![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114653-6a01774eb4d2f52da3d94c78958db62e/v1/e3d6a88e4a5c4fe58bdc30690c57b400.jpg?width=720&quality=85%2C50)
9 minute read
Orientering til kursleder og instruktører
Hensikt
Hensikten med en obligatorisk opplæring i samband er å sikre at alle aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps har grunnleggende kunnskaper i radiosamband og kan bruke Nødnett i samhandling med andre i henhold til krav fra DNK.
Advertisement
Hovedmål (læringsmål)
Hovedmålene med kurset er at alle hjelpekorpsmedlemmer skal • forstå forskjellen på og bruksområdene til TMO og DMO • kunne betjene Nødnett-terminalene korrekt for aktuell sambandstrafikk • beherske riktig og god sambandsprosedyre • kunne sette opp mobilterminaler som gateway eller repeater
Målgruppe
Kurset er en del av grunnopplæringen i hjelpekorpset og er obligatorisk for alle aktive hjelpekorpsmedlemmer.
Krav til kursdeltakerne
Det stilles ingen forkunnskaper for å delta på kurset, men det forutsettes at kursdeltakerne deltar som aktive medlemmer i hjelpekorpset etter endt opplæring. For å få godkjent kurset må deltakerne ha deltatt på alle temaene i kurset og ha gjennomført og bestått den praktiske utsjekken i forbindelse med sambandsøvelsene.
Gjennomføring
Det anbefales å gjennomføre opplæringen over tre økter, for eksempel over tre kvelder.
For å få den rette lærekurven anbefales det å ha en pause mellom øktene slik at deltakerne får tid til å «absorbere» det de har lært, spesielt før den siste økten. Alt stoff har en viss «modningstid» .
Gi deltakerne mulighet til å trykke på terminalene så mye som mulig under kurset slik at de blir godt kjent med terminalene.
Sambandsøvelsene er viktig del av kurset for å trene riktig, sikker og effektiv samband. Legg derfor vekt på disse. Et godt tips i gjennomføring av øvelsene er at instruktør eller hjelpeinstruktør går inn som lederstasjon slik at det er en erfaren bruker som holder flyten i øvelsen. Excel-dokumentet som inneholder øvelsen er laget slik at man på forhånd kan velge kallesignal og talegruppe(r) som skal benyttes i øvelsen. Dokumentet er ferdig formatert for utskrift.
Deltakerheftet vil gi litt tilleggsstoff utover det som en rekker å gå gjennom på kurset. Enkelte ting egner seg godt til å lese på egen hånd.
Kurset avsluttes med en ringløype. Her er det anbefalt å ha en hjelpeinstruktør fast på post 4 «DMO-repeater og gateway». Hensikten med ringløypa er å sikre at alle får repetert det viktigste fra kurset. Samtidig får deltakerne anledning til å spørre om ting de er usikre på. Ringløypa gir også anledning til å sjekke ut hver enkelt deltaker om de har nådd målet med kurset. Det er likevel viktig å presisere at ringløypa ikke bør framstå som en prøve, men en anledning for deltakerne til å få sjekket ut om de har fått med seg det viktigste fra kurset og evt. «tette igjen faglige hull».
Utsjekkskjema kan fylles ut under kurset, eller man kan bruke en post på ringløype senere i grunnutdanningen til utsjekk av kursdeltakerne.
Tidsramme
Kurset er på 9 timer og 40 minutter fordelt på tre økter slik:
Hovedtema Første økt
Andre økt
Tredje økt
Tid
2 timer 50 minutter
2 timer 50 minutter
4 timer
Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter). Øvelser og pauser er inkludert.
Da kurset er forholdsvis stramt med hensyn til mengde fagstoff innenfor tidsrammen, er det ikke rom for å plusse på med ytterligere fagstoff eller gå mer i dybden på fagstoffet utover det som er beskrevet i deltakerheftet. Hvis dette er ønskelig, må tidsrammen økes tilsvarende.
Arrangør
Kurset gjennomføres i utgangspunkt av lokalt hjelpekorps med godkjent Nødnettinstruktør, men flere nærliggende hjelpekorps kan også kjøre kurset sammen eller det kan kjøres områdevis. Hvis arrangør ikke selv har godkjent Nødnettinstruktør må dette hentes fra andre hjelpekorps eller distrikt.
Kursutlysning
Kurset skal alltid registreres i ressurssystemet, http://ressurs.redcross.no. Her legges alle deltakerne inn, de godkjennes og registreres i systemet etter fullendt kurs. Her vil også diplomer bli generert, enten for utskrift eller for automatisk utsending via epost.
OBS: Gjennomført KSAM er ikke gyldig før det er registrert i ressurssystemet.
Krav til instruktører og hjelpeinstruktører
Instruktører • må ha kurs «Lokal instruktør Nødnett» • må ha instruktørkompetanse
Hjelpeinstruktører • må ha kurs «Sluttbruker Nødnett» eller KSAM
Den (de) som skal være «KO» i sambandsøvelsene bør være instruktører eller hjelpeinstruktører.
Opplæringsmateriell
Kursmateriell
Materiell som skal brukes av deltakerne • Deltakerhefte • Nødnett-terminaler (herunder bil/hus-terminal eller gateway-koffert) • Utskrift av Excel-ark for sambandsøvelsene
Annet materiell
Materiell som bare skal brukes av kurs-staben • Kursmanual med tilhørende vedlegg
Litteratur
Direktoratet for nødnettkommunikasjon (dNk) – hjemmesiden
Evaluering
Evaluering av kurset
For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør deles ut i begynnelsen av kurset. Kursdeltakerne kan da fylle ut skjemaet fortløpende. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd –Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114653-6a01774eb4d2f52da3d94c78958db62e/v1/2f5098b2cc2e76ad796b10ccc963e437.jpg?width=720&quality=85%2C50)
For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget er excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se over). I excel-arket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk.
For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det vedlagte manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer i excel-arket.
Evaluering av kursdeltakerne
Ved evaluering av deltakerne brukes utsjekkskjemaet som følger med kursmanualen. Utsjekk foregår ved at kursdeltakeren på oppfordring og/eller under sambandsøvelsene viser instruktøren at han/hun behersker sjekkpunktene tilfredsstillende. Alle sjekkpunktene må være bestått for å få kurset godkjent. Utsjekkskjemaet kan også fylles i egne poster i ringløyper under grunnopplæringen.
Struktur i temaene
For å sikre innholdet i opplæringen og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er opplæringen inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:
Varighet
Her angis hvor lang tid som minimum bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er veiledende og avhengig av hvor mange øvelser som brukes. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse og at deltakerne får nok tid til å øve på momentene.
Mål
Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i opplæringen. Det er her opplæringens røde tråd kan ses. Her vil opplæringslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for deltakerne.
Undervisningsform
Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.
Faginnhold
Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for deltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for deltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle kulepunktene skal være med for å sikre opplæringens mål og innhold.
Informasjon
Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Faginnhold» skal deltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for opplæringslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.
Aktivitet
Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske øvingsoppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere deltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på.
Mesteparten av aktivitetene i denne opplæringen dreier seg om praktiske øvelser ute. Det er ikke meningen at alle foreslått aktiviteter skal brukes. Bruk den/de aktivitetene som passer best.
AudioVisuelt
Her beskrives hvilke PowerPoint lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre i lysarket.
I venstre marg er lysarkene markert med symbol. Mange av lysarkene inneholder notater som du kan støtte deg til når du bruker lysarkene.
Symbol for lysark
Hvis du ønsker å spille av video fra lysarket, må videofilen ligge i samme mappe som PowerPoint.
Opplæringsmateriell
Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg.
Hvis skriftlig materiell deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør deltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren.
Den enkelte instruktør er ansvarlig for at opplæringsmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for deltakerne.
Se også generelt om opplæringsmateriell under punktet Opplæringsmateriell. Materiellet kan (hvis behov) deles inn i Kursmateriell (materiell beregnet for deltakerne) og Anne materiell (materiell som brukes av kursstaben).
Litteratur
Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.
Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.
Inndeling av sidene
Sidene i opplæringsmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114653-6a01774eb4d2f52da3d94c78958db62e/v1/27de132aa3fac7cb1bde0fa5030f7463.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes.
Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbok i høyre marg.
Forberedelser til kurset
Det er viktig at du setter deg godt inn i kursmanualen , deltakerheftet og PowerPoint-presentasjonene før kurset slik at du er faglig godt forberedt.
Test projektor og lyd på høyttalere slik at du er sikker på at det fungerer Test PowerPoint Sørg for at alle videofiler ligger i samme katalog som PowerPoint-en Bla gjennom lysarkene og les gjennom notatene til lysarkene slik at de kan være en god støtte for deg i undervisningen Skriv ut ✓ Fonetisk alfabet til alle (eller henvis til deltakerhefte) ✓ Øvelseshefte til en eller to grupper ✓ Oppmøteliste Sørg for at kurslokalet er tilrettelagt i god tid før kurset starter Sør for at alt materiell som du skal bruke i kurset er på plass og klart til bruk Skaff nok antall deltakerhefter – han gjerne noen ekstra tilgjengelig Om du er dårlig på navn – lag navneskilt til alle Alle terminaler skrues på og forhåndsinnstilles på korrekt talegruppe