Miljøgiftene rundt oss

Miljøgiftene rundt oss

Unni Eikeseth, tidligere vitenskapsjournalist i NRK, har skrevet en bok som på en folkelig og god måte forklarer en av de store miljøutfordringene i verden: spredningen av miljøgifter.

Tekst: KRISTIAN S. AAS

Unni Eikeseth: Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss. Spartacus forlag, 2023

Hormonhermere, bisfenoler, plastmyknere, DDT, PCB, siloksaner, flammehemmere og fluorkarboner. Kanskje har du hørt om disse stoffene, kanskje ikke. Men en ting er sikkert: Du har dem rundt deg og i deg.

Når vitenskapsjournalist og kjemiker Unni Eikeseth går løs på menyen av miljøgifter som omgir oss, gjør hun det grundig. Hun starter med en påminning om at ikke alle kjemiske stoffer er farlige, like lite som at alle naturlige stoffer er ufarlige. Men deretter gyver hun løs på de mest problematiske stoffene vi kjenner til fra den menneskeproduserte delen av

Felles for alle stoffene er at de er produsert for å løse et problem, men så viser seg å ha sideeffekter som man velger å se bort fra. DDT, insektsmiddelet som ble lansert som et vidundermiddel i mellomkrigstiden, viste seg å være farlig også for større dyr. I tillegg økte forståelsen for at insektene faktisk hadde en viktig rolle i økosystemet, en rolle vi ikke kunne klare oss uten.

En stor del av boken omhandler fluoriserte karbonforbindelser, såkalte PFAS. Dette er stoffer som har vært i bruk i mange tiår, men først ble kjent utenfor industrien på tidlig 2000­tall. Stoffene har både sykdomsfremkallende og hormonhemmende virkninger, og brukes i alt fra stekepanner og allværsjakker til skismurning og kosmetikk. De brytes ikke ned i naturen i det hele tatt, så all ny tilførsel av PFAS­stoffer utgjør en økning i mengden i naturen. Hvordan klarte industrien å holde stoffet «hemmelig» i så mange år, og unngå negativ oppmerksomhet, spør Eikeseth.

Eikeseth er god på å folkeliggjøre stoff som ellers kan oppfattes utilgjengelig. For hva er egentlig teflon og Goretex? At noe er «vannavstøtende», kan det være farlig? Og kan klimaendringene føre til at vi må ta i bruk flere kjemikalier for å kunne produsere mat i Norge?

Eikeseths bok er tankevekkende og opplysende, og forklarer vanskelige og utilgjengelige ting på en enkel måte. Samtidig er den løsningsorientert, ikke panikkorientert, noe som kan bidra til reell handling. Og den forklarer godt hva som er den største utfordringen med nye, kjemiske forbindelser som brukes i våre produkter: alt vi ikke vet.