Dusavikveien 216, Postboks 5001, Dusavik, 4084 Stavanger Tlf: 51 72 90 00, faks: 51 72 90 60
Anne Marit Jølstadengen 1
Oppsummering, ungdomsskolene
Hjem og fritid De fleste elevene, 69% bor med begge sine foreldre, mens 26% bor med en av sine foreldre. De fleste bor også med søsken. De fleste har en avtale med foreldrene om når de skal komme hjem om kvelden, og bare 6% bestemmer selv når de vil komme hjem. 50% av elevene har faste ukentlige plikter hjemme, og de fleste disponerer egne penger som de enten har fått eller tjent hjemme. Idrett er den mest vanlige organiserte fritidsaktiviteten blant elevene, 42% av elevene deltar i idrettsaktiviteter ukentlig eller oftere. Etter idrett er musikk den vanligste organiserte aktiviteten. Deltagelsen i ”annet” er på 32%. Av mer uorganiserte fritidsaktiviteter er det å besøke hverandre hjemme det vanligste.
Tobakk og snus 94% av elevene svarer at de aldri har prøvd å røyke, eller at de ikke røyker, men har prøvd. Det er 2% som svarer at de røyker daglig. Det er langt færre ungdomsskoleelever som røyker nå i forhold til forrige undersøkelse i Modum kommune. 92% av elevene svarer at de aldri har prøvd å snuse, eller at de ikke snuser men har prøvd. Det er 3% som svarer at de snuser daglig.
Alkohol
Alkoholvaner i ungdomsskolen fra år 2000 - 2003 - 2006 40 35 30 25
2000
20
2003
15
2006
10 5 0
Aldri
1-3g/mnd ukentlig
Dette diagrammet viser hvordan bruken av alkohol har blitt redusert de siste 6 årene.
Elevene oppfatter sine foreldre som moderate og måteholdne i forhold til alkohol. Den vanligste regelen for barnas alkoholbruk er at de ikke for lov til å bruke alkohol før de er fylt 18 år. Elevenes egne ønsker for regler i forhold til alkoholbruk samsvarer i stor grad med de regler de allerede har, men er noe mer ”liberale” i forhold til aldersgrensene.
2
I sine svar på 20 ulike spørsmål som omhandler holdninger og meninger om rusmidler, fremstår elevene som nøkterne og reflekterte i forhold til virkninger, og de sosiale og helsemessige konsekvenser av rusmiddelbruk. Elevenes svar i forhold til betydningen av den sosiale kontekst og normdannelse er interessant. Flertallet ønsker ikke at vennene skal drikke alkohol og de mener at hvis de drikker alkohol risikerer de å komme opp i bråk. De er enige i at alkohol sløver ned kroppen og ødelegger helsen, og de ønsker at flere kunne hatt fester uten alkohol. Elevene er enige i at idrett og alkohol ikke hører sammen, at hasj er mer skadelig enn alkohol og at hvis de drikker alkohol vil de oppleve mindre av hva som skjer. De er enige i at foreldre burde snakke mer med barna om rusmidler. De fleste elevene har venner som bruker alkohol, uten at det er presisert hvor ofte eller hvor mye. Det er en større andel jenter enn gutter som oppgir alkoholbruk i sin bekjentskapskrets. Flertallet av elevene bruker ikke alkohol. Det vanligste svaret er at de aldri har prøvd eller bare har smakt alkohol noen få ganger. Det er 12% som svarer at de bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger pr. mnd. Ukentlig bruk oppgis av 1%. Det er færre ungdomsskoleelever som drikker alkohol nå i forhold til undersøkelsen i 2003. Dersom elevene bruker alkohol, skjer dette fredag og lørdag, sammen med venner. Når de drikker er det vanligste å drikke mindre enn 1 drink, eller 7 drinker eller mer. Av de som har vært beruset, er 13 -14 år den vanligste alderen for første gangsberuselse. En større andel jenter enn gutter svarer at de har gjort noe i beruset tilstand de angrer på, men hovedvekten av elevene har ikke gjort noe i beruset tilstand de angrer på. De fleste svarer at det er lett å få tak i drikkevarer, særlig øl og rusbrus. Hovedsakelig får elevene alkohol av venner eller kjente. Foreldrenes tilstedeværelse, interesse, omsorg og kontroll har betydelig innflytelse på barnas alkoholbruk. Det å bli hentet på fest, at foreldrene enten venter på barna eller vekkes når de kommer hjem med mer, fører til redusert alkoholbruk hos barna. De fleste av de elevene som bruker alkohol, svarer at de tror at foreldrene/foresatte vet at de gjør det.
Andre rusmidler For det store flertallet av elevene er bruk av andre rusmidler enn alkohol ikke aktuelt. Det er 5% som kjenner noen som har prøvd de ulike illegale rusmidlene. Det er bare 1% som har prøvd illegale stoffer mer enn 5 ganger. Elevene oppfatter heller ikke illegale rusmidler som lett tilgjengelige.
Følelser, plager og problem På spørsmålet om ulike følelser svarer elevene at de opplever sjelden eller aldri de ulike negative følelsene som er beskrevet i svaralternativene. 75% av elevene svarer at de sjelden eller aldri føler seg ensomme. 74% av elevene svarer at de sjelden eller aldri synes at folk er rundt dem, men ikke sammen med dem. 72% av elevene svarer at de sjelden eller aldri føler at de ikke hører til når de er sammen med andre ungdommer. 68% av elevene svarer at de sjelden eller aldri har følelsen av at ingen kjenner de særlig godt. På spørsmålet om plager og problemer svarer 7% av elevene at de er veldig mye plaget av at de synes at alt er et slit. 9% av elevene svarer at de er veldig mye plaget av at de bekymrer seg for mye om ting. 8% av elevene svarer at de er veldig mye plaget med søvnproblemer. 7% av elevene svarer at de er veldig mye plaget med at de har følt håpløshet med tanke på framtiden. 6% av elevene er veldig mye plaget med at de føler seg ulykkelig, trist eller deprimert.
3
På spørsmålet om hvem de ville snakket med hvis de hadde et personlig problemer, svarer elevene at de ville snakket med mor, far, søsken, venner eller kjæreste.
Noen sammenhenger Selv innen en så avgrenset gruppe som ungdomsskoleelever er alder en sentral variabel. En rekke forhold er aldersbestemt og vil variere, avhengig av alder. Tobakk og rusmidler er to av disse forhold. - Selv om det er relativt få som bruker tobakk, er det flest daglige brukere i 10. klasse. - Det samme forholdet finner vi når det gjelder alkohol. - Det er også en sammenheng mellom alkoholbruk og røyking. Det er blant de elever som bruker alkohol mer hyppig at vi også finner de daglige røykerne. - Det er en sammenheng mellom foreldrenes forhold til alkohol og elevenes alkoholbruk. Den sterkeste sammenhengen finner vi i forhold til de foreldre som ikke bruker alkohol. Elever med foreldre som ikke bruker alkohol, tilhører oftere den gruppen av elever som ikke bruker alkohol. - Det er også en sammenheng mellom alkoholbruk og reglene de har hjemme angående alkoholbruk. Strenge regler gir mindre alkoholbruk.
Oppsummering, videregående skole Hjem og fritid De fleste elevene, 60% bor med begge sine foreldre, mens 27% bor med en av sine foreldre. De fleste bor også med søsken. De fleste elevene har noen ganger avtaler, og andre ganger kan de komme hjem når de selv vil, og 33% bestemmer selv når de vil komme hjem. 42% av elevene har faste ukentlige plikter hjemme, og de fleste disponerer egne penger som de enten har fått eller tjent hjemme. Idrett er den mest vanlige organiserte fritidsaktiviteten blant elevene, 33% av elevene deltar i idrettsaktiviteter ukentlig eller oftere. Etter idrett er musikk den vanligste organiserte aktiviteten. Deltagelsen i ”annet” er på 26%. Av mer uorganiserte fritidsaktiviteter er det å besøke hverandre hjemme det vanligste. Tobakk og snus 75% av elevene svarer at de aldri har prøvd å røyke, eller at de ikke røyker, men har prøvd. Det er 19% som svarer at de røyker daglig. Det er langt færre elever som røyker nå i forhold til forrige undersøkelse i Modum kommune. 76% av elevene svarer at de aldri har prøvd å snuse, eller at de ikke snuser men har prøvd. Det er 11% som svarer at de snuser daglig.
Alkohol Elevene oppfatter sine foreldre som moderate og måteholdne i forhold til alkohol. Den vanligste regelen for barnas alkoholbruk er at det kommer an på hvordan de oppfører seg når de bruker alkohol. Elevenes egne ønsker for regler i forhold til alkoholbruk samsvarer i stor grad med de regler de allerede har, men er noe mer ”liberale” i forhold til aldersgrensene.
4
I sine svar på 20 ulike spørsmål som omhandler holdninger og meninger om rusmidler, fremstår elevene som nøkterne og reflekterte i forhold til virkninger, og de sosiale og helsemessige konsekvenser av rusmiddelbruk. De er enige i at alkohol sløver ned kroppen og ødelegger helsen. Elevene er enige i at idrett og alkohol ikke hører sammen, og at hasj er mer skadelig enn alkohol. De er enige i at foreldre burde snakke mer med barna om rusmidler, og at nesten alle har vært fulle før de er 16 år. De fleste elevene har venner som bruker alkohol, uten at det er presisert hvor ofte eller hvor mye. Flertallet av elevene bruker alkohol. Det vanligste svaret er at de bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden. Det er 13% som bruker alkohol hver uke. Dersom elevene bruker alkohol, skjer dette fredag og lørdag, sammen med venner. Når de drikker er det vanligste å drikke 7 drinker eller mer. Av de som har vært beruset, er 15 år den vanligste alderen for første gangsberuselse. En større andel jenter enn gutter svarer at de har gjort noe i beruset tilstand de angrer på, men hovedvekten av elevene har ikke gjort noe i beruset tilstand de angrer på. De fleste svarer at det er lett å få tak i drikkevarer, særlig øl og rusbrus. Hovedsakelig får elevene andre til å kjøpe for seg i butikk/vinmonopol. Foreldrenes atferd har mindre betydning for denne elevgruppen/aldersgruppen, sammenliknet med elever på ungdomstrinnet. I den grad foreldrenes tilstedeværelse, interesse, omsorg og kontroll har betydning, fører dette til noe mindre alkoholbruk, men ikke i samme grad som på ungdomstrinnet.
Andre rusmidler For det store flertallet av elevene er bruk av andre rusmidler enn alkohol ikke aktuelt. Det er 19% som kjenner noen som har prøvd de ulike illegale rusmidlene. Det er bare 5% som har prøvd illegale stoffer mer enn 5 ganger. Elevene oppfatter heller ikke illegale rusmidler som lett tilgjengelige. Følelser, plager og problem På spørsmålet om ulike følelser svarer elevene at de sjelden eller aldri opplever de ulike negative følelsene som er beskrevet i svaralternativene. 74% av elevene svarer at de sjelden eller aldri føler seg ensomme. 75% av elevene svarer at de sjelden eller aldri synes at folk er rundt dem, men ikke sammen med dem. 74% av elevene svarer at de sjelden eller aldri føler at de ikke hører til når de er sammen med andre ungdommer. 71% av elevene svarer at de sjelden eller aldri har følelsen av at ingen kjenner de særlig godt. På spørsmålet om plager og problemer svarer 7% av elevene at de er veldig mye plaget av at de synes at alt er et slit. 8% av elevene svarer at de er veldig mye plaget av at de bekymrer seg for mye om ting. 6% av elevene er veldig mye plaget med at de føler seg ulykkelig, trist eller deprimert. 7% av elevene svarer at de er veldig mye plaget med at de har følt håpløshet med tanke på framtiden. 5% av elevene svarer at de er veldig mye plaget med søvnproblemer. I tilsvarende undersøkelser ser vi at jenter og gutter svarer systematisk ulikt på slike spørsmål. Jentene svarer i større grad enn guttene at de opplever slike plager. (Noen tolker dette som et resultat av en kjønnsrolle-bestemt under-rapportering hos gutter, mens andre tolker dette som et uttrykk for at jenter er ”reelt” mer plaget). På spørsmålet om hvem de ville snakket med hvis de hadde et personlig problemer, svarer elevene at de ville snakket med mor, far, søsken, venner eller kjæreste.
5
Avslutning Avslutningsvis kan vi konkludere med at elevene i Modum kommune på ungdomstrinnet har et fornuftig og nøkternt forhold til tobakk, alkohol og rusmidler. Det er noen elever som røyker og elever som bruker alkohol jevnlig, og det er også noen svært få som bruker andre rusmidler. I de neste årene vil mange av elevene prøve alkohol for første gang, og forebyggende arbeid for å unngå skader, uheldige opplevelser og bruksmønstre er derfor viktig. I dette arbeidet må ungdommens stemme være med. Elevene har i denne undersøkelsen lagt ned et betydelig arbeid i å fylle ut spørreskjemaet. Vi håper de fortsatt vil ta del i og arbeide videre med de resultatene vi har presentert, sammen med skole, foreldre/foresatte og med hverandre. Vi håper at de svarene de har gitt på våre spørsmål kan danne utgangspunkt for en aktiv og konstruktiv dialog om ungdom og rusmidler. Del 2 har tatt for seg svarene til elevene som går på Rosthaug videregående skole i Modum kommune. Hoveddelen av elevene i undersøkelsen er 16 og 17 år, de er ungdom som snart har lov å bruke alkohol og tobakk, og mange prøver seg på røyking og drikking i denne perioden. Dette er i noe grad en forventet utvikling, kjent fra andre undersøkelser og svarene viser nettopp det. Det som imidlertid er uventet er omfanget av jentenes alkoholbruk. Sett i sammenheng med at halvparten har uønskede erfaringer i beruset tilstand, er det noe som fortjener mer oppmerksomhet fra skole, foreldre, offentlige tjenester og ikke minst jentene – og guttene selv.
Denne figuren viser hvor mye jenter og gutter i videregående skole i 2006 drikker, når de drikker alkohol.
Elevene har bidratt med informasjon om sitt forhold til rusmidler, dermed er en viktig del av grunnlaget for det forebyggende arbeidet presentert. En stor takk igjen til elevene som svarte på alle spørsmålene!
6