13_MOTiUS2005_0206 by Geir Nesset

Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning

Rapport 2/06

i ungdomsskolen 2005 Av Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther

i ungdomsskolen 2005

Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther

NTNU samfunnsforskning as 2006 ISBN 82-7570-161-9

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Rapportnavn:

MOT i ungdomsskolen 2005

ISBN-nr:

82-7570-161-9

Forfattere:

Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther

Oppdragsgiver:

MOT

Utgivelsesår:

2006

Referat:

Evalueringen av MOT i ungdomsskolen begynte i 1999, og fra 2003 gjennomføres det årlige nasjonale undersøkelser. I årets undersøkelse har 5415 elever fra 35 skoler i 25 kommuner svart på spørreskjemaet. Elevene forbinder MOT mest med å ta egne valg. Godt over halvparten av elevene svarer at de er påvirket av MOT og nesten halvparten er svært enig i at MOT bidrar til et bedre miljø.

Sammendrag:

Norsk

Emneord:

Ungdom, Miljø, Rusmidler, Mobbing, Trivsel.

Pris:

100,-eksl. porto

Utgiver:

NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Universitetssenteret på Dragvoll 7491 Trondheim Telefon 73 59 66 26 Telefaks 73 59 66 24

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Forord Denne rapporten er et ledd i evalueringen av i ungdomsskolen. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse i 1999 (begrenset til Sør-Trøndelag). Denne ble fulgt opp med et mer systematisk og landsdekkende evalueringsarbeid fra høsten 2003. Det blir gjennomført årlige undersøkelser i utvalgte skoler hvor MOT gjennomfører sitt opplegg. Denne rapporten er i hovedsak knyttet til elevundersøkelsen som ble gjennomført i inneværende skoleår, men det legges også vekt på utviklingen fra 2003 og fram til i dag. Det er mange som har bidratt til at denne rapporten kan skrives. Det er mange som fortjener både ros og takk. Vi vil takke de 5415 ungdomsskoleelevene ved 35 forskjellige skoler i 25 kommuner som har svart på spørreskjemaet. Vi vil også takke de 35 skolene som har bidratt. Skolene har tatt på seg ekstraarbeid ved å bruke tid på dette prosjektet og organisere den praktiske datainnsamlingen. I fire kommuner har vi sett noe nærmere på skole- og lokalmiljøet. I dette arbeidet har flere ansatte ved skolene deltatt, sammen med politi/lensmann. En stor takk sendes til MOT-informatørene ved de utvalgte skolene, som ga oss nyttig informasjon og kunnskap om både skole- og lokalmiljø. Alle skolene som deltok i undersøkelsen får tilsendt denne rapporten. I et vedlegg til denne rapporten vil den enkelte skole kunne se på resultater fra egen skole i forhold til landsgjennomsnittet.

Trondheim, april 2006

Jan Erik Ingebrigtsen & Stig Arve Sæther

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Sammendrag Denne rapporten er en evaluering av

i ungdomsskolen. Elevene

møter MOT ved at en MOT-informatør besøker skolen med et standardisert program. Det er fra 2003 gjennomført landsdekkende årlige evalueringer av MOT i ungdomsskolen. I 2005 var det 5415 elever, fordelt på 35 skoler i 25 kommuner, som besvarte spørreskjemaene. MOT har avtaler med over 100 kommuner. MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: ”MOT skaper varmere og tryggere oppvekstmiljø, gjennom å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre”. Å arbeide med ungdoms atferd og holdninger er ingen enkel oppgave. Skal en nå den enkelte ungdom gjennom opplysninger og oppfordringer til refleksjon – aktørperspektiv? Skal en heller fokusere på de miljømessige forhold de unge møter – strukturperspektiv? MOT er tydelige i at de henvender seg til enkeltelever, hvor elevene oppfordres og oppmuntres til å ta vare på seg selv og andre, og derigjennom bidra til å skape et varmt og trygt oppvekstmiljø. Elevene forbinder MOT mest med at ungdom skal ta egne valg. Nesten like mange forbinder MOT med arbeid mot mobbing og arbeidet for at ungdom skal bry seg om andre. Det er også mange som forbinder MOT med arbeidet mot rusmidler. Godt over halvparten (55,6 %) mener at de er påvirket av MOT og nesten halvparten (42,8 %) er svært enig i at MOT bidrar til et bedre miljø.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Resultatene viser at elevene i ungdomsskolen trives godt, de er aktive og de fleste benytter rusmidler sjelden eller aldri. Elever som svarer at de er påvirket av MOT benytter rusmidler sjeldnere enn de som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Vi ser også at de MOT-påvirkede i større grad har grepet inn når noen har blitt mobbet. De har også noe høyere trivsel i skolen og fritiden, og de deltar mer i organiserte aktiviteter. På dette grunnlaget er det vanskelig å vurdere om MOT påvirker de unge til å endre atferd eller til å utsette endring av adferd (bruk av rusmidler). Det er imidlertid meget sannsynlig at MOT bidrar til å bekrefte og forsterke verdier de unge har fra tidligere. MOT har ikke samme forankring i alle kommuner og i alle skoler. Resultatene viser tydelig at i skoler hvor MOT har en sterk forankring er rusmiddelbruken langt lavere enn i de skolene hvor MOT har en svakere forankring. Ved skolene hvor MOT har en sterk forankring, er det en større andel av elevene som har grepet inn når noen har blitt mobbet. Hovedkonklusjonen av evalueringen er at ungdomsskoleelevene setter stor pris på MOT sitt arbeid. Dette betyr at MOT når elevene med sitt budskap. Evalueringen viser tydelig at forankringen av MOT i kommunene og de enkelte skolene er viktig. Bedre forankring gir mer påvirkning.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Innholdsfortegnelse 1 Innledning.................................................................................................. 7 2 Ungdom og forebygging............................................................................ 9 2.1 Ungdom................................................................................................. 9 2.2 Forebygging ........................................................................................ 11 2.3 MOT i ungdomsskolen........................................................................ 15 3 Empiriske studier.................................................................................... 17 3.1 Rusmidler............................................................................................ 17 3.2 Mobbing.............................................................................................. 28 3.3 Trivsel ................................................................................................. 35 4 Metode ..................................................................................................... 39 4.1 Utvalg.................................................................................................. 39 4.2 Design ................................................................................................. 40 4.3 Prosedyre............................................................................................. 42 5 Forst책elsen av MOT ............................................................................... 43 6 Rusmidler, mobbing og trivsel ............................................................... 44 6.1 Rusmidler............................................................................................ 44 6.2 Mobbing og trivsel .............................................................................. 50 7 MOT-p책virkning..................................................................................... 54 7.1 Blir elevene p책virket av MOT? ........................................................... 54 7.2 MOT i fire utvalgte kommuner ........................................................... 63 Referanseliste............................................................................................ 68 Vedlegg..................................................................................................... 73

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

1 Innledning MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: ”MOT skaper varmere og tryggere oppvekstmiljø, gjennom å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre”. Å arbeide med ungdoms atferd og holdninger er ingen enkel oppgave. Skal en nå den enkelte ungdom gjennom opplysninger og oppfordringer til refleksjon – aktørperspektiv? Skal en heller fokusere på de miljømessige forhold de unge møter – strukturperspektiv? MOT er tydelige i at de henvender seg til enkeltelever, hvor elevene oppfordres og oppmuntres til å ta vare på seg selv og andre, og derigjennom bidra til å skape et varmt og trygt oppvekstmiljø. Vi har i denne rapporten valgt å presentere ulike forståelser av ungdom som tydeliggjør forskjellen mellom aktør- og strukturperspektiv. Vi har også vist ulike tilnærminger til forebyggende arbeid. I et aktørperspektiv kan en i det forebyggende arbeidet fokusere på endring av den enkeltes holdninger og atferd, eller forsinke en forventet utvikling. Bruk av rusmidler endres sterkt gjennom ungdomsårene. Dette kommer tydelig fram i vår presentasjon av norske empiriske studier. I evalueringen av MOT i ungdomsskolen er det fokusert på de unges forhold til rusmidler, mobbing, trivsel og MOT. Ved at vi har gjennomført årlige nasjonale undersøkelser i tre år, kan vi peke på utviklingstrekk. Våre resultater viser at de unges holdninger og atferd er relativt stabile. Det er i denne sammenheng hyggelig å kunne formidle at de unge er positive og trives godt.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

I vurderingen hvilken virkning MOT i ungdomsskolen, har vi lagt vekt på å sammenligne skoler hvor MOT har en sterk forankring med skoler hvor MOT har en svakere forankring. Sterk forankring forutsetter 1)at MOT sitt opplegg er gjennomført i minst to år, 2)at skolens ledelse og MOTinformatøren har en felles forståelse av MOT-opplegget i den aktuelle skole og 3)at det er avklart hvem som er MOT-informatør ved de aktuelle skolene dette året. Ved de fleste skolene har MOT en sterk forankring. Evalueringen er i hovedsak knyttet til elevenes svar. Dette utfylles av vår miljøundersøkelse, hvor vi ser nærmere på fire utvalgte kommuner. I rapporten er det vedlagt en frekvensoversikt for svarene på alle spørsmålene. Det er også et vedlegg som viser gjennomsnittet på alle spørsmålene, fordelt på de enkelte skolene.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

2 Ungdom og forebygging For å kunne drøfte effekten av MOT i ungdomsskolen, vil vi presentere teori knyttet til ungdoms livssituasjon og forhold som kjennetegner ungdom som gruppe. Disse teoriene vil også kunne omhandle forebygging av ungdom, og forhold man må ta hensyn til ved denne type arbeid med ungdom.

2.1 Ungdom Ungdomstiden kan være preget av endringer, på lik linje med samfunnet generelt. Men likevel kan denne tiden betraktes som en spesiell tid hvor ungdommene forlater barndommen, med alt det innebærer, og trer inn i voksenlivet. Konsekvenser kan fort bli et ord ungdommene ofte blir stilt ovenfor i denne perioden, på vei til sin egen selvstendighet. På tross av at ungdommene er på vei inn i voksenlivet er det fortsatt en del handlinger som ikke er tillatt eller akseptert av dem som ungdom, noe som kan gjøre denne perioden ganske frustrerende. På den ene siden skal de oppføre seg som voksne, i den forstand at de må forholde seg til de voksne sine normer og regler, men på samme tid får de ikke i alle tilfeller lov til å utøve de samme handlingene som voksne. Samtidig kan de ikke lenger ”gjemme” seg bak unnskyldingen om at de kun er umodne barn uten tanker for konsekvensene av deres handlinger. Uansett så består ungdomstiden delvis av å prøve ut handlinger som hører til voksenlivet. For enkelte kan dette imidlertid få store konsekvenser i form av for eksempel bruk av alkohol. Dette er et av de større problemene ved ungdomstiden, hvor man skal eksperimentere med ulike typer handlinger hvor deres erfaringer på området er begrenset.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Denne tiden er også karakterisert av en streben etter egen identitet og tilknytning. Ifølge Pavis (1998) er ungdomstiden en tid da man bruker mye tid og energi på skaping av identiteter og valg av livsstil. Som følge av dette vil ungdommene derfor bruke sosiale handlinger som et sosialt middel til å skape inntrykk, gi en opplevelse av kontroll over seg selv og sin skjebne, i tillegg til at handlingen symboliserer noe om den refleksive konstruksjonen av selvet. Det vil si at enkelte foretar handlinger for å gjøre seg spesielle ved eksempelvis å kunne leve med risikoen og farene ved en handling, som andre ikke kan. Selv om tiden som ungdom markerer et skille mot mer selvstendige valg og handlinger har også disse sine klare begrensninger i den sosiale sammenhengen. Sett fra et sosiologisk ståsted kan ungdommers valg av handling hovedsakelig bestemt av tre faktorer i form av; strategiske valg som refererer til hva han/hun personlig får ut av handlingen, føringer viser til muligheter/grenser som for eksempel av økonomisk eller juridisk karakter og sporer som er verdier og normer i personens omgivelser (Lund og Rise 2002). Et slikt strategisk valg er valg av for eksempel venner. Et ordtak sier at man skal velge sine venner med omhu. Og det kan ligge noe i dette. Dette fordi venner er en sterk påvirkningsfaktor på ungdom. Av venner kan man bli påvirket både i positiv og negativ retning, alt etter hvilke sporer vennene innehar og hvilke handlinger som blir akseptert i deres nærmiljø. Men selv om ungdom til en viss grad kan påvirke sine egne valg og handlinger, er de fra et sosiologisk ståsted underlagt visse sosiale føringer. To teoretiske forståelser av slike føringer er strukturperspektivet og aktørperspektivet.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Strukturperspektivet tar utgangspunkt i at handlingene stort sett er bestemt ut fra ungdommenes sosiale bakgrunn, et fenomen kalt kontekstualismen. Handlingene bestemmes i følge dette perspektivet av struktur og kultur. Og hvor sosiale kategorier og grupper innebærer begrensninger og muligheter for handlinger. Det andre perspektivet aktørperspektivet, hevder at handlingene er et resultat av mer eller mindre bevisste valg, foretatt enten alene eller i samhandling. Senmoderne teoretikere som Giddens (1991) og Beck (1992) har imidlertid pekt på betydningen av at den sosiale forankringen har avtatt i vestlige samfunn og at individualiseringen har økt. Derfor bør modellen kombinere kontekstualisme og individualisme, altså med andre ord forutsette at vi har et handlende subjekt, som foretar selvstendige valg ut fra handlingsalternativer.

2.2 Forebygging Forebyggende arbeid kan være omfattende og krevende. Men dette trenger ikke alltid være tilfelle. Enkelte poengterer at forebyggingsbegrepet er blitt et honnørord, som kan bli et skalkeskjul for ikke å gjøre noe konkret med ulike samfunnsmessige problemer (Helland 2000). Uansett hvilket tiltak man ønsker å sette i verk blir målgruppen avgjørende, ettersom den bestemmer hvilken type og i hvilken form forbyggingen bør foregå. Som nevnt tidligere er ungdomstiden forbundet med en del raske endringer. Dette gjør at de som skal drive med forebyggende arbeid blant ungdom må kunne sette seg inn i hva ungdommene som gruppe er opptatt av, for å kunne tilpasse tiltakene etter dette. Når man skal vurdere hva man definerer som et ”problem” blant ungdom som gruppe, må man ha i bakhodet at disse problemene er sosialt konstruert. Men dette betyr ikke at det er en fiksjon, men mer et resultat av hva som settes på dagsorden i samfunnet. Dette gjør at ting man har en

- MOT i ungdomsskolen 2005-

oppfatning av at har endret seg, i stedet kun har fått et større fokus. Tradisjonelt blir forebyggende arbeid delt inn i primær, sekundær og tertiær forebygging. Veldig forenklet kan man si at den primære forebyggingen ønsker å forhindre at et problem oppstår, og at den gjerne omfatter hele ungdomsgruppen i samfunnet. Den sekundære forebyggingen ønsker å forhindre at problemene varer ved og tar for seg en spesiell målgruppe. Den tertiære har som mål å prøve å begrense eller forhindre en forverring av situasjonen. Der er målgruppen individer som allerede er tungt belastet. Stafseng (1978) har foreslått et skille mellom ulike målgrupper i form av den generelle målgruppen og den spesielle. Her deler Stafseng i fire ulike underdimensjoner. For det første snakker han om graden av frivillighet i tiltaket, hvor spesifikke grupper har mye større behov for bruk av tvang. Den andre underdimensjonen er forskjellen mellom dynamiske målgrupper og de mer statiske. Et tredje skille går mellom de private og de offentlige, altså om saken er av privat art eller av offentlig anliggende. Den siste dimensjonen er mellom den predramatiske og den dramatiske sfære. Den predramatiske sfære er dagliglivets normalsituasjon, mens den dramatiske sfære er den hvor mer dramatiske hendelser utspiller seg. Som nevnt kan man forstå menneskelige handlinger ut i fra et individnivå eller et strukturnivå, hvor handlingene kommer som et resultat av egne valg eller at det er samfunnsmessige tilstander som er årsak til situasjonen. I følge Stafseng (1984) og Ommundsen (1987) kan man ut i fra en sosial-politiske strategi bruke regulerende- eller ressurstilførende tiltak/modeller. Mens de regulerende tiltakene baserer seg på kontroll, strafferammer og lignende, baserer den ressurstilførende seg i større grad på å gi tilgang til ressurser som kan lede individene ut av den situasjonen de er i. En tredje strategi som

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

kan sees i tilknytning til de to tiltaksformene er den situasjonelle forebyggingsstrategi (Clarke 1997). Den ønsker å gjøre noe med de faktorene som motiverer til og utløser uønskede handlinger. Kritikerne av den situasjonelle strategien har imidlertid pekt på at slike tiltak kan bidra til å forskyve uønskede handlinger til andre arenaer. I tillegg til den samfunnsstrukturelle forståelsen av ungdom sin atferd i ulike situasjoner er det en del andre faktorer som påvirker atferden. En slik faktor er at ungdommene er i en situasjon hvor de er underlagt sosial kontroll. De unges aktiviteter vil derfor ofte utløse en eller annen form for sosial kontroll. Ungdom vil på ulike måter prøve å undra seg denne kontrollen, for eksempel ved å trekke til by sentrum for å nyte bylivets anonymitet. Gruppepress er et annet problem. Ungdommer er ofte sammen i grupper, slik at ungdommene derfor ofte blir påvirket av gruppens verdier og normer, noe som kan gi aksept for og lede til negative handlinger. Det har blitt foreslått to måter å endre dette på (Carlsson 2002). Det ene forslaget er å gi ungdommene større motstandskraft mot gruppepress. Det andre er å prøve å løse opp ”negative” grupper ved å nøytralisere lederfigurer og stimulere til avhopping og utmelding fra gruppen, gjerne ved å tilby alternative og mer positive gruppetilknytninger. Dette ut ifra en antakelse om at dersom ungdommene skifter kontekst vil de også ofte skifte handlingsmønster. Et problem med gruppestrategi ovenfor ungdom med atferdsvansker er at det kan bidra til å skape eller forsterke gruppesamhold og derigjennom problematferd, nettopp på grunn av at ungdommene ønsker å unndra seg sosial kontroll.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Når man skal drive med forebygging av atferdsvansker blant ungdom kan virkningene og konsekvensene av forebyggingen variere etter hvilket forebyggingsområde man snakker om. Forebygging av bruken av rusmidler vil derfor variere sammenlignet med forebygging av eksempelvis mobbing. Virkningene av ulike tiltak for forebygging vil således også variere ut ifra metodebruk. Ofte i forbindelse med forebygging står man i fare for å favne for mange og således ikke nå målgruppen for tiltaket. Faren ved en slik situasjon

man

atferdsvanene/holdningene

i til

stedet

kan

forsterke

som

allerede

eksisterende

innehar

ønsket

atferd/holdning. Videre kan faren være at de gruppene som tiltaket skulle forebygge atferden til i stedet blir stigmatisert til å holde avstand til de man oppfatter til å inneha ønsket atferd/holdning. Dersom dette blir resultatet kan dette føre til at målgruppen for tiltaket står lengre unna den ønskete atferden/holdningen etter tiltaket, sammenlignet med før igangsettingen av tiltaket (Helland 2000). Erfaringene fra miljøundersøkelsen i fjor viste at MOT som forebyggende organisasjon må forholde seg til ulike mål og ønsker om hvordan deres arbeid skal kunne påvirke elevene på de ulike skolene de besøker. Temaer som kontinuitet, informatørens tilknytning og informatørene som personer er eksempler på forhold som ble tatt opp av de ulike rektorene og de øvrige skoleansatte (Ingebrigtsen og Sæther 2005). Utfordringen er at de ulike rektorene og de øvrige skoleansatte har ulike syn på hvordan MOT bør organisere og gjennomføre sitt arbeid i ungdomsskolen.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

2.3 MOT i ungdomsskolen Det store og viktige spørsmålet for denne evalueringen er hvorvidt MOT har noen virkning. MOT har som målsetting å skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø. Dette ønsker en å oppnå ved å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre. MOT søker å påvirke den enkelte til å ta vare på seg selv og hverandre, og derigjennom bidra til et varmere og tryggere oppvekstmiljø. I vår evaluering har vi knyttet varmere og tryggere oppvekstmiljø til de unges forhold til rusmidler og mobbing, samt de unges trivsel. Når det gjelder rusmidler vil påvirkningen knyttes til å forsinke og redusere en uønsket utvikling. Noe forenklet kan en si at en ønsker at færre skal begynne å bruke rusmidler, at debutalderen skal utsettes og at konsumet av rusmidler blir mindre enn om ikke MOT hadde påvirket. Dette betyr at en har som målsetting at de som ikke benytter rusmidler ikke skal endre atferd med økende alder. Mobbing er et atferdsmessig trekk som er noe vanskeligere å definere og operasjonalisere enn rusmidler. Opplevd mobbing er en subjektiv dimensjon som kun kan beskrives av den som rammes av det. Det er også grunn til å anta at mobbing er mer utbredt i yngre årsklasser enn rusmidler er. Videre er det grunn til å anta at mobbing er mindre akseptert blant voksne enn hva som er tilfellet med enkelte rusmidler. Det er således grunn til å forvente at MOT skal kunne bidra til å redusere mobbingen.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Når det gjelder trivsel, så har den et annet fortegn enn rusmidler og mobbing. Økt trivsel er stort sett positivt ladet, hvis det ikke går på bekostning av andres trivsel. Med tanke på MOT sine målsettinger, bør vi forvente at MOT bidrar til å øke trivselen. MOT henvender seg til alle elevene. I vår evaluering fokuserer vi på hvordan elevene som gruppe blir påvirket av MOT. Selv om MOT påvirker mange elever positivt, så skal en være åpen for at MOT i ungdomsskolen kan påvirke enkeltelever, og grupper av elever, på en negativ måte. Blant annet skal en være oppmerksom på at holdningsskapende arbeid kan bidra til å stigmatisere enkeltelever og grupper av elever. Evalueringsmessig er det vanskelig å skille påvirkning av MOT i ungdomsskolen, fra andre deler av MOT sitt arbeid og fra andre påvirkningsfaktorer. MOT i ungdomsskolen er ikke et avgrenset og kontrollert eksperiment, men en del av en helhet som er de unges oppvekstmiljø.

Problemstillinger • Hvordan er ungdomsskoleelevenes forståelse av MOT? • Hvordan er elevenes forhold til rusmidler, mobbing og trivsel? • Påvirker MOT elevene og ungdomsmiljøet?

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

3 Empiriske studier Evalueringen av MOT i ungdomsskolen fokuserer på tre hovedtema; rusmidler, mobbing og trivsel. Vi har valgt å presentere noen empiriske studier med fokus på disse de tre hovedtemaene.

3.1 Rusmidler Tobakk I Norge har SIRUS (statens institutt for rusmiddelforskning) over lengre tid kartlagt 15-16 åringer sitt forhold til rusmidler som tobakk, alkohol og narkotika, som en del av en større internasjonal undersøkelse i regi av ESPAD (European school survey project on alcohol and other drugs). Denne ESPAD undersøkelsen har blitt gjennomført tre ganger (1995, 1999 og 2003). Resultatene har vist at andelen røykere steg fra 1995 til 1999, men ble redusert igjen i 2003. I alle de tre undersøkelsene var det en større andel av jentene som røykte, samtidig som andelen gutter som røyker daglig ble kraftigere redusert mellom 1999 og 2003, sammenlignet med jentene (se tabell 1). Tabell 1: Bruk av tobakk blant norske 15-16-åringer.

Gutter 1995

Prosentandel blant 15-16- åringer som oppgir at de 24 til sammen har røykt tobakk, 40 ganger eller mer. Prosentandel blant 15-16- åringer som oppgir at de 17 har røykt tobakk daglig i løpet av de siste 30 dagene. N

Jenter

Alle

1999

2003

1995

1999

2003

1995

1999

2003

3910

3791

3833

Hvis man sammenligner disse funnene med internasjonale tall fra den samme undersøkelsen viser det seg at de norske ungdommene ligger midt på treet og delvis lavere, både i 1995, 1999 og 2003 (Skretting og Bye 2003, Hibell og Skretting 2004).

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Det kan være verdt å nevne at det i begynnelsen av 2003 ble satt i gang en anti-røykekampanje som blant annet var markant i mediebildet dette året, uten at dette nødvendigvis trenger å være en medvirkende årsak til denne nedgangen. Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med Universitetet i Tromsø gjennomført helseundersøkelser blant 15-16 år gamle ungdommer i 6 fylker. De deltakende fylkene var Hedmark, Oppland, Oslo, Finnmark, Troms og Nordland. Resultatene viser samme tendens når det gjelder antallet ungdommer som røyker daglig (se tabell 2), dersom du sammenligner undersøkelsene samlet, med dem som oppga at de røykte daglig de siste 30 dagene i ESPAD-undersøkelsen. Men selv om resultatene er like, er det grunn til å legge merke til de geografiske forskjellene mellom fylkene. Tabell 2:Andel av 15-16-åringer som røyker daglig og av og til i seks fylker.

Røyker daglig Av og til N

Oslo Hedmark (2001) (2001) Gutt Jente Gutt Jente 13 15 16 15

Oppland (2002) Gutt Jente 13 15

Finnmark (2003) Gutt Jente 22 26

Troms (2003) Gutt Jente 18 22

Nordland Alle (2004) Gutt Jente 10 17 17

3612

3695 971

968

971

906

320

314

730

779

1346 1311 15923

Her viser det seg at både jentene og guttene i Finnmark røyker betydelig mer enn i de andre fylkene, med et lite unntak i Troms. Med tanke på disse resultatene er det to forhold man må ha i tankene. Det ene er tidspunktet for når undersøkelsene er gjennomført. Sammenligner man etter årstall viser det seg at 2003 skiller seg markant ut med hele 22 % daglige røykere, mot 14 og 15 % i 2001 og 2002. Men her må man nok engang tenke på at de to undersøkelsene gjennomført i 2003, var gjort nettopp i de to fylkene der det ble røkte mest totalt sett. Det samme studiet spurte også om hvor mange av ungdommene som røykte av og til. Her viste det seg at andelen var relativt

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

liten, og rundt halvparten så mange, sammenlignet med ESPAD undersøkelsen som spurte om andelen som hadde røykt 40 ganger eller mer. Likevel er det også her store geografiske forskjeller, hvor blant annet Finnmark fylke, som hadde den høyeste andelen daglig røykere, hadde den laveste forekomsten av røykere som røykte av og til, både blant jentene og spesielt guttene. Dette kan tolkes som at en relativ lik andel av ungdommene røyker, men at det er geografiske forskjeller på om du røyker daglig eller sjeldnere. Sammenligner man disse 6 fylkene etter årstallet de gjennomførte undersøkelsen, viser det seg at andelen som røyker av og til, reduseres for hvert nye studie. Statens tobakksskaderåd har i samarbeid med norsk gallup gjennomført undersøkelser på ungdomsskoler i hele landet for å kartlegge andelen som røyker (Wedde og Lindbak 2005). Resultatene viser at andelen som røykte daglig var moderat økende for alle de tre klassetrinnene både blant jentene og guttene mellom 1995 og 2000, fulgt av en reduksjon i 2005 (se figur 1).

30 25 20 15 10 5 0 1975 Jenter 10

1980 Gutter 10

1985 Jenter 9

1990 Gutter 9

1995

2000 Jenter 8

2005 Gutter 8

Figur 1: Andelen gutter og jenter i ungdomsskolen som røyker daglig mellom 1975 og 2005.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Denne undersøkelsen er blitt gjennomført hvert femte år siden 1975 og har vist en reduksjon i andelen som røyker daglig fra 1975 til 1990, hvor andelen som nevnt økte svakt. Alle undersøkelsene har vist at andelen som røyker daglig er økende med økt alder. På fylkesnivå i 2000 viste det seg at det var store forskjeller både mellom andelen som røykte daglig og andelen som røykte av og til. Forskjellene innad i fylkene var også store når man sammenlignet undersøkelsene i 1990, 1995 og 2000. Disse forskjellene kan i stor grad skyldes utvalgets størrelse i de ulike fylkene og skolene, hvor hvert fylke er representert med i underkant av 200 elever, noe som tilsvarer 2 klasser fra hvert klassetrinn i gjennomsnitt. Verdens helseorganisasjon har siden 1982 foretatt helseundersøkelser (HEVAS) hvert 4 år blant 8. og 10. klassinger. I denne undersøkelsen spurte man også om hvor stor andel som røykte daglig og ukentlig. Andelen som røykte ukentlig var økende mellom 1993 og 1997, mens andelen var redusert i 2001 både for guttene og jentene (Wold et al 1995, Wold et al 2000, Torsheim et al 2004). Det samme var tilfelle blant de som røykte daglig når man sammenlignet tallene fra 1997 til 2001. Unntaket var jentene i 8 klassetrinn hvor tallene var stabile i denne perioden Man har også enkelte kommunale undersøkelser som sier noe om ungdomsskoleelever sine røykevaner. Stiftelsen Bergensklinikkene har foretatt en større undersøkelse av ungdomsskoleelever i det 8. og det 10. klassetrinnet i Bergen kommune, gjennomført på 3 tidspunkt. Andelen i 8 klassetrinn som oppga at de røykte daglig i 2004 var betydelig mindre enn i

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

1999 og 2002, fra nesten 10 % til 2-3 % (Skutle, Iversen og Bolstad 2004). Det samme var tilfelle i det 10. klassetrinnet hvor reduksjonen gikk fra 25 til 9 %. Jentene røykte mer enn guttene i alle de tre undersøkelsene, samtidig som også andelen ikke-røykere økte for hver undersøkelse. I Kristiansand kommune har man i 10 år foretatt en årlig undersøkelse av rusvaner blant ungdom i det 10. klassetrinnet, i regi av RISK (Ressurser i sentrum Kristiansand). Resultatene har vist at andelen som røyker av og til eller oftere er relativ stabil mellom 15-25 % for guttene og mellom 17-32 % for jentene (Adolfsen 2004). En fersk undersøkelse fra Trondheim kommune viste at 2,8 % av elevene i det 9. klassetrinnet røykte daglig, mens en lik andel røykte av og til (Trondheim kommune 2006). Flere undersøkelser på kommunalt nivå har vist en lignende nedgang i andelen som røyker daglig og andelen som noen gang har røykt (Ungdom og rus 2003, Nossum 2004), men at andelen som røyker daglig er økende med økende alder (Breidablik og Vik 2001, Vik 2003, Ungdom og rus 2003, Nossum 2004, Rødje et al 2004, Nossum 2005). Flere av de samme undersøkelsene viser at jentene røyker mer enn guttene (Breidablik og Vik 2001, Ungdom og rus 2003, Adolfsen 2004, Rødje et al 2004), mens andre ikke har funnet slike forskjeller (Vik 2003).

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Snus Bruken av snus blant ungdommer i Norge ser ut til å være økende. FHI sin ungdomsundersøkelse spurte om snusing daglig, og av og til. I motsetning til røyking er andelen som bruker snus av og til økende for både jenter og gutter. Ingen jenter oppgir at de bruker snus daglig, mens mellom 13 og 23 % av guttene oppgir at de snuser daglig. Denne tendensen har vist seg å være økende for hvert år undersøkelsen har blitt gjennomført. Tabell 3:Andel av 15-16-åringer som snuser daglig og av og til i fem fylker.

Snuser daglig Av og til N

Hedmark (2001) Gutt Jente 4 0 17 2 971 968

Oslo (2001) Gutt Jente 3 0 13 1 3612 3695

Oppland (2002) Gutt Jente 5 0 15 3 971 906

Finnmark (2003) Gutt Jente 6 0 16 4 320 314

Troms (2003) Gutt Jente 10 0 23 7 730 779

Nordland (2004) Gutt Jente 14 0 18 9 1346 1311

Disse funnene er også blitt bekreftet av flere ungdomsundersøkelser fra Nord-Trøndelag. Resultatene fra to kommuner i dette fylket viste at en relativ lik andel av 10 klassingene snuser av og til (19 og 22 %), mens henholdsvis 7 og 8 % snuser daglig (Nossum 2004 og 2005). En av disse undersøkelsene er gjentatt tre ganger, og fant at andelen som brukte snus hver dag har økte mellom tre undersøkelser fra 1997 til 2004, både i 8, og 9, klassetrinn. Mellom 2002 og 2004 viste det seg imidlertid en sterk økning i andelen som snuser daglig i det 9. klassetrinnet, noe som er i overensstemmelse med FHI-resultatene fra 2004 (Nossum 2004). I ungdoms -undersøkelsen 2005 fra Trondheim oppga 1,7 % av ev 9. klassingene at de snuser daglig (Trondheim kommune 2006). Det faktum at disse undersøkelsene viser en lik utvikling kan tyde på at dette er en nasjonal tendens, på tross av geografiske forskjeller, noe som bekreftes av Statens tobakksskaderåd-undersøkelsene (Wedde og Lindbak 2005).

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Alkohol Ungdomsskoleelever sitt drikkemønster og alkoholkonsum blir ofte antatt å være i endring. Selv om alkoholkonsumet i media ofte blir framstilt som økende kan ikke forskningen i like stor grad bekrefte dette, spesielt når man spør ungdom om hyppigheten av deres alkoholkonsum. ESPAD-undersøkelsene viser en nedgang både blant guttene og jentene, når det gjelder de tre andelene som har drukket alkohol noen ganger, i løpet av de siste 12 mnd og i løpet av de siste 30 dagene (se tabell 4). På alle disse tre spørsmålene er reduksjonen fra 1999 til 2003 relativt liten, men likevel høyere enn i 1995 (Skretting og Bye 2003). Tabell 4: Prosentandelen av 15-16-åringer som har drukket alkohol henholdsvis noen ganger, i løpet av de siste 12 mnd og i løpet av de siste 30 dagene. 1995 1999 2003

Gutt 79 84 82

Noen ganger Jente 80 87 85

Alle 79 85 84

Gutt 70 75 74

Siste 12 mnd Jente Alle 73 72 81 78 79 76

Gutt 41 52 49

Siste 30 dager Jente Alle 45 43 59 55 54 51

Et kjennetegn ved resultatene er at jentene uten unntak oppgir at de drikker oftere enn guttene. Her skal man imidlertid være forsiktig med å snakke om mengde, med utgangspunkt i at det ikke ble spurt om dette i denne sammenhengen. Ungdommene ble i den samme undersøkelsen bedt om å beskrive mer nøyaktig hvor ofte de drikker alkohol. De tre spørsmålene de ble stilt var hvor mange som til sammen hadde drukket alkohol 40 ganger eller mer, 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd, og 6 ganger eller mer i løpet av de siste 30 dagene (se tabell 5). For alle disse tre spørsmålene viste det seg en nedgang eller stagnasjon fra 1999 til 2003, men også her var tallene fra 2003 mye høyere enn i 1995. Av kjønnsforskjeller viste det seg at guttene

- MOT i ungdomsskolen 2005-

rapporterte at de drakk markant oftere enn jentene, på alle de tre spørsmålene. Spesielt gjaldt dette i 1995, men forskjellene vedvarte i 1999 og 2003, på tross av at de ble mindre. Tabell 5: Prosentandelen av 15-16-åringer som har drukket alkohol henholdsvis, 40 ganger eller mer, 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd og 6 ganger eller mer i løpet av de siste 30 dagene. Prosentandel blant 15-16-åringer som oppgir at de til sammen har drukket alkohol, 40 ganger eller mer. Prosentandel blant 15-16-åringer som oppgir at de har drukket alkohol 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd. Prosentandelen blant 15-16-åringer som oppgir at de har drukket alkohol 6 ganger eller mer i løpet av de siste 30 dagene.

Gutt 1995 1999 10 18

2003 17

1995 7

Jente 1999 2003 13 14

Alle 1995 1999 8 16

2003 15

12.5

5.5

11.5

7.5

12.5

4.5

3.5

6.5

7.5

Sammenlignet med andre land i undersøkelsene ligger Norge i den nedre tredelen i forhold til prosentandelen som har drukket 40 ganger eller mer, og i det nedre sjiktet når det gjelder 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd. Her er det imidlertid verdt å påpeke at disse spørsmålene ikke sier noe om årlig alkoholkonsum målt i liter ren sprit. ESPAD undersøkelsene har også med spørsmål om drikkemønsteret til ungdommene. Et av disse funnene det er grunn til å påpeke er at Norge skårer relativt lavt internasjonalt når det gjelder forekomsten av konsumering av øl eller vin og brennevin, mens de skårer litt over snittet når det gjelder beruselsestilfeller og alder for første gangs beruselse (Skretting og Bye 2003). Ser man på utviklingen over hvor ungdommene drikker har andelen som drikker hjemme og hjemme hos andre økt under de tre undersøkelsene. Ungdommene ble også spurt om hvilke typer problemer de hadde opplevd i forbindelse med at de hadde drukket. Utviklingen viste en markant nedgang for faktorer som krangel, problemer i forholdet til foreldre og skade på klær og gjenstander.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

FHI sine undersøkelser i seks fylker viser at en stor andel av ungdommene i det 10. klassetrinnet har smakt alkohol (se tabell 6). Denne tendensen virker å være stabil både mellom fylkene og mellom de ulike årene undersøkelsene er blitt gjennomført. Oslo var forøvrig fylket med den klart høyeste andelen som ikke drakk (24 %), i forhold til de andre med verdier mellom 10-20 %. I FHI-rapporten pekes det på at årsaken til den høyere andelen i Oslo kan skyldes andelen av utenlands opprinnelse. Når det gjaldt hyppigheten i alkoholkonsum (en gang i uka eller oftere) blant de som har drukket alkohol, var det større forskjeller mellom fylkene. Her skilte også Oslo seg ut med en vesentlig høyere andel som drakk ukentlig eller oftere, noe som tyder på en polarisering mellom de som drikker og de som ikke drikker. Av kjønnsforskjeller viste det seg at en større andel av jentene hadde drukket alkohol, mens en større andel av guttene drikker alkohol hyppigere. Tabell 6: Andel av 15-16-åringer som noen gang har drukket alkohol.

Noen gang har drukket Andelen alkohol-brukere som har drukket en gang per uke eller oftere N

Hedmark (2001) Gutt Jente 87 90

Oslo (2001) Gutt Jente 76 76

Oppland (2002) Gutt Jente 85 88

Troms (2003) Gutt Jente 86 87

Finnmark (2003) Gutt Jente 82 84

Nordland (2004) Gutt Jente 82 86

971

968

3612 3695 971

906

730

779

320

314

1346 1311

Disse funnene stemmer relativt godt overens med tall fra en undersøkelse blant 1600 ungdomskoleelever fra 5 fylker i 1996. Undersøkelsen tok i utgangspunktet for seg aldersgruppen mellom 12-17 år, (Ingebrigtsen 1996, Bu Hellandsjø et al 2002). Resultatene viser en 20 % reduksjon i andelen som ikke drikker alkohol mellom hvert av de tre årskullene i ungdomsskolen. I det 10 klassetrinnet oppga 27 % at de ikke drikker alkohol, noe som er i overensstemmelse med FHI sine tall fra Oslo i 2001, men lavere enn i Hedmark det samme året.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

En undersøkelse på kommunenivå spurte ungdomsskoleelever fra Bergen om deres alkoholforbruk. Færre av både jentene og guttene fra det 8 og 10 klassetrinnet (5-10 % reduksjon) oppgir at de har drukket alkohol i 2004 sammenlignet med i 2002 (Skutle, Iversen og Bolstad 2004). RISK undersøkelsen fra Kristiansand fant at mellom 61-70 % av guttene og 58-71 % av jentene i det 10. klassetrinnet har drukket alkohol en gang eller mer (Adolfsen 2004). I Trondheim oppga kun 3,5 % av 9. klassingene i 2005 at de drikker alkohol stort sett hver helg eller oftere (Trondheim kommune 2006). Andre kommunale undersøkelser har funnet at en lik andel av ungdomsskole -elevene hadde drukket alkohol, sammenlignet med de fem fylkene i 1996. I to kommuner i Nord-Trøndelag fant man at 67 % av 8. klassingene ikke hadde drukket alkohol, mens 24 % av 10. klassingene svarte det samme (Nossum 2004). Unntaket var det 9. klassetrinnet, hvor en betydelig mindre andel (10 % færre) hadde drukket alkohol. En undersøkelse fra Modum kommune som er blitt gjennomført i 2000 og 2003 viste også en nedgang i andelen som drikker alkohol, og en økning i andelen som aldri drikker (fra 13 til 27 %). Disse funnene gjaldt alle klassetrinn (Ungdom og rus 2003). Narkotika Undersøkelser om ungdoms bruk av ulovlige narkotiske stoff er et komplekst område, hvor man står i fare for at ungdommene over- og underrapporterer eget forbruk. Dette gjør det problematisk å kunne vite det eksakte forbruket blant ungdom, noe som videre stiller store krav til den forskningen som skal gjennomføres innenfor dette temaet. For at man skal kunne gi et godt bilde av bruken av narkotiske midler bør undersøkelsen

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

være omfattende med tanke på spørsmål om bruken av det. To undersøkelser som nettopp har et slikt fokus er ESPAD-studiene og ungdom og rus undersøkelsene

til

Stiftelsen

Bergensklinikkene.

Selv

disse

undersøkelsene omhandler langt flere variabler rundt rusmidler, velger vi å kun se på forbruket og tilgangen til cannabis. ESPAD-undersøkelsene spurte 15-16 åringer om hvor mange som hadde brukt cannabis noen gang, i løpet av de siste 12 månedene og i løpet av de siste 30 dagene. Resultatene ble henholdsvis 6, 4,5 og 2,5 % på disse tre spørsmålene i 1995, etterfulgt av en dobling av forbruk fra 1995 til 1999, med en påfølgende reduksjon på alle spørsmålene i 2003, for begge kjønn. Prosentandelene lå imidlertid på et høyere nivå i 2003 sammenlignet med 1995, med unntak av forbruk de siste 30 dagene, som viste identiske tall som i 1995. Stiftelsen Bergensklinikkene fant også en reduksjon i andelen som brukte cannabis fra 1999 til 2002, mens andelen holdt seg relativt stabil i 2004. Av kjønnsforskjeller viste det seg at en større andel av guttene hadde prøvd cannabis både i det 8. og 10. klassetrinn i 1997 og 2002, mens jentene var i overtall i bruk av cannabis i det 10 klassetrinnet i 2004. Begge disse undersøkelsene spurte om ungdommenes tilgang til cannabis. ESPAD spurte om hvor vanskelig elevene selv tror det vil være å få tak i hasj eller marihuana hvis de ville ha det. Henholdsvis 25, 38 og 26 %, mente dette ville være nokså lett eller svært lett, i 1995, 1999 og 2003 (ibid). Stiftelsen Bergensklinikkene fant at 15 % av 8. klassingene og 45 % av 10. klassingene mente at det var lett å få tak i cannabis hvis de skulle ønske det (ibid).

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Den kommunale NTF-undersøkelsen inneholdte også spørsmål om forbruk, men de spurte kun om forbruket av hasj. Tallene fra denne undersøkelsen viste en tilnærmet halvering i forbruk i det 8. og 9. klassetrinnet mellom 1997 og 2004, fra 2,7 til 1,6 % i 8. klassetrinn og fra 4,3 til 2,7 % i det 9. klassetrinnet (Nossum 2004).

Denne andelen var høyere i det 10.

klassetrinnet i 2004 hvor 4,8 % benyttet hasj. Tilgangen til hasj var relativ stabil blant disse ungdommene mellom 1997 og 2004, men hvor 8. klassetrinn rapporterte en 20 % økt tilgang, mens det 9. klassetrinnet viste til en liten nedgang. Lignende resultater ble også funnet i en annen kommune i Nord-Trøndelag, både når det gjaldt andelen som har benyttet hasj og andelen som kan skaffe hasj på 2-3 dager (Nossum 2005). En annen mindre kommunal undersøkelse fra Modum viste at ungdomsskoleelever sin tilgang til cannabis ble halvert mellom 2000 og 2003 blant begge kjønnene. Undersøkelsen viste også en halvering i andelen som hadde prøvd cannabis 2 ganger eller mer, fra 4,4 til 1,7 % (Ungdom og rus 2003). Dette tyder på at det er enkelte geografiske forskjeller mellom kommuner og byer.

3.2 Mobbing Innenfor forskningen er det uenighet om hva betegnelsen mobbing inneholder. Mens enkelte har sett betegnelsen i tilknytning til grupper og vold (Heinemann 1973), har andre vist til at det er kjennetegnet av situasjoner med bruk av gruppevold (Pikas 1989), og at det må være flere enn 1 utøver for å bruke betegnelsen mobbing (Pikas 1976). Andre har brukt betegnelsen ”negative handlinger” om det samme fenomenet (Olweus 1992), samtidig som at man har pekt på at mobbing er en underkategori av aggresjon (Olweus 1999, Smith og Thompson 1991). For å avgrense mobbebegrepet har Smith og Thompson (1991) foreslått tre kriterier som er

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

spesielt viktige for å avgrense mobbing i forhold til andre aktiviteter. Disse er at handlingen må være uprovosert, at handlingen må bli gjentatt i flere forskjellige situasjoner, og at mobberen må være eller bli oppfattet som sterkere enn offeret. Dette er kriterier som har blitt bekreftet av andre forskere på dette feltet (Olweus 1999). I Norge er det gjennomført en del undersøkelser som tar for seg mobbing i skolesammenheng. På tross av dette er det vanskelig å skape et helhetlig bilde

denne

forskningen,

med

utgangspunkt

ulike

spørsmålsformuleringene som blir brukt (Greiff 2003, Tikkanen 2004)1. Dette kan sees i lys av at de ulike forskningsinstitusjonene som har tatt for seg mobbing som fenomen har hatt ulike formål og syn på dette feltet. To av disse

institusjonene

(Olweus-gruppen

SAF)

driver

egne

forebyggingsprogram mot mobbing i skolen. For å skille de ulike institusjonene kan man si at enkelte i utgangspunktet ser isolert på mobbeproblematikken i skolen, mens andre betrakter mobbing som en del av en større tilnærming til tilstanden i norske skoler2. To undersøkelser som er sammenlignbare er Olweus-gruppen og HEMIL (Helsefremmende arbeid, miljø og livsstil) studiene som er foretatt av Olweus-gruppen på Hemilsenteret ved universitetet i Bergen, og hvor begge omfattet det 8. klassetrinnet. Begge disse er gjentatte tverrsnittundersøkelser, som spurte hvor ofte elevene ble mobbet på skolen de siste månedene (etter 1

Likevel har enkelte påpekt at vi i Norge har gode data om betydningen av urbaniseringsgrad, skolestørrelse og klassestørrelse, hvor resultatene har vist at disse forholdene har liten betydning for omfanget. Her har man i større grad funnet at kvaliteten på skolen og lærerne har ganske stor betydning (Roland 2003). 2

Hemilsenteret og Olweus-gruppen ved universitetet i Bergen er representanter for den første gruppen, mens SAF (senter for atferdsforskning), NOVA (norsk institutt for velferd, aldring og oppvekst) og Elevinspektørene er representanter for det andre. I tillegg er SAF og NOVA også opptatt av mobbingen i forhold til problematferd.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

sommerferien), og hvor ofte elevene var med på å mobbe elever på skolen de siste månedene (etter sommerferien). Dersom man tar utgangspunkt i de som blir mobbet ukentlig eller oftere, viser det seg stabile resultatene for både guttene og jentene i begge de to undersøkelsene (se tabell 7). Generelt var det nesten dobbelt så mange gutter som jenter som ble mobbet ukentlig eller oftere (Wold et al 1995, Wold et al 2000, Torsheim et al 2004). Blant jentene ble i underkant av 4 % mobbet, mens det samme tallet for guttene var rundt 6 %. Tabell 7: Elever i 8. klasse som blir mobbet og mobber andre ukentlig eller oftere (Tikkanen 2004)

HEMIL 1993 HEMIL 1997 HEMIL 2001 Olweus 1997 Olweus 2001

8 klasse Mobbeoffer Jenter Gutter 3.7 6.7 3.7 5.4 3.2 6.2 5.2 6.1 3.9 5.3

Mobber Jenter 1.4 0.8 1.5 1.6 1.5

Gutter 5.3 3.8 5.3 5.2 4.3

N 1655 1686 1739 5000 11000

Disse tallene var relativt stabile mellom undersøkelsene som ble foretatt det samme året. Likevel er det en tendens til at Olweus-gruppen sine undersøkelser viste en større andel mobbere sammenlignet med HEMILundersøkelsene. Når det gjelder andelen som mobbet andre var også disse tallene ganske stabile, men hvor nesten tre ganger så mange gutter som jenter mobbet andre. Mens 1,5 % av jentene mobbet andre, gjorde 4-5 % av guttene det samme. Her var det mindre forskjeller mellom de ulike undersøkelsene. SAF-undersøkelsene spurte også om hvor ofte ungdomsskoleelevene ble mobbet/plaget og hvor ofte de mobbet/plaget andre, men de tok utgangspunkt i hele skoleåret (Roland 2003). De svaralternativene som er tatt med er de som ble mobbet omtrent ukentlig eller oftere. Resultatene

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

viste ganske stabile tall for andelen som ble utsatt for mobbing og som mobbet andre blant jentene. For guttene var både andelen som ble mobbet og som mobbet andre økende mellom 1995 til 2001, der den kraftigste økningen var i andelen som ble mobbet (se tabell 8). Tabell 8: Andel elever i 9. klassetrinnet som blir mobbet og mobber ukentlig eller oftere.

SAF 1995 SAF 1998 SAF 2001

9 klasse Mobbeoffer Jenter Gutter 2.5 3.2 2.2 5.6 3.1 6.3

Mobber Jenter 0.8 0.9 1.0

Gutter 3.9 5.5 6.7

N 1071 3834 2527

NOVA har også gjennomført skoleundersøkelser, men hvor mobbing ikke var hovedtema (Bakken og Nordahl 2003). Spørsmålet elevene skulle svare på var om de i løpet av skoleåret var blitt plaget eller ertet av medelever på skolen eller på skoleveien (se tabell 9). Tabell 9: Andelen elever i 8., 9., og 10. klasse som i løpet av skoleåret har blitt frosset ut, plaget eller ertet av medelever på skolen eller på skoleveien (2002). Hver dag eller nesten hver dag Noen ganger i uka En gang i uka Sjeldnere Aldri N

8 klasse 3.4 5.2 4.2 26.0 61.2 1940

9 klasse 3.3 5.0 3.1 25.2 63.4 1878

10 klasse 2.0 3.1 3.2 20.7 71.1 1935

Totalt 2.9 4.4 3.5 23.9 65.2 5789

Dette spørsmålet omfatter derfor mer enn det som strengt tatt defineres som mobbing. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at andelen som blir mobbet ukentlig totalt sett var større enn en av ti. Fordelt etter klasse viser det seg en reduksjon med økende alder. Mens i overkant av 12 og 11 prosent av 8.- og 9.-klassingene ukentlig ble plaget eller ertet, svarte kun 8 prosent av 10.-klassingene det samme.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Folkehelseinstituttet (FHI) har spurt 10.-klassinger hvor ofte de er blitt utsatt for mobbing, på skolen eller på skoleveien de siste 12 månedene. Resultatene viste at andelen som ble mobbet av og til var i overkant av en av ti for begge kjønn (se tabell 10), noe som var stabilt for alle de seks fylkene i undersøkelsen. Tabell 10: Andel av 15-16-åringer som er blitt utsatt for mobbing. Oslo (2001) Gutt Jente Utsatt for mobbing av og til 12 11 på skolen/ skoleveien siste 12 mnd. Utsatt for mobbing 1 eller 3 3 flere ganger i uka på skolen/ skoleveien siste 12 mnd.

Hedmark (2001) Gutt Jente 10 13

Oppland (2002) Gutt Jente 10 10

Finnmark Troms (2003) (2003) Gutt Jenter Gutt Jenter 11 10 12 11

Nordland (2004) Gutt Jente 13 11

Også når det gjaldt de som ble mobbet en eller flere ganger i uka, var tallene stabilt lave, mellom 2-4 %, både i forhold til fylke og kjønn. Elevundersøkelsene (tidligere elevinspektørene) er et statlig kontrollverktøy for vurdering av kvalitetssikring av data rundt resultater, struktur og prosesser i det norske skoleverket. Dette kontrollverktøyet kom som et resultat av at kvalitetsutvalget som ble satt ned for å vurdere det norske skoleverket, mente at norske skoler hadde store mangler. En av disse manglene var et verktøy som presenterer kvalitetssikrede data om resultater, struktur og prosesser på en slik måte at grunnopplæringen kunne gjøre seg nytte av det. Og dermed opprettet man kontrollorganet Elevinspektørene for å sikre kvaliteten i skolen i tillegg til andre tiltak, som nasjonale prøver. Selve gjennomføringene av undersøkelsene har foregått elektronisk via internett, og hvor resultatene ble lagt ut på nettstedet www.skoleporten.no.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Elevundersøkelsene har blitt gjennomført årlig siden 2003, og med store utvalg fra det 10. klassetrinnet, selv om utvalget i 20033 var betydelig mindre enn de to siste årene4 (Wærness et al 2003, Helland og Ness 2005, og Furre et al 2005). Selv om undersøkelsene tematisk har omhandlet det samme, har spørsmålsformuleringene endret seg mellom de ulike gjennomføringene. Mobbing har vært et av temaene, hvor de to hovedspørsmålene om mobbing spurte hvor ofte elevene ble mobbet på skolen de siste månedene, og hvor ofte de selv hadde vært med på å mobbe en eller flere andre elever. Tabell 11: Forekomsten av mobbing i 10. klasse i ungdomsskolen. Mobbing

Ikke i det hele tatt 2003-04

Hvor ofte er du blitt 76 mobbet på skolen de siste månedene Hvor ofte har du selv 65.5 vært med på å mobbe en eller flere elever N 22293

En sjelden gang

2 eller 3 ganger i måneden

Omtrent en gang i uken

Flere ganger i uken

2004-05

2003-04

2004-05

2003-04

2004-05

2003-04

2004-05

2003-04

2004-05

15.6

2.9

2.8

1.8

1.6

2.4

3.0

70.1

23.4

3.4

2.8

1.3

1.2

1.7

2.5

25693

Resultatene viste stabilitet, men hvor andelen som oppgir at de ikke har blitt mobbet er økende, samtidig som at de som blir mobbet flere ganger i uken også er økende. Når det gjaldt andelen som har vært med på å mobbe en eller flere elever så svarte flere at de ikke hadde gjort dette i 2004/05 enn året tidligere. 3

Undersøkelsen i 2003 var frivillig, og i etterkant av undersøkelsen ble det foretatt en evaluering av studiet, hvor man nettopp pekte på skjevheten i utvalget som en årsak til den høye graden av trivsel i utvalget (Wærness et al 2003). I rapporten heter det; ”siden det kan virke som om utviklingsorienterte skoler er noe overrepresentert i besvarelsene fra Elevinspektørene, er det mulig at det antallet elever som mobbes er litt for lavt, mens det antatte antall elever som trives er litt for høyt, grunnet ikke-identifiserbare skjevheter i materialet”. 4 18272 i 2003 (7 og 10 klassetrinn) 50675 i 2004 (10 klassetrinnet) 43216 i 2005 (10 klassetrinnet)

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Flere oppga i tillegg at de mobbet en eller flere elever flere ganger i uken. Dette kan tyde på en polarisering av gruppen som mobber og de som ikke mobber. I to av de tre elevinspektørene-undersøkelsene ble det også spurt mer konkret om hvem som mobbet skoleelevene, og hvor ofte det hender. Her viste det seg at mobbingen var blitt redusert, hvor en større andel av elevene oppga at de sjelden eller aldri ble mobbet av andre elever (i klassen og andre elever). Andelen som sjelden eller aldri ble mobbet av andre lærere og andre voksne, var stabil (se tabell 12). Tabell 12: Andelen 10. klasseelever i ungdomsskolen som sjelden/en sjelden gang eller aldri, blir utsatt for mobbing fra elever, lærere eller andre. Gruer du deg til å gå på skolen fordi du blir mobbet? Blir du mobbet av elever i klassen? Blir du mobbet av andre elever på skolen? Blir du mobbet av lærerne/en eller flere Blir du mobbet av andre ansatte/voksne på skolen? N

2002-03 95.2 93.4 92.9 94.5 97.2 18272

2004-05 94.1 96 94.7 96.9 25693

I skoleåret 2002/03 spurte man også om elevene gruet seg til å gå på skolen fordi de blir mobbet. På tross av at det var få som oppga at de gruet seg til å gå på skolen, svarte over 1 % av elevene at de ofte gruer seg for å gå på skolen på grunn av mobbing, noe som tilsvarer i underkant av 250 elever (se tabell 12). Tar man i tillegg med andelen som noen ganger gruer seg til å gå på skolen på grunn av mobbing, snakker vi om i underkant av 900 elever. Selv om dette er en av de få undersøkelsene som har sett på lærermobbing av elevene, har enkelte kritisert innfallsvinkelen til studiet på grunn av den manglende defineringen av begrepet og oppfølgingsspørsmål (Olweus 2003). Overrapportering kan her være et problem, men på den andre side kan

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

elevene sine følelser være reelle, dersom de føler at de blir mobbet når de får kjeft for ikke å ha gjort leksene og lignende. På den andre side kan det være enkelte som ikke ønsker å fortelle at de har blitt mobbet av lærerne på skolen. SAF-undersøkelsene er en av de få som har spurt elevene om de følte at lærerne taklet situasjonen bra når en av elevene ble mobbet (Bru et al 1998b). Med utgangspunkt i de 55 klassene som deltok viste det seg at elevene fordelte seg relativt jevnt for de fire svaralternativene. Mens i underkant av en av fem var uenig i at lærerne taklet mobbingen bra, var like mange enige i denne påstanden. Uansett svarer to av tre at de er mer usikker på lærerne sin håndtering av mobbingen. For mens i underkant av en av tre er litt uenig i at lærerne takler mobbingen bra, svarer en av tre av elevene at de er litt uenige i dette. Dette viser at størsteparten av elevene i undersøkelsen mente at lærerne ikke taklet mobbesituasjonene bra i deres klasse. Olweus er også en av de få som har spurt elevene om deres oppfattelse av lærerne sin inngripen når elever blir mobbet (Olweus 1992). Her svarte nesten 60 % av elevene at lærerne bare ”en enkelt gang eller nesten aldri” gjorde noe for å stoppe mobbingen. Over fire av fem av elevene oppga også at klassestyreren ikke hadde snakket med dem om mobbingen.

3.3 Trivsel En studie som har omhandlet ungdomsskoleelever sin trivsel på skolen er utdanningsdirektoratet sin brukerundersøkelse, elevundersøkelsene. Selv om spørsmålsformuleringene som nevnt tidligere har endret seg mellom de ulike gjennomføringene, spurte de to siste undersøkelsene (2004 og 2005) de

- MOT i ungdomsskolen 2005-

samme spørsmålene om trivsel på skolen (Wærness et al 2003, Helland og Ness 2005 og Furre et al 2005). De to spurte om: ”trives du sammen med medelevene dine?” og ”trives du i pausene?”. Resultatene viser at trivselsfaktoren er høy blant norske 10. klassinger. Kun 6 og 7 % av elevene oppgir at de i mindre grad eller ikke i det hele tatt trives med henholdsvis sine medelever og i pausene. Andelen som ikke trives i det hele tatt er 2 og 3 % sammen med medelevene og i pausene, noe som representerer ca 450 og 800 elever. Selv om antallet elever som mistrives er relativt lavt, representerer dette en god del elever, påtross av at man kan anta at de samme elevene, mistrives både sammen med medelevene og i pausene. Årsakene til denne mistrivselen kan være mange, uten at undersøkelsen har tatt for seg dette. PISA og TIMSS er to internasjonale undersøkelser som har til hensikt å sammenligne

elever

fra

forskjellige

land,

med

tanke

på

ulike

skoleferdigheter. OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) sine PISA-undersøkelser har som mål å sammenligne 15 åringers kunnskaper og ferdigheter, samt deres evne til å reflektere over egen kunnskap og erfaringer i lesing, matematikk og naturfag (Lie, Kjærnsli, Roe og Turmo 2001, Roe, Lie, Turmo og Kjærnsli 2004). Dette prosjektet ønsket å måle elevenes evne til aktivt å bruke sine kunnskaper og erfaringer, og på den måten kartlegge i hvor stor grad skolen forbereder elevene på å møte de utfordringene de vil møte i framtiden. I tillegg til å måle disse faktorene inneholdt også studiet et elevspørreskjema som tok for seg det de kaller skolefaktorer, hvor de deler inn i elevfaktorer og lærerfaktorer. En av disse elevfaktorene er ”trivsel på skolen”, som inneholdt 6 påstander, hvor elevene skulle svare på en firedelt skala fra helt uenig til helt enig. PISA-studiet er

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

blitt gjennomført 2 ganger i Norge, i 2000 og 2003, og hvor resultatene fra disse undersøkelsene har vist relativt stabile svar på de fleste av påstandene, blant de vel 4000 elevene i utvalget. Trivselen blant de norske elevene viste seg å være høyere sammenlignet med de internasjonale resultatene. TIMSS

(Trends

international

mathematics

and

science

study)

undersøkelsene i regi av IEA (International association for the evaluation of educational achivement) er en læreplanbasert undersøkelse, hvor formålet er å måle skolekunnskapen til elevene. TIMSS tar også i hovedsak tar for seg matematikk og naturfag, men delvis også elevenes opplevelse av skolemiljøet, i form av spørsmål angående hyppigheten av konkrete hendelser ved skolen per måned. Norske elever tilsvarende det 7. og 8. klassetrinn i dag, deltok i 1995 og 2003. Resultatene viste at de aller fleste 8. klassingene i 1995 ikke hadde opplevd noen av de negative hendelsene de ble spurt om. Skolemiljødata fra 2003 er ikke offentliggjort. Selv om disse spørsmålene ikke direkte spør om elevenes trivsel på skolen omfatter disse negative hendelsene en del av elevenes forutsetninger for å trives på skolen. HEVAS undersøkelsene mellom 1985 og 2001 har vist en stabil og høy trivsel blant 8.-og 10.-klassinger, sammenlignet med elever fra Sverige, Ungarn og Wales (Wold et al 2000, Torsheim et al 2004). Likevel viste disse studiene av rundt 1700 elever per årskull i 1997 at trivselen var høyere blant jentene og at andelen som liker seg meget godt reduseres med økende alder. Senter for atferdsforskning (SAF) i Stavanger har også gjennomført en undersøkelse hvor de spurte ungdomsskoleelever i 8. klasse om deres trivsel på skolen (Bru 1998a). Her ble elevene bedt om å svare på en skala fra 0 til

- MOT i ungdomsskolen 2005-

10, hvor 0 representerte dårlig trivsel og 10 representerte bra trivsel. Resultatene fra de vel 1000 elevene viste en høy grad av trivsel på skolen. I underkant av to av tre trives godt eller svært godt på skolen, dersom man definerer verdiene 7-10 som god eller svært god trivsel på skolen. Andelen som trives dårlig eller svært dårlig var på under en av ti (verdiene 0-3). Her viste det imidlertid at det var en høyere andel av guttene (over en av ti) som trivdes dårlig, sammenlignet med jentene (under en av ti). En

kartleggingsundersøkelse

fysisk

aktivitetsnivå

blant

ungdomsskoleelever i Møre og Romsdal fylke, spurte om elevenes trivsel på skolen ut fra en firedelt skala fra svært godt til svært dårlig (Ingebrigtsen 2004b). Svarene viser at de unges trives godt, hvor hele 99,4 % svarer at de trives svært godt eller godt med venner, og nesten like mange (97,9 %) svarer at de trives godt hjemme. Det er relativt få som trives svært godt i de fleste skoletimene (24,9 %), men de aller fleste (64,9 %) som svarer at de trives godt. Av kjønnsforskjeller viste det seg at jentene trives signifikant bedre enn guttene i friminuttene og svakt bedre enn guttene med venner og i de fleste skoletimene. Det er også foretatt enkelte undersøkelser begrenset til en eller flere kommuner eller byer. En studie fra Ålesund viste at 6 og 16 % av henholdsvis 8.-og 10.-klassingene som oppga at de ikke trives på skolen (Breidablikk og Vik 2001). Stiftelsen Bergensklinikkene sine rus undersøkelser fra Bergen vist at ca 90 % av 10 klasse elever trivdes godt eller veldig godt både i 2002 og 2004 (Skutle, Iversen og Bolstad 2004). I Trondheim fant man at 83,5 % av 9. klassingene oppga at de stort sett (alltid eller ganske ofte) trivdes på skolen (Trondheim kommune 2006).

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

4 Metode For å kunne svare på problemstillingen om ”MOT i ungdomsskolen” har noen effekt kreves ulike metodiske tilnærminger og jevnlige studier over lengre tid.

4.1 Utvalg MOT hadde pr. 1.12006 avtale med 103 kommuner. I vårt utvalg er det plukket ut 41 skoler fra 28 kommuner. Det var 35 av skolene (85,6 %), fra 25 ulike kommuner som valgte å delta i undersøkelsen. Skolene som deltar i undersøkelsen er representative for MOT-skolene når det gjelder størrelse og geografisk spredning. I gjennomsnitt er det 153 elever som har svart ved hver av skolene, med 18 som laveste og 462 som høyeste verdi. Ved de fleste skolene er det jevn fordeling mellom de 3 klassetrinnene. Hvor mange elever som har svart ved hver skole blir gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 13: Antall elever som har deltatt i elevundersøkelsen ved de ulike MOT-skolene.

Antall skoler

18 – 49 elever 5

50 – 99 elever 7

100 – 199 elever 15

200 – 462 elever 8

Guttene utgjør 51,4 % av de som svarte. De tre klassetrinnene er relativt likt representert i utvalget. Tabell 14: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent.

Klassetrinn Andel av utvalget

8. 34,9

9. 31,9

10. 33,2

Totalt 100,0 (N=5415)

- MOT i ungdomsskolen 2005-

4.2 Design Tidskontinuitet er et bærende prisnipp i evalueringen av MOT. Hvert år samles det inn data. Dette gjør at en kan følge klassetrinnene ved hver enkelt skole fra 8., til og med 10. klasse. En kan også følge utviklingen ved de ulike skolene over flere år. Kvalitet eller kvantitet? I et metodisk opplegg står en overfor valget om en skal studere fenomenet kvalitativt eller kvantitativt. Et kvalitativt opplegg kunne være å studere hvordan påvirkningsprosessene fungerer, gjerne i forhold til enkelte elever, klasser og skoler. I et kvantitativt opplegg er en mer opptatt av hvor mange som er påvirket og på hvilken måte de er påvirket. For å kunne svare på våre problemstillinger trenger vi data både på individog miljønivå. Med ubegrensede ressurser til rådighet, hadde det vært en fordel med kvalitative og kvantitative data, både på individog miljønivå. Etter faglige og økonomiske vurderinger har vi hovedsakelig valgt å samle kvantitative data på individnivå, mens vi på miljønivå kombinerer oppsummering av individdata og innsamling av kvalitative data. På individnivå benyttes et spørreskjema som elevene svarer på elevundersøkelsen. Dette er en kvantitativ tilnærming med mange informanter og lukkede spørsmål med lukkede svarkategorier. Dette gjør det mulig å sammenligne områder i lander, kommuner, skoler, og i forhold til elevenes alder, kjønn, holdninger og atferd. Spørreskjemaet inneholder også et åpent spørsmål om hvordan de er påvirket av MOT.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Utover elevundersøkelsen ble det gjennomført intervju med rektorene og MOT-informatørene ved alle skolene. Utover dette ble det hentet inn informasjon via skolenes og kommunenes hjemmesider. I fire utvalgte kommuner ble det gjennomført ytterligere studier av skole- og nærmiljø. Dette ble gjort ved observasjoner og standardiserte intervju av flere ansatte ved skolene og i Politi- og lensmannsetaten. Validitet og reliabilitet Å evaluere MOT i ungdomsskolen innebærer at en studerer både komplekse og kompliserte forhold. Verdier, opplevelser og holdninger kan ikke beskrives bare med enkle tall. Vi kan imidlertid analysere og sannsynliggjøre virkningen av MOT i ungdomsskolen. I elevundersøkelsen benyttes det enkle spørsmål med avgrensede svaralternativ. Dette bidrar til redusert sannsynlighet for ulike tolkninger av spørsmål og svaralternativ. Statistiske beregninger av elevenes svar viser at elevene er konsistente i sine svar. Det sannsynliggjør at reliabiliteten i undersøkelsen er høy. Validiteten i en slik undersøkelse er vanskeligere å vurdere. Gir elevenes svar et riktig inntrykk av deres atferd og holdninger? Dette er et vanskelig spørsmål å besvare. De fleste undersøkelser av ungdoms atferd og holdninger benytter seg av spørreskjema. En ”objektiv” og representativ studie av de unges atferd hvor atferden observeres, er etisk, politisk, praktisk og økonomisk umulig å gjennomføre. I og med at spørsmålene er benyttet i andre undersøkelser, kan en argumentere for at validiteten er på samme nivå som andre undersøkelser av samme fenomen med bruke av spørreskjema.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Miljøundersøkelsen benytter flere metoder, blant annet med intervju og observasjoner. Selv om vår tilnærming til de enkelte informanter og miljø er lik, vil datainnsamlingen bli sterkt preget av informasjonskilden. Dette reduserer reliabiliteten, men øker validiteten i undersøkelsen. Vår bruk av ulike metoder og årlige datainnsamlinger bidrar til at undersøkelsen har en brukbar validitet og reliabilitet.

4.3 Prosedyre Det ble trukket ut 41 skoler hvor MOT i ungdomsskolen gjennomføres. Dette utgjør omtrent ¼ av alle MOT-skolene. Ved samtlige skoler ble rektor kontaktet for å avtale om og hvordan datainnsamlingen skulle gjennomføres. Av de 41 skolene var det fire skoler som ikke hadde noe opplegg med MOT lenger. Disse ønsket ikke å delta i undersøkelsen. En skole hadde et noe uklart forhold til MOT og ønsket ikke å delta i datainnsamlingen denne høsten. Den sjette skolen som ikke deltok denne høsten, hadde MOTopplegg i skolen, men de hadde ikke tid til å delta i undersøkelsen. Av de 35 skolene som deltok denne høsten var det en skole som nylig hadde fått avtale med MOT. I denne skolen hadde ikke MOT gjennomført noe opplegg denne høsten. Tidspunkt for skjemautfylling ble lagt til etter MOT hadde hatt sine informasjonsmøter. Tidspunktet for den enkelte skole ble valgt med bakgrunn i informasjon fra MOT-informatør og rektor. Skjemautfylling ble i hovedsak gjennomført i oktober/november. Elevene besvarte skjemaene anonymt. Skolene sendte så de utfylte skjemaene til oss.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

5 Forståelsen av MOT Elevene viser et ganske stabilt forhold til hva de forbinder med MOT, over de tre årene undersøkelsen er gjennomført. Andelen som oppgir at de forbinder MOT med arbeid mot rusmidler er imidlertid blitt redusert med 10 % sammenlignet med de to foregående årene. Også andelen som forbinder MOT med arbeid mot mobbing og vold er blitt redusert, men i mindre grad når det gjelder rusmidler. Tabell 15: Hva elevene forbinder svært godt med MOT, i 2003, 2004 og 2005. Arbeid mot rusmidler 2003 2004 2005

49.4 49.7 39.3

Arbeid Arbeid mot mot vold Mobbing 39.8 36.2 33.8

65.7 69.6 64.6

Idrett

13.1 14.3 14.8

Varmere Tryggere oppvekst oppvekst miljø miljø 23.7

33.8

Ta egne valg

Bry seg om andre

MOTtar ungdom på alvor

68.5 75.3 76.0

58.4 62.2 63.5

81.7 65.6 66.5

Andelen som forbinder MOT med idrett, at ungdom skal ta egne valg, at ungdom skal bry seg om andre og at MOT tar ungdom på alvor viste seg å være stabilt, men litt økende for hver undersøkelse. Det eneste unntaket var tar ungdom på alvor, hvor andelen var betydelig høyere i 2003, mens andelen forholdte seg stabil fra 2004 til 2005. Av kjønnsforskjeller viste det seg små forskjeller, men en av dem var at en større andel av guttene forbinder MOT med idrett i alle de tre undersøkelsene. Det var også få forskjeller mellom de ulike klassetrinnene over de tre årene.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

6 Rusmidler, mobbing og trivsel Vi har i denne undersøkelsen valgt å fokusere på elevenes forhold til rusmidler, mobbing og trivsel. Dette er sentrale tema i forhold til MOT sitt arbeid og i diskusjonen om de unges oppvekstforhold?

6.1 Rusmidler Røyking, snus, alkohol og narkotika Røyking Røykevanene til ungdomsskole elevene viser seg å være stabilt lave for alle de tre årene undersøkelsen er gjennomført (se tabell 16), og på lik linje med andre undersøkelser (Wedde og Lindbak 2005, Skutle, Iversen og Bolstad 2004). Sammenlignet med undersøkelser som omhandler det 10. klassetrinnet, er andelen av elevene ved MOT-skolene som røyker daglig og ukentlig eller oftere, betydelig lavere enn andre lignende undersøkelser (Adolfsen 2004, FHI 2005, Skretting og Bye 2003, Hibell og Skretting 2004), mens andre viser lignende resultater (Skutle, Iversen og Bolstad 2004). Tabell 16: Andel av ungdomsskoleelevene som røyker daglig og ukentlig eller oftere i 2003, 2004 og 2005, fordelt etter kjønn.

2003 Jenter Gutter Røyker daglig 6.4 5.1 Røyker ukentlig 8.3 6.7

2004 2005 Jenter Gutter Jenter Gutter 6.9 4.4 5.2 4.4 10.5 6.4 8.6 6.7

Resultatene viser også som andre undersøkelser at andelen som røyker ukentlig eller oftere er markant stigende med alderen (Wedde og Lindbak

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

2005, Skutle, Iversen og Bolstad 2004) og at jentene røyker oftere enn guttene (FHI 2005, Skretting og Bye 2003, Hibell og Skretting 2004). Av aldersforskjeller i denne undersøkelsen finner man en økning av elever på det 8. klassetrinnet som røyker ukentlig, mens denne andelen er stabil på det 9. og redusert på det 10. Forskjellene mellom de tre årene viser at mens en stabil andel av guttene har røykt, har denne andelen vært økende med en påfølgende reduksjon for jentene. Snus Snusing er hovedsakelig et guttefenomen, likevel er det grunn til å påpeke at jentene har doblet den ukentlige snusbruken de siste tre årene, mens guttene har hatt en økning på over 30 % (se tabell 17). Andelen som snuser daglig har i veldig liten grad endret seg, men tendensen er en økning for jentene (til 1 %) og en reduksjon for guttene (til 4 %). Tabell 17: Andel av ungdomsskoleelevene som snuser daglig og ukentlig eller oftere i 2003, 2004 og 2005, fordelt etter kjønn.

2003 Jenter Gutter Snuser daglig 0.4 3.6 Snuser ukentlig 0.6 5.9

2004 2005 Jenter Gutter Jenter Gutter 0.3 4.9 0.7 4.2 1.9 7.9 2.0 9.2

Av forskjeller innen klassetrinnene viste det seg en del mindre svingninger, men andelen som snuste ukentlig økte i det 8. klassetrinnet for både guttene og jentene. I det 9 klassetrinnet var det en reduksjon i andelen som snuste daglig både hos guttene og jentene fra 2003 til 2004, men denne andelen økte igjen i 2005. Andelen som snuste i det 10. klassetrinnet var økende for jentene i alle de tre årene. Tendensen for guttene var stigning fra 2003 til 2004, mens andelen sank til under nivået i 2003 i årets undersøkelse, på lik

- MOT i ungdomsskolen 2005-

linje med resultater fra lignende undersøkelser (FHI 2005). Forskjellene mellom de ulike klassetrinnene viste en økning i andelen som snuste daglig med økende alder blant guttene, mens for jentene var det større svingninger mellom de ulike klassetrinnene. Alkohol Andelen av ungdomsskoleelevene som drikker alkohol ukentlig eller oftere har vært stabil på rundt 11-12 % i alle de tre årene undersøkelsen er gjennomført. Av kjønnsforskjeller viste det seg at guttene og jentene drakk like ofte i 2003, men at denne andelen økte blant jentene i 2004 mens andelen sank for guttene. Året etter oppga en mindre andel av jentene at de drakk ukentlig mens andelen blant guttene var stabil. Tabell 18: Andel av ungdomsskoleelevene som drikker alkohol ukentlig eller oftere og som aldri drikker alkohol i 2003, 2004 og 2005, fordelt etter kjønn.

2003 Jenter Gutter Drikker ukentlig 11.7 11.4 Drikker aldri 60.3 65.0

2004 2005 Jenter Gutter Jenter Gutter 14 9.6 12.1 10 54.9 64.0 61.2 68.9

En større andel av guttene oppgir at de aldri drikker alkohol, sammenlignet med jentene. Blant både guttene og jentene har denne andelen imidlertid variert mellom 2003 og 2005, med en sterk reduksjon blant jentene og en svak reduksjon blant guttene i 2004. Innen det 8. klassetrinnet var andelen som drakk ukentlig eller oftere stabil for både guttene og jentene i 2003 og 2004, mens andelen steg for begge kjønnene i 2005 til 4 %. På det 9. klassetrinnet var denne andelen høyeste i 2003 for både guttene og jentene. Andelen ble redusert i 2004 og forholdte seg stabil for jentene (10 %), mens andelen økte litt for guttene i 2005 (8 %).

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Blant 10. klassingene var andelen stabil blant jentene i 2003 og 2004, med en påfølgende reduksjon i 2005. for guttene ble denne andelen redusert for hver undersøkelse på det 10. klassetrinnet. Tabell 19: Andel av ungdomsskoleelevene som drikker alkohol ukentlig eller oftere og som aldri drikker alkohol i 2003, 2004 og 2005, fordelt etter klasse.

Drikker ukentlig Drikker aldri

2003 2004 2005 8 9 10 8 9 10 8 9 10 2.8 10.3 24.9 2.5 8.4 23.8 4.0 9.1 20.2 84.8 60.7 34.2 85.4 62.2 33.7 84.0 66.8 43.8

Innen kjønnene er utviklingen at guttene på det 8. klassetrinnet har en stabil andel på i overkant av 85 % som aldri drikker alkohol, mens andelen blant jentene har variert mellom 82 og 85 %. På det 9. klassetrinnet har andelen blant guttene økt fra 63 % i 2003 til 69 % i 2005. Jenteandelen har de siste årene vært henholdsvis 58, 54 og 64 %. De eldste elevene på det 10. klassetrinnet har vist en stigende andel av jentene som ikke drikker alkohol fra 29 til 37 % fra 2003 til 2005. For guttene har andelen variert fra 40 til 36 til 51 %. Dette er en betydelig mindre andel enn lignende undersøkelser (Bu Hellandsjø et al 2002, Nossum 2004). Ungdomsskole elevene fikk også spørsmål om deres forhold til alkohol. I underkant av 30 % av elevene vet hvordan de kan skaffe alkohol, og andelen var stabil (se figur 2). Denne andelen økte i det 8 klassetrinnet, ble redusert i det 9 klassetrinnet og var stabilt i det 10. klassetrinnet. Dersom man tar med andelen som mener at dette passer ganske godt ser man lignende tendenser med unntak av at det er færre av elevene i det 10. klassetrinnet som oppgir at de vet hvordan de kan skaffe alkohol.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

30 25 20 15 10 5 0 2003-04 Vet hvordan skaffe alkohol

2004-05 Mange av mine venner drikker alkohol

2005-06 Følt press om å drikke alkohol

Figur 2. Andelen av ungdomsskoleelevene som vet (svært godt) hvordan man kan skaffe alkohol, drikker alkohol ukentlig eller oftere og har følt press om å drikke alkohol.

Et mindre antall av elevene har mange venner som drikker alkohol. Selv om denne andelen var økende fra 2003 har andelen forholdt seg stabil på i overkant av 20 % mellom 2004 og 2005. Av aldersforskjeller viser det seg at andelen er økende med økt alder, og at denne andelen øker med 20 % for hvert alderstrinn, fra 20-25 % i 8. klassetrinn. Presset om å drikke alkohol er økende med alderen viser 2004- og 2005-undersøkelsene. Andelen som oppgir at dette passet svært godt økte fra 1,5 til 2 % i det 8. klassetrinnet og henholdsvis fra 3 til 4 og fra 4 til 5 % i det 9. og 10. klassetrinnet. Tar man med andelen som mener dette passet ganske godt øker andelen spesielt mellom det 8. og det 9. klassetrinnet, hvor andelen dobles fra 5 til 10 %, mens 12 % av 10. klassingene oppgir det samme.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Narkotika Kun 4 % av elevene i alle de tre undersøkelsene oppga at de visste godt hvordan de kunne skaffe narkotika. Andelen som oppga at dette passet ganske/svært dårlig, var over 90 % i alle tre årene, mens denne andelen var mellom 82-85 % for både jentene og guttene blant de som svarte at dette passet svært dårlig. Det eneste unntaket var jentene i 2004, hvor i underkant av 80 % svarte at de ikke visste hvordan de kunne skaffe narkotika. Tabell 20: Andel av ungdomsskoleelevene som vet hvordan de kan skaffe narkotika og andelen som ikke vet hvordan de skal skaffe narkotika i 2003, 2004 og 2005, fordelt etter kjønn. 2003 Jenter

Vet hvordan skaffe narkotika Vet ikke hvordan man kan skaffe narkotika

3.4 82.0

2004

Gutter

3.9 83.4

Jenter

4.8 79.4

2005

Gutter

3.9 83.7

Jenter

3.7 84.9

Gutter

4.3 84.7

Tilgangen til narkotika var betydelig økende med alderen, hvor man kan se en tendens til dobling for hvert klassetrinn opp i mot 5- 8 % i 10. klasse. Men dette er betydelig mindre enn hva lignende undersøkelser har rapportert (Skretting og Bye 2003, Skutle, Iversen og Bolstad 2004). I det 8. og 10. klassetrinnet oppgir en større andel i år at de ikke kan skaffe narkotika sammenlignet med de tidligere årene. I det 9. klassetrinnet er denne andelen stabil for guttene mens andelen blant jentene er varierende mellom 80 og 85 %.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

6.2 Mobbing og trivsel Mobbingen på skolene virker å ha blitt svakt redusert. En mindre andel av elevene oppgir at de har sett noen bli mobbet. Av aldersforskjeller har en økende andel av elevene ved det 8. og 9. klassetrinnet sett at noen har blitt mobbet sammenlignet med i fjor, mens denne andelen har økt for elevene i det 10. klassetrinnet. Flere av både guttene og jentene oppgir at de har sett færre bli mobbet sammenlignet med i fjor. Tabell 21: Andel av ungdomsskoleelevene som har sett noen på skolen bli mobbet og har grepet inn når noen har blitt mobbet i 2004 og 2005, fordelt etter kjønn. 2004 Jenter

Jeg har sett noen på skolen bli mobbet Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet

15.6 14.0

2005

Gutter

21.8 12.1

Jenter

13.9 14.5

Gutter

21.0 12.3

Elevene ble også spurt om de selv har grepet inn når noen har blitt mobbet. Tallene viser at denne andelen er stabil, med en svak økning. Denne økningen skyldes hovedsakelig en økning blant elevene i det 8. klassetrinnet. Forskjellene mellom guttene og jentene var stabile, men jentene grep inn mer enn guttene, samtidig som at andelen av jentene som oppga at de ikke grep inn var økende i år sammenlignet med i fjor. Disse resultatene er vanskelige å sammenligne med andre undersøkelser ettersom få har omhandlet det samme tema og de samme spørsmålsformuleringene. Trivsel Elevenes trivsel på skolen har vist seg å være jevnt stigende de siste tre årene. Trivselen er høyest i friminuttene og betydelig lavere i skoletimene (se tabell 22). Andelen som ikke trives i friminuttene var imidlertid lav i form av 1-2 %, noe som er litt lavere enn lignende undersøkelser (Wærness

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

et al 2003, Helland og Ness 2005 og Furre et al 2005). Tar man med andelen som oppgir at de trives i mindre grad (ganske dårlig), øker andelen til 4-5 %, men denne andelen er også lavere enn de tidligere nevnte undersøkelsene. Trivselen i skoletimene er betydelig lavere enn i friminuttene, men viste lignende resultater som tidligere undersøkelser (Ingebrigtsen 2004b). Tabell 22: Andel av ungdomsskoleelevene som trives (svært godt) i friminuttene, i skoletimene, hjemme, på treninger. med venner uten å gjøre noe spesielt og en vanlig dag i 2003, 2004 og 2005, fordelt etter kjønn.

2003 Jenter Gutter I friminuttene 54.2 48.0 I skoletimene 24.4 21.2 Hjemme 66.5 74.6 På treninger 54.1 58.5 Med venner uten å 69.6 52.1 gjøre noe spesielt En vanlig dag -

2004 2005 Jenter Gutter Jenter Gutter 55.7 50.6 57.4 52.2 26.5 23.7 30.8 26.8 65.5 74.0 68.8 74.7 56.4 61.2 60.7 60.4 68.4 49.4 68.4 52.2 37.4

39.2

41.8

Av aldersforskjeller viste det seg at trivselen i friminuttene og i skoletimene har vært stigende i alle alderstrinnene de siste tre årene. Unntaket er trivselen i friminuttene på det 10. klassetrinnet som ble redusert mellom 2003 og 2004, men som økte til over nivået i 2003 i 2005-undersøkelsen. Når elevene blir bedt om å sammenligne hvordan de trives i klassen og på skolen med i fjor, så oppgir flere at de trives bedre på skolen blant både guttene og jentene, men guttene har en mer markert økning (se tabell 23). En endring fra i fjor er imidlertid at mens en større andel av jentene trivdes bedre enn året før i 2004, oppgir flere gutter enn jenter at de trives bedre på skolen i 2005.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Tabell 23: Andel av ungdomsskoleelevene som trives bedre i klassen og på skolen, sammenlignet med i fjor i 2004 og 2005, fordelt etter kjønn.

2004 Jenter

Jeg trives bedre i klassen nå enn hva jeg gjorde i fjor Jeg trives bedre på skolen nå enn hva jeg gjorde i fjor

Gutter

2005 Jenter

Gutter

39.9

36.5

39.7

42.3

38.1

36.4

39.3

41.3

I klassen så oppgir jentene en stabilt bedret trivsel sammenlignet med året før, mens guttene øker trivselen også her til et høyere nivå enn jentene i 2005. Trivselen sammenlignet med året før er økende med stigende alder for begge kjønnene. Korrelasjonene mellom disse to spørsmålene var sterke både i 2004 (,707 p=0.01) og 2005 (,758 p=0.01). Trivselen på fritiden er ganske stabil med enkelte unntak. Trivselen hjemme har vært stabilt høy de siste tre årene, mens trivselen har hatt større svingninger blant jentene, samtidig som at andelen som trives svært godt hjemme har vært i underkant av 10 % lavere hos jentene, med unntak av 2005. Trivselen hjemme har også vært økende innen hvert alderstrinn de siste tre årene, med unntak av det 10. klassetrinnet i 2004. Trivselen på trening har vist seg å være stigende for begge kjønnene de siste tre årene med unntak av guttene i 2005. Men også her trives guttene i større grad enn jentene, selv om forskjellene er små. Denne trivselen har vært økende blant 8. klassingene, mens andelen blant 9. klassingene har økt inntil i 2005, hvor andelen ble svakt redusert. Blant 10. klassingene har andelen vært ganske stabil, men med en reduksjon i 2004 med en påfølgende økning i 2005. Flere av jentene trives imidlertid med venner uten å gjøre noe spesielt. Mens hele 70 % av jentene oppgir at de trives svært godt, svarer kun 50 % av guttene det samme. Denne andelen har også blitt redusert i alle alderstrinn de siste

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

tre årene, med unntak av en økning i det 8 klassetrinnet i 2005. Dersom man bruker spørsmålet om trivselen en vanlig dag som et mål på den generelle trivselen trives rundt 40 % av både guttene og jentene svært godt. I motsatt ende av skalaen svarer kun 1-2 % av elevene at de ikke trives (svært dårlig) en vanlig dag, mens denne andelen stiger til 5 % dersom man inkluderer kategorien ganske dårlig. Av aldersforskjeller viste både 8. og 10. klassingene en økning i andelen som trives svært godt, mens andelen i 9. klasse var stabil. På den andre siden ble andelen som ikke trives redusert for alle de tre klassetrinnene de siste tre årene.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

7 MOT-påvirkning Det store og viktige spørsmålet for denne evalueringen er hvorvidt MOT har noen virkning. MOT har som målsetting å skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø. Dette ønsker en å oppnå ved å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre. MOT søker å påvirke den enkelte til å ta vare på seg selv og andre, og derigjennom bidra til et varmere og tryggere oppvekstmiljø. I vår evaluering har vi knyttet varmere og tryggere oppvekstmiljø til de unges forhold til rusmidler og mobbing, samt de unges trivsel.

7.1 Blir elevene påvirket av MOT? Av de 5227 elevene som svarte på dette spørsmålet, var det 55,6 % som svarte at de var påvirket av MOT. Hele 14,2 % mente at de var mye påvirket, mens 41,4 % mente at de var litt påvirket. Selv om elevene svarer at de blir påvirket av MOT, vet vi ikke om hvordan de har blitt påvirket. De unge kan ha blitt påvirket til å endre holdninger og/eller atferd, men det kan også tenkes at de unge har blitt påvirket i betydningen av at holdninger og atferd har blitt forsterket. Materialet viser tydelig at de som svarer at de er påvirket av MOT, røyker, snuser og drikker alkohol sjeldnere enn de som ikke er påvirket av MOT. I tabellen nedenfor vises sammenhengen mellom drikking av alkohol og hvorvidt en svarer at en påvirket av MOT.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Tabell 24: Sammenheng mellom alkoholkonsum og om en er påvirket av MOT. I prosent.

Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Total

Drikker alkohol Oftere enn 1 dag i uka 10,2 2,4 2,1 1,9 N=178

1 dag i uka 12,0 9,1 6,3 4,2 N=401

Sjelden

Aldri

25,5 52,3 25,8 62,7 23,5 68,1 20,6 73,3 N=1244 N=3350

Total 100,0 (N=847) 100,0 (N=1446) 100,0 (N=2147) 100,0 (N=733) N=5173

Tabellen viser tydelig at blant de som ikke er påvirket av MOT er det en langt større andel som drikker enn blant de som er påvirket. Noe forenklet kan en si at det er 5 ganger mer sannsynlig at ikke-MOT-påvirkede elever drikker oftere enn en dag i uka, enn hva tilfellet er for de som er påvirket av MOT. Elevene som er påvirket av MOT er mindre enig i at mange av deres venner drikker alkohol og færre vet hvordan de kan skaffe alkohol og narkotika. På spørsmålene om en har følt drikkepress er det relativ liten forskjell mellom de som er påvirket av MOT og de som ikke er det. Svarene peker i en tydelig retning av at de som svarer at de er påvirket av MOT i større grad har grepet inn når noen har blitt mobbet. Den sterkeste sammenhengen mellom hvorvidt en er påvirket av MOT og de andre spørsmålene finner vi på spørsmålet om MOT bidrar til et bedre miljø. Dette kommer fram i tabell 25 nedenfor.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Tabell 25: Sammenheng mellom hvorvidt MOT bidrar til bedre miljø og om en er påvirket av MOT.

Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Total

Svært enig 7,1 21,1 45,5 26,3 N=2211

MOT bidrar til bedre miljø Ganske enig Ganske uenig Svært uenig 11,6 41,7 76,8 34,1 36,5 15,4 47,5 19,9 6,7 6,7 1,9 1,1 N=2129 N=532 N=267

Tabellen viser at av dem som er svært enig i at MOT bidrar til et bedre miljø er det 71,8 % (45,5 % + 26,3 %) som svarer at de er påvirket av MOT. Blant de som er svært uenig er i at MOT bidrar til et bedre miljø, er det 76,8 % som ikke er påvirket av MOT. Hvem blir påvirket av MOT? Det er klar tendens til at jentene er mer påvirket av MOT enn guttene. Det er 16,8 % prosent av jentene og 11,9 % av guttene som svarer at de er mye påvirket av MOT. Videre er det 12,3 % av jentene og 20,1 % av guttene som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Andelen som svarer at de er påvirket av MOT avtar noe med alderen. Det er 17,2 % av 8. klassingene og 10,6 % av 10. klassingene som er mye påvirket av MOT. Det er 11,9 % av 8. klassingene og 19,1 % av 10. klassingene som ikke er påvirket av MOT. Det er en klar tendens til at de som er påvirket av MOT i større grad trives bedre på skolen og i fritiden, uavhengig av alder og kjønn. De som er påvirket av MOT prater også i større grad med foreldre og vennene om det meste. Dette bidrar til et inntrykk av at MOT er en verdibekreftende påvirker.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Hvordan er elevene påvirket av MOT? Noe enkelt kan en dele påvirkning i to typer; 1)bekreftelse av atferd og holdninger verdier og 2)endring av atferd og holdninger. Bekreftelse av atferd og holdninger Elevene forbinder MOT mest med at ungdom skal ta egne valg. Dette vil i praksis innebære en støtte til at ungdom skal velge det de selv står for, som implisitt betyr en bekreftelse av atferd og holdninger. Av svarene fra elevene er det en klar overvekt av utsagn som viser at MOT bidrar til å bekrefte de unges atferd og holdninger. Nedenfor har vi gjengitt noen typiske svar fra elevene: En elev uttrykker det slik: ”Jeg har alltid stått for egne meninger” En annen elev skriver: ”MOT har påvirket meg til å tenke før jeg gjør noe dumt! Mot er liksom i bakholdet mitt” En tredje elev skriver: ”Jeg har bestem for ikke å drikke før jeg har gått ut ungdomsskolen” En fjerde elev skriver: ”MOT har ikke påvirket meg. Jeg er enig med MOT og MOT er en veldig bra organisasjon”. Endring av atferd og holdninger Det er også eksempler på at elevene beskriver at MOT har bidratt til å endre deres holdninger og atferd. Nedenfor er det noen eksempler på dette: En elev skriver: ”Jeg har tort å snakke om ting jeg har holdt inni meg i flere år”

- MOT i ungdomsskolen 2005-

En annen elev skriver: ”Jeg mener MOT har hjulpet meg mye gjennom en vanskelig tid med mobbing på barneskolen – har påvirket meg til ikke å drikke selv om alle vennene mine gjør det. Tusen takk! Dere forandre liv. Stigmatiseringsutfordringer Som vi har vært inne på, så er elevene, deres situasjon og forutsetninger ulike. De fleste elevene har et klart positivt forhold til MOT, men det gjelder ikke alle. En elev skriver: ”Eg synes at det på ein måte var litt betre før, fordi før tenkte eg liksom ikkje over om eg blir mobba. Nå er det slik at eg tenkjer på om eg blir mobba” Dette sitatet illustrerer at en i forebyggende arbeid kan bidra til at elever blir bevisst forhold som kan oppfattes problematisk for dem selv. Det er således viktig at en i ønsket om å nå ”de fleste” ikke glemmer kostnadene dette kan ha for enkeltelever og grupper av elever. En måte å redusere stigmatiseringsproblemer på, vil være å unngå at elever blir oppfordret til å fortelle om de personlig vanskelige tingene i MOTtimene. Eksemplene på negative ytringer er ikke mange, men de er viktige for utformingen av MOT sitt videre arbeid. MOT virker ulikt ved ulike skoler – forankringens betydning! MOT har ulik forankring ved de 35 skolene som er med i undersøkelsen. Sterk forankring forutsetter 1)at MOT sitt opplegg er gjennomført i minst to år, 2)at skolens ledelse og MOT-informatøren har en felles forståelse av MOT-opplegget i den aktuelle skole og 3)at det er avklart hvem som er MOT-informatør ved de aktuelle skolene dette året. Ved 26 av de 35 skolene

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

har MOT en sterk forankring. Fra disse 26 skolene er det 3737 elever (69,4 % av utvalget) som har svart på spørreskjemaet. I de 9 skolene hvor MOT har en svakere forankring er det en skole hvor samarbeidet med MOT er nystartet, 2 skoler hvor samarbeidet er avsluttet og seks skoler hvor det er et mer ustabilt forhold til MOT. Dette kan skyldes skifte av MOT-informatør, at MOT-opplegget ikke gjennomføres for alle elevene eller at elevene ikke får et komplett MOT-opplegg. Det er tydelig i svarene at forankringen av MOT er viktig. Ved skolene med svak forankring er det 27,8 % av elevene som ikke er påvirket av MOT, mens ved skolene med sterk forankring av MOT er det kun 11,6 % som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Forankring av MOT og rusmidler Det er en klar sammenheng mellom forankringen av MOT og elevenes svar på spørsmålene om rusmidler. Dette ser vi både på spørsmålene om den enkeltes konsum og på spørsmålene om venners konsum og om en vet hvordan en kan skaffe rusmidler. Ved skoler med en svakere forankring av MOT snuser, røyker og drikker elevene mer ukentlig etter oftere (se figur 3). Størst var forskjellen for bruk av alkohol, hvor i underkant av dobbelt så mange av elevene ved skolene med svak forankring til MOT drakk alkohol ukentlig eller oftere.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Snuser Sterk forankring

Røyker

Drikker Svak forankring

Figur3. Andelen av ungdomsskoleelevene som røyker, snuser og drikker alkohol ukentlig eller oftere, blant skoler med ulik forankring til MOT. Resultatene viser at det er færre som røyker, snuser og drikker ukentlig eller oftere ved de skolene hvor MOT har en sterk forankring. Elevene ved skolene med en svak forankring av MOT, har flere venner som drikker alkohol. Mens 19 % av elevene ved skolene som har en sterk forankring har mange venner som drikker alkohol er denne andelen 24.5 % blant skolene med svak forankring. Dette bekrefter inntrykket av at færre lever drikker alkohol ved skoler hvor MOT har en sterk forankring. Elevene opplever ikke press om å drikke alkohol. Selv om det er få elever som opplever press om å drikke alkohol, viser materialet at det er færrest som opplever press om å drikke ved skoene hvor MOT har sterk forankring. Resultatene viser at det er noen flere som vet hvordan de kan skaffe alkohol ved de skolene hvor MOT-forankringen er svakest. Dette kommer til uttrykk i figuren nedenfor.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

35 30 25 20 15 10 5 0 Sterk forankring Følt press

Svak forankring Venner drikker

Kan skaffe alkohol

Figur 4. Andelen av elevene som oppgir at de (svært godt) har følt press om å drikke alkohol, har mange venner som drikker alkohol og at de vet hvordan de kan skaffe alkohol, blant skoler med ulik forankring til MOT. Ved skolene med sterk forankring er det 25 % av elevene som vet hvordan de kan skaffe alkohol, mens det er 29 % som svarer det samme ved de andre skolene det samme. Inkludert andelen som mener dette passer ganske godt, øker andelene til henholdsvis 43 og 50 %. På spørsmål om elevene vet hvordan de kan skaffe narkotika, svarte flere av elevene (5,5 %) ved skolene med en svak forankring at dette passet svært godt, i motsetning til skolene med sterk forankring (3 %). Denne andelen økte til henholdsvis 11 og 7 % inklusive andelen som mente dette passet ganske godt. Hele 81 og 86,5 % hevdet dette passet svært dårlig ved skolen med svak og sterk forankring. MOT-forankring, mobbing og trivsel Andelen av elever som har observert mobbing er ganske lik ved de ulike skolene. Det er imidlertid flere elever ved skoler med svak MOT-forankring som oppgir at de ikke har grepet inn når noen har blitt mobbet (se figur 5).

- MOT i ungdomsskolen 2005-

25 20 15 10 5 0 Sterk forankring

Svak forankring

Figur 5. Andelen av ungdomsskole elevene som ikke har grepet inn når noen har blitt mobbet. Forskjellene er mindre i forhold til andelen som har sett noen bli mobbet på skolen. Her oppgir 17 % av både elevene ved skoler med sterk og svak forankring at dette passer svært godt, mens denne andelen øker til 43 og 44 % ved den sterke og svake skolen når man inkluderer andelen som mener dette passer ganske godt. Trivsel som variabel skiller de ulike skolene veldig lite på alle de seks spørsmålene om temaet, selv om forskjellene er til stede, men de største forskjellene var på 2 %. På spørsmål om bedret trivsel i klassen og på skolen oppga en større andel av elevene ved skoler med sterk forankring til MOT at de trivdes bedre enn året før på begge disse spørsmålene.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

7.2 MOT i fire utvalgte kommuner En del av denne undersøkelsen omhandler miljøperspektivet for MOT sin innflytelse på skolene og lokalmiljøet. Denne delen av undersøkelsen tar for seg fire utvalgte kommuner, hvor MOT er til stede i ungdomsskolene i kommunen. I disse fire kommunene har vi vært i kontakt med rektorene på de ulike skolene, MOT- informatøren på skolen og en representant fra politiet i kommunen. Årsaken til at vi valgte ut 4 kommuner vi ser grundigere på, er at vi skulle få en utvidet forståelse av enkelte skoler sin forståelse og oppfatning av MOT. Til tross for at disse skolene ikke nødvendigvis er representative for utvalget, eller kan karakteriseres som ”vanlige” MOT-skoler, mener vi at disse kan gi oss et bilde på hvilken påvirkning MOT sitt arbeid har på ulike skoler over tid. For å kunne vurdere MOT sitt opplegg i en større sammenheng ble fire tilfeldige kommuner valgt ut i MOT i ungdomsskolen-undersøkelsen fra skoleåret 2004-05. To av disse kommunene ble besøkt i fjor, mens de to andre kommunene ble kartlagt via telefon. I årets undersøkelse er alle intervjuene foretatt via telefon. En av kommunene fra i fjor er imidlertid byttet ut på grunn av bortfall av MOT i kommunen, mot en ny MOT-kommune. I denne miljøundersøkelsen vil vi fokusere på utviklingen i skolemiljøet og utviklingen i ungdomsmiljøet i kommunen generelt. I tillegg til intervjuene vil vi bruke svarene fra elevskjemaet fra de to siste årene for å sammenligne rektor, MOTinformatørene og politiet sin beskrivelse av miljøet, sammenlignet med elevenes egne beskrivelser.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Kommune 1 Skole 11 På den minste skolen synes rektoren som i fjor at MOT påvirket skolemiljøet, og at miljøet var stabilt. Dette ble også bekreftet av MOTinformatøren og elevene, hvor flere (78 mot 54 %) følte at de var påvirket av MOT, sammenlignet med i fjor. Noe som tilsvarer en ytterligere økning (20 %) over landsgjennomsnittet fra i fjor. Elevene trivdes også bedre i klassen og på skolen, samt at mobbingen på skolen var redusert, samtidig som at flere grep inn når noen ble mobbet. Også lokalmiljøet var stabilt, i følge både rektor og politi, mens elevene selv rapporterte et redusert forbruk av rusmiddel, men et svakt økende følt press om å drikke alkohol. Flere mente at det er et godt ungdomsmiljø i området, fra 65 til 100 %, samtidig som at 85 % av elevene mente at MOT bidro til et bedre ungdomsmiljø. Skole 5 Rektoren og MOT-informatøren på den middels store skolen mente at skolemiljøet hadde vært stabilt bra i 5-6 år. Over halvparten av elevene selv (57 %), oppga at de var påvirket av MOT. Elevenes trivsel i klassen var høy, mens trivselen på skolen var lavere til tross for at 73 % trivdes bedre enn i fjor.

Elevenes

oppfattelse

mobbing

på

skolen

var

under

landsgjennomsnittet for dem som har sett noen bli mobbet, mens andelen som har grepet inn, lå litt under landgjennomsnittet. Lokalmiljøet ble hevdet å være stabilt. Men en betydelig større andel oppga at de drakk alkohol, sammenlignet med de to andre skolene, noe som ikke ble nevnt av verken rektor, politi eller informatør. I år svarte de som i fjor at det er et godt ungdomsmiljø i området, mens 83 % mente at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Skole 27 Rektoren på den største skolen hevdet sammen med både MOTinformatøren og politiet at det var et tøffere miljø og en røffere tone på denne skolen. Elevene selv hevder de er mer påvirket av MOT (58 %) mot 37 % i fjor. Miljøet ble hevdet å ha bedret seg, noe elevene bekrefter, ved høy trivsel i klassen (85 %) og på skolen (85 %). Mobbing var under landsgjennomsnittet, samtidig som at flere hadde grepet inn når noen har blitt mobbet, stabilt fra i fjor. I fjor viste rektor og politiet til en polarisering i bruk av rusmidler, samtidig som at MOT-informatøren pekte på et større gruppepress. Dette ble ikke bekreftet av elevene som oppga drikking som landsgjennomsnittet i fjor, mens forbruket av snus og røyking lå under. I år var drikking, snusing og følt press redusert, men stabilt for røyking. Ungdomsmiljøet var beskrevet som stabilt godt, som landsgjennomsnittet, mens 90 % av elevene mente at MOT bidro til et bedre ungdomsmiljø. Kommune 2 Skole 3 Rektoren ved den minste skolen er usikker på MOT sin betydning, men 63 % av elevene hevder at de er påvirket av MOT, mot 39 % i fjor. Skolemiljøet blir beskrevet å gå litt i rykk og napp, mens MOTinformatøren mener at det er store variasjoner mellom elevene på skolen. Elevene selv trivdes godt både på skolen og i klassen (over 80 %). Færre av elevene hadde sett mobbing, (10 mot 24 %), mens en stabil andel grep inn mot mobbing. I lokalmiljøet hadde det blitt satt inn flere tiltak, mens rektor pekte på verdien av å fokusere på de uorganiserte og deres tilbud. Blant elevene selv svarer 73 % at det er et godt ungdomsmiljø i området, mens over 90 % mener at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Skole 17 Rektoren ved den største skolen mente at man blir overrasket om MOT ikke påvirket skolemiljøet. Hele 70 % av elevene hevder de er påvirket av MOT, mot 44 % i fjor. Rektoren hevdet at ting går i bølger, men at miljøet i år hadde hardnet til litt. MOT-informatøren syntes å se at de tar vare på de elevene som faller utenfor, samtidig som at man aksepterer forskjeller. En økt andel av elevene (over 80 %) trivdes bedre i klassen og på skolen sammenlignet med i fjor. Noen færre hadde sett mobbing, mens andelen som grep inn mot mobbing var doblet (18 %). I lokalmiljøet ble det fra politiet pekt på at det virker å være et større engasjement fra lag, organisasjoner og foreldre for å legge forhold til rette for ungdom i kommunen. Hele 81 % av elevene mener at det er et godt ungdomsmiljø i området. Over 90 % av elevene svarer at de synes at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø. Kommune 3 Skole 201 Rektoren mente at MOT har påvirket skolemiljøet, og skaper mer positive holdninger, samt at miljøet blir mer positivt med naturlige svingninger, noe som også ble bekreftet av MOT-informatøren. Hele 70 % av elevene mener at de er påvirket av MOT, en økning på 15 %. I overkant av 80 % av elevene på skolen svarte at de trives bedre i klassen og på skolen, økt med 5-10 %. Elevenes oppfatning av ungdomsmiljøet var svært god og stabil over 80 %. Andelen som hadde sett mobbing var svakt redusert (3-4 %), men over landsgjennomsnittet.

Også

flere

hadde

grepet

inn

mot

mobbing.

Lokalmiljøet rundt skolen er i følge rektoren og politiet preget av stabilitet, med mindre alvorlige ungdomsproblemer, og et redusert rusproblem. Elevene var også enige i at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø (94 %).

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Skole 202 Rektoren ved den minste skolen føler absolutt at MOT påvirker skolemiljøet hvor elevene i større grad tør å ta vare på seg selv og tør å være aktiv mot mobbing og alkohol. Over 70 % av elevene ved skolen mener at de er påvirket av MOT, en økning på 15 %. I skolemiljøet er det enkelte svingninger i følge rektoren, men elevene selv trives godt (over 80 %) i klassen og på skolen, økt med 5-10 %. Oppfatning av ungdomsmiljøet var stabilt i overkant av 80 % fra elevene, som i fjor. Andelen som hadde sett noen bli mobbet var redusert med 3-4 %. En stabil andel hadde grepet inn mot mobbing, rett under landsgjennomsnittet i 2004 og 2005. I lokalmiljøet mente rektoren at det er et godt og bedret fritidstilbud. Også i år svarer over 80 % av elevene at de synes at det er et godt ungdomsmiljø, og at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø (97 %). Kommune 4 Denne kommunen har nylig inngått avtale med MOT. MOT-opplegget i skolen er ikke gjennomført før denne undersøkelsen. Skole 37 Rektoren hadde en veldig positivt oppfatning av MOT ut i fra andre, og mener MOT kan påvirke skolemiljøet. Naturlig nok oppgir få (11 %) av elevene at de er påvirket av MOT, mens 37 % er usikker. Rektoren synes skolemiljøet er godt og stabilt, på tross av forskjeller i elevkull. Hele 77 og 76 % av elevene trives bedre i klassen og på skolen. Likevel har mange sett mobbing, men betydelig færre (7 %), har grepet inn. Også lokalmiljøet ble beskrevet som stabilt av rektor, og preget av gode fritidsklubber og dyktige idrettslag, samtidig peker politiet på store forskjeller i kommunen. Elevene selv anser ungdomsmiljøet som godt (66 %). Hele 61 % svarer at MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Referanseliste Adolfsen, K. J. (2004) Rusvaner blant ungdom. En undersøkelse i alle Kristiansand kommunes tiendeklasser skoleåret 2003- 2004. Risk (Ressurs i sentrum Kristiansand). Bakken, A. og T. Nordahl (2003) Mobbing og sosial isolasjon i ungdomsmiljøene. Hva viser NOVAs ungdoms- og skoleundersøkelser? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Beck, U. (1992) Risk society: towards a new modernity. London: Sage. Bu, E. T., Hellandsjø et. al. (2002) Teenage alcohol and intoxication debut: the impact of family socialization factors, living area and participation in organized sports. Alcohol & Alcoholism, Vol. 27, No.1, p. 74-80. Breidablik, H-J. og Vik, L. J. (2001) Ung i Ålesund. Rapport om helse, miljø og livsstil mellom elever i 6., 8. og 10. klasse i Ålesund. Høgskolen i Volda/Møreforskning Volda. Arbeidsrapport 116. Bru, E. (1998a) Skolemiljø og psykososiale vansker. En presentasjon av resultater fra en kartleggingsundersøkelse blant norske skoleelever. Høgskolen i Stavanger. Senter for atferdsforskning. Bru, E., Boyesen, M., Munthe, E., og Roland, E. (1998b) Percived social support at school and emotional and musculoskeletal complaints among norwegian 8th grade students. Scandinavian journal of educational research, Vol. 42, No. 4. Carlsson, Y. (2002) Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Rapport fra en følgeforsker. Notat 125. Norsk institutt for by- og regionforskning. Clark, R. V. G. (1997) Situasjonell brottsprevention. Stockholm: Det brottsforebyggande rådet i Sverige. Furre, H., Danielsen, J-H., Stiberg-Jamt, R og Skaalvik, E. M. (2005) Som elevene ser det. Analyse av den nasjonale undersøkelsen ”Elevinspektørene” i 2005. Oxford research.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Giddens, A. (1991) Modernity and selv-identity. Cambridge: Polity Press. Greiff, P. (2003) Mobbing I skolen. Kompendium i PED 1011 sosialpsykologiske perspektiver og læring. Pedagogisk institutt. NTNU. Heinemann, P.P. (1973) Mobbing: gruppevold blant barn og voksne. Oslo, Gyldendal. Helland, H. (2000) Forebyggende ungdomsarbeid. Oslo: Fagbokforlaget. Helland, H. og Næss, T. (2005) God trivsel, middels motivasjon og liten faglig medvirkning. En analyse av Elevinspektørene 2004. NIFU STEP. Skriftserie 4/05. Hibell, B. og Skretting, A. (2004) The ESPAD report 2003: alcohol and other drug use among students in 35 European countries. Ingebrigtsen, J. E. (1996) Ungdom, idrett og alkohol. Rapport 3/96, idrettsvitenskapelig institutt. NTNU. Ingebrigtsen, J. E. (1999) MOT. En undersøkelse med tanke på å utvikle et evalueringsopplegg. Arbeidsrapport 1/99, idrettsvitenskap. NTNU. Ingebrigtsen, J. E. (2004a) MOT 2003. Evaluering av MOT i ungdomsskolen. Rapport 1/04, idrettsvitenskap. NTNU. Ingebrigtsen, J. E. (2004b) Ungdoms fysiske aktivitet i Møre og Romsdal 2004. Senter for idrettsforskning. NTNU samfunnsforskning as. Rapport 1/04. Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2005) MOT i ungdomsskolen 200405. Senter for idrettsforskning. NTNU samfunnsforskning as. Rapport 1/05. Lie, S., Kjærnsli, M., Roe, A. og Turmo, A. (2001) Godt rustet for framtiden? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. OECD PISA Acta Didactica4/2001. Oslo: institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Lund, K. E., og Rise J. (2002) En gjennomgang av forskningslitteratur om tiltak for å redusere røyking blant ungdom. Sosial- og helsedirektoretet.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Nossum, G. (2004) Bruk av rusmidler blant unge i innherad. Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8.-10.- klassinger i Innherad samkommune i 2004. Nord-Trøndelagsforskning. Steinkjer. Nossum, G. (2005) Ungdom og rus- Steinkjer 2005. Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. – 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005. NTF-arbeidsnotat 3/05. Olweus, D. (1992) Mobbing i skolen: hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo, Universitetsforlaget. Olweus, D. (1999) Norway. I The nature of school bullying: a cross-national perspective. (Forfattet av P. K. Smith, Y. Morita, J. Junger-Tas, D. Olweus, R. Catalano & P. Slee). London, UK: Routledge, s. 28-48. Olweus, D. (2003) Innspill til spørsmål om mobbing - elevinspektørene. 13.10.2003. Ommundsen, R. (1987) “Forskning som premissleverandør for forebyggende arbeid” I Myklebust, J.P. og Ommundsen, R. (red); psykologprofesjonen mot år 2000: helsepsykologi, samfunnspsykologi og internasjonale perspektiver: Minneskrift til Bjørn Cristensen. Bergen: universitetsforlaget. Pavis, S., Cunningham-Burley, S. og Amos, A. (1998) Health related behavioural change in context: young people in transition. Social science and medicine, 47, 1407-18. Pikas, A. (1976) Slik stopper vi mobbing! : rapport fra antimobbingsgruppes arbeid. Oslo, Gyldendal. Pikas, A. (1989) The common concerns method for the treatment of mobbing. I Bullying: an international perspective (forfattet av E. Munthe og E. Roland). London, David Fulton publishers. Roe, A.O., Lie, R.V., Turmo, S.A. og Kjærnsli, M. (2004) På rett spor eller på ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Universitetsforlaget. Roland, E. (2003) Mobbing har økt med 70%. www.utdanning.ws.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther -

Rødje, K., Clench-Aas, J., Van Roy, B., Holmboe, O. og Muller, A. M. (2004) Helseprofil for barn og ungdom i Akershus. Ungdomsrapport. Rapport 2/04, Nasjonalt senter for helsetjenesten. Skretting, A. og Bye, E. K. (2003) Bruk av rusmidler blant norske 15-16 åringer. Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene- ESPAD 1995, 1999 og 2003. SIRUS rapport nr.5/2003. Statens institutt for rusmiddelforskning. Oslo. Skutle, A., Iversen, E. og Bolstad, A. (2004) Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Stiftelsen bergensklinikkene. Smith, P. K. og Thompson, D. (1991) Practical approaches to bullying. London, David Fulton publishers. Stafseng, O. (1978) Forebyggende tiltak som sosial prosess. En undersøkelse av kommunale fritidsklubbers sosialpolitiske og sosialpolitiske forventninger. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo, Våren 1978. Stafseng, O. (1984) Ungdomsarbeid. Om sosial pedagogiske metoder og tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Tikkanen, T. (2004) Evalueringen av ”Manifest mot mobbing 2002-2004”. Delrapport 1. Rogalandsforskning. Torsheim, T., Samdal, O., Wold, B. og Hetland, J. (2004) Helse og trivsel blant barn og unge. Norske resultater fra studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL- rapport 03/2004. Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil. Trondheim kommune (2006) Ungdoms undersøkelsen 2005. Trondheim kommune, Utviklingstjenesten. Ungdom og rus 2003 (2003) Rapport fra ungdomsundersøkelsen i Modum kommune.

- MOT i ungdomsskolen 2005-

Vik, L. J. (2003) Ung i Volda og Ørsta 2003. Ei undersøking om livsstil og livskvalitet mellom ungdom i Volda og Ørsta. Høgskolen i Volda. Arbeidsrapport 143. Wedde, E. og Lindbak, R. L. (2005) Tobakksbruk i ungdomsskolen 2005. TNS gallup. www.shdir.no/tobakk. Wold, B., Aasen, H., Aarø, L. E. og Samdal, O. (1995) Helse og livsstil blant barn og unge i Norge. Resultater fra en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse tilknyttet prosjektet «Helsevaner blant skoleelever. En WHOundersøkelse i flere land (HEVAS)». HEMIL- rapport 14/1995. Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil. Wold, B., Hetland, J., Aarø, L. E., Samdal, O. og Torsheim, T. (2000) utviklingstrekk i helse og livsstil blant barn og unge fra Norge, Sverige, Ungarn og Wales. Resultater fra landsomfattende spørreskjemaundersøkelser tilknyttet prosjektet «Helsevaner blant skoleelever. En WHOundersøkelse i flere land (HEVAS)». HEMIL- rapport 1/2000. Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil. Wærness, J.I., Kavli, H., Lindvig, Y., Kalve, A. og Sundal, K. (2003) Analyse av elevinspektørene. Utarbeidet av markeds- og mediainstituttet (MMI) og LǼRINGSlaben.

- Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther -

Vedlegg

1. Frekvenser MOT i ungdomsskolen skoleĂĽret 2005-06. 2. Skolefrekvenser 3. Elevskjemaet

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Vedlegg 1

Frekvenser Dette vedlegget inneholder frekvenstabeller for alle spørsmålene.

Utvalget (spørsmål 1 & 2) Tabell 1: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn 8. 9. 10. Andel av utvalget 34.9 31.9 33.2

Totalt 100,0 (N=5415)

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 3) Tabell 2: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Ganske mye Arbeid mot rusmidler 39.3 45.8 Arbeid mot vold 33.8 44.9 Arbeid mot mobbing 64.6 26.4 Idrett 14.8 30.0 Varmere oppvekstmiljø 23.7 47.8 Tryggere oppvekstmiljø 33.8 46.0 At ungdom skal ta egne valg 76.0 17.5 At ungdom skal bry seg om 63.5 28.4 andre MOT tar ungdom på alvor 66.5 26.0

Lite 14.9 21.3 9.1 55.2 28.5 20.3 6.5 8.1

Totalt N=5329 N=5321 N=5322 N=5205 N=5189 N=5099 N=5291 N=5269

7.5

N=5262

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 4) Tabell 3: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida. I prosent. 5-7 dager 2–4 dager i uka i uka Spiller instrument 7.2 9.5 Spiller TV-spill eller dataspill 32.4 28.8 Snakker med venner på telefon/SMS 58.2 26.8 Bruker datamaskin 63.4 26.0 Er sammen med venner 55.6 36.5 Leser bøker 11.7 18.2 Ser sport på fjernsyn 21.8 27.5 Har venner på besøk 16.2 48.6 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 11.6 34.9 På aktiviteter med voksne til stede 9.5 33.1 Trener/konkurrerer i idrettslag 15.1 34.2 Trener utenom idrettslag 13.6 27.8 Røyker 4.8 1.6 Snuser 2.5 1.6 Drikker alkohol 1.4 2.0

1 dag i uka 9.6 11.6 5.7 4.7 4.5 13.6 15.1 19.8 26.4 16.5 9.2 22.0 1.2 1.0 7.6

Sjelden/ Aldri 74.6 27.2 9.3 5.9 3.5 56.5 35.5 15.4 27.1 41.0 41.6 26.5 92.3 94.9 89.0

Totalt N=5299 N=5319 N=5332 N=5372 N=5328 N=5305 N=5348 N=5329 N=5318 N=5305 N=5331 N=5313 N=5337 N=5312 N=5350

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Trivsel (spørsmål 5) Tabell 4: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent. Svært godt Ganske godt Friminuttene på skolen 54.7 40.9 Skoletimene 28.8 57.0 Hjemme 71.9 24.3 På treninger 60.5 31.0 På andre fritidsaktiviteter 48.7 42.5 Med venner uten å gjøre noe spesielt 60.1 34.1 En vanlig dag 40.6 54.3

Dårlig 4.5 14.2 3.8 8.4 4.9 5.8 3.8

Totalt N=5365 N=5334 N=5345 N=4987 N=5038 N=5322 N=5320

Svar på ulike påstander (spørsmål 6) Tabell 5: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. I prosent. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil 16.2 53.7 23.2 6.8 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe 5.3 14.5 36.4 43.8 jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger 46.3 45.7 6.4 1.6 Jeg prater med mine foreldre om det meste 23.6 41.8 23.3 11.3 Jeg prater med vennene mine om det meste 50.5 38.2 9.1 2.1 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 13.4 39.7 35.0 11.9 Mange av mine venner drikker alkohol 20.8 21.6 20.2 37.4 Jeg har følt press om å drikke alkohol 3.7 5.6 18.1 72.7 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol 26.3 19.1 14.3 40.3 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika 4.0 4.2 7.1 84.8 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen 17.6 25.7 32.3 24.5 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området 27.3 53.0 13.9 5.9 MOT bidrar til et bedre ungdoms miljø 42.8 41.4 10.5 5.4 Jeg bidrar til at andre har det bra 23.5 61.8 12.4 2.3 Jeg er fornøyd med meg selv 38.8 45.4 10.4 5.4 Jeg trives bedre i klassen nå enn hva jeg 41.0 42.0 10.3 6.7 gjorde i fjor Jeg trives bedre på skolen nå enn hva jeg 40.4 40.7 11.6 7.3 gjorde i fjor Jeg trives bedre på fritiden nå enn hva jeg 45.0 39.9 9.3 5.9 gjorde i fjor

Totalt N=5230 N=5226 N=5274 N=5294 N=5308 N=5208 N=5287 N=5292 N=5293 N=5296 N=5279 N=5213 N=5266 N=5252 N=5247 N=5219 N=5220 N=5199

MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 7) Tabell 6: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Påvirket av MOT 16.3 28.0 41.4 14.2 N=5227

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Vedlegg 2

Variasjoner mellom skolene Introduksjon Dette vedlegget inneholder frekvenstabeller for alle spørsmålene, fordelt på de 35 skolene som deltok i undersøkelsen. Som tallene viser er det mindre variasjoner mellom skolene, noe som kan være et uttrykk for at disse tallene gjenspeiler holdnings- og aktivitetsmønsteret for elever i ungdomsskolen i sin alminnelighet. En skal imidlertid være meget forsiktig med å sammenligne mellom skolene, da det er små variasjoner i resultatene og ulik alders- og kjønnsfordeling ved skolene. De fleste skolene har en høy svarprosent, men to av skolene har kun et klassetrinn som deltar i undersøkelsen.

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 1 Kjønn og aldersfordeling i MOT i ungdomsskolen 2005-06. Fordelt etter skole, i prosent. (Spørsmål 1 og 2) Jenter

Totalt Skole 1 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole 11 Skole 12 Skole 15 Skole 17 Skole 19 Skole 20 Skole 21 Skole 23 Skole 24 Skole 25 Skole 26 Skole 27 Skole 28 Skole 30 Skole 31 Skole 32 Skole 33 Skole 35 Skole 36 Skole 37 Skole 161 Skole 162 Skole 164 Skole 201 Skole 202 Skole 301 Skole 303

48.5 41.6 42.4 48.8 55.5 56.0 45.5 40.0 36.4 33.3 43.0 50.5 49.8 51.1 50.9 56.3 32.1 47.6 46.5 44.1 45.2 52.2 50.0 40.4 52.2 42.9 50.7 44.5 52.7 62.2 55.6 46.2 50.6 50.3 46.9 48.5

Gutter

8 klasse

9 klasse

51.5 58.4 57.6 51.2 44.5 44.0 54.5 60.0 63.6 66.7 57.0 49.5 50.2 48.9 49.1 43.7 67.9 52.4 53.5 55.9 54.8 47.8 50.0 59.6 47.8 57.1 49.3 55.5 47.3 37.8 44.4 53.8 49.4 49.7 53.1 51.5

34.9 31.7 41.1 34.1 29.9 33.3 34.8 37.4 30.3 31.0 33.9 37.4 32.2 34.3 32.5 29.9 32.1 35.2 40.0 33.9 35.6 32.2 33.8 100 37.3 38.1 20.6 0 36.1 30.5 33.3 34.6 31.7 41.7 33.1 36.8

31.9 41.0 18.9 34.1 33.3 33.3 33.3 32.3 39.4 38.1 36.5 28.9 37.1 32.8 43.8 48.3 35.7 35.9 32.9 34.9 36.2 32.2 27.4 0 35.0 26.2 44.0 0 31.2 40.2 27.8 34.6 29.6 32.6 31.9 33.6

10 klasse

33.2 27.3 40.0 31.7 36.7 33.3 31.8 30.3 30.3 31.0 29.6 33.7 30.7 32.8 23.8 21.8 32.1 28.9 27.1 31.2 28.2 35.6 38.9 0 27.7 35.7 35.4 100 32.3 29.3 38.9 30.8 38.7 25.7 35.0 29.6

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 2 Hva elevene forbinder med MOT, fordelt etter skole (Spørsmål 3) MOTrusmidler

MOTvold

MOTMobbing

MOTidrett

MOTvarmere oppvekst miljø

MOTMOTtryggere ta egne oppvekst valg miljø

MOTbry seg om andre

Totalt 1.81 1.93 1.48 2.59 2.12 1.92 1.33 Skole 1 1.67 1.89 1.54 2.68 2.06 1.93 1.30 1.81 1.96 1.46 2.48 1.96 1.76 1.31 Skole 3 1.44 1.7 1.25 2.29 1.85 1.62 1.16 Skole 4 1.83 2.10 1.44 2.82 2.10 1.91 1.18 Skole 5 1.73 1.97 1.21 2.42 2.01 1.79 1.12 Skole 6 1.72 1.80 1.44 2.32 2.17 1.91 1.32 Skole 7 1.64 1.86 1.41 2.16 1.85 1.73 1.15 Skole 8 1.52 1.55 1.15 2.24 2.09 1.77 1.12 Skole 9 1.67 1.83 1.24 2.31 1.90 1.71 1.17 Skole 11 2.07 1.95 1.37 2.83 2.11 1.90 1.18 Skole 12 1.70 2.15 1.46 2.48 2.26 2.02 1.25 Skole 15 1.61 1.79 1.34 2.45 1.91 1.76 1.22 Skole 17 1.70 1.94 1.81 2.63 2.41 2.18 1.56 Skole 19 1.76 1.96 1.81 2.38 2.04 1.91 1.44 Skole 20 1.69 1.93 1.53 2.89 2.11 1.86 1.31 Skole 21 1.57 1.50 1.21 2.63 1.74 1.57 1.11 Skole 23 1.71 1.86 1.39 2.57 2.08 1.83 1.23 Skole 24 1.65 1.82 1.34 2.81 2.12 1.95 1.22 Skole 25 1.88 1.87 1.52 2.45 2.05 1.95 1.28 Skole 26 1.93 1.93 1.42 2.75 2.02 1.82 1.18 Skole 27 1.90 1.91 1.60 2.98 2.20 2.06 1.28 Skole 28 1.79 1.81 1.30 2.47 2.01 1.78 1.20 Skole 30 1.65 1.61 1.17 2.59 1.93 1.62 1.11 Skole 31 1.83 1.86 1.30 2.62 2.04 1.82 1.15 Skole 32 1.95 2.00 1.46 2.61 2.02 1.90 1.20 Skole 33 Skole 35 2.02 2.08 1.68 2.64 2.46 2.22 1.88 1.84 2.02 1.44 2.53 2.22 1.95 1.18 Skole 36 2.30 2.27 2.17 2.42 2.56 2.40 2.10 Skole 37 1.75 1.86 1.38 2.57 2.14 1.87 1.33 Skole 161 2.17 2.11 1.94 3.06 2.50 2.06 1.72 Skole 162 2.00 2.12 1.73 3.28 2.50 2.50 1.58 Skole 164 1.73 1.88 1.29 2.48 1.83 1.67 1.22 Skole 201 1.50 1.77 1.23 2.75 2.00 1.77 1.14 Skole 202 1.80 1.99 1.42 2.77 2.19 1.91 1.26 Skole 301 1.76 1.83 1.43 3.09 2.31 2.08 1.28 Skole 303 Svaralternativ: 1- Svært mye, 2- Ganske mye, 3- Ganske lite, 4- Svært lite

1.48 1.39 1.39 1.25 1.49 1.28 1.60 1.28 1.18 1.38 1.40 1.45 1.35 1.75 1.57 1.33 1.25 1.36 1.33 1.42 1.33 1.45 1.32 1.31 1.34 1.40 1.87 1.30 2.22 1.40 1.67 1.73 1.35 1.27 1.37 1.55

MOTtar ungdom på alvor

1.45 1.38 1.41 1.21 1.40 1.27 1.46 1.28 1.36 1.33 1.34 1.41 1.26 1.53 1.48 1.36 1.11 1.48 1.38 1.50 1.37 1.53 1.30 1.30 1.33 1.36 1.68 1.40 2.06 1.49 2.00 2.12 1.25 1.24 1.45 1.40

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 3A Hvor ofte elevene gjør ulike ting utenom skole og jobb (fritiden), fordelt etter skole (Spørsmål 4) Spiller instrument

Spiller TV/dataspill

Snakker med venner telefon/sms

Bruker datamaskin

Er sammen med venner

Leser bøker

Ser sport på fjernsyn

Totalt 3.99 2.39 1.68 1.54 1.56 3.33 2.70 3.97 2.15 1.81 1.45 1.53 3.51 2.73 Skole 1 4.14 2.20 1.63 1.62 1.48 3.67 2.81 Skole 3 3.77 2.33 1.62 1.70 1.50 3.26 2.65 Skole 4 4.11 2.60 1.67 1.67 1.74 3.44 2.69 Skole 5 3.70 2.89 1.56 2.19 1.60 3.07 2.17 Skole 6 4.35 2.48 1.54 1.73 1.77 3.36 2.32 Skole 7 4.04 2.20 1.80 1.63 1.58 3.29 2.57 Skole 8 3.79 2.42 1.64 1.79 1.76 3.27 2.82 Skole 9 4.29 2.07 1.73 1.59 1.76 3.56 2.29 Skole 11 4.17 2.60 1.90 1.55 1.70 3.67 2.94 Skole 12 3.96 2.65 1.72 2.02 1.64 3.24 2.84 Skole 15 3.73 2.27 1.62 1.55 1.58 3.43 2.79 Skole 17 4.28 2.27 1.61 1.42 1.43 2.95 2.76 Skole 19 3.81 2.46 1.67 1.52 1.55 3.63 2.85 Skole 20 4.17 2.01 1.64 1.30 1.55 3.45 2.60 Skole 21 4.25 2.29 1.54 1.29 1.29 3.50 2.32 Skole 23 3.99 2.20 1.59 1.42 1.42 3.47 2.84 Skole 24 Skole 25 3.62 2.37 1.83 1.45 1.57 3.19 2.77 4.28 2.42 1.88 1.50 1.54 3.27 2.90 Skole 26 3.87 2.14 1.84 1.41 1.39 3.58 2.75 Skole 27 3.96 2.88 1.64 1.56 1.74 3.49 2.86 Skole 28 4.09 2.70 1.51 1.68 1.42 3.30 2.65 Skole 30 3.78 2.49 1.74 1.72 1.27 2.78 2.27 Skole 31 3.95 2.54 1.56 1.34 1.47 3.35 2.53 Skole 32 4.16 2.22 1.66 1.72 1.63 3.54 3.12 Skole 33 3.59 2.48 1.49 1.35 1.48 3.29 2.94 Skole 35 3.81 2.52 1.67 1.28 1.47 3.24 2.63 Skole 36 4.06 2.43 1.67 1.46 1.58 3.14 2.90 Skole 37 3.83 2.44 1.80 1.57 1.63 3.01 2.62 Skole 161 4.39 2.18 2.11 1.61 1.78 2.89 3.12 Skole 162 3.62 2.35 1.96 1.96 1.81 2.81 2.23 Skole 164 3.92 2.39 1.59 1.59 1.74 3.30 2.62 Skole 201 4.47 2.26 1.59 1.66 1.82 3.25 2.89 Skole 202 4.11 2.30 1.59 1.57 1.67 3.44 2.54 Skole 301 4.16 2.28 1.87 1.48 1.68 3.37 3.29 Skole 303 Svaralternativ: 1- 5-7 dager i uka, 2- 2-4 dager i uka, 3- 1 dag i uka, 4- Sjelden, 5- Aldri

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 3B Hvor ofte elevene gjør ulike ting utenom skole og jobb (fritiden), fordelt etter skole (Spørsmål 4) Har venner på besøk

Hjemme uten å gjøre noe spesielt

Er på aktiviteter med voksne til stede

Trener/ Konk. i idrettslag

Trener utenom idrettslag

Røyker

Snuser

Drikker alkohol

Totalt 2.36 2.73 3.01 3.03 2.94 4.67 4.77 4.49 2.21 2.68 3.21 2.95 2.84 4.64 4.90 4.53 Skole 1 2.26 2.57 2.93 3.00 2.83 4.70 4.82 4.35 Skole 3 2.41 2.68 2.85 3.13 2.90 4.49 4.86 4.53 Skole 4 2.40 2.97 3.02 3.08 2.97 4.76 4.93 4.50 Skole 5 1.76 3.00 2.77 2.64 2.28 4.96 4.96 4.65 Skole 6 2.58 2.79 2.92 2.83 2.86 4.89 4.91 4.18 Skole 7 2.55 2.85 2.86 2.72 2.81 4.72 4.84 4.58 Skole 8 Skole 9 1.45 2.70 2.85 3.70 2.94 4.48 4.91 4.36 2.44 2.95 2.76 2.23 2.39 4.98 5.00 4.74 Skole 11 2.42 2.51 3.30 3.14 3.21 4.62 4.83 4.32 Skole 12 2.43 2.77 3.07 3.29 3.04 4.60 4.80 4.53 Skole 15 2.35 2.72 3.13 3.00 2.74 4.58 4.72 4.47 Skole 17 2.16 2.61 2.70 2.83 2.80 4.61 4.73 4.18 Skole 19 2.32 2.74 3.34 3.48 3.31 4.44 4.75 4.58 Skole 20 2.05 2.55 2.95 2.67 3.11 4.54 4.79 4.47 Skole 21 2.25 2.89 2.71 2.64 2.50 4.74 4.81 4.50 Skole 23 2.16 2.84 2.88 3.06 3.05 4.73 4.94 4.66 Skole 24 2.71 2.55 2.75 3.24 3.92 4.77 4.84 4.72 Skole 25 2.31 2.75 2.97 2.77 3.08 4.73 4.87 4.65 Skole 26 2.21 2.97 3.28 3.23 3.00 4.63 4.86 4.66 Skole 27 2.56 2.64 3.38 3.65 3.09 4.61 4.81 4.42 Skole 28 2.25 2.81 2.92 2.94 2.86 4.72 4.72 4.37 Skole 30 2.15 3.11 2.65 2.14 2.62 4.97 4.91 4.89 Skole 31 2.29 2.78 2.84 2.63 2.99 4.72 4.75 4.61 Skole 32 2.27 2.73 3.29 3.66 2.96 4.63 4.75 4.57 Skole 33 2.19 2.54 3.02 3.03 3.12 4.63 4.54 4.14 Skole 35 2.32 2.51 3.12 2.90 2.52 4.62 4.20 4.29 Skole 36 2.32 2.77 2.91 2.90 3.17 4.50 4.57 4.32 Skole 37 2.44 3.00 2.80 3.90 4.88 4.79 4.60 Skole 161 2.41 3.06 3.50 3.67 2.94 4.44 4.50 4.17 Skole 162 3.24 2.81 2.38 2.73 2.42 4.96 5.00 4.81 Skole 164 2.38 2.59 3.16 3.22 2.77 4.80 4.77 4.54 Skole 201 2.48 Skole 202 2.42 2.68 3.07 3.41 2.85 4.84 4.78 4.72 2.65 3.03 2.99 2.87 4.80 4.79 4.41 Skole 301 2.53 2.74 3.33 3.54 3.19 4.48 4.80 4.54 Skole 303 2.55 Svaralternativ: 1- 5-7 dager i uka, 2- 2-4 dager i uka, 3- 1 dag i uka, 4- Sjelden, 5- Aldri

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 4 Hvor godt elevene trives i ulike sammenhenger, fordelt etter skole (Spørsmål 5) Trives I friminuttene

Trives I skoletimene

Trives hjemme

Trives på treninger

På andre organiserte fritidsaktiviter

Med venner uten å gjøre noe spesielt

En vanlig dag

Totalt 1.51 1.90 1.33 1.53 1.64 1.47 1.66 1.43 1.85 1.35 1.66 1.66 1.45 1.57 Skole 1 1.55 1.98 1.28 1.45 1.57 1.35 1.58 Skole 3 1.43 1.68 1.38 1.59 1.56 1.32 1.69 Skole 4 1.69 2.15 1.38 1.68 1.76 1.72 1.88 Skole 5 1.43 1.71 1.20 1.18 1.32 1.40 1.70 Skole 6 1.49 1.80 1.26 1.32 1.51 1.38 1.60 Skole 7 1.37 1.85 1.25 1.39 1.55 1.31 1.59 Skole 8 Skole 9 1.61 1.79 1.36 1.65 1.63 1.52 1.61 1.59 1.98 1.38 1.35 1.61 1.58 1.76 Skole 11 1.42 1.93 1.29 1.73 1.82 1.64 1.68 Skole 12 1.59 1.82 1.30 1.62 1.69 1.49 1.63 Skole 15 1.52 2.03 1.32 1.53 1.63 1.48 1.71 Skole 17 1.43 2.00 1.29 1.58 1.64 1.41 1.65 Skole 19 1.65 2.04 1.28 1.83 1.90 1.65 1.70 Skole 20 1.54 1.97 1.43 1.36 1.65 1.57 1.71 Skole 21 1.46 1.93 1.22 1.21 1.46 1.43 1.43 Skole 23 1.54 1.96 1.34 1.57 1.65 1.51 1.65 Skole 24 1.44 1.99 1.35 1.50 1.55 1.45 1.71 Skole 25 1.66 2.03 1.37 1.55 1.75 1.59 1.69 Skole 26 1.48 1.88 1.30 1.59 1.66 1.60 1.70 Skole 27 1.48 1.80 1.30 1.73 1.79 1.46 1.67 Skole 28 1.50 1.94 1.34 1.50 1.59 1.45 1.63 Skole 30 1.44 1.81 1.25 1.22 1.49 1.46 1.69 Skole 31 1.47 1.87 1.34 1.45 1.65 1.44 1.66 Skole 32 1.42 1.83 1.29 1.74 1.82 1.47 1.70 Skole 33 1.44 1.73 1.32 1.44 1.55 1.41 1.58 Skole 35 1.55 1.99 1.39 1.50 1.73 1.44 1.70 Skole 36 1.64 1.99 1.37 1.54 1.65 1.50 1.70 Skole 37 1.43 1.85 1.27 1.53 1.71 1.51 1.66 Skole 161 1.67 1.94 1.25 1.67 1.94 1.65 1.71 Skole 162 1.42 1.56 1.12 1.27 1.42 1.42 1.38 Skole 164 1.37 1.64 1.34 1.46 1.58 1.34 1.51 Skole 201 Skole 202 1.42 1.75 1.38 1.51 1.65 1.50 1.60 1.41 1.65 1.26 1.55 1.58 1.32 1.57 Skole 301 1.61 1.81 1.40 1.59 1.65 1.47 1.74 Skole 303 Svaralternativ: 1- Svært godt, 2- Ganske godt, 3- Ganske dårlig, 4- Svært dårlig

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 5A Hvor godt ulike påstander passer for elevene, fordelt etter skole (Spørsmål 6) Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil

Jeg har blitt påvirket til å gjøre noe jeg ikke vil

Jeg er flink til å stå for egne meninger

Jeg prater med foreldrene mine om det meste

Jeg prater med vennene mine om det meste

Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet

Totalt 2.21 3.19 1.63 2.22 1.63 2.45 2.25 3.22 1.56 2.32 1.75 2.35 Skole 1 2.29 3.35 1.80 2.31 1.68 2.61 Skole 3 2.04 3.13 1.55 2.21 1.58 2.00 Skole 4 2.30 3.19 1.72 2.49 1.87 2.62 Skole 5 2.38 3.11 1.69 1.91 1.63 2.31 Skole 6 2.23 3.05 1.75 2.35 1.68 2.58 Skole 7 2.35 3.30 1.62 2.20 1.64 2.52 Skole 8 Skole 9 2.00 3.33 1.73 2.21 1.73 2.52 2.41 3.15 1.79 2.40 1.98 2.27 Skole 11 2.17 3.06 1.71 2.33 1.70 2.64 Skole 12 2.29 3.04 1.60 2.08 1.62 2.39 Skole 15 2.11 3.22 1.60 2.28 1.56 2.34 Skole 17 2.15 3.27 1.52 2.18 1.44 2.28 Skole 19 2.36 3.15 1.61 2.18 1.60 2.44 Skole 20 2.10 2.98 1.71 2.35 1.58 2.55 Skole 21 2.07 2.96 1.71 2.04 1.71 2.21 Skole 23 2.23 3.15 1.61 2.22 1.65 2.31 Skole 24 2.38 3.23 1.61 2.05 1.56 1.46 Skole 25 2.14 3.08 1.67 2.27 1.73 2.65 Skole 26 2.13 3.18 1.56 2.28 1.61 2.47 Skole 27 2.36 3.22 1.76 2.44 1.75 2.60 Skole 28 2.08 3.22 1.52 2.17 1.45 2.32 Skole 30 2.37 3.43 1.62 1.85 1.53 2.37 Skole 31 2.18 3.24 1.58 2.24 1.61 2.40 Skole 32 2.32 3.15 1.67 2.08 1.70 2.21 Skole 33 2.10 3.17 1.66 2.29 1.57 2.55 Skole 35 1.97 3.12 1.57 2.46 1.60 2.58 Skole 36 2.20 3.18 1.71 2.23 1.59 2.77 Skole 37 2.24 3.27 1.84 2.11 1.66 2.53 Skole 161 2.47 3.29 1.56 1.94 1.72 2.33 Skole 162 2.38 3.80 1.77 1.80 1.46 1.96 Skole 164 2.23 3.21 1.59 2.13 1.59 2.26 Skole 201 Skole 202 2.18 3.24 1.61 2.08 1.67 2.42 2.10 3.08 1.54 2.21 1.71 2.34 Skole 301 2.24 3.15 1.66 2.33 1.69 2.49 Skole 303 Svaralternativ: 1- Svært godt, 2- Ganske godt, 3- Ganske dårlig, 4- Svært dårlig

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 5B Hvor godt ulike påstander passer for elevene, fordelt etter skole (Spørsmål 6) Mange av mine venner drikker alkohol

Jeg har følt press om å drikke alkohol

Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol

Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika

Jeg har sett noen bli mobbet på skolen

Det er et godt ungdomsmiljø i dette området

Totalt 2.74 3.60 2.69 3.73 2.64 1.98 2.93 3.47 2.81 3.74 2.68 1.86 Skole 1 2.82 3.64 2.82 3.75 2.86 2.24 Skole 3 2.63 3.54 2.63 3.76 2.46 1.51 Skole 4 2.93 3.62 2.75 3.80 1.70 1.98 Skole 5 2.87 3.70 3.27 3.88 3.07 1.83 Skole 6 2.43 3.57 2.72 3.95 2.16 1.72 Skole 7 2.82 3.66 2.81 3.89 2.54 1.93 Skole 8 Skole 9 2.21 3.61 2.52 3.61 2.97 1.67 3.32 3.83 3.10 3.93 2.95 1.62 Skole 11 2.27 3.59 2.25 3.71 3.08 1.87 Skole 12 2.62 3.51 2.59 3.68 2.29 2.16 Skole 15 2.68 3.59 2.76 3.72 2.28 2.01 Skole 17 2.45 3.59 2.43 3.76 2.96 1.79 Skole 19 2.82 3.62 2.71 3.62 2.46 2.16 Skole 20 2.85 3.49 2.83 3.76 2.44 2.16 Skole 21 2.70 3.48 3.00 3.85 2.08 1.57 Skole 23 2.98 3.66 2.89 3.86 2.87 1.88 Skole 24 3.14 3.77 2.79 3.69 2.79 1.87 Skole 25 2.88 3.68 2.89 3.70 2.46 2.24 Skole 26 2.87 3.70 2.70 3.91 2.74 1.96 Skole 27 2.43 3.62 2.66 3.87 2.62 1.84 Skole 28 2.37 3.58 2.54 3.76 2.38 2.11 Skole 30 3.80 3.92 3.37 3.90 3.01 1.83 Skole 31 2.58 3.60 2.68 3.65 2.77 1.93 Skole 32 3.00 3.62 2.99 3.80 2.75 2.13 Skole 33 2.38 3.45 2.35 3.51 2.81 2.03 Skole 35 2.18 3.36 2.13 3.73 2.96 1.90 Skole 36 2.63 3.46 2.44 3.49 2.57 2.28 Skole 37 3.01 3.66 2.88 3.78 2.88 1.98 Skole 161 3.00 4.00 3.11 3.94 3.22 1.67 Skole 162 3.50 4.00 3.38 4.00 3.35 1.46 Skole 164 2.82 3.72 2.54 3.76 2.64 1.84 Skole 201 Skole 202 3.27 3.78 3.07 3.86 2.75 1.87 2.35 3.34 2.43 3.78 2.39 1.82 Skole 301 2.82 3.57 2.69 3.60 2.25 2.08 Skole 303 Svaralternativ: 1- Svært godt, 2- Ganske godt, 3- Ganske dårlig, 4- Svært dårlig

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 5C Hvor godt ulike påstander passer for elevene, fordelt etter Skole (Spørsmål 6) MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø

Jeg bidrar til at andre har det bra

Jeg er fornøyd med meg selv

Jeg trives bedre i klassen nå enn hva jeg gjorde i fjor

Jeg trives bedre på skolen nå enn hva jeg gjorde i fjor

Jeg trives bedre på fritiden nå enn hva jeg gjorde i fjor

Totalt 1.78 1.93 1.82 1.83 1.86 1.76 1.72 1.86 1.73 1.74 1.76 1.80 Skole 1 1.73 1.98 1.78 1.86 1.96 1.81 Skole 3 1.25 1.69 1.93 1.74 1.84 1.67 Skole 4 1.92 2.18 2.05 1.96 1.98 1.81 Skole 5 1.39 1.75 1.81 1.82 1.88 1.85 Skole 6 1.88 2.06 2.00 1.95 1.98 1.89 Skole 7 1.67 1.93 1.72 1.85 1.77 1.78 Skole 8 1.70 1.94 1.79 1.91 1.91 1.64 Skole 9 1.74 2.00 1.95 1.82 1.83 1.66 Skole 11 1.70 2.04 1.71 1.84 1.89 1.76 Skole 12 1.77 1.90 1.66 1.89 1.93 1.73 Skole 15 1.50 1.88 1.82 1.80 1.81 1.71 Skole 17 2.05 1.93 1.99 1.80 1.89 1.77 Skole 19 1.85 1.98 1.82 1.88 1.87 1.74 Skole 20 1.69 1.91 2.00 1.83 1.86 1.85 Skole 21 1.41 2.07 1.81 1.68 1.61 1.46 Skole 23 1.71 1.97 1.93 1.78 1.80 1.70 Skole 24 1.77 1.94 1.73 1.70 1.70 1.82 Skole 25 1.80 2.07 1.88 1.88 2.06 1.78 Skole 26 1.74 1.95 1.75 1.77 1.78 1.62 Skole 27 1.83 2.05 1.97 1.85 1.97 1.81 Skole 28 Skole 30 1.68 1.88 1.86 1.75 1.76 1.57 1.43 1.72 1.53 1.81 1.85 1.64 Skole 31 1.65 1.81 1.80 1.84 1.76 1.78 Skole 32 1.75 2.00 1.58 1.85 1.89 1.78 Skole 33 2.22 1.97 1.82 1.96 1.95 1.92 Skole 35 1.92 1.91 1.88 1.74 1.80 1.78 Skole 36 2.35 2.04 1.90 1.95 1.96 1.77 Skole 37 1.99 2.05 1.86 2.03 2.09 1.89 Skole 161 2.56 2.24 1.71 2.18 2.35 2.41 Skole 162 2.69 1.80 1.73 1.80 2.00 2.12 Skole 164 1.49 1.78 1.68 1.76 1.83 1.81 Skole 201 1.48 1.93 2.01 1.72 1.73 1.82 Skole 202 1.80 1.85 1.65 1.63 1.71 1.69 Skole 301 1.72 1.97 1.89 1.80 1.91 1.75 Skole 303 Svaralternativ: 1- Svært godt, 2- Ganske godt, 3- Ganske dårlig, 4- Svært dårlig

- MOT i ungdomsskolen 2005 -

Tab. 6 I hvilken grad elevene er påvirket av MOT, fordelt etter skole (Spørsmål 7)

Totalt Skole 1 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole 11 Skole 12 Skole 15 Skole 17 Skole 19 Skole 20 Skole 21 Skole 23 Skole 24 Skole 25 Skole 26 Skole 27 Skole 28 Skole 30 Skole 31 Skole 32 Skole 33 Skole 35 Skole 36 Skole 37* Skole 161 Skole 162 Skole 164 Skole 201 Skole 202 Skole 301 Skole 303

Påvirket av MOT (mean)

Påvirket av MOT Nei (%)

Påvirket av MOT Usikker (%)

Påvirket av MOT Ja, litt (%)

Påvirket av MOT Ja mye (%)

Skrevet hvordan påvirket av MOT (%)

2.54 2.50 2.68 3.16 2.61 3.07 2.42 2.79 2.85 2.86 2.46 2.58 2.84 1.85 2.32 2.56 2.82 2.66 2.52 2.56 2.59 2.51 2.67 2.84 2.69 2.46 1.98 2.63 1.61 2.54 1.83 1.88 2.95 2.85 2.64 2.54

16.3 16.8 10.4 2.5 13.8 5.3 17.2 8.4 6.1 7.1 17.1 12.6 10.3 39.0 21.2 14.0 3.6 8.9 15.3 15.4 13.3 13.5 12.6 4.3 13.2 20.5 33.5 11.6 51.3 13.4 38.9 30.8 5.5 7.0 15.4 12.4

28.0 28.0 25.8 12.5 29.0 13.3 42.2 24.7 21.2 14.3 32.4 29.0 19.5 40.4 35.1 30.2 21.4 28.5 32.0 26.4 28.9 30.3 26.1 27.1 23.9 22.9 38.8 27.1 37.1 30.5 38.9 50.0 20.2 22.4 21.6 30.5

41.4 44.1 48.9 51.3 39.3 50.7 21.9 46.1 54.5 64.3 37.8 46.4 45.8 16.9 33.8 41.9 64.3 50.7 38.0 45.1 43.4 48.3 42.6 49.3 43.9 47.0 24.3 47.7 11.0 45.1 22.0 19.2 48.7 49.7 46.9 47.7

14.2 11.2 14.8 33.8 17.9 30.7 18.8 20.8 18.2 14.3 12.6 12.0 24.4 3.7 9.9 14.0 10.7 11.9 14.7 13.2 14.5 7.9 18.7 19.3 19.0 9.6 3.4 13.5 0.6 11.0 0 0 25.6 21.0 16.0 9.4

45.2 41.6 44.3 72.0 50.3 65.3 39.4 55.5 48.5 66.7 33.9 46.0 48.7 30.7 39.4 47.7 42.9 53.1 52.9 38.2 42.9 41.1 48.3 56.7 50.0 48.8 44.0 55.1 11.7 48.8 55.6 69.2 59.7 56.9 52.8 40.5

*Denne skolen er en ny MOT-skole og har ikke hatt MOT-opplegget før undersøkelsen ble gjennomført.

Svaralternativ: 1- Nei, 2- Usikker, 3- Ja, litt, 4- Ja, mye

Vedlegg 3

MOT Elevskjema Denne undersøkelsen gjennomføres for at MOT skal kunne vurdere sitt eget arbeid. Det er viktig at du svarer det DU mener akkurat nå. Du er sikret full anonymitet. Ingen skal kunne gjenkjenne dine svar. Når resultatene blir presentert for andre, vil en heller ikke kunne gjenkjenne hvilken skole eller klasse det gjelder. Skolen får en egen rapport. Svar ved å sette x, eller skriv svar på spørsmål 7 og 8. Husk å besvare begge sidene!!

Spørsmål 1: Er du jente eller gutt? Spørsmål 2: Klassetrinn:

Jente 9.

Gutt 10.

Annet

Spørsmål 3: Hvor sterkt forbinder du MOT med følgende? Sett ett kryss for hver linje. Svært mye Ganske mye Ganske lite Svært lite Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing Idrett Varmere oppvekstmiljø Tryggere oppvekstmiljø At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal bry seg om andre MOT tar ungdom på alvor Spørsmål 4: Hvor ofte gjør du følgende utenom skole og arbeid (på fritida)? Sett ett kryss for hver linje. 5–7 dager 2-4 dager 1 dag Sjelden Aldri i uka i uka i uka Spiller instrument Spiller TV-spill eller dataspill Snakker med venner på telefon/SMS Bruker datamaskin Er sammen med venner Leser bøker Ser sport på fjernsyn Har venner på besøk Er hjemme uten å gjøre noe spesielt Er på aktiviteter med voksne til stede Trener/konkurrerer i idrettslag Trener utenom idrettslag Røyker Snuser Drikker alkohol

SNU, og svar på baksiden!

Spørsmål 5: Kryss av for hvor godt du trives: Sett ett kryss for hver linje. Svært godt

Ganske godt Ganske dårlig

Svært dårlig

I friminuttene på skolen I skoletimene Hjemme På treninger På andre organiserte fritidsaktiviteter Med venner uten å gjøre noe spesielt En vanlig dag Spørsmål 6: Kryss av for hvor godt følgende påstander passer for deg? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil Jeg har blitt påvirket til å gjøre noe jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger Jeg prater med foreldrene mine om det meste Jeg prater med vennene mine om det meste Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet Mange av mine venner drikker alkohol Jeg har følt press om å drikke alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen Det er et godt ungdomsmiljø i dette området MOT bidrar til et bedre ungdomsmiljø Jeg bidrar til at andre har det bra Jeg er fornøyd med meg selv Jeg trives bedre i klassen nå enn hva jeg gjorde i fjor Jeg trives bedre på skolen nå enn hva jeg gjorde i fjor Jeg trives bedre på fritida nå, enn hva jeg gjorde i fjor Spørsmål 7: Har MOT påvirket deg på noen måte? Nei Usikker Ja, litt;

Ja, mye;

Hvordan:_________________________________________________________ Spørsmål 8: Hvis det er noe annet du vil skrive om MOT, så kan du gjøre det her. _________________________________________________________________________________ _________________________________________________________________________________

Takk for at du svarte på skjemaet!

Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning

NTNU samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Loholt Allé 85, Dragvoll, 7491 Trondheim Tel: 73 59 66 26 Fax: 73 59 66 24 www.samfunn.ntnu.no Tidligere rapporter: - Ingebrigtsen, J. E. (2004) Ungdoms fysiske aktivitet i Møre og Romsdal 2004. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Rapport 1/04. - Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2005) MOT i ungdomsskolen 2004/05. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Rapport 1/05. - Sæther, S. A. og Ingebrigtsen, J. E. (2005) Måling av intensitetsnivå på to forskjellige treninger i et juniorlag. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 1/05. - Sæther, S. A. Ingebrigtsen, J. E. og Mehus, I. (2005) Fotball og talent. En undersøkelse av 13-14 åringer. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 2/05. - Sæther, S. A. og Ingebrigtsen, J. E. (2005) Fotball og intensitet. Oppfølging av et juniorlag. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 3/05. - Sæther, S. A. Ingebrigtsen, J. E. og Mehus, I. (2005) Utvikling hos unge fotballspillere. Andre oppfølging av talenter i 13-14 årsalderen. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS. Arbeidsrapport 4/05. - Ingebrigtsen, J. E. og Sæther, S. A. (2006) Ungdoms fysiske aktivitet i Møre og Romsdal 2005. Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning AS Rapport 1/06.

ISBN 82-7570-161-9