Snøskuterkurs Klasse S
Kursmanual
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kursmanualen bygger på læreplan for klasse S fra 2017 med supplement fra Røde Kors sitt snøskuterkurs fra 2006 – 2012. Framsidefoto: Svein Bruun
Røde Kors Versjon 1 – desember 2013 Versjon 2 – desember 2017
© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
2
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Innhold Orientering til kursstab .............................................................................. Kursåpning ................................................................................................
5 15
Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse ..................... 2.1 Grunnkurs klasse S … .................................................................... - Førerkort og føreropplæring ....................................................... - Eiers og brukers ansvar ............................................................. - Førers ansvar for natur, miljø og andre brukere av naturen ....... - Rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr .......................... - Hjelpemidler for orientering og varsling ...................................... - Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte ...................................... - Sikkerhetskontroll ...................................................................... 2.2 Grunnleggende kjøreteknisk opplæring ......................................... - Sikkerhetskontroll av egen snøskuter ........................................ - Start og stopp av motor ............................................................. - Sittestilling og styreteknikk ......................................................... - Igangsetting, fartsøkning og bremsing ....................................... 2.3 Trinnvurdering – trinn 2 ..................................................................
19 20 21 21 22 25 26 28 29 35 36 36 37 38 40
Trinn 3 – Kjøring i variert terreng .......................................................... 3.1 Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim ................................... 3.2 Kjøring tilpasset terreng- og føreforhold ......................................... - Gassbruk og bruk av bremser .................................................... - Kjøring i bakker og skråninger ................................................... - Kjøring i dyp snø ........................................................................ - Kjøring på islagte vann og elver ................................................. - Dag- og nattkjøring, dårlig vær .................................................. - Hindringer .................................................................................. 3.3 Kjøring tilpasset andre brukere av naturen ..................................... - Hensyn til naturen og andre brukere av den .............................. - Miljøvennlig kjøring .................................................................... - Lokale hensyn ........................................................................... 3.4 Kontroll av last og slede ................................................................. 3.5 Kjøring med opplastet slede og med passasjer .............................. - Generelt om kjøring med passasjer, last og henger ................... - Materielltransport ....................................................................... 3.6 Veltefare og sikre veivalg ............................................................... 3.7 Kjøring på og kryssing av veg ......................................................... 3.8 Observasjon og kommunikasjon ..................................................... 3.9 Orientering og varsling ................................................................... 3.10 Trinnvurdering – trinn 3 ..................................................................
43 44 46 47 47 48 49 49 49 52 53 53 53 55 57 57 58 60 62 64 66 68
Trinn 4 – Avsluttende opplæring ............................................................ 4.1 Sikkerhetskurs i naturen klasse S .................................................. - Del 1: Forberedelser før kjøring ................................................. - Del 2: Videreutvikling av kjøretøykompetanse ........................... - Del 3: Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp ............ - Del 4: Refleksjon og oppsummering ..........................................
71 72 73 74 74 75
Kursavslutning ............................................................................................ 77
Versjon 2 – desember 2017
3
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
4
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Orientering til kursstab Hensikt Snøskuterkurs klasse S har til hensikt å styrke vinterberedskapen i Røde Kors ved å øke antall godkjente hjelpekorpsmedlemmer med førerkort klasse S. Kurset skal gi deltakerne den kompetansen som er påkrevd og nødvendig for å kjøre snøskuter på en ansvarlig måte. Kurset kvalifiserer ikke til å være snøskuterfører i Røde Kors.
Hovedmål Deltakerne skal etter fullført snøskuterkurs klasse S ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å kjøre på en måte som • ivaretar egen og andres sikkerhet • gir god samhandling med andre brukere av naturen • tar hensyn til helse og trivsel • tar hensyn til natur og miljø • og er i samsvar med gjeldende regelverk Deltakerne skal kunne kjøre trygt, miljøbevisst og selvstendig under varierte forhold. Det henstilles derfor til hjelpekorpsene å legge forholdene til rette for at deltakerne sammen med andre etter endt kurs får trent jevnlig på de ulike momentene i kurset ut over vinteren. Mengdetrening er viktig! Treningen må foregå etter avtale og i kontrollerte former! NB! Det skal ikke foretas noen form for øvelseskjøring i verneområder! Viser til rundskriv fra miljøverndepartementet, datert 31. 1.2013, ref. 13/120, angående retningslinjer om bruk av snøskuter i utmark og verneområder.
Målgruppe Snøskuterkurset er beregnet for godkjente hjelpekorpsmedlemmer i Røde Kors som har behov for å ta førerkort klasse S og som skal bruke snøskuteren i Røde Kors-tjeneste. Deltakere som har gjennomført og bestått Snøskuterkurs klasse S må gjennomføre og bestå en teoretisk prøve ved en trafikkstasjon for å få utstedt førerkort klasse S.
Krav til kursdeltakerne • • • • •
Gjennomført Trafikalt grunnkurs Ha godkjent søknad om førerkort klasse S Være fylt 18 år og godkjent hjelpekorpsmedlem (ha ID-kort) Ha gjennomført Kvalifisert søk og redning Vinter eller tilsvarende Ha gjennomført grunnleggende opplæring i kart, kompass og GPS
Versjon 2 – desember 2017
5
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Gjennomføring Snøskuteropplæringen gjennomføres innenfor følgende ramme: • Opplæringen er i henhold til Trafikkopplæringsforskriften (Forskrift 200410-01 nr. 1339, kapittel 14 Klasse S). • Opplæringen gjennomføres av godkjente instruktører i henhold til Trafikkopplæringsforskriften nevnt over, kapittel 6, § 6-7 • Den praktiske opplæringen gjennomføres i godkjente øvingsområder. Ved behov for andre øvingsområder brukes følgende rutiner: ✓ Det søkes kommune om tillatelse til øvelseskjøring i området vedlagt avtale fra grunneier og anbefaling fra Politiet ✓ Det gjøres skriftlig avtale med grunneier for godkjent område tre (3) måneder før kurset. Grunneier får et informasjonsbrev om omfang og tidspunkt for aktiviteten ✓ Samtidig sendes tilsvarende informasjonsbrev til kommune og politi i området ✓ Det gis informasjon til lokalt publikum om aktiviteten ved bl.a. annonse i lokalavisa ✓ Kursarrangør har møte med grunneier dagen før kurset starter for koordinering og avsjekking ✓ Under kurset er det daglig kontakt med SNO for avsjekking • Det skal føres opplæringskort for alle deltakerne under kurset (se vedlegg) i henhold til Trafikkopplæringsforskriften kapittel 5, § 5-6. Opplæringskortene skal sendes pedagogisk leder etter endt kurs. • Snøskuteropplæringen gjennomføres kun for egne medlemmer. Hvis ledig plass, kan deltakere fra andre frivillige redningsorganisasjoner med behov for slik opplæring delta. • Opplæringen er til selvkost uten økonomisk vinning Det er satt begrensninger for maksimalt antall deltakere per instruktør for gjennomføring av de ulike trinnene – inntil 16 deltakere i den teoretiske undervisningen og inntil 4 deltakere per instruktør i den praktiske. For all øvingskjøring i klasse S gjelder bestemmelsene i trafikkopplæringsforskriftens kapittel 2: «Av trafikkopplæringsforskriftens § 6-1 framgår det at undervisningspersonell er ansvarlig for at opplæringen drives i samsvar med gjeldende regelverk og er av forsvarlig pedagogisk karakter. Dette betyr bl.a. at læreren har et klart ansvar for å tilpasse opplæringen og elevtallet i forhold til elevgruppens behov for individuell oppfølging, øvingsområde, lys og værforhold.» Ved praktisk opplæring skal instruktøren ha instruksjonsmulighet via toveis radioforbindelse eller liknende samt ha visuell kontakt med deltakerne uavhengig av eksempelvis terrengformasjon, vegetasjon, føre, lys og værforhold. På grunn av at det å ferdes i naturen medfører særskilte sikkerhetsutfordringer, er dette kravet spesielt viktig ved opplæring i klasse S. I hvert tema er det en punktvis oversikt over aktuelt faginnhold i undervisningen i samsvar med målene. Oversikten er ikke uttømmende, men illustrerer hva undervisningen bør omfatte. Innenfor forskriftens rammer velger instruktøren selv, med utgangspunkt i deltakernes behov og tilgjengelige ressurser, øvingsområde m.m., metoder og rekkefølge i behandlingen av lærestoffet med tanke på å legge best mulig til rette for deltakernes læring.
6
Versjon 2 – desember 2017
Se linkene under «Anbefalt litteratur», bl.a. om trafikkopplæring og lokale forskrifter om godkjente øvingsområder. Hovedregelen er at en skal forholde seg til de godkjente øvingsområdene! Se også vedlegg med oversikt over godkjente øvingsområder.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Snøskuterkursopplæringen for klasse S er delt inn i fire trinn: Trinn 1 – Trafikalt grunnkurs Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Trinn 3 – Kjøring i variert terreng Trinn 4 – Avsluttende opplæring Trinn 1 – Trafikalt grunnkurs Trafikalt grunnkurs er et av kravene for å melde seg på kurset og skal være gjennomført før deltakerne kommer på kurset. Trinn 1 vil derfor ikke være omfattet av dette kurset. Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøykunnskap og kjøreteknikk I trinn 2 skal deltakeren lære å mestre snøskuteren rent kjøreteknisk. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen i trinn 3, og vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. Deltakeren skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om førerens ansvar ved kjøring i naturen, fjellsikkerhet og orientering med ulike hjelpemidler. Kunnskapsstoffet på dette trinnet skal også bidra til at de kjøretekniske ferdighetene læres raskere og med mer forståelse, og til at deltakerne skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med snøskuteren. Undervisningen på trinnet starter med Grunnkurs klasse S (tema 2.1). Deretter gjennomføres tre (3) undervisningstimer i praktisk opplæring (tema 2.2). Behovet for ytterligere praktisk øving må vurderes på grunnlag av måloppnåelse, deltakerens forutsetninger og muligheter for øvingskjøring. Mot slutten av trinnet skal hver deltaker gjennomføre en trinnvurdering (veiledersamtale) i samsvar med § 7-5. Deltakeren skal, med utgangspunkt i sine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig. Instruktøren skal gi deltakeren en tilråding i spørsmålet om deltakeren har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn. Undervisningen i tema 2.1 gjennomføres i klasserom med inntil 16 deltakere. Den praktiske kjøringen i tema 2.2 gjennomføres på godkjente øvingsområder i utmark med inntil 4 deltakere per instruktør. Innholdet i undervisningen på dette trinnet forutsettes å bli videreført i trinn 2 og 3, samtidig som det er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven. Trinn 3 – Kjøring i variert terreng I trinn 3 skal deltakeren lære å beherske kjøring i variert terreng, ved ulike føreforhold, med og uten slede og passasjerer. Deltakeren skal også lære å ta hensyn til andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø herunder lokale restriksjoner. Ved avslutningen av trinnet skal deltakerens ferdighet være slik at kjøringen er tilnærmet selvstendig. Deltakeren skal ha 4 timer obligatorisk opplæring hvorav minst 3 timer skal være egenkjøring i variert terreng. Behovet for ytterligere praktisk øving må vurderes på grunnlag av måloppnåelse, edeltakerens forutsetninger og muligheter for øvingskjøring.
Versjon 2 – desember 2017
7
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Mot slutten av trinnet skal hver deltaker gjennomføre en trinnvurdering (veiledersamtale) i samsvar med § 7-5. Deltakeren skal, med utgangspunkt i sine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig. Instruktøren skal gi deltakeren en tilråding i spørsmålet om deltakeren har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn. Undervisningen på dette trinnet gjennomføres i variert terreng på godkjente øvingsområder i utmark med inntil 4 deltakere per instruktør. Instruktøren skal benytte egen snøskuter, men kan sitte på med deltakeren på korte strekninger. Innholdet i undervisningen på dette trinnet forutsettes å bli videreført i trinn 4, samtidig som det er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven. Trinn 4 – Avsluttende opplæring Opplæringen i trinn 4 skal bringe deltakerne fram til hovedmålet med snøskuterkurset. Trinnet er hovedsakelig rettet mot deltakerens forståelse for utfordringer og risiko ved motorferdsel i naturen. Deltakeren skal også lære å forebygge skader og ulykker, kunne ta vare på seg selv og hjelpe andre ved en eventuell ulykke på fjellet. Deltakeren skal gjennomføre sikkerhetskurs i naturen. Kurset er på 7 obligatoriske timer, hvorav 2 timer er innledende opplæring i å gjøre gode forberedelser før kjøring. Øvrige 5 timer fordeles med minimum 3 timer selvstendig kjøring i og utenfor løype og opplæring i aktuelle nødtiltak, kameratredning, førstehjelp og refleksjon over egne erfaringer og opplevelser. Kurset avsluttes med en felles oppsummering. Den innledende opplæringen på 2 timer gjennomføres i klasserom med inntil 16 deltakere. Den selvstendige sammenhengende kjøringen gjennomføres i egnet terreng på godkjente øvingsområder i utmark med inntil 4 deltakere per instruktør. Minst halvparten av den selvstendige kjøringen skal gjennomføres med opplastet slede. I den praktiske kjøringen skal instruktøren benytte egen snøskuter, men kan sitte på med deltakeren på korte strekninger.
Krav til kursleder og instruktører • •
8
Godkjente instruktører i henhold til Trafikkopplæringsforskriften (Forskrift 2004-10-01 nr. 1339), kapittel 6, § 6-7 Eksterne faginstruktører på enkelte fagfelt kan brukes
Versjon 2 – desember 2017
Det forutsettes at deltakerne kan førstehjelp fra før
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Tidsramme Kurset er på totalt 18 timer, men dette er veiledende og kan variere noe, avhengig av antall deltakere og tid brukt til trinnvurdering. Hovedtemaer Kursåpning Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Trinn 3 – Kjøring i variert terreng Trinn 4 – Avsluttende opplæring Kursavslutning SUM inkl. åpning og avslutning
Timer ½ time 6 timer 4 timer 7 timer ½ time 18 timer
Timer i denne sammenheng er undervisningstimer, altså 45 minutter. Pauser og tid til trinnvurderinger kommer i tillegg. Tiden som er angitt er minimumstid og kan for enkelte temaer virke noe knapp. Det anbefales å bruke noe mer tid enn det som er angitt.
Utstyrsliste for arrangør • • • • • • • •
Snøskuter med slede Samband/telefon Sanitetsmateriell Godkjent hjelm, Røde Kors refleksvest med påskrift «skole» GPS, kart og kompass Søkestenger, merkestikker, isbor og spade Tauverk, jekkestropper, presenning 3 x 3 meter og slepestropper Diverse aktuelt verktøy for mindre reparasjoner etc.
Utstyrsliste for deltakere •
• • • • • • • • • • • •
Snøskuter (hvis ikke arrangør skaffer) med trekk-krok og full tank Snøskuteren må være registrert, ha ansvarsforsikring, være i forskriftsmessig og forsvarlig stand. NB! Snøskuteren må være godkjent for passasjer! Ekstra kanne med minimum 20 liter bensin Variatorreim (skal følge snøskuteren) Tennplugger (skal følge snøskuteren) Lyspærer (skal følge snøskuteren) Instruksjonsbok (skal følge snøskuteren) Kompass, kartmappe og eventuelt GPS (hvis de kan bruke den) Verktøy Oljer beregnet for snøskuter Godkjent hjelm (se side 12) og egnet verneutstyr og bekledning Personlig utstyr etter behov Godkjent søknad på førerkort klasse S Legitimasjon og Røde Kors ID-kort
Versjon 2 – desember 2017
9
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Anbefalt litteratur • •
• • • • • • • •
Instruksjonsbok for de enkelte snøskuterne www.lovdata.no o Lov om vegtrafikk o Lov om pliktmessig avhold o Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag o Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel. o Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag o Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn o Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel på offentlig veg Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (fra handboka.no) Lokale forskrifter om godkjente øvingsområder (Se «Rettskilder» og «Lokale forskrifter») Fjellvett sommer og vinter, Norges Røde Kors og DNT Førstehjelp – siste utgave, Norsk Førstehjelpsråd Garmin learning 1 og 2 (om GPS-undervisning), www.garmin.no Med kart og kompass i naturen v/Lars Monsen Veien til førerkortet SNØSCOOTER – lærebok klasse S ved Jarle Nermark, Bernt Oldernes og Tor Inge Soma, forlag ATL. Sikker kjøring med snøscooter. (Nettside hos Statens vegvesen)
Evaluering For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør deles ut i begynnelsen av kurset. Kursdeltakerne kan da fylle ut skjemaet fortløpende. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.
For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget er excel-ark til evalueringsskjemaet s kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se over). I excel-arket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk.
10
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det vedlagte manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer i excel-arket.
Førerkort klasse S Dette snøskuterkurset tilfredsstiller kravene til klasse S (førerkortklasse for beltemotorsykkel). For å få førerkortet må deltakerne som har bestått kurset ta en teoriprøve på nærmeste trafikkstasjon og bestå denne for å få utstedt førerkortet.
Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:
Varighet Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!
Mål Dette punktet angir det overordnede læringsmålet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.
Undervisningsform Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.
Kursinnhold Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.
Versjon 2 – desember 2017
11
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en tilleggsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.
Aktivitet Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske oppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere kursdeltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. I dette kurset dreier aktivitetene i teoridelen seg for det meste om dialog og drøfting med kursdeltakerne. Mesteparten av kurset dreier seg om aktiviteter ute med snøskuterkjøring og andre praktiske oppgaver med snøskuter i forbindelse med utedelen. Sørg for at dette gjøres så trygt som mulig.
AudioVisuelt Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre. I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler: Lysark med tekst og/eller bilde
Lysark med video
Kursmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg. Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren. Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for kursdeltakerne.
12
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.
Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.
Inndeling av sidene Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over. Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de skal brukes. Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.
Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder og instruktører må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for kurset som helhet og for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset. Før deltakerne melder seg på kurset må de søke Statens vegvesen om førerkort klasse S senest 3 uker før kursstart. Dette må komme tydelig fram i invitasjonen. Svar på søknaden må de ta med seg på kurset. I invitasjonen bør det også komme tydelig fram hva deltakerne må ha med seg på kurset (se «Utstyr for deltakerne» på side 9). Det bør også opplyses om at det må betales gebyr for å ta teoriprøven og for å få utstedt førerkort. Forslag til invitasjon til snøskuterkurs klasse S ligger vedlagt. Kurset skal på forhånd meldes inn til pedagogisk leder senest 14 dager før kursstart med opplysninger om • hvem som er kursansvarlig • hvilke instruktører som benyttes • kurssted og • deltakerliste med personnummer (11 siffer) Pedagogisk leder registrer kurset i TSK-registeret til Statens vegvesen.
Versjon 2 – desember 2017
13
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
I henhold til Trafikkopplæringsforskriften kapittel 5, § 5-5 skal alle deltakerne registreres i et elevregister med fortløpende tildelt elevnummer straks opplæringen starter. Elevfortegnelsen oppbevares i hjelpekorpssekretariatet i fem (5) år. Det er laget et eget excel-ark til denne registreringen. Navn og kontaktinfo til pedagogisk leder og andre godkjente instruktører finner du på Hjelpekorpsportalen i kursoversikten under «Snøskuterkurs klasse S».
Kursmappe I tillegg til deltakerheftet kan det lages en kursmappe til hver deltaker. Kursmappen kan for eksempel inneholde • • • • • • •
Velkomstskriv og informasjon om kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Timeplan for kurset Deltakerliste Evalueringsskjema for praktisk prøve Evalueringsskjema for kurset Diverse brosjyrer om snøskuter og snøskuterkjøring etc.
Følgende materiell kan sendes kursdeltakerne • Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport)
Etterarbeid Etter gjennomført kurs må alle deltakere som har bestått kurset ta en teoriprøve ved nærmeste trafikkstasjon og bestå denne for å få utstedt førerkort klasse S. Kursleder sender opplæringskortene (originalene) til pedagogisk leder snarest mulig etter avsluttet kurs. Pedagogisk leder registrerer deretter alle deltakere i TSK-registeret til Statens vegvesen. Det er viktig at opplæringskortene blir sendt pedagogisk leder så raskt som mulig etter kurset da deltakerne må være registrert i TSK-registeret før de kan ta teoriprøven. Etter registreringen sender pedagogisk leder de originale elevkortene til hjelpekorpssekretariatet for oppbevaring i fem (5) år.
14
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kursåpning Varighet ½ time.
Mål • • • • • • •
Å få kursdeltakerne til å føle seg velkomne og bli kjent med hverandre Signalisere seriøsitet og forventninger og at alle parter yter sitt beste under kurset Gi kursdeltakerne de nødvendige informasjoner så de forstår kursets mål Gi kursdeltakerne en innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset Bevisstgjøre deltakerne til å ta vare på alt av utstyr som om det var ditt eget. Bevisstgjøre deltakerne til å vise hensyn, kjøre forsiktig og tenke sikkerhet under hele kurset Få informasjon om den enkeltes snøskuterkompetanse.
Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne. Sett gjerne bor og stoler i en hesteskoformasjon slik at det blir god kontakt med den enkelte deltaker.
Kursinnhold • • •
Velkommen Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Orientere om kursprogrammet og målsettingen med kurset
Velkommen 1
Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.
Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben.
Versjon 2 – desember 2017
15
Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors, sine erfaringer med og kunnskap om snøskuter og hvorfor de har meldt seg på snøskuterkurset. Den enkeltes snøskuterkunnskap og -ferdigheter er viktige opplysninger som kursstaben bør merke seg.
Orientering om programmet og målsetting med kurset 2-3
Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet i kurset og hvorfor vi har valgt de temaene vi har gjort slik at kursdeltakerne forstår hensikten med de ulike temaene som blir tatt opp i kurset og at de på den måten ser helheten i kurset. Gjør kursdeltakerne oppmerksomme på at det er alkoholforbud under hele kurset på grunn av mye praktisk kjøring med snøskuter og at deltakerne under hele kurset skal være operative snøskuterførere. De som bryter dette forbudet vil bli ekskludert fra kurset! Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.
Informasjon Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse. Mange deltakere har kanskje reist langt. Sørg derfor for at alle får spist og slappet litt av før kurset starter. Hvis kursdeltakerne ikke kjenner hverandre fra før og stemningen ved ankomst er litt trykket og ingen tar kontakt eller tør prate med hverandre, kan en «icebreakers» være en fin måte å myke opp stemningen på. I vedlegg 9 finner du noen forslag til aktiviteter som du kan bruke for å få deltakerne til å bli bedre kjent med hverandre allerede i åpningen av kurset.
Aktivitet •
«Icebreakers»
AudioVisuelt •
16
PowerPoint 1 – 3
Versjon 2 – desember 2017
Kursstaben merker seg den enkeltes snøskuterferdigheter
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kursmateriell • • •
Kursprogram Snøskuterkurs klasse S – deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte) Aktuelle hefter om fjellvett vinterstid og ferdsel i vinterfjellet
Litteratur • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøskuter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
17
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
18
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Trinn 2 Grunnleggende kjøretøyog kjørekompetanse Etter å ha gjennomført trinn 2 skal deltakeren ha den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av trening i variert terreng i trinn 3. Deltakeren skal tilegne seg så god kjøreteknisk ferdighet at deltakeren kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til naturen, terrenget og samhandling med annen ferdsel. Deltakeren skal gjennom hele trinnet drøfte sin egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom trinnet. Deltakeren skal vurdere sin egen ferdighet i å bruke, og oppdage mangler ved, snøskuteren.
Versjon 2 – desember 2017
19
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
2.1
Grunnkurs klasse S
Varighet 3 timer
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne gjøre rede for regler om førerkort og føreropplæring, og grunntankene i opplæringen i klasse S • kjenne til eiers og brukers ansvar for kjøretøyets stand og bruk, økonomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved uhell • kjenne til førers ansvar for natur, miljø og andre brukere av naturen • kunne velge rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr • ha kjennskap til og kan bruke hjelpemidler til bruk ved orientering og varsling • kunne gjøre rede for kjøretøyets konstruksjon og virkemåte • kunne gjøre rede for sikkerhetskontroll av snøskuter
Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne for inntil 16 deltakere samtidig. Deltakerne skal gjennom drøftinger og aktiviteter, refleksjon og oppsummering utvikle grunnleggende forståelse for hva kjøring med snøskuter, ferdsel med motorvogn i naturen og sikkerhet i fjellet innebærer. I oversikten under «Kursinnhold» er aktuelt innhold i undervisningen ordnet i tema i samsvar med målene. Oversikten er ikke uttømmende, men illustrerer hva undervisningen bør omfatte. Innenfor forskriftens rammer velger instruktøren selv, med utgangspunkt i deltakerens behov og tilgjengelige ressurser, øvingsområde m.m., metoder og rekkefølge i behandlingen av lærestoffet med tanke på å legge best mulig til rette for deltakerens læring.
Kursinnhold • • • • • • •
20
Førerkort og føreropplæring Eiers og brukers ansvar Førers ansvar for natur, miljø og andre brukere av naturen Rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr Hjelpemidler for orientering og varsling Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte Sikkerhetskontroll
Versjon 2 – desember 2017
Se skjema for læringsmålene
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Førerkort og føreropplæring Start med å understreke hensikten med obligatorisk opplæring for klasse S som ble gjort gjeldende fra 1. juli 2006. Deltakerne skal kjenne til hovedmålet med opplæringen.
4
Gå så gjennom • de viktigste reglene for øvingskjøring og klasseinndeling (beltemotorsykkel klasse 1 og 2 – jf. Kjøretøyforskriften § 2-5 nr. 2) med tilhørende krav • at ulovlig øvingskjøring kan medføre sperrefrist, regress ved uhell, bøtelegging og inndragning av kjøretøyet • krav til førerkort for den som skal kjøre snøskuter
Eiers og brukers ansvar
5
6
7
Aktuelt innhold: • Eier og brukers ansvar for at beltemotorsykkelen er registrert og brukes i samsvar med type kjennemerke • Forsikring og økonomisk ansvar • Forsvarlig og forskriftsmessig stand • Forsvarlig og forskriftsmessig lasting, jf. forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2, vegtrafikkloven §23 og §3 • Opplysnings- og fremvisningsplikter som gjelder for eier og bruker av beltemotorsykkel • Rusmidler, tretthet, sykdom og kjøring • Offentlige reaksjoner • Plikter og tiltak ved trafikkuhell • Forskrift om forbud mot kjøring med beltemotorsykkel på offentlig veg • Forskrift om bruk av personlig verneutstyr
Vegtrafikkloven Relevante bestemmelser i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, med særlig vekt på: • forskrift om forbud mot kjøring med beltemotorsykkel på offentlig veg • forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel • forskrift om bruk av personlig verneutstyr • vegtrafikkloven §§ 3, 6, 10, 12, 17, 21, 22, 23, 24, 25 og 31, trafikkreglene, skiltforskriften kap. 2-6. • eiers ansvar, herunder ansvar i forhold til bestemmelsene angitt i tema 1.1 Grunnregel for trafikk – § 3 Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det Lov omkan pliktmessig avhold § 22 skade og slik at annen trafikk ikke unødig ikke oppstå fare eller –voldes Ingen må føre eller forsøke blir hindret eller forstyrret. å føre motorvogn når han/hun er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende Vegfarende skal også vise hensyn mot dem middel. som bor eller oppholder seg i vegen.
Versjon 2 – desember 2017
21
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Førers ansvar for natur, miljø og andre natur-brukere
8
9
Aktuelt innhold: • Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel • Motorferdsellovens utgangspunkt, formål og aktsomhetskrav • Begreper i motorferdselloven: ✓ Utmark ✓ Motorferdsel ✓ Innmark ✓ Naturmiljø ✓ Vassdrag ✓ Veg • Motorferdsellovens regler i forhold til grunneiere • Motorferdsellovens forskjeller for kjøring på barmark og vinterføre • Ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha på vegetasjon, naturopplevelse, frilufts- og dyreliv samt det enkle friluftslivet • Ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha for ikke motorisert utmarksnæring og eksempelvis for reindrift • Hva som regnes som løyper/traseer for beltemotorsykkel, og regler for bruk av disse • Forskjellige typer verneområder med tilhørende verneforskrifter Plikter og begrensninger Deltakerne skal kjenne til de viktigste plikter og begrensinger naturvernloven, lokale forskrifter, kommuneplaner og friluftsloven medfører for førere av snøskuter, herunder: • • •
at det er forskjellige typer verneområder med tilhørende verneforskrifter at motorferdselen kan begrenses gjennom lokale regler at allemannsretten ikke gjelder for motorisert ferdsel, men at den gir rettigheter og plikter når man går av snøskuteren.
Bestemmelser om motorferdsel i utmark og vassdrag Noen relevante bestemmelser i regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag hvor deltakerne skal • ha kunnskap om motorferdsellovens utgangspunkt, formål og aktsomhetskrav • kunne definere hva som menes med begrepene utmark, innmark, vassdrag, motorferdsel, naturmiljø og veg i motorferdselloven • vite at all motorisert ferdsel i utmark i utgangspunktet er forbudt, med mindre det framgår klart av loven eller vedtak med hjemmel i loven at det er tillatt • kjenne til hvilke ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha på vegetasjon, naturopplevelse, frilufts- og dyreliv samt det enkle friluftslivet • kjenne til motorferdsellovens regler i forhold til grunneiere • kjenne til hvilke ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha for ikke motorisert utmarksnæring og eksempelvis for reindrift • kjenne til lovens forskjeller i kjøring på barmark og vinterføre • kjenne til at veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil er å regne som utmark • kjenne til hvilke regler som gjelder når veg i utmark ikke brøytes for kjøring med vanlig bil (vinterstengt) • kunne gjøre rede for hva som regnes som løyper/traseer for beltemotorsykkel, og regler for bruk av disse.
22
Versjon 2 – desember 2017
Informer om at regler for snøskuterkjøring kan variere fra land til land.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag” av 10. juni 1977 nr. 82 – et utdrag
10
Formål Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på verne om naturmiljøet og fremme trivsel. Virkemåte Med motorferdsel menes i denne lov bruk av snøskuter osv. Med utmark menes udyrket mark, vei som ikke er opparbeidet for kjøring med bil. Det samme gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag – § 3 I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet føler av denne lov eller vedtak med hjemmel i lov. Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag – § 4 Uten hinder av paragraf 3, er motorferdsel tillatt i forbindelse med politi, ambulanse og redningstjenester, oppsynstjeneste og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov. Tillatelse med hjemmel direkte i loven Motorferdsel er tillatt til en rekke nyttemål med hjemmel direkte i lovens paragraf 4. Kjøring kan da skje uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Bestemmelsen omfatter ferdsel både i utmark og vassdrag, både om sommeren og vinteren med motorkjøretøy, motorfartøy og luftfartøy. Redningstjenesten Motorferdsel i forbindelse med utrykninger, patrulje, beredskapstjeneste er tillatt etter denne bestemmelsen. Det er lagt til grunn at bestemmelsen også hjemler motorferdsel i forbindelse med øvelse og utdanningsvirksomhet for enheter som Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og lignende frivillige hjelpeorganisasjoner som deltar i den offentlige redningstjeneste slik den er organisert gjennom organisasjonsplan for redningstjenesten, vedtatt 4. juli 1980. Denne lovbestemte tillatelse gjelder også for nødvendig transport av materiell og personell i forbindelse med denne redningstjeneste. Øvelse og utdanning Øvelsen må være et ledd i et øvelsesprogram, altså reelle øvelser som et ledd i redningstjenesten. Øvelse og utdanningsvirksomheten må innskrenkes til så begrenset område og til så kort tidsrom som mulig for å unngå skader og ulemper for friluftsliv, naturopplevelser og naturmiljø. Forhold til grunneier – § 10 Denne lov innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Alminnelige bestemmelser for utøvelse av motorferdsel i utmark og vassdrag – § 8 Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Snøskuter med funksjonshemmede på Røde Kors-skuter Den funksjonshemmede må selv søke om løyve.
Versjon 2 – desember 2017
23
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Utdrag av lov og anbefalinger ved bruk av snøskuter
11a
11b
11c
1. Kvalifisert fører 2. Godkjent hjelm i henhold til Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Med dette menes godkjent styrthjelm, men for snøskuter kan det også brukes alpinhjelm merket CE og EN 1077 Påbudet gjelder også passasjer og påsittere i slede 3. Lys er påbudt på snøskuter 4. Antrekk nyttes slik at frostskader unngås (bruk av briller og ansiktsmaske), tildekning av bar hud, oppfølging av makker) 5. Kontroll av gasswire før start slik at snøskuteren ikke drar avgårde ved start 6. Kontroller skuter og slede før, under, ved stans og etter kjøring 7. Hastigheter: • I terreng med slede: 60 km/t • I terreng uten slede: 70 km/t • I terreng med passasjer på slede: 40 km/t • Ved snørekjøring: Anbefalt maks 25 km/t 8. Du har alltid ansvaret for snøskuteren bak deg når det er flere i følge 9. Krevende terreng bør forhåndsrekognoseres 10. Passering av skredfarlig område skal unngås 11. Ha kjennskap til hva du skal gjøre dersom du blir tatt av snøskred 12. Kjøring på islagte vann/elver: • Krav til istykkelse og avstand mellom snøskuterne • Vær obs. på overvann og regulerte vann • Hold deg unna bekker og utløp og innløp til bekker og vann • Kjør ikke på åpent vann • Tenk sikkerhet ved kryssing av elver 13. 5 meter avstand ved sleping av snøskuter. Hastighet: 25 km/t Forbikjøring er ikke tillatt! 14. Sikre alt du har på sleden (materiell og personell) 15. Tenk på kjøling av sleide og motor ved kjøring på hardt underlag
Spesielle problemer og lokale hensyn Instruktøren sier litt om spesielle problemer og lokale hensyn med tanke på terreng og lovverk. Her fokuserer du på • Lokalt landskapsområde • Nasjonalparker og naturparker
Samarbeid med eksterne Ved bruk av snøskuter lokalt er det viktig å samarbeide og ha dialog med lokale snøskuterklubber, kommunen og miljøvernmyndigheter, grunneier, politi og andre aktuelle. Ved spørsmål: Ring Vegdirektoratet eller miljøvernavdelingen i din kommune.
24
Versjon 2 – desember 2017
Informer om at våpenloven setter begrensninger til jakt fra snøskuter
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr Aktuelt innhold: • Rett bekledning ✓ Hjelm og hansker/ votter ✓ Undertøy og mellomplagg • Yttertøy og fottøy • Sikkerhetsutstyr • Skredsøker (sender/mottaker) og søkestang • Snøspade og vindsekk • Førstehjelpsutstyr • Kart, kompass og GPS-baserte hjelpemidler
12-13
Det er meget viktig at en kler deg godt når en skal ut å kjøre snøskuter. Antrekk nyttes slik at frostskader unngås. Listen under er et forslag til påkledning: • • • • • • • • • • •
Vis klærne som anbefales og demonstrer gjerne påkledning fra innerst til ytterst. Si litt om materiell og funksjon til det enkelte plagg.
Refleksvest (oransje til deltakere og gulgrønne til instruktører) Hjelm med briller eller visir Ansiktsmaske Langt undertøy Tynne og tykke ullsokker Hals- og nakkevarmer (ulike utgaver) Vindtette og vanntette forete votter eller hansker med lang mansjett Vindtett og vanntett jakke og bukse Fleece bukse og jakke Vindtett og vanntett skuterdress Skuterstøvler, marsjstøvler med overtrekk
Spør gjerne deltakerne hva de synes om egen bekledning
Ved sterk kulde:
14
• • •
Tildekk bar hud Bruk briller og ansiktsmaske Ta jevnlige stopp og følg med hverandre om mulig fare for frostskader eller nedkjøling
Versjon 2 – desember 2017
25
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Hjelpemidler for orientering og varsling 15
Aktuelt innhold: • Kart (turkart) • Kompass • GPS • Varsling • Kameratredning
Turkart ✓ De vanligste karttegnene ✓ Målestokk – anbefalt 1:50 000 ✓ Ekvidistanse ✓ Misvisning ✓ Orientering av kartet ved hjelp av terrenget ✓ Kartreferanse Kartet er et «oversiktsbilde» av terrenget tatt rett ovenfra og forminsket. Målestokken viser hvor mye kartet er forminsket. 1 : 50000. (1cm på kartet er 500 meter i terrenget) Høydekurver viser hvordan landskapet er formet og synes som brune streker og sirkler på kartet. Jo brattere det er, jo tettere er strekene. Ekvidistansen forteller deg noe om den loddrette avstanden mellom høydekurvene. Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon etter et rutenett på kartet. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.
Kompass ✓ Nord- og Sør- pil, gradeskiver, marsretningspiler ✓ Orientere kartet ved hjelp av kompasset ✓ Kompasskurs
26
Versjon 2 – desember 2017
Gjør dette kort hvis du ser at deltakerne har den nødvendige kunnskapen fra før.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Bruk av kart og kompass
16
Start med å orientere kartet Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget! Da skal nord på kartet peke mot nord på kompasset. Finn så ut på kartet hvor du er. Å gå etter kompass 1. Finn ut hvor du er på kartet (A) og hvor du skal (B) 2. Legg kanten av kompasset slik at den går i en rett linje fra der du er til dit du skal. Vær nøye! Marsjretningspila må peke den veien du skal (ikke bry deg om kompassnåla) B A 3. Vri kompasshuset slik at kompasshusets nordpil peker nordover og oppover og at nordlinjene i kompasshuset blir parallelle med kartets nordlinjer (meridianer) 4. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset (nord-retningen). Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå
GPS Lær deg god bruk av kart og kompass før du tar i bruk GPS. GPS (Global Positioning System) er et fint verktøy sammen med kartet. www.garmin.no gir deg mer informasjon.
Tenk generelt ved undervisning i GPS da det finnes mange typer GPS
Aktuelt innhold: ✓ De vanligste menyene ✓ Oppsett/innstilling av GPS, valg av kartdatum (lengde og breddegrader) – WGS 84 ✓ Legge inn kart ✓ Legge inn ruter (kommunale scooterløyper) ✓ Avlese og oppgi kartreferanse ✓ Navigasjon etter GPS, finne hvor en er, kjøre til punkt, veivalg i terrenget og følge ruter
Varsling Aktuelt innhold: ✓ Kjennskap til nødpeilesender for varsling ✓ Smarttelefon – applikasjoner for kartreferanser/posisjon til varsling ✓ Bevisstgjøre muligheter og begrensninger
Kameratredning Aktuelt innhold: ✓ Sender/ mottaker (skredsøker) ✓ Søkestang
Versjon 2 – desember 2017
27
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte Aktuelt innhold: • Opplysninger som instruksjonsbok og vognkort gir om beltemotorsykkelen • De forskjellige egenskapene de ulike beltemotorsykkeltypene har, herunder behov for tilpasset kjøreteknikk • Betydningen og bruk av kaldstart- og nødstartanordning • Årsakene til kondens i drivstoffet, samt fare for isdannelse • Temperaturens påvirkning på kjøretøyets virkemåte • Farer knyttet til at avgass fra forbrenningsmotorer er giftig • Kjøreadferd som gir minst mulig utslipp Det finnes mange typer snøskutere. De ulike typene kan ha forskjellige egenskaper som bl.a. vil kunne påvirke kjøreteknikken. Trygg kjøring forutsetter derfor at føreren kjenner sin snøskuter og kan tilpasse kjøreteknikken etter det.
Snøskuterens oppbygning og funksjon En snøskuter er et produkt av høyt avansert ingeniørarbeid og inngående testet. Den blir normalt drevet av en 2-takts eller 4-takts vannkjølt motor (eldre modeller er luftkjølte). Den automatiske variatoren, som erstatter både clutch og gir, overfører kraften via en kjedeoverføring til drivakselen. Denne akselen er utstyrt med tanndrev som driver beltet. Styringen skjer ved hjelp av ski. Snøskutere er, som navnet sier, beregnet og konstruert for å kjøre på snø. Vekten av maskinen fordeles på beltet og skiene, og ruller over snøen den selv har pakket. Rammen holder de forskjellige delene sammen. Noen av delene er der kun for din egen sikkerhets skyld.
Betjeningsutstyr Det er viktig at føreren gjør seg kjent med betjeningsutstyret på snøskuteren.
17 ab
Betjeningsutstyret består vanligvis av: • Gasshåndtak • Bremsehåndtak • Girspak • Nødstoppknapp • Snorstopper • Tenningsbryter (ofte kombinert med lys og elektrisk starter) • Lysbryter • Diverse instrumenter for fart, turtall, væskenivåer osv. • Choke • Håndstarter Noen modeller er også utstyrt med diverse ekstrautstyr og instrumenter. Gjør deg kjent med dem før du kjører. Gjør deg kjent med hvordan styringen virker, understellet og dets justeringsmuligheter. Vær oppmerksom på farene ved at belte/drivverket kan fryse fast
28
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kontroller før kjøring at alt virker som det skal. Vær spesielt oppmerksom på gassen. Prøv alltid før motoren startes at wiren glir lett i strømpen og at stemplet lukker når gasshåndtaket slippes. Skulle wiren henge seg opp under kjøring, bruk nødstoppen! Smør aldri gasswiren! Da kan den fryse og henge seg opp. Vær også oppmerksom på problemet med kondens i drivstoffet samt fare for isdannelse.
18
Bruk av riktig olje og bensin er svært viktig – se instruksjonsboka til snøskuteren! For mager blanding vil lett resultere i at motoren blir overhetet og skjærer seg. Dette gir en hvit tennplugg. For rik blanding gir sotete tennplugger og tenningsfusk. Bildet til høyre viser normalt brent tennplugg. Alle bensinmotorer forurenser. For å kjøre så miljøvennlig som mulig bør du sette deg inn i • farer knyttet til at avgass fra forbrenningsmotorer er giftig • hvilken kjøreadferd som gir minst mulig utslipp • muligheter for å redusere utslipp med ny teknologi
Sikkerhetskontroll Gjennomgang og illustrasjon av hensikten med sikkerhetskontrollen, hva som skal kontrolleres og hvordan det skal kontrolleres: 19 a
19 b
• • • •
Bremser Styring Motor og drivverk Lys og elektrisk anlegg
• • • •
Kjølesystem Drivstoffanlegg Ramme / beltetunnel Startanlegg/ startsnor
Drøfting: ✓ Hva kan skje dersom du reiser av sted på en snøskuter du ikke kjenner den tekniske tilstanden på? ✓ Når er en snøskuter ikke kjørbar?
Start gjerne undervisningen med en drøfting i gruppa
Vanlig vedlikehold Vedlikeholdet på en snøskuter er viktig for sikkerheten slik at den fungerer godt. Det er også viktig at vedlikeholdet gjøres jevnlig og av folk som vet hva som skal gjøres. Snøskuteren skal til enhver tid være i operativ stand og til å stole på. Vær spesielt oppmerksom på løse, slitte eller defekte deler, tennpluggenes tilstand og at bremser, styring og beltestramming er korrekte. Variator og variatorreimen må også være i god stand. Tilstanden til motor og drivverk, lys og elektrisk anlegg, kjølesystem, drivstoffanlegg, ramme og startanlegg og eventuelt tilhengerfeste har også betydning for sikkerheten. Se for øvrig instruksjonsboken om smøring og justeringer. Regelmessig vedlikehold og god dømmekraft vil normalt hindre ufrivillige stopp. Hvis problemer skulle oppstå ute i terrenget, kan mye løses på stedet hvis du har med deg verktøy og reservedeler.
Versjon 2 – desember 2017
29
Ved teknisk gjennomgang anbefales det å ta ett teknisk område av gangen. For hvert punkt trener deltakerne på sin snøskuter. Observer hvordan oppdraget utføres. Se punkt 3.1 om skifte av variatorreim.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kjekt å ha på snøskuteren På hver tur, kort eller lang, anbefales det at du har med deg følgende: Personlig utstyr • Husk hjelm, snøbriller og refleksvest • Sekk med ekstra skift, mat og drikke • Ski og staver eventuelt truger Utstyr til snøskuteren • Samband/mobiltelefon. kartverk, kompass og GPS • Instruksjonsbok som leveres sammen med snøskuteren • Reservetennplugger i lomma • Ekstra verktøy i tillegg til snøskuterens eget • Ekstra variatorreim og viftereim • Ekstra sett med lyspærer • Aktuelle reservedeler (for eksempel løpehjul og diverse skruer osv.) • Reservebensin og reserveolje • Kniv, øks og sag • Lommelykt med batteri, gjerne ekstra batteri • Spade, tau og reimer • 20 meter snørekjøringstau • Førstehjelpsutstyr Før bruk Kontroller • at beltet ikke er frosset fast i bakken • at skiene ikke er frosset fast i bakken • at boggi/løpehjulene ikke er pakket inn i is og går lett rundt • at gasshendelen og wiren ikke sitter fast • at nødstoppen virker • at bremser virker • at alle lysene virker • at panseret er festet med begge stroppene • at setet er festet/låst • at sikkerhetsplint på slepekrok er på plass dersom du kjører med slede
20 a-d
Daglig ettersyn Kontroller snøskuteren før bruk, under bruk, ved stans og etter bruk. Det er viktig å ha faste rutiner for kontroll av snøskuteren, både før bruk, under bruk, ved stand og etter bruk. Les instruksjonsboken nøye og forstå det som er skrevet med hensyn til vedlikehold. Vedlikehold av og omtanke for snøskuteren betyr mye for sikkerheten.
30
Versjon 2 – desember 2017
Se også 3.1 om kontroll før kjøring
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Før bruk Kontroller • at beltet ikke er frosset fast i bakken • at skiene ikke er frosset fast i bakken • at boggi/løpehjulene ikke er pakket inn i is og går lett rundt • at gasshendelen og wiren ikke sitter fast • at nødstoppen virker • at bremser virker • at alle lysene virker • at panseret er festet med begge stroppene • at setet er festet/låst • at sikkerhetsplint på slepekrok er på plass dersom du kjører med slede
Se også 3.1 om kontroll før kjøring
Under bruk Husk: Unngå kjøring på full gass med kald motor Kontroller: • Lytt etter ulyder • Følg med på instrumenter • Hold et øye med sleden og lasten • Hold et øye med de andre du kjører sammen med • Les terrenget foran deg og tenk et stykke fram Ved stans Husk: Slå av tenningen på snøskuteren dersom du ikke har behov for strømuttak! Kontroller • bensin og oljenivå • skiene for skader • beltet for skader • fjern snø og is fra understellet Etter bruk Rengjør snøskuteren og boogiesystemet for snø og is. Fjern eventuelt snø og is fra motorrommet! Kontroller • skiene for skader og slitasje • beltet for skader • sleidene for slitasje/skader og kontroller hele glideflaten • variatorreimen for skader eller slitasje • at variatordekselet og innfestningen er i orden
Versjon 2 – desember 2017
31
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Bensin og olje • Tank opp snøskuteren med 95 oktan blyfri bensin ✓ 2-taktsmotorer (venstre bilde): 2-taksolje beregnet for 2-taktsmotorer med injeksjonssystem ✓ 4-taktsmotorer (høre bilde): Sjekk oljenivå på peilepinne. Etterfyll ved behov. Se instruksjonsbok! •
Husk å feste panseret og setet når du forlater snøskuteren ✓ Parker med vind mot fronten så høyt som mulig i terrenget ved dårlig vær ✓ Sett motoren i riktig gir (lavgir). Bruk parkeringsbrems. ✓ Trekk til snøskuteren bør benyttes hvis du har
Bruk av snøskuteren i kulde
21 abc
Oppstartsprosedyre ved sterk kulde Dra i gang med startsnor. Er motoren ekstremt treg, skru ut pluggene og dra motoren varm. (sett i de varme pluggene fra lomma). Bruk full choke til den starter, deretter halv. Etter hvert slå av choken, og bruk gassen til å få motoren varm. Motoren skal gå 2 – 5 minutter før snøskuteren kjøres. Dette er for at stempel, sylinder og motorblokk ikke blir likt oppvarmet. Motoren skal gå reint før man gir gass. Løft skiene og beltet. Snøskuteren holdes opp slik at beltet kjøres rundt før start for å løse opp fastfrosset og stivt belte. Motoren bør være varm før slede hektes på.
Tiltak ved parkering i dårlig vær Forsøk å finne ly i skog, hvis ikke er det lurt å parkere snøskuteren oppe på ett avblåst punkt slik at vinden og snøen ikke begraver snøskuteren. Bruk snøskutertrekket til å pakke inn motoren ved parkering i dårlig vær istedenfor over snøskuteren. Pass på at motoren blir kald før man pakker den inn i trekket. Dette gjøres for å hindre at motorrommet blir fullt av snø. Tennplugg og verktøy To eller flere tennplugger pluss pluggnøkkel legges i varm lomme. Det gir en tørre og varme plugger lett tilgjengelig. Dette vil lette oppstartsprosedyre i kulde betraktelig.
Personsikkerhet Sikkerhet og naturvett går hånd i hånd når det gjelder snøskuterkjøring. Det er helt nødvendig at du lærer snøskuteren å kjenne og trener å bruke den under enkle og sikre forhold før du gir deg i kast med vanskelig terreng.
32
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Tren deg opp til å bedømme terrenget og til å velge den beste og sikreste løypen for deg og snøskuteren. Da gjør du ditt beste for å hindre unødvendige skader på deg selv, snøskuteren og naturen. Respekter de lover og regler som til enhver tid gjelder i det området hvor du ferdes. Vis hensyn og kjør forsiktig!
22
Risiko for nedkjøling og frostskader Den relative følte temperaturen (effektiv temperatur) er en kombinasjon av • den aktuelle utetemperaturen • vindstyrken og • snøskuterens hastighet (wind chill factor)
23
Tabellen til høyre gir en pekepinn på hvordan hastighet og vindstyrke påvirker den effektive temperaturen. A – liten fare for forfrysning B – økende fare for forfrysning C – stor fare for forfrysning
Tabell over den relative følte temperaturen (wind chill chart)
Informasjon Undervisningen skal legge til rette for at deltakeren kan tilegne seg grunnleggende forståelse og kunnskap om det ansvar og de regler som gjelder for eier og bruker av snøskuter for kjøretøyets stand og bruk, økonomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved trafikkuhell. Opplæringen skal motivere deltakeren til å gjøre seg kjent med det kjøretøyet som skal brukes, og gi kunnskap til å utføre sikkerhetskontroll og oppdage mangler ved kjøretøyet. Deltakeren skal også tilegne seg kunnskap om lover og regler som gjelder for motorferdsel i utmark og vassdrag, og bli bevisst det ansvar som føreren har for andre menneskers sikkerhet og naturopplevelse, dyreliv, natur og miljø. Innholdet i opplæringen skal bevisstgjøre deltakeren de utfordringer som motorferdsel i fjellet gir, og motivere for bruk av hensiktsmessig bekledning og å medbringe nødvendig sikkerhetsutstyr på tur. Opplæringen skal gi kunnskap om muligheter og begrensninger ved bruk av kart, kompass, GPS-relaterte hjelpemidler, skredsøker (sender/mottaker), nødpeilesender og smarttelefon til orientering og varsling.
Versjon 2 – desember 2017
33
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Aktivitet • • • •
Drøftinger og refleksjoner Demonstrasjon av rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr Gjøre seg kjent med snøskuteren Gjennomgang og illustrasjon av sikkerhetskontroll av snøskuteren
AudioVisuelt •
PowerPoint 4 – 23
Kursmateriell • • • • •
Deltakerhefte side 9 – 22 Snøskuter Kart, kompass, GPS Smart-telefon Skredsøker og søkestang
Litteratur • •
34
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
2.2
Grunnleggende kjøreteknisk opplæring
Varighet 3 timer.
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne selvstendig kunne • utføre en sikkerhetskontroll av den snøskuteren som benyttes i opplæringen, og oppdage feil eller mangler • utføre korrekt start- og stopprosedyre • benytte korrekt sittestilling og styreteknikk • utføre igangsetting, fartsøkning og bremsing på en sikker og behagelig måte Deltakerne skal ha gode nok kjøretekniske ferdigheter til å kunne flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandling med annen ferdsel, lese terrenget og ta hensyn til naturen.
Undervisningsform Gruppevis undervisning på avgrenset område ute med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Den praktiske opplæringen skal motivere deltakerne til å gjøre seg kjent med den snøskuteren som skal brukes og bli bevisst på utfordringer ved bruk av snøskuter ved lave temperaturer og i ulike miljø. I oversikten under «Kursinnhold» er aktuelt innhold i undervisningen ordnet i tema i samsvar med målene. Oversikten er ikke uttømmende, men illustrerer hva undervisningen bør omfatte. Innenfor forskriftens rammer velger instruktøren selv, med utgangspunkt i deltakerens behov og tilgjengelige ressurser, øvingsområde m.m., metoder og rekkefølge i behandlingen av lærestoffet med tanke på å legge best mulig til rette for deltakerens læring.
Kursinnhold • • • •
Sikkerhetskontroll av egen snøskuter Start og stopp av motor Sittestilling og styreteknikk Igangsetting, fartsøkning og bremsing
Versjon 2 – desember 2017
35
Se skjema for læringsmålene
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Sikkerhetskontroll av egen snøskuter Aktuelt innhold: Utføre sikkerhetskontroll og vurdere om eventuelle feil eller mangler ved kjøretøyet fører til at den ikke kan brukes. Dette gjelder feil ved: • • • •
• • • •
Bremser Styring Motor og drivverk Lys og elektrisk anlegg
Kjølesystem Drivstoffanlegg Ramme / beltetunnel Startanlegg/ startsnor
Start og stopp av motor Aktuelt innhold: • Start og stopp av motoren • Nødstart og stopp • Kontroll av at overføringer til betjeningsinnretninger ikke er frosset fast før start • Bruk av kaldstartanordning
Instruktøren demonstrerer riktig prosedyre for start og stopp av motoren. Deltakerne øver på sine snøskutere. ✓ Start og stopp motoren ved bruk av tenningsnøkkel og eventuell startsnor ✓ Kontroller at overføringer til betjeningsinnretninger ikke er frosset fast før start ✓ Bruk kaldstartanordningen ✓ Stopp snøskuterens motor Choke brukes kun ved start av kald motor. Motoren blir lett rå og nekter start hvis det chokes for mye. Pluggene må da tas ut, tørkes eller skiftes. Lær deg å bruke kaldstart- og nødstartordningen slik at du unngår unødige startproblemer.
Snøskutermotor 2-takts motor Bland alltid bensin og 2-taktsolje før den fylles på tanken når motoren skal gå med oljeblandet bensin (gjelder snøskutere uten automatisk oljeinjeksjon, eller om man ikke velger å benytte seg av dette systemet). Dette må gjøres på et sted som er godt ventilert og sikret for eksplosjon. Husk at bensindamp er tyngre enn luft. Ikke bland eller fyll på tanken i nærheten av en motor som er i gang. Unngå åpen ild og gnister. Bruk sil ved påfylling. Nye snøskutere har separat oljetank som fylles kun med 2-taktsolje. Bensintanken fylles da med ren bensin (se instruksjonsbok).
36
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
4-takts motor Kun ren bensin på tanken. Oljen sjekker du på peilepinnen. Etterfyll om nødvendig med olje for 4-takts motor (se instruksjonsbok). En tank som er helt full i kulde, vil flyte over hvis den kommer inn i et oppvarmet rom. Dette gjelder alle bensintanker.
Sittestilling og kjøreteknikk Aktuelt innhold: • Velge hensiktsmessig kjørestilling ut fra sikker betjening av kjøretøyet, tilpasset sikt og terrengforhold • Bruke kroppen som hjelpemiddel ved svingkjøring på en måte som gjør kjøretøyet mest mulig stabilt og sikrer god fremkommelighet Sittestilling velges ut fra sikker betjening av kjøretøyet tilpasset sikt og terrengforhold. Kroppen brukes som hjelpemiddel ved kjøring i ulikt terrengog snøforhold og ved svingkjøring på en slik måte at snøskuteren blir mest mulig stabil og sikrer god framkommelighet. Kjørestillingen til én fører passer nødvendigvis ikke for en annen. Den enkelte snøskuterfører må selv finne ut hvilken kjørestilling som passer best for seg og sin snøskuter. De mest vanlige kjørestillingene er: 24-28
• • • • •
SITTENDE KNESTÅENDE HALVT KNESTÅENDE STÅENDE SKRÅKJØRING
Sittende
Knestående
Halvt knestående
Versjon 2 – desember 2017
37
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Ståkjøring
Skråkjøring
Igangsetting, fartsøkning og bremsing Følgende momenter demonstreres og trenes • Sette snøskuteren i bevegelse forover og variere snøskuterens hastighet ved hjelp av gasshendel og eventuelt gir • Faren ved start av snøskuter i revers • Tilpasse hastigheten etter forholdene • Erfare at rask fartsøkning kan påvirke snøskuterens kursstabilitet • Stanse snøskuteren på en trygg og behagelig måte • Foreta nødbrems til stans og kunne foreta nødbremsing med unnamanøver • Betjening av driftsbrems og samtidig opprettholde stø kurs • Sikre kjøretøyet mot å sette seg i bevegelse ved parkering, utnytte treghet i drivverk eller betjene eventuell parkeringsbrems Start gjerne undervisningen med å forklare gass- og bremsefunksjon og at vi er avhengig av friksjon på belte og ski. Deretter viser du og deltakerne gjentar følgende: • Normal igangsetting og oppbremsing ved å slippe gassen Unngå sluring på reim og spinn på beltet • Igangsetting med for mye gass. Se at ski løfter seg Poengter faren for steiling, avramling og velt Se egen spordybde ved spinning på beltet (slitasje på underlag) • Oppbremsing fra 40 km/t til 0 med optimalbrems Full brems og pumpebrems Fokus på sittestilling, stabilitet og stoppelengde. Hva med 70 km/t? Diskusjon i gruppa om risikomomenter i forhold til underlaget (is, asfalt, snødekke, pudder- og sukkersnø). Gi til slutt deltakerne beskjed om å parkere snøskuterne før neste økt. Deretter samler du deltakerne og drøfter: • Er snøskuteren forsvarlig parkert? • Er det mulighet for utilsiktet rulling/skliing? • Kan barn få startet den? • Er det behov for parkbrems?
38
Versjon 2 – desember 2017
Instruktør noterer seg manøvreringsferdighetene til den enkelte og hvordan disse utvikler seg
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon På avgrenset område kan du undervise inntil 4 deltakere til samme tid. Av hensyn til sikkerhet må du som instruktør anta at deltakeren ikke har erfaring i dette til det motsatte er bevist. NB! Husk å feste dødmannsknapp-snor før start, samt opplyse om at økt turtall vil sette snøskuteren i bevegelse. Undervisningen skal legges opp slik at deltakeren under hele opplæringen skal vurdere sin egen kompetanse etter hvert som denne utvikles.
Aktivitet • • • •
Utføre aktuell sikkerhetskontroll Utføre start og stopp av motor Benytte korrekt sittestilling og styreteknikk Utføre igangsetting, fartsøkning og bremsing på en sikker og behagelig måte
AudioVisuelt •
PowerPoint 24 –28
Kursmateriell • •
Deltakerhefte side 23 – 26 Snøskuter
Litteratur •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017
Versjon 2 – desember 2017
39
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
2.3
Trinnvurdering – trinn 2
Varighet Maks 15 minutter per deltaker.
Mål Etter gjennomført trinnvurdering skal deltakeren • ha fått anledning til selv å ta stilling til om målene for trinnet er nådd tilstrekkelig godt til at det er grunnlag for å ha utbytte av opplæringen i neste trinn • ha fått tilråding fra instruktøren i spørsmålet om deltakeren har den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring
Undervisningsform Dialog/samtale mellom deltaker og instruktør. Trinnvurderingen gjennomføres som en del av den øvrige obligatoriske opplæringen med én eller flere deltakere. Trinnvurderingen skal vare i 45 minutter og inneholde før- og ettersamtale i tillegg til praktisk kjøring.
Kursinnhold •
Trinnvurdering trinn 2
Trinnvurdering trinn 2 Den obligatoriske trinnvurderingen gjennomføres mot slutten av trinnet. Hensikten med trinnvurderingen er å gi deltakeren anledning til selv å ta stilling til om målene for trinnet er nådd tilstrekkelig godt til at det er grunnlag for å ha utbytte av opplæringen i neste trinn. Instruktøren skal dessuten gi sin tilråding i spørsmålet om deltakeren har den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring. Det er viktig at deltakeren før gjennomføringen er forberedt og godt kjent med hensikten med trinnvurderingen og hvordan denne blir gjennomført. Eventuelle oppgaver og klargjøringer i forhold til gjennomføringen kan med fordel gis allerede ved innledningen til trinnet.
Informasjon Da trinnvurderingen kan gjennomføres med én eller flere deltakere samtidig, bør det vurderes hva som kan sies om den enkelte samlet og hva som bare bør sies under fire øyne
40
Versjon 2 – desember 2017
Bruk skjema for læringsmålene som støtte
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Aktivitet • •
Individuell samtale med hver enkelt deltaker Utfylling av opplæringskort
Kursmateriell • • •
Deltakerhefte side 27 Skjema for notater til kursets læringsmomenter Opplæringskort
Litteratur •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017
Versjon 2 – desember 2017
41
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
42
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Trinn 3 Kjøring i variert terreng Etter å ha gjennomført trinn 3 skal deltakeren ha den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av avsluttende opplæring i trinn 4. Deltakeren skal kunne kjøre trygt, miljøbevisst og selvstendig under varierte forhold. Deltakeren skal gjennom hele trinnet drøfte sin egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom trinnet. Deltakeren skal vurdere sin egen ferdighet til å kjøre selvstendig, sikkert, miljøbevisst og i god samhandling med andre brukere av naturen.
Versjon 2 – desember 2017
43
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.1
Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim
Varighet 15 minutter (estimert tid). Tiden er avhengig av kompetansen til den enkelte deltaker.
Mål Etter gjennomført undervisning skal deltakerne • ha øvd på kontroll av snøskuteren før kjøring og skifte av variatorreim
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold •
Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim
Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim Gjøre en kontroll av snøskuteren og vurdere om eventuelle feil eller mangler ved kjøretøyet fører til at det ikke kan brukes eller noe må utbedres før avreise Kontroll av: • Bremser • Lys • Kjølesystem • Styring • Drivstoff og olje • Belte / Beltetunnel
Variatorreima må være i god stand!
44
Versjon 2 – desember 2017
Se også tema 2.1 om sikkerhetskontroll
Husk å montere variatorreimen riktig! Når du står mot reima skal du kunne lese teksten på reima fra venstre mot høyre
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Kontrollen foregår ute i felt i forbindelse med bruk av snøskuteren. I spesielle tilfeller, hvis veldig dårlig vær, kan kontrollen for eksempel foregå i garasje. Bytte av variatorreim Instruktøren demonstrerer bytte av variatorreim og deltakerne gjentar på egen snøskuter. Drill på dette slik at deltakerne kan det. Hver deltaker skal selvstendig kunne utføre bytte av variatorreim på egen snøskuter.
Aktivitet • •
Kontroll av snøskuter før bruk Bytte av variatorreim
Kursmateriell • • • •
Deltakerhefte side 29 – 30 Snøskuter Instruksjonsbok for aktuell snøskuter Ekstra variatorreim
Litteratur •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017
Versjon 2 – desember 2017
45
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.2
Kjøring tilpasset terreng- og føreforhold
Varighet 30 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakeren • kunne tilpasse sin kjøring i forhold til terreng, føreforholdene og egne ferdigheter
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon og praktisk undervisning med snøskuter og slede på avgrenset område. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng. Snøskuterkjøring på rekke. Først kjører instruktøren en runde med deltakerne etter langs områdets yttergrenser. Om føret er vanskelig kjøres traséen opp på forhånd. Skift på å lede. Instruktøren, som kjenner traséene, stopper deltakerne på forsvarlige steder før små og store hindringer som sidehelling, av og på løyper, kryssing av bekk, mot- og unnabakker etc. Deltakerne bør selv komme med forslag til gode taktiske valg og gruppen skal uansett ha gjennomgått hvordan potensiell risiko kan reduseres gjennom å velge rett strategi. Dersom det er forsvarlig av hensyn til sikkerhet (veltefare og fall) og effektivitet (fastkjøring osv.) kan deltakerne selv få prøve først. Deres erfaringer kan da brukes til å komme fram til fornuftige regler for kjøringen. Ellers bør veileder demonstrere hensiktsmessig taktikk og effektiv kjøring. Ved stopp bør instruktøren alltid spørre om farten er tilpasset ferdighetsnivå, føret, last, terreng og sikt. I de praktiske øvelsene bør det så tidlig som mulig legges inn momenter som • faren for å kjøre på skjulte hindringer • fartstilpasning i sving, motbakke og unnabakke (med bremselengdeøving) • vurdering av føret og friksjonen i forhold til framdrift, styre- og bremsevirkning
Kursinnhold • • • • •
46
Gassbruk og bruk av bremser Kjøring i bakker og skråhellinger Kjøring i dyp snø Kjøring på islagte vann og elver Hindringer
Versjon 2 – desember 2017
Se skjema for læringsmålene
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Elementer i dette temaet dreier seg om • å lese terrenget • utføre riktig fartsavpassing og vite hvorfor dette er viktig for en sikker kjøreatferd • erfare forholdet mellom fartsøkning og økning av bremselengde og at dette også gjelder for kjøring i sving, i mot- og medbakke • kjenne til forhold som bestemmer størrelsen av friksjonen i forhold til underlaget og hva friksjonen brukes til • kjenne til faremomenter som er forbundet med å kjøre snøskuter, både med og uten slede – slik som: ✓ kjøring på islagte vann ✓ kryssing av elver og bekker ✓ kjøring på vanskelig styrbart underlag ✓ faren for å utløse snøskred ✓ kjøring i løssnø og fokkskavler ✓ fastkjøring i løssnø ✓ påkjøring av skjulte hindringer ✓ kjøring i mørke og usiktbart vær ✓ tolking av terrengforhold under vanskelige lys- og værforhold, for eksempel blindføre («white out»).
Å kjøre en snøskuter på flatt, slett underlag er enkelt. Gi litt gass og maskinen setter seg i bevegelse. Hastigheten reguleres med gasshåndtaket. Kjøring i kupert terreng er ikke fullt så enkelt. Her er kjørestilling og balansering to vesentlige faktorer.
Gassbruk og bruk av bremser Ved motbakke kan det være en fordel å gi gass før du begynner på bakken og ha god fart i bunnen av bakken. Når du skjønner at du kommer opp, slakker du av og kjører kontrollert opp. For mye gass kan også føre til at snøskuteren graver seg ned og mister framdriften. Når du merker at snøskuteren begynner å grave seg ned, bør du se etter en mulighet til å foreta en u-sving og komme deg ned uten å kjøre deg fast. Ved bratte nedoverbakker er det en stor fordel å ha lav fart på bakketoppen og bremse seg trygt nedover. Sørg for at motorens bremseeffekt utnyttes ved at variatorreima er i inngrep (gi et lite og kort gasspådrag). Hvis snøskuter og slede «sakser» seg, kan du gi noe gass for å rette den opp.
Kjøring i bakker og skråhellinger Ved kjøring i motbakker bør tyngden din plasseres på bakre del av snøskuteren. I nedoverbakke bør tyngden flyttes til fremre del. Ved kjøring i sidehelling bør vekten forskyves mot den siden av snøskuteren som er øverst. På bildene nedenfor er det vist forskjellige måter å flytte egenvekten på ved bruk av en stående kjørestilling. Egenvektforflytningene er selvfølgelig også gjeldende for de andre kjøretilstandene.
Versjon 2 – desember 2017
47
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kjøring i nedoverbakke
Skråkjøring
Kjøring i oppoverbakke
Snu før du kjører deg fast
Kjøring i dyp snø Ved kjøring i dyp løssnø hender det at snøskuteren synker for langt ned i snøen og stopper. Før du kjører deg fast, se etter muligheter til å foreta en u-sving og kjør tilbake eller ned igjen, men husk å ha tyngden på den siden av snøskuteren som vender oppover i bakken. Har du først gravd deg ned og fremdeles prøver å kjøre deg løs igjen, vil dette medføre at snøskuteren graver seg enda dypere ned. Stopp snøskuteren (koble av slede) og løft bakenden på snøskuteren ut av det gamle sporet og opp på ny snø. Gå foran og rundt snøskuteren og pakk snøen. Se til at skiene står i normal posisjon (vannrett). Rugg skuteren forsiktig fra side til side mens du gir forsiktig gass. I de aller fleste tilfeller er dette nok til å få snøskuteren løs. En annen mulighet er å tråkke rundt snøskuteren og pakke snø under beltet og lag en vei opp (spade er kjekt å ha). Hjelper ikke dette, går du foran snøskuteren, tar tak i begge skiene, trekker snøskuteren rundt og kjører tilbake eller ned igjen. For å gjøre dette, må du tråkke ned snøen rundt snøskuteren.
48
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Pakk
Dra
Kjør
Kjøring på islagte vann og elver Kontroller eller forsikre deg på annen måte at isen er tykk nok til å tåle vekten av deg og snøskuteren. Forsvaret har følgende sikkerhetsbestemmelser ved kjøring på islagte vann (UD 2-1, punkt 8.2.11.2 om krav til istykkelse): • Snøskuter uten slede, maks 650 kg totalvekt: 25 cm stålis (30 meter mellom hver snøskuter) • Snøskuter med slede, maks 1200 kg totalvekt: 30 cm stålis (30 meter mellom hver snøskuter) Husk å holde avstand når flere snøskutere er på isen sammen og hold øye med hverandre, også snøskuteren bak. Tenk sikkerhet ved kryssing av elver. Vær obs på overvann og regulerte vann. Hold deg unna innløp og utløp til bekker og elver. Er du i tvil, så kjør rundt. Kjør forsiktig. Ta ingen unødige sjanser. Tenk på kjøling, sleider og motor ved kjøring på hardt underlag.
Dag- og nattkjøring, dårlig vær Tenk egen sikkerhet og vær trygg på hvor du er og hvilket terreng du ferdes i. Gå om nødvendig av snøskuteren og inspiser terrenget du skal inn i. På denne måten kan du være sikker på ikke å havne utfor skrenter eller opp i store snøfonner. Dette kan ta tid og er slitsomt. Se også vedleggene om snøhule og snøskred.
Hindringer Vær oppmerksom på at stein, stubber, snøbroer og bekkefar kan gi ubehagelige overraskelser. Veier og brøytekanter skal alltid krysses i rett vinkel der det er mulig og sikkert. Hvis du må krysse jernbanespor (bare hvis nødvendig!) skal dette kun gjøres på planovergang!
Versjon 2 – desember 2017
49
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Informer om spesielle farer ved myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær også oppmerksom på snøbroer, skredfare, spesielle vær- og føreforhold og dyreliv. Få kursdeltakerne hele tiden til å tenke sikkerhet! Øvelsene på snøskuteren bør foregå i etablerte traséer i øvingsområdet som er forsvarlige i forhold til sikt og snøskred og som forøvrig innehar de kvaliteter som er omtalt i temaet. Traséene bør gå i gjennom terreng der deltakerne får muligheten til å vurdere risiko og avgjøre om det kan kjøres på islagt vann, over snøbroer, i hellinger på 15 – 250 og gjennom fokksnø og skavler. Om sikten er god, skal det gjennomgås risikomomenter og taktiske valg ved kjøring i dårlig sikt (kjøre seg bort, kjøre utfor, kjøre på hindringer). Etter at mørket faller på skal deltakerne ta seg fram til et punkt uten alt for teknisk krevende kjøring. Instruktøren skal kvalitetssikre valg av rute og at deltakerne har forstått risikoen ved å kjøre i redusert sikt. Deltakerne bytter på å lede. Gjør kursdeltakerne oppmerksomme på at når snøskuteren kjører på hardt underlag (for eksempel på is og vei) så kan sleidene blir for varme og smelte på grunn av at sleider og belter ikke får kjøling (det blir for lite snø i beltet). Dette virker også inn på temperaturen i motoren. Tren først på de ulike momentene uten slede. Deretter trener deltakerne på de samme momentene med slede. I noen av momentene kan det være en fordel å starte med trening på flatmark. Ta hensyn til kursdeltakernes kjøreerfaring.
Ved kjøring med og uten slede • Tren først på momentene uten slede og deretter med slede • Rekognosere et stort flatt område (helst med løssnø) hvor det er mulig å øve bruk av gasshendel, styring, bremser og svingeteknikk • På denne leksjonen kan det være nødvendig å bruke mer tid enn anbefalt • Det er viktig at kursdeltakerne behersker alle kravene i leksjonen før man går videre
Kjøring på islagte vann og elver • Finn et passende sted for kjøring over islagt vann/elver • Ta med isbor og gjerne merkestikker • Informer om følgende sikkerhetsbestemmelser: Istykkelse og avstand mellom snøskuterne (Se Forsvarets sikkerhetsbestemmelser) Vær oppmerksom på overvann Hold deg unna utløp og innløp til elver og bekker Tenk sikkerhet ved kryssing av elver og bekker Husk at du har ansvar for snøskuteren bak deg Kjør ikke på åpent vann
50
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kjøring i bakker og skråhellinger • Finn en egnet oppoverbakke og tren lagvis med snøskutere sammen Tren også på snøskuter med slede o Bremseteknikker og nødbrems Start med trening på flat mark!
Kjøring i dyp snø • Finn egnet terreng til den praktiske treningen • Tren med flere snøskutere sammen slik at de kan hjelpe hverandre
Kursmateriell • • • •
Deltakerhefte side Snøskuter Kart og GPS To-veis radio (hvis mulig)
Aktivitet •
Kjøring i variert terreng
Kursmateriell • • •
Deltakerhefte side 31 – 34 Snøskuter Instruksjonsbok for aktuell snøskuter
Litteratur • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
51
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.3
Kjøring tilpasset andre brukere av naturen
Varighet 30 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne velge kjøreadferd som er tilpasset andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø, herunder lokale restriksjoner
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold • • •
Hensyn til naturen og andre brukere av den Miljøvennlig kjøring Lokale hensyn
Dette temaet setter fokus på å bevisstgjøre deltakerne til å tilpasse kjøring med snøskuter til andre brukere av naturen (både dyr og mennesker) og ta hensyn til naturen og lokale forhold generelt. Aktuelt innhold: • Valg av rute i forhold til naturbruk, herunder ta hensyn til bar mark, liten snømengde, plantefelt • Ansvar i forhold til dyreliv, ikke oppsøke/skremme flokker eller enkeltdyr • Miljøvennlig kjøring med minst mulig utslipp og støy • Hensyn til andre som ferdes og oppholder seg i naturen, som barn, skiløpere, hundekjørere, jegere, fiskere, hyttefolk m.m. • Respektere andres behov for ro og stillhet • Hvordan innrette seg etter lokale verneplaner og lignende
52
Versjon 2 – desember 2017
Se skjema for læringsmålene
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Hensyn til naturen og andre brukere av den Bevisstgjør deltakerne til • å ta hensyn til barn, skiløpere, hundekjørere, jegere, fiskere, hyttefolk m.m. og ta hensyn til andre som ferdes og oppholder seg i naturen • og velge rute i forhold til naturbruk, herunder å ta hensyn til bar mark, liten snømengde og plantefelt etc. • og opptre ansvarsbevisst i forhold til dyreliv, ikke oppsøke og/eller skremme flokker eller enkeltdyr Ved første stopp etter møte med folk eller dyr, bør deltakerne reflektere over egen atferd i møtet i forhold til teorien i tema 2.1 og hvordan den andre kan ha opplevd møtet. Ble nødvendige hensyn tatt? Kunne møtet vært unngått ved å ha tatt andre strategiske valg? Hva med de vi ikke ser?
Miljøvennlig kjøring Få deltakerne til å være bevisst på hvordan de kan bruke snøskuteren mest mulig miljøvennlig ved å kjøre med minst mulig • støy • utslipp • slitasje på underlaget (økt erosjonsfare) • påvirkning på vegetasjonen (mekanisk slitasje og frosteksponering) • forstyrrelse av vilt Stopp opp i nærheten av dyrespor, barmark, plantefelt og be om deltakernes vurdering av snøskuterkjøring i forhold til disse elementene. På en slik stopp skal deltakerne trigges til å reflektere over virkninger som er synlige og skjulte for føreren, slik som støyvirkninger på folk og dyr, ettervirkninger på vegetasjon, og at kjørestil og valg av kjørespor er av betydning for slitasje, utslipp og støy.
Lokale hensyn Bevisstgjør kursdeltakerne til • å respektere andres behov for ro og stillhet • samt å innrette seg etter lokale verneplaner og lignende
Informasjon Hovedelementene i dette tema kan prøves ut der forholdene ligger til rette for det, men er ikke en del av den obligatoriske opplæringen. I refleksjonen over egen adferd i møte med andre brukere bør det henvises til nivå i GDE-tenkingen (førerens hensikt med kjøringen), noe deltakerne er satt inn i første kursdag. Dette skal være tema for refleksjon i elevloggen denne dagen.
Versjon 2 – desember 2017
53
På slike stopp må det legges opp til refleksjon over egen atferd for å øke selvinnsikten.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Aktivitet •
Demonstrasjon og øving på snøskuter ute i felt
Kursmateriell • •
Deltakerhefte side 35 – 36 Snøskuter
Litteratur • •
54
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.4
Kontroll og lasting av slede
Varighet 15 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne utføre kontroll av slede og lasting av slede med rett plassering og sikring av last
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold •
Kontroll og lasting av slede
Kontroll og lasting av slede Når snøskuteren skal brukes til transport av passasjer og last må deltakerne først gjøre seg kjent med hvor mye snøskuteren kan lastes og om den er godkjent for passasjer. Dette står beskrevet i vognkortet til snøskuteren. Aktuelt innhold: • Informasjon i beltemotorsykkelens vognkort med tanke på lasting og passasjerer • Kontroll av sleden, sammenkoplingsinnretningene på snøskuteren og sleden (krok og drag) • Sikring og merking av last, herunder sikring av passasjer(er) Be deltakerne laste opp slede for materiell i henhold til vognkort evt. spesifikasjoner på kroken og å sikre lasten og passasjer.
Versjon 2 – desember 2017
55
Se skjema for læringsmålene
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Få deltakerne til å tenke sikkerhet ved kontroll av last på slede. Ta hensyn til terreng og snøforhold og hvor mye snøskuteren orker. Fokus hos deltakerne bør ligge på taktisk nivå ved kjøring med last, ikke manøvreringsnivå. Uansett bør risikoen vurderes, spesielt i bratt unnabakke på svært råttent eller hardt føre.
Aktivitet • •
Kontroll av slede og sammenkobling (krok og drag) Sikring og merking av last
Kursmateriell • •
Deltakerhefte side 37 Snøskuter og slede
Litteratur • •
56
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.5
Kjøring med opplastet slede og med passasjer
Varighet 20 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ga opplevd utfordringene ved, og fått øving i, kjøring med passasjerer og med opplastet tilhengerslede
Se skjema for læringsmålene
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold • •
Generelt om kjøring med passasjer, last og henger Materielltransport
Generelt om kjøring med passasjer, last og henger Når snøskuteren skal brukes til transport av passasjer og last må deltakerne først gjøre seg kjent med hvor mye snøskuteren kan lastes og om den er godkjent for passasjer. Dette står beskrevet i vognkortet til snøskuteren. Ellers dreier undervisningen i dette tema seg om ✓ få deltakerne til å erfare at kjøretøyets kjøreegenskaper endres ved kjøring med passasjer og med opplastet tilhengerslede, samt hvilke konsekvenser dette kan ha ✓ få deltakerne til å føle farene ved trekking av tilhengerslede i med- og motbakker og ved kjøring i skrått terreng ✓ få deltakerne til å forstå viktigheten av å kommunisere med passasjerer på tilhengerslede og vite hvordan kommunikasjonen skal ivaretas ✓ lære deltakerne å kontrollere at snøskuteren og eventuell tilhengerslede er forsvarlig lastet under kjøring Be deltakerne laste opp slede for materiell i henhold til vognkort evt. spesifikasjoner på kroken og å sikre lasten og passasjer.
Versjon 2 – desember 2017
57
Vær ekstra oppmerksom på hva de økte utfordringer med transport av last innebærer. Her er det viktig med er erfaringsbasert læringsprosess.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Materielltransport Kjekt å ha ved materielltransport: • Presenning • Tauverk • Jekkestropper
Benytt en presenning og legg den i bunnen på sleden. Stable materiellet oppe i sleden og pakk det inn i presenningen. Surr det stramt til med tau fra side til side. Det kan være en fordel å benytte jekkestropper i tillegg.
Frakt av snøskuter på kjelke og store, tunge lass krever en solid kjelke. Ta hensyn til terreng og snøforhold ved lasting (hvor mye snøskuteren tåler).
Sikring av last Bilde til høyre viser forslag til sikring av skuter/slede på bilhenger med en anordning som er festet til tilhengeren i front som skuter/slede er festet i. Jekkestropp brukes for å feste skuter/slede bak. En annen løsning er jekkestropp foran og bak for å feste skuteren/sleden til hengeren. Husk å feste jekkestroppene på et solid sted på skuter/slede slik at en unngår skade under transport.
58
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Fokus hos deltakerne bør ligge på taktisk nivå ved kjøring med last, ikke manøvreringsnivå. Uansett bør risikoen vurderes, spesielt i bratt unnabakke på svært råttent eller hardt føre.
Aktivitet •
Kjøring med snøskuter med passasjerer og med opplastet tilhengerslede
Kursmateriell • • • • •
Deltakerhefte side 38 – 39 Snøskuter Snøskuterslede egnet for person- og varetransport Ballast (vannkanner el.) To-veis radio (hvis mulig)
Litteratur • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
59
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.6
Veltefare og sikre veivalg
Varighet 20 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå veltefaren i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last • kunne gjøre sikre veivalg i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last
Se skjema for læringsmålene
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område med og uten passasjer, last og slede. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng. Området det øves på bør være en bred og åpen helling på rundt 15° som gradvis blir brattere opp mot 25°.
Kursinnhold •
Veltefare og sikre veivalg
Veltefare og sikre veivalg I dette temaet er det fokus på veltefare og sikre veivalg i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last. Deltakerne må få • erfare hvordan de kan bruke kroppen som hjelpemiddel under vekslende terrengforhold • føle faren for velt ved kjøring i ulendt og skrått terreng • føle veltefaren ved kjøring i løssnø • erfare hvordan hastighet, last, passasjer og tyngdepunkt innvirker på veltefaren Deltakerne bør utfordres til å velge rett teknikk ved økende grad av utfordring, for eksempel vende høyere og høyere i en motbakke som blir brattere og brattere. Før dette bør de hjelpes til å redusere sjansen for velt (kjørestilling og bruk av for eksempel styrebøyle), og ha en strategi klar ved eventuell velt (kontrollert avhopp på overside).
60
Versjon 2 – desember 2017
NB: Instruktøren må på forhånd nøye vurdere stabiliteten i snøen og siden gjøre dette sammen med deltakerne. Deltakerne vurderer først vinkelen og skredfaren, så måles det ved hjelp av enkle metoder.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Deltakerne bør prøve med hverandre som passasjer på snøskuteren godkjent for passasjer og etter hvert også med slede. Ved området der deltakerne skal vurdere om ferdsel er trygt i forhold til skredfare, bør det legges inn teknisk øvingskjøring i skrått og ulendt terreng. Avslutningsvis reflekterer deltakerne over egen lærdom og hvilke begrensninger terrenget, last og egne ferdigheter gir for framkommeligheten samt hvilke taktiske strategier man bør inneha før slik kjøring (plan B, utvei osv.) Bli enig med deltakerne om enkle regler i forhold til egen sikkerhet (veltefare og skredfare).
Informasjon Instruktørene bør foreta demonstrasjoner med og uten passasjer, last og slede.
Aktivitet •
Demonstrasjon og øving på snøskuter ute i felt
Kursmateriell • • • • • • •
Deltakerhefte side 40 Snøskuter Slede egnet for person- og varetransport Spade Skredstang Klinometer (helningsmåler) To-veis radio (hvis mulig)
Litteratur • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
61
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.7
Kjøring på og kryssing av veg
Varighet 20 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til faremomentene ved, og fått øving i kjøring på veg og glatt underlag med og uten slede ved kryssing av veg
Se skjema for læringsmålene
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område med og uten passasjer, last og slede. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold •
Kjøring på og kryssing av veg
Kjøring på og kryssing av veg I dette temaet er det faremomentene ved kryssing av veg og kjøring på veg og på glatt underlag som er i fokus samt øving på dette slik at deltakerne får erfare. Aktuelt innhold: • Risikomomenter ved å krysse veg eller jernbanespor • Faremomentene ved kjøring på veg med og uten tilhengerslede under forskjellige føreforhold • Begrensninger i snøskuterens bremse- og styringsegenskaper ved kjøring på hardt snø- og isføre • Vurderinger i forhold til annen trafikk, særlig med hensyn til hastighet, sikt og synbarhet • Faremomentene ved kjøring med tilhengerslede på veg og hvilke momenter som påvirker sledens fare for velt og skrens Deltakerne skal kjøre innpå, langs etter og av brøytet vei (iht. til regelverk), først uten slede, siden med. De utfordres til å foreta kontrollert retnings- og fartsendring og legge opp til en sikker avkjøring. Det må på forhånd opplyses om konsekvensene av redusert friksjon, samt faren for velt ved på- og avkjøring, faren for skrens på snøskuter og slede og fare for kanting på flatmark. Redusert kjøleeffekt repeteres også.
62
Versjon 2 – desember 2017
Ta forholdregler for kjøring ifølge og posisjonering før avkjørsel over brøytekant.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Be deltakerne også reflektere over de endrete kjøreegenskapene i forhold til veltefare og annen trafikk – særlig med tanke på hastighet og valg av trasé (strategi). De fleste vil bli overrasket over effekten av manglende friksjon og manøvreringsevne.
Informasjon Instruktørene bør foreta demonstrasjoner med og/eller uten eleven som passasjer. Den praktiske treningen bør foregå på brøytet vei i feltet, gjerne med isdekke, stengt for allmenn ferdsel og som krysser traséen. Hovedelementene i dette tema kan prøves ut der forholdene ligger til rette for det, men er ikke en del av den obligatoriske opplæringen.
Aktivitet •
Øving på snøskuter med kjøring på og kryssing av veg
Kursmateriell • • •
Deltakerhefte side 41 Snøskuter To-veis radio (hvis mulig)
Litteratur • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
63
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.8
Observasjon og kommunikasjon
Varighet 15 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha øvd på observasjon og kommunikasjon i den hensikt å ta ansvar for andre førere i et følge
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold •
Observasjon og kommunikasjon
Observasjon og kommunikasjon Temaet setter fokus på enkle praktiske måter å observere og kommunisere med hverandre når man for eksempel kjører i et følge i den hensikt å ta ansvar for hverandre ved slik kjøring. Undervisningen skal bidra til å utvikle deltakernes evne til å ta var på hverandre, herunder bli bevisst på betydningen av god kommunikasjon og samhandling med andre i snøskuterfølge. Dette er spesielt viktig ved kjøring i dårlig vær, for eksempel i dårlig sikt og i ulendt terreng. Aktuelt innhold: • Observasjon og kommunikasjon ved kjøring i følge • Observasjon som sikrer oversikt over fører bak i ett følge • Kommunikasjon med håndtegn • Kommunikasjon ved fart og plassering • Kunne velge en hensiktsmessig og sikker plassering ved stopp og parkering
64
Versjon 2 – desember 2017
Se skjema for læringsmålene
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Trygg og sikker kjøring er bakteppe for dette temaet.
Aktivitet •
Øving på snøskuter ute i felt
Kursmateriell • • •
Deltakerhefte side 42 Snøskuter To-veis radio (hvis mulig)
Litteratur • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
65
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.9
Orientering og varsling
Varighet 15 minutter (estimert tid).
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha øvd på å orientere seg ved hjelp av kart og kompass og GPS-relaterte hjelpemidler
Se skjema for læringsmålene
Undervisningsform Gruppevis undervisning med inntil 4 deltakere samtidig per instruktør. Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt på et avgrenset område. Undervisning i temaene 3.1 – 3.9 kan ses i sammenheng.
Kursinnhold •
Orientering og varsling
Orientering og varsling Opplæringen skal gi deltakerne praktiske ferdigheter og generell kompetanse i muligheter og begrensninger ved bruk av kart, kompass, GPS, smarttelefon og nødpeilesender til orientering og varsling. Aktuelt innhold: • Turkart • Identifisere terrengformasjoner som vann, fjell, myr, helning og elv ved hjelp av karttegn • Ta ut og oppgi kartreferanse • Kompass • Orientere kartet ved hjelp av kompasset • Kompasskurs ved hjelp av kartet • Korrigering for misvisning • Kjøring etter kompasskurs • GPS • Avlese og oppgi kartreferanse • Markering av punkter • Navigere etter en GPS - finne hvor en er, kjøre til punkt, vegvalg i terrenget og følge ruter
66
Versjon 2 – desember 2017
Deltakerne skal kunne bruke kart, kompass og GPS fra før. Elementene kan flettes inn som praktiske oppgaver i snøskuterkjøringen.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Trygg og sikker kjøring er en underliggende hensikt med dette temaet.
Aktivitet •
Trening i bruk av kart, kompass, GPS, smarttelefon og nødpeilesender til orientering og varsling i forbindelse med snøskuterkjøring
Kursmateriell • • • •
Deltakerhefte side 43 Snøskuter Kart, kompass, GPS, smarttelefon, nødpeilesender To-veis radio (hvis mulig)
Litteratur • • •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen Kart-Kompass-GPS, Norges Røde Kors
Versjon 2 – desember 2017
67
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
3.10
Trinnvurdering – trinn 3
Varighet Maks 15 minutter per deltaker.
Mål Etter gjennomført trinnvurdering skal deltakeren • ha fått anledning til selv å ta stilling til om målene for trinnet er nådd tilstrekkelig godt til at det er grunnlag for å ha utbytte av opplæringen i neste trinn • ha fått tilråding fra instruktøren i spørsmålet om deltakeren har den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring
Undervisningsform Dialog/samtale mellom deltaker og instruktør. Trinnvurderingen gjennomføres som en del av den øvrige obligatoriske opplæringen med én eller flere deltakere. Trinnvurderingen skal vare i 45 minutter og inneholde før- og ettersamtale i tillegg til praktisk kjøring.
Kursinnhold •
Trinnvurdering trinn 3
Trinnvurdering trinn 3 Den obligatoriske trinnvurderingen gjennomføres mot slutten av trinnet. Hensikten med trinnvurderingen er å gi deltakeren anledning til selv å ta stilling til om målene for trinnet er nådd tilstrekkelig godt til at det er grunnlag for å ha utbytte av opplæringen i neste trinn. Instruktøren skal dessuten gi sin tilråding i spørsmålet om deltakeren har den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring. Det er viktig at deltakeren før gjennomføringen er forberedt og godt kjent med hensikten med trinnvurderingen og hvordan denne blir gjennomført. Eventuelle oppgaver og klargjøringer i forhold til gjennomføringen kan med fordel gis allerede ved innledningen til trinnet.
Informasjon Da trinnvurderingen kan gjennomføres med én eller flere deltakere samtidig, bør det vurderes hva som kan sies om den enkelte samlet og hva som bare bør sies under fire øyne
68
Versjon 2 – desember 2017
Bruk skjema for læringsmålene som støtte
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Aktivitet • •
Individuell samtale med hver enkelt deltaker Utfylling av opplæringskort
Kursmateriell • • •
Deltakerhefte side 44 Skjema for notater til kursets læringsmomenter Opplæringskort
Litteratur •
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017
Versjon 2 – desember 2017
69
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
70
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Trinn 4 Avsluttende opplæring Etter å ha gjennomført trinn 4 skal deltakeren ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne kjøre snøskuter i samsvar med hovedmålet Deltakeren skal ha utviklet vilje til å ta ansvar og til å ta forholdsregler ved kjøring med snøskuter.
Versjon 2 – desember 2017
71
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
4.1
Sikkerhetskurs i naturen klasse S
Varighet 7 timer som fordeles slik: • Del 1 – 2 timer • Del 2, 3 og 4 – tilsammen 5 timer hvorav 3 timer skal være selvstendig kjøring
Mål Etter gjennomført undervisning skal deltakerne • gjennom opplevelser og erfaring ha videreutviklet sin kompetanse i å opptre slik at ulykker unngås og ha rett opptreden hvis ulykke oppstår • ha lært å gjøre gode forberedelser før kjøring, gode valg under kjøring og aktuelle nødtiltak og førstehjelp ved ulykke
Undervisningsform Sikkerhetskurset (4.1) er delt inn i fire deler. Del 1 (Forberedelse før kjøring) er på 2 timer og gjennomføres i klasserom med inntil 16 deltakere per instruktør. Del 2, 3 og 4 er på til sammen 5 timer hvorav minst 3 timer skal være selvstendig sammenhengende kjøring med snøskuter i og utenfor løype, med refleksjonspauser. Minst halvparten av den selvstendige kjøringen skal gjennomføres med opplastet slede. Den praktiske kjøringen gjennomføres ute i felt med inntil 4 deltakere per instruktør.
Kursinnhold • • • •
72
Del 1 – Forberedelser før kjøring Del 2 – Videreutvikling av kjørekompetanse Del 3 – Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp Del 4 – Refleksjon og oppsummering
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Del 1 – Forberedelser før kjøring Deltakerne skal lære å gjøre gode forberedelser før kjøring ved å kunne:
• • • • • • • •
gjøre rede for fjellvettreglene finne fram på og anvende varsom.no, andre nettsteder og kilder til planlegging av sikker ferdsel i mulig skredterreng og på islagt vann vurdere isforhold og andre utfordringer i løyper gjøre rede for bruk av smarttelefoner for navigasjon, skredvarsling og ulykkesvarsling gjøre rede for bruk av nødpeilesender til ulykkesvarsling gjøre rede for værtegn og utfordringer ved vind og dårlige siktforhold gjøre rede for symptomer på lokal og generell nedkjøling og hvordan forebygge nedkjøling velge rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr
Aktuelt innhold: • Fjellvettreglene • Planlegging av ferdsel og bruk av varsom.no, nettsteder og forum, og organisasjoner for fjellsikkerhet • Orientering ved bruk av kart, kompass, GPS og smarttelefon • Rutiner og hjelpemidler ved varsling av ulykke • Værtegn eks. skyformasjoner, temperaturendringer og vindretning • Kunne ta på seg og kjøre test på sender/mottaker • Snø omdanning og skreddannende faktorer (vær, vind, temperatur) • Viktigheten av riktig bekledning • Lokal og generell nedkjøling • Sikkerhetsutstyr som snøspade, vindsekk, søkestang og sender/mottaker (skredsøker)
Planlegging av tur og valg av trasé Ved planlegging av tur og valg av trasé er det viktig at du vet noe om terrenget du skal kjøre i. Ta hensyn til myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær oppmerksom på snøbroer, skredfare og spesielle vær- og føreforhold. Ta også hensyn til dyrelivet. Ikke kjør i hellinger og i bunnen av hellinger med mye snø. Med tanke på fare for snøskred, velg hellinger med lite snø hvor du ser vegetasjonen stikke opp av snøen. Det er dessuten tryggere å kjøre på åskammen enn i dalbunnen. Les mer om snøskred i vedlegget.
Versjon 2 – desember 2017
73
Gruppene kan gjerne starte planleggingen inne kvelden før hvis dette passer tidsmessig.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Del 2 – Videreutvikling av kjørekompetanse Deltakerne skal videreutvikle sin kjørekompetanse på snøskuter ved å: • gjennomføre selvstendig sammenhengende kjøring med og uten last, herunder selv velge sikre ruter tilpasset skredfare, miljø, dyreliv og natur • orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS-baserte hjelpemidler • benytte rett observasjon og kommunikasjon, i den hensikt å ta ansvar for andre førere i et følge • videreutvikle sin forståelse for de farer og ulemper kjøring med snøskuter medfører for miljø, dyreliv, natur, fører, passasjer og andre brukere av naturen Aktuelt innhold: • Valg av trase • Kjøre på en trygg måte og i henhold til gjeldende regelverk • Vise hensyn til de farer og ulemper kjøring med beltemotorsykkel medfører for miljø, dyreliv, natur og andre brukere av naturen • Orientering ved hjelp av kart, kompass og GPS-baserte hjelpemidler • Vurdere hvordan snøskredfaren påvirkes ved kjøring i terreng • Identifisering av skredfarlig terreng med måling av hellingsgrad og vurdering av utløpssone for snøskred • Graving av snøprofil • Vurdere isforhold og andre utfordringer ved kjøring i løype
Del 3 – Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp I del 3 skal deltakerne lære å utføre aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp ved å: • etablere nødbivuakk i snøen og bruke vindsekk • utføre søk med skredsøker (sender/mottaker) og søkestang mot nedgravd person eller simulert person ved for eksempel ryggsekk • utføre førstehjelp og kameratredning ved simulert ulykke med snøskuter i naturen Aktuelt innhold: • Grave nødbivuakk og bruk av vindsekk • Varsling av ulykke • Søk etter nedgravd person eller ryggsekk med sender/mottaker • Søk med søkestang mot nedgravd person eller ryggsekk • Symptomer på lokal og generell nedkjøling (hypotermi) • Forebygging og behandling av lokal og generell nedkjøling • Aktuell førstehjelp ved skader i buk, bryst, nakke og hode • Sikring av skadested i fjellet • Ivaretakelse av sikkerhet i forbindelse med kameratredning
74
Versjon 2 – desember 2017
Det forutsettes at deltakerne kan førstehjelp fra før
Det forutsettes at deltakerne har gjennomført KSOR vinter og skal derfor ha kunnskap om nevnte elementer. Elementene kan flettes inn som praktiske oppgaver i snøskuterkjøringen.
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Forebygging av ulykker Bevisstgjør deltakerne på hvordan de med enkle grep og kunnskap kan bidra til å forebygge ulykker med snøskuter, som bl.a.: 29 • • • •
•
forskjellen mellom reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde nødvendig fri veg-/løypestrekning foran snøskuteren under kjøring ved hastigheter på 20, 40, 60, og 70 km/t vanlige feil ved avstands- og hastighetsbedømmelse de mest vanlige ulykkestypene som forekommer med snøskuter og hvilke skader disse ulykkene kan forårsake de senskader som kan inntreffe hos en person som kjører mye snøskuter
Del 4 – Refleksjon og oppsummering Her skal deltakerne reflektere over sine erfaringer og opplevelser ved å • drøfte disse med sine medelever og lærer • vurdere egne sterke og svake sider som fører av beltemotorsykkel og velge ut områder med utviklingsmuligheter. Aktuelt innhold: • Refleksjon og erfaringsdeling • Vurdering av kjørekompetanse • Egne mål og forventninger
Informasjon Opplæringen i trinn 4 skal gi deltakeren kunnskaper, ferdigheter, risikoforståelse og generell kompetanse om sikkerhet i fjellet slik at deltakeren gjennom turplanlegging og ferdsel i terrenget kan ta forholdsregler for å unngå ulykker. Hvis ulykken er ute, skal deltakeren ha kunnskap om hva snøskuterførere selv kan gjøre for å hjelpe seg selv og andre i følget. Deltrakeren skal anvende ervervet kunnskap og erfaring til sikker og hensynsfull kjøring. Opplæring i temaet «Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp» (del 3) skal gi deltakeren kunnskaper og ferdigheter, slik at deltakeren blir i stand til å iverksette varsling av ulykke, nødvendige nødtiltak, forebygge frostskader, og utføre kameratredning og førstehjelp i forbindelse med ulykker forbundet med ferdsel med snøskuter. Instruktøren skal benytte egen snøskuter, men kan sitte på med deltakeren på kortere strekninger.
Aktivitet • • • •
Utføre forberedelser før kjøring Selvstendig sammenhengende kjøring inkludert orientering og observasjon Utføre aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp Reflektere over egne erfaringer
Versjon 2 – desember 2017
75
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
AudioVisuelt •
PowerPoint 29
Kursmateriell • • • • • • • •
Deltakerhefte side 45 – 49 Snøskuter Snøskuterslede egnet for person- og varetransport Ballast (vannkanner el.) To-veis radio (hvis mulig) Kart, kompass, GPS Vindsekk Aktuelt sikkerhetsutstyr
Litteratur • •
76
Læreplan klasse S, Statens vegvesen 2017 På tur med snøscooter, Statens vegvesen
Versjon 2 – desember 2017
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Kursavslutning Varighet ½ time.
Mål •
Oppsummering av kurset
Undervisningsform Plenum inne. Bord og stoler plasseres for eksempel i hesteskoformasjon.
Kursinnhold • • •
Oppsummering og utveksling av erfaringer Kursevaluering Avslutning
Oppsummering og utveksling av erfaringer Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset – med fokus på sikkerhet og det å bruke snøskuteren på riktig måte. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset, men uten ledende spørsmål. Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på kurset.
Kursevaluering Samle inn kursevalueringsskjemaene (som ble delt ut i begynnelsen av kurset), men sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.
Avslutning I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig.
Versjon 2 – desember 2017
77
SNØSKUTERKURS KLASSE S – KURSMANUAL
Informasjon Framhev det positive med kurset og prøv å markedsføre det. Vi har hatt en fin helg på fjellet. Ta med deg lærdommen hjem, og kjør trygt og sikkert på veien hjem. Motiver kursdeltakerne til å vedlikeholde kunnskapene, for eksempel ved å lese gjennom deltakerhefte med jevne mellomrom og trene på snøskuterkjøring under kontrollerte forhold. Det er laget et ferdig excel-ark som kan brukes til registrering av evalueringsskjemaene. Husk å trykke opp nok evalueringsskjemaer før timen starter.
Aktivitet • • •
Kontroll og innlevering av elevkortene Utfylling av evalueringsskjemaet Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne
Kursmateriell • •
78
Evalueringsskjema Elevkort
Versjon 2 – desember 2017