Tett på Ellen Sofie Egeland

Sann-i-teten

– Saniteten har gått foran på mange områder, bare tenk på Fødeheimen som var på Bryne, Spedbarnskontrollen, Revmatismesykehuset i Haugesund og Jæren DPS NKS på Bryne, og ikke minst hjelpen med vaksinasjonen under pandemien. Derfor er det viktig at folk støtter opp om denne og andre frivillige organisasjoner, mener Ellen-Sofie Egeland.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Nå er det ett år siden EllenSofie gikk av som leder på landsplan i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Jærbuen brenner for frivillighet, og i frivillighetens år er hun bekymret for fremtiden til frivillige organisasjoner.

Det som gir bekymring er blant annet at staten tar bort forutsigbarhet når det gjelder bevilgninger til organisasjonene. – Slik samfunnet vårt er i dag, er det meste startet hos frivillige organisasjoner som så behovet og gjorde noe med det. Det er kun en instans som ikke frivilligheten står bak, og det er fengselsdrift. Etter hvert som samfunnet så nytten og verdien, overtok de det vi hadde bygget opp. Et eksempel er spebarnskontrollen som nå er kommunalt.

Og så er det at færre engasjere seg i frivillige organisasjoner gjennom medlemskap, dugnad og tar på seg tillitsverv. – I Saniteten klarte vi å snu trenden gjennom å skape aktivitet som samfunnet trenger. Vi gikk fra gavmildhet til aktivitet. Blant annet har vi satt i gang med Kløverturer, Sisterhood, Språkvenn, Min dag i dag, Dig inn og ikke minst omsorgsberedskapsgrupper. – Hva går dette ut på? – Kløvertur er en gåtur i uka for pensjonister eller de som er hjemme i barselpermisjon, eller en fellestur etter jobb. Her hos oss på Undheim er det mellom 15-30 som deltar hver gang. Vi er en gjeng pensjonister som går på tur, men jeg bruker bare lunsjpausen min for å være med dem. Det er både sosialt og helsefremmende. – Sisterhood er et tiltak for ungdommer i ungdomsskolealder fram til de er 18 år. Det er et tiltak for å utvikle vennskap, blir kjent med noen en for eksempel kan gå på kino med. Det er et felleskap der en bryr seg om hverandre. Det er ikke alle som går i korps eller driver med idrett, og de har gjerne behov for å få venner gjennom andre tiltak. – En språkvenn er en som er venn med en innvandrer som trenger å bli bedre til å snakke norsk og lære om den norske kulturen og de kan lære oss om sin. Et fellesskap for å snakke norsk. – Dig inn går ut på å lære ungdommer å lage mat slik at de er klar for hybellivet. Min dag i dag er å gi barn som trenger det en oppmuntring i hverdagen. Det kan være at de selv er syke eller har noen i familien som er syke og derfor trenger å få en drømmedag. Omsorgs-beredskapsgruppene er grupper som inngår i kommunens beredskapsplan.

I 2007 ble Ellen-Sofie spurt om å bli 1. nestleder i organisasjonen, og i 2013 ble hun spurt om å ta over ledervervet. – Jeg hadde håpet på noen motkandidater, men det fikk jeg dessverre ikke, smiler hun.

Ellen-Sofie ble sittende som leder nasjonalt frem til 2021.

TETTpå

Navn Ellen-Sofie Egeland

Alder 59 år

Bosted Undheim

Stilling Kontoransvarlig

Sivilstand

Gift, tre barn

VIKTIG MED FORSKNING PÅ KVINNEHELSE Ellen-Sofie kom med i Saniteten da hun hørte om den på frisørsalongen hun drev. Hun ble nysgjerrig på hva det var, og spurte om hun kunne bli med på foreningsmøtet. Det fikk hun, og etter hvert ble hun bare mer og mer engasjert i organisasjonen. – Hvem er det som er med i Saniteten? – Hovedgruppen er enda kvinner fra cirka 60 pluss. N.K.S. er jo 126 år. Det gjør at de trofaste medlemmene som kom inn etter krigen fortsatt lever og er medlemmer. Det er fantastisk. Og det viser at vi har vært endringsvillige ut ifra behovet i samfunnet til enhver tid. – Nå spirer det også litt i organisasjonen av yngre som er med.

Men vi hadde håpet at det spirte mer. Det er så viktig det vi kjemper for når det gjelder kvinnehelse og forskning på det. – Og så må vi skape møteplasser for å forebygge ensomhet. Det er mange som trenger en venn å prate med, både yngre og eldre. Under pandemien opprettet vi noe som kaltes ringevenn til enslige eller personer inne på institusjoner. Det var en person en kunne ringe til og fortelle hvordan en hadde det. Det ble et veldig populært tiltak.

Ellen-Sofie forteller at Saniteten lokalt bidro med en halv million kroner til varmtvannsbasseng ved Bryneheimen. Uten dette tilskuddet ville kommunen neppe bygget bassenget mange nå har gleden av. I tillegg har de bidratt med mye spesialutstyr til institusjoner. Hun nevner også at de har kjempet mot nedleggelse av jordmortjenesten i Time kommune og helsesøstertjenesten på videregående skoler. – Jeg er selv opptatt av psykisk helse, det å se og bry seg om folk som ikke har det greit. Det skal så lite til for å være et medmenneske i det som for noen er en vanskelig situasjon.

ET TRYGT NÆRMILJØ Det er viktig å få folk til å engasjere seg, å gjøre noe for nærområdet, slik at alle har det trygt og godt, mener EllenSofie. – Uten frivillig engasjement får vi et kaldere samfunn uten nestekjærlighet. Oppgavene er for store til at stat og kommune kan løse alle. En mister også den sosiale sammenhengen. – Hva gir det en å være med i frivillige organisasjoner? – Du utvikler deg som person, får ny kunnskap, nye venner, du blir friskere og får større nettverk. Vi er en del av noe større enn bare oss selv, sier EllenSofie. – Hva synes du om regjeringens nye ordninger når det gjelder støtte til frivillige organisasjoner? – Det vil slå katastrofalt ut. Jeg er veldig overrasket over at dette skjer nå som de ser hva frivilligheten har bidratt med under pandemien, og vi har en situasjon der fattigdommen øker og frivillige driver matutdeling. At de frivillige organisasjonene må søke hvert år om bevillinger, gjør at de mister forutsigbarheten. – Samfunnet får så mye igjen gjennom frivillige organisasjoner, og disse organisasjonene tar ikke ut profitt. Ofte har frivillige organisasjoner gått foran på mange områder som kommunene eller staten etter hvert har overtatt ansvaret for. De skyter seg selv, ikke bare i foten, og jeg lurer på om de som bestemmer dette selv har vært med i en frivillig organisasjon.

Ellen Sofie Egeland og generalsekretær Grete Herlofson ved åpningen av landets første Kvinnehelsehus i Bergen i 2021.

– Fortell litt om din oppvekst, skole og fritid? – Da jeg var ni år flyttet vi fra Hogstad ved Sandnes til Mossige. Her forpaktet mor og far først en gard som vi senere kjøpte. Det var helt fantastisk å vokse opp på gard i tilknytning til dyr og det som gror og ta del i hverdagen til mor og far som jobbet på gården. Vi drev med kyr og sauer og jeg var med i arbeidet både inne og ute. Jeg stelte i fjoset og hentet stein og inne var jeg med på å lage mat og vasket opp. – Det var mange unger på min egen alder på Mossige i den tiden og vi hadde det kjekt sammen på fritiden. Jeg var med i friidrett og likte best å kaste kule. Etter hvert ble det også håndball. – Jeg likte meg godt på skolen, med greie lærere og medelever. Men jeg var sjenert på den tiden og da vi skulle søke om plass på videregående skole, satte jeg frisørutdanning på 2.plass, siden det var ingen andre i klassen som skulle gå på den linja. Jeg burde ha satt frisørlinjen på førsteplass for jeg var veldig interessert i det og drev og rullet håret til nabokoner i den tiden det var populært med permanent. – Mor kunne ikke stelle langt hår, så jeg var alltid kortklipt.

Dermed ble det ett år på handelskolen for Ellen-Sofie og jobb i økonomiavdelingen på Brøyt. Der var hun i fem år og hadde en fin tid sammen med gode kollegaer. – Var du musikalsk? – Jeg har alltid hatt lyst til å spille et instrument. Men det ble aldri til at vi kjøpte piano. Vi manglet en vegg til å plassere pianoet ved. Ellen-Sofie ler av tanken på faren. – Hos venninna mi var det et hammondorgel, der fikk jeg spille litt. Nå har jeg piano og spiller litt til hjemmebruk. Det var veldig gildt at ungene mine ville spille i korps da de var små.

Ellen-Sofie gav ikke opp drømmen om å bli frisør. – Etter at jeg giftet meg tok jeg tre-årig frisørutdanning og startet opp frisørsalong, først i kjelleren, siden i sentrum på Undheim. Den drev jeg i 15 år. I 2003 solgte jeg salongen og begynte med kontorarbeid i transportbedriften vår. Jeg likte veldig godt å være frisør og skulle nok holdt på lenger. Jeg trives å være sammen med folk, og spesielt eldre. De har så mye livsvisdom å dele. Jeg er veldig interessert i mennesker. – Noen fikk sjokk da jeg ville bli frisør. Det ble noen harde år i starten fordi det var akkurat i den tiden vi kjøpte hus og skulle etablere oss. – Tre ord som beskriver deg selv? – Arbeidsom, engasjert og familiekjær. – Hva er dine sterke sider? – Jeg er et ja-menneske, tar ansvar for å få ting til å skje og kan gjerne ha 10 baller i lufta samtidig. Jeg har vondt for å sitte stille og liker å ha noe å gjøre på. Jeg er raus med å dele av min tid til andre og gjerne litt sta. – Hva liker du å gjøre på fritiden? – Jeg liker å ha besøk, være sammen med barnebarn og gjerne være på hytta

i Sokndal sammen med familien og gode venner. – Hva kobler du av med? – Jeg er nok lite flink til å koble av og blir fort engasjert i mange ting. Men jeg går tur som regel en gang om dagen, gjerne her i nærområdet på Undheim. Da får jeg også luftet tankene og slappet av. Og så er det kjekt å strikke. – Noe favorittmåltid? – Jeg liker godt alt mulig og trives med å lage mat selv. Så setter jeg stor pris på et godt fiskemåltid på et utested. – Skulle du valgt et annet yrke, hva ville du blitt da? – Jeg ville ha gjort noe av det samme, og ikke sluttet av som frisør. – Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder? – Lytte til grasrota i bedriften/ organisasjonen. Det å kunne lede i samspill med andre, og ta gode avgjørelser sammen med andre. – Når du har ferie, hvor går turen? – Jeg trivs godt på hytta i Sokndal. Og får jeg en uke på Gran Canaria i februar, så er jeg fornøyd. – Noe sted du drømmer om å reise til?

Ellen Sofie Egeland setter stor pris på barnebarna. Lille Loyd og Ada i fanget (farmorgulla), fremst på armlenet på stolen Eirik, så Tormod, Sofie og Lina (mormorgulla).

– Jeg har vært to ganger i Italia. Det landet har jeg lyst å reise tilbake til, gjerne området ved Gardasjøen. – Noe som gjør deg sint?

– Urettferdighet. Hvordan kvinner blir behandlet i andre land. Jeg har temperament og er ikke redd for å si ifra dersom ting ikke er greit. Men jeg tror ikke det er noen som opplever meg som en sint dame. – Har du noen forbilder? – Jeg har mange forbilder, men mest av alt de flotte sterke kvinner som gikk foran oss og banet vei for at kvinner fikk stemmerett i Norge. En av de er jo N.K.S sin grunnlegger Fredrikke Marie Qvam. Og så Dronning Sonja for hennes mot og engasjement for å få sin plass inn i institusjonen Kongehuset. Og så må jeg nevne Astrid Nøklebye Heiberg. For en dame. Jeg har møtt henne. Hun mente at ingen ting var umulig for jenter! – Hva gjør deg lykkelig? – At alle i familien har det godt og er friske, ikke minst barnebarna, livets dessert! – Noe du gleder deg til? – Å bli farmor igjen. Det blir det sjuende barnebarnet. Og så gleder jeg meg til å få orden i huset igjen som for tiden er under oppussing.

Hei Hå!

Vårt mål, er å levere fornuftige strømavtaler til alle på Jæren – bønder, bedrifter, organisasjoner og private. Vi ønsker å bidra til det lokale miljøet, og vil være til stede der det skjer. Du får heller ingen overraskende kostnader. Det skal være enkelt å kjøpe strøm fra Jærkraft.

Ta gjerne kontakt om du ønsker mer informasjon. TeTelelefofon n: : 51 29 00 20 | Epost: post@jaerkraft.no | www.jaerkraft.no

Jærkraft er et selskap eid av Hå Energi AS og Dalane Energisalg AS.

Butikken av og for dyreelskere

Stort utvalg Nettbutikk: hcpet.no Klikk og hent Fryserom Kunnskap og kvalitet Levende dyr Hundekurs

Deloitte sitt kontor i Høghuset har gjort det mulig for de ansatte å benytte seg av arbeidsstasjonene på Bryne og slippe å kjøre i kø på motorveien hver dag. Da Næring på Jæren var innom var Andreas Jacobsen, Oddgeir Wiik, Else Høyland Joranger og Siri Hodne Vollsund på kontoret.

Strategisk blinkskudd fra Deloitte

For to år siden åpnet Deloitte kontor i Høghuset på Bryne. – Det har blitt viktigere enn vi hadde sett for oss, sier leder av kontoret, Else Høyland Joranger.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Avdelingskontoret på Bryne har gitt flere fordeler. For det første har de ansatte som bor sør på Jæren fått kortere arbeidsvei. For det andre har de kommet nærmere eksisterende og nye kunder i denne regionen. – Bryne og omegn er et spennende område. Vi har alltid hatt mange gode kunder herfra, og flere har vi fått etter at vi etablerte oss her, forteller Else.

Hun er selv bosatt på Bryne og returnerte til Jæren for 13 år siden etter flere år på studie og jobb i Bodø, Bergen og Oslo. Jærbuen er en av partnerne i Deloitte og var pådriveren for å åpne kontor på Jæren. – Bryne-kontoret er litt min «baby», smiler hun.

Etter flere år i Deloitte Oslo har Joranger etablert seg på Bryne igjen.

Else er spesialist innenfor internasjonale regnskapsregler, børs, konsern og prosjektrelaterte selskaper. Hun har lang erfaring innenfor en rekke bransjer som blant annet kraft, oljeservice, eiendom, akvakultur og bank og har vært del av revisjonen av noen av de største selskapene i Norge.

Fagmiljøet i Stavanger skal Bryne-kontoret fortsatt være en del av. Men kontoret i Høghuset gir de større fleksibilitet både i forhold til kunder og ansatte.

Da de etablerte kontoret for to år siden var det seks ansatte som benyttet seg av det. Nå er det 13. De veksler mellom å jobbe fra kontoret på Forus, på Bryne og ute hos kunder.

Kontoret på Bryne er alltid betjent. – Her har vi både økonomer, revisorer, rådgivere og advokater, og trekker på ressurser i Stavanger hvis det er behov for det.

Plasseringen nær jernbanen er også svært gunstig. Om godt og vel ett år vil Deloitte også ha kontorer i et helt nytt høyhus i Stavanger, rett ved siden av togstasjonen.

Da er det bare å kaste seg på toget for å pendle mellom de to kontorene. – Vi trives veldig godt i Høghuset. Her er det kjekt å være, en god atmosfære, gode fasiliteter og veldig greit at vi kan ha samlinger og seminarer i 18. etasje. Her har vi også mulighet til å utvide kontorplassen, noe vi allerede nå ser behov for å gjøre. Vi er jo dobelt så mange som da vi flyttet inn. Jeg var

INTERNASJONALT KONSERN MED 345 000 ANSATTE Deloitte startet opp i 1845 og er et internasjonalt konsern med virksomhet i 50 land. Totalt er det 345 000 ansatte.

I Norge har selskapet 22 avdelingskontorer med totalt 1842 ansatte. 100 ansatte jobber ved kontoret i Stavanger og på Bryne som omsetter for rundt 150 millioner.

Firmaet jobber innen et bredt tjenestespekter. Deloitte er en av verdens største leverandører innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.

MANGE MULIGHETER I ET STORT FIRMA – Hva er det som gjør det attraktivt å jobbe i Deloitte? – Vi er kjent for å ta godt vare på våre ansatte. Og så er det spennende å jobbe i en internasjonal bedrift med et stort fagmiljø, noe som også gjør det mulig å bytte jobb innad i bedriften og flytte på seg geografisk, forteller Else som selv har flere år på kontoret i Oslo, Stavanger og Bryne. Hun legger til at de har et godt rykte i studentmiljøet og får derfor mange gode søkere til ledige stillinger. – Har det vært lett å rekruttere nye ansatte i et stramt arbeidsmarked? – Vi er heldige og har fått inn de folkene vi ønsker.

Rundt en gang i kvartalet har de åpne seminarer i Høghuset der de belyser forskjellige aktuelle temaer. – Dette har vært et populært tilbud og det kan komme fra 20 til 50 deltakere. Det første seminaret handlet om cyberkriminalitet, et område som vi også har spesialister innenfor, sier Else og legger til at de har veldig mange dyktige folk innenfor mange ulike fagfelt.

Dermed kan de tilby kurs innenfor alt fra ledelse og litt mer softe tema til spisse tema innenfor skatt, avgift, regulatoriske krav og endringer, bærekraft, cyberkriminalitet, analyseverktøy, regnskapsregler med mer.

Oddgeir Wiik var selv en av foreleserne på det siste seminaret som var satt opp, da om statsbudsjettet. – Det skjer potensielt mye innenfor skatt fremover, så jeg er glad for at vi har eksperter som følger dette tett og kan bistå våre kunder, sier Wiik.

Deloitte er også bevisst på å bidra med sponsormidler lokalt og de deltar for eksempel i nettverket til Bryne FK og i Bryne FK’s Haaland akademi.

HUSK NY FORSKRIFT VED BOLIGSALG, VI HAR RAPPORTEN DU TRENGER.

Serika Takst AS

959 60 288 | post@serikatakst.no | www.serikatakst.no www.magnar-eikeland.no

www.crisma.no

ADRESSE: Ljosheimvegen 2, 4050, Sola

TELEFON: 47 67 66 00

Du finner oss på Sola!

BETONGARBEID

post@ahbygg.no tlf.nr 51 79 85 79