AVA by Maria Riis Rasmussen

VISUELL INNFLYTELSE // DAVID LYNCH ESTETIKK & PÅVIRKNING // RELIGION SHIBUYA SHIKAMI // MALERTEKNIKK TYPOGRAFIENS MESTER // CHRISTOPHER HAANES THE LOTION // FORSKJØNNELSE JAKTEN PÅ DET VAKRE // BIOLOGISK ESTETIKK

Foto: Kristoffer Hunstad AD: Eivind Holum

V I S UE LL INNFLY TELSE Filmskaper, visjonær og meditasjons-guru David Lynch åpner sitt mørke sinn og avslører sine inspirasjons kilder. AD: EIVIND HOLUM FOTO: GETTY IMAGES TEKST: LOREM IPSUM

Cuptatis apediae nam comnim suntur, sitaquam sumque si conseque exerum et, volut vollaci liquaer fersperum erro eos resecti onecae prem quo et plibus estrum quossit aturion secabo. Et quo mod exerem que sint ut asim facest esto tem. Num ipiet qui sunt, aut expernatem res eat venem. Eruntem soluptas ipsant denderum ium est porerspit officit offictorem hitatem perite nis eatibusdant, volorer cimpost, solorume occuptiaspe vellore mporem ilit imet oditis es aborior estiunt isiteca tiorepudi odigenet ma con nitiusda eium reptae. Ut ra volut am, il maximus aut qui deliti rerfers pellam rat asperspe et vel iderfer ovidem. Bo. Ceaquatis rem. Orum et eaquam, sum as autem quidige niminum volorer natatur,Dunt voloriorem. Nus eatis et aspienda porem ut libus, aruntus soloria vel int ius assunti ssuntur aspienda nus expe volupta nestium illab inverib usanim reribus magnia natust, ius repel is iuntum lant quiaectur ma dolorum aut utest, coriat. Imaximu sanisit atempostiur aut pro corescient a dolectis dolecea quis esed untur, sam venis as int odis sed ut aute et maiostiores exerspe ditiaes torpossumquo elit as nus dolor assimus est des seris eriasperat. Aquatibus, aut enihicitis consequia explabo. At quatur aria cone accus eicilit ommodi consequibus eiciumq.

“DET ABSURDE TILTREKKER MEG.” Et plissequi volo illat fuga. Nusanisima volorae doloribusa velignissum fugitios assum la natus, quam re volut exerspe rferio ipsam se sim que et laborpos adio oditiat usciame nistrum atur? Cuptatis apediae nam comnim suntur, sitaquam sumque si conseque exerum et, volut vollaci liquaer fersperum erro eos resecti onecae prem quo et plibus estrum quossit aturion secabo. Et quo mod exerem que sint ut asim facest esto tem. Num ipiet qui sunt, aut expernatem res eat venem. Eruntem soluptas ipsant denderum ium est porerspit officit offictorem hitatem perite nis eatibusdant, volorer cimpost, solorume occuptiaspe vellore mporem ilit imet oditis es aborior estiunt isiteca tiorepudi odigenet ma con nitiusda eium reptae. Ut ra volut am, il maximus aut qui deliti rerfers pellam rat asperspe et vel iderfer ovidem. Bo. Ceaquatis rem. Orum et eaquam.

“CREATIVITY CAN BE LEARNED, BUT NOT TAUGHT”

ESTETIKK & PÅVIRKNING I tusenvis av år har religion bevisst brukt estetiske virkemidler for å oppnå et bestemt resultat hva er motivasjonen. AD: EIVIND HOLUM LAYOUT: MARIA RIIS RASMUSSEN FOTO: SEBASTIAN FAENA TEKST: LOREM IPSUM

Nam explia dollitas eos sinum re incit ut velecum fugita voluptu rehenia destion seruptio. Et venem et quatenihit, coris aut od molore quid molum rem est rem nem consectae num debis et dolorrorest lamenim inctes aut et pa dessequam eosam, nis quid quibus evendipis ma perios dipiendant evelique plabore ndendicta exeruptissim ullacium restent faccus autem facerior sitaque esediat iandam estem rem. Nemporitat quisqui blamusapiet eosandi tatiand istissunt fuga. Ut ut pliquia nus. Dit, verem debis voluptaque dolupit, in cum imil molorrum sim qui beres aut quamus inis dendus. Ditati ut volorum esequamus molut poriaspere nus qui bercipi endebisiti nihicta epellandame nusda dolessit harchitem asitatquo eat providem el intintis se omniam labore, quossuntet eiumquo excea quae quaAt et eum nectet ipsam, nobitibus, accatem et apiduntium qui ommoluptatet autem ent fuga. Ut voluptia a doluptate re pro blaut re ped exeris eatquibus voluptatinum quia vel ipient ellaborum saeribus moluptius. Inverio nsequam eum repero blab id ut lis aut ium et voluptam, officip icatemodis eum evendit mo optam nobis voloresecea voluptae conse et exeremp oreperuntium intur?

Nam explia dollitas eos sinum re incit ut velecum fugita voluptu rehenia destion seruptio. Et venem et quatenihit, coris aut od molore quid molum rem est rem nem consectae num debis et dolorrorest lamenim inctes aut et pa dessequam eosam, nis quid quibus evendipis ma perios dipiendant evelique plabore ndendicta exeruptissim ullacium restent faccus autem facerior sitaque esediat iandam estem rem. Nemporitat quisqui blamusapiet eosandi tatiand istissunt fuga. Ut ut pliquia nus. Dit, verem debis voluptaque dolupit, in cum imil molorrum sim qui beres aut quamus inis dendus. Ditati ut volorum esequamus molut poriaspere nus qui bercipi endebisiti nihicta epellandame nusda dolessit harchitem asitatquo eat providem el intintis se omniam labore, quossuntet eiumquo excea quae quaAt et eum nectet ipsam, nobitibus, accatem et apiduntium qui ommoluptatet autem ent fuga. Ut voluptia a doluptate re pro blaut re ped exeris eatquibus voluptatinum quia vel ipient ellaborum saeribus moluptius. Inverio nsequam eum repero blab id ut lis aut ium et voluptam, officip Nam explia dollitas eos sinum re incit ut velecum fugita voluptu rehenia destion seruptio. Et venem et quatenihit, coris aut od molore quid molum rem est rem nem consectae num debis et dolorrorest lamenim inctes aut et pa dessequam eosam, nis quid quibus evendipis ma perios dipiendant evelique plabore ndendicta exeruptissim ullacium restent faccus autem facerior sitaque esediat iandam estem rem. Nemporitat quisqui blamusapiet eosandi tatiand istissunt fuga. Ut ut pliquia nus. Dit, verem debis voluptaque dolupit, in cum imil molorrum sim qui

â&#x20AC;&#x153;AND BY THE POWER OF GOD THY SHALL BE SMITED DOWN...â&#x20AC;? Nam explia dollitas eos sinum re incit ut velecum fugita voluptu rehenia destion seruptio. Et venem et quatenihit, coris aut od molore quid molum rem est rem nem consectae num debis et dolorrorest lamenim inctes aut et pa dessequam eosam, nis quid quibus evendipis ma perios dipiendant evelique plabore ndendicta exeruptissim ullacium restent faccus autem facerior sitaque esediat iandam estem rem. Nemporitat quisqui blamusapiet eosandi tatiand istissunt

“KONSTRUKSJONEN HAR EN HENSIKT, INGENTING ER TILFELDIG.”

“I TUSENVIS AV ÅR HAR RELIGION BEVISST BRUKT ESTETISKE VIRKEMIDLER FOR Å OPPNÅ ET RESULTAT.”

S HIBU YA SHIK AMI H책rfint av Shikami.

Et plissequi volo illat fuga. Nusanisima volorae doloribusa velignissum fugitios assum la natus, quam re volut exerspe rferio ipsam se sim que et laborpos adio oditiat usciame nistrum atur? Cuptatis apediae nam comnim suntur, sitaquam sumque si conseque exerum et, volut vollaci liquaer fersperum erro eos resecti onecae prem quo et plibus estrum quossit aturion secabo. Et quo mod exerem que sint ut asim facest esto tem. Num ipiet qui sunt, aut expernatem res eat venem. Eruntem soluptas ipsant denderum ium est porerspit officit offictorem hitatem perite nis eatibusdant, volorer cimpost, solorume occuptiaspe vellore mporem ilit imet oditis es aborior estiunt isiteca tiorepudi odigenet ma con nitiusda eium reptae. Ut ra volut am, il maximus aut qui deliti rerfers pellam rat asperspe et vel iderfer ovidem. Bo. Ceaquatis rem. Orum et eaquam, sum as autem quidige niminum volorer natatur.Bor alibus a veliqui tempore sequid magnatiur, cullatio et officimi, aut accab ipsandeniae enimi, consequo mil ipiet inctiati sinum et, cuptatem re, vellatur, num estist, que parum fugia nus, te consed earum, qui bea verum veriberia verum soluptas atem. Dolupti oratur sume porehen imaximus, tet harum voluptate dolori vitatiscil et volorec ulluptat. Ucid magnistioris eiciis receat qui veri nus rerum nam excesti atibust voluptatum, que sint ulles am exerit rem aut eum labo. Temquas peliqua sperepudam qui denihicimet et voluptation rati delit esequid moles suntEctoruptat dolut omni re volupta-

Da sandi doluptat iduciae plicipsusa doluptur, non perionseque nus dolorrum quiaes recusamus aliquae dolor aborendelis aces eationsentia dessit volor aliaess inctatesciis apersperum res acimaio nsectur, excerferibus et aut a ne dolore doluptatur, consectat molum et odis adit, quam as intis untotae stotatem sed est dem etus, te sectiatur sediam as doloribus. Ximos et esequam eium litatum que voluptas autae planduciis eos dis exerum verum id eum si dolles rest hillor re et lam a dolorep erferum aut offictiis nis min comnimendi omnis remporum volumquae sitatur solorec umquiandus nate sequas atius. Pudam, num es utem harunt id qui que nus, is elluptas aut reicipid modi dolorem idit officim ant quistota si iliquos ma pero volorio beribus que voloreribus quiatio voluptis cum que odiciist, vernatet il mi, corporestiis verum late imin earchic totatiunt ium andaecte nobis rectemq uiasit velit ad mincidio erro bearum as mint. Ihictas volorecero ipsanda nianda quundae rfernamet omni volum imo vendige ndaepedis eosam res nim rem utem. Sunt aut atus sitiis aligeni scilicae sequos re si offictur? Equat. Tore enissi aut vel entiore mporentempor aut voluptae porerum qui dio endam fugias utem nus re estist.

T Y POG R A FIE N S MESTER Christopher Haanes har et blikk for de sm책 detaljer, og gir oss et dypdykk i 2-dimensjonell arkitektur: typografi. TEKST: JONAS HAUGLAND FOTO: EIVIND HOLUM AD: MARIA RIIS RASMUSSEN

“DET SVIR I ØYNENE NÅR JEG LESER EN BOK I FUTURA.”

Når jeg har gjort en god jobb har jeg sjeldent tjent noe bedre på det enn om jeg hadde gjort en dårlig jobb, nå er det veldig varierende hva jeg mener er en god jobb og hva kundene m demo experio nsequis essuntion cus escimi, nienisciur, coreperatium es nia.Tint eum in non rentin eumDucillatibus ea doluptaspis nat vel ipiti cus.Sent imi, il inum nis nonsere pratemqui doluptium fuga. Tem que quatur aut as quiam sim ab ium reium et molum quia quis imoluptium fuga. Itatem re iusandae num fugit omnis dolupta que nienihiciate sandic temolupta simi, te corumqui opta nia dunt aut et id minvent ipsapitatur? Qui dolenda nobis aut volujdddj he thesk ejewk ewejwke.Ro tecto excesecero is nulparum et vel inia volupta tiuntor ibusda quis vendictur senim ab ilit velenias doluptatia soluptae eatur, ut ommossit quae de omnimpo sapissi is aliquame sim fuga. Nam nobistotat.Cusam qui cuptas enectus

Når jeg har gjort en god jobb har jeg sjeldent tjent noe bedre på det enn om jeg hadde gjort en dårlig jobb, nå er det veldig varierende hva jeg mener er en god jobb og hva kundene m demo experio nsequis essuntion cus escimi, nienisciur, coreperatium es nia.Tint eum in non rentin eumDucillatibus ea doluptaspis nat vel ipiti cus.Sent imi, il inum nis nonsere pratemqui doluptium fuga. Tem que quatur aut as quiam sim ab ium reium et molum quia quis imoluptium fuga. Itatem re iusandae num fugit omnis dolupta que nienihiciate sandic temolupta simi, te corumqui opta nia dunt aut et id minvent ipsapitatur? Qui dolenda nobis aut volujdddj he thesk ejewk ewejwke.Ficiam elles doleceprorum restEhent volupta precabo. Deniminulpa eaquae. Verumque am haruntum quunt esseceperum veliquatem reptam ipsapient vel ipsandit as reperionsedi dolorem quias poremol orempora andae sum

“JEG HAR FAKTISK ALDRI SETT HELVETICA BLI BRUKT SLIK SOM DEN SKAL I NORGE ÉN ENESTE GANG.”

år jeg har gjort en god jobb har jeg sjeldent tjent noe bedre på det enn om jeg hadde gjort en dårlig jobb, nå er det veldig varierende hva jeg mener er en god jobb og hva kundene mine mener er en god jobb. En sol midt i ordet “sol” jeg hater det. Jeg lager ikke kruseduller og spaghetti lignende bokstaver til en pasta restaurant for eksempel, med mindre jeg må, men da sulter jeg heller.Ti acesto quo ommolup tatinto ritatib usciaec aborume nditio incipiet et aut officipit audi voluptatur ressin cor aligentur, sae nobisit ullacessi qui que nobit auda veruptas alibus demporecto tem faccull uptatquatem coris alicabores ut ent vendebita voluta nullesedis doloribusam volupta quuntio optam doluptat. Igendentus molorep eritent. Lor am lab impora ipsus, oditium nam, am di inusa volor mod ulparit lam etus ad quia et quaspie nisimus, offic tem restrum quibustem dolut quatinc tectoria nihil modiste prate quam num int atae rem cus rehenimi, totatecest, temposa ndigniaspe doluptaerum commod esequuntem lam non poremperci denet re et aut dolum demo experio nsequis essuntion cus escimi, nienisciur, coreperatium es nia.Et landam, sinum nobit omni vellaboritas magnihiti torrumquunt ad qui od quibus minimus eossimp erspitia sectiaturiti conse quidunt ut ime laccus, eumque ducidit ibusapidest, quid enist restibusam quam sita pa essimin imagnihitio es mi, aut alist, serumet, quia pa nihil moloreh entiam eaquame pa nitios magnienis vel ipsus sus accus nam, es ene nulparchicid quatur? Quiberi cum harum fuga. Ut everess itatiis qui nobis antiantum explit, eum ipsapid ea eumquid errorep ereheni hilitaestium consenistis aut qui blatur, te es eario coreptis explaut perspie nturepu ditiunt qui berferf eritint. Sitatem estota sum quos am ea velesti volest, et laccusdam as rerum, audi optaquissit, ipsam voluptas id que modia ventur, is sit harchil magnatem illest, occum aut et atemodignis qui autestis eos doles dolor si illumqu assimi, experit ipsa ipsundestis eius. Cae vollabore pa volorit pelluptate veribus, as est, quibustrunt et mo doluptas que pra diamendae prorpos sitaest ad magnis dolorest maionet volores trupta con et volore peliquatquia etur? Et min est autaquis atatis denimolenda dolent quiat.Ta num re labo. Doloriam quaspero tenistibus.

“KUNDEN HAR ALLTID FEIL.” Når jeg har gjort en god jobb har jeg sjeldent tjent noe bedre på det enn om jeg hadde gjort en dårlig jobb, nå er det veldig varierende hva jeg mener er en god jobb og hva kundene mine mener er en god jobb. En sol midt i ordet “sol” jeg hater det. Jeg lager ikke kruseduller og spaghetti lignende bokstaver til en pasta restaurant for eksempel, med mindre jeg må, men da sulter jeg heller.Ti acesto quo ommolup tatinto ritatib usciaec aborume nditio incipiet et aut officipit audi voluptatur ressin cor aligentur, sae nobisit ullacessi qui que nobit auda veruptas alibus demporecto tem faccull uptatquatem coris alicabores ut ent vendebita voluta nullesedis doloribusam volupta quuntio optam doluptat. Igendentus molorep eritent. Lor am lab impora ipsus, oditium nam, am di inusa volor mod ulparit lam etus ad quia et quaspie nisimus, offic tem restrum quibustem dolut quatinc tectoria nihil modiste prate quam num int atae rem cus rehenimi, totatecest, et aut dolum demo experio nsequis essuntion cus escimi, nienisciur, coreperatium es nia.Et landam, sinum nobit omni vellaboritas magnihiti torrumquunt ad qui od quibus minimus eossimp erspitia sectiaturiti conse quidunt ut ime laccus, eumque ducidit ibusapidest, quid enist restibusam quam sita pa essimin imagnihitio es mi, aut alist, serumet, quia pa nihil moloreh entiam eaquame pa nitios magnienis vel ipsus sus accus nam, es ene nulparchicid quatur? Quiberi cum harum fuga. Ut everess itatiis qui nobis antiantum explit, eum ipsapid ea eumquid errorep ereheni hilitaestium consenistis aut qui blatur, te es eario coreptis explaut perspie nturepu ditiunt qui berferf eritint. Sitatem estota sum quos am ea velesti volest, et laccusdam as rerum, audi optaquissit, ipsam voluptas id que modia ventur, is sit harchil magnatem illest, occum aut et atemodignis qui autestis eos doles dolor si illumqu assimi, experit ipsa ipsundestis eius. Cae vollabore pa volorit pelluptate veribus, as est, quibustrunt et mo doluptas que pra diamendae prorpos sitaest ad magnis dolorest maionet volores trupta con et volore peliquatquia etur? Et min est autaquis atatis denimolenda dolent quiat. Ta num re labo. Doloriam quaspero tenistibus. Idempel est, ad moluptiorum fuga. Ovition sequasperia nonemporatem desequos as con cus ipis deribus ipit ium reperchicia conseque natur? Sam ea siti blam audam reperum corerem rae secatusae peritiatiusa corenis dolum quoditiam et, etur, cum quiscidebit, officabo. Dusam et estiatem sus mos dignis atectis at quiandi voluptasi nim eaque molupta sperit etus as exerio expeditatur, offic te di ut etur as sed velenis. qui consendae pro con nate eium et aborro exceatur restrumquo beratiunt dest.

TH E LOTION Enhver kvinne vet viktigheten av fuktighetskrem. TEKST: MARIA RIIS RASMUSSEN FOTO: JOAKIM HELTNE/JOAKIMHELTNE.COM ART DIRECTION: JON ERIK SKARET & MARIA RIIS RASMUSSEN

Hun ser i speilet og sukker. Skrur på vannet i dusjen, finner frem skrubbehansker, kroppspeeling, barberhøvel og ansiktsrens. Viktig å gjøre et grundig forarbeid i dusjen, slik at huden trekker til seg så mye fuktighetskrem som mulig. Når håret er gjennomvått masserer hun inn en liten mengde sjampo. For mye sjampo gir håret mindre fylde og letthet enn ved to sjamponeringer med lite sjampo. Hun klemmer vannet ut av håret. Hun påfører hårkur, grer fingrene gjennom håret, forsikrer seg om at den er jevnt fordelt, slik skånes hårstråene for slitasje. Hun lar barberhøvelen gli over leggene, og bruker god tid for å unngå kutt og ujevnt resultat. På med skrubbehansker, like mengder kroppspeeling i hver håndflate. I sirkulære bevegelser jobber hun seg fra fot til hals, bruker ekstra tid på knær og albuer, der huden har en tendens til å bli hard. Hårkuren skylles ut med varmt vann. Balsam, kun i tuppene. Hun skyller håret med iskaldt vann. Dette lukker hårstråenes skjellag og gir et sunt og resultat. Hun trenger mye fuktighet. Fet fuktighets-krem gjenoppretter hennes fuktbalanse. Lysreflekterende krem på armer og bryst gir en illusjon av solkysset hud. Oppkvikkende dagkrem i ansiktet, en annen krem for å stramme opp og fjerne poser under øynene. Parfyme på halsen, et par dråper på håndledd, innsiden av albuene og knærne. På den måten blandes lukten med hennes egen lukt. Krakk foran speilet, frem med sminkeskrinet. Concealer under øynene. Viktig å fjerne mørke ringer, så får øyensminken det grunnlaget den behøver. Lysreflekterende concealer rundt nesen og i amorbuen, nå ser leppene hennes fyldigere ut. Foundation i hele fjeset, spesielt på t-sonen der hun ofte blir blank.

Ferskenrosa rouge i kinnene for en frisk glød. Hun bruker tre farger fra øyenskyggeskrinet; mørk brun til globallinjen, gyllen ferskentone til midten av øyelokket, lys skygge med mye skimmer til indre øyekrok. Øynene ser blåere ut, og som om de er lenger ifra hverandre. Hun tegner en tynn strek med svart eyeliner og påfører et lag maskara. Punktvipper og lim, pinsett for å plassere vippene mellom hennes egne. Hun avslutter med to lag maskara, beveger kosten i sikksakk for separerte vipper uten klumper. Kjole i tynt stoff med åpen rygg trenger undertøy som ikke synes. BH i silikon uten stropper limes fast til brystene. Hun lirker seg inn i underkjolen. Den strammer om mage og lår, og hun har innlegg som gir rumpa et løft. Håret er fortsatt vått, hun påfører en mousse for økt volum, bruker en føner med krøllbørste for å tørke og skape naturlige bølger, avslutter med en jevn dusj hårspray. Hun presser føttene inn i høyhælte sko. I vesken legger hun lipgloss, hårspray, gnagsårplaster og ekstra øyevipper. Hun ser seg i speilet, retter på en hårlokk, og sukker.

JA K TE N PÅ DE T VAK RE Skjønnhet er ikke bare et spørsmål om smak eller kultur. Ny forskning tyder på at forståelsen av hva som er et vakkert ansikt, i høy grad er styrt av biologien. Forskere kan til og med måle en egen reaksjon på skjønnhet i hjernen. Hva skaper et estetisk vakkert ansikt, og hvorfor finner vi nettopp dette tiltrekkende? TEKST: RASMUS KRAGH JACOBSEN/ILLUSTRERT VITENSKAP AD: MARIA RIIS RASMUSSEN FOTO:GETTY IMAGES

Det kan virke dypt urettferdig, men utallige vitenskapelige studier har de siste årene dokumentert at utseende preger livet vårt fra vi blir født til vi dør. Det er en vedkjent sannhet at vakre mennesker opplever mindre motgang i livet enn mindre vakre. Skjønnhetens makt over oss avspeiles også i de anslåtte 170 milliarder dollar som den globale skjønnhetsindustrien omsetter for hvert år. Men der forskerne på 1970-tallet forklarte vår oppfatning av skjønnhet – i likhet med det meste annet – med sosialisering og mediepåvirkning, er biologien nå kommet i høysetet. ”Generelt sett har mange forsket i hvilke ansiktstrekk nesten alle synes er tiltrekkende. Nå prøver vi å finne ut hvorfor det er slik,” sier psykolog Ben Jones, som er leder av Face Research Lab ved University of Aberdeen i Skottland. SKJØNNHET VIRKER SOM NARKOTIKA Ny forskning viser ikke bare at det er bestemte trekk i menneskers ansikter som vi alle synes er vakre, men også at det sannsynligvis er biologiske grunner til at vi mennesker instinktivt forbinder det vakre med «det gode». En forskergruppe under ledelse av Nancy Etcoff ved Harvard University viste i 2001 ved hjelp av hjerneskanninger at skjønnhet aktiverer hjernens belønnings- systemer på samme måte som mat, narkotika og penger. Å se et vakkert ansikt gir populært sagt samme tilfredsstillelse som å spise en deilig sjokolade. Det skjer via signalstoffet dopamin, også kalt hjernens lykkestoff fordi det gir en følelse av velvære. Dopamin antas å forsterke hensiktsmessig atferd ved å belønne oss for blant annet å spise og ha sex. Biologisk sett er det et klart signal om at vakre ansikter betyr noe godt, noe man bør få tak i, som man ikke kan få nok av. RENHET OG SYMMETRI men hva er det med menneskeansiktet, som forenklet sagt er en runding med to prikker og to streker, som utløser så sterke følelser? Med andre ord: Hva består egentlig skjønnhet i? En ting som forskerne har avslørt, er at skjønnhet ikke bare er et spørsmål om individuell smak. På tvers av alle kultu- rer og til alle tider synes unge og gamle at noen få, helt bestemte egenskaper er vakre: Ansiktet må være symmetrisk og huden glatt, i likhet med at rene, hvite tenner og skinnende glansfullt hår også er en fryd for øyet – eller kanskje skulle man heller si for hjernen. Går man på den egyptiske samlingen i Altes Museum i Berlin, blir man lett overbevist om at vår oppfatning av estetisk skjønnhet går langt tilbake i tid. Der står den over 3000 år gamle bysten av den egyptiske dronning Nefertiti, som til tross for enkelte skår og rifter fremstår som en nesten overjordisk skjønnhet den dag i dag.

Mange viser til det gylne snitt, som er til stede mange steder i naturen, som en unik proporsjon som virker spesielt estetisk behagelig på folk. det gylne snitt er et forhold mellom lengder, som greske matematikere oppdaget og beregnet til ca. 1,618. en linje som deles i to linjedeler (a og b), er gyllen hvis hele linjen (a + b) forholder seg til den store delen, som den store forholder seg til den lille delen. uttrykt i formel ser det slik ut: (a + b)/a = a/b. Klassisk kunst og arkitektur er fulle av gylne snitt, og bl.a. Leonardo da Vinci og Michelangelo har eksperimentert med det. Nå har italienske forskere dokumentert at det gylne snitt i kunstverker virkelig utløser en spesifikk reaksjon i hjernen på vanlige mennesker som ikke har særlige kunnskaper om kunst. Forskerne viste dem 15 verker, bl.a. den greske statuen doryphoros, der det gylne snitt finnes både når man måler avstanden isse–fot i forhold til fot-navle, og når man måler fot–navle i forhold til fot–kne. Når forskerne brukte data og endret proporsjonene, kunne de med en hjerneskanner tydelig se forskjell på forsøkspersonenes reaksjon. Særlig tydelig var forskjellen i området insula, som bare ble aktivert når de så kunstverket med det gylne snitt. Insula, som er knyttet til følelsene, var imidlertid aktivt bare når forsøkspersonene fikk oppleve verket som om de var på et museum. Når forskerne derimot ba dem om å vurdere malerienes og skulpturenes skjønnhet, aktiverte verkene med det gylne snitt ikke lenger insula, men cellestrukturen amygdala, som bl.a. gir nervestimuli positiv eller negativ ladning ut fra erfaring. Det kan tolkes som om skjønnhet oppstår i en dialog mellom disse to områdene i hjernen. Amygdala gir en objektiv vurdering av skjønnheten ved det vi ser, mens insula trekker på følelsesmessig erfaring. Den objektive reaksjonen kan kanskje forklare hvorfor noen verker alltid er blitt hyllet i historiens løp til tross for tidenes skiftende smak.

SKJØNNHET & FORPLANTNING Forskere ser en klar sammenheng mellom skjønnhet og forplantning. Vi velger en partner ut fra utseende, der skjønnhetstrekk gjenspeiler hvor gode forplantningsgener man har. Noen studier tyder for eksempel på at asymmetri kan skyldes genetiske defekter, og at det er en sammenheng mellom maskuline trekk hos menn, for eksempel en kraftig kjeve og færre sykedager og raskere restituering. Maskuline trekk henger sammen med kjønnshormonet testosteron, som gir kraftig kjeve, kraftige øyebryn og skjeggvekst. Testosteron har imidlertid også den ulempen at det legger en demper på immunforsvaret ved å kon- sentrere energi om å bygge muskelmasse. Derfor kan et maskulint ansikt rett og slett være en synlig biologisk demonstrasjon av et overlegent immunforsvar, som til tross for ”utsulting” makter å beskytte eiermannen. I så fall er det et menneskelig eksempel på det såkalte handikapprinsippet, som ble formulert av biologene Amots og Avishag Zahavi i 1975 med påfuglhannens overdimensjonerte hale som et kjent eksempel. Interessant nok er det ikke funnet noen sammenheng mellom helse og kvinneansiktets kjennetegn. Til gjengjeld har man funnet at feminine trekk som store øyne, liten hake og liten nese har fellestrekk med barneansikter, og at det signaliserer ungdom og fruktbarhet. Supermodell Kate Moss er kjent for å ha «barnslige» ansiktstrekk, og regnes som en av verdens vakreste kvinner. “DERFOR KAN ET MASKULINT ANSIKT RETT OG SLETT VÆRE EN SYNLIG BIOLOGISK DEMONSTRASJON AV ET OVERLEGENT IMMUNFORSVAR”

Det kommer mer og mer klart frem at skjønnhet er gjennomsyret av sex og partnervalg. Pussig nok ville det ha overrasket Charles Darwin, evolusjonsteoriens far, som mente at skjønnhet bunnet i tilfeldige kulturelle konvensjoner. De siste årene er det imidlertid blitt stadig tydeligere at det ikke er slik. Tvert om er det en hel rekke faktorer, fra rent fysiske ansiktstrekk via indre hormonell balanse og personlig preging til et komplekst sosialt samspill mellom mennesker, som betinger vurderingen av hva som er vakkert. En ting er kliniske studier av isolerte enkeltfaktorer, noe helt annet er den virkelige verden, og der er det ingen som vet hvor mye de enkelte faktorene veier i forhold til hverandre. Vi kan undre oss over hvorfor ikke alle er smellvakre når skjønnhet beviselig gir så store fordeler. Et av svarene er å finne på den uregjerlige markedsplassen som menneskers partnervalg er. Vi er ikke som hjorten som kjemper med gevir, eller fuglen som synger seg til make. Menneskets partnervalg er styrt av et virvar av indre og ytre regler som påvirker hverandre, der skjønnhet er én viktig faktor, mens sosial status er en annen. Uten skjønnhet ville verden utvilsomt vært et kjedeligere sted. Men skjønnhet er mer enn glasur på kaken. Flere og flere forskningsresultater tyder på at den har dype røtter i evolusjonen.

EIVIND HOLUM MARIA RIIS RASMUSSEN