RB-10172 Kvalifisert søk og redning - Kursmanual 7.12.20 by Molvik

Kvalifisert sĂ¸k og redning Kursmanual

Side | 1

Versjon 2 â&#x20AC;&#x201C; august 2018

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Fagstoffet i denne kursmanualen bygger på kursene Barmark C og Ettersøkning/redning barmark og Vinter C samt Ettersøkning/redning vinter i opplæringsplanen til Røde Kors Hjelpekorps fra 2000. Kurset er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Ettersøkning, med bidrag fra Ressursgruppe Skred og Ressursgruppe Førstehjelp. Ressursgruppene er ansvarlige for faginnholdet i kursmanualen innenfor sine fagområder. Den reviderte versjonen av kurset samt sammenslåingen mellom GSOR og KSOR har med fagstoff fra veileder for søk etter savnet på land utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet i 2014. Statistikkgrunnlag er hentet fra Robert J. Koesters Lost Person Behavior: A search and rescue guide on where to look – for land, air and water (2008) og Hovedredningssentralens Håndbok for redningstjenesten (Nivå 1) fra 2018. Røde Kors Versjon 2 – juni 2019

Side | 2

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Kvalifisert søk og redning Kurset gir kompetanse som er obligatorisk for alle som skal utføre redningstjeneste i hjelpekorpset.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 3

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Innhold Orientering til kursleder og instruktører

Hensikt

Hovedmål

Målgruppe

Gjennomføring

Krav til kursleder, instruktører og veiledere

Kursåpning

1.1

Redningstjenesten og vårt oppdrag

Redningstjenestens oppbygning

Forløpet i en aksjon

Lokale rutiner ved søk og redningsoppdrag

1.2

Sikring og transport av pasient

Utstyr for sikring og transport av pasient på båre

Sikring og transport av pasient i ryggleie på båre

Sikring og transport av pasient i sideleie

Rutiner for løfting av båre med pasient

Rutiner for transport av pasient på båre

Tiltak for å forebygge nedkjøling av pasient

1.3

Opptreden ved funn

Generelt om funn

Opptreden ved funn av savnede

Opptreden ved funn av taust vitne

1.4

Mentale forberedelser, defusing og debrief

Mentale forberedelser

Vanlige stressreaksjoner

Defusing

Teknisk gjennomgang

Debriefing

1.5

Egensikkerhet – land

Hva er risiko?

Typer risiko vi kan utsettes for i hjelpekorpset

Lover, regler, retningslinjer og rutiner

Når kan regelverket fravikes?

Egensikkerhet – vann

Definisjon av enkelt strandsøk

1.6

Side | 4

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Risikofaktorer ved enkelt strandsøk

Enkel redning

Sikkerhetsutstyr ved enkel redning

1.7 Generelt om Søk etter savnet, taktisk tankegang, kategori og savnetatferd

Generelt om søk etter savnede

Statistikk og kategori som grunnlag for valg av søkemetode

Modul 2

Søk og redning barmark

2.1

Nødbivuakkering på barmark

Etablering av nødbivuakk

Forebygge nedkjøling av pasient i nødbivuakk

2.2

Transport av pasient

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient

Forberedelse til transport

Observasjon av pasient under transport

2.3

Grovsøk på barmark

Stisøk

Stisøk med flanke

Punktsøk

Søk langs naturlige veivalg

Løksøk

2.4

Finsøk på barmark

Søkekjede

Regndansen

Hussøk

Søk i tettbygd (urbant) område

2.5

Søk og redning i mørket

2.6

Avsluttende øvelse barmark

Generelt om avsluttende øvelse barmark

Gjennomføring

Individuell veiledersamtale

Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark

Modul 3

Søk og redning

vinter

3.1

Nødbivuakkering om vinteren

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 5

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Etablering av kantgrop

Forebygge generell nedkjøling av pasient i

Overnatting i kantgrop

3.2

Transport av pasient om vinteren

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient

Forberedelse til transport

Observasjon av pasient under transport

Forebygge generell nedkjøling

3.3

Grovsøk om vinteren

Forskjellen mellom søk på barmark og vinter

Ledelinjesøk om vinteren

Søk langs naturlige veivalg om vinteren

Løksøk om vinteren

3.4

Snøskred

Skredfarevurdering

Skredfareskalaen

3.5

Redning i snøskred

Kameratsjekk av sender/mottaker (s/m)

Førsteinnsats i skred

Framgraving

Fluktvei og skredvakt

3.6

Avsluttende øvelse vinter

Gjennomføring

Individuell veiledersamtale

Gjennomgang av avsluttende øvelse vinter

Kursavslutning

Side | 6

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Orientering til kursleder og instruktører Hensikt Hensikten med kurset «Kvalifisert søk og redning» er å gi alle mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps kompetanse innen søk og redning på kvalifisert nivå på barmark og/eller vinterstid. Kurset gir kompetanse som mannskap på alle aksjonstyper som ikke krever spesialkompetanse.

Hovedmål Etter endt opplæring skal deltakerne: •

• •

• • •

Ha nødvendige kunnskaper og holdninger som gjør dem i stand til å være mannskap i søk og redning på en sikker, nøyaktig og effektiv måte • forstå hvorfor sikker, nøyaktig og effektiv atferd er viktig • beherske sikring av pasient på båre for transport • kjenne til oppdragets forløp, fra varsling til avslutning • kjenne til lokale rutiner ved søk og redningsoppdrag • kjenne og forstå sin rolle som søksmannskap • kjenne til taktisk tankegang, kategori og savnetatferd • kunne bruk av kartreferanser • kunne tiltak som forebygger generell nedkjøling av pasient • kjenne til hvordan oppmerksomhet og konsentrasjon påvirker blikket Ha kjennskap til oppbygginga av den norske redningstjenesten Kunne søkemetodene vi bruker i Røde Kors Hjelpekorps i praksis • kjenne til hvordan man utfører enkle søkemetoder som mannskap • kunne utføre søk og redning i mørket • kunne benytte blikket på riktig måte når søk utføres • kunne bruke blikket på riktig måte i terreng Kjenne til rutiner ved funn av savnede og taust vitne Kunne ivareta egen sikkerhet Kjenne til mentale forberedelser, defusing og debriefing/ettersamtale • kjenne til hvordan man forbereder seg mentalt før et oppdrag • forstå at mental forberedelse, defusing og debrief/ettersamtale er viktig

Søk og redning barmark • Kunne nødbivuakkering på barmark • Kunne utføre grovsøk etter savnet på barmark • Kunne utføre finsøk etter savnet på barmark1 • Kunne transport av pasient på barmark • Kunne utføre regndansen søk og redning vinter inkludert snøskred Søk og redning vinter inkludert snøskred • Kunne nødbivuakkering på snødekt mark • Kunne utføre grovsøk etter savnet på snødekt mark 2 • Kunne utføre søk etter skredtatt3 1

Søkekjede, hussøk. Ledelinjesøk («stisøk») med og uten flanke, søk langs naturlige veivalg, løksøk. 3 Hurtigsøk, sender/mottaker, grundig overflatesøk, 3-punkt grovsøk og finsøk. 2

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 7

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

• • • • •

Kunne utføre framgraving av skredtatt Kunne transport av pasient på snødekt mark Kunne utøve sikker ferdsel i vinterfjellet som del av en gruppe Kjenne til prinsippet om fluktvei og skredvakt Kjenne til skredfarevurdering

Målgruppe Målgruppen for dette kurset er aktive medlemmer som skal delta på søks- og redningsoppdrag på barmark og/eller vinterstid.

Krav til kursdeltakerne ved opptak • • • • • •

Gjennomført og bestått norsk grunnkurs i førstehjelp Gjennomført og bestått kvalifisert samband Behersker orientering ved bruk av kart og kompass4 Kan tilpasse personlig bekledning etter aktivitetsnivå og værforhold Skal kunne gå i minst seks timer i variert turterreng med sekk på minst 10 kg og samtidig ta vare på seg selv og andre under og etter endt oppdrag5 Skal kunne bære en pasient på minimum 80kg på båre som en av fire på et bårelag minimum 500 meter

Gjennomføring Kvalifisert søk og redning består av tre (3) moduler: • Modul 1 – generelt om søk og redning • Modul 2 – søk og redning barmark • Modul 3 – søk og redning vinter inkludert snøskred Kurset kan gjennomføres på tre måter: • Alternativ 1: Modul 1 + modul 2 • Alternativ 2: Modul 1 + modul 3 • Alternativ 3: Modul 2 eller modul 3 når modul 1 er tatt fra før Dette betyr at alle starter med den generelle delen (modul 1). Deretter kan de velge modul 2 eller modul 3, eller de kan ta alle modulene. Modulene kan også gjennomføres hver for seg. Rekkefølgen av modul 2 og modul 3 er likegyldig, men modul 2 må gjennomføres på bar mark og modul 3 på snødekt mark. Kursene må gjennomføres på den tid av året hvor det er mørkt om kvelden. Øvingsbasert undervisning! Innholdet i Kvalifisert søk og redning er delt inn i temaer slik at det blir lettere å sette seg inn i fagstoffet som gjennomgås i modulene. Selve gjennomføringen er øvingsbasert! Det vil si at fagstoffet flettes inn i de enkelte øvelsene slik at målet med øvelsene er i samsvar med målene for temaene. I noen av 4 5

Kan orientere i variert terreng utenfor sti og vei med kart og kompass på egen hånd. Til fot, på ski eller på truger – hensikten er å sette minstekrav til fysisk form.

Side | 8

Versjon 2 – juni 2019

Utsjekk-skjemaet samsvarer med denne målsettingen for hele kurset.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

temaene kan det være behov for en innledende felles teoretisk gjennomgang før praksis. Tiden som er angitt i de enkelte temaene inkluderer både teoretisk gjennomgang der dette er aktuelt, og praktisk tilnærming til temaene gjennom øvelsene som er beskrevet i øvingsplanene. Alle temaer i kurset dras inn i alle øvelsene der det faller naturlig å ta det med slik at kurset gir en helhetlig kompetanseutvikling i søk og redning. Modul 1 – Generelt om søk og redning Modulen starter med en innledende og generell del om redningstjenesten og forløpet i en aksjon. Sikring av pasient under transport. Den omtaler HMS med sikkerhet på land og enkel strandredning. Til slutt skal deltakerne få et innblikk i savnetatferd og taktisk tankegang. Modul 1 er felles for både modul 2 og modul 3, og må derfor gjennomføres før disse modulene kjøres. Modulen er på 10 timer inkludert praktisk øvelse. Modul 2 – Søk og redning Barmark Denne modulen har fokus på søk og redning på barmark og må derfor gjennomføres på bar mark, dvs. om høsten, våren eller på sommeren. Modulen tar for seg de viktigste søkemetodene i grovsøk og finsøk på barmark som hjelpekorpset bruker, etablering av nødbivuakk på barmark, overnatting ute og transport av pasient på barmark. Siste del av modulen er en sammenhengende øvelse (Øvelse 5 – Avsluttende øvelse barmark) der tidligere tema i modul 1 og modul 2 settes sammen i en helhet. Denne øvelsen fungerer også som grunnlag for vurdering av den enkeltes måloppnåelse. Modulen gjennomføres praktisk ute i felt i grupper. Hver gruppe anbefales å bestå av 3 til 6 personer. Samme gruppe benyttes gjennom hele kurset. Modulen er på 19 timer inkludert praktisk øvelse. Modul 3 – Søk og redning Vinter Modul 3 tar for seg søk og redning under vinterforhold og må derfor gjennomføres på snødekt mark. Modulen tar for seg de viktigste søkemetodene i grovsøk og finsøk på snødekt mark som hjelpekorpset bruker, overnatting ute om vinteren, førstehjelp under transport om vinteren samt en grunnleggende innføring i søk i snøskred. Siste del av modulen er en sammenhengende øvelse (Øvelse 5 – Avsluttende øvelse vinter) der tidligere tema i modul 1 og modul 3 settes sammen i en helhet. Denne øvelsen fungerer også som grunnlag for vurdering av den enkeltes måloppnåelse. Modulen gjennomføres praktisk ute i felt i grupper. Hver gruppe anbefales å bestå av 3 til 6 personer. Samme gruppe benyttes gjennom hele kurset. Modulen er på minimum 18 timer inkludert praktisk øvelse. Kvalifisert søk og redning Kvalifisert søk og redning i revidert utgave er satt sammen av tidligere Grunnleggende søk og redning (GSOR) og Kvalifisert søk og redning (KSOR), der GSOR delen har blitt lagt inn i modul 1 og 2. Kurset kan kjøres både som

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 9

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

et barmarkskurs og som vinterkurs der man kan ta modul 2 eller 3 i tillegg for å kunne drive kvalifisert søk og redning både på barmark og vinter.

Tidsramme Hovedmoduler

Sum timer inkludert øvelser

Modul 1 – Generell del

10 timer

Modul 2 – Søk og redning barmark

19 timer

Modul 3 – Søk og redning vinter

18 timer

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter). Pausene og soving ute kommer i tillegg. Oppgitte timer er minimumstid og inkluderer både teoretisk gjennomgang og praktiske øvelser. Kursåpning og avslutning er ikke med. Den totale tiden som er angitt i øvelsene er veiledende og kan variere noe på grunn av lokale tilpasninger.

Total tid inkludert åpning, avslutning, undervisning og øvelser Barmark – modul 1 + modul 2

29 timer

Vinter – modul 1 + modul 3

28 timer

Krav til kursleder, instruktører og veiledere Det stilles følgende krav til kursleder (uten faglig ledelse) og instruktører: • Minimum ett år aktiv tjeneste innen kvalifisert søk og redning • Bør ha kompetanse innen lagledelse søk og redning Det stilles følgende krav til faglig leder og veiledere: • Minimum ett år aktiv tjeneste innen lagledelse søk og redning • Bør ha kompetanse innen aksjonsledelse søk og redning • Bør ha kompetanse innen operativ veiledning

Kursmateriell/øvingsmateriell Kvalifisert søk og redning barmark (modul 1 og 2) • Deltakerhefte for Barmark • Øvingsplan barmark • Skjema for kursevaluering • Utsjekkskjema Kvalifisert søk og redning vinter (modul 1 og 3) • Deltakerhefte for vintermodulen • Øvingsplan vinter • Skjema for kursevaluering • Utsjekkskjema

Side | 10

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Litteratur Kvalifisert søk og redning barmark (modul 1 og 2) • Norges Røde Kors Hjelpekorps, Kompendium – Søkemetoder på land • Justis- og beredskapsdepartementet, «Veileder Søk og redning på land» (2014) • Robert J. Koester, «Lost Person Behavior: A search and rescue guide on where to look – for land, air and water» (2008) Kvalifisert søk og redning vinter (modul 1 og 3) • Norges Røde Kors Hjelpekorps, Kompendium – Søkemetoder på land • Skredkort, Norges Røde Kors Hjelpekorps • Trond Augestad & Jannicke Høyem, Kompendium «Bolig i snøen: Kantgrop» • Bruce Edergly & Dale Atkins, Kompendiet «Strategic shoveling: the next frontier in companion rescue»

Evaluering Evaluering av kurset/tilbakemelding For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et evalueringsskjema som kan brukes. Evalueringsskjemaet er laget som en klikkbar pdf-fil som deltakerne kan lagre en kopi av, fylle ut digitalt og sende til fagleder via e-post. Alternativt kan skjemaet skrives ut i forkant og deles ut til kursdeltakerne, som krysser av med penn og papir. Fagleder må deretter samle inn skjemaene og sørge for at disse oppbevares på et hensiktsmessig sted eller gis til Ressursgruppe Ettersøkning (RGE) med tanke på senere revisjon av kurset. Skjemaet finner du blant de andre kursdokumentene på Korsveien. Evaluering fra kursstab Kursstabens evaluering av kurset er viktig for å sikre at kurset utvikles og holder en høy faglig standard. Evalueringsskjema for kursstab er opprettet i Microsoft Forms. Dette gjør at alle tilbakemeldinger kan samles digitalt og sammenstilles for en helhetlig vurdering av kurset. Skjemaet finner du ved å trykke på denne lenken.

Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder, kursholdere, instruktører og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Kursmappe I tillegg til deltakerheftet bør det lages en kursmappe til hver deltaker. Kursmappen kan for eksempel inneholde • Velkomstskriv og informasjon om kurset • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Timeplan for kurset

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 11

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

• • •

Deltakerliste (husk at deltakerne må ha samtykket til at dette kan sendes ut til andre kursdeltakere, eksempelvis kan dette samtykket gis i påmeldingsskjemaet) Evalueringsskjema for kurset Gjerne også utsjekkskjema som viser hva som kreves av den enkelte kursdeltaker.

Følgende materiell kan sendes kursdeltakerne • Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport) o Husk at deltakerne må samtykke til at navn og kontaktinformasjon deles med andre deltakere

Side | 12

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Kursåpning Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne: • føle seg velkomne og ha blitt kjent med hverandre • ha fått nødvendig informasjon om kurset så de forstår kursets mål • ha fått en innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset

Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne. Sett gjerne bord og stoler i en hesteskoformasjon slik at deltakerne ser hverandre og kursledelsen har øyekontakt med alle deltakerne.

Kursinnhold • • •

Velkommen Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Orientering om kursprogrammet og målsettingen med kurset

Velkommen PPT 1

Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglade og takknemlig for alle som bruker av sin fritid til å hjelpe andre mennesker, og at vi er opptatt av god kompetanse og kvalitet i arbeidet som utføres. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors. Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig.

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen og på kurset. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben. Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de tilhører, hvilke oppgaver de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på kurset. De kan også gjerne si litt om sin kompetanse innen søk og redning hvis det er tid til det.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 13

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Orientering om programmet og målsetting med kurset Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet. Si litt kort om innholdet i kurset og hvordan det er lagt opp, og hvorfor vi har valgt de temaene vi har gjort slik at kursdeltakerne forstår hensikten med de ulike temaene som blir tatt opp i kurset og at de på den måten ser helheten i kurset. Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.

Informasjon Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse. Mange deltakere har kanskje reist langt. Sørg derfor for at alle får spist og slappet litt av før kurset starter. Hvis kursdeltakerne ikke kjenner hverandre fra før og stemningen ved ankomst er litt trykket og ingen tar kontakt eller tør prate med hverandre, kan en «icebreakers» være en fin måte å myke opp stemningen på. Vedlagt finner du noen forslag til aktiviteter som du kan bruke for å få kursdeltakerne til å bli bedre kjent med hverandre allerede i åpningen av kurset.

Aktivitet • •

«Icebreakers» Presentasjon av kursstab og deltakere

PowerPoint •

PowerPoint-ark 1 (heading kurs)

Kursmateriell • •

Kursmappe med kursprogram og skjema for kursevaluering etc. Kvalifisert søk og redning – deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte)

Side | 14

Versjon 2 – juni 2019

Modul 1 Generelt om sĂ¸k og redning

Side | 15

Versjon 2 â&#x20AC;&#x201C; august 2018

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

1.1 Redningstjenesten og vårt oppdrag Varighet 1 time

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • • •

kjenne til hvordan den norske redningstjenesten er bygd opp kjenne til oppdragets forløp fra varsling til avslutning kjenne til lokale rutiner ved søks- og redningsoppdrag

Undervisningsform •

Teoriundervisning i plenum inne.

Kursinnhold • • •

Redningstjenestens oppbygning Forløpet i en aksjon Lokale rutiner ved søk og redningsoppdrag

Redningstjenestens oppbygning PPT 2

Redningstjeneste er definert som «Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler."6

PPT 3

Politiet har ansvar for å iverksette og organisere redningsinnsats. Hovedredningssentralen (HRS) har det overordnede ansvaret ved redningsaksjoner. Koordinering av hendelser skjer enten direkte fra HRS eller gjennom oppdrag til lokale redningssentraler (LRS). Det er en LRS i hvert politidistrikt samt hos Sysselmannen på Svalbard. LRS og HRS har gjensidig varslingsplikt ved ethvert mulig redningstilfelle.

Ved aksjon Strategisk nivå Hovedredningssentralen Operasjonelt nivå Operasjonssentralen Taktisk nivå Innsatsleder Fordeling av ansvar ved redningsaksjoner

Hovedredningstjenesten, Håndbok for redningstjenesten, (Nivå 1) 2018.

Side | 16

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

PPT 4 a

PPT 4

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede, administrative samordningsansvaret for redningstjenesten. Departementet har også etatsstyringsansvar for Hovedredningssentralene.

Hovedredningssentral Hovedredningssentralene har det overordnede operative ansvar ved søks- og redningsaksjoner. Den operative koordinering av aksjoner skjer enten direkte fra en av de to hovedredningssentralene (HRS), som er lokalisert i Bodø og på Sola ved Stavanger, eller gjennom en av de 12 lokale redningssentralene (LRS). Ansvarsområdet mellom HRS Nord-Norge og HRS Sør-Norge deles på 65 grader nord, langs grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.

PPT 4

Lokal redningssentral Med lokal redningssentral menes ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon. Operasjonssentralen i politidistriktet ivaretar funksjonen som lokal redningssentral. LRS har ansvar for å lede og koordinere redningsaksjoner i eget distrikt, med mindre HRS treffer en annen beslutning. Med eget distrikt menes landområde og eventuelt sjøområdet innenfor politidistriktet. LRS leder normalt alle redningsaksjoner på land, mens HRS normalt leder alle redningsaksjoner på sjøen. Uansett ledelse, skal HRS og LRS samhandle og bistå hverandre. Redningsledelsen ved en lokal redningssentral består normalt av (dette vil være stedsavhengig) representanter fra: • • • • • • • • • •

PPT 5

Politimesteren (leder) Brannvesenet Helsetjenesten Havnevesenet Kystverket Avinor Heimevernet Sivilforsvaret Telenor Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) – én representant fra de frivillige organisasjonene som representerer alle

Operasjonssentral Operasjonssentralen har ansvar for mottak av meldinger og nødanrop (112), og den skal videreformidle meldinger om oppdrag til innsatsenheter og føre vaktjournal (PO) for hele politidistriktet. Når politimesterens stab er satt, skal operasjonssentralen koordinere samarbeidet med staben og lede innsatsen. Operasjonssentralen skal også lede og koordinere den samlede innsatsen på taktisk nivå i politidistriktet og sørge for at meldinger fra befolkningen blir tatt imot og behandlet. Dersom det er utpekt en innsatsleder for det aktuelle oppdraget, koordinerer operasjonslederen innsatsen med innsatslederen

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 17

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

PPT 5

Innsatsleder Politiet har ansvar for å organisere, lede og koordinere arbeidet i innsatsområdet. Innsatsledelse ved redningstjeneste er i første rekke tilrettelegging for faginnsats og koordinering av ressurser og støttefunksjoner. Innsatsleder har ansvaret på åstedet og er øverste leder på taktisk nivå. Ved større hendelser oppretter innsatslederen kommandoplass (ILKO). Herfra ledes og koordineres den samlede innsatsen.

Frivillige samvirkeaktører innenfor redningstjenesten Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner med beredskap for redningstjenesten. FORF er representert i lokal redningssentral (LRS) og kommer fra en av organisasjonene. FORF-representanten representerer alle de frivillige organisasjonene tilknyttet FORF med ressurser i politidistriktet. Medlemmer i FORF per oktober 2018 er: • • • • • • •

NLFs Flytjeneste tidligere (NAKs Flytjeneste) Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Grotteforbund Norsk Radio Relæ Liga Norske Redningshunder Speidernes Beredskap (tidligere Rovernes Beredskapsgruppe) Røde Kors Hjelpekorps

Grovt sett kan ressursene som FORF representerer, deles inn i: PPT 6

PPT 7

• • • • • •

Redningsmannskap Hundeekvipasjer Småfly til søk Sambands- og datastøtte Båtressurser Grottereddere

Samlet har de frivillige organisasjonene i redningstjenesten kapasitet til å bistå ved hendelser som: • • • • • • • • •

Søk etter savnet person Alpinulykke Sjøulykke Flom Andre større ulykker Drukning Ekstremvær Sammenraste bygninger Snø, stein-, jord- eller leirskred

Side | 18

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Profesjonelle samvirkeaktører i redningstjenesten De profesjonelle aktørene i redningstjenesten i Norge består av: PPT 8 • • • • • •

Politi Helse Brann 330-skvadronen Luftambulansene Redningsselskapet

Forløpet i en aksjon PPT 9 a

Vårt oppdrag Røde Kors Hjelpekorps sitt oppdrag i redningstjenesten, som den største frivillige aktøren, er å bistå i søk etter savnede personer, redning utenfor vei, store ulykker og naturkatastrofer. Det er viktig å presisere forskjellen på redningsoppdrag og søksoppdrag. Et søksoppdrag er et oppdrag hvor vi ikke vet posisjonen til den som trenger hjelp i motsetning til et redningsoppdrag hvor vi vet posisjonen.

Hva politiet tenker om oss: De frivillige organisasjonene anses som en bærebjelke innen landredning i forblir PPT 9 Norge. Politiet må legge til rette for at de frivillige organisasjonene viktige bidragsytere og et supplement til offentlige tjenester.7

PPT 10

Oppdragets forløp – fra varsling til avslutning Oppdragets forløp deler vi inn i tre hovedfaser i Røde Kors Hjelpekorps. Oppstart, Gjennomføring og Avslutning gjenspeiler de tre hovedfasene som enhver aksjon (både søks- og redningsaksjon) går gjennom.

Politiets beredskapssystem, del 1 (PBS-1), Politiet 2011.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 19

Presiser forskjellen på søk og redning.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

•

Oppstartsfasen: − Varsling − Grov plan – Statistikk, info om den Savnede oppmøtested IPP (Initial planning point/Initielt planleggingspunkt) − Varsling av mannskaper − Taktisk vurdering og planlegging Savnetkategori, inndeling av søksområde og fordeling av lagsoppdrag − Ordregiving

•

Gjennomføringsfasen: − Framdrift − Håndtering av funn

•

Avslutningsfasen: − Inntransportering − Defusing og debrief av mannskap

Oppstart Hvis faktorer endrer seg

Gjennomføring

Avslutning

Forløpet i en aksjon

PPT 10

Oppstartsfasen Oppdragsgiver varsler normalt Røde Kors Hjelpekorps på distriktsnivå om aksjon. Leder på distriktsnivået i RKH mottar oppdraget og gjør en ressursvurdering før de varsler aktuelle hjelpekorps. Lederne for aksjonen gjør en taktisk vurdering, og lager en taktisk plan ut fra statistikk, informasjon og etterretning om den savnede. Før mannskapene sendes ut, avholdes det et ordremøte der det framføres en fempunktsordre eller forkortet ordre, avhengig av oppdragets hastegrad. Gjennomføringsfasen Etter ordremøtet iverksetter lagene oppdrag de er gitt fra aksjonsledelsen. Aksjonsledelsen fortsetter å lage nye oppdrag frem til aksjonen avsluttes. Avslutningsfasen Etter endt aksjon vil aksjonsleder for RKH gi en inntransportordre. Umiddelbart etter at inntransportordre er mottatt, gjennomføres defusing lagvis. Når alle lag er inntransportert, gjennomfører aksjonsledelsen en teknisk gjennomgang av aksjonen for alle involverte enheter. Les mer om defusing, debrief og ettersamtale i tema 1.4. Tilleggspunkt som inngår i alle fasene av en aksjon Håndtering av massemedia og pårørende foregår kontinuerlig, også etter at aksjonen er avsluttet. Opptre alltid høflig og profesjonelt overfor pårørende og massemedia. Avklar alltid med lagleder hva du kan uttale deg om ved forespørsler fra massemedia eller pårørende. Normalt er det politiet som uttaler seg til massemedia og pårørende. Husk taushetsplikten!

Side | 20

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Lokale rutiner ved søk og redningsoppdrag PPT 11 Generelt skal det finnes lokale rutiner for: • • • •

Varsling Personlig utstyr (stående ordre) Oppmøtested (stående ordre) Forsyninger (stående ordre)

Informer om relevante rutiner i lokalt hjelpekorps om slikt finnes.

I tillegg bør andre lokale rutiner som er relevante ved søks- og redningsoppdrag gjennomgås. Informasjon Det er en fordel at instruktøren selv har praktisk erfaring fra søks- og redningsaksjoner på aksjonsledernivå og har god kjennskap til lokale rutiner.

PowerPoint •

PowerPoint-ark 2 – 11

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 10 – 14

Litteratur • • •

Politiets beredskapssystem, del 1 (PBS-1), Politiet 2011 Lokale rutiner ved søks- og redningsoppdrag Veileder om søk etter savnede på land (november 2014)

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 21

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

1.2 Sikring og transport av pasient Varighet 2 timer

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: • beherske sikring av pasient på båre for transport • beherske transport i terreng som ikke krever bruk av sikringsmidler • tiltak for å forebygge nedkjøling av pasient i felt

Undervisningsform Gruppearbeid ute i felt.

Kursinnhold • • • • • • •

Utstyr for sikring og transport av pasient på båre Sikring og transport av pasient i ryggleie på båre Sikring og transport av pasient i sideleie på båre Rutiner for løfting av båre med pasient Rutiner for transport av pasient på båre Forebygge generell nedkjøling av pasient Utstyr til å forebygge generell nedkjøling

Drøfting i plenum om det å vurdere behovet for transport av pasient: • Hvilke hjelpemidler har vi for å transportere en pasient fra A til B? • I hvilke situasjoner er det aktuelt å vurdere transport av pasient? Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette går utover liv og helse. Når skal vi iverksette sikring av pasient for transport? Det skal vi gjøre når pasienten ikke kan gå selv. All transport krever sikring av pasient. Det finnes noen unntak, men disse går vi ikke nærmere inn på i dette kurset.

Utstyr for sikring og transport av pasient på båre Transport av pasient på båre krever sikring. Det er en fordel at tau eller stropper er tilstrekkelig tykke slik at trykk per flateenhet på pasienten blir så lavt som mulig. Tau bør ha en diameter større enn 10 mm. Plassering av pasient, tau og stropper må tilpasses skaden(e) og pasientens nåværende og forventede tilstand i løpet av transporten.

Side | 22

Versjon 2 – juni 2019

Aktivitet 1: Spør deltakerne hva de tenker om dette (10 min.)

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

De fleste hjelpekorps har armébåren i sin grunnutrustning. Armébåren har lang fartstid og vi har mange av dem. Vi anbefaler imidlertid ikke bruk av armébåre til transport på henteoppdrag og andre redningsoppdrag der antall skadde er lavt. Armébåren bør kun brukes når andre alternativer ikke er tilgjengelig. I dag finnes det moderne alternativer til armébåren som andre aktører i redningstjenesten har tatt i daglig bruk. LESS-båren er ett alternativ som benyttes av 330 skvadronen (Sea-King helikoptrene), Luftambulanse, Brannvesen og noen hjelpekorps. Systemer som LESS standardiserer sikring, og reduserer kompleksiteten i utførelsen av oppdragene. Standardiserte løsninger bidrar også til bedre samvirke blant aktørene i redningstjenesten. En annen viktig egenskap med moderne transportsystemer er at disse følger pasienten fra skadested til sykehus. Dette reduserer antall forflytninger og således også faren for ytterlige forverring av pasientens tilstand. Det finnes også eksempler på båre med hjul for å begrense belastningen og behov for mannskap under pasienttransport. Her er det viktig å gi nye medlemmer kunnskap om det utstyret som blir brukt i lokalt hjelpekorps. I dette kurset tar vi utgangspunkt i armébåren som transportsystem fordi det er dette de fleste hjelpekorps har tilgang til i dag.

Sikring og transport av pasient i ryggleie på båre Hvis pasienten er bevisst og det er overveiende sannsynlig at pasienten vil forbli ved bevissthet under hele transporten, kan pasienten plasseres i ryggleie. Utstyr: Armébåre, to ulltepper og 13 meter tau, diameter > 10 mm. Øv på båresurring i ryggleie. Se i vedlegget for framgangsmåte.

Utstyr til båresurring

Plassering av ulltepper

Versjon 2 – August 2018 2018

Aktivitet 2 og 3: (1 time totalt) Se aktivitetsoversikt mot slutten av 1.2.

Plassering av pasient

Side | 23

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Gangen i båresurring

En ferdig båresurring

Øv på transport av pasient på båre i variert terreng.

Sikring og transport av pasient i sideleie Husk prinsippene for sideleie slik det ble lært i førstehjelpskurset. Under transport i høye hastigheter vil det være behov for en stropp/et tau over øverste skulder på pasienten, for å unngå at pasienten sklir fremover ved hard oppbremsing. Denne formen for transport er ikke aktuell på dette nivået og dermed utelatt.

Øv på sikring og transport av pasient på båre i sideleie.

Rutiner for løfting av båre med pasient Når vi løfter pasienter som er sikret på båre, har vi et bårelag på fire som tar et håndtak hver. Det er alltid en av de som løfter ved hodeenden som bestemmer og gir kommandoer. Avklar på forhånd hvem som gir kommandoene. Første kommando er «KLAR TIL LØFT» og om ingen svarer, er det tegn på at hele bårelaget er klare til å løfte. Så kommer kommandoen «LØFT» og alle løfter rolig og kontrollert pasienten i hoftehøyde på bårelaget. HUSK Å LØFTE MED BEINA, IKKE RYGGEN! Øv på dette til alle gjør det riktig.

Side | 24

Versjon 2 – juni 2019

Aktivitet 4: (omlag 50 min.) Aktivitetsoversikt nederst i kapittel 1.2.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Kommandoene for å senke pasienten ned er «KLAR TIL SENK». Om ingen har noen innvendinger, betyr dette at hele bårelaget er klare til å senke båren ned til bakken. Kommandoen «SENK» blir gitt og båren senkes rolig og kontrollert ned på bakken. (NB! Husk å påpeke at bårelaget MÅ sjekke underlaget før de senker slik at pasienten ikke får en stein eller stubbe i ryggen). Øv på løfting og senkning av pasient på båre.

Rutiner for transport av pasient på båre Under forflytting med pasient sikret på båre skal vi alltid ha føttene til pasienten pekende i gangretningen, unntatt i bratt oppoverbakke hvor hodet skal peke framover til en er på toppen hvor en snur slik at føttene peker framover igjen. Vi tilstreber å ha pasienten mest mulig plant (horisontal) under hele forflyttingen. Skulle noen snuble vil det mest sannsynlig være framover, og derfor skal føttene til pasienten peke i gangretningen. Det er også mer behagelig for pasienten under lengre forflytting. Grunnen til at vi snur pasienten med hodet i gangretningen ved bratte oppoverbakker, er at om en skulle skli vil det være mest sannsynlig at en sklir nedover. Det er også mer behagelig for pasienten å ha hodet oppover i slike bakker.

Tiltak for å forebygge nedkjøling av pasient Det er viktig at deltakerne følger med på pasientens temperatur og ivaretar denne under hele transporten. Ved særlig vanskelige værforhold kan det være aktuelt med mer aktive tiltak for å forebygge videre nedkjøling. Forebygging av generell nedkjøling blir da enda viktigere.

Utstyr til å forebygge generell nedkjøling Det finnes mange forskjellige systemer som kan benyttes til å forebygge generell nedkjøling. Det finnes i praksis to forskjellige systemer i bruk, Jervenduk, eller liknende produkter, med varmeisolerende lag og pasientposer med aktiv varmer. Pasientposer med aktiv varmer (samme som forsvaret bruker) er tunge og store og derfor mest hensiktsmessig i pulk eller slede. Jervenduker er mindre og lettere og derfor mest hensiktsmessig som lagsutstyr. Vindsekk kan også være et godt hjelpemiddel for å hindre nedkjøling. Den fins i ulike størrelser og er lett å ta med. Er den stor nok, gir den ly til pasient og mannskap under førstehjelpsdelen og klargjøring av transport. Den mest brukte blir kalt shelter.

Informasjon Sørg for at du har nok øvingsmateriell tilgjengelig. I delen om å hindre nedkjøling av pasient fokuserer vi på de feltmessige utfordringene som bruk av korpsets utstyr for å forebygge ytterligere

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 25

Anbefal deltakerne å repetere temaet om nedkjøling som er omtalt i Kvalifisert førstehjelp og tilhørende lærebok. s.131.

Jervenduk Foto: Jerven.no

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

nedkjøling av pasient. Det er forventet at deltakerne benytter aktive metoder som kroppsvarme, bytte av våte klær og ta av sko. Tiltak for å forebygge nedkjøling av pasient skal inngå i alle situasjoner der pasientbehandling gjennomføres (se øvingsplanene). Dette gjelder alle moduler.

Aktivitet 1: Start leksjonen med en åpen diskusjon hvor dere snakker om å vurdere behovet for transport av pasienten o Hvilke hjelpemidler har vi for å transportere en pasient fra A til B? o I hvilke situasjoner er det aktuelt å vurdere transport av pasient? 2:

Øv på båresurring i ryggleie og sideleie.

Øv på korrekt løfting og senkning av båre.

Øv på transport av pasient på båre i variert terreng.

NB! Ha fokus på nedkjøling av pasient i alle gjennomføringer. Dette flettes også inn i alle øvelsene fra øvingsplan for barmark der «pasient» er involvert.

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 15 – 17 Én armébåre, seks ulltepper og 13 meter båretau per gruppe. Bruk informasjonen i kapittelet 1.2 til å lage praktiske øvelser for å trene på transport av pasient i ryggleie og sideleie, med fokus på forebygging av pasient.

Litteratur • •

Sikring og transport av pasient, RKH 2012 (se vedlegg) Kompendium i søkemetoder på land, Røde Kors

Side | 26

Versjon 2 – juni 2019

Aktivitet 1 – er beskrevet i kapittel 1.2.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

1.3 Opptreden ved funn Varighet 30 min som kan fordeles slik - 10 minutter demonstrasjon - 20 minutter til praktisk gruppearbeid

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kjenne til rutiner ved funn av savnede og taust vitne.

Undervisningsform Undervisningen foregår ute med demonstrasjon i plenum og gruppearbeid i felt. Kursinnhold • • •

Generelt om funn Opptreden ved funn av savnede Opptreden ved funn av taust vitne

Generelt om funn Ved alle funn varsles lagleder, søket stoppes og lagleder kommer fram for å se. Lagmedlemmer blir stående der de er og avventer videre ordre. Lagleder sørger for at det tas ut posisjon og funnet meldes til KO. Ved behov for mer bistand i form av flere mannskaper eller andre, som for eksempel politi, meldes dette også inn til KO. Stedet merkes og det besørges vakthold ved ordre.

Opptreden ved funn av savnede Alle mannskaper bør være mentalt forberedt på å finne personen(e) det letes etter, død eller levende. Ved funn av person i live er det viktig med førstehjelp og psykososial støtte. I mange tilfeller vil også Røde Kors stå for uttransportering av pasienten(e). Klargjøring for transport og kartlegging av korteste og mest hensiktsmessige rute ut fra funnstedet må foregå parallelt. Ved helikoptertransport må landingsplass klargjøres. Ved funn av flere savnede er det viktig med etterretning slik at en vet hvem som er funnet. Observer pasienten hele tiden og forebygg videre skadeomfang (som for eksempel nedkjøling). Ved uttransport av flere pasienter skal dette foregå i prioritert rekkefølge (begrunnet i helsetilstand).

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 27

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Ved funn av død person (mors) trekkes mannskapene ut samme vei som de gikk inn (spordisiplin). Ved fare for innsyn fra media eller pårørende må det vurderes om personen skal dekkes til. Avsperring og vakthold besørges ved ordre.

Opptreden ved funn av taust vitne Tause vitner er for eksempel gjenstander eller klær som muligens tilhører savnede. Ved funn av taust vitne er det viktig å tenke spordisiplin. For å hjelpe søkshunder til å få sporutgang, er det viktig å ikke ødelegge spor i området. Avvent ordre fra KO. Det kan være aktuelt å merke funnstedet slik at det er synlig i terrenget. Det kan også være aktuelt å ta bilde og ta ut posisjon av funnet og sende til KO. Informasjon Dette temaet trenger et område som er egnet for gruppearbeid ute. Det trengs like mange poster som lag, samt en felles post for demonstrasjon i plenum.

Aktivitet Demonstrasjon av og øving i opptreden ved funn. Dette bør gjentas når man har øvelser med funn av personer eller tause vitner. Kursmateriell • • • •

Deltakerhefte side 18 Øvingsplan barmark Øvingsmateriell: Kart, kompass, GPS, 1 Nødnettsterminal Tiltakskort «Ettersøkning barmark»

Litteratur •

Planverk i ettersøkning (Korsveien)

Side | 28

Versjon 2 – juni 2019

Aktivitet 5 er beskrevet i øvingsplan barmark.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

1.4 Mentale forberedelser, defusing og debrief Varighet 1 time

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne ha • kjennskap til hvordan man forbereder seg mentalt til oppdrag, som enkeltperson og som lag • kjennskap til vanlige stressreaksjoner • kjennskap til hvordan debrief og defusing blir gjennomført

Undervisningsform Plenumsundervisning inne i uformell setting med samtale som hovedelement. Deltakerne kan gjerne sitte i halvsirkel.

Kursinnhold • • • • •

Mentale forberedelser Vanlige stressreaksjoner Defusing Teknisk gjennomgang Debriefing

Mentale forberedelser PPT 12

Alle hjelpekorpsmedlemmer bør tenke gjennom hva slags oppdrag de kan bli brukt til. Det er viktig å ha tenkt igjennom hva oppdraget kan innebære i forhold til funn og fysiske og mentale påkjenninger. Hjelpekorpsmedlemmet bør vurdere hvert enkelt oppdrag med tanke på om de skal delta eller ikke ut ifra sin egen situasjon og dagsform. En skal være ærlig med seg selv og sin leder om dette. Det er viktig å forberede seg mentalt også som et lag. En felles gjennomgang av oppdraget som skal utføres, samt hva dette oppdraget innebærer for laget og det enkelte lagsmedlem er en god metode for forberedelse. Hver enkelt vil da ha et bedre utgangspunkt for å ivareta seg selv og de andre lagsmedlemmene i oppdragsutførelsen.

Vanlige stressreaksjoner PPT 12

Vanlige og normale stressreaksjoner som en person opplever umiddelbart i forbindelse med en dramatisk hendelse vil ofte være både fysiske og mentale/følelsesmessige.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 29

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Fysiske reaksjoner Kroppen vår blir aktivert for flukt eller kamp når vi er i en dramatisk situasjon. Dette kan gi seg uttrykk ved hjertebank, frysninger, svette, skjelvinger og kroppslig uro. Kroppen forbereder seg for å få fysisk styrke til å håndtere situasjonen. Mentale- og følelsesmessige reaksjoner Tenkningen blir ofte mer innsnevret og begrenset enn vanlig i en stressende situasjon. Mennesker i slike situasjoner tar inn informasjon og bearbeider dette på forskjellige måter. Det hender at flere mennesker i samme hendelse husker hva som har skjedd på forskjellig måte. I bearbeiding av informasjon vil vi kunne ha god nytte av tidligere erfaringer, både mentale og handlingsrelaterte. Øvelser vil kunne forberede mannskapene på virkelige situasjoner. Noen kan oppleve en dramatisk hendelse som uvirkelig, eller med vantro og sjokk. Mennesket har flere mekanismer for å beskytte seg mot mentale påkjenninger. Dette kalles for stressreaksjoner. De vanligste stressreaksjonene kan oppsummeres med dette: − Nummenhetsfølelse − Tiltaksløshet − Sjokk − Angst − Tilbaketrekking − Sinne og aggresjon − Kroppslig uro og rastløshet − Søvnproblemer − Hjertebank − Svette − Kvalme − Magesmerter − Latteranfall Sammen med mentale forberedelser finnes det ulike metoder for å forebygge og redusere mentale reaksjoner etter hendelser. I hjelpekorpset benyttes defusing og debriefing som metode.

Defusing PPT 13

Defusing er en uformell samtale som tar utgangspunkt i det gruppen har vært med på. Den gjennomføres rett etter hendelsen og er en gjennomgang av det hver enkelt har sett og gjort i løpet av oppdraget. Eksempelvis kan et lag gjennomføre en defusing under transport tilbake fra et oppdrag. En skal ikke samle store grupper til defusing, men gjennomføre dette i grupper som har vært i innsats sammen, fortrinnsvis på lagnivå. Mannskapene er ofte slitne rett etter slike hendelser, så samtalen bør ikke vare lenger enn en

Side | 30

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

times tid. Det å måtte forholde seg til den opplevde hendelse, kan for mange være med på å redusere følelsesmessig kaos og emosjonell uro i ettertid. I denne fasen bør en, så langt det er mulig, unngå at samtalen blir for emosjonell da det lett kan forsterke den følelsesmessige belastningen. Gjennomføring av en defusing kan for eksempel være slik: 1. Laget kalles sammen umiddelbart etter avklart situasjon 2. Èn person oppsummerer det som har skjedd - Hva har jeg sett og hva har jeg gjort? 3. Hver enkelt får fortelle sin opplevelse uten innblanding av andre. Alle blir spurt, men ingen tvinges til å snakke 4. Viktig å gi bekreftelse og aksept for den enkeltes opplevelser og reaksjoner uten diskusjon og kommentar. Her er det viktig med ivaretagende holdninger. Eventuelle misforståelser som måtte dukke opp oppklares 5. Leder informerer om eventuelle møter som vil holdes senere, mulighet for individuell oppfølging, profesjonell støtte etc. Defusing er meget viktig, og ønskelig hos de fleste i laget. Det er raskt å gjennomføre og krever lite forberedelse. Defusing gjennomføres som fast rutine. Defusing gjennomføres så raskt som mulig etter endt oppdrag, eventuelt i en venteperiode før nytt oppdrag og omfatter bare de som har vært sammen om oppdraget. Defusing bør gjennomføres i etterkant av alle feltoppdrag i kurset. Det er lagleder som inviterer til samtalen. Samtalen er en del av øvelsen (deltakerne er fortsatt mannskap).

Teknisk gjennomgang PPT 13

I mange tilfeller blir det gjennomført en kort teknisk gjennomgang etter endt oppdrag. Når mannskapene har returnert fra oppdraget, utstyr er på plass og en har fått oversikt på situasjonen, finner en tid til dette. Alt mannskap som har vært en del av aksjonsbildet er samlet. Aksjonsledelsen leder gjennomgangen og går systematisk gjennom fakta om hendelsen fra mottatt melding til aksjonen er avsluttet. Dette er nyttig for at alle skal dra hjem med samme oppfattelse av hva som har skjedd. Det er også rom for å stille spørsmål direkte til aksjonsledelsen. Teknisk gjennomgang skal gjennomføres i etterkant av minst ett feltoppdrag i kurset (typisk avsluttende øvelse i hver modul 2 og 3).

Debriefing PPT 13

Debriefing er en systematisk og strukturert måte å gjennomgå fakta, tanker, inntrykk og reaksjoner på etter en hendelse og gjennomføres vanligvis i grupper. I Røde Kors har vi innført «ettersamtale» som system for debrief. Ettersamtale er ment som et verktøy for systematisk bearbeidelse av inntrykk. Samtalen fokuserer på det sanselige og emosjonelle og er på den måten et

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 31

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

nyttig supplement til den innledende defusen og den tekniske gjennomgangen. Ettersamtale kan gjennomføres på tre nivåer, der nivå 1 er lagt opp som en gruppesamtale og gjennomføres kort tid etter hendelsen (gjerne 1-2 dager). Nivå 2 gjennomføres gjerne som en en-til-en samtale og er for bearbeiding av særlig sterke inntrykk eller følelsesreaksjoner og kan gjennomføres noen dager etter den første ettersamtalen. Ettersamtale nivå 3 gjennomføres med en særlig trent nasjonal ressurs og brukes kun etter anbefaling fra samtaleleder på nivå 2 eller etter ønske fra mannskapet etter at en nivå 2 samtale er gjennomført. Debriefing og ettersamtale er krevende. Det er derfor viktig at den som skal lede debrief har opplæring og trening i å bruke metoden. Ettersamtalen gjennomføres helst 1-2 dager etter hendelsen. Alle hjelpekorps bør ha dette som fast rutine. Når dette fungerer som rutine, vil det være en metode alle er fortrolige med når dagen kommer da den «vanskelige» ettersamtalen skal holdes. Hvis det er behov for det, anbefales det også at det blir gjennomført en oppfølgingssamtale med samme gruppe på et senere tidspunkt. Det kan også gjennomføres ettersamtale nivå 2 med enkeltpersoner eller grupper etter noe tid dersom det er behov for videre oppfølging etter den første ettersamtalen.

Informasjon Dette er en kort innføring i emnet. En vil på senere kurs gå dypere inn i det som omhandler defusing og debriefing/ettersamtale og det å lede disse. Det er noe en skal praktisere på senere kurs i hjelpekorpset og i reelle situasjoner. Det er viktig at instruktør framhever det normale ved stressreaksjoner. Stressreaksjoner blir først problematiske dersom de vedvarer. Begrens historiefortelling fra deltakerne i selve undervisningen, men tillat noe dersom det er tid til det. Oppfordre deltakerne til å prate mer om emnet senere dersom det er mange som ønsker å fortelle.

PowerPoint •

PowerPoint-ark 12 – 13

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 19 – 21

Litteratur • • •

Nasjonalt kompetansesenter for krisepsykologi (http://www.krisepsyk.no) Debrief - Universitetet i Oslo (http://www.uio.no) Kompendiet «Ettersamtale»

Side | 32

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

1.5 Egensikkerhet – land Varighet 30 timer

Mål Etter endt undervisning skal deltakerne • forstå hva risiko er og at risiko kan håndteres ved å redusere risiko til et akseptabelt nivå eller å unngå risikomomentet • Kjenne til de ulike risikoformene vi utsettes for i søk og redning • Kjenne til hvilke lover, regler og retningslinjer som gjelder for vår type aktivitet

Undervisningsform Teoriundervisning, gruppearbeid og plenumsdiskusjon inne

Kursinnhold • • •

Hva er risiko Typer risiko vi kan utsettes for i våre aktiviteter Lover, regler, retningslinjer og rutiner

Hva er risiko? PPT 14

Risiko er konsekvens * sannsynlighet, det vil si at dersom konsekvensen er høy – for eksempel dødsfall, alvorlig skade eller tap av store verdier – kan risiko være høy selv om det er lite sannsynlig at hendelsen inntreffer. Likeledes kan risiko være høy med mindre alvorlige konsekvenser – for eksempel lettere skader, tap av mindre verdier, omdømmetap – dersom det er sannsynlig at det inntreffer. Risiko kan reduseres ved å redusere sannsynlighet for at det inntreffer eller redusere konsekvensen. Eksempler på risikoreduserende tiltak: • Det er normalt livsfarlig å gå inn i et brennende hus. Likevel er det svært få skader blant røykdykkere i brannvesenet. Hvorfor? (Stikkord: Verneutstyr, kompetanse, trening og rutiner) • Bruk av refleksvest langs mørke trafikkerte veier (reduserer sannsynlighet for skade) • Bruk av bilbelte i bil (reduserer konsekvens) Det vil normalt ikke være mulig å fjerne risiko helt med risikoreduserende tiltak. Det er for eksempel fortsatt farlig å kjøre bil selv med sikkerhetssele (restrisiko).

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 33

Aktivitet 6: Drøft i plenum eller grupper.

Ta drøftingen i aktivitet 6 før du kommer med eksemplene.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Hvor høyt risikonivå er det akseptabelt å utsette våre mannskaper for? Er det for eksempel greit å kjøre snøskuter, ATV eller utrykning med ambulanse selv om risiko er langt høyere enn kjøring med vanlig bil? Er det greit med høyere risiko når det er snakk om å redde liv?

Få fram deltakernes tanker om dette.

Hvis risiko er høyere enn akseptabelt må vi enten • redusere risiko til et akseptabelt nivå ved hjelp av risikoreduserende tiltak, eller • avstå fra den risikofylte aktiviteten Risikohåndtering forutsetter • Kunnskap nok til å forstå risikoen • Beslutningsmyndighet (formelt og reelt) til å iverksette risikoreduserende tiltak eller beslutte å ikke utføre den risikofylte aktiviteten • Kunnskap, rutiner og utstyr for å redusere risiko

Typer risiko vi kan utsettes for i hjelpekorpset PPT 14

I hjelpekorpset kan mannskapene i aktivitetene være utsatt for ulike typer risiko. Dette kan for eksempel være: • Trafikk/kjøretøy − som fører eller passasjer av kjøretøy (snøskuter, ATV, bil, ambulanse) − ferdsel på trafikkert område (vei, industriområde, jernbane) • Bratt og glatt − fall på grunn av ulendt og glatt terreng/underlag − fottøy som ikke er egnet for underlaget • Vann og drukning − Ferdsel i båt − Elv og strømmende vann − Strandkant, brygge etc. • Vold − Er savnede/pasient farlig for oss • Kulde og vind – frostskader • Smitte

Lover, regler, retningslinjer og rutiner Lover, regler, retningslinjer og rutiner er dokumenter som inneholder krav til verneutstyr, krav til kompetanse, rutiner for gjennomføring av aktiviteten og retningslinjer for når og om aktiviteten kan gjennomføres eller avbrytes. Lover og forskrifter generelt De viktigste lover og forskrifter er bl.a.: • Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn − Bruk av bilbelte under kjøring − Bruk av hjelm for fører og passasjerer/pasienter på snøskuter og ATV (gjelder også snøskuterslede) • Trafikkreglene

Side | 34

Versjon 2 – juni 2019

Aktivitet 7 og 8: Drøft i plenum eller grupper.

Gi konkrete eksempler på risikohendelser til kulepunktene.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Regler spesielt for Røde Kors • Etikk- og taushetserklæring for alle i Røde Kors • Regelverk for hjelpekorpset I regelverket for hjelpekorpset er det bl.a. satt ulike krav til de forskjellige hjelpekorpsaktivitetene, både når det gjelder opplæring og kompetanse og materiell og utstyr. Aktuelle rutiner og retningslinjer I tillegg til ovennevnte lover og regler er det også utarbeidet ulike retningslinjer og rutiner for enkelte aktiviteter. Disse kan variere i hjelpekorpsene da de som oftest tar hensyn til lokale forhold. Alle som deltar i aktiv tjeneste i hjelpekorpset er pliktig til å sette seg inn i rutinene og retningslinjene for de aktivitetene de er med i.

Sett deg inn i regelverket og framhev det viktigste.

Informer om de retningslinjene som finnes i lokalt hjelpekorps og ha de tilgjengelig under kurset.

Når kan regelverket fravikes? Hovedregelen er at regler ikke skal brytes. Man skal istedenfor vente på at nødvendig utstyr eller personell med nødvendig kompetanse er tilgjengelig for å løse oppdraget. I enkelte tilfeller vil konsekvensene av å ikke handle være mye større enn konsekvensene av å avvike fra regler eller lover. Man kan derfor i gitte tilfeller bryte loven/regelen, som for eksempel: •

•

når handlingen blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og skaderisikoen ved ikke å gripe inn er langt større enn skaderisikoen ved handlingen, og det er åpenbart at andre også hadde handlet på samme måte dersom de var i samme situasjon

Informasjon Hensikten med dette temaet er å bevisstgjøre deltakerne til å tenke sikkerhet i alle aktiviteter de er med på i hjelpekorpset. På spørsmål om det i gitte situasjoner er greit å bryte reglene, så er dette et tema som ikke tas opp i dette kurset da det lett kan bli oppfattet som at det er greit å bryte reglene. Hovedregelen er at regelverket skal følges! Avgjørelser utover dette er et lederansvar. Lagleder har et ansvar for at det er trygt for mannskapene å søke i området.

Aktivitet 5: Drøfting i plenum eller i grupper: Finn eksempler på risikoreduserende tiltak 6:

Drøfting i plenum eller i grupper: Hvor høyt risikonivå er det akseptabelt å utsette mannskaper for?

7: Drøfting i plenum eller i grupper:

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 35

Aktivitet 9: Drøft ett eller flere av casene. Få deltakerne til å begrunne sine synspunkter. NB! Poengter at reglene skal følges! Det er bare i helt spesielle tilfeller at man kan fravike fra dette!

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

• •

Hvilke farer utsettes vi for i bratt terreng? − Hvilke risikoreduserende tiltak kan gjøres? − Hvilke retningslinjer har hjelpekorpset for ferdsel i bratt terreng? List opp to-tre faretyper og gjør en risikovurdering − Hvilke risikoreduserende tiltak kan gjøres

8: Drøft i plenum eller i grupper: • Snøskuterpatrulje ute på rekognosering blir tilkalt for å assistere utmattet skigåer. De har ikke med hjelm til skigåeren. Er det greit å ta ham med? • Hjelpekorpset blir alarmert etter en alvorlig togulykke. Du har drukket noen glass vin. Er det greit at du kjører i lett beruset tilstand for å bistå? • Du blir på sanitetsvakt vitne til en voldsepisode der offeret ligger nede og blir sparket mot hodet. Er det greit å gripe inn? • Vi er på leteaksjon etter et savnet barn og det haster med å komme i gang med søket. En ATV med tilhenger kan transportere et lag ut i teig. Er det greit å transportere laget (ulovlig) på tilhenger i dette tilfellet?

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 22 – 23

Side | 36

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

1.6 Egensikkerhet – vann Varighet 1 time - 20 minutter til teori - 40 minutter til praktisk trening med kasteline

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til hvordan en skal ivareta egensikkerhet ved enkelt strandsøk • gjenkjenne risikofaktorer ved søk i nærheten av vann • kjenne til minimumskravene til sikkerhetsutstyr for enkel redning

Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne (20 minutter) med praktisk trening utendørs i bruk av kasteline (40 minutter).

Kursinnhold • • • •

Definisjon av enkelt strandsøk Risikofaktorer ved enkelt strandsøk Enkel redning Sikkerhetsutstyr ved enkel redning

Definisjon av enkelt strandsøk Enkelt strandsøk er søk som foregår langs eller ved vann og skal gjennomføres på en slik måte at ingen kan falle i vannet, selv ved et uhell. Ikke under noen omstendighet skal det være nødvendig med sikringsutstyr som for eksempel redningsvest eller tau. Hvis en må ta i bruk redningsvest eller tau, er dette ikke lengre et enkelt strandsøk, men et søk som krever mer opplæring og egnet utstyr.

Risikofaktorer ved enkelt strandsøk Ønske om å hjelpe blir satt høyere enn egen sikkerhet Tidspress og et sterkt ønske om å hjelpe er stressfaktorer som kan påvirke mannskapenes evne til å vurdere egen kompetanse og sikkerhet. Hovedprinsippet for all førstehjelp og redning er å hindre at nye skader og ulykker oppstår.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 37

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Forholdene på stedet Forholdene på stedet skal være slik at ingen av søkemannskapene ved et uhell eller lignende kan falle i vannet. Faktorer som øker risikoen ved enkelt strandsøk er blant annet: -

vått, bratt eller glatt underlag som kan gjøre at en sklir eller faller ned i vannet (svaberg, mose, is og snø, vått underlag, fjellskrenter, trebrygger, betong, bratte grus- og jordskråninger etc.) trær og andre hindringer (busker, gjerder, stolper, bygninger, store steiner)

Vær- og føreforhold Under søket må en ta hensyn til vær- og føreforhold. I dårlig vær er det viktig å ha fokus på sikkerhet, og en må kunne akseptere at noen områder av søketeigen kanskje må overlates til personell med høyere vannredningskompetanse. Lysforhold Det bør helst være normalt dagslys. Tett tåke, skumring, tett regn eller snø eller nedsatt sikt er ikke tilfredsstillende dagslys. Lysutstyr kan kompensere for noe av dette, men det kan aldri erstatte dagslys. Søk i og/eller ved elv i redusert sikt regnes som ekstremt risikofylt og krever personell med nødvendig kompetanse og utstyr tilpasset oppgaven. Antall mannskaper Det skal være minimum tre (3) personer i søket med minimum én kasteline. Mannskapene må kunne snakke sammen uten å måtte rope til hverandre. Store grupper med søkemannskaper vil kunne medføre at det er vanskelig for en leder å holde oversikten over hele lagets bevegelser og sikkerhet. Søkelag på 3 til 5 personer anses som optimalt.

Enkel redning Enkel redning defineres ved at en løser oppgaven ved hjelp av enkle hjelpemidler og at en ikke på noen måte utsetter seg selv for noen form for risiko for å falle i vannet ved et uhell. Enkle hjelpemidler kan være: - Bruk av kasteline - Bruk av lang pinne/planke for å nå ut til den som er i vannet - Kaste ting som flyter til den i vannet slik at han/hun får noe å holde i - Be den i vannet svømme inn der du anser det som best å komme i land Bruk fantasien og vær kreativ. Kun kreativiteten setter grenser. En god hjelpekorpser er flink til å improvisere, men det skal ikke gå på bekostning av sikkerheten!

Sikkerhetsutstyr ved enkel redning Ved enkel redning er kasteline det utstyret som en har med seg i søk. Jo flere personer som bærer kasteline, jo bedre! Kasteline skal aldri festes i personen som kaster denne.

Side | 38

Versjon 2 – juni 2019

Aktivitet 10: Praktisk trening i bruk av kasteline.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Ta ut ca. 1,5 meter av tauet og hold i tampen når du kaster. Sikt 2 meter forbi den du skal kaste til. Det er også veldig viktig at en har godt fottøy (god friksjon).

Bruk av kasteline

Informasjon Redningsvest er ikke tatt med som sikkerhetsutstyr ved enkel redning i denne leksjonen da det ikke er utstyr som blir brukt ved enkelt søk langs vann hvor en ikke kan falle i vannet. Tau er alltid greit å ha med.

Aktivitet 10: Praktisk trening i bruk av kasteline: Treningen gjennomføres utendørs ved at deltakerne kaster mot en person/blink ca. 15-20 meter unna. Det bør trenes på å kaste både med pakket kasteline og med lina løst kveilet.

Kursmateriell • • •

Deltakerhefte side 24 – 25 Kasteline Sikkerhetsregler for vann og elv

Litteratur • •

KVANN og VVANN Drukningsstatistikk fra Norsk Folkehjelp (nå avviklet):

https://www.folkehjelp.no/Presse/Drukningsstatistikk

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 39

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

1.7 Generelt om Søk etter savnet, taktisk tankegang, kategori og savnetatferd Varighet 1,5 time.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne: • kjenne til hva taktisk tankegang er, hvordan statistikk er et hjelpemiddel i søk og hvordan Røde Kors Hjelpekorps jobber i en søksaksjon • forstå viktigheten av sikker, nøyaktig og effektiv utførelse av oppdraget • kjenne til tommelfingerregler for søk etter savnede • kjenne til hvordan oppmerksomhet og konsentrasjon påvirker blikket

Undervisningsform Plenumsundervisning inne.

Kursinnhold • • • • • • •

Forskjellen mellom grovsøk og finsøk Riktig bruk av blikket Oppmerksomhet og konsentrasjon Generelt om søk etter savnet Statistikkgrunnlag og når i en aksjon man bruker de ulike søkemetodene Forskjell mellom grovsøk og finsøk Hva skal vi tenke på som mannskap, taktisk tankegang?

Generelt om søk etter savnede PPT 15

Røde Kors Hjelpekorps sin primæroppgave er å bistå redningstjenesten ved søk og redningsaksjoner i Norge. Det er mange søkemetoder å velge mellom, og det er mange måter man kan tilpasse metodene på i de omgivelser hvor de skal benyttes. I dette kurset tar vi for oss de mest kjente og brukte metodene og ressursene ved søk på land som er aktuelt for hjelpekorpset.

Foto: Røde Kors

Side | 40

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Statistikk og kategori som grunnlag for valg av søkemetode

PPT 16

Tommelfingerregel 1 Vi tar alltid utgangspunkt der savnede sist er sett. Gjennom arbeidet med statistikk og etterretning vil enkelte områder, akser eller punkt av interesse komme fram. I startfasen skal man alltid velge hurtige metoder så sant radius på R25 eller R50 er mindre enn 300 m. Da skal disse finsøkes først. Tommelfingerregel 2 Vi søker alltid innenfra og ut, det vil si at vi tar utgangspunkt i sist kjente posisjon, IPP (der den savnede har vært) og prioritere andre relevante punkter av interesse, POI.

PPT 17

Tommelfingerregel 3 Vi velger hurtige søkemetoder (grovsøk) langs ledelinjer i terrenget og i områder som er aktuelle ut fra statistikk, kategori eller etterretning, før vi velger nøyaktige søkemetoder (finsøk). Tommelfingerregel 4 Når man har søkt ledelinjer og poier ut fra kategori og etterretning ut til R95 eller det fra 6 til 12 timer, går man over fra hurtigsøk (type 1 søk) til grundig søk (type2). I denne fasen begynner man på nytt fra IPP og har også fokus på områdene mellom ledelinjer. Oppdatert utgave av kompendiet søk etter savnede på land som er i tråd med nye retningslinjer for søk etter savnede er under utarbeidelse.

Forskjellen mellom grovsøk og finsøk PPT 19

Vi kan samle søkemetodene i to kategorier: Grovsøk og finsøk. Ved finsøk gjennomsøkes hele området mellom mannskapene. Finsøk brukes når R25 er mindre enn 300m i hurtigsøksfasen (type1). og i noen tilfeller når vi går inn i type 2 søk og type 3 søk. Finsøk er tid- og ressurskrevende, men grundig. Et eksempel på finsøk er søkekjede. Andre eksempler er rodesøk, punktsøk og hussøk. Ved grovsøk blir avstanden mellom mannskapene så stor at det blir områder som ikke blir gjennomsøkt. Her utelater vi områder med liten sannsynlighet for funn slik at vi raskt får gjennomsøkt områder med størst sannsynlighet for funn først i håp om å finne savnede i live. Eksempler på grovsøk er stisøk, ledelinjesøk, løksøk og søk langs naturlige veivalg.

Hva skal vi tenke på som mannskap? PPT 20

Når vi er ute og søker, er det viktig at alle i laget har forstått oppdraget og aksjonsleders intensjon. Hva er målet og hensikten med dette søket? På denne måten blir kritiske spørsmål mer slagkraftige. Kritiske spørsmål er spørsmål formulert av aksjonsledelsen for å hjelpe laget til å tenke taktisk i

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 41

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

felt. Alle søk skal gjennomføres etter SNE-prinsippet – Sikkert, Nøyaktig og Effektivt. Beslutningspunkt er et utrykk som ofte blir brukt i sammenheng med taktisk tankegang i søk og redningsoppdrag. Det er et punkt i søketeigen hvor det er sannsynlig at den savnede har tatt en beslutning på hvilken vei han eller hun fortsetter. Et stikryss er et slikt beslutningspunkt, eller at en sti forsvinner eller ikke er så tydelig lenger og naturlig veivalg tar over for den stien vi går på. Er det lett å miste stien? Hvor er det i så fall naturlig å fortsette ferden? Har det vært dårlig vær mens den savnede har vært ute? Er det steder hvor den savnede kan ha funnet ly? Er det skjulesteder for en som ikke ønsker å bli funnet? Det er viktig at fokuset ligger på den savnede når vi søker og at vi prøver å benytte den mest hensiktsmessige metoden for å finne den savnede. Statistikk er et nyttig verktøy når man har lite informasjon. Fra statistikk kan man få oversikt over hvor andre i denne kategorien har blitt funnet, og kan dermed brukes til å fokusere eller begrense et søksområde. Statistikkgrunnlaget som blir brukt i redningstjenesten er utarbeidet av Robert J. Koester i boka «Lost person behavior» og kan også finnes i appen ved samme navn. Begreper og beskrivelser som er brukt er oversatt for å gjøre det lettere å forstå. Legg merke til at det kan finnes flere kategorier som er aktuelle å benytte.

Informasjon Enhver leteaksjon må ha utgangspunkt i IPP (ofte sist sett) og en Kategori for å kunne bruke statistikk for å avgrense søksområdet.. For å bruke minst mulig tid på planlegging, og hvis man har lite informasjon, setter aksjonsleder i gang søket ut fra statistikk for så å spisse søket etter hvert som ny informasjon eller etterretning om den savnede kommer inn. Valg av søksmetode skal ta utgangspunkt i oppdraget og terrenget man skal søke i. Det kan også være hensiktsmessig å endre søksmetoder underveis i et oppdrag etter endringer i topografi, vær, lysforhold og ut fra ny informasjon og etterretning.

Det er viktig å huske på at valg av søkemetode skal være begrunnet. For å kunne velge rett søkemetode, må en derfor kjenne til søkemetodens fordeler og ulemper. Metoder for søk etter savnede blir grundig behandlet i «Kompendium i søkemetoder på land». Instruktører som ser etter mer bakgrunnsstoff anbefales å benytte dette. Henvis deltakere som er interessert i å vite mer til dette kompendiet.

PowerPoint •

PowerPoint-ark 15 – 20

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 26 – 27

Side | 42

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Litteratur •

Kompendium i søkemetoder på land, Røde Kors

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 43

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

1.8 Bruk av kartreferanser Varighet 30 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne beherske • uttak og plotting av 6-sifret kartreferanse • uttak og plotting av UTM kartreferanse med GPS og kart

Undervisningsform Teoriundervisning med gruppearbeid og ringøvelse ute. Undervisningen kan gjennomføres som teoriundervisning før øvelse 4 barmark (se øvingsplan barmark) der lagleder viser uttak av 6-sifret kartreferanse og UTM kartreferanser eller når lagene skal ta ut og oppgi 6sifret kartreferanse og UTM kartreferanser.

Kursinnhold • • • •

Nåværende posisjon Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart

Nåværende posisjon PPT 23

Uttak av lagets nåværende posisjon er viktig både for laget og aksjonsledelsen. Egensikkerhet og effektiv logistikk er avhengig av gode posisjonsangivelser. Uttak av nåværende posisjon fra kart i målestokk 1:50000 tas med seks siffer (tre i østlig og tre i nordlig retning) relativt til nedre venstre hjørne i nærmeste kartrute (se kartutsnittet under).

Side | 44

Versjon 2 – juni 2019

Øvelse 4 barmark.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart På kartet til venstre ser du koordinatene skrevet fullt ut nederst til venstre på kartet. Her finner du blå tall som angir f.eks. 592000 og 6820000. Dette er starten på koordinatene i henholdsvis østlig(E) og nordlig(N) retning. De store tallene henviser til ruten, og de tre tallene etter viser til antall meter øst/nord inn i ruten.

PPT 23

På et kart i målestokk 1:50000 sier vi at man ikke kan angi posisjonen mer nøyaktig enn ned til et område på 100 x 100 meter. Vi visualiserer derfor at vi deler en kartrute som er 1 x 1 km inn i 10 x 10 ruter. For å ta ut en 6-sifret kartreferanse tar man først ruteanvisning i østlig retning og teller antall ruter inn. Man sitter da igjen med tre siffer østlig retning. Deretter gjør man det samme nordover for å få de tre siste sifrene i kartreferansen. På kartet i målestokk 1:50000 med blått rutenett kan man bruke linjalen på kompasset for å få det så nøyaktig som mulig. 2 millimeter vil utgjøre 100 meter i kilometerruten. Huskeord: Inn døra, opp trappa = Først østlig referanse, deretter nordlig referanse.

PPT 24

Kartreferanse Kartreferanse beskrives med seks siffer: XXx YYy XX og YY = Ruteanvisning x og y = inndeling 0 – 9, hvor hvert tall indikerer 100 meter

Kartreferansen for Lauvskarven vil bli: 927 208

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 45

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) PPT 25

På GPS oppgis det full UTM referanse bestående av sonebelte og 14 siffer. Eksempel på 14-sifret kartreferanse: 32V 0592730 6820832. For å overføre denne til kartet fjernes sonebeltet, de to første og de to siste sifrene i referansene: 32V 0592730 6820832. Man sitter da igjen med seks siffer: tre østlig og tre nordlig, 927 208. Disse kan du igjen bruke til å finne ut hvor du er på kartet ved å ta ut en kartreferanse som beskrevet i punktet over. Husk å sjekke at sonebeltet og 100 km-ruten stemmer. Sonebelteinformasjon finner du nederst på kartet, 100 km ruteanvisning står i den første ruteanvisningen nede til venstre i kartet.

Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart PPT 25

For å ta ut 14-sifret kartreferanse på kart i målestokk 1:50000, må man finne sonebeltet på kartet og finne 100 km ruteanvisning som beskrevet over. Deretter legger man på den seks-sifrede kartreferansen i henholdsvis østlig og nordlig retning. Til slutt legger man på to nuller i begge referansene. Som beskrevet tidligere klarer vi ikke med det blotte øyet å plassere oss mer nøyaktig enn innenfor 100 m x 100 m. De to siste nullene i hver referanse vil da representere 10 meter og én-meters nøyaktighet.

Informasjon Nåværende posisjon skal bli forespurt jevnlig gjennom hele kurset.

Aktivitet •

• •

Gruppearbeid 1. Velg ut tre punkter på kartet. Be deltakerne finne kartreferansen til hvert av punktene 2. Gi deltakerne tre kartreferanser. Be de finne punktene på kartet Øvelse 4 barmark Diskuter hvilke kilder vi har for å finne posisjonskoordinater når vi er ute på et oppdrag (GPS, Nødnett, mobiltelefon/nettbrett, annet)

Fagstoffet flettes også inn i de andre øvelsene fra øvingsplan for barmark der dette er naturlig å ta med.

Side | 46

Versjon 2 – juni 2019

Gruppearbeid.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

PowerPoint •

PowerPoint-ark 23 – 25

Kursmateriell • • • • • •

Deltakerhefte side 28 – 30 Øvingsplan for barmark Kart i målestokk 1:50000 Kompass Blyant og papir GPS med UTM koordinatsystem

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 47

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Modul 2 Søk og redning barmark

Side | 48

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

2.1 Nødbivuakkering på barmark Varighet 3 timer. Tid til soving er ikke inkludert.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: • etablere nødbivuakk • forebygge generell nedkjøling av pasient i nødbivuakk • overnatte ute

Undervisningsform Feltundervisning med ringøvelse.

Øvelse 1 barmark.

Kort teoretisk gjennomgang av nødbivuakk kan gjennomføres før øvelse 1 (se øvingsplan barmark). Det kan også tas «time-out» i øvelse 1 med teoretisk gjennomgang av nødbivuakk for effektivisering av oppdraget dersom det er hensiktsmessig Teoretisk gjennomgang av overnatting og etablering av bivuakk kan tas etter øvelse 4 før deltakerne går i bivuakk.

Kursinnhold • • •

Etablering av nødbivuakk Forebygge generell nedkjøling av pasient i nødbivuakk Overnatte ute

Etablering av nødbivuakk En bivuakk er en fellesbetegnelse for overnatting utendørs. Den kan for eksempel lages ved at en presenning rigges som et tak, jervenduk, telt, lavvo, snøhule eller gapahuk. Fra Fjellblogg.wordpress.com

Nødbivuakk etableres i situasjoner der du av en eller annen grunn må overnatte ute eller søke ly for været. Denne form for overnatting er ikke planlagt og må derfor improviseres. Det brukes enkle hjelpemidler som du har til rådighet (telt, jervenduk, vind-duk). Ved behov for nødbivuakk må den improviseres i området der du befinner deg. Det kan i noen tilfeller lønne seg å gå tilbake til det terrenget du nylig har gått gjennom for å finne et sted som er bedre egnet. På en tur bør du hele tiden være på utkikk etter aktuelle og brukbare bivuakkeringsmuligheter.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 49

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Forebygge nedkjøling av pasient i nødbivuakk Nødbivuakk benyttes for å søke ly mot vær og vind. For å unngå nedkjøling av egne mannskaper og pasient, vil etablering av nødbivuakk gjennomføres så tidlig som mulig dersom transport ut av området ikke lar seg gjennomføre. Nødbivuakk kan også etableres dersom nærmere undersøkelse eller behandling av pasienten krever ly. Dersom man velger å etablere nødbivuakk i kombinasjon med pasientbehandling i øvelsen er det viktig at pasienten overvåkes kontinuerlig. I tillegg må deltakerne vise at de kan ta vare på seg selv i tillegg til pasienten gjennom hele øvelsen.

Overnatte ute En komfortabel bivuakk tar lengre tid å etablere enn en nødbivuakk og er bedre egnet til å overnatte i. I redningssammenheng ønsker en ikke å fokusere på etablering av bivuakk da dette tar for lang tid og går ut over søket etter savnet. I dette kurset er det et mål at deltakerne skal overnatte ute for å øke friluftsferdighetene og bryte en barriere for mannskap som aldri har overnattet ute tidligere. Deltakere som ønsker det kan få tilbud om å overnatte i nødbivuakk, men dette er ikke et krav. For å spare tid kan det være hensiktsmessig at en mer komfortabel bivuakk (ev. telt/lavvo) etableres av kursstab.

Informasjon Kursstaben legger mest mulig til rette slik at deltakerne sitter igjen med en positiv opplevelse av å overnatte ute og motiveres for videre friluftsliv.

Aktivitet •

Øvelse 1 øvingsplan barmark

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 32 Øvingsplan for barmark

Side | 50

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

2.2 Transport av pasient Varighet 2 timer.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: • ivareta egen og pasientens sikkerhet under transport • forberede pasienttransport • observere pasient under transport • beskytte pasient mot hypotermi under transport

Undervisningsform Feltundervisning ute i felt. Teoretisk gjennomgang av temaet kan tas kort før øvelse 1 barmark gjennomføres (se øvingsplan barmark). Det kan også tas «time-out» i øvelse 1 dersom det er hensiktsmessig med faglig «input» for mer sikker og effektiv løsning av oppdraget.

Kursinnhold • • •

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient Forberedelse til transport Observasjon av pasient under transport

Øvelse 1 barmark.

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient Det er viktig at sikkerheten er ivaretatt både for pasient og mannskaper under transporten. Det er lett å bli for ivrig i situasjoner hvor pasienter skal transporteres ut. Fokuset kan lett gå fra sikkerhet til hurtighet. Det er viktig at alle involverte tar et personlig ansvar for sikkerheten for seg selv, laget og pasienten. Lagleder har et særskilt ansvar for å opprettholde god kommunikasjon i laget. Stikkord for god sikkerhet er bl.a. • Sikkert veivalg • Mannskapene kjenner sine begrensninger og vet hvilke andre ressurser som kan brukes (helikopter, ATV, krevende lende-grupper etc.) • God bårebæring (løfteteknikk, forsering av hindringer osv.)

Forberedelse til transport Før du flytter pasient må du klarlegge: • om det er helt nødvendig å flytte vedkommende nå

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 51

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

•

om det er behov for spesiell transport på grunn av spesielle tilstander/komplikasjoner

En skadet pasient skal flyttes minst mulig og bare når det er nødvendig! Transporten skal være så skånsom som mulig! Med tanke på transport bør du sørge for: • stabilisering av skade og sykdom før transport iverksettes • planlegging av veivalg for transport basert på pasientens skade slik at skaden ikke blir forverret under transport.

Observasjon av pasient under transport Ved transport av pasient må en sikre seg mulighet for å observere pasientens tilstand og endring av denne underveis. Dette krever planlegging og ledelse. Det er viktig at deltakerne lærer å ha kontinuerlig observasjon av pasienten under transporten. Jo mer alvorlig tilstand pasienten har, jo viktigere er det å observere.

Informasjon Praktisk gjennomføring av sikring og transport av pasient er fullstendig beskrevet i modul 1 kapittel 1.2.

Aktivitet •

Øvelse 1 øvingsplan barmark

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 33 Øvingsplan for barmark

Litteratur • • •

Kvalifisert førstehjelp Førstehjelp, Norsk førstehjelpsråd Kompendium i sikring og transport av pasient, Røde Kors, se modul 1 1.2 sikring av pasient

Side | 52

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

2.3 Grovsøk på barmark Varighet 4,5 timer.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne utføre: • stisøk • stisøk med flanke • søk langs naturlige veivalg • ledelinjesøk • løksøk

Undervisningsform Feltundervisning med ringøvelse.

Øvelse 2 barmark.

Feltundervisning der søksformene blir lagt inn naturlig som del av søket. Lagleder/veileder gir teoretisk gjennomgang av søksformene før de gjennomføres i henhold til øvingsplan for barmark. Se øvelse 2 i øvingsplan barmark. I øvelse 4 og 5 kan grovsøk benyttes. Da uten for mye teori i forkant av søksformene. Men «time-out» og «teoretisk input» kan være hensiktsmessig for effektivt søk.

Kursinnhold • • • •

Stisøk og stisøk med flanke Punktsøk Søk langs naturlig veivalg Løksøk

Stisøk Denne formen for stisøk benyttes der det er veier, stier eller tråkk i det området som ønskes gjennomsøkt og hvor vi forventer at den savnede befinner seg (eksempel 1). Eksempel 1: En 47 år gammel turgåer er blitt meldt savnet etter at han dro alene på hyttetur. Hytta ligger i nær tilknytning til et stisystem med merkede og umerkede stier. Savnede ble sist observert gående fra bilen i retning hytta. Lagets oppdrag er å ta seg fram langs normalstien til hytta og avsøke denne. med flanke Stisøk

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 53

Hvorfor søkes ikke flankene nå? Fordi målet er å avsøke hytta først.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Praktisk gjennomføring av stisøk • Fordeling av blikksoner • Alle mannskaper går på stien • Leder plasserer seg i midten av laget for best kommunikasjon og oversikt • Lederen kan med fordel betjene samband • Ett av mannskapene har ansvar for å orientere, men alle bør følge med • Hvor langt ut man skal søke på kryssende stier vurderes ut fra oppdrag slik det er gitt av KO • Anbefalt antall mannskap på et lag er to (i tillegg til lagleder). Det kan være flere hvis det er mange sidestier eller hvis laget er gitt tilleggsoppgaver.

Stisøk med flanke PPT 28

Denne formen for søk kan være en god metode når vi skal avdekke spor utenfor stien og på vei ut av stien (eksempel 2). Noen kategorier savnede finnes i statistikken ofte i nærhet av sti. Stisøk med flanke kan også være en nyttig søksform for å finne disse. Ofte kan det være nyttig å foreta stisøk med flanke etter at vanlig stisøk er gjennomført uten funn. Eksempel 2: Turgåeren som ble savnet etter at han dro alene på hyttetur er ikke funnet etter stisøk i området. Under stisøket ble det observert flere steder hvor det kunne være naturlig å forlate stien. Kartet viser at det er skrenter nær stien. Lagets oppdrag er å søke flankene langs stien tilbake til utgangspunktet. Praktisk gjennomføring av stisøk med flanke • • • • •

Kun ett av mannskapene går på stien, resten fordeles ut på en side eller på hver side av stien Lagleder plasserer seg sentralt for best kommunikasjon og oversikt Ofte er det hensiktsmessig at lagleder går på stien Lagleder bør betjene samband og orientere Antall mannskap på laget må dimensjoneres ut fra oppdragets art. Blir det for mange mannskaper på laget reduseres framdriften kraftig, fordi det da blir vanskelig å kontrollere utførelsen. Husk at dette er et grovsøk.

Punktsøk Punktsøk brukes til å avsøke spesielt aktuelle steder basert på statistikk eller etterretning om den savnede (POI/interessepunkter). Dette kan for eksempel være hytter, vann, fiskeplasser, badestrender, teltplasser eller kirkegårder (se eksempel 3).

Side | 54

Versjon 2 – juni 2019

Drøft to og to: Hva slags steder kan dette være?

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Eksempel 3: To damer har gått på hytte-til-hytte-tur og er ikke kommet tilbake til avtalt tid. Det er dårlig vær i fjellet. Damene befinner seg trolig på en av hyttene. Helikopter kan ikke fly på grunn av det dårlige været. Gjennomføringen er avhengig av punktene som skal avsøkes. Punktsøk gjennomføres ofte som en del av et sammensatt søksoppdrag. I områder med mange punkt av interesse, får laget gjerne i oppdrag å avsøke flere etter hverandre. Antall mannskap er normalt to til fem personer. Søk av et punkt kan kreve alt fra én person til hele laget, avhengig av hvilket punkt dette er. Skal man for eksempel søke rundt et vann vil dette kreve flere enn søk av en hytte. Stisøk med flanke. Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Informasjon Praktisk gjennomføring av punktsøk og søk langs naturlige veivalg er beskrevet i Kompendium i søkemetoder på land. Instruktører og veiledere skal basere undervisning og trening på det som står beskrevet i kompendiet.

Søk langs naturlige veivalg PPT 29

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 55

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Eksempel 4: En 32 år gammel orienteringsløper meldes savnet etter å ha løpt orientering. Man antar at han muligens ligger skadd i terrenget. Laget gis i oppdrag å søke langs naturlige veivalg mellom postene. Praktisk gjennomføring av naturlig veivalg • Kartanalyse av tildelt område for å identifisere et naturlig veivalg • Alle kan gå etter hverandre hvis hastighet er viktig • Avstand mellom mannskapene vurderes etter terrenget (tetthet) • Leder plasserer seg sentralt for best kommunikasjon og oversikt • Lederen bør betjene samband • Laget fordeles ut på hver side av den som orienterer (holder kursen) • Lagleder og den som orienterer bør gå ved siden av hverandre • Alle mannskaper bør ha et kompass med riktig kurs • Antall mannskap er tre til fem personer i laget (tre er best) Søk langs naturlig veivalg forutsetter at utgangspunktet er kjent og at laget er i stand til å vurdere hvilken vei savnede gikk ved avgjørende punkter i terrenget. Eksempel på avgjørende punkter er stikryss, høydepunkt med flere veivalg og andre kanaliserende strukturer i naturen.

PPT 29

Løksøk PPT 30 Løksøk brukes når vi forventer at savnede er lett synlig eller kan gi seg til kjenne i teigen eller at vi vil oppdage spor etter vedkommende. Metoden egner seg i kupert terreng når vi ikke har merkede løyper, stier eller naturlige akser hvor savnede kan ha gått. Løksøk kan være en god metode dersom vi er usikre på hvilken rute savnede har valgt eller hvis vi ikke vet hvor savnede hadde tenkt seg (vi kjenner ikke målet for turen). Hvis målet for turen er jakt, bærplukking eller liknende slik at det forventes at savnede befinner seg utenfor sti, kan løksøk være en god metode. Metoden kan også benyttes når vi har et stort område å dekke. Eksempel 5: En person i en gruppe med bærplukkere er forsvunnet. Området savnede har plukket bær i er kupert og uoversiktlig med masse tuer og kratt. Det finnes ingen stier eller andre naturlige framkomstveier i området.

Denne søkeformen krever mye selvstendighet av hvert enkelt mannskap. Det må vurderes om mannskapene skal gå to og to sammen eller alene, avhengig av mannskapenes kompetanse og erfaring. I dårlig vær og i mørke er det ofte mest formålstjenlig å gå to og to. Dersom vi søker etter ustabile personer, skal vi vurdere om det er behov for å gå flere sammen.

Side | 56

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Løksøk er et relativt hurtig søk og egner seg godt når savnede antas å være i live og kan gi seg til kjenne, og det gjelder å finne savnede fortest mulig for å øke sjansen for overlevelse.

Løksøk. Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Ulempen ved løksøk er at dersom savnede har søkt ly, ikke er i stand til å ta kontakt eller ligger ute i terrenget, er det mulig søkemannskapene kan komme til å gå forbi uten å oppdage vedkommende. Praktisk gjennomføring av løksøk • Mannskapene beveger seg i en løkformet akse • Avtale endepunkt og om nødvendig flere møtepunkter. Det er viktig at det ikke er for lang avstand mellom møtepunktene • I møtepunktene blir mannskapene oppdaterte • Rutene mellom møtepunktene legges langs veier savnede naturlig ville ha fulgt • Avstand mellom mannskapene varierer etter type terreng og vegetasjon • I løksøk er det viktig å se og å bli sett. Still deg lett synlig i terrenget for å tiltrekke savnedes oppmerksomhet • Mannskapene tar selvstendige beslutninger på hvilke punkter av interesse som skal søkes • Mannskapene må ha gode ferdigheter i orientering, førstehjelp og være godt forberedt på hva de skal gjøre i tilfelle funn

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 57

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

•

Antall mannskaper er minimum tre. Det er sjeldent hensiktsmessig å være mer enn ni

Utstyr • Tilstrekkelig med kart, kompass, GPS og samband • Mobiltelefoner og nødbluss er praktiske hjelpemidler • Kikkert er et godt hjelpemiddel i åpent terreng • Merkeutstyr (for merking av funn) og fløyte • Hvert lagmedlem eller søkspar må ha relevant utstyr for stabilisering og behandling av savnede (enkelt førstehjelpsutstyr, redningsfolie etc.)

Informasjon Praktisk gjennomføring av søkemetodene er beskrevet i Kompendium i søkemetoder på land. Instruktører og veiledere skal basere undervisning og trening på det som står beskrevet i kompendiet.

Aktivitet •

Øvelse 2 øvingsplan barmark

Temaet flettes også inn i de andre øvelsene i øvingsplanen for barmark der det passer naturlig inn.

PowerPoint •

PowerPoint 28 – 30

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 34 – 38 Øvingsplan for barmark

Litteratur •

Kompendium i søkemetoder på land, Røde Kors

Side | 58

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

2.4 Finsøk på barmark Varighet 3 timer.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne utføre: • søkekjede • hussøk • søk i tettbygde områder, deriblant rodesøk

Undervisningsform Undervisningen gjennomføres som feltundervisning med ringøvelse der søksformene blir praktisert. Lagleder/veileder gir først en teoretisk gjennomgang av søksformene og regndansen før de gjennomføres i praksis. Se øvelse 3 i øvingsplan barmark. Det kan være hensiktsmessig med «time-out» med faglig «input» for mer effektivt søk. I øvelse 4 og 5 fra øvingsplan for barmark kan finsøk benyttes, men da uten for mye teori i forkant av søksformene. Å stoppe litt opp for å gi faglig «input» kan være hensiktsmessig for effektivt søk.

Kursinnhold • • •

Søkekjede Hussøk Søk i tettbygd strøk (urbant område)

Øvelse 3 barmark.

Søkekjede PPT 31

Eksempel 6: En suicidal mann er meldt savnet. Mannen er sist sett ved bopel på vei mot et skogholt. Innledende søk på stier i området har ikke medført funn. Et stort antall mannskaper er ankommet. Denne søkemetoden er et systematisk finsøk gjennom terrenget der mannskaper går på linje med tilnærmet fast avstand mellom personene i kjeden (eksempel 4). Hensikten er å gjennomsøke søkeområdet på en slik måte at det vi leter etter (personer, gjenstander eller spor) blir funnet. Søkemetoden brukes både i terreng og i bebygde områder. Den har stor nøyaktighet, men er både tid- og ressurskrevende.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 59

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Valg av avstand mellom mannskapene /søkebredde er avhengig av hva vi leter etter, terrenget og erfaring hos mannskapene og lagleder. For å finne hensiktsmessig søkebredde bruker man regndansen. Praktisk gjennomføring av søkekjede • Alle går på en tilnærmet rett linje og må følge med hverandre slik at linjen forblir «rett» • Innretningen gjøres alltid etter hovedaksen (rett linje, sti eller annen referanse i terrenget) • Godt trente mannskaper styrer innretning og avstand selv. For utrente mannskaper er lagleder mer aktiv i styring av søkekjeden • Antall mannskaper er fra fem til ti personer. Det er sjeldent gunstig å ha mer enn ti mannskaper i søkekjeden.

Regndansen Alle deltakere må kjenne til Regndansen. Regndansen er en aktivitet som kan hjelpe søkemannskapene til å finne ut hvor stor avstand de kan ha mellom seg i det terrenget som er i den teigen laget har fått utdelt. Når laget kommer ut i teig finner de en del av terrenget som er mest likt resten av terrenget i teigen. En på laget som ligner mest på den savnede i størrelse og bekledning legger seg på bakken. Deretter går resten av lagets medlemmer ut i forskjellige retninger fra denne personen. De går helt ut til de ikke kan se personen lenger. Når de har kommet så langt, snur de og går tilbake samme retning. I det de får øye på personen igjen, starter de å telle meter frem til de kommer helt nær personen igjen. Dette gjøres av alle, i fire forskjellige retninger fra personen på bakken. Hver og en finner sitt gjennomsnitt av meterne og deler dette med laget. Til slutt regner man ut gjennomsnittet for alle i laget og finner den søkebredden mannskapene kan ha mellom seg. Generelt så blir utfallet av denne aktiviteten at vi kan gå med større avstand mellom søkemannskapene enn det man trodde i utgangspunktet. Dette gjør at vi kan avsøke en teig mye raskere. Markering brukes ved behov for å lettere finne yttergrense når man roterer kjeden og går motsatt vei.

Side | 60

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Eksempel på hvordan regndansen kan gjennomføres.

Utstyr

• • •

Kompass 2 GPSer en på hver side av søkekjeden Merkeband

Hussøk PPT 32

Hussøk er den vanligste måten å undersøke et bygg på og brukes når det kan antas at den savnede oppholder seg i bygninger. Søket er grundig og systematisk. Eksempel 7: En 83 år gammel kvinne har blitt borte fra gamlehjemmet der hun bor. Kvinnen er aldersdement, men er i god fysisk form. Pleiere har søkt etter kvinnen i flere timer uten resultat, og det antas at hun har kommet seg ut og befinner seg utendørs. Hjelpekorpset tilkalles og de ber om å få søke gjennom bygget en gang til. Etter 30 minutters søk blir hun funnet i god form i et avlåst sengetøylager.

Eksempel 5 viser en situasjon vi ofte møter. Selv om bygget allerede er blitt gjennomsøkt, blir savnede funnet når trente mannskaper foretar et grundig søk. Det er selvfølgelig en fordel å kjenne bygget der man søker. Ulempen er at en som kjenner bygget har lett for å overse steder de er overbevist om at

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 61

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

savnede ikke kan være. Utrente søkemannskaper er heller ikke vant til å søke på en systematisk måte. Søket må være systematisk og grundig. Det må utføres slik at vi er sikre på at absolutt hele bygget er gjennomsøkt fra loft til kjeller. Det er også viktig at vi ikke antar hvor savnede kan være eller ikke kan være. Alle potensielle funnsteder skal gjennomsøkes. Over alt!

Praktisk gjennomføring av hussøk • Få et godt overblikk over bygningen først. Se på tegninger av bygget eller ta en rask runde rundt i bygget. Målet er å søke bygningen på en slik måte at vi ikke overser noe. Grunnlaget for et godt og effektivt hussøk legges under planleggingen • Lagleder fordeler mannskapene og holder oversikten over hvor det er søkt • Et godt prinsipp i hussøk er å søke ovenfra-og-ned, innenfra-og-ut • Del inn bygget i søksteiger der hver søksteig er fysisk adskilt så langt det lar seg gjøre. En teig kan f.eks. utgjøres av en etasje, en fløy, en korridor eller en avdeling. Med små søksteiger og klare avgrensninger er det mulig å holde oversikt over hva som er gjennomsøkt og hva som gjenstår • Sørg for at alle rom blir avsøkt, også rom som vanligvis ikke brukes! • Rommene merkes av etter hvert som de blir ferdig avsøkt. De to mest aktuelle metodene er enten å merke av på selve romoversikten eller å merke døren til rommet med en tape-bit • Søk overalt i rommet! Ikke tenk hvor det er sannsynlig å gjemme seg, men hvor det er fysisk mulig for et menneske å gjemme seg • Det kan være hensiktsmessig å plassere mannskap i trappeoppganger og ved alle etasjeskiller slik at savnede ikke flytter seg i bygget uten å bli oppdaget • Tenk på behovet for å også ha observatører utenfor bygget som kan få med seg om savnede forlater bygningen

Utstyr Det er få krav til utstyr i denne type søk, men følgende kan være nyttig: • Lommelykt eller hodelykt • Hovednøkkel (kan fås av vaktmester eller brannvesen) • Romplan (kan fås av vaktmester) • Mange steder vil det være oppslått rømningsplan i hver etasje • Tape (til å merke avsøkte rom så langt det lar seg gjøre)

Opptreden ved hussøk Mange hussøk foregår i institusjoner. Vi må huske at beboere har dette som sin bolig. Det er hjemmet deres. Noen av beboerne eller betjeningen kan oppleve det som unødvendig at vi søker overalt. Vi må derfor opptre slik vi ville ha gjort i et privathus. Mannskaper som er i «aksjonsmodus» kan lett glemme dette. Det kan derfor være nødvendig å minne om noen prinsipper på hvordan en bør opptre ved hussøk: Hensynsfull opptreden gjør det enklere å løse oppdraget vårt!

Side | 62

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Søk i tettbygd (urbant) område PPT 33

Ved søk i tettbebyggelse benyttes de grunnleggende søkemetoder som brukes i felt (for eksempel punktsøk, stisøk etc.). Metoden brukes når det er stor sannsynlighet for at savnede befinner seg i området. Hensikten er å finne en person som ikke er blitt funnet ved tidligere søk, har gått seg vill, ikke vil eller ikke kan gi lyd fra seg, ikke tar kontakt for å få hjelp, har demens eller andre lignende sykdommer, eller har andre grunner til ikke å bli funnet. Søk i tettbygde områder krever sterkt fokus og høy konsentrasjon. For å lykkes, må søket være grundig. Hastverk er den vanligste feilen som gjøres i denne type søk. Det bør også være en god beskrivelse av den savnede, helst med bilde, slik at mannskapene lett kan kjenne igjen den de leter etter. Søket kan utføres på minst to måter – som systematisk grovsøk eller systematisk rodesøk. Rodesøk Rodesøk er den vanligste søkemetoden i tettbygde områder. Den brukes typisk når bebyggelse begynner å bli organisert (eksempel 6) og det er stor sannsynlighet for at vedkommende befinner seg i området. Når eiendommene er avgrenset med gjerder og sammenknyttet av veier, er stisøk og søkekjede lite egnet. Eksempel 8: En eldre dame er meldt savnet. Hun var sist sett på vei vekk fra huset der hun bor. Huset ligger i et villaområde i en større by.

PPT 33

Rodesøk er et finere søk og derfor ikke førstevalget ved søk i tettbygde områder. Først bør det brukes patruljer med faste ruter som krysser hverandre, eventuelt patruljer som går gate opp og ned gjentatte ganger. Hvis dette ikke gir resultater innen en viss tid (1-2 timer), kan vi gå over til rodesøk. Denne søkemetoden krever mye mannskaper. Det er viktig at mannskapene bærer godt synlig identifikasjonstegn (for eksempel Røde Kors refleksvest) slik at naboer og andre vet hvem som går inn på deres private område.

Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Praktisk gjennomføring av rodesøk • Nøye planlegging av teigene slik at de blir mest mulig oversiktlig for lagene og at det ikke blir områder mellom teigene som ikke blir dekket av søket • Systematisk og nøye søk av alle områder: - Bygningens utside (balkonger, utspring, åpne boder etc.) - Fellesrom inne dersom det er åpent (kjeller, boder, under trapper etc.) - Gårdsplasser med garasjer, skur, søppelcontainere og hager etc. • Å intervjue beboere i området for å høre om de har sett noe • Presenter deg og si hva det gjelder før du går inn på privat område! • Sett ut vaktposter (i veikryss eller andre oversiktlige steder) hvis det forventes at den savnede forflytter seg

Versjon 2 – August 2018 2018

Rodesøk er definert som et grovsøk i «Kompendium for søkemetoder på land», men det er et finere grovsøk. På grunn av dette, logistikk og lettere gjennomførbarhet, har rodesøk blitt lagt under kapittel for finsøk i denne kursmanualen.

Side | 63

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Informasjon Praktisk gjennomføring av søkemetodene er fullstendig beskrevet i kompendium i søkemetoder på land. Instruktører og veiledere skal basere undervisning og trening på det som står beskrevet i dette kompendiet.

Aktivitet •

Øvelse 3 barmark

PowerPoint •

PowerPoint 31 – 33

Kursmateriell • • • •

Deltakerhefte side 39 – 43 Øvingsplan for barmark Kontrollskjema for veileder Illustrasjon av søkemetodene (for eksempel laminert «plastduk»)

Litteratur •

Kompendium i søkemetoder på land, Røde Kors

Side | 64

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

2.5 Søk og redning i mørket Varighet 2 timer 30 minutter. Temaet flettes i hovedsak inn i øvelse 4 barmark (2½ timer). I tillegg flettes det også inn i øvelse 1 barmark (2 timer).

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne utføre søk og redning i mørket.

Undervisningsform Kort gjennomgang i forkant av første praktiske øvelse ute i mørket. Praksis inngår som del av annen øvelsesaktivitet (gjelder alle moduler, se øvingsplanen).

Kursinnhold

•

Søk og redning i mørket

I hovedsak øvelse 4 barmark, men flettes også inn i øvelse 1 barmark.

Søk og redning i mørket Oppdrag i mørket er mer utfordrende enn i dagslys. Sikten blir redusert til det vi klarer å lyse opp med lysutstyr og sidesynet blir kraftig redusert («tunnelsyn»). I tillegg er ofte oppmerksomhet og overskudd redusert fordi det er lenge siden mannskapet har sovet. Dette gjør det vanskeligere å finne savnede (redusert dekningsgrad), identifisere farer i terrenget, samt observere pasient og hverandre. Effektiveten går da ned og fokus på sikkerhet går typisk opp. Søk utført i mørket må som regel gjennomføres på nytt i dagslys. Husk lysdisiplin på søk i mørket. Blender du de andre i laget med lykten Foto: Olav A. Saltbones din vil deres evne til å oppfatte detaljer i mørket (mørkesyn) være redusert i mange minutter framover (ca. 30 min). Diskuter gjerne dette i laget under øvelser og søk i mørket. Informasjon Søk i mørket gjennomføres som del av andre øvingsmoment. Det er viktig at deltakerne bevisstgjøres på de utfordringer som søk og redning i mørket medfører. Sørg for at veiledere bruker litt tid på refleksjon til dette i gruppen etter endt oppdrag.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 65

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Aktivitet • •

Øvelse 4 barmark – Søk og redning i mørket (2½ time) Øvelse 1 barmark – Henteoppdrag (2 timer)

Fagstoffet flettes også inn i de andre øvelsene fra øvingsplan for barmark der det er hensiktsmessig og naturlig.

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 44 Øvingsplan for barmark

Litteratur •

Kompendium i søkemetoder på land, Røde Kors

Side | 66

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

2.6 Avsluttende øvelse barmark Varighet Totalt 6 timer som fordeles slik: • 15 minutter til generelt • 5 timer til forberedelser, gjennomføring og etterfølgende veiledersamtale • 45 minutter til gjennomgang av øvelsen til slutt

Mål Etter gjennomført øvelse har deltakerne: • fått oppleve sentrale temaer i kurset som en helhet (aksjon) • fått en praktisk innføring i hvordan søk og redningsoppdrag foregår • gitt kursledelsen grunnlag for vurdering av den enkelte Målene som skal vurderes for å bestå kurset står beskrevet i øvingsplan barmark og i utsjekkskjema som veileder benytter til å vurdere bestått/ikke bestått.

Se utsjekkskjema!

Undervisningsform Generell informasjon om avsluttende øvelse barmark tas ute i felt i forkant av øvelsen. Etterfølgende gjennomgang av øvelsen tas inne i grupper og i plenum etter at øvelsen er ferdig.

Kursinnhold • • • • •

Generelt om avsluttende øvelse barmark Forberedelser Gjennomføring Individuell veiledersamtale Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark

Øvelse 5, avsluttende øvelse barmark.

Generelt om avsluttende øvelse barmark Øvelsesbestemmelser Hensikten med øvingsbestemmelser er å sikre at deltakerne får størst mulig utbytte av øvelsen. Dette oppnår vi best gjennom retningslinjer og forutsetninger for innsats i spillet. Alle må gjøres kjent med disse før øvelsen starter. Bestemmelsene skal dekke rammer for kommunikasjon, tidsbruk, sikkerhet, markørspill og prosedyre ved uønskede hendelser. Egeninnsats og innlevelse Hvor stort utbytte deltakerne får av øvelsen, er avhengig av hvor stor egeninnsats og innlevelse de legger i spillet. Realistiske øvelser og god øvelsesledelse kan ikke kompensere for manglende egeninnsats og innlevelse fra deltakernes side. Deltakerne må gjøres oppmerksom på ansvar

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 67

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

for egen læring. Kursholdernes oppgave er å legge til rette for best mulig læring og læringsmiljø. Resten er opp til deltakerne å løse. For at den enkelte skal få mest mulig utbytte av øvelsen, er det viktig at deltakerne forstår øvingsbestemmelsene og viktigheten av egeninnsats og innlevelse i øvelsen!

Forberedelser En vellykket øvelse forutsetter at den er godt planlagt. Gode forberedelser er derfor avgjørende for måloppnåelse. Her er en kort oppsummering av momenter som må forberedes i god tid før øvelsen gjennomføres. 1. Velg en relevant situasjonsbeskrivelse Velg en situasjon som er relevant for ditt lokale hjelpekorps som gir deltakerne mulighet til å vise hva de har lært i løpet av utdanningen sin. Du står fritt til å benytte en av situasjonene som du finner i øvingsplanen eller utarbeide din egen. Det viktigste er at du velger en situasjon som gir tilstrekkelig øving til å oppnå øvelsesmålene som er beskrevet. 2. Velg et egnet øvingsområde Et godt øvingsområde har et variert terreng og kort transportavstand fra KO. Øvingsområdet bør ikke være større enn 3 km2. Dette sikrer mer tid til øving og mindre tid til transport. En ideell løsning er å plassere KO slik at alle lag kan starte søket direkte etter mottak av første oppdrag. Transport benyttes best til inntransport etter endt øvelse. Forsøk å minimalisere behovet for transport mellom oppdragene. Husk at du kun har fem timer til rådighet (3 ganger 100 minutter per oppdrag, inkludert evaluering og forflytting). 3. Utarbeid oppdrag og 5-punktsordre (øvelsesledelse) Du trenger totalt tre ganger flere oppdrag enn antall lag. Har du fire lag, trenger du dermed 12 oppdrag. Oppdragene utarbeides med utgangspunkt i kategorien som er oppgitt i situasjonsbeskrivelsen. Hvis det lar seg gjøre, bør alle lag få jobbe med en markør i løpet av øvelsen. Dette gir best utbytte og størst motivasjon til å fortsette utdanningen. 4. Veiledere, stab og markører Din hovedressurs som øvelsesleder er veilederne. God kommunikasjon mellom øvelsesledelse (ØVLE) og veiledere er avgjørende for et godt resultat. Du bør ha en gjennomgang med alle involverte rett før øvelsen, slik at alle er godt kjent med mål, hensikt, gjennomføring og tildelte oppgaver.

Side | 68

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Du trenger sannsynligvis en liten stab på to-tre personer som tar seg av transport og andre gjøremål som for eksempel utplassering av tause vitner og markører.

5. Dokumentasjon Lag en kopi av øvingsplanen. Behold kun valgt situasjon. De andre sletter du. Skriv inn korrekte klokkeslett, stedsnavn, posisjoner, spillmeldinger og eventuelt andre praktiske opplysninger som veiledere, stab og markører trenger for å gjøre jobben sin på best mulig måte. Hvis du distribuerer øvingsplanen elektronisk, bør du lagre dokumentet som en PDF slik at enkelte ikke får problemer med å åpne det.

Gjennomføring Avsluttende øvelse gjennomføres på samme måte som en reell aksjon – med aksjonsledelse, ordremøte, samband og transport ved behov. Én av veilederne på gruppen går inn som lagleder på laget. På hvert lag delegeres oppgaver som orientering og samband til deltakerne etter tur der dette lar seg gjøre uten å avvike fra normal gjennomføring. Alle andre enheter og ressurser spilles av øvelsesledelsen. Selve øvelsen følger typisk forløp for leteaksjoner. Først møter alle lagene til ordremøte der de mottar sine oppdrag i fempunktsordreform. Hvis nødvendig, transporteres deretter lagene ut til området det skal letes i. Underveis gis det spillmeldinger fra KO til lagene for å trene samband, koordinasjon og mottak av nytt oppdrag i felt. Øvelsen avsluttes med et henteoppdrag der alle på kurset samarbeider om å transportere pasienten til vei. Gangen i øvelsen kan skisseres slik:

5-PO

Uttransport 15 min.

Oppdrag 1 75 min.

Transport 15 min.

Inntransport 30 min.

Oppdrag 3 75 min.

Transport 15 min.

Oppdrag 2 75 min.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 69

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Enkelte kursdeltakere må kanskje tipses og gis råd om hvordan de skal komme videre. Disse må bygges opp og gis ros slik at det potensialet de sitter inne med blir realisert. Andre må kanskje «jekkes ned» og få en nøktern tilbakemelding så de ikke overvurderer egne evner når de returnerer til eget hjelpekorps. Dette er en krevende og følsom avveining som ilegger veilederne et stort ansvar og det kan for enkelte oppleves som ubehagelig og vanskelig. Legg vekt på dine observasjoner under kurset, hvordan du har opplevd personen som mannskap og som medmenneske. Husk at tilbakemeldingen som gis til deltakerne, samt tema som kommer opp under samtalen, er fortrolige! Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema.

Tips til samtalen Her er noen typiske spørsmål som kan benyttes i samtalen: • Hva forventet du før kurset startet? • Hva skulle du selv gjøre for at disse forventningene skulle bli innfridd? • Hvordan fulgte du opp dette? • Har forventningene dine til kurset blitt innfridd? Savner du noe? I tilfelle hva? • Hva har du lært mest av på dette kurset? (en bevisstgjøring) • Hva kan du bruke dette til? (overførbar læring)

Individuell vurdering av deltakerne • Deltakerne får vite om de har bestått kurset eller ikke Ikke opplys om «ikke bestått» i offentlig rom • Evalueringen som gis må begrunnes skriftlig (bruk utsjekkskjema) • Den muntlige begrunnelsen må samsvare med den skriftlige

Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark Gruppevis gjennomgang Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen. Det skal fokuseres på erfaringer som er relevante for hele kurset. Gruppene starter med å oppsummere sine erfaringer gruppevis. Det er en fordel at hver gruppe har valgt èn person som skal uttale seg på vegne av gruppen før gjennomgangen starter. Sørg for at alle grupper får komme med sin tilbakemelding.

Felles diskusjon (generalisering) Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen og dele disse med alle på kurset. Det bør fokuseres på erfaringer som er relevante for resten av kurset. Alle deltakere gis mulighet til å komme med innspill. Øvingsleder fungerer som ordstyrer. Tilbakemelding fra veiledere og øvelsesledelse Øvelsesledelsen oppsummerer hovedmomentene og runder av. Ved behov vil veiledere fylle ut med egne observasjoner og kommentarer dersom viktige

Side | 70

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

momenter er utelatt. Tilbakemeldingen gitt her er avgjørende for hvordan deltakerne opplever øvelsen (og hele kurset) og må være konkret, relevant, være på et faglig høyt nivå og skal ikke omhandle atferd til enkeltpersoner. Det er én person som er ansvarlig for tilbakemeldingen (for eksempel øvelsesleder). Tilbakemeldinger fra veiledere og stab må avtales på forhånd. Det er viktig at øvelsesledelsen avslutter med noen motiverende ord som stimulerer til videre utdanning innen søk og redning. Målet med gjennomgangen til slutt er at deltakerne skal forstå hovedtrekkene i det som har skjedd under øvelsen og på kurset som helhet, og få tilbakemelding på egen og andres innsats.

Informasjon Øvingsplan Forkortet ordre bør kun benyttes når lagene ikke ankommer samtidig, eller når det er kritisk å komme seg raskt i teig. Individuell vurdering av deltakerne I vurdering av hver enkelt deltaker er det viktig at instruktør og veileder er så objektiv som mulig. «Trynetillegg» må ikke forekomme, og alle bør behandles så likt som mulig. Hvis det er ressurser nok, anbefales det å være to veiledere som vurderer deltakeren. Drøft med kursledelsen hvis du er i tvil om noen kursdeltakere har bestått kurset. Vurdering av deltakerne bør foregå på en slik måte at det ikke skaper ubehag og vonde følelser. Gi beskjed om at resultat og vurdering vil bli sendt til deltakerne i etterkant og at dette vil bli arkivert av hjelpekorpset for best mulig oppfølging av deltakeren. Gjennomgang av øvelsen Gjennomgangen ledes av øvingsleder. Det er viktig at øvingsleder koordinerer eventuelle tilbakemeldinger fra veilederne slik at tiden benyttes mest mulig effektivt. Alle veiledere trenger ikke å si noe, kun de som har momenter av generell interesse som ikke er kommet fram tidligere bør gis taletid.

Aktivitet • •

Øvelse 5 – Avsluttende øvelse barmark Etterfølgende diskusjon og dialog

Kursmateriell • • •

Øvingsplan barmark Dine egne notater fra avsluttende øvelse Utsjekkskjema for deltaker

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 71

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Modul 3 Søk og redning vinter

Side | 72

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

3.1 Nødbivuakkering om vinteren Varighet 3 timer (tid til soving ikke inkludert).

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne • etablering av nødbivuakk • forebygge generell nedkjøling av pasient i nødbivuakk • overnatte ute

Undervisningsform Øvelse ute i felt. Du kan ta en kort teoretisk gjennomgang av nødbivuakk før øvelse 6 gjennomføres (se øvingsplan vinter). Det kan også tas «time-out» i øvelse 1 med teoretisk gjennomgang av nødbivuakk for effektivisering av oppdraget dersom det er hensiktsmessig. Teoretisk gjennomgang av overnatting og etablering av bivuakk kan tas etter øvelse 2 før deltakerne går i bivuakk.

Kursinnhold • • •

Etablering av kantgrop Forebygge generell nedkjøling av pasient i nødbivuakk Overnatting i kantgrop

Øvelse 1 vinter.

Etablering av kantgrop PPT 36 Kantgrop kan graves i en snøskavl der snøen er høyere enn én meter. Det perfekte er en snøskavl mellom 1½ meter til 2½ meter høy og 3 meter dyp. Kursledelsen velger egnet sted for etablering av kantgrop. Foto: Rolf Falchenberg, Askerspeiderne

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 73

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

PPT 37

Forebygge generell nedkjøling av pasient i nødbivuakk Nødbivuakk benyttes for å søke ly mot vær og vind. For å unngå nedkjøling av egne mannskaper og pasient, må etablering av for eksempel kantgrop gjennomføres så tidlig som mulig dersom transport ut av området ikke lar seg gjennomføre. Nødbivuakk kan også etableres dersom nærmere undersøkelse eller behandling av pasienten krever ly.

Overnatting i kantgrop PPT 37

En kantgrop etableres vanligvis for én – to personer. Dersom det er flere enn to personer, må det etableres flere kantgroper. Det er viktig å huske på lufting ved etablering av kantgrop. Luftekanalen kan tettes igjen og det er viktig at denne sjekkes jevnlig. Det anbefales å tenne stearinlys og la dette brenne kontinuerlig som indikator på oksygenkonsentrasjonen. Dersom lyset brenner dårlig eller slokker, må luftekanal sjekkes og bedre oksygentilførsel etableres. Det anbefales at èn person alltid er våken ved overnatting i kantgrop i dårlig vær eller dersom været er meldt å bli dårlig.

Foto: Eyla Gullstein Sørpebøl, www.UT.no

Informasjon Veileder/instruktør må se til at det er nok snø i øvelsesområdet til at kantgrop kan etableres. Et henteoppdrag kan godt kombineres med etablering av kantgrop, der førstehjelp under transport og nødbivuakkering inngår naturlig. Det er viktig at pasienten overvåkes kontinuerlig. Deltakerne må vise at de kan ta vare på seg selv i tillegg til pasienten. En komfortabel bivuakk tar lengre tid å etablere enn en nødbivuakk og er bedre egnet til å overnatte i. I redningssammenheng ønsker en ikke å fokusere på etablering av bivuakk da dette tar for lang tid og går ut over søket etter savnet. I dette kurset er det et mål at deltakerne skal overnatte ute for å øke friluftsferdighetene og bryte en barriere for mannskap som aldri har overnattet ute tidligere. Deltakere som ønsker det, kan få tilbud om å overnatte i nødbivuakk, men dette er ikke et krav. For å spare tid, er det hensiktsmessig at en mer komfortabel bivuakk (ev. telt/lavvo) etableres av kursstab.

Side | 74

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Aktivitet •

Øvelse 1 vinter

PowerPoint •

PowerPoint-ark 36 – 37

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 46 Øvingsplan vinter

Litteratur • •

Kompendium «Bolig i snøen: Kantgrop»; T. Augestad & J. Høyem Internett: ut.no/artikkel/1.7466565 (om kantgrop)

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 75

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

3.2 Transport av pasient om vinteren Varighet 1 time.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: • ivareta egen og pasientens sikkerhet under transport • forberede transport av pasient • observere pasient under transport • beskytte pasient mot hypotermi under transport

Undervisningsform Feltundervisning ute i felt. Teoriundervisning kan tas kort før øvelse 1 gjennomføres (se øvingsplan vinter). Det kan også tas «time-out» i øvelse 1 dersom det er hensiktsmessig med faglig «input» for mer sikker og effektiv løsning av oppdraget.

Kursinnhold • • • •

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient Forberedelse til transport Observasjon av pasient under transport Forebygge generell nedkjøling

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient PPT 38

Det er viktig at sikkerheten er ivaretatt både for pasient og mannskaper under transporten. Det er lett å bli for ivrig i situasjoner hvor pasienter skal transporteres ut. Fokuset kan lett gå fra sikkerhet til hurtighet. Det er viktig at alle involverte tar et personlig ansvar for sikkerheten for seg selv, laget og pasienten. Lagleder har et særskilt ansvar for å opprettholde god kommunikasjon i laget. Stikkord for god sikkerhet er bl.a. • Sikkert veivalg • Mannskapene kjenner sine begrensninger og vet hvilke andre ressurser som kan brukes (helikopter, ATV, krevende lende-grupper etc.) • God bårebæring (løfteteknikk, forsering av hindringer osv.)

Side | 76

Versjon 2 – juni 2019

Øvelse 1 vinter.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Forberedelse til transport PPT 39

Før du flytter pasient må du klarlegge • om det er helt nødvendig å flytte vedkommende nå • om det er behov for spesiell transport på grunn av spesielle tilstander/komplikasjoner En skadet person skal flyttes minst mulig og bare når det er nødvendig! Transporten skal være så skånsom som mulig! Med tanke på transport bør du sørge for • stabilisering av skade og sykdom før transport iverksettes • planlegging av veivalg for transport basert på pasientens skade slik at skaden ikke blir forverret under transport

Forebygge generell nedkjøling Det er viktig at deltakerne fokuserer på pasientens temperatur og ivaretar denne under hele transporten. Ved særlig vanskelige værforhold kan det være aktuelt med mer aktivt tiltak for å forebygge videre nedkjøling. Dette er beskrevet mer detaljert i kapittelet «Generell nedkjøling» i førstehjelpsboka.

Informasjon Målene i denne leksjonen ivaretas i øvelse 6 (se øvingsplan vinter). Praktisk gjennomføring av sikring og transport av pasient under transport er fullstendig beskrevet i Grunnkurs søk og redning kapittel 1.2.

Aktivitet Øvelse 1 vinter – henteoppdrag Deltakerne får i oppdrag å ta vare på og forberede transport av skadet pasient i terrenget. Denne pasienten skal behandles over tid, noe som setter større krav til forebygging av generell nedkjøling. Når pasienten er stabilisert, forberedes transport. Pasienten transporteres fra skadested til vei med aktuelt transportmiddel. PowerPoint •

PowerPoint 38 – 39

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 77

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 47 Øvingsplan vinter

Litteratur • •

Førstehjelp, Norsk førstehjelpsråd Kompendium i sikring og transport av pasient, Røde Kors

Side | 78

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

3.3 Grovsøk om vinteren Varighet 3 timer.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne utføre • ledelinjesøk med flanke om vinteren • søk langs naturlige veivalg om vinteren • løksøk om vinteren Undervisningsform Feltundervisning med ringøvelse i henhold til øvingsplan vinter. Feltundervisning der søksformene blir lagt inn naturlig som del av søket. Lagleder/veileder gir teoretisk gjennomgang av søksformene før de gjennomføres. Se øvelse 3 i øvingsplan vinter. I øvelse 4 og 5 vinter kan grovsøk benyttes, da uten for mye teori i forkant av søksformene, men «time-out» og teoretisk «input» kan være hensiktsmessig for effektivt søk. Kursinnhold • • • •

Forskjellen mellom søk på barmark og vinter Ledelinjesøk om vinteren Søk langs naturlige veivalg om vinteren Løksøk om vinteren

Øvelse 3 og 4 vinter.

Forskjellen mellom søk på barmark og vinter PPT 40

Det er grunnleggende forskjeller mellom det å søke på barmark og snødekt mark. På barmark er det lite visuelle spor å gå etter. Søkene foregår typisk i områder med vegetasjon som gir redusert sikt til bakken og horisonten. Dette må en ta hensyn til når man vurderer avstand mellom søkemannskapene. På snødekt mark er det større muligheter for visuelle spor og det foregår typisk i områder med mindre vegetasjon enn på barmark. I tillegg har vegetasjonen mistet sine blader som samlet sett gjør at vegetasjonen i mindre grad reduserer sikten mot bakken og horisonten. På snødekt mark kan også spor, tause vitner og savnede være skjult av snø. Dette betyr at faktorene som påvirker avstanden mellom mannskapene og valg av søkemetode er grunnleggende forskjellig (vegetasjon på barmark og spor på snødekt mark).

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 79

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Ledelinjesøk om vinteren PPT 41

Ledelinjesøk gjennomføres både med og uten flanke. Begrepet ledelinje vil på snødekt mark stort sett være kvistet løype, skispor eller snøskuterspor. Denne formen for søk kan være en god metode når vi skal avdekke spor utenfor ev. løype (eksempel 7). Ofte kan det være nyttig å foreta stisøk med flanke etter at ledelinjesøk er gjennomført uten funn. Eksempel 1: En mann er meldt savnet langs planlagt løype fra hytte til bil. Vær og sikt er svært dårlig i området. Aksjonsledelsen jobber ut fra hypotesen om at savnede kan ha søkt ly bak en stein i nærheten av planlagt løype. Lagleder velger å benytte ledelinjesøk med flanke med den hensikt å avsøke sannsynlige steder å søke ly.

Praktisk gjennomføring av ledelinjesøk med flanke om vinteren • Lagleder går i løypen, resten fordeles ut på én side eller på hver side • Lagleder bør betjene samband og orientere • Antall mannskap på laget må dimensjoneres ut fra oppdragets art. Blir det for mange mannskaper på laget, reduseres framdriften kraftig fordi det da blir vanskelig å kontrollere utførelsen. Husk at dette er et grovsøk!

Søk langs naturlige veivalg om vinteren PPT 42

Denne søkeformen tar utgangspunkt i terrenget, lokalkjennskap, foretrukne ruter og savnedes mål med turen. Dette kan laget bruke til å ta samme veivalg som savnede innenfor tildelt søketeig. Typiske situasjoner er når start og sluttpunkt er kjent. Eksempel 2: En 32 år gammel kvinne meldes savnet etter å ha vært på skitur mellom to hytter. Det har kommet nedbør og sporene er dekket til. Lagets oppdrag er å avsøke naturlige veivalg mellom disse hyttene.

Praktisk gjennomføring av naturlig veivalg om vinteren • Søk langs naturlig veivalg kan gjennomføres med og uten flanke • Antall mannskap er tre til fem personer (tre er mest hensiktsmessig)

Side | 80

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

En forutsetning for denne søksformen er at utgangspunktet er kjent, og at laget er i stand til å vurdere hvilken vei savnede kan ha gått basert på formålet med turen, savnede, vær og lysforhold. Foto: Atle Coward Markussen

Løksøk om vinteren PPT 43

Løksøk brukes når vi forventer at savnede er lett synlig i teigen eller at vi vil oppdage spor etter vedkommende. Metoden egner seg i kupert terreng når vi ikke har merkete løyper, stier eller naturlige akser hvor savnede kan ha gått. Løksøk kan være en god metode dersom vi er usikre på hvilken rute savnede har valgt eller hvis vi ikke vet hvor savnede hadde tenkt seg (vi kjenner ikke målet for turen). Metoden kan også benyttes når vi har et stort område å dekke. Denne metoden er godt egnet for bruk på skuter. Eksempel 3: En person i en gruppe med jegere er forsvunnet. Området savnede har jaktet i er kupert og uoversiktlig. Det finnes ingen stier eller andre naturlige framkomstveier i området. Denne søkeformen krever mye selvstendighet av hvert enkelt mannskap. Det må vurderes om mannskapene skal gå to og to sammen eller alene, avhengig av mannskapenes kompetanse og erfaring. I dårlig vær og i mørke er det ofte mest formålstjenlig å gå to og to. Dersom vi søker etter ustabile personer, skal vi vurdere om det er behov for å gå flere sammen. Løksøk er et relativt hurtig søk og egner seg godt når savnede antas å være i live og kan gi seg til kjenne, og det gjelder å finne savnede fortest mulig for å øke sjansen for overlevelse. Ulempen ved løksøk er at dersom savnede har søkt ly, ikke er i stand til å ta kontakt eller ligger ute i terrenget, er det mulig søkemannskapene kan komme til å gå forbi uten å oppdage vedkommende.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 81

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Praktisk gjennomføring av løksøk om vinteren • Mannskapene beveger seg i et løkformet mønster • Rutene mellom møtepunktene følger naturlige veivalg • Avtale endepunkt og om nødvendig flere møtepunkter • I møtepunktene blir mannskapene oppdaterte • Plasser deg synlig i terrenget. Gi deg aktivt til kjenne • Punkter av interesse avsøkes i henhold til lagleders intensjon • Antall mannskaper er minimum tre. Det er sjelden hensiktsmessig å være flere enn ni (gå to og to, lagleder går alene) Ressurser • Tilstrekkelig med kart, kompass, GPS og samband • Mobiltelefoner og nødbluss er praktiske hjelpemidler • Kikkert er et godt hjelpemiddel i åpent terreng • Fløyte – for å tiltrekke oppmerksomhet • Hvert lagmedlem eller gruppe må ha relevant utstyr for stabilisering og behandling av savnede Informasjon Praktisk gjennomføring av søkemetodene i grovsøk er fullstendig beskrevet i Kompendium i søkemetoder på land. Instruktører og veiledere skal basere undervisning og trening på det som står beskrevet i kompendiet.

Side | 82

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Aktivitet •

Øvelse 3 vinter

PowerPoint •

PowerPoint 40 – 43

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 48 – 50 Øvingsplan vinter

Litteratur •

Kompendium i søkemetoder på land

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 83

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

3.4 Snøskred Varighet 2 timer.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til skredfarevurdering • kjenne til skredfareskalaen

Undervisningsform Undervisningen legges opp som en tur fra A til B. Deltakerne skal planlegge og gjennomføre turen. Teorien flettes inn underveis på turen.

Kursinnhold • •

Skredfarevurdering Skredfareskala

Introduser skredkortene og bruk de aktivt under kurset.

Skredfarevurdering Deltakerne skal kjenne til skredfarevurderingen ut fra skredkortene 25, 26 og 27. Det vil være viktig å gå gjennom skredkort 25 og 26 slik at deltakerne forstår når restrisikoen er for stor, og når restrisikoen er lav nok til å fortsette. Trygg ferdsel vil si helninger under 30˚. Graving i lesider over 30˚ skal være i sider lavere enn fem meter. Hvilke faktorer som påvirker skredfaren og planlegging ut fra disse presenteres for deltakerne. Disse står på skredkort 27 som 3x3-vurdering.

Skredfareskalaen Det er viktig at deltakerne har kjennskap til skredfareskalaen. Skredfaren øker eksponentielt fra faregrad til faregrad. Stabiliteten av snødekket minker og antall områder som er farlige øker med faregraden. Tilleggsbelastningen som er nødvendig for å utløse skred avtar ved høyere faregrader. www.varsom.no

Aktivitet Øvelse om skredfarevurdering Planlegging (maks 15 minutter) Deltakerne få oppgitt ett startpunkt og ett sluttpunkt de skal gå mellom. De må deretter diskutere i laget hvordan de skal legge opp til en sikker rute for turen med tanke på skredfare. Bruk skredkortene aktivt.

Side | 84

Versjon 2 – juni 2019

Se oppgave om skredfarevurdering under «Aktivitet» .

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Deltakerne skal spesielt vurdere • værmelding (nedbør, vind, temperaturforandringer) • skredfaregrad • terreng med helninger over 30 0 • utstyr som skal være med Underveis på turen (1 time 45 minutter)8 Underveis på turen har veileder mulighet til å ta pauser og gi undervisning i vurdering av skredfaren. Det er skredkortene som er utgangspunktet for vurderingen. Deltakerne skal spesielt være oppmerksom på følgende: • helninger over 300 • løsne- og utløpsområder • eksponeringstid • alarmtegn

Kursmateriell • • • • • •

Deltakerhefte side 51 Skredkort Sender/mottaker Spade Sondestang Utstyr for funn i skred (to par ski og staver, luer, votter, sekk og sekk med sender/mottaker)

Litteratur •

Kompendiet «Strategic shoveling»; Bruce Edgerly, Dale Atkins

Bruk god nok tid på turen slik at deltakerne får reell mulighet til å vurdere skredfaren i området.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 85

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

3.5 Redning i snøskred Varighet 3 timer. Mål Etter endt opplæring skal deltakerne: • kunne utføre kameratsjekk ved bruk av sender/ mottaker • kunne utføre søk med sender/mottaker etter én sender • kunne utføre førsteinnsats i skred • kunne utføre punktsøk • kunne utføre 3-punkt grovsøk i søkelinje • kunne utføre effektiv framgraving av skredtatt • kjenne til prinsippet om fluktvei og skredvakt

Undervisningsform Ringøvelse ute med fire poster. Ringøvelsen starter med en kort gjennomgang av forløpet ved redning i skred med fokus på hensikten med hvert tiltak. Ringøvelse med følgende poster: 1. Hurtigsøk og grundig overflatesøk 2. Søk med sender/mottaker (s/m) 3. 3-punkt grovsøk 4. Framgraving av skredtatt Hver post starter med en kort gjennomgang av tema. Se øvelse 2 i øvingsplan vinter.

Kursinnhold • • • •

Kameratsjekk av sender/mottaker (s/m) Førsteinnsats i skred Framgraving Fluktvei og skredvakt

Kameratsjekk av sender/mottaker (s/m) Veileder setter sin s/m på «Send». Deltakerne setter sine s/m på «Mottak». Deltakerne går forbi veileder med en avstand på ca. 2 meter til veileder og med en avstand på ca. 10 meter mellom hver deltaker. Veileder sjekker at avstandstallet på s/m hos hver deltaker stemmer. Deretter gjøres prosedyren på nytt, men denne gangen har deltakerne s/m på «Send», mens veileder har s/m på «Mottak». Veileder sjekker at avstandstallet på egen s/m stemmer.

Side | 86

Versjon 2 – juni 2019

Øvelse 2 vinter. Bruk skredkortene aktivt under kurset.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Førsteinnsats i skred Undervisningen i førsteinnsats i skred baseres på skredkortene 1 – 4. Her beskrives førsteinnsats og progresjon i søkemetoder ved snøskred. Viktige begrep som kursdeltakerne skal kunne er: • Hurtigsøk • Grundig overflatesøk • Punktsøk • 3-punkt grovsøk Det er viktig at alle hjelpekorpsets medlemmer har samme forståelse av begrepene. Derfor presiseres følgende:

Hurtigsøk Dette søket gjennomføres raskt og med fokus på å finne store gjenstander i skredet. Dersom deltakerne ikke blir hindret fra å gjennomføre søket hurtig med sekken på, er denne med. Tunge sekker som senker tempoet tas av. Søkestang og spade tas da med.

Se øvelse 2, post 1.

Sender/mottaker skal settes på «Mottak» og henges utenfor jakke. For å unngå at alt fokus blir på s/m, plukker en først opp denne ved analogt signal. Det er viktig at alle deltakerne i førsteinnsats forstår at målet er å dekke hele skredet. Ved funn av ski og staver, graver en ned til binding på ski, og løkke på stav for å se om den/de savnede sitter fast. Gjør de ikke det, fortsettes hurtigsøket. For å unngå at tempoet går ned, venter en med å punktsøke gjenstander til det foretas «grundig overflatesøk». Signal fra s/m prioriteres. Den som får inn signal på s/m signaliserer dette ved å løfte s/m og rope «Signal på s/m».

Grundig overflatesøk Når hele skredet er løpt over, gjennomføres grundig overflatesøk. Deltakerne stiller seg opp på linje med fingerspiss mot fingerspiss. Deretter søkes overflaten på skredet på nytt. Denne gang etter mindre gjenstander. Større snøblokker flyttes på. En søker samme området flere ganger om nødvendig. Lys fra ulike vinkler kan gjøre at en ser nye gjenstander.

Se øvelse 2, post 1.

Når en finner gjenstander eller kommer til større gjenstander som er gravd fram, (som f. eks. ski og staver), punktsøkes det rundt disse.

Punktsøk Når en har funnet en gjenstand, men har oppdaget at savnede ikke henger fast i gjenstanden, gjennomføres punktsøk. En søker i spiral ut fra gjenstanden med en avstand på ca. 25 cm mellom hvert hull, 2 meter ned i snøen.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 87

Se øvelse 2, post 1.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Søk med sender/mottaker Ved søk med sender/mottaker skal deltakerne lære å følge retningspil og samtidig se på avstandstall for å lokalisere den skredtatte. Ved minste avstandstall, settes spaden ned for å markere. Er en alene, startes punktsøk.

Se øvelse 2, post 2.

Er det flere til å søke, etableres søkelinje med 3-punkts grovsøk. En starter med å søke tilsvarende minste avstandstall fra markering (spaden).

3-punkt grovsøk Søkelinje etableres. Det bør være maksimalt seks (6) personer i søkelinjen i avstand «fingerspiss til fingerspiss». Hver person skal søke • mellom skoene • til høyre ca. 50 cm fra første hull • til venstre, ca. 50 cm fra første hull

Se øvelse 2, post 3.

Det søkes to meter ned i snøen. Når en er ferdig, settes søkestangen fram ca. 70 cm og legger den på skulderen for å vise at en er klar igjen. Linjeleder bruker kommandoen «Søk». Det tas ett skritt fram og søkes på nytt. Søkestangen skal være loddrett og det skal alltid brukes votter eller hansker for å unngå ising på søkestangen.

Framgraving For å effektivisere framgraving, trengs det opplæring i dette. Ved opplæring på dette kurset fokuseres framgraving av skredtatt inntil to meter dypt. Søkestangen som treffer den skredtatte blir stående. En kan sonde på nytt i spiral rundt denne søkestangen for å finne ut i hvilken retning den skredtatte ligger. En starter framgravingen med å spa ned langs søkestangen i ca. to meter bredde. Sitt på kne og kast snøen til side. Når dette ikke lenger er mulig, skuffes snøen bakover. Det skal være høyt tempo på gravingen. Dersom personer blir trøtte, byttes disse ut med nye uthvilte. Grav fram til hodet og sjekk luftveier og om pasienten puster. Grav fram brystkassen.

Fluktvei og skredvakt Dersom det etableres skredvakt, er dette for å holde øye med sikkerheten i skredområdet til enhver tid. Vind og snøfall kan endre forholdene og da kan det være aktuelt å følge denne utviklingen. Det settes aldri inn mannskaper i områder som vurderes som usikre og det etableres ikke skredvakt for å observere nye skred i slike områder. Dersom skredvakt vurderer forholdene som usikre, vil vedkommende gi signal og alle forlater skredet i oppgitt fluktvei. Denne veien sikrer at alle kommer ut av skredet til et trygt og sikkert område.

Side | 88

Versjon 2 – juni 2019

Se øvelse 2, post 4.

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Informasjon For at deltakerne skal kunne bruke skredkortene i opplæringen, må disse deles ut. Undervisning i skredkortene kan gjennomføres inne dersom været er for dårlig.

Aktivitet Øvelse 2 vinter – Ringløype med ulike poster (se øvingsplan vinter) Post 1 – Hurtigsøk og grundig overflatesøk med punktsøk Deltakerne får øve på relativt flatt skred med prinsippene for hurtigsøk. Lett sekk med spade, søkestang og evt. jervenduk anbefales. Tempo og effektivitet prioriteres. Her kan det legges inn få gjenstander som må graves fram hurtig (f.eks. en ski og en stav). Etter hurtigsøket øver deltakerne på å søke grundig overflatesøk fingerspiss til fingerspiss for å finne mindre gjenstander. La deltakerne få erfare effekten av lys fra ulike vinkler, og hvordan dette påvirker muligheten for funn. Her legges det også inn gjenstander som må punktsøkes. For at deltakerne skal erfare forskjell på hurtigsøk og grundig overflatesøk, anbefales det at det ikke legges ut mange gjenstander som må sjekkes nøye. Det anbefales også at en venter med punktsøk til grundig overflatesøk før en bruker tid på punktsøk. Når søkestang tas frem, går tempoet markant ned. Post 2 – Søk med sender/mottaker Deltakerne får først i øvelsen demonstrert kameratsjekk av sender/mottaker. Deretter får de øve på søk med s/m etter én og to sendere. Få deltakerne til å bli effektive og raske. Det er viktig å se på både retningspil og avstandstall samt unngå større rotasjoner av s/m da dette kan medføre tap av tid. «Gå inn for landing» og søk langs snøen når avstandstall er under 10 meter, Marker med spade ved minste avstandstall og start søk med søkestang i spiral eller etabler søkelinje med 3-punkt grovsøk for å finne eksakt posisjon. NB! Det er viktig å legge s/m i sekk eller dekke til dersom deltakerne skal søke på denne med sondestang. Post 3 – 3-punkt grovsøk Her skal deltakerne øve på effektivitet. Det vil si at fokus skal være på tempo. Det er viktig at søkestang skal være loddrett selv om tempoet går opp. En vektlegger fremdrift framfor nøye innretting. Post 4 – Framgraving av skredtatt Her skal deltakerne øve på organiseringen ved fremgraving. Det anbefales å grave ned en dukke for å få mest mulig realistisk graving helt frem til pasientens hode. Det graves ikke dypere enn 1,5 meter.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 89

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Det skal fokuseres på effektivitet i gravingen. Lagleder/veileder fungerer som leder under fremgravingen og sørger for effektiviteten.

Kursmateriell •

• • • • •

Øvingsplan vinter Skredkort Sender/mottaker Spade Sondestang Utstyr for funn i skred (to par ski og staver, luer, votter, sekk og sekk med sender/mottaker)

Litteratur •

Kompendiet «Strategic shoveling»; Bruce Edgerly, Dale Atkins

Side | 90

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

3.6 Avsluttende øvelse vinter Varighet Totalt 6 timer som fordeles slik: • 15 minutter til generelt • 5 timer til forberedelser, gjennomføring og etterfølgende veiledersamtale • 45 minutter til gjennomgang av øvelsen til slutt

Mål Etter gjennomført øvelse har deltakerne • fått oppleve sentrale temaer i kurset som en helhet (aksjon) • fått en praktisk innføring i hvordan søk og redningsoppdrag foregår • gitt kursledelsen grunnlag for vurdering av den enkelte Målene som skal vurderes for å bestå kurset står beskrevet i øvingsplanen vinter og i utsjekkskjema som veileder benytter til å vurdere bestått/ikke bestått.

Se utsjekkskjema!

Undervisningsform Generell informasjon om avsluttende øvelse vinter tas ute i felt i forkant av øvelsen. Etterfølgende gjennomgang av øvelsen tas inne i grupper og i plenum.

Kursinnhold • • • • •

Generelt om avsluttende øvelse vinter Forberedelser Gjennomføring Individuell veiledersamtale Gjennomgang av avsluttende øvelse vinter

Øvelse 5, avsluttende øvelse vinter.

Generelt om avsluttende øvelse vinter Øvelsesbestemmelser Hensikten med øvingsbestemmelser er å sikre at deltakerne får størst mulig utbytte av øvelsen. Dette oppnår vi best gjennom retningslinjer og forutsetninger for innsats i spillet. Alle må gjøres kjent med disse før øvelsen starter. Bestemmelsene skal dekke rammer for kommunikasjon, tidsbruk, sikkerhet, markørspill og prosedyre ved uønskede hendelser. Egeninnsats og innlevelse Hvor stort utbytte deltakerne får av øvelsen, er avhengig av hvor stor egeninnsats og innlevelse de legger i spillet. Realistiske øvelser og god øvelsesledelse kan ikke kompensere for manglende egeninnsats og innlevelse fra deltakernes side. Deltakerne må gjøres oppmerksom på ansvar for egen læring. Kursholdernes oppgave er å legge til rette for best mulig læring og læringsmiljø. Resten er opp til deltakerne å løse.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 91

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

For at den enkelte skal få mest mulig utbytte av øvelsen, er det viktig at deltakerne forstår øvingsbestemmelsene og viktigheten av egeninnsats og innlevelse i øvelsen!

Forberedelser En vellykket øvelse forutsetter at den er godt planlagt. Gode forberedelser er derfor avgjørende for måloppnåelse. Her er en kort oppsummering av momenter som må forberedes i god tid før øvelsen gjennomføres. 1. Velg en relevant situasjonsbeskrivelse Velg en situasjon som er relevant for ditt lokale hjelpekorps som gir deltakerne mulighet til å vise hva de har lært i løpet av utdanningen sin. Du står fritt til å benytte en av situasjonene som du finner i øvingsplanen eller utarbeide din egen. Det viktigste er at du velger en situasjon som gir tilstrekkelig øving til å oppnå øvelsesmålene som er beskrevet. 2. Velg et egnet øvingsområde Et godt øvingsområde har et variert terreng og kort transportavstand fra KO. Øvingsområdet bør ikke være større enn 3 km2. Dette sikrer mer tid til øving og mindre til transport. En ideell løsning er å plassere KO slik at alle lag kan starte søket direkte etter mottak av første oppdrag. Transport benyttes best til inntransport etter endt øvelse. Forsøk å minimalisere behovet for transport mellom oppdragene. Husk at du kun har fem timer til rådighet (3 ganger 100 minutter per oppdrag, inkludert evaluering og forflytting). 3. Utarbeid oppdrag og 5-punktsordre (øvelsesledelse) Du trenger totalt tre ganger antall lag per oppdrag. Har du fire lag, trenger du dermed 12 oppdrag. Her kan det være lurt å starte avsluttende øvelse med et «søksoppdrag» (oppdrag 1) som går over i et «redning i skredoppdrag» (oppdrag 2) og så kjøre en ny gjennomføring i skredet (oppdrag 3). Oppdragene utarbeides med utgangspunkt i hypotesen som er oppgitt i situasjonsbeskrivelsen. Hvis det lar seg gjøre, bør alle lag få jobbe med en markør i løpet av øvelsen. Dette gir best utbytte og størst motivasjon til å fortsette utdanningen. 4. Veiledere, stab og markører Din hovedressurs som øvelsesleder er veilederne. God kommunikasjon mellom øvelsesledelse (ØVLE) og veiledere er avgjørende for et godt resultat. Du bør ha en gjennomgang med alle involverte rett før øvelsen, slik at alle er godt kjent med mål, hensikt, gjennomføring og tildelte oppgaver. Du trenger sannsynligvis en liten stab på to-tre personer som tar seg av transport og andre gjøremål som for eksempel utplassering av tause vitner og markører.

Side | 92

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Gjennomføring Avsluttende øvelse gjennomføres på samme måte som en reell aksjon – med aksjonsledelse, ordremøte, samband og transport ved behov. Én av veilederne på gruppen går inn som lagleder på laget. På hvert lag delegeres oppgaver som orientering og samband til deltakerne etter tur, der dette lar seg gjøre uten å avvike fra normal gjennomføring. Alle andre enheter og ressurser spilles av øvelsesledelsen. Selve øvelsen følger typisk forløp for leteaksjoner. Først møter alle lagene til ordremøte der de mottar sine oppdrag i fempunktsordreform. Hvis nødvendig, transporteres deretter lagene ut til området det skal letes i. Underveis gis det spillmeldinger fra KO til lagene for å trene samband, koordinasjon og mottak av nytt oppdrag i felt. Øvelsen avsluttes med et henteoppdrag der alle på kurset samarbeider om å transportere pasienten til vei. Gangen i øvelsen kan skisseres slik:

5-PO

Uttransport 15 min.

Søk 1 75 min.

Transport 15 min.

Inntransport 30 min.

Henteoppdrag 75 min.

Transport 15 min.

Søk 2 75 min.

Individuell veiledersamtale Hensikten med dette avsnittet er å gi veilederne noen råd og retningslinjer for hvordan den individuelle tilbakemeldingen bør gjennomføres. Dette er viktig fordi det er svært sjelden vi har mulighet til å gi personlige tilbakemeldinger av fortrolig karakter. Tilbakemeldingen skal kun basere seg på observert atferd på kurset! Enkelte kursdeltakere må kanskje tipses og gis råd om hvordan de skal komme videre. Disse må bygges opp og gis ros slik at det potensialet de sitter inne med blir realisert.

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 93

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Andre må kanskje «jekkes ned» og få en nøktern tilbakemelding, så de ikke overvurderer egne evner når de returnerer til eget hjelpekorps. Dette er en krevende og følsom avveining som ilegger veilederne et stort ansvar og det kan for enkelte oppleves som ubehagelig og vanskelig. Legg vekt på dine observasjoner under kurset, hvordan du har opplevd personen som mannskap og som medmenneske. Husk at tilbakemeldingen som gis til deltakerne, samt tema som kommer opp under samtalen, er fortrolige! Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema.

Gjennomgang av avsluttende øvelse vinter Gruppevis gjennomgang Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen. Det skal fokuseres på erfaringer som er relevante for hele kurset. Gruppene starter med å oppsummere sine erfaringer gruppevis. Det er en fordel at hver gruppe har valgt en som skal uttale seg på vegne av gruppen før gjennomgangen starter. Sørg for at alle grupper får komme med sin tilbakemelding.

Tilbakemelding fra veiledere og øvelsesledelse Øvelsesledelsen oppsummerer hovedmomentene og runder av. Ved behov vil veiledere fylle ut med egne observasjoner og kommentarer dersom viktige momenter er utelatt. Tilbakemeldingen gitt her er avgjørende for hvordan deltakerne opplever øvelsen (og hele kurset) og må være konkret, relevant,

Side | 94

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

være på et faglig høyt nivå og skal ikke omhandle atferd til enkeltpersoner. Det er én person som er ansvarlig for tilbakemeldingen (for eksempel øvelsesleder). Tilbakemeldinger fra veiledere og stab må avtales på forhånd. Det er viktig av øvelsesledelsen avslutter med noen motiverende ord som stimulerer til videre utdanning innen søk og redning. Målet med gjennomgangen til slutt er at deltakerne skal forstå hovedtrekkene i det som har skjedd under øvelsen og på kurset som helhet og få tilbakemelding på egen og andres innsats.

Informasjon Øvingsplan Forkortet ordre bør kun benyttes når lagene ikke ankommer samtidig, eller når det er kritisk å komme seg raskt i teig. Individuell vurdering av deltakerne I vurdering av hver enkelt deltaker er det viktig at instruktør og veileder er så objektive som mulig. «Trynetillegg» må ikke forekomme og alle bør behandles så likt som mulig. Hvis det er ressurser nok, anbefales det å være to veiledere som vurderer deltakeren. Drøft med kursledelsen hvis du er i tvil om noen kursdeltakere har bestått kurset. Vurdering av deltakerne bør foregå på en slik måte at det ikke skaper ubehag og vonde følelser. Gi beskjed om at resultat og vurdering vil bli sendt til deltakerne i etterkant og at dette vil bli arkivert av hjelpekorpset for best mulig oppfølging av deltakeren. Gjennomgang av øvelsen Gjennomgangen ledes av øvingsleder. Det er viktig at øvingsleder koordinerer eventuelle tilbakemeldinger fra veilederne slik at tiden benyttes mest mulig effektivt. Alle veiledere trenger ikke å si noe, kun de som har momenter av generell interesse som ikke er kommet fram tidligere bør gis taletid.

Aktivitet • •

Øvelse 5 – Avsluttende øvelse vinter (se øvingsplan vinter) Etterfølgende diskusjon og dialog

Kursmateriell • • •

Øvingsplan vinter Notater fra avsluttende øvelse Utsjekkskjema for deltaker

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 95

KVALIFISERT SØK OG REDNING – KURSMANUAL

Kursavslutning Varighet 30 minutter.

Mål •

Oppsummering av kurset som helhet

Undervisningsform Plenum inne

Kursinnhold • • • •

Oppsummering og utveksling av erfaringer Kursevaluering Utdeling av kursbevis Avslutning

Oppsummering og utveksling av erfaringer Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset som helhet, men uten ledende spørsmål. Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningene de hadde da de startet på kurset.

Kursevaluering Samle inn kursevalueringsskjemaene dersom disse er delt ut på papir, eller be kursdeltakerne fylle ut evalueringsskjemaet som er opprettet i Forms.

Utdeling av kursbevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsning motta sitt kursbevis med gratulasjon om kvalifisert kompetanse i søk og redning. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på. Hvis noen av kursdeltakerne ikke har bestått kurset og ikke får kursbevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle kursdeltakerne!

Side | 96

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING – VEILEDER FOR KURSHOLDER

Avslutning I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig.

Informasjon Motiver kursdeltakerne til å vedlikeholde kunnskapene ved for eksempel å bli med på så mange øvelser som mulig i hjelpekorpset og ta nye kurs innen søk og redning.

Aktivitet • •

Utfylling av evalueringsskjemaet Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne

Kursmateriell • •

Evalueringsskjema Kursbevis

Versjon 2 – August 2018 2018

Side | 97