Årsmelding 2014 - Deichmanske bibliotek

ÅRSMELDING

2014

Hold deg våken!

forord På lag med byen

I 2014 fikk Oslo bibliotekmeldingen Borgernes bibliotek. Meldingen er ambisiøs og budsjettet som kom på høsten, fulgte opp med nødvendige bevilgninger. Byråd Hallstein Bjercke har flere ganger uttalt at “vi satser på bibliotek” og jeg forventer at denne satsingen skal vare i mange år fremover.

Vi er i ferd med å bygge landets flotteste hovedbibliotek, samtidig understreker bibliotekmeldingen at et sterkt filialnett er viktig - vi skal være der borgerne er. Bibliotekmeldingen er tydelig på at biblioteket skal være relevant og tilpasset borgernes behov. Dette blir vårt viktigste fokus fremover.

Deichmanske bibliotek har en lang og stolt tradisjon, først som landets eneste bibliotek, så som en nasjonal sentral for utlån i kraft av vår posisjon og våre samlinger. Nå er tiden kommet for å dyrke vår identitet som Oslos folkebibliotek: Vi skal spille på lag med byen.

Nye oppdrag 2014 var også året hvor revidert biblioteklov trådte i kraft. Vårt oppdrag er utvidet og vi skal være en uavhengig møteplass for samtale og debatt. Nye oppgaver krever ny strategi, noe vi laget i fellesskap i året som gikk. Mange gode innspill ble diskutert både i grupper og plenum og jeg håper dere synes denne prosessen var like lærerik som meg.

Nå er vi enige om en felles retning: Vi skal bli Oslos viktigste og mest inspirerende møteplass for kunnskap og kultur.

Vi skal redefinere biblioteket som konsept i Norge og reposisjonere oss i folks bevissthet. Deichman er ikke et bibliotek, men ditt bibliotek. Vi vet hvor viktig effekten av bibliotek er, og nå skal vi sikre at alle andre får det med seg. Vi har et godt stykke arbeid foran oss for å oppnå våre ambisiøse mål, men jeg er ikke i tvil om at vi skal klare det. #verdensbestejobb 2014 var mitt aller første år som biblioteksjef for Deichman. Det har vært det mest utfordrende, mest spennende og aller morsomste året jeg noen gang har opplevd.

I sosiale medier skrev jeg at jeg hadde fått #verdensbestejobb og ett år i sjefsstolen bekrefter dette.

Jeg har møtt dere hver og en i mine “speeddates” og jeg er imponert over det engasjementet dere alle viser for bibliotekgjerningen. Takk for den varme velkomsten jeg har fått, jeg skal gjøre mitt beste for å fortjene deres tillit i årene fremover.

Denne årsmeldingen for 2014 viser en unik bredde i aktiviteter, arrangementer og initiativ som gjør meg ydmyk og uendelig stolt over å være Deichmansjef.

Det er alle dere som er årsaken til at vi får alt dette til.

Tusen takk til hver og en av dere for et meget produktivt år - sammen holder vi Oslo våken, og inspirerer og engasjerer over 2 millioner besøkende hvert år.

den nye samlingen Kaste og kjøpe Samlingene på Hovedbiblioteket blir gjennomgått. Deichman har ikke lenger en rolle som nasjonal fjernlånssentral, som gjør at mye av samlingen nå overføres til Depotbiblioteket i Mo i Rana, samt Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Andre ting kastes og noe selges på det årlige Bokloppemarkedet i forbindelse med Verdens bokdag.

Ny mediepolicy vil styre innkjøpene fremover mot målet om en oppdatert og aktuell brukssamling.

Fra “just in case” til “just in time” Deichmans samlinger er et satsningsområde som har fått et nytt slagord – Fra «just in case» til «just in time», som vil si at biblioteket nå er på vei bort fra rollen som et stort boklager ala Nasjonalbiblioteket, til å utvikle brukssamlinger som er aktuelle og attraktive for Oslos borgere. Dette er en stor jobb som skal bygge på den nye mediepolicyen som har vært jobbet med i 2014 og som ferdigstilles i løpet av neste halvår.

Deichmanbladet Deichman produserer også eget innhold til samlingen. Deichmanbladet kom med to nummer i 2014. Mange gode artikler laget nye vinklinger på innholdet som finnes i bibliotekene våre. Bladene spres via alle filialene og Hovedbiblioteket, og 2500 eksemplarer blir distribuert dit folk ferdes og oppholder seg i Oslo.

Det kan godt hende du finner Deichmanbladet på din favorittkafé.

Audun Vin g

er, Dagens

Næringsliv

digitale tjenester Bibliotekets digitale tjenester støtter de andre tjenestene biblioteket leverer. All utvikling av digitale tjenester på Deichman er lagt inn i Applikasjonsprosjektet. I 2014 har de fått styringsdokumentet sitt godkjent og anskaffet ekstern kompetanse inn i prosjektorganisasjonen. Sammen med Deichman har de laget en grov prosjektplan som styrer utviklingen.

Prosjektet har i 2014 begynt å utvikle et nytt biblioteksystem, KOHA, som er basert på åpen kildekode. Systemet er allerede under uttesting. Det er sannsynlig at Deichman får til et samarbeid med andre bibliotek i Norge, og muligens også i Norden.

Kjem ikkje over at deichmanske skal byrje å bruke koha. Herregud så kult! @mskibenes

And I’m still super stoked Oslo Public chose #koha ... and for all the right reasons too. @ranginui

E-bøker eBokBib er en app fra BibliotekSystemer AS som lar deg låne e-bøker fra bibliotekene i Norge. Kulturrådet har gjennom innkjøpsordningene levert e-bøker som lånes ut via appen. I løpet av 2014 hadde Deichmanske bibliotek rundt 500 e-boktitler med fem lisenser på hver tittel.

21856 e-bøker ble lånt ut i 2014.

30 % av de som lånte ebøker var kvinner i alderen 40-66.

Bloggene våre Deichman har to aktive blogger.

Litteraturbloggen har nesten tredoblet besøket fra 2013 til 2014 (fra 13.000 til 32.000 besøk) og skriver om litteratur for voksne og ungdom. http://blogg.deichman.no/ litteratur/

DEICHMAN I

sosiale medier

Musikkbloggen følger festivaler, intervjuer musikere og anbefaler musikk. http://blogg.deichman.no/ musikk/

Vi leter ikke etter følgere til innholdet vårt, vi skaper innhold til våre følgere.

O

Vi har et bevisst forhold til humor, den understreker vår kunnskap og personlighet.

O

Vi bruker tid på våre vinklinger, vi sier noe andre ikke har sagt.

Marte Storbråten Ytterbøe intervjuer filosofen og feministen Rosi Braidotti til Litteraturbloggen i forbindelse med pressekonferansen Pussy Riot hadde på Hovedbiblioteket 12. mai 2014.

kultur- og debattprogram Deichmanske bibliotek er byens mest besøkte kulturinstitusjon med over 2 millioner besøkende i året.

Nåtidens bibliotek utfyller en viktig og kompleks samfunnsfunksjon og det er flere storbyer enn Oslo som satser på spektakulære hovedbibliotek, for eksempel Amsterdam, Seattle og Stockholm. Bygningene som bygges er ikke nye, store boklagre, men skal bli byens sentrale, kulturelle rom. Deichmans kultur- og debattprogram skal gi Oslos borgere et variert og godt program som inspirerer. Bibliotekets rom er unike fordi de lar folk møtes på tvers av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn.

Het debatt I begynnelsen av 2014 endret Bibliotekloven seg ved å tydeliggjøre biblioteket som en uavhengig møteplass for alle byens borgere og at bibliotekenes rolle i å oppfylle retten til ytringsfrihet i samfunnet var helt sentral.

Fem filialer fikk støtte fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle prosjektet USAGT, som nettopp skulle etablere biblioteket som debattarena for ungdom. Første debatt fant sted på Bjørnholt i 2014 med temaet “Frihet og fremtid”.

Prosjektet skal gi ungdom økt selvtillit til å delta i offentlige samtaler. Helt konkret så trener de på å skrive kronikker, stemmebruk og kroppsspråk. Resten av debattene foregår i 2015.

Perfekt med debatt på biblioteket. Møter interessante folk, faglig utbytte og jeg får levert bøker.

Biblioteket er for meg! #bibliotekforalle @VegardL

Biblioteksjefens avgjørelse i høst om å leie ut foredragssalen på Hovedbiblioteket til et arrangement i regi av Document.no om den omstridte kunstneren Dan Park, utløste debatt både i bibliotekvesenet og pressen, samt at det ble demonstrert utenfor på det aktuelle arrangementet. Mandag den 24. november ble derfor bibliotekets nye rolle som uavhengig møteplass og offentlig debattarena diskutert av profilerte stemmer på Hovedbiblioteket og strømmet av AftenpostenTV. Det ble en del etterspill av debatten i sosiale medier, f.eks på twitter #bibliotekforalle.

Holmlia filial debuterte som debattarena med debatt om «radikalisering», og hvordan fange opp ekstremisme i nærmiljøet. Debatten var i regi av Treff-

punkt Holmlia som er et samarbeid mellom Holmlia kirke og filialen.

Arrangementet var støttet av Fritt Ord. «100-årssamtalen» på Grünerløkka hadde boka «Biblioteket» (2011) av den svenske historikeren og samfunnsdebattanten Rasmus Fleischer som utgangspunkt. Det ble het debatt om hvorfor transparent drift, det at brukerne må vite hvem som styrer og etter hvilke mål, at de må kjenne bibliotekets tilbud og vite hvordan de kan bruke tilbudene for at nye fellesskap skal oppstå på biblioteket. Ut av samtalen kom det også frem at det i det postdigitale samfunnet eksisterer 2 parallelle retninger – de som fjerner seg fra det digitale og de som holder på å koble seg på. Biblioteket oppfyller begge behov.

Litteratur Deichman har forfattermøter i mange ulike former, noen ganger samtaler, noen ganger foredrag, opplesninger eller intervjuer.

Det er gode besøkstall på forfatterarrangementer. Bredden er stor, med alt fra Brageprisvinnerne Ingvild Rishøi og Marte Michelet, bestselgeren Anne B. Ragde til gode, men mindre kjente forfattere som Frøydis Sollid Simonsen og Kirsti Blom, se mer her: http://blogg.deichman.no/litteratur/ category/intervju/

Det var 47 % økning i antall besøkende pr forfatterbesøk fra 2013 til 2014:

Hovedbiblioteket har begynt arbeidet med utvikling av en bredere arrangements-/programprofil, hvor det foregår flere aktiviteter i fysisk nærhet og knyttet til det medietilbudet biblioteket satser på. Biblioteket er i gang med å inngå partnerskap med små fagforlag om intervjuer og foredrag.

Grünerløkka har etablert et smalere konsept med presentasjoner, panelsamtaler og opplesninger fra fanziner, bøker og andre utgivelser fra det uavhengige litteratur-, musikk-, kunst- og tegneseriefeltet under navnet Liten skrift – småforlags- og fanzinemønstring. De samarbeidet blant annet med pop-up-

bokhandelen SKREV (Victoria Kielland og Kenneth Pettersen). Serien var finansiert av Fritt Ord. Samarbeidsprosjektet “Skandinaviske litteraturkvelder”, også støttet av Fritt Ord, har satt fokus på den skandinaviske samtidslitteraturen og belyst likheter og forskjeller i de tre landenes litteratur, språk og kultur. Ulike litteraturkritikere og forfattere fra de tre landene møttes til samtaler på tre arrangementer på henholdsvis Hovedbiblioteket, Røa og Majorstuen.

God samtale og eit litterært forum eg har veldig, veldig stor tru på.

Lars Petter Sveen

Musikk Musikk som fag står sterkt i Deichman, i og med at det også finnes en egen fagavdeling for musikk med alt fra noter, innspillinger og fagbøker. Formidling av musikk skjer på mange måter og innebærer blant annet små konserter, som jevnlig skjer på Lambertseter, Hovedbiblioteket og på Grünerløkka.

Biblioteket er ikke utstyrt som en profesjonell musikkscene og huser først og fremst små uetablerte band. I 2014 har band som The Haters, Heartbreak Satellite, Christian Meyer & Co spilt på Deichman. Grünerløkka filial er scene for ungdomskonsertarenanen Schous Plass og har huset mange ungdomsband gjennom hele året. I oktober arrangerte Hovedbiblioteket en Ukuleleuke med kurs og konserter for å sette fokus på at man kan låne ukuleler på biblioteket.

Spill

Film

Spill er morsomt og utviklende og et viktig kulturuttrykk på linje med bøker og film. Deichman har både klassiske brettspill, konsollspill og håndholdte spillmaskiner til bruk i biblioteket og en del spill som kan lånes med hjem. Vi jobber med spillformidling på tvers av avdelinger og dette har resultert i økt fokus på både fysiske og digitale spill. Den største happeningen er Nordisk spilldag som gikk av stabelen på Hovedbiblioteket, Lambertseter, Majorstuen og Furuset filialer den 15. november.

Publikum var med på turneringer i blant annet Icyckle og Backgammon. I tillegg kunne man selv lære å programmere enkle dataspill. Jobbingen med dette har gitt oss mange samarbeidspartnere i spillfeltet og denne dagen bidro Oslo Backgammonklubb, Norsk sjakkforbund, Lær Kidsa Koding, Nordisk spilldag og mange nordiske bibliotek

Alle avdelinger låner ut film og flere av Deichmanavdelingene har egne Kinotek som brukes med et programmert tilbud eller kan lånes ut til grupper som vil se film. Mange kulturaktører bruker Deichman som arena for sine filmvisning. Blant annet så hadde Jan Vardøen førpremiere på Heart of Lightness – Søvnløs i Lofoten på hovedbiblioteket og Ø-ZONE, kulturformidlere fra Polen, Russland, Ex- Jugoslavia og de baltiske landene laget filmserien «Øst-Europa etter 1989» for å skape et kulturelt tilbud til både østeuropeiske minoriteter som jobber i Norge, og befolkningen i Oslo.

Festivalbiblioteket For biblioteket er festivaler og store arrangement viktige arenaer for ü etablere biblioteket som en viktig kulturaktør og for ü trekke nye brukere til biblioteket.

Serieteket på Grünerløkka er arrangør av festivalen Oslo Comics Expo som gikk av stabelen for åttende gang i 2014. OCX er en tegneseriefestival rettet mot et voksent publikum, med gjester fra inn- og utland, med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og ulike sponsorer som Tronsmo og Outland.

På Grünerløkka filial gikk også Oslos nye kulturfestival, Embla, av stabelen i juni.

Med fokus på musikk, litteratur, kunst, og arrangørvirksomhet jobber Embla for likestilling i kulturbransjen.

Gjennom mange års arbeid har Deichman fått en tydelig og unik tilstedeværelse på Øyafestivalen, både fysisk på festivalområdet med egen festivalscene «biblioteket» og på nett via Musikkbloggen. Programmet var fylt med musikk og litteratur. Det var i år et samarbeid, med eksterne aktører og i egen etat, med innvolvering av blant andre Øvingshotellet og Popsenteret.

Holmlia filial og DFBs stand på Melafestivalen synliggjør Deichmanske bibliotek som en møteplass i et flerkulturelt og mangfoldig miljø. Holmlia har også jobbet med Treffpunkt Holmlia i 10 år, som er et nabotreff og møtested på tvers av kultur, religion, kjønn og alder.

Samarbeidspartnere Deichman blir målt på om vi stiller biblioteket som kulturell møteplass til rådighet for andre kulturaktører og utøvere. Biblioteket har i 2014 satset aktivt på å utvikle og kartlegge nye nettverk og samarbeidspartnere. Nettverksbygging og et høyt aktivitetsnivå er med på å synliggjøre biblioteket som arena for kunst- og kulturaktører i byen.

Pop-up bibliotek i Dronningparken Rundt tusen av Deichmans bøker reiste med Kronprinsessens Litteraturtog og i forlengelse av litteraturtogprosjektet ble lysthuset i Dronningparken gjort om til bibliotek tilgjengelig for publikum i to dager i juni. Folkets boktips ble samlet inn via twitter under Mette Marits togtur. Ansatte fra Deichman og Slottsbiblioteket møtte folk og fortalte om prosjektet i det åpne lysthuset.

litterĂŚrt nachspiel

fest og moro

Oslo kulturnatt ble feiret på Hovedbiblioteket med huset omgjort til Galtvortskolen. Mer enn 250 barn og voksne fikk oppleve magasinvandringer der de møtte karakterer fra Harry Potters verden, trylleshow, levende edderkopp, ansiktsmaling, trollmansdueller og fabeldyr. Elever og lærere fra GaltvortSkolen.net var med å lage magasinvandringer, trollmansduell med mer.

“Kommer vi inn eller Frank?”

Deretter inntok de over 20 år huset, på Litterært nachspiel. I d ét dørene åpnet klokken 21, strakte køen seg ned til Akersgata. Mer enn 5000 gjester danset natta inn til musikk fra dj’ene Aslak Sira Myhre, Tina Aamodt, Audun Vinger og Hasse Hope. Publikumsrekord i oppmøte og påmeldinger på Facebook.

Arrangementet genererte etterlatt inntrykk på sosiale medier, særlig Instagram.

Pantone cool gray 6 U

Pantone 507 U

Jubileer og andre jubeldager I oktober 2014 var det 100 år siden Deichmanske bibliotek på Grünerløkka åpnet dørene for første gang.

I anledning jubileet inviterte de til Hundreårssamtalen med debatt om biblioteket, og Hundreårsfesten med feiring for alle med litteratur, mat og konserter. Med støtte fra Kulturetaten og samarbeid med Fremtidens mat, feiret Grünerløkka en viktig institusjon både i lokalmiljøet og i norsk bibliotekhistorie og viste frem biblioteket som en aktiv kulturarena.

Morsmålsdagen blir feiret årlig på de fleste bibliotek, men i 2014 dro Det Flerspråklige bibliotek i gang en nasjonal feiring. Samtlige filialer i Oslo var med på å markere dagen, sammen med 174 andre bibliotek, skoler, fengsler og voksenopplæringsinstitusjoner over hele landet. DFB laget materiell, nettside og logo som ble sendt ut til alle deltakere.

21. februar var det stor feiring og markering av morsmålets betydning til full sal på Litteraturhuset i Oslo.

Furuset arrangerte Teatime - hele verden i biblioteket i oktober hvor små stuer fyller biblioteket med kunst, aktiviteter og mat fra ulike land.

Lokale organisasjoner ble invitert inn i biblioteket for å vise frem seg og sin kultur gjennom stands og ulike aktiviteter. Årets arrangement var 3 gang på Furuset bibliotek, i forbindelse med FN-dagen, og vil gjentas årlig.

Yahya Hassan leser fra boka si på Litteraturhuset under Morsmålsdagen.

900 besøkende var innom Furuset filial under Tea Time.

Det er viktig for Deichman å formidle litteratur på andre arenaer, samarbeidet med Camp Hudøy og Oslo bymisjon fortsetter. Som tidligere år, besøkte to formidlere Camp Hudøy 3 ganger i løpet av sommeren og hadde bokkafé og fortalte spøkelseshistorier på Saghuset.

Campen låner bøker til lesing og læring hele sommeren.

Rom for inspirasjon og medskapning Radio Nova sender “Tekstbehandlingsprogrammet� live fra Hovedbiblioteket.

Bibliotekene har gått fra å være store boklager, hvor det klassiske biblioteksoppdraget var «Bildung» og at oppgavene var å finne, hente og låne, og hvor brukerne var passive konsumenter til at biblioteket er en arena for å oppleve, skape og dele og hvor brukerne iscenesetter seg selv og er medskapere via for eksempel Facebook og Twitter og er aktive prosumenter.

De fleste av Oslos biblioteker trenger oppussing og oppdaterte møbler for å bli gode rom for borgere å oppholde seg i.

Dette er en jobb som starter for fullt i 2015, men i 2014 startet Hovedbiblioteket å gjøre en del grep, se mer om det under punktet «Fremtidens bibliotek».

Brukerinndragelse, co-creation og medskaping er ord som er kommet inn i bibliotekspråket de siste par årene.

Flere prosjekter har handlet om dette og på Stovner har ungdom, biblioteket og bydelen laget et eget ungdomsrom med brukerstyrte aktiviteter og tilbud. Tiltaket heter #biblo og er for ungdom på Stovner mellom 13 og 18 år. Tre kvelder i uken foregår ulike aktiviteter som yoga for jenter, jentekveld, matlaging, spillkveld, mediaklubb, leksehjelp m.m. Hovedbiblioteket har innredet et område for ungdom med gode og røffe møbler, spill og spennende faglitteratur om alt fra ekstremsport og steampunk til sære kokebøker og vintage fashion. Målet er å skape et miljø der det skjer engasjerende ting, og hvor unge folk kan føle seg hjemme og bidra til å utvikle tilbudet videre.

«Så lenge det finnes mennesker, er det behov for bibliotek» - Kristin Danielsen

Astrid Werner intervjues av produksjonsselksapet Lutter Øre.

Fra tegneseriefestivalen Oslo Comic Expo på Grünerløkka vfilial.

Utstilling og eksponering Utstilling og eksponering er et nytt satsingsområde for Deichman, og hva utstilling og eksponering er i biblioteksammenheng skal utvikles frem mot nytt Hovedbibliotek i Bjørvika. Det er hentet inn ekstern kompetanse til å utvikle et utstillingskonsept for det fysiske rom med moduler for ulike fysiske og digitale flater som biblioteket skal lage innhold til. Samtidig brukes flere bibliotek som visningsarena for kunstnere og Grünerløkka har etablert Galleri VIS i samarbeid med Grafill, som en utstillingsarena for tegneserier og illustrasjon.

Et annet stort prosjekt har vært «Bøkenes hamskifte/ Deichlab» ved masterstudentene i visuell design ved KHiO. De jobbet frem ulike grafiske formidlingstiltak som skulle vekke eldre bøker til «live» sånn at vi lettere kan bruke dem i utstillinger. En felles idé som dukket opp i løpet av prosjektet var konseptet «Deichlab» - et brukerstyrt verksted for å jobbe med bøker og formidling i biblioteket og ideen ble testet ut i en av publikumsavdelingene på Hovedbiblioteket.

I vinterferien lesset lastebilen fra LEGO Norge et stort lass byggeklosser inn i Lambertseter bibliotek. Stoler og bord ble ryddet bort, og ga plass til fargerike byggverk i alle fasonger.

Byggmestre i alle aldre brukte biblioteket på sin måte.

Barn og unge som medskapere Det er gjennomført mange tiltak hvor målet har vært at barn og unge selv skal skape kunst for å kunne utvikle egen kreativitet og fantasi. Dette har hatt form av skrivekurs, malekurs og tegneseriekurs. Det har vært tegneseriefestival for barn for å øke bevisstheten rundt tegneserien som kunstform.

Bjerke og Grünerløkka har fungert som kunstgallerier med prosjektene “Kunstgalleri” og “Fra Banksy til Munch”.

Lambertseter og Majorstuen har gjennom hele året hatt samarbeid med Lær kidsa koding om kodekurs for barn.

Flere avdelinger har fokusert på sjakk og aktiviteter i forbindelse med VM i sjakk. Holmlia har laget spillkvelder for jenter i alderen 6-12 år som har bidratt til samhold og trygghet i biblioteket.

På Oppsal har det vært skjønnlitterære mikro-skrivekurs for barn i alderen 9-11 år med forfattere gjennom Norsk Forfattersentrum og malekurs for 5. klassinger med frivillige fra Østensjø Maleklubb som samarbeidspartnere.

Serieteket har arrangert serieskapingskurset Talenter i tusj og Seriefest – barnas egen tegneseriefestival, sammen med serieskaper Sigbjørn Lilleeng og støttet av bydel Grünerløkka.

Bøler og Oppsal har sammen med 90 elever fra ungdomskolen fått til filmopplevelser basert på bokformidling med visning på Symra kino. Prosjektet var finansiert av Ubok som fikk midler fra Nasjonalbiblioteket, Fritt ord og Norsk kulturfond.

Livslang læring Biblioteket som samfunnsinstitusjon er den offentlige forvaltningenes viktigste redskap, ved siden av skolen, til å virkeliggjøre grunnforutsetningene for samfunnsdeltakelse. For å kunne delta i samfunnet er det særlig tre behov som peker seg ut ved at andre offentlige institusjoner ikke er tilstrekkelige: Lesekompetanse, kompetanse på IKT-verktøy og språkkompetanse. Slik kan biblioteket støtte individenes behov for læring.

Språkkompetanse Deichman jobber med språkopplæring mot flere aldersgrupper, fra barnehagebarn til voksne som ikke har gode nok norskkunnskaper til å delta aktivt i samfunnet. Flere avdelinger jobber med barnehagene om Lesefrø, som er en modell utviklet for å styrke leseglede og språkutvikling for barn i barnehagene. Modellen har i 2014 vært utprøvd i bydelene Stovner og Alna. Prosjektet er finansiert av bydelen ved Groruddals-satsingen og prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket.

Manglende finansiering gjorde at prosjektet avsluttet sommeren 2014.

Prosjektet leverte to produkter: en film om Lesefrø og en metodeveileder. Bydel Søndre Nordstrands modell av Lesefrø har vært innført i alle bydelens barnehager ved hjelp av Oslo Sør-midler.

Kompetanse på digitale verktøy Deichman jobber med å minske digitale skiller ved å tilby datakurs og kurs i digitale verktøy. Opplæringen er basert på ulike modeller, fra ferdige felleskurs for flere, til behovstyrte en-til-en-kurs. Med støtte fra Den kulturelle spaserstokken arrangerte Deichman også i år Hallo verden - et kurs i sosiale medier for gruppen 50 år med opplæring i skriving, blogging og foto. Opplegget ble gjennomført på Hovedbiblioteket og filialene Bjerke, Lambertseter, Oppsal, Torshov og Majorstuen. Det er de eldre som har størst behov for grunnleggende opplæring i digitale verktøy, men

utviklingen går fort og mange henger ikke med etter endt skolegang. Hovedbiblioteket har jobbet med ulike interessenter for å bygge opp tilbudet, Folkeverkstedet, som er et verksted hvor byens får borgere hjelp og tilgang til kunnskap og ferdigheter knyttet til hverdagsteknologi, som 3D-printere og programmering. Det er etablert en fysisk møteplass og arena som er tilgjengelig for alle. Prosjektet er støttet av NB. Tilbudet åpner i februar 2015.

Holmlia har tatt Lesefrø et skritt videre inn i skolen.

Språkkafeene har funnet sin form på flere filialer. Tilskudd og drift er støttet av lokale samarbeidspartnere, som EMI og Bydel Alna på Furuset, Kampen Frivillighetssentral på Gamle Oslo, Oslo Sør på Holmlia, Røde Kors på Majorstuen og Stovner med egne krefter. En egen gruppe har jobbet frem en enkel metodikk basert på utprøving av flere modeller.

Resultatene av tiltaket er bedre norskkunnskaper, nye vennskap som knyttes, integrering og forankring i et nærmiljø, som igjen gir reell mulighet til medborgerskap.

Lesekompetanse Lesing er en av de fem ferdighetene som defineres som grunnleggende og ligger til grunn for så å si all læring. Biblioteket anser det som en viktig oppgave å engasjere og motivere til leselyst.

Mange av Deichmans aktiviteter for barn handler om å gi barn større glede av litteratur og det å lese. Det har vi valgt å gjøre på ulike måter for forskjellige aldersgrupper.

Det er faste høytlesnings- og forfattermøter, fortellerforestillinger og tospråklige eventyrstunder for barn og foreldre på de fleste avdelinger.

Tiltak med barn som formidlere brukes av flere avdelinger. I Favorittboka på Bjerke formidler elever på 5. trinn til andre og på Bøler har de ansatt lese-assistenter som leser bøkene før bibliotekarene og omtaler til andre unge.

Lesesirkler er fortsatt populært og finnes i ulike former på de ulike avdelingene.

Flere selvdrevne lesesirkler låner lokaler av biblioteket, andre drives av de ansatte, slik som på blant annet på Røa, Holmlia og på Bjerke. Bjerke har også

en lydboklesesirkel for de eldste.

Deichman samarbeider med Leser søker bok om leseombudsvirksomhet. Leseombud er frivillige som leser høyt for beboere på eldrehjem, sykehjem og institusjoner - og andre steder hvor mennesker som selv ikke kan eller orker å lese selv, men kan ha glede av høytlesning. Alle filialer er med i ordningen, og 7 filialer har i 2014 hatt aktive leseombud.

Bibliotek og skole

På alle skolene møtte utvalget skolens ledelse og drøftet ulike aspekter ved skolebibliotekenes rolle i skolen.

Utlånet til grunnskolene fra sentral samling på hovedbiblioteket har økt med 3,3% fra 2013 til 2014.

Fire skoler har fått besøk med rådgivning for skolebibliotekvirksomheten. På årets Litteraturkurs for lærere og skolebibliotekarer som skoletjenesten ved Hovedbiblioteket tilbyr, var det 162 deltakere, 72 fra Osloskolen.

Deichman og Utdanningsetaten har etablert et Kontaktutvalg for å få til et tettere samarbeid og informasjonsutveksling mellom skolesektoren og biblioteksektoren. Utvalget har i 2014 vært på befaring på en barneskole, en ungdomsskole og en videregående skole.

Det tilbys ulike opplegg for klassebesøk på alle filialer. Dette er populære tilbud og bibliotekene har daglig besøk av skoleklasser. Det er en nedgang på antall klassebesøk i år på 6,2 % som skyldes i hovedsak omstillingsprosjektene på Hovedbiblioteket og

ressursene som brukes til planlegging av nytt hovedbibliotek. Bøler, Torshov og Hovedbiblioteket har adopsjonsklasser, som er faste klasser som kommer igjen mange ganger i løpet av året og blir godt kjent med både ansatte og biblioteket.

Leksehjelp er et fast tilbud på mange avdelinger og Røde Kors er en viktig samarbeidspartner. Vi er særlig stolte av ildsjelen Hanan M. Abdelrahman som en gang i uken holder gratis mattekurs på Lambertseter bibliotek.

Se: http://matematikkhjelperen.no/

Deichman støtter skolenes satsing på lesing ved blant annet å lage den årlige Sommerbokkampanjen for alle barn, fra 1. til 5. klasse i Oslo, hvor barna leser fem bøker i løpet av sommerferien.

1500 skolebarn deltok på forfatterfest i etterkant av lesingen.

I samarbeid med Utdanningsetaten er Deichman vertskap for deler av Sommerskolen. Det er gjerne besøk i forbindelse med norskkursene til Sommerskolen, men også andre kurs får bokpakker tll bruk på sommerskolens baser. Nærmere 7.000 bøker ble lånt ut til Sommerskolen i 2014.

Til elever i videregående skole leverer Deichman kildekritikkurs og kurs i fordypningsoppgaven i norsk. Se nettsidene som støtter kuset i fordypningsoppgaven: http://tema.deichman.no/

Deichman har et fast opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken, Go’bok, som er litteraturformidlingsprogrammet til alle 3. klassinger i Oslo. Deichman har også skiftende opplegg finansiert av Den kulturelle skolesekken og i 2014 jobbet biblioteket sammen med Det Norske Teateret om å sette “Brørne Løvehjarte” inn i en større litterær sammenheng for 4. og 5. klassinger.

Hovedbiblioteket åpnet opp kjeller, loft og magasiner etter stengetid for 90 fotoentusiaster som delte kunnskap med hverandre og jobbet med å dokumentere det gamle biblioteket.

Arena for nerding

Andre eksempler på nerding er Undervannsworkshop på Pasientbiblioteket på Rikshospitalet, redesignworkshop på Grünerløkka og Finn Willy på Stovner.

Interesser for få eller mange er noe biblioteket vil satse mer på i årene fremover.

Biblioteket er arena for kunnskapsdeling og møteplass for små og store interessefellesskap utenom utdanningsinstitusjonenes fagområder. Nytt av året var nybegynnerkurs i ølbrygging på Lambertseter.

Lambertseter og Majorstuen har gjennom hele året hatt samarbeid med Lær kidsa koding om kodekurs for barn. Barn lærer seg å programmere egne spill.

Organisasjon 2. januar 2014 fikk Deichmanske bibliotek ny biblioteksjef, Kristin Danielsen. Kristin har blitt kjent med alle som jobber på Deichman gjennom en speeddate-runde.

Oslos befolkning har blitt kjent med Kristin gjennom mange medieoppslag.

Det første store arbeidet Kristin tok tak i, var å lage en ny strategi for biblioteket, som ble vedtatt i oktober.

Dette er de verdiene og prinsippene vi har vedtatt å jobbe etter:

Verdier og prinsipper • Åpen, tolerant, ærlig, trygg, inkluderende, viktig, aktuell, tydelig, entusiastisk

• Deichman er brukerorientert og utvikler tjenester som gir borgerne eierskap til biblioteket • Deichman peker bakover på vår tradisjon og historie, og fremover mot det samfunnet vi i fellesskap har ansvar for å skape • Deichman er en åpen lærings- og kunnskapsarena som er trygg og inkluderende • Deichman har en tydelig og viktig stemme som utfordrer tradisjonelle oppfatninger • Deichman er både en kunnskapsdistributør og kunnskapsprodusent • Deichman er en transparent organisasjon • Deichman våger å feile for å bli bedre • Deichman deler kunnskap og informasjon • Deichman er en kunnskapsrik, kvalitetsbevisst og profesjonell organisasjon

Internasjonalt arbeid

Arbeidet med internkommunikasjon intensiveres for blant annet å implementere den nye strategien.

Det interne nyhetsbrevet “Deichmanbladet Usensurert” trekker frem saker med humor og snert.

Andre kanaler for kompetansedeling og internkommunikasjon er deleFredager og deleBloggen.

Deichman er representert i internasjonalt arbeid gjennom flere prosjekter og grupper: · IFLA (the International Federation of Library Associations and Institutions), en representant i seksjonen School og en representant i seksjonen «Library services to multicultural populations». · I et 3-årig prosjekt, finansiert av UD, har Deichman sammen med georgiske myndigheter bygget et pilotbibliotek i kvinnefengselet utenfor Tbilisi. · Det flerspråklige bibliotek har vært norsk prosjektkoordinator for EØSprosjektet “Library as a meeting place for many cultures” i perioden mai 2013 til desember 2014.

Det er barnebøker i fengselsbiblioteket fordi barna fødes i fengselet og bor med mødrene til de er tre år.

· Ansvaret for fribyforfatterordningen i Oslo er lagt til Deichman. Vi har arbeidet med å få til en varig 3-årig ordning i Oslo fordi det er vanskelig å kombinere Introduksjons-programmet med forfatterarbeidet. Arbeidet har resultert i at nåværende fribyforfatter Mahsa Nikan fra iransk Kurdistan får 3 år som fribyforfatter.

fremtidens bibliotek I arbeidet med å utvikle et nytt bibliotekkonsept som skal realiseres i Bjørvika, har Hovedbiblioteket gjort store endringer i måten å organisere både samlinger og funksjoner i biblioteket på, samtidig som det har vært stort fokus på deling av kunnskap om de endringene som gjøres i organisasjonen, måten vi jobber på og endringene i tjenestetilbudet, både internt og eksternt.

I arbeidet med å utvikle et nytt bibliotekkonsept som skal realiseres i Bjørvika, er pilotering stikkordet.

Vi tester ut nye romfunksjoner og arbeidsmåter, samtidig som det har vært stort fokus på deling av kunnskap om de endringene som gjøres, måten vi jobber på og endringene i tjenestetilbudet, både internt og eksternt.

På Hovedbiblioteket er det gjort store endringer i samling, funksjoner og organisasjon og målet var å speile det fremtidige hovedbiblioteket i Bjørvika, slik at biblioteket på en bedre måte kan forberede og teste nye tjenester og måter å bruke bibliotekrommet på. Samtidig begynte arbeidet med å matriseorganisere personalet. Rammen som ble laget gjør det mulig å ha flere

arrangementer og større variasjon av aktiviteter i huset. Allerede i annet halvår har hovedbiblioteket hatt forfatterintervjuer, konserter, gjenbruksverksted, foredrag, en stor debatt og mange andre aktiviteter i bibliotekrom som tidligere var forbeholdt boksamlinger.

Musikksamlingen, filmsamlingen og ungdomstilbudene er nå flyttet sammen for å avspeile best mulig den tredje etasje i det nye hovedbiblioteket.

Arealer som tidligere var brukt som kontorplasser er tatt i bruk til to nye publikums tjenester: Folkeverkstedet og Popkult/Spill-lounge.

På bibliotekmøtet i Trondheim holdt Deichmanansatte foredrag om e-bøker

og deltok i panelet med diskusjon om trender og global læring. Deichman var arrangør av et tredelt program om hvordan biblioteket skal nå nye brukere gjennom satsing på teknologi og digitalt innhold, om pilotering av organisasjon og tjenestetilbud og om hvordan Grünerløkka har brukt servicedesign som en effektiv metode for å utvikle bedre og er relevante tjenester med et radikalt brukerperspektiv.

Nye Deichman I første kvartal 2014 jobbet Deichman med å motivere aktørene i prosjektet til tverrfaglig planlegging og prosjektering av inventar og IKT-tiltak i det nye biblioteket. Deichmans prosjektteam har vært med å utvikle og

evaluere et vidt spekter av funksjoner i bygget. Premissene for bevertningsarealene er fastsatt og offentlig konkurranse for drift av bevertningen i det nye biblioteket er gjennomført.

Vi har innhentet internasjonal spisskompetanse på bibliotekutvikling og på utvikling av nye formidlingsformer i rommet.

Byggeprosjektet har i løpet av andre kvartal 2014 blitt betydelig forsinket i forhold til de fremdriftsplaner som forelå. Deichmans egne planer og forberedelser til flytting er nå under omarbeidelse.

Byggherre har gjort ytterligere investeringskutt i IKT og løst inventar,

som vil påvirke kostnadsbildet i driftsfasen, som vil si kutt i bibliotekets generelle kapasitet, svekket slitestyrke i inventaret og mulig reduserte selvbetjeningsløsninger. Detaljerte analyser etter investeringskuttene er foreløpig ikke gjort.

Utviklingen av det nye hovedbiblioteket vekker både nasjonal og internasjonal interesse og har ført til økning i antall henvendelser, som følge av dette har Deichman satt av mer ressurser til offentlig dialog om prosjektet.

Fremtidens bibliotek på Furuset Samarbeidsprosjektet mellom Kulturetaten og Bydel Alna går ut på å skape bedre tjenester og utnytte ressurser bedre ved å samlokalisere og samorganisere tjenestene bibliotek, ungdomssenter, norskopplæringssenter og frivilligsentral.

Prosjektet er støttet av blant andre Nasjonalbiblioteket og Bydel Alna, Groruddalssatsingen. 2014 har vært definert som forprosjekt og konsept har blitt utarbeidet. I 2015 går prosjektet inn i hovedfase.

Future Library Future Library eller Framtidsbiblioteket er et 100 års langt kunstprosjekt i Oslo, som den skotske kunstneren Katie Paterson står bak. Prosjektet produseres av Situations på oppdrag av Bjørvika Utvikling, og blir forvaltet av stiftelsen Framtidsbiblioteket. Prosjektet støttes av Oslo kommune ved Kulturetaten og Bymiljøetaten.

Hvert år i 100 år skal Katie Paterson og Framtidsbibliotekets stiftelse gi en forfatter oppdraget å bidra med en ny tekst til en bok (eller bøker), som inntil den skal trykkes i 2114 vil bestå av en voksende samling av 100 upubliserte og uleste manuskripter. Den første

forfatteren som skal bidra er Margaret Atwood. Oslo kommune har gitt Framtidsbiblioteket tilgang til en skog på Vettakollen, og i mai plantet Katie Paterson 1000 nye trær der. Om 100 år skal trærne felles for å bli til papir til boken/bøkene.

Samlingen med tekster skal oppbevares i et rom i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika som åpner i 2018.

statistikk

Åpning av Nydalen filial 3. april 2014 ble Nydalen filial offisielt åpnet av kulturbyråd Hallstein Bjercke.

Lokalene er blant annet blitt utsmykket med Vanessa Bairds 21 bilder som illustrerer No comprendo press sin utgivelse av Brødrene Grimms eventyr “Ulven og reven”.

TOPP 10: BOK - Bjørn F. Rørviks Bukkene Bruse på badeland (1000 ganger) - Jo Nesbøs Politi (865 ganger) - Roy Jacobsens De usynlige (823 ganger) - Tor Åge Bringsværds Karsten og Petra vil lære å svømme (784 ganger) - Gunilla Bergströms Hvor er skøyergutten Albert Åberg? (781 ganger) - Tor Åge Bringsværds Karsten og Petra får sykkel (773 ganger) - Jeff Kinneys Den brutale sannheten (770 ganger) - Jeff Kinneys Brakkesyke (745 ganger) - Martin Widmarks Bursdagsmysteriet (745 ganger) - Jeff Kinneys Siste stikk (737 ganger) TOPP 5: E-BOK - Jan Mehlums Lengsel etter penger (182 ganger) - Gunnar Staalesens Der hvor roser aldri dør (177 ganger) - Chris Tvedts Den blinde guden (175 ganger) - Jørn Lier Horsts Jakthundene (165 ganger) E-BOKUTLÅN 21856 e-bøker ble lånt ut i 2014.

Kvinner utgjør 71% av e-boklånerne.

60% av mannlige e-boklånere i alder 40-66 år er e-bøklånere mot 52% av kvinnene.

BESØK 2 150 078 besøkende i 2014.

4 % økning.

Flest beøkende kommer mellom kl. 14 og 16 på mandager og tirsdager, og på lørdager mellom kl. 12 og 15.

LÅNERE 28538 nye lånekort 64 % av de som har lånt det siste året er kvinner 36 % av de som har lånt det siste året er menn Eldste låner var 113 år 1,3 % av lånerne er over 80 år 29 % av lånerne er under 20 år 28 % er 25-39 år ARRANGEMENTER 54 656 besøkende i 2013 69 232 besøkende i 2014 27% økning i antall besøkende på arrangementer 2581 arrangementer i 2013 2833 arrangementer i 2014 10 % økning i antall arrangementer