4 RESPIRASJONSSYSTEMET

Varighet

60 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om respirasjonssystemets oppbygning og funksjon • kunne observere avvik hos pasienten i forhold til normal A og B • kunne gjenkjenne utvikling av symptomer på respirasjonssvikt • kunne utføre korrekte tiltak til pasienter med truet respirasjon

Undervisningsform

Klasseromsundervisning

Kursinnhold

Respirasjonssystemet

Symptomer på skade og sykdom i thorax

Førstehjelp ved skade og sykdom i thorax

Respirasjonssystemet

Respirasjonssystemet består av luftveiene og lungene. Nesehulen, svelget og strupehodet er øvre luftveier mens luftrøret, bronkiene og lungene er nedre luftveier.

Når vi puster inn senkes mellomgulvet og luft trekkes gjennom luftveiene hvor den blir renset og varmet opp før den går ned i lungene. Når vi puster ut heves mellomgulvet og luft presses ut fra lungene gjennom luftveiene.

Respirasjonssystemet sørger for gassutveksling, det vil si at kroppen får oksygen (O2) og kvitter seg med karbondioksid (CO2). Gassutvekslingen skjer i lungeblærene (alveolene) i lungene.

Lungeblærer Kilde: osterlie.net

Ved normal respirasjon bruker vi mellomgulvet som primær pustemuskulatur. Med normal respirasjonsfrekvens fokuseres det her på den voksne pasient.

For å forstå når pasientens respirasjonsfunksjon er avvikende, må man også ha kunnskap om hva som er normaltilstand.

Anatomi og funksjon i øvre luftveier (nese, munnhule, tunge, svelg, luftrør og spiserør) Se over

Anatomi og funksjon i nedre luftveier (nedre del av luftrør, bronkier, bronkioler og alveoler) Se over

Normal respirasjonsfrekvens. Se pasientundersøkelse

Bevegelser av brystkassa ved normal respirasjon. Uanstrengt, symmetrisk bevegelse

Farge på huden ved normalt oksygenopptak. Henvis til senere undervisning om sirkulasjonssystemet

Sykdommer og traume i thorax

Gjennomgang av symptomer på unormale tilstander i respirasjonssystemet.

Symptomutvikling ved svikt i respirasjonssystemet med endring av respirasjonsfrekvens, dybde og lyder

Unormale bevegelser av brystkassen. Asymmetri, bruk av hjelpemuskulatur, inndragning mellom ribbein og synlige skader i brystkassen

Cyanose – hva det er, hva det betyr, og hvordan vi kan se det. Også vise til undervisning om sirkulasjonssystemet som kommer senere i kurset

Presiser viktighet av å gjenta pasientundersøkelse og reevaluere pasientens tilstand for å oppdage endringer. Endringer i respirasjonsfrekvens kan ofte være et tidlig tegn på sirkulasjonssvikt og andre alvorlige tilstander som for eksempel hypotermi, hodeskade og alvorlig infeksjon. Endringer i respirasjonsfrekvens er et symptom som vil komme frem i flere leksjoner gjennom kurset.

Generelle symptomer ved sykdom og traume i thorax

• Cyanose • Asymmetrisk bevegelse av thorax • Unormale respirasjonslyder • Unormal respirasjonsfrekvens • Forlenget utpust • Bruk av hjelpemuskulatur ved respirasjon (mage-, ribbein- og halsmuskulatur) • Unormale respirasjonsmønster med korte pustestans

Ha fokus på symptomer! Henvis til pasientundersøkelse.

• Påvirket sirkulasjon og bevissthet Det er viktig at deltakerne forstår at symptomer de finner på B i pasientundersøkelsen kan henge sammen med tilstander i andre deler av kroppen. Førstehjelp ved sykdom og traumer i thorax

Pasientundersøkelse Leiring o De fleste pasienter med skader i thorax vil foretrekke å sitte med overkroppen hevet. Fjern/åpne stramme klær og andre ting som strammer o Pasienter med redusert bevissthet skal ligge i sideleie, med mindre pasienten selv motsetter seg dette o Bevisste pasienter må få bestemme selv hvordan de vil sitte/ligge

Kommunikasjon – viktig å berolige Sykdommer og traumer i thorax er ofte knyttet til dødsangst hos pasient. Det er viktig at førstehjelper informerer pasienten godt om hva som skal skje. Ro, trygghet og kontroll i en kritisk situasjon er positivt for pasientens utfall. Kontinuerlig observasjon Hjelpe pasienten med å ta egne medisiner Tilførsel av frisk luft. Oksygenbruk skal avklares i hvert enkelt tilfelle i samråd med lege/1-1-3 Å påvirke pasientens respirasjonsfrekvens ved å ”puste sammen med”, kan være effektivt, spesielt ved rask frekvens og uro/angst Dekke til åpne skader, stanse blødninger

HUSK AT HVIS PASIENTENE IKKE HAR FRI LUFTVEI OG IKKE PUSTER, VIL HELLER INGEN ANDRE TILTAK HJELPE!

Informasjon

Deltakerne må forstå hva som er normal respirasjon for å kunne avdekke når det er svikt i respirasjonen og kunne iverksette relevante og livreddende tiltak. Det er viktig at deltakerne har forstått at økt respirasjonsfrekvens er et tidlig tegn på sirkulasjonssvikt og andre alvorlige tilstander.

Dette temaet bør sees i sammenheng med tema om sirkulasjon. Trekk gjerne også paralleller til andre aktuelle temaer som for eksempel hypotermi, brannog inhalasjonsskader og hodeskader.

I dette kurset vektlegges observasjon, symptomer og tiltak. Ha fokus på hvordan symptomer på sykdom i respirasjonssystemet/thorax utvikler seg over tid slik at deltakerne blir i stand til å forstå symptomutvikling og viktighet av kontinuerlig observasjon. Ha fokus på at deltakerne forstår alvorlighetsgraden i store avvik fra normale parametre og at tilstander raskt kan forverre seg.

For å illustrere normal respirasjon kan deltakerne bruke hverandre og studere respirasjonsmønster i grupper.

Tilleggsinformasjon til instruktør om ulike tilstander i thorax

Luftveisobstruksjons Pasienter kan ha kronisk luftveisobstruksjon (KOLS) eller anfallsvis luftveisobstruksjon (astma). Disse pasientene kjenner ofte til sykdommen sin, og har medisiner for dette. Ved luftveisobstruksjon vil pasienten puste tungt og en vil ofte kunne høre pipelyder på utpust. Pasientens tungpust vil gjerne være preget av forlenget utpust. Andre vanlige symptomer er hoste, vansker med å snakke, bruk av hjelpemuskulatur, cyanose, rask respirasjonsfrekvens, angst og uro. Hjelp pasienten til god leiring, berolige, og ev. hente pasientens medisiner. Varsle dersom pasienten ikke har medisiner, eller medisinene ikke hjelper.

Hyperventilering Hyperventilering er en rask og dyp pusting som gjør at det blir for lite CO2 i blodet. Dette påvirker bevisstheten til pasienten, og kan føre til at pasienten blir bevisstløs. Symptomer kan være prikking/nummenhet i fingrer og lepper, synsforstyrrelser, svimmelhet, hjertebank, angst og uro. Alt dette er symptomer på forstyrrelser i den kjemiske balansen i hjernen på grunn av for lite CO2. Hyperventilering kan komme av både psykiske og fysiske årsaker, og skal derfor ikke bagatelliseres. Det kan ligge en alvorlig årsak til grunn. Det er ikke lenger anbefalt at pasienter som hyperventilerer skal puste i en papirpose, fordi man som førstehjelper ikke kan vite årsaken til hyperventileringen. Førstehjelp er leiring etter pasientens ønske, ofte sittende, berolige, evt. varsle.

Lungeødem Lungeødem er opphoping av væske i lungevevet, noe som reduserer gassutveksling i lungene. Dette er en kritisk tilstand, hvor pasienten vil kunne få store problemer med å puste. Lungeødem kan være en følgetilstand av svikt i sirkulasjonssystemet. Symptomer kan være rask respirasjonsfrekvens, surklete pust, rask puls, cyanose, blek hud, angst og uro. Blodig skum i munnen etter hoste kan også forekomme. Førstehjelp er rask varsling, berolige og leiring etter pasientens ønske, ofte sittende.

Lungeemboli Lungeemboli er blodpropp i lungenes åresystem. Blodproppen startet (som regel) i beina, løsnet og ble fraktet inn i lungene. Proppen fører til at blodet ikke kommer til i den delen av lungen som er påvirket. Dette fører til nedsatt oksygenering av blodet. Symptomer kan være plutselig tungpustet, plutselige og skarpe smerter i brystet, hoste, cyanose, rask puls, rask respirasjonsfrekvens, angst og uro. En stor lungeemboli kan føre til lungeødem. Førstehjelp er rask varsling, leiring etter pasientens ønske (ofte godt oppreist i ryggen) og berolige.

Ustabil thoraxvegg (Flail chest) Flere brudd i flere ribbein på samme side fører til at segment av brystkassa beveger seg motsatt av respirasjonsbevegelsen (se tegning). Dette gjør respirasjonen ineffektiv. Symptomer kan være paradoksal respirasjon (brystveggen trekkes inn under inspirasjon og presses ut ved ekspirasjon), tungpust, rask respirasjonsfrekvens, rask puls, cyanose, ustabil thorax, angst

og uro. Førstehjelp er rask varsling, leiring etter pasientens ønske (ofte godt oppreist i ryggen) og berolige. Hypotermiforebygging. Evt sideleie.

Pneumothorax Pneumothorax kan oppstå spontant, eller ved et traume mot brystkassen. På innsiden av brystveggen og rundt lungene er det en dobbelbladet hinne. Mellom den indre og den ytre hinnen er det normalt ingen luft, og de to hinnene ligger tett inntil hverandre med kun en tynn væskefilm som skiller dem. Det gjør at hinnene glir friksjonsløst i forhold til hverandre når vi puster. Ved en pneumothorax vil det komme luft mellom disse to hinnene, og lungen kollapser. Lungen kan kollapse i varierende grad, og kan da få symptomer av ulik alvorlighetsgrad. Symptomer kan være angst og uro, rask respirasjonsfrekvens, rask puls, dyp innpust, cyanose og ev. symptom på sirkulasjonssvikt. Førstehjelp er rask varsling, leiring etter pasientens ønske (ofte godt oppreist i ryggen) og berolige. Hypotermiforebygging. Ev. sideleie.

Åpen thorax-skade Synlig sårskade inn i thorax kan gi pneumothorax. Videre utvikling kan være som ved pneumothorax.

Ribbeinsbrudd Ribbeinsbrudd er stort sett ukompliserte, men kan være svært smertefullt. Smertene kan gjøre at pasienten over tid ikke puster slik man normalt gjør, og vegrer seg for å hoste. Dette kan føre til oppsamling av væske, slim eller bakterier i lungene, som igjen kan gi lungebetennelse.

Hypotermi Ved mild hypotermi vil skjelving vil kroppen få økt oksygenbehov på opp til 400%. Dette kan påvirke respirasjonen ved at pasienten puster fortere for å få inn mer oksygen. Etter hvert som hypotermien blir mer alvorlig vil pasienten puste saktere og saktere. Det er ugunstig at kroppen trenger mer oksygen på grunn av skjelving dersom kroppen allerede har problem med

Aktivitet

Observasjon av respirasjon

Deltakerne går sammen to og to og observere respirasjon hos hverandre, herunder lyder, frekvens og dybde

Test deg selv 4

AudioVisuelt

PowerPoint lysark – tema 4

Kursmateriell

Deltakerhefte side 18 – 20

Litteratur

• Den forunderlige kroppen • Traumatologi. Larsen

Roed, Larsen. 2008, Munksgaard Danmark