6 Navigasjon

30

Lanterneføring Sjømerkesystemet (fyr, lykter, staker etc.) Bruk av sjøkart Beregning av veg, fart og tid

Etter endt opplæring skal du • ha fått en repetisjon i de grunnleggende navigasjonsprinsipper • kunne utføre en sikker seilas og kjenne igjen lanterneføring og sjømerker

Lanterneføring

Lanterner er utvendig forskriftsmessige lys på båten i den hensikt å være synlig for andre båter og dermed unngå kollisjon. Lanternene skal benyttes når sola har gått ned. Når det er dårlig sikt skal de også være tent om dagen.

Generelt skal alle båter med motor ha • hvit topplanterne som er rettet forover • hvit akterlanterne • en ekstra topplanterne plassert aktenfor og litt høyere enn den første topplanternen for å markere båtens lengde Kilde: redningsselskapet.no • rød og grønn sidelanterne – rød lanterne forut på babord side – grønn lanterne forut på styrbord side – ev. kombilanterne helt i baugen som viser riktig farge til riktige sektorer

Båter som går for seil skal i hovedsak ha sidelanterner og akterlanterer, mens topplanternen(e) slukkes. Lyset fra lanternene skal ikke bare sørge for at båten blir sett, men også fortelle hva slags båt det er som kommer. Ut fra hvilke lanterner som er tent og hvor de er plassert, kan vi finne ut om båten er stor eller liten, om det er en motordrevet båt eller en seilbåt. Vi kan også finne ut om det er en båt som driver med fiske eller om det er en båt som sleper en annen.

Ved å studere lanternene kan vi også finne ut hvilken kurs og fart båten har. Det er lurt å slokke andre lys ombord som kan forveksles med lanternene.

Riktig lanterneføring redder liv!

Topplanterner

Topplanterner har hvitt lys. Lanternen er avskjermet slik at den lyser i en sammenhengende bue på 235 grader over horisonten, fra 22,5 grad aktenfor tvers på den ene siden av båten, framover og til 22,5 grad aktenfor tvers på den andre siden av båten. Topplanterner skal være plassert i fartøyets senterlinje og høyere enn andre lanterner.

Sidelanterner

Sidelanterner har farget lys, rødt eller grønt. Det vil alltid være to sidelanterner, en for styrbord og en for babord side av fartøyet. Lanternen på styrbord side skal ha grønt lys. Lyset på babord side skal være rødt. Begge sidelanternene skal lyse over en vinkel på 112,5 grader av horisonten, fra 22,5 grader aktenfor tvers til rett forut på hver sin side av fartøyet.

Akterlanterne

Akterlanterne er en posisjonslanterne med hvitt lys som skal monteres så nær akterenden som mulig. Akterlanterne er ifølge de internasjonale sjøveisregler påbudt på alle fartøyer underveis. Den skal lyse i 135 grader fra rett akterover til 67,5 grad på hver side av fartøyet og være synlig på minst to nautiske mils avstand.

Båt med side- og akterlanterner

Ankerlanterne

Ankerlanterne er en lanterne med hvitt lys. Den er påbudt på alle fartøyer til ankers og skal lyse hele horisonten rundt.

Lanterneføring i småbåt

Bildene under viser lanterner i småbåt.

Sammensatt lanterne i stedet for sidelanterner. Rundtlysende lanterner i stedet for topplanterne og akterlanterne 

Hvit, rundtlysende lanterne eller lykt med hvitt lys som kan tennes når et annet fartøy nærmer seg. Slike båter må forsøke å holde godt av veien for større båter.

En kombinert lanterne i mastertoppen i stedet for sidelanterner og akterlanterne.

31

En liten test på lanterneføring

Gjør deg kjent med de ulike lanterneføringene.

Sjømerkesystemet

Et sjømerke er et fast eller flytende merke laget for å hjelpe båter og skip å navigere langs et skipsled. Offisielle sjømerker er som regel merket av på sjøkart.

Oversikt over merkene:

Kilde: klikk.no

32

Kystfyr

Kystfyr er vanligvis høye og dominerende fyr som f.eks. Lindesnes fyr på Sørlandet. Kystfyr er plassert ytterst på kysten, gjerne på holmer, øyer eller nes. Deres hovedfunksjon er å gi sjøfarende en første og sikker landkjenning. Tidligere var disse fyrene bemannet, men nå er de aller fleste automatisert.

Kystfyrene har kraftige lys slik at de kan være synlig på store avstander – opptil 20 – 25 nautiske mil.

Lindesnes fyr. Kilde: wikipedia.org

Kartsymbol

Lykter

Lykter, også omtalt som fyrlykter, er mindre installasjoner som markerer skipsleden. Dette er sjømerker som sender ut lyssignaler med bestemte mellomrom og i bestemte retninger eller sektorer. Disse kalles derfor også for sektorfyr eller sektorlykter.

Leifyr og leilykter er satt opp for å gjøre navigeringen i skipsleia så trygg som mulig. De er satt opp i indre kystfarvann, ved innseiling til trange sund og leier, havner og lignende. Lyktene er malt orange på toppen for at de skal være lettere å se om dagen – spesielt om vinteren.

Lyssignalene fra fyrene har forskjellig karakter med forskjellige farger:

Rød: Urent – sjekk kartet! Grønn: Urent – sjekk kartet! Hvit: Rent farvann

Kartsymboler 33

Høyvannslinjen

Tørrfallsone

Slaggrunnslinje

Egne notater

34

Ledens retning

Plassering av merkene knytter seg til ledens hovedretning. Denne retningen gir seg ikke selv. Derfor er det tegnet inn piler i kartene som viser ledens hovedretning i de aktuelle områdene.

Det er viktig å huske på at leden går fra sør mot nord, altså grønn stake på styrbord og rød på babord når en ferdes fra sør mot nord og omvendt når en ferdes mot sør.

Sjekk alltid kartet!!

Egne notater

Babord- og styrbord-merket

Babord-merket Styrbord-merket

35

Fare på barbord side Har butt topp Rødt lys NB! Farledens hovedretning Fare på styrbord side Har spiss topp Grønt lys NB! Farledens hovedretning

Senterleds-merket

Et senterledsmerke kan markere midten av en kanal eller et annet trygt område. Trafikken kan gå på alle sider av merket.

Fargen er rød og hvit Har rød kule på toppen Hvitt lys Gå på styrbord side

Kardinalmerke-systemet

Kardinalmerker er gule og svarte staker som brukes for å markere frittliggende grunner.

Merkingen følger denne logikken: • To piler opp: Nordmerke

Nord er opp • To piler ned: Sørmerke

Sør er ned • To piler mot hverandre: Vestmerke

Når sola er i vest går den ned i vannet, og speilbildet i vannet går oppover.

Alternativt: Pilene på toppen ligner en X, og X er ganske nært W for West • To piler fra hverandre: Østmerke

Når sola er i øst går den opp, og speilbildet i vannet går nedover

Alternativt: Bruker man fantasien litt, kan pilene minne litt om en Ø for øst

For gule og svarte staker uten piler på toppen indikerer svart pilretning, slik at det blir: Svart over gult – tilsvarer «pil opp»: Nordmerke Gult over svart – tilsvarer «pil ned»: Sørmerke Gult-svart-gult – tilsvarer «piler mot midten»: Vestmerke Svart-gult-svart – tilsvarer «piler fra midten»: Østmerke

36

Kilde: taroretkjerring.no

Bruk av sjøkart

Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under navigeringen, sjømerker, tidevanns-informasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er også avmerket på et sjøkart.

Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet.

De norske sjøkartene utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles hovedkartserien som utgis av Statens kartverk Sjø.

Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall (tørrlagt areal ved lavvannstand), øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Seilled og dybdeforhold er også tatt med.

Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.

Det finnes flere typer sjøkart. Forskjellen ligger i målestokk og hva de er beregnet for. Vi har bl.a. • Havnekart • Overseilingskart • Båtsportkart • Elektronisk

Breddegrader og lengdegrader

Kartet er delt inn i rutenett ved hjelp av meridianer (loddrette linjer) og parallellsirkler (vannrette linjer). Linjene er delt inn i breddeskala (venstre og høyre i kartet) og lengdeskala (opp og ned i kartet).

37

Breddegrader Eksempel: 38°23,5`N (S)

1 min = 1nautisk mil 1 Nm = 1852 meter

Ta helst ut distanse like ved der du er i kartet.

Lengdegrader Eksempel: 005°13,9` E (V)

Må ikke brukes til å ta ut distanse!

38

Ta ut kurs

• Trekk kurslinjen • Før linjalen til kompassrosa • Les av kurs

Finne posisjon

For å finne posisjonen på kartet gjør du følgende:  Vi går inn i breddeskala til høyre, f.eks. 30°2,4`  Vi går så inn i lengdeskala oppe, f.eks. 20°1,5`  Posisjonen blir da: - 30°2,4`N - 20°1,5`E

Egne notater

Beregning av vei, fart og tid

Vi kan bruke trekanten under for beregning av veg, fart og tid.

Tenk på den vannrette linjen i trekanten som et divisjonstegn og den loddrette linjen i trekanten som et multiplikasjonstegn. For å finne vei, fart eller tid dekker du over det du skal finne og multipliserer eller dividerer de andre to.

Da får vi: ✓ Vei = Fart × Tid ✓ Fart = Vei : Tid ✓ Tid = Vei : Fart

Vei (s = strekning) måles i Nautiske mil (Nm) Fart (v) måles i Knop (Kn) Tid (t) måles i timer

Eksempel 1:

Båten har gått 20 20 Kn i en halv time. Hvor langs har vi seilt?

Svar: Vei = Fart x Tid  20 Kn x 0,5 t  10 Nm. Båten har gått 10 nautiske mil.

Eksempel 2:

Vi har seilt i 1 Nm på 6 minutter. Hvilken fart holder vi?

Svar: Fart = Vei : Tid  1 Nm : 0,1 t (6 minutter = 0,1 time)  10 Kn. Vi holder en fart på 10 Knop.

Vi gjør om fra timer til minutter ved å multiplisere med 60. Vi gjør om fra minutter til timer ved å dividere med 60.

Vi gjør om fra minutter til sekunder ved å multiplisere med 60. Vi gjør om fra sekunder til minutter ved å dividere med 60.

Egne notater

Den vannrette linjen betyr å dividere

Den loddrette linjen betyr å multiplisere

39