2.1 Skulder og overarm (60

49

50

51

2.1 Skulder og overarm

Varighet

60 minutter fordelt slik: • 20 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter demonstrasjon av undersøkelse og kompresjonsbandasje på overarm • 30 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i skulder og overarm • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd ved skulder og overarm • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i skulder og overarm • vurdere alvorlighetsgrad av skade i skulder og overarm • utføre enkel undersøkelse av skulder og overarm • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i skulder og overarm

Undervisningsform

Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold

• Anatomi • Fysiologi • Om skader i skulder og overarm • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av skulder og overarm Forklar skulderens anatomi ved å vise bilder eller modeller av skulderen mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser i skulderleddet.

Anatomi

Gå gjennom følgende: • Skulderleddet • Kragebenet (Clavikula) • Skulderbladet (Scapula) • Overarmsbenet (Humerus) • AC-leddet (Acromioclavicularleddet) • Muskler (biceps, triceps, deltoid, pectoralis)

Skulderen omfatter krageben, skulderblad og overarmsben, samt muskler, sener og leddbånd. Foran i skulderen går kragebenet fra brystbenet og til en utstikkende del av skulderbladet ytterst (lateralt) mot skulderleddet. Mellom kragebenet (clavicula) og skulderbladkanten/ytre del av skulderbladet (acromion) er et uekte ledd –Acromioclavicularleddet (AC-leddet).

Fysiologi

Selve skulderleddet er et kuleledd hvor overarmsbenet møter en leddflate på skulderbladet. Det er et komplisert ledd med stor bevegelsesfrihet, relativt liten stabilitet og ganske romslig leddkapsel. Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser skulderen kan gjøre.

52

53

Muskler som bevirker henholdsvis fleksjon, ekstensjon, abduksjon og adduksjon i skulder

Om skader i skulder og overarm

Skulderskader kan skje i de fleste idretter, spesielt innenfor ski, spydkast, kulestøt, håndball og ridning. 20 % av alle skulderskader er bruddskader. Det er ikke alltid lett å se forskjell på skulder ut av ledd og bruddskader i øvre del av overarmen. Dette må man være obs på når man undersøker en skulder. Andre skulderskader er kragebensbrudd og skader/avrivning av muskler og bånd.

Årsaker: • Fall på strak arm • Fall eller hardt støt mot overarmsbenet • Taklinger i håndball, når man kaster ballen • Rivninger/hektinger av arm, drag ut mot siden • Dragninger/nedrivninger mens muskelen er i belastning.

Noen vanlige skader vi kan møte er: • Skulderluksasjon (ute av ledd) • AC-luksasjon • Kragebensbrudd • Overarmsbrudd • Muskelavrivning

Skulderluksasjon (ute av ledd):

Skjer oftest fremover (90-95 %), fordi det først og fremst er muskler som hindrer at leddhodet forskyves

Normal struktur i skulder To bilder av fremre luksasjon. Bilder tilpasset av Therese Dahl Kristensen

AC-luksasjon (acromioclavicularleddet):

• Hel eller delvis avrivning av leddbånd mellom ytre del av krageben og benets utspring på skulderbladet. • Opptrer ofte ved fall hvor man lander direkte på skulder, f. eks sykkel eller motorsport. • Kan være vanskelig å skille fra brudd i ytre del av kragebenet eller skulder ute av ledd.

AC-luksasjoner

55

Kragebensbrudd:

56

Eksempler på brudd ulike steder på krageben (clavikula). Lukkede brudd med sikre eller usikre bruddtegn. På bildet til høyre ser man at brudd i knokkelens ende kan likne på AC-luksasjon

Overarmsbrudd:

Eksempler på brudd ulike steder på overarmsbenet (humerus). Lukkede brudd med sikre eller usikre bruddtegn

57

58

59

Muskelskader:

Musklene som er mest utsatt for avrivninger er musklene som stabiliserer skulderen, overarmsmuskelen på forsiden (biceps) og overarmsmuskelen på baksiden (triceps). Noen ganger kan det høres som et smell når muskelsenen rives helt eller delvis av (ruptur). Man kan også få støtskader i overarmen, «lårhøne» i overarm.

Tegn og symptomer på skader i skulder og overarm

Tegn på luksasjon, brudd eller muskelavrivning: • Feilstilling/forkorting av armen kan forekomme, f.eks. «trappetrinn» • Overarmen kan være vridd utover (95 % av luksasjonene skjer fremover) • Overarmen kan henge rett ned • Smerter direkte over AC-leddet • Smerter, mest i skadeøyeblikket, kan avta noe etter hvert ved helt avrevet muskel • Avrevet biceps kan se ut som en ”Skipper’n-muskel” (tydelig ”kul”). Andre generelle tegn og symptomer på skade: • Pasienten holder ofte armen inn mot kroppen • Nedsatt funksjon • Kan få hevelse over skadestedet • Smerter ved bevegelse (om man klarer å bevege armen).

Førstehjelpstiltak

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere med trekanttørkle eller liknende Støtte opp222 Undersøkelse PRICE, men sjelden kompresjon på skulder (vanskelig å legge kompresjonsbandasje)

60

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon:

Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av leddet og kompresjon på overarm. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen. Deltakerne øver på undersøkelse av skulder/ overarm i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på overarm.

Audio-visuelt

• PowerPoint-slides 49-60 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 23-26.

Litteratur

• Idrettsskade, side 167-178.

Undersøkelse av skulder og overarm

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Ved skulder ute av ledd kan man se trappetrinn i skulderen.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy skulder – Før armene fram og helt opp mot taket • Strekk skulder – Før armene bak så langt man kommer • Ut- og innoverfør arm – Før armene ut fra kroppen helt opp mot taket og ned igjen • Rotasjon ut – Før armen ut med albue inntil kroppen, lettest å se sideforskjell ved bøyd albue • Rotasjon inn – Legg armen på ryggen og få tommelen så langt opp på ryggen som mulig.

Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder (skulderledd, overarm, skulderblad, krageben, AC-ledd).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.