Ferdselskurs vinter
Januar 2020
Copyright © [år] Røde Kors, Norge. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Enhver form for ikke-privat bruk krever forhåndssamtykke fra Røde Kors
Hensikten med kurset Formålet med kurset er å oppnå en grunnleggende forståelse av hva som er skredterreng, og hvordan man ferdes i denne typen terreng med lavest mulig risiko. Herunder vurdering av terrenget, vurdering av snødekket og faktorer som påvirker skredfaren samt betydningen av menneskelig faktor. Kurset er rettet mot ferdsel og redning i terreng som mulig er skredfarlig og skal bedre deltakerens forståelse for generell ferdsel i vinterfjellet. Planlegging av tur, trygge veivalg, gruppedynamikk og risikoreduserende tiltak er sentrale temaer i kurset. Kurset tar kun for seg ferdsel da redningsaspekter er dekket andre steder i Røde Kors kursstige for skredredning. Antall deltakere Maks 6 deltagere pr. veileder. Det anbefales at en region samkjører seg, slik at man får samlet fagmiljøet og at det ikke kjøres flere kurs i samme region i løpet av en sesong dersom det ikke er nødvendig grunnet fulltegnede kurs.
Krav til faglig leder/kursleder/veileder Faglig leder skal ha gjennomført og bestått fagkurs skred eller ha særskilt kompetanse innen ferdsel og snøkjennskap som f.eks. Nortind, NF godkjente skredinstruktører på nivå 2 eller personell som jobber med ferdsel og snø i det daglige. Faglig leder bør også ha erfaring innen skredredning over flere år. Veiledere bør ha kunnskap tilsvarende NF skredinstruktør 1, samt erfaring innen skredredning. Sted Må være skredterreng og mulighet for å gjøre reelle vurderinger, og skal være i tilknytning til et etablert fagmiljø/skredgruppe. Med skredterreng menes her terrengklasse 2 og 3 (KAST) slik at man får belyst problematikk rundt terrengfeller. I tillegg får man fram viktigheten av å inneha gode orienteringsferdigheter. Ressursgruppe skred ønsker å være informert om alle kursgjennomføringer. Dersom du ønsker å gjennomføre kurset, fyll ut Skjema for godkjenning av kurssted og kursstab og send dette til rgskred@hjelpekorps.org. Alle kurs som gjennomføres skal opprettes i Ressurssystemet, hvor deltakere også melder seg på. Deltakere som på sikt ønsker å ta Fagkurs skred, må ha fullført og bestått Videregående skredredning samt Ferdselskurs vinter. Målgruppe: I første omgang Røde Kors personell som opererer i skredutsatt terreng og som vil ha ledende roller i søk og redning i denne typen terreng skal prioriteres. I andre omgang kan kurset fylles opp av utenforstående med tilsvarende kompetanse som KSOR-vinter som
minstekrav. Opptakskrav: • KSOR-vinter. • Fysisk rustet til å gjennomføre dagsturer a 8-10 timer med dagstursekk. • Kunne ta seg fram opp og ned med turski, telemarkski, randonee-ski. Rammer:
2,5 dager
Husk dette er et modningsfag som krever erfaring for å kunne håndtere. Kurset vil i hovedsak bruke NVE sitt begrepsapparat og tilnærming, men med NGI s flytskjemamodell som rammeverk.
FERDSELKURS: A. Egensikkerhet 1. Forstå viktigheten og betydningen av sikker utrykning til fots, truger, ski, scooter, bil eventuelt andre fremkomstmidler. 2. Kunne orientere på vinterstid med kart, kompass og GPS.
3. Kunne planlegge etter 3*3 filter metode (Munther, Landrø, Horgen) ved bruk av Yr.no, Varsom.no og regobs.no som informasjonskilde.
4.Kjenne til risikoreduserende tiltak Spade Søkestang Sender/Mottager Skredballong Kryssing av utløpsområder bør skje en og en Ned en og en fra trygt stoppested til neste trygge stoppested Avlastingsavstand Gjenstående risiko og håndtering av denne 5. Kunne vite egne begrensinger i forhold til beslutningstaking. McCammons «facets» http://www.sunrockice.com/docs/Heuristic%20traps%20IM%202004.pdf 6. Kunne forstå om man bør innkalle høyere kompetanse fra egne rekker evt. geologer fra NGI, NVE.
B. Terreng
Deltakerne skal forstå begrepet skredterreng (NVE, KAST modell) og anvende denne kunnskapen i planlegging og gjennomføring av trygg ferdsel i vinterfjellet: 1. Kunne forklare terrengets betydning for snøskred 2. Kunne kjenne igjen skredterreng på kart og ute i felt 3. Kunne skille: a. Løsneområde b. Utløpsområde 4. Kunne bruke relevante hjelpemidler for å vurdere bratthet på kart og ute i felt: a. Bratthetskart (varsom, regobs-app) b. Clinometer/helningsmåler 5. Kunne kjenne igjen terrengfeller 6. Kunne bruke terrengforståelse til å gjennomføre trygg ferdsel undervegs. Herunder legge gode sporvalg opp og ned. C. Snø Forstå skredproblem som beskrevet på www.varsom.no og kunne håndtere dette mtp. sikre veivalg, sikker beslutningstaking: 1. NVEs
Den Internasjonale fareskalaen (Adam matrisen) Systematisk snødekkeundersøkelse (SSU) Skredproblemer 2. Forstå forskjellen på løssnøskred og flakskred 3. Kjenne til grunnleggende begreper innen snøskred, f.eks. bruddkant, skredtunge og skredbane 3. Kjenne til svake snølag og svake snølags egenskaper 4. Kjenne til værets betydning for skredfare 5. Grave en snøprofil og gjenkjenne svake snølag, identifisere skredproblemet og ulike snøtyper. Utføre stabilitetstestene lille blokk-test (CT) 30cm*30cm, blokktest ECT 30cm*90cm og rutsjblokk 2m*1.5m 6. Kjenne igjen faretegn, vind, oppsamlingsområder, skytende sprekker, whom lyder raske temperaturstigninger, stor nedbørintensitet mm. D. Gruppe i utsatt terreng 1. Gruppeforståelse roller. Ansvarsfordeling 2. Ledelse av gruppen 3. Ferdsel opp og ned i utsatt terreng 4. Kjenne til risikoreduserende tiltak Spade Søkestang Sender/Mottager Skredballong Kryssing av utløpsområder bør skje en og en Ned en og en fra trygt stoppested til neste trygge stoppested Avlastingsavstand Gjenstående risiko og håndtering av denne 5. Skiteknikk
Forslag til dagsprogram Videregående skredredning Fredag:
3 timer Teori
Lørdag:
8 timer Veivalgsvurderinger Klasse 2/ 3 timer teori, gruppearbeid etc.
Søndag:
8 timer Veivalgsvurderinger Klasse 3/ 1 time oppsummering dagens vurderinger
Fredag: 1800 - 2100 - teori • • • •
Velkommen Røde Kors utdanningsrekke innen snø, snøskred og redning Presentasjon av deltagere, kursholdere, kursinnhold, forventninger og mål NVE Skredskolen begrepsavklaring o Fareskala (Adam matrise) o Kast (Terrengklassifisering o Terreng, vær, snø og menneske (Tremper Bruce, McCammon Ian) o Planlegging etter 3*3 (Munther W, Landrø M) o SSU, «Lille Blokk test» og prosesstenkning (Krohntaler)
Oppsummering gruppevis og i plenum. Hvordan ser ferdselssituasjonen ut for de to neste dagene utfra den informasjonen vi har hentet ut fra farevarselet (regionalt varsel). Lørdag: 0800 - 1700 Dagstur: Sikre veivalg i terrengklasse 2 Oppsøke utfordrende terreng Klasse 2 1. Gjennomføre «Lokal vurdering» stemmer denne med varsom.no sitt Regionale varsel? • Identifisere skredterreng/skredbaner/terrengfeller/løsneområdet/utløpsområder • Identifisere skredproblemene ved hjelp av stabilitetstesten «Lille Blokktest» • Hvilke menneskelige beslutningsfeller kan vi gå i? • Bruke risikoreduserende tiltak • Håndtering av risiko, hvilke risikoaksepter har vi? I «Nasjonal veileder for redningstjeneste ved snøskredulykker» står flg.: Redningstjenesten bør unngå ferdsel i løsneområder (hellinger som er mer enn 30 grader bratte). Ferdsel i løsneområder med tørr, lagdelt snø er usikker – uavhengig av vurderingsmetode. Redningstjenesten kan velge å ferdes i skredterreng (terreng brattere enn 30 grader) etter nøye vurderinger av snødekkets stabilitet, løsne- og utløpssoner for skred samt tiden mannskaper vil være eksponert for skredterrenget. Hovedredningssentralen/ Redningsfaglig råd 2019 side 12. 2. Gjennomføre «Zonal vurdering» før nedkjøring/oppgang • Ledelse av gruppen
• •
Hvilke marginer har vi? Kjøremønster, linjevalg, trygge stoppesteder
kl. 1800 - 1900 Oppsummering gruppevis og i plenum • •
Hvilke muligheter/ begrensninger ga terrenget oss i dag? Oppklarende spørsmål
Kl. 1900 – 2100 Planlegging av utrykning (hele kjeden skal være sikker) • Første del: planspill inne. Ulike scenarioer på oppdrag, vær, snødekke og tilgjengelige ressurser. • Andre del: dele kurset i to eller tre, og ha to-tre caser ute som skal løses. Søndag: kl. 0800-1700 Dagstur: Sikre veivalg i terrengklasse 3 Oppsøke utfordrende terreng Klasse 3 1. Gjennomføre «Lokal vurdering» stemmer denne med varsom.no sitt Regionale varsel? • Identifisere skredterreng/skredbaner/terrengfeller/løsneområdet/utløpsområder Forskjeller klasse 2 og 3? Endrede marginer? • Identifisere skredproblemene ved hjelp av stabilitetstestene «Lille Blokktest», CT, ECT, Rutsjblokk • Hvilke menneskelige beslutningsfeller kan vi gå i? • Bruke risikoreduserende tiltak • Håndtering av risiko, hvilke risikoaksepter har vi? Endret risiko? 2. Gjennomføre «Zonal vurdering» før nedkjøring/oppgang • Ledelse av gruppen • Hvilke marginer har vi? • Kjøremønster, linjevalg, trygge stoppesteder
kl. 1700 - 1800 Oppsummering gruppevis og i plenum • •
kl. 1805
Hvilke muligheter/begrensninger ga terrenget oss i dag? Hvilke situasjoner kan vi etter dette kurset håndtere?
Avslutning