KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
7
Strandsøk
Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til metoden for strandsøk • forstå nødvendigheten av tausikring under strandsøk
Strandsøk 28
Søk i strandsonen er en av de mest risikofylte arbeidsoppgavene hjelpekorpset i dag har som naturlige arbeidsoppgaver ved søk etter savnede. For å gjennomføre et grundig strandsøk kreves det rett utstyr og mannskaper som kjenner til metoden for strandsøk. Trening, trening og atter trening er oppskriften for å kunne gjennomføre gode strandsøk. Forskjellen mellom sjø, innsjø, innlandsvann og elv er ikke større enn at samme metode for strandsøk fungerer godt på alle områder. Strandsøk langs elv krever noe mer utstyr enn tilsvarende terreng mot sjø, innsjø og innlandsvann. Om en person faller i en elv, vil den raskt kunne bli utsatt for hypotermi, i tillegg til andre mekaniske skader når en treffer f.eks. steiner i elva. Ved søk på steder der personell kan utsettes for fare om de faller i vannet (sjø/innsjø/innlandsvann/elv), skal det i tillegg til personlig sikkerhetsutstyr benyttes sikringsutstyr for å unngå fall i vannet. Anbefalt sikringsutstyr består av lagsett for søkelag på fem (5) personer (tau, sikringsseler, karabiner, taubrems og båndslynger). Tre (3) personer utgjør selve søkekjeden, samt lagleder og sambands-operatør. Lagleder og sambandsoperatør skal aldri bevege seg slik i terrenget at de utsettes for risiko for å falle i vannet. Søkekjeden skal være sammenbundet med tau. Personen som går nederst (nærmest vann) er søkeren. De to andre i søkekjeden har som oppgave å forankre tauet og sikre søker, samt sørge for at tauet til enhver tid ikke har for mye slakk. Tauet skal ikke være stramt, dette for å unngå at søker støtter seg på tauet. Disse har også som oppgave å sørge for god kommunikasjon og oppsyn med søkeren. Kommunikasjon mellom de enkelte deltakerne i søkelaget er viktig. Løsning for dette må avpasses til situasjonen. Som hovedregel bør det være radiosamband mellom lagleder og søkeren.
Versjon 1 – desember 2016