Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Rapport 3/2006
i den videregĂĽende skolen 2005 Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther
i den videregĂĽende skolen 2005
Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther
NTNU samfunnsforskning as Senter for idrettsforskning 2006
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
2
Rapportnavn:
MOT i den videregående skolen 2005
Forfattere:
Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther
Oppdragsgiver:
MOT
Utgivelsesår:
2006
Referat:
Evalueringen av MOT i ungdomsskolen begynte i 1999, og fra 2003 gjennomføres det årlige undersøkelser. I år er denne evalueringen utvidet til 3 videregående skoler. Det er mange elever i videregående skole som blir påvirket av MOT, men langt færre enn hva en ser i ungdomsskolen.
Sammendrag:
Norsk
Emneord:
Ungdom, Rusmidler, Mobbing, Trivsel, Skole, Fritid, Miljø.
Pris:
Portokostnader
Utgiver:
NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Universitetssenteret på Dragvoll 7491 Trondheim Telefon 73 59 66 26 Telefaks 73 59 66 24
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
3
Forord Denne rapporten er et ledd i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse i 1999 (begrenset til Sør-Trøndelag). Denne ble fulgt opp med et mer systematisk evalueringsarbeid fra høsten 2003. Det blir gjennomført årlige undersøkelser i utvalgte ungdomsskoler hvor MOT gjennomfører sitt opplegg. Denne rapporten er knyttet til undersøkelsen i den videregående skolen som ble gjennomført i inneværende skoleår. Det er mange som har bidratt til at denne rapporten kan skrives. Det er mange som fortjener både ros og takk. Vi vil takke de 819 skoleelevene ved de 3 skolene som har svart på spørreskjemaet. Vi vil også takke de 3 skolene som har bidratt. Skolene har tatt på seg ekstraarbeid ved å organisere den praktiske datainnsamlingen. Denne rapporten er først og fremst skrevet for MOT og de som er interessert i MOT sitt arbeid. Rapporten omhandler mange sider ved ungdoms livssituasjon, og den kan således være aktuell for alle som har interesse for ungdoms oppvekstmiljø. Trondheim, april 2006
Jan Erik Ingebrigtsen & Stig Arve Sæther
4
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Sammendrag Denne rapporten er en evaluering av
i den videregående skolen. Elevene
møter MOT ved at en MOT-informatør besøker skolen med et standardisert program. Rapporten kan også sees som en videreutvikling av evalueringen av MOT i ungdomsskolen, ettersom de tre skolene i utvalget er skoler fra kommuner som deltar i miljøundersøkelsen i denne undersøkelsen. Det er fra 2003 gjennomført landsdekkende årlige evalueringer av MOT i ungdomsskolen. I 2005 var det 5415 elever, fordelt på 35 skoler i 25 kommuner, som besvarte spørreskjemaene i ungdomsskolen. MOT har avtaler med over 100 kommuner. MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: ”MOT skaper varmere og tryggere oppvekstmiljø, gjennom å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre”. Elevene forbinder MOT mest med at ungdom skal ta egne valg. Nesten like mange forbinder MOT med arbeid mot mobbing og arbeidet for at ungdoms skal bry seg om andre. Det er også mange som forbinder MOT med arbeidet mot rusmidler. Svarene viser at 36 % av elevene opplever at de blir påvirket, nesten like mange er henholdsvis usikre (34.3 %) eller svarer at de ikke (29.7 %) har blitt påvirket av MOT. Når elevene svarer at de blir påvirket av MOT, så innebærer ikke dette nødvendigvis at de unges meninger, aktiviteter og holdninger endres. For mange vil nok påvirkningen være i form av at meninger og holdninger blir bekreftet og forsterket. Elevene er jevnt over meget positive til MOT – budskapet oppleves inspirerende og meningsfullt.
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
5
Elevene møter MOT gjennom mange forskjellig personer. Informatørene i de ulike skolene gir sine personlige bidrag, og derfor vil MOT framstå forskjellig i de ulike skolene. Det er også stor grunn til å anta at lærernes holdninger også vil påvirke elvenes møte med og opplevelse av MOT. Dette viste oss at det er variasjoner i holdningene til MOT. Andelen av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT, varierer mellom skolene - fra 32.8 % til 37.6 %. Hovedtendensen i undersøkelsen viser at det er små forskjeller mellom gutter og jenter. Undersøkelsen viser også at det er små forskjeller mellom de ulike aldersgruppene i undersøkelsen.
6
- MOT i den videreg책ende skolen 2005 -
Innholdsfortegnelse Sammendrag .......................................................................................................... 4 Innledning .............................................................................................................. 7 Metode .................................................................................................................... 8 Utvalg ................................................................................................................ 8 Design ................................................................................................................ 8 Kvalitet eller kvantitet? ..................................................................................... 8 Validitet og reliabilitet....................................................................................... 9 Prosedyre ........................................................................................................... 9 Frekvensrapport.................................................................................................. 11 Utvikling med alder............................................................................................ 15 Referanseliste ..................................................................................................... 18 Vedlegg 1......................................................................................................... 19 Vedlegg 2......................................................................................................... 27
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
7
Innledning MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: ”MOT skaper varmere og tryggere oppvekstmiljø, gjennom å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre”. Å arbeide med ungdoms atferd og holdninger er ingen enkel oppgave. Skal en nå den enkelte ungdom gjennom opplysninger og oppfordringer til refleksjon – aktørperspektiv? Skal en heller fokusere på de miljømessige forhold de unge møter – strukturperspektiv? MOT er tydelige i at de henvender seg til enkeltelever, hvor elevene oppfordres og oppmuntres til å ta ansvar for seg selv og andre, og derigjennom bidra til å skape et varmt og trygt oppvekstmiljø. I evalueringen av MOT er det fokusert på de unges forhold til rusmidler, mobbing, trivsel og MOT. Ved at vi har gjennomført årlige nasjonale undersøkelser i ungdomsskolen i tre år, kan vi peke på utviklingstrekk. Våre resultater viser at de unges holdninger og atferd er relativt stabile. Det er i denne sammenheng hyggelig å kunne formidle at de unges er positive og trives godt. Som en del av denne evalueringen har vi i årets undersøkelser valgt å ta med enkelte videregående skoler hvor MOT gjennomfører sitt opplegg. Disse skolene er alle hentet fra kommunene i vår miljøundersøkelse fra ungdomsskole undersøkelsen, hvor vi ser nærmere på fire utvalgt kommuner. I rapporten er det vedlagt et vedlegg som viser gjennomsnittet på alle spørsmålene, fordelt på de enkelte skolene.
8
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Metode For å kunne svare på problemstillingen om ”MOT i den videregående skolen” har noen effekt kreves ulike metodiske tilnærminger og jevnlige studier over lengre tid. Utvalg I vårt utvalg ble det plukket ut 3 skoler som er representative for MOT-skolene når det gjelder størrelse og geografisk spredning, og som representerer 3 ulike kommuner. Skolene som deltar i undersøkelsen er ulike. Det totale elevtallet ved skolene varierer fra 378 til 773. Svarprosenten varierer mellom skolene. Den totale svarprosenten fra videregående elevene ved de 3 skolene er 51.6 %. I gjennomsnitt er det 273 elever som har svart ved hver av skolene. Ved de 3 skolene er de yngste elevene overrepresentert i dette utvalget. Design Tidskontinuitet er et bærende prisnipp i evalueringen av MOT. Hvert år samles det inn data i ungdomsskolen. Dette gjør at en kan følge klassetrinnene ved hver enkelt skole 8. til og med 10. klasse. En kan også følge utviklingen ved de ulike skolene over flere år. Utvalget fra den videregående skolen er i midlertidig av en mye mer begrenset art. Men en oppfølging av disse og eventuelle flere skoler vil kunne gi et lik oversikt over MOT skolene som arbeidet i ungdomsskolen. Kvalitet eller kvantitet? I et metodisk opplegg står en overfor valget om en skal studere fenomenet kvalitativt eller kvantitativt. Et kvalitativt opplegg kunne være å studere hvordan påvirkningsprosessene fungerer, gjerne i forhold til enkelte elever, klasser og skoler. I et kvantitativt opplegg er en mer opptatt hvor mange som er påvirket og på hvilken måte de er påvirket.
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
9
For å kunne svare på våre problemstillinger trenger vi data både på individ og miljønivå. Med ubegrensede ressurser til rådighet, hadde det vært en fordel med kvalitative og kvantitative data, både på individ og miljønivå. Etter at faglige og økonomiske vurderinger har vi valgt å samle kvantitative data på individnivå. Metodisk benyttes et spørreskjema som elvene svarer på. Dette er en kvantitativ tilnærming med mange informanter og lukkede spørsmål med lukkede svarkategorier. Dette gjør det mulig å sammenligne mellom områder i lander, kommuner, skoler, og i forhold til elevenes alder, kjønn, holdninger og atferd. Spørreskjemaet inneholder også et åpent spørsmål om hvordan de er påvirket av MOT. Validitet og reliabilitet De forhold vi skal evaluere er kjennetegnet ved at de er både komplekse og kompliserte. Verdier, opplevelser og holdninger kan ikke beskrives bare med enkle tall. Vi kan imidlertid analysere og sannsynliggjøre effekten av MOT i ungdomsskolen. I undersøkelsen benyttes det enkle spørsmål med avgrensede svaralternativ. Dette bidrar til redusert sannsynlighet for ulike tolkninger av spørsmål og svaralternativ. Statistiske beregninger av elevenes svar viser at reliabiliteten er høy. Validiteten er vanskeligere å vurdere. I og med at spørsmålene er benyttet i andre undersøkelser, kan en argumentere for at validiteten er på samme nivå som andre undersøkelser av samme fenomen med bruke av spørreskjema. Prosedyre Med bakgrunn i erfaringer fra ungdomsskole undersøkelsene i 1999, 2003 og 2004 er det gjennomført forbedringer i det metodiske opplegget for undersøkelsen. Dette er i hovedsak knyttet til utsending og innhenting av skjema. Det er også samlet mer informasjon om de ulike skolemiljø og deres tilhørende nærmiljø.
10
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Det ble trukket ut 3 skoler hvor MOT er inne i den videregående skolen. Ved samtlige skoler ble rektor kontaktet for å avtale om og hvordan datainnsamlingen skulle gjennomføres. Tidspunkt for skjemautfylling ble lagt til etter MOT hadde hatt sine informasjonsmøter. Skjemautfylling ble i hovedsak gjennomført i november/desember. Elevene besvarte skjemaene anonymt. Skolene sendte de ufylte skjemaene til oss.
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
11
Frekvensrapport Utvalget (spørsmål 1 & 2)
Utvalget består av 819 videregående skole elever ved 3 forskjellige skoler i 3 kommuner. Guttene er i overtall og utgjør 51.7 % av utvalget. Aldersfordelingen presenteres nedenfor i tabell 1. Tabell 1: Fordeling av utvalget etter alder. I prosent. Klassetrinn 1989 1988 Andel av utvalget 41.6 36.0
1987→ 22.4
Totalt 100,0 (N=819)
Tabellen viser at de yngste elevene er overrepresentert i utvalget.
Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 3) Tabell 2: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Ganske mye Arbeid mot rusmidler 32.7 41.8 Arbeid mot vold 30.1 46.4 Arbeid mot mobbing 55.5 33.5 Idrett 15.3 31.8 Varmere oppvekstmiljø 13.4 45.9 Tryggere oppvekstmiljø 21.2 47.0 At ungdom skal ta egne valg 64.4 26.8 At ungdom skal bry seg om andre 53.7 35.3 MOT tar ungdom på alvor 49.8 39.8
Lite 25.5 23.5 11.1 52.9 40.7 31.8 8.7 11.0 10.4
Totalt N=799 N=801 N=804 N=780 N=793 N=775 N=801 N=799 N=805
Kategorien lite er summeringen av svært og ganske lite. Vi ser at MOT forbindes sterkt med flere sider. MOT forbindes aller sterkest med at ungdom skal ta egne valg. MOT forbindes minst med varmere oppvekstmiljø og idrett.
Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 4)
Ungdom driver mange forskjellige aktiviteter. Hyppigheten og varigheten varierer sterkt. Vi har satt opp noen aktiviteter for å fange opp vennekontakt, bruk av skjerm, lesing, spille instrument og forholdet til sport, idrett og trening. Elevene er også spurt hvor ofte de røyker, snuser og drikker alkohol. De unges
12
- MOT i den videregående skolen 2005 -
bruk av rusmidler skaper ofte debatt. Det er derfor viktig å merke seg at våre data gir et bilde på hvor mange dager de unge bruker de aktuelle rusmidler. Svarene beskriver derfor ikke de unges konsum. Tabell 3: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida. I prosent. 5-7 dager 2–4 i uka dager i uka Spiller instrument 6.6 5.6 Spiller TV-spill eller dataspill 22.3 22.5 Snakker med venner på telefon/SMS 76.0 17.0 Bruker datamaskin 69.9 22.9 Er sammen med venner 58.0 34.0 Leser bøker 7.6 16.5 Ser sport på fjernsyn 21.4 24.0 Har venner på besøk 15.3 48.6 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 15.0 34.9 På aktiviteter med voksne til stede 10.1 22.9 Trener/konkurrerer i idrettslag 12.9 21.0 Trener utenom idrettslag 10.2 33.7 Røyker 14.4 3.4 Snuser 8.9 3.9 Drikker alkohol 2.6 7.9
1 dag i uka
Sjelden/ Aldri
Totalt
5.7 11.1 2.4 3.4 4.1 11.2 14.4 20.4 23.7 13.4 8.0 21.6 3.2 3.3 36.8
82.0 44.1 4.6 4.1 4.0 64.8 40.2 15.8 26.4 53.5 58.2 34.5 79.0 84.0 52.8
N=801 N=801 N=804 N=813 N=807 N=807 N=808 N=805 N=807 N=803 N=801 N=804 N=801 N=798 N=813
Venner er viktige i fritiden. ”Snakker med venner på telefonen/SMS” og ”Sammen med venner” er det mest og det tredje mest hyppige gjøremål på listen. Tabellen viser at rundt hele 70 % av elevene bruker datamaskin daglig. Rundt 40 % leser bøker minst 1 dag i uka. Omtrent 2/3 av elevene trener ukentlig eller oftere, mens 1/3 trener eller konkurrerer i idrettslag. Snusing er minst utbredt, men det er også få som røyker. Andelen som drikker alkohol ukentlig er betydelig høyere.
Trivsel (spørsmål 5) Tabell 4: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent. Svært godt Ganske godt Friminuttene på skolen 55.9 40.5 Skoletimene 28.7 59.0 Hjemme 67.0 29.6 På treninger 50.5 37.3 På andre fritidsaktiviteter 36.2 49.1 Med venner uten å gjøre noe spesielt 64.0 31.2 En vanlig dag 36.0 58.0
Dårlig 3.6 12.3 3.5 12.2 14.7 4.9 6.0
Totalt N=807 N=802 N=805 N=739 N=740 N=799 N=798
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
13
Elevene er spurt om hvordan de trives på skolen (skoletimene og friminuttene), hjemme, på treninger, med venner uten å gjøre noe spesielt og en vanlig dag. Det er flest elever som trives svært godt hjemme (67 %), mens det er på andre fritidsaktiviteter den største andelen som trives dårlig. Hovedinntrykket er at de unge trives godt. Selv i skoletimene er det bare 12.3 % som trives ganske eller svært dårlig. Mer detaljert fordeling av svarene presenteres i tabell 4.
Svar på ulike påstander (spørsmål 6)
Elevene ble bedt om å svare på noen utvalgte påstander. Svarene gir et bilde på elvenes forståelse av seg selv og det gir også et bilde på de unges miljø. Tabell 5: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Svært Ganske Ganske godt godt dårlig Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil 19.5 60.8 16.5 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe 5.5 15.1 44.3 jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger 40.6 52.3 6.5 Jeg prater med mine foreldre om det meste 21.5 37.9 28.4 Jeg prater med vennene mine om det meste 49.4 39.0 9.6 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 13.6 39.0 37.2 Mange av mine venner drikker alkohol 64.3 25.2 5.6 Jeg har følt press om å drikke alkohol 5.2 8.4 28.6 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 67.2 19.1 6.1 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 9.5 9.3 13.3 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen 16.3 20.4 35.6 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området 27.0 55.5 12.9 MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø 23.7 47.7 20.1 Jeg bidrar til at andre har det bra 19.8 64.5 12.6 Jeg er fornøyd med meg selv 36.3 48.1 9.9 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 37.8 43.0 11.7 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 36.8 42.2 13.5 Jeg trives bedre på fritiden nå enn i fjor 35.5 46.5 12.0
Svært dårlig 3.2 35.1
Totalt N=780 N=781
0.6 12.3 2.0 10.3 4.9 57.8 7.6 67.9 27.7 4.6 8.6 3.0 5.7 7.6 7.5 6.0
N=794 N=797 N=800 N=780 N=798 N=794 N=801 N=788 N=790 N=788 N=782 N=791 N=788 N=768 N=771 N=768
Tabell 5 viser at det er to påstander som de fleste mener passer godt for dem. Hele 2/3 svarer at påstanden ” jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol” passer svært godt for dem. Omtrent like mange mener at påstanden ” mange av mine venner drikker alkohol” passer svært godt for dem. Disse tallene bekrefter også
14
- MOT i den videregående skolen 2005 -
vennenes betydning i denne alderen og at de unge synes de er flinke til å stå for egne meninger (se tabell 5). De fleste mener at påstanden ”jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika” passer dårlig for dem (81,2 %). Når 18.8 % vet svært godt eller ganske godt hvordan de kan få tak i narkotika, så betyr det verken at de er interessert i, eller har tenkt å skaffe seg narkotika.
MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 7) Tabell 6: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Påvirket av MOT 29.7 34.3 31.8 4.2 N=802
Tabellen viser at det er bare 29.7 % som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Hele 34.3 % svarer at de er usikker på om de er påvirket, mens det er 36 % som mener de er påvirket av MOT. Det er små variasjoner skolene i mellom etter hvor stor andel av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT (se vedlegg 1). Spørsmålet om de unge er påvirket av MOT er kanskje det viktigste spørsmålet i evalueringen av MOT i den videregående skolen. Fortolkningen av svarene er imidlertid ikke uproblematisk, spesielt gjelder dette kategorien usikker. Hva innebærer det når elevene er usikre? Betyr det at elevene i utgangspunktet har de samme verdier som MOT står for og derfor er usikre på om de har blitt påvirket av MOT? Kan det være slik at kategorien usikker blir benyttet fordi kategorien Nei virker litt bastant og negativ. Når en av tre av elevene svarer bekreftende på at de har blitt påvirket av MOT, så er dette et tydelig signal på at MOT påvirker en stor gruppe av elevene. Dette blir ytterligere bekreftet av at hele 62 % av de som er påvirket av MOT, oppgir hvordan de har blitt påvirket. Dette er en høy svarandel på et åpent spørsmål.
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
15
Utvikling med alder Det ble i evalueringen av MOT i ungdomsskolen, gjennomført en pilotundersøkelse i 1999 (Ingebrigtsen 1999). Denne var geografisk begrenset og er således sammenlignbar med denne undersøkelsen i den videregående skolen.. Skoleårene 2003/04, 2004/05 og 2005/06 er det blitt gjennomført større undersøkelser i ungdomsskolen (Ingebrigtsen 2004, Ingebrigtsen og Sæther 2005, Ingebrigtsen og Sæther 2006). Tabell 7 viser forskjellene mellom elevene i ungdomsskolen og den videregående skolen etter alder, og i hvilken grad de føler at de er påvirket av MOT. Tabell 7: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte i 2005-06. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt 8 klasse 11.9 27.8 43.0 17.2 N=1774 9 klasse 18.0 26.5 40.7 14.9 N=1682 10 klasse N=1768 19.1 29.8 40.5 10.6 1 vgs (1989) N=330 25.8 32.1 35.8 6.4 2 vgs (1988) N=283 25.4 40.3 31.4 2.8 3 vgs (1987→) N=175 44.0 28.6 24.6 2.9
Vi ser også en klar tendens til at påvirkningen fra MOT er redusert med alderen, samtidig som at andelen som svarer at de er påvirket også blir redusert med økende alder. Rusmidler Elevenes forhold til drikking av alkohol viser at andelen som oppgir at de sjelden eller aldri drikker alkohol blir redusert med økende alder (se tabell 8). Tabell 8: Hyppigheten av bruk av alkohol fra ungdomsskolealder til videregående skole alder i 2005-06. I prosent. 5-7 dager i 2–4 dager i 1 dag Sjelden/Aldri Totalt Drikker alkohol uka uka i uka 8 klasse 1.1 0.8 2.1 96.0 N=1872 9 klasse 90.9 N=1704 1.6 1.8 5.7 10 klasse 79.7 N=1771 1.4 3.4 15.4 1 vgs (1989) N=334 2.7 6.9 35.0 55.4 2 vgs (1988) N=286 2.4 7.3 37.4 52.8 3 vgs (1987→) N=179 1.7 10.6 40.2 47.5
16
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Den ukentlige hyppigheten av drikking av alkohol øker, men den kraftigste økningen var andelen som drikker alkohol 1 dag i uken. Mobbing Andelen som har grepet inn (svært godt) når noen har blitt mobbet blir redusert med økende alder både i ungdomsskolen og i videregående, med unntak av de eldste elevene i videregående. Enkelte av disse elevene er mye eldre enn de resterende elevene, noe som kan være noe av forklaringen til at flere griper inn. Tabell 9: Andelen som har grepet inn når noen har blitt mobbet, fra ungdomsskolealder til videregående skole alder i 2005-06. I prosent. Totalt Svært godt Ganske Ganske Svært dårlig godt dårlig 8 klasse 15.1 43.6 30.6 10.6 N=1813 9 klasse 12.4 39.2 36.1 12.3 N=1667 10 klasse 12.4 36.1 38.7 12.8 N=1725 1 vgs (1989) 11.9 40.0 39.4 8.8 N=320 2 vgs (1988) 11.4 40.4 37.5 10.7 N=272 3 vgs (1987→) 21.0 35.8 32.4 10.8 N=176
Trivsel Trivselen på skolen og på fritiden er høy hos elevene både i ungdomsskolen og i videregående. Likevel ser man en klar tendens til jo eldre elevene er i både ungdomsskolen og i videregående, jo færre trives bedre enn fjoråret (svært godt). Tabell 10: Andelen som trives bedre på skolen sammenlignet med året før, fra ungdomsskolealder til videregående skole alder i 2005-06. I prosent. Totalt Svært godt Ganske godt Ganske dårlig Svært dårlig 8 klasse 44.8 38.0 10.7 6.5 N=1827 9 klasse 38.7 43.2 11.5 6.6 N=1667 10 klasse 37.3 41.3 12.7 8.6 N=1723 1 vgs (1989) N=318 42.5 39.3 12.3 6.0 2 vgs (1988) N=275 34.2 45.5 14.2 6.2 3 vgs (1987→) N=166 30.7 41.0 15.1 13.3
At færre oppgir at de trives bedre enn året før, kan tolkes som at elevene trives bra på skolen og at denne trivselen ikke nødvendigvis har bedret seg, men er stabilt bra. Det faktum at flere av elevene i det første trinnet i videregående skole oppgir at de trives bedre enn i fjor, kan skyldes overgangen fra ungdomsskolen til
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
17
videregående. Dette kan medføre miljøendring for mange av elevene, noe som kan by på en utfordring for mange. MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø MOT sitt arbeid i skolen kan ha ulik verdi for ungdomsskolen og den videregående. Blant elevene selv oppgir en betydelig større andel av de yngste elevene at MOT har bidratt til et bedre ungdoms miljø. Denne andelen er synkende med økt alder, noe som kan være naturlig ettersom et av budskapene til MOT er at man skal stå for egne meninger og valg, og ikke bli for sterkt påvirket av andre. Tabell 11: Andelen som oppgir at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø, fra ungdomsskolealder til videregående skole alder i 2005-06. I prosent. Totalt MOT bidrar til et Svært godt Ganske godt Ganske Svært dårlig bedre ungdomsmiljø dårlig 8 klasse 53.4 36.4 6.7 3.5 N=1841 9 klasse 42.6 42.3 9.4 5.8 N=1678 10 klasse 31.9 45.9 15.4 6.8 N=1744 1 vgs (1989) N=328 30.5 45.4 18.0 6.1 2 vgs (1988) N=275 21.5 50.9 18.9 8.7 3 vgs (1987→) N=168 14.3 46.4 26.2 13.1
Samtidig er det naturlig å tenke seg at mange av elevene allerede har internalisert MOT sine verdier og derfor ikke har behov for å bli påvirket til å inneha MOT sine verdier lengre.
18
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Referanseliste Ingebrigtsen, J. E. (1999) MOT. En undersøkelse med tanke på å utvikle et evalueringsopplegg. Arbeidsrapport 1/99, idrettsvitenskap. NTNU. Ingebrigtsen, J. E. (2004) MOT 2003. Evaluering av MOT i ungdomsskolen. Rapport 1/04, idrettsvitenskap. NTNU. Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2005) MOT i ungdomsskolen 2004-05. Senter for idrettsforskning. NTNU samfunnsforskning as. Rapport 1/05. Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2006) MOT i ungdomsskolen 2005. Senter for idrettsforskning. NTNU samfunnsforskning as. Rapport 2/06.
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
19
Vedlegg 1
Variasjoner mellom skolene Introduksjon Dette vedlegget inneholder frekvenstabeller for alle spørsmålene, fordelt på de tre skolene som deltok i undersøkelsen. Som tallene viser er det mindre variasjoner mellom skolene, noe som kan være et uttrykk for at disse tallene gjenspeiler holdnings- og aktivitetsmønsteret for elever ved videregående skoler i sin alminnelighet. En skal imidlertid være meget forsiktig med å sammenligne mellom skolene, da det er små variasjoner i resultatene og ulik alders- og kjønnsfordeling ved skolene. En av skolene har en meget høy svarprosent, mens de to andre har i underkant av 50 %. Samlet har utvalget en svarprosent på 51,6 %. Tallene for disse skolene er sannsynligvis relativt representative for alle elevene ved disse skolene.
20
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Utvalget Tabell A: Antall svar og svarprosent.
Antall elever* 1649 498 378 773
Totalt Skole 1 Skole 2 Skole 3
Antall svar
Svarprosent
819 222 245 352
51.6 44.5 64,8 45.5
* Data fra skoleporten 2004/2005 Tabell 1: Andel gutter og jenter i utvalget. I prosent.
Jenter 55,9 54.1 53.9 40.7
Totalt Skole 1 Skole 2 Skole 3
Gutter 44,1 45.9 46.1 59.3
Totalt N=1743 N=220 N=245 N=351
Tabell 2: Fordeling av utvalget etter fødselsår. I prosent.
Fødselsår Totalt Skole 1 Skole 2 Skole 3
1989* 35,6 33.8 41.5 46.6
1988 31,5 31.5 31.5 42.0
1987 24,3 26.4 14.9 6.3
Før 1987** 8.3 8.3 12.0 4.9
Totalt N=805 N=216 N=241 N=348
* 1 elev er født i 1990
Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 3) Tabell 3: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent.
Arbeid mot rusmidler Skole 1* Skole 2** Skole 3*** Arbeid mot vold Skole 1 Skole 2 Skole 3 Arbeid mot mobbing Skole 1 Skole 2 Skole 3 Idrett Skole 1 Skole 2 Skole 3
Svært mye 32.7 36.7 37.4 26.8 30.1 32.6 30.7 28.1 55.5 58.8 57.4 52.0 15.3 14.2 13.2 17.4
Ganske mye 41.8 42.2 42.4 41.1 46.4 46.8 44.5 47.5 33.5 30.1 31.0 37.3 31.8 35.8 29.5 30.8
Lite 25.5 20.1 20.2 32.1 23.5 80.6 24.8 24.3 11.1 10.1 11.6 10.7 52.9 50.0 57.3 51.8
Totalt N=799
N=801
N=804
N=780
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
Varmere oppvekstmiljø Skole 1 Skole 2 Skole 3 Tryggere oppvekstmiljø Skole 1 Skole 2 Skole 3 At ungdom skal ta egne valg Skole 1 Skole 2 Skole 3 At ungdom skal bry seg om andre Skole 1 Skole 2 Skole 3 MOT tar ungdom på alvor Skole 1 Skole 2 Skole 3
Svært mye 13.4 16.0 13.9 11.4 21.2 21.8 21.3 20.7 64.4 62.0 64.5 65.9 53.7
Ganske mye 45.9 47.4 47.9 43.6 47.0 48.3 45.7 47.0 26.8 31.0 26.0 24.8 35.3
52.3 52.3 55.6 49.8 46.8 51.7 50.4
38.4 38.2 31.3 39.8 41.2 39.3 39.2
21
Lite 40.7 36.6 38.2 45.0 31.8 29.9 33.0 32.3 8.7 6.9 9.5 9.3 11.0 9.3 9.5 13.2 10.4 12.0 9.1 10.4
Totalt N=793
N=775
N=801
N=799
N=805
*N 211-218 på alle spørsmålene **N 230-242 på alle spørsmålene ***N 334-346 på alle spørsmålene
Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 4) Tabell 4: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida. I prosent. 5-7 2–4 dager i dager i uka uka 6.6 5.6 Spiller instrument Skole 1* 5.5 5.5 Skole 2** 6.8 4.6 Skole 3*** 7.2 6.4 22.3 22.5 Spiller TV-spill eller dataspill Skole 1 25.6 22.8 Skole 2 18.3 21.2 Skole 3 23.2 23.2 Snakker med venner på telefon/SMS Skole 1 Skole 2 Skole 3
1 dag i uka
Sjelden/ Aldri
Totalt
5.7 6.4 4.6 6.1 11.1 12.3 10.0 11.1
82.0 82.6 84.0 80.3 44.1 30.3 50.6 42.5
N=801
N=804
76.0
17.0
2.4
4.6
81.0 73.1 74.8
13.6 19.0 17.9
2.3 2.5 2.3
3.2 5.4 5.0
N=801
22
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Bruker datamaskin Skole 1 Skole 2 Skole 3 Er sammen med venner Skole 1 Skole 2 Skole 3 Leser bøker Skole 1 Skole 2 Skole 3 Ser sport på fjernsyn Skole 1 Skole 2 Skole 3 Har venner på besøk Skole 1 Skole 2 Skole 3 Hjemme uten å gjøre noe spesielt Skole 1 Skole 2 Skole 3 På aktiviteter med voksne til stede Skole 1 Skole 2 Skole 3 Trener/konkurrerer i idrettslag Skole 1 Skole 2 Skole 3 Trener utenom idrettslag Skole 1 Skole 2 Skole 3 Røyker Skole 1 Skole 2 Skole 3 Snuser Skole 1 Skole 2 Skole 3
5-7 dager i uka 69.9 72.4 57.8 76.1 58.0 58.0 51.2 62.7 7.6 7.3 7.0 8.1 21.4 21.0 17.8 24.2 15.3 15.1 12.5 17.3 15.0
2–4 dager i uka 22.9 21.7 29.9 18.7 34.0 36.5 39.3 28.6 16.5 16.4 18.1 15.4 24.0 20.1 20.7 28.8 48.6 53.2 46.7 47.0 34.9
1 dag i uka
Sjelden/ Aldri
Totalt
3.4 2.7 4.9 2.9 4.1 2.7 3.7 5.2 11.2 10.5 7.8 13.9 14.4 16.9 15.7 11.8 20.4 19.3 18.3 22.5 23.7
4.1 3.2 7.4 2.3 4.0 2.7 5.8 3.5 64.8 65.8 67.1 62.6 40.2 42.0 45.9 35.2 15.8 12.4 22.5 13.3 26.4
N=813
16.9 19.0 11.0 10.1
45.2 28.5 32.9 22.9
16.4 24.0 28.0 13.4
21.5 28.5 28.0 53.5
6.4 6.7 14.8 12.9 5.9 6.8 21.5 10.2 6.9 8.8 13.3 14.4 15.1 19.2 10.5 8.9 11.2 9.6 7.0
24.1 23.4 21.8 21.0 17.7 21.1 23.0 33.7 33.9 32.5 34.4 3.4 6.9 2.5 1.7 3.9 2.3 4.6 4.3
13.2 15.1 12.5 8.0 7.7 6.8 9.0 21.6 20.2 27.5 18.5 3.2 1.8 3.3 4.1 3.3 1.9 3.3 4.1
56.4 54.8 50.9 58.2 68.6 63.4 46.5 34.5 39.0 31.2 33.8 79.0 76.1 74.9 83.7 84.0 84.6 82.4 84.6
N=807
N=807
N=808
N=805
N=807
N=803
N=801
N=804
N=801
N=798
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
Drikker alkohol Skole 1 Skole 2 Skole 3 *N 214-221 på alle spørsmålene **N 237-245 på alle spørsmålene ***N 341-348 på alle spørsmålene
5-7 dager i uka 2.6 5.9 2.0 0.9
2–4 dager i uka 7.9 11.3 4.1 8.4
23
1 dag i uka
Sjelden/ Aldri
Totalt
36.8 42.5 39.2 31.4
52.8 40.3 54.7 59.4
N=813
Trivsel (spørsmål 5) Tabell 5: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent.
Svært godt Friminuttene på skolen Skole 1* Skole 2** Skole 3*** Skoletimene Skole 1 Skole 2 Skole 3 Hjemme Skole 1 Skole 2 Skole 3 På treninger Skole 1 Skole 2 Skole 3 På andre fritidsaktiviteter Skole 1 Skole 2 Skole 3 Med venner uten å gjøre noe spesielt Skole 1 Skole 2 Skole 3 En vanlig dag Skole 1 Skole 2 Skole 3 *N 193-222 på alle spørsmålene **N 218-245 på alle spørsmålene ***N 326-352 på alle spørsmålene
Dårlig
Totalt
55.9 60.4 46.3 59.8 28.7 31.8 28.0 27.1 67.0 68.8 63.5 68.2 50.5 47.2 47.3 54.6 36.2 37.2 29.8 39.9 64.0
Ganske godt 40.5 36.0 49.6 37.0 59.0 58.6 60.3 58.3 29.6 29.0 32.4 28.0 37.3 34.7 40.0 37.1 49.1 42.9 54.6 49.1 31.2
3.6 3.6 4.1 3.2 12.3 9.5 11.7 14.6 3.5 2.3 4.1 3.8 12.2 18.1 12.7 8.3 14.7 19.1 15.6 11.0 4.9
N=807
70.6 58.8 63.3 36.0 42.4 28.6 37.0
27.1 37.9 29.0 58.0 53.0 64.3 56.9
2.3 3.3 7.6 6.0 4.6 7.1 6.1
N=802
N=805
N=739
N=740
N=799
N=798
24
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Svar på ulike påstander (spørsmål 6) Tabell 6: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Svært Ganske Ganske godt godt dårlig
Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil Skole 1* Skole 2** Skole 3*** Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg er flink til å stå for egne meninger Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg prater med mine foreldre om det meste Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg prater med vennene mine om det meste Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet Skole 1 Skole 2 Skole 3 Mange av mine venner drikker alkohol Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg har følt press om å drikke alkohol Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol Skole 1 Skole 2 Skole 3
Svært dårlig
Totalt
N=780
19.5 20.3 16.2 21.3 5.5
60.8 57.1 58.5 64.7 15.1
16.5 18.9 20.5 12.3 44.3
3.2 3.8 4.7 1.8 35.1
5.7 5.1 5.7 40.6 40.5 42.5 39.2 21.5
13.7 17.3 14.4 52.3 50.2 50.8 54.6 37.9
39.3 42.2 48.9 6.5 8.8 5.4 5.9 28.4
41.2 35.4 30.9 0.6 0.5 1.3 0.3 12.3
19.4 20.4 23.5 49.4
37.5 36.7 39.0 39.0
31.0 27.1 27.6 9.6
12.0 15.8 10.0 2.0
N=800
46.5 50.0 50.7 13.6
42.3 37.6 37.9 39.0
8.4 9.9 10.2 37.2
2.8 2.5 1.2 10.3
N=780
13.3 13.8 13.6 64.3 71.9 65.6 58.5 5.2 7.9 3.8 4.4 67.2
34.8 41.8 39.6 25.2 20.7 27.8 26.2 8.4 7.9 7.6 9.4 19.1
38.1 35.1 38.1 5.6 4.6 2.5 8.5 28.6 28.7 25.7 30.5 6.1
13.8 9.2 8.8 4.9 2.8 4.1 6.8 57.8 55.6 62.9 55.7 7.6
63.9 71.3 63.0
18.8 20.0 18.7
7.3 4.6 6.4
4.6 4.2 12.0
N=781
N=794
N=797
N=798
N=794
N=801
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen Skole 1 Skole 2 Skole 3 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området Skole 1 Skole 2 Skole 3 MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg bidrar til at andre har det bra Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg er fornøyd med meg selv Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor Skole 1 Skole 2 Skole 3 Jeg trives bedre på fritiden nå enn i fjor Skole 1 Skole 2 Skole 3 *N 204-222 på alle spørsmålene **N 229-245 på alle spørsmålene ***N 331-352 på alle spørsmålene
25
Svært godt
Ganske godt
Ganske dårlig
Svært dårlig
Totalt
9.5
9.3
13.3
67.9
N=788
11.6 9.8 8.0 16.3 16.7 15.2 16.9
13.4 7.2 8.0 20.4 19.4 19.4 21.7
16.7 8.9 14.2 35.6 39.4 33.3 34.7
58.3 74.0 69.7 27.7 24.5 32.1 26.7
N=790
27.0
55.5
12.9
4.6
N=788
19.2 23.4 34.4 23.7 17.8 25.4 26.0 19.8 20.3 18.3 20.6 36.3 40.0 26.8 40.5 37.8 40.3 41.5 33.6 36.8 38.5 39.0 34.3 35.5 34.8 37.1 34.9
62.0 57.0 50.3 47.7 54.3 46.6 44.4 64.5 62.3 64.2 66.1 48.1 47.4 51.5 46.2 43.0 44.2 39.7 44.4 42.2 44.9 43.7 39.4 46.5 48.5 45.4 46.0
12.7 14.9 11.8 20.1 19.2 19.5 21.0 12.6 14.2 13.8 10.9 9.9 8.4 14.0 8.0 11.7 8.3 13.1 12.9 13.5 10.7 11.3 16.7 12.0 12.3 10.9 12.5
6.1 4.7 3.5 8.6 8.7 8.5 8.6 3.0 3.3 3.8 2.4 5.7 4.2 7.7 5.3 7.6 7.3 5.7 9.0 7.5 5.9 6.1 9.6 6.0 4.4 6.6 6.6
N=782
N=791
N=788
N=768
N=771
N=768
26
- MOT i den videregående skolen 2005 -
MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 7) Tabell 7: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent
Påvirket av MOT Skole 1 Skole 2 Skole 3
Nei 29.7
Usikker 34.3
Ja, litt 31.8
Ja, mye 4.2
Totalt N=802
32.0 28.5 29.1
35.2 33.9 34.0
30.1 30.5 33.7
2.7 7.1 3.2
N=219 N=239 N=344
Blant de tre skolene har henholdsvis 25, 36 og 31 % av elevene oppgitt hvordan MOT har påvirket dem eller ikke.
- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -
27
Vedlegg 2
MOT Elevskjema Denne undersøkelsen gjennomføres for at MOT skal kunne vurdere sitt eget arbeid. Det er viktig at du svarer det DU mener akkurat nå. Du er sikret full anonymitet. Ingen skal kunne gjenkjenne dine svar. Når resultatene blir presentert for andre, vil en heller ikke kunne gjenkjenne hvilken skole eller klasse det gjelder. Skolen får en egen rapport. Svar ved å sette x, eller skriv svar på spørsmål 7 og 8. Husk å besvare begge sidene!! Spørsmål 1: Er du jente eller gutt?
Jente
Gutt
Spørsmål 2: Fødselsår: __________ Spørsmål 3: Hvor sterkt forbinder du MOT med følgende? Sett ett kryss for hver linje. Svært mye Ganske mye Ganske lite Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing
Svært lite
Idrett Varmere oppvekstmiljø Tryggere oppvekstmiljø At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal bry seg om andre MOT tar ungdom på alvor Spørsmål 4: Hvor ofte gjør du følgende utenom skole og arbeid (på fritida)? Sett ett kryss for hver linje. 5–7 dager i 2-4 dager i 1 dag Sjelden uka uka i uka Spiller instrument Spiller TV-spill eller dataspill Snakker med venner på telefon/SMS Bruker datamaskin Er sammen med venner Leser bøker Ser sport på fjernsyn Har venner på besøk Er hjemme uten å gjøre noe spesielt Er på aktiviteter med voksne til stede Trener/konkurrerer i idrettslag Trener utenom idrettslag Røyker Snuser Drikker alkohol
SNU, og svar på baksiden!
Aldri
28
- MOT i den videregående skolen 2005 -
Spørsmål 5: Kryss av for hvor godt du trives: Sett ett kryss for hver linje. Svært godt
Ganske godt
Ganske dårlig
Svært dårlig
I friminuttene på skolen I skoletimene Hjemme På treninger På andre organiserte fritidsaktiviteter Med venner uten å gjøre noe spesielt En vanlig dag Spørsmål 6: Kryss av for hvor godt følgende påstander passer for deg? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske godt godt dårlig Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil Jeg har blitt påvirket til å gjøre noe jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger Jeg prater med foreldrene mine om det meste Jeg prater med vennene mine om det meste Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet Mange av mine venner drikker alkohol Jeg har følt press om å drikke alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen Det er et godt ungdomsmiljø i dette området MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø Jeg bidrar til at andre har det bra Jeg er fornøyd med meg selv Jeg trives bedre i klassen nå enn hva jeg gjorde i fjor Jeg trives bedre på skolen nå enn hva jeg gjorde i fjor Jeg trives bedre på fritida nå, enn hva jeg gjorde i fjor Spørsmål 7: Har MOT påvirket deg på noen måte? Nei Usikker Ja, litt;
Ja, mye;
Hvordan:_________________________________________________________ Spørsmål 8: Hvis det er noe annet du vil skrive om MOT, så kan du gjøre det her. _________________________________________________________________________________ _________________________________________________________________________________
Takk for at du svarte på skjemaet!
Svært dårlig
Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning NTNU samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Loholt Allé 85, Dragvoll, 7491 Trondheim Tel: 73 59 66 26 Fax: 73 59 66 24 www.samfunn.ntnu.no Tidligere rapporter: - Ingebrigtsen, J. E. (2004) Ungdoms fysiske aktivitet i Møre og Romsdal 2004. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Rapport 1/04. - Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2005) MOT i ungdomsskolen 2004/05. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Rapport 1/05. - Sæther, S. A. og Ingebrigtsen, J. E. (2005) Måling av intensitetsnivå på to forskjellige treninger i et juniorlag. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 1/05. - Sæther, S. A. Ingebrigtsen, J. E. og Mehus, I. (2005) Fotball og talent. En undersøkelse av 13-14 åringer. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 2/05. - Sæther, S. A. og Ingebrigtsen, J. E. (2005) Fotball og intensitet. Oppfølging av et juniorlag. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 3/05. - Sæther, S. A. Ingebrigtsen, J. E. og Mehus, I. (2005) Utvikling hos unge fotballspillere. Andre oppfølging av talenter i 13-14 årsalderen. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 4/05. - Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2006) Ungdoms fysiske aktivitet i Møre og Romsdal 2005. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS Rapport 1/06. - Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2006) MOT i ungdomsskolen 2005. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Rapport 2/06.