RB-10167 Kvalifisert samband - deltakerhefte 2.1 7.12.20 by Molvik

Kvalifisert samband

med NĂ¸dnett

Deltakerhefte

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Kjære kursdeltaker! «Kvalifisert samband» er et brukerkurs i Nødnett. Kurset skal gi deg god kjennskap til sambandsutstyret, gi deg rett forståelse for bruken, samt trening slik at du mestrer å kommunisere på en effektiv måte.

I de fleste operative situasjoner er god kommunikasjon en av nøkkelfaktorene til en vellykket utførelse. God kommunikasjon betyr ikke bare at vi har godt utstyr. Det er like viktig at vi er trygge på utstyret og hvordan vi snakker sammen. Vi trener på riktig bruk av sambandsprosedyrer slik at kommunikasjonen fungerer godt også ved store hendelser. Etter tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya ble 22.juli-kommunikasjonen satt opp til å vurdere håndteringen av angrepet. NOU 2012:14 kapittel 19.4 sier bl.a.: «Kommunikasjonsproblemer gjorde at ressursene ikke fant hverandre. Uformell språkbruk og avvik fra grunnleggende krav til presis kommunikasjon i krise bidro til å gjøre en dårlig sambandssituasjon ekstra utfordrende.» Kurset du nå er i gang med omhandler bruk av og prosedyrer i samband i Røde Kors, samt noe teknisk informasjon om samband som er nødvendig å kjenne til. Husk at sambandsutstyret skal sørge for kommunikasjon også i de tilfeller når annen infrastruktur bryter sammen. Det er viktig at du gjør deg kjent med og kan bruke utstyret. Praktiske øvelser er derfor vektlagt i kurset. Gjennom tre ulike sambandsøvelser får du trent på sambandsprosedyrer. Deltakerheftet inneholder mer teori enn det som blir gjennomgått på kurset. Såkalt «Tilleggsstoff» er plassert i gule faktabokser. Dette er ikke pensum, men fagstoff som du selv kan fordype deg i. Kurset avsluttes med en ringløype hvor de viktigste elementene i kurset blir tatt med. Her får du vist om du har nådd målene i kurset og kan bruke Nødnett i henhold til kravene. Ringløypen er obligatorisk for alle og fungerer som utsjekk av den enkelte. Lykke til med sambandskurset! Med vennlig hilsen Landsråd Røde Kors Hjelpekorps og Landsrådets Ressursgruppe Samband Innholdet i dette heftet er utarbeidet av Landsrådets Ressursgruppe Samband. Spørsmål og kommentarer sendes til ressursgruppe.samband@redcross.no. Røde Kors Versjon 2.1 – september 2020 Forsidefoto: Erlend Steen Schnell © Dette deltakerhefte eller deler av det kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige i Røde Kors. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Innhold 1. 2.

4. 5. 6.

GENERELT OM SAMBAND ............................................................................................ 5 MOBILTELEFON – ET ALTERNATIV TIL SAMBAND? ........................................................... 5 SAMBANDETS VIKTIGHET .............................................................................................. 5 NØDNETT .........................................................................................................................6 GENERELT OM NØDNETT.............................................................................................. 6 NØDNETTUTSTYR I RØDE KORS HJELPEKORPS ............................................................. 7 TALEGRUPPER ............................................................................................................. 8 SAMBANDSPROSEDYRE ............................................................................................... 9 KALLESIGNALER PÅ NØDNETT INNAD I FORF................................................................. 9 OPPBYGGING AV SAMTALER ....................................................................................... 11 KOLLEKTIVT OPPKALL ................................................................................................ 12 OPPRETTING AV NETT ................................................................................................ 12 ENKEL MELDINGSTRAFIKK .......................................................................................... 13 TALL, KLOKKESLETT OG KARTREFERANSER ................................................................. 13 EKSPEDISJONSUTTRYKK ............................................................................................ 15 DET FONETISKE ALFABETET ....................................................................................... 16 STYRT NETT OG ÅPENT/FRITT NETT............................................................................. 17 SAMBANDSETIKETTE – HVA SKAL SIES OVER SAMBAND? .............................................. 17 SAMBANDSØVELSE 1 .................................................................................................. 18 BETJENING ................................................................................................................ 18 SAMBANDSØVELSE .................................................................................................... 19 OPPBYGGING AV ISSI .................................................................................................. 20 TERMINALENES UNIKE NUMMER .................................................................................. 20 ISSI I DISPLAYET PÅ TERMINALENE ............................................................................. 21 HVORDAN NØDNETT ER BYGGET OPP ..................................................................... 22 KJERNE- OG TRANSMISJONSNETTET ........................................................................... 22 RADIONETTET ............................................................................................................ 22 LOKAL TILGANG (LOCAL SITE TRUNKING) ..................................................................... 23 TMO & DMO ................................................................................................................... 24 TMO – TERMINALEN BRUKER NETTVERKET ................................................................. 24 DMO – TERMINALEN BRUKER IKKE NETTVERKET ......................................................... 25 TMO OG DMO I ULIKE SITUASJONER .......................................................................... 25 TALEGRUPPER ............................................................................................................. 26 «RØDE KORS»-MAPPE ............................................................................................... 27 «SAMVIRKE»-MAPPE .................................................................................................. 29 «SAR-LEDELSE»-MAPPE............................................................................................. 31 «NASJONALE»-MAPPE................................................................................................ 32 «NORDISKE»-MAPPER................................................................................................ 33 «EVENT»-MAPPE ....................................................................................................... 34 «ANROP»-MAPPE....................................................................................................... 34 «FYLKE»-MAPPE ........................................................................................................ 35 «STILLE»-MAPPE ....................................................................................................... 35 «DMO»-MAPPE ......................................................................................................... 35 VEKSLE MELLOM MAPPER OG TALEGRUPPER............................................................... 37 BYTTE TALEGRUPPE .................................................................................................. 37 SAMMENKOBLING AV TALEGRUPPER (PATCHING) ......................................................... 38 ANDRE FUNKSJONER I NØDNETT ............................................................................. 39 SAMTALER I TMO ...................................................................................................... 39 RINGE TIL OG FRA NØDNETT....................................................................................... 41 UTALARMERING I NØDNETT (CALLOUT) ....................................................................... 42 SIKKERHETSALARM .................................................................................................... 42 SDS – TEKSTMELDINGER I NØDNETT .......................................................................... 42 TILGANG I UTLANDET .................................................................................................. 43 TRACKING I NØDNETT ................................................................................................ 44 STATUSMELDINGER ................................................................................................... 45

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

10. BEST MULIG SAMBAND ............................................................................................... 46 MIKROFONTEKNIKK .................................................................................................... 46 «RAPPORTER MINE SIGNALER» .................................................................................. 46 BÆRING AV SAMBAND ................................................................................................ 47 11. SAMBANDSØVELSE 2 .................................................................................................. 48 12. MER OM TERMINALEN ................................................................................................. 49 DISPLAY-IKON, HURTIGTASTER OG LED-INDIKATORER .................................................. 49 BATTERIFORBRUK ...................................................................................................... 50 SJEKKE SIGNALFORHOLD ........................................................................................... 50 BRUK PÅ VINTEREN .................................................................................................... 51 13. DEKNINGSKART FOR NØDNETT ................................................................................ 52 14. BRUK AV REPEATER OG GATEWAY ......................................................................... 54 DMO-REPEATER........................................................................................................ 54 GATEWAY .................................................................................................................. 56 KOBLING AV TERMINAL MOT DMO-REPEATER ELLER GATEWAY .................................... 59 15. SAMBANDSREGLEMENTET ........................................................................................ 60 TRE NIVÅER ............................................................................................................... 60 PROSEDYRER VED SAMHANDLING ............................................................................... 61 16. SAMBANDSØVELSE 3 .................................................................................................. 62 17. KONTROLL MED UTSTYRET – KORPSETS RUTINER .............................................. 63 LADING ......................................................................................................................63 INN- OG UTKVITTERING ............................................................................................... 63 SUPPORT PÅ NØDNETTUTSTYR .................................................................................. 64 MELDE FEIL ............................................................................................................... 64 MELDE FRA OM TAP AV TERMINAL ............................................................................... 64 FORSIKRING AV UTSTYR ............................................................................................. 64 DEAKTIVERE TERMINAL .............................................................................................. 65 HVA OM TING IKKE VIRKER? ........................................................................................ 65 18. RINGLØYPE ................................................................................................................... 66

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

1. Generelt om samband 1.1 1.2

MOBILTELEFON – ET ALTERNATIV TIL SAMBAND? SAMBANDETS VIKTIGHET

Samband er kommunikasjon mellom personer ved bruk av radiosender og mottakerutstyr. Slikt utstyr benytter radiobølger for å overføre tale. I dette kurset lærer du om utstyr og prosedyrer for bruk av Nødnett, et moderne digitalt sambandsnett for nød- og beredskapsetatene.

Mobiltelefon – et alternativ til samband? Det er naturlig å stille seg spørsmålet hvorfor man ikke bruker mobiltelefon, for det har vel alle? Mobiltelefon er et fint supplement, men til operativ bruk gir samband oss mange fordeler. Samband lar oss kommunisere med mange samtidig og gjør oss uavhengig av telefonnummer og mobiltelefonens batterikapasitet (selv om sambandet også går på batteri). Det er motiverende for andre lag å følge med på aksjonens fremgang, og det er ofte svært nyttig at alle er informert om hva som foregår. Kanskje finnes det observasjoner som kan settes i sammenheng eller andre ressurser tilgjengelig enn det en aksjonsledelse er klar over. Sambandsutstyret vi bruker er mye mer robust enn vanlige mobiltelefoner og er laget for å bli brukt i hardt vær. På et samband oppnår du forbindelse straks mobiltelefon kan ha en oppkoblingstid på 2 – telefonnummeret og tid for mottakeren til å svare. sendeknappen til samtalen er koblet opp, så skal regel går det mye kortere tid.

du trykker på sendeknappen, mens en 10 sekunder, pluss tid til å finne frem På Nødnett er det slik at fra du trykker inn det aldri gå mer enn et halvt sekund, som

Sambandets viktighet I de fleste operative situasjoner er god kommunikasjon en av nøkkelfaktorene til en vellykket utførelse. God kommunikasjon betyr ikke bare at vi har godt utstyr. Det er like viktig at vi er trygge på utstyret og på de ulike prosedyrene som brukes. Kurset du nå er i gang med skal gi deg god kjennskap til utstyret, rett forståelse for bruken og trening slik at du mestrer å kommunisere på en effektiv måte. Et godt samband er ofte en forutsetning for å løse oppdraget, men er også viktig for vår egen sikkerhet. Sambandsutstyret skal sørge for kommunikasjon også i de tilfeller når annen infrastruktur bryter sammen.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

2. Nødnett 2.1 2.2 2.3

GENERELT OM NØDNETT NØDNETTUTSTYR I RØDE KORS HJELPEKORPS TALEGRUPPER

Generelt om Nødnett 6

«Nødnett» er Norges digitale sambandsnett for beredskapsbrukere. Kjernebrukerne er Politi, Brann og Helse, men også andre beredskapsbrukere (som oss) har tilgang. Nødnett er et landsdekkende sambandsnett, og lar oss bruke radioterminaler1 til å snakke sammen, i alt fra distriktsvise talegrupper til talegrupper som dekker hele landet. Som oftest benyttes talegrupper som tilhører sine respektive organisasjoner, men det finnes også talegrupper som lar oss snakke på tvers av organisasjoner, eksempelvis når en operativ leder fra hjelpekorpset skal snakke med politiet. Nødnett er en sambandsressurs som deles mellom de ulike brukerne, og det er dette som gjør muligheten for samhandling større enn ved tradisjonelle systemer der alle sitter på sitt eget system. Dersom terminalen brukes i en ordinær talegruppe, vil alle som er i samme talegruppe høre det som blir sagt, akkurat som på vanlige radiosamband. Talegruppene kan sammenlignes med kanalene vi kjenner fra vanlig radiosamband, bare det at rekkevidden er enormt utvidet på grunn av nettverket av basestasjoner. I Nødnett kan vi også ha såkalte direktesamtaler som tilsvarer en vanlig telefonsamtale. Terminalene våre kan også brukes til å ringe ut via telefonnettet. Terminalene kan også fungere som vanlige sambandsradioer utenfor nettverket. Dette kan være nødvendig i områder hvor Nødnett ikke har dekning. Nødnett bygges ut for å ha dekning der hvor «folk ferdes og bor». Dette er litt vagt definert, men målsetningen er at nettet skal dekke 86 % av landarealet i Norge. Om vi støter på områder med manglende dekning, kan dekningen utvides ved hjelp av mobile enheter (repeatere og gatewayer). Utbyggingen av Nødnett ble gjort i faser og utrullingen av utstyr gikk gradvis mens nettet ble klart. Derfor er det ulikt utstyr i de ulike hjelpekorpsene i landet. Terminalene har omtrent de samme mulighetene uansett fabrikat, men betjeningen avviker litt fra modell til modell.

Det man før kalte en «radio» heter egentlig «radioterminal» i Nødnett, men vi forkorter og snakker helst om «terminal» når vi snakker om radioutstyret

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Nødnettutstyr i Røde Kors Hjelpekorps Røde Kors Hjelpekorps bruker disse Nødnett-terminalene: Fylke

Håndholdt terminal

Mobilterminal

Agder

Innlandet Oslo Vestfold og Telemark Viken

7 Motorola MTP3250 Motorola MTP3550

Motorola MTM5400

Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark

Sepura STP9000 Sepura SC20

Sepura SRG3900

Grunnen til at Røde Kors har flere typer Nødnett-terminaler er at landet ble delt i to anbudskonkurranser. Resultatet ble terminaler fra Motorola til den første del av landet, og terminaler fra Sepura for den andre. Modellen MTP3250 er utgått og erstattet av MTP3550. Denne ser lik ut og har samme tilbehørskontakt som MTP3250. Ved erstatning av tapt Motorola håndterminal kjøpes derfor MTP3550. Modellen STP9000 er utgått og erstattet av SC20. Denne er veldig lik og har samme tilbehørskontakt som STP9000. Ved erstatning av tapt Sepura håndterminal kjøpes derfor SC20. Kode Alle håndholdte Nødnett-terminaler i Røde Kors har kode ved påslag. Denne skal ikke deles offentlig. Koden er tilgjengelig for godkjente medlemmer via Røde Kors sitt intranett på lenken http://bit.ly/tetrapin eller vha. QR-koden til høyre.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Talegrupper Generelt om talegrupper Vi kan se på en «talegruppe» som en «konferansesamtale» der alle som er i samme talegruppe vil høre hverandre. Terminaler som står i andre talegrupper vil ikke motta sendingene. Talegruppene er innrettet slik at kun én kan snakke om gangen, og den som skal snakke må trykke på sendeknappen på terminalen for å kunne snakke til talegruppen. Terminalen sender så lenge du holder sendeknappen inne. Når du snakker i en talegruppe foretar du en såkalt gruppesamtale. 8

De som kjenner andre sambandssystemer (jakt/sikringsradio etc.) vil kjenne igjen bruken av talegrupper tilsvarende det vi kaller kanaler på andre sambandsradioer. Jaktradioer og lignende må være innenfor rekkevidde for å høre hverandre. Den store styrken til Nødnett er at vi ikke er avhengig av rekkevidden til hver enkel terminal. Det er nettet som bestemmer hvor stort område talegruppen skal dekke. Antall talegrupper er fastsatt fra sentralt hold, og omtales senere i heftet (se kapittel 8). Hvilke talegrupper skal en snakke i? All operativ sambandstrafikk innad i organisasjonen skal foregå i distriktets operative talegrupper om det benyttes Røde Kors-talegrupper. Med operativ sambandstrafikk menes sanitetsvakter, leteaksjoner og henteoppdrag. Hovedtalegruppen er alltid den første talegruppen til ditt distrikt, for eksempel RK-OSLO-1 eller RK-TROMS-1. Dersom det er flere pågående hendelser (leteaksjoner/henteoppdrag/ sanitetsvakter) kan en velge å flytte de nye hendelsene til andre operative talegrupper, f.eks. RK-TROMS-2 til RK-TROMS-6. Kurs, sambandsøvelser og annen trafikk som kan forstyrre eller forveksles med ekte og reell kommunikasjon som ikke er øvelse skal foregå på øvelsestalegruppene eller i såkalt DMO (mer om det senere). I tilfeller hvor man bruker andre talegrupper enn hovedtalegruppen bør leder eller den leder peker ut, bære en terminal som er påslått i distriktets hovedtalegruppe. Grunnen til dette er at man raskere vil få med seg om det skjer en hendelse hvor det kan være aktuelt å bistå, eller om noen vil ha tak i dem.

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

3. Sambandsprosedyre KALLESIGNALER PÅ NØDNETT INNAD I FORF OPPBYGGING AV SAMTALER KOLLEKTIVT OPPKALL OPPRETTING AV NETT ENKEL MELDINGSTRAFIKK TALL, KLOKKESLETT OG KARTREFERANSER EKSPEDISJONSUTTRYKK DET FONETISKE ALFABETET STYRT NETT OG ÅPENT/FRITT NETT SAMBANDSETIKETTE – HVA SKAL SIES OVER SAMBAND? 9 En sambandsprosedyre er en standardisert måte å snakke på. Dette gjør det lett å forstå hvem som snakker, hva meldingen er og hvem meldingen er til. Det ligger svært lang erfaring bak utvikling av sambandsprosedyrene, og slike prosedyrer er bygget opp på samme måte uansett om en snakker om flykommunikasjon, politi, redningstjeneste, maritim trafikk og lignende.

Kallesignaler på nødnett innad i FORF Kallesignal brukes i stedet for navn, og tildeles etter funksjon - ikke etter person (det vil si at du kaller opp kjøretøyet, ikke personen som fører kjøretøyet). Vi bruker kallesignal som består av korpsnavn samt funksjonssiffer. Funksjonssifrene har en betydning. Et eksempel på kallesignal er «Tynset 21». Alle tall sies siffer for siffer, kallesignalet uttales derfor slik: «Tynset - To - En» På Nødnett er det en felles og identisk kallesignalmodell for hele FORF. Dette gjør det lettere å ha kommunikasjon mellom organisasjoner og på tvers av ulike hjelpekorps. En tydelig og godt innarbeidet kallesignalmodell letter trafikken når det behøves som mest. Derfor er det også viktig at vi er disiplinerte og bruker kallesignal i all aktivitet, slik at det sitter når situasjonene blir mer krevende. Funksjoner i fet skrift i tabellen under er identisk hos FORForganisajonene. Funksjonssiffer

Funksjon (Fet skrift indikerer at funksjonen gjelder i hele FORF)

Alias (siste tre tegn)

Vaktfunksjon 01

Vakthavende leder

(02–09)

Overordnet ledelse (for eksempel aksjonsledergrupper)

1x-serien

Ledelse

Korpsleder (Leder)

LED

Nestleder

_NK

Operativ leder

OPL

NK Operativ leder

NOP

Transportleder

TRL

Sambandsleder

SBL

Depotleder

DPL

Leder ambulanse

AML

Til disposisjon

Versjon 2.1 – september 2020

_VH

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Funksjonssiffer

Funksjon (Fet skrift indikerer at funksjonen gjelder i hele FORF)

Alias (siste tre tegn)

2x-, 3x-, 4x-serien

Aksjonslag

21–29

Lag 1–9

L01, L02… L09

30–39

Lag 10–19

L10, L12… L19

40–49

Lag 20–29

L20, L22…. L29

5x- serien

Transport kjøretøy på vei

Bil 1

BI1

Bil 2

BI2

Bil 3

BI3

Bil 4

BI4

Bil 5

BI5

Ambulanse 1

AM1

Ambulanse 2

AM2

Ambulanse 3

AM3

Til disposisjon transport/typisk privatbiler

6x- serien

Transport kjøretøy/fartøy utenfor vei, på vann/sjø

61–65

Til disp. transport, kjøretøy utenfor vei (skuter, ATV, BV)

66–69

Til disp. transport, fartøy på sjø/vann (båt, vannskuter etc.) TR6, TR7…

7x-serien

Lag / til disposisjon

71–79

Spesiallag 1–9

TR1, TR2…

8x-serien

Repeater/Gateway

81–89

Repeater/Gateway montert i kasser o.l.

9x-serien

KO / installasjoner

KO1

KO2 (Fremskutt KO 1)

KO2

KO3 (Fremskutt KO 2)

KO3

94–97

Til disposisjon installasjoner

Korpshus (Anbefalt)

(HUS)

Garasje (Anbefalt)

(GAR)

Til disposisjon

Depot (Anbefalt)

Reservert kollektivt kallesignal (tale) (jfr. Felles Sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbruker).

Hytte

GW1, GW2…

(DPT)

HYT

Dersom man har flere privatbiler i bruk, så kan man tildele de som «Lillevik 59 alfa», «Lillevik 59 bravo» etc. Har man flere enn 5 snøscootere kan man bruke «Lillevik 61» til -64, og deretter «Lillevik 65 alfa», -bravo, -charlie osv. Tilsvarende gjelder dersom en har flere terminaler på en ambulanse eller et lag. «Lillevik 21» kan for eksempel deles i «Lillevik 21 alfa» og «Lillevik 21 bravo» om de skal deles midlertidig og vil ha forbindelse med hverandre. Overordnet sett er det viktigere å nå frem til «lag 1», «depotsjefen» eller «bil 1» fremfor personen som innehar rollen. Det hender ofte at personer blir byttet ut gjennom en aksjon, og da letter det sambandstrafikken dersom man når Etne sin bil når man kaller på «Etne 51». Alle som hører meldingen vil også automatisk vite at det var et anrop til et kjøretøy. Det er for øvrig KO sin jobb å holde rede på hvilke personer som bekler de ulike funksjonene.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Man må ikke se kallesignalmodellen som en begrensning, men som en ressurs. Dersom du ønsker å nå sambandslederen i Trondheim, så vet du allerede nå at du må kalle opp Trondheim 16. Modellen vi benytter er bygget opp av korpsnavn og funksjonssiffer. Funksjonssifferene er standardiserte i hele FORF, med korpsnavnet som prefiks. Eksempel:    

Tromsø 16 – sambandsleder i Tromsø RKH Trondheim 56 – ambulanse i Trondheim RKH Oslo 21 – Oslo RKH sitt lag #1 Oslo 22 – Oslo RKH sitt lag #2

TILLEGGSSTOFF I tredje kolonne i tabellen over står det som kalles «alias». Alle terminaler har et alias, og dette vises på skjermen til nødetatenes kontrollrom dersom en terminal er skrudd på i en talegruppe som kontrollrommet lytter på. Eksempel: Hytta til Trondheim Røde Kors Hjelpekorps har alias RK-TRHRK-HYT. Kontrollromoperatøren kan derfor se at dette er Røde Kors (RK), Trondheim (TRHRK), og det er en hyttemontert terminal (HYT).

Oppbygging av samtaler En samtale over samband er bygget opp av TRE DELER:

1 - Oppkall

2 - Samtale

3 - Avslutning

Oppkallet gjøres ved å si hvem man vil snakke med og hvem man er. Deretter snakker man sammen. Til slutt avsluttes samtalen med å si hvem som har snakket sammen. Hver setning slutter alltid med uttrykket «over», slik at mottakeren vet når du er ferdig å snakke. Et OPPKALL fra Finse 21 (oss) til Finse 91 (lederstasjon) kan for eksempel være slik:  

Finse 91. Dette er Finse 21. Over. Finse 21. Dette er Finse 91. Over.

Vi har nå etablert sambandet og kan starte på den egentlige samtalen. Av ulike grunner kan det være nødvendig å gjenta egen identitet gjennom hele sambandet. I eksemplet under er gjentakene av identitet som kan sløyfes satt i parentes:    

Dette er Finse 21. Vi trenger transport tilbake til Røde Kors-huset. Over. (Dette er Finse 91.) Det er mottatt. Hvor er dere? Over. (Dette er Finse 21.) Vi er ved Sandå. Over. (Dette er Finse 91.) Det er mottatt. Vi sender en skuter til Sandå så snart den er ledig. Det blir om cirka tjue, tid to-null minutter. Over.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Vi har nå oppnådd det vi ville med sambandet (fått løfte om henting). Vi må nå bekrefte at siste melding fra Finse 91 er mottatt, og avslutter samtalen med uttrykket «slutt». Uttrykket «slutt» kommer alltid til slutt. Den som starter en samtale er normalt den som avslutter den: 

Dette er Finse 21. Mottatt. Slutt.

Legg merke til dette: Frasen «dette er» foran ditt kallesignal er den enkleste måten å sikre at alle skjønner hva som er ditt kallesignal, og hvem du snakker til.

Kollektivt oppkall 12

Hvis lederstasjonen (eller en annen stasjon) har en melding som skal ut til alle på nettet, kan en bruke kollektivt oppkall. Det kollektive kallesignalet vil alltid være funksjonssiffer 98 (ref. «Felles sambandsreglement for Nødnett»). Stasjonene bør svare på et kollektivt oppkall i stigende nummerrekkefølge som vist i eksempelet nedenfor. Dersom dette er ønskelig, bør en si dette i klartekst. Dersom en ønsker å begrense det kollektive oppkallet til ett korps eller ett distrikt, bruker et korpsnavn eller distriktsnavn før 98, for eksempel Hordaland 98, eller Etne 98. Det kollektive kallesignalet kan gjentas i oppkallet for å skille dette oppkallet fra et vanlig oppkall. Eksempel: Det kollektive kallesignalet her er Haugesund 98, og det er fire stasjoner på nettet.         

Haugesund 98. Dette er Haugesund 91. Svar i stigende rekkefølge. Over. Dette er Haugesund 21. Over. Dette er Haugesund 22. Over. Dette er Haugesund 51. Over. Haugesund 98. Dette er Haugesund 91. Øvelsen er slutt, returner til korpshuset. Over. Dette er Haugesund 21. Mottatt. Over. Dette er Haugesund 22. Mottatt. Over. Dette er Haugesund 51. Mottatt. Over. Dette er Haugesund 91. Slutt.

Dersom du ikke rekker å svare når det er din tur, må du vente til alle de andre har svart, og så kommer du inn som siste stasjon. Dersom stasjonen som (etter nummerrekkefølgen) skulle svart før deg ikke svarer, så skal du la det være et lite opphold før du svarer. Lengden på oppholdet skal omtrent tilsvare den tida som stasjonen foran deg ville brukt dersom den hadde svart. Av og til har lederstasjonen en melding til alle, men hvor det ikke er kritisk at alle får meldingen. Da går det an å foreta et kollektivt oppkall uten svar. Eksempel:  Østfold 98, dette er Østfold 91. Debrifing er utsatt 10 minutter til klokken 18:30. Ingen kvittering. Slutt.

Oppretting av nett Når du har fått utdelt en terminal, må du melde deg på nett for lederstasjonen. Det vil si at du kaller opp lederstasjonen over terminalen og melder at kallesignalet du er tildelt er tilgjengelig og kan nås på samband. Dette er viktig å gjøre fordi lederstasjonen hele tiden må vite hvilke stasjoner den har samband til. Du får samtidig sjekket at terminalen er i orden, og at du er på riktig talegruppe. Dersom lederstasjonen er på samme sted som du får utdelt terminalen, er

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

det lurt å gå et lite stykke unna når du melder deg på nett. (Står du i samme rom er det vanskelig å vite om det er lyd fra deg eller høyttaleren.) Slik melder du deg på nett:     

Finse 91. Dette er Finse 21. Over. Finse 21. Dette er Finse 91. Over. Dette er Finse 21. Vi melder oss på nett. Over. Det er mottatt. Over. Dette er Finse 21. Slutt.

Dersom det ikke er etablert noen lederstasjon kan du melde deg «blindt» på nett: 

Dette er Finse 21. Melder seg på nett. Slutt.

Dette er en fin måte å gjøre seg til kjenne i talegruppen, selv om man ikke deltar i en organisert aktivitet.

Enkel meldingstrafikk Det er ofte mange meldinger som skal sendes slik at det blir vanskelig å slippe til på sambandet. Derfor skal alle gjøre meldingene så korte som mulig. Man ønsker dessuten at batteriet på terminalen skal vare lengst mulig. Tenk gjennom hva du vil si før du kaller opp noen, slik at meldingen blir kort og presis. Misforståelser må unngås. Husk at samtalene består av de tre delene oppkall, samtale og avslutning. Normalt er det den som kaller opp som også skal avslutte samtalen.

Tall, klokkeslett og kartreferanser Det er fort gjort å høre feil når tall oppgis over samband. I en melding leser vi derfor tallverdien siffer for siffer med ordet talltegn foran. Eksempel: Dette er Finse 21. Det passerte en gruppe på seksten, talltegn en-seks, personer for en stund siden. Over.

Tall

Lesemåte

En-åtte

I tabellen til høyre vises noen eksempler på hvordan man oppgir tall.

124

En-to-fire

500

Fem-null-null

1,478

En-komma-fire-sju-åtte

7000

Sju-null-null-null



Klokkeslett oppgir du med ordet klokken foran. Da vet mottakeren at det kommer et tall, så her trenger man ikke bruke ordet talltegn. Eksempel: 

Dette er Finse 21. De passerte oss cirka klokken en - fire - en - null. Over.

Når du skal formidle en posisjon (for eksempel hvor du er) over samband, hjelper det ikke å peke på kartet. Ofte er det ikke så lett å forklare nøyaktig posisjon ved hjelp stedsnavn heller. Derfor bruker vi kartreferanser som er basert på et rutenett trykt på kartet. Kartreferanser er

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

bygd på tilsvarende system som koordinatsystemet man kjenner fra matematikken: Først bortover til høyre (x-aksen), deretter oppover (y-aksen). På lete- og redningsaksjoner benytter vi ofte en kartreferanse på seks siffer, tre siffer for østlig koordinat og tre siffer for nordlig koordinat. De første to sifrene i hver akse finner du på kartet. Det siste må du selv anslå på øyemål. Husk at midt i ruta gir 5 som siste siffer. Eksempel: 14

På kartet til høyre ligger den røde ringen cirka tre tideler til høyre for 62-linjen, og sju tideler ovenfor 35-linjen. Kartreferansen til ringen blir derfor 623 – 357.

Utsnitt fra kart i målestokk 1:50.000 (M711)

Når du leser opp en kartreferanse forbereder du mottaker ved å si ordet kartreferanse først. Siden det kan få store konsekvenser hvis mottaker oppfatter feil posisjon kan du gjerne gi kartreferansen to ganger. Mottaker bør gjenta kartreferansen. Husk at kartreferansen leses siffer for siffer, altså (seks-to-tre tre-fem-sju):  

Dette er Finse 21. Vi er på kartreferanse 623 357. Jeg gjentar 623 357. Les tilbake. Over. Dette er Finse 91. Jeg leser tilbake, din kartreferanse er 623 357. Over.

En kan med fordel også legge til eventuelle stedsnavn eller muntlige forklaringer, slik at mottakeren har et ekstra kontrollpunkt på at han har mottatt koordinatet riktig. For eksempel «Vår posisjon er kartreferanse 626 361, høyde 448 meter. Over» Etter enkelte ord, slik som klokken, tid og kartreferanse, kommer det alltid tall. Da skal du ikke si talltegn i tillegg. Når man oppgir kartreferanse fra f.eks. GPS kan det ofte lønne seg å gi hele kartreferansen: Eksempel: 32V 570718 7032199 

Dette er Finse 91. Vi har sporet den savnedes telefon til kartreferanse 32V 570718 7032199. Jeg gjentar 32V 570718 7032199. Over.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Ekspedisjonsuttrykk I sambandsverden er det en mengde standardiserte ord og uttrykk som brukes i alle organisasjoner. Under er en liste av flere ekspedisjonsuttrykk man skal kunne. I «Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere» finner du flere ord og uttrykk du bør være godt kjent med. Ekspedisjonsuttrykk

Betydning og bruk

Dette er ...

«Oppkall på alle enheter.» «Gi meg tilbakemelding på at meldingen er mottatt og at innholdet er forstått» Brukes ved skifte av talegruppe og andre viktige meldinger der det er viktig at mottaker forstår hva meldingen betyr. «Denne sendingen er fra ...» eller «Mitt kallesignal/min identitet er ...»

Forstått

«Jeg har mottatt din sending/melding og forstått den»

Gjenta

«Gjenta din siste setning»

Ingenting hørt - Slutt

«Den oppkalte stasjon har ikke svart. Nettet er ledig»

Jeg gjentar

«Jeg gjentar min siste setning»

Jeg leser tilbake

«Jeg gjentar den meldingen jeg sist mottok fra deg»

Jeg bokstaverer Melding følger

«Jeg staver det neste ordet etter det fonetiske alfabetet» «Gjenta hele meldingen, men nøyaktig slik den ble mottatt». Leses foran meldingen, slik at mottakeren er klar over at meldingen skal gjentas. «En melding som skal nedskrives følger»

Mottatt

«Jeg har mottatt din siste sending tilfredsstillende»

No play

Brukes i øvelsessammenheng når det oppstår en reell hendelse

Over

«Min sending til deg er slutt. Jeg venter svar» «Det er gjort en feil i min sending. Sendingen vil fortsette fra og med siste riktige sendte ord» eller «Det er gjort en feil i min sending. Den riktige versjon er ... » «Jeg er klar til å motta din melding»

Bekreft

Les tilbake

Rettelse Send din melding Skille

Vent

«Vent. Jeg kaller opp en annen enhet nå og kommer tilbake til deg» «Min melding til deg er slutt. Jeg venter ikke svar». Uttrykket «Slutt» kommer alltid helt sist i setningen. «Jeg leser opp tall som skal skrives ned» «Kallesignalet til den stasjonen jeg prøver å opprette forbindelse mer er ukjent». Brukes over samband i stedet for kallesignalet til den stasjonen en kaller på, etter å ha mottatt en oppkalling uten å oppfatte kallesignaler «Vent et lite øyeblikk»

Vent slutt

«Vent et øyeblikk. Jeg vil kalle deg opp litt senere»

Slutt Talltegn følger Ukjent stasjon

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Det fonetiske alfabetet

Når vi har forbindelse med noen via samband eller telefon, kan det oppstå behov for at viktige detaljer, slik som navn, må skrives ned feilfritt, bokstav for bokstav. Vi kan da bruke det fonetiske alfabetet for å bokstavere (stave) ordet. Vi bruker det fonetiske alfabetet fra ICAO (internasjonal organisasjon for sivil luftfart). Dette alfabetet er internasjonalt, bortsett fra de norske bokstavene æ, ø og å. Det kan være nyttig å kunne dette alfabetet i andre sammenhenger også, for eksempel ved varekjøp og billettbestilling. Alfabetet er utformet sånn at det skal være vanskelig å forveksle ordene, uavhengig av uttale.

A – Alfa

P – Papa

B – Bravo

Q – Quebec («Kvibekk»)

C – Charlie

R – Romeo

D – Delta

S – Sierra

E – Echo («Ekko»)

T – Tango

F – Foxtrot

U – Uniform («Juniform»)

G – Golf

V – Victor

H – Hotel

W – Whiskey

X – X-Ray

– India

J – Juliet

Y – Yankee

K – Kilo

Z – Zulu

L – Lima

Æ – Ærlig

M – Mike («Maik») N – November

Ø – Østen Å – Åse

O – Oscar

Eksempel:  Dette er Finse 91. Navnet på personen dere skal hente er Frantzen. Jeg bokstaverer: Foxtrot Romeo Alfa November Tango Zulu Echo November. Over.

Test deg selv Bokstaver ditt eget navn og adresse.

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Styrt nett og åpent/fritt nett I prinsippet kan alle snakke med alle som bruker samme talegruppe. Dette kalles fritt nett. Ved leteaksjoner eller store sanitetsvakter der det er mange terminaler i drift, er det oftest en lederstasjon som styrer sambandet. Det kalles styrt nett, og da skal alle samtaler gå til og fra lederstasjon med mindre det blir gitt tillatelse til direkteforbindelse mellom utestasjoner (for eksempel to lag som trenger å koordinere seg imellom).

Å benytte styrt nett er en god måte å unngå tap av meldinger. Ved fritt nett er det fort at lederstasjonen «blir døv» og ikke får med seg meldinger i den tro at det er meldinger mellom lag som er uvesentlige for lederstasjonen. Ved styrt nett vet lederstasjonen at all sambandstrafikk er til han, og således er lederstasjonen observant på all trafikk.

Sambandsetikette – hva skal sies over samband? Bruk sunn fornuft når du vurderer hva som kan sies over samband. Du må huske at det sannsynligvis vil være flere som lytter på nettet enn de du har samband med. Terminalen har dessuten høyttaler slik at alle som står i nærheten av en med terminal (f.eks. pårørende eller en journalist) vil høre hva du sier. Vær derfor forsiktig med å gi detaljerte personopplysninger over sambandet. Den beste måten å sikre seg mot at uvedkommende lytter, er å bruke øreplugg på alle håndterminaler, samt skru av bilterminalen når du forlater bilen. Husk taushetsplikten! Med kryptert nett kan personopplysninger gis på samband, men en kan vurdere å bruke en direktesamtale (der terminalen holdes til øret som en telefon), eller som en tekstmelding til de aktuelle terminalene. Vitser, banning, ukvemsord og utskjelling skal aldri forekomme over samband.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

4. Sambandsøvelse 1 4.1 4.2

BETJENING SAMBANDSØVELSE

Betjening

Før du begynner med sambandsøvelsen er det viktig at du husker dette: Beskrivelse

Sepura STP9000

Motorola MTP3250/3550

IKKE trykk på nødknappen, selv om terminalen er skrudd av. Dette er en alarmknapp som sender alarmstatus til en sentral. RKH har ikke denne aktivert enda, men regelen er likevel «ikke trykk». For å skru terminalen på eller av holder du inne «av/påknappen» i noen sekunder. Dersom du har strøm på batteriet, vil terminalen starte opp. For å justere volumet kan du vri på volumbryteren som er på toppen av terminalen. På Motorola er det den venstre vriknappen. Sepura har bare én vriknapp. For å snakke, må du trykke PTT (Push To Talk) og vente på en tone som bekrefter at du kan snakke. Når du har sendt meldingen din, slipper du knappen. TTTS (Tenk-Trykk-Tal-Slipp) Hold terminalen rett foran ansiktet, 5 – 10cm fra munnen, og snakk rett inn i mikrofonen. Kommer det dårlig med lyd inn i mikrofonen kommer det dårlig lyd ut hos mottakeren.

NB. Dersom talegruppen er opptatt (andre sender) eller basestasjonen du bruker er full vil du oppleve «sperr». Dette vil varsles med varseltoner i sambandet, og du må vente til det blir ledig før du kan sende.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Sambandsøvelse I denne øvelsen skal du bli vant med å snakke i sambandet. Hensikten er å bli kvitt mikrofonskrekken. Det er viktig at du blir komfortabel med PTT-knappen og hvilke varseltoner som kommer i terminalen før du snakker. Ha fokus på å snakke riktig inn i mikrofonen og bli vant med hvordan det er å høre på sambandstrafikk. Sambandsøvelse 1 er en leseøvelse i to deler. Du får utdelt en terminal som er ferdig stilt inn for øvelsen. Du får også vite kallesignalet dit, og skal følge «dreieboken» med å snakke når det er din tur. Tidlig i øvelsen vil instruktør avbryte og komme med veiledning og nyttige tips før øvelsen fortsetter. 19

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

5. Oppbygging av ISSI TERMINALENES UNIKE NUMMER ISSI I DISPLAYET PÅ TERMINALENE

5.1 5.2

Terminalenes unike nummer

Alle terminalene i Nødnett har sitt eget ISSI-nummer (Individual Short Subscriber Identity). ISSI kan sammenlignes med et telefonnummer. Terminalens ISSI brukes til direktesamtaler (én-til-én-samtaler) og tekstmeldinger, samtidig som den brukes til identifisering ved nødanrop og tracking. Når man trykker inn sendeknappen, så vises senderens ISSI i displayet på de terminalene som mottar. ISSI består alltid av sju siffer, og oppbyggingen har en fast struktur. For Røde Kors Hjelpekorps er de to første sifrene (organisasjon) alltid 61, de tre neste sifrene betegner hvilken enhet det gjelder, og de to siste angir hvilken funksjon terminalen er tiltenkt. Enheter som landsråd og spesialgrupper har en egen tresifret serie. Siffer 1

Siffer 2

Siffer 3

Siffer 4

Siffer 5

Siffer 6

Siffer 7

Redningstjenesten

Organisasjon

Lag/korps-siffer delt i blokker med geografisk tilhørighet

Funksjonssiffer

Første siffer angir hvilken etat/brukergruppe terminalen tilhører. Hovedredningssentralene, redningshelikoptrene og den frivillige redningstjenesten har førstesiffer «6». Første siffer 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Andre siffer

0–8 9 0 1–4 5–9

Etat/brukergruppe Brann Politi Helse DSB – ikke for bruk i terminaler Sivilforsvaret, statlige organisasjoner Forsvaret Hovedredningssentraler og redningshelikoptre FORF-organisasjoner Frivillige/beredskapsorganisasjoner Andre organisasjoner/selskaper, inkludert offentlig eide selskap Fylkeskommunale og kommunale brukere Reserve (DSB)

I nødetatene vil siffer 2 til 4 i nummerstrukturen angi geografisk tilhørighet. For andre beredskapsbrukere vil andre (og tredje) siffer indikerer hvilken organisasjon enheten tilhører. I tabellen under er det også tatt med hvilket «alias» de forskjellige organisasjonene har.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Siffer 2 og 3

Redningstjenesten

Alias

Hovedredningssentralene (HRS)

Redningshelikopter (330-skvadron)

Røde Kors Hjelpekorps

Norsk Folkehjelp Sanitet

Norske Redningshunder

FORF LRS-representanter

Norsk Redningshund Organisasjon (64117ZZ)

NLFs Flytjeneste

Speidernes Beredskapsgruppe

Norsk Grotteforbund

Norsk Radio Ræle Liga

Redningsselskapet

TILLEGGSSTOFF YYY angir tilhørighet for terminalen. Distriktsterminaler ender alltid på null (YY0), f.eks. har Rogaland distrikt 470. Regionale terminaler (regionledere) ender på null null (Y00), f.eks. har Region øst 100. Andre nasjonale terminaler begynner på null, eller null null, f.eks. landsrådsledelsen som har 001 som de tre midterste sifre i ISSI. For terminaler som er montert i faste installasjoner som for eksempel biler, vil det være en sammenheng mellom ISSI og kallesignal. For eksempel har korpsbil 1 i Tromsø ISSI 6185251 og kallesignal Tromsø 51. De fleste håndterminaler blir derimot satt opp med ISSI mellom 61YYY21 og 61YYY49 altså som lagsterminaler. I praksis blir det nok litt tilfeldig hvilket kallesignal som får hvilken terminal fra gang til gang. Det er for øvrig viktig at KO har oversikt over hvem som har hvilken ISSI, i tilfelle man vil foreta en direktesamtale eller sende SDS (noe som kan være nødvendig om en terminal er i gal talegruppe). Eksempel: Hvis man kaller opp sambandsleder i Tromsø (Tromsø 16), så svarer denne med Tromsø 16 uansett hvilken terminal han/hun holder i hånden.

ISSI i displayet på terminalene Når en gruppesamtale pågår, vil senderens ISSI vises i displayene på terminalene som mottar. Dersom senderens ISSI er lagt til i telefonboken i terminalen, vil senderens navn vises i displayet. Her eksempel fra Sepura- og Motorolaterminal:

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

6. Hvordan Nødnett er bygget opp 6.1 6.2 6.3

KJERNE- OG TRANSMISJONSNETTET RADIONETTET LOKAL TILGANG (LOCAL SITE TRUNKING)

Nødnett kan sammenlignes med mobiltelefonnettet. Både mobiltelefonnettet og Nødnett består av et stort antall basestasjoner. Tale (og data) sendes fra terminalene til basestasjoner. Derfra går samtalen via datalinjer innom kjernenettet og så videre til en annen basestasjon. Her går samtalen ut via radiobølger til den terminalen man kommuniserer med. Nødnett er bygget opp av tre hoveddeler: • • •

Kjernenett Transmisjonsnett Radionett

Kjerne- og transmisjonsnettet Kjernenettet er «hjernen» i Nødnett. Kjernen består av datamaskiner, switcher og programvare, og håndterer all ruting av trafikk. Nødnett har to uavhengige kjerner (MSO2) som kan ta over for hverandre hvis en faller ut og som er plassert i sikre omgivelser. Transmisjonsnettet er datalinjer som transporterer tale og data mellom kjernenettet og basestasjonene.

Radionettet Dette er alle basestasjonene som kommuniserer med terminalene ved hjelp av radiobølger. Basestasjonene er plassert i «ringer» med inntil 8 basestasjoner i hver ring. Endepunktene i hver ring er koblet mot kjernenettet. Alle basestasjonene har minst to datalinjer ut, slik at alle basene i en ring fortsatt vil få forbindelse med kjernenettet om én av datalinjene faller ut. Disse datalinjene fra basestasjonene er i 20 % av tilfellene3 leide linjer fra Telenor eller Broadnet. De resterende datalinjene er egne radiolinjer kun for Nødnett. Disse eies av DSB. Det er satt opp cirka 300 slike ringer med inntil 8 basestasjoner i hver ring. Til sammen er det ca. 2.100 basestasjoner i landet. Antall basestasjoner i ett område varierer, og er avhengig av terrenget. Med mange fjell og daler må det flere basestasjoner til for å gi tilfredsstillende dekning.

2 3

Mobile Switching Office - Selve hjertet i kjernen av Nødnett DSB-rapport: Robusthet i transmisjon

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Lokal tilgang (local site trunking) Basestasjonene i Nødnett er avhengig av å ha kobling til kjernenettet for å fungere. Selv om alle basestasjonene skal ha to linjer til kjernenettet, kan det likevel skje at basestasjonen mister koblingen til resten av nettet. Dette kan skje både pga. fysiske feil, programvarefeil og strømbortfall på leide datalinjer. De fleste basestasjonene vil stenges ned ved slike feil og terminalene vil velge den neste tilgjengelige basestasjon. Noen utvalgte basestasjoner er satt opp til å gå i «lokal tilgang» (local site trunking) ved bortfall av kommunikasjon mot kjernenettet. Dette er typisk basestasjoner hvor kun denne ene stasjonen dekker et område alene. Slike basestasjoner vil kunne gå over til «lokal tilgang» og vil da gi et «lokalt nett» for brukerne som er innenfor dekningsområdet til basestasjonen. De som er tilknyttet en basestasjon i lokal tilgang vil kun kunne snakke med andre som er i samme talegruppe på samme basestasjon. Når basestasjonen er i lokal tilgang, vil dette vises på terminalen: Motorola: Sepura:

Melding «Lokal tilgang» vises ved sending. Meny skifter farge fra blå til grønn. Teksten «Fallbackmodus» i displayet, oransje LED blinker.

TILLEGGSSTOFF Når man er i lokal tilgang og man er innenfor rekkevidde av en annen basestasjon som har nettverksforbindelse, men har svakere feltstyrke, så vil terminalen være tilkoblet den basestasjonen som er i «lokal tilgang». Man kan ikke tvinge en terminal til å bytte basestasjon, men det går an å skru av og på terminalen og se om den kobler seg til en annen fullt fungerende basestasjon

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

7. TMO & DMO 7.1 7.2 7.3

TMO – TERMINALEN BRUKER NETTVERKET DMO – TERMINALEN BRUKER IKKE NETTVERKET TMO OG DMO I ULIKE SITUASJONER

Noe av det viktigste du lærer om Nødnett er forskjellen på TMO og DMO.

• •

TMO (Trunked Mode Operation) – sambandet går gjennom basestasjonene i Nødnett DMO (Direct Mode Operation) – sambandet går direkte mellom terminalene og trenger ikke basestasjoner

TMO – terminalen bruker nettverket Når terminalen er satt til TMO betyr det at terminalen bruker radionettverket i Nødnett, omtrent slik en mobiltelefon bruker Telenor, ICE eller Telia sitt nettverk.

Basestasjonene i Nødnett sender ut systeminformasjon hele tiden. Terminalen lytter på denne informasjonen og velger selv hvilken basestasjon den skal lytte på. Vi trenger derfor ikke tenke på hvilken basestasjon som dekker det området vi befinner oss i. Det holder terminalen og nettet rede på automatisk. Det eneste vi må holde rede på er om den talegruppen vi lytter på er satt opp for å dekke det området (geosonen) vi befinner oss i. Det er slik at nettet er delt inn i «geosoner», og talegruppene er begrenset til geografiske områder – geosonene. Geosonene er forskjellige fr talegruppe til talegruppe. . For Røde Kors er geosonene delt opp i fylker, politidistrikter og «hele landet». Geosoner medfører at man ikke kan lytte på f.eks. RK-TROMS-01 når en sitter i Oslo. (Men – Røde Kors-talegruppene er organisert slik at man hører disse i alle nabofylkene). TILLEGGSSTOFF TMO er den modusen som gir tilgang til alle nettverkstjenester som er definert for terminalen. Dette er gruppesamtaler, direktesamtaler (full duplex og semiduplex), SDS (tekstmelding), sikkerhetsalarm, sammenkopling med det offentlige telenettet, statusmeldinger og lokaliseringstjenester (tracking).

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

DMO – terminalen bruker ikke nettverket I DMO (Direct Mode Operation) har vi radioforbindelse direkte mellom terminalene uten å bruke nettverket av basestasjoner. I DMO opererer vi helt uavhengig av nettverket, og har et samband som virker «uansett» på et lokalt område. Ulempen er at rekkevidden blir kraftig redusert, og du har heller ikke tilgang til alle tjenestene som nettverket tilbyr (tekstmeldinger, direktesamtaler, telefonitilgang og sporing). Hovedtjenesten i DMO er gruppesamtaler. Siden vi er avhengig av å ha direkte forbindelse mellom terminalene, vil rekkevidden være veldig avhengig av hindringer for radiosignalet mellom terminalene. Det er derfor vanskelig å si noe nøyaktig om rekkevidde. Hvis det f.eks. er to bilmonterte terminaler med antenne på biltaket, og de står høyt og fritt, så kan rekkevidden være mange mil. Dersom vi skal ha samband mellom håndholdte terminaler i tett bymiljø, kan rekkevidden komme ned i noen hundre meter utendørs, og enda kortere hvis en er innendørs. I terrenget viser erfaringene så langt at Nødnett i DMO rekker ca. like langt som vårt analoge VHF-samband. VIKTIG: Terminaler i DMO kan ikke kommunisere med terminaler som er i TMO og omvendt. Det fins et unntak og det er dersom det er opprettet en såkalt gateway mellom DMO talegruppe og TMO talegruppe.

TMO og DMO i ulike situasjoner I de aller fleste tilfeller vil «normaltilstanden» for terminalen være TMO, altså at den kommuniserer gjennom radionettverket i Nødnett. DMO trenger vi bare å bruke i de tilfeller vi kommer utenfor radiodekningen til Nødnett, eller at vi har behov for å avlaste nettet. Dersom vi har stor trafikk innenfor et lite geografisk område, og at denne trafikken ikke trenger funksjonaliteten i nettverket, kan en med fordel operere i DMO. Dette kan være store hendelser, katastrofer eller liknende hvor mange etater jobber samtidig. Da vil en avlaste nettet ved å bruke DMO istedenfor TMO. DMO benyttes også når vi ønsker å utvide dekningen til Nødnett via en gateway. Da settes terminalene på en DMO talegruppe, og så vil gateway-en formidle denne trafikken inn på en talegruppe i TMO. Mer om gateway i kapittel 14.

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

8. Talegrupper

«RØDE KORS»-MAPPE «SAMVIRKE»-MAPPE «SAR-LEDELSE»-MAPPE «NASJONALE»-MAPPE «NORDISKE»-MAPPER «EVENT»-MAPPE «ANROP»-MAPPE «FYLKE»-MAPPE «STILLE»-MAPPE «DMO»-MAPPE VEKSLE MELLOM MAPPER OG TALEGRUPPER BYTTE TALEGRUPPE SAMMENKOBLING AV TALEGRUPPER (PATCHING) I terminalene ligger det mange talegrupper. De forskjellige typer talegrupper brukes i forskjellige situasjoner, og i dette kapittelet lærer du hvilke talegrupper som brukes til hva. Vi har tilgang til to typer talegrupper: Egne talegrupper kun for vår organisasjon (Røde Kors) og felles talegrupper som deles mellom flere organisasjoner. I terminalene er talegruppene organisert i mapper. En av mappene har undermapper. Disse talegruppene er beskrevet i kapitlene under.

Mange av talegruppene har navn som starter med to siffer. Dette betegner de to siste siffer i hvilket politidistrikt talegruppen gjelder i. I eksemplene brukes «XX-» for de to sifrene i politidistriktet (01-12). Distrikt #

Politidistrikt

Distrikter/områder

201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212

Oslo Øst Innlandet Sør-Øst Agder Sør-Vest Vest Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

Oslo + Asker og Bærum Akershus, Østfold Hedmark, Oppland Buskerud, Vestfold, Telemark Agder Rogaland, Sunnhordland Hordaland, Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

«Røde Kors»-mappe

I mappen finner du Røde Kors sine egne talegrupper. Ingen andre organisasjoner har disse. Andre FORF-organisasjoner har sine egne talegrupper i tilsvarende mappe. Hvert distrikt har sin egen undermappe, som hver inneholder flere talegrupper:

Operative Røde Kors-talegrupper Hvert fylke har seks operative Røde Kors Hjelpekorps-talegrupper. Alt av operativ sambandstrafikk skal holdes i de operative talegruppene. Eksempel på operativ sambandstrafikk er leteaksjoner, henteoppdrag og sanitetsvakter. Beredskap eller vakttjeneste er også operativ tjeneste og mannskapet skal benytte en operativ talegruppe. Talegruppe 1 er hovedtalegruppe og er i utgangspunktet talegruppen alle ligger i til vanlig. Oppkall, koordinering og annen lett sambandstrafikk føres i talegruppe 1. Er du på scootertrening og er klar for oppdrag skal du også være i hovedtalegruppen. Den største fordelen med at alle er i samme gruppe er at alle vet hvilken talegruppe de skal bruke. Dersom det er flere pågående aksjoner eller andre hendelser med mye sambandstrafikk, så kan talegruppe 2 til 6 benyttes. Talegruppene kan også benyttes i alle nabofylkene. Ved ekstraordinære hendelser kan en derfor benytte operative talegrupper tilhørende nabofylket, med unntak av nabofylkets talegruppe 1. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

RK-HORDA-1 til -6

Operativ Røde Kors Hjelpekorpskommunikasjon: Søks- og redningsaksjoner, henteoppdrag, sanitetsvakter.

I distriktet og alle nabodistriktene. Talegruppe -6 har nasjonal gyldighet

Øvelse Røde Kors-talegrupper Øvelsestalegrupper benyttes til opplæring, kurs og annen øvelsesbruk som kan forstyrre eller forveksles med skarp trafikk. Et KSOR-kurs bruker f.eks. forskjellige øvelsestalegrupper både til deltakere og stab. Øvelsestalegruppene kan benyttes fra alle nabofylkene. Ved ekstraordinære øvelser kan en benytte øvelsestalegrupper tilhørende nabofylket. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

RK-HORDA-ØV1 til -ØV6

Øvelse Røde Kors Hjelpekorpskommunikasjon: Kurs, ringløyper, markør-samband etc.

I distriktet og alle nabodistriktene. Talegruppe -ØV6 har nasjonal gyldighet

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Alle i Røde Kors-talegrupper Det er satt av to talegrupper tiltenkt kommunikasjon med andre Røde Kors-grupper som ikke er hjelpekorps. Dette kan være beredskapsvakter, beredskapsråd og liknende. Røde Kors «Alle-grupper» kan sammenkobles med usikrede nett. Det er viktig å merke seg at Nødnett sin konfidensialitet derfor ikke er garantert i disse talegruppene. Gruppenavn

RK-HORDA-A1 til -A2

Beskrivelse

Gyldighet

Røde Kors-kommunikasjon i distriktet

I distriktet og alle nabodistriktene Talegruppe -A2 har nasjonal gyldighet

«RIKS»-mappe Disse talegruppene er tiltenkt nasjonale hendelser. Andre Røde Kors-grupper som ikke er hjelpekorps vil også ha tilgang til disse talegruppene. Ved nasjonale hendelser eller krisesituasjoner der offentlig kommunikasjon er brutt eller det bør være åpenbart at Røde Kors har en oppgave å gjøre, så skal organisasjonen på distriktsnivå bestrebe seg på å lytte på RK-RIKS-A1, denne er primær nasjonal talegruppe. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

RK-RIKS-A1 til -A5

Røde Kors-kommunikasjon i landet

Hele landet

«98-melding»-mappe Når man sender i sitt fylkes 98-talegruppe, for eksempel RK-ROGA-98, så sender man til alle Røde Kors Hjelpekorps-talegrupper i distriktet; i dette eksemplet RK-ROGA-1 til -6 og RKROGA-ØV1 til -ØV6. Den som sender oppkallet vil ikke høre svar fra de forskjellige talegrupper, så 98-talegruppen er kun egnet til å gi en samlet melding til mange på én gang for eksempel dersom en ønsker å flytte de til en annen talegruppe:  Stavanger 98. Dette er Stavanger 91. Ny leteaksjon ved Lillevik vil kjøres i talegruppe RK-ROGA-2, gjentar RK-ROGA-2. Ingen kvittering. Slutt. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

RK-ROGA-98

Sender til alle Røde Kors-talegrupper i distriktet (Unntatt A1/A2). Ikke svar tilbake.

Distriktet

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

TILLEGGSSTOFF Det er forskjell på hvordan Motorola og Sepura håndterer 98-talegrupper. (Det tekniske navnet er «mastertalegrupper»). På Motorolaterminaler vil det være mulig å høre svaret fra en annen talegruppe. På Sepuraterminaler vil det kun være mulig å høre svaret fra en annen talegruppe gitt at denne terminalen er tilknyttet samme basestasjon som en selv er tilknyttet. Det er ikke tillatt å benytte 98-talegrupper til lytting. Dette er fordi en vil bruke mer kapasitet på basestasjonen. Lytting på 98-talegrupper blir overvåket og kan føre til stenging av terminal.

«Samvirke»-mappe

I samvirkemappen er det samlet alle talegrupper som brukes til kommunikasjon mellom etater og organisasjoner. Det er en undermappe for hvert politidistrikt.

FRIV-talegrupper Frivillige redningsorganisasjoner har felles talegrupper som brukes ved behov for kommunikasjon mellom ulike organisasjoner. Disse talegruppene brukes hovedsakelig mot lag i felt på oppdrag, vakter og øvelser der flere organisasjoner jobber sammen. Det er tre FRIV-talegrupper for hvert politidistrikt. I tillegg er det tre nasjonale FRIV-talegrupper. Bruk av FRIV-talegrupper bestemmes av de forskjellige aksjonsledelsene når det er behov for dem. I praksis brukes FRIV-talegrupper flere steder istedenfor operative Røde Korstalegrupper søks- og redningsoppdrag fordi det vanligvis deltar flere organisasjoner på disse oppdragene. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

XX-FRIV-1 til -3

Kommunikasjon mellom frivillige redningsorganisasjoner i politidistriktet ifb. oppdrag, vakter og øvelser

I politidistriktet

SAR-talegrupper SAR er en forkortelse for ’Search and Rescue’ (søk og redning). SAR-talegruppene eies av hovedredningssentralene. Talegruppene brukes både ved luft-, land- og sjøhendelser SAR-talegruppene brukes på alle redningshendelser hvor det tildeles et SAR-nummer av HRS. SAR brukes kun til lederkommunikasjon og til primærressurser som helikoptre og båter med Nødnett. All intern fagkommunikasjon skal foregå på egne eller andres operative talegrupper,

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

for eksempel FRIV-gruppene. I spesielle tilfeller kan HRS tildele egne SAR-talegrupper for fagkommunikasjon. XX-SAR-01 tildeles den første hendelsen, XX-SAR-02 tildeles den andre hendelsen osv. SAR-talegrupper kan også benyttes ved øvelser. HRS vil da tildele en talegruppe for øvelsen. Lokal LRS skal informeres om at talegruppen brukes til øvelse. Det er tildelt egne SAR-talegrupper for indre og ytre Oslofjord. Husk at primært aksjonssamband på sjø er maritim VHF kanal 16. Gruppenavn

XX-SAR-1 til -4 SAR-SJØ-1 SAR-SJØ-2

Beskrivelse Felles talegruppe for redningstjenesten, benyttes under søk og redning (ledersamband) Felles talegruppe for redningstjenesten, benyttes under søk og redning (ledersamband) Felles talegruppe for redningstjenesten, benyttes under søk og redning (ledersamband)

Gyldighet Hele landet Oslofjorden nord for Oscarsborg Oslofjorden sør for Oscarsborg

SAMVUP-talegrupper SAMVUP er forkortelse for «Samvirke uten Politi». AMK eier disse talegruppene og beslutter når disse skal brukes. Lokalt AMK gir prosedyrer for hvilke SAMVUP som skal brukes av hvem. SAMVUP benyttes i forbindelse med akuttmedisinske situasjoner for kommunikasjon mellom AMK/legevaktsentraler og andre beredskapsbrukere som også er akutthjelpere. SAMVUP-talegruppene har gyldighet i politidistriktet. Det finnes ni slike talegrupper per politidistrikt. Ved behov for kommunikasjon mellom to eller flere politidistrikt kan talegruppene kobles sammen av AMK. Av de frivillige redningsorganisasjonene er det Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet og Speidernes beredskapsgruppe som har tilgang til SAMVUP. I praksis brukes SAMVUP til kommunikasjon med AMK på ambulansevakter og henteoppdrag. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

XX4-SAMVUP-11 til -29

Kommunikasjon mellom helse og beredskapsbrukere/akutthjelpere

I politidistriktet

Samvirke-talegrupper

Politidistriktets to siste siffer

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Talegruppene SAMVIRKE er ment brukt når nødetatene har behov for å kommunisere med brukere som ikke er blålysetat. SAMVIRKE skal ikke brukes ved redningsaksjoner. SAMVIRKE-talegruppene har gyldighet i politidistriktet. Det finnes sju slike talegrupper per politidistrikt. Ved behov for kommunikasjon mellom to eller flere politidistrikt kan talegruppene kobles sammen av politiets operasjonssentral (OPS). Nødetatene og beredskapsorganisasjoner har tilgang til alle sju SAMVIRKE-talegrupper. Andre Nødnettbrukere (kraftlag, kriminalomsorg og lignende) har kun tilgang til SAMVIRKE-Atalegruppene. SAMVIRKE eies av politiet og all bruk besluttes av politiets operasjonssentral. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

XX-SAMVIRKE-1 til -5

Kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere – ikke ved redningsaksjoner

I politidistriktet

XX-SAMVIRKE-A1 til -A2

Kommunikasjon mellom Nødnettbrukere

I politidistriktet

SAMVBRN-talegrupper SAMVBRN er forkortelse for «Samvirke brann». Brannvesenet eier disse talegruppene og beslutter når disse skal brukes. Lokalt 110-sentral gir prosedyrer for hvilke SAMVBRN som skal brukes av hvem. SAMVUP benyttes der brannvesen og andre organisasjoner trenger å kommunisere. SAMVUP-talegruppene har gyldighet i politidistriktet. Det finnes ni slike talegrupper per politidistrikt. Ved behov for kommunikasjon mellom to eller flere politidistrikt kan talegruppene kobles sammen av 110-sentralen. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

XX5-SAMVBRN-1 til -9

Kommunikasjon mellom brannvesen og beredskapsbrukere

I politidistriktet

«Sar-ledelse»-mappe

SAR-ledelse-mappen inneholder SAR-talegrupper som kan benyttes dersom politidistriktets egne XX-SAR-1 til -4 ikke er nok. Disse talegruppene kan også brukes til mannskapskommunikasjon. Gruppenavn SAR-1 til -19

Beskrivelse Felles talegruppe for redningstjenesten, benyttes under søk og redning

Politidistriktets to siste siffer

Versjon 2.1 – september 2020

Gyldighet Hele landet

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

«Nasjonale»-mappe

Frivillig redningstjeneste (og andre) er tildelt felles talegrupper med nasjonal dekning. Disse brukes på oppdrag, øvelser og hendelser som krever kommunikasjon og samordning på nasjonalt eller utover regionalt nivå.

FRIV-RIKS-talegrupper Disse talegruppene brukes der en normalt ville brukt FRIV-talegrupper men trenger tilgang over større områder. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

FRIV-RIKS-1 til -3

Kommunikasjon mellom frivillige redningsorganisasjoner ifb. oppdrag, vakter og øvelser

Hele landet

Felles-talegrupper Felles-talegruppene brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av andre talegrupper. Et slikt behov kan være en hendelse som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med stor geografisk spredning. ØV-felles brukes tilsvarende til øvelser. Alle brukere i Nødnett har disse talegruppene. Felles-talegruppene eies og administreres av DSB. Det skal spørres i talegruppen om den er ledig før den tas i bruk. Gruppenavn FELLES-1 til -5 ØV-FELLES-1 til -5

Beskrivelse Kommunikasjon mellom Nødnettbrukere der andre felles talegrupper ikke er tilgjengelige eller egnet Øvelseskommunikasjon mellom Nødnettbrukere der andre felles talegrupper ikke er tilgjengelige eller egnet

Versjon 2.1 – september 2020

Gyldighet Hele landet Hele landet

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Beredskap-talegrupper Beredskap-talegruppene brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av andre felles talegrupper. Et slikt behov kan være en hendelse som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med stor geografisk spredning. Alle beredskapsbrukere i Nødnett har disse talegruppene. Beredskap eies og administreres av politiet. Politiets operasjonssentral bestemmer bruk og koordinerer dette med Politiets Situasjonssenter (PSS). Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

BEREDSKAP-1 til -5

Kommunikasjon mellom beredskapsbrukere der andre felles talegrupper ikke er tilgjengelige eller egnet

Hele landet

Øvelse Samvirke-talegrupper Øvelse Samvirke-talegrupper brukes til øvelse på hendelser hvor en normalt ville brukt politidistriktets samvirke-talegrupper. Beredskapsorganisasjonene har tilgang til alle ØV-SAMVIRKE-talegrupper mens andre Nødnettbrukere kun har tilgang til ØV-SAMVIRKE-A-talegruppene. Øvelse Samvirke-talegruppene eies og administreres av Politihøgskolens kurs- og øvingssenter på Stavern (JKØ). Gruppenavn ØV-SAMV-1 til -5 ØV-SAMV-A1 til -A2

Beskrivelse Øvelse på kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere Øvelse på kommunikasjon mellom Nødnettbrukere

Gyldighet Hele landet Hele landet

«Nordiske»-mapper

Nordiske-talegrupper er internasjonale talegrupper for samarbeid over landegrensene. NOSE/FINO/FINOSE-CO har samme bruksområde som SAMVIRKE, men for kommunikasjon mellom norske, svenske og finske samvirkeressurser. NOSE/FINO/FINOSE-SAR har samme bruksområde som SAR, men for kommunikasjon mellom norske, svenske og finske redningsressurser. NOSE-SAR-talegruppene følger svensk oppsett med 1X for landhendelser, 2X for sjøhendelser og 3X for lufthendelser. NOSE/FINO/FINOSE-gruppene kan brukes av alle i Røde Kors på norsk side av grensen. Hvis en har «ISI-lisens» på terminalen (dette finnes i alle terminaler tilhørende distrikter som grenser til Sverige og Finland), så kan NOSE/FINO/FINOSE-gruppene også kan benyttes i Sverige og Finland.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

INT-gruppene er tiltenkt brukere som trenger talegrupper når de er i et annet land. Disse gruppene har ikke tilgang over landegrensene.

Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

NOSE-CO-1 til 8 FINO-CO-1 til 4 FINOSE-CO-1 til 9 NOSE-SAR-11 til 14

Kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere – ikke ved redningsaksjoner Kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere - landredning

Norge/Sverige Norge/Finland Norge/Sverige/Finland

NOSE-SAR-21 til 24

Kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere - sjøredning

Norge/Sverige

NOSE-SAR-31 til 34

Kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere - luftredning

Norge/Sverige

FINO-SAR-1 til 4 FINOSE-SAR-1 til 9

Kommunikasjon mellom nødetatene og/eller beredskapsbrukere - redning

Norge/Finland Norge/Sverige/Finland

Norge/Sverige

«Event»-mappe

Event-talegruppene brukes på arrangementer hvor arrangøren har leid Nødnett av DSB. Arrangøren får tildelt Event-talegruppe(r) til sitt arrangement. Dersom vi har kommunikasjon med arrangøren benytter vi Event-talegruppe etter avtale med arrangør. Event-talegruppene eies og administreres av DSB. Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

EVENT 1 til 50

Utleieterminaler

Hele landet

«Anrop»-mappe Oppkall-talegruppene brukes til å få forbindelse med LRS eller HRS. De har lytteplikt her. HRS Sør-Norge og HRS Nord-Norge har hver sin talegruppe. Hvert politidistrikt har sin egen oppkallstalegruppe. Oppkall skal ikke brukes til rutine. Bruken kan sammenlignes med å ringe 112, og man skal som hovedregel forsøke å ringe politiet på telefon først.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

HRS-SN-ANROP

Anrop til HRS Sør-Norge

Hele landet

HRS-NN-ANROP

Anrop til HRS Nord-Norge

Hele landet

2XX-ANROP

Anrop til operasjonssentral i politidistrikt XX

Politidistriktet

«Fylke»-mappe Det er satt av tre talegrupper til felles samarbeid innen hvert fylke. Disse er tiltenkt kommunikasjon mellom fylkesberedskapsrådenes deltakere fra forskjellige organisasjoner. Vanligvis har ikke Røde Kors Hjelpekorps en rolle her, men vi har talegruppene tilgjengelig for spesielle tilfeller som måtte oppstå. Fylkestalegruppene eies av Fylkesmannen, denne beslutter når talegruppene skal brukes.

Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

FY-VIKEN-A1 til -A3

Beredskapskommunikasjon på fylkesnivå

I fylket

«Stille»-mappe Stille-mappen inneholder en talegruppe som det ikke kan sendes i. Formålet er at en kan motta utalarmering (callout), sende og motta direktesamtaler, samt vises på tracking – men en vil ikke forstyrres av taletrafikk. Gruppenavn Beskrivelse Gyldighet FRIV-STILLE

Stillegruppe for frivillig redningstjeneste

Hele landet

«DMO»-mappe Talegrupper i direktemodus kan bl.a. brukes i de tilfeller der man mangler forbindelse med nettverket (TMO) eller i de tilfeller det av kapasitetshensyn er gunstig å avlaste nettverket. Bruk av DMO fordrer at man er innenfor dekningsområdet til mottagerens terminal, en gateway eller en DMO repeater.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Frivillige redningsorganisasjoner har tilgang til enkelte internasjonale felles DMO talegrupper, nasjonal felles DMO samvirketalegruppe, felles DMO talegruppe for andre nødnettbrukere (ikke nødetatene) og evt. egne organisasjonsinterne DMO talegrupper. Ved større felles innsatser ved grenseoverskridende redningsaksjoner benyttes primært DMOEURO-01, sekundært DMO-EURO-06 i direktemodus.

Gruppenavn

Beskrivelse

Gyldighet

DMO-SAMVIRKE

Kommunikasjon direkte mellom nødetatene og andre beredskapsbrukere

Hele landet (direkte)

DMO-ANDRE-1

Kommunikasjon direkte mellom Nødnettbrukere (ikke nødetatene).

Hele landet (direkte)

DMO-ANDRE-2

Kommunikasjon direkte mellom Nødnettbrukere (ikke nødetatene). For bruk med Gateway/repeater

Hele landet (direkte)

DMO-EURO-01

Kommunikasjon mellom brukere fra ulike europeiske land. Anropstalegruppe/felles kommunikasjon. Ukryptert.

Europa (direkte)

DMO-EURO-06

Kommunikasjon mellom brukere fra ulike europeiske land. Felles kommunikasjon. Ukryptert.

Europa (direkte)

DMO-RK-1

Kommunikasjon internt i Røde Kors, talegruppen tilhører RKH.

Hele landet (direkte)

DMO-RK-2

Kommunikasjon internt i Røde Kors, talegruppen tilhører RKH.

Hele landet (direkte)

TILLEGGSSTOFF Som en ser av tabellen over er EURO 1 og EURO 6 ukryptert. Det betyr at også TETRA-terminaler som ikke hører til Nødnett har teknisk mulighet for å lytte på disse DMO-talegruppene. På Motorolaterminaler vises det en advarsel når en velger ukryptert talegruppe, på Sepuraterminaler indikeres dette med et symbol som viser en åpen hengelås.

TILLEGGSSTOFF Talegruppene DMO-RK-1 og -2 er det kun Røde Kors som har. Disse bruker de samme frekvenser som ble brukt/brukes til linking av analoge VHF-repeatere.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Veksle mellom mapper og talegrupper Det er viktig å gjøre seg kjent med mappene, og hvor du finner talegruppene du kommer til å bruke mest. Slik velger du talegruppe: Sepura

Motorola

Velg TMO eller DMO ved å holde inne 1-tasten. Terminalen veksler nå mellom TMO og DMO.

Velg TMO eller DMO ved å holde inne 1tasten. Terminalen veksler nå mellom TMO og DMO.

Velg menytasten «Gruppe» eller trykk kort på «Av/på-knappen»

Velg menytasten «Alt»

Bla med «piltast venstre og høyre» for å velge mellom mappene som er listet over. Røde Kors- og Samvirkemappen inneholder undermapper. Dette indikeres med en «pil-ned-symbol» ved siden av 1tallet til venstre. For å komme til undermappene trykker du «piltast ned» når du står i distriktmappen. Det vil da vises et 2-tall for å indikere at du er i en undermappe. Ønsker du å gå ut av undermappen bruker du «piltast opp».

Velg «Mappe», velg så hovedmappe og eventuelt undermappe ved hjelpa av «piltast opp» og «piltast ned». Bruk «Velg» for å gå til en talegruppe-mappe, eventuelt for å kunne velge undermappe. Velg «Tilbake» for å gå opp et nivå.

Når du står i en mappe som inneholder talegrupper, kan du velge riktig talegruppe ved å vri på volumbryteren.

Når riktig mappe er valgt, kan du velge ønsket talegruppe i mappen ved hjelp av å vri på den midterste vribryteren på toppen av terminalen, eller bla med pilene. Du må trykke PTT eller «Velg» for å velge talegruppe. Valgt talegruppe vises i displayet.

Når riktig talegruppe er funnet, bekrefter du ved å trykke PTT eller «Velg»-knappen. Valgt talegruppe vises i displayet.

Vær obs på følgende ved talegruppeskifte på Sepuraterminaler: Når terminalen står i direktemodus (DMO) vil TMO-kataloger som har underkataloger vises, men være tomme.

Bytte talegruppe Det kan bli behov for å skifte talegruppe under en leteaksjon/tjeneste. Siden du ikke kan høre hva som foregår på andre talegrupper enn den terminalen din er innstilt på, er det viktig at alle stasjoner skifter talegruppe samtidig. Det foregår ved at lederstasjonen kaller opp alle utestasjoner, som oftest ved å bruke et kollektivt oppkall. Når stasjonene har svart (i stigende nummerrekkefølge så godt det lar seg gjøre) får de melding om å skifte til en gitt talegruppe. Deretter kaller lederstasjonen opp på den nye talegruppen for å sjekke at alle har skiftet til rett talegruppe. Eksempel: Her er et eksempel med en lederstasjon (Tromsø 91) og tre lag. Det kollektive kallesignalet er Tromsø 98:      

Tromsø 98. Dette er Tromsø 91. Over. Dette er Tromsø 21. Over Dette er Tromsø 22. Over Dette er Tromsø 51. Over Dette er Tromsø 91. Skift til talegruppe RK-TROMS-3. Bekreft. Over. Dette er Tromsø 21. Mottatt. Over.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

 Dette er Tromsø 22. Mottatt. Over.  Dette er Tromsø 51. Mottatt. Over.  Dette er Tromsø 91. Skift til talegruppe RK-TROMS-3 nå. Slutt. Nå skal alle skifte talegruppe. Lederstasjonen venter noen sekunder, og kaller opp på den nye talegruppen (RK-TROMS-3).      38

Tromsø 98. Dette er Tromsø 91. Over. Dette er Tromsø 21. Over. Dette er Tromsø 22. Over. Dette er Tromsø 51. Over. Dette er Tromsø 91. Mottatt. Slutt.

Dersom ikke alle utestasjonene får skiftet talegruppe samtidig, er det lederstasjonens ansvar å få forbindelse med dem (f.eks. via direktesamtale) og få dem til å skifte til riktig talegruppe.

Sammenkobling av talegrupper (patching) I enkelte situasjoner er det aktuelt å slå sammen talegrupper. Dette kalles «patching» og gjøres av operatører på etatenes kontrollrom. Kontrollrommene kan kun koble sammen de talegrupper de har tilgang til. AMK kan for eksempel koble en helsetalegruppe sammen med en SAMVUP-talegruppe, men de kan ikke koble en helsetalegruppe sammen med en Røde Kors-talegruppe, da de ikke har tilgang til disse. Sammenkobling blir ofte gjort ved redningsoppdrag der redningshelikopterets talegruppe blir slått sammen med den aktuelle SAMVUP-talegruppen. På terminaler fra Motorola kan du ikke se at en talegruppe er koblet med en annen. På terminaler fra Sepura vises dette med et spesielt ikon øverst til høyre på skjermen. (Eksempel fra gammel talegruppestruktur)

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

9. Andre funksjoner i nødnett SAMTALER I TMO RINGE TIL OG FRA NØDNETT UTALARMERING I NØDNETT (CALLOUT) SIKKERHETSALARM SDS – TEKSTMELDINGER I NØDNETT TILGANG I UTLANDET TRACKING I NØDNETT STATUSMELDINGER

Samtaler i TMO

Gruppesamtaler i TMO Dette er den vanlige og normale bruken av Nødnett. Brukerne som skal ha samband med hverandre setter terminalen i samme talegruppe, og trykker «sendeknappen» (PTT) på terminalen for å kunne snakke med de andre som er i samme talegruppe. Lyden kommer da ut på alle terminalene i talegruppen. Direktesamtaler i TMO Direktesamtale er samtaler som går direkte mellom to terminaler, omtrent som når en ringer med telefon. Ingen andre hører hva som blir sagt. Det er to typer direktesamtaler, «full duplex» og «semiduplex». •

I «full duplex» fungerer terminalen som en vanlig mobiltelefon. Du kan snakke og lytte samtidig og trenger ikke trykke inn sendeknappen. OBS: I «full duplex» må du holde terminalen inn til øret for å snakke.

•

I «semiduplex» blir samtalen koplet opp, men du må trykke på sendeknappen når du skal snakke. Dersom ikke sendeknappen blir trykket inn innen en viss tid går terminalen tilbake til vanlig talegruppebruk. OBS: I «semiduplex» er høyttaler på, slik at andre kan høre.

Både i full duplex og semiduplex må man vente til mottakeren av samtalen svarer ved å trykke PTT eller «grønn knapp» før samtalen kobles opp. I semiduplex foretar man oppkall ved å taste ISSI og deretter et kort trykk på PTT-knappen. Ved semiduplex direktesamtale kan mottaker svare ved å trykke inn PTT. Det er kun i TMO at man kan foreta direktesamtaler. Direktesamtaler kan gjøres til alle terminaler i Nødnett så lenge du kjenner ISSI-nummeret til terminalen du vil snakke med. Det spiller ingen rolle hvilken talegruppe terminalene står i eller hvilken organisasjon de tilhører. Når du er i en direktesamtale vil du ikke høre annen kommunikasjon på den talegruppen du står i. Hvis noen starter en direktesamtale med deg mens det pågår en gruppesamtale i talegruppen terminalen din står i, så vil vedkommende få varsel om at terminal ikke er tilgjengelig. En direktesamtale bruker mer kapasitet på basestasjonen enn en gruppesamtale, og skal unngås å brukes i tilfeller der det kan være mange forskjellige og samtidige brukere av Nødnett i samme område. Hvis det er mange forskjellige brukere av Nødnett samtidig der du er, og du må ta en direktesamtale, så vil en direktesamtale i semiduplex belaste nettet mindre enn full duplex.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Semiduplex er eneste måten man kan foreta direktesamtaler med de bilmonterte og stasjonære terminalene som korpsene har fått. Dette er på grunn av monofonen hvor en må trykke inn sendeknappen rent fysisk for å snakke. Dette gjelder ikke Sepura sine bilterminaler for der er det montert en egen mikrofon som muliggjør full duplex-samtale. Slik starter du en direktesamtale i TMO: (Full duplex og semiduplex) Sepura

Motorola

1. Tast inn ISSI – legg merke til at terminalikon er satt som standard 2. Trykk på menyknapp «Ring» for oppkall i full duplex, eller trykk (og slipp) PTT for å bruke semiduplex

1. Tast inn ISSI – legg merke til at terminalikon er satt som standard 2. Trykk på grønt telefonrør for oppkall, eller trykk PTT (og slipp) for å bruke semiduplex

TILLEGGSSTOFF Ved direktesamtale fra mange av politiets terminaler og operasjonssentraler til oss må de først skru av såkalt «ende-til-ende-kryptering» før de starter direktesamtalen. Hvis ikke vil de få feilmelding. Ved direktesamtale fra oss til politi trenger vi ikke gjøre noe spesielt. TILLEGGSSTOFF På Sepura kan en velge «jordklode-ikon» istedenfor terminalikon. Dette brukes når en skal foreta direktesamtale til en svensk Rakel-terminal.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Ringe til og fra Nødnett Alle Røde Kors-terminaler kan ringe til det offentlige telenettet og motsatt. Det ligger ikke en mobiltelefon i terminalen. Terminalen ringer gjennom Nødnett. Det er kun talesamtaler som fungerer over Nødnett. En kan ikke sende tekstmeldinger fra Nødnett til mobiltelefoner. Korpsene belastes ikke for bruk av telefoni, men bruken skal begrenses til det operativt nødvendige. Å ringe til Nødnett koster det samme som en vanlig telefonsamtale, og er innebakt i «inkludert ringetid» i de fleste mobiltelefonabonnementer. Alle Røde Kors-terminaler har eget direktenummer i Nødnett. Det innebærer at man kan velge å ringe ut enten «anonymt» eller med et telefonnummer man kan ringe direkte tilbake til. Hvis man ønsker at mottaker ser terminalens direktenummer taster man 09 istedenfor 00 foran telefonnummeret. Slik ringer du til en telefon fra Nødnett: Sepura

Motorola

1. Tast inn telefonnummer, start med 00 (evt. 09) 2. Trykk pil opp for å skifte fra direktesamtale (terminalikon) til telefonsamtale (telefonikon) 3. Trykk menyknapp «Ring»

1. Tast inn telefonnummer, start med 00 (evt. 09) 2. Trykk menyknapp «AnrTyp» for å skifte fra direktesamtale (Privatnr) til telefonsamtale (Telefonnr) 3. Trykk på grønt telefonrør

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Slik ringer du fra en telefon til en terminal: 42

Ring terminalens direktenummer (DDI, Direct Dial-In), 878 xxxxx. Direktenummeret finner du lettest ved å ringe til en mobiltelefon fra terminalen med prefikset 09 (se over). Slik ser det ut når du blir oppringt av en telefon på Nødnett-terminal: Sepura

Motorola

Utalarmering i Nødnett (Callout) Et kontrollrom i Nødnett eller spesiell programvare kan sende en utalarmering til utvalgte terminaler. Spesielle alarmtoner vil høres i terminalen og terminalene vil bli styrt inn i en talegruppe som blir valgt av avsender. Slik kan en felles melding sendes til alle terminalene som mottar utalarmering. Terminalene som mottar utalarmering kan svare med forhåndsdefinerte alternativer via menyen som vises i terminalen. Avsender vet da hvem som har svart og hva de har svart på utalarmeringen.

Sikkerhetsalarm Den røde knappen på toppen av terminalene er en alarmknapp som sender posisjonen din og en alarm hvis du trykker på knappen. Sikkerhetsalarm er for øyeblikket deaktivert i FORFterminalene, men det jobbes med å aktivere tjenesten for oss i fremtiden.

SDS – tekstmeldinger i Nødnett I Nødnett kan du sende og motta tekstmeldinger. Dette er veldig likt slik man gjør det på mobiltelefon. På Nødnett kalles tekstmeldinger «SDS - Short Data Service» i stedet for «SMS - Short Message Service» som det heter på mobilnettet. Tekstmeldinger kan bestå av opptil 999 tegn. På våre terminaler vil det å sende tekstmeldinger i hovedsak fungere akkurat på samme måte som å sende vanlige SMS (før vi fikk smarttelefoner). Nettet lagrer uleverte tekstmeldinger en periode, slik at terminaler utenfor dekning vil få meldingen når de kommer i dekning. SDS fungerer uavhengig av hvilken talegruppe en har valgt. SDS fungerer kun i TMO. OBS: Det går ikke an å sende tekstmelding fra Nødnett til mobiltelefoner.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Slik sender du tekstmelding på en nødnett-terminal: Sepura

Motorola

1. Trykk på meny-knappen 2. Velg «Meldinger» 3. Velg «Ny melding»

1. Trykk på meny-knappen 2. Velg «Meldinger»

4. Skriv meldingen 5. Velg «Opsjon» og «Send»

3. Velg «Ny melding» 4. Skriv meldingen 5. Trykk «Send»

6. Velg «Slå nummer» 7. Skriv inn ISSI og trykk «Send»

6. Tast inn ISSI-nummer 7. Trykk «Send»

Nødetatenes og hovedredningssentralenes kontrollrom kan sende SDS til alle i en talegruppe som sentralene har felles med oss. Dette kan være nyttig ved for eksempel utsending av beskrivelse av en person. Røde Kors har ikke kontrollrom. TILLEGGSSTOFF SDS brukes av systemet (ikke brukeren) til å sende mye annet enn rene tekstmeldinger. Eksempler på bruk av SDS er sending av posisjonsdata, kommandoer, utalarmering osv.

Tilgang i utlandet Nødnett i Norge er koblet sammen med Sveriges «Rakel» og Finlands «Virve». Dette gjør det mulig å bruke Nødnett også i disse landene. Vi kan kun bruke de internasjonale TMO-talegruppene NOSE-, FINO-, FINOSE- og INT- i utenlandsk nett. Talegruppene over kan brukes i Norge av alle i Røde Kors. Det er likevel kun terminaler fra Oslo, Viken, Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark samt terminaler tilhørende sentralt ledd som kan bruke de samme talegruppene i utlandet.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Terminalene er satt til automatisk å skifte til utenlandsk nett når den står i disse talegruppene. I terminalen vises det med en gul trekant når en er tilkoblet utenlandsk nett.

Når en er i utenlandsk nett vil det ta opptil 30 sekunder å skifte talegruppe på Motorola. Med Sepura tar dette ca. 4 sekunder. Dette har med oppsett av terminalene å gjøre. Funksjonene DMO-repeater og gateway fungerer som normalt i Sverige og Finland. I Sverige kan en bruke DMO-talegruppene DMO-EURO-01, -06, DMO-RK-1 eller DMO-RK-2 TILLEGGSSTOFF Direktesamtaler går fint til og fra Sepura i Sverige, samt fra Norge ved å bruke norsk ISSI. Skal en foreta direktesamtale fra Motorola i Norge eller Sverige til en norsk terminal i Sverige må en benytte såkalt ITSI-nummer; altså tallene 24210980 + ISSI for å foreta direkteanrop.

TILLEGGSSTOFF Terminaler i DMO i forbindelse med gateway tilknyttet utenlandsk nett viser avsenders fulle ITSI:

Tracking i Nødnett Alle terminalene sender automatisk sin egen posisjon så lenge man har GPS-dekning. Terminalene sender posisjon hver 100m i bevegelse, men ikke raskere enn hvert 20. sekund for håndterminaler eller hvert 10. sekund for bilterminaler. I noen tilfeller er det ikke ønskelig å vise hvor man er, derfor vil det bli mulig å skru av sporing av enkeltterminal i kommende kartsystemer. I menyen til Sepura kan en velge å deaktivere GPS midlertidig, men denne vil reaktiveres automatisk etter å ha slått av/på strømmen. På Sepura vises følgende ikon i displayet når GPS er skrudd av: På håndholdte terminaler kan kartkoordinater avleses på følgende måte: Motorola: Trykk Meny + 9. Sepura: Trykk og hold inne 9. På Motorolaterminaler vises kartkoordinater i UTM. OBS: «Beltebokstav» vises alltid som «N» for nordlig halvkule. Dette er i henhold til UTM-standarden. I våre kart er UTM-sone og belte vist som 32V, 32W, 33V, 33W etc. På Motorola vil dette vises som 32N, 32N, 33N og 33N. Koordinatene vises likevel korrekt i kartsystemer (alle som er testet). På Sepuraterminaler vises kartkoordinater i grader og desimalminutter.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Statusmeldinger

Nødnett-terminalene har innebygget et forhåndsdefinert sett av statusmeldinger. Statusmeldinger sendes til kontrollrom og Nødnett-tilknyttede programmer/apper, og ikke direkte til andre terminaler. Disse meldingene er definert i terminalene: Statusmelding I søk/oppdrag Funn/ved pasient Ledig Ikke tilgjengelig

Forklaring/eksempler Laget har kommet til teig og startet søk. Enheten har dratt ut på henteoppdrag. Laget har gjort funn av pasient. Enhet har kommet frem til pasient på henteoppdrag. En er tilknyttet en hendelse (på tur til eller tilstede) men har ikke fått oppdrag. Enhet som er i beredskap og klar for oppdrag. Sanitetsvakt, påskeberedskap og lignende. Enheten er ikke i tjeneste. Terminaler skal utenom hendelser/beredskap etc. alltid ha status «Ikke tilgjengelig»

Sende statusmeldinger: Sepura

Motorola

1. Hold inne 5-tasten i 3 sekunder 2. Velg status med a. Tastene 1 til 4 eller b. Piltaster og «Velg»

1. Trykk Menyknapp og tast 5: 2. Bla til rett status 3. Trykk «Velg» for å sende

Statusmelding «Funn/Ved pas» har egen hurtigtast: Sepura

Motorola

Trykk og hold inne tast over PTT-tast i 3 sekunder. Virker også ved tastelås.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

10. Best mulig samband 10.1 10.2 10.3

MIKROFONTEKNIKK «RAPPORTER MINE SIGNALER» BÆRING AV SAMBAND

Mikrofonteknikk

En av fordelene med utstyret i Nødnett er at det er veldig lite følsomt for å ta inn støy fra omgivelsene. Mye av denne støyfiltreringen skjer i måten terminalen omformer signalet før det blir sendt inn i nettet, men for å gi ytterligere støydemping er mikrofonen i terminalen gjort svært retningsfølsom. Dette fører til at du må snakke rett inn i mikrofonen for at det skal bli bra lyd hos mottakerne. Hvis du vrir terminalen så du kommer på siden av mikrofonen blir talen fra deg lavere og mer forvrengt. Hvis du er vant til andre samband der det er ikke er så viktig hvilken retning du holder mikrofonen, vil det oppleves nokså forskjellig når du starter å bruke Nødnett. Du må kanskje venne deg til å holde terminalen på en annen måte enn du gjorde før. Når vi bruker terminalen om vinteren, er det en fare for mikrofonising, altså at fukt fra pusten fryser i mikrofonåpningen og dermed tetter den igjen. Det kan derfor være nødvendig å bære monofonen eller terminalen på innsida av jakken eller jakkehetta, slik at den blir beskyttet. Dersom en får tilbakemelding om at du høres dårlig og «mumlete» kan det tyde på at mikrofonen har iset. Da bør du ha mikrofonen litt på innsiden av jakken og forsøke å riste ut vann når den har tint. Ved bruk av ekstern lydtilbehør/mikrofon (ekstrautstyr) bør brukanvisningen leses og følges.

«Rapporter mine signaler» Et særlig viktig ekspedisjonsuttrykk som er verdt å komme inn på når vi snakker om mikrofonteknikk, er «Rapporter mine signaler» eller «Signalrapport». Dette er en forespørsel om å melde tilbake kvaliteten på sambandet. Når vi melder tilbake, har vi noen standardiserte ord som vi gjerne bruker, og gjerne i kombinasjon: • • • • • • • •

Sterk (Normal styrke, lett å lese) Svak (Lyden er lavere enn andre og langt borte) Klar (Uforvrengt lyd) Støyer (Mye sus oppå lyden, evt. støyfulle omgivelser) Forvrengt (Stemmen blir grøtete og uklar) Klipper (Lyden kommer i bruddstykker) Uleselig Digitallyd / Blikkboks (ny for Nødnett)

En viktig egenskap ved alle disse tilbakemeldingene er at du kan gjøre mottiltak for å bedre situasjonen. Får du melding om at du er svak og klar, betyr det at du med fordel kan snakke høyere og/eller nærmere mikrofonen.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Bæring av samband Det er viktig å være bevisst på hvordan sambandet bæres. For all sambandsbruk gjelder det at en ønsker så godt signal inn til terminalens radio som mulig. Dersom en er i områder med dårligere dekning, kan det derfor være viktig at antennen kommer mest mulig i friluft. Dette er nok en av grunnene til at mange bærer terminalen på skulderen, slik at antennen peker opp over skulderen. Når terminalen bæres på skulderen, har man også kort vei for kabel til høyttaler om man bruker det, men man må være obs på at man kanskje må vri terminalen litt for å snakke rett inn i mikrofonen. Når sambandet bæres på skulderen, henger det dog litt utsatt til, og man bør påse at det er festet ordentlig. Om vinteren og i ellers kaldt vær, kan det være gunstig å bære terminalen i en lomme i eller under jakken, slik at den ikke blir for kald. Da må man betale med dårligere signalforhold, men det er viktigere at batteriet varer lenge enn at man ikke bestandig har optimal dekning. Motorola spesifiserer at terminalen fungerer ned til minus 30 grader og Sepura minus 20 grader Celsius. Selv om man tar spesifikasjonen i betraktning, vil batteriet alltid vare lenger dersom terminalen holdes god og varm. Motorola sier at kun 30 % av kapasiteten i batteriet kan benyttes ved minus 10 grader. Dersom terminalen blir for kald, påvirkes også ofte skjermene slik at de blir vanskeligere å lese. Mikrofon og høyttaler kan også stivne til eller fryse igjen. Motorola MTP3250 er IP65-klassifisert, og Sepura STP9000 er IP65-, IP66- og IP67klassifisert, i praksis betyr det at sambandene tåler en del vind og vær. Selv om utstyret tåler noe fukt, vil det alltid være klokt å forsøke å beskytte det mot det verste uværet. Det kan fort legge seg fukt i åpningen til mikrofonen som vil gjøre at talen blir forvrengt og vanskelig å lese. En må også være forsiktig med terminalene i nærheten av saltvann. Tilkoblingspunktene for ekstrautstyr og lading er ofte spenningssatte, og spenningssatte kobberplater korroderer fort i kontakt med saltvann. Skal sambandet brukes i områder med risiko for saltvannssprut bør terminalen beskyttes. På Sepura deaktiveres bunnkontakten automatisk etter 30 sekunder om du ikke har påkoblet utstyr der. Dette gjør den spenningsløs, noe som reduserer risiko for korrosjon. En bør alltid tilstrebe å beskytte terminalen mot vær og vind. Skulle en være uheldig å miste terminalen i saltvann bør den rengjøres med ferskvann så fort som mulig og legges til tørk uten batteri (i stekeovn, 60 grader i ti timer) før batteriet settes tilbake. Terminalen bør funksjonstestes nøye før man friskmelder den. Dersom en velger å bruke vanntette poser til sambandet (for eksempel «Aquapac» og lignende), så er det lurt å få så mye luft ut av posen som mulig før den lukkes igjen. Da er det mye mindre risiko for kondens inni posen.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

11. Sambandsøvelse 2 I denne øvelsen skal du formulere litt mer av setningene i sambandet selv. I øvelsen ligger det momenter som å skifte mellom TMO og DMO, bokstavering, åpent og styrt nett. Sambandsøvelsen er en leseøvelse i to deler. Du får utdelt terminal, men må stille denne inn på korrekt talegruppe og modus (TMO eller DMO). Halvveis i øvelsen vil instruktør avbryte og komme med veiledning og nyttige tips, før øvelsen fortsetter. 48

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

12. Mer om terminalen 12.1 12.2 12.3 12.4

DISPLAY-IKON, HURTIGTASTER OG LED-INDIKATORER BATTERIFORBRUK SJEKKE SIGNALFORHOLD BRUK PÅ VINTEREN

Display-ikon, hurtigtaster og led-indikatorer

I tabellen under finner du de vanligste ikonene som er å finne i displayet på terminalene. Funksjon

Sepura

Motorola

Batteritilstand Lader tilkoblet Ulest melding Signalstyrke i DMO/TMO Intet nett GPS OK Patchet talegruppe Tapt anrop Tilkoblet nett i utlandet

Terminalene har en del hurtigtaster som er fint å bli kjent med. Spesielt viktig er hurtigtasten for å veksle mellom TMO og DMO, hurtigtast for forrige talegruppe og tastelås av/på. Funksjon

Sepura

Motorola

Veksle mellom TMO/DMO

Holde inne 1

Natt/dagmodus (Display)

Holde inne 4 (Mobilterminaler)

Statusmeldinger

Holde inne 5

Meny + 5

Send status «Funn/ved pasient»

Holde inne tast over PTT

Blåtann på (Motorola: kun med lisens) Holde inne 7

Meny + 6

Vise egen ISSI

Meny + 7

Vises hele tiden

Normal/ekstra høy lyd

Meny + 8

Vise egen posisjon

Holde inne 9

Meny + 9

Gå til "FRIV-STL"

Holde inne 0

Gå til forrige talegruppe

Holde inne 

Tastelås av/på

Holde inne høyre øvre tast eller Meny +   + Meny

Skru av lyd på talegarnityr

Holde inne #

Vise hjelpemeny

Holde inne 8

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Terminalene bruker lysdioder for å fortelle om sin status ved hjelp av farger og blinkemønstre. Her er en oversikt over de vanligste statuslysene: Funksjon

Sepura

Motorola

Sender

 Fast rød

 Fast grønn

Mottar

 Fast grønn

 Blinkende grønn

Inaktiv tjeneste

 Blinkende rød

 Fast rød

Kobler til tjeneste Mottatt SDS

Lokal tilgang til basestasjon

 Blinkende rød  Blå blink

 Oransje blink

 Oransje blink 4 ganger hurtig, 2 sekunder pause

Lader

 Fast rød

 Fast oransje

Full-ladet

 Fast grønn

Batteriforbruk Batterilevetiden er avhengig av bruken. Batterilevetiden oppgis gjerne ved et tenkt bruksmønster. Batterilevetiden til MTP3250 oppgis basert på 5 % sending, 5 % mottak og 90 % standby. Basert på dette bruksmønsteret oppgir Motorola levetiden til 23 timer for det største batteriet (RHK har dette). Ved kaldt vær og økt bruk samt på et gammelt batteri vil man oppleve at batteriet har kortere brukstid enn oppgitt. Sepura oppgir med tilsvarende bruk (5/5/90) 20 timer for timer for det største batteriet (RHK har dette).

Sjekke signalforhold Terminalene har innebygget funksjonalitet for å lese av nøyaktig signalstyrke. I displayet på terminalen vises dette med streker/prikker: Funksjon

Sepura

Motorola

Signalstyrke i DMO Signalstyrke i TMO

Jo flere streker, jo bedre dekning har man. Én strek viser at man er på grensen til ikke å ha dekning på Nødnett. Vær obs på at dette ikke er veldig nøyaktig. Den beste måten å sjekke at sambandet fungerer er en sambandssjekk.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

TILLEGGSSTOFF Det finnes et verktøy i terminalen for å finne mer eksakt informasjon om signalstyrke. Dette kan brukes for å kartlegge signalforhold eller for feilsøking. Servicemenyen til Motorolaterminaler finner man ved å trykke følgende taster i rekkefølge, én om gangen: Stjerne (*), firkant (#), meny-tasten, pil-høyre. Signalinformasjonen finnes under «celleinfo». Det vil være en fane for hver basestasjon terminalen finner. Basestasjonen finner kun de basestasjonene som den er blitt fortalt om fra den basestasjonen man er tilkoblet. På Sepuraterminaler trykker man: * 4 7 7 for å komme inn i servicemenyen. Her kan man lese ut signalinformasjon om tilkoblet base og nabobase, samt mye annen informasjon om terminalen. Noen har sett at signalinformasjonen ikke blir oppdatert i områder ved dårlig dekning – da har det løst seg ved å gå over i DMO og tilbake til TMO. Teksten «HI» i displayet på Motorola-terminaler betyr at de kan sende med maksimal sendeeffekt 1,8W (32,5dBm). Motorola-terminaler uten «HI» sender maksimalt 1W. Sendeeffekten på Nødnett-terminaler justeres automatisk av terminalen. I praksis betyr det at når man er nært en basestasjon kan egen sendeeffekt fra terminalen reduseres ned i 5dB-steg. Signalering og effekt ved påslag er 1,8 W, dette er maksimalt av hva MTP3250 og STP9000 kan. Maks tillatt effekt i Nødnett (TMO) er 3W. Mobilterminalene MTM5400 og SRG3900 sender med 10W (40dBm) både i vanlig DMO, som repeater og gateway. Effekt sendt fra en Nødnett-basestasjon er ca. 25W (44dBm).

Bruk på vinteren Kalde batteri blir raskere tomme enn varme batterier. Dersom man er ute i kaldt vær med dårlig dekning kan man velge mellom å ha dekning på sambandet og ha et batteri som varer litt lenger. Det kan da være lurt å ta terminalen på innsiden av jakken for å holde den varm, og heller ta den frem for å få bedre dekning når man trenger å prate. På vinteren kan det hende at utstyret iser. Batterikontaktene, høyttaleren og spesielt mikrofonen er utsatt for ising. En mikrofonåpning som fryser igjen blir tett, og det er svært ugunstig for lydkvaliteten. Det må unngås. Får man problemer med at man har lavt lydnivå og høres utydelig ut kan det være at man må varme opp sambandet og riste eventuell fukt ut av mikrofonen. Det har forekommet tilfeller der sendeknappen har fryst fast, slik at ved første trykk ble sendeknappen holdt inne. Det sier seg selv at det er svært ugunstig. LCD-skjermer blir fort trege når de blir kalde. Det er også et godt argument for å holde terminalen varm. Snø og is kan også påvirke dekningen, da snø- eller isdekket terreng vil reflektere radiobølger på en annen måte enn sommerterreng. En kan derfor oppleve andre dekningsforhold på sommeren enn på vinteren – praktiske forsøk viser marginalt bedre dekningsforhold med snø i terrenget.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

13. Dekningskart for nødnett Datagenererte dekningskart viser hvor vi kan forvente at vi får samband med basestasjonene i Nødnett (TMO). Kartene er basert på datasimulering av radiodekning og er til god hjelp når vi skal inn i et område der vi ikke kjenner radiodekningen i detalj fra tidligere.

Dette dekningskartet viser dekning på Nødnett rundt Trondheim i Sør-Trøndelag. Grønn farge beskriver teoretisk dekning for håndholdt terminal plassert i hoftehøyde. Lilla farge beskriver teoretisk dekning for bilmontert terminal. Tettbygde områder er streket rundt, og sirklene viser en 5 km radius rundt hver brannstasjon. Det er viktig å merke seg følgende når en studerer dekningskartene: 1. Dekningen er beregnet basert på datamodeller, så det er ingen absolutt garanti. Dekningskartene angir at kravene til signalstyrke for at en skal ha dekning er oppfylt med en viss sannsynlighet, f.eks. 90 % sannsynlighet. Dette betyr at det også er 10 % sannsynlighet for at kravet ikke er oppfylt, og at du kanskje ikke har dekning likevel. 2. Datamodellene tar ikke hensyn til refleksjoner. Dette betyr at du på steder der det er mye refleksjoner, så kan du ha dekning selv om dekningskartet viser at det ikke er dekning. Dette vet du ikke før du har testet. 3. Dekningskartet kan være beheftet med feil, det kan være feil i inndata, feil i kartgrunnlaget, eller at datamodellen ikke takler det aktuelle terrenget spesielt godt.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Ved å se på et dekningskart får du et godt bilde på hvordan dekningen er i korpsets operasjonsområde, men hvis du er absolutt avhengig av samband til en bestemt posisjon så kan du ikke gå ut fra at du har samband med 100 % sikkerhet bare med å se på kartet. Da må du dra til stedet og prøve. Dekningskart for Nødnett ligger tilgjengelig på Korsveien (krever innlogging), samt på internett via https://kart.dsb.no. TILLEGGSSTOFF Det svakeste signalet (minimum) en håndterminal kan motta fra en Nødnett-basestasjon er -105 dBm. Når signalet er veldig svakt reduseres talekvaliteten for å kunne få litt bedre dekning. I dekningskartet viser strekene rundt tettsteder og sirklene rundt brannstasjoner til krav DSB har stilt til dekning i Nødnett: • •

Hovedveier: -95 dBm (10 ganger sterkere enn minimum) Tettsteder og rundt brannstasjoner: -85 dBm (100 ganger sterkere enn minimum)

Større byer: -75 dBm (1.000 ganger sterkere enn minimum)

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

14. Bruk av repeater og gateway 14.1 14.2 14.3

DMO-REPEATER GATEWAY KOBLING AV TERMINAL MOT DMO-REPEATER ELLER GATEWAY

Selv om Nødnett skal ha god dekning de fleste steder, så vil det være plasser uten dekning. Eksempler på slike steder kan være kjellere, nasjonalparker og øde områder. 54

For å kunne bruke Nødnett der det ikke er dekning kan en bruke DMO – direktemodus, som forklart i kapittel 7.2. Ulempen med å bruke direktemodus mellom to eller flere terminaler er at direktemodus fungerer bare når det er (tilnærmet) fri sikt. Det finnes derfor noen hjelpemidler vi kan bruke når man trenger å utvide dekningen i direktemodus: DMO-repeater og gateway. TILLEGGSSTOFF Frekvensen som brukes på Nødnett (380 – 430 MHz) går bedre gjennom bygninger enn det analoge VHF-sambandet (160 – 170MHz). Radiobølgene går likevel ikke gjennom fjell eller bakketopper. Man kan likevel oppleve å få forbindelse med hverandre selv uten fri sikt. Dette er fordi radiobølger reflekteres noe fra omliggende fjell og bygninger slik at de når frem til mottakeren.

DMO-repeater En DMO-repeater (heretter kalt repeater) kan settes opp på en høyde eller annet sted som har fri sikt til operasjonsområdene. Repeateren vil automatisk sende videre all trafikk i DMO-talegruppen slik at alle som har noenlunde fri sikt til repeateren kan snakke med hverandre. Selve repeateren kan også brukes til å snakke og lytte med også når den står i «DMO-repeatermodus». OBS: En repeater kan kun være repeater for en DMO-talegruppe. Trenger man flere DMO-talegrupper må det settes opp flere repeatere.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Bildene over er like, men viser de forskjellige ikonene på skjermene på hhv. Sepura- og Motorolaterminaler i DMO-repeatermodus. Når man bruker en repeater, er det viktig å forstå at all trafikk går gjennom repeateren. Dersom en person med terminal fra Motorola kommer utenom dekningsområdet til repeateren, så vil han ikke kunne kommunisere med de personene som er innenfor repeaterens dekningsområde: De som har terminaler fra Sepura har funksjonalitet som omgår dette. Dersom du er utenfor dekningen til repeateren, men er innenfor dekningen til en annen som har repeaterdekning, så kan disse to personene snakke sammen. Når disse to trykker inn sendeknappen vil det vises et ikon med bilde av to personer i displayet. Det varsler om at andre ikke vil høre samtalen fra personen som er utenfor dekning.

TILLEGGSSTOFF Det går ikke an å sette to repeatere på samme DMO-talegruppe – «repeater på repeater». Motorola repeater vil IKKE varsle om at det er andre repeatere påslått i samme DMO-talegruppe. Siste versjon av Sepura vil varsle om sterke DMO-repeatere i nærheten, og ikke koble opp repeaterfunksjon om signalstyrken til annen repeater er høyere enn -85dBm. Selv om det tilsynelatende virker med to repeatere på samme talegruppe, så vil det være tilfeldig* hvilken av repeaterne terminalen velger. En kan ikke garantere at samtalen kommer frem til riktig sted. Oppsetting av DMO-repeater skal derfor alltid klargjøres med aksjonsledelse – maks én repeater per DMO-talegruppe. *Håndterminalen vil koble til den repeater som sist sendte «presence signal» - to repeatere vil sende annenhver gang.

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Sette opp en DMO-repeater Når en skal sette opp en repeater er det viktig at repeateren står slik at den «ser» mest mulig av operasjonsområdet. For aksjoner der man ønsker dekning inne i en bygning holder det å aktivere repeaterfunksjonen på en bil som står ved bygningen. I terrenget er fjelltopper og skråninger ofte best egnet for å plassere repeateren. Det er ofte egne sambandspersoner som peker ut repeaterplassering ut fra kjennskap til terreng og signalutbredelse. Faktor som tilgjengelighet (for eksempel med ATV) spiller også inn.

Jo høyere antenna er plassert i forhold til bakken, jo bedre er det. Undersøk med ditt korps om det har bærbare master eller spesielle antenner som skal brukes med korpsets repeater. Gateway/repeaterne ble levert fra leverandør med kort pisk-antenne, men disse er ikke godt egnet for bruk i felt. De er lite robuste, og kommer ikke høyt nok over bakken for å få dekning over noe avstand. Sepura Motorola Trykk og hold inne 2-tasten (eller 6-tasten for hurtigmeny) for å starte DMO-repeater.

Trykk og hold inne 2-tasten for å starte DMO-repeater.

Repeater benytter automatisk den forrige DMO-talegruppen som ble brukt.

Terminalen viser teksten «Går inn i repeater-modus»

Nå kan evt. annen DMO-talegruppe velges på vanlig måte.

For å skru av DMO-repeater, trykk og hold inne 6-tasten igjen (forskjellig fra Motorola). Du kan nå velge den modus du vil ha.

For å skru av DMO-repeater, trykk og hold inne 2-tasten. Du går nå til TMO.

Gateway En gateway lager en «bro» mellom TMO og DMO. Man kan si at en gateway fungerer som en forlengelse av Nødnett. En gateway bruker man der det ikke er nødnettdekning, men hvor man ønsker å kommunisere med noen som er på Nødnett. Selv om det ikke er nødnettdekning i ditt operasjonsområde, så kan det være at en høyde over deg har dekning. Hvis du setter gateway her, så vil den kunne koble sammen én talegruppe på Nødnett med én DMO-talegruppe. Trenger man flere talegrupper må det settes opp flere gatewayer. Sepuraterminaler tilkoblet gateway. Illustrasjonen viser hvilke ikoner som vises på displayet i gatewaymodus.

Motorolaterminaler tilkoblet gateway. Illustrasjonen viser hvilke ikoner som vises på displayet i gatewaymodus. Merk at det ene ikonet blinker.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Viktig: En gateway er ikke en repeater. Gateway-en kobler sammen DMO med TMO, men virker ikke som repeater samtidig. Terminalene som står i DMO og er tilkoblet gateway-en kan snakke med terminaler i TMO på Nødnett og motsatt. De kan også snakke med hverandre, men KUN hvis de er innenfor dekningsområdet til hverandre! På illustrasjonene over vil alle terminalene i DMO kunne snakke med Nødnett og motsatt. Men – de to terminalene på hver sin side av fjellet med forbudsskilt over kan ikke høre hverandre. Begge vil likevel høre det som sies fra Nødnett. TILLEGGSSTOFF Det går ikke an å sette en repeater på samme DMO-talegruppe som en gateway – «repeater på gateway». DMO-repeater vil IKKE øke dekningsområdet til gateway eller motsatt. Repeatere vil heller ikke varsle om at det er gateway påslått i samme DMO-talegruppe. Det vil være tilfeldig hvilken av repeater eller gateway terminalen velger. En kan ikke garantere at samtalen kommer frem til riktig sted. Oppsetting av repeater eller gateway skal derfor alltid klargjøres med aksjonsledelse – maks én repeater/gateway per DMO-talegruppe. Se kapittel 14.3.

TILLEGGSSTOFF I spesielle tilfeller kan en koble sammen store områder ved å benytte flere gatewayer i samme TMOtalegruppe, men forskjellige DMO-talegrupper (dersom de har overlappende dekningsområde). Alle her kan snakke med alle. Mannskaper i felt må velge den DMO-talegruppen som gir forbindelse med gateway. Her illustrert med Sepura:

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

TILLEGGSSTOFF Når en skal sette opp en gateway er det som med repeateren viktig at gatewayen «ser» mest mulig av operasjonsområdet. I tillegg må gatewayen også ha dekning på Nødnett. Alle såkalte mobilterminaler (se kapittel 2.2) i Røde Kors har gatewayfunksjon, dvs. alle bil-, hus-, hytte-, KOvogn- og koffertmonterte terminaler.

Sepura

Motorola

Først må man aktivere TMO på terminalen, og så velge hvilken TMO-talegruppe man skal stå som gateway i.

Trykk og hold inne 3-tasten (eller 6-tasten for hurtigmeny) for å starte gatewayfunksjonen.

Deretter aktiverer man gatewayfunksjonen ved å trykke og hold inne 3-tasten.

Terminalen viser teksten «Søker Gateway»

Terminalen viser teksten «Går inn i gatewaymodus»

Hvis gateway er suksessfullt aktivert vises teksten «Klar: Gateway» i displayet. Terminalen vil starte i den DMO-talegruppen som sist var benyttet på gateway.

Hvis gateway er suksessfullt aktivert vises teksten «Gateway» i displayet samtidig som det blå gatewaysymbolet øverst i displayet lyser fast. Terminalen vil starte i den DMO-talegruppen som sist var benyttet på gateway

Nå kan evt. annen DMO-talegruppe velges på vanlig måte.

Det kan hende at gateway ikke lar seg aktivere. Dette vil skje dersom en annen gateway er skrudd på med samme DMO-talegruppe. Gateway-en varsler dette med teksten «Annen Gateway finnes»

Det kan hende at gateway ikke lar seg aktivere. Dette vil skje dersom en annen gateway er skrudd på med samme DMO-talegruppe. Gateway-en varsler dette med et blinkende blått gatewaysymbol øverst i displayet.

For å skru av gateway, trykk og hold inne 6-tasten igjen (forskjellig fra Motorola). Du kan nå velge den modus du vil ha.

For å skru av gateway, trykk og hold inne 2tasten. Du går nå til TMO.

TILLEGGSSTOFF Når en terminal sender fra DMO via en gateway, så vil en mottakende terminal på TMO se ISSI til gatewayen, ikke til avsenderen. Hvis en terminal sender fra TMO via en gateway til DMO så vil korrekt avsender-ISSI stå i displayet til terminalen i DMO. Terminalene lagrer siste innstillinger når den blir skrudd av på vanlig måte (men ikke ved strømbrudd). Hvis man skrur av og på gateway/repeater etter å ha stilt den inn korrekt, så vil den starte i denne innstillingen på nytt etter for eksempel strømbrudd.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Kobling av terminal mot DMO-repeater eller gateway Dersom en DMO-repeater eller gateway er tilgjengelig vil en terminal i DMO automatisk koble seg til repeateren eller gateway-en. På bil- og håndterminalene vil det i så fall vises ikon(er) som forteller at terminalen er koblet til en repeater eller gateway:

DMO-repeater

Sepura

Motorola

Symbolet vises når terminalen har forbindelse med en repeater.

Antennesymbolet blinker og det grønne repeatersymbolet lyser fast når terminalen har forbindelse med en repeater. (Begge symbolene blinker når terminalen ikke finner en repeater eller gateway)

Gateway

Symbolet vises når terminalen har forbindelse med en gateway

Antennesymbolet lyser fast og det grønne repeatersymbolet blinker når terminalen har forbindelse med en gateway. (Begge symbolene blinker når terminalen ikke finner en repeater eller gateway)

TILLEGGSSTOFF Dersom både en gateway og en repeater er tilgjengelig på samme DMO-talegruppe vi din terminal bruke den første enheten den får forbindelse med. På Sepuraterminaler vises denne situasjonen i displayet med strek over ikonet til den enheten som ikke blir brukt. På Motorolaterminaler er det ikke mulig å se at det er både gateway og repeater tilgjengelig, men en kan se av symbolkombinasjonen over hvilken enhet terminalen er koblet mot. Skjermbilde fra Sepura-terminal tilkoblet hhv. gateway og repeater:

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

15. Sambandsreglementet 15.1 15.2

TRE NIVÅER PROSEDYRER VED SAMHANDLING

Sambandsreglementet for Nødnett er laget for å sikre entydige og enhetlige prosedyrer og rutiner for kommunikasjon mellom brukerne. De er delt i tre nivå der øverste nivå håndteres av Politidirektoratet. 60

De underliggende nivåer i reglementet er forankret i nivået over, så viktige elementer som gjelder for alle vil en finne igjen i alle tre nivåer av reglementet. For Røde Kors Hjelpekorps sin del så vil nivå 2 håndteres av FORF, og nivå 3 vil være reglement for bruk av Nødnett i Røde Kors Hjelpekorps.

Tre nivåer Felles sambandsreglement for Nødnett (nivå 1): Trekker opp de nasjonale felles retningslinjene og prosedyrene for kommunikasjonen mellom de forskjellige etater/organisasjoner som bruker Nødnett, f.eks. mellom etatene Brann, Politi, Helse, og mot oss i Røde Kors. Merk at kollektivt kallesignal «98» er forankret her. Reglement for sambandstjenesten i FORF-organisasjoner (nivå 2): Felles reglement for organisasjoner i FORF og avklarer prosedyrer for kommunikasjon, fordeling av kallesignaler og ISSI mellom organisasjoner i FORF. Hovedstrukturen i fordeling av funksjonssiffer i ISSI er forankret her. Reglement for bruk av Nødnett i Røde Kors Hjelpekorps (nivå 3): Reglement som styrer hvordan vi bruker Nødnett i Røde Kors Hjelpekorps og det inneholder blant annet informasjon om: • • • • • • •

Sikkerhet og autorisasjon Opplæring Talegrupper og sambandsstruktur Kallesignaler i Røde Kors Hjelpekorps Samhandling Generell bruk Tjenester i Nødnett

• • • • • • •

Gateway og repeater Kobling mot ukrypterte nett Randsoner Taushetsplikt Drift Organisasjonsvise reglement Vedlegg

Som bruker av Nødnett forplikter du å kjenne til, og etterleve disse sambandsreglementene når du bruker Nødnett, og du er spesielt forpliktet til å sette deg grundig inn i det reglementet som gjelder for Røde Kors Hjelpekorps. Det kan være en fordel å ha bladd igjennom disse reglementene før du kommer på kurset, men det er nok best å lese dem under eller etter at du har vært igjennom dette kurset, da du vil kjenne bedre til begrepsbruken i reglementet etter kurset.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Prosedyrer ved samhandling Ved behov for samhandling i overordnede grupper, f.eks. XX-SAR-1 til -4, så bør det begrenses til et minimum hvor mange terminaler fra hver organisasjon som er i disse gruppene. Det naturlige er at leder / KO har dobbelt sett terminaler, slik at man kan bruke aksjonstalegruppe (f.eks. RK-NORDL-1) til koordinering av egne mannskaper, mens KO og leder kan koordinere samhandlingen på ledelsesnivå med f.eks. politi, Norsk Folkehjelp, Redningshundene osv. på felles talegruppe. Alternativt kan et lag gå over i XX-SAMVUP-Y for å koordinere med ambulanse etc. Vi ønsker generelt å holde trafikken på ledertalegruppe til et minimum, hvilket øker sjansen for at de viktige meldingene blir hørt. Ved kommunikasjon med nødetatene benyttes forklarende kallesignal, som eksempelvis «Politi Innsatsleder, dette er Røde Kors Tromsø aksjonsleder. Over». Ved samhandling mellom frivillig redningstjeneste kan man når det er formålstjenlig bruke FRIV-talegrupper til kommunikasjon med mannskapene. I FRIV-gruppene står vi friere til selv å avgjøre hvor trafikken skal gå.

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

16. Sambandsøvelse 3 Denne øvelsen er en selvstendig øvelse. Den er lagt opp slik at du selv skal tenke ut hva du skal si før du trykker og taler. I øvelsesarket er det kun oppgitt hvem trafikken skal gå mellom og hva innholdet er. Du må selv utforme meldingen og sørge for at korrekte sambandsprosedyrer følges.

Egne notater

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

17. Kontroll med utstyret – korpsets rutiner LADING INN- OG UTKVITTERING SUPPORT PÅ NØDNETTUTSTYR MELDE FEIL MELDE FRA OM TAP AV TERMINAL FORSIKRING AV UTSTYR DEAKTIVERE TERMINAL HVA OM TING IKKE VIRKER? 63

Lading Det er viktig at sambandsleder i korpset ditt lager gode rutiner for lading av batteri etter bruk, også for vedlikeholdslading. En god regel er at «en aksjon er ikke ferdig før man er klar til neste aksjon». Når vi snakker om batteri så er det ikke så lett å kombinere teori med beste praksis. Det er omfattende kapittel om batterilading i brukermanualene til både Motorola og Sepura. Dette er skrevet ut fra at batteriene skal vare lengst mulig, og her står det at man skal fjerne utstyret fra laderne når batteriene er fulladet. Batteriene tåler å stå i laderen over lang tid, men livslengden til batteriet blir redusert. For LiPobatteri som benyttes i Sepura anbefales det ikke å lagre dem mer enn en måned fulladet, men det kan ikke vi ta hensyn til som beredskapsorganisasjon. Vi må ha batteriene klar til tjeneste og kan ikke begynne å lade batterier når skredalarmen går! Man må som hjelpekorps ta et valg på hvilke rutiner man skal ha med tanke på lading av batteri. Dersom utstyret er veldig ofte i bruk og det er folk innom utstyret daglig, kan kanskje batteriene stå kontinuerlig i laderen. Dersom man sjeldent er innom og utstyret sjeldent er i bruk, kan man ha rutiner på at noen er innom hver andre eller tredje uke og lader batteriene helt fulle. Man må ta valg utfra egen beredskap og andre hensyn som f.eks. brannsikkerhet. Kanskje kan bruk av tidsur være en grei middelvei – at utstyret settes på lading etter bruk og at et tidsur som skrur av laderen etter noen timer. Det er viktig at laderen som benyttes er beregnet på batteriteknologien som skal lades. Dette er spesielt viktig for de batteriene vi har for Nødnett – Li-ion og LiPo-batteri. Lading av Li-ion og LiPo må foregå i plussgrader. Terminalene bruker litt strøm også når de er av. Batteriene blir derfor tomme når de står i terminalene og bør tas av terminalene ved lagring. Dette er spesielt viktig med enkelte typer høyttalermikrofoner og øreplugger tilkoblet tilbehørskontakten. Bruk av ladere medfører alltid en viss brannfare. Sørg for å ha det ryddig rundt laderne med god lufttilgang uten nærhet til gardiner og andre brennbare objekt. Sørg for at laderne er i orden.

Inn- og utkvittering Det er viktig at sambandsleder i korpset ditt lager gode inn- og utskrivingsrutiner for utstyret. Det er viktig å vite hvor utstyret er i tilfelle det oppstår en situasjon hvor det behøves et annet

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

sted. Det er også lettere å finne igjen utstyr som blir borte dersom man vet hvem som hadde det sist.

Support på Nødnettutstyr All support på Nødnettutstyret vi har fått fra staten håndteres av BDO (Brann DriftsOrganisasjon). Distriktssambandsleder har tilgang til et feilrapporteringsverktøy kalt Remedy. Dette er et webbasert system for innmelding av feil, dekningsproblemer etc. 64

BDO kan kontaktes på telefon 69 20 41 51 og epost: vakt@branndrift.no. Telefonen er fullt betjent på dagtid, men har 24 t døgnvakt. Rutinehenvendelser foretas på dagtid! Hvis det blir behov for service på terminalen, vil denne bli deaktivert av BDO før den sendes i posten. Når terminalen kommer tilbake til korpset, må BDO kontaktes for igjen å reaktivere terminalen. Dette gjøres av distriktssambandsleder.

Melde feil Hvis det oppdages feil på korpset utstyr meldes dette til korpsets sambandsleder. Hvis denne ikke klarer å utbedre feilen, skal feilen meldes videre til BDO av distriktssambandsleder. BDO må vite terminalens ISSI og alias, sted for hendelsen, talegruppe og om det virket for andre terminaler (gjerne med ISSI).

Melde fra om tap av terminal Hvis vi ikke har kontroll på terminalene, skal det meldes til distriktssambandsleder som snarest melder dette BDO. Hvis ikke distriktssambandsleder er tilgjengelig kan andre distriktssambandsledere kontaktes. BTS kan deaktivere terminalen dersom den er tapt. (se neste punkt). Det er svært viktig at vi har kontroll på alle terminaler! Uvedkommende kan få urettmessig tilgang til personopplysninger, noe som er svært alvorlig. Tap av terminal vil ikke få negative konsekvenser hvis det meldes inn snarest. Tap har og vil alltid kunne forekomme under aksjoner, vaktoppdrag og andre hendelser, men det forventes at korpsene gjør det de kan for å ha kontroll på utstyret. Røde Kors sentralt har forsikret alle nødnett-terminaler (ikke tilbehør), se kapittel 17.6.

Forsikring av utstyr I henhold til avtale mellom DSB og Røde Kors har Røde Kors tegnet sentral verdisakforsikring for alle terminaler vi disponerer. Forsikringsselskapet svarer for •

Plutselig og uforutsett skade på eller tap av forsikrede ting. Skade/tap skal meldes til politiet

Forsikringsselskapet svarer ikke for • •

Skade som skyldes elde, slitasje, feil eller mangel ved gjenstanden, mangelfullt vedlikehold, reparasjon, rensning, restaurering, sopp, råte, møll og mark. Skade som oppstår under utleie.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

•

Skade på lamper, rør, billedrør og transistorer alene.

I praksis er denne forsikringen en brann- og tyveriforsikring. F.o.m. oktober 2017 dekket forsikringen terminaler som er bortkommet f.eks. på aksjon. Ta kontakt med hjelpekorpssekretariatet på hovedkontoret hvis du ønsker mer informasjon om denne forsikringen. Egenandel er 2.500 kroner.

Deaktivere terminal De finnes to nivåer for å deaktivere en terminal. Hvis vi ikke har kontroll på en terminal, kan denne midlertidig deaktiveres av BDO. Denne vil da ikke fungere, men oppføre seg som om den ikke har dekning. Terminalen kan reaktiveres når den kommer til rette. Det er også mulig å deaktivere terminalen permanent. Hvis dette gjøres, må terminalen returneres til leverandøren før den kan aktiveres igjen.

Hva om ting ikke virker? Enkel feilsøking Sjekk status til led-indikator • • • • •

Sjekk signalstyrken i display Sjekk batteriet tilkobling og batteristatus Skru til antenne Sjekk alt tilkoblet eksternt tilbehør, evt. fjern dette og test på nytt Foreta en testsamtale i TMO og evt. i DMO

Skifte batteri Skru terminalen av før du fjerner batteriet. Når du skrur terminalen av, vil terminalen avregistreres fra nettet. Det er derfor viktig at du gjør dette også ved batteribytte.

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

18. Ringløype Du har nå vært gjennom en omfattende opplæring, og nå er det tiden for å teste dine kunnskaper. Ringløypen du nå skal igjennom er ikke ment som en eksamen, men skal gi deg muligheten til å være sikker på at du er trygg på det viktigste fra kurset. Dersom det er noe du ikke kan svare på, så skal du nå få hjelp til å finpusse kunnskapen!

HUSK! Alle øvelser foretas i øvelsestalegrupper eller DMO. All testing foregår i henhold til standard sambandsprosedyre. Ikke foreta direktesamtale utenom Post 2 – vi vil ikke belaste den basestasjonen vi er tilknyttet slik at andre brukere kan oppleve «sperr».

Post 1 – Betjening av terminalen • • • • • •

Slå av terminalen og bytt batteri med hverandre, slå på terminalen igjen. Sett terminalen i ditt distrikt sin hovedtalegruppe (TMO), som er ___________________ Sett to terminaler i DMO-RK-1. Sjekk at dere oppnår Sepura Motorola forbindelse mellom terminalene. Husk korrekt Holde inne 0 Holde inne 0 sambandsprosedyre! Les av posisjon fra terminalens GPS. Holde inne 1 Holde inne 1 Gå eventuelt ut for å få dekning på GPS. Holde inne 9 Meny + 9 Skru av og på tastelås Holde inne * Holde inne * Hva gjør de viktigste hurtigtastene?

Post 2 – ISSI og direktesamtaler • • • • • •

Hva er ISSI? o Finn hverandres ISSI Send SDS til hverandre Send svar på mottatt SDS Sett opp en direktesamtale mellom terminalene (OBS: Kun én direktesamtale om gangen!) Ring fra terminal til mobiltelefon, og ring terminalens direktenummer fra mobiltelefon Hva er forskjellen direktesamtaler i full duplex og semiduplex? o Start en direktesamtale i semiduplex mellom to terminaler

Versjon 2.1 – september 2020

KVALIFISERT SAMBAND MED NØDNETT – DELTAKERHEFTE

Post 3 – Prosedyrer

(Gjennomføres muntlig uten terminal): •

• •

Hva er kallesignalet til ditt korps sin: o Vakthavende leder o KO o Lag 1 o Bil 1 o Korpshus Foreta et korrekt oppkall til KO, gitt at du er Lag1. (Lag 1 sitt kallesignal fant du i forrige punkt.) Be om signalrapport. Gjennomfør samtalen i henhold til prosedyrer. En er vakthavende leder, en er bil 1 i ditt korps. Vakthavende leder kaller opp bil 1 og ber om kartreferanse. Bil 1 er i posisjon 628 317. Gjennomfør samtalen i henhold til prosedyrer.

Post 4 – Diskusjonspost Diskuter: • Hvordan kan du avlaste nettet ved en større hendelse? • Hvilke funksjoner er tilgjengelige i TMO men ikke i DMO? • Når skal SAMV, SAMVUP og SAR-talegrupper brukes? Hvem administrerer disse? • Når vil du oppleve «sperr» når du trykker PTT i en talegruppe (er det flere grunner)? • Du er på fjellet på leteaksjon, og har mistet dekningen fra Nødnett. Hvilke tiltak kan du gjøre for å bedre situasjonen?

Versjon 2.1 – september 2020