3.3 Lår og lyske (60

108

109

3.3 Lår og lyske

Varighet

60 minutter fordelt slik: • 20 minutter teori – anatomi og fysiologi • 15 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 25 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i lår og lyske • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd ved lår og lyske • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i lår og lyske • vurdere alvorlighetsgrad av skade i lår og lyske • utføre enkel undersøkelse av lår og lyske • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i lår og lyske.

Undervisningsform

Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold

• Anatomi • Fysiologi • Om skader i lår og lyske • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av lår og lyske Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser i lår.

Anatomi

Gå igjennom følgende på egnet plansje: • Hofteledd • Lårbenet (femur) • Lårhalsen • Muskler (quadriceps femoris og hamstrings) Lårbenet og hoftebenet danner hofteleddet. Lårbenet, femur, er kroppens største rørknokkel. Via lårhalsen forbindes leddhodet til lårbensskaftet. Mellom halsen og skaftet er det et utspring, som man kan kjenne under huden. Her festes muskulatur mellom bekken og lår seg. Rundt kanten av leddhulen på hoftebenet er det ekstra brusk, som gjør leddhulen større. I leddhulen er det et ligament, som holder leddhodet fast mot hoftebenet. Dette reduserer slitasje og trykk m ot leddhulen. Langs midtre del av lårbenet går det store kar som lett kan skades ved brudd i dette området.

110

• I lysken, overgangen mellom underliv og lår, finnes store blodårer (se bilde). Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke Fysiologi bevegelser man kan gjøre i hofta.

Forbindelsen mellom lårbenet og hoften er et kuleledd. At leddhulen er forstørret med brusk, gjør at lårbenet er godt pakket inn. Dette skaper god stabilitet, men begrenser bevegeligheten. Rundt lårbenet finnes kraftige muskler. Den største muskelen på kroppen er muskelgruppen på forsiden av låret, quadriceps femoris (den firehodete knestrekkeren). Denne muskelens sene går via kneskålen og fester ned på øvre del av leggen. Hamstrings er en muskelgruppe med fire muskler på baksiden av låret.

Hamstrings bøyer kneleddet og strekker hofteleddet

111

Quadriceps femoris bøyer i hofteleddet og strekker kneleddet

Om skader i lår og lyske

Lårskader kan deles inn i bruddskader, støtskader og strekkskader. Spark i skrittet omtales også. Støtskader mot muskulaturen på for- og utsiden av låret (”lårhøner”) er vanlige i idretter med kontakt eller slag som f. eks. i fotball eller kampsportidretter. Strekk i hamstringsmusklene bak på låret er den vanligste akutte idrettsskaden som skjer uten kroppskontakt.

Årsaker: • Kraftig, stump vold (slag og spark) mot lårmuskulatur, for eksempel spark/stempling mot låret • Fall mot kant eller hardt støt • Hektinger, dragninger, nedrivninger mens muskelen belastes • Tidligere skade • Strekk/overstrekk av muskler, sener eller senefester • Avrivning av muskel/muskler, helt eller delvis.

112

113

Noen vanlige skader vi kan møte: • Bruddskader • Lårhøne • Muskellosjesyndrom • Hamstringsskader • Lyskestrekk • ”Spark i skrittet”

Bruddskader:

Det skal stor kraft til for å knekke lårbenet, med unntak av i øvre del (lårhalsen) hvor man gjerne kan se brudd selv ved mindre traumer hos eldre pasienter. Brudd midt på lårbenet er en alvorlig skade som kan være forbundet med alvorlig blødning.

Lårhøne:

En lårhøne er en blødning som oppstår i vevet. Muskelvev og små blodkar knuses, man får skader på blodårer og det oppstår en blødning i muskulaturen/vevet. Låret har mange store muskler og blodårer, så blødninger i låret kan ofte bli store.

114-115

Muskellosjesyndrom:

Alle muskler omgis av en hinne, og muskelen og hinnen kalles til sammen muskellosje. Ved akutt idrettsskade, som støtskade, øker muskelvolumet over kort tid. Dette gir økt trykk i muskelen, som hemmer sirkulasjon. Dette fører til redusert oksygentilførsel til muskelen. Hvis hinnen er skadet arter en støtskade seg annerledes enn hvis hinnen ikke er skadet.

Blødningene kan enten være intramuskulære (innenfor muskelhinnen) eller intermuskulære (mellom muskelhinnene). Ved de fleste skader kan man ha en kombinasjon av de to typene blødning. Ved alvorlig intramuskulær blødning øker risikoen for akutt kompartment-syndrom. Dette kan være en livstruende tilstand.

Intramuskulær blødning (uskadet muskelhinne): Blødning innenfor muskelhinnene. Muskelhinnene er ikke elastiske. En stor væske-/blodansamling innenfor muskelhinnene kan medføre ”losjesyndrom”, også kalt ”kompartment-syndrom”. Da øker trykket i muskellosjen, noe som gir betydelig nedsatt blodtilførsel. Dette kan muskelen ta irreversibel skade av. Dette kan skje også i andre muskelgrupper enn på låret, blant annet leggen er særlig utsatt for dette.

Intermuskulær blødning (skadet muskelhinne): Blødning mellom muskelhinnene. Mellom muskelhinnene er det ingen hinner som begrenser blødningene, det er bedre plass til blødningen og det er mye mindre ”farlig” enn en intramuskulær blødning.

116

117

Hamstringsskade:

Skaden utgjør 15-18 % av akutte skader blant mannlige fotballspillere i Norge, noe som gjør dette til en hyppig skadetype. På bildet ses Lyskestrekk: Den vanligste akutte skaden i lyske- og hofteregionen er horisontale linjer etter kompresjonsstrekk i en av musklene på innsiden av låret. Skaden er bandasjen mest utbredt i ishockey og fotball. Muskelfibrene rives helt eller delvis over.

118

119

120

Spark i skrittet:

Det kan oppstå vridning av testiklene, struping av sædlederne og testiklene kan ødelegges. Ved vedvarende smerter (utover ca. 30 minutter) må pasienten oppsøke lege med en gang for å utelukke skade på testikkel. Dette kan være alvorlig, og krever umiddelbar behandling.

Tegn og symptomer ved skader i lår og lyske

Generelle tegn og symptomer på skade: • Sikre bruddtegn • Usikre bruddtegn • Etter en stund, misfarging pga. blødning i muskelen • Smerter, mest i skadeøyeblikket, kan avta noe etter hvert ved helt avrevet muskel • Avrevet muskel kan se ut som en ”Skipper’n-muskel” (tydelig ”kul”) • Kan ha hørt et smell hvis muskelen har røket.

Tegn og symptomer på spark i skrittet: • Sterke smerter • Holder seg til skrittet • Kvalme • Faller sammen i fosterstilling/krøker seg sammen

Tegn på brudd i lårben: • Benet kan være vridd utover • Feilstilling/forkorting av benet kan forekomme

Førstehjelpstiltak

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Støtte opp Undersøkelse PRICE Ved avrivning: PRICE og transport til lege. Denne skaden krever ofte operasjon. Ved spark i skrittet: fosterstilling, psykisk førstehjelp, eventuelt holde dere unna, oppsøke lege (gutter som har fått spark i skrittet har mest sannsynlig opplevd dette tidligere, og vet i mange tilfeller best selv hva som er best for dem).

121

Ved lyskeskade: PRICE hvis mulig. Kompresjon kan være vanskelig å få til. Ved støtskade i muskel: strekke muskelen for å begrense blødning. Dersom skaden er foran på låret må man altså bøye kneet for å sette muskulaturen foran på låret på strekk. Er skaden på baksiden av låret, må kneet rettes ut og hofta bøyes. Det er viktig at kompresjonen legges på med bøyd hofte og kne

Aktivitet Undersøkelse og kompresjon:

Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av leddet og kompresjon på albue. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen Undersøkelse av lår og lyske). Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på lår.

Audio-visuelt

• PowerPoint-slides 106-121 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 44-48.

Litteratur

• Idrettsskader, side 289-340 • Store Medisinske Leksikon, Hoften.

Undersøkelse av lår og lyske

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet hvis aktuelt.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi - Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena: • Bøy og strekk i kne • Bøy og strekk i hofte • Ut- og innoverfør bena • Rotasjon ut – Før tærne utover fra kroppen med strakt kne • Rotasjon inn – Før tærne mot midten av kroppen med strakt kne.

Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder i området lår og lyske.

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.