KAPITTEL 3: IMPLEMENTERINGSSTRATEGI I tillegg til et solid teorigrunnlag er det en nødvendighet med en tydelig og godt gjennomarbeidet implementeringsstrategi for å oppnå gode effekter av forebyggende arbeid (Nesvåg m fl., 2007). I sitt utviklingsarbeid det siste året har MOT arbeidet med å videreutvikle sin implementeringsstrategi (se vedlegg 1). Dette arbeidet er gjort for å synliggjøre hvordan MOT jobber med å utvikle eierskap i MOT-kommunene. Forskning på lokalbaserte forebyggende tiltak viser at visse forutsetninger bør være dekket for å trygge god implementering og dermed best effekt av tiltaket. Under følger informasjon fra ulike artikler, rapporter og rundskriv som er vektlagt for god implementering. Tabell 1 viser en oppsummering av disse punktene. Implementering er en tidkrevende og kompleks prosess som fordrer både en langsiktig og systematisk tilnærming. I sin litteraturgjennomgang identifiserte Stith m fl. (2006) de generelle anbefalningene fra forskingen gjennom fem punkter: a) Lokalsamfunnet må være klar for tiltaket; b) effektive koalisjoner i lokalsamfunnet må dannes, c) programmet må passe til lokalsamfunnet, d) lojalitet til programmet må opprettholdes, e) tilstrekkelige ressurser, trening, teknisk assistanse og omtanke for evaluering må være tilstede. Forskning på forebyggende arbeid de siste 20 årene viser at når dette er på plass er effekten av det forebyggende tiltaket optimalisert. Arbeidet med Lokalsamfunn med MOT har i størst mulig grad tatt sikte på å dekke alle disse punktene. Det siste punktet støttes også av Paglia og Room (1999) som fant at når det gjelder implementering av skolebaserte forebyggende programmer bør programmet kjøres gjennom hele skolegangen. MOT har program for både ungdomsskolen og for videregående skole. Bakgrunnen for å starte med programmet først på ungdomsskolen er at dette er dette er ansett som det tidspunktet unge opplever flest utfordringer og forandringer (Bandura, 1997). I rapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” (Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen, & Rørnes, 2006) er et eget kapittel viet ”Prinsipper og strategier for implementering” (Larsen, Lamer, Mørch, Olweus, & Helland, 2006). Her ble det avdekket mange faktorer som kan påvirke implementerings- eller endringsprosesser innenfor litteratur om skoleutviklingsfeltet og forskning på implementeringsfeltet. En sentral faktor for god implementering er at det er en aktiv og støttende ledelse i organisasjonen. I tillegg bør det være tilslutning fra lærerne om å arbeide med det aktuelle tiltaket. Dermed vil nøkkelpersoner knyttet til implementering i skolen være både lærere og rektorer. Her har også skolen et ansvar for å kartlegge hvor villig og klar skolen er for endring, dvs. å vurdere sin egen organisatorisk forutsetning for å implementere nye planer, program eller tiltak. Det er helt nødvendig i forkant av en implementering å sikre at den skjer i en samkjørt organisasjon, som har en god struktur for å iverksette tiltaket, og som har et samkjørt personale. I St.meld. nr. 30 (2003-2004) fremholdes at kompetente, engasjerte og ambisiøse lærere og skoleledere er skolens viktigste ressurs og at alle planer om å utvikle og forbedre skolen vil mislykkes uten deres støtte. Det er viktig at alle i organisasjonen tar ansvar og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Lederskap viser seg gjennom prioriteringer, ressursbruk, timeplaner og sosial støtte. For å sikre en slik støtte er det viktig at skolen legger vekt på å få fram hvilken type program/tiltak de mener kan dekke deres behov. Skoleomfattende programmer slik som MOTs program i ungdomsskolen og på videregående er tiltak som krever at det settes fokus på å forandre skolens kultur eller holdninger for å etablere en mer felles faglig og holdningsmessig plattform i personalet. Dette er viktig for å unngå konflikter mellom lærere om hva man skal bruke tid og ressurser på. Den
kanskje viktigste forutsetningen for å få tilslutning fra lærerne er de opplever at de har behov for det programmet som introduseres. Dermed er det viktig å være tydelig på hva man skal jobbe med og avklare hvilke forventninger man har fra kommunen og skolen sin side og til MOT. I følge Larsen m fl. (2006) er det en del viktige punkter som bør dekkes i implementeringsfasen: Opplæring og kompetanseutvikling, utvikle skolens samarbeidskultur, utvikling av felles forståelse av og integrering i skolens mål og planer, fokus på programlojalitet og lokale tilpasninger. I implementeringsmodellen ”Lokalsamfunn med MOT” er det ansett som viktig at ledelsen i kommunen med ordfører og rådmann i spissen deltar aktivt i forhold til implementering av programmet ved selv å ha god kunnskap og eierskap om programmet. I følge Larsen m fl. (2006) er dette viktig for at disse skal fungere som støttespiller i implementeringsprosessen. I Rundskriv Q-16/2007, utarbeidet for barne- og likestillingsdepartementet (2007), ble det gjennomgått hva som måtte være på plass for at en skulle lykkes i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Flere grunnlaggende faktorer ble undersøkt, sentral forankring og planmessig innsats, barn og unges behov som utgangspunkt, et godt oppvekstmiljø hvor alle blir sett, et godt oppvekstmiljø hvor alle blir hørt, lokal mobilisering og frivillig innsats og brukermedvirkning gir bedre tjenester. Tre viktige prinsipper ble vektlagt i det forebyggende arbeidet: tidlig intervensjon, tiltak basert på kunnskap og samordning og samarbeid. Trofasthet til et program blir forsterket gjennom at manus er tilgjengelig og at man trener informatørene. Manus har klare beskrivelser av aktiviteten som skal implementeres er dette er svært viktig for å ivareta programmets helhet. I tillegg er det hensiktsmessig å ha veiledning av de som implementerer programmet. Trening og oppfølging av disse er også viktig for helheten fordi det gjør at de er mer klar for å innføre programmet og at de er mer komfortabel med programmet. Samtidig vil disse bli overbevist om at programmet har effekt og er nyttig. MOT stiller klare krav til ”Lokalsamfunn med MOT” (se utdyping i vedlegg 1) 1. Skolen skal selv ønske å delta i programmet 2. Ledelsen i kommunen (ved ordfører og rådmann) skal være aktiv med støtte og medvirkning 3. Fordeling og prioritering av ressurser a. 10-20% stilling som MOT Koordinator 4. Kommunen skal ha egne MOT- informatører som utdannes av MOT 5. Skoleledelsen og de ansatte forplikter seg til å følge opp mellom besøk og ønsker å satse på programmet (minimum 80% tilslutning fra de ansatte) 6. Programlojalitet hvor materiell og struktur følges a. Langsiktig forpliktelse til å prioritere programmet i minimum 3 år. 7. Bidra ved evaluering av programmet 8. Informere/engasjere foreldre gjennom foreldreforedrag 9. Deltakelse på kompetanseutvikling (distriktssamling og/eller etterutdanningssamling)
Anbefaling Lokalsamfunnet må være klart for tiltaket
Definisjon I hvilken grad lokalsamfunnet er tilstrekkelig forberedt til å implementere det forebyggende programmet
Effektive koalisjoner i lokalsamfunnet må dannes
Forme samarbeid mellom sentrale personer for å oppmuntre til handling fra et koordinert lokalsamfunn
Programmet må passe til lokalsamfunnet
Programmet skal møte behov i lokalsamfunnet
Lojalitet til programmet må opprettholdes
Programmet må gjennomføres som planlagt
Tilstrekkelige ressurser, trening, teknisk assistanse og omtanke for evaluering må være tilstede
Tilstrekkelig tildeling av midler og ressurser gjennom hele programperioden
Nøkkelfaktorer • Tilstrekkelig kapasitet i lokalsamfunnet • Kjennskap til programmet og effekten av det • Kartlegge villighet • Klima for implementering • Oppmuntre til aktiv deltakelse fra ledelsen • Jobbe for en intern struktur med inkluderende og tillitsfull kultur samarbeidskultur • Lærerne må være positive til programmet • Forpliktelse mot felles mål • Barn og unges behov som utgangspunkt • Et oppvekstmiljø hvor alle blir sett • Et oppvekstmiljø hvor alle blir hørt • Lokal mobilisering og frivillig innsats • Identifisere sentrale komponenter av programmet • Ha fullverdig utdanning av informatører • Jobbe for at hele programmet gjennomføres • Gi oppfølging og tilbakemelding om gjennomføring • Identifisere og adressere barrierer for å følge programmet • Klare prioriteringer, ressursbruk, timeplaner og sosial støtte fra ledelsen • Ha en stabil informatørmasse • Gi en fullverdig trening av informatører og koordinatorer • Gi en hjelpende hånd ved behov • Ha evaluering av programmet i lokalsamfunnet
Referanser Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of control. New York: W.H. Freeman and Company. Dane, A. V., & Schneider, B. H. (1998). Program integrity in primary and early secondary prevention: Are implementation effects out of control? Clinical Psychology Review 18(1), 23-45. Det kongelige barne- og likestillingsdepartement. (2007). Forebyggende innsats for barn og unge. Oslo: Det kongelige barne- og likestillingsdepartement. Larsen, T. M. B., Lamer, K., Mørch, W. T., Olweus, D., & Helland, S. (2006). Prinsipper og strategier for implementering. In T. Nordahl, Ø. Gravrok, H. Knudsmoen, T. M. B. Larsen & K. Rørnes (Eds.), Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av utdanningsdirektoratet og sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier (pp. 140-153). Oslo: Utdanningsdirektoratet. Michie, S., Johnston, M., Abraham, C., Lawton, R., Parker, D., & Walker, A. (2005). Making psychological theory useful for implementing evidence based practice: A consensus approach. Qual Saf Health Care, 14, 26-33. Natvik, H. (2007). Psykososial tilnæring/sosial påvirkningsmodell. Retrieved 25. februar, 2008, from http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_9626/hParent_598/h DKey_1 Nesvåg, S., Backer-Grøndahl, A., Duckert, F., Enger, Ø., Huseby, G., & Kraft, P. (2007). Tidlig intervensjon på rusfeltet - en kunnskapsoppsummering. Stavanger: International Research Insitute of Stavanger. Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T. M. B., & Rørnes, K. (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av utdanningsdirektoratet og sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Paglia, A., & Room, R. (1999). Preventing substance use problems among youth: A litterature review and recommendations. The Journal of Primary Prevention, 20, 3-50. Stith, S., Pruitt, I., Dees, J., Fronce, M., Green, N., Som, A., et al. (2006). Implementing community-based prevention programming: A review of the literature. The Journal of Primary Prevention, 27(6), 599-617.