RB-10100 Videregående førstehjelp kursmanual

Fagstoffet i denne kursmanualen er en revisjon av kurset Videregående førstehjelp fra 2015. Kursmanualen er revidert og oppdatert med faglige endringer innen enkelte emner.

Ressursgruppe Førstehjelp retter stor takk til frivillige i Røde Kors for stort bidrag inn i arbeidet med revidering av kurset og bilder

Ressursgruppe Førstehjelp er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.

Framsidefoto: Håkon Stokke Sæter

Røde Kors

Versjon 1 mars 2015

Versjon 2 august 2020

Versjon 2. august 2022 (Kun endret pasientundersøkelse)

© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 2 august 2020 Side 2| 108

Orientering til kursleder og instruktører

Hensikt

Hensikten med et kurs i videregående førstehjelp er å tilføre den enkelte deltaker et høyere kunnskapsnivå innen faget førstehjelp.

Hovedmål

Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:

• tilegnet seg forståelse for kroppens fysiologi og anatomi og hvordan dette påvirker utøvelse av førstehjelp

• tilegnet seg utvidet førstehjelpskunnskap for å kunne vurdere utvikling i pasientens tilstand over tid

• kunne anvende tilegnet kunnskap ved å utføre korrekt førstehjelp, også i spesielt krevende omgivelser

• Kunne utøve førstehjelp både selvstendig og som en del at et team

• utviklet seg til gode rollemodeller og utøvere av førstehjelp i organisasjonen

Målgruppen

for kurset er:

• motiverte, aktive Røde Kors medlemmer

• ressurspersoner som vil inneha lederfunksjoner innen førstehjelpsfaget, herunder vaktledere og lignende

• førstehjelpsinstruktører og potensielle veiledere

• personell som utfører oppdrag på vegne av offentlig oppdragsgiver eller andre vaktoppdrag som kan medføre pasienttransport og pasient håndtering

• personell som skal håndtere pasienter i krevende situasjoner over lengre tid eller lange transportetapper

Krav til kursdeltakerne

For å delta på kurset må deltakerne:

• være godkjent medlem i Røde Kors Hjelpekorps i henhold til regelverket.

• ha besvart tilfredsstillende på arbeidshefte innen fastsatt tidspunkt1

Videregående førstehjelp er et praktisk kurs som forutsetter at deltagerne har praktisk erfaring i behandling av pasienter. Det er vanskelig å sette absolutte krav om dette, da dette vil være avhengig av erfaringen førstehjelperen får gjennom deltagelse på f.eks. sanitetsvakter. For å delta på VFØR må kursdeltakeren ha god faglig kompetanse fra KFØR-nivå.

1 Besvart arbeidsheftet gjenspeiler kunnskap deltakeren skal ha fra kvalifisert nivå og besvarelsen er grunnlag for tildeling av kursplass. Arbeidsheftet er også en repetisjon av kunnskap på KFØR nivå. Se under «Fagleder» om tildeling av kursplass

Gjennomgående for dette kurset er bruk av pasientundersøkelse som metode For å få fullt utbytte av kurset er det derfor en stor fordel om kursdeltakeren har en del erfaring med pasientbehandling i praksis eller har trent mye på dette.

Det forventes at lokale ledere i hjelpekorpset gjør gode vurderinger på kandidatens praktiske erfaring når de meldes på kurset.

Gjennomføring

Videregående førstehjelp er et teoretisk- og praktisk kurs, der vist kunnskap i praksis blir vurdert som det viktigste. Øvelsene bygger på undervisning og praktisk trening, samt på forventet kunnskap fra kvalifisert nivå innen førstehjelp.

For å gi alle deltagere et optimalt kursutbytte må antall veiledere tilpasses antall deltagere. Det anbefales maks 25 deltakere, fordelt på 5 lag med 2 veiledere pr. lag. Ved å utvide antall deltakere ut over dette, vil det kreve vesentlig mer ressurser knyttet til øvelser, tidsbruk, veiledning, administrasjon, undervisningslokale, øvingsutstyr, markører og så videre. Kursmanual med støttedokumenter er tilpasset en slik ramme som angitt her.

Det er en forutsetning at deltakerne deltar aktiv under leksjonene og i øvelsene. Kursdeltakernes engasjement og innlevelse er avgjørende for gode resultater. Dette skal kommuniseres ut til deltakere allerede før kursstart og i kursåpning.

Kurset skal ha spesielt fokus på pasientundersøkelse som metode, forståelse av situasjon og sykdomsutvikling, iverksetting av rett førstehjelp og gode refleksjoner rundt egen innsats. Det må skapes et forutsigbart og trygt læringsmiljø for deltakerne hvor åpen dialog, evaluering i grupper og selvevaluering står sentralt.

I de praktiske øvelsene er det først og fremst lagt opp til ringøvelser som metode. Øvingsplanen (se vedlegg) er bygget opp med naturlig progresjon gjennom kurset der øvelsene har klar tilknytning til tema i undervisningen. Øvingsplanen må deles og samkjøres/planlegges med sminkør og eventuell fagleder for sminke og markørkurs dersom disse kurs kjøres parallelt. Øvelsesplanen er et forslag og utgangspunkt for kurset, men må ofte tilpasses det enkelte kurs for å få mest mulig læring ut av øvelsene. Det oppfordres til at fagleder og øvelsesleder planlegger i god tid, samtidig som man må ha evne til å justere planene underveis i kurset.

Dersom kursstaben observerer manglende kompetanse hos kursdeltakere, må en tilpasse undervisningen og øvelsene slik at deltakerne får tilegnet seg manglende kompetanse. Det skal ofte lite til for å hente deltakere inn igjen dersom en tar tak i det så snart man avdekker manglende kunnskaper. Understrek også for deltakerne at de selv er ansvarlige for å ta kontakt med fagleder eller veiledere ved usikkerhet rundt kursets tema eller ved spesielle problemstillinger.

Kursdeltakerne deles inn i grupper som hver har sine veiledere gjennom hele kurset. Gruppene skal bruke erfaringslæremodellen. Modellen fordrer at hver

enkelt deltaker deler sine erfaringer og refleksjoner i gruppen. Slik deling og avdekking av egne styrker og forbedringsområder forutsetter at det er et godt og trygt læringsklima i gruppen og at alle bidrar.

Fagleder må samle kursstaben daglig gjennom kurset. Spesielle utfordringer, behov for tilrettelegging av øvelser og samkjøring av påfølgende kursdag er eksempler på hva som vil være naturlig å ta opp. Dette forumet kan også bidra til hverandre med innspill til virkemidler som kan tas i bruk for å møte deltakere på best mulig måte.

Kursets tidsramme åpner ikke for repetisjon fra tidligere kursnivå, med unntak av de mest sentrale tema som for eksempel pasientundersøkelse og hypotermi. Deltakerne må derfor gjøres oppmerksomme på dette i forkant av kurset og oppfordres til, på egen hånd, å friske opp nødvendig fagkunnskap. Man kan med fordel oppfordre deltakere til å gå gjennom deltakerheftet som ligger på Røde Kors sine nettsider, før kursstart. Vi ber arrangøren presisere dette i informasjonsbrev til deltakere.

Tidsramme

Videregående førstehjelp er på totalt 36 timer inkludert kursåpning, avslutning og øvelser. Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter). Pausene kommer i tillegg.

Teoriundervisning

12 timer

Kursåpning, gruppe og veiledersamtaler og kursavslutning 4,5 timer Praktiske øvelser 19,5 timer

SUM 36 timer

Det anbefales å kjøre kurset sammenhengende eller over to helger.

Timeplaner er ment som veiledende og kan tilpasses lokale forhold. Rekkefølgen av tema, og øvelser, er allikevel bygget opp for å gi faglig progresjon gjennom kurset, der A B C D E prinsippet ligger til grunn.

Innholdet i kursmanualen er et minimum av emner og elementer deltakere skal gjennomgå. Dersom en ønsker å tilføye tema eller utvide tidsrammen, står en fritt til å gjøre dette så lenge en holder seg innenfor fastlagte faglige retningslinjer.

Arrangør

VFØR kan gjennomføres på alle nivåer i organisasjonen, lokalt, i distrikt, regionalt og nasjonalt, under forutsetning av at kurset gjennomføres i tråd med kursmanualen. Kvalitetssikring av kursets rammer og innhold skal skje på distriktsnivå som laveste nivå.

For å sikre kvaliteten på kurset må det ikke skjæres ned på innhold eller på kursstaben. Kravene til kursleder, fagleder, veiledere og instruktører som er beskrevet i denne kursmanualen skal følges.

Instruks til kursleder, fagleder, veileder og instruktør

Kursleder

Kursleder er en praktisk tilrettelegger. Kursleder behøver ikke å ha spesiell fagkunnskap innen førstehjelp for å bekle denne rollen, men må ha evne til å administrere og holde oversikt. Ofte vil kursleder ha ansvar for flere kurs som holdes parallelt.

Kursleder skal

• ha kontroll på at tidsfrister og ytre rammer overholdes

• sørge for at fagleder og andre roller er bekledd og at forberedelser til disse rollene blir gjort på en god måte

• legge til rette for at fagleder og andre får gode arbeidsforhold

• ha et økonomisk ansvar og rapporteringsansvar til eget korps/D-råd/ regionledelse eller ledelse for nasjonale kurs

• ha kontakt med ev. eksterne aktører, f. eks. utleier av lokaler eller andre

• kursleder representerer eget korps/D råd/region under gjennomføring av kurset

• ha det overordnede ansvar for kursgjennomføringen

• se til at alle deltakerne møter forberedt til kurset. Dette innebærer bl.a. ansvar for å få sendt ut nødvendig informasjon til alle kursdeltakerne senest 14 dager før kursstart.

Informasjonen bør inneholde:

Velkomstskriv med informasjon om de praktiske rammer for kurset og oppfordring om å forberede seg godt faglig til kursstart

Mål og rammer for kurset Deltakerhefte (dersom tilgjengelig)

Timeplan (foreløpig versjon hvis den endelige ikke er ferdig)

Praktiske opplysninger som f.eks. reiseruter, togtider, busstider, pakkeliste, tilgjengelig kiosk og butikk på området etc.

- Vedlagt skriv fra kursets fagleder der mer konkret informasjon om VFØR og oppfordring til forberedelse før kursstart fremgår. Ved gjennomføring av kurset på vinter/høst må man være tydelig på forventningene til at deltakere er utstyrt for å kunne gjennomføre kurset under mer krevende forhold.

Fagleder

Fagleder er ansvarlig for faginnholdet i kurset og skal selv inneha fagkompetanse innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over kursets faglige nivå. I dette tilfellet betyr det ambulansepersonellkurs eller annen relevant helsefaglig utdanning på høyere nivå innen akuttmedisin. Det forventes god instruktør og veilederkompetanse, i tillegg til inngående kjennskap til kursmanualen.

Fagleder skal

• Kvalitetssikrer kompetanse til instruktører, veiledere, øvingsleder, markører og andre i stab. Dersom kurset blir arrangert parallelt med sminke og markørkurs vil det lette arbeidet for fagleder betraktelig.

• settet seg grundig inn i kursmanualen og kjenne kursets mål og rammer

• starte planlegging av kurs så tidlig som mulig, gjerne 3 5 måneder før kursstart

• sende ut arbeidshefter til påmeldte deltakere med opplysninger om tidsfrist for besvarelse Det anbefales at arbeidshefte gjøres tilgjengelig for deltakere som en del av påmeldingen til kurset. Dette er tidsbesparende.

• gå gjennom besvarte arbeidshefter og tildele kursplass

• tilstrebe at søkere med lese og skrivevansker kan besvare arbeidsheftet muntlig

• sikre at kurset blir gjennomført i henhold til kursplanen

• avgjør bestått/ikke bestått for deltagere sammen med veiledere. I tvilstilfeller har fagleder den endelige beslutningsmyndighet

• disponere og fordele instruktørene og veilederne innenfor rammen som er beskrevet i kursmanualen

Om tildeling av kursplass

Dersom noen mottatte arbeidshefter ikke gjenspeiler det kunnskapsnivået som er forventet for å delta på kurset, må fagleder ta kontakt med kandidaten og oppfordre vedkommende til å tilegne seg mer kunnskap innen kursstart, levere ny besvarelse, eller la kursplassen gå videre til en annen søker. Det siste alternativet er aktuelt dersom fagleder anser at mangel på forventet kunnskap er så stor at søkeren vanskelig vil ha mulighet til å tilegne seg nødvendig forkunnskap innen kursstart, eller at søkerlisten er svært lang og mange har levert tilfredsstillende arbeidshefter.

Kursledelsen skal signalisere tydelig allerede i invitasjon til kurset at en kun kvalifiserer seg til kursplass ved å levere en tilstrekkelig god besvarelse av arbeidsheftet.

Ved tildeling av kursplass skal følgende vurderes i prioritert rekkefølge:

• At søkeren innfrir krav til deltakelse på kurset

• tilfredsstillende besvarelse av arbeidshefte

• Fordeling mellom ulike hjelpekorps/distrikt

• Prioritering av søkere fra hjelpekorps/distrikt

• Dersom søker har fått tildelt plass tidligere, men har meldt forfall pga. sykdom eller andre spesielle omstendigheter

• Rolle/verv søkere innehar, f.eks. instruktører og andre fagledere

• Ansiennitet og tidligere erfaring, annen relevant kompetanse

Veiledere

Veiledere er kurset sitt viktigste verktøy for å oppnå læringsmål og de skal ha en fagkompetanse innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over videregående nivå. Det betyr ambulansekurs eller annen formell helsefaglig utdanning på høyere nivå innen akuttmedisin. Spesiell egnethet som veileder og erfaring som instruktør kan oppveie for disse kravene dersom fagleder finner det hensiktsmessig.

Et veilederpar kan bestå av en veileder med avansert førstehjelpskompetanse i tråd med krav, mens den andre i veilederparet kan ha spesiell kompetanse innen veiledning uten å innfri kompetansekravet innen avansert førstehjelp. Dette må fagleder vurdere og sette sammen veilederpar som utfyller hverandre i hvert tilfelle. Det er et mål å rekruttere og utdanne nye veiledere til VFØR. Fagleder oppfordres til å også ha dette fokus ved utvelgelse og

sammensetning av veilederpar, der også nye veiledere får mulighet til å prøve seg.

Veileder skal ha erfaring i, og kunnskap om, veiledning som metode og spesielt kjenne til erfaringslæremodellen. Denne modellen er anbefalt å benytte systematisk igjennom kurset.

Veiledere skal følge sitt lag med inntil fem (5) deltakere gjennom hele kurset. Kontinuerlig veiledning, vurdering og oppfølging er nøkkel til å få løftet kursdeltakere til et så høyt faglig nivå som mulig. Veileder skal framheve deltakerne, legge til rette for læring, egenutvikling, refleksjon og bidra til godt læringsmiljø i egen gruppe.

Veiledere skal sikre at deltakere får den oppfølging de trenger og det finnes ulike verktøy å spille på. Øvelser kan tilrettelegges spesielt for laget, veileder kan ta laget til side eller ut av øvelser for å ta opp spesielle tema eller tilrettelegge for en til en samtale med deltakere underveis. Her må veiledere kontinuerlig vurdere hva som er hensiktsmessig for å møte deltakerne på tilpasset måte for å heve dem ytterligere. Det er viktig at alle får muligheter til å få vist sin kompetanse. Dette er momenter som veiledere skal ta opp med laget sitt allerede under gruppeprosessen tidlig i kurset (se tema 1). Veiledere må ha tett dialog med fagleder for å sikre god progresjon og utvikling for deltakerne

I løpet av kurset vil man oppleve at deltakere stiller faglige spørsmål som utfordrer veiledere og fagleder til å klargjøre, avkrefte eller demonstrere i praksis. Kurset er tett vevd sammen gjennom emnene og veiledere bør derfor i størst mulig grad belage seg på å være til stede under store deler av teoriundervisningen. Spørsmål og demonstrasjoner fra undervisningen vil ofte bli tema ved praktisk gjennomføring, og det er derfor en forutsetning at veiledere og deltakere har hørt og sett det samme. I motsatt fall kan man få forvirring og kommunikasjonssvikt både mellom deltakere og stab, men også internt i stab.

Instruktør

Instruktøren skal få tildelt emne(r) og tilhørende nødvendig fagstoff til undervisningen i god tid før kursstart. Dette er fagleders ansvar. I utvelgelse av instruktør skal den enkeltes formidleregenskaper og erfaring vektlegges. Instruktøren skal dessuten selv ha en fagkunnskap innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over videregående nivå. Det betyr ambulansekurs eller annen relevant helsefaglig utdanning på høyere nivå innen akuttmedisin.

Instruktøren skal

• sette seg godt inn i temaet han/hun har fått tildelt med tilhørende litteraturliste, lysbilder og øvelsene som er foreslått

• benytte fagleder aktivt i forberedelsene av kurset for å sikre rett faglig fokus og nivå på undervisning og øvelser

• formidle fagstoffet i henhold til målene og innenfor rammen slik det er beskrevet i kursmanualen

I enkelte tilfeller vil det være en styrke for kurset om en kan bruke eksterne instruktører og forelesere som har spesielt gode kunnskaper om enkelte av emnene. Disse skal også følges opp av fagleder med spesifikk bestilling for

emne, rammer og forutsetninger slik at også de underviser i henhold til målene og rammene som er beskrevet i kursmanualen.

Alle instruktører og forelesere, også eksterne, bør få tilbakemelding fra fagleder i etterkant av kurset. I tillegg kan kursevalueringer sendes til den enkelte i kursstaben i etterkant av kurset.

Kursmateriell

• Deltakerhefte

• Tiltakskort for pasientundersøkelse

• Notatblokk og blyant

• Erfaringslæremodellen på plakat til hver gruppe

• Kursmanualer til stab

• Øvingsmanual til stab

• Dreiebok til stab

• Timeplan til deltakere

• Utstyr til øvelser se øvelsesmanual og anbefalt pakkeliste for deltakere

• diverse kontorrekvisita

Litteratur

Viktigste litteratur brukt i kurset:

• Førstehjelp Norsk Førstehjelpsråd

• Den forunderlige kroppen, Gyldendal undervisning

• Den forunderlige kroppen Aktivitetsbok, Gyldendal undervisning

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus, Gyldendal akademisk

• Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 4. Utgave 2018

• Legevaktshåndboka (www.lvh.no)

Kan fungere som støttelitteratur til arrangør, men det er ikke nødvendig at alle grupper har eget sett.

Evaluering

Evaluering

av kursdeltakerne

Kursdeltakerne vurderes til «Bestått» eller «Ikke bestått».

For å sikre at vurderingen blir så objektiv og konkret som mulig, brukes et vurderingsskjema (se utsjekk skjema) med sjekkpunkt som bygger på målsettingen i kurset og refererer til emner i kursmanualen. Deltakere blir vurdert på kompetanse vist i praksis, samarbeidsevner, holdninger og verdier som ligger til rollen som Røde Kors medlem.

Det er veilederens ansvar å gjennomføre kontinuerlig vurdering av deltakerne, komme med tilbakemeldinger og løfte fram hver enkelt. Dersom en deltaker ikke har fått vist sin kompetanse eller har områder som må forbedres for å bestå kurset, skal dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet for å bestå kurset. I disse tilfeller skal fagleder involveres så tidlig som mulig. Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med, og fulgt opp deltakeren tett.

I løpet av kurset skal veiledere ha tett kontakt med deltakere og bør legge inn tid til uformelle evalueringssamtaler, uavhengig av timeplanen. Her kan veiledere gi tilbakemelding om forbedringspunkter og hva som fungerer bra. Erfaring viser at slike tilbakemeldinger trygger deltakeren.

Dersom en deltaker utviser oppførsel som ikke samsvarer med forventede holdninger og samarbeidsevner, må dette bli tatt opp med vedkommende. Det samme må skje dersom en ser at en kursdeltaker avviker fra forventninger til fagkompetanse i så stor grad at han/hun/hen står i fare for ikke å bestå kurset. Fagleder tar endelige beslutninger i de tilfeller det er tvil om en deltaker skal bestå eller ikke.

Fagleder skal være tilstede ved tilbakemelding til deltakere som ikke består kurset eller andre samtaler som man kan se for seg blir mer utfordrende enn normalt. Rapport om bestått/ikke bestått formidles/sendes til ledelse i hjelpekorpset som deltakeren hører til, i tillegg til deltakeren selv. Dette må deltakerne gjøres kjent med.

Det er svært viktig at det foreligger god dokumentasjon for vurdering av om en deltaker har bestått eller ikke. Spesielt gjelder dette i tilfeller hvor deltakeren blir vurdert til ikke bestått. Det å dokumentere konkrete situasjoner og manglende kunnskap vil være viktig for deltaker og veileder. Å vurdere deltakernes samarbeidsevner, holdninger, evne til selvevaluering, refleksjon og egenutvikling, kan være utfordrende. Derfor er det spesielt viktig å dokumentere situasjoner og observasjoner under disse punkter. Dokumentasjonen skal være saklig og relevant.

Avgjørelse om bestått/ikke bestått, kan ikke påklages/ankes. Bakgrunnen for dette er at kurset er praktisk og den utøvde kunnskap deltakeren viser gjennom kurset er grunnlag for vurdering av bestått/ikke bestått.

Evaluering av kurset

For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig, er det laget et enkelt evalueringsskjema. Dette bør deles ut i begynnelsen av kurset. Kursdeltakerne kan da fylle ut skjemaet fortløpende eller etter endt kursdag

Det er også mulig å bruke egne elektroniske løsninger for kursevaluering i etterkant av gjennomført kurs

Struktur i kursmanualen

For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Varighet

Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg hvis ikke annet er opplyst. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!

Mål

Angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Undervisningsform

Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne og så videre.

Kursinnhold

Innholdet i undervisningen beskrives. Alle har sin måte å presentere ting på. og det er det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

Informasjon

Tilleggsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren.

Aktivitet

Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå.

AudioVisuelt

Her beskrives hvilke PowerPoint lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m.

Lysarkene gir oftest en oppsummering av de viktigste punktene underveis i undervisningen og inneholder sjelden lange setninger som beskriver faginnholdet i detalj. Dette skal være hovedpunkter som instruktøren legger opp sin undervisning i henhold til. Husk at deltakere ofte har deltakerheftet fremme i undervisningen og vil få mye informasjon også der.

Kursmateriell

Symbolet viser at det finnes opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å

gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å høre på instruktøren.

Litteratur

Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.

Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Inndeling av sidene

Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.

Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes. Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Forberedelser til kurset

Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder, fagleder, instruktører og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen og tilhørende kursmateriell slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Følgende framdriftsplan er ment som hjelpemiddel og forslag i planleggingen av kurset slik at viktige momenter i forberedelsene ikke blir uteglemt:

1) 14 16 uker før kursstart Invitasjon sendes ut Tydelig og ensartet kommunikasjon allerede i kursinvitasjon er viktig. Allerede her skaper en forventninger og tydeliggjør rammene for kurset. Arbeidsheftet bør sendes som en del av invitasjonen, da utfylt arbeidshefte er å se på som del av søknad/påmelding.

2) 11 uker før kursstart Søknadsfrist

✓ Påmelding bør i størst mulig grad skje gjennom ressurssystemet.

✓ På dette tidspunktet bør fagleder ha startet arbeidet med å skaffe til veie instruktører og veiledere til kurset.

Søknadsmassen danner grunnlag for veilederbehovet.

3) 9 uker før kursstart Arbeidsheftet (se vedlegg)

✓ Arbeidsheftet sendes ut til alle aktuelle søkere. De på venteliste må også få arbeidsheftet med samme tidsfrist som andre.

✓ 2 uker svarfrist Søkere skal få bekreftelse på at arbeidsheftet er mottatt.

4) 7 uker før kursstart

Arbeidshefter skal være mottatt og fagleder gjennomgår materialet. Prioritert deltakerliste må klargjøres.

5) 6 uker før kursstart

Tilbud om kursplass sendes ut med kort svarfrist (1 uke) samt informasjon til dem som står på venteliste. Det er en fordel om fagleder sender tilbakemelding på besvarelsen av arbeidsheftet som er innlevert til den enkelte påmeldte. Dette bidrar til at søkere kan gjøre enda bedre faglige forberedelser til kursstart.

6) 5 uker før kursstart

Svar på tildelt kursplass skal ha blitt mottatt. Eventuelle søkere på venteliste får tilbud om kursplass dersom dette er aktuelt.

7) 3 uker før kursstart

Endelig deltakerliste bør være klar.

8) 2 uker før kursstart

Kvalitetssikre instruktører og det som skal brukes av fagstoff i undervisning. Se til at innhold og forståelse er i henhold til kursplan. Sjekke status mot markører, sminkører og andre ressurser.

De som har takket ja til kursplass får tilsendt all nødvendig informasjon om kurset, slik som:

• Foreløpig timeplan for kurset

• Deltakerhefte

• Praktisk informasjon Reiserute

Tog og busstider, tilgjengelig kiosk/butikk Sengetøy, ytterklær og annet personlig utstyr Mat og annen forpleining Eventuelt om uniformering Lagsutstyr som må medbringes Kontaktinfo om kursledelsen

9) Kursstart

Det bør bli lagt til rette for at fagleder kan samle sin stab til gjennomgang, forventningsavklaring, faglige diskusjoner og siste detaljplanlegging før deltakere ankommer. En dag i forkant bør man prøve å få til. Det vil sikre en enda bedre gjennomføring av kurset for både stab og deltakere. Felles plattform for operativ veiledning må etableres.

Alt kursmateriell og teknisk utstyr skal være på plass og tilrettelagt i god tid før deltakerne ankommer kurslokalet. Kursstaben bør ikke «stresse» med de siste forberedelsene når deltakerne ankommer, men bruken tiden til å hilse på og prate med den enkelte etter hvert som de ankommer slik at det skapes en hyggelig og inkluderende atmosfære allerede før kurset starter.

Øvelsesstab

Se øvingsplan for mer informasjon om markører og markørspill.

For å få til en god gjennomføring av kurset, anbefales det at kurset har en egen stab som forbereder, koordinerer og gjennomfører øvelsene. Fagleder og veiledere får da mulighet til å ha fullt fokus på deltakerne og faglige aspekter i stedet for å ordne praktiske gjøremål rundt øvelsesavvikling. Først og fremst må man utpeke en øvelsesleder som har forberedt seg sammen med fagleder, gått gjennom timeplaner, øvelser og fått tak i alt utstyr som man har behov for. Størrelse på øvelsesstab er avhengig av antall deltakere og om kurset arrangeres parallelt med sminke- og markørkurs eller andre kurs. Fra to til fire personer i øvelsesstab vil være nødvendig for å sikre god flyt og effektiv gjennomføring av øvelsene. Kurset har en tett timeplan som krever god planlegging og tidseffektiv gjennomføring.

Dette er et kurs hvor ca. 50 % av tiden er satt av til praktiske øvelser. Det må derfor prioriteres kvalitet i øvelsene like høyt som i teoriundervisningene.

Antall markører er avhengig av antall kursdeltakere. Det anbefales at øvelseleder deltar på stabsmøter i løpet av kurset. Øvelseleder kan da foreslå endringer for å tilpasse øvelsene best mulig til veilederne sine behov for å løfte fram deltakerne best mulig. Øvelsesmanualen skisserer flere øvelser som kan brukes, nettopp for at fagleder og veiledere skal ha mulighet til å skreddersy kurset til deltakerne sine.

Seøvingsplan former informasjonom markørerog markørspill

Kursåpning

Varighet

30 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne

• forstå kursets oppbygging, rammer og målsetting

• være kjent med forventninger til seg selv som deltaker, både med tanke på ferdigheter og holdninger

• ha blitt presentert for hverandre og kursstab samt fått nødvendig praktisk informasjon

• ha oversikt over kurslitteratur og anbefalt tilleggslitteratur

• kjenne til metode for vurdering av bestått/ikke bestått

Undervisningsform

Klasseromsundervisning.

Kursinnhold

• Velkommen

• Presentasjon av kursstab og kursdeltakere

• Orientering om kursets mål og hensikt

• Orientering om kursets rammer og timeplan

• Orientering om hovedpunkter i evalueringsskjema

• Utdeling av kursmateriell

• Lagsinndeling

Velkommen

Fagleder gjennomfører kursåpningen. Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er glad for alle som ønsker å lære mer om førstehjelp ut over kvalifisert nivå. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett, inkludert og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere

Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg selv hvem de er, hvilken rolle de har i Røde Kors og hvilken funksjon de har på kurset. Ved større regionale/sentrale kurs vil det være naturlig at kursleder supplerer med generell informasjon.

Kursdeltakerne presenterer seg hvem de er og hvilket hjelpekorps de tilhører. Det kan være lurt å skrive opp de punkter som deltakerne skal presentere på tavle i forkant. Det er anbefalt at kursstab og deltakere bærer navneskilt.

Som kursleder/fagleder og instruktør vil du møte forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, innstilling og forutsetning for læring. Vær lyttende og bevisst på at alle blir sett og hørt i innledningen av kurset slik at de føler seg inkludert. Det gir en trygg og positiv atmosfære som motiverer deltakerne til å involvere seg i undervisningen og yte sitt beste.

Orientering om kursets mål og hensikt

Kursets mål

Det er viktig at deltakerne kjenner til kursets mål og hensikt slik at den enkelte er klar over hva som forventes av dem under og etter kurset og hva de blir målt på. Bestått kurs betyr ikke bare å ha deltatt på kurset, men å ha tilegnet seg en kompetanse som er i henhold til kursets hovedmål (læringsmål).

Pasientundersøkelse som tilnærming

Tilnærming til emnene er basert på pasientundersøkelse og symptomer. Diagnosebegreper er i så stor grad som mulig bevisst utelatt. Fokus skal gjennomgående være pasientundersøkelse funn og tiltak (førstehjelp).

Forventninger til kursdeltakerne

Det er viktig å få fram stabens forventninger til kursdeltakerne så tidlig som mulig i kurset, fortrinnsvis allerede under kursåpningen. Dette er et kurs som vil kreve stor grad av innsats og innlevelse fra hver enkelt deltaker. Aktiv deltakelse vil være gunstig både for egen og andres læring.

Evaluering av deltakere

Fagleder presenterer hovedpunktene som deltakerne blir evaluert på i løpet av kurset. At deltakerne kjenner til disse punktene og i størst mulig grad forstår bakgrunnen for det han/hun/hen blir evaluert på, skaper trygghet og forutsigbarhet. Hvert veilederpar kan også ha med seg et eksemplar av skjemaet til gjennomgang i gruppene ved anledning.

Litteratur og kursmateriell

Del ut nødvendig litteratur og annet kursmateriell samt deltakerheftet (hvis dette ikke er sendt deltakerne tidligere). La deltakerne få litt tid på seg til å gjøre seg kjent med materiellet før du starter undervisningen. Si litt om hvordan materiellet kan/skal brukes. Ha noen ekstra sett av materiellet tilgjengelig da det ofte viser seg at eventuelt tilsendt materiell ikke blir tatt med til kurset selv om det blir gitt beskjed om det.

Orientering om kursets rammer og timeplan

Trekk fram de viktigste punktene på timeplanen. Det er ikke hensiktsmessig å «skremme» deltakere med overraskende øvelser, men heller være åpne på det som vil skje. Det å skape trygge og forutsigbare rammer tidlig i kurset vil bidra til et godt og trygt læringsmiljø. Det vil være en fordel å snakke om ulike typer undervisningsformer som blir benyttet i kurset.

Deltakere vil bli delt inn i lag som skal jobbe sammen igjennom hele kurset. Hvert lag vil ha sin veileder som følger laget. Veileder observerer, evaluerer og støtter deltakerne. Det er en fordel at lagene sitter samlet også under undervisning og at dette er tilrettelagt før kursåpning.

Det har vist seg nyttig å informere konkret om hvordan øvelsene skal foregå. For å ha et reelt vurderingsgrunnlag, må deltakerne delta på øvelsene som om det var en reell situasjon. Dette er viktig for at deltakerne skal få vist sine ferdigheter, for at hver enkelt skal få størst mulig utbytte av øvelsene, samt bidra til andre deltakeres læring. Markørens forventninger til deltagerens innlevelse og engasjement bør også komme fram.

Presiser viktigheten av å møte presis og ha respekt for gruppen. Kurset er intensivt og det er en forutsetning at alle møter når de skal slik at tidsplanen og rammen som er satt for kurset kan følges.

Informer til slutt deltakerne om vurdering av bestått/ikke bestått og at dette er basert på observasjoner som veilederne og fagleder gjør av den enkelte igjennom hele kurset. Det vil bli lagt stor vekt på egenutvikling, men også deltakerens bidrag under kurset ovenfor andre deltakere. Ferdigheter og holdninger vil bli kontinuerlig vurdert i løpet av kurset. Fagleder presenterer hovedpunktene i evalueringsskjemaet som deltakerne blir vurdert opp mot i løpet av kurset. Dette skal bidra til å gi deltakerne forståelse for vurderinger som blir gjort, allerede fra første dag.

Utdeling av kursmateriell

Du kan med fordel dele ut kursmateriell på deltakerne sine plasser før kursåpning. Deltakerheftet og eventuelt annet aktuelt materiell bør også sendes deltakerne på forhånd slik at de kan forberede seg før de kommer på kurset. Dette kan være med på å heve kvaliteten i kurset. Aktuelt kursmateriell kan være timeplan, deltakerliste, kontaktinfo til kursstab, beredskapsplan, generell informasjon om kurssted, kart over kursstedet, branninstruks, tiltakskort og andre praktiske opplysninger.

Gi rom for åpne spørsmål til slutt i tilfelle noen har spørsmål eller lurer på noe i forbindelse med kurset.

Informasjon

Kursåpningen er første møte mellom deltakere og kursstab. Det vil være viktig å møte forberedt og vise deltakere at du har oversikt, system og framstår som trygg. Dersom noen har delte roller i form av å være kursleder, fagleder og veileder, vil det være bra om alle i staben er samkjørt og har avklart arbeidsfordeling i forkant. Det er viktig å skape et godt læringsmiljø og grunnlaget blir lagt allerede ved første møte.

Dersom det er hensiktsmessig, kan tidsbruken for kursåpning utvides for å få tilstrekkelig tid til å gå igjennom alle punkter og få gitt all informasjon og svart på alle spørsmål fra deltakerne.

Blant deltakerne kan det godt være noen med annen førstehjelpsopplæring eller yrkeserfaring som gjør at de vil stille spørsmål ved faglig innhold eller metodene i kurset. Ta gjerne en diskusjon om dette og vær imøtekommende hvis det gagner de andre kursdeltakerne og hever det faglige nivået i kurset, men pass på tiden. Husk å iverksette innsamling av fellesutstyr som deltakere har med og som skal brukes under kurset hvis dette er aktuelt.

Aktivitet

• Presentasjon av kursstab og kursdeltakere

• Gå gjennom PowerPoint presentasjon

• Åpne spørsmål

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark 1

Kursmateriell

• Videregående førstehjelp deltakerhefte

• Tiltakskort

• Administrative skjemaer som for eksempel registrering av pårørende og annen relevant dokumentasjon.

• Timeplan

• Notatblokk og blyant til hver deltaker

• Evalueringsskjema for evaluering av kurset

1 Gruppeprosess

Varighet

90 minutter.

Mål

Etter gjennomført gruppeprosess skal deltakerne

• ha blitt kjent med deltakere i egen gruppe og sine veiledere

• kunne bidra i gruppeprosess og forstå hvordan erfaringslæremodellen brukes i praksis

• ha delt egne forventninger til kurset og motivasjon for deltakelse

• ha delt egne styrker og svakheter som er relevant for deltakelse på kurset

• selv ha dannet grunnlaget for tillit og åpenhet i gruppen

Undervisningsform

Denne delen av kurset gjennomføres gruppevis, der gruppen har ro, uten forstyrrelser Det er viktig at veilederne legger til rette for at alle i gruppen bidrar.

Kursinnhold

• Hvordan starte en gruppeprosess?

• Om å arbeide i gruppe

• Erfaringslæring som metode

• Dele forventninger og motivasjon, styrker og svakheter

Hvordan starte en gruppeprosess?

Gruppeprosessen utvikler seg gjennom hele kurset og oppstarten danner grunnlaget for et godt samarbeid, tillitsbygging og videre utvikling. Å skape et miljø med trygget for å feile og prøve ut momenter i øvelser er derfor en viktig oppgave for veilederne. Åpenhet og ærlighet er hjørnesteiner i denne prosessen og må vektlegges under hele kurset.

Veiledere må være oppdaterte på erfaringslæring, kunne lese situasjoner og kunne løse eventuelle konflikter eller problemer som oppstår underveis i gruppen. Ved å ha en god oppstart med denne «bli kjent øvelsen», vil veilederne og deltakerne lettere oppnå målet for kurset.

Om å arbeide i gruppe

Veilederne jobber med egen gruppe for å komme frem til hvordan gruppen skal samhandle gjennom kurset, lage egne grupperegler og avklare rollen til veilederne. Legg vekt på at det er deltakerne som sammen kommer fram til løsninger og at de selv er viktigste kilde for tilbakemelding til hverandre. Veilederne legger premissene for hvordan tilbakemeldinger i gruppen skal foregå. Informer om at veileder vil følge opp

hver enkelt deltaker for å oppnå så god individuell utvikling som mulig, samtidig som man har fokus på at gruppen skal bidra til felles utvikling.

Erfaringslæring som metode

Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess hvor en lærer ved erfaring. Tidligere erfaringer og kunnskaper brukes til å tilegne seg nye. Den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler og øvelser som høstes gjennom personlig erfaring og læring. Dette forutsetter aktiv deltakelse og dialog mellom mennesker.

Her vises modellen som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Læring fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv.

Læring ved erfaring omhandler både tanker, handlinger og følelser. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart. I dette ligger en bedømming av egen innsats.

Veilederne bør demonstrere hvordan erfaringslæremodellen brukes i praksis. Samtidig som at det gjøres klart at det finnes ulike virkemidler og veileder verktøy som vil, og kan bli benyttet i løpet av kurset.

Informasjon

Bevisstgjør deltakerne på nytten av «å lære av andre». Det å ha evnen til å lytte til andre og se andres styrke og kompetanse er berikende både for gruppen som helhet og for den enkelte, enten en er veileder eller vanlig kursdeltaker.

Det er spesielt viktig at veileder har fokus på å heve sine kursdeltakere, tilrettelegge for utvikling og la deltakeren ha «hovedrollen» i fasen hvor en analyserer egen og gruppens innsats, samt reflekterer over ny kunnskap som skal føre til læring.

Det bør så langt som mulig være deltakerne selv som prater og får brukt tiden. Veiledere skal sette i gang gruppen, deretter være en tilrettelegger som sørger for at gruppen kommer gjennom de tema som er satt opp. Det er deltakerne som står i sentrum og veiledere holder seg litt i bakgrunnen.

Forberedelser Gjennomføring

Analyse

Individuell Deling Diskusjon Kunnskap Refleksjon

Anvendelse

Det er hensiktsmessig at hvert veilederpar har med seg utskrift av det evalueringsskjemaet som blir brukt på kurset. Dette kan deltakere se på og få innsikt i hvilke punkter vi evaluerer dem på. Åpenhet og forutsigbarhet bidrar til økt trygghet for deltakerne.

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 7

Erfaringslæremodellen, kilde: Experiental learning (Kolb m.fl)

Association for Experiental Education, cfr. Camille J. Bunting (2006)

2 Pasientundersøkelse

Varighet

90 minutter

Mål (delmål)

Etter endt opplæring skal deltakerne

• kunne foreta en vurdering av en skadet eller akutt syk person ved å se på, snakk med og ta på personen

• få økt trygghet i møte med pasient

• forstå hensikten med pasientundersøkelsen

• kunne gjennomføre pasientundersøkelse på våken og bevistløs pasient

Undervisningsform

Instruktør bruker demonstrasjon som metode gjennom hele undervisningen; veksling mellom forklaring og demonstrasjon på markør. Hjelpeinstruktør og markør er derfor nødvendig. Del opp undervisningen slik at primær og sekundærundersøkelse blir tydelig adskilt.

Bruk eventuelt PowerPoint eller tiltakskort for å vise deltakere hvor i pasientundersøkelsen (A-B-C-D-E) han/hun/hen/man befinner seg gjennom demonstrasjon. Forklar nøye på hvert punkt i undersøkelsen hva man gjør og hvorfor. Henvis gjerne til tema de skal ha undervisning i senere i kurset og unngå å bruke tiden på dette i denne leksjonen. Hensikten er kun å vise gjennomføring av undersøkelsen, uavhengig av andre forutsetninger som sykdom og skade.

Det må demonstreres pasientundersøkelse på bevisstløs og bevisst pasient. Vær forberedt på å bruke noe tid på spørsmål som kommer underveis.

Instruktør kan med fordel sørge for at det er god plass i undervisningsrommet slik at deltakerne også kan prøve på hverandre underveis der det er naturlig. OBS! Deltakerne skal ha praktisk gjennomgang (øvelse 1) i etterkant av undervisningen og tiden må derfor disponeres primært til en grundig og oversiktlig demonstrasjon.

Kursinnhold

• Hva er pasientundersøkelse?

• Om fjerning av klær

• Øvelse i pasientundersøkelse (øvelse 1)

Hva er pasientundersøkelse?

Du gjør en pasientundersøkelse for å kartlegge og få informasjon om hva som har hendt og hvilken førstehjelp som trengs. De funn vi gjør og den informasjonen vi får er viktig for den videre behandlingen. Det er viktig å videreformidle alle opplysninger til helsepersonell som overtar ansvar for pasienten.

Målet her er å finne skader eller sykdommer, gjøre en reevaluering av pasientens tilstand og overvåke pasienten inntil helsepersonell overtar ansvaret.

Det finnes ulike måter å gjennomføre en pasientundersøkelse på, Røde Kors benytter lik metodikk gjennom alle våre tre kurs. Undersøkelsen må tilpasses situasjonen og pasienten.

Målet med undersøkelsen er at førstehjelperen gjør de undersøkelser og tiltak som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. Tiltakskortet er et «verktøy» som skal fungere som en huskeliste. Det betyr ikke at alle tiltakene skal gjennomføre på alle pasienter.

I begynnelsen er det viktig å trene på alle tiltakene. Etter hvert som man øver blir det lettere å finne ut hvilket tiltak som ikke er nødvendig å gjøre selv om det står i tiltakskortet. For eksempel er det ikke nødvendig å gjøre FAST undersøkelsen når det ikke er indikasjoner hos pasienten på hjerneslag.

Tilnærming til pasientundersøkelsen

I Røde Kors vil det være ulikt hvor mange og hvilke pasienter du vil komme over i løp av tjenesten. Det er derfor viktig at dette trenes jevnlig også etter kurset.

Enten det er sanitetsvakt eller søk og redningsoppdrag, er målet at alle pasienter skal ha en pasientundersøkelse. Etter hvert som medlemmet er trygg på metodikken kan enkelte elementer utelates, når det ikke er indikasjon. Innledningsvis er det ønskelig at alle undersøkelser gjennomføres, for at metodikken skal læres.

Praktisk pasientundersøkelse

•

X

Egensikkerhet stans store livstruende blødninger hypotermi

✓ Snakk litt om egensikkerhet. Husk at den alltid er viktig

✓ Med livstruende blødning menes så store blødninger at pasienten vil dø i løp av kort tid om det ikke gjøres tiltak

✓ Hypotermi er tatt med som en påminnelse om at vi alltid skal ha dette i bakhodet.

•

A (Airways) Sikre frie luftveier

✓ Undersøk om pasienten er våken

✓ Se etter fremmedlegeme i munn

Fjern dette forsiktig dersom det ikke ligger for langt bak i svelget

✓ Hvis pasienten er bevistløs, må man bøye hodet bakover og dra kjeven fram. Tren på både hakeløft og kjeveløft

✓ Vurder om det er naturlig å gjøre en rask sjekk av hodet her.

• B (Breathing) Pust

✓ Vurder respirasjonen (dybde, sidelik bevegelse)

✓ Tell respirasjonsfrekvnes

✓ Har pasienten tegn på oksygenmangel (blå på lepper/negler)

✓ Klem på kragebein, brystkasse og brystbein

En bevisstløs pasient som puster normalt skal alltid legges i sideleie. Det er ikke lenger nødvendig og overvåke pasienten i et minutt før vedkommende legges i sideleie. Videre pasientundersøkelse gjennomføres med pasienten liggende i sideleie. Diskuter gjerne med deltagerne om det er noen ganger det ikke er hensiktsmessig og legge pasienten i sideleie.

• C (Circulation) Blodsirkulasjon

✓ Se på og ta på huden

Er huden blek, kald eller klam som tegn på begynnende sirkulasjonssvikt?

✓ Tell puls

✓ Vurder kapillærfylling (under eller over 3 sekunder?)

✓ Pasienter med tegn på sviktende sirkulasjon skal ligge flatt eller i stillingen de selv ønsker

✓ Klem på magens fire kvadranter og på begge lår

• D (Disability) Bevissthet og hjernens funksjon

✓ Vurder bevissthet i henhold til ACVPU

✓ Gjør en grov nevrologisk undersøkelse ved å stryke pasienten lett på begge kinn, begge armer og begge bein. Spør om det kjennes likt ut. Hensikten er å avdekke om pasienten har lik førlighet på begge sider av kroppen.

✓ Mistanke om hjerneslag? Utfør en FAST undersøkelse

✓ Avdekk og undersøk ryggen stabiliser ved behov kan tilpasses situasjonen.

funksjonsevne

Lukkede øyne (reagerer ikke på smerte)

Versjon 2 august 2020 Side 25| 108

T

• Målet med FAST undersøkelsen er å avdekke om hjernens funksjoner fungerer som normalt. Husk at FAST ikke vil avdekke alle former for hjerneslag det er derfor vikitg å understreke at klinikken til pasienten er viktig å vurdere. Vær spesielt oppmerksom på akutt svimmelhet, akutte sterke smerter i hodet eller lignende ikke dekkes av FAST, men kan være hjerneslag.

• Ved manglende kraft i armer og/eller bein, forvirringstilstand uten kjent årsak og talevansker eller asymmetri i ansikt, skal dette videreformidles til helsepersonell snarest.

• Det er viktig å trekke fram tidsaspektet for den pasientgruppa som har funn under denne delen av undersøkelsen. Dersom det skulle være en nevrologisk tilstand som krever behandling på sykehus, vil tidsfaktoren være avgjørende. Det er derfor viktig å få informasjon om tidspunkt for symptomstart, og videreformidle dette til legevakt, AMK eller ambulansepersonell.

• E (Exposure) synlige skader og kroppstemperatur («topp til tå»)

✓ Undersøk ekstremitetene ferdig

✓ Se om omgivelsene (lommer, vesker, ting i nærheten) kan gi ytterligere informasjon  Gjør en vurdering av temperatur og ev. forebygg nedkjøling  Informasjonsinnhenting sykdomshistorie, hendelsesforløp og skade mekanikk.

Er det behov for logroll? Må det gjøres en topp til tå viktig at hode, nakke og rygg er sjekket der det er naturlig. Første del av pasientundersøkelsen blir kalt primærundersøkelse. Hensikten med primær-undersøkelse er å avdekke symptomer på om pasienten er kritisk skadd eller syk for så å iverksette livreddende førstehjelp så raskt som mulig.

Hypotermiforebygging

En viktig del av all pasientbehandling er å forebygge hypotermi. Dette må vektlegges i pasientundersøkelsen. Hypotermiforebyggende tiltak ligger normalt under punkt E, men det er ofte lurt å iverksette slike tiltak tidligere i undersøkelsen. For eksempel gjør man helst klar tepper og underlag når pasienten skal legges i sideleie. Da får man gjennomført viktige tiltak tidlig, i stedet for å måtte flytte pasienten på nytt senere.

S Språk Bruker ord feil

Tale Utydelig, snøvlete tale

Om fjerning/klipping av klær

Fortrinnsvis skal en tilstrebe å undersøke pasienten uten å ødelegge klær eller blottlegge pasienten mer enn nødvendig. I situasjoner hvor pasienten oppleves som spesielt dårlig og/eller det er behov for iverksetting av spesielle førstehjelpstiltak, kan det bli nødvendig å fjerne og/eller klippe klær. Dette skal begrenses til et minimum samtidig som en skal unngå for lang eksponeringstid med tanke på nedkjøling.

Kursdeltakere skal lære seg å avdekke en kroppsdel om gangen. Dette skal innarbeides som en rutine for å sikre at en ikke avdekker pasienten i så stor grad at det gir unødvendig varmetap. Når en for eksempel har klippet et buksebein og undersøkt foten, skal buksen teipes sammen før en går videre til neste kroppsdel. I situasjoner hvor pasienten oppleves som kritisk syk eller skadd, kan en måtte prioritere annerledes, men tap av kroppstemperatur er en stor trussel for en skadd pasient og må tas på alvor. Dette legges inn som øvelsesmoment i kurset og deltakerne bør også selv gjøre dette på hverandre for egen erfaring.

Informasjon

Denne leksjonen bygger på kunnskaper fra kvalifisert nivå og er oppdatert høsten 2022. Det må forventes i en overgang at mange kursdeltagere ikke kjenner til denne metodikken. Det er viktig at instruktør setter seg inn i temaet som helhet og forklarer nøye hva som skal undersøkes, når noe kan velges bort og hensikt med undersøkelsen.

Det er viktig at du som instruktør er trygg på dette emnet, er godt forberedt og har planlagt demonstrasjon av pasientundersøkelse sammen med annen instruktør/veileder/markør i forkant. Det vil komme spørsmål fra deltakere som du må være forberedt på. Eksempel på dette er problemstillinger rundt det å gjennomføre sekundærundersøkelse i sideleie, hvor er 5 punkt sjekk, hvorfor sjekkes lårene på C.

Aktivitet

• Praktisk trening i løpet av undervisningen.

Deltakerne øver to og to. Deltakerne skal øve på;

a. trening i bruk av kjevegrep

b. trening i observasjon av respirasjon og telle respirasjonsfrekvens

c. trening i å finne og telle puls

• Fullstendig pasientundersøkelse av våken pasient og i sideleie

• Deltakerhefte ”Test deg selv” 1 og 2

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 2

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 9 15

• Tiltakskort for pasientundersøkelse

• Utstyr til gjennomføring av demonstrasjon

Litteratur

• Boka «Førstehjelp», Norsk Førstehjelpsråd

• Kursmanual for «Kvalifisert førstehjelp», Røde Kors

• Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 4. Utg. 2018

• Akutt Medisinsk sykepleie utenfor sykehus

Versjon 2 august 2020 Side 28| 108

3 Kommunikasjon

Varighet

60 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• være bevisst på hva som vanskeliggjør kommunikasjon

• forstå hvordan egen fremtreden kan påvirke kommunikasjon

• være bevisst på hvilke opplysninger som er nyttige å innhente hos pasienter og oppfølgingsspørsmål som kan brukes

Undervisningsform

• Klasseromsundervisning

Kursinnhold

• Vise f.eks. film som illustrerer utfordringer i kommunikasjon. Det kan f.eks

• finnes noe på Youtube som er morsomt.

• Utfordringer ved kommunikasjon. Illustrert i hjul med ulike elementer.

Sett følgende elementer inn i de ulike situasjonene i hjulet på forrige side:

• hva gjør situasjonen vanskelig?

• egen fremtreden

• mulige løsninger knyttet til hvert punkt o språk og kultur o hørsel og talevansker o mann hjelper kvinne og vise versa o høyt støynivå o urolige pasienter o rus o din egen sinnsstemning o kommunikasjon med barn

• Oppsummer leksjonen med siste PowerPoint med viktige punkt

o Invester i oppstarten av samtalen hva vil du oppnå

o Pasienten i fokus

o Ett spørsmål av gangen

o Unngå ”stammespråk”

o Gi pasienten trygghet

o Bevisst på egen fremtreden

Kurset «Psykososial førstehjelp» er en del av kurset «Kvalifisert førstehjelp» og omtaler fire prinsipper for god psykososial førstehjelp:

• Være nærværende

• Lytte oppmerksomt til pasienten

• Akseptere ulike reaksjoner

• Gi omsorg og praktisk hjelp

Språk og kultur

Hørsel eller talevansker

Urolige pasienter

Kommunikasjon med barn

Mann hjelper kvinne og vise versa

Høyt støynivå

Rus

Egen sinnsstemning

Informasjon

Kommunikasjon er krevende og vil være påvirket av mange faktorer. Det er viktig å tenke på hvordan en selv ville blitt møtt i tilsvarende situasjoner. Evne til empati er viktig for å kunne forstå hvordan den andre har det. Alle har krav på å bli møtt med respekt og verdighet. Leksjonen tar sikte på å bevisstgjøre deltakerne på ulike utfordringer de kan møte og tips til hvordan de bør forberede seg. Ikke la leksjonen bli ein arena for alle som vil dele erfaringer, men trekk fram enkelte erfaringer dersom de har nytte for læringen til alle deltakere.

Aktivitet

• Bruk hvert element i hjulet som grunnlag for leksjonen. Eksemplifiser for hvert punkt.

• Gjennomgang av noen caser for å illustrere vanskelige kommunikasjonssituasjoner

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 3

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 16 17

4 Respirasjonssystemet

Varighet

60 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha kunnskap om respirasjonssystemets oppbygning og funksjon

• kunne observere avvik hos pasienten i forhold til normal A og B

• kunne gjenkjenne utvikling av symptomer på respirasjonssvikt

• kunne utføre korrekte tiltak til pasienter med truet respirasjon

Undervisningsform

Klasseromsundervisning

Kursinnhold

• Respirasjonssystemet

• Symptomer på skade og sykdom i thorax

• Førstehjelp ved skade og sykdom i thorax

Respirasjonssystemet

Respirasjonssystemet består av luftveiene og lungene. Nesehulen, svelget og strupehodet er øvre luftveier mens luftrøret, bronkiene og lungene er nedre luftveier.

Når vi puster inn senkes mellomgulvet og luft trekkes gjennom luftveiene hvor den blir renset og varmet opp før den går ned i lungene. Når vi puster ut heves mellomgulvet og luft presses ut fra lungene gjennom luftveiene.

Respirasjonssystemet sørger for gassutveksling, det vil si at kroppen får oksygen (O2) og kvitter seg med karbondioksid (CO2). Gassutvekslingen skjer i lungeblærene (alveolene) i lungene.

Lungeblærer Kilde: osterlie.net

Ved normal respirasjon bruker vi mellomgulvet som primær pustemuskulatur. Med normal respirasjonsfrekvens fokuseres det her på den voksne pasient.

For å forstå når pasientens respirasjonsfunksjon er avvikende, må man også ha kunnskap om hva som er normaltilstand.

✓ Anatomi og funksjon i øvre luftveier (nese, munnhule, tunge, svelg, luftrør og spiserør) Se over

✓ Anatomi og funksjon i nedre luftveier (nedre del av luftrør, bronkier, bronkioler og alveoler) Se over

✓ Normal respirasjonsfrekvens. Se pasientundersøkelse

✓ Bevegelser av brystkassa ved normal respirasjon. Uanstrengt, symmetrisk bevegelse

✓ Farge på huden ved normalt oksygenopptak. Henvis til senere undervisning om sirkulasjonssystemet

Sykdommer og traume i thorax

Gjennomgang av symptomer på unormale tilstander i respirasjonssystemet.

✓ Symptomutvikling ved svikt i respirasjonssystemet med endring av respirasjonsfrekvens, dybde og lyder

✓ Unormale bevegelser av brystkassen. Asymmetri, bruk av hjelpemuskulatur, inndragning mellom ribbein og synlige skader i brystkassen

✓ Cyanose hva det er, hva det betyr, og hvordan vi kan se det. Også vise til undervisning om sirkulasjonssystemet som kommer senere i kurset

Presiser viktighet av å gjenta pasientundersøkelse og reevaluere pasientens tilstand for å oppdage endringer. Endringer i respirasjonsfrekvens kan ofte være et tidlig tegn på sirkulasjonssvikt og andre alvorlige tilstander som for eksempel hypotermi, hodeskade og alvorlig infeksjon. Endringer i respirasjonsfrekvens er et symptom som vil komme frem i flere leksjoner gjennom kurset.

Generelle symptomer ved sykdom og traume i thorax

• Cyanose

• Asymmetrisk bevegelse av thorax

• Unormale respirasjonslyder

• Unormal respirasjonsfrekvens

• Forlenget utpust

• Bruk av hjelpemuskulatur ved respirasjon (mage , ribbein og hals muskulatur)

• Unormale respirasjonsmønster med korte pustestans

• Påvirket sirkulasjon og bevissthet

Hafokuspå symptomer! Henvistil pasient undersøkelse.

Det er viktig at deltakerne forstår at symptomer de finner på B i pasientundersøkelsen kan henge sammen med tilstander i andre deler av kroppen.

Førstehjelp ved sykdom og traumer i thorax

• Pasientundersøkelse

• Leiring

o De fleste pasienter med skader i thorax vil foretrekke å sitte med overkroppen hevet. Fjern/åpne stramme klær og andre ting som strammer

o Pasienter med redusert bevissthet skal ligge i sideleie, med mindre pasienten selv motsetter seg dette

o Bevisste pasienter må få bestemme selv hvordan de vil sitte/ligge

• Kommunikasjon viktig å berolige Sykdommer og traumer i thorax er ofte knyttet til dødsangst hos pasient. Det er viktig at førstehjelper informerer pasienten godt om hva som skal skje. Ro, trygghet og kontroll i en kritisk situasjon er positivt for pasientens utfall

• Kontinuerlig observasjon

• Hjelpe pasienten med å ta egne medisiner

• Tilførsel av frisk luft. Oksygenbruk skal avklares i hvert enkelt tilfelle i samråd med lege/1 1 3

• Å påvirke pasientens respirasjonsfrekvens ved å ”puste sammen med”, kan være effektivt, spesielt ved rask frekvens og uro/angst

• Dekke til åpne skader, stanse blødninger

Informasjon

Deltakerne må forstå hva som er normal respirasjon for å kunne avdekke når det er svikt i respirasjonen og kunne iverksette relevante og livreddende tiltak. Det er viktig at deltakerne har forstått at økt respirasjonsfrekvens er et tidlig tegn på sirkulasjonssvikt og andre alvorlige tilstander.

Dette temaet bør sees i sammenheng med tema om sirkulasjon. Trekk gjerne også paralleller til andre aktuelle temaer som for eksempel hypotermi, brann og inhalasjonsskader og hodeskader

I dette kurset vektlegges observasjon, symptomer og tiltak. Ha fokus på hvordan symptomer på sykdom i respirasjonssystemet/thorax utvikler seg over tid slik at deltakerne blir i stand til å forstå symptomutvikling og viktighet av kontinuerlig observasjon. Ha fokus på at deltakerne forstår alvorlighetsgraden i store avvik fra normale parameter og at tilstander raskt kan forverre seg.

For å illustrere normal respirasjon kan deltakerne bruke hverandre og studere respirasjonsmønster i grupper.

HUSK AT HVIS PASIENTENE IKKE HAR FRI LUFTVEI OG IKKE PUSTER, VIL HELLER INGEN ANDRE TILTAK HJELPE!

Tilleggsinformasjon til instruktør om ulike tilstander i thorax

Dette er tatt med som bakgrunnsinformasjon, da det kan komme spørsmål om disse tilstandene. Det er ikke nødvendig å gå systematisk gjennom alle disse.

Luftveisobstruksjons

Pasienter kan ha kronisk luftveisobstruksjon (KOLS) eller anfallsvis luftveisobstruksjon (astma). Disse pasientene kjenner ofte til sykdommen sin, og har medisiner for dette. Ved luftveisobstruksjon vil pasienten puste tungt og en vil ofte kunne høre pipelyder på utpust. Pasientens tungpust vil gjerne være preget av forlenget utpust. Andre vanlige symptomer er hoste, vansker med å snakke, bruk av hjelpemuskulatur, cyanose, rask respirasjonsfrekvens, angst og uro. Hjelp pasienten til god leiring, berolige, og ev hente pasientens medisiner. Varsle dersom pasienten ikke har medisiner, eller medisinene ikke hjelper.

Hyperventilering

Hyperventilering er en rask og dyp pusting som gjør at det blir for lite CO2 i blodet. Dette påvirker bevisstheten til pasienten, og kan føre til at pasienten blir bevisstløs. Symptomer kan være prikking/nummenhet i fingrer og lepper, synsforstyrrelser, svimmelhet, hjertebank, angst og uro. Alt dette er symptomer på forstyrrelser i den kjemiske balansen i hjernen på grunn av for lite CO2. Hyperventilering kan komme av både psykiske og fysiske årsaker, og skal derfor ikke bagatelliseres. Det kan ligge en alvorlig årsak til grunn. Det er ikke lenger anbefalt at pasienter som hyperventilerer skal puste i en papirpose, fordi man som førstehjelper ikke kan vite årsaken til hyperventileringen. Førstehjelp er leiring etter pasientens ønske, ofte sittende, berolige, evt. varsle.

Lungeødem

Lungeødem er opphoping av væske i lungevevet, noe som reduserer gassutveksling i lungene. Dette er en kritisk tilstand, hvor pasienten vil kunne få store problemer med å puste. Lungeødem kan være en følgetilstand av svikt i sirkulasjonssystemet. Symptomer kan være rask respirasjonsfrekvens, surklete pust, rask puls, cyanose, blek hud, angst og uro. Blodig skum i munnen etter hoste kan også forekomme. Førstehjelp er rask varsling, berolige og leiring etter pasientens ønske, ofte sittende.

Lungeemboli

Lungeemboli er blodpropp i lungenes åresystem. Blodproppen startet (som regel) i beina, løsnet og ble fraktet inn i lungene. Proppen fører til at blodet ikke kommer til i den delen av lungen som er påvirket. Dette fører til nedsatt oksygenering av blodet. Symptomer kan være plutselig tungpustet, plutselige og skarpe smerter i brystet, hoste, cyanose, rask puls, rask respirasjonsfrekvens, angst og uro. En stor lungeemboli kan føre til lungeødem. Førstehjelp er rask varsling, leiring etter pasientens ønske (ofte godt oppreist i ryggen) og berolige.

Ustabil thoraxvegg (Flail chest)

Flere brudd i flere ribbein på samme side fører til at segment av brystkassa beveger seg motsatt av respirasjonsbevegelsen (se tegning). Dette gjør respirasjonen ineffektiv. Symptomer kan være paradoksal respirasjon (brystveggen trekkes inn under inspirasjon og presses ut ved ekspirasjon), tungpustet, rask respirasjonsfrekvens, rask puls, cyanose, ustabil thorax,

angst og uro. Førstehjelp er rask varsling, leiring etter pasientens ønske (ofte godt oppreist i ryggen) og berolige. Hypotermiforebygging. Evt sideleie.

Pneumothorax

Pneumothorax kan oppstå spontant, eller ved et traume mot brystkassen. På innsiden av brystveggen og rundt lungene er det en dobbelbladet hinne. Mellom den indre og den ytre hinnen er det normalt ingen luft, og de to hinnene ligger tett inntil hverandre med kun en tynn væskefilm som skiller dem. Det gjør at hinnene glir friksjonsløst i forhold til hverandre når vi puster. Ved en pneumothorax vil det komme luft mellom disse to hinnene, og lungen kollapser. Lungen kan kollapse i varierende grad, og kan da få symptomer av ulik alvorlighetsgrad. Symptomer kan være angst og uro, rask respirasjonsfrekvens, rask puls, dyp innpust, cyanose og ev symptom på sirkulasjonssvikt. Førstehjelp er rask varsling, leiring etter pasientens ønske (ofte godt oppreist i ryggen) og berolige. Hypotermiforebygging. Ev sideleie.

Åpen thorax skade

Synlig sårskade inn i thorax kan gi pneumothorax. Videre utvikling kan være som ved pneumothorax.

Ribbeinsbrudd

Ribbeinsbrudd er stort sett ukompliserte, men kan være svært smertefullt. Smertene kan gjøre at pasienten over tid ikke puster slik man normalt gjør, og vegrer seg for å hoste. Dette kan føre til oppsamling av væske, slim eller bakterier i lungene, som igjen kan gi lungebetennelse.

Hypotermi

Ved mild hypotermi vil skjelving vil kroppen få økt oksygenbehov på opp til 400%. Dette kan påvirke respirasjonen ved at pasienten puster fortere for å få inn mer oksygen. Etter hvert som hypotermien blir mer alvorlig vil pasienten puste saktere og saktere. Det er ugunstig at kroppen trenger mer oksygen på grunn av skjelving dersom kroppen allerede har problem med

Aktivitet

• Observasjon av respirasjon

Deltakerne går sammen to og to og observere respirasjon hos hverandre, herunder lyder, frekvens og dybde

• Test deg selv 4

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 4

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 18 20

Litteratur

• Den forunderlige kroppen

• Traumatologi. Larsen Roed, Larsen. 2008, Munksgaard Danmark

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus,

• Førstehjelp, Norsk førstehjelpsråd

• Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) 4. Utgave, 2018)

5 Sirkulasjonssystemet

Varighet

60 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha kunnskap om sirkulasjonssystemets oppbygging og funksjon

• forstå de viktigste mekanismer som kan påvirke sirkulasjon

• kunne observere en pasient med truet sirkulasjon og respondere på endringer i pasientens tilstand

Undervisningsform

Klasseromsundervisning

Kursinnhold

• Sirkulasjonssystemets anatomi og fysiologi

• Årsaker til sirkulasjonssvikt

• Tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt

• Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt

Sirkulasjonssystemets anatomi og fysiologi

Sirkulasjonssystemet er kroppens viktigste transport system. Det transporterer oksygen, næringsstoffer og vann rundt til alt vev i kroppen, og det transporterer bort karbondioksid og andre avfallsstoffer. I tillegg transporteres blant annet hvite blodceller, hormoner og varme.

Sirkulasjonssystemet består av hjertet, blodet og blodårene Henvis gjerne til hvor i pasientundersøkelsen (C) vi er nå.

Sirkulasjonssystemet. Kilde: Helse og sosialfag Vg1 Livsstil.

Hjertet

Hjertet er en muskel på størrelse med en knyttneve. Ved hjelp av hjertet pumpes blodet rundt i kroppen. Vi deler hjertet inn i høyre og venstre del. Den høyre delen pumper blodet gjennom lungene i det lille kretsløpet, og den venstre delen pumper blodet gjennom resten av kroppen i det store kretsløpet. Hjertets sammentrekninger som pumper blodet ut i kroppen styres av elektriske impulser. Impulsene oppstår i det som kalles sinusknuten, og spres via muskelcellene rundt hjertet som så trekker seg sammen. Det tar ca. ett minutt for blodet å pumpes en runde i kroppen.

Blodet

Hjertet. Kilde: Boehringer Ingelheim (atrieflimmer.com).

En voksen person har ca. 4 6 liter blod i kroppen. Blodet består i hovedsak av fire bestanddeler. Litt over halvparten er plasma, resten består av røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

De ulike bestanddelene i blodet har følgende oppgave:

• De røde blodcellene frakter oksygen og andre gasser

• De hvite blodcellene beskytter kroppen mot infeksjoner

• Blodplatene har som oppgave å stoppe blødninger ved å lage koagel

• Plasma er den resterende væsken i blodet utenfor blodcellene og sørger for transport av stoffer

Blodets koagulasjonsevne

Ved blødninger vil blodets evne til å danne koagel være avgjørende for å begrense omfang av blødning, både ved indre og ytre blødninger. I blodet finnes ulike bestanddeler som sammen danner koagel. For at disse ulike bestanddelene skal danne koagel må blant annet kroppstemperaturen være innen normalområdet. Ved generell nedkjøling vil blodets evne til å danne koagel raskt bli svekket og bli proporsjonalt dårligere ved lavere temperatur. Komplikasjoner på grunn av økt blødningsfare vil da være en ekstra faktor å ha hensyn til ved observasjon og behandling av pasienten.

Ved skade på blodårer vil det første koagelet som dannes også være det sterkeste. Det innebærer at førstehjelper i størst mulig grad må behandle skaden for å ivareta det primære koagelet. Eksempel på dette kan være å ikke fjerne bandasjemateriell som er lagt på, men heller forsterke utenpå det som allerede er lagt på. Dette vil bli omtalt nærmere i tema om traumatiske blødninger senere i kurset.

Hvit blodcelle

Blodkar Rød blodcelle Blodplate

Ytre lag Midtre lag Indre lag Blodkarvegg

Blodårene

Blodårene er små rør som en finner i hele kroppen. Vi har tre typer blodårer

• Arterier

• Kapillærer

• Vener

Arteriene, som også kalles pulsårer, frakter som hovedregel friskt oksygenrikt blod som kommer fra lungene. Disse sørger for at alle celler i kroppen får oksygenrikt blod og muligheten til å gi fra seg karbondioksid. Blodårene er elastiske, og utvider seg litt hver gang hjertet pumper blod ut i kroppen. Hvis du kjenner på en arterie, kan du kjenne dette som pulsslag. Det er derfor vi kaller arteriene pulsårer.

Arteriene ender i et stort nettverk av kapillærer hvor gassutviklingen skjer. Kapillærene har så tynne vegger at væske, stoffer og gasser lett kan passere inn og ut av blodbanen gjennom kapillærveggene. Blodet går så over i venene som fører blodet tilbake til hjertet.

Venene frakter som hovedregel oksygenfattig blod tilbake til lungene, via hjertet, for gassutveksling Vener er oftest de blodårene som du kan se gjennom huden, der blodet har en mørkere farge enn i arteriene, som ligger dypere inn mot beinstrukturen i kroppen.

Blødninger fra vener kan, på lik linje med arterielle blødninger, være livstruende.

Blodtrykket

Trykket som blodårene (arteriene) utsettes for når hjertet trekker seg sammen og er i hvilefase, kalles blodtrykk. Det er dette trykket som får blodet til å sirkulere. Når hjertet trekker seg sammen (systolen) er blodtrykket høyere enn når hjertet slapper av (diastolen). Eksempel kan være 120/60. Det betyr at trykket mot åreveggen når hjertet trekker seg sammen 120 mmHg, mens det er 60 mmHg når hjertet hviler. Det betyr at det alltid er et trykk mot åreveggen, også når hjertet hviler.

Puls

Ved å kjenne etter puls kan man få et inntrykk av hvordan blodtrykket til pasienten er og hjertets frekvens. Hvor kraftig pulsen kjennes er avhengig av blodtrykket og anatomiske forhold. Det å kunne kjenne etter puls ulike steder på kroppen og vurdere forskjell i pulskvalitet kan gi en bedre forståelse for pasientens situasjon og utvikling av symptomer. Dette gjelder spesielt ved sirkulasjonssvikt, vurdering av puls distalt for bruddsted eller ved nedsatt sirkulasjon distalt i kroppen ved hypotermi.

Vanlige steder å måle puls er på håndledd, hals, lyske, fotrygg og ankel.

Arterie Tverrsnitt av blodårer

Kapillær

Årsaker til sirkulasjonssvikt

Årsaker til svikt i sirkulasjonssystemet ligger enten i

• Hjertet sviktende pumpefunksjon

• Blodårene

o For stor diameter i forhold til blodmengde, for eksempel allergisk reaksjon eller høy nakkeskade

o tett blodåre, for eksempel blodpropp i lunge

• Væsketap for eksempel ved blødning eller dehydrering

Uavhengig av årsak til sirkulasjonssvikt vil førstehjelpsbehandlingen være den samme!

Årsaker til sirkulasjonssvikt. Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

Tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt

Noen tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt:

• Økt respirasjonsfrekvens for lav oksygenleveranse til hjernen Kroppen reagerer med å puste raskere for å skaffe hjernen mer oksygen

• Blek og kald hud blod blir trukket bort fra hud for å prioritere andre organsystem

• Cyanose for lite oksygen i blodcellene som transporteres til perifer hud. Oksygenfattig blod er mørkt i farge. Fargen på blodet «skinner» gjennom tynn hud og huden blir blålig.

• Kaldsvett skyldes at nervesystemet reagerer på at kroppen er i akutt stress.

• Rask puls Ved for lav oksygenleveranse til hjerne vil hjertet pumpe raskere for å transportere oksygen raskere opp til hjernen

• Svak/mindre følbar puls symptom på lavt blodvolum i åresystemet. Dette kan skyldes blødning, men det kan også skyldes utvidelse av blodårene

• Forlenget kapillærfyllingstid nedsatt blodsirkulasjon til huden ettersom andre organsystemer får prioritert sirkulasjon

• Urolig, uklar, unormal adferd for lite oksygen og næringsstoffer til hjernen gir nedsatt nevrologisk funksjon

Førstehjelp

Tiltak/førstehjelp

• Etablere og sikre frie luftveier

• Stanse ytre blødninger

• Varsling og samarbeid med profesjonell helsetjeneste

• Korrekt leie = flatt leie/sideleie

Deterviktigat deltakerneser sammenheng mellomårsakog symptomer

• En skal ikke heve beina på pasient med sirkulasjonssvikt prehospitalt. Noen årsaker til sirkulasjonssvikt kan forverres ved å heve beina.

o Dersom det er sviktende pumpefunksjon i hjertet som gir sirkulasjonssvikt, vil det å heve beina føre til økt tilbakestrømming av blod til hjertet og dermed også økt arbeidsbelastning på hjertemuskelen. Dette er ikke ønskelig.

o Ved hodeskade vil det å heve beina føre til økt trykk tilbake til hjernen. Dette fører til økt blødningsfare og/eller økt trykk mot hjernevev som allerede er belastet.

o Ved skader i buken eller thorax, vil det å heve beina føre til økt trykk. I tilfeller der det er pågående blødning, kan økt trykk forverre tilstanden.

• Hold pasienten varm (hypotermiforebygging)

Informasjon

Om sirkulasjonsorganets anatomi og fysiologi

Det forventes at deltakerne på kurset skal tilegne seg forståelse for sirkulasjonssystemets oppbygning og funksjon. Det vil igjen gjøre deltakeren i stand til å forstå mekanismer ved sirkulasjonssvikt. En må sikre at dette er kunnskaper som blir formidlet på en tydelig måte. Instruktøren(e) som får ansvar for dette emnet, må være trygg på emnet og ha gode formidleregenskaper. Forståelse og kunnskaper i dette emnet vil være grunnlag for at deltakerne skal få det faglige utbytte som er ønskelig.

Om påvirket sirkulasjon

Med bakgrunn i kunnskap om anatomi og fysiologi skal deltakerne forstå hva som vil kunne påvirke kroppens evne til å opprettholde sirkulasjon. Bruk eksempler som ikke er rettet mot diagnoser, men heller mot ulike tilstander og symptomer. Med dette menes for eksempel å bruke «magesmerter etter falltraume» i stedet for å omtale tilstanden som «mistanke om blødning i abdomen». Det skal ikke legges opp til at diagnoser skal stilles, men at pasientundersøkelse og funn i denne skal føre til iverksettelse av tiltak.

Om ulike årsaker til sirkulasjonssvikt

Disse elementene i undervisningen er tatt med for å synliggjøre at en kan ha ulike sykdom- og skadeforløp som kan ende med sirkulasjonssvikt. Samtidig viser dette også at symptomer på sirkulasjonssvikt kan være ulike og ikke alltid være fullstendig i henhold til lærebok. Det utfordrer deltakerne til å være nøye med pasientundersøkelse for å gjøre aktuelle funn.

Det er ikke lagt opp til at deltakerne skal lære blodtrykksmåling på dette kurset. Den tekniske ferdigheten med blodtrykksmåling krever øvelse og spesielt utstyr, samtidig som en også skal ha kunnskap til å forstå resultatet av de målinger som blir tatt. Blodtrykksmåling som ferdighet er derfor lagt til et høyere kompetansenivå.

Aktivitet

• Pulstelling på håndledd, ankel og hals

• Måle kapillærfyllingstid på hverandre (se pasientundersøkelse)

• Test deg selv 5 og 6

Øvelse2 harfokuspå basisferdigheteri førstehjelp.

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 5

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 21 24

Litteratur

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. 2. utg. Haugen og Knudsen jr., Gyldendal akademisk

• Den forunderlige kroppen. Dietrichs, Hurlen og Toverud, Gyldendal undervisning

• Den forunderlige kroppen, Aktivitetsbok. Hushovd, Gyldendal undervisning

6 Hypotermi

Varighet

120 minutter.

60 min teori etterfulgt av 60 minutter praktisk trening i pakking av pasient med dampsperre, isolasjon og beskyttende ytterlag.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• forstå hvordan endringer i kroppstemperatur påvirker kroppens fysiologi

• ha kunnskap om hvilke situasjoner og omgivelser som vil ha betydning for pasientens kroppstemperatur

• kjenne til de ulike gradene av hypotermi og hvilke symptomer som er typiske for de ulike gradene

• kunne iverksette aktiv oppvarming for å hindre/begrense varmetap

Undervisningsform

Klasseromsundervisning og demonstrasjon av hypotermiforebygging.

Vis full innpakking av pasient etter Banak modellen og andre alternativer for innpakking.

Temaet skal være gjennomgående i de praktiske øvelsene gjennom hele kurset.

Kursinnhold

• Generelt om hypotermi

• Koagulasjon, infeksjonsfare og O2 behov

• Årsaker til hypotermi

• Grader av hypotermi

• Førstehjelp og tiltak ved hypotermi

Generelt om hypotermi

Hypotermi innebærer i medisinsk sammenheng generell nedkjøling av pasienten. Det vil si at kroppens kjernetemperatur faller under 35 grader Normal temperatur defineres ofte til å ligge mellom 36,5 og 37,5 grader. Grensene for hypotermi er derfor tilsvarende glidende. Hypotermi angis i hovedgrupper basert på kroppens kjernetemperatur og etter alvorlighetsgrad (se klassifiseringen under).

Kjernetemperatur måles sentralt i kroppen, oftest rektalt. Kroppens ”termostat” sitter i hjernen. Kroppens temperatur reguleres gjennom variasjoner i stoffskifte, svetting, skjelving, sirkulasjon og respirasjon. Enhver vesentlig endring av kjernetemperaturen er en mulig trussel for kroppen. Jo lavere kroppens kjernetemperatur er, desto mer

redusert blir organenes evne til å utføre sin funksjon. I kombinasjon med annen sykdom eller skade er hypotermi en faktor som forverrer prognosen. Selv mild hypotermi kan være potensielt dødelig.

Hypotermi påvirker kroppens fysiologi og organsystem på ulike måter. Dette gjør at symptombildet hos nedkjølte pasienter ofte er annerledes enn hos pasienter med normal kroppstemperatur. Dette vil først og fremst dreie seg om at prosesser i kroppen går saktere, som for eksempel nedsatt respirasjonsfrekvens, sløvhet, manglende urinproduksjon, forvirring og sakte puls.

Hypotermi kan også oppstå innendørs, f.eks. ved fall i egen bolig hvor en blir liggende lenge på kaldt gulv uten hjelp. Dette gjelder særlig personer med grunnsykdommer som gjør kroppen mindre i stand til å hindre hypotermiutvikling For at en naken, frisk, voksen person skal greie å opprettholde varmebalansen over lengere tid, uten bruk av muskelarbeid, må luft temperaturen være 280 C og det må være vindstille.

Pasientgrupper som er spesielt utsatt for hypotermiutvikling er eldre, barn og pasienter med nedsatt allmenntilstand og alvorlige grunnsykdommer. Disse grupper pasienter har dårligere evne til kompensasjon og dårligere reserver enn «voksne friske pasienter».

Koagulasjon, infeksjonsfare og O2-behov

Når en pasient blir kald og kjernetemperaturen synker, minsker også blodets evne til å koagulere seg. Ved skader i tillegg til hypotermi kan det bety økt blødningsfare, og skjer allerede ved kroppstemperatur under 35 grader (mild hypotermi). Hos eldre, barn og andre med nedsatt immunforsvar eller andre sykdommer, vil denne tilstanden inntre raskere enn hos friske voksne. Disse pasientene kan også få symptomer som synlig blod i urin eller avføring, munnog /eller neseblødninger, blodig oppkast, dobbeltsyn, alvorlig hode eller nakkesmerter og kramper Se kapittelet om sirkulasjon vedr. koagulasjonsfaktorer.

Ved hypotermi vil alt cellearbeid i kroppen gå tregere. Alle celler er avhengig av stabile temperaturforhold for å fungere optimalt, og lav temperatur vil føre til at all celleaktivitet går tregere. Det innebærer at funksjonen til de hvite blodcellene også vil gå saktere. De hvite blodcellenes hovedoppgave, bekjempe infeksjon, blir derfor nedsatt. Infeksjonsfaren for pasienten øker som en følge av dette.

Skjelvinger som følge av hypotermi er ikke ufarlig. Skjelvinger kan øke en pasients oksygenbehov med opp til 400 % og har stor påvirkning på respirasjon og sirkulasjon. Ta derfor alltid symptomer på hypotermi alvorlig og sett i verk effektive tiltak så raskt som mulig! Bruk av oksygen kan være aktuelt ved nedsatt O2 måling. All bruk av oksygen skal avklares i det enkelte tilfelle med lege eller 1 1 3.

Årsaker til hypotermi

Hovedfokuset i dette tema er hypotermi på grunn av utilsiktet nedkjøling fra omgivelsene. Det er særlig tre faktorer som virker inn på dette temperatur, vind og fuktighet. Disse elementene kan, både hver for seg og sammen, yte en stor kuldepåvirkning på kroppen. Faremomentene ligger særlig i kombinasjonen av disse tre faktorene og utgjør den effektive temperaturen som virker på kroppen. For eksempel kan 00 C uten vind, bli 8 effektive kuldegrader i stiv kuling.

Varmetap fra kroppen:

Faktorer som gjør at vi mister varme til omgivelsene er:

• Varmeledning vi utveksler varme med omgivelsene og til underlag

• Vindpåvirkning når kroppen avgir varme ved stråling (se stråling under) vil vind frakte bort luften kroppen har brukt energi på å varme opp

• Fordamping kroppen bruker varmeenergi for å fjerne vann på hudoverflaten. Vann trekker derfor varmen ut av kroppen

• Stråling kroppen avgir varme til omgivelsene så lenge kroppen er varmere enn omgivelsene

Hypotermi oppstår når kroppens varmetap er større enn varmeproduksjonen, noe som gjør at kroppstemperaturen synker. Kroppen prøver å hindre varmetap ved å kompensere gjennom

• begrenset blodsirkulasjonen til huden (huden blir blek og kald)

• redusert svetteproduksjonen

• økt varmeproduksjonen gjennom økt muskelarbeid (kroppen skjelver)

Utilsiktet nedkjøling skjer blant annet i forbindelse med ulykker, når man er i ro og eksponert for kulde over tid eller når dømmekraften er svekket som følge av ruspåvirkning (dårlig bekledning, feilbedømmer temperatur og andre risikofaktorer). Eldre, barn og pasienter med nedsatt allmenntilstand har dårlig evne til å kompensere for varmetap.

For at en naken, frisk, voksen person skal greie å opprettholde varmebalansen over lengere tid, uten å være i fysisk aktivitet, må det være vindstille med en lufttemperaturen på minst 280C.

Grader av hypotermi

Røde Kors benytter modell for inndeling av hypotermigrader som er i tråd med faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi. I tabellen vises det hvilke symptomer som kjennetegner de ulike nivåer av hypotermi.

Dyp hypotermi Livstruende

Sikre frie luftveier Unngå ytterligere varmetap Iverksett aktiv oppvarming Skånsom håndtering

HT IV Ekstrem dyp hypotermi Under 240 C Respirasjonsstans og hjertestans Ring 1 1 3 Start HLR Unngå ytterligere varmetap

Førstehjelp ved hypotermi

Pasientundersøkelse i kalde omgivelser med vann, snø og vind gjør at vi må tenke på å forebygge, og hindre, ytterligere nedkjøling hos pasienten.

Generelle prinsipper

• Beskytt pasienten fra regn, snø, vind og kulde

• Hindre varmetap ved å iverksette varmekonserverende tiltak og tilføre ekstra varme aktiv oppvarming

Varmekonserverende tiltak: (utstyr bør være klargjort på forhånd i de tilfeller klær skal fjernes):

• Alltid vurdere om klær skal fjernes/byttes, eller ikke

o Fjerning av vått tøy medfører eksponering av naken våt hud og et kortvarig ekstra varmetap. Ved tilgang på isolerende- og vindtett materialer anbefales det at vått tøy fjernes ved klipping. Klippingen må gjøres raskt, systematisk og med minst mulig bevegelse av pasienten. Hvis man ikke har isolerende materialer, bør man heller la pasienten ligge i våte klær og pakke inn i damptette materialer

• Hindre fordamping ved bruk av for eksempel bobleplast, plastposer, etc. (dampsperre),

• Hindre ledning og stråling ved å beskytte mot kaldt underlag og omgivelser

• Hindre vindpåvirkning ved å bruke vindtett ytterlag

• Tilføre isolasjon/varme ved bruk av varme og tørre klær, ulltepper, dun, sovepose, varmepakninger, personellvarmer, varmetepper

• varm drikke til pasienter som er våkne Bruk dampsperre innerst mot kroppen og isolerende lag utenpå dampsperren og vindtett lag ytterst Husk lue eller vindtett hette

Det vil være svært vanskelig for en førstehjelper prehospitalt å heve pasientens kjernetemperatur. Vær derfor ikke redd for å sette i verk de tiltak som er mulige for å bevare pasientens temperatur og hindre ytterligere nedkjøling. Det finnes også hjelpemidler som kjemiske varmetepper, personellvarmer og elektriske varmetepper som kan benyttes. Dette er hjelpemidler som ikke skal ligge direkte på hud, men kan legges mellom bobleplast og teppe. Nedkjølt hud skades raskere enn normalt temperert hud. Varm opp alle pasienter – alltid.

Merk!

Dampsperre

•Plast bobleplast

•Redningsfolie (må tettes godt rundt pasienten)

•Fjerne vått tøy vurderes

•Flere lag med ulltepper eller dyner kan også brukes

•Sovepose

•Ullpledd

•Dunklær

•liggeunderlag

Isolasjon

•Aktiv varmekilde (kjemisk eller elektriske varmeteppe, personellvarmer etc.)

•Fjellduk bivuakksek

•Flere lag med ulltepper

Vi gjør spesielt oppmerksom på at når hypotermi er antatt årsak til hjertestans, kan førstehjelper benytte opp til 60 sekunder på å vurdere pust før HLR iverksettes. Ved den minste tvil om det er hjertestans iverksettes dette som vanlig.

Redningskollaps (se faglig retningslinje for aksidentell hypotermi)

Redningskollaps refererer til redusert bevissthet og eventuelt hjertestans under, og eventuelt etter redning av pasienter med alvorlig hypotermi. Fenomenet er oftest observert ved redning fra vann og snøskred. Årsaken til redningskollaps er kompleks, men en viktig faktor er plutselig fall i omgivelsestrykk på kroppen ved frigjøring fra vann eller snø. Risikoen for redningskollaps reduseres ved å heise pasienter horisontalt, har tidlig fokus på å forebygge videre nedkjøling og vurdere behovet for intravenøs volumerstatning. Alvorlig hypoterme pasienter bør transporteres i horisontalt leie og behandles skånsomt. Skånsom transport må ikke forhindre fokus på ABC. Dersom en hypoterm pasient får hjertestans under redningsfasen skal HLR utføres kontinuerlig underveis til sykehus for å vurdere invasiv (avansert) oppvarming.

Fjerning av våte klær Det kan være situasjoner hvor dette ikke er fornuftig. Forutsetningen er at dette gjøres raskt og koordinert, og at det er kort eksponeringstid av naken og våt hud. Det må være tilgang på dampsperre, isolerende materiale (sovepose, ulltepper, dunjakke) og vindtett materiale (f.eks. fjellduk).

Alternativt kan det ved feltmessige forhold hvor dette er vanskelig, være nødvendig å pakke pasienten inn med dampsperre utenpå våte klær, deretter isolerende lag.

Informasjon

Dette temaet skal være en videreføring av samme tema fra «Kvalifisert førstehjelp». Instruktøren må være kjent med faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi og Røde Kors sin interne retningslinje.

Vind og vanntett

Legg vekt på praktisk trening gjennom hele kurset. Det viktigste på denne leksjonen er å gjennomgå de ulike tiltakene vi kan iverksette. Hypotermiforebygging bør være et element i stort sett alle øvelsene på kurset og er et hovedpunkt i forhold til evaluering av deltakere.

I retningslinjen er det også beskrevet evakuering av pasient under pågående HLR

Ved evakuering av pasient med hjertestans og kjernetemperatur <28°C, der kontinuerlig HLR ikke er mulig på grunn av krevende terreng, anbefales alternerende HLR i 5 minutter etterfulgt av effektiv transport i 5 minutter. Dersom kjernetemperaturen er < 20 °C, kan tiden med transport uten HLR økes til 10 minutter Avgjørelse om å starte dette må gjøres i samhandling med AMK/lege

Det var tidligere frykt for at aktiv oppvarming ute kunne føre til hjertestans under oppvarming (også kalt oppvarmingskollaps). Det er hovedsakelig observert når pasienter er varmet opp i vannbad/varm dusj. Det er lite grunnlag for å frykte dette utendørs ved bruk av varmetepper eller andre hjelpemiddel.

Det forventes at det demonstreres innpakking av pasient. Gjerne etter den såkalte «Banak modellen». Det er da nødvendig med bobleplast, tepper og fjellduk eller lignende. Forklar viktigheten med at det pakkes tett rundt pasienten.

Tips til instruktør: Snø og kulde skaper utfordringer. Tenk på

• valg av stropper til bårer når det er mye snø da for eksempel borrelåssystem fungerer dårlig når de blir pakket med snø

• om eksponerte metalldeler ligger inntil pasienten

• hvordan måle puls når du selv er kald

• krav til backboard, spjelk osv. som kan lede kulde

• hvordan utstyr (plast/silikon) oppfører seg når det er kaldt

Aktivitet

• Demonstrasjon av full innpakning av pasient

• Test deg selv 7

Praktisk trening på hypotermiforebygging og ivaretaking av nedkjølt pasient er lagt inn i de fleste øvelsene (se øvingsplan).

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 6

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 25 29

• Bobleplast, plastsekk, tepper, fjellduk og andre hjelpemidler for ivaretaking av nedkjølte pasienter

Litteratur

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

• Nasjonale retningslinjer i håndtering av aksidentell hypotermi

• Eksempel på innpakking etter «Banak-modell»

7 Brann- og inhalasjonsskader

Varighet

60 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha grunnleggende forståelse for hudens anatomi og fysiologi

• kunne vurdere alvorlighetsgrad hos en pasient med brannskade og melde dette videre

• ha kunnskap om inhalasjonsskader og mulige komplikasjoner

• kunne gi god førstehjelp ved brann og inhalasjonsskader

Undervisningsform

Klasseromsundervisning

Kursinnhold

• Hudens anatomi og oppbygging

• Brannskader

• Inhalasjonsskader

Hudens anatomi og oppbygging

Fakta om huden

Huden er et høyt spesialisert og avansert organ som har til oppgave å beskytte kroppen mot ytre påvirkning og opprettholde likevekten i kroppens indre miljø. Huden er også et viktig sanse og kommunikasjonsorgan.

Hudens overflate er hos en voksen person ca. 1,5 2 m2, veier ca. 3 kg og er således kroppens største organ (ca. 15 % av total kroppsvekt).

Huden representerer vårt utseende og er en viktig del av vår identitet.

Huden består av tre lag: Overhud, lærhud og underhud.

• Overhuden er det ytterste laget av huden, og utgjør ca. en tidel av hudens totale tykkelse. Det er ikke blodårer i overhuden, så cellene får oksygen og næringsstoffet fra blodårene i lærhuden under. Overhuden fornyer seg kontinuerlig. Nye hudceller lages i nedre deler av overhuden (den bølgede streken på tegningen under). Skader som går ned hit eller dypere vil gi arr.

• Lærhuden utgjør mesteparten av huden og gir den elastisitet og styrke. Den består av fast bindevev og er rik på blodårer, nerver og sanseorgan. Lærhuden beskytter mot mekaniske påkjenninger. Den varierer i tykkelse.

• Underhuden består av fett og bindevev. Den danner et viktig isolasjonslag slik at kroppen ikke taper for mye varme. Fettcellene er også energilagre for kroppen. Underhuden har talgkjertler og svettekjertler.

Overhud

Lærhud Underhud Bindevev Muskler

Hudens funksjon

Huden har flere funksjoner:

• Beskyttende funksjon

Huden beskytter indre organer mot infeksjoner og belastninger og regulerer fordamping av væske fra kroppen.

• Servicefunksjon

Huden bekjemper sykdom og produserer D vitaminer. Den regulerer kropps temperaturen og avgir fuktighet, salter og avfallsstoffer.

• Sensibel funksjon

Huden sanser varme, kulde, berøring, trykk, vibrasjoner og smerte.

Brannskader

Store brannskader er alvorligere enn mange tror. 5 10 % brannskade (grad II og III) er farlig for små barn og eldre. 10 15 % brannskade er farlig for større barn og voksne. Over 50 80 % brannskade er forbundet med stor

dødelighet.

Omtrent 3000 personer er i kontakt med sykehus i forbindelse med brannskade årlig, og omtrent 700 av disse blir innlagt i sykehus. I tillegg kommer alle som er i kontakt med fastlege eller legevakt. Huden er kroppens «innpakningspapir». Hvis «innpakningen» blir ødelagt så blir «innholdet» eksponert for ytre påkjenninger. Dette betyr at hudens beskyttende funksjon og servicefunksjon blir forstyrret. Ved store brannskader mister dessuten kroppen mye væske, og sirkulasjonen kan bli truet.

Smertefølelse ved skade i huden er avhengig av at det er smertefibre som fungerer i skadeområdet. Ved en 3. grads brannskade vil nervene være ødelagt og pasienten vil ikke kjenne smerte i dette området. De fleste 3. grads brannskader vil også delvis bestå av områder med 2. og 1. grads forbrenning. Nerver vil fremdeles være intakt ved 2. og 1. grads forbrenning og pasienten vil derfor i ulik grad oppleve smerte.

Repetisjon fra KFØR

Instruktøren vurderer om det er nødvendig med en kort repetisjon i kurset dersom tiden tillater det

Brannskadens alvorlighetsgrad avhenger bl.a. av «kilden» til skaden, temperatur og eksponeringstid.

1. grad 2. grad 3. grad Kilde: ndla.no Kilde: ndla.no

Foto: Oslo universitetssykehus

Brannskade grad 1

Rødt og smertefullt hudområde. Kan få lett hevelse, men ingen blemmer. Solbrendthet er en typisk 1.grads forbrenning Skaden ligger i overfladiske hudlag og gir som regel ingen permanent skade. Den vil tilheles uten arr fordi det ligger celler under som kan lage ny hud.

Brannskade grad 2

Rødt og smertefult hudområde Blemmedannelse Dette er en skade som går ned i lærhuden. Ved 2.grads forbrenning må en være oppmerksom på at skaden kan endre seg. I akuttfasen er det celler som er skadd som man ikke vet om vil heles eller dø. Derfor må skaden vurderes på nytt flere ganger over lengre tid. Dette er den mest smertefulle brannskaden.

Brannskade grad 3

Skader forårsaket av direkte varme eller åpen flamme og gir sort og forkullet hudområde. Det kan sees som et «søkk» i vevet. Skade grunnet skolding gir hvit og læraktig hud Denne skaden går gjennom alle hudlagene. Den går så dypt i vevet at blodårer og nerver blir skadet. Skadeområdet vil derfor være følelsesløst og smertefritt og uten blodsirkulasjon. Elastisiteten i huden vil være ødelagt ved en slik skade.

Komplikasjoner ved brannskader

Da hudens beskyttende funksjon og servicefunksjon (se over) blir forstyrret ved brannskader, kan dette gi komplikasjoner:

Tap av hudens beskyttende funksjon

Brannskade med noe størrelse medfører at kroppen blir «lekk». Det er ikke lenger noe som hindrer at væske fra kroppen fordamper og det kan medføre et væsketap som kan bli stort nok til å gi sirkulasjonssvikt ved at det blir for lite væske i blodbanen (hypovolemisk sirkulasjonssvikt).

Stor risiko for infeksjon

Når større hudområder blir skadet eller forsvinner, lages det en åpning for bakterier direkte inn til blodbanen. En skal derfor være oppmerksom på at infeksjoner er en stor trussel og kompliserende faktor for pasienter med brannskader.

Hypotermi

Ved brannskader er det risiko for hypotermi, både på grunn av at en kjøler ned skaden og fordi huden ikke regulerer temperatur som normalt. Hudens funksjon for temperaturregulering er knyttet til evne til svette (kjøle ned) og sammentrekning av blodårer (varme opp). Når huden er skadet, vil den lokale evnen til å ivareta disse funksjonene bli svekket.

Vær særlig oppmerksom på

• Sirkulære skader

o Ved sirkulær skade rundt en arm eller fot kan en få tap av blodforsyning nedenfor skaden grunnet hevelse i vevet og avklemming av blodårer

o Sirkulær skade rundt brystkassen kan gi pasienten problemer med å bevege brystkassen normalt og dermed problemer med å puste. For å få til pustearbeid må brystkassen ha evne til å utvide seg. Ved brannskade der vevet mister elastisitet, kan dette gå ut over evne til å puste.

• Skader over ledd

o Kan i ettertid gi store vansker da arrvev ikke er fleksibelt og vil hindre bevegelse av ledd.

• Skader i ansikt

o Brannskader i ansiktet kan gi risiko for inhalasjonsskader samt kosmetisk problematikk.

Ulike typer brannskader

• Termiske brannskader (åpen flamme, varme væsker, varme flater)

• Elektriske brannskader (strømgjennomgang og lysbueskader)

• Kjemiske brannskader (lut, syrer, andre etsende stoffer)

Termiske brannskader

Termiske brannskader oppstår ved kontakt med varme flater, varm væske eller åpen flamme. Eksempler på kilde kan være kokende vann og kokeplate. Termiske brannskader er den vanligste typen brannskade. Skade forårsaket av åpen flamme vil kunne se sort og forkullet ut. Flammer vil fort kunne gi store skader hvis klær tar fyr. Det er viktig å slukke flammene så fort som mulig, og ta bort varme klær. Klær som er brent fast i huden skal IKKE fjernes.

Skade forårsaket av varm væske er den hyppigste årsaken til brannskader hos barn. Det er viktig å fjerne alle klær som har fått den varme væsken på, for å stoppe videre utvikling av brannskaden.

Skade forårsaket av kontakt med varme flater ser man ofte inne i hender, da vedkommende har tatt på noe varmt.

Termiske brannskader skal kjøles i 20gr vann i 20 minutter (så fremt pasienten ikke blir nedkjølt av dette). Se ellers under «Førstehjelp ved brannskader).

Elektriske brannskader

Elektriske brannskader forårsakes som oftest av strømgjennomgang. Strømmen følger korteste vei gjennom kroppen fra der den går inn til der den skal ut. Skadene fra strømgjennomgang er avhengig av strømstyrke som går gjennom kroppen, høyspenteller lavspent strøm og hvilke deler av kroppen strømmen går gjennom. Strøm som går inn i underarmen og ut en finger vil medføre mindre skader enn skade som går inn en arm, gjennom brystkassen og ut den andre armen. Når strømmen møter motstand i kroppen genereres varme. Det er forskjell på hvor mye motstand (og da hvor mye varme som genereres) det er i ulikt vev i kroppen. Blodårer har liten motstand, mens bein har høy motstand.

Strøm som går gjennom brystkassen gir risiko for å forstyrre hjerterytmen, og kan gi hjertestans også en stund etter skaden. Derfor skal alle som har vært utsatt for strømgjennomgang oppfordres til å kontakte lege fordi disse pasientene oftest vil innlegges på sykehus til observasjon.

Ved strømgjennomgang vil en ofte kunne se et forkullet/misfarget/skadet område på huden hvor strømmen har gått inn og ut. I tillegg vil det være skader inne i kroppen som ikke er synlige, men som kan være alvorlige. Ved høyspentskader vil det ofte være behov for kirurgisk inngrep for å åpne hudlag og muskelhinner. Dette er for at vev skal få plass til å utvide seg og dermed unngå tap av blodsirkulasjon i underliggende vev. Videre kan det være behov for å fjerne skadd vev.

Symptomer ved strømgjennomgang vil kunne være “forsinket” fordi man ikke ser skadene med det blotte øyet, og symptomene vil komme etter hvert som

Høyvoltskade på voksen mann Foto: Guro Vaagbø

hevelse dannes inni vevet. Førstehjelperen bør være oppmerksom på å observere symptomutvikling helt fram til pasienten er ivaretatt av profesjonell helsetjeneste.

Kjemiske brannskader

Ved brannskader på grunn av hudens kontakt med kjemiske stoffet er det viktig å fjerne stoffet fra huden så raskt som mulig. En bør være oppmerksom på at noen stoffer i pulverform kan reagere med vann og gi en kraftig kjemisk reaksjon som kan forverre skaden. Det er viktig å fjerne så mye av slike stoffer som mulig før en skyller skaden. Disse skadene kan se annerledes ut enn skader som skyldes varmepåvirkning.

Vær oppmerksom på at ved skade på øyne er det behov for langvarig skylling. Giftinformasjonen vil kunne gi gode råd om førstehjelp og behandling

Kjemiske brannskader krever lengre skylling enn termiske brannskader. Man bør skylle i minst 30 minutt. Husk at man her ikke er ute etter den kjølende effekten, og vannet kan være varmere enn ved termiske skader. Det er viktig at man bruker rennende vann, og at vannet får renne bort fra pasient og førstehjelper.

Vurdering av omfang av brannskade

Omfanget og alvorlighetsgraden av en brannskade kan bedømmes ved hjelp av 9 regelen. Kroppens hudoverflate deles inn i regioner som hver for seg representerer 9 % av hudoverflaten eller prosenttall delelig med ni.

Se«Førstehjelp» omeksemplerpå stoffersomkan gibrannskader.

Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

Når en skal melde videre (til legevaktssentral eller AMK) om en pasient med brannskade, vil det ofte bli spurt om utbredelse av skaden. Det er derfor fornuftig å kjenne til hvordan man skal angi dette. Da kan 9 regelen være et nyttig redskap (se tegningen over).

Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent, kan regnes etter 9% regelen. Områder med 1. grads forbrenning regnes ikke med.

Her er det verdt å merke seg at fordelingen hos barn og voksne er ulike. Hos barn utgjør hodet og overkroppen en større del.

Omfanget av en brannskade kan også bedømmes ved hjelp av «håndflateregelen». Pasientens egen håndflate tilsvarer 1 % av egen kroppsoverflaten.

Førstehjelp ved brannskader

• Pasientundersøkelse

Gjennomføres i henhold til tiltakskort

• Nedkjøling av brannskade

Nedkjøling av skaden i vann i 20 grader i 20 minutter (20:20)

Ved store brannskader kan en kanskje ikke skylle så lenge som en ønsker da pasienten kan bli hypoterm. I slike tilfeller må man vurdere å kjøle kortere enn i 20 minutter, men ta tidlig kontakt med legevakt/1 1 3 for å få veiledning og/eller sikre raskt transport til behandling.

• Vær oppmerksom på Ikke stikk hull på blemmer og la fremmedlegemer/klær være Ikke bruk noen form for brannsalver

Alle brannskader skal behandles så rent/sterilt som mulig med tanke på infeksjonsfare.

Ved langvarig nedkjøling av større hudflater kan pasienten bli hypoterm. Det er derfor viktig å forholde seg til de huskeregler som finnes (20:20) og ta kontakt med legevakt/1-1-3 i tvilstilfeller.

• Bruk av brannskadebandasje

Bruk av brannskadebandasjer som er innsatt med gel eller andre preparater, (f.eks. BurnAid/Burnshield) kan brukes dersom man ikke har vann tilgjengelig. Har man vann, er dette alltid å foretrekke. Brannbandasje skal på lik linje som kjølende vann kun brukes i 20 minutter. Ved bruk av denne type bandasjer på store kroppsflater, må man være spesielt oppmerksom på hypotermiutvikling.

• Plastfolie

Vanlig plastfolie (klingfilm/gladpack) er tilnærmet steril, og fungerer godt som dampsperre, i tillegg vil den ”roe” ned eksponerte nerveender som sender smertesignal til hjernen når den ligger tett på huden.

OBS: Ikke legg denne sirkulært. Den er ikke fleksibel og vil ikke utvide seg dersom det oppstår hevelse i vevet. Plastfolien vil da fungere som en stase og hindre blodsirkulasjon.

• Fare for sirkulasjonssvikt

Vær spesielt oppmerksom på utvikling av sirkulasjonssvikt på grunn av væsketap, og å hindre hypotermiutvikling. Revurder pasientens tilstand ved å gjenta pasientundersøkelse jevnlig fram til profesjonell tjeneste har overtatt ansvar for pasienten.

• Videre behandling

Alle brannskader utover de som er helt bagatellmessige bør sjekkes av lege. Med bagatellmessige skader menes 1. grad forbrenning eller lite område med 2. grad forbrenning, som ikke går over ledd eller i ansikt. Brannskader der man ikke har smertelindrende effekt av nedkjøling bør også vurderes av lege.

Alvorlige skader

Forhold som tilsier at det kan være alvorlige skader som skal vurderes av lege:

• Brannskade over 10% hos voksne og over 5% hos barn

• 2. og 3. grads skade i ansikt, på hender og føtter, genitalier og over ledd

• Sirkulære skader

• Inhalasjonsskader

• Kjemiske skader

• Strømskader

• Brannskader syke eller eldre

Inhalasjonsskader

Med inhalasjonsskader menes skader på respirasjonssystemet etter at det er pustet inn varme, skadelige gasser eller kjemikalier.

Inhalasjon av varme gasser

Eksempler på risikosituasjoner der varme gasser kan ha blitt inhalert er opphold i lukkede rom med brannutvikling, pasienter som har brannskader på overkroppen og bevisstløse pasienter som har vært i nærheten av varme. Hos pasienter med sot i ansiktet, og særlig nese, er det sterk mistanke om inhalasjonsskader.

Når respirasjonssystemet blir utsatt for varme, vil en kunne få brannskade i vevet. Dette vil medføre hevelse i vev og dermed mulighet for trangere luftveier. I noen tilfeller vil også luftveier bli helt blokkert og gi pasienten store pustevansker. Denne utviklingen kan skje svært raskt og understreker at det er viktighet av kontinuerlig observasjon av pasienter som har vært utsatt for varmepåvirkning i luftveiene.

Førstehjelp

• kalde omslag rundt hals

• inntak av kald drikke, ev. suge på isbit for bevisst pasient

• sitte med overkroppen hevet for å begrense blodtilstrømning til vevet i luftveiene og dermed hindre ytterligere hevelse

• rask transport til lege eller sykehus for videre behandling

• berolige

• Oksygenbehandling for denne pasientgruppen vil i de fleste tilfeller være indisert. All slik behandling skal avklares med lege/1-1-3 før oppstart

Inhalasjon av branngasser

Det er ikke bare direkte varmepåvirkning som kan gi skade på luftveiene. Brann kan gi utvikling av gasser som kan være lokalt irriterende på luftveiene og gi en kjemisk skade. I tillegg kan det utvikles gasser som kan gi skader på hele kroppen via luftveiene. Det er mange ulike gasser som kan være skadelige, men karbonmonoksid (CO) er den man oftest kommer borti.

Karbonmonoksid (CO)

CO utvikles ved ufullstendig forbrenning. Gassen kan altså utvikles både ved åpen brann og ved ulmebrann hvor en ikke ser åpen flamme. CO finnes i bileksos.

CO gassen binder seg til hemoglobinet i blodet og fortrenger oksygenet (240 ganger kraftigere enn oksygenet). Dette hindrer hemoglobinet i å transportere oksygenet rundt i kroppen. Når det er CO som blir fraktet rundt, vil ikke kroppens celler få oksygen og vil ikke kunne fungere. Siden hemoglobinet er mettet vil man ikke kunne se cyanose eller blek hud.

Cyanid gass

Hydrogencyanid finnes ofte i branngasser. Hydrogencyanid hindrer cellens opptak av oksygen og symptomene utvikles ofte raskt. Behandling med spesielle medikamenter på sykehus vil være nødvendig. Symptomer kan være hodepine, kvalme, svimmelhet, uro, tretthet, kramper og bevissthetstap.

Førstehjelp

Pasienter som har inhalert giftige gasser behandles med store mengder oksygen.

Store mengder oksygen kan «tvinge» bort karbonmonoksid fra hemoglobin og dermed gi mulighet for normalisering av oksygentransport til vevene.

Halveringstid for CO er 90 minutter ved administrering av 100 % oksygen på maske med reservoar. Uten oksygenbehandling er halveringstiden betydelig mye lengre.

I en akuttfase er det enklest å fjerne pasienten fra CO-kilden og ut i frisk luft. Hjelp pasienten til å puste fritt (fjern tettsittende klær, hjelp til å sitte oppreist, åpne vinduer, lage gjennomtrekk etc.) Vær oppmerksom på at gasser kan finnes i klær også etter at pasienten er fjernet fra kilden.

Generelt er oksygenbehandling viktig ved inhalasjon av alle skadelige gasser. Pasientene skal som hovedregel ha 15l/m O2 på maske med reservoar.

Informasjon

Det forutsettes at deltakerne har kunnskaper om brannskader fra kvalifisert nivå. Bruk derfor ikke mye tid på repetisjon.

Forståelse for hudens fysiologi er vesentlig for å forstå effekt av tiltak, kunne evaluere tiltak og følge opp pasienten over lengre tid. Dette er et fagfelt i stor utvikling, og krever at instruktøren holder seg oppdatert utover kursmanualen.

Aktivitet

• Test deg selv 8, 9 og 10

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 7

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 30 38

Litteratur

• Førstehjelp, Norsk Førstehjelpsråd, siste utgave

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. 2. Utg. Gyldendal akademisk. Haugen og Knudsen jr.

• Den forunderlige kroppen. Gyldendal undervisning. Dietrichs, Hurlen og Toverud.

• Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) 4. Utgave 2018

• Emergency Management of Severe Burns Course Manual 18th edition

• Helse Bergen, brannskadeavdelingen http://helse bergen.no/behandlinger/brannskadar

• Helsebiblioteket. Branngasser behandling ved forgiftning https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/gasser og kjemikalier/branngasser behandlinganbefalinger ved forgiftning

8 Traumatiske blødninger

Varighet

120 minutter.

60 minutter teori og 60 minutter metodetrening.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• kunne indentifisere og stoppe en stor pågående ytre blødning

• Kjenne til prinsipper for ”stapping” av anbefalinger fra NKT Traume om håndtering av traumatisk blødning.

• kjenne til prinsipp for bruk av tourniquet og annet forbindingsmateriell og utstyr

Undervisningsform

Klasseromsundervisning med demonstrasjon av metoder og etterfølgende praktisk trening.

Kursinnhold

• Generelt om traumatiske blødninger

• Førstehjelp ved traumatiske blødninger

Generelt om traumatiske blødninger

En skade i kretsløpet kan føre til indre og/eller ytre blødninger. Skade på store blodårer med stort trykk betyr raskere blodtap enn ved skader på mindre årer med lavere trykk. Generelt kan vi si at raskt blodtap er farligere enn sakte blodtap, samtidig som sakte blodtap gir mer ”snikende” symptomer og kan være vanskeligere å oppdage. Det gjelder spesielt indre blødninger. De mest alvorlige blødningene oppstår derfor fra større arterier, men blødninger fra store vener kan også raskt bli livstruende.

Blødninger fra arterier kommer støtvis (på grunn av høyt trykk) og blodet er lys i fargen (oksygenrikt blod). Ved veneblødning strømmer blodet jevnt og fargen er mørkere.

For at kroppens celler skal få nok oksygen, må det være tilstrekkelig mengder blod i kroppen. Ved stort blodtap er det derfor fare for sirkulasjonssvikt og cellene som er berørt kan ta skade. En må derfor så raskt som mulig stanse blødningen!

Traumatiske blødninger skal inngåipraktiske øvelseiløpav kurset

Opplevelse av hva som er livstruende blødning vil kunne variere fra førstehjelper til førstehjelper basert på erfaring. Generelt kan man si at livstruende blødning er når blodet «renner» eller «pumper» ut av kroppen og dette ikke lar seg stoppe med direkte trykk.

Førstehjelp ved traumatiske blødninger

Stans blødningen så raskt som mulig ved å;

• trykk direkte mot sårflaten. Ved en større blødning vil ikke en vanlig bandasje være tilstrekkelig. Det må legges mer bandasje på såret slik at det øves et kraftig trykk

• hev det blødende stedet. Ved å heve det blødende stedet minsker en blodstrømmen til stedet og reduserer dermed blødningen

• hold det blødende stedet i ro. Enhver kroppsdel der det har vært en stor blødning må holdes i ro etter at blødningen er stanset for å unngå at det på ny begynner å blø. Se kapittel om sirkulasjon, danning av koagel

• stappe hulrom med bandasjemateriell. Eksempel på hulrom som lar seg stappe er større flenger i lår, sete og overarm. Stapping kan ikke brukes i thorax og abdomen.

• Når andre tiltak ikke har tilsiktet effekt kan det være nødvendig å bruke turniké for å stanse store livstruende blødninger.

Bruk av ordinært førstehjelpsutstyr

Bruk av kompresjonsbandasjer, kompresser og enkeltmannspakker er allerede kjent fra tidligere kurs. Det er likevel viktig å presisere at dette fremdeles er foretrukket utstyr å bruke ved håndtering av blødninger. Det å øve på å legge gode og solide bandasjer vil alltid være viktig. Ulike hjelpekorps bruker ulikt utstyr og det er førstehjelperens ansvar å sette seg inn i det utstyret en har tilgjengelig i eget hjelpekorps. En kan også være nødt for å improvisere, og derfor er det viktig å kunne bruke ulikt utstyr i ulike situasjoner.

Direkte trykk i såret med kompress og bandasjer, samt å heve den blødende kroppsdelen vil alltid være aktuell førstehjelp, uansett hvilket nivå en befinner seg på faglig.

Blødningskontroll skal primært skje i denne rekkefølge:

Direkte trykk (kompresjon og komprimerende bandasje)

Pakking av sårhule

Turniké kan brukes ved livstruende blødning fra ekstremiteter dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelig.

Stapping

En stor skade/blødning i en ekstremitet kan med fordel «stappes». I praksis betyr dette at såret «stappes» fullt med gasbind for å komprimere mot blødningen tettere mot blødningsstedet enn ved utvendig bandasjering. Det finnes også egne bandasjer som er beregnet til dette formålet. Det er viktig å fylle alle hulrom i såret og derfor må sårhulen undersøkes godt før stapping. Begynn med å rulle ut bandasjen og start med «stappingen» innerst i sårhulen. Hold hele tiden trykk på der du legger bandasjen. Etter hele sårhulen er fylt, må det dekkes til med bandasje over hele såret som vi ville gjort til vanlig med en sår og legge på ytre kompresjonsbandasje i tillegg. Teknikken må øves, og det er viktig at det benyttes nok materiell. I en stor skade på et lår vil det potensielt kunne stappes 8 10 ruller med gasbind.

Bruk av turniké

Turniké skal bare brukes til stans av store, livstruende blødninger fra ben eller arm når forholdene gjør at en ikke får stanset blødningen på annen måte. Husk at det er svært smertefullt å bli lagt tourniquet på Derfor vil det være god læring i at deltakere selv får prøvd dette. Improvisert tourniquet bør ikke benyttes, da det har vist seg å ha negativ effekt. (Kan føre til økt venøst trykk som vil øke blødningen)

Tourniquet kan benyttes på overekstremitet og underekstremitet. Plasser turniké om mulig 5 10 cm ovenfor sårkanten, unngå ledd. Viktig: Noter tidspunkt for påsetting.

Når tourniquet er lagt på , skal den ligge på inntil profesjonell helsetjeneste overtar ansvaret for pasienten. Det skal legges på ordinær forbinding (stapping, pakking, trykkbandasje) på det blødende stedet i tillegg til turnike. Ved å fjerne tourniquet, vil etablerte koagler løses opp eller forsvinne og føre til økt reblødning som vil være vanskelig å stanse. Se kapittel om sirkulasjon, koagulasjon.

Ved å legge på tourniquet for løst, vil en bare stoppe venøs tilbakestrømming, ikke arteriell tilstrømning til ekstremitet. Dette er særdeles uheldig og hensikten med tourniquet er da ikke til stede.

Vi gjør spesielt oppmerksom på at bruk av tourniquet er smertefullt, og vil i all hovedsak kreve at pasienten raskt får smertestillende. Dersom den skal legges på, må det gjøres godt og stramt nok, men på grunn av sterke smerter kan pasient forsøke å ta den av selv.

Minner om at bruk av improvisert turniké ikke lenger anbefales, da disse har en tendens til å løsne, være for smale eller rett og slett ryker.

OBS! Dersom deltakerne på kurset skal legge tourniquet på hverandre skal en ekstremitet ikke bli brukt mer enn en (1) gang for demonstrasjon/trening, pga. fare for vevsdød ved langvarig fravær av oksygen til ekstremiteten.

Kilde: NKT Traume sin anbefaling om blødningskontroll. Her er turniké lagt til avansert nivå med opplæring. Dette kan bety Røde Kors men pga manglende mulighet for å gi smertelindring er dette absolutt siste utvei. Ved en masseskadesitasjon kan prioriteringen måtte gjøres annerledes.

Informasjon

Deltakerne har allerede kunnskap om blodets funksjon, sirkulasjonssystemet og sirkulasjonssvikt og hypotermi hos pasienter med blødninger. De har også grunnleggende ferdigheter i blødningskontroll.

Deltakerne skal få utfordringer med å stoppe blødninger med vanlig førstehjelpsutstyr, stapping og tourniquet, Som instruktør må du se til at du har nok tilgjengelig materiell som kan åpnes og brukes av deltakerne i løpet av kurset. Ikke bruk for mye tid på selve materiellet, men ha fokus på korrekt bruk og improvisasjon i de praktiske øvelsene. Tenk enkelt i gjennomføringen, og bruk utstyr som er relevant og tilgjengelig for de fleste hjelpekorps

Det skal vektlegges bruk av direkte trykk, bruk av komprimerende bandasje og stapping. Disse tiltakene er førstevalget ved store ytre blødninger. Det er selvsagt lov å benytte tourniquet i hjelpekorpset, men vi understreker at dette må være et siste valg, og kun benyttes når andre muligheter er forsøkt, eller det pga mange skader ikke finnes andre valg.

Aktivitet

• Gruppeøvelser (2 3 deltakere i hver gruppe).

Ha fokus på: Handle raskt, ta beslutninger og komprimere kontinuerlig.

1. Øve på å stanse blødninger på hals

2. Gjennomfør praktisk øvelse i stapping, vektlegg at det er viktig og opprettholde trykk i såret når du stapper

3. Øve på å legge på tourniquet.

• Test deg selv 11

AudioVisuelt

• PowerPoint foil tema 8

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 39 41

• Selvheftende bandasjer

• Bandasjer av ulike typer

• Enkeltmannspakke

• Tourniquet (en hånds)

• Øvingsdukke med mulighet for arteriell blødning (dersom tilgjengelig)

• Engangshansker

• Klargjort utstyr til stapping (se egen veiledning)

Litteratur

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus,

• Anbefaling fra NKT Traume: Livreddende førstehjelp ved penetrerende skader blødningskontroll

9 Stabilisering - stasjonstrening

Varighet

120 minutter

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha kjennskap til de ulike stabiliseringsverktøyene og kunne bruke dem på korrekt måte

• kunne stabilisere en pasient i sideleie på båre

Undervisningsform

Gjennomgang av de ulike bårene, vakuummadrass, traumesideleie og nakkekrage ved praktisk trening i grupper. En veileder/instruktør på hver post som har satt seg godt inn i det emnet som skal gjennomgås på sin post.

Kursinnhold

• Generelt om stabilisering

• Stabiliseringskriterier

• Bruk av nakkekrage

• Spinalstabilisering

• Vanlige typer bårer

• Transport

• Spjelking

Generelt om stabilisering

Ved behov for stabilisering av pasient er det nakke og rygg som er i fokus, etter at ABC er sikret.

Stabiliseringskriterier

Generelle kriterier for stabilisering av pasient:

• Funn/skademekanikk

• Nevrologiske utfall

• Smerter/ømhet

• Feilstilling, manglende bevegelighet

• Synlige skader og/eller smerter langs ryggsøylen

• Tidsfaktoren ved alvorlig ulykke der rask transport kan være avgjørende

Fådeltakernetil åforstånårdet ernødvendigå immobilisereog ikke.

Bruk av nakkekrage

Ved stabilisering der nakkekrage skal brukes, legges nakkekragen på først. Hvis nakkekrage ikke skal brukes må nakken stabiliseres manuelt. Hvis nakken er i en unaturlig stilling, skal den stabiliseres som den er.

Vær oppmerksom på smerter eller nevrologiske utfall ved manipulering og/eller mekanisk motstand/muskelspenning.

Nakkekrage brukes sjeldnere i dag enn tidligere. Se egen prosedyre.

Det finnes mange typer nakkekrager med ulike tilpasninger og det er ulike faglig oppfatninger om bruk av dem om både fordeler og ulemper.

Nakkekrage skal bare brukes av førstehjelper som har kompetanse til å bruke den og etter gjeldende anbefalinger fra helsefagmiljøer.

Viktig!

• Bruk riktig kragestørrelse!

For stor nakkekrage kan føre til overstrekking av pasientens halsrygg søyle. For liten nakkekrage vil ikke gi god nok stabilitet.

• Ikke juster nakkekragen mens den ligger på pasienten

Gjørdeggodt kjentmed utstyretsomskal brukesikurset!

Kilde: Faglig retningslinje for stabilisering av columna

Stabilisering av nakke uten nakkekrage. Foto: Arnt Rikard Alvestad

Demonstreres!

Hvordan bruke nakkekragen

1. Mål pasienten

Plasser hodet i nøytral eller «øyne framover» stilling

2. Tilpass nakkekragens størrelse til pasienten

3. Juster og lås fast den justerbare kragen (hvis justerbar)

4. Form nakkekragen til på forhånd

5. Sett på nakkekragen mens hodet holdes manuelt i nøytral stilling

6. Plasser hakestøttefordypingen under haken. Dersom kragen ikke passer, ta den av og tilpass på ny

7. Dra i baksiden av nakkekragen slik at den sitter godt, mens du samtidig holder på plass forsiden, og sett fast

8. Hvis pasienten ligger i ryggleie, skyver du det bakre panelet bak nakken før du setter på plass hakestøtten

Husk at forskjellige nakkekrager kan ha ulike teknikker for justering og låsing.

Ikke bruk nakkekrage dersom det utløser smerter, når det forsterker nevrologiske utfall, eller når frie luftveier ikke kan opprettholdes i nøytral posisjon

Det krever tid, nøyaktighet og flere personer for å legge på nakkekrage på riktig måte. Dersom det ikke lar seg gjennomføre på korrekt måte, skal nakkekrage ikke brukes. Manuell stabilisering ved hjelp av tepper, tape og annet egnet materiale skal da brukes.

Spinal stabilisering

Prinsippet ved spinal stabilisering er leiring med ryggsøylen i nøytral posisjon og pasienten stabiliseres slik at en ikke risikerer rotasjon eller akseforskyvning i nakke/rygg under transport. Stabiliseringen opprettholdes inntil nakke/rygg er frikjent ved undersøkelse av lege.

Å bli stabilisert i transportfasen kan være ubehagelig og være til hinder for god sikring av luftveier, samt øke risiko for ytterligere skade utenom ryggsøylen (trykksår). Langvarige opphold på harde underlag av typen back board er ikke anbefalt. Slikt utstyr skal brukes kortest mulig tid, og ikke lenger enn i 30 minutter.

Bruk av spinalbrett (back board) er primært anbefalt til forflytting, ikke til transport. Eksempelvis vil det å bruke spinalbrett egne seg godt for å flytte en pasienten ut av bil eller ut/ned trange korridorer og trapper. Ved klargjøring til videre transport skal annen båre benyttes.

Immobilisering med nakkekrage, teppe, tape og reimer.

Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

Pasienten skal festes på båre i følgende rekkefølge:

1) Fikser hodet med padding under hode og nakken med tøy og tape

2) Fest kroppen med stropper/tape

3) Fest beina med tape, pakk ev. teppe mellom beina

4) Fest armene med tape (eventuelt)

5) Hodet skal alltid festes sist og løses først

Traumesideleie

Fiksering av pasienter som er utsatt for traume kan fikseres i såkalt traumesideleie Ved traumesideleie er det nødvendig å fylle ut mellomrommet mellom pasient og stropper/båre med tepper ol. Dette gjelder både ved fiksering i ryggleie og sideleie.

• Om mulig leires pasienten på venstre side. Ved transport i ambulanse vil da pasientens ansikt vende mot hjelperen

• Nakkekrage legges på før en legger pasienten i traumesideleie dersom nakkekrage skal benyttes

• Personen som stabiliserer hodet har kommandoen ved stabilisering/snuing

• Den andre legger båremadrass/vakuummadrass inntil/under pasienten. Kanten skal inn under pasientens skulder og hofte

• Pasienten legges i sideleie på en kontrollert og koordinert måte («Log roll»)

• Bygg opp under hodet og mellom bein/kne slik at normal akse opprettholdes

• Pasienten skal ha god støtte i rygg, foran og under mage, bak bein og ellers der det er nødvendig for å oppnå stødig og korrekt leie

• Viktig å presisere at man skal sikre pasienten godt på båre. Det vil si at man skal sikre med stropper/reimer over skuldre, samt hofteparti og bein. Se bilde på side 73 av pasient i sideleie.

• Ved behov for justering av pasientens leie, trekk i laken/pledd og unngå akseforandringer. Få hjelp av andre

Traumesideleie brukes når du har en pasient som er mistenkt hardt skadet og som er bevisstløs. En hardt skadet pasient er vanskelig å definere, men dersom en pasient er bevisstløs og det har vært store krefter eller fall fra høyde involvert, kan vi gå ut ifra at pasienten er hardt skadet. Dersom en pasient har mistenkt brudd i ryggen eller nakke skal traumesideleie benyttes. Andre eksempler kan være:

• Bilulykke

• Fall fra høyde

• Skade etter «Moshpit»

• Klemskader

Vanlige typer bårer

Spinalbrett

Spinalbrett gir god stabilisering, har lav egenvekt, har gode håndtak, har flyteevne og leder ikke noe særlig varme/kulde. Båren er helt flat og kan være vond å ligge. Den er ofte for smal for pasient i sideleie og også for en del pasienter i ryggleie. Båren egner seg til korte forflytningsetapper da pasienter ikke skal transporteres langt på denne type båre. Vær spesielt oppmerksom på at stabilisering utover 30 minutter på spinalbrett og andre tilsvarende harde spinalbrett gir økt risiko for utvikling av trykksår eller muskel skade og er generelt ubehagelige å ligge på.

Scoopbåre

Scoopbåren er best egnet til nettopp å «scoope» opp folk. Den er fin å forflytte pasienter som skal være mest mulig i ro, ettersom båren kan splittes og legges under pasienten. Scoopbåren har kommet mer og mer i bruk de siste årene etter man så at fordelene ved bruk at spinalbrett var begrenset. Det finnes ulike typer scoop båre, både i metall og av samme materiale som spinalbrett. Bårene i metall leder kulde/varme på en annen måte enn de som er laget/belagt av hardplast.

Scoopbåre kan også være ubehagelig å ligge på over tid, samt at låsemekanismen kan bli en utfordring ved bruk i snø og sand. Ved bæring med scoopbåre vil ofte båren ”gynge” ettersom stabiliteten i båren er mindre enn for andre typer båre. I likhet med backboard bør ikke pasienten ligge på scoopbåre over tid.

Vakuummadrass

Vakuummadrassen bør nevnes spesielt. Den gir mulighet for god stabilisering, og gir en helt annen komfort for pasienten enn mange andre båreløsninger. Madrassen gir god støtte og har god fleksibilitet. Den sørger også for god isolering av pasienten. Den har mange håndtak som betyr fleksibilitet i forhold til bæring. Den fungerer bra ved relativt lange forflyttinger, men man må være oppmerksom på eventuelle lekkasjer og ha med pumpe underveis.

Vakuummadrass er ofte det foretrukne valg for den profesjonelle tjeneste, og flere og flere i den frivillige redningstjenesten går også til anskaffelse av denne type båre.

En vakuummadrass inneholder små granulater som vil, når vakuumisert, gi god stabilitet, forme seg etter pasientens kroppsfasong og hindre hypotermi. Pasienten blir festet og madrassen er laget for å kunne ivareta nakke og rygg på en trygg måte uten å måtte bruke nakkekrage.

Bårens materiale tåler dårlig skarpe kanter og kan ikke slepes i terrenget. Den kan legges på annen båre/pulk for å unngå ekstern skade. Små hull og rifter kan føre til lekkasje, og da vil bårens viktigste egenskap forsvinne.

Informasjon

Spørsmålet om bruk og ikke bruk av nakkekrage kan komme opp på kurset. Røde Kors forholder seg til gjeldende anbefalinger fra helsefagmiljøer.

I dette kurset forholder vi oss til at nakkekrage kan benyttes når rette indikasjoner er til stede, men vær tydelig på at nakkekrage bare skal brukes av kvalifisert førstehjelper og når kragen er i orden.

Oppfordre deltakerne til å gjøre seg kjent med utstyret som er i eget hjelpekorps.

Aktivitet

Praktiske øvelser stasjonstrening

Fire/fem stasjoner med praktisk trening under veiledning:

1. Spjelkeutstyr (se kapittel Skader på skjelett og muskler)

2. Backboard og hodefiksering (evt. nakkekrage)

3. Scoopbåre og vakuummadrass

4. Traumesideleie

5. Evt. fjerning av hjelm

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 42 47

• Diverse stabiliseringsmateriell i henhold til aktivitet

• Røde Kors sin tilnærming til faglig retningslinje (hyperlink i tekst)

• Faglig retningslinje for stabilisering (hyperlink i teks)

Litteratur

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

• Legevaktshåndboka (www.lvh.no)

10 Barn og eldre pasienter

Varighet

45 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha kjennskap til det som skiller barn og eldre fra andre pasientgrupper, bl.a. med tanke på symptomutvikling, anatomi og fysiologi

• kunne tilpasse sin kommunikasjonsform til pasienter de møter og deres individuelle behov

• kunne vise sine kunnskaper i praksis

Undervisningsform

Klasseromsundervisning

Kursinnhold

• Barnet som pasient

• Den eldre pasient

Barnet som pasient

De grunnleggende prinsippene i førstehjelp hos barn er i utgangspunktet nøyaktig det samme som hos voksne. Men barn er ikke små voksne, og det er noen forskjeller som det er viktig å vite om.

Anatomiske og fysiologiske forskjeller

• Hodet hos barn er større i forhold til resten av kroppen enn hos voksne, også barnets bakhode. En må derfor bruke annen teknikk for å holde frie luftveier hos barn enn på voksne, bl.a. legge noe under barnets skuldre/overkropp. Overflaten for varmetap er også større og krever økt fokus på tildekking.

• Luftveiene er trangere hos barn enn voksne. Dette kan føre til raskere symptom utvikling ved for eksempel forgiftninger, dyrebitt, innsektstikk eller ved luftveisinfeksjoner. Det skal mindre hevelse til for å tette luftveiene hos barnet enn hos en voksen med samme tilstand

• På grunn av et mykere skjelett som enda ikke er ferdig utviklet, så kan man se skader på indre organer i thorax uten at skjelettet har tatt skade i form av brudd.

Demonstrerog trenpåfriluftvei teknikkpåbarn.

Kilde: Klikk.no

• Bruddskader hos barn kan påvirke vekstsonene i knokler og gi problemer med videre utvikling av det aktuelle beinet.

• Barn er generelt dårlige til å lokalisere smerte. Det innebærer at barnet for eksempel kan si at det har vondt i magen når det har vondt for å tisse eller hodepine. Derfor er det viktig å ha god kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte. Barnets foreldre/foresatte kjenner barnet best og vil være til stor hjelp.

• Barnet tåler dårlig perioder med hete, diaré og oppkast. Barnet vil raskere bli dehydrert enn en voksen og symptomene kan komme raskt. Man kan få nyttig informasjon ved å spør om væskeinntak og ev. våte bleier hos syke barn.

• Husk at barn er ikke små voksne de kan bli livstruende skadet/syk på kort tid

Kompenseringsmekanismer og utvikling av symptom

Barns kompensatoriske mekanismer ved sykdom og skade er som regel bedre enn hos voksne. Det kan derfor være vanskelig å vurdere grad av alvor før det har gått en stund. Barnet kan gjerne kompensere en stund, men når reservekapasitet er brukt opp, kan symptomer på alvorlig sykdom utvikle seg raskt. Det er derfor viktig å være svært oppmerksom på selv små tegn på sykdom eller skade og endring i tilstand. Eksempel på dette kan være endring i respirasjonsfrekvens og hudfarge hos et barn med pågående indre blødning. Endring i disse parameter kan komme raskt når de først viser seg.

Allmenntilstand

Med allmenntilstand mener vi i hovedsak energinivå og normal fungering. Vurdering av allmenntilstand hos barn er viktig, men kan være vanskelig Et barn med normal allmenntilstand er sjelden alvorlig syk. Derimot er et apatisk barn alvorlig sykt til det motsatte er bevist. Foreldre/foresatte er en god kilde til informasjon for å vurdere om barnets tilstand er vesentlig endret fra vanlig. Stol på foreldre, vær spesielt oppmerksom på blikk, gråt, og hudfarge.

Normal puls og respirasjon hos barn

Barn har raskere pust og puls enn voksne, og blir gradvis mer lik voksne etter hvert som man blir eldre. Dette gjør at det kan være vanskelig å vurdere puls og pust hos barn. Det er likevel viktig å observere og videreformidle funn, da det kan gi nyttig informasjon til dem som overtar behandlingsansvar for barnet. Se tabell i kapittel om pasientundersøkelse.

Hvor kan vi måle puls på små barn?

Terskelen for varsling når barn er syke eller skadd skal være lav. Husk: Barn er ikke små voksne. De er barn og det krever spesiell kompetanse!

Viktigå hagod kommunikasjon medforeldrene!

Den eldre pasient

Det finnes ulike definisjoner på begrepene «eldre» og «gammel». WHO definerer «eldre» som mennesker over 63 år og «gamle» som mennesker over 75 år.

Å eldes er en naturlig del av livet det er ingen sykdom! Aldringen nedsetter blant annet kroppens motstandskraft og gjør oss mer mottakelige for sykdom.

Aldersforandringene bidrar også til at vi blir mer utsatt for ulykker og skader. Eldre trenger dessuten lengre tid enn yngre til å komme seg etter en sykdom eller skade.

Anatomiske og fysiologiske endringer

• Skjelettet blir sprøere og skjørere og risiko for beinbrudd øker. Dette gjelder særlig kvinner

• Musklene avtar i størrelse og taper styrke og smidighet. Hjertemuskelen blir også svakere

• Mange har uspesifikke smerter som kan ha mange ulike forklaringer

• Sirkulasjonssystemet blir dårligere. Kalkavleiring i blodårene gir trangere årer med dårligere funksjon og nedsatt sirkulasjon til kroppens organer

• Hudens elastisitet reduseres og faren for hudskader øker. Hudbarrieren brytes lettere og trenger lengre tid til å heles. Dette gir økt fare for infeksjon

• Syn og hørsel kan være nedsatt. Dette kan gi førstehjelperen utfordringer med tanke på kommunikasjon.

Kompenseringsmekanismer og utvikling av symptom

Eldre menneskers evne til å holde sirkulasjonen på et tilfredsstillende nivå er redusert. Konsekvensen av dette er en raskere symptomutvikling enn hos yngre mennesker.

En del eldre bruker medikamenter som kan bidra til å kamuflere symptomutvikling. Det kan derfor være vanskelig å observere denne pasientgruppen.

Almenntilstand

På lik linje med barn, har eldre dårligere motstand mot endring av temperatur, væskebalanse, infeksjoner og andre fysiologiske endringer. Selv en «mild» urinveisinfeksjon kan påvirke et eldre menneske i stor grad. En kan for eksempel se akutt forvirring, slapphet og muskelsvikt. Ta derfor en rask endring i pasientens almenntilstand på alvor! Innhenting av informasjon om

Kilde: apokus.no

pasientens normaltilstand, tidsaspekt for symptomutvikling og fysiologiske funn er viktig. En del eldre bruker medisiner. Vær spesielt oppmerksom på blodfortynnende og medisin i forbindelse med hjerteproblemer eller pusteproblemer.

Mental og kognitiv status

Nerveceller går til grunne i løpet av livet. Hos de fleste vil dette føre til økt glemsomhet. Dette må førstehjelperen ha i tankene ved for eksempel vurdering av bevissthetsnivå etter skader under pasientundersøkelsen. Eksempel på dette er Alzheimer. Ved sykdommer som påvirker hjernen, blir mange glemsomme. Men en del får andre symptomer i tillegg; som endret personlighet, irritabilitet, forvirring og aggressivitet. Dette kan være utfordrende for oss når vi ønsker å hjelpe. Eldre har mindre å gå på mentalt, så når de er slitne kan de fort bli forvirrede. Det er viktig å prøve å tenke på om det er noe nytt og akutt som har gjort pasienten forvirret, eller om pasienten sin forvirring er kjent fra før og ledd i en aldringsprosess. Her er det svært nyttig å snakke med noen som kjenner pasienten

Dehydrering

Eldre mennesker blir fortere dehydrert enn yngre. Dette gir ulike symptomer som forvirring, sløvhet, slapphet, generelt nedsatt allmenntilstand og etter hvert sirkulasjonssvikt. Ved symptomer på dehydrering kan en gi drikke. Dersom det foreligger mistanke om annen sykdom eller skade, skal en avstå fra å gi pasienten drikke inntil en har konsultert lege.

Informasjon

Det er en fordel om instruktøren har noe erfaring med barn og eldre pasienter. Da foreldre/foresatte kjenner barna sine best er de en god kilde til informasjon for å vurdere om barnets tilstand er vesentlig endret fra vanlig. Vektlegg derfor kommunikasjon med foreldre/foresatte.

Aktivitet

Litteratur

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

11 Skader og sykdommer i abdomen

Varighet

45 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha grunnleggende forståelse av anatomi og fysiologi i abdomen

• kunne gjenkjenne symptomer på sykdom og skader i abdomen

• kunne gi riktig førstehjelp til og observere pasienter med sykdom og skader i abdomen

Undervisningsform

Teoretisk undervisning.

Kursinnhold

• Abdomens anatomi og fysiologi

• Pasientundersøkelse ved skader i abdomen

• Førstehjelp ved skader i abdomen

Abdomens anatomi og fysiologi

Indre organer i abdomen er

• Magesekk

• Tarmer

• Lever

• Milt

• Bukspyttkjertel

• Galleblære

• Nyrer

• Blindtarmen

Magesekken

Indre organer i abdomen. Kilde: Helse og sosialfag vg1 Helse

Magesekken elter maten og blander den med magesaft som er med i prosessen med å bryte ned næringsstoffene.

Tarmene

Tarmene består av tolvfingertarmen, (øvre del av tynntarmen), tykktarmen og endetarmen. Fullstendig nedbryting av maten og oppsuging av næringsstoffer til blodet skjer i hele tynntarmen, men mest i tolvfingertarmen. Tykktarmen suger opp vann og salter, mens endetarmen samler opp og skiller ut avføringen.

Leveren

Leveren har mange oppgaver, blant annet bygger den opp og bryter ned mange stoffer, samt at den lager galle. Leveren produserer også stoffer som er viktig for at blodet skal koagulere ved skade (blødning).

Milten

Milten siler ut bakterier fra blodet og bryter de ned, og deltar på den måten i kroppens immunforsvar. I tillegg fanger den opp og bryter ned gamle, røde blodceller. Milten er et blodrikt organ.

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen (pankreas) skiller ut bukspytt til tolvfingertarmen. Bukspyttet bryter ned næringsstoffene slik at det blir mulig for tarmen å suge de opp. I tillegg produseres og lagres hormonet insulin her.

Galleblæren

Galleblæren lagrer galle og skiller den ut i tolvfingertarmen når maten er fettholdig. Galle gjør at fettet fordeles bedre og lettere tas opp fra tarmen.

Nyrene

Nyrene er viktige for væske- og saltbalansen i kroppen. De skiller ut og holder tilbake væske etter kroppens behov. Nyrene renser blodet og skiller ut overskudd av vann, salt og avfallsstoffer. Det produseres gjennomsnittlig 1,5 liter urin pr. dag og filtrerer 72 liter blod i timen.

Blindtarmen

Blindtarmen er tykktarmens første del. Den begynner «blindt» som en pose nede i høyre del av bukhulen, og når cirka 6 8 cm opp over bunnen hvor tynntarmen munner inn gjennom en ventillignende åpning Vanligvis finner vi blindtarmvedhenget som ofte uriktig bare kalles «blindtarmen», på blindtarmens bakside, men flere varianter av beliggenheten kan forekomme

Organene i abdomen kan deles inn i to hovedkategorier:

1. Blodrike organer milt, lever og nyrer, bukspyttkjertel og galleblære

2. Luftfylte organer magesekk med tolvfingertarm, tynn- og tykktarm

En førstehjelper på videregående nivå bør ha noe kjennskap til organenes plassering i abdomen og hovedoppgavene til de ulike organene. Dette vil sette førstehjelperen bedre i stand til å forstå symptomutvikling og behov for overvåkingsnivå av pasienten.

De blodrike/kompakte organene har stor blodgjennomstrømning. Ved skade på disse organene vil en kunne oppleve betydelig blødning i abdomen med rask symptomutvikling.

De luftfylte organene inneholder bakterier som raskt vil kunne gi betennelsestilstander i abdomen dersom innholdet lekker ut.

Ved lekkasje av tarminnhold eller blod i abdomen vil hinna som omgir alle organene bli irritert/betent og pasienten vil bli dårlig med påvirket respirasjon og sirkulasjon.

«Hard mage» behøver ikke være ensbetydende med at abdomen er fylt opp med blod eller tarminnhold, men tegn på at bukhinna er irritert.

I møte med pasienter med skade eller sykdom i abdomen vil det å vurdere skadeomfang og type skade være vanskelig. Vær derfor nøye med å videreformidle alle funn til profesjonell helsetjeneste.

Pasientundersøkelse ved skade og sykdom i abdomen

Systematisk pasientundersøkelse vil avdekke symptomene som pasienten måtte ha, knyttet til sykdom og/eller skade i abdomen. Symptomer som respirasjonsvansker, sirkulasjonssvikt, kombinert med smerter og omgivelser/sykdomshistorie, skal gi førstehjelperen nok kunnskap til å forstå når pasientens situasjon er alvorlig, og handle ut fra dette.

Hos pasienter med sykdom og skade i abdomen kan det ofte være hensiktsmessig å innhente informasjon (E) om følgende:

• Få klarlagt skademekanisme hva har skjedd?

• Beskrivelse av smerter er smertene konstante eller takvise, stikkende, skjærende, trykkende? Har pasienten hatt lignende smerter før? Prøv å avklare plassering av smerte og ev. endring i smertebildet

• Kvalme og oppkast? ev. farge på oppkast (Blod?)

• Avføring og urin normalt eller avvik? (Blod?)

• Feber

• Når spiste pasienten sist?

• Kjente allergier?

• Dersom pasienten er en kvinne i fertil alder kan man spørre om det er noen mulighet for at hun kan være gravid. Unormale blødninger den siste tiden?

Undersøk abdomen for smerter, synlige skader og ev. misfarging. Det kan være vanskelig å vurdere om abdomen er stram eller myk. Bruk derfor ikke mye tid på dette, men vis hvordan man undersøker abdomen. Mange deltakere bruker fingertuppene for å undersøke abdomen, noe som kan gi lite informasjon og vil ofte uansett være smertefullt for pasienten. Bruk av håndflate og rolige faste palperinger vil gi mest informasjon og best ivareta pasienten Dersom pasienten uttrykker smerter ved palpasjon av abdomen er det førstehjelperens viktigste oppgave å videreformidle dette til profesjonelt helsepersonell.

Førstehjelp ved skade og sykdom i abdomen

• Forbinde og dekke til åpne bukskader, helst med fuktig kompress

• Stoppe pågående blødninger

• Observere ABCDE

• Rask transport til legevakt/sykehus

• Korrekt leie

Bevisstløs → sideleie

Bevisst → slik pasienten selv ønsker og synes er behagelig

• Pasienten skal ikke drikke

Drikke øker risikoen for at pasienten kaster opp og at oppkastet kommer ned i lungene.

Dersom pasienten vil trenge kirurgiske inngrep

Det er viktig med tett og kontinuerlig observasjon av denne pasientgruppen! Gjenta pasientundersøkelsen hyppig og kontinuerlig og eventuelle endringer i

Dette må du huske om skade/sykdom i abdomen:

• Pasient med skade eller smerter i abdomen med tegn på sirkulasjonssvikt eller nedsatt bevissthet er i en kritisk tilstand, og du må varsle 113 raskt.

• Ikke fjern fremmedlegemer

• Forebygge hypotermi

• Observer ABCDE og meld fra ved endring

pasientens tilstand skal meldes videre så snart som mulig.

Informasjon

Gjennomgang av de viktigste funksjonene til de ulike organene skal sette kursdeltakeren bedre i stand til å forstå symptomutvikling og behov for overvåkingsnivå av pasienten. Ha fokus på systematisk pasientundersøkelse, funn og førstehjelp, ikke diagnose og spesifikke tilstander. Førstehjelpere skal forholde seg til de funn som gjøres og handle ut fra disse.

Fokus på indre skader, mistanke om skader på ulike organer og skademekanikk er tonet ned. Det viktigste er å gjenkjenne symptomer på at det er en potensielt alvorlig tilstand under utvikling og ivaretar pasienten. Ha fokus på at deltakerne forstår når det er alvorlig og haster, og når det er mindre alvorlig.

Åpne bukskader skal håndteres som forklart i «Kvalifisert førstehjelp» (tema «Smerter i buken»). Dette skal deltakerne kunne fra før, så ikke bruk tid på å repetere dette.

Det er viktig å knytte hypotermiforebygging og kunnskaper om respirasjon og sirkulasjon inn i dette tema.

•

•

• Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) 4. Utgave, 2018

• Den forunderlige kroppen, Gyldendal undervisning

• Akutt medisinsk sykepleie utenfor sykehus, Jan Erik Haugen og Øistein Knudsen jr.

• Legevakthåndboken (www.lvh.no)

• Førstehjelp, Norsk Førstehjelpsråd

12 Skader og sykdommer i hodet

Varighet

45 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• forstå anatomisk og fysiologisk sammenhengen mellom hode, nakke og rygg

• ha kunnskap om generelle symptomer på sykdom og skader i hodet

• kunne utføre førstehjelp til denne pasientgruppen

• kunne observere pasient med sykdom eller skade i hodet over tid

Undervisningsform

Forelesning.

Kursinnhold

• Hjernens anatomi og fysiologi

• Nervesystemet

• Skademekanismer og sykdom i hodet

• Førstehjelp ved skade og sykdom i hodet

Hjernens anatomi og fysiologi

Noe kunnskap om hjernens anatomi, fysiologi og funksjon er nødvendig for å kunne forstå og vurdere symptomer og tiltak ved sykdom eller skade i hodet.

Taenenkel gjennomgangav dette.Ikkegåi detalj,men vektleggdetsom eravbetydning.

Hjernestammen

Kilde: ndla.no

Kilde: onlinelege.no

Nervesystemet

Nervesystemet består av det sentrale og det perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av hjernen og ryggmargen. I dette tema ser vi nærmere på hjernen. Ryggmargen er omtalt i temaet om skader i rygg og nakke.

Hjernen

Hjernen ligger innenfor kraniet og er omgitt av flere beskyttende hinner og et lag med blank væske. Hjernen inneholder også hulrom som er fylt med den samme væsken som kalles cerebrospinalvæske. Væsken inneholder sukker og vil kunne slå ut ved måling med blodsukkerapparat dersom det skulle bli lekkasje fra nese eller øre.

Hjernen deles inn i storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er delt i to halvdeler som har forbindelse med hverandre. Hver halvdel er forbundet med den motsatte kroppsdelen. For eksempel er det venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og bein. Det vil si at symptomer på kroppens venstre side kan skyldes skade i høyre hjernehalvdel.

Storhjernen sørger for bevissthet, tanker, intelligens og viljestyrte bevegelser, og den oppfatter sanseinntrykk. Lillehjernen kontrollerer bevegelse og likevekt (balanse). Hjernestammen danner forbindelse mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen og inneholder sentre som styrer pusting og hjerteaktivitet.

Sykdom i hodet

Hjerneslag

Det sentrale (rødt) og det perifere nervesystem Kilde: biologibogen.systime.dk

Hjerneslag skyldes at deler av hjernen ikke får blodforsyning. Denne delen av hjernen tar irreversibel skade dersom ikke normal blodforsyning blir gjenopprettet i løpet av kort tid. 85 % av hjerneslag skyldes at en blodåre går tett, og dermed får ikke en del av hjernen oksygentilførsel. Resterende hjerneslag skyldes ulike typer blødning inne i hodet. Et hjerneslag kommer i de fleste tilfeller relativt plutselig. For hvert minutt som går etter at et hjerneslag oppstår øker mengden hjernevev som tar irreversibel skade. Det er derfor viktig at pasienten raskt kommer til sykehus for å forhindre varig alvorlig skade på hjernen. Symptomene hos pasienter med hjerneslag er avhengig av hvilken del av hjernen som er affisert. En kan bruke FASTregelen som en grov måte å lete etter symptomer på hjerneslag på. Normale funn på denne undersøkelsen betyr imidlertid ikke at en kan utelukke at pasienten har hjerneslag. Alvorlige hjerneslag kan gi bevissthetsnedsettelse eller bevisstløshet.

Kilde: hjertevakten.no

FAST regelen

F = Fjes Ansiktslammelse Be personen smile eller le, vise tenner Smiler skjevt

A = Arm Lammelse i arm Be personen strekke armene rette frem

S = Språk Språkforstyrrelse

Be personen si en enkel setning, som f.eks. «sola skinner i dag» Sjekk om personen snakker utydelig

T = Tale Tale Snøvlete, utydelig tale?

Kan ikke holde armen løftet

Finner ikke ord

Kan komme plutselig, gradvis eller pasienten kan våkene med symptomene.

For øvrig vil vi også presisere at TID er en viktig faktor. Spesielt tidspunkt (kl slett) på når symptomene oppstod er viktig å avdekke. (når er pasienten sist sett normal?)

«Drypp»/TIA2 - kalles gjerne minislag Drypp/TIA er forbigående symptomer på hjerneslag. En kan ikke skille mellom «drypp»/TIA og slag før alle symptomer har gått tilbake. Dersom alle symptomer blir borte i løpet av 24 timer, kaller man tilstanden «drypp»/TIA. En pasient som har hatt «drypp»/TIA har svært økt risiko for å få hjerneslag i løpet av få dager og bør derfor oppsøke lege så snart som mulig. I en akuttfase er det ikke mulig å stadfeste om hendelsen skyldes den ene eller andre sykdom. En akutt nevrologisk hendelse skal derfor alltid håndteres raskt og sikra pasienten raskest mulig diagnostikk og behandling.

Skader i hodet

Vi skiller mellom skader utenfor og innenfor kraniet. Kuttskader og små støtskader på utsiden av kraniet vil kunne gi tydelig blødning eller en godt synlig kul. Huden utenpå kraniet har store mengder små blodkar som lett kan gi overfladiske blødninger. Disse skadene er sjelden farlige. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom en pasient har fått en synlig skade utenpå kraniet, er det godt mulig at det også kan foreligge skade på innsiden.

2 TIA=TransitoriskIskemiskAttakk forbigåendeanfallavnedsattblodforsyningtildelerav hjernen,ogsåkalt«drypp».

FAST Hva sjekkes Hvordan sjekke for slag Symptom på slag

Skader innenfor kraniet Blødning

Strukturene innenfor kraniet har begrenset plass. Dersom det oppstår en blødning innenfor kraniet som gjør at trykket øker, er det hjernen selv som må gi etter. Dette betyr at en blødning på innsiden av kraniet kan gi sammenklemming av hjernen med potensiell stor skade på denne og i verste fall død.

Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

Symptomer og tegn på skade i hodet

• Hodepine

• Kvalme, svimmelhet eller oppkast

• Forvirring, bevissthetsnedsettelse eller bevissthetstap

• Hukommelsesvansker

• Uregelmessig pust, pulsen kan bli lav

Symptomer og tegn på brudd på hodeskallen

• Søkk når man undersøker hodeskallen.

• Blødning eller blank væske (cerebrospinalvæske) fra nese eller øre.

• Blåmerke bak øret (battles sign)

• Blåmerke rundt øyne (brillehematom)

Alle pasienter med hodeskade som har hatt bevissthetstap, har redusert hukommelse eller nedsatt reaksjonsevne skal til lege samme dag!

I alvorlige tilfeller hvor trykket i hodet er betydelig økt med påfølgende skade på hjernen, kan en se at én eller begge pupiller blir utvidet og reagerer dårlig på lys. Dette er pasienter som står i fare for å dø i løpet av kort tid dersom livreddende tiltak ikke blir iverksatt.

Skandinaviske retningslinjer for akutt håndtering av hodeskader er utviklet primært for bruk i sykehus. Det kan være nyttig for instruktør å ha noe kunnskap om denne, da den definerer de pasienter som skal innlegges og ha spesielle observasjoner og undersøkelser. Terskelen for førstehjelpere skal være betydelig lavere før man tar kontakt med legevakt eller sykehus.

Hodeskader og idrett Idrettsutøvere som har vært utsatt for hodeskade anbefales å avslutte idrettsaktiviteten til alle symptomer er gått tilbake og bli undersøkt av lege. En skal fraråde pasienter med hodepine, hukommelsesvansker, kvalme, forvirring eller lignende fra å fortsette aktiviteten. En kjenner til at flere mindre hodeskader etter hverandre kan gi varige problemer.

Lette hodeskader er vanlige skader. En skal oppfordre til å få tilstanden vurdert av lege for å sikre god oppfølging. Ikke bagatelliser konsekvensene som hjernerystelse kan få for pasienten, spesielt hos barn, men samtidig må en ikke overdramatisere.

Bevissthetstap

Bevissthetstap på over 3 5 minutter skal behandles som en alvorlig hodeskade til det motsatte er bevist!

Bevissthetstapet kan hos enkelte pasienter komme først etter flere minutter, flere timer, eller flere dager etter skaden. Særlig hos eldre mennesker kan en se utvikling av dette lenge etter skaden.

Spesielle pasientgrupper

Ved hodeskader skal en være ekstra oppmerksom på følgende pasientgrupper:

• Pasienter som står på blodfortynnende medisiner. De fleste av disse pasientene er eldre, men også en del yngre pasienter kan stå på blodfortynnende behandling. Disse er mer utsatt for blødning på innsiden av kraniet enn andre, og bør anbefales legesjekk selv ved lite traume

• Hos eldre og alkoholikere kan en liten blødning innenfor kraniet blø over tid og gi symptomer først 2 4 uker etter skaden når blødningsmengden har blitt stor nok

• Pasienter som er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Her er det vanskelig å tolke oppførsel for å bedømme alvorlighet av skade. Disse pasientene skal derfor følges ekstra tett opp. En skal ikke tilskrive irrasjonell atferd etter skade til ruspåvirkning før hodeskade er utelukket hos lege. Pasienter med intrakranielle skader og intakt våkenhetsgrad kan utvise irrasjonell atferd som likner på ruspåvirkning

• Fritt intervall. Pasient som har fått noen typer hodeskader kan være våkne og relativt upåvirket rett etter skaden, for så å få tydelig bevissthetspåvirkning etter en stund. Det er derfor viktig å observere alle pasienter hvor skademekanismen gir mistanke om hodeskade

Kilde: boots.no

Førstehjelp ved skade og sykdom i hodet

• Iverksett førstehjelp på bakgrunn av funn fra pasientundersøkelsen

• Observer kontinuerlig bevissthetsgrad

• Våkne pasienter kan gjerne ligge med hodet lett hevet

• FAST regelen

• Observasjoner som er gjort formidles videre til neste behandlingsnivå

• Det er ofte sammenheng mellom skader i hode, rygg og nakke. Finner en skade på hodet må en være oppmerksom på skade i rygg og nakke og motsatt.

Informasjon

Ha fokus på symptomer og førstehjelp!

Demonstrer FAST regelen.

Aktivitet

• Demonstrasjon av FAST regelen

• Test deg selv 16, 17 og 18

Praktisk tilnærming til temaet er lagt til øvelsene. Se øvingsplan.

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 13

Kursmateriell

• Deltakerhefte 58 62

Litteratur

• Den forunderlige kroppen

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

• Medisinsk indeks for nødkommunikasjon

• Førstehjelp, siste utgave, Norsk Førstehjelpsråd

• Legevaktshåndboka (www.lvh.no) inndeling av hodeskader

• www.slag.no Alt om hjerneslag

Henvis hele tiden til pasientundersøkelsen slik at deltakerne ser sammenheng mellom symptomer, undersøkelse, funn og tiltak.

13 Skader i nakke og rygg

Varighet

45 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha kunnskap om anatomi i nakke og rygg og kjenne til komplikasjoner ved skader

• kunne gi førstehjelp til personer med skader i nakke og rygg

Undervisningsform

Teoretisk gjennomgang i plenum.

Kursinnhold

• Anatomi i nakke og rygg

• Skader i nakke og rygg

• Førstehjelp ved skader i nakke og rygg

Det er svært viktig å behandle skader i nakke og rygg forsiktig da det motsatte kan gi alvorlige konsekvenser for pasienten (bl.a. lammelser).

Disse skadene haster ikke i seg selv. Det er viktigere med riktig behandling enn rask behandling.

Noen ganger kan en oppleve at pasienter med skader i nakke og rygg har andre alvorlige skader samtidig. Det er derfor viktig å forstå hvordan slike utfordringer skal håndteres og hva som skal prioriteres. ABC er alltid viktigst!

Anatomi i nakke og rygg

I gjennomgang av anatomien nevnes følgende:

✓ Bein og mellomvirvelskiver

✓ Hvordan ryggmargen ligger beskyttet

Kilde: akuttkiropraktor.no

Seogsåtema omskaderi skjelettog muskler

Viktig! Understrekdette!

✓ Hvordan nervesignaler går mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen.

Finmekanikken i nakke og rygg består av et samspill mellom ledd, følsom dyp muskulatur og store deler av nervesystemet. Vi er avhengig av at finmekanikken er intakt for å holde balansen, utføre presise bevegelser og orientere oss etter sanseinntrykk fra syn og hørsel.

Når du stryker fingrene over noens ryggsøyle så er det ryggtaggene du kjenner. Ryggmargen ligger beskyttet inne i et eget hulrom i ryggraden. Den sender ut og tar imot nerver gjennom små hull i ryggvirvlene. Nervene stikker ut parvis mellom hver virvel.

Del av ryggraden sett henholdsvis forfra og bakfra. Kilde: onlinelege.no.

Ryggmargen er en direkte forlengelse av hjernen og er omgitt av de samme hinnene og blanke væske (cerebrospinalvæske). Det er et hull i bakre del av kraniet der ryggmargen fortsetter ned fra hjernen. Ryggmargen bidrar til å frakte signaler til og fra hjernen.

Det er viktig å merke seg at ved en skade i øvre del av nakken vil en kunne lamme nervene som går til pustemuskulatur og dermed gjøre det vanskelig for pasienten å puste. Pasienten vil også kunne miste hviletonus (spenst) i blodårene nedenfor skaden slik at disse utvider seg og kan gi symptomer på sirkulasjonssvikt på grunn av for lite sirkulerende blodvolum i forhold til størrelsen på blodårene.

Figuren over viser tverrsnitt av ryggsøylen. Figuren til høyre viser ryggraden. Kilde: ndla.no

Seogså kapitteletom hodeskader

Kilde: stolav.no

Desto høyere oppe i ryggmargen en skade sitter, desto mere alvorlig blir følgene av skaden.

Tegningen til venstre vise eksempel på skade i ryggvirvlene C5 6 som kan gi lammelse av all muskulatur nedenfor skuldrene, respirasjon kun ved bruk av diafragma og tap av følelse fra skuldrene og ned.

Det perifere nervesystemet

Den delen av nervesystemet som ligger utenfor sentralnervesystemet, kalles det perifere nervesystemet. Det består av nerver og sanseorganer. Nervene går ut fra ryggmargen til resten av kroppen. Alle deler av kroppen er forbundet til hjernen ved hjelp av nerver. Dersom en nerve skades, så vil ikke signalet kunne gå til/fra hjernen.

Tegning nedenfor viser hvilken del av kroppen som får sine signaler fra de ulike nervene i forhold til hvor de går ut fra ryggraden.

 Halsnerver

Brystnerver

Lendenerver

Korsnerver

Kilde: fizoterapeuty.pl

Det perifere nervesystemet har til oppgave å oppfatte forandringer i og omkring kroppen og sende beskjed til sentralnervesystemet. I tillegg skal det sende beskjed fra sentralnervesystemet til alle deler av kroppen. Hvis nervene blir ødelagt eller f.eks. kommer i klemme, kan disse beskjedene bli forstyrret eller ikke nå fram. Det kan oppstå lammelser og smerte.

Nervefibrer som leder impulser fra sanseorganene til sentralnervesystemet kalles sensoriske. Nervefibrer som sender beskjed fra sentralnervesystemet til musklene om å bevege seg kalles motoriske. De fleste nerver har både sensoriske og motoriske nervefibrer.

Nervecellene har lange utløpere for å sende og ta imot impulser.

Tegningen til venstre viser en enkelt nervecelle som består av en cellekropp med kjerne og flere utløpere (nervefibrer) som kan lede signaler. Nervefibrer som leder signaler inn til cellekroppen kalles dendritter. En celle kan ha mange dendritter. Nervefibrer som leder signaler bort fra cellekroppen kalles aksoner. Hver nervecelle kan bare ha ett akson. Aksonet kan være over 1 meter langt.

Ikkebrukmyetid pådette. Deltakernekan ev.lesedette selvideltaker heftet.

Brudd i nakke og rygg

Kollisjoner, påkjørsel, fall og stupeulykker er eksempler på ulykker som ofte fører til nakkeskade. Både muskler, ligamenter (bindevevsbånd), ryggvirvler, mellomvirvelskiver, ryggmarg og nerver kan skades. To av tre pasienter med alvorlig nakkeskade har hodeskade samtidig.

Ved mistanke om skade i nakke og rygg er det viktig å få så presise opplysninger som mulig om hendelsen og skademekanismen. Da kan en lettere forestille seg hvilke krefter pasienten har vært utsatt for og dermed gi riktig førstehjelp.

Ryggmargskompresjon kan oppstå ved fall.

Eksempel: Fra hvor stor høyde har pasienten falt? Har fallet involvert høy hastighet? Hvordan har pasienten landet (funnstilling kan indikere noe om hvilke skader pasienten kan ha fått i landingen)? Hvilke symptomer har pasienten? Hva sier pasienten selv om hva som har skjedd? Har andre sett hva som har skjedd og kan gi informasjon?

Omgivelsene, hendelsesforløpet og symptomer hos pasienten er viktige informasjonskilder ved mistanke om skade i nakke og rygg.

Man skiller mellom stabile og ustabile brudd. Stabile brudd medfører liten fare for skade i ryggmargen fordi det er liten bevegelse på bruddstedet. Ved ustabile brudd i nakke og ryggrad er ryggmargen truet fordi stabiliteten i ryggskjelettet blir nedsatt slik at det oppstår stor bevegelighet på bruddstedet.

Pasienter med akutt ryggmargsskade kan få sirkulasjonssvikt på grunn av svikt i den autonome, ikke viljestyrte delen av nervesystemet med fare for lammelse av respirasjonsmuskulaturen.

Symptomer og tegn

Symptomer og tegn som taler i retning av skade som påvirker ryggmargen kan være

• Nedsatt følelse nedenfor skaden

Ut fra hvor langt ned på kroppen pasienten mangler sensibilitet kan man si noe om lokalisasjon av skaden

• Nedsatt eller fraværende kraft i armer eller bein

• Manglende bevegelse: Våken og smertepåvirket pasient som ligger flatt ut på ryggen uten spontan bevegelighet!

• Deformasjon av ryggen

• Smerte og ømhet over ryggsøylen

Komplikasjoner

Komplikasjoner ved brudd i nakke og rygg kan være

• Blodtrykksfall ved høye skader på grunn av at blodårene ikke lengre får signaler om å holde seg kontrahert på riktig måte. En får altså en dilatasjon i blodårene nedenfor skaden

• En skade i nakke og øvre del av ryggen kan lamme noen eller alle musklene som sørger for respirasjon

Andre tilstander i ryggen

Smerter i ryggen kan også skyldes andre tilstander, bl.a.:

• Akutte ryggsmerter lumbago Dette har som regel en muskulær årsak og er ufarlig, men kan bli langvarig

• Skiveprolaps

Prolaps er som regel ikke farlig så lenge det ikke gir problemer med vannlating eller avføring. Manglende evne til å late vannet tyder på at nerver er i klem og krever umiddelbar innleggelse på sykehus. Det som skjer er at skiven lekker væske, ikke at den nødvendigvis glir ut.

Eksempler på prolaps. Kilder: clinic1.no og klinikk5.no

Førstehjelp ved skader i nakke og rygg

Ved mistanke om skade i nakke og rygg skal pasienten i så stor grad det er mulig stabiliseres på egnet båre. Følgende forhold må vektlegges:

• Husk alltid pasientundersøkelse

• Bevisstløse legges i sideleie. Her kan en velge traumesideleie

• Tilstreb å holde ryggen så rett som mulig. Unngå vridning!

• Forflytning av pasient med «Logg roll» eller annen metode som sikrer rett stilling i rygg og nakke

Informasjon

Temaet bør ses i sammenheng med temaene om skader i skjelett og muskler og stabilisering av pasient.

Aktivitet

• Test deg selv 19 og 20

Praktiske øvelser er lagt til øvelsene i øvingsplan.

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark tema 14

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 63 67

Litteratur

• Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

14 Skader i skjelett og muskler

Varighet

45 minutter.

Mål (delmål)

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne

• ha kunnskap om sikre og usikre bruddtegn

• kunne iverksette førstehjelpstiltak i forhold til de vanligste bruddskader

• ha forståelse for eventuelle komplikasjoner i forbindelse med brudd

• vite noe om grovreponering av brudd og når dette er nødvendig

Undervisningsform

Klasseromsundervisning

Kursinnhold

• Skjelettsystemet

• Bruddskader

• Generell behandling av bruddskader

• Skader i muskler, sener og leddbånd

• Ute av ledd

Skjelettsystemet

For å kunne bevege oss trenger vi skjelett, ledd og muskler. Musklene er festet til skjelettet, og når vi bruker musklene, bøyer eller strekker vi leddene.

Skjelettet består av ca. 200 forskjellige knokler som holder oss oppreist. Vi har rørknokler i armer og bein, flate knokler (f.eks. ribbeina, brystbeinet, skulderbladene, ansiktet og hodeskallen), korte knokler (f.eks. i hender og føtter) og uregelmessige knokler (f.eks. ryggsøylen). Inni knoklene er det blodårer og nerver. Knoklene er bygg slik at de er så lette som mulig, men likevel så sterke at de ikke brekker så lett.

Knoklene i skjelettet holdes sammen av leddbånd og bindevev. Noen steder i kroppen er det brusk som binder knoklene sammen.

Skaderihode, ryggognakkeer behandletiegne temaer.

Hos barn har ikke skjelettet vokst sammen. I enden av knoklene pågår det vekst (vekstsone). Dette medfører at knoklene er ekstra sårbare for skader i disse områdene og kan påvirke framtidig vekst. Vær derfor ekstra oppmerksom ved mistanke om bruddskader hos barn.

Skader på skjelettet kan deles inn i tre grupper:

• Fraktur er et brudd i en knokkel. Bruddet kan være alt fra en liten sprekk til fullstendig deling av knokkelen

• Luksasjon er en skade der en av knoklene som møtes i et annet ledd har forandret posisjon slik at leddflatene ikke lenger er i kontakt med hverandre («ute av ledd»)

• Forstuing vil si at bindevevet (leddbånd) som holder et ledd sammen har blitt strukket eller delvis avrevet.

Brudd oppstår vanligvis som følge av ytre kraftpåvirkning, men patologiske brudd forekommer ved f.eks. beinskjørhet, kreftsykdom og overbelastning (tretthetsbrudd) av en knokkel. Det siste forekommer f.eks. hos idrettsutøvere.

Bruddskader

Ulike typer brudd

Brudd kan deles inn i to hovedgrupper åpne og lukkede brudd. Ved åpne brudd er det hull i huden, og ved lukkede brudd er huden intakt.

Symptomer på brudd kan variere. og i mange tilfeller er det umulig å si sikkert om det er brudd før det har blitt tatt røntgenbilde av skaden.

Sikre bruddtegn:

• Feilstilling

• Bevegelse i unaturlig retning i eller over bruddstedet

• Forkortning av arm/ben

• Åpne brudd med synlige beinpiper

• Gnisselyd ved bruddstedet

Usikre bruddtegn:

• Smerte

• Hevelse

• Nedsatt funksjon

• Misfarging av hud

• Varme på og rundt skadestedet

Dersom det er tvil om det foreligger et brudd, skal skaden behandles som om det er det!

Ulike brudd

Alvorlige brudd

• Brudd i hodet se leksjon om hodeskader

• Brudd i brystkassen kan bli alvorlig (se leksjon om skader i thorax)

• Brudd i bekken

• Brudd i lårbein

Mindre alvorlige brudd

• Kragebeinsbrudd

• Overarm

• Underarm

• Hånd

Komplikasjoner ved brudd

• Skade på bløtdeler muskler og sener

• Lårhals

• Legg

• Fot

• Skade på nerver kan gi nedsatt kraft og følelse nedenfor skaden

• Skade på blodårer kan gi alvorlig blødning og/eller manglende sirkulasjon nedenfor skaden

• Infeksjoner mest aktuelt ved åpne brudd

Ute av ledd

Et ledd er der to knokler møtes. Her skjer bevegelse av kroppen. At noe er ute av ledd (luksert) betyr at en knokkel er gått ut av leddskålen/leddflaten sin og derfor ikke sitter på plass. Fall eller direkte støt er som regel årsaken til at noe går ut av ledd. Det kan også oppstå brudd når noe går ut av ledd.

Skulder ute av ledd Skulder ute av ledd er vanlig.

Symptomer

Sterke smerter. Nedsatt/manglende bevegelighet i skulderleddet. Ofte kan overarmsbeinet kjennes foran i armhulen og det kan observeres en trappetrinnform. Skulder ut av ledd og et høyt overarmsbrudd kan se ganske likt ut.

Fremre luksasjon

Førstehjelp

• Bruk de deler av PRICE-prinsippet som er mulig (Beskytte, Ro, Is, Elevasjon)

• Mange opplever lindring ved bruk av fatle

• Transport til lege/sykehus

Kneskål ute av ledd Kneskåla kan skli ut av ledd når store krefter påvirker, for eksempel ved spark eller fall på kneet. Kneskåla sklir da oftest ut på yttersiden av kneet. Det kan samtidig forekomme brudd i lårbein og kneskål.

Normalt ledd Subluksert ledd Luksert ledd

Symptomer

Store smerter. Kneskåla flytter seg som regel til utsiden av kneet og kan da ses gjerne som en kul på yttersiden (se bildene over). Det kan da være vanskelig å bevege kneet.

Førstehjelp

Hvis kneskåla er ute av ledd, transporteres pasienten med foten i spjelk i behagelig stilling til lege/sykehus. Foten kan ev. rettes ut dersom pasienten klarer det. Da vil kneskåla kunne gå tilbake på plass. Er kneskåla tilbake i rett stilling, kan PRICE-prinsippet benyttes. Pasienten skal likevel til lege/sykehus for å utelukke sekundærskader i kneleddet.

Generell førstehjelp ved bruddskader

Bruk PRICE prinsippet så langt det er mulig. Brudd med feilstilling skal ikke komprimeres.

Før man igangsetter PRICE må man undersøke skadestedet for å avdekke forhold som tilsier at man ikke skal gjennomføre kompresjonsdelen av PRICE. Avdekk det skadde området slik at man få inspisert godt. Følgende er kontraindikasjoner på kompresjon:

- Sikre bruddtegn

Unormal eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet

- Unormal eller endret sirkulasjon (kapillærfylning og puls)

- Unormal eller endret nevrologisk status (sensibilitet og motorikk nedenfor skadestedet

Bruddbehandling

Etter undersøkelse av nevrovaskulær status, utføres følgende tiltak ved sikre bruddtegn, og usikre bruddtegn hvor smertene ikke tillater kompresjon:

• Sjekke sirkulasjon og sensibilitet distalt/nedenfor skadestedet (puls, kapillærfylling, sensibilitet). Dette er for å rapportere funn videre, og for revurdering

• Stabilisering

• Ved åpne brudd dekkes såret av sterile

• kompresser

• Spjelk

• Revurdere nevrovaskulær status

Kneskål ut av ledd

Spjelking

Krav til spjelk

Det finnes mange ulike typer spjelk, både ferdigproduserte og improviserte. Hensikten med spjelk er å lindre smerte ved å hindre bevegelse i bruddstedet. Prinsippet er å immobilisere leddet på begge sider av skaden.

Spjelken skal

• være lang nok

• ikke hindre blodsirkulasjon

• ikke lede kulde

• være stiv nok

• være så lett som mulig

Grovreponering

Grovreponering betyr å sette et ledd tilbake i omtrent normal stilling. Dette kan være nødvendig å gjøre når noe er ute av ledd eller ved brudd med alvorlig feilstilling. Det er vondt å grovreponere og en skal være sikker på at det er nødvendig før en utsetter pasienten for dette.

Når kan en grovreponere?

En kan vurdere grovreponering når pasienten har nedsatt sirkulasjon eller sensibilitet nedenfor en skade som tegn på at stillingen i leddet eller bruddet er til skade for nerver eller blodårer. Det bør også vurderes å gjøre før det har oppstått en sirkulatorisk skade dersom transportvei er lang. Det vil si på flere timer.

Det kan også være nødvendig å grovreponere ved kortere kjøretid dersom stillingen i leddet eller bruddet gjør det umulig å transportere pasienten.

Hvilke ledd kan vurderes å grovreponere?

• Brudd i ankler med feilstilling bør som hovedregel grovreponeres på grunn av økt risiko for sirkulatorisk skade med vevsdød og nerveskade. Ankelleddet er spesielt utsatt for komplikasjoner som dette og anbefalingen er derfor noe annerledes for ankelledd enn for andre ledd. I tvilstilfeller kan en med fordel konferere med AMK, legevakt eller annet kontaktpunkt.

• Skulder, lår, legg, er andre lokalisasjoner hvor det kan bli aktuelt med grovreponering. Dersom skulder er ute av ledd og det er mulig å stabilisere skulder under transport vil det svært sjelden være nødvendig å grovreponere.

• Fingre og tær er stort sett lette å reponere, men sjelden nødvendig prehospitalt

Hvilke ledd skal ikke grovreponeres?

• Albuer, underarm og overarm skal i hovedregel aldri reponeres prehospitalt på grunn av risiko for å forverre skaden fordi blodkar og nerver i dette område er svært utsatt

Detteerviktigå poengtere!

Hvordan grovreponere?

1) En person holder et passivt mothold/drag ovenfor skaden, så nært leddet eller bruddet som mulig

2) En annen person drar i ekstremiteten nedenfor skaden. Først drar en i den retningen ekstremiteten peker, så flytter en ekstremiteten under kontinuerlig drag tilbake til omtrent anatomisk riktig posisjon. Ved reponering av underarm er det viktig å sikre at rotasjon av armen under reponering sidestiller ulna og radius (de to knoklene i underarmen) slik at de ikke blir liggende i kryss over hverandre. Reponering av ankel gjøres lettest med flektert kne.

Vær spesielt oppmerksom på at grovreponering uten bruk av smertestillende er smertefullt for pasienten. Det må derfor nøye vurderes og sees opp mot transporttid og muligheter for bistand fra ambulanse. Vær også oppmerksom på at dette er en prosedyre som kan ta litt tid, da muskulatur ”stritter imot”. Det å bruke noe tid på å holde draget i kroppsdelen kan derfor være nødvendig. Konferer med AMK om tvil.

Skader i muskler, sener og leddbånd

Leddbånd

Omkring alle ledd ligger det sterke bindevevsbånd som kalles leddbånd (ligamenter). Uten disse ville leddene ikke blitt holdt sammen. Leddbåndene er altså med på å stabilisere leddene. I tillegg har leddbåndene er viktig funksjon i forhold til å fortelle kroppen om leddenes stilling og dermed være med på å holde dem i riktig posisjon.

Ikkegåidetaljer påanatomien, mentrekkfram detviktigste.

Muskler og sener

Avslitt leddbånd i ankel. Kilde: ndla.no

Kroppens muskelsystem

Muskler gjør at vi kan bevege oss fordi de fester seg på skjelettet på hver side av leddene med sener. Disse senene er musklenes festepunkter til skjelettet, og kalles utspring og feste. En muskel har utspring på den ene siden av leddet og feste på den andre.

Vanlige skader i ledd, muskler, sener og leddbånd er:

• Forstrekking (ev. avrivning) av leddbånd (f.eks. ankel og kne)

• Støtskade mot muskel (f.eks. lårhøne)

• Muskel og senestrekk

• Skader i leddbrusken

Inflammasjonsprosessen

Når det skjer en skade i kroppen fører det til at celler og blodårer i det aktuelle vevet ødelegges. Kroppens reaksjon på å reparere skaden kalles inflammasjonsprosessen. Ytre tegn på denne prosessen er smerte, lokal varmeøkning, rødhet/misfarging, hevelse og nedsatt funksjon.

Jo større blødning, jo mer hevelse, og lengre restitusjonstid.

Kroppens generelle reaksjoner på skade:

• Smerte

• Lokal varmeøkning

• Hevelse

• Nedsatt funksjon

• Etter hvert misfarging av huden Misfarging skyldes blødning. Hevelse skyldes primært økt væske i skade området som ledd i kroppens reparasjonsprosess.

Førstehjelp = PRICE prinsippet

PRICE prinsippet kan brukes ved alle muskel og skjelettskader i ekstremiteter. For at PRICE prinsippet skal fungerer best mulig, bør dette iverksettes så raskt som mulig.

PRICE prinsippet: Protection beskyttelse

Rest ro Ice nedkjøling

Compression kompresjon

Elevation elevasjon

Kontraindikasjoner:

• Sikre bruddtegn

• Unormal eller endret sirkulasjon (kapillærfylling og puls)

• Unormal eller endret nevrologisk status (sensibilitet og motorikk nedenfor skadestedet)

Oppsummert er dette det viktigste å kunne om skjelett- og muskelskader

• Undersøk alltid nevrologisk status nedenfor bruddstedet

• Grovreponering kan gjøres hvis nedsatt sirkulasjon og lang transport

• Brudd og leddskader støttes opp med spjelk

• Noen brudd (bekken og lår) kan gi alvorlig blødning med påfølgende sirkulasjonssvikt

• Muskel og skjelettskader behandles med PRICE prinsippet.

Mistanke om brudd skal alltid behandles som brudd!

Informasjon

Ikke gå for mye i dybden på anatomien og fysiologi i dette tema. Det viktigste er å forstå symptomene og gi rett førstehjelp. Detaljer i anatomien kan deltakerne også lese seg til selv.

Idrettsskadekurset til Røde Kors gir dypere kunnskap om bruk av PRICE og spesielt bruk av kompresjon. Kurset anbefales for kompetanseheving for alle som deltar mye på sanitetsvakter.

Aktivitet

• Trening på stabilisering av skulder ut av ledd og/eller kragebeinsbrudd

• Test deg selv 21 og 22 AudioVisuelt

• PowerPoint foil tema 15

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 68 75

• Trekanttørkle

Litteratur

• Akutt medisinsk sykepleie utenfor sykehus

• Den Forunderlige Kroppen, Espen Dietrichs og Petter Hurlen, Gyldendal, 2002

• Den Forunderlige Kroppen. Aktivitetsbok, Odd Toralf Hushovd, Gyldendal, 2002

• Idrettsskadekurs, Røde Kors

15 Avsluttende veiledersamtale

Varighet

90 minutter (avhengig av antall deltagere).

Mål

Etter gjennomført veiledersamtale skal deltakerne

• ha fått tilbakemelding på egen innsats under kurset med bestått/ikke bestått som konklusjon

Undervisningsform

Individuelle samtaler mellom veileder og den enkelte kursdeltaker

I tilfellet hvor deltakeren ikke består kurset skal fagleder også delta ved tilbakemelding.

Kursinnhold

• Avsluttende veiledersamtale

Avsluttende veiledersamtale

Tilbakemeldingen skal basere seg på observert adferd gjennom kurset og ta utgangspunkt i tidligere tilbakemeldinger som deltakeren har fått.

Legg vekt på dine observasjoner under kurset og hvordan du har opplevd kursdeltakeren som mannskap og som medmenneske.

Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema. Veileder skal ha brukt skjemaet gjennom hele kurset og tatt notater og gjort vurderinger. Veileder skal ha gått igjennom skjema før samtalen og kommet til en konklusjon angående «Bestått» eller «Ikke bestått». Veileder må være godt forberedt på denne samtalen.

Dersom deltakeren ikke har bestått kurset skal dette bli tydelig formidlet med konkrete forbedringsområder. Deltageren skal ha fått tilbakemelding på at han/hun står i fare for å stryke også tidligere i kurset. Fagleder på kurset skal være til stede på tilbakemeldinger hvor deltakeren ikke består kurset.

Tautgangspunkt idetutfylte utsjekkskjema

Individuell vurdering av deltakerne

• Deltakerne får vite om de har bestått kurset eller ikke Ikke opplys om «ikke bestått» i offentlig rom

• Evalueringen som gis må begrunnes skriftlig (bruk utsjekkskjema)

• Den muntlige begrunnelsen må samsvare med den skriftlige og være i samsvar med tidligere tilbakemeldinger i kurset

• Veileder skal framheve deltakerens sterke sider og den framgang og utvikling deltakeren har vist i løpet av kurset

• Alle deltakere skal forlate kurset med konkrete områder som kan forbedres for å gi motivasjon til mer læring og videre utvikling

Informasjon

Om individuell vurdering av deltakerne

I vurdering av hver enkelt deltaker er det viktig at veilederne er så objektive som mulig. Alle deltakere skal oppleve at de blir møtt med respekt og likt behandlet. En skal ikke favorisere enkelte deltakere. Hvis det er ressurser nok, anbefales det å være to veiledere som vurderer deltakeren. Drøft med fagleder hvis du er i tvil om noen kursdeltakere har bestått kurset. Fagleder skal da alltid involveres i endelig vurdering angående bestått/ikke bestått. Vurdering av deltakerne bør foregå på en slik måte at det ikke framkaller negative følelser og ubehag hos deltakerne.

Husk å disponere tiden riktig slik at alle deltakerne får den tiden de trenger til veiledersamtalen. Det kan være lurt å ta samtale med deltakere som har flest utfordringer/ikke bestått først.

Viktig til veileder og fagleder

Dersom en kursdeltaker har områder hvor han/hun har manglende ferdigheter og står i fare for å stryke på kurset, skal dette tas opp med vedkommende så tidlig som mulig og en skal tilrettelegge for at kursdeltakeren får hevet sine ferdigheter.

Dersom en slik tilrettelegging hindrer andre kursdeltakere til faglig utvikling, skal denne tilretteleggingen begrenses. Det er viktig at veileder plukker opp tegn på manglende ferdigheter tidlig i kurset for å ha mulighet til korrigering i god tid før kursets slutt.

Aktivitet

• Dialog og individuelle veiledersamtaler

Kursmateriell

• Utsjekkskjema for deltaker

Kursavslutning

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter at kursavslutningen er ferdig skal deltakerne

• ha fått en oppsummering av kurset

• ha fått en følelse av stolthet i det å ha gjennomført og bestått førstehjelpskurs på videregående nivå

• ha blitt motivert til å lære mer førstehjelp

Undervisningsform

Undervisning i plenum.

Kursinnhold

• Oppsummering

• Kursevaluering

• Avslutning og utdeling av kursbevis

I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi kursdeltakerne et godt sisteinntrykk slik at de reiser hjem med en positiv følelse av kurset.

Oppsummering

Gi en kort muntlig oppsummering over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset og hva de er utdannet til. Få de til å reflektere litt over hva de tror forventes av dem i sitt lokale hjelpekorps etter dette kurset. Er forventningene innfridd?

Motiver deltakerne til å vedlikeholde kunnskapene ved å «bla» i deltakerheftet og faglitteraturen samt delta på øvelsene i hjelpekorpset.

Kursevaluering

Samle inn kursevalueringsskjemaene, men sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.

Utdeling av kursbevis

Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilse motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført kurs i førstehjelp på kvalifisert nivå. En slik seremoni skaper stolthet og gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli sett og satt pris på. Alle gratuleres med kompetanse i førstehjelp på videregående nivå!

Informasjon

Ta hensyn til de som av en eller annen grunn ikke får utdelt kursbevis. Informer de om det på forhånd.

Aktivitet

• Gjøre ferdig kursevalueringene

• Utdeling av kursbevis

AudioVisuelt

• PowerPoint lysark

Kursmateriell

• Kursevalueringsskjema

• Kursbevis

Ordforklaringer

Ord Forklaring

Abdomen Buk/Mage

Affisert Påvirket

Airways Luftveier

Aksoner Nervefibrer som leder signal bort fra cellen

Allmenntilstand Generell tilstand

Anatomi Læren om oppbygning av menneskekroppen

Apatisk Likegyldighet

Arterier Pulsårer

Autonome nervesystem

Selvstyrende nervesystem. Delen av nervesystemet som kontrollerer det meste av indre organer

Breathing Pust Case Tilfelle/Problem

Cerebrospinalvæske

Vannklar, fargeløs væske som finnes i hjernens hulrom. Beskytter hjernen mot støt og bidrar til stoffutveksling mellom blodårer og hjernevev

Circulation Sirkulasjon

Cyanose

Blåfarging av lepper, hud, slimhinner eller negler. Skyldes mangel på oksygen i sirkulerende blod

Dehydrering For lite væske til at kroppen fungerer normalt

Dendritter Nervefibrer som leder signal til cellen

Diafragma Mellomgulv muskulatur

Diastole Fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene

Dilatasjon Utvidelse

Disability Resultatet av skader på nervesystemet

Drypp

En midlertidig stans av blodtilførsel til deler av hjernen. Gir akutte symptomer som lammelser eller talevansker. Symptomene går noe tilbake i løpet av en time, og alle symptomer er borte innen 24 timer

Ekstremitet Lemmer og fremspring på kroppen som har bevegelse som hovedoppgave. Armer og bein

Empati Evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv

Environment Omkringliggende miljø og faktorer

Exposure Avsløre/ åpenbare/ eksponere

Flail Chest Ustabil brystkasse/thorax

Fraktur Brudd

Frekvens Hastighet

Fysiologi Læren om kroppens funksjoner

GCS Glascow Coma Scale Systematisk metode for å vurdere pasientens bevissthetstilstand

Grovreponering Tilbake til omtrent normalstilling

Hallusinasjoner

En sanseopplevelse uten at det foreligger en ytre påvirkning av sanseorganet. For eksempel at du hører og ser ting som ikke eksisterer eller er virkelige

Hemoglobin Essensiell del av mekanismen som frakter oksygen med blodstrømmen

Hjerneslag

Forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Fellesbetegnelse for hjerneblødning og blodpropp i hjernen

HLR Hjerte Lunge Redning

Ord Forklaring

Hyper Høy/Over

Hypo Lav/Under

Hypotermi Generell nedkjøling

Hypovolemisk Lavt sirkulerende blodvolum

Immobilisering Tiltak for å hindre bevegelse

Immunforsvar Kroppens forsvar mot biologiske fremmedlegemer

Indikasjon Grunn til å gjennomføre et bestemt tiltak

Infeksjon Bakterier, parasitter, virus og lignende trenger inn i kroppen og begynner å formere seg

Inflammasjonsprosess Kroppens reaksjon på skade og sykdom

Intrahospitalt Inne i sykehus

Intrakraniell Innenfor skallebeinet

Irreversibel En fysisk prosess som ikke av seg selv kan snu

Kamuflere Tildekke

Kapillærer Kroppens tynneste blodårer. Også kalt hårrørsårer

Kapillærfylling Tiden det tar for sirkulasjonssystemet å fylle opp kapillærene etter at de er tømt for blod

Kjernetemperatur Temperatur målt sentralt i kroppen

Koagel Blodklump, blodlever

Koagulasjon De prosesser som fører til at blodet stivner eller levrer seg til en geléaktig masse

Koagulasjonsfaktorene En rekke enzymer i kroppen som danner et koagel når de aktiviseres

KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom

Kompensasjon Oppveie, utjevne

Kontinuerlig Vedvarende, uopphørlig, fortløpende

Kontraindikasjon Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte/behandlingsmetode

Kraniet Skallen

Leie/leire Måte å legge/plassere pasienten

Ligament Bindevevsbånd

Log roll Tømmerstokk rulle. Metode for å snu pasient

Luftveisobstruksjon

Tilstand hvor fri passasje av luft til og fra lungene er nedsatt eller hindret

Luksasjon Ute av ledd

Lærhud Hudens midterste lag. Inneholder rikelig med nerveender. Mentale aspekter av, eller ting som er relatert til sinnet

Metabolisme Stoffskifte. Fellesbetegnelse for forskjellige kjemiske prosesser i en levende organisme der stoffer brytes ned og nye bygges opp

Motorisk Bevegelse

Nevrologi Læren om sykdommer nervesystemet

Nevrologisk status Vurdering av sensibilitet, kraft, reflekser og puls

Overtriage Overestimering av alvorlighet av sykdom eller skade

Patologisk Sykdomsrelatert (unormalt)

Perifere Nær yttergrensen. Bort fra sentrum

Pleura Brysthinne

Pneumothorax Luft mellom pleurahinner i brystet

Prehospitalt Utenfor sykehus

Reponering Bringe tilbake

Respirasjon Åndedrett/pust

Respirasjonssystemet Åndedrettssystemet

Ord Forklaring

Restitusjonstid Tid til tilheling/normalisering

Sensibilitet Følelse

Sensoriske impulser Sender impulser fra sanseorganene

Spinal Ryggmarg

Symptom Tegn på

Systole Hjertets sammentrekningsfase (kontraksjonsfase)

Thorax Brystkasse

TIA

Transitorisk Iskemisk Atakk forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen

Tonus Muskelspenninger i hvilende muskulatur

Tourniquet Mekanisme brukt for å snøre av eller komprimere

Traume Skade på kroppen av fysisk eller psykisk karakter

Triage Sortering

Underhud Dypeste hudlaget

Vener Blodkar som fører blodet til hjertet. Inneholder oksygenfattig blod

Venøs retur Blod fra ulike perifere vev pumpes tilbake til hjertet via venesystemet

Verbal Kommunikasjon ved bruk av ord

VFØR Videregående førstehjelp Ødem Sykelig økning/opphopning av mengde vevsvæske i kroppen

Revisjonslogg versjon 2.1

Tema

Hva er revidert

Kort oversikt over endringer i denne revisjonen av VFØR

PowerPoint Generelt oppdatert og endret i henhold til kurset

Orientering til kursleder og instruktører Revidert og oppdatert på fagleders rolle, krav til deltagere og informasjon om gjennomføring

Kursåpning Presiseringer og tips

Gruppeprosess Mindre justeringer, lagt inn referanser

Pasientundersøkelse Oppdatert etter ny metodikk i Røde Kors fra 2022.

Kommunikasjon Endret fokus og metode for læring.

Sirkulasjonssystemet Juster språklig og tips til instruktør

Hypotermi Oppdatert med ny fremgangsmåte for innpakking, Røde Kors sin veileder for hypotermi og faglig retningslinje for aksidentell hypotermi

Skader og sykdommer i abdomen Rettet skrivefeil og justert språket

Skader og sykdommer i hodet Oppdatert språket og linket leksjonen bedre mot pasientundersøkelse og sirkulasjon

Skader i nakke og rygg Revidert med faglig retningslinje for behandling av columna og Røde Kors sin veileder.

Skader i skjelett og muskler Revidert anbefalinger vedrørende reponering, indikasjoner for brudd.

Immobilisering (Stabilisering)

Tatt bort stoff om bårer som er lite relevante og fokuserer på ny kunnskap. Mer fokus på vakuummadrass og kontraindikasjoner for bruk av spinalbrett og nakkekrage

Brann- og inh. skader Tatt bort en del repetisjon fra KFØR, endret noe på innhold i leksjonen. Oppdatert kunnskap mot fagmiljøet ved Brannskadeavd. Haukeland universitetssykehus. Spesifisert førstehjelpstiltak.

Pasientpri. og skadest. arbeid Temaet er tatt ut av kurset. Vurdert at faglig utbytte på dette kurset ikke veier opp for tid og ressursbruk. Legges inn på kurs på høyere nivå. Traumatiske blødninger Oppdatert med ny fagkunnskap, tatt inn anbefaling fra NKT Traume om fremgangsmåte for behandling av traumatisk blødning. Justert tidsbruk og satt av mer tid til øvelse. Skader og sykdommer i thorax (Respirasjonssystemet)

Språkvask. Faginnhold stort sett det samme, men kapittelet er sortert og systematisert.

Tatt ut av kurset. Barn og eldre Oppdatert med ny tekst, mer fokus på generelle forskjeller

Medisinsk oksygen

Avsluttende veiledersamtale Ingen endringer Kursavslutning Ingen endringer Evalueringsskjema Endret noe i kolonner innholdet ellers er som før ANNET

Deltakerhefte Justert i henhold til kursmanual Arbeidshefte Justert en del i del 2, samt lagt til en ny del 3 med spørsmål om motivasjon og forutsetninger (personlig) Øvelsesplan Stor revidering med nye forslag til øvelser og oppgaver.