PROSEDYRER

DEL 3: PROSEDYRER

3.1 KNUTER

Vi bruker dobbel åttetallsknute til innbinding og forankring av tau.

3.2 FORANKRINGSPUNKT

Et forankringspunkt skal tåle minimum 1500 kg. Aktuelle forankringer for et tauredningslag er: • Solide friske trær – lårtykkelse • Godkjente ekspansjonsbolter for klatring, EN 959 • Sikker bolting krever kunnskaper om hvordan arbeidet skal gjøres for å sikre at forankringene sitter som de skal • Autovern (bruk taubeskyttelse!) • Stolpe • Lyktestolper • Andre konstruksjoner som er sterke nok • Pass på vinkel og skarpe kanter for slynge • Tauet skal ligge tilnærmet i fallinjen • Unngå skarpe kanter for tauet • Dersom det ikke er mulig å unngå dem helt så bør du beskytte tauet med en taubeskytter eller lignende

Forankring i ett solid tre

Bilde av slynger i ekspansjonsbolt

Bilde av forankring i autovern

MAKVISE - UNDERVISNINGSPRINSIPPENE

To mindre trær utlignet i én forankring. Maksimalt 60° vinkel mellom slyngene

Ekspansjonsbolt

To uavhengige forankringer:

Har man ikke mulighet for to uavhengige forankringer, kan man fravike denne prosedyren dersom man bruker ett forankringspunkt som tåler dobbelt, altså 3000 kg, for eksempel samme autovern eller en telefonstolpe.

Bruk av taubrems til sikring.

3.3 TOMANNSLAG

Tomannslag brukes i søk med en redningsmann og i redning der redningsmann og pasient kan gå selv. I denne klassiske metoden brukes rappellering på et fast arbeidstau og sikring med et frittløpende sikringstau. Metoden gir større frihet til at redningsmannen kan styre farten sin selv og stoppe eller klatre opp når det trengs. Bruk av denne metoden stiller krav til oppmerksomhet fra sikrer oppe og god kommunikasjon mellom sikrer og redningsmann. Ved behov kan redningsmann bli heist med sikringstauet. Hvis heising av pasient er nødvendig, skal vi bruke metode med to like stramme tau.

Det er svært viktig å beskytte tauet mot skarpe kanter siden arbeidstauet vil ligge på samme plassen og gnage under hele operasjonen.

3.3.1 OPPSETT

STANDPLASS

• Arbeidstauet festes i egen forankring • Taubrems festes i egen forankring: Nå brukes taubrems som sikringsbrems • Sikringstauet legges inn i taubrems • Husk åttetallsknute på den frie enden av tauet

REDNINGSMANN

Sikringstauet knyttes i høyt festepunkt på selen Taubremsen festes i lavt festepunkt på selen Nå brukes taubrems som rappellbrems Arbeidstauet legges inn i taubrems Tauet plasseres i tausekk og henges på selen Husk åttetallsknute på den frie enden av tauet Støttestropp kobles i nedre festepunkt klar til bruk Ha med redningssele, hjelm og 2 karabiner

bilde 35 bilde 36

3.3.2 RAPPELLERING

Redningsmann sørger for egen nedstigning ved å rappellere med taubrems. Sikringstauet fungerer som backup hvis noe skulle gå galt med arbeidstauet eller rappelleringen.

Før rappellen starter skal det foretas kame ratsjekk og funksjonstest. -

STANDPLASS

Sikrer styrer taubrems på sikringstau Hold alltid en hånd på sikringstauet med korrekt håndgrep

REDNINGSMANN

Rappellerer ved bruk av taubrems Har tauet i en sekk festet på selen Passer på å legge taubeskyttelse på utsatte plasser

3.3.3 OPPSTIGNING

Redningsmann kan foreta oppstigning selv i mange tilfeller. Under er det beskrevet en metode for oppstigning med tauklemme og fotslynge, men hvis forholdene ligger til rette for det kan redningsmann gå/klyve og kun ta inn slakk på taubremsen. Husk å legge tauet tilbake i tausekken under oppstigning, ellers vil bukten på tauet kunne henge seg fast.

STANDPLASS

Sikrer inn slakk på taubrems etter hvert som redningsmann stiger opp Avtal med redningsmann når oppstigning skal begynner

REDNINGSMANN

Innkobling av tauklemme og fotslynge Feste tauklemme på arbeidstauet Koble inn tau i karabin i øvre hull på tauklemme Dette er en 3:1 utveksling Koble inn fotløkke i nedre hull på tauklemme Metode for å klatre på tau Start med all vekt på taubrems Skyv tauklemmen oppover tauet (løft foten) Dra i tauet og tauklemmen og stig opp i fotslyngen Overfør vekt til taubrems Gjenta Legg tauet tilbake i tausekken

Oppstigning. Tau fra taubrems i karabin i øverste hull på tauklemme.

3.3.4 HEISING

Heising bruker vi når det er for bratt eller glatt for at redningsmann kan gå eller klyve selv. Sikringstau og arbeidstau vil ved heising bytte roller.

STANDPLASS

Bygg 3:1 talje med tauklemme og trinse Start heising etter avtale med redningsmann

REDNINGSMANN

Fest tauklemme på sikringstau Koble støttestropp til tauklemme Slakt sikringstau mellom tauklemme og øvre festepunkt på selen Ta inn slakk på arbeidstau gjennom taubrems Legg tau tilbake i sekken for å unngå bukt

bilde 41 bilde 42

3.3.5 REDNING

Redning av pasient kan være en komplisert operasjon. I tomanns taulag skal vi bare foreta enkel evakuering der pasient kan gå selv. For redning som involverer heising skal vi alltid bruke to like stramme tau på grunn av den høye belastningen i systemet (kapittel 3.4). Vi har to måter å evakuere pasienten på: oppstigning når det er mulig å klyve eller gå, og rappellering hvis førstnevnte ikke er mulig og hvis det er trygt å evakuere nedover. Her er det viktig å passe på at det er trygg grunn under og at tauene er lange nok til å rekke ned. Det er viktig å gjøre en vurdering av situasjonen før evakuering igangsettes:

Er pasienten skadet? Hvor skal pasienten evakueres? Hvilken metode skal brukes for evakuering? Kan vi løse oppgaven eller trenger vi andre ressurser? Kan vi ta pasienten ned til en trygg plass, starte pasientbehandling og vente på hjelp?

Selen har en trekantform med d-ringer i hvert hjørne og skulderstropper. Ta først de to skulderstroppene på pasienten. Legg deretter de to blå/sorte stroppene rundt pasienten og ta den gule stroppen opp mellom bena. Nå legges de tre d-ringene sammen og de kobles sammen med en karabin til heise-/firesystemet. Selen tilpasses til pasienten ved å bruke selens justeringsspenner. Selen tilpasses til pasienten ved å bruke selens justeringsspenner. Legg merke til plassering av innbindingspunkt.

3.3.5.1 RAPPELLERING MED PASIENT

STANDPLASS

Låse taubrems mens redningsmann klargjør pasient Avtale med redningsmann når rappell starter Videre prosedyre som for rappellering (3.3.2)

REDNINGSMANN

Sikring av pasient Ta på redningssele og hjelm Koble pasient til karabin på taubrems med støttestropp Start rappell etter avtale med sikrer Vurder posisjonering i forhold til pasient Videre prosedyre som 3.3.2

3.3.5.2 OPPSTIGNING MED PASIENT

Denne metoden brukes kun når det er mulig for både redningsmann og pasient å gå eller klyve.

STANDPLASS

Låse taubrems mens redningsmann klargjør pasient Avtale med redningsmann når oppstigning starter Videre prosedyre som for oppstigning (3.3.3)

REDNINGSMANN

Sikring av pasient Ta på redningssele og hjelm Koble pasient til karabin på taubrems med støttestropp Start oppstigning etter avtale med sikrer Posisjonering i forhold til pasient Hjelp pasient under oppstigning Ta inn slakk på arbeidstau gjennom taubrems Legg tau tilbake i tausekk

Pasient som er koblet på redningsmann

3.4 TRE- TIL FIREMANNSLAG

Ved heising av pasient og ved all bruk av båre skal det brukes to like stramme tau. Da trengs det mer mannskap for å håndtere begge tauene. Man må ofte gjøre en vurdering om man skal ta pasienten opp eller ned. Generelt vil det alltid være lettest å jobbe med tyngdekraften, altså nedover framfor å heise opp.

Viktige spørsmål som man må stille seg selv før man velger å gå ned er:

Er terrenget under innenfor mitt kompetanseområde? Har jeg lange nok tau til å rekke ned til trygt terreng? Hvordan er videre evakueringsvei når jeg er nede?

I noen tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å heise pasienten opp til utgangspunktet. Det kan være flere grunner til det, men de vanligste er:

Det er relativt kort distanse opp Det er ikke lange nok tau til å rekke ned Terrenget under er for krevende Ingen trygg evakueringsvei under

En heiseoperasjon vil kunne være en svært fysisk krevende prosess. Det er derfor viktig at pasienten kan bidra med å hjelpe til der det er mulig. Steinsprang kan skje når et belastet tau river ut stein på grunn av bevegelsen i tauet. Da kan steinen komme høyt oppe fra og få stor fart og den vil med stor sannsynlighet falle direkte i loddlinjen til tauet. Vær oppmerksom på dette når det velges nedfiringsvei! Alt utstyr skal klargjøres oppe før redningsmann/-menn går over kanten.

HUSK KAMERATSJEKK OG FUNKSJONSTEST FØR NEDFIRING.

3.4.1 OPPSETT

STANDPLASS

Taubremser i hvert sitt uavhengige forankringspunkt Tau legges inn i taubrems Åttetalsknute på den frie enden av tauene Begge tau kobles til riggeplate med hver sin karabin

ÉN REDNINGSMANN MED REDNINGSSELE

Redningsmann kobler støttestropp til riggeplate Ha med redningssele, hjelm til pasient, 60 cm slynge og 2 karabinere

TO REDNINGSMENN MED BÅRE

Redningsmenn kobler hver sin støttestropp til riggeplate Båre koblet til riggeplate med to slynger Båre klargjøres for å legge pasient rett oppi Skal ha med redningssele i tillegg til båre

Funksjonstest før nedfiring Bilde av oppsett

3.4.2 SØK OG REDNING

I dette oppsettet blir jobben for sikrere oppe lik i både søk, redning med redningssele og redning med båre. Svært viktig med god kommunikasjon, helst ved bruk av samband.

STANDPLASS

Nedfiring Tau i bremsekarabin på begge taubrems Fire ut likt på begge tau Heising 3:1 talje på begge tau Dra likt på begge tau

Standplass ved nedfiring

3-1 talje

REDNINGSMANN I SØK

Bruke blikket Posisjonering med støttestropp Kommunisere nedfiring og heising med sikrere

Pasient i utsatt terreng

REDNING MED REDNINGSSELE

Sikring av pasient Ta på redningssele Innkobling av pasient til riggeplate med 60 cm slynge Kommunisere nedfiring eller heising med sikrere Posisjonering med støttestropp i forhold til pasient

REDNING MED BÅRE

Sikring og stabilisering av pasient Sikre pasient med redningssele Førstehjelp Hjelm Pasient på båre Innpakking av pasient Plassering og sikring på båre Avtal heising eller nedfiring med sikrere Håndtering og stabilisering av båre Pass på at båre ikke velter Hjelp båre over hindringer Posisjonering i forhold til båre

Pasient i terreng

Håndtering og stabilisering av båre

Kameratsjekk er en siste kontroll for å se om alt utstyr er montert korrekt. Dette er en systematisk gjennomgang som skal utføres hver gang redningsmann har tatt på utstyr.

1. Sjekk at hjelm er justert og sitter godt på hodet og at hakereim er festet 2. Sjekk at brystselen ikke er vridd og at ryggdelen ikke er for langt opp i nakken 3. Sjekk at brystselen er korrekt festet i sentralpunkt og at karabinen er skrudd igjen 4. Sjekk at hoftebeltet på sitteselen er høyt nok (hoftekam), stramt nok og at justeringsstroppene er festet 5. Sjekk at sentralpunket vender ut fra selen 6. Sjekk at lårløkkene er stramme nok og uten vridning 7. Sjekk at støttestropp er korrekt festet til selen og at karabin er låst

Før nedfiring eller rappell:

1. Sjekk begge festepunktene 2. Sjekk at begge taubremser er tredd korrekt, og at bremseenden av tau går igjennom karabin ved nedfiring 3. Funksjonstest. 4. Sjekk at støttestropp er korrekt festet i riggeplaten 5. Sjekk at alle karabiner i riggeplaten er låst og at åpningen venderpp 6. Sjekk at eventuell taubeskytter ligger korrekt og festet 7. Sjekk at slynger ligger som avtalt