GJENBRUK AV GAMLE MATERIALER

gamle steiner. Så vi tok vare på dem, og så har det ballet på seg og plutselig hadde vi et lager med alt mulig, forteller Joakim Gitlestad til Arkitektnytt. Han jobber som prosjektleder i Materialbanken.

Håpet er at flere aktører i tre- og byggebransjen skal la seg inspirere.

LOGISTIKK, EN UTFORDRING

– Vi ønsker at folk skal kopiere konseptet og at det skal sprette opp Materialbanker i hele landet, uttalte Joakim Gitlestad i et intervju med avisen Agder nylig.

Materialene som selges i Materialbanken kommer blant annet fra prosjekter som Bjørndal Vedlikehold selv restaurerer eller bygger. Enkelte kunder velger også å levere materialer til dem istedenfor å la det gå på søpla.

Utfordringen med gjenbruk av bygningsmaterialer er ofte logistikk: Å sørge for at de riktige materialene er tilgjengelig og lar seg frakte til riktig tid og sted, eller at man har et sted å oppbevare dem i mellomtiden.

EGET GJENBRUKSLAGER

Om du trenger 100 år gamle dører eller teglsteiner, ja, i det hele tatt gamle materialer, er Materialbanken for bygningsvern i Farsund plassen å kontakte.

Materialbanken ligger i Røssevika industriområde i Farsund kommune og drives av håndverksfirmaet Bjørndal Vedlikehold, som har jobbet med bygningsvern i mange år. Når bygg rives, enten delvis eller helt, kommer håndverkerne fra Bjørndal inn og ser hva som kan tas vare på.

Lageret Vokste

Alt av gamle materialer, det meste fra hus bygd før 1920, får plass i materialbanken for bygningsvern. Her tar de vare på gammelt konstruksjonsvirke, golvbord, laftevegger, innerdører, vinduer, teglstein, skiferstein og andre bygningsdeler med en autensitet som gjør dem verdifulle for gjenbruk ved restaurering - spesielt i bevaringsverdige miljøer.

Det hele begynte for 20 år siden, da firmaet hadde en kunde som trengte takstein, fordi halvparten var dårlige.

– Vi tenkte, det blir for dumt å bare kaste dem? Neste gang er det kanskje det motsatte som skjer, at noen trenger

– I begynnelsen hadde vi kun muligheten til å lagre materialer utendørs, og da var det mest fasadematerialer, teglstein og så videre vi kunne ta inn, sier Gitlestad.

Men etter hvert fikk de nok gamle materialer til å sette opp sitt eget hus for lagring. Materialbanken har de bygd utelukkende av gjenbruksmaterialer, – en vegg her og en vegg der etter hvert som de fikk de nødvendige materialene, og nå har de et bygg som kan håndtere varemassen. Det meste av de gamle materialene brukes i egne restaureringsprosjekter. Resten går til privatpersoner og andre foretak.

Målet er at materialbanken skal kunne kopieres over hele landet.

– Vi har jo bare anledning til å være til stede i vårt lokalområde, eventuelt litt regionalt. Men vi har ikke sjans til å dekke områder utenfor Agder. Det burde være minst én sånn bank i hvert fylke, mener prosjektleder Gitlestad.

BÆREKRAFTIG

En gullgruve er det ikke. Men Bjørndal Vedlikehold opplever at de får gull og skatter som kan brukes på nytt. Selskapet har et stort eierskap til bygningsvern, og fremhever viktigheten av å ta vare både på materialene og håndverkstradisjonen.

I tillegg er firmaet opptatt av byggebransjens ansvar for å gå i en mer bærekraftig retning.

– Vi tar de internasjonale forpliktelsene overfor miljøet og oversetter dem til en lokal kontekst. Dette er sånn vi kan bidra til å få redusert klimautslipp.

Til å få opp materialbanken har de fått hjelp både fra Innovasjon Norge og lokale næringsfond. Det er politisk vilje til prosjekter som dette, både på lokalt og nasjonalt plan. Gjenbruk og ombruk er et satsingsområde.

MÅ FÅ MED DE UNGE

– Vi håper å få til en synergieffekt, være et samlingspunkt og kunne tilby mer enn bare produkter, sier Gitlestad som mener det er helt avgjørende at unge, nye tømrere lærer mer om bygningsvern, ikke bare om å bygge nytt.

Å ta vare på gammel bygningsmasse er et kunnskapsområde som ikke kan være forbeholdt håndverkere, mener Gitlestad. Den må også spre seg blant dem som prosjekterer.

– Allerede på idéplan kan man selge inn gjenbruk og prøve å få tak i materialer. Alle ledd i byggebransjen har et ansvar for å bidra, oppfordrer Gitlestad i intervjuet med Arkitektnytt.