1
2011
NaturVest Medlemsblad for Naturvernforbundet i Møre og Romsdal og Naturvernforbundet Hordaland
Borettslag halverte energiforbruket
Norsk kraft
Det eksisterer andre muligheter enn utbygging, men er myndighetene villig til ĂĽ se dem?
NaturVest
Leiar
er medlemsbladet til Norges Naturvernforbund på Vestlandet. Naturvernforbundet Hordaland er ansvarlig utgiver for fire nummer i året, to av disse går også ut til Møre og Romsdal. Norges Naturvernforbund arbeider for å beskytte natur og miljø slik at menneskelig virksomhet ikke overskrider tålegrenser i naturen. Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon med 18 700 medlemmer, fylkeslag i alle landets fylker og ca. 100 lokallag over hele landet.
Frys du? Er det nok vatn i vassmagasina? Har vi straum heilt til sola gjer snø om til vatn igjen? Politikarane svarer at nye kraftliner, gasskraftverk og atomkraftverk skal hjelpe. Naturvernforbundet har derimot masa både titt og ofte om energieffektivisering, og det er det einaste som regjeringa og andre myndigheiter ikkje driv noko særleg med. Kan hende er det med regjeringa som med politikaren i Rauma. Han hadde ikkje lese heile bunken av saksdokument, så i ei sak spurde han om kva Naturvernforbundet meinte om saka. Det fekk han vite. ”Ja, det fine med Naturvernforbundet er at i dei sakene dei seier noko så treng ikkje eg lese sakspapira. Då kan eg berre gjere motsatt av det dei meiner, så blir det bra.” Kan hende bør Naturvernforbundet krevje at myndigheitene bygger monsterlina og gasskraftverk utan reinsing, så er vi sikra at dei ikkje kjem. Det hastar med å få ei straumløysing. Kor fort vil det bli ei løysing med nye kraftliner, havvindmøller og nye gasskraftverk? Då ligg løysinga frå 5 til 20 år fram i tid.
2
Redaktør
Petra J. Helgesen Vi må få til ny fornybar produksjon for å oppfylle EU sitt fornyingsdirektiv, påstår nokon. Det kjem jo heilt an på. Vi kan sjølvsagt bruke olje som før og så finne på nokre skikkelege sprell for å auke straumproduksjonen frå fornybare kjelder. Men vi kan også redusere oljeforbruket vårt. Skal vi ha ein fornybarprosent på 80 så må det altså vere 4 gonger så mykje fornybar kraft som det er olje. Viss vi er på 70 einingar fornybar og 30 einingar med fossil no, så må vi anten auke produksjon av den fornybare med 50 så vi får 120 einingar. Eller vi kan redusere den fossile med 13 einingar. Eg er viss på kva som er enklast å få til, men kva løysing er det vi høyrer om i alle media? Løysinga på mange av dei problema vi har for tida, både når det gjeld energi og biologisk mangfald, ligg i energieffektivisering. Det finst mange løysingar og ikkje alt høver like godt for alle og alle stader. For nokon vil det enklaste vere å skaffe seg ein genser i staden for å gå inne med t-skjorte vinterdagen. Då kan ein skru ned temperaturen opptil fleire grader, og slikt hjelper. Varmepumpene veit jo no alle om. Dei som ikkje har laga plen enno, bør forresten vurdere røyr i plenarealet og ta varmen frå jorda i staden for frå lufta. Det gir mykje betre verknad når det er kaldt. Solfangarar som kan varme opp forbruksvatnet frå påske til langt på haust, er det få som veit noko om. Vedfyring og pelletskaminar er meir kjent. Lista kan gjerast lenger. Kor fort kan ein få dette i gang? Genserløysinga kan få verknad alt frå i morgon. Resten kan stort sett få verknad frå neste vinter, ein del lenge før. Ingen konsekvensutgreiingar, og teknologien finst. Viss Stortinget og Enova vil, så er det heller ikkje økonomiske hindringar i vegen. Truleg må ein vere stortingspolitikar for å skjøne kva som er gale med denne løysinga.
NaturVest
nr 1-2011
Redaksjonen
Anne-Lise H. Arendal, Laila Borge, Klaus Hjerman, Henrik Lindtner, Sverre A. Stakkestad og Øyvind Strømmen
Bidragsytere
Øystein Folden, Oddvar Soldal, Erik Solheim og Sivert Straume
Markedskontakt Sverre A. Stakkestad
Layout
Tommy Lokøy
Trykk
Designtrykkeriet AS
Opplag 2850
Forsidefoto
Barkaleitet borettslag har spart penger og miljø. Foto: Laila Borge Innfelt foto: Øystesevassdraget. Foto: Oddvar Soldal NaturVest Pb. 1201, sentrum 5811 Bergen Tlf. 55 30 06 60 naturvest@naturvern.no www.naturvern.no/hordaland NaturVest er merket med ØM E R KE T ILJ det offisielle nordiske M miljømerket Svanen. Designtrykkeriet, som trykker dette bladet, er 4 godkjent som svanemerket 1 tr y k a k 73 ks bedrift. Det betyr at bladet oppfyller definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og trykkeprosessen som helhet. 2
Det går visst ikkje an at vestlendingane skal betale meir for straumen enn dei andre. Dei mobile gasskraftverka må i gang. Viss det er kostnaden som er avgjerande, så er ikkje straumen frå dei mobile gasskraftverka billeg. Subsidiering av den krafta vil ESA legge seg borti. Viss vi vil ha billegare straum, så kan både svenskane og danskane selje straumen sin andre stader. Så kan jo vi klare oss med den billege straumen vi har og som vi enkelte år ikkje har nok av. Kven vil forresten bygge ut ny straumproduksjon viss dei ikkje får særleg mykje for straumen? Mesteparten av den billege krafta er allereie bygd ut.
Nils Tore Skogland
Se også http://www.ecolabel.no
4
Av Øystein Folden leiar, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
Daglig leder
Innhold Halverte energiforbruket i borettslag
4-5
Elsertifikat – stønad til økologisk skadeverk
8-9
Mer støtte til klimatiltak
6-7
Øystesevassdraget truga i begge ender
10-11
Allmenningenes tragedie
14-15
Verma kraftverk Giftlokket
Miljøagentene
Årsmøteinnkalling 2011
Bokmelding: Reboot for økonomifaget Naturvernkalenderen 2011
Naturvernforbundet har flere innspill til hva som kan gjøres med giftlokket i Bergen. s. 14-17
12-13 16-17 18-19 20-21 22 28
Hvordan får vi en sunn økonomi uten vekst? Vår anmelder har lest ei bok som gir oss svarene. s. 22
Dette nummeret Første nummer av NaturVest i 2011 forteller om energisparing i borettslag, om kraftentusiaster i regjeringskontor og i vestlandsbygder, om skogplanting og om bilkjøring, i tillegg til at årmøteinnkallingene som vanlig har fått plass i årets første utgivelse. Vi kan vel likevel si at vi har et hovedfokus: Hvor mye strøm skal vi bruke og hvor skal vi ta den fra?
Tilbakeblikk «Naturvernforbundet løser avfallsproblemet» – Vi har løsningen. Hvis vi får myndighetene med oss, skal vi rense Bergen i løpet av to år. Dette uttaler Naturvernforbundet i NaturVest nr. 2 fra 1991 med avfall som tema. På en pressekonferanse 15. februar presenterte Naturvernforbundet en løsning der 50–80% av alt avfall skal gjenvinnes eller resirkuleres. Det ble også lagt frem et forslag om egne miljøstasjoner i alle bydeler i Bergen med mottak av problemavfall som maling, batterier osv. 20 år senere ser vi at det siden da har blitt opprettet miljøstasjoner for spesialavfall, og mer av det vanlige avfallet blir gjenvunnet.
NaturVest
nr 1-2011
3
Halverte energiforbruket i b Etter rehabiliteringen bruker beboerne i Barkaleitet borettslag omtrent halvparten så mye strøm som før.
Med nye fasader, en ekstra etasje og nye heis- og trappeoppganger fremstår blokkene i Barkaleitet borettslag som nye. Foto: Laila Borge Av Laila Borge Da Barkaleitet borettslag fikk 35 nye leiligheter, var det snakk om at området måtte få ny transformator. Men strømforbruket i de opprinnelige leilighetene er blitt så redusert etter rehabiliteringen, at ny transformator nå er unødvendig. Rehabiliteringen av de fem blokkene fra 1978 er så spesiell at prosjektet er blitt forbilde for hele landet. Interesserte kommer for å se resultatet, og styreleder Jarl Høva holder foredrag om prosjektet på Husbanken, Enova og NBBL sine seminarer om varme og bokvalitet.
Miljøvennlige materialer
Det var på tide å rehabilitere de fem blokkene fra 1978 i Barkaleitet borettslag i Åsane. Da styret begynte å planlegge
4
arbeidet i 2004, fikk de en idé om at en ny etasje kunne være med å finansiere kvaliteter som de ellers ikke ville hatt råd til. – Da vi gikk i gang, handlet det først og fremst om økonomi. Men etter hvert ble kvalitet og miljø også viktige aspekter. Da vi valgte å bygge på, var det ikke for å senke totalkostnaden, men for å få råd til å heve kvaliteten, forteller styreleder Jarl Høva. Høva har vært en pådriver for prosjektet, og har fulgt det opp fra dag til dag de siste årene. Han er glad for at borettslagets generalforsamlinger hadde flertall for prosjektet helt fra starten av. – Det blir som med en bil. Om du lakkerer en gammel bil, er den fortsatt like gammel. Du må skifte ut tekniske deler for å fornye den. Og jeg er glad for at vi fikk tatt alt på en gang. Om det hadde blitt stående noe
NaturVest
nr 1-2011
igjen, ville det trolig aldri blitt gjort, påpeker han. Lang behandlingstid hos kommunen forsinket prosessen, men i februar 2008 var tillatelsen på plass og byggearbeidet kunne begynne. I juli 2010 var alle blokkene ferdige. Da hadde de fått ny fasade, dobbelt så mye isolasjon, heiser, felles varmtvannsberedere, en ekstra etasje og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. De har brukt miljøvennlige materialer som også er ekstra holdbare. Med mursteinsvegger og vinduer med aluminiumsramme blir vedlikeholdsarbeidet minimalt. Leilighetene har fått nye inngangsdører, og de gamle trapperommene har blitt mellomganger med dør som kan lukkes. Slik kan hver etasje holde på varmen sin. Ute er dessuten bossug på vei.
orettslag Varmegjenvinning
Etter rehabiliteringen har beboere opplevd at strømforbruket er halvert og vel så det. – Før blåste nordavinden inn gjennom vinduene. Vi fyrte med gass og hadde panelovner i alle rom. Likevel satt jeg med ullteppe på meg i stuen. Nå har vi ingen ovner på. Dessuten har vi fjernet en lettvegg som delte stuen i to, sier Rita Hiort Skaar, som bor i første etasje i en av blokkene. Hun beskriver komforten før og etter rehabiliteringen som blekk og vann. – Jeg er glad jeg var med på å stemme gjennom dette forslaget, sier hun. Prosjektet har ført til en viss økning i husleien, men det får beboerne tilbake på strømregningen. Rita Hiort Skaar tror strømutgiftene hennes er halvert. Fordi prosjektet er så nytt, er det foreløpig noe usikkert hvordan strømforbruket blir i løpet av et år. Jarl Høva gir det balanserte ventilasjons anlegget mye av æren for det behagelige inneklimaet. Tidligere hadde de tradisjonell mekanisk ventilasjon med avtrekk på kjøkken og bad.
Styreleder Jarl Høva i Barkaleitet borettslag har fulgt rehabiliteringen av borettslaget tett de siste årene. Foto: Laila Borge
Fordi vi bygget på heissjakt, fikk vi også – plass til nytt ventilasjonsanlegg. I hver etasje går rørene i taket til hver leilighet, forklarer han og viser. Rørene er bygget inn i kasser i gangtaket i hver leilighet. Derfra går det ventiler inn til hvert rom. Brukt luft trekkes ut, renses og leveres tilbake til leilighetene. Varmegjenvinneren tar vare på rundt 80 prosent av varmen som trekkes ut av leilighetene. Luften som kommer inn kan derfor holdes jevnt på 18 grader. – Dette er så effektivt at jeg kan ikke skjønne at ikke flere har gjort det, sier Høva. Han legger til at drømmesituasjonen selvsagt hadde vært å redusere borettslagets energibehov til null. Da hadde imidlertid kostnadene blitt for høye. – Slik er det i borettslag. Man skal gjøre noe som alle kan ha råd til. Men jeg føler at det vi har fått til er veldig bra, sier han.
Wenche Bratlund og Rune Stigen flyttet nylig inn i Barkaleitet borettslag. De bruker en tredjedel så mye strøm som de gjorde i rekkehuset de bodde i før. – Nå har vi kun varmekabler på på badet. Da det var ti kuldegrader hadde vi på en 650 watts ovn, forteller de. Foto: Laila Borge
NaturVest
nr 1-2011
5
Vil rehabilitere til lavenergiboliger Boligbyggelaget Vestbo håper å få rundt hundre rekkehus på Husnes til å nærme seg lavenergistandard. Av Laila Borge – Det ble gjort mye rehabiliteringsarbeid på eksisterende boliger under den forrige nedgangen i antall nybygg på 1980-tallet. Den gang var det noen som tilleggsisolerte og skiftet vinduer, men det var ikke fokus på energisparing, forteller teknisk sjef Erling Gripsgård i Vestbo. Nå er mange borettslag på vei inn i en ny runde med rehabilitering. Denne gangen tror Gripsgård at energisparing vil være et viktigere tema. – Vi ønsker å få synliggjort merkostnadene ved rehabilitering til lavenergistandard. Da vil det også være mulig å foreta en
beregning av hvor lang tid det vil ta å tjene inn igjen ekstrainvesteringen, sier Gripsgård. Vestbo håper å få tilskudd både til planlegging av et forsøksprosjekt, og til gjennomføring av arbeidene dersom det blir vedtatt av lagene. – Det er mange rekkehus fra slutten av 1960-tallet som nå har behov for rehabilitering av både tak, yttervegger og vinduer. Vi håper å kunne rehabilitere mange av disse til en standard med lavt energibehov. Å få gjennomført et forsøksprosjekt er svært viktig for å oppdatere egne ansatte på lovverk og tekniske løsninger slik at vi kan formidle
denne kunnskapen til andre lag som vi forvalter. Det er klart at utgiftene til oppvarming av boligene vil gå dramatisk ned, boligene vil øke i verdi og man vil oppnå en bedre boligkomfort. På sikt tror jeg også at en god energiklasse vil få betydning for boligprisene, sier Gripsgård. Vestbo forvalter nærmere 12 000 boliger i 270 boligselskaper. De har sett seg ut et lag med rekkehus på Husnes som mulig forsøksprosjekt. De ønsker blant annet å prøve ut et isolasjonsmateriale med svært gode egenskaper, som i dag brukes i kjølevegger, fly og romskip.
Mer støtte til klimatiltak 1460 enkelthusholdninger i Hordaland og 876 i Møre og Romsdal har fått Enova-støtte siden 2007. Av Laila Borge Enova forvalter statens støtte til alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger. I fjor fikk de inn 895 søknader fra Hordaland og 533 fra Møre og Romsdal. Det er en økning på henholdsvis 119 og 36 søknader.
støtte til solfangere, men Heimdal kan fortelle at det har vært økende interesse for solfangere den siste tiden. Regjeringen besluttet før nyttår å styrke tilskuddsordningen med 70 millioner kroner
i 2011. Det betyr en økning fra 40 til 110 millioner kroner i løpet av et år. Det er foreløpig ikke klart hvordan midlene skal fordeles.
– Vi merker tydelig økning i antall søknader i kalde perioder og ved høy energipris, sier spesialrådgiver Sverre Inge Heimdal i Enova.
Enova-støtte
Rundt 40 prosent av de som søker om støtte, gjennomfører tiltakene.
•
Søkeren må være medlem av husholdningen det søkes for.
•
Tilsagnet kan bare brukes til den type tiltak det er gitt tilsagn om. Ønsker du å
Enova støtter installering av pelletskamin og sentralt styringssystem med inntil 4000 kroner. Sats for tilskudd til solfangere, varmepumper (luft/vann og væske/ vann) og pelletskjeler er inntil 10 000 kroner. Det er flest som søker om støtte til varmepumper. Kun et fåtall søker om
6
•
Tilsagn gis bare til husholdninger, og en husholdning/boenhet kan til enhver tid kun ha registrert én søknad om tilsagn.
installere en annen oppvarmingsløsning enn den du har søkt om, må du søke på nytt. •
Det gis ikke tilskudd dersom tiltaket er påbegynt ved innsending av søknaden.
•
Det gis kun tilskudd til utstyr som er nytt fra fabrikk og som er omfattet av normale utstyrsgarantier.
•
Det er ikke anledning til å motta annen offentlig støtte til tiltaket.
NaturVest
nr 1-2011
Borettslag kan få økonomisk drahjelp Nye støtteprogrammer gjør det enklere for borettslag å få økonomisk støtte til energieffektivisering. Av Laila Borge Enova, Husbanken og NBBL er i disse dager på turné for å informere om energieffektivisering og universell utforming av boligselskap, og om støtteordningene som finnes. De var innom Bergen 9. februar. – En viktig grunn til at vi henvender oss til borettslag sammen med Husbanken og NBBL er at Enova har kommet med nye byggprogrammer for både nybygg og for eksisterende bygg, forteller områdeleder for bolig Turid Helle i Enova. Hun forklarer at det er mye energieffektivisering å hente i mange
borettslag. Før var mange borettslag for små til å få støtte fra Enova, men med de nye programmene kan flere borettslag søke støtte. Enova håper at flere borettslag benytter seg av den nye muligheten. – Vi har få eksempler innen omfattende rehabilitering på passivhusnivå, og håper spesielt på søknader fra borettslag som har høyt energibruk, som trenger å gjøre utbedringer og som har ønske om og motivasjon for å gjøre utbedringene skikkelig, sier Helle. Husbanken kan blant annet gi tilskudd til tilstandsvurdering av boligselskapet og hevning av kompetansen på miljøvennlige og universelt utformede boliger og
bygg. Husbanken kan også gi lån på inntil hundre prosent av kostnadene til godkjente utbedringer. Enova gir blant annet investeringsstøtte til passivhus og lavenergibygg både for nye bygg og til omfattende rehabilitering. Jo mer tiltakene reduserer energibruken, jo høyere støtte kan man få. Det er viktig å søke om støtte før prosjektet igangsettes. Beboere i borettslag kan også delta i en konkurranse og vinne 50 000 kroner til sitt borettslag. Seminarseriens egen nettside brrretaslaget.no (dette er ikke en stavefeil) har mer om konkurransen, de ulike støtteordningen og informasjon om seminarserien.
Notiser
Eit tredje alternativ i Hardanger
Tilbyr kontakt med godkjente installatører Norges Naturvernforbund meiner det korkje er nødvendig med sjøkabel eller luftlinjer i Hardanger. Det er energiefektivisering som er løysinga. Allereie i august i fjor sendte NNV brev til Olje- og energidepartementet, der dei bad departementet om å sjå på energieffekti visering som eit tredje alternativ i utgreiinga om sjøkabel versus mastebyggjing. NNV mottok aldri noko svar på dette brevet, og fryktar difor at ein ikkje har vurdert det tredje alternativet i det heile. Leiar Lars Haltbrekken meiner energisparing ikkje har vore diskutert som
eit alternativ av di Statnett som har søkt om kraftlinjene ikkje har ansvar for å tenkje på tiltak for å spara straum. — Energieffektivisering burde bli ein del av verktøykassa til Statnett når dei har ansvar for sjå på energitilføringa i landet, seier Haltbrekken. Ei luftlinje vil koste 900 millionar, og i tillegg får turistnæringa i området 100 millionar i kompensasjon. Ein vil koma langt ved å bruke éin milliard på energieffektivisering i staden. Energieffektivisering kan frigje ein stad mellom 2 og 3 TWh. Dette vil vera eit solid bidrag til å løyse utfordringa i regionen, som i dag brukar om lag 10 TWh.
NaturVest
nr 1-2011
Naturvernforbundet i Hordaland samarbeider med Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og BKK om prosjektet oljefri.no. Målet med prosjektet var å hjelpe bolig- og byggeiere å få mer klimavennlige bygninger, blant annet ved å fjerne oljefyren, installere renere oppvarmingsalternativer og gjennomføre enøk sjekk. Med nasjonal støtte har prosjektet nå blitt utvidet til Oslo og snart også Akershus. Nå kan både bedriftseiere, boligeiere og borettslag benytte bestillingsskjemaet på nettsidene til å bestille tilbud på energisjekk, fjerning av oljetank og installering av pelletsanlegg, vedovn, varmepumpe eller solvarme. For mer informasjon www.oljefri.no.
7
Kronikk
Elsertifikat – stønad til økologisk skadeverk
Frå og med neste år skal Noreg få ei ny sertifiseringsordning på strøm. Då skal du være garantert at ein viss del av den krafta du kjøper, kjem frå fornybare kjelder. Dette høyrest kanskje fint ut, men kva tyder det eigentleg? Kronikk av Erik Solheim Ei stund før jul vart det semje mellom Noreg og Sverige om den lenge varsla avtalen for ein felles norsk-svensk sertifikatmarknad for elektrisitet. Essensen er at selskap som leverer elektrisk kraft, får pålegg om at ein del av straumen dei sel, skal komme frå nye og fornyelege kjelder. Hos oss er det vesentleg snakk om vatn og vind.
Pengar til kraftprodusenten
Ingrediensane i denne marknaden er: Dei som har godkjende kraftverk, får tildelt eit sertifikat for kvar megawattime straum dei leverer. Alle som leverer straum til forbrukarane, får plikt til å kjøpe sertifikat for ein fastsett del av omsetninga. Forbrukarane betaler moroa. Ein kunde hos ein vanleg norsk kraftleverandør blir med dette pliktig til å betale for ein viss prosent sertifisert kraft. Det liknar til forveksling på ei avgift, men pengane går altså til kraftprodusenten, ikkje til staten. Meir konkret: Av sitt samla forbruk får ein husstand i 2012 plikt til å kjøpe tre prosent sertifisert kraft. Denne kvoten vert fastsett i lovs form, og skal auke til vel 18 prosent i 2020, for så å falle igjen til 2035, då ordninga går ut. Prisen på sertifikata kan ingen vite sikkert. Dei skal vere i omsetning i ein marknad, men ein svært regulert marknad. I Sverige har nivået lege på 25 øre pr. kilowattime. Den sertifiserte straumen vert spreidd til nesten alle kjøparar, og i første omgang blir ekstraprisen knapt eit øre pr. kilowattime, momsen medrekna. Dette har Olje- og energidepartementet funne ut, og det gjeld for all kjøpt elektrisitet. I 2020 vil utlegget for forbrukaren vere 5,72 øre kilowattimen, dersom sertifikata har same verdien som no.
Eit klimatiltak?
Så er spørsmålet kva det skal vere godt
8
for å tvinge forbrukarane til å betale meir for å kjøpe frå den same kjelda, vasskraft, som norske kundar alltid har fått straumen frå. Olje- og energiminister Terje RiisJohansen har presentert elsertifikata som eit klimatiltak. Og han har støtte i det tannlause klimaforliket i Stortinget. Det vart mykje rabalder då Jens Stoltenberg i førre regjeringsperioden sette foten ned mot ein liknande avtale som den Sverige og Noreg skreiv under før jul. Men ingen har vore i stand til å forklare korleis meir straum på nettet skal drive ned utsleppa av klimagassar i eit land som har over 95 prosent av elektrisiteten frå vasskraft. Elsertifikata påverkar ikkje gasskraftverka, og endrar heller ikkje forbruket av fossil energi til annan bruk, i transport eller industri. I høyringsbrevet er departementet så saklege at dei ikkje nemner klimaargumentet som ein del av bakgrunnen for ordninga. I debatten har det vore hevda at sertifikata vil skaffe meir straum og dempe våre synder ved importert kolkraft. I fjor sa til og med statsministeren at vi normalt eksporterer meir kraft enn vi importerer. Den nye ordninga kjem etter ti år praktisk tala utan vekst i forbruket av elektrisitet. Det viser kurvene frå Statistisk Sentralbyrå, som nyleg leverte ein rapport med eit par avslørande tal. I perioden 1993-1999 hadde Noreg ein netto krafteksport på 0,2 TWh. I 2000-2009 var eksporten, også her netto, nesten 50 TWh. På 2000-talet har utbygginga auka markert, medan alle dei store forbrukargruppene kjøper mindre straum nå enn før til å gjere det same arbeidet. I 2009 brukte eit gjennomsnittshushald 16 000 kilowattimar, i 1993 var talet 18 000. Denne gevinsten kan sertifikatordninga paradoksalt nok komme til å spolere, ved at større produksjon pressar prisane ned. Av den grunn var ekspertane i ein reportasje i Teknisk Ukeblad usikre på om ein kunde med
NaturVest
nr 1-2011
konstant forbruk må betale meir eller mindre i straumrekning når sertifikata har verka ei tid.
Støtte til økologisk skade
Vi som har sett korleis kraftutbyggarane gjennom åra har fare åt i vassdragsnaturen, har ofte hevda at straumprisen burde vore høgre. Det kunne dempe forbruket og la fleire elvar renne som elvar, ikkje i røyr. Nå kjem det ein lovfeste prisauke, men som subsidiar frå folket til fleire kraftverk i vassdraga og i vestavinden. Støtte til økologisk skade. Det norske målet er avtalefesta til 13,2 TWh (milliardar kilovattimar) innan 2020, vel 10 prosent auke av dagens kapasitet. Det skal bli færre frie elvar og fleire vindturbinar langs kysten, i trekkrutene for sjøfugl. Norges vassdrags- og energidirektorat har lenge nesten drukna i søknader om konsesjon til nye kraftverk, og rekneskapstala viser at energiselskapa er svært lukrative butikkar. Bransjen har i fleire år vore på offensiven etter meir vatn å legge under jorda. Og nå skal dei få 25 øre i ekstra stimulans for kvar kilowattime ny kraft, også frå store utbyggingar. Naturvernforbundet gjekk i mot å ha med vasskraft, men det var eit fåfengt ønskje. Svenskane hadde innført det som vert kalla ei teknologinøytral ordning, og Senterpartiet har kjempa durabeleg nettopp for at nye kraftverk skal gje rikdom til bygdene. Ein lite kjend del av avtalen er at partane er samde om å byggje ut kraftnettet slik at systemet skal fungere, som det heiter. Det skal bli fleire monstermaster og nye konfliktar om dei. Vindturbinar i kystlandskapet, elvane i røyr og kraftliner mellom dei. Sertifikatordninga er i det heile eit varsel om tøffare krig mot den levande naturen. Kraftindustrien ser ein større marknad i EU, og dei har full politisk støtte. Då Stortinget vedtok ei stor utviding
av Verneplan for vassdrag i 1993, stod representantane på talarstolen og overbaud kvarandre i vilje til vern. Nå har elvane ingen som opnar munnen til deira forsvar.
Elsertifikat = pengestønad
Dersom Noreg hadde kolkraftverk eller liknande som det var om å gjere å fase ut, kunne kanskje ei plikt til å levere fornyeleg energi verke til mindre kolkraft. Men berre dersom det òg var eit tak på forbruket, slik at kolkraftverket ikkje kunne gå for fullt med ny energi i tillegg. Noreg har nesten ikkje fossile kraftverk, og vi har ingenting som hindrar dei i å halde fram som før. Dei må berre selje litt sertifisert kraft i tillegg. Det er knapt nokon som verkeleg trur at meir kraft inn i ein open marknad heilt utan grenser for forbruket, er eit tiltak som vil gjere noko med CO2-utsleppa. Dei kjem, hos oss, heilt andre stader enn i elektrisitetssektoren. Og dei fleste som har studert konsekvensane av å eksportere meir kraft til andre land, er stort sett samde om at det er grenser for utslepp, og ikkje tilgangen på kraft, som kan dempe straumen av CO2 mot himmelen. Klima har vore ein god forretningsidé for både kraftbransjen og ukritiske politikarar. Kraftselskapa får lettare konsesjon til sine planar, og politikarane kan gje inntrykk av å gjere noko for klimaet utan at dei treng å forstyrre folk med mindre populære tiltak. Drivkrafta i vår moderne rikdom er fossil energi, først og fremst olje. Dei som trur at vi kan halde fram som før, men utan eller med svært lite fossil energi, kan ikkje ha tenkt nøye nok gjennom saka. Eit samfunn med låge utslepp av klimagassar, er eit lågenergisamfunn. På dette punktet fortel den nye rapporten frå Statistisk Sentralbyrå at folket og industrien er, med tiltak for å spare straum til ei rekkje operasjonar, meir framsynte enn regjeringa og Stortinget. Elsertifikat er ikkje anna enn namnet på pengestønad frå folket til ein kraftproduksjon som er større enn etterspurnaden.
Skal vi putte flire vassfall i røyr? Foto: http://www.flickr.com/photos/94462388@N00/205194503/
Elsertifikat •
Eit lovfesta og omsetjeleg dokument som gjev godkjende leverandørar av elektrisk kraft frå fornyelege kjelder, rett til eit tillegg i straumprisen. I Sverige ligg tillegget på 25 øre pr. kilowattime.
•
Godkjend fornyeleg energi er elektrisk straum frå vasskraft, vindkraft, solenergi, bølgjekraft, geotermisk energi og bioenergi.
•
Rett til elsertifikat har leverandørar som varig aukar sin energiproduksjon med byggjestart etter 7. september 2009.
•
Sertifikatplikt (plikt til å kjøpe sertifikat) har alle som leverer elektrisk energi til sluttbrukar, som brukar slik energi frå eigen produksjon eller som kjøper elektrisitet på den nordiske kraftbørsen eller gjennom tosidige avtaler.
•
Sertifikatkvoten er den delen sertifisert kraft som seljaren må levere. Kvoten er, etter lovforslaget, 3 prosent i 2012, aukande til 18,3 prosent i 2020 og så fallande til 2035, siste året for ordninga.
•
Ordninga skal gjelde frå 1.1.2012, etter ei eiga lov som var på høyring til 1.2.2011.
NaturVest
nr 1-2011
9
Øystesevassdraget truga i begge endar I den siste suppleringa til verneplan for vassdrag føreslo NVE å verna heile Øystesevassdraget, men dette ser ikkje ut til å stoppe lokale utbyggingsinteresser. Av Oddvar Soldal I verneplanen skriv NVE at Øystesevas sdraget bør vernast «av hensyn til de viktige naturverdiene i vassdraget som er knytt til landskap, variasjonsrikdom i naturtypar frå fjell til fjord, og friluftsliv». Det vart vidare peika på at vassdraget var eit viktig og karakteristisk, urørt fjordvassdrag som det er få av i verneplanen. Trass i den gode tilrådinga frå NVE, snudde regjeringa etter hard lobbyverksemd frå lokale utbyggingsinteresser. Mellom anna snudde heradsstyret i Kvam frå samrøystes å gå inn for vern til å få fleirtal for eit delt vern. Det vil seia utbygging nedafor Fitjadalsvatnet.
Urørt av utbygging
Øystesevassdraget i Kvam strekkjer seg sentralt nordover frå Hardangerfjorden i fjellområdet mellom Fyksesundet og Kvamskogen i retning Hamlagrøvatnet. Dei høgste kjeldene til vassdraget ligg i småtjørner og snøfenner langs Fuglafjell (1334 m.o.h) på vestsida av dalføret og Skrott (1320 m.o.h.) på austsida. Vasskiljet mot Hamlagrøvatnet ligg ved Vending (om lag 850 m.o.h.) litt nord om Solheimdalen. Nedbørfeltet til vassdraget er på 45 kvadratkilometer og heile dette fjellområdet har få naturinngrep. Både Naturvernforbundet i Hordaland og Bergen Turlag har gjort framlegg om det skal verta eit landskapsvernområde.
To store utbyggingar
No er det søkt om to kraftutbyggingar i vassdraget. Fallrettseigarane i nedste del av vassdraget, mellom andre Kvam herad, har skipa Øystese Kraft AS, og vil nytta ei fallhøgde på om lag 235 meter nedafor Fitjadalsvatnet (266 m.o.h.. Middelproduksjonen er rekna til 62,9 GWh i året. BKK ynskjer å overføra øvste del av vassdraget frå Vossadalsvatnet (707 m.o.h.) i tunnel over til Samnanger-
10
vassdraget i Frostadvatnet, som er regulert frå 580 til 619 m.o.h., og bruka vatnet i kraftstasjonane sine der. Dei reknar at det overførte vatnet skal produsera 43 GWh i året. BKK reknar med ein utbyggingspris på 2,05 kr per kilowattime. Øystesekraft si utbygging har kostnad på 2,55 kr. Dei to prosjekta står til ei viss grad mot kvarandre, då dei vil bruka det same vatnet. BKK sine planar fører til at vassføringa i elva frå Vossadalen til Fitjadalen vert sterkt redusert. Øystesekraft si utbygging brukar vatnet nedafor Fitjadalsvatnet. Den karakteristiske Ørredalsfossen og naturmiljøet i den nesten utilgjengelege, og dermed urørte, elvestrekninga nedafor, får mykje mindre vassføring enn i dag. Det får store konsekvensar for naturmangfaldet.
Naturmangfaldlova må leggja føringar
Naturvernforbundet i Kvam peikar på at Naturmangfaldlova, som er gjeldande frå 1. juli 2009, legg føringar for berekraftig vern og bruk av naturen. Lova fastset forvaltingsmål for naturtypar, økosystem og artar (paragraf 4 og 5), og inneheld ei generell plikt for aktsemd (paragraf 6). Lova inneheld viktige prinsipp som tidlegare ikkje var lovfesta. Prinsippa skal vera retningsgjevande for utøving av offentleg styresmakt og må såleis leggjast til grunn for prosessarbeidet med arealplanlegging. Desse prinsippa går fram av paragrafane 8-12 i lova og omfattar krav til kunnskapsgrunnlaget, miljørettslege prinsipp som føre-var-prinsippet, samt at ein må vurdera summen av verknadane på eit naturområde når arealbruken vert verna. Så langt naturvernforbundet kan sjå er ikkje naturmangfaldlova sine prinsipp nemnde i utgreiingsprogrammet. I brev frå Fylkesmannen i Hordaland til Kvam herad 3. november 2010 (i ei fråsegn til ein reguleringsplan for vegutviding) vert det vist til at naturmangfaldlova har same funksjon som forvaltingslova, ved at ho
NaturVest
nr 1-2011
kjem i tillegg til særlova og er med og legg føringar for arbeidsprosessen. I brevet vert det presisert at «naturmangfaldlova skal leggjast til grunn for prosessar etter planog bygningslova».
Utgreiingsprogram til høyring
Naturvernforbundet ber om at prinsippa i Naturmangfaldlova vert lagt til grunn i utgreiingsprogrammet som var til høyring hausten 2010. I fråsegna si viser dei til vurderingane frå NVE som gjekk inn for vern av heile vassdraget. Då vil Øystesevassdraget gje eit vesentleg positivt bidrag til verneplanen. I Stortingsproposisjon nr 53 (2008-2009) der Olje- og energidepartementet tek Øystesevassdraget ut or verneplanen, vert det grunngjeve med at det finst verna vassdrag som har dei same kvalitetane i regionen. På eit møte i Øystese hausten 2010 kunne ikkje NVE forklara kva vassdrag det galdt. I fråsegna si til utgreiingsprogrammet viser Naturvernforbundet også til arbeidet med naturklassifisering som er i gang. – For dei samla lokale, regionale og til ein viss grad nasjonale naturverdiane, må det vera av svært høg verdi å ha eit uregulert vassdrag frå fjord til høgfjell 1300 moh, i svært kompakt form. Ved å ta vatnet bort må det verta svært store negative konsekvensar. For friluftsliv må det og vera minst like høg verdi og tilsvarande negative konsekvensar. Området er viktig som beite og ei utbygging vil få store konsekvensar for beite og tilsyn med dyra, skriv Naturvernforbundet.
Vern er framleis aktuelt
For Naturvernforbundet er det vanskeleg å skilja dei to utbygginga frå kvarandre når programma skal vurderast og difor er det tenleg at NVE også ser på planane samla. Dersom konsesjonshandsaminga syner at utbygging av vassdraget ikkje er
Utsyn over Fitjadalen. Elva i botnen av dalen vert nesten borte dersom BKK sine planar vert sett i verk. Her ser me Fitjadalsvatnet og skimtar Hardangerfjorden og Folgefonnhalvøya med Samlanuten i bakgrunnen. Til høgre i dalsida opp mot Torefjell ligg stølen Ruedal. Langs horisonten på Heiane og Soldalsfjellet bak Fitjadalsvatnet er luftspennet frå Sima til Samnanger planlagt. Foto: Oddvar Soldal
aktuelt, kan spørsmålet om vern vurderast på ny. Difor meiner Naturvernforbundet at utgreiingsprogrammet har eit spesielt ansvar for å greia ut verdien av naturtypar i vassdraget, naturen sin eigenverdi og verdien til vassdraget som urørt frå fjord til fjell.
Ørredalsfossen nedafor Fitjadalsvatnet kastar seg meir enn 60 meter ned, nedafor Fitjadalsvatnet, og vert sterkt redusert. Med Øystese Kraft si utbygging vert det lagt opp til ei minstevassføring på 400 liter per sekund i sommarhalvåret og 150 liter per sekund om vinteren. Årsmiddelvassføringa er om lag 4800 liter per sekund. Foto: Oddvar Soldal
I sine fråsegner går også Vernelag for vassdrag i Kvam, Kvam Turlag og Bergen Turlag, Øystese jeger og fiskarlag, og fylkeslaget i Norges jeger- og fiskerforbund inn for vern av vassdraget.
NaturVest
nr 1-2011
11
Verma kraftverk
Verma kraftverk skal rustast opp, og inntaksløysinga ved Storhaugen er no steindaud. Av Øystein Folden
NVE har i januar sendt si innstilling til Olje- og Energidepartementet når det gjeld Verma kraftverk. Inntaket skal vere der det er, og kraftstasjonen blir bygd i fjellet med utlaup 300 m lenger ned i vassdraget enn i dag. Dessutan skal den gamle høgspentlina gjennom Romsdalen rustast opp og i stor grad leggast i jordkabel. Veldig mykje av dette er i tråd med Naturvernforbundet sine interesser. Inntaksløysinga ved Storhaugen, lenger inn i verneområda, som Rauma Energi lenge arbeidde med er omtala fleire stader i NVE si innstilling, i ualminneleg klare ordelag.
Men den tilrådde inntaksløysinga er framleis problematisk. Rauma Energi får ikkje lov til å løfte vasspegelen med 7,5 m, men må nøye seg med 5. Det tyder likevel at mellom 3 og 4 dekar av Vermedalen naturreservat blir overfløymd. Dessutan vil det vere ein auka errosjonsfare vidare inn i naturreservatet. Naturvernforbundet har vore særdeles aktiv i denne saka, og spela inn nye forslag til løysingar for å unngå inngrepet i naturreservatet. Det alternative forslaget har vore til vurdering hos Rauma Energi sin konsulent og er vurdert av NVE. Men kommunikasjonen har vore vanskeleg, og konsulenten har truleg lagt til grunn at det
blir eit masseoverskot på 150 000 m3 med Naturvernforbundet sitt alternativ. Dette er så lagt til grunn for vurderinga NVE har gjort. Masseoverskotet som verserer i saka finst nok ikkje, og såleis er vurderingane gjort på feil føresetnader. Kan hende er det håp likevel for at inntaket ikkje kjem i konflikt med naturreservatet. Men det må altså til meir brevskriving, og venteleg eit besøk i både Olje- og Energidepartementet og Miljøverndepartementet.
Noverande inntaksmagasin. Fossen i innlaupet vil bli redusert ved ei auka oppdemming på 5 m. Barskogreservatet ligg til høgre for magasinet/elva. Foto: Øystein Folden
12
NaturVest
nr 1-2011
Annonser
MITSUBISHI i-MiEV
«ENDELIG EN ELBIL FOR FOLKET!» ØIVIND SKAR / NTB-TEMA, 27. AUGUST 2010
Mitsubishi i-MiEV gjør elbilen til en fullverdig bil Full tank for 16 kroner (avhengig av strømpris) Plass til 4 voksne personer og bagasje Årsavgift kun kr. 400,Gratis bompassering Gratis parkering (off. parkeringsplasser) Adgang til kollektivfelt 50% redusert firmabilskatt Mitsubishi i-MiEV er fremtidens
kjøreopplevelse – for hele folket Delicious Flickr
«Mitsubishi i-MiEV setter ny standard Fremtidsbilen er ikke liten, det er bare du som er blitt stor.» Dagens Næringsliv D2, 20.08.2010
«Endelig en elbil som virker» Din Side Bil, 11.05.2009
«Folk i kø for å kjøpe i-MiEV» Aftenposten bil, 20.08.2010
«Bilen som vil gjøre elbil populært» Nettavisen, 24.08.2010
Retweet
Følg Mitsubishi i-MiEV på Facebook
MySpace
StumbleUpon
Digg
Slash Dot
Mixx
Skype
Technorati
FriendFeed
YouTube
Newsvine
SlideShare
Google Talk
Fra kun kr.
251.900,-
inkl. bl.a. innebygget navigasjon med informasjon om ladeYahoo Yahoo Buzz6 kollisjonsputer, Netvibes stasjoner, stabilitetskontroll og antispinn, aluminiumsfelger, klimaanlegg, tåkelys, elektriskevinduer, sentrallås, radio/CD/MP3, USB inngang og rekkeviddeindikator.
AOL
Rekkevidde i henhold til EU-norm er 150 km. Rekkevidde Øvre Kråkenes 51 - 5152 Bønes - tlf. 55 52 60 00 ÅPNINGSTIDER: avhenger av kjørestil, temperatur og veiforhold. F. eks. under www.motorforum.no/bergen/ kalde forhold, høye hastigheter, tung last osv. må betydelig Mandag - fredag 08.30 - 16.30 reduksjon i kjørelengde forventes.Ta kontakt med oss for mer Onsdag/torsdag 08.30 20.00 informasjon og ikke minst hvordan batterikapasiteten kan Microsoft MSN Apple Lørdag 10.00MobileMe - 14.30 utnyttes best mulig.
Bergen
App Store
Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
Amazon
Last.fm
Mister Wong
Allmenningenes tragedie
Det er god plass til bilene på Danmarksplass, men ikke plass til så mye annet. Foto: Anne Lise H. Arendal Kronikk av Sivert Straume, psykolog og medlem i Naturvernforbundet i Bergen Årsaken til kaostilstanden i Bergenstrafikken anno 2011 er en sosialpsykologisk naturlov som kalles allmenningens tragedie. En allmenning er et område alle eier sammen, som alle kan nyte godt av og som alle bør bidra til å ta vare på. Allmenningens tragedie er at egoistiske valg lønner seg for den enkelte av oss, men skader fellesskapet. Om alle i stedet hadde handlet til beste for fellesskapet ville alle kommet bedre ut av det. Men fordi den enkelte vil komme enda litt bedre ut om den handler egoistisk, velger mange nettopp det - de snylter. Og når de fleste snylter blir det veldig lite attraktivt å gjøre det rette og ofre litt av sitt eget for fellesskapet.
Bilkjøring lønner seg
Bergenstrafikken er allmenningenes tragedie. Den er Vetrlidsallmenningens tragedie. En bred, brosteinsbelagt gate syk av biltrafikk. Den er Vestre Murallmennings tragedie. Et stort, åpent sår som blør biler. Allmenningen som lider aller mest er Danmarksplass. Den er en hostende
14
pasient som smitter de som bor nær med sine luftveisplager, så syk av biler at vi helt har glemt at det er en allmenning. Danmarksplass skulle ikke vært en ørken av veistøv. Det skulle vært plen der, og brostein, benker, statuer og tivoli og sirkus. Tross alle fordelene med en bilfri bykjerne, lønner det seg for den enkelte bergenser å kjøre bil. Det lønner seg for de som verdsetter en praktisk, komfortabel hverdag for seg og sine. Fristelsen blir for stor for oss når vi kan gjøre livet veldig mye lettere for oss selv ved å belaste fellesskapet. Bompenger på 15 kroner eller mindre dekker ikke en brøkdel av de reelle kostnadene. Biltrafikken gir økte helseplager for folk som oppholder seg i sentrum og ulykkesrisiko for alle som beveger seg der. Rekkene av biler som snegler seg av gårde eller som står parkert langs fortauene er visuell forurensning og gjør byrommet til et roterom. Bilene legger beslag på sentrumsarealer som har en svært høy kvadratmeterpris. De danner saktegående køer som stjeler hundrevis av årsverk fra arbeidsreisende. Bilkjøringen ødelegger helse, virksomhet og trivsel i sentrum til en sterkt subsidiert pris.
NaturVest
nr 1-2011
Et systemproblem
Bilkjøring i Bergen sentrum er snylting. Likevel blir det feil å kjefte på de som kjører bil. Bilistene er fanget i en felle av dårlige rammevilkår for dem som ønsker å reise på andre måter. Det er tungvint å ta seg fram i Bergen om man ikke bor langs Bybanen og ikke har barnehageplass der en bor eller jobber. Tross køer, er bilen det beste alternativet for de fleste av oss. Alternativene til å stå i bilkø er avskrekkende, sett fra individets synsvinkel. Det er å vente på en buss som er for sein – gjerne uten ly for regnet – og deretter stampe i samme køen som bilene. Eller det er å sykle fortauskant opp og fortauskant ned, mens man venter på å bli sneiet av bilkøen, som gjerne vil forbi alle steder anledningen byr seg. Sosialpsykologien lærer oss at allmenningens tragedie bare kan løses i fellesskap. Vi må organisere oss ut av bergensallmenningenes tragedie. Vi kan tilrettelegge og regulere samferdselen i Bergen slik at den blir fornuftig og miljøvennlig. Prinsippet er veldig enkelt: gjør det mer attraktivt å reise kollektivt enn å kjøre bil. Det oppnår man ved å gjøre kollektiv ferdsel til det billigste,
Fornuftig og miljøvennlig samferdsel i Bergen kommer ikke av seg selv. Noen må dra en høybråten og ta avgjørelser som er kontroversielle i sin samtid, men bejublet i ettertid.
mest effektive og mest komfortable alternativet. Man bygger ut Bybanen, setter opp tettere bussavganger og flere ekspressruter, utbedrer billettsystemet, forenkler informasjonen og bedrer fremkommeligheten for buss og sykkel. Og man øker bompengesatsene betydelig, særlig i rushtiden.
Høye bompengesatser er et legitimt virkemiddel
Kollektivgulrot og bompengepisk må gå hånd i hånd. Det er ikke mer enn rimelig å gi bilistene gode alternativer når man gjør det dyrt og upraktisk å kjøre. Samtidig er det helt nødvendig å geleide flere bilister over på buss og bane med økonomi og bekvemlighet som maktmidler. Grunnen er at man trenger mange reisende for å ha økonomisk grunnlag til bygge ut et godt kollektivtilbud og sykkelveinett. I en overgangsfase, inntil biltrafikken for alvor går ned, vil økte bompengesatser gi økte inntekter som kan finansiere utbygging av det miljøvennlige transportsystemet. Det er fullt ut legitimt. Bilistene betaler bare regningen for miljøbelastningen de påfører byen og pengene brukes på å ordne opp.
De sjokkerende høye bompengesatsene som må til, trenger ikke å komme som et sjokk. Den storstilte kollektivsatsingen byen trenger og fortjener vil ta tid, kanskje ti-femten år. Om bergenserne får like lang tid på å tilpasse seg et gradvis økende bompengetrykk og til å ta i bruk et stadig mer velutbygd kollektivtilbud, vil ikke dette ramme oss urimelig. Om vi får tidlig og tydelig varsel om det som skal komme, vil vi justere oss etter de nye, totalt sett gunstigere rammevilkårene. Arbeidstakere kan vurdere andre løsninger enn å bo i Åsane og jobbe på Kokstad. Familier kan velge en barnehage nær bostedet eller bosted et sted med godt barnehagetilbud. Barnehageutbyggere kan lokalisere seg der barnefamilier bor. De som ønsker å kjøre bil kan fremdeles velge det, dersom de vil ta seg råd til det. Man får til og med gjøre opp for seg og betale det kjøreturen faktisk koster.
Noen må dra en høybråten
Vi får god lønn for innsatsen. De fleste vil få kortere reisetid til og fra jobb. Mange vil finne ut at de klarer seg uten bil eller uten bil nummer to. Slik sparer bergenserne både tid og penger og får økt personlig
NaturVest
nr 1-2011
kronikk
frihet. For ikke å snakke om friheten vi kan oppleve når vi beveger oss og puster i Bergens lykkelige allmenninger. Når vi gjennom tøffe prioriteringer har renset og omskapt Bergens samferdsel, vil vi savne trafikkaoset like mye som vi savner utelivsluften fra tiden før røykeloven. Omleggingen til fornuftig og miljøvennlig samferdsel kommer ikke av seg selv. Den krever politisk mot. Noen må dra en høybråten og ta avgjørelser som er kontroversielle i sin samtid, men bejublet i ettertid. Bergens politikere har utvist dårlig lederskap på samferdselsområdet de siste tiårene – dagens byråd i særklasse. De bommer på åpent mål når de ikke klarer å innføre rushtidsavgift til tross for at miljøhensyn på klare, kalde vinterdager skriker etter det. I stedet velger de å begå lovbrudd. Og vi har valgt dem. Bergensere fortjener ikke kjeft som bilister, men som velgere skulle vi hatt juling. Vi har ikke tydelig nok sagt i fra om at våre stemmer vinnes med bussavganger og sykkelstier. Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Stem på et parti som ikke gjør oss til snyltere, men som hjelper oss å holde vår sti og vår allmenning ren!
15
Giftlokket Naturvernforbundet Hordaland etterlyser et system med tiltak som automatisk trer i kraft før «Giftlokket» legger seg. Av Henrik Lindtner Daglig leder Nils Tore Skogland mener det vil være hensiktsmessig med en glideskalaordning etter trafikklysprinsippet. Denne skal automatisk utløse tiltak som sikrer luftkvaliteten i Bergen. Grønn sone vil da indikere normal luftkvalitet, og ingen ekstraordinære tiltak iverksettes. Ved gul sone oppfordres innbyggerne til å la bilen stå, det innføres parkeringsbegrensninger, flere ekspressbusser og en forurensningsavgift på bompengene. Ved rød sone vil forurensningsavgiften på bompengene stige samtidig som det innføres datokjøring. Dersom forurensningen ikke reduseres innen 24 timer, bør politiet ha myndighet til å omdirigere trafikken, slik at bare kollektivtrafikk, elektriske biler og
Nils Tore Skogland og Magnhild Meltveit Kleppa. Foto: Naturvernforbundet Hordaland nyttetrafikk får kjøre gjennom røde soner. I samarbeid med Bergen Astma- og Allergiforening har Naturvernforbundet
Hordaland overrakt statsråd Magnhild Meltveit Kleppa et brev med forslag til forurensningsavgift i Bergen. Statsråden skulle vurdere saken.
Notis Høye kvikksølvforekomster i Hardangerfjorden Målinger tatt av brosme i indre Hardangerfjorden viser urovekkende høye konsentrasjoner av kvikksølv. Under kartleggingen av kvikksølvfore komster i Hardangerfjorden er det blitt funnet nivåer som er fem ganger høyere enn EUs grenseverdi for mat. Målingene er svært urovekkende og mattilsynet advarer nå mot å spise brosme fra de indre delene i Hardangerfjorden. Tungmetallet kvikksølv utgjør en stor miljø- og helserisiko, og det akkumuleres i næringskjeden. Mennesker, som sitter på toppen av næringskjeden, er dermed svært utsatt. Det er Kristine Kvangarsnes ved Universitet i Bergen som har avslørt de høye konsentrasjonene av kvikksølv. I sin masteroppgave om kvikksølv i brosme
16
langs norskekysten, avviser hun at kilden til forurensningen kan være det tyske ubåtvraket ”U-864” utenfor Fedje. Mest sannsynlig er det de gamle utslippene fra smelteverket i Odda som det bør settes søkelys på. Det er dessuten ikke bare i Hardanger at kvikksølvforekomstene er høye. Målinger tatt fra blant annet Karmøy og Sotra viser at mange brosmer hadde konsentrasjoner av kvikksølv som overstiger EUs grenseverdier (0,5 mg). Årsaken til de høye konsentrasjonene er trolig langtransportert kvikksølv som kommer med havstrømmene eller som nedfall fra luften. Klima- og forskningsdirektoratet har valgt å følge opp undersøkelsene for å se om kvikksølvproblemet gjelder spesifikt
NaturVest
nr 1-2011
for Sørfjorden og Hardangerfjorden, eller om det er et problem i flere norske terskelfjorder med et visst dyp.
Fakta om kvikksølv: •
Giftig metall som kan gi bl.a. nyreskader, fosterskader og skader på sentralnervesystemet
•
Hovedsakelig brukt ved produksjon av industrikjemikalier og i elektriske produkter
•
Foster, og barn som drikker morsmelk, er særlig sårbare for kvikksølv.
420 postkort til Monica Mæland 420 personer skrev under på postkort til byråd Monica Mæland, der de krever langsiktige tiltak for å bedre luftkvaliteten i Bergen.
Signe Sandberg fra Naturvernorbundet i Bergen delte ut postkort og tok imot underskrifter på bybanestoppet. Foto:Laila Borge Av Laila Borge Bergen sliter med luftforurensning. Den dårlige lufta har pustet liv i Naturvernforbundet i Bergen, og det nyoppstartede lokallaget har allerede hatt sin første aksjon for en renere byluft. Postkortaksjonen fant sted lørdag 29. januar. I litt over to timer sto Naturvernforbundet i Bergen ved bybanens endeholdeplass Byparken og delte ut postkort med det enkle budskapet: Ren byluft! Postkortene hadde Byrådet ved Monica Mæland som ferdig påtrykt adressat, samt teksten ”Jeg krever at byrådet lager en langsiktig plan som garanterer lovlig luftkvalitet
uansett værforhold i Bergen.” Mange forbipasserende valgte å skrive under postkortene med det samme, og i løpet av litt over to timer hadde Naturvernforbundet i Bergen fått 420 underskrevne postkort. Aktiviteten i Naturvernforbundet i Bergen ble tatt opp igjen like før jul, og de lover at postkortaksjonen skal bli den første av mange aksjoner. Luftkvaliteten, byrommet og trafikkbildet er de lokale sakene som engasjerer medlemmene sterkest. Luftforurensning har vært et spesielt stort problem i Bergen de to siste vintrene. Spesielt konsentrasjonen av NO2 har vært høy. I 2010 ble grenseverdiene for NO2 overskredet i 191 timer på
NaturVest
nr 1-2011
Danmarksplass. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO2. NO2 kommer fra forbrenningsprosesser, og spesielt fra veitrafikk. Et økende antall dieselbiler er et problem, ettersom dieselbiler ofte har fem ganger så høye utslipp av NO2 som tilsvarende bensinbiler. Svevestøv er også et problem i Bergen. Svevestøv stammer fra vedfyring, eksos og piggdekkslitasje av veibanen. Ulike typer svevestøv kan forverre luftveisproblemer, ha effekt på lunger og hjerte-/karsystem, gi astma og økt fare for lungekreft. Kilder: Transportøkonomisk institutt, luftkvalitet.info, Byluftlisten
17
e lk a w n o o m l g fu n e e s å t s Ly som Michael Jackson? Av Klaus Hjermann Om været er grått og det regner tungt ute, har du kanskje mest lyst å krype under teppet og drikke varm kakao. Man kan tross alt ikke være ute og utforske naturen 365 dager i året. Men viste du at man også kan utforske vår fantastiske natur på miljøagentenes nettsider? En av de morsomme filmene du finner, viser en fugl som danser moonwalk, akkurat som Michael Jackson! Kimberley Bostwick er fugleforsker og det er hun som har filmet de to sjeldne fuglene rødhettemanakin og vingebølgemanakin i den Sør-Amerikanske regnskogen ved Andesfjellene. De beveger seg så raskt at et menneskeøye ikke kan oppfatte bevegelsene deres, men med et spesialkamera har Bostwick klart å fange dem i sakte film. Mens rødhettemanakinen bruker sine utrolige danseevner til å tiltrekke seg kvinnelige rødhettemanakiner, har vingebølgemanakinen et annet sjekketriks. Han slår vingene så kjapt sammen at han lager lokkelyder med dem – og damene strømmer til. Se den fantastiske filmen på: http://www.miljoagentene.no/siste-nytt-mainmenu-16/1014-rodhettemanakin PS. De beste scenene ser du i det siste minuttet av filmen.
re ine k na Ma : A KT FA
Foto: Guilherme Jofili, flickr.com
Rødhettemanakin
18
NaturVest
nr 1-2011
ei er
Gode miljøtips fra www.miljoagentene.no! Kjør kollektivt I Norge er veitrafikken den nest største kilden til utslipp av karbondioksid (CO2). Dersom flere av oss tar tog, trikk, buss og t-bane til jobb, barnehage og skole kan vi redusere norske klimagassutslipp. Begynn å gå til skolen og spør de voksne om ikke de kan reise kollektivt elelr sykle til jobben. Noen arbeidsgivere oppfordrer sine ansatte til å reise kollektivt. Det får stor effekt dersom det kombineres med å være dyrt å parkere på jobben.
Spar på strømmen
Strøm er mangelvare. Vi som bor i den rike delen av verden bruker mer energi enn noen gang. Det er mange mennesker i verden som trenger å bruke mer energi. Er det nødvendig at vi har på lyset i et rom det ikke er noen i? Det er mye vi kan gjøre for å spare energi, og vi må ikke sitte inne å fryse. Skru ned ovnen når dere reiser bort. Skal du lufte så gjør det raskt, men husk å skru av ovnen under luftingen. Det koselig med stearinlys og det varmer godt. Hvis man har vasket opp, kan man la vannet bli i vasken til det er kaldt. Da går varmen over i rommet, istedetfor at man skyller den ned i rørene. Husk også alltid å skru av lys i rom det ikke er noen i.
es pp u r g
r pu
er ugl f e v
i det subtropis
ke og tro pis
ke fa stland et i
Mellom Manak - og Sø ine r-Amer Tyranne r varierer i stø ika, og r utes fin Trinidad nes de relse fra 7 til 1 kor t ha og Tobag minste 5 cm o le, breie o. a g r tene. M i o et breit t gap. H g avrunda vin anakine veier 8 til 30 g ger, og . unnene r I fleste a er kom store h og r te pakte fu slekta oder. g fargefle ne har hekke ettårige hann drakt, h er har m Nebba er kor ler med kker, og te og ha annene att grøn noen a utståen r r ter har som of n fjærd de stru te rakt. De pe lange d ikke er ekorati st svar t drakt voksne fjær. Hos enk ve hale elte ar te , ei sær Kilde: n fjær, kro med flotte eg r o.wikip nfjær e edia.or en fjærdrakt. har hanner på ller g to til fir e år, so m
NaturVest
nr 1-2011
19
Årsmøteinnkalling 2011 For mer utfyllende oversikt og tilgang til sakspapirer, se fylkeslagenes nettsider: naturvern.no/moreromsdal og naturvern.no/hordaland Generell saksliste for årsmøtene •
Valg av ordstyrer
•
Styrets årsmelding
•
Revidert regnskap
•
•
Saker fra styret
•
•
Saker som er framlagt av
•
Valg av utsendinger til fylkeslagenes
Budsjett og arbeidsprogram
•
Valg av valgkomité og revisor
Valg av styremedlemmer
•
Valg av delegat som landsmøteutsending
medlemmene innen fristen
årsmøter
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
Naturvernforbundet i Tingvoll
Saker kan fremjast til fylkesleiar Øystein Folden på e-post moreromsdal@naturvern.no.
Saker kan fremjast til Øystein Folden på e-post moreromsdal@ naturvern.no
Naturvernforbundet i Molde
Naturvernforbundet i Rauma
Det blir foredrag om spennende (og ukjente?) turer i nærområdet ved Bjørnar S. Pedersen, i tillegg til vanlige årsmøtesaker. Saker som medlemmene ønsker å fremme må være styret i hende innen 17.03.2011. Sendes leder Japke Stobbe: Japke.stobbe@himolde.no eller Tannersveg 14, 6412 Molde.
Følg med på fylkeslagets nettsider
Tid: Måndag 11. april kl 18.00 Stad: Molde vidaregåande skole
Tid: Torsdag 24. mars kl. 19.00-21.00 Sted: Høgskolen i Molde, B-bygget (inngang ved rotunden mellom A og B bygningene)
Tid: Måndag 14. mars kl. 19.00 Stad: Bioforsk på Tingvoll gard
Tid: Mandag 21. mars (med forbehold om endring) Sted: Ikke avklart
Naturvernforbundet i Volda og Ørsta Tid: Tidlig i april Sted: Ikke avklart
Følg med på fylkeslagets nettsider naturvernforbundet.no/moreogromsdal
Naturvernforbundet i Vestnes
Tid: Onsdag 9. mars kl.18.00-21.00 Stad: Kommunehuset, Formannskapssalen Saker som medlemmane ynskjer fremma, må leverast til styret innan 23.2.2011
20
NaturVest
nr 1-2011
Alle fylkeslag har nå fått nye nettsider. Følg med på hva som skjer på naturvern.no/moreromsdal og naturvern.no/hordaland.
Naturvernforbundet Askøy
5 Budsjett for 2011 6 Arbeidsprogram for 2011 7 Uttalelser 8 Valg
Lett bevertning Saker som ønskes behandles på årsmøtet må fremmes styret før 20. februar
Forslag til saker sendes inn til hordaland@naturvern.no innen 1.mars.
Tid: Tirsdag 8. mars kl 19.00 Sted: Steinsalen i aktivitetshuset Shoddyen, Strusshamn
Naturvernforbundet i Kvam
Tid: Onsdag 16. mars kl 19.00 Sted: Kunsthuset Kabuso i Øystese
Tradisjonen tro blir det årsmøtemiddag og fest på spisestedet Høyde kl 19.00. Send påmelding til hordaland@naturvern.no eller 55 30 06 61. Vi vil ellers oppfordre alle til å delta på oppdrettsdebatten før årsmøtet:
Frå kl 20.00 vert det ope møte med eit aktuelt tema
Kan oppdretten bli bærekraftig?
Debatt om oppdrett Lørdag 26. mars 12:00-14:00 Det Grønne Loftet på Bryggen Følg med på fylkeslagets nettsider og facebook for oppdatert informasjon om innledere
Naturvernforbundet i Bergen Tid: Lørdag 26. mars kl 14.00 Sted: Det Grønne Loftet på Bryggen
Naturvernforbundet Hordaland
Tid: Lørdag 26. mars kl. 15.00-18.00 Sted: Det Grønne Loftet på Bryggen (inngang Jacobsfjorden) Sakliste for årsmøtet 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden 2 Valg av ordstyrer, referent, kontrollkomité 3 Styrets årsmelding 2010 4 Revidert regnskap for 2010
Naturvernforbundet i Kvinnherad Tid: Fredag 1. april kl 19.00 Stad: Varaldsøy i Hestvika
Saker kan fremjast til Dagny Fuglø på dag-fugl@online.no Følg med på fylkeslagets nettsider naturvernforbundet.no/hordaland
NaturVest
nr 1-2011
21
Anmeldelse Reboot for økonomifaget Prosperity without growth av Tim Jackson earthscan 2009 Av Øyvind Strømmen Det fyrste som slår ein når ein opnar boka Prosperity without Growth av Tim Jackson er dei fantastiske fororda, heile fire i talet. Særleg tilrådd er forordet frå Herman E. Daly, som fortener merksemd i seg sjølv, og som godt oppsummerar det sentrale spørsmålet i boka (meldar si omsetjing frå engelsk): Det grunnleggjande aksiomet for vekst, som slått fast av Kenneth Boulding, er at «når noko veks vert det større!». Difor, kjære økonom, når økonomien veks, (a) eksakt kva er det som vert større? (b) Kor stor er han no? (c) Kor stor er det mogleg for han å verta? (d) Kor stor bør han vera? Sidan økonomisk vekst er topprioritet for alle nasjonar kunne ein venta at desse spørsmåla fekk stor merksemd i alle lærebøker om økonomi. Men i røynda vert ikkje (b), (c) og (d) teke opp i det heile, og (a) vert svara på på ein utilfredsstillande måte. Forfattaren sjølv gjer eit godt forsøk på å svara på desse spørsmåla, og på å finna «levedyktige løysingar på det største dilemmaet i vår tid: å på ny kunna sameina ynsket vårt om eit godt liv med avgrensingane på ein endeleg planet». Han freistar ikkje mindre enn å fortelja korleis menneskelege samfunn kan bløma i ein kontekst definert av økologiske grenser. Lat oss vedgå det fyrst som sist. For økonomar er dette så uhøyrd at Kristin Halvorsen frå SV også byrja å snakka om kor lurt det var å shoppa meir når finanskrisa råka. Som Jackson skriv er «sjølve ideen om framgang utan vekst ei komplett forbanning for mange økonomar. Vekst i BNP er noko ein tek for gitt». For ein økolog er evig vekst inn i himmelen like mykje ei forbanning. Økologar flest har lite tru på at det skal vera mogleg å «kopla frå» den økonomiske veksten frå vekst i den såkalla throughput – mengda naturressursar inn, og mengda avfall ut. Jackson nyttar eit heilt kapittel på å konfrontera «fråkopling»-tenkinga, som han ser på som ei myte. Er dette noko særleg nytt? Knappast. Det er ikkje fyrste gongen intellektuelle i den grøne rørsla har skrive bøker om problemet med vekstparadigmet som
22
rår i den økonomiske tenkinga vår. Både djupøkologar som Arne Næss og andre grøne tenkjarar har lenge teke opp temaet. Også KrF-politikaren Dagfinn Høybråten gjer det – om enn meir forsiktig, og utan heilt å forkasta vekstparadigmet – blant anna i boka Pengene eller livet. Med litt godvilje kan ein jamvel lesa tilsvarande tenking ut av Bibelen, hjå profeten Esekiel heiter det: «Er det ikkje nok at de får gå på det beste beitet, om de ikkje òg skal trakka ned det som står att i beitemarka dykkar? Og er det ikkje nok at de får drikka det klåre vatnet, om de ikkje skal grumsa til resten med føtene?». At det er gamalt nytt gjev Jackson eit problem. Ressurspanikk har tidlegare synt seg å ha så lite med røyndomen å gjera at det har gjeve opphav til eit eige adjektiv. Svikten i matvareforsyninga grunna folketalsauke som Thomas Malthus såg for seg sist på 1700-talet kom ikkje. Ein kvar som kjem med åtvaringar som kan minna om Malthus sine risikerer at glisande økonomar påpeiker Malthus sine feil. Jackson freistar å omgå problemet. Han peiker sjølv på kvar Malthus bomma, og freistar å hamra inn kvifor situasjonen i dag er ganske annleis enn i 1798.
mange måtar dei mest interessante. Kvart av Jackson sine framlegg der, kunne fortent både kapittel og bøker i seg sjølv. For dei som allereie er inne i Jackson sine forklaringar fyrst i boka, kan det nesten vera grunnlag for å føla seg litt snytt. Likevel er Jackson si bok langt betre enn ei rekkje bøker som berre tek eit flummig «oppgjer» med ideen om økonomisk vekst inn i himmelen, utan å faktisk seia noko særleg om korleis økonomien og samfunna våre kunne puslast saman på betre vis. Boka er både lettlest og lettfatteleg (men eit av boka sine vedlegg inneheld reknestykke i høve modellutvikling som ein nok bør ha studert litt økonomi for å skjøna), og delt opp i høgst fordøyelege kapittel. Les ein eitt kapittel kvar kveld har ein tid til å tenkja og spekulera, og likevel kan ein koma gjennom boka på fjorten dagar. Det er ei stor føremon.
Jackson si bok er heldigvis ikkje noko åtak på den moderne verda, men snarare ei oppskrift på ei meir moderne verd. Likevel er det eitt moment eg kunne hatt lyst til å sjå grundigare diskutert i Jackson si bok, nemleg det såkalla Jevons-paradokset («då effektiviteten i bruk av eit drivstoff aukar, tenderer også ressursbruken til å auka»). Jenkins rører det indirekte, men det hadde vore interessant å sjå han utforska skjeringspunktet mellom to like tåpelege ytterpunkt: overdriven teknooptimisme på den eine sida og enkelte mørkegrøne sine dystre teknofobiske visjonar (publisert via internett, likevel) på den andre.
Alt i alt er Jackson si bok absolutt å tilrå, sjølv om kritiske økonomar gjerne vil hevda at han overdriv angrepet på «fråkopling»tenkinga og sjølv om det er utfordrande å forklara korleis ein vekstlaus økonomi skal fremma og handtera teknologisk innovasjon og korleis eit slikt samfunn skal unngå stagnasjon på fleire område enn i talet på dollar. Boka fortener å bli teke inn på pensumlister i økonomifaget, om ikkje anna fordi ho kan provosera fleire (framtidige) økonomar til å tenkja glupare tankar om bærekraft enn dei har gjort så langt. Ein reboot for økonomifaget kan trengjast.
Samstundes er det nok av andre bøker som tek for seg den tematikken, og litt for få bøker som gjer det Jackson gjer: nemleg å peika på konkrete tankar om korleis ein kan venda den eksisterande økonomien om til å verta ein bærekraftig økonomi. Det gjer han med fleire punkt under tre breie kategoriar: 1. slå fast grensene, 2. reparera den økonomiske modellen, 3. endra den sosiale logikken. Dei to siste kapitla i boka, der dette vert mest mogleg konkret, er på
Tim Jackson har elles markert seg i debatten om økologisk økonomi i fleire år, blant anna gjennom ein rapport som heiter nesten det same som boka, nemleg Prosperity without growth? (med spørjeteikn til slutt). Rapporten – som tek opp mykje av det same som boka - kan du få tak på utan å bidra særleg til BNP: via http://tinyurl.com/c6f9vl
NaturVest
nr 1-2011
Skogplanting
Det blir hogd mykje gran på Vestlandet for tida. Det er lite av denne grana som er verneverdig, men det finst sjølvsagt andre problem. Av Øystein Folden Forskriftene til skogbruksloven pålegg grunneigar å oppretthalde produksjons potensialet på skogteigane. Når noko blir hogd skal ein altså sørge for at ny skog kjem opp, og produksjonspotensialet skal takast vare på. Når ein veit at grana har mykje større volumproduksjon enn alle dei treslaga som har vore på Vestlandet i utgangspunktet, så er det lett å tenkje seg at då må det plantast gran på nytt. Skogbruksetaten vil lite truleg avlive ei slik tru. Men grana er dei fleste stadene eit framandt treslag. Etter internasjonale konvensjonar er introdusering av framande
artar eit problem, ja, rett ut sagt ulovleg. Spreiing av slike artar, frå der dei er planta til alle andre stader, vil også vere ulovleg, og skogeigaren vil ha plikt til å hindre slik spreiing. Difor bør ein konkludere med at ein kan plante noko anna enn gran, berre ein sørgjer for at det kjem opp ny skog med minst likeverdig produksjonspotensiale med den skogen som var der før grana. På Vestlandet vil det ofte vere furuskog i blanding med lauvtreslag. Når grana blir hogd skjer det gjerne ved at skogeigarlag inngår kontrakt med grunneigar om hogst, opprydding og tilplanting. Difor må grunneigar passe på allereie før det blir skrive nokon hogstkontrakt. Dette med treslag etter
hogst må blir rett, elles er han bunde på hender og føter til å plante gran på nytt i dei fleste tilfella. Om ikkje skogbruksetaten godtar anna enn gran, bør ein klage og få saka prøvd. Den aktuelle forskrifta seier at desse klagene skal handsamast av fylkesmannen. Dette i motsetnad til dei andre forskriftene der fylkeslandbruksetaten var nemnt tidlegare. Skilnaden er medvite fordi det dreier seg om ein tvist mellom landbruksinteresser og naturmiljø, og der skal ikkje landbruksetaten rå aleine.
Notiser Oljefri.no lansert i Oslo Mandag 11.10.10 ble oljefri.no lansert i Oslo. Dermed intensiveres kampen for utskiftning av de ca. 13 000 oljefyrene som finnes i hovedstaden.
bergvarmepumpe. Oljefri.no har dessuten fått ny nettside, der man kan få gratis og uforpliktende tilbud om mer miljøvennlige løsninger.
Ta verdens skjebne i egne hender
Planen er at all oljefyring i Oslo skal erstattes med fornybar energi innen 2020, mens oljefyring i kommunale bygg skal fases ut allerede innen 2012. Selve lanseringen av kampanjen i Oslo ble markert med en befaring i Nordstrand Velhus hvor oljefyren ble byttet ut med en
– Ved å erstatte oljefyren med miljøvennlige løsninger kan vi enkelt kutte klimagassutslippene. Derfor lanserer Oslo Kommune, Klif, Miljøverndepartementet og Naturvernforbundet www.oljefri.no, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.
Blir du forbanna over treige politikere og tungrodde internasjonale klimaforhandlinger? Tror du at du kunne løst det hele bedre selv? Spillprodusenten Red Redemption har laget et spill som gir deg sjansen til å teste det ut. I strategispillet Fate Of The World har de kombinert reelle forskningstall med fantasi, og de gir deg muligheten til å redde verden – eller kjøre den i grøfta. Spillerne får ansvar for både den politiske og vitenskaplige siden ved global oppvarming, og det gjelder å holde klimatrusselen i sjakk. Spillet er en videreføring av suksessen Climate Challenge, et prisvinnende Flashspill utgitt av BBC i 2006 med over en million spillere. Under utviklingsprosessen av Fate Of The World gikk spillutvikleren sammen med en rekke vitenskapelige rådgivere, for å kunne gi et reelt inntrykk av hvilken innvirkning ulike politiske styrer vil kunne ha på verden og klimaet. Red Redemption er partnere med blant annet Oxford University, World Wildlife Fund, Greenpeace og Amnesty International. Les mer om spillet på www.fateoftheworld.net.
Lars Haltbrekken ønsker oljefri.no velkommen til Oslo. (Bildet er manipulert)
NaturVest
nr 1-2011
23
Annonser
Kjøper du boss? Still deg sjølv tre spørsmål når du skal handla: 1. Har eg eigentleg bruk for dette? 2. Er produktet av god kvalitet? 3. Er det miljøvenleg?
Damsgårdsveien 95, 5058 Bergen . Telefon: 55 34 17 70 bergen@metallco.com
Er svaret nei, spar både pengar og miljøet!
www.ngir.no
. Tlf. 56 52 99 00 Faks 56 52 99 01 E-post: ihm@ihm.no www.ihm.no
Ta vare på naturen ● ●
50 tunfiskbokser = 1 forhjul Metallemballasje leverer du til containerne for glass- og metallemballasje på returpunktene.
Kast riktig gi bosset verdi
Stoff med faremerke er nesten alltid farleg avfall. Farleg avfall kan leverast på miljøstasjonen, sjå opningstider på www.ihm.no
Vil du annonsere i
NaturVest?
Kontakt Grønn Markedskontakt på tlf: 55 10 10 97 eller e-post: sverre@gmk.as
NaturVest
Tlf: 815 33 030 | www.bir.no
Medlemsblad for Naturvernforbundet Hordaland
Informasjon frå Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS
dypere opplevelser
www.akvariet.no
24
Tenk miljø - brems forbruket! Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS
Svartasmoget N-5419 Fitjar
telefon 53 45 78 50 telefaks 53 45 78 60 e-post sim@sim.as
www.sim.as
Logolink.no
- Hugs at farleg avfall må leverast til godkjend mottak!
karlsens.no
Annonser
Velkommen til miljøhotellene i Bergen sentrum, sentralt beliggende nær kollektivtransport.
Ekte matopplevelser med lokale råvarer i hovedsetet. Konferansekapasitet til 400.
Radøy kommune, den grøne øya støttar godt naturvernarbeid. Kraftleidningen frå Mongstad til Kollsnes skal ned i sjø- og jordkabel.
Orangeriet.no | Foto: Fred Jonnytm
augustin.no - ght.no
Putt drikkekartong rett i papirbosset - uten plastpose!
Reis miljøvennleg! Bruk buss eller Bybanen og bidra til eit betre miljø. Prøv vår nye reiseplanleggar på skyss.no. God tur! skyss.no | Tlf 177
25
Annonser
Vi tar det modige valget og sier nei til økt oljeutvinning. Vi satser heller på fornybar energi og et miljøvennlig nærningsliv.
I Bergen kommune har vi satt oss ambisiøse mål for hvordan vi som lokalsamfunn skal møte klimakrisen. Innen 2030 skal Bergen redusere kommunens utslipp med 50 % (fra 1991-nivå). Som kommune skal vi strekke oss langt for å nå dette målet. Vi har over lengre tid jobbet med å redusere klimagassutslippene og energiforbruket i vår egen bygningsmasse, men hvis vi skal klare å redusere klimagassutslippene våre tilstrekkelig må alle bidra. Hver enkelt oppfordres derfor til å bruke energien effektivt, redusere forbruk, samt tenke gjenbruk og resirkulering. Klimautfordringene kaller på en enorm dugnadsvilje hos oss alle sammen.
Lag din egen energiplan på www.bergensmartcity.no
Følg oss på Facebook www.facebook.com/klimaseksjonen
Bergen kommune med på Earth Hour Bergen kommune er også i 2011 med på den internasjonale klimamarkeringen Earth Hour og oppfordrer alle innbyggere, virksomheter og organisasjoner til å slukke lyset i en time lørdag 26. mars kl. 20.30.
- Avfallsløsninger for næringslivet - Containerutleie Møllendalsveien 31 5009 Bergen Tlf.: 815 33 030 Faks: 55 55 27 29 70 58 91 48 E-post: bedrift@bir.no
Et selskap i TITLESTAD & BRUDESETH A/S
26
STÅL - JERN - METALLER
Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering etter initiativ fra verdens største miljøvernorganisasjon, WWF. Alle med tilgang til en lysbryter har sjansen til å bidra. Kampanjen blir et felles, globalt og meget visuelt uttrykk for folks klimaengasjement – og et sterkt signal til verdens ledere om å ta ansvar for klimaet. Samtidig blir Earth Hour en påminnelse om sammenhengen mellom klimautfordringer og energibruk. Påmelding på wwf.no
Alf Gundersen AS
Annonser
Har du oljefyr?
Bli oljefri. Bytt ut oljefyren eller parafinkaminen din med hjelp fra Bergen kommune, BKK og Naturvernforbundet.
27
B-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN
retur: NaturVest postboks 1201 Sentrum 5811 BERGEN
Naturvernkalenderen 2011
Her finner du en oversikt over noen natur- og miljørelaterte arrangement framover. For mer informasjon, se nettsidene naturvernforbundet.no/moreogromsdal eller naturvernforbundet.no/ hordaland.
Februar Vardebrenning mot oljeboring!
19.02, over hele landet Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja avholder en landsomfattende markering for å markere en synlig og bred motstand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Alle som vil bidra til å gjøre dagen til en kraftfull markering mot oljeboring, ønskes hjertelig velkommen! Meld din interesse til Audun Randen Johnson (arj@ naturvernforbundet.no) i Naturvernforbundet eller Gaute Wahl (gaute@folkeaksjonen.no), leder i Folkeaksjonen.
Mars Årsmøte for Naturvernforbundet Askøy
08.03 kl 19.00, Steinsalen i aktivitetshuset Shoddyen, Strusshamn
Årsmøte for Naturvernforbundet i Vestnes
09.03 kl.18.00-21.00 ved Formannskapssalen, Kommunehuset
Styremøte i Naturvernforbundet Hordaland 09.03 kl. 18.30 på «Det Grønne Loftet»
Årsmøte for Naturvernforbundet i Tingvoll 14.03 kl. 19.00, Bioforsk på Tingvoll gard
Årsmøte for Naturvernforbundet i Kvam
16.03 kl 19.00, Kunsthuset Kabuso i Øystese
Årsmøte for Naturvernforbundet i Rauma
21.03 (med forbehold om endring), sted ikke avklart
Årsmøte for Naturvernforbundet i Molde
24.03 kl. 19.00-21.00 ved Høgskolen i Molde, B-bygget
Debatt om oppdrett
26. 03 12.00-14.00, Det Grønne Loftet på Bryggen Kan oppdretten bli bærekraftig? Følg med på fylkeslagets nettsider og facebook for oppdatert informasjon om innledere.
Årsmøte for Naturvernforbundet i Bergen 26.03 kl 14.00, Det Grønne Loftet på Bryggen
Årsmøte for Naturvernforbundet Hordaland
26.03 kl. 15.00-18.00, Det Grønne Loftet på Bryggen
April Årsmøte for Naturvernforbundet i Kvinnherad 01.04 kl 19.00, Varaldsøy i Hestvika
Årsmøte for Naturvernforbundet i Møre og Romsdal 11.04 kl 18.00, Molde vidaregåande skole
Neste nummer av NaturVest har temaet "Grønn ferie". Har du tips til saker som fortjener omtale, send en e-post til naturvest@naturvern.no