20100102

150 år

LØRDAG

SPORTSÅRET 2010

Aftenposten gir deg oversikten over de store sportsbegivenhetene.

2. januar 2010 Uke 53 Nr. 1 151. årgang Kr. 25

KULTUR KRANGLET. Forskeren og TV-programlederen kranglet høylytt i avisspaltene, men nå mener både Willy Pedersen og Harald Eia at de har lært noe.

VIL HA TOGKONKURRANSE

Ingen av partiene på Stortinget avviser konkurranse mellom NSB og Flytoget på flere togstrekninger. Heller ikke Hallgeir Langeland (SV) er avvisende – så lenge staten eier begge.

DEL 1 • side 6

ARVEJUS VINNER OVER BIOLOGI

Til tross for entydige DNAtester er lovens bokstav klar: Juridisk farskap gir arverett på linje med de biologiske barnas rettigheter.

Dermed må Maya Gulbrandsen og hennes to søsken dele morsarven på 5,6 millioner kroner med en mann de ikke er i slekt med.

DEL 1 • side 4 og 5

IKKE DYRERE STRØM I KULDEN

Det er ingen grunn til å frykte dyr strøm i vinterkulden. Det er nok vann i magasinene til å produsere strømmen som trengs, til tross for det store forbruket akkurat nå.

DEL 1 • side 12 og 13

del 3

VERDEN PAPIRLØSE. I Europa er det mange millioner papirløse innvandrere.

Gruppen nederst på samfunnsstigen rammes hardt av finanskrisen.

del 2

REISE VINTER-OL. Hele verden blandes i Vancouver i Canada. I februar arrangeres vinter-OL her, og det kan gi byen ved Stillehavskysten et løft.

del 2

LEVE

DEL 1 • side 20 og 21

del 4

DRØMMEN. Adil Khan trosset motgangen og fikk det han drømte om: Et liv som danser.

– Det handler om å gjøre det negative om til positiv energi.

USAhat i Jemen

Terrorleire. Terroristene skal tas, men Jemen må ordne opp selv, uten innblanding fra USA. De legger ikke skjul på USA-hatet, jemenittene som Aftenpostens Midtøsten-korrespondent møtte i Sana’a i nyttårshelgen.

VERDEN • side 2 og 3

Muezzin Mohammad Ahmad Al-Wahbani taler på vegne av mange jemenitter når han sier at Jemen selv må ta seg av terroristproblemet.

FOTO: JØRGEN LOHNE

2 NYHETER God morgen!

Vancouver klar for OL

«Sports- og begivenhetsturisme» er i ferd med å bli et begrep. Store, internasjonale arrangementer legger grunnlag for fremtidig turisttilstrømning. Det er i alle fall håpet for mange arrangørbyer. Nå er det Vancouvers tur. Om 41 dager braker de 21. olympiske vinterlekene løs her. Vi har besøkt Vancouver, som står opprustet og klar for OL-innrykk.

Og vi fant en by som er vel så besøksverdig etter OL – og utenfor vintersesongen.

VERDEN • side 10–13 Lars Ditlev Hansen, journalist i reiseredaksjonen

TIPSTELEFON 02286

nyhet@aftenposten.no

Lørdag 2. januar 2010

Fyrverkeribot, drap og brann

Se video

fra fyrverkeriet i Oslo på

aftenposten.tv

Åtte mennesker mistet huset sitt i brann nyttårsdøgnet. Ordensforstyrrelser og branner har preget arbeidet til politi og brannvesen.

PER-HELGE BERG ALEXANDER VESTRUM NTB

• En 18-åring ble ved 23-tiden nyttårsaften pågrepet i

Randaberg sentrum i Rogaland for å ha avfyrt raketter mot folk, skriver Aftenbladet.no.

• I Stjørdal i Nord-Trøndelag måtte tre personer evakueres da et hus brant ned til grunnen i går morges.

• I Steinkjer ble fem personer husløse etter en brann i går ettermiddag.

• På Konnerud i Drammen tok det fyr i en rekkehusleilighet rett etter midnatt. Brannvesenet fikk raskt kontroll, skriver Drammens Tidende.

Det var et flott fyrverkeri i Oslos havnebasseng nyttårsaften.

FOTO: CHRISTIAN THOMASSEN/SCANPIX

• I Sandnes i Rogaland måtte ti personer evakueres etter at det begynte å brenne i boligen deres rett før klokken 04 natt til i går. En person ble sendt til legevakt for kontroll.

• I Ørsta brant et gammelt stabbur ned på kvelden på nyttårsaften, trolig antent av fyrverkeri, skriver avisa Møre. Stabburet skal ha vært rundt 100 år gammelt.

• Ellers i landet meldes det om mange branntilløp, særlig i konteinere, søppeldunker og poststativ.

Politiet i Malmö leter etter en 4 år gammel jente som kan være kidnappet.

C Fire år gammel jente sporløst forvunnet etter nyttårsfeiring i Malmö.

Følg saken på ap.no C Fikk du ikke med deg statsministerens nyttårstale?

Les hele talen og reaksjoner.

C For 30 år siden gikk Barack Obama på Punahau skole i Honolulu.

Se reportasjen på ap.no

LES I KULTUR

«Det islandske folk må fortsatt bære de tunge byrdene av finanssystemets kollaps».

Side 4

• I Ålesund ble to menn sendt til sykehus etter et slagsmål. Den ene har alvorlige kuttskader i ansiktet. En mann er pågrepet.

• I Trondheim ble en drosjesjåfør i går morges sendt til sykehus etter å ha blitt slått og ranet av tre passasjerer.

Ranerne var fortsatt på frifot i går ettermiddag.

• I Oslo ble tre personer lettere skadet i en knivstikkingsepisode i Nedre Slottsgate ved 03-tiden nyttårsaften. Politiet leter også etter en mann som ranet en drosjesjåfør på Jernbanetorget.

Tre personer ble evakuert da et hus i Stjørdal i Nord-Trøndelag hus brant ned til grunnen i går morges.

FOTO: ERLING SKJERVOLD

• Nattens mer originale episode fant sted på Klyve i Skien like før klokken 04.30 i går morges. En krangel mellom et ungt par førte til at den kvinnelige parten bet sin svigermor fordi hun blandet seg inn i krangelen. Den unge kvinnen ble deretter kjørt hjem til sin egen familie av politiet.

• En 62-årig mann er siktet etter at en 54 år gammel kvinne ble funnet død i en leilighet i Trondheim første nyttårsdag. De to bodde i samme leilighet.Mannen er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge.

Vilde fra Oslo er årets nyttårsbarn

C Bare 45 sekunder ut i det nye året kom årets nyttårsbarn til verden på Rikshospitalet. Jenta skal hete Vilde. Tulla som meldte sin ankomst klokken 00.00.45 1. januar 2010, veide 2700 gram og er 50 centimeter lang. De lykkelige foreldrene er Vera Trovik og Kristoffer Fløgstad, som bor i Oslo. (NTB)

Her forlater politiets åstedsgranskere leiligheten i Trondheim, der en kvinFOTO: GLEN MUSK/SCANPIX ne ble funnet død.

KUNDESENTERET

ABONNEMENT

AUTOMATISK SERVICETELEFON

22 86 44 80

ved forsinket eller uteblitt avis.

Følg anvisningene og få øyeblikkelig svar om det er problemer i dagens distribusjon.

0 50 40

TELEFONLISTE ANNONSER

ANNONSER

Telefax: 22 86 40 39 Selvbetjening: www.aftenposten.no/kundesenter abonnement@aftenposten.no Mandager kl. 07-17 Tirs-, ons- og torsdager kl. 07-19 Fredager kl. 07-16 Lørdag kl. 08-12, søndag kl. 09-12

815 000 15

Man.-fre. Kl. 08.00-16.00 Telefax: 22 86 40 98 Privatannonser: annonse@aftenposten.no Bestilling av dødsfallannonser: Mandag-fredag før kl. 12.00 Tlf.: 22 86 33 90. Fax 22 33 27 78 dodsfall@aftenposten.no

Bil og båt: Fax 22 42 64 13 Eiendom: Tlf. 22 86 41 40 eiendom@aftenposten.no Detaljist: Tlf. 22 86 43 71 Helse: Tlf. 22 86 43 73 Kjeder/kjøpesentra: Tlf. 22 86 43 67 Merkevare: Tlf. 22 86 43 68 Reiseliv: Tlf. 22 86 43 72 Underholdning: Tlf. 22 86 43 69 Undervisning: Tlf. 22 86 43 70

TIPSTELEFON REDAKSJONEN

0 22 86

Jobb/forretningskunngjøringer: Tlf. 92 09 80 60 Fax 22 86 40 92 stilling@aftenposten.no

Telefax redaksjon: 22 86 43 60 2286@aftenposten.no

SENTRALBORD

22 86 30 00

Besøksadr.: Biskop Gunnerus’ gt. 14.

Postadr.:Boks 1, 0051 Oslo aftenposten@aftenposten.no

KORRESPONDENTER Berlin: Håkon Letvik, tlf. 0049 160 2909 699, hakon.letvik@aftenposten.no • Brussel: Per Kristian Aale, tlf. 0032 223 522 29, per.kristian.aale@aftenposten.no • London: Eirin Hurum, tlf. 0044 207 820 7488, eirin.hurum@aftenposten.no • Moskva: Geir Seljeseth, tlf. 0074 99 2322 026, mob. 007 910 488 59 70, geirseljeseth@hotmail.com • New York: Alf Ole Ask, tlf. 001 646 520 8422, alf.ole.ask@aftenposten.no • Amman: Jørgen Lohne tlf. 00962 6585 3130, jorgen.lohne@aftenposten.no • Tromsø: Ole Magnus Rapp, tlf. 91 79 39 13, ole.magnus.rapp@aftenposten.no • Ålesund: Arnfinn Mauren, tlf. 70 12 65 58, fax. 70 12 65 59, arnfinn.mauren@aftenposten.no

DAGENS VERDEN RUBRIKKANNONSER

REISELIV. . . . . . . . . . . . . 18

KULTUR

DØDSFALL . . . . . . . . . . .

KUNNGJØRINGER . . . . . .

HELSE OG VELVÆRE. . . .

UTDANNELSE . . . . . . . . .

13 13 13 13

HUS/HJEM/FRITID . . . . .

BÅT. . . . . . . . . . . . . . . . .

BIL . . . . . . . . . . . . . . . . .

RELIGIØSE MØTER . . . . .

13 13 13 13

VARER OG TJENESTER. . 13 BOLIG FORTS.. . . . . . . . . 14

LEVE

BOLIG . . . . . . . . . . . . . . . 16

NYHETER

Lørdag 2. januar 2010

3

– Godt innspill

C JOHN G. BERNANDER, NHO-direktør – Jeg gir terningkast 5 til statsministerens fokus på arbeid og verdiskapning. Det er til dels nye toner at han legger så sterk vekt på å forenkle dannelse av nye bedrifter.

Men det er et langt og møysommelig arbeid som ligger foran.

Det som må til, er regelforenkling, kapitaltilgang og at folk får beholde større deler av frukten av egen innsats, sier Bernander.

– En av de beste

Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i går kveld.

FOTO: BJØRN SIGURDSØN, SCANPIX

Ber oss om råd

C Stoltenberg foreslår nasjonalt rådslag om Norges problemer

Har du noen gode forslag til problemløsninger for Norge? Statsministeren lover at Regjeringen vil lytte. Gjennom et nasjonalt rådslag i 2010.

GEIR SALVESEN I sin nyttårstale til det norske folk i går kveld prøvde statsminister Jens Stoltenberg å banke gjennom to hovedforhold: 1. At det er nordmenns arbeid og ikke oljeinntektene som er grunnlaget for vår fremtid.

2. At vi trenger en bred samfunnsdebatt om grunnleggende spørsmål i den norske velferdsstaten.

Stoltenberg har valgt ut flere hovedtemaer for denne sam-

funnsdebatten og vil ha et samarbeid og en samfunnsdebatt om det å arbeide riktig. , Hvordan Norge kan utvikle et fremtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. , Hvordan Norge skal utvikle den kunnskapen og teknologien landet trenger. , Hvordan man kan unngå at ungdom slutter under skolegangen. , Hvordan man kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet.

– I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette. Hele regjeringen skal ut i landet for å få innspill, sa Stoltenberg i nyttårstalen. Dermed vil mange nordmenn få besøk av en statsråd i

sitt nærområde i det nye året.

Men om det skulle bli for vanskelig å slippe til for folk flest, lover Stoltenberg også at folk kan bruke nettet for å delta i debatten. Her handler alt om landets viktigste ressurs: Menneskene.

Statsministeren har allerede konkludert hva vi skal leve av når oljen er slutt. Nemlig av hverandres arbeidskraft. Verdien av det norske folkets arbeidskraft er mange ganger større enn verdien av oljeformuen. Det er arbeidet som er den virkelige rikdommen, sa statsministeren: – Hvis det utenkelige skulle skje at vi alle satte oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år. Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd.

For Stoltenberg er det om å gjøre å få ned sykefraværet. Sykelønn er en rettighet som er

kjempet frem, og en rettighet det skal vernes om. Men færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene, først og fremst av hensyn til dem som er syke: – Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet.

På nett

Les hele statsministerens tale på ap.no

Meninger

«Det stilles store krav til at Jens Stoltenberg og hans regjeringskolleger fyller dette debattopplegget med et så konkret innhold at det oppleves meningsfylt å delta» Se også leder, KULTUR side 2

C ERNA SOLBERG, Høyre-leder – Det er en av de beste nyttårstalene han har holdt som statsminister, sier Høyre-leder Erna Solberg. Hun mener at Stoltenberg berører mye av det Høyre synes er fornuftig, kompetanse og kunnskap.

– Men det manglet noen grep, noen tanker om hvordan man skal gjøre dette. Det er noe av det vi har kritisert Regjeringen for. Fint med rådslag, alle har godt av å lytte til andre. Jeg har invitert ham til en tur rundt Sognsvann, blant annet for å prate om hvorfor folk havner utenfor arbeidsmarkedet. Men jeg håper at dette blir en reell lytterunde hvor han også vil lytte til opposisjonen.

Kritisk til rådslag

C SIV JENSEN, Frp-leder – Hva er poenget med slike rådslag, når man ikke vil følge noen av de rådene man får, sier Frp-leder Siv Jensen. Hun er ikke mye imponert over at Jens Stoltenberg og hans statsråder nå skal ut og lytte til folket.

– Det var rådslag om statsbudsjettet. Det var hundrevis av innspill. Ingen ble tatt til etterretning. Men hvis hensikten nå er å åpne ørene, er jo det positivt.

Men hva har de holdt på med til nå? Hvorfor har de ikke gjort noe med det de har hørt? Dette viser en regjering uten egne visjoner.

De sitter bare og administrerer, sier Frp-lederen.

Kongen advarer mot overforbruk Kong Harald frykter at overforbruk i verste fall kan skape en dramatisk ubalanse i klodens klima.

Profittjag, klimakrise og intoleranse var blant temaene i kong Haralds nyttårstale. FOTO: BJØRN SIGURDSØN, SCANPIX

I sin nyttårstale oppfordrer han alle til å ta utfordringen på alvor, slik at Jorden kan gis videre til nye generasjoner. Kongen kom også inn på høyaktuelle temaer som klimakrisen, profittjag og intoleranse.

– Kanskje har vi vært flinkere til å telle våre penger enn vi har vært til å telle våre dager. Klarer

vi ikke å hanskes bedre med ubalansen i klodens klima, vil vi stå overfor svært alvorlige konsekvenser, advarte kongen.

Kong Harald sa at menneskene ofte vurderer hverandre ut fra suksess, synlighet og materiell velstand og at veien er kort til å se ned på dem som tilsynelatende ikke har klart seg så godt.

– Finanskrisen har mange årsaker, men på ett plan synes den å ha sammenheng med et kortsiktig jag etter profitt. I den forstand kan krisen kanskje tjene som en nyttig påminnelse om at

økonomi og samfunn ikke ensidig kan tuftes på materielle verdier, sa kongen i sin nyttårstale.

Kongen oppfordret hver og en til å ta ansvar for å bygge og bevare Norge. Han sa også at ingen til syvende og sist kan kreve mer av samfunnet enn de yter.

– Vi ser stadig eksempler på intoleranse, ekstreme standpunkter og vold som ikke harmonerer med grunnpilarene i vår arv. Slikt må vi ikke godta. Likevel må vi holde fast ved at de aller fleste er skikkelige, ærlige mennesker som vil gjøre sitt bes-

te for at vår verden skal bli et bedre sted å være, sa kongen.

Han fastslo at ikke alt nytt skal tas imot ukritisk. – Det kan føre til at vi mister fotfestet og blir rotløse. Samtidig må vi ikke avvise det nye som fremmed og fiendtlig, advarte kongen. (NTB)

På nett

Les hele kongens tale på ap.no

4 NYHETER

Lørdag 2. januar 2010

Bitter strid. Maya Gulbrandsen og hennes to søsken må dele morsarven på 5,6 millioner kroner med en mann de ikke er i slekt med.

Morsarven går til en mann

C Den kjødelige datteren ELISABETH RANDSBORG OLAV OLSEN (foto)

dermed selv er livsarving, så har man også rett til arv på lik linje med de andre livsarvingene.

Maya Gulbrandsen (56) er sliten Belastende. Maya og søskneetter fire års strid om millionarv ne ble dømt til å og slektskap etter dele arven på at moren hennes 5,6 millioner krodøde i 2005. Maya «Hadde han vært ner med sin avdøhadde en nemlig en bror, som nå er i slekt, skulle han de brors juridiske sønn. I tillegg må død, som midt på selvsagt hatt sin de betale saksom1970-tallet ble tilkostningene etter kjent farskap til del av arven. rettssakene. en gutt han selv – Jeg har betalt nektet å være faDette går på min min del av dette – ren til. Men broidentitet løs. Det 500 000 kroner av ren, nedslitt og i og nærmere psykisk ubalanse, har vært en Kafka- arven 500 000 i saksompåklaget ikke vedkostninger. Jeg har taket. Farskapet prosess.» belånt huset for å ble dermed ståenMaya Gulbrandsen få det til, men jeg de. orket ikke vente – Min bror neklenger. Jeg betalte tet for å være far tilbake for å få et til barnet, og da vi senere heller aldri så noe til den- liv. Det har vært veldig belastenne sønnen – han har aldri hatt de å leve med dette. Ikke bare noen kontakt med familien – farskapet og at jeg har fått en jutenkte vi ikke mer på det. Selv ridisk nevø som overhodet ikke ikke da broren min døde i 2000, er i slekt, og som kan arve meg dukket det opp noen sønn. Og også. Men også på grunn av en det sto heller ingen sønn oppført løgn om farskap, som blir beløni skifteattesten etter ham, sier net fordi barnet skal vernes, uansett sannhetsgehalt. Det går Maya. på min identitet løs. Jeg skal i alSjokk. Men da Mayas mor dø- le fall skrive testamente. Og ikke de fem år senere, dukket han er det pengene heller. Det går jo opp som sønnesønn i skifteattes- en rettmessig, biologisk far der ten. ute et sted. Dette har vært en – Vi fikk sjokk. Jeg sa til min Kafka-prosess, sier Maya. søster og halvbror at hvis han er i Strasbourg. Advokat Christislekt med oss, så skal han ha sin rettmessige arv. Men vi ønsket å an Venge Tollefsen har på vegne ta en DNA-test for å bevise slekt- av de tre søsknene sendt saken skapet, og det gikk han med på. til Den europeiske menneskeretTesten viste at han ikke er i slekt tighetsdomstol i Strasbourg.

– Vi mener den norske lovteksmed oss, men likevel arver han ten er i strid med konvensjonens vår mor.

Mayas søster avga DNA-test bestemmelser om respekt for nummer to. Også den var nega- privatliv og familieliv. Og det blir tiv. «Resultatet av DNA-analy- en helt urimelig konsekvens av sen taler med så stor vekt mot at lovgivningen i saker der man vet en helbror av (søstrenes navn) at det ikke er noe slektskap. Hvis skulle være far til (den juridiske vi får medhold i Strasbourg, besønnens navn) at en slik relasjon tyr det at barneloven er i strid er å anse som utelukket», skri- med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Da må ver Rettsmedisinsk institutt.

– Så lenge to DNA-tester viser staten betale en erstatning tilat det ikke er slektskap, mener vi svarende det de tre arvingene er at han ikke kan arve noe. Hadde dømt til å betale, sier Tollefsen. hun visst at denne sønnesønnen eksisterte, så hadde hun helt sikkert skrevet testamente, noe hun ikke gjorde. Vi gikk derfor til rettssak og var sikre på å vinne frem. Man tror jo at jusen er der for å beskytte deg, sier Maya.

Betalte ut. Så sikre på å vinne frem med to entydige DNA-tester var de at advokaten de hadde rådført seg med, utbetalte arven fordelt på de tre søsknene. Maya, søsteren og halvbroren fikk nærmere 1,9 millioner kroner hver.

Men så tapte Maya og søsknene saken både i Oslo byfogdembete og i lagmannsretten. Og Høyesteretts ankeutvalg har avvist å behandle saken. Arveloven henviser nemlig til barneloven, der det heter at det kun er mor, far og barn som kan prøve et farskap. Andre arvinger har ingen slike rettigheter, og så lenge man i juridisk forstand er sønn etter en av farmorens livsarvinger, og

Maya Gulbrandsen og hennes to søsken har i fire år kjempet for å beholde morsarven, men må nå bøye seg for lovens bokstav: Juridisk farskap gir lik arverett som biologisk farskap. Dermed må de dele arven med den avdøde brorens juridiske sønn, som de aldri har hatt kontakt med.

Farskap

Barneloven slår fast at det kun er mor, far og barnet selv som har rett til å anlegge sak for å få endret farskap.

Farskapsutvalget la frem sin innstilling i mars i år, og utvalget går inn for å videreføre dagens regler.

I innstillingen heter det: «Utvalget går også inn for å videreføre dagens regler om hvem som kan anlegge sak om farskap, herunder endring av farskap. Adgangen til å anlegge sak bør fortsatt være forbeholdt barnet selv, barnets foreldre eller tredjemann, som mener han er faren. Sistnevnte vil kun få prøvd om han selv er biologisk far eller ikke. Dersom DNA-analyse viser at han ikke er faren, kan han ikke få prøvd om andre menn er biologisk far til barnet eller ikke. Begrensningen i hvem som kan anlegge sak, skal også gjelde i forhold til arvespørsmål som oppstår når juridisk far er død.»

Innstillingen fra Farskapsutvalget har vært på høringsrunde og ligger nå til behandling i Barne- og likestillingsdepartementet.

fakta

NYHETER

Lørdag 2. januar 2010

5

Far etter loven. Til tross for entydige DNA-tester er lovens bokstav klar: Juridisk farskap gir arverett på linje med biologiske barn.

hun ikke er i slekt med

C Den juridiske sønnesønnen

Mannen som omtales som søn– I denne saken dukker det nen i denne saken, ønsker ikke ikke opp et spøkelse fra intet. De selv å gi noen kommentarer. visste at broren hadde en sønn.

Men hans advokat, Johan V.D. Da broren døde, sa søsknene Kongsvik, understreker at saken ikke noe om dette, og skifterethar vært en stor psyten gjorde en feil kisk belastning for og utstedte urikham. tig skifteattest. ««Jeg er så glad – At noen ville ta Da min klients fra ham identiteten jeg ikke mistet farmor døde, etter alle disse åreskrev skifteretne, har vært en faren min», var ten imidlertid ut enorm belastning. I det første han sa en korrekt skifalle år har han vært teattest, basert overbevist om at til meg da saken på opplysningeden avdøde manne i folkeregistenen er hans far. Og var vunnet ret. Farmoren det var psykisk hadde hatt 30 år sterkt belastende å i lagmannsretten» på seg til å forJohan V.D. Kongsvik, få beskjed om at valte arven anadvokat arvingene ikke godnerledes hvis tok ham som sin hun hadde villet brors sønn, sier at min klient Kongsvik. ikke skulle arve Han mener denne noe. Hun visste saken ikke er et spørsmål om far- at hun hadde et omdiskutert skap, men kun om utbetaling av barnebarn, og hvis hun ikke ville falt arv etter arveloven. at han skulle utestenges er det – Dette er ikke en farskapssak, uetisk av de andre arvingene å men en skiftesak som skal be- rokke ved det. Hun kunne fakhandles etter skifte- og arvelo- tisk gjort ham arveløs ved noen vens bestemmelser. Retten kan pennestrøk, men det valgte hun ikke prøve en farskapssak i for- ikke å gjøre. bindelse med gjennomføring av Anmeldelse. Han oppfordrer et skifte, og arvingene har ingen rett til å prøve et farskap. Den de to arvingene som ikke har tilretten er det bare mor, far og bakebetalt for mye mottatt arv, barn som har. Denne saken er om å etterkomme bobestyrers blitt en stor psykisk og økonom- anmodning om frivillig tilbakeisk belastning for partene. Saken betaling.

– Hvis ikke, kan det bli snakk er veldig trist og burde aldri vært tatt opp, men løst i minnelighet. om tvangsinndrivelse og anmeldelse av arvingenes advokat Forlik. Advokat Kongsvik sier for underslag, fordi han har utde flere ganger kom med kon- betalt arven urettmessig til de krete økonomiske tilbud for å få tre, i strid med arvelovens regler. til et forlik i saken.

Testamente. Kongsvik fikk – Bobestyrer og forberedende dommer i Oslo byfogdembete for et års tid siden en tilsvarende nedla mye arbeid for å få partene sak i fanget, men da fra «mottil å forlike, uten at det lyktes. partens» side.

– Jeg ble kontaktet av arvinger Man skal ikke anlegge saker som ikke kan vinnes. Resultatet i som plutselig hadde fått en ny denne saken var gitt på forhånd. bror gjennom dørsprekken i Det kunne ikke blitt noe annet form av en skifteattest. Jeg rådet utfall når reglene er som de er, dem til å inngå forlik med den nye juridiske «broren» så fort mener han. som mulig. For reglene er klare nok, private familieutredninger og DNA-tester opphever ikke farskap, sier han og oppfordrer alle som ikke vedkjenner seg farskap, om å foreta seg noe: Reise farskapssak, skrive testamente og/eller gi bort sine eiendeler i tide. fullt arveberettiget på lik linje med de tre – Reglene er jo slik at man faksaksøkerne – selv om DNA-tester altså vitisk kan gjøre en person til arvser at de ikke er i familie med hverandre. ing i feil familie. Uklare familieSlik er loven, og loven er nok tolket riktig forhold får konsekvenser ut over i to rettsinstanser. Høyesterett har godarv fra mor eller far. Man får arkjent lovanvendelsen ved at ankeutvalget verett til hele familien når man ikke henviste saken til behandling i vår først er registrert som familieøverste domstol. medlem i folkeregisteret. PersoJeg har forståelse for de øvrige arvingers ner som er usikre på hvem de er i frustrasjon over at millionene må deles familie med, bør undersøke detmed en person de knapt har sett eller hørt; te nærmere i forhold til folkereen person som biologisk sett aldri har vært gisterets opplysninger og skrive i familie med dem. testamente, sier Kongsvik.

Jusen tar ikke hensyn til det moralske elisabeth.randsborg@aftenposten.no aspektet ved saken. God jus er ikke alltid synonymt med god moral.

De fleste av oss vil oppfatte det som umoralsk å innkassere en millionarv på grunnlag av en beslutning for 30-40 år siden – basert på en usannhet fra barnemorens side. inge.d.hanssen@aftenposten.no

ARV. Jusen synes grei, men god jus er ikke alltid god moral.

Den vanskelige arven Kommentar INGE D. HANSSEN, kommentator

KRANGEL om arv er en utbredt hobby i fedrelandet. Familier splittes. Søsken snakker ikke lenger med hverandre. Kommunikasjonen går gjennom advokater.

Verst er det kanskje hvis det plutselig dukker opp en arveberettiget som få eller ingen har hørt om tidligere. Det er når midlene etter gamlefar skal fordeles, at gamle ungdomssynder kommer for en dag i form av en ukjent sønn eller datter. Et

«uægte barn», som det ble skrevet i kirkebøkene i gamle dager.

Metodene for å fastslå farskap er med dagens DNA-tester ganske så sikre. Slik har det ikke alltid vært; unge menn kunne tidligere bli erklært som fedre nærmest uten annen grunn enn å bli utpekt av barnemoren. Bedre med en sannsynlig far, enn ingen far, het det.

Den utpekte barnefaren i denne saken benektet at han kunne være biologisk far til guttebarnet. Han godtok likevel farskapsforelegget og betalte sitt barnebidrag. Problemet var at han ikke angrep forelegget og gikk til rettsvesenet for å få dom for at han ikke var far. En slik sak ville han trolig ha vunnet. I dag synes det helt klart at barnemoren den gang ikke snakket sant da hun hevdet at det ikke var andre aktuelle farskandidater.

Fordi den nå avdøde mannen ikke foretok seg noe angående farskapet, er sønnen

6 NYHETER

Lørdag 2. januar 2010

Mer togtrøbbel – får ikke frem personell

Røkutvikling på et lokaltog ved Sørumsand, samt trøbbel i Stavanger, kom i går på toppen av problemene etter tunnelbrannen i Asker natt til onsdag.

SVEINUNG BERG BENTZRØD

Forsinkelsene fører også til at NSB sliter med å få frem personellet som skal kjøre togene. De siste dagene har derfor flere avganger blitt innstilt også

Ingen partier på Stortinget avviser konkurranse mellom NSB og Flytoget på flere togstrekninger.

på grunn av dette. Det rammet bl.a. toget fra Lillehammer til Oslo nyttårsaften morgen, kl. 09.13.

– Det ser rart ut når vi får personmangel ved innstilte tog. Men det skyldes rett og slett at også våre folk tar tog, og at de ikke kommer frem, sier informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB. NSB er de siste dagene også igjen rammet av informasjonssvikt. Nettsidenes tjeneste «Er toget i rute», der folk normalt hol-

des orientert om forsinkelser, har ikke fungert.

– Jeg har fått forklart at teknologien hos Jernbaneverket som tjenesten baseres på har vært i stykker.

Men 1. nyttårsdag var dette i orden igjen, sier Lundeby.

Må forbedre seg. Også Jernbaneverket beklager dårlig informasjon de siste dagene.

– Vi forsøker å informere på stasjonene, ikke minst på Oslo S, og på to-

gene. Men vi har et forbedringspotensial. Tekniske systemer svikter. Når vi rammes av kaos må vi levere mye bedre, sier pressevakt Kjell Bakken.

– Hvordan kan folk holde seg informert, som i dagene som kommer skal reise på brannrammede strekninger forbi Asker?

– Vi jobber veldig aktivt mot trafikkradioen, og lokale NRK-sendinger. Det er lurt å være innom her før man skal på jobb, sier Bakken.

Jernbaneverket har jobbet på spreng med å reparere de omfattende skadene etter brannen i tunnelen ved Asker.

Måtte evakuere. – Et møte søndag vil avgjøre om vi får åpnet ett spor til her. Ellers blir det fortsatt buss mellom Hvalstad og Asker, og fra Sandvika, der Moss-Spikkestad-banen snur. Men bare lokaltog rammes, sier Kjell Bakken.

Lundeby i NSB sier at målet er å ikke innstille

Vil ha konkurranse NSB – Flytoget

noen rushtidsavganger mandag morgen, men skaffe det nødvendige antall busser.

I går kjørte et tog inn i et område på Stavanger stasjon der det ikke skulle vært noe tog. Det skapte trøbbel, men fikk ikke de store konsekvensene. På Sørumsand oppsto ved 15tiden røkutvikling i et tog.

Dette måtte evakueres. På Oppegård stasjon førte feil på signalanlegg til forsinkelser. sveinung.bentzrod@aftenposten.no

Onsdag skrev Aftenposten at Regjeringen åpner for full konkurranse mellom NSB og Flytoget.

JOHN HULTGREN SVEINUNG BERG BENTZRØD Regjeringen åpner for full konkurranse mellom NSB og Flytoget på flere togstrekninger. Dette mener NSB går frem av korrespondansen mellom departementene og togselskapene. Aftenposten har spurt partienes representanter i Transportkomiteen på Stortinget om hvordan konkurransen bør arte seg.

Knut Arild Hareide (KrF)

Bård Hoksrud (Frp)

Øyvind Halleraker (H)

Hallgeir Langeland (SV)

Tone Merete Sønsterud (Ap)

NSB tolker Samferdselsdepartementet slik at det nå åpnes for full konkurranse på flere togstrekninger. Departementet avviser ikke at det kan bli konkurranse. Flytoget står parat. Er dette en fornuftig utvikling?

– Ja. Det tror jeg. Vi opplever en tillitskrise til togene. Jeg tror sterkere konkurranse er med på å gi et bedre togtilbud. Både NSB, Flytoget og Jernbaneverket må utvikles, monopolsituasjonen må opphøre.

– Definitivt ja. Det viser seg at konkurranse funker. Flytoget er på topp i kundemålinger, NSB på bunn.

NSB må slutte å surmule og heller se på mulighetene som nå kommer.

– Ja, det høres veldig bra ut.

– Så lenge staten eier begge, vil jeg ikke avvise muligheten for konkurranse.

Den oppstår nettopp på grunn av Flytogets utvidelse.

– Begge er statlig eid. Hvis dette betyr at vi får mer regularitet og større etterspørsel, at flere vil reise med tog, er det bra.

Vil det være behov både for NSBs planlagte satsning og en utvidelse av Flytogets virksomhet?

– Et bedre tilbud vil føre til økt trafikk. Og konkurransen må gå begge veier.

– Ja. Det er plass til begge, og kanskje flere aktører.

– Vanskelig å si. Men jeg tror det er et stort potensial, hvis publikum får et bedre og mer pålitelig tilbud.

– Det er dette vi må se nærmere på. Jeg er litt usikker på om trafikkgrunnlaget er til stede.

– Ja, det tror jeg. Flytoget går nå til Drammen. På lang sikt kan man tenke seg at de får utvidet området sitt mer.

Bør Flytoget uansett få kjøre også til Torp og Rygge?

– Ikke uansett. Dette må en anbudsrunde gi svar på.

– Ja, absolutt. Dette har vi foreslått på Stortinget.

– Ja, og Flytoget har et potensial på andre strekninger enn til flyplassene. Som f.eks. pendlerstrekningen mot Halden.

– Det har vi ikke tatt stilling til. Men SV er negative til å utvide aktiviteten på disse flyplassene.

– Jeg ser ikke det som noe problem.

Er det riktig å la NSBs subsidierte priser konkurrere på Flytogets strekninger mot Gardermoen?

– Det kan ikke være sånn at du kan sette deg på et NSBtog i Asker, betale 50 kroner og være på flyplassen noen få minutter etter Flytoget.

Departementet må se på konkurransevilkårene.

– Konkurransen må skje på like vilkår.

– Den diskusjonen får vi ta litt frem i tid.

– Det må vi vurdere, det blir i så fall staten og skattebetalerne som taper penger.

– Jeg kan heller ikke se noen problematikk her.

Dersom togselskapene ønsker å tilby mer trafikk enn det en oppgradert Oslotunnelen tåler, i 2012, bør det bygges en ekstra tunnel gjennom byen?

– En stor andel av forsinkelsene i dag skyldes tunnelen.

Den er en flaskehals i dag.

Bygging bør vurderes, men mitt parti har ikke tatt en endelig beslutning om dette.

– Ja, definitivt. Vi må legge til rette for nødvendig infrastruktur.

– Vi har sagt fra om at dette må ses på og planlegges allerede nå, med tanke på oppgradering av InterCityog høyhastighetstog.

– SV er for høyhastighetstog.

Da er det helt nødvendig med nytt tunnelsystem i Oslo.

– Vi mener at tog er viktig for fremtiden. Da må vi sørge for at vi har spor nok for å få et ordentlig tilbud. Men det er også begrenset hva Oslo S kan ta imot. Flere distrikter vil ha hyppigere avganger inn til Oslo.

NYHETER

Lørdag 2. januar 2010

Mann omkom i frontkollisjon i Rauma C En person omkom, mens to andre ble alvorlig skadet i en frontkollisjon på riksvei 64 ved Åfarnes i Møre og Romsdal i går ettermiddag. Mannen som omkom kjørte alene i den ene bilen, melder Åndalsnes Avis. De to som satt i den andre bilen, er fraktet til Molde sjukehus med alvorlige skader.

(NTB)

Fire mennesker gjennom isen i Nordland

Høyre vil peke ut svake skoleeiere

C – Rødgrønn svikt skaper forskjellsskole

C To voksne og to barn gikk gjennom isen med snøscooter på Børsvatnet i Ballangen kommune i Nordland i går ettermiddag. Alle fire kom seg opp igjen og skal være i god behold.

Av et følge på syv gikk fire gjennom isen. – De tre andre hjalp de fire opp, og alle tok seg inn i ei hytte i nærheten.

Der fyrte de og brukte det de fant for å hjelpe seg, sier operasjonsleder Kåre Munkvold i Midtre Hålogaland politidistrikt.

(NTB)

Kommuner som ikke følger opp reformen Kunnskapsløftet, bør settes under administrasjon.

Høyre krever mer åpenhet og oppfølging av dårlige skoleeiere.

General Motors avviser Saab-bud

LIV BERIT TESSEM

C General Motors (GM) kommer ikke til å akseptere noen av budene på den svenske bilprodusenten Saab, forteller kilder som følger forhandlingene. GM har satt i gang prosessen med å legge ned Saab, men har gitt uttrykk for at forhandlingene om salg vil fortsette.

Nederlandske Spyker og amerikanske Merbanco har lagt inn bud på Saab, men ingen av budene vil bli akseptert, sier kildene som følger forhandlingene tett, til nyhetsbyrået Bloomberg.

(NTB-TT)

7

Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne for Høyre, synes at det er for stor forskjell på hvordan kommunene gjennomfører Kunnskapsløftet.

Derfor ønsker Høyre at det opprettes en offentlig liste over skoleeiere som ikke makter å gi elever god nok kvalitet i opplæringen. Aspaker foreslår et system tilsvarende «Robek-listen», en oversikt over kommuner som ikke har orden i sin øko-

«I frykt for rangering av skoler velger man en lukkethet ingen er tjent med hvis man ønsker en samfunnsdebatt om skolen og kvaliteten på opplæringen»

Elisabeth Aspaker, Høyre

nomi. Ved utgangen av 2009 står 48 kommuner på denne listen.

– Tilsynene i grunnskolen har avdekket store ulikheter mellom kommuner. Det er registrert avvik fra opplæringsloven i 70 prosent av kommunene. Slik kan vi ikke ha det, dette gjelder våre barns fremtid og muligheter.

Vi er nå i ferd med å utvikle A- og B-skoler – barn får ulike muligheter avhengig av hvilken kommune de vokser opp i, sier Aspaker. – Denne rødgrønne svikten fører til en forskjellsskole.

Kommuner som Oslo, Bergen, Balestrand, Asker og Lillestrøm følger systematisk opp Kunnskapsløftet, og re-

sultatet er bedre elevprestasjoner i nasjonale prøver og i kartlegginger.

– Høyre mener kommunene ikke kan stå fritt til å velge om de skal følge opp resultatmålingene i nasjonale prøver. De plikter å følge opp, og det er Regjeringens ansvar å sørge for at det skjer i alle kommuner, sier Aspaker.

Hun etterlyser mer engasjement fra den rødgrønne regjeringen. – Det virker som om de ikke har forstått alvoret i situasjonen.

– Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fortsetter samme linje som sine to forgjengere i Kunnskapsdepartementet. I frykt for rangering av skoler velger man en luk-

kethet ingen er tjent med hvis man ønsker en samfunnsdebatt om skolen og kvaliteten på opplæringen.

Vi trenger større åpenhet og systematisk oppfølging av kommunene. Utdanningsdirektøren må gis et spesialansvar hvis skoleeiere ikke er i stand til å følge opp egne skoleresultater.

Eva Lian, direktør for kompetanseutvikling i KS, lytter gjerne til Høyres forslag om systematisk oppfølging av kommunene i skolespørsmål, men ser ikke behovet for en egen «Robek-liste».

– Vi har behov for mer åpenhet om skoleeiernes arbeid med skolene, men vi har ikke behov mer byråkrati.

SALG

Januarsalg STUDIO SLETTVOLL BUTIKKER: Oslo/Skøyen: Karenslyst Allé 7 Bærum/Kolsås: Brynsveien 140 Drammen: Ellingsen, Blichsgate 3 Lillestrøm: Solheimsgata 2E Sarpsborg: Hundskinnveien 98 Ski: Åsenveien 3 Tønsberg: Tollbodgaten/Storgaten www.slettvoll.no

SALG SALG www.storostorsenter.no - Tlf. 22 89 00 20

© Aftenposten 2010

SALG

NYHETER

Lørdag 2. januar 2010

- Oppgavene utvannes

Nytt bindeledd utnevnt

C Fra nyttår blir Anita Rathore ny leder for et nytt Kontaktutvalg mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Utvalget som er oppnevnt i statsråd for en periode på fire år, er et uavhengig, rådgivende organ for myndighetene i saker som angår innvandrere og deres barn. Rathore kommer fra stillingen som nestleder i OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering).

Narkotikaproblem i familien?

C Kriposetterforskere brukes til fangetransport Politiet får stadig mindre tid til å bekjempe kriminalitet og ivareta orden, mener politiinspektør i Kripos.

TONE TVEØY STRØM-GUNDERSEN ANDREAS BAKKE FOSS I fagbladet Norsk Politi går politiinspektør Reidar Bruusgaard til angrep på det han mener er en fraværende politisk vilje til å gi politiet signaler om hva de skal prioritere: «. . . Norge mangler en overordnet (politisk) vilje til å foreta klare og påkrevde prioriteringer innenfor politiets bredt sammensatte oppgaveportefølje», skriver han.

Han mener politiets reelle handlingsrom til selv å bortprioritere oppgaver og områder i stor grad er marginalisert, og at årsaken ofte er «snarere politisk enn faglig motivert».

Kostbart. Politiet får stadig nye oppgaver, og samfunnet bevilger seg nye og kostbare goder som kun unntaksvis er fullfinansiert, ifølge Bruusgaard.

Han mener det er liten tvil om at disse nye oppgavene og godene i økende grad spiser opp politiets kjerneoppgaver: ivaretagelse av ordensoppgaver og kriminalitetsbekjempelse.

Samtidig er det ikke politisk vilje til å gi politiet signaler om hva de skal prioritere, mener han: «I skriv står det alltid hvilke oppgaver som skal prioriteres, men sjelden hva som skal nedprioriteres».

Nye oppgaver. Som eksempler på nye oppgaver for politiet nevner Bruusgaard: , Publikum stiller større krav gjennom styrkede rettigheter, utvidede klagemuligheter og enklere tilgang på advokatbistand. , De kriminelle har fått styrket sin posisjon i rettsapparatet gjennom økte rettigheter, innsyn, kunnskap, klagemuligheter og advokatbistand. Det skjer samtidig med at politiets bestrebelser og kostnader forbundet med å bekjempe økende organisert kriminalitet har eksplodert. , Politiet har fått økt lønn, mer ferie, nye arbeidstidsbestemmelser, økt fokus på helse, miljø og sikkerhet og økende krav til kompetanse.

9

Trenger du råd, veiledning eller noen å snakke med? Ring vår støttetelefon 815 00 205. Du kan ringe anonymt – vi har taushetsplikt.

Dette er saken

22. desember skrev Aftenposten at bruken av overtid i politiet er like høy som tiden før politikonflikten startet i september 2008.

Onsdag gikk politidirektør Ingelin Killengreen ut og sa at Norge må redusere antall politidistrikter eller bygge mer regional kompetanse på et høyt nivå for å møte de nye kriminalitetsutfordringene.

– Politiet har et ansvar for å vise at vi bruker pengene til samfunnets beste, sier hun.

Norge har i dag 27 politidistrikter. Før 2002 var antallet 54.

Bruusgaard mener alle disse nye oppgavene kan forsvares og begrunnes godt, men at de går på bekostning av det politiet allerede skal gjøre.

Sluttresultatet kan bli at den ansatte selv må finne ut hvilke av de prioriterte sakene som likevel må nedprioriteres og da står valget mellom å gå ned i kvalitet eller unnlate å utføre pålagte oppgaver, ifølge Bruusgaard.

«I verste fall kan sluttresultatet bli større utrygghet for den enkelte borger, ved at politiets kjerneoppgaver neglisjeres og utvannes», skriver han.

Transportoppdrag. Som et eksempel på hvordan politiressurser bindes opp i andre og nye oppgaver, trekker han frem bevæpnede Kripos-betjenter i etterforskningsstyrken, som brukes til å transportere varetektsfanger til fremstilling i retten.

Han mener løsningen er økt bruk av videokonferanse i forbindelse med fengslingsmøter.

Det vil spare politiet for transportkostnader. Bruusgaard mener videokonferanse ikke blir tatt i bruk fordi noen mener det går ut over rettssikkerheten.

– Konsekvensen er at befolkningen jevnlig må ta en kostnad i form av at store deler av politistyrken til Kripos bindes opp i forbindelse med transportoppdrag, skriver han i sitt innlegg i Norsk Politi.

Enig og uenig. Justispolitiker André Oktay Dahl (H) mener Bruusgaard treffer spikeren på hodet i innlegget.

– Jeg tror alle politikere må ta skylden for dette. Vi vil gjerne at alt skal gjøres på én gang og det blir mange signaler for politiet, sier Dahl.Statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen (Ap), mener Bruusgaards innspill er spennende.

– Men jeg er helt uenig med

Nyttårsmeldinger i rakettfart

C Tekstmeldingene gikk i rekordhøyt tempo hos Telenor og NetCom like etter midnatt nyttårsaften. Klokken 0.18 registrerte Telenor 1326 meldinger i sekundet i sitt nett, noe som ifølge informasjonssjef Anders Krokan er ny rekord. Men totalt ble det sendt færre SMS- og MMS-meldinger denne nyttårsaftenen sammenlignet med i fjor.

(NTB)

STOR

AUKSJON over 100 stk ekte persiske og orientalske håndknyttede tepper, mange uten minstepriser!

ham i at politiet ikke har fått tilført nye ressurser. Her taler matematikken mot ham. Det er en betydelig økning i antall årsverk, sier statssekretæren.

Han vil også ha enda mer konkrete tilbakemeldinger og innspill til hva politiet selv mener bør prioriteres ned. andreas.bakke.foss@aftenposten.no tone.tveoy.strom-gundersen@aftenposten.no

EN AUKSJON AG ID STARTER 0 KL 14 .0

GlasMagasinet 3. et. Stortorvet. Tlf. 22 41 51 52. Åpningstid: 10 – 18.

Klar for våren?

Møt den på sas.no Finn de beste vårprisene i dag!

Oslo

Paris, Manchester

695,-

Fra

én vei

Oslo

Barcelona, Milano Fra

895,-

én vei

Prisene gjelder ved bestilling på sas.no. Ved bestilling på 05400 påløper et servicehonorar. Antall plasser er begrenset.

Ved ukedager med stor etterspørsel kan det raskt bli utsolgt for billetter til annonsert pris. Som medlem av EuroBonus opptjener du poeng på våre internasjonale ruter.

10

INNSIKT

innsikt@aftenposten.no

Lørdag 2. januar 2010

STATUS 2010: SKOLE

Tiåret da skolen

Nasjonale prøver Da de nasjonale prøvene ble gjennomført første gang i 2004 var motstanden sterk. På ungdomsskoler ble det flere steder organisert boikott av testene. På fem år har motstanden forvitret.

Med kun få års testing bak oss, er det for tidlig å si hvordan de nasjonale prøvene har virket i Norge. Men det foreligger en god del internasjonal forskning på effekten av slike tester.

Bare de siste to årene har det kommet to rapporter fra sterke forskningsmiljøer. Dansk Clearinghouse har gjennomgått 28 års forskning på området, «Primary Review» fra Cambridge University i England er den meste omfattende gjennomgang av den engelske skolen på over 40 år.

Begge undersøkelsene peker i samme retning. At prøvene kan fungere som gode kartleggingsverktøy, men at denne kunnskapen ikke har resultert i bedre læring.

«Fokuset på testing ser ut til å drive opplæringen i nøyaktig motsatt retning av forskningsbaserte indikasjoner på hva som skaper bedre læring», heter det i Primary Review.

Det siste tiåret er skolen blitt testet, reformert og heftig debattert. Men er den blitt bedre?

KRISTER CLAUSEN HOAAS MARVIN HALLERAKER (illustrasjon) Bergen

Har svenske forskere rett, gjentar Norge feilene som har gjort svensk skole dårligere.

Det svenske Skolverket, som tilsvarer vårt Utdanningsdirektorat, konkluderte i høst med at skolen i Sverige er blitt dårligere siden 1990-tallet. De peker særlig på fire forhold som de mener svekker læringen.

– Det mest slående for dette tiåret er hvordan de internasjonale undersøkelsene har satt dagsorden, og hvordan undersøkelsene har avdekket svikt i utdanningssystemet vårt., sier Lisbeth Rugtvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet på femte året.

Norge er med i flere internasjonale undersøkelser. Pisa-undersøkelsene sammenligner 15-åringers kompetanse og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Pirls-testene måler leseferdighetene og Timms sammenligner realfagundervisningen.

Ikke minst har resultatene fra Pisaundersøkelsene vakt debatt. De første kom i 2001. Deretter i 2004 og 2007.

Norges resultater har vært under gjennomsnittet og jevnt fallende fra gang til gang. Etter hver presentasjon har norske politikere fått «Pisa-sjokk».

– At funnene har vært negative har gitt kraftige tankevekkere. Men alternativet er å stå uten denne kunnskapen om svikt i skolesystemet. Mange har gått gjennom skolen uten at vi har klart å gi dem gode nok grunnleggende ferdigheter. Det er et svik, mener Rugtvedt. Hun beskriver likevel debatten som krevende.

– Det er viktig å tenke gjennom om ikke disse undersøkelsene har fått for stor plass i diskusjonen.

, Segregering: Fritt skolevalg i grunnskolen, økning i antall private skoler, samt sterkere sosial oppdeling i bomønsteret har ført til økende sosial oppdeling mellom ulike skoler. , Desentralisering: Det har skjedd en ansvarsforskyvning ned til skole-, og rektor både når det gjelder læreplaner og ressursbruk. Samtidig kompenseres ikke skoler nesten ikke for sosioøkonomiske faktorer. , Differensiering: Undervisningen i grunnskolen er blitt mer nivådelt.

Elever skal få undervisning «på sitt nivå», men positive effekter som kan oppnås gjennom å plassere høyt presterende elever i samme gruppe, går tapt gjennom å plassere faglig svake elever i egne grupper. , Individualisering: Målet om individuelt tilpasset undervisning til elevenes forutsetninger og behov, har resultert i økt individualisering i from av mer arbeid på egen hånd på bekostning av klasseundervisning. Det går ut over elevenes resultater og gjør støtte fra foreldrene mer avgjørende for elevenes læring

Tykk, rosa elefant. Undersøkelsene har fått for stor plass, mener Christian Beck, førsteamanuensis ved pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Han setter «Pisa-panikk» høyt på listen over det siste tiårets feilgrep.

– Dårlige resultater utløste panikk i norsk skole. Man innførte et test- og kartleggingsregime for å øke læringsresultatene, sier Beck.

Også professor Svein Sjøberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO, mener at vi i Norge feilaktig lar internasjonale undersøkelser legge premissene for norsk skole.

– Pisa forstås som en slags objektiv dommer over kvaliteten i norsk skole.

Men Pisa er helt eksplisitt på at de ikke forholder seg til landenes lærerplaner.

De presiserer at det de prøver å måle ikke er skolekunnskap, men det samlede resultat av påvirkning fra hjem, samfunn og skole, sier Sjøberg.

Høyskolelektor ved Høgskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, er derimot enig med Rugtvedt i at resultatene fra de internasjonale undersøkelsene har vært oppklarende og avslørende.

De svenske erfaringene

– Norsk skole har tradisjon for å sette målene høyt, uten å følge opp. Det er ingen klok strategi. Det er som å overtale en stor, tykk rosa elefant til å tro at den kan bli prima ballerina i Kiev-balletten.

Både elefanten og instruktørene får et liv i frustrasjon, sier Trippestad.

«Skolepolitisk fyllekjøring». Når problemer identifiseres, vil gjerne norske politikere reformere. Det i seg selv et problem, mener forskere.

– Måten vi reformer skolen på, med hele tiden å endre alt og gjennomføre reformer med korte frister, fratar oss muligheten til systematisk å utvikle skolen, sier Trippestad.

Svein Sjøberg mener få i skolen har hatt sterke reformønsker.

– De hyppige reformene springer ut fra politikeres behov for å markere seg, til å fremstå som handlingsrettede, mener han.

Jon Severud i Utdanningsforbundet

har kalt reformene for «politisk fyllekjøring fra grøft til grøft». Trippestad er enig.

– Derfor er det viktig å få en mer edruelig utdanningspolitikk hvor vi sørger for promillekontroll overfor reformivrige politikere.

En av dem som har reformert ivrig er Kristin Clemet. Som utdanningsminister i Bondevik II-regjeringen i årene 20012005 var hun sentral i innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet.

Clemet tror at det økte fokus på nøkkelfag som lesing, skriving og regning i forkant av og gjennom skolereformen Kunnskapsløftet har vært bra for skolen.

– Jeg vil bli veldig forundret hvis ikke dette allerede har gitt positive resultater, sier hun. Hun tror de nasjonale prøvene har slått positivt ut for skolen.

– Jeg ville bli veldig forbauset hvis ikke dette også har ledet til økt innsats som har gitt resultater.

1739

1848

1889

1915/1917

1935

Den første forordning om allmueskoler i Norge. Først 88 år senere (1827) kommer Lov om Landsallmueskolen som stilte krav om faste skolehus ved kirker, gruver, sagbruk. Religion, regning, lesing og skriving ble obligatorisk.

Lov om byallmueskolen fjernet behovsprøving slik at skoler for fattigfolk ble allmueskoler. adgang til å opprette betalingsklasser for utvidet undervisning.

Lov om byfolkeskolen og landsfolkeskolen ønsket en felles skole for alle folkeklasser, definerte skolen som syvårig. Innførte historie, geografi, naturfag, eventuelt sløyd, håndarbeid og gymnastikk.

Krav om minst 14 uker årlig skoletid i storskolen på landet, minst 30 timers ukentlig skoletid i byene. Først i 1959 fikk lov om folkeskolen slutt på forskjellene mellom by- og landskolen.

Lov om høyere skoler avsluttet middelskolen og startet realskolen. Folkeskolen blir syvårig, styrking av praktiske fag. Fire år senere bkle det fastsatt minstekrav i de forskjellige fagene.

Lørdag 2. januar 2010

INNSIKT

I fem artikler har vi satt søkelys på trender i Norge og gjort opp status. 28/12: Kriminalitet. 29/12: Klasseskillet.

30/12: Familie. 31/12: Innvandring og 2/1: Skole.

gikk til Pisa

11

OPTIMISTEN Etter å ha stått 15 år i skolepolitiske vindkast, er Helga Hjetland, avtroppende leder av Utdanningsforbundet, optimist.

Helga Hjetland – Vi har et bedre mener oppkunnskapsgrunnlag læringskunnskapene er blitt for å drive opplæring nå enn vi hadde for ti mye bedre de siste ti årene. år siden, sier Hjetland. Hun mener den økte kunnskapen om skolen i første rekke kan tilskrives forskningen.

– Det viktigste som har skjedd i utdanningssystemet den siste tiårsperioden er trolig at utdanningsforskningen har fått et mye større omfang enn tidligere, sier hun.

– Men det finnes fallgruver. Den kanskje mest nærliggende er faren for at politisk ideologi skal styre både forskningen og det praktiske undervisningsarbeidet, sier hun. Hjetland mener mange politikere er opptatt av raske løsninger.

– De vil ha forskning om «hva som virker» for så å diktere lærerne til å bruke opplegg som har «dokumentert effekt». Lærerne må få bruke sitt profesjonelle skjønn til å vurdere og drøfte hvordan de best kan bruke tilgjengelig forskningskunnskap i opplæringen på en slik måte at det tjener læringsarbeidet og læringsresultatene. Først når vi kommer dit, i hele utdanningssystemet, kan vi snakke om en kvalitetsforbedring.

PESSIMISTEN

Reformpause. Kristin Clemet synes det er for tidlig å felle en dom over reformer og endringer. Til det er tiden som har gått, for kort og spørsmålet hun blir bedt om å svare på, for upresist.

– Alt i alt har norsk skole fått mye mer kunnskap om tilstanden i norsk skole.

Der denne kunnskapen er brukt til økt innsats for å få til forbedringer, er det helt sikkert blitt bedre, sier Clemet. Men et forskningsmessig «bevis» for dette må man antagelig vente lenge før man kan få.

Det heter seg at en skolereform trenger 20 år før man kan måle effekt. I Norge har grunnskolen vært gjennom gjennomført tre omfattende reformer på 22 år. Lisbeth Rugtvedt lover at Regjeringen vil ha reformpause.

– Vi ønsker ikke flere reformer. Vi vil ikke ha flere skippertak. Vi vil ha en jevn utvikling av skolen, sier hun. krister.hoaas@bt.no

Foreldrene har også et ansvar

Elevenes bakgrunn er den viktigste forklaringen på læringsresultatene. Lesesenteret i Stavanger konkluderer med at det er hvor mye det leses i hjemmet som avgjør elevenes leseferdigheter, ikke skolens innsats. Norge leser barn og unge mindre enn i mange andre land.

Ingen land har flere PC-er i skolen enn Norge. Ingen andre lands elever rapporterer høyere datakunnskap. PISA-tallene fra 2006 viser at 17 prosent av norske 15-åringer bruker PC på skolen nesten hver dag. I det som omtales som «verdens beste skole», Finland, var andelen 3 prosent.

Elevene får bedre resultater hvis læreren har universitetsutdannelse. Forskerne bak rapporten «Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen» (2008) fra Senter for økonomisk forskning i Trondheim, mener sammenhengen er tydelig. Om lag to tredjedeler av lærerne på rene ungdomsskoler har lærerhøyskoleutdannelse, 27 prosent har universitetsutdannelse.

fakta

Byråkratisering, for mange reformer og stort testfokus svekker skolen og lærerne, mener professor Svein Sjøberg ved Svein Sjøberg Universitetet i Oslo. mener tester, Trøsten er at både offentligelever og lærere trigjøring og ves. rangering svekker – Lærerrollen blir skolen. mer og mer styrt av regler, rapporter, evalueringer, nye handlingsplaner, møter og så videre, sier Sjøberg. Pisa-undersøkelsene har gjort Finland til landet alle vil strekke seg etter. Interessen for finsk skole forsterkes hver gang en ny runde Pisa-resultater offentliggjøres.

– Men paradoksalt nok ser det ut som om vi forsøker å ta igjen Finland ved å gjøre det Finland ikke gjør. I Norge ivrer mange for mer testing, offentliggjøring og rangering av resultater. Akkurat det motsatte av hva de gjør i Finland. Der har de nesten ikke IKT i skolen, mens Norge ligger helt på verdenstoppen. Likevel vil mange ha enda mer IKT – for å ta igjen Finland, sier Sjøberg.

Han synes det er underlig at vi ikke verdsetter andre sider ved internasjonale undersøkelser.

– Norske elever skårer topp i demokratiforståelse. Norske lærere og elever trives godt. Hvis norske elever går ut av skolen med høy selvtillit og livsgnist, er dette svært positivt i et livslangt perspektiv, sier Sjøberg.

1969

1974

1987

1997

2006

Lov om grunnskolen avsluttet 7-årig folkeskole, framhaldsskole og realskole. Etter lang tids forsøk innføres 9-årig grunnskole med differensiert kursplan.

Mønsterplan for grunnskolen rommet nye planer for alle fag, men anga ingen minstekrav.

Kursplandifferensiering avsluttet.

Revidert Mønsterplan skilte mellom hovedemner og delemner i fagplanene. Fagkretsen ble utvidet med praktisk, sosialt og kulturelt arbeid. Desentralisert læreplanarbeid.

R-97 Seksåringene kommer inn i skolen og grunnskolen blir tiårig. Stor og svært detaljert læreplan.

Kunnskapsløftet. Klare kunnskapsmål som forutsetter omfattende lokalt læreplanarbeid. Digitale ferdigheter defineres som en grunnleggende ferdighet i tillegg til lesing, skriving, regning og muntlig fremføring.

Kilder: Hans Jørgen Dokka, En skole gjennom 250 år, NKS-Forlaget 1989. Einar Næss: Det var en gang.

12

ØKONOMI

OSLO BØRS

-1,0%

LONDON

+0,3%

NEW YORK

-1,1%

w v w

v (+0,03 kr) EURO 8,32 w (-0,01 kr) OLJE (Brent) 78,25 v (+0,61$) DOLLAR 5,80

Dollar/fat - 1 måned

Utsetter godkjenning av Icesave-avtale

TIPSTELEFON: 22 86 41 35

Lørdag 2. januar 2010

Ikke dyrere s C Nok strøm til alle i vinter

C Islands president utsetter godkjennelsen av den omstridte Icesave-avtalen, som innebærer at islendingene må betale milliarder i kompensasjon til Storbritannia og Nederland. President Ólafur Ragnar Grímsson understreket nyttårsaften at avtalen, som ble vedtatt i Alltinget denne uken, er omstridt og at han trenger tid før han gir den sin endelige godkjennelse. Ólafur Ragnar Den kontroversielle avtalen innebærer at en sum tilsvarende over 30 milliarder norske kroner Grímsson er Islands statspå sikt skal betales til Storbritannia og Nederoverhode. land. Summen er kompensasjon for midler som ble utbetalt til innskytere som tapte penger da islandske Landsbanki og nettbanken Icesave gikk overende under finanskrisen i fjor høst. Mange islendinger har vanskelig for å forstå hvorfor vanlige skattebetalere, som allerede har det svært tøft på grunn av den økonomiske krisen, skal belastes for feil begått av et lite antall bankfolk.

(NTB-Reuters)

Prisene til værs i borettslagene C Prisene på borettslagsleiligheter økte med over 12 prosent i løpet av 2009. En kvadratmeter kostet nesten 21 000 kroner, mot 18 500 året før. Fra november til desember steg prisene på borettslagsleiligheter med 0,1 prosent målt i kvadratmeterpris.

– I løpet av hele 2009 var det bare i november at vi målte en negativ prisutvikling. Samlet prisutvikling i 2009 ble meget god, og mer positiv enn de fleste trodde ved inngangen til året, sier adm. direktør Stein

Drogseth i Garanti Eiendomsmegling, boligbyggelagenes eiendomsmeglerkjede. Selskapet har utarbeidet prisstatistikken i samarbeid med Perduco.

Hver leilighet fikk flere bud enn før, men fra færre budgivere. I desember ble det i gjennomsnitt lagt inn 3,7 bud pr. borettslagsleilighet, mens antall budgivere var 1,2. Rundt 60 prosent av borettslagsboligene er blokkleiligheter, mens resten er ulike former for småhusløsninger.

(NTB)

Lønnsomheten i fergedriften på Nærøyfjorden forsvant med statsstøtten og nye veier.

FOTO: OLE PETTER BJERTNES

Turistferger i Sogn ber om statsstøtte

C Vegdirektoratet frarår at ferger på Fjærlandsfjorden og Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane skal få statsstøtte og betraktes som deler av planlagte nasjonale turistveier. Arbeidsgruppe for båtruter på Sognefjorden har søkt om statsstøtte. De vil at fergestrekningene Balestrand-Fjærland og Lærdal-Gudvangen må bli gjenopprettet som riksveisamband og dermed bli berettiget til statstilskudd. Samferdselsdepartementet har ennå ikke tatt standpunkt til søknaden, får NTB opplyst.

De to fergerutene ble avviklet som riksveisamband i 1994 og 2000 i forbindelse med åpningen av nye veier. Siden har det på begge strekningene vært drevet kommersielle ruter fra 1. mai til 30. september. Men Fjord 1 Fylkesbaatane har varslet at selskapet, på grunn av ulønnsom rutedrift, ikke lenger vil drive ferge på Fjærlandsfjorden, og at strekningen Lærdal-Gudvangen bare blir trafikkert i tre måneder om sommeren.

(NTB)

Får milliarder etter gigantkonkurs C Bostyret for den europeiske delen av den amerikanske storbanken Lehman Brothers, som ble slått konkurs i september

2008 og utløste den globale finanskrisen, betaler tilbake 11 milliarder dollar (64 mrd. kr) til bankens kunder, melder BBC.

Følg med på e24.no

Kulden over store deler av landet øker strømforbruket, men fører ikke til noe prissjokk.

Det er liten grunn til å frykte dyr strøm, selv om kulden biter. Det er nok av vann i magasinene til å produsere strømmen som trengs.

SIGURD BJØRNESTAD JON HAUGE (foto) 50,00 er Norges viktigste tall i sprengkulden. Det lyser rødt på en skjerm oppe under taket i Statnetts landssentral på Oslos vestkant. To personer sitter i sentralen døgnet rundt og passer på at det er nok strøm til alle.

Tallet kan bare variere mellom 49,90 og 50,10. Hvis det ligger på 50,00 er det perfekt flyt av strøm landet rundt og inn og ut av nettet.

Strømmens fysiske lover oppfylles.

Så i kulden er det bare å kose seg i varmen innendørs. Det er liten fare for at strømprisene skal stige dramatisk på grunn av knapphet på strøm.

Iskaldt vann i magasiner på fjellet tappes ned bratte rørgater og blir til lun varme i hus og hytter.

– Det er ingen grunn til å være bekymret for strømsituasjonen. Fyllingen i magasinene er på et normalt nivå, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.

Driftsvakt Thomas Gustafsson passer på at tallet er 50,00 når Aftenposten er på besøk i landssentralen.

På en lang vegg av svært store og ganske små skjermer fra gulv til tak har han full oversikt. Produksjon, forbruk og flyt av strøm viser seg som små piler og tall langs et virvar av streker som viser høyspentledningene.

Prisen. På kraftbørsen Nord Pool på Lysaker litt lenger vest i Oslo bestemmes strømprisene daglig. På årets siste dag var børsprisen 33,6 øre pr. kilowattime (kWh), eksklusive nettleie og alle avgifter.

I romjulen lå den daglige børsprisen mellom 30 og 33 øre/kWh. Det var lavere enn i romjulen 2008.

På børsen bestemmes også prisene for fremtidig levering av strøm. For hele første kvartal i år var det onsdag

mulig å kjøpe kraft til rundt 35 øre/ kWh.

Vinterens pris. Børsprisen for levering gjennom hele første kvartal er det beste anslaget på vinterens strømpris. Den er et resultatet av alle vurderingene og analysene hos kraftleverandører, kraftprodusenter og andre deltagere på kraftbørsen.

Etter å ha analysert ferdig bestemmer de seg for hvor mye kraft de vil kjøpe og selge til ulike priser utover vinteren. Dermed dannes børsprisen for fremtidig levering.

Den forteller at strømmen trolig blir ganske rimelig i vinter.

Børsprisen slår direkte eller indirekte inn i kraftprisen til alle husholdninger som har kraftkontrakter med variable priser. Det har nesten alle.

Har stabbur. At prisbildet ser ganske stabilt ut gjennom vinteren, er slik det skal være. Norge har stabburet fullt av kraft i form av vannmagasiner på fjellet. Dersom det ser ut til å bli store forskjeller i prisen for levering gjennom vinteren, vil produsentene spare på vannet nå for å kunne levere mer når prisen er høy.

Slik sparing påvirker prisene og bidrar til å jevne dem ut. Dette vil pågå helt til prisbildet er noenlunde flatt gjennom vinteren.

Koblet til utlandet. Norge har

denne vinteren rekordhøy kapasitet i forbindelsene til utlandet. På de største heldekkende skjermene hos Statnett er kabler og linjer over grensene markert med små flagg. Gustafsson gjør seg klar til å koble inn mer strøm fra Nederland.

– Nå går kabelen fra Nederland helt full med strøm inn til Norge, sier han, og peker på et tall rett over Nederlands flagg.

Dersom etterspørsel stiger i forhold til tilbudet av kraft, vil prisen i Norge stige. Dermed finner utlendingene det interessant å skru opp produksjonen slik at kraften strømmer inn i Norge.

– Vi fikk kabelen til Nederland i 2008. Også overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige er styrket siden sist vinter, sier Akselsen. sigurd.bjornestad@aftenposten.no

Thomas Gustafsson er driftsvakt

Statnett

Driver, bygger og eier høyspentledningene («riksveiene») som frakter kraften rundt i landet. Driver også kablene til utlandet.

Har ansvaret for å overvåke kraftflyten slik at etterspørselen fra panelovner og stekeovner akkurat blir dekket av den løpende produksjonen. Får produsentene til å regulere produksjonen opp og ned.

Heleid av staten og organisert som statsforetak. Driftsinntektene var 4,3 milliarder kroner i 2008. Selskapet hadde 690 ansatte ved inngangen til 2009.

fakta

ØKONOMI

Stadig flere hjelpeorganisasjoner vil ha en bit av markedet for gode formål. Nå satser de på at flere bedrifter kjøper etiske varer til ansatte eller forretningsforbindelser. Side 14

Lørdag 2. januar 2010

13

strøm i sprengkulden C Industrien kutter forbruket

C Norge får strøm fra Nederland

ved Statnetts landssentral i Oslo som hele døgnet overvåker strømproduksjonen, forbruket og overføringsnettet i hele landet.

Strømregningen

Kraftmarkedet kan deles i to: Strømmen og transporten i nettet.

Selve strømmen kjøpes i et fritt marked der prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Det er mange leverandører å velge mellom.

Transporten er monopolvirksomhet. Det er bare én linje inn i hvert hus. Prisen på transporten (nettleien) blir derfor regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Strømregningen kan deles i tre like omtrent store deler: Strøm, nettleie og avgifter (moms og elavgift).

fakta

Finanskrisen gir strøm til overs Kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett sier kulden fører til høyt forbruk, men det blir ikke rekord.

– En del av industrien sliter i finanskrisen. Produksjonen er lavere enn normalt, og dermed blir etterspørselen etter strøm lavere. Men uten finanskrise og problemer i industrien tror jeg det kunne blitt forbruksrekord i disse dager, sier han.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at strømforbruket i kraftkrevende industri de ti første månedene i fjor var 22 prosent lavere enn i de samme månedene i 2008. Denne industrien står for omtrent en fjerdedel av det

samlede forbruket. Finanskrisen frigjør dermed svært mye strøm inn i markedet.

I tidligere vintre har Tor Inge kraftsituasjoAkselsen nene i MidtNorge vært anstrengt. Kombinasjonen av ny industri, begrenset produksjon og for lite linjer inn i regionen har gitt knapphet og høye priser.

Derfor har Statnett brukt 2 milliarder kroner til å kjøpe to mobile gasskraftverk. De er plassert ved gassterminalene på

Strømprisen

Priser på kraftbørsen*. Levering Oslo 50 45

35,7 øre

40 35

Fremtidspris for levering gjennom 1. kvartal 2010**.

30 25 20 Gjennomsnitt pr. uke for 2009.

15 10

uke 1

2009

*Eksklusive nettleie og alle avgifter. **Pris fastsatt 30.12.2009.

uke 52 uke 1 2010 uke 13

Kilde: Nord Pool

Tjeldbergodden og Nyhamna i Møre og Romsdal til bruk i krisetider.

– Er det aktuelt å fyre opp de mobile gasskraftverkene?

– Det er helt uaktuelt. Også i Midt-Norge har næringslivet redusert sitt forbruk. Derfor er det nok vannkraft tilgjengelig til å dekke etterspørselen, sier han.

14 ØKONOMI

Lørdag 2. januar 2010

Vestlandsbedrifter sliter på Børsen C Hele 23 av 26 børsnoterte bedrifter fra Vestlandet gjorde det dårligere enn gjennomsnittet på Oslo Børs i år. Årsaken er at kriserammede næringer som skipsfart og offshore har godt feste i landsdelen. Bare tre av 26 bedrifter fra Hordaland og Sogn og Fjordane gjorde det bedre enn gjennomsnittet på Børsen. Alle tre er fiskeriselskaper.

Hver fjerde bedrift hadde negativ avkastning gjennom året, og to selskaper gikk konkurs, skriver Bergens Tidende.

(NTB)

Rekordår i antall konkurser

2009 er trolig verste konkursåret på minst 15 år.

Per Persson i butikken Friends Fair Trade viser frem noen Fairtrade-varer. Han er strålende fornøyd med julegavesalget i år. Ikke minst har det gått unna med etiske håndduker og badekåper.

Tøffere kamp

C Flere nødorganisasjoner tilbyr etiske julegaver til bedriftene Konkurransen blant hjelpeorganisasjonene hardner til. Stadig flere satser på at bedriftene skal engasjere seg.

GUNHILD M. HAUGNES JON HAUGE (foto)

Stadig flere aktører vil ha en bit av markedet for gode formål.

Det vrimler i dag av humanitære organisasjoner og andre som selger etiske produkter.

Dette er gjerne varer som kan være produsert på en miljøvennlig måte av arbeidere som har gode arbeidsforhold eller de bidrar til å hjelpe fattige mennesker til å overleve.

– Det er blitt sterkere konkurranse og flere å dele på, sier informasjonssjef Rolf A. Vestvik i Flyktningehjelpen.

Flyktningehjelpen var blant de første som begynte med slike produkter da organisasjonen i 2006 oppfordret folk til å kjøpe en geit i julegave til fattige familier.

Også denne julen solgte Flyktningehjelpen geiter og andre etiske julegaver, men opplevde en salgsnedgang på rundt 15 prosent. Vestvik tror den harde konkurransen er årsaken.

– Vi tror ikke dette skyldes nedgang i det totale salget av etiske julegaver, sier han.

DnB-avtale. Flere organisasjoner ser mot bedriftsmarkedet. Vestvik er skuffet over responsen her.

– Vi hadde ønsket at bedrifter i større grad hadde kjøpt etiske

Etiske julegaver

Dette er noen av de etiske julegavene som har blitt solgt i år. Dette kan være produkter som er laget av miljøvennlige materialer, hvor man skal være sikret at de som produserer varene har gode arbeidsforhold eller noe som direkte hjelper fattige familier.

Flyktningehjelpen: Geiter, T-skjorter med geitdesign, nøkkelringer, julekuler, utdanningspakker, skolebøker.

Kirkens Nødhjelp: Geiter, kyllinger og griser til fattige familier, helsesjekk til barn, rettferdige handlenett, såkorn, kondomer og gitarer.

Redd Barna: Skrivepulter, skolebøker, brønner.

CSR-Norge: Keramikk, skjerf/sjal, økologisk gourmetsjokolade, kurver og sushisett.

fakta gaver, sier han. Daglig leder Per Persson hos Friends Fair Trade i Oslo har derimot hatt grunn til å smile i romjulen. Fairtrade er en merkeordning som skal sikre at arbeiderne som har laget det aktuelle produktet har gode arbeidsforhold, og Friends Fair Trade er blant dem som har kommet godt ut av konkurransen om de etiske og veldedige kundene.

Han er ikke minst strålende fornøyd med avtalen med DnB NOR. Banken kjøpte i år gave-

Hos Flyktningehjelpen kan man kjøpe enkeltgeiter eller flokker av geiter, som skal være med å brødfø familier i fattige land. FOTO: FLYKTNINGHJELPEN

kort på 600 kroner til hver av sine over 10 000 ansatte.

– Folk blir mer og mer bevisste som konsumenter og ønsker å kjøpe produkter som ivaretar miljøet og mennesker i fattige land. Vi hadde en fantastisk førjulstid. Vi hadde 6-7 ganger så høyt salg fra vanlige kunder i desember i forhold til en vanlig måned, sier Persson.

Merker konkurransen. Også Kirkens Nødhjelp solgte geiter og kyllinger i stor stil frem til jul.

I desember var også helsesjekk av fattige barn populært. Totalt innbrakte julekampanjen knapt 5 millioner kroner, noe som er en liten nedgang i forhold til 2008.

– Vi er veldig fornøyd med at 8000 mennesker har kjøpt 30 000 ulike julegaver hos oss.

Men vi merker godt at det kommer stadig nye gavevarianter på markedet. Det har også vært et krevende år i næringslivet. Mange ønsker likevel å støtte oss, men nivået er litt lavere enn tidligere, sier Nils Harald Strøm, seksjonsleder for innsamling i Kirkens Nødhjelp.

Kritiske bedrifter. Totalt har Redd Barna fått litt mindre inntekter i førjulstiden i år i forhold til i fjor, som var et eksepsjonelt godt år. Også Redd Barna satser på bedriftene.

– I fjor fikk vi en gave på 2 millioner kroner fra en bedrift før jul. Det er klart vi merker at vi ikke fikk det samme i år. Vi opplever også at bedriftene er mer kritiske til hva de gir til. Noen har imidlertid valgt å gi Unni Lindells bok «Det er fred på do» i julegave til sine ansatte. Overskuddet går til oss, sier markedssjef Tove Hauge i Redd Barna.

Selskapet CSR-Norge retter seg mot bedriftsmarkedet og selger sjokolade og andre produkter som skal være produsert av leverandører godkjent av et verdensomspennende handelsnettverk for etisk handel.

– Vi har fått nye kunder, men noen store gamle kunder har trukket seg ut. Det kan være at de i en tid med nedbemanninger og andre negative ting ikke ønsker å prioritere dette, sier daglig leder Helge Ådlandsvik i CSR.

Bedre enn fryktet. Også SOSbarnebyer satser på bedriftsmarkedet og er godt fornøyd – ikke minst med en gigantavtale med Skagen-fondene rett før jul.

I år startet organisasjonen med et nytt konsept – omvendt julekalender. Elever på hundrevis av skoler har i stedet for å få en gave hver dag gitt penger. Årets julekampanje ser ut å samle inn omtrent 25 millioner kroner, noe som er en økning på 1520 prosent.

– Med finanskrise og dystre utsikter var vi litt urolige, men det har gått bra. Bedriftene erfarer at de ansatte synes det er fint at bedriften bruker penger på gode formål, sier informasjonssjef Synne Rønning i SOS-barnebyer. gunhild.haugnes@aftenposten.no

SIRI GEDDE-DAHL Underdirektør Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret bekrefter at 2009 kan bli det året med flest konkurser og tvangsavviklinger siden registeret ble etablert i 1993.

Forrige toppår var 2003, med i alt 6342 konkurser og tvangsavviklinger, derav nesten 5100 konkurser, Ved utløpet av november 2009 var det registrert 6069 konkurser og tvangsavviklinger. Selv om konkursøkningen det siste drøye året har flatet noe ut mot slutten av 2009, skal det mye til ikke å slå 2003 når de Konkursregisteret mandag publiserer de endelige 2009-tallene.

Vendepunkt. Finanskrisen får skylden. Etter en jevn nedgang i konkurstallene siden 2003, begynte økningen i 2007 og skjøt virkelig fart i siste kvartal 2008 da finanskrisen var et faktum. I første kvartal 2009 lå konkurstallene over 80 prosent høyere enn første kvartal 2008.

– Så høye tall har ikke vært registrert siden Konkursregisteret ble etablert i 1993.

Dette er en voldsom økning som vi ser i sammenheng med finanskrisen, uttalte Rørmark etter første kvartal.

I løpet av årets 11 første måneder var det 1782 flere konkurser og tvangsavviklinger i Norge enn i samme periode i fjor, noe som utgjør en økning på 41,6 prosent. Det tilsvarende tallet for årets ti første måneder var en økning på 50,2 prosent.

Synker ikke. – Vi ser den samme tendensen som tidligere i år: Konkurstallene fortsetter å stige, men i en lavere takt enn før. Men vi ser heller ikke tegn til at konkurstallene skal begynne å synke, sa underdirektøren i begynnelsen av desember.

Noen synkende tendens er ennå ikke fanget opp. Derfor venter Rørmark at det er rekordtall som legges frem 4. januar.

15

ØKONOMI

Lørdag 2. januar 2010

Tapt tiår på børsene

C . . . men et jubeltiår på Oslo Børs Mens verdien av aksjene notert på Oslo Børs nesten ble doblet de siste ti årene, har 2000-tallet vært det tapte tiåret på børsene i USA, Storbritannia og Japan.

GUNHILD M. HAUGNES Det første tiåret i dette tusenåret er over. Etter marerittåret 2008, da finanskrisen rystet verdens finanssystemer i grunnvollene, ble avslutningsåret 2009 en sterk opptur på de fleste av verdens børser. Men for mange var ikke dette nok til å unngå at det siste tiåret kom ut i minus.

USA-nedtur. Den mest kjente indeksen som måler utviklingen i USAs aksjemarked, Dow Jonesindeksen, er 8 prosent lavere nå enn ved årsskiftet 1999/2000, melder nettavisen CNNMoney.

Hovedårsaken til det er finanskrisen i 2008, som blant annet tok knekken på en rekke amerikanske banker og tvang regjeringen til å bla opp gigantsummer for å redde finanssystemet.

CNNMoney slår fast at tiåret på Wall Street har vært preget av endeløs grådighet, skandaler som Enron og WorldCom samt mislykkede fusjoner som AOLTime Warner.

Japan-krise. Den toneangivende japanske Nikkei-indeksen er over 40 prosent lavere nå enn da nyttårsrakettene markerte inngangen til et nytt tusenår.

London-baserte FTSE 100-indeksen har falt over 20 prosent.

Heller ikke investorene på børsene i Frankfurt, Paris og Stockholm har hatt noe lystelig tiår.

Det finnes imidlertid også andre lyspunkter enn Oslo Børs.

Det gjelder blant annet Hang Seng-indeksen på hongkongbørsen og hovedindeksen i København som har steget.

Surfer på oljeprisen. Men in-

gen slår Norge.

Også Oslo Børs ble riktignok også hardt rammet av dotcomsmellen i 2000-2003 og finanskrisen i 2008.

Hovedårsaken til den sterke oppgangen er at Oslo Børs ofte svinger mer i takt med oljeprisen enn andre forhold i verdensøkonomien.

Les også børskommentaren side 16

En ansatt på New York-børsen feier gulvet etter siste handelsdag nyttårsaften i det begredelige børstiåret.

Oslo

New York

London

FTSE 100-indeksen

Nikkei 225-indeksen

600

15000

8000

25000

Hovedindeksen

Dow Jones-indeksen

500

15000

5000

9000

200

20000

6000

300

10000

4000

100 0 30.12.1999

Tokyo

7000 12000

400

30.12.2009

6000 31.12.1999

31.12.2009

3000 30.12.1999

Spår urolig børsår i 2010

2009 ble det nest beste børsåret i moderne tid, men mørke skyer truer.

Etter marerittåret 2008, ble 2009 et jubelår på Oslo Børs hvor hovedindeksen økte knapt 65 prosent. Fra utgangen av 1999 til 2009 steg hovedindeksen fra 190 til 372 poeng, eller nesten en dobling. Hovedindeksen har steget i 17 av de 27 årene siden 1983. Årets vinnerliste domineres av selskaper innen fisk og legemidler, som Algeta, Clavis, Marine Harvest og Austevoll Seafood.

Hedgefondforvalter Ragnhild Wiborg i Consepio mener de gi-

Rekordøkning i oljeprisen

C Oljeprisen var på 79 dollar fatet da 2009 ebbet ut. Det er en vekst på 78 prosent i forhold til utgangen av 2008, hvor prisen var knapt 45 dollar fatet. Dette er den høyeste årlige veksten det siste tiåret, melder nyhetsbyrået Reuters.

Finanskrisen som rammet verdensøkonomien høsten 2008, smittet også over på oljeprisen, som falt kraftig grunnet svakere etterspørsel. På det laveste var prisen på bare 33 dollar fatet.

FOTO: MIKE SEGAR, REUTERS/SCANPIX

Men selv om prisen skjøt i været i 2009 er det langt igjen til rekordnivået i juli 2008 på drøyt 147 dollar fatet. I 2009 var den gjennomsnittlige oljeprisen på 62 dollar fatet.

– Prisen ser ut til å ville ligge på rundt 80 dollar fatet mens markedsaktørene funderer på om en bærekraftig økonomisk oppgang faktisk er i gang, sier direktør Mike Fitzpatrick i finanshuset MF Global i New York.

gantiske tiltakspakkene fra norske og andre lands myndigheter er årsaken til kanonåret på Børsen.

– Ja, den statlige likviditetstilførselen førte til at Børsen utviklet seg langt bedre enn man trodde på forhånd, sier hun.

Men Wiborg mener finanskrisen på langt nær er over.

– Økonomien er fortsatt skadet og det er fare for at vi fortsatt har store problemer foran oss.

31.12.2009

Det strammes inn på disse tiltakspakkene og de må i mange land finansieres med økte skatter. Mange land må også låne mye penger. Det er grunnleggende ting i økonomien som må repareres før vi kan se en langsiktig bærekraftig utvikling, sier hun.

Hun påpeker at mye fortsatt er usikkert og advarer mot at det kan bli urolig i aksjemarkedet i år.

5000 30.12.1999

30.12.2009

– Å spare i aksjer medfører alltid en risiko, og ikke minst nå må man være forberedt på at det kan svinge mye på Børsen, sier Wiborg.

Oslo Børs skriver i sin årsoppsummering med at mye er uavklart om den økonomiske utviklingen internasjonal, men at mange forventer videre oppgang i aksjemarkedet – om enn betydelig mer beskjeden enn i 2009. gunhild.haugnes@aftenposten.no

På topp i Google!

Kurs i søkemotoroptimalisering Torsdag 28. januar kl 09.00 - 12.00 hos Aftenposten Informasjon og påmelding

www.ap.no/100tips

16 ØKONOMI Oslo Børs

Hovedindeksen, siste børsdag Siste 12 måneder

BØRS

Lørdag 2. januar 2010

n BØRSER UTE

Børskommentar

371,56 t -1,0% ▲ +64,8%

Tokyo: Nikkei 225 Hong Kong: Hang Seng Paris: CAC 40 Eurotop 100 London: FTX-SE 100 Frankfurt: DAX Stockholm: All-share København: OMXC20 Madrid: IBEX 35 New York: Dow Jones New York: S&P 500

390 370 350 330 310 290 270 250 230 210 190

Dow Jones 10543,30 t 0,0%

▲+64,8%

Siste 5 dager

10000

▲+0,5%

9000

390

377

340

375

7000

290

373

6000

240

371

190

369

▲ VINNERE siste dag (endring i aksjekurs) 1 Biotec Pharmacon 2 Global IP Solutions 3 InterOil Exploration and Production 4 Kitron 5 Marine Farms

(endring i aksjekurs) 1 Reservoir Exploration Technology 2 Biotec Pharmacon 3 Int. Gold Exploration 4 Kitron 5 Marine Farms

% opp 50,44 46,97 38,24 30,56 25,93

n UTVALG OBX (mest omsatte aksjer) Acergy Aker Solutions DnB NOR DNO International Fred. Olsen Energy Frontline Golden Ocean Group Marine Harvest Norsk Hydro Norwegian Property Orkla Petroleum Geo-Services Prosafe Renewable Energy Corporation Royal Caribbean Cruises Schibsted Seadrill Sevan Marine Songa Offshore Statoil Storebrand Subsea 7 Telenor TGS-NOPEC Geophysical Company Yara International

(endring i aksjekurs) 1 Sparebanken Møre 2 Int. Gold Exploration 3 Solstad Offshore 4 Nes Prestegjelds Sparebank 5 PSI Group

(endring i aksjekurs) 1 Crew Gold Corporation 2 Aker BioMarine 3 NorDiag 4 Oceanteam 5 ContextVision

(endring i aksjekurs) 1 Artumas Group 2 Oceanteam 3 Crew Gold Corporation 4 American Shipping Company 5 Eitzen Chemical

Sluttkurs kroner 91,65 75,45 62,75 5,07 222,00 162,00 10,57 4,23 48,71 13,50 56,85 66,50 36,85 44,75 147,40 130,10 148,00 10,16 30,40 144,80 39,56 96,10 81,05 104,80 263,70

n SELSKAPER MEST OMSATT (Størst omsetning) Statoil Renewable Energy Corporation XACT Derivat BULL Royal Caribbean Cruises Yara International

London

Endring sluttkurs kroner 0,00 -0,25 -1,35 -0,13 -1,40 -2,00 -0,03 -0,06 -0,54 0,20 -0,80 -0,35 -0,15 0,14 -5,00 0,30 0,30 -0,06 -0,53 -1,70 0,08 0,30 -1,10 -0,20 -4,00

Børsverdi i mill. kr.

17 868 20 673 102 207 4 588 14 806 12 613 4 830 15 125 60 406 6 119 58 495 13 167 8 473 29 748 31 320 14 051 59 072 5 345 4 160 461 716 17 798 14 198 134 372 10 906 76 888

% ned -14,71 -9,87 -9,44 -8,70 -7,59

% ned -99,06 -95,21 -80,92 -80,60 -76,65 Avkastn. siste 12 mndr.

140,53 74,51 144,75 13,93 33,77 -15,49 135,94 302,95 75,22 130,50 31,16 140,51 48,11 -20,42 60,22 96,66 174,30 37,78 130,30 34,11 136,18 137,28 75,05 202,45 81,33

S Olje Brent 1 mnd. 78,25 ▲ +0,61 mill. kr 356,75 241,09 193,36 167,97 145,07

USD/fat 80 70 60

Siste 12 mnd.

Si

50

Børstiåret i USA var like mistrøstig som været på Wall Street på årets siste dag.

FOTO: HENNY RAY ABRAMS/AP/SCANPIX

Et grusomt tiår For første gang siden 1930-tallet har det amerikanske aksjemarkedet det siste tiåret gitt negativ avkastning.

Selv om 2009 isolert sett ble et bra aksjeår med en oppgang på 23 prosent for den brede S&P 500-indeksen, var tiåret fra 2000 til 2009 elendig for investorene som plasserte pengene i det amerikanske aksjemarkedet.

For første gang siden etableringen av S&P 500-indeksen i 1927 ga nemlig et tiår negativ avkastning, skriver Bloomberg.

S&P 500 falt i gjennomsnitt 0,9 prosent årlig – inkludert utbytter – ifølge analytikeren Howard Silverblatt i S&P.

Avslører myter. – Dette avslører to myter. Innbilningen at positiv avkastning er lett å oppnå og innbilningen at aksjeinvesteringer vil lønne seg for tålmodige investorer, uavhengig av hva man betaler, sier Robert Arnott i Research Affiliates til Bloomberg.

Hovedårsakene til den negative avkastningen er internettboblen som sprakk i 2000, og finanskrisen som rammet med ekstrem kraft høsten 2008. Investorer som plasserte 10 000 dollar i det amerikanske aksjemarkedet 31. desember 1999 ville sittet igjen med 9090 dollar ti år senere. Til sammenligning ville den samme summen plassert i kjedelig statsobligasjoner med ti års løpetid vokst til 18 000 dollar etter en årlig av-

kastning på 6,1 prosent, ifølge Bloomberg.

Den historiske toppnoteringen for S&P 500-indeksen inntraff i oktober 2007. Da var indeksen i 1565,15 poeng. For å nå tilbake dit må aksjemarkedet stige med 40 prosent fra dagens nivå.

Elendig utvikling til tross – troen på aksjemarkedet har ikke forsvunnet.

– 1990-tallet var det gylne tiåret for aksjer, 2000-tallet var tinnåret, mens de neste ti årene vil være bronsetiåret. Aksjer til stige 7 til 9 prosent – det er under det historiske snittet, men bedre enn de siste ti årene, sier John Bogle som grunnla fondsforvalteren Vanguard Group på 1970-tallet.

Supersuksess. Et dårlig tiår eller ikke. Noen selskaper har lykkes imponerende bra. Blant dem er Apple som har gått fra å lage datamaskiner for spesielt interesserte til å stå bak noen av de største forbrukersuksessene i tiåret som gikk.

Det er også aksjeeierne blitt belønnet for. Apple har slått analytikernes forventninger til resultatet i 19 kvartaler på rad, og aksjen steg 720 prosent.

Nyttårsaften ga ellers en ganske trist avslutning på året. S&P 500-indeksen falt 1 prosent til 1115,1 poeng. Dow Jones-indeksen falt 1,14 prosent til 10.428,05 poeng og Nasdaq-indeksen falt 0,97 prosent til 2269,15 poeng.

TOR ØYVIND ANDERSEN/E24

CO2-kvoter

Euro/tonn 18

50

30 20

12,70 ▲+0,8%

10-års rente

4,14 ▲ +0,01

3 mnd. rente

Obligasjonsrente 10 år, prosent 4,50

Prosent 5,00

16

4,30

14

4,10

4,00

12

Siste 12 mnd.

Sis

4000 3500

Nasdaq

New York kl. 18.00 2400

2285,52 t -0,1%

2200 2000 1800

Siste 12 mnd.

Sis

1600 1400 1200

30.12

29.12

1 Euro (EUR) 8,322 1 U.S. Dollar (USD) 5,804 100 Sv.kr. (SEK) 80,830 100 Da.kr. (DKK) 111,830 1 Britiske Pund (GBP) 9,206 100 Sveits.Fr. (CHF) 559,350 100 Yen (JPY) 6,288 1 Can.Dollar (CAD) 5,534 100 Islandske Kroner (ISK) 0,000

8,329 5,771 80,430 111,920 9,226 559,640 6,289 5,553 0,000

n VALUTAKURSER

De oppgitte valutakursene er Norges Banks midtkurser, og antyder forholdet mellom norske kroner og utenlands valuta pr. kl. 14.15 oppgitt dato. Enhver finansinstitusjon er fri til å sette sin egen valutakurs. Norges Banks kurser gir derfor kun en indikasjon, og viser ikke de vekslingskurser du får i banken.

$ Dollar

5,80 ▲ +0,03

7,50 7,00 6,50

Sistee 12 mn Sis mnd.

6,00 5,50

€ Euro

8,32 t -0,01

9,70 9,20

Sistee 12 mn Sis mnd.

8,70

Teknisk produksjon:

Øre/kWh (spotpris kraftbørsen NordPool 60

Sistee 112 mn Si mnd..

4500

8,20

40 30

33,57 t -0,44

5397,86 t -0,7%

5000

% ned -6,12 -6,00 -5,26 -3,94 -3,77

t TAPERE siste 12 måneder % opp 825,83 564,80 564,06 446,95 302,95

Siste 12 mnd.

Sist

FTSE 100 5500

t TAPERE siste 5 børsdager

▲ VINNERE siste 12 måneder (endring i aksjekurs) 1 Algeta 2 Clavis Pharma 3 BWG Homes 4 Copeinca 5 Marine Harvest

8000

t TAPERE siste dag % opp 13,59 12,17 10,97 10,59 9,68

▲ VINNERE siste 5 børsdager

40

±% -0,86 -0,01 -0,62 -0,43 -0,73 -0,90 -1,03 0,12 -0,79 -0,02 -0,13

New York kl. 18.00 11000

Hittil i år

~Strøm

Poeng 10546,44 21496,62 3935,50 2227,91 5397,86 5957,43 299,50 336,69 11940,00 10543,30 1124,73

Sistee 112 mn Si mnd..

3,90

Sistee 12 mn Sis mnd.

3,00

10

3,70

2,00

8

3,50

1,00

2,17 ▲ +0,02

Siste 12 mnd.

Sis

n METALLER

$

±

Gull kjøper ($ pr. unse) 1089,65 Sølv kjøper ($ pr. unse) 16,81 Kobber 3 mndr. ($ pr. tonn)7321,00 Bly 3 mndr. ($ pr. tonn) 2425,00 Sink-Spec ($ pr. tonn) 2547,00 Aluminium ($ pr. tonn) 2236,00 Nikkel 3 mndr. ($ pr. tonn)18930,00 Tinn 3 mndr. ($ pr. tonn) 16750,00

-8,35 -0,28 61,00 30,00 42,00 -9,00 -120,00 100,00

Løpende oppdatert informasjon om alle børsnoterte aksjer, unoterte aksjer og alle aksjefond og rentefond som er tilgjengelig i Norge finner du nå på www.e24.no/bors Der får du også daglig oppdatert kurshistorikk og en rekke nøkkeltall.

Lørdag 2. januar 2010

SPORT

Sportsredaksjonen: 22 86 30 70 E-post: sporten@aftenposten.no Flere resultater: ap.no/resultater

Knallstart Petter Northug kunne ta på ledertrøya i Tour de Ski Henges ut Østerriksk magasin beskylder hopperne for juks t Mye å glede seg til De største begivenhetene i 2010 Langoddsen

Tippetips lørdag

Vurdert av Tor Borgan, NTB

1: Reading - Liverpool Langoddsen: 5.70 - 3.85 - 1.35

B

DATO 02/01

Tid

Alle kampene er hentet fra FA-cupens 3. runde. Liverpool kommer fra en imponerende borteseier mot Aston Villa tirsdag. Samme innsats og innstilling her bør gi nok en borteseier. Hjemmesvake Reading nær nedrykksstreken i divisjonen under. Står nå med fem kamper på rad uten seier.

2 Aston Villa - Blackburn Langoddsen: 1.55 - 3.25 - 4.50

H

Vertene tapte 0-3 borte mot Arsenal søndag.

Ashley Young tilbake fra karantene her.

Blackburn står med 0-5-3 på sine siste åtte i serien. Hjemmeseier her i fire av de fem siste tilsvarende seriemøtene.

3 Wigan - Hull Langoddsen: 1.75 - 3.10 - 3.55

H (U)

Begge lag sliter til daglig i bunnen av eliteserien. Hull har kun tatt to poeng på sine fire siste i serien. Har svake 1-3-6 borte i serien. Ashbee, Bullard og Olofinjana er ute.

4 Middlesbrough - Manchester City Langoddsen: 4.85 - 3.30 - 1.50

B

Roberto Mancini har fått en flott start som manager for Manchester City. Adebayor og Santa Cruz er begge ute her, mens Wright-Phillips trolig er klar igjen.

Middlesbrough sliter i divisjonen under. Står med svake 4-2-6 på eget gress i serien. Lita er utestengt, mens Kitson og Bent er skadet.

5 Nottingham F. - Birmingham B (HU) Langoddsen: 2.70 - 2.85 - 2.20

Birmingham imponerer i eliteserien og er etter borteseieren mot Stoke mandag ubeseiret i sine elleve siste seriekamper.

Nottingham Forest i enda bedre form i mesterskapsserien. Hjemmeseieren mot Coventry mandag var "skogvoktenernes" kamp nummer 16 på rad uten tap. Bortetips, men vi helgarderer dette oppgjøret.

6 MK Dons - Burnley Langoddsen: 3.15 - 3.00 - 1.90

B (H)

Burnley inne i en svak periode på øverste nivå. MK Dons slo Stockport hele 4-1 i forrige hjemmekamp, men har prestert ustabilt på eget gress denne sesongen. På sitt beste kan dog MK Dons ryste Burnley, og vi avviser ikke at det kan komme en liten cupbombe på Stadium MK.

7 Portsmouth - Coventry Langoddsen: 1.55 - 3.25 - 4.50

H U)

Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53

Ukens kamper Tour de Ski, kv.(odds i dag) Tour de Ski, kv.(odds i dag) Tour de Ski, kv.(odds i dag) Bristol City - Cardiff Tour de Ski, menn(odds i dag) Tour de Ski, menn(odds i dag) Tour de Ski, menn(odds i dag) Aston Villa - Blackburn Aston Villa - Blackburn (0-1) Wigan - Hull Wigan - Hull (0-1) Middlesbrough - Manchester City Middlesbrough - Manchester City (1-0) Nottingham Forest - Birmingham MK Dons - Burnley Portsmouth - Coventry Portsmouth - Coventry (0-1) Tottenham - Peterborough Tottenham - Peterborough (0-1) Plymouth - Newcastle Huddersfield - West Bromwich Blackpool - Ipswich Leicester - Swansea Accrington Stanley - Gillingham Bolton - Lincoln City Bolton - Lincoln (0-1) Brentford - Doncaster Everton - Carlisle Everton - Carlisle (0-1) Fulham - Swindon Fulham - Swindon (0-1) Millwall - Derby Preston - Colchester Preston - Colchester (0-1) Scunthorpe - Barnsley Sheffield Wednesday - Crystal Palace Southampton - Luton Southampton - Luton (0-1) Stoke - York City Stoke - York City (0-1) Sunderland - Barrow Sunderland - Barrow (0-1) Torquay - Brighton Stjernen - Lillehammer IK(odds i dag) Valencia - Espanyol Valencia - Espanyol (0-1) Reading - Liverpool Reading - Liverpool (1-0) Linköpings HC - Timrå IK(odds i dag) Barcelona - Villarreal Barcelona - Villarreal (0-1) Oliveirense - Porto (1-0) Atletico Madrid - Sevilla

Aking

Portsmouth vant denne turneringen for kun to sesonger siden. Fraværslisten begynner dog å bli vel stor og hele fire spillere har reist til afrikamesterskapet. Coventry sliter på nedre halvdel av tabellen i mesterskapsserien, men tre seirer på rad nylig ga laget en god luke ned til nedrykksstreken.

Verdenscup-kvalifisering, Königssee 1) Stefan Höhener, Sveits 47,434, 2) Bengt Walden, USA 0,001 sek. bak, 3) Jeff Christie, Canada 0,034.

Norske: 15) Jo Alexander Koppang 0.484, 17) Tønnes Stang Rolfsen 0,671, 22) Thor Haug Nørbech 0,945, 34) William Lorentzen 6,190.

8 Tottenham - Peterborough Langoddsen: 1.15 - 4.85 - 10.00

Basketball

H

Bunnlaget i mesterskapsserien, Peterborough, har vist noe framgang hjemme på eget gress de siste ukene. Borte er det stort sett bare sorgen i serien. Tolv bortekamper har gitt magre fire poeng i utbytte. Klar hjemmeseier.

9 Plymouth - Newcastle Langoddsen: 3.55 - 3.10 - 1.75

B (H)

Plymouth tredje sist på tabellen, men står med to strake seirer nå etter en meget svak periode før det. Særlig bør 4-1-seieren hjemme mot Reading mandag ha gitt et løft.

Vi garderer.

10 Huddersfield - West Brom.

Langoddsen: 3.00 - 2.90 - 2.00

B (H)

West Bromwich viser grei borteform i serien.

Målvakt Carson tilbake her etter å ha sonet i tre kamper. Fire spillere er på skadelisten.

Huddersfield oppe på en femteplass i divisjonen under. Mest takket være meget sterk poengfangst på eget gress. Seieren mot MK Dons mandag var lagets niende seier på tolv hjemmekamper denne sesongen. Fortjener en gardering.

11 Blackpool - Ipswich Langoddsen: 1.90 - 3.00 - 3.15

H (U)

Blackpools eneste tapet på de tre siste kampene kom borte mot nettopp Ipswich.

Gjestene har kun tapt en av sine tolv siste i serien. Ipswich ligger likevel beskjedent plassert på tabellen da uavgjortfrekvensen er høy.

12 Leicester - Swansea Langoddsen: 2.05 - 2.90 - 2.90

H (U)

Swansea taper sjelden, men har spilt nær halvparten av sine kamper uavgjort. Noe som også fort kan skje her. HU bør holde på kupongen.

USA NBA menn (82) San Antonio - Miami. . . . . . . . . . . . . . .108-78 Houston - Dallas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97-94 Seattle - Utah . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87-86 L. A. Clippers - Philadelphia . . . . . . . . 104-88 Atlantic

Boston. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 23 8 Toronto. . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 16 17 N. Y. Knicks. . . . . . . . . . . . . . . 32 12 20 Philadelphia. . . . . . . . . . . . . . 32 9 23 New Jersey. . . . . . . . . . . . . . . 32 3 29

0.742 0.485 0.375 0.281 0.094

Cleveland. . . . . . . . . . . . . . . . 34 26 8 Chicago. . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 13 17 Milwaukee. . . . . . . . . . . . . . . 30 12 18 Detroit. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 11 21 Indiana. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 9 22

0.765 0.433 0.400 0.344 0.290

Orlando. . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 23 8 Atlanta. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 21 10 Miami. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 16 14 Charlotte. . . . . . . . . . . . . . . . . 30 12 18 Washington. . . . . . . . . . . . . . 30 10 20

0.742 0.677 0.533 0.400 0.333

Portland. . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 21 13 Denver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 20 12 Utah. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 18 14 Seattle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 18 14 Minnesota. . . . . . . . . . . . . . . . 33 7 26

0.618 0.625 0.563 0.563 0.212

L. A. Lakers. . . . . . . . . . . . . . . 30 24 6 Phoenix. . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 21 12 Sacramento. . . . . . . . . . . . . . 31 14 17 L. A. Clippers. . . . . . . . . . . . . . 32 14 18 Golden State. . . . . . . . . . . . . 31 9 22

0.800 0.636 0.452 0.438 0.290

Dallas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 22 10 Houston. . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 20 13 San Antonio. . . . . . . . . . . . . . 30 19 11 Memphis. . . . . . . . . . . . . . . . . 31 15 16 New Orleans. . . . . . . . . . . . . . 29 14 15

0.688 0.606 0.633 0.484 0.483

Central

Southeast

Northwest

Pacific

SouthWest

H

U

B

Tips

2.25

2.80

2.65

U

1.55 2.60 1.75 3.15 4.85 2.10 2.70 3.15 1.55 2.60 1.15 1.55 3.55 3.00 1.90 2.05 2.55 1.15 1.55 2.75 1.20 1.67 1.18 1.65 2.35 1.60 2.70 2.25 2.40 1.35 2.05 1.15 1.55 1.10 1.43 2.40

3.25 3.45 3.10 3.45 3.30 3.40 2.85 3.00 3.25 3.45 4.85 3.80 3.10 2.90 3.00 2.90 2.80 4.85 3.80 2.85 4.35 3.70 4.45 3.70 2.80 3.20 3.40 2.80 2.80 3.85 3.45 4.85 3.80 5.50 4.05 2.80

4.50 2.00 3.55 1.75 1.50 2.45 2.20 1.90 4.50 2.00 10.0 3.70 1.75 2.00 3.15 2.90 2.35 10.0 3.70 2.15 8.80 3.25 9.60 3.35 2.55 4.20 1.95 2.65 2.50 5.70 2.50 10.0 3.70 12.0 4.35 2.50

H U H U B U B B H U H H B B H H U H H B H H H U H H U B U H H H H H H B

1.40 2.20 5.70 2.50

3.65 3.50 3.85 3.45

5.30 2.30 1.35 2.05

H H B U

1.22 1.75 3.10 2.45

4.20 3.50 3.55 2.80

8.35 3.10 1.55 2.45

H H B H

Fotball

England Blue Square Premier (46) Chester - Kidderminster. . . . . . . . .Utsatt Hayes & Yeading United - AFC Wimbledon 1-0(0-0) Mål: 1-0 Rambir Marwa (59.)

Rushden and Diamonds - Oxford.Utsatt Stevenage - Cambridge. . . . . . . .4-1(2-1) Mål: 1-0 Yemi Odubade (25.), 1-1 Danny Crow (38.), 2-1 Lee Boylan (45.), 3-1 Chris Beardsley (50.), 4-1 Lee Boylan (62.)

Rødt kort Cambridge:Brian Saah (87.)

Tilskuere: 3.406 Altrincham - Wrexham. . . . . . . . . .Utsatt Grays - Ebbsfleet United. . . . . . .0-3(0-3) Mål: 0-1 Peter Holmes (7.), 0-2 Magno Vieira (13.), 0-3 Ricky Shakes (42.)

Tilskuere: 793 Tamworth - Kettering. . . . . . . . . . .Utsatt Eastbourne Borough - Crawley.0-2(0-2) Mål: 0-1 Charles Ademeno (3.), 0-2 Glenn Wilson (31.)

Tilskuere: 1.726 Salisbury City - Histon . . . . . . . . . . Utsatt Stevenage. . . . . . . . 27 16 9 2 47-19 57 Oxford. . . . . . . . . . . . 24 17 5 2 46-18 56 York. . . . . . . . . . . . . . . 25 14 7 4 37-22 49 Mansfield. . . . . . . . . . 25 13 5 7 39-29 44 AFC Wimbledon. . . 26 12 7 7 44-23 43 Kettering. . . . . . . . . . 25 12 6 7 31-21 42 Luton. . . . . . . . . . . . . 23 11 7 5 31-22 40 Rushden & D.. . . . . . 24 11 6 7 37-27 39 Kidderminster. . . . . 26 11 5 10 33-27 38 Crawley. . . . . . . . . . . 27 11 5 11 31-36 38 Histon. . . . . . . . . . . . . 24 9 7 8 30-28 34 Cambridge. . . . . . . . 26 8 9 9 42-36 33 Altrincham. . . . . . . . 23 8 8 7 25-21 32 Hayes & Yeading. . . 26 8 8 10 31-38 32 Tamworth. . . . . . . . . 26 7 10 9 27-30 31 Barrow. . . . . . . . . . . . 24 6 10 8 27-36 28 Wrexham. . . . . . . . . . 22 7 6 9 21-21 27 Salisbury City. . . . . . 26 10 4 12 28-36 24 Gateshead. . . . . . . . . 25 6 5 14 30-42 22 Eastbourne 26 4 10 12 23-41 22 Ebbsfleet U. . . . . . . . 27 5 6 16 21-46 21 Forest Green. . . . . . . 25 4 8 13 21-43 20 Grays. . . . . . . . . . . . . . 27 3 8 16 26-53 17 Chester. . . . . . . . . . . . 25 5 7 13 22-35 -3 Chester er fratatt 25 poeng, Gateshead er fratatt 1 poeng, Salisbury City er fratatt 10 poeng

17 side 23 side 24 side 20-21

V75-tips Klosterskogen lørdag (jackpot) 1. AVD. 2100 METER VOLTESTART

1 Mio Perla, Knut Robin Dalsbotten. . . . . 4-0-6 30,8 C 2 Valle Vinni, Hans Chr. Holm. . . . . . . . . . . 0-2-5 29,6 C 3 Høvåg Faksi, Tom Erik Solberg. . . . . . . . 2-4-2 32,4 B 4 Mentor Pia, Per Arvesen. . . . . . . . . . . . . . 2-2-0 30,8 C 5 Storler Stjerna, Eirik Høitomt . . . . . . . . . 0-0-4 29,0 B 6 Trollmin Jenta, Knut Arne Ødegaard . . 2-5-3 29,6 B 7 April Jenta, Espen Andre Schie. . . . . . . . 2-2-0 29,9 C 8 Langaard Tiril, Jan Rune Gaustad . . . . . 8-3-6 29,4 B 9 Thuli Sol, Gunnar Austevoll. . . . . . . . . . . 0-0-7 29,3 C

2120 meter

10 Lex Cille, Eivind Gravdal. . . . . . . . . . . . . 0-6-3 28,1 B 11 Haugdokka, Cato Antonsen . . . . . . . . . 0-0-0 28,3 C 12 Santi, Pål Sem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-0-5 28,2 C 13 Bokli Oda, Lars Anvar Kolle. . . . . . . . . . 1-6-1 28,7 A 14 Modena, Vidar Hop . . . . . . . . . . . . . . . . . 0-5-7 26,6 B 15 Høyby Rutta, Øystein Bjørnstad. . . . . . 0-p-2 28,5 B

TIPS: 13 BOKLI ODA - 15 HØYBY RUTTA - 5 STORLER STJERNA. OUTS.: 8 LANGAARD TIRIL.

2. AVD. 2100 METER AUTOSTART

1 Chambermaid, Arild Berås. . . . . . . . . . . . 0-3-4 16,8 C 2 Tib Tiara, Vidar Hop. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-3-2 15,5 B 3 Suspicious Speed, Gunnar Austevoll . . 2-1-3 17,1 B 4 No Mercy Key, Eirik Høitomt . . . . . . . . . . 1-0-5 15,6 B 5 Natalma Halbak, Kai Johansen. . . . . . . . 4-2-2 15,5 C 6 Delmerica, Truls S. Glittum . . . . . . . . . . . 0-3-1 15,6 A 7 Lily West, Geir Kihle. . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-5-0 16,7 C 8 Birka Håleryd, Dag-Sveinung Dalen . . . 1-3-1 16,7 B 9 Icora Annabelle, Tom Erik Solberg . . . . 5-4-1 16,3 B 10 Mamie's Mustique, Berit Tveter Alm. . 1-6-0 15,1 B 11 Ninotchkathequeen, Lars Anvar Kolle 2-6-3 15,8 C 12 No Limitation, Frode Hamre. . . . . . . . . 2-0-4 15,6 C

TIPS: 6 DELMERICA - 9 ICORA ANNABELLE - 2 TIB TIARA. OUTS.: 3 SUSPICIOUS SPEED.

3. AVD. 2100 METER AUTOSTART

1 Perfect Crown, Hans Petter Tholfsen. 4-dg-1 13,5 B 2 The Seeker, Frode Hamre. . . . . . . . . . . . . 3-2-4 14,0 C 3 Cecena Ås, Eirik Høitomt . . . . . . . . . . . . . 6-1-3 11,5 B 4 Flamboyant, Vidar Hop. . . . . . . . . . . . . . . 0-2-3 13,5 C 5 No Mans Land, Johan Herbjørn Undem 2-2-2 14,8 C 6 Vitesse, Lars Anvar Kolle. . . . . . . . . . . . . . 1-0-2 12,2 B 7 French Design, Tom Erik Solberg. . . . . . 0-0-1 10,9 A 8 Fine Carre, Thor Borg. . . . . . . . . . . . . . . . . 3-5-2 12,3 C 9 Golden Shogun, Gunnar Austevoll . . . . 0-2-6 11,3 C 10 Thai Tanium, Øystein Tjomsland. . . . . 0-2-4 12,4 B

TIPS: 7 FRENCH DESIGN - 6 VITESSE - 3 CESENA ÅS. OUTS.: 1 PERFECT CROWN.

4. AVD. 2100 METER AUTOSTART

1 Kalskalager, Geir Flåten . . . . . . . . . . . . . . 5-6-2 31,4 B 2 Findal Hera, Cato Antonsen. . . . . . . . . . . 3-6-5 31,1 B 3 Troll Maia, Frode Hamre. . . . . . . . . . . . . . 2-7-2 33,7 C 4 Frons Eldar, Johan Herbjørn Undem. . . 3-6-0 31,5 C 5 B.B. Letti, Magnus Helland. . . . . . . . . . . . 8-1-3 33,2 C 6 Ølmer, Øystein Tjomsland. . . . . . . . . . . 1-dg-1 33,8 B 7 Storm Eld, Lars Anvar Kolle . . . . . . . . . . . 0-5-1 30,5 B 8 Seval, Gunnar Austevoll. . . . . . . . . . . . . . 1-0-1 29,9 A 9 Vesle Tiger'n, Bård Humborstad . . . . . . 5-2-5 34,0 C 10 Ryvita, Thor Borg. . . . . . . . . . . . . . . . . . Dg-0-7 34,0 C 11 Granbo Knekten, Jan Roar Mjølnerød 7-5-0 32,3 C 12 Ildfaksen, Truls S. Glittum . . . . . . . . . . . p-0-1 32,7 B

TIPS: 8 SEVAL - 6 ØLMER - 7 STORM ELD. OUTS.: 12 ILDFAKSEN.

Hopp

Verdenscup, Garmisch-Partenkirchen (HS140), andre renn i den tysk-østerrikske hoppuken: 1) Gregor Schlierenzaür, Østerrike 277,7 (136,5-137,5), 2) Wolfgang Loitzl, Østerrike 272,5 (135-135), 3) Simon Ammann, Sveits 272,4 (132-143,5), 4) Andreas Kofler, Østerrike 271,9 (136-137), 5) Anders Jacobsen, Norge 269,5 (136-134), 6) Janne Ahonen, Finland 259,2 (129,5-137), 7) Johan Remen Evensen, Norge 259,0 (129-136), 8) Bjørn Einar Romøren, Norge 258,4 (131-134,5), 9) Thomas Morgenstern, Østerrike 255,0 (130-132,5), 10) Stefan Thurnbichler, Østerrike 254,4 (130-133), 11) Adam Malysz, Polen 249,4 (128,5-132), 12) Martin Koch, Østerrike 248,7 (129-132,5), 13) Noriaki Kasai, Japan 247,0 (127-133), 14) Jakub Janda, Tsjekkia 246,4 (128,5-129,5), 15) Harri Olli, Finland 244,2 (128-131), 16) Pascal Bodmer, Tyskland 243,6 (128-131,5), 17) Michael Neumayer, Tyskland 242,1 (126,5-133), 18) Emmanuel Chedal, Frankrike 238,3 (126,5-129,5), 19) Dimitrij Vassiliev, Russland 237,1 (126,5-130,5), 20) Andreas Wank, Tyskland 235,9 (128-127,5), 21) Jernej Damjan, Slovenia 235,1 (125,5-129), 22) Lukas Müller, Østerrike 234,9 (129-126,5), 23) Kamil Stoch, Polen 234,1 (129,5-125), 24) Daiki Ito, Japan 232,9 (126,5-126,5), 25) Martin Schmitt, Tyskland 232,4 (124,5-128,5), 26) Sebastian Colloredo, Italia 231,8 (128,5-125), 27) Lukas Hlava, Tsjekkia 228,3 (125,5-125,5), 28) Peter Prevc, Slovenia 226,4 (124-126,5), 29) Robert Kranjec, Slovenia 225,0 (122-128), 30) Roar Ljøkelsøy, Norge 216,6 (121,5-123).

Hoppuken (2 av 4 renn): 1) Kofler 537,1 poeng, 2) Loitzl 517,9, 3) Ahonen 512,5, 4) Ammann 509,0, 5)

5. AVD. 2100 METER AUTOSTART

1 Repetition L.T., Ole Henrik F. Olsen. . . . 0-4-3 16,0 C 2 C.C. Lina, Geir Vegard Gundersen . . . . . 3-0-3 15,0 B 3 Mack Attack, Espen Grohs. . . . . . . . . . . 3-1-dg 14,4 C 4 Riverside Queen, Kai Johansen. . . . . . . . 0-2-3 14,2 C 5 Don't Tease Me, Johan Herbjørn Undem 5-0-3 15,8 B 6 Crysta's Wind, Ole Johan Østre . . . . . . 6-2-dg 14,8 C 7 Sierra Man, Vidar Hop. . . . . . . . . . . . . . . . 2-3-p 13,8 C 8 Invisible Power, Øystein Tjomsland . . . 5-4-2 15,1 B 9 Starchip Victory, Asbjørn Mehla. . . . . . . 2-2-3 15,0 B 10 Sierra Bowl, Jan Per Brenden . . . . . . . . 0-6-0 15,1 B 11 Stringendo, Eirik Høitomt . . . . . . . . . . . 1-0-1 17,4 A 12 Selfclimber, Lars Anvar Kolle . . . . . . . . 5-0-1 16,6 C TIPS: 11 STRINGENDO - 2 C.C. LINA - 5 DON’T TEASE ME. OUTS.: 8 INVISIBLE POWER.

6. AVD. 1700 METER AUTOSTART

1 Silver Midnight, Dag-Sveinung Dalen . p-5-2 13,9 C 2 Komplimang, Eirik Høitomt. . . . . . . . . . . 0-0-4 14,5 B 3 Blitzie Sign, Asbjørn Mehla . . . . . . . . . . . 0-0-6 14,5 B 4 New Cowboyland, Tom Erik Solberg . . 1-4-3 14,1 A 5 Joyful Lavec, Lars Anvar Kolle . . . . . . . 0-dg-0 13,1 C 6 Milliondollar Baby D, Gunnar Austevoll 2-1-1 15,4 B 7 C.C. Westside, Geir Vegard Gundersen. 3-4-4 12,5 B 8 Comi Jet, Kai Johansen. . . . . . . . . . . . . . . 2-1-0 14,6 C 9 Madam Lavec, Frode Hamre. . . . . . . . . . 6-4-2 13,7 B 10 French Song, Thor Borg . . . . . . . . . . . p-dg-0 16,0 C 11 Gardens Melody, Vidar Hop . . . . . . . . . 6-2-0 14,0 C 12 Lalita Sas, Kristian Malmin. . . . . . . . . . . 1-2-3 15,1 C TIPS: 4 NEW COWBOYLAND - 7 C.C. WESTSIDE - 9 MADAM LAVEC. OUTS.: 6 MILLIONDOLLAR BABY.

7. AVD. 2100 METER VOLTESTART

1 Vilje Svarten, Magnus Helland . . . . . . . . 0-0-4 27,1 C 2 Bernoldi, Ole-Christian Kjenner . . . . . . . 1-1-0 26,5 C 3 Branddon, Eirik Høitomt . . . . . . . . . . . . . 1-p-0 27,1 C 4 Spang Pilmin, Kristian Malmin. . . . . . . . 4-1-0 29,1 C 5 Mjølner Flaks, Jan Roar Mjølnerød . . . . 0-5-1 27,5 B 2120 meter

6 Spang Balder, Kai Johansen . . . . . . . . . . 4-0-3 25,8 C 7 Frøyu Sara, Geir Vegard Gundersen . . . 1-2-5 26,6 B 8 Tangen Per, Tom Erik Solberg. . . . . . . . . 0-1-3 26,1 B 9 Frigg Elden, Asbjørn Mehla . . . . . . . . . Dg-p-1 25,0 B 10 Jilly, Lars Anvar Kolle. . . . . . . . . . . . . . . . 0-3-0 24,6 B 11 Ramstad Viktor, Geir Flåten . . . . . . . . . 2-0-0 27,1 C 12 Sando Blesen, Cato Antonsen . . . . . . . 0-2-0 26,2 C 13 Torpa Emil, Per Oleg Midtfjeld. . . . . . . 5-1-1 26,6 B 14 Horgen Kinge, Hans Chr. Holm . . . . . . 1-0-2 25,2 A 15 Briskeby Kvikk, Gunnar Austevoll . . . . 2-4-0 27,1 C TIPS: 14 HORGEN KINGE - 7 FRØYU SARA - 9 FRIGG ELDEN. OUTS.: 8 TANGEN PER.

STORT V75-FORSLAG 1. avd.: 13 2. avd.: 2-3-4-6-9-10 3. avd.: 1-3-6-7-10 4. avd.: 8 5. avd.: 2-11 6. avd.: 4-6-7-9 7. avd.: 7-8-14

=720 rekker/360 kr.

LITE V75-FORSLAG 1. avd.: 13 2. avd.: 2-3-4-6-9-10 3. avd.: 1-3-6-7-10 4. avd.: 8 5. avd.: 2-11 6. avd.: 4 7. avd.: 7-8-14

=180 rekker/90 kr.

Schlierenzauer 506,5, 6) Morgenstern 505,3, 7) Remen Evensen 486,5, 8) Malysz 479,1, 9) Koch 476,2, 10) Bodmer 470,5. Øvrige norske: 14) Jacobsen 459,8, 23) Ljøkelsøy 418,2, 24) Romøren 347,3, 51) Tom Hilde 93,0, 55) Kenneth Gangnes 78,9.

Verdenscupen (9 av 24 renn): 1) Ammann 529 poeng, 2) Schlierenzauer 511, 3) Kofler 426, 4) Morgenstern 322, 5) Loitzl 321, 6) Romøren 311, 7) Bodmer 225, 8) Ahonen og Malysz 210. Øvrige norske: 15) Remen Evensen 142, 16) Jacobsen 127, 21) Ljøkelsøy 83, 32) Hilde 45, 37) Anders Fannemel 26, 45) Andreas Stjernen 12, 52) Akseli Kokkonen 6, 59) Gangnes 1.

Ishockey

Junior-VM, Saskatoon, Canada Gruppe A: Sveits – Slovakia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 (0-0, 1-0, 3-1).

Stillingen: 1) Canada 9 (30-2) 2) USA 9 (22-4) 3) Sveits 6 (11-15) 4) Slovakia 3 (14-22) 5) Latvia 0 (9-43).

Gruppe B: Sverige – Finland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 (1-0, 3-0, 3-1) Russland – Tsjekkia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-2 (1-0, 1-1, 3-1).

Sluttstilling: 1) Sverige 12 (28-6) 2) Russland 9 (14-8) 3) Finland 6 (15-13) 4) Tsjekkia 3 (13-20) 5) Østerrike 0 (7-30).

Gruppevinnerne til semifinale, toerne og treerne til kvartfinale, øvrige lag til nedrykksspill.

18 SPORT Ishockey

USA NHL (82) Phoenix - San Jose. . . . . . . . . . . . . . . . .2-3 (0-0, 2-1, 0-1 0-0 0-1) Mål: 2. periode: 0-1 (22.53) Kent Huskins (Frazer McLaren, Jamie McGinn), 1-1 (23.32) Scottie Upshall (Matthew Lombardi, Anders Eriksson), 2-1 (27.42) Taylor Pyatt (Peter Mueller, Adrian Aucoin) 3. periode: 2-2 (45.29) Dan Boyle (Ryane Clowe, Joe Pavelski) Detroit - Colorado . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 (0-0, 2-1, 2-1) Mål: 2. periode: 1-0 (32.56) Pavel Datsiuk (Todd Bertuzzi, Doug Janik), 2-0 (37.56) Darren Helm (Kris Draper, Nicklas Lidström), 2-1 (39.12) Brandon Yip (Darcy Tucker, Matt Duchene) 3. periode: 2-2 (51.59) Brandon Yip (Darcy Tucker, Matt Duchene), 3-2 (56.08) Ville Leino (Derek Meech, Valtteri Filppula), 4-2 (59.37) Darren Helm (Nicklas Lidström) Ottawa - N.Y. Islanders. . . . . . . . . . . . .3-2 (0-0, 2-1, 0-1 0-0 1-0) Mål: 2. periode: 0-1 (27.55) Rob Schremp (Mark Streit, Joshua Bailey), 1-1 (34.26) Chris Kelly (Christopher Neil, Jarkko Ruutu), 2-1 (39.08) Peter Regin (Chris Campoli) 3. periode: 2-2 (40.56) Jonathan Sim (Richard Park) Columbus - Nashville . . . . . . . . . . . . . . 1-2 (1-0, 0-0, 0-1 0-1) Mål: 1. periode: 1-0 (6.02) Raffi Torres (Jakub Vorocek, Antoine Vermette) 3. periode: 1-1 (52.39) Andreas Thuresson (Joel Ward), 1-2 (60.28) David Legwand (Joel Ward) Carolina - N.Y. Rangers . . . . . . . . . . . . 1-2 (1-1, 0-0, 0-1) Mål: 1. periode: 1-0 (11.08) Joni Pitkänen (Ray Whitney, Eric Staal), 1-1 (17.36) Erik Christensen (Marian Gaborik, Ales Kotalik) 3. periode: 1-2 (51.49) Brandon Dubinsky (Marian Gaborik, Erik Christensen) Dallas - Anaheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-3 (1-1, 3-1, 1-1) Mål: 1. periode: 1-0 (6.16) Loui Eriksson (Mike Ribeiro), 1-1 (15.29) Saku Koivu (Bobby Ryan, Dan Sexton) 2. periode: 1-2 (22.15) Mike Brown (Todd Marchant, Scott Niedermayer), 2-2 (26.49) Stephane Robidas (James Neal), 3-2 (26.19) Loui Eriksson (Jere Lehtinen, Brad Richards), 4-2 (31.58) Loui Eriksson (Brad Richards, Jere Lehtinen) 3. periode: 5-2 (53.46) Brad Richards (Mike Modano, Stephane Robidas), 5-3 (57.07) Saku Koivu (James Wisniewski, Dan Sexton) Minnesota - Los Angeles . . . . . . . . . . . 2-5 (0-3, 1-1, 1-1) Mål: 1. periode: 0-1 (6.35) Brad Richardson (Wayne Simmonds, Davis Drewiske), 0-2 (15.49) Alexander Frolov (Michal Handzus, Brandon Segal), 0-3 (18.54) Ryan Smyth (Drew Doughty) 2. periode: 0-4 (23.17) Michal Handzus (Alexander Frolov, Sean ODonnell), 1-4 (24.50) Andrew Brunette (Antti Miettinen, Mikko Koivu) 3. periode: 2-4 (53.57) Owen Nolan (Marek Zidlicky, Martin Havlat), 2-5 (58.22) Alexander Frolov (Jack Johnson) St. Louis - Vancouver . . . . . . . . . . . . . . 3-4 (1-0, 2-1, 0-2 0-1) Mål: 1. periode: 1-0 (16.55) Alexander Steen (Brad Boyes, Andy McDonald) 2. periode: 2-0 (24.07) Keith Tkachuk (David Perron, Roman Polak), 3-0 (34.30) Andy McDonald (David Backes, Brad Boyes), 3-1 (36.09) Daniel Sedin (Alexandre Burrows, Henrik Sedin) 3. periode: 3-2 (45.46) Mikael Samuelsson (Tanner Glass), 3-3 (58.04) Henrik Sedin (Daniel Sedin) Chicago - New Jersey . . . . . . . . . . . . . . 5-1 (2-0, 1-0, 2-1) Mål: 1. periode: 1-0 (14.44) Troy Brouwer (Jonathan Toews, Patrick Kane), 2-0 (16.29) Ben Eager (Colin Fraser, Tomas Kopecky) 2. periode: 3-0 (22.12) Andrew Ladd (Patrick Sharp, Marian Hossa) 3. periode: 4-0 (44.41) Jonathan Toews, 5-0 (55.11) John Madden (Dustin Byfuglien, Kris Versteeg), 5-1 (58.27) Jamie Langenbrunner Calgary - Edmonton . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 (0-0, 1-0, 1-1) Mål: 2. periode: 1-0 (39.49) Craig Conroy (Rene Bourque, Jay Bouwmeester) 3. periode: 2-0 (50.07) Curtis Glencross (Mark Giordano, Daymond Langkow), 2-1 (58.39) Shawn Horcoff (Sam Gagner, Robert Nilsson) Eastern Conference

New Jersey. . . . . . . . . . . . 39 23 5 Washington. . . . . . . . . . . 40 19 5 Pittsburgh. . . . . . . . . . . . . 41 17 9 Buffalo. . . . . . . . . . . . . . . . 39 20 4 Boston. . . . . . . . . . . . . . . . 39 14 6 Ottawa. . . . . . . . . . . . . . . . 41 14 7 Montreal. . . . . . . . . . . . . . 43 10 11 N.Y. Rangers. . . . . . . . . . 40 17 2

1 6 1 4 7 4 3 4

10 10 14 11 12 16 19 17

57 54 53 52 47 46 45 42

Lørdag 2. januar 2010

Philadelphia. . . . . . . . . . . 39 15 Atlanta. . . . . . . . . . . . . . . . 39 13 Tampa Bay. . . . . . . . . . . . 40 12 N.Y. Islanders. . . . . . . . . . 42 9 Florida. . . . . . . . . . . . . . . . 41 10 Toronto. . . . . . . . . . . . . . . 41 13 Carolina. . . . . . . . . . . . . . . 40 7

2 18 4 17 10 15 8 18 7 18 9 18 7 23

40 40 40 40 39 37 27

San Jose. . . . . . . . . . . . . . . . 41 21 5 7 8 Chicago. . . . . . . . . . . . . . . . 40 19 8 3 10 Phoenix. . . . . . . . . . . . . . . . 42 18 7 4 13 Colorado. . . . . . . . . . . . . . . 42 20 3 6 13 Calgary. . . . . . . . . . . . . . . . . 40 19 4 5 12 Nashville. . . . . . . . . . . . . . . 41 17 7 3 14 Vancouver. . . . . . . . . . . . . . 41 21 3 1 16 Los Angeles. . . . . . . . . . . . 41 16 7 3 15 Dallas. . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 14 4 11 11 Detroit. . . . . . . . . . . . . . . . . 40 15 5 6 14 Minnesota. . . . . . . . . . . . . . 41 13 7 3 18 St. Louis. . . . . . . . . . . . . . . . 40 12 5 6 17 Anaheim. . . . . . . . . . . . . . . 40 12 4 7 17 Columbus. . . . . . . . . . . . . . 42 11 4 9 18 Edmonton. . . . . . . . . . . . . . 41 12 4 4 21

59 57 54 52 51 51 49 49 47 46 43 40 39 39 36

Western Conference

Langrenn

4 5 3 7 6 1 3

Tour de Ski Kvinner, 2,8 km: 1) Petra Majdic, Slovenia 6.35,3, 2) Natalia Korosteleva, Russland 2,1 sek. bak, 3) Justyna Kowalczyk, Polen 6,3, 4) Arianna Follis, Italia 7,0, 5) Miriam Gössner, Tyskland 12,7, 6) Aino Kaisa Saarinen, Finland 15,5, 7) Celine Brun-Lie, Norge 15,7, 8) Riitta-Liisa Roponen, Finland 16,2, 9) Kristin Størmer Steira, Norge 16,4, 10) Hanna Brodin, Sverige 17,6, 11) Olga Savialova, Russland 18,0, 12) Claudia Nystad, Tyskland 18,4, 13) Laure Barthelemy, Frankrike og Julia Tsjekaleva, Russland 18,9, 15) Virpi Kuitunen, Finland 19,2, 16) Marthe Kristoffersen, Norge 20,0, 17) Evi Sachenbacher Stehle, Tyskland 20,7, 18) Pirjo Muranen, Finland 20,9, 19) Alena Sidko, Russland 21,7, 20) Vibeke Skofterud, Norge 21,8, 21) Natalja Iljina, Russland og Olga Rotsjeva, Russland 22,2, 23) Aurore Cuinet, Frankrike 22,3, 24) Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Norge, Sabina Valbusa, Italia og Stefanie Böhler, Tyskland 23,3, 27) Celia Bourgeois, Frankrike og Sara Renner, Canada 23,9, 29) Olga Stsjutsjkina, Russland 24,0, 30) Vesna Fabjan, Slovenia 24,3. Øvrige norske: 37) Therese Johaug 25,6, 60) Astrid Øyre Slind 37,6.

Sammenlagt (1 av 8 renn): 1) Majdic 6.20,0, 2) Korosteleva 7 sek. bak, 3) Kowalczyk 16, 4) Follis 22, 5) Gössner 28, 6) Saarinen 30, 7) Brun-Lie 31, 8) Roponen 31, 9) Steira 31, 10) Brodin 32. Øvrige norske: 16) Kristoffersen 35, 20) Skofterud 37, 24) Jacobsen 38, 37) Johaug 40, 60) Slind 52.

Distansecupen (5 av 17 renn): 1) Kowalczyk 255 poeng, 2) Marit Bjørgen, Norge 235, 3) Jirina Khazova, Russland 221, 4) Charlotte Kalla, Sverige 218, 5) Steira 194, 6) Saarinen 187, 7) Majdic 173, 8) Roponen 151, 9) Skofterud 147, 10) Anna Haag, Sverige 146. Øvrige norske: 21) Brun-Lie 47, 27) Johaug 32, 28) Kristoffersen 31, 42) Ingvild Flugstad Østberg 14, 50) Jacobsen 7, 51) Kristin Mürer Stemland 7.

Verdenscupen totalt (10 av 31 renn): 1) Bjørgen 447 poeng, 2) Kowalczyk 440, 3) Majdic 433, 4) Saarinen 342, 5) Korosteleva 257, 6) Kalla 231, 7) Khazova 221, 8) Haag 196, 9) Steira 194, 10) Roponen 177. Øvrige norske: 14) Skofterud 147, 15) Brun-Lie 139, 29) Maiken Caspersen Falla 66, 31) Kristoffersen 59, 41) Kari Vikhagen Gjeitnes 40, 45) Johaug 32, 48) Karianne Bjellaanes 27, 60) Østberg 15, 74) Jacobsen 7, 76) Mürer Stemland 7.

Menn, 3,8 km: 1) Petter Northug, Norge 7.37,4, 2) Marcus Hellner, Sverige 0,8 sek. bak, 3) Axel Teichmann, Tyskland 2,0, 4) Dario Cologna, Sveits 2,5, 5) Sergej Sjirijajev, Russland 5,2, 6) Loris Frasnelli, Italia 6,2, 7) Lukas Bauer, Tyskland 7,1, 8) Jean Marc Gaillard, Frankrike 7,7, 9) Jesper Modin, Sverige og Alexander Legkov, Russland 9,7, 11) Andreas Katz, Tyskland 11,3, 12) Ville Nousiainen, Finland 11,5, 13) David Hofer, Italia 11,6, 14) Matti Heikkinen, Italia 12,0, 15) Tord Asle Gjerdalen, Norge 12,1, 16) Tom Reichelt, Tyskland 12,3, 17) George Grey, Canada 12,7, 18) Alex Harvey, Canada 12,9, 19) Maxim Vylegsjanin, Russland og Rene Sommerfeldt, Tyskland 13,9, 21) Pietro Piller Cottrer, Italia 14,0, 22) Emil Jönsson, Sverige 14,3, 23) Vincent Vittoz, Frankrike 14,4, 24) Dusan Kozisek, Tsjekkia 14,6, 25) Nikolaj Pankratov, Russland 15,1, 26) Robin Duvillard, Frankrike 15,2, 27) Ivan Alypov, Russland 15,4, 28) Giorgio Di Centa, Italia 15,5, 29) Alexander Kuznetsov, Russland 15,8, 30) Aivar Rehemaa, Estland 15,9. Øvrige norske: 33) Simen Østensen 16,2, 39) Roger Aa Djupvik 17,8, 50) Martin Johnsrud sundby 21,5, 59) Petter Eliassen 25,1.

Sammenlagt (1 av 8 renn): 1) Northug 7.22,0, 2) Hellner 6 sek. bak, 3) Teichmann 12, 4) Cologna 17, 5) Sjirijajev 20, 6) Frasnelli 21, 7) Bauer 22, 8) Gaillard 23, 9) Modin og Legkov 25. Øvrige norske: 15) Gjerdalen 27, 33)

Østensen 31, 39) Djupvik 33, 50) Johnsrud Sundby 36, 59) Eliassen 40.

Distansecupen (5 av 17 renn): 1) Northug 310 poeng, 2) Legkov 215, 3) Heikkinen 178, 4) Hellner 161, 5) Vylegsjanin 152, 6) Vittoz 145, 7) Ronny Andre Hafsaas, Norge og Di Centa 100, 9) Piller Cottrer 99, 10) Kris Freeman, USA 95. Øvrige norske: 20) Johnsrud Sundby 57, 21) Djupvik 56, 26) Eldar Rønning 46, 29) John Anders Gaustad 45, 32) Geir Ludvig Aasen 40, 39) Jens Arne Svartedal 32, 47) Lars Berger 20, 48) Frode Andresen 18, 51) Morten Eilifsen, Odd-Bjørn Hjelmeset og Gjerdalen 16, 59) Sjur Røthe 13, 68) Anders Aukland 7, 73) Østensen 2.

Verdenscupen totalt (9 av 31 renn): 1) Northug 490 poeng, 2) Legkov 215, 3) John Kristian Dahl, Norge 200, 4) Hellner 187, 5) Vylegsjanin 181, 6) Heikkinen 178, 7) Ola vigen Hattestad, Norge 170, 8) Alexej Petukhov, Russland 160, 9) Modin 158, 10) Cologna 150. Øvrige norske: 13) Øystein Pettersen 129, 16) Rønning 111, 17) Anders Gløersen 110, 18) Hafsaas 100, 31) Eirik Brandsdal 60, 36) Johnsrud Sundby 57, 37) Djupvik 56, 50) Gaustad og Johan Kjølstad 45, 53) Svartedal 43, 56) Aasen 40, 79) Berger og Kent-Ove Clausen 20, 83) Andresen 18, 87) Eilifsen, Gjerdalen og Hjelmeset 16, 94) Røthe 13, 105) Aukland 7, 111) Timo Andre Bakken 4, 113) Østensen 2.

Trav

V5, Biri, i går Utbetaling for 5 rette: Kr. 4.957 1. avd: 6 Tiny Dancer (4.220) 2. avd: 5 Advocate Hall (3.370) 3. avd: 11 Thai Black Wonder (1.074) 4. avd: 1 Hilton Fam (637) 5. avd: 7 Mountain Beauty (165) Rangering: 1. avd: 5-7-2-6, 2. avd: 5, 3. avd: 9-8-1-11, 4. avd: 7-1 (str. 5), 5. avd: 6-2-10-1-7 Omsetning: Kr. 1.258.440 V5B, Biri, i går Utbetaling for 5 rette: Kr. 18.103 1. avd: 1 Hilton Fam (6.356) 2. avd: 7 Mountain Beauty (1.488) 3. avd: 1 Tysvær Ulla (1.363) 4. avd: 5 Lars Even (1.178) 5. avd: 4 In Love Sec (36) Rangering: 1. avd: 7-1 (str. 5), 2. avd: 6-2-10-1-7, 3. avd: 1 (str. 4), 4. avd: 5, 5. avd: 10-8-1-9-5-6-4 (str. 7) Omsetning: Kr. 1.002.641 Dagens Dobbel, Biri, i går DD-1: 5 Lars Even DD-2: 4 In Love Sec Odds: 43,79 Omsetning: Kr. 415.434 Strøket: DD-1: Ingen DD-2: 7.

V65, Bergsåker, i går Utbetaling for 6 rette: Kr. 228.869 Utbetaling for 5 rette: Kr. 2.610 1. avd: 5 Mi Victor (6.760) 2. avd: 6 Pine Shot (789) 3. avd: 5 Vencedor Bar + 11 Ted Blågul (504) 4. avd: 3 Feseth Nils (75) 5. avd: 10 Canon (47) 6. avd: 9 Speedy Brodda (14).

Dagens Dobbel, Bergsåker, i går DD-1: 10 Canon DD-2: 9 Speedy Brodda Odds: 27,07 Omsetning: Kr. 3.247.699 Strøket: DD-1: Ingen. DD-2: 3.

Sport på TV

11:00 Kombinert EUROSPORT 11:45 Aking: Verdenscup i Koenigsee, Tyskland EUROSPORT 12:45 Langrenn: Tour de Ski i Oberhof EUROSPORT 13:25 Viasat Sport Studio Viasat Fotball 13:30 Den tysk-Østerrikske hoppuka EUROSPORT 13:30 FA-cupen Viasat Fotball 14:10 Håndball - pokalfinale: FCK - SK Århus (k) TV2 (DK) 15:15 Langrenn: Tour de Ski i Oberhof EUROSPORT 15:25 Viasat Sport Studio Viasat Fotball 15:40 Sport i dag NRK1 15:55 FA-cupen Viasat Fotball 16:00 Kombinert EUROSPORT 16:00 Håndball - pokalfinale: Bjerringbro-Silkeborg - FCK (m) TV2 (DK) 17:55 La Liga (91) C+ Sport 1 18:00 Trav: V75 NRK2 18:00 Viasat Sport Studio Viasat Fotball 18:10 FA-cupen Viasat Fotball 19:00 Dart: VM i Frimley Green, Storbritannia EUROSPORT 19:55 La Liga (92) C+ Sport 1 20:00 Ishockey: NHL Viasat Sport 20:10 Viasat Sport Studio Viasat Fotball 20:20 Rally Dakar EUROSPORT 20:30 Fotball: Innendørsturnering Harder Cup EUROSPORT 21:55 La Liga (93) C+ Sport 1 23:00 Rally Dakar EUROSPORT 23:45 Dakar 2010 TV 2 Zebra

I dag

Ishockey: Eliteserien (30. runde): Stjernen – Lillehammer 16.00.

Trav: Klosterskogen (V5, V75, DD).

Bak mål med

Ukens sitat

«Det er ikke mer enn en drøy uke siden Ulsrud og hans lag tok sølv under europamesterskapet i Örnsköldsvik i Sverige. Skottland ble dessverre for sterke i finalen.»

Seksåringen i Nettavisen tok feil av Villa Farrisen og fars julebrygg.

EM var i Aberdeen, Sverige slo Sveits i finalen, Norge tok bronse og Skottland ble nummer fire.

Men det er riktig at Ulsrud skrives med stor U.

Avslørende dyneløfting

«Med den formen Aksel har hatt i det siste, og da tenker vi på under dyna, bør vi kunne forvente . . .»

Kjæresten er vel fornøyd da, NRK TV?

Ikke så jevnt likevel?

«For til tross for en ganske jevn førsteomgang, ledet Russland klart til pause»

Jevnt på midtbanen i håndballfinalen, Nettavisen?

Hull i kunnskapen

«Ti minutter før slutt satte Diaby selv inn den siste spikeren i Arsenal-kista, etter et fint samspill med Andrej Arshavin»

Seksåringen i Nettavisen fikk hammer og spiker til jul, og da kan alt skje. I dette tilfelle ble Arsenal-spillerne Diaby og Arshavin uten overgangssum overført til motstander Hull.

(Gran) bar

«Det står et lite plastikkjuletre nede i et hjørne i stua.

Det var det min samboer som tok av seg sist hun var her»

Hockeyproff Patrick Thoresen til Sportsrevyen om litt uvanlig form for stripping

Kald anbefaling

«Det gjelder å ha is i magen – bokstavelig talt – i første del av løpet»

NRK TV spanderer whisky på første drikkestasjon?

Ukens dobbel

«Siste serierunde går 7. november. Da er oppsettet slik: Sandefjord-Hønefoss, Start-Haugesund, Brann-Odd, Vålerenga-Odd...»

Dagbladet.no antyder at Odd heller vil ha litt lenger sommerferie neste år

Nytt om navn

«Trondhein Knaplund kårets til årets trener av Friidrettens Trenerforening»

Da har visst også Trond Knaplund benyttet seg av den nye navneloven, friidrett. no?

Dansk julemoro

«Linköping-Färjestad 5-2. Anders Bastiansen scoret og hadde assist for Linköping»

Det danske børsbyrået har sagt opp avtalen med Aftenposten og er snart historie. Våre tårer vil fylle et helt badekar.

For øvrig spiller Bastiansen fortsatt for Färjestad . . .

Historiske perler

«Da Seve Ballesteros vant British Open i 1979, traff han så få fairwayer at han ble mistenkt for å være funksjonær»

Dan Jenkins i Sports Illustrated

arne.hole@aftenposten.no

PS: Hole in one er tilbake for full pedal neste lørdag!

Kritisk skadet i fall

C SNOWBOARD: Den amerikanske snowboardstjernen Kevin Pearce (bildet) pådro seg hodeskade i et treningsuhell torsdag. Han ble slått bevisstløs da han falt under halfpipetrening og slo hodet i bakken, og ble fraktet til sykehus ved University of Utah. Pearce skal ha gjennomgått en operasjon for å få ut væske som hadde samlet seg inne i hodet, men dette er ikke bekreftet, melder VG Nett.

(NTB)

Viktigere enn noensinne

C FOTBALL: Trener Rafael Benitez sier den engelske FA-cupen er viktigere for Liverpool enn noensinne. Klubben kjemper for å unngå en fjerde sesong uten å vinne et stort trofé.

I eliteserien ligger Liverpool langt bak de beste. Klubben er også slått ut av mesterligaen. Eneste håp om å ta hjem en stor pokal til Anfield, er suksess i FA-cupen. Det første hinderet der er tredjerundekampen mot Reading i dag. – Jeg kommer ikke til å gamble og vil ikke gjøre særlige forandringer på det faste laget, sier Benitez. Liverpool vant også FA-cupen i mai 2006.

(NTB)

Opplev

MEGASTORE Tusenvis av m2 med MEGA-opplevelser!

299 Pris etter kampanje 999,-

k butik r p tk 00 s 2 n Ku i1 y 2r g D jørin and g t n e e r W ektiv f f e og Rask

Håndstøvsuger

Wilfa oppladbar håndstøvsuger som også kan suge opp væske.

Motordrevet, fleksibelt munnstykke hjelper til med å ta opp partikler og gjør den lett å manøvrere. Kan enkelt brukes som håndholt enhet.

Transparent støvbeholder – som gjør det enkelt å se når den må tømmes. HEPA filter, ladeindikator og den står av seg selv og er derfor meget plasseringsvennlig.

12 volt NimH batteri. Finnes i sort og hvit. 1 stk pr kunde.

HVS12W/HVS12B

Denne annonsen gjelder Elkjøp Megastore Ullevål og Lørenskog.

20 SPORT

SPORTSÅRET 2010

Lørdag 2. januar 2010

SKI, FOTBALL OG DIAMANTER. Vinter-OL er det desidert største i norsk idrett. Verden har ventet på et nytt fotball-VM i snart fire år. 2010 byr på begge de store mesterskapene, OL i Vancouver 12.-28. februar og fotball-VM i Sør-Afrika 11. juni til 11. juli. Friidretten bytter fra gull til diamanter med sin nye Diamond League, og Andreas Thorkildsen kan vinne gull også i EM i Barcelona.

ARILD SANDVEN

JANUAR

1.: Hoppuka (2/4), GarmischPartenkirchen 1.-10.: Tour de Ski – Tyskland, Tsjekkia, Italia 3.: Hoppuka (3/4), Innsbruck 6.: Hoppuka (4/4), Bischofshofen 8.-10.: EM skøyter allround, Hamar 10.-31.: Afrikamesterskapet i fotball, Angola 11.-17.: Sony Open, PGAturnering i golf for menn, Hawaii 18.-31.: Australian Open i tennis, Melbourne 19.-31.: Håndball-EM menn, Østerrike 24.-31.: Bandy-VM, Moskva 28.-31.: Winter X Games, Aspen, Colorado

OL, VM, EM og

FEBRUAR

3.-11.: Femundløpet hundekjøring og Prøve-VM i langdistanse sledehundstil, Røros 7.: Trekning kvalifisering fotball 2012-EM, Warszawa 7.: Super Bowl, Miami Gardens 11.-14.: VM-runde rally, Sverige 12.-28.: OL i Vancouver 18.-21.: Første LPGA-turnering i golf kvinner, Thailand

MARS

3.: Privatlandskamp fotball Slovakia – Norge, Bratislava 4.-7.: VM-runde rally, Mexico 5.-7.: Prøve-VM hundekjøring nordisk stil, Gåsebu 5.-7.: Arctic Challenge i Wyllerløypa 6.-7.: Verdenscup utfor og super G, Kvitfjell 6.-14.: EM skyting, 10 meter, Meråker 6.-20.: Iditarod, hundesledeløp, Anchorage, Alaska 7.: Vasaloppet, langrenn SälenMora 10.: Kvartfinale Mesterligaen fotball kvinner, Turbine Potsdam – Røa 10.-14.: Verdenscupfinale alpint, Garmisch-Partenkirchen 11.: Verdenscup langrenn sprint, Drammen 12.: Verdenscup hopp, Lillehammer 12.-14.: Bahrain Grand Prix, Formel 1 12.-21.: Paralympics, Vancouver 13.-14.: Holmenkollen – verdenscup og prøve-VM langrenn/kombinert/hopp 13.-14.: Eliteserien i fotball, første serierunde 13.-14.: Landskamp turn Italia – Norge 13.-14.: Seppalaløpet, hundekjøring, Bærum 13.-20.: Finnmarksløpet, hundekjøring 17.: Kvartfinale Mesterligaen fotball kvinner, Røa – Potsdam, returkamp 17.-21.: Holmenkollen – verdenscup skiskyting 19.-21.: VM skøyter allround, Heerenveen 19.-21.: Verdenscup skiflyvning, Planica 19.-21.: Verdenscupfinale langrenn, Falun 20.: Milano-San Remo, sykkel

Petter Northug under VM i Liberec i fjor.

FOTO: TROND TANDBERG

Andreas Thorkildsen er klar for Diamond League.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Revansjelekene

Stjerne i Diamant-ligaen

NÅR? Februar HVOR? Canada

NÅR? Vår og sommer HVOR: Over hele verden

Gull kommer ikke på bestilling, men Petter Northug alene bør være garanti for et bedre norsk OL i Vancouver enn i Torino for fire år siden.

Med 98 gull-, 98 sølv- og 84 bronsemedaljer har Norge totalt 280 medaljer og er en overlegen ener i de olympiske vinterlekene siden starten i Chamonix i 1924.

I Vancouver og Whistler fra 12. til 28. februar får norsk vinteridrett litt å revansjere.

Tidsforskjellen – ni timer – gjør Vancouver-OL perfekt for norske TV-seere. Alle øvelsene er stort sett fra kl. 20 og frem til midnatt, noen går så vidt inn i neste dag.

70 prosent av medaljene vinnes og deles ut i Whistler, der blant annet alpint, langrenn, kombinert, hopp og skiskyting finner sted.

Der har Norge også de fleste av sine største medaljehåp. Northug, Ola Vigen Hattestad, Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen og Aksel Lund Svindal er utøverne som bør sørge for at 100 gull, 100 sølv og 300 medaljer totalt passeres i løpet av de 21. vinterlekene.

Friidrettsåret 2010 gir Andreas Thorkildsen tre store siktemål: EM i Barcelona, nyskapningen Diamond League og lag-EM for Norge i Superligaen – i Bergen!

Golden League er historie, men vår regjerende Olympia-, verdens- og europamester får mer å kjempe om i Diamond League.

Antall stevner er utvidet fra seks til 14, arrangørene kan bytte øvelser med hverandre, 32 øvelser er med i systemet og ordningen tvinger friidrettens største stjerner til å møtes i dueller.

Asia og USA kommer inn og et nytt poengsystem bevarer spenningen gjennom hele sesongen.

Samlet premiepott er på 40 millioner kroner, og sammenlagtvinnerne i hver øvelse kjemper om en fire karats diamant til en verdi av 80.000 dollar – pr. i dag 470 000 norske kroner.

Den er Diamond League-ambassadør Andreas Thorkildsen på jakt etter, og samtidig kan han vinne et nytt mesterskapsgull. Fra 27. juli til 1. august er Barcelona vertsby for EM i friidrett.

20.: Birkebeinerrennet, langrenn Rena-Lillehammer 20.-28.: VM curling kvinner, Swift Current (Canada) 26.-28.: Australian Grand Prix, Formel 1 28.: Gent-Wevelgem (Belgia), sykkel 30.: VM-kval fotball kvinner, Hviterussland – Norge 30.-31.: Kvartfinaler Mesterligaen fotball (1/2)

APRIL

1.- 4.: VM-runde rally, Jordan 1.- 4.: Kraft Nabisco Championship, LPGA-golf (k), California 2.- 4.: Malaysian Grand Prix, Formel 1 3.-11.: VM curling menn, Cortina d’Ampezzo 4.: Flandern Rundt (Belgia), sykkel 6.-7.: Kvartfinaler Mesterligaen fotball (2/2) 8.-11.: The Masters, PGA-golf menn, Augusta, Georgia 11.: Paris-Roubaix, sykkel 15.-18.: VM-runde rally, Tyrkia 16.-18.: Chinese Grand Prix, Formel 1, Shanghai

18.: Amstel Gold Race (Nederland), sykkel 20.-21.: Semifinale Mesterligaen fotball (1/2) 21.: La Flèche Wallonne (Belgia), sykkel 24.: Skarverennet, langrenn Finse-Ustaoset 25.: Liège-BastogneLiège, sykkel 27.-28.: Semifinaler Mesterligaen fotball (2/2)

MAI

6.- 9.: VM-runde rally, New Zealand 7.-23.: Ishockey-VM, Tyskland 7.- 9.: Spanish Grand Prix, Formel 1, Barcelona 8.: Holmenkollstafetten, Oslo 8.-30.: Giro d’Italia på sykkel, start i Amsterdam 9.: Ishockey-VM, Norge – Sverige, Mannheim 11.: Ishockey-VM, Norge – Tsjekkia, Mannheim 12.: Finale Europaligaen fotball, Hamburg

Diamond League 2010 14. mai: Doha (Qatar), 23. mai: Shanghai, 4. juni: Bislett Games, 10. juni: Roma, 19. juni: New York, 3. juli: Eugene, Oregon, 8. juli: Lausanne, 10. juli: Gateshead, 16. juli: Paris, 22. juli: Monaco, 6. august: Stockholm, 13.- 14. august: London, 19. august: Zürich, 27. august: Brussel.

13.: Ishockey-VM, Norge – Frankrike, Mannheim 13.-16.: Monaco Grand Prix, Formel 1 20.: Finale Mesterligaen fotball kvinner, Getafe/Madrid 22.: Finale Mesterligaen fotball, Madrid Fra 23.: French Open i tennis, Paris 27.-30.: VM-runde rally, Portugal 28.-30.: Turkish Grand Prix, Formel 1, Istanbul

Fra 21.: Wimbledon-turneringen i tennis 23.: VM-kval fotball kvinner, Norge – Hviterussland 24.-27.: LPGA Championship golf (k), Rochester, New York 25.-27.: Den Store Styrkeprøven, Trondheim-Oslo sykkel 25.-27.: European Grand Prix, Formel 1, Valencia Fra 29.: Verdensserierunde sandvolleyball, Stavanger

JULI

JUNI

2.: Privatlandskamp fotball Norge – Ukraina, Ullevaal Til 6.: French Open i tennis, Paris Fra 11.: Fotball-VM i Sør-Afrika 17.-20.: US Open golf (m), Pebble Beach, California 19.: VM-kval fotball kvinner, Nederland – Norge

3.: Tour de France, start i Rotterdam (til 25.)

Til 4.: Verdensserierunde sandvolleyball, Stavanger Til 4.: Wimbledon-turneringen i tennis (fra 21. juni)

SPORTSÅRET 2010

Lørdag 2. januar 2010

SPORT

21

KØ AV BEGIVENHETER. Idrettsåret 2010 er hektisk, med flere store mesterskap også i Norge. SkøyteEM på Hamar er allerede om en uke, lag-EM i friidrett i Bergen i juni med flere store stjerner, VM i orientering i Trondheim i august og helt til slutt EM i håndball for kvinner, der finalen riktignok spilles hos medarrangør Danmark.

diamanter

1.-3.: Ryder Cup golf (m), Celtic Manor, Wales 2.-3.: VM-playoff fotball kvinner (2 taperkamper) 6.-7.: VM-playoff fotball kvinner, returkamper Til 10.: VM volleyball menn, Italia (fra 25. september) 14.-17.: Oslo Horse Show 15.-17.: Korean Grand Prix, Formel 1, Sør-Korea 17.-24.: VM turn, Rotterdam 21.-24.: VM-runde rally, Spania 23.-24.: Verdenscupstart alpint, storslalåm, Sölden 23.-24.: VM-playoff fotball kvinner, Europa-Concacaf 27.-28.: VM-playoff fotball kvinner, returkamp 29.-31.: Abu Dhabi Grand Prix, Formel 1

Wayne Rooney og England er blant VM-favorittene.

Anja Edin skal spille EM-håndball på hjemmebane i desember.

Afrikas første VM

Her blir det håndballfest

NÅR? Juni og juli HVOR? Sør-Afrika

NÅR? Desember HVOR? Norge og Danmark

Etter 70 år kom fotballens verdensmesterskap til Afrika. Kan det også bli første gang et europeisk lag vinner fotball-VM utenfor Europa?

11. juni–11. juli er det bare å benke seg foran TV-en. Stort sett spilles tre kamper hver dag i innledningen – med kampstart kl.

13.30, 16.00 og 20.30.

32 lag spiller 64 kamper, før verdensmesteren kåres og hylles på flunkende nye Soccer City i Johannesburg, like ved Soweto, med plass til 95 000 tilskuere.

Europamester Spania, England som har fått et løft med Fabio Capello som landslagssjef og de regjerende mestrene Italia er alle blant de store favorittene.

Men statistikken taler mot europeisk triumf.

Italia har sikret seg gullet på hjemmebane, i Frankrike, i Spania og i Tyskland – og er tittelforsvarere etter finaleseieren over Frankrike på straffesparkkonkurranse i Berlin i 2006.

Vest-Tyskland har gull fra Sveits i 1954, vant som vertsland i 1974 og igjen i Italia i 1990.

England og Frankrike ble verdensmestere på hjemmebane, i 1966 og 1998.

Men utenfor sitt eget kontinent vinner ingen. Brasil er unntaket fra regelen etter sine triumfer i Sverige i 1958 og Sør-Korea og Japan 2002.

Norge snublet igjen og er hjemmesittere for femte gang på rad i internasjonale mesterskap. Norden er representert ved Danmark, som får det tøft mot Nederland i gruppespillet – men som bør ha sjanser mot Japan og Kamerun.

Glisne tribuner og nærmest folketomme idrettshaller har gitt håndball-VM for kvinner negativ PR i land som Italia, Russland (hvorfor kom det ingen der?) og Kina. Men når Norge og Danmark arrangerer EM-sluttspill 7. til 19. desember, vet vi at det blir fulle hus og håndballfest.

Detaljene er ikke klare, men Lillehammer og Larvik er norske hovedbyer, og danskene har fått finalen.

Det blir Norges og Thorir Hergeirssons mulighet til å ta igjen mot Russland etter stortapet i VM-semifinalen (20-28). Norge har vunnet EM de tre siste gangene, i Ungarn (2004), Sverige (’06) og Makedonia (’08), sist med utklassingssifrene 34-21 over Spania i finalen.

Nå blir Russlands nye generasjon naturlige favoritter, men Norge og Danmark har hjemmefordel.

FOTO: EDDIE KEOGH/REUTERS

VM-datoer å merke seg

Fredag 11/6: Åpningskamp Sør-Afrika – Mexico, Johannesburg Lørdag 12/6: England – USA, Rustenburg Mandag 14/6: Nederland – Danmark, Johannesburg Fredag 25/6: Portugal – Brasil, Durban Lørdag 26/6: De to første 8.-delsfinalene Lørdag 2/7: De to første kvartfinalekampene Søndag 3/7: De to andre kvartfinalene Tirsdag 6/7: Første semifinale, Cape Town Onsdag 7/7: Andre semifinale, Durban Søndag 11/7: VM-finale, Johannesburg

8.-11.: VM-runde rally, Bulgaria 8.-11.: US Women’s Open, golf (k), Pittsburgh 9.-11.: British Grand Prix, Formel 1, Silverstone Til 11.: Fotball-VM i Sør-Afrika 15.-18.: The Open i golf (m), St. Andrews, Skottland 22.-25.: Evian Masters, golf (k), Frankrike

23.-24.: Blinkfestivalen, rulleski langrenn/skiskyting, Sandnes 25.: Tour de France, siste etappe i Paris Fra 29.: VM-runde rally, Finland Fra 29.: Women’s British Open, golf (k), Southport Fra 30.: Landsskytterstevnet, Elverum

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX

AUGUST

Til 1.: VM-runde rally, Finland (fra 29. juli) 1.-7.: Norway Cup fotball, Oslo Norway Til 7.: LandsCup skytterstevnet, Elverum (fra 30. juli) 8.-15.: VM orientering, Trondheim 9.-15.: EM svømming langbane, Budapest 10.-15.: Verdensserierunde sandvolleyball, Stavanger 11.: Privatlandskamp fotball Norge – Frankrike, Ullevaal 12.-15.: PGA Championship golf (m), Haven, Wisconsin 19.-22.: VM padling, Poznan 19.-22.: VM-runde rally, Tyskland 20.-22.: NM friidrett, Sandnes 21.: VM-kval fotball kvinner, Slovakia – Norge 22.: Norsk Derby, Øvrevoll 27.-29.: Belgian Grand Prix, Formel 1, Spa Fra 27.: Combat Games, Beijing, OL for kampidretter 28.: Birkebeinerrittet, sykkel Rena-Lillehammer Fra 30.: US Open i tennis, New York

SEPTEMBER

NOVEMBER

Til 7.: VM i roing, Lake Karapira, New Zealand (fra 31. oktober) 7.: Siste serierunde Eliteserien i fotball 11.-14.: VM-runde rally, Storbritannia 12.-14.: Brazilian Grand Prix, Formel 1, São Paulo 13.: Cupfinale fotball kvinner, Fornebu 14.: Cupfinale fotball menn, Ullevaal 18.-21.: LPGA Tour Championship, golf (k), USA 20.-21.: Verdenscupstart langrenn, Gällivare 26.-28.: Verdenscupstart hopp og kombinert, Kuusamo Fra 29.: Verdenscupstart skiskyting, Östersund

DESEMBER

Til 5.: Verdenscupstart skiskyting, Östersund (fra 29. november)

4.: Første kamp i kvalifiseringen for fotball-EM 2012 Til 4.: Combat Games, Beijing, OL for kampidretter (fra 27. august) 10.-12.: Italian Grand Prix, Formel 1, Monza 10.-20.: Vuelta a España på sykkel, start i Sevilla Til 12.: VM basketball menn, Tyrkia (fra 28. august) Til 12.: US Open i tennis, New York (fra 30. august) 9.-12.: VM-runde rally, Japan 11.-12.: VM-playoff fotball kvinner (4 kamper) 15.-16.: VM-playoff fotball kvinner, returkamper 24.-26.: Singapore Grand Prix, Formel 1 26.: NM/Oslo Maraton Fra 29.: Sykkel-VM, Geelong/ Melbourne, Australia Fra 30.: VM-runde rally, Frankrike

OKTOBER

Til 3.: Sykkel-VM, Geelong/ Melbourne, Australia Til 3.: VM-runde rally, Frankrike (fra 30. september)

Ole Einar Bjørndalen

22 SPORT

Lørdag 2. januar 2010

Fortsatt alvorlig

C SKISKYTING: Tilstanden for den tidligere skiskytteren, nå rekruttrener på det norske skiskytterlandslaget, Raphaël Poirée er fortsatt alvorlig. 35-åringen, som er gift med Liv Grete Skjelbreid Poirée, ligger på Haukeland Universitetssjukehus, hvor han vært gjennom operasjoner for alvorlige ryggskader.

Mandag var han involvert i en ulykke med en firehjuling (ATV). Poirée skal ha truffet en snøhaug, og fikk ATV’en over seg. Ulykken skjedde like ved hans bolig i Fusa, Hordaland.

Fikk ærespris

C KÅRET: Petter Northug jr. er kåret til NordTrøndelags beste idrettsutøver i 2009, og får Trønder-Avisas Ærespris. Den tredoble verdensmesteren vant avstemningen foran Johan Kjølstad. Anders Bardal og Eldar Rønning delte tredjeplassen. Northug er også kåret til årets nordtrønder, i konkurranse med blant andre Snåsakaillen, Joralf Gjerstad.

(NTB)

Uten lønn for tredje gang

C FOTBALL: Portsmouth må møte styrelederen for spillerunionen i England, etter at spillerne i klubben ikke har fått utbetalt lønn for tredje gang. Ledelsen i eliteserieklubben sier at alle spillerne vil få utbetalt det de har krav på tirsdag. Spillerunionen vil ikke uten videre godta at problemene er løst, og dermed må klubbledelsen i møte med unionens toppleder uansett. Portsmouth, som ligger sist i den engelske eliteserien, kan spille videre etter å ha blitt satt under administrasjon.

(NTB)

Lyns A-lag i 2009, bak f.v.: Mads Dahm, Lucas Pratto (Boca Juniors), Gøran van den Burgt, Davy Claude Angan (Hønefoss), Tommy Berntsen (lagt opp – skal trene Lyn/NTG), Indridi Sigurdsson (Viking), Christian Brink (GIF Sundsvall), Fredrik Dahm, Vegar Gjermundstad og lege Anders Wallø.

Midten f.v.: Assistenttrener Gunnar Halle, keepertrener Espen Granli, hovedtrener Kent Bergersen (Aalesund), Magne Simonsen (Molde), Shane Stefanutto (North Queensland, Australia), Jo Inge Berget (Strømsgodset), Paul Obiefule (Hønefoss), Petter Furuseth (Assyriska), Theodor Elmar Bjarnason (IFK Göteborg), Rikard Nilsson, Kim Holmen, assistenttrener Svein Roger Pettersen og toppspillerutvikler Finn Bredo Olsen.

Foran f.v.: Sportssjef Rolf Magne Walstad, Diego Guastavino (Brann), Erling Knudtzon, Stanley Ihugba, Arnar Darri Petursson, Johan Dahlin (Malmö FF), Kenny Stamatopolous (Tromsø), Jimmy Tamandi, Endre Fotland Knudsen, Thomas Jacobsen og fysioterapeut Jan Tore Vik.

«Samtlige av klubbens erfarne spillere er borte»

Reddet av spillersalg C Lyn har mistet 14 spillere på seks måneder Slik så Lyns A-stall (bildet over) ut foran sist fotballsesong. I dag er 14 spillere borte, men nye spillersalg nyttårshelgen var med på å redde klubben fra konkurs. ØYVIND NORDLI Kampen for å overleve ga resultater. Etter å ha levd på kanten av stupet i snart to sesonger, fikk Lyn på plass penger nok til å starte året med positiv egenkapital. Flere investorer, andre hjelpere samt spillersalg skal ha bidratt med sterkt etterlengtet kapital for den kriserammede klubben.

Rett før nyttårsrakettene ble sendt til himmels, kunne en lettet Lyn-ledelse med påtroppende daglig leder Rolf Magne Walstad i spissen, puste lettet ut.

De siste kronene av totalt 15 millioner var på plass etter døgnkontinuerlig jobbing. FC Lyn Oslo er nå sikret klubblisens og videre eksistens.

– Hele klubben retter en stor takk til alle som har bidratt både med økonomisk bistand, kompetanse og ressurser, sier Walstad til klubbens nettside.

GJØR EN SMART HANDEL:

SB SERIES SKIBRILLER

KUN

299,-

WWW.SKIBRILLER.NO • best pris • raskest levering

© Aftenposten 2009

Skibrillene kan også hentes ved vårt lager i Industrigata 55B på Majorstua i Oslo Kundetelefon: 400 77 200

C Nye kutt

Lyn

Etablert 03.03.1896 Initiativtager til opprettelsen av Norges Fotballforbund i 1902.

10 nasjonale mesterskap – 8 cup- og 2 seriemesterskap.

Lang og ærerik historie innenfor sine to hovedidretter ski og fotball.

OL-gull i hopp – Alf Andersen 1928, og langrenn – Ivar Formo 1976.

Lyns doublevinnere fra 1968 var det første norske laget som kvalifiserte seg til kvartfinale i Europa-cupen.

På Norges bronselag i fotball fra OL i 1936 spilte hele seks Lyn-spillere.

I 1999 kjøper investor Atle Brynestad fotballklubben for den symbolske sum av 1 krone.

FC Lyn Oslo var et elitelag, og fikk dette navnet i 2003 etter en omorganisering av klubben.

sport Forsvinner. FC Lyn Oslo-ledelsen vil ikke uttale seg om sin dramatiske og lange redningsaksjonen før neste uke. Men klubben varsler allerede nå ytterligere kutt i årets budsjett.

Lyn var i tillegg helt til det siste avhengig av spillersalg for å leve videre.

Nyttårsaften ble det klart at spissen Davy Claude Angan slår følge med en annen Lyn-spiller, Paul Obiefule, til nykommeren i eliteserien, Hønefoss BK. U21landslagsspilleren Magne Simonsen forsvinner også. Han har undertegnet en fireårskontrakt med Molde FK. Lyn fikk etter hva Aftenposten erfarer over en halv million kroner for salgene av Angan og Simonsen, penger som var helt avgjørende for å sikre videre drift.

Et helt lag. På et halvt år har Lyn mistet over et helt fotballag.

Lagbildet tatt rett før sesongstarten i fjor viser at 14 spillere er borte, pluss en trener og andre i støtteapparatet. I administrasjonen er det sagt opp flere ansatte for å spare penger.

Klubben og årets lag blir en krympet utgave av hvordan eliteserieklubben FC Lyn Oslo har vært etter opprykket i 1999.

– Dessverre var det nødvendig

med salg av disse spillerne, sier Walstad.

Lyn blir mer enn noen gang avhengig av å hente unge spillere i sitt samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas. Samtlige av klubbens erfarne spillere er borte.

Men mest av alt var det viktig å overleve som klubb, en redningsaksjon som ikke har vært uten kontroversielle handlinger.

Så dagens lys igjen. Klubbens aksjeselskap, Lyn AS, ble slått konkurs i begynnelsen av desember. Bare noen dager senere opprettet klubben et nytt aksjeselskap, Lyn Invest AS. På den måten kunne redningsaksjonen fortsette. I dag skriver klubben på sine nettsider at «Alle forhold mellom FC Lyn Oslo og det tidligere samarbeidende selskap Lyn AS er også avsluttet og bekreftet gjennom en avtale med klubben og bostyrer for Lyn AS».

Kommende sesong har Lyn også planer om å flytte hjemmekampene fra Ullevaal stadion til Bislett for å spare penger.

PS. Lyn seriestarter borte mot Bodø/Glimt 5. april (2. påskedag), mens første hjemmekamp er mot Nybergsund søndag 11. oyvind.nordli@aftenposten.no april.

Påtroppende daglig leder i FC Lyn Oslo, Rolf Magne Walstad, har jobbet dag og natt for å redde klubben.

Nyttårsaften var jobben utført.

Han og klubben står likevel overfor en tøff fotballsesong.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

SPORT 23

Lørdag 2. januar 2010

Endelig offisielt

Mistet nok en sponsor

C SJAKK: Nå er det offisielt, det Sjakk-Norge har gledet seg over lenge: Magnus Carlsen (bildet) er tidenes yngste verdensener. Rankinglisten ble offentliggjort av Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) i går. Den genierklærte 19-åringen står med 2810 poeng, fem poeng foran bulgareren Veselin Topalov, som sto over flere av de større turneringene de siste månedene av 2009. (NTB)

C GOLF: Det amerikanske teleselskapet AT&T avsluttet i går sin sponsoravtale med golfspilleren Tiger Woods . Selskapet oppgir ikke årsaken til at avtalen avsluttes, eller hvor mye den var verd.

Woods har tatt pause fra golfen på ubestemt tid, etter at det før jul ble kjent at han har hatt en rekke utenomekteskapelige forhold. Han har nå mistet tre store sponsorer på kort tid.

(NTB)

Ble utestengt, la opp

C LANGRENN: Østerrikeren Christian Hoffmann, tidligere OL-mester, ble utestengt på grunn av mistanker om doping. Dermed la han opp på direkten sent torsdag. Hoffmann sier han tok beslutningen om å legge opp da det gikk opp for ham at en anke på utestengelsen ikke ville kunne bli behandlet i tide til at han kunne rekke OL i Vancouver. 35-åringen har aldri avgitt noen positiv prøve, og hevder han er uskyldig. (NTB)

Anders Jacobsen ble «Man of the day» i går, og økte selvtilliten mange hakk.

FOTO: D. EBENBICHLER/REUTERS

Fløy igjen

– Nå er den fortapte sønnen i luften, ropte speakeren under kvaliken. I nyttårsrennet kom Anders Jacobsen til sine egne.

METTE BUGGE Garmisch-Partenkirchen

Sover seg i form Petter Northug kunne ikle seg ledertrøya i Tour de Ski allerede på dag 1.

FOTO: MATTHIAS RIETSCHEL/AP

C Northug med knallstart i Tour de Ski Ingen sover mer enn Petter Northug av de norske langrennsløperne. Men ingen er mer våken når det virkelig gjelder. ØYVIND NORDLI Mens «halve Norge lå som slakt» etter nyttårsfeiringen, gikk Petter Northug som en rakett. I Tour de Skis prolog over 3,8 km i tyske Oberhof var han raskest av alle på åpningsdagen. Med dyktighet, en god porsjon marginer på sin side og fordelen av å starte sist, vant 23-åringen med 0,8 sekunder foran svensken Marcus Hellner.

Seieren var hans fjerde internasjonale triumf denne sesongen.

Han tar med seg 15 verdifulle bonussekunder til dagens 15 kilometer jaktstart.

– Dette var et bra løp. Jeg åpnet fornuftig og forsto at det var jevnt, men jeg kunne gi litt ekstra på de siste 500 meterne, sier vinneren.

Ekstra krefter. Northug hadde det al-

ler høyeste startnummeret. Han lå bak tidsmessig nesten hele veien inn mot mål. Etter 1,5 kilometer lå han på en 31.plass, men avstanden frem til teten var ikke mer enn på vel fem sekunder.

Men når det gjelder, når han virkelig må hente frem noe ekstra, virker det som han har et skjult lager med krefter et eller annet sted.

Trønderen er mer enn noen annen en mester til virkelig å være god når han må.

For når han ikke må, er han nærmest lat, uvirksom og trøtt.

Petter Northug jr.

Født: 06.06.1986 Fra: Mosvik på Inderøy ved Trondheimsfjorden Klubb: Strindheim IL Verdenscupseiere: 8 individuelle, 4 stafett VM-gull: 4 (3 i Liberec 2009 og ett i Sapporo 2007) Debuterte i verdenscupen: Sprinten i Drammen, 9. mars 2005.

sport Tolv timer. Northug trenger minst 12 timer søvn hver dag for å være optimalt forberedt til trening og konkurranser.

– Når jeg kommer hjem, er jeg ofte en veldig trøtt fyr. Når det er konkurranse sprudler jeg, og det kommer plutselig mange ord ut av kjeften min, sier Northug.

Nå er han Norges store OL-håp – hvis han holder seg frisk gjennom en knallhard Tour de Ski. Åtte skirenn på 10 dager er en kraftanstrengelse.

Men Northug har ingen planer om å bremse. Han vil mer enn gjerne bli den første norske langrennsløperen som vinner Tour de Ski sammenlagt.

I fjor ble han nummer to.

Det er forlengst glemt.

– Planen er at jeg skulle gå meg i form under denne Touren. Så dette gikk over all forventning, sier han.

Petter Northug virket som om han overrasket seg selv med seieren i går.

Men neppe mange andre. oyvind.nordli@aftenposten.no

Dag 2: 10 og 15 km

Kvinner og menn går jaktstart i samme løypen.

840 m.o.h.

790

250 m

Start

10 km kvinner Løypen gås tre ganger.

Start kl 13.00

Begge rennene gås i klassisk stil.

KILDE: tour-de-ski.com/NTB

Mål 3,3 km 15 km menn Løypen gås fem ganger.

Start kl 15.00

Start Mål

Oberhof 3. januar Praha 4. jan.

Cortina/ Dobbiaco 6. og 7. jan.

Val di Fiemme 9. og 10. jan.

Gregor Schlierenzauer, Wolgang Loitzl, Simon Ammann og Andreas Kofler var foran til slutt, men for Anders Jacobsen var 5.-plassen som en åpenbaring. Han har kavet så lenge i konkurranser, uten å få det helt til. Et hoppkyndig publikum glemmer ikke at han for tre år siden vant Hoppuka. Nå fikk de se nordmannen fly igjen, til dagens nest lengste hopp med 136 meter i første omgang, og et anstendig finalehopp på 134 meter. 24-åringens selvtilliten vokste. Jacobsen er klar til å fly videre.

– Kom den fortapte sønn hjem?

– Ja, det går kanskje an å si det slik, ler hopperen fra Hønefoss, før han legger til: – Dette handler om at man har vært på topp en gang. Det er mye vanskelige å reise opp en gammel stjerne, enn å bygge en ny.

Perfekt. Nyttårsrennet ble topp på mange måter. Ikke bare for Gregor Schlierenzauer som tok sin fjerde hoppukeseier i karrieren, men også for Simon Ammann, som satte bakkerekord med 143,5 meter.

– Jeg visste at bakken tillot en risikofylt måte å hoppe på. Jeg drømte om å sette rekord på forhånd, og det at jeg slår den gamle bakkerekorden med 2,5 meter er stort, sier sveitseren, som har vunnet alt – unntagen hoppuken.

19 år gamle Schlierenzauer føler seg presset av søsteren sin til å vinne det neste rennet i Innsbruck også.

– Ja, hun har satt press på meg siden det er det eneste stedet jeg ikke har vunnet, og det er hjembyen min.

Sammenlagt er det imidlertid landsmannen Andreas Kofler, som er i føringen etter to renn..

Dagens mann. Anders Jacobsen, som for annet år på rad ble «Man of the day» og fikk med seg noen tusenlapper i premie, gledet seg over at laget fungerte. 7. plass til Johan Remen Evensen og 8. plass til Bjørn Einar Romøren var mange hopp i riktig retning. Remen Evensen er dessuten nummer syv i Hoppuka sammenlagt, noe som er mer enn det han hadde håpet på.

De norske hopperne så på videoklipp kvelden før, og da var det lett å se hvordan riktige hopp skal utføres.

– Det aller viktigste er at vi er et lag som presterer. Laget er styrken. Tryggheten blir rokket ved når man ikke klarer å få mer enn én til å prestere, mener sportssjef Clas Brede Bråthen.

PS. Allerede i dag er det kvalifisering i Innsbruck. De norske hopperne dro videmette.bugge@aftenposten.no re i går kveld.

»

«Nordmenn jukser», side 24

SPORT

Henvendelser vedrørende abonnement:

LØRDAG 2. JANUAR 2010. UKE 53. NR. 1

SNART STARTER MOROA

Uthengt som juksemakere

C Hopperne presentert som anorektiske i SportWoche

0 50 40

Side 20-21

Landslagstrener Mika Kojonkoski ble sjokkert da han leste artikkelen i magasinet. Han tilbakeviser påstandene.

FOTO: METTE BUGGE

Bilder av syltynne, norske hoppere brettes ut over flere sider i et østerriksk blad. Nordmenn jukser med for korte ski, fordi utøverne er ekstremt tynne, hevdes det.

METTE BUGGE i Garmisch-Partenkirchen I bladet SportWoche er det røde tall i tilknytning til vekten når Bjørn Einar Romøren, Anders Jacobsen og Anders Bardal presenteres. Trioen henges ut som verstinger i hoppsirkuset. De er altfor tynne i forhold til høyden.

Deres vekt påstås å være under den grensen som Det internasjonale skiforbundet (FIS) har satt.

For likevel å kunne konkurrere, står det at nordmennene kapper skiene. For hver kg som en utøver er unna BMI-grensen på 20, inkludert utstyr, må skiene kappes to centimeter.

Ifølge SportWoche er en høyning av grensen et steg på veien for å unngå at utøvere faller i anoreksifellen. Historien om Sven Hannawald, og bildet som sjokkerte verden i 1999, er også hentet frem. Den tidligere superstjernen ble fotografert i badebukse den sommeren. Den 183 cm høye tyskeren veide 54 kg. Bladet hevder at hoppsporten på ingen måte er friskmeldt, selv om FIS innførte vektregler i 2004, og tar et steg videre i 2010.

– Oppspinn. Landslagstrener Mika Kojonkoski avviser på det mest bestemte at de norske utøverne slanker seg drastisk for å kunne fly bedre i luften med kortere ski.

– Dette er oppspinn. Jeg er overrasket over artikkelen, som er basert på spekulasjoner, kommer det fra finnen, som fikk se

Over fire sider i SportWoche tas emnet skihopping, vekt og skilengder opp. Mange mener det er et tabuområde innen denne idretten.

bladet i Garmisch-Partenkirchen. Han ble sjokkert.

– Har norske hopperne kuttet skiene fordi de selv er under BMI-grensen?

– Nei, det har vi ikke gjort. Ingen av våre gutter er under den grensen som FIS har satt.

– Bildene, som er tatt under to renn i sommerens Grand Prix, viser nordmenn i bar overkropp som er veldig tynne?

- Jeg drømte om å sette rekord på « forhånd, sa Anders Jacobsen. Side 23

– Ja, de er tynne, men hvis du ser på toppidrettsutøvere i mange andre idretter, ikke minst langdistanseløpere og høydehoppere i friidrett, så skiller ikke hopperne seg noe ut. Det er slik det er toppsport.

Guttekropp. – Er det utøvere som har hoppet med korte ski?

– Ja, da Gregor Schlierenzauer kom inn i verdenseliten i 2006, hadde han kortere ski. Mitt budskap er at det ikke var juks. Han gikk fra å ha en gutts kropp til å bli en mann. I dag har han riktig lengde på skiene.

– Bjørn Einar Romøren mener at det ikke burde være noen regler for hva hoppere skulle veie.

Han sier at med en BMI-grense blir det altfor mye fokus på vekt, og at hoppere prøver å komme nærmest mulig den grensen. Er du enig i det?

Mindre flyflate. – Jeg mener det skal være en BMI-grense, men det er også andre sider man burde ta hensyn til. Det er to faktorer som har innvirkning på det å fly. Ved siden av kroppsmassen, er det kroppsformen. Det er en fordel å være bred over skuld-

rene, slik mange av østerrikerne er. Flere av våre gutter, som Sigurd Pettersen, har smale skuldre. Det betyr mindre flyflate.

– Hva tenker du når du ser slike oppslag?

– At ryktene er en del av spillet. Min oppgave er ikke å la meg bli forstyrret av det, eller bli sint, fordi jeg har så mange andre ting å tenke på når det gjelder skihopping.

– Er hoppsporten sunn?

– Ja. Det nytter ikke å hevde seg internasjonalt hvis ikke det man driver med er sunt. mette.bugge@aftenposten.no

VERDEN LØRDAG 2. JANUAR 2010. UKE 53. NR. 1

Ber USA holde seg unna

I Jemen vil folk ta seg av Al-Qaidas terrorister uten innblanding fra USA eller andre.

Side 2 og 3

Kai Eide kan bli erstattet av FN-topp

Side 7

Forsvant under nyttårsfeiringen

En fire år gammel jente ble borte fra familien sin da hun skulle se på fyrverkeri i Malmö sentrum midnatt nyttårsaften. Politiet frykter at hun er kidnappet.

Side 7

Italiensk politi brukte masker da de passet på 1000 illegale immigranter som landet i Sicilia i mars 2002. Det var bare starten på en voksende bølge av immigranter som kommer sjøveien.

ARKIVFOTO: TONY GENTILE/REUTERS

Papirløse hardest rammet

Utsatt. Franco Rodríguez i Madrid og Sayed i Roma er illegale, papirløse innvandrere. De har satt seg selv og familien i bunnløs gjeld for å komme til Europa og tjene penger. Finanskrisen har gjort situasjonen enda verre Side 4, 5 og 6 for Europas mellom 4,5 og 8 millioner papirløse innvandrere.

REISE

Forsmak. Streif i vinter-OL-byen Vancouver.

Side 10, 11, 12 og 13

Vidunderkur. Vinterdeppa? Ta deg en sviske!

Side 16

Vinturferie. Geir Salvesen anbefaler tre favorittvinbyer.

Side 17

2 VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

Jemen ønsker ikke USAs C Vil gjøre opp med terroristene selv

Terroristene må tas, men Jemen skal ordne opp med dem selv, mener jemenitter og konstaterer at hatet mot amerikanerne allerede er sterkt i landet.

Aftenpostens korrespondent JØRGEN LOHNE Sana’a, Jemen – Regjeringen har skylden hvis det er riktig at mannen som ville sprenge et amerikansk fly fikk utstyr og opplæring her.

Det er våre myndigheter som skal hindre at terrorister kommer til Jemen, sier en middelaldrende mann til Aftenposten.

Han er en i en liten gruppe jeg møter i forgården til Al-Kheirmoskeen i Sana’a sentrum.

Mennene er kledd i tradisjonelle antrekk, noen i kombinasjon med vestlige klær. Siden de kommer direkte fra moskeen, har de ikke den tradisjonelle, store og krumme kniven foran i beltet.

Kontroll over eget territorium og kamp mot terrorister må regimet klare uten hjelp av USA, er de enige om, mennene i alder 30 til 60 år som nettopp har avsluttet ettermiddagens asr, en av de fem daglige bønnetidene strengt praktiserende muslimer er nøye med å overholde. Ingen av dem vedkjenner seg kjennskap til, eller noen sympati for flybomberen Abdulmutallab.

– Her er vi imot all fremmed innblanding. Ikke bare fra USA, men også fra terrorister, fastslår en av dem.

– Mange i USA vil at amerikanske militære selv skal angripe mål i Jemen for å bekjempe terrorister. Det meldes om konkrete planer om et hevntokt for å finne leiren der flybomberen fikk opplæring. Hva synes dere om det?

– Hatet mot USA er allerede sterkt i her i landet, sier en annen av mennene.

– Vi ser hvordan amerikanere dreper muslimer i Afghanistan, hvordan Irak ble invadert og hvordan USA støtter israelerne mot palestinerne. Amerikanernes nye president Barack Obama må i praksis vise en helt annen holdning til muslimer dersom han vil endre denne holdningen i vårt folk.

– Og dersom USA skulle angripe på samme måte som i Irak og Afghanistan, og ramme vanlige sivile, frykter jeg at det vil føre til et utbredt hat mot alt amerikansk. Hele folket ville kjempe mot USA, og også mot vår egen regjering, dersom den skulle gi sin støtte til slike angrep, sier mannen.

Blodig angrep. Etter at en Al-Qaida gruppe i Jemen erklærte at de sto bak terrorforsøket mot flyet til Detroit 1. juledag, appellerte Jemens utenriksminister Abu Bakr al-Qirbi

til det internasjonale samfunnet om hjelp til å få terrorristproblemet under kontroll. Han ba spesielt om hjelp til å trene og utstyre Jemens antiterrorstyrker.

– Vi må samarbeide tett for å bekjempe terrorisme, sa utenriksministeren før han sendte ut denne advarselen: – Det befinner seg kanskje 200 – 300 Al-Qaida–medlemmer i Jemen. I dette øyeblikk planlegger de kanskje flere angrep som det mot flyet til Detroit, sa al-Qirbi.

Jemenittiske myndigheters siste raid mot Al-Qaida skjedde julaften. Det er uvisst i hvor stor grad amerikansk etterretningstjeneste deltok i forberedelsene til angrepet, men selve styrken som skal ha drept cirka 30 Al-Qaida-ledere samlet til møte, skal ha vært rent jemenittisk.

Aksjonen ble gjennomført en ukes tid etter forrige raid mot terrornettverket i Jemen og knapt et par døgn før en ung nigerianers mislykkede selvmordsangrep mot et amerikansk fly i starten av romjulen.

Gjerningsmannen, Umar Farouk Abdulmutallab, har tilstått at han hadde fått både sprengstoff og opplæring i Jemen.

– Hvis det er riktig at de var terrorister, var det helt riktig å angripe dem, sier Mohammad Ahmad Al-Wahbani, muezzin (den som kaller til bønn) i AlKheir-moskeen, om aksjonen julaften.

– Men om de var terrorister, vet bare Allah!, tilføyer den røslige mannen, med en røst som er egnet til å bære fra minareten over hustakene i hovedstadskvarteret moskeen tilhører. Han er den eneste av mennene som ønsker å stå frem med navn og bilde, og erklærer seg skjønt enig med trosfellene: Amerikanerne skal ikke selv føre noen krig i Jemen.

Fest uten slør. Dette synspunktet virker utbredt, hvis man skal tro jemenitter Aftenposten har møtt her i Sana’a i dagene rundt nyttårsskiftet.

Noen av dem har en livsholdning svært ulik den de gudfryktige mennene utenfor moskeen.

– Vi ønsker ikke denne innblandingen utenfra, fastslår en universitetsstudent og familiefar jeg møter på en lunsjrestaurant i sentrum.

– USA bombe her? Nei, det skal vi ikke ha noe av, sier en 27 år gammel kvinne heftig. Sammen med to jevnaldrende venninner har hun bokstavelig talt slått ut håret på nyttårsparty på et av hovedstadens hoteller.

Jentene, som alle er fra velstående familier i Sana’a, har kastet av seg den tradisjonelle svarte, drakten og niqab-sløret som dekker hele hodet unntatt øynene, antrekket de er pålagt å bære utenfor hjemmet. Nå feirer de det nye året med bare skuldre og i korte kjoler mens de drikker alkohol og danser.

De er gamle for å være ugifte i et

17. desember og julaften gjennomførte myndighetene i Jemen militære aksjoner som de hevder tok livet av 30 medlemmer av Al-Qaida. Aksjonene utløste store protestdemonstrasjoner, blant annet i byen Radfan, og opposisjonen hevder uskyldige sivile er drept.

FOTO: REUTERS

land som er beryktet for barnebruder, og fastslår at de ikke har tenkt å inngå ekteskap med det første og avgjort ikke med jemenittiske menn.

– Hva sier fedrene deres om denne livsførselen?

– De er døde. Og mødrene våre er lettlurte, ler de glade jentene: – Akkurat nå tror de vi sitter alene og sturer. Hadde de visst at vi er her, ville de straffet oss strengt, som ulydige barn, oppgir en av dem som årsak til at de ikke tør oppgi navn eller bli fotografert.

Ingen nevner de langt mer alvorlige, ofte fatale, sanksjoner fra mannlige slektninger som kan ramme kvinner som ikke følger spillereglene her. jorgen.lohne@aftenposten.no

Jemen

SAUDI ARABIA Fattigste land i Midtøsten.

I søkelyset som et av sentrene for internasjonal terrorisme.

90 av fangene på Guantánamobasen er jemenitter, mistenkt for Sanaa terrorvirksomhet.

JEMEN Samarbeider tett med USA i kampen mot terror.

Adenbukten Offisielt navn: Den jemenittiske republikk.

SOMALIA 250 km Folketall: 23,8 millioner. © Kartagena / Collins Bartholomew 2007 Hovedstad: Sana’a.

Offisielt språk: Arabisk.

Religion: Islam, de fleste tilhører sunniretningen.

President: Ali Abdullah Saleh.

fakta

VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

innblanding C Lover kamp dersom USA angriper

3

Amerikanskfødt imam kan være inspirator

Islamlærer som har hatt kontakt med flere terrorister og er på flukt fra Jemens politi, kan ha inspirert flybomberen.

Sana’a Innenfor de imponerende murene til El-Eman-universitetet, Troens universitet, i Sana’ skal den ettersøkte, amerikanskfødte islamisten Anwar al-Awlaki både ha studert og vært lærer. Ifølge det amerikanske TVselskapet ABC tyder mye også på at Awlaki har inspirert Abdulmutallab foran terrorangrepet mot North West Airlines-flyet 1. juledag.

Aftenposten blir avvist i universitetets port av de bevæpnede vaktene, her må man ha skriftlig avtale for å få adgang til læresetet. Studenter som passerer, er villige til å snakke, men straks vi spør om Awlaki, blir det vanskeligere. Ham har de aldri hørt om, bedyrer for eksempel Ahman Mohammad Mekhlaf, som nylig har tatt avsluttende eksamen, og er klar til å starte sitt virke som dommer i en muslimsk shariadomstol. Aftenpostens tolk påpeker at snakk om Awlaki ser ut til å utløse nervøsitet hos mange av studentene. Awlaki er ettersøkt av jemenittisk politi, og anklages for å ha en høy posisjon i Al-Qaida på den arabiske halvøy. Det ble lenge antatt at han var blant de drepte i raidet julaften, men det synes nå klart at han ikke ble rammet i angrepet.

Terrorkontakter. Fra tidligere er det kjent at Awlaki (38) hadde kontakt med to av mennene som gjennomførte ter-

Den ettersøkte imamen Anwar al-Awlaki i Jemen.

FOTO: MUHAMMAD Ud-DEEN/AP

rorangrepene mot New York og Washington 11. september 2001. Den ivrige hellig krigpredikanten hyllet også den amerikanske major Nidal Malik Hasan på sin nettside etter at majoren hadde skutt 13 mennesker i Fort Hood 5. november. Før massakren brevvekslet Awlaki og Hasan på epost, ifølge ABC.

Bortvist. Kontakten mellom den omstridte muslimske geistlige, som ble født i New Mexico i 1971, og Abdulmutallab synes foreløpig å være vanskeligere å få bekreftet. Men ABC hevder at etterforskerne mener det er grunn til å tro at det er en forbindelse.

Det er på det rene at nigerianeren var i Jemen i 2009 og skal da ha fått opplæring og utstyr som han tok i bruk om bord i flyet 1. juledag. Republikaneren Pete Hoekstra i den amerikanske kongressens komité for de hemmelige tjenester, sier til ABC at «alle veier peker tilbake til Jemen, de peker mot Awlaki». jorgen. lohne@aftenposten.no

EU og USA skal samarbeide om Jemen

Britenes statsminister Gordon Brown vil ha Jemen som tema på en internasjonal konferanse om Afghanistan.

Aftenpostens korrespondent ALF OLE ASK New York

Flyattentatet

1. juledag.

Da flyet med 300 passasjerer skulle lande i Detroit, forsøkte 23 år gamle Umar Farouk Abdulmutallab (bildet) å sprenge flyet.

Al-Qaida. 23-åringen har innrømmet at han tilhører Al-Qaida og har fått opplæring i Jemen.

Eksplosiver. I en spesialsydd truse hadde han sprengstoffet PETN, som er kraftig, men vanskelig å antenne.

Kilde: CNN.com

Hverken Ahman Mohammad Mekhlaf (i midten) eller andre studenter ved Troens universitet i Sana’a har noe å fortelle om islamlærer Anwar al-Awlaki.

FOTO: JØRGEN LOHNE

– Dette initiativet har støtte fra så vel EU som USA, sa den britiske statsminister Gordon Brown, da han i går lanserte tanken om et internasjonalt toppmøte om terrorbekjempelse i Jemen.

Flere amerikanske terroreksperter mener at Jemen nå har overtatt for Afghanistan og Pakistan som en slags hovedbase for trening av grupper i Al-Qaida nettverket.

I USA vokser kritikken mot håndteringene av tipsene om den 23 år gamle Umar Farouk Abdulmutallab som første juledag forsøkte å sprenge flyet over Detroit. President Barack Obama fikk den foreløpige rapporten om hva som gikk feil nyttårsaften. Denne blir tema når Obama samler alle sine sikkerhetsrådgivere til møte tirsdag. Da kommer trolig de konkrete tiltakene, men alt nå har

amerikansk UD tatt grep for å sikre at folk som de får tips om kan ha kontakt med terrororganisasjoner får inndratt sitt visum.

Tiltak . Landene i EU/Schengen kommer trolig til å bli stilt overfor krav om mer omfattende utveksling av personopplysninger. Flere i det politiske miljøet i Washington, deriblant tidligere minister for indre sikkerhet, Michael Chertoff, spør hvorfor ikke USA ble varslet da britene nektet Abdulmutallab visum. Han er delvis utdannet i England.

Møtes likevel. Den 28. Januar skal det holdes en giverkonferanse for Afghanistan i London. Det er i forbindelse med denne at Brown mener det vil være naturlig å diskutere det internasjonale samfunnets svar på utfordringene fra Jemen. Brown sa at en slik konferanse burde rette oppmerksomheten mot hvordan det internasjonale samfunnet kan hjelpe regjeringen i Jemen med å bekjempe terrorcellene i landet.

Brown mente at trusselen fra Al-Qaida krever et internasjonalt mer samordnet svar. alf.ole.ask@aftenposten.no

4 VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

Franco Franco Rodríguez Rodríguez (28) (28) brukte brukte alt alt han han eide eide og og familien familien tok tok opp opp store store lån lån slikslik at han at han kunne kunne bli smuglet bli smuglet til Europa. til Europa.

Så kom Så kom finanskrisen. finanskrisen.

Madrid: Franco Rodríguez (28) og familien lånte mange penger slik at han kunne smugles til Spania. I oppgangstidene ble innvandrere ønsket velkommen, men nå er det nærmest umulig å finne jobber. Nå drømmer han bare om å reise hjem til datteren Angela (3) og kona Gloria (28). FOTO: PER KRISTIAN AALE

Ofrer identiteten for Aftenpostens korrespondent PER KR. AALE Madrid/Roma Franco Rodríguez (28) har bare ett ønske for 2010: at han skal få se datteren Angela (3) og kona Gloria (28). Datteren har han aldri sett – bare på bilde. Rodríguez reiste hit til Spania fra Peru for tre år siden – et par måneder før datteren ble født.

Nå skulle han så gjerne ha reist hjem igjen, men han har ikke penger til flybillett. Han har heller ikke nok penger til å betale gjelden familien tok opp for å betale menneskesmugleren slik at Rodríguez kunne reise til Spania.

– Er hun ikke søt? Jeg skulle så gjerne ha gitt henne en klem, sier 28-åringen og viser oss et bilde han har fått tilsendt av datteren.

Rodríguez er én av Europas mange millioner papirløse innvandrere. Vi treffer ham like ved T-banestasjonen Oporto sørvest i Madrid. Klokken har så vidt passert seks om morgenen. Det er mange innvandrere her – de fleste fra Afrika og Sør-Amerika. Flere står tett inntil hverandre for å holde varmen. De har trukket luene godt nedover ørene.

Hver dag kommer de hit. Noen ganger får de en dagsjobb, andre ganger ikke. De

siste månedene er det blitt stadig vanskeligere. Arbeidsgivere som trenger noen tilfeldige, ekstra hender, blir stadig sjeldnere.

En varebil kommer kjørende. En mann stiger ut og roper at han trenger fire personer. De unge mennene stimler sammen. Fire blir valgt ut. De andre trekker seg skuffet tilbake.

– Jeg har jobbet for flyttebyråer, rengjøringsfirmaer og entreprenører. Som regel er det for én dag, og det er alltid svart.

Men nå er det lenge siden jeg hadde noe å gjøre. Det blir bare verre og verre, sukker Rodríguez

Hær av ledige. Selv om børsene stiger og mange har avblåst finanskrisen, øker arbeidsledigheten til stadig nye høyder i Europa. I løpet av det siste året har drøyt 5 millioner mennesker mistet jobben i Den europeiske union. Ved utgangen av oktober var ledigheten kommet opp i 9,3 prosent. Nærmere 23 millioner kvinner og menn er nå uten jobb viser de siste tallene fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

Og det ser ikke ut til å bli bedre med det første. Ifølge en ny rapport fra EU-kom-

misjonen vil arbeidsledigheten stige i hele 2010, og først i 2011 vil trenden sakte begynne å snu. Kommisjonen estimerer at ledigheten vil komme opp i 10,3 prosent og at 28 millioner EU-borgere vil være uten jobb.

Særlig har denne jobbkrisen rammet innvandrere som gjerne er de første som mister jobben. I mange år – da alle piler pekte oppover – var innvandringsdøren åpen til mange europeiske land. Den kraftige, økonomiske veksten gjorde at man trengte ekstra arbeidskraft.

Velkommen. Særlig i Spania ble innvandrerne ønsket velkommen. Før finanskrisen var Spania én av de store, økonomiske stjernene i Europa. Etter en blodig borgerkrig og flere tiår med diktatur, ble landet demokratisk. I løpet av få år gikk Spania fra å være Europas fattige fetter til å bli et rikt land. Økonomien vokste det remmer og tøy kunne holde. En periode ble en tredjedel av alle nye jobber i Europa skapt i Spania. Spania var den største importøren av arbeidskraft i EU. Folk strømmet hit fra Øst-Europa, Afrika og Sør-Amerika. Fra å være et land som

«Her er jeg en illegal innvandrer; jeg er ingenting.

I nabolaget hjemme kjenner alle meg og jeg er noe.»

Sayed (25) fra Bangladesh

Papirløse i EU

En rapport fra EU-kommisjonen viser at det finnes mellom 4,5 og 8 millioner papirløse innvandrere i EU, og man anslår at tallet øker med en halv million i året.

Ifølge Kommisjonen utvises 200 000 illegale innvandrere fra EU hvert år.

The European Return Fund bruker 5-6 milliarder kroner i året for å hjelpe land med å returnere innvandrere uten lovlig opphold til deres hjemland.

fakta knapt hadde innvandrere, vokste innvandrerbefolkningen fra 750 000 i 1999 til 5,3 millioner ved utgangen av 2009 ifølge det nasjonale statistikkbyrået. Spania er nå det landet i EU som har høyest andel innvandrere. I tillegg er det flere hundre tusen illegale innvandrere. Frem til nylig var det arbeid til alle.

Boligboble. Men spanjolene var dopet på en byggeboom. Alle skulle ha nye villaer, leiligheter og feriehus. Hele landet så ut som en byggeplass. Byggebransjen sto for en femtedel av økonomien. Så sprakk boligboblen. Det ble bråstopp.

VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

5

Europas mange millioner papirløse innvandrere rammes svært hardt av finanskrisen. De står fra før av nederst på samfunnsstigen.

Papirløse innvandrere tyr til dramatiske midler for ikke å bli sendt tilbake dit de kom fra. Mange brenner fingertuppene slik at det ikke skal være mulig å identifisere ARKIVFOTO: MAURO SEMINARA/AFP dem ved hjelp av fingeravtrykk.

«drømmelivet» «Til salgs», står det på skilt over alt i Madrid. Prisene stuper, og antall splitter nye og usolgte boliger har kommet opp i et par millioner.

– Bygningsbransjen var som et høyhastighetstog som dro med seg alt da det kræsjet, forteller økonomiprofessor Sandalio Gomez.

Resultatet er at Spanias hær av arbeidsledige har vokst til over 5 millioner, og arbeidsledigheten ligger nå på rundt 20 prosent. Den stiger fortsatt, og innvandrere mister jobben i dobbelt så høyt tempo som spanjoler.

Det lovede land. For tre år siden drømte Franco Rodríguez og familien om en bedre fremtid. Spania var det lovede land. Flere venner hadde reist dit. De skrev hjem om hvor mange penger de tjente. Kunne Rodríguez bare komme seg dit, ville fremtiden være sikret. Den lille familien skrapte sammen alt de hadde av sparepenger. Det samme gjorde foreldrene, søsknene og deres familier. I tillegg lånte de penger. Mange penger.

Tilsammen ble det nok til å betale menneskesmugleren 3500 euro. For det fikk han et falskt pass, turistvisum og flybillett. For 3000 euro ekstra fikk han en smuglerpakke som også inkluderte jobb.

– Da er du helt sikret, garanterte menneskesmugleren minnes Rodríguez.

Først bra. Da Rodríguez kom til Madrid, så det bra ut. Han fikk den jobben han var lovet – og hadde betalt for – i en liten butikk. Hver måned sendte han hjem mesteparten av det han tjente. Men så begynte butikken å gå dårlig. En tidlig morgen for to og et halvt år siden sluttet idyllen brått.

– Jeg trenger deg ikke mer; du har sparken, sa eieren da han kom på jobben.

Like etter gikk butikken konkurs. Siden har Rodríguez klart seg på strøjobber, men det blir stadig vanskeligere å finne noe å gjøre.

– Jeg ble lovet gull og grønne skoger. Menneskesmugleren sa at jeg kunne betale tilbake gjelden på noen få måneder. Han svindlet meg, sukker 28-åringen oppgitt.

Nå føler han at han sitter fast i Spania, selv om det ikke er noen fremtid her.

– Jeg har ikke penger til flybillett hjem.

Dessuten skylder familien og jeg så mye penger at jeg må finne en jobb her slik at vi kan betale det tilbake.

Ifølge forskere og organisasjoner som Aftenposten har snakket med, er mange papirløse innvandrere over hele Europa i samme situasjon som Rodríguez. De betaler store summer for å bli smuglet til Europa. I oppgangstidene var det enklere å få en jobb slik at de kunne nedbetale gjelden og forsørge familien hjemme. Nå

Roma: Sayed (25) fra Bangladesh jobber med å praie turister til busser som kjører rundt i Roma. Men han skulle heller ha vært hjemme. – Her er jeg en illegal FOTO: PER KRISTIAN AALE innvandrer; jeg er ingen ting, sier han.

er det blitt svært vanskelig å finne arbeid, og de jobbene som finnes, er som regel i den svarte økonomien der de ofte blir utnyttet.

Heldigere. I Italias hovedstad Roma treffer vi den papirløse innvandreren Sayed (25) fra Bangladesh. Han har vært langt heldigere enn Rodríguez, til tross for finanskrisen. Han står utenfor sentralbanestasjonen og forsøker å kapre folk

til turistbusser som kjører rundt i Roma.

– Lønnen er ganske dårlig, men jeg er heldig som har en jobb. De fleste jeg kjenner har ikke det.

Sayed kommer fra en landsby utenfor Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Da han var ferdig med ingeniørutdannelsen i

»

Fortsetter neste side

6 VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

Illegale innvandrere som ikke har papirene i orden frykter å bli stoppet av politiet. Her ser innvandrere fra Mauritania på, mens spansk politi patruljerer et område i sentrum av Madrid.

«Fortsetter fra forrige side 2006, bestemte familien at han skulle reise til Vesten. Familien tok opp lån slik at de kunne betale menneskesmugleren 5000 euro. For det fikk han visum og en flybillett: Bangladesh – Nepal – India – Russland – Spania – Italia.

– For familien er jeg fremtidshåpet. Jeg sender nesten alle pengene jeg tjener hjem.

Selv om han har jobb, er drømmen å reise tilbake igjen.

– Her er jeg en illegal innvandrer; jeg er ingenting. I nabolaget hjemme kjenner alle meg og jeg er noe. Jeg elsker mitt land

Eneste mulighet. Den økte grensekontrollen og strengere innvandringspraksis i Europa gjør at menneskesmuglingen øker, fremholder den nederlandske forskeren Ilse Van Liempt som har forsket mye på menneskesmugling.

– Flyktninger har ikke mulighet til å komme til Europa uten å bruke menneskesmuglere; de er helt avhengige av dem, sier hun.

Hun forteller at prisene har skutt i været de siste årene. Bedre grensekontroll gjør at menneskesmuglerne må bli mer profesjonelle og investere mer i businessen, og de tar derfor mer for tjenestene sine. Etterspørselen har økt. Det samme bildet bekrefter flere organisasjoner, Europol og politi i flere europeiske land.

Ifølge Europol tilbyr menneskesmuglere ulike pakker der prisen avgjør hvordan man reiser.

Første klasse er på fly med godt forfalskede reisedokumenter; laveste klasse er på esel, et lasteplan eller i en rusten holk.

– Smuglerringer styres som

«For familien er jeg fremtidshåpet»

Sayed (25)

FOTO: VICTOR R. CAIVANO/AP

Menneskesmugling

Organisert illegal flytting av mennesker fra et land til et annet mot høy betaling, oftest betinget av ønske og tilbud om bedrede livsvilkår. Skjer ofte under livsfarlige forhold og er et økende problem.

Menneskesmugling rammes i Norge av utlendingsloven § 47 og straffes med fengsel i inntil seks år.

fakta firmaer, og de er svært profesjonelle. Du betaler for det du ber om; hvis du ønsker å reise komfortabelt, ha gode reisedokumenter og mye assistanse, så betaler du mer. Det er litt som med pakkereiser på ferie, forteller Ulla Ahlback ved etterretningsavdelingen til det svenske politiet.

Mange

mellomlandinger.

Jevnlig endrer menneskesmuglerne taktikk og ruter. På flyplassene opererer politiet med såkalte røde flighter med stor fare for menneskesmugling, for eksempel fra Moskva. Europol har vært borti flere eksempler på at menneskesmuglerne derfor sender flyktninger med fly fra Asia til Russland, videre til Sør-Afrika og så til Sør-Amerika. Deretter flyr de til Europa.

Ofte viser TV-stasjonene spektakulære bilder av flyktninger som forsøker å nå Europa i overfylte, rustne holker. Ikke sjelden mister folk livet. Men de aller fleste innvandrerne som kommer til Europa, kommer med fly eller landeveien. For eksempel kommer bare 15 prosent sjøveien til Italia, mens 85 prosent av innvandringen skjer via grensene i nord og nordøst.

Italienske myndigheter sier at de står overfor en «flodbølge av illegale innvandrere», og de peker på at 36 000 mennesker kom sjøveien til Italia i fjor – en økning på 75 prosent fra året før. I år har imidlertid antallet sunket kraftig.

Gemma Arpaia fra organisasjonen ISCOS som jobber med innvandrere i Italia, mener at politikerne bevisst spiller på

frykt i befolkningen for å kapre velgere.

– Italia får langt færre innvandrere enn for eksempel Tyskland, og det er bare en liten andel som kommer via sjøveien i sør. De overfylte flyktningebåtene fra Afrika er imidlertid langt enklere å bruke i det politiske spillet, hevder hun.

Arpaia fremholder at innvandrere – og da særlig papirløse innvandrere – er svært hardt rammet av finanskrisen.

– De ender ofte opp i den svarte økonomien der de i mange tilfeller blir utnyttet på det groveste. De må jobbe lange dager for luselønn. Mange får ikke jobb i det hele tatt, og de har ikke noe nettverk og familie som kan hjelpe dem. Resultatet er at de ender på gaten, forteller hun.

Pavens suppe. På suppekjøkkenet «Pavens suppe» som ble

opprettet av den katolske kirke i 1869, kommer det stadig flere innvandrere.

– Mange har mistet jobben på grunn av finanskrisen, og hit kommer det alle mulige mennesker. Men de papirløse innvandrerne er helt klart hardest rammet; de er nederst på samfunnsstigen, fremholder sosialarbeideren Renato de Andreis som har jobbet på gaten i 35 år.

Suppekjøkkenet er i sentrum av Roma i et trangt kjellerlokale.

På rekke og rad sitter folk og spiser pasta, grønnsaker, kjøtt og frukt ved respatexbord. Gjennom et hull i veggen øser en dame opp nye porsjoner på plasttallerkener.

På veggen henger et bilde av paven, ellers er de hvite murveggene nakne. Det durer jevnt fra blinkende lysstoffrør.

– Tidligere var det flest italienere som kom hit, men nå er det langt flere innvandrere. Mange av dem er uteliggere, og de bor på gaten eller under broer. Dessverre er det endel som ikke klarer det tøffe livet. De dør og blir bare borte.

Sosialarbeideren forsøker jevnlig å finne småjobber til dem.

– Forrige uke var det en paki-

staner som spurte om jeg kunne hjelpe ham med å finne en jobb på universitetet. Jeg tenkte på en vaskejobb, men så viste det seg at han hadde doktorgrad i atomfysikk.

Lengter hjem. På et lite rom i utkanten av Madrid sitter Franco Rodríguez og lurer på hva fremtiden vil bringe. De mørke gardinene er trukket godt for de små kjellervinduene, og belysningen er dunkel. I et hjørne står en TV og flimrer. I midten av rommet er det et lite bord, stoler er det ikke plass til. På veggene er det brune striper etter vann som har rent, og det stinker mugg og råte. På disse 25 kvadratmeterne bor syv papirløse innvandrere fra Sør-Amerika.

Svettelukten er stram.

Nok en dag har gått uten at han fikk noen jobb. Han spiser på ulike suppekjøkken. Hvis han tjener litt penger, sender han mesteparten hjem til familien – selv om det betyr at han må gå sulten til sengs.

– Jeg trodde på et bedre liv her i Spania, men nå drømmer jeg bare om å reise hjem igjen. Jeg skulle så gjerne ha sett datteren og kona mi. Jeg lengter så fryktelig etter dem. per.kristian.aale@aftenposten.no

Færre illegale til Europa Færre blir pågrepet for ulovlig grensepassering, men antall asylsøkere til Europa øker.

For første gang på 13 år sank innvandrerbefolkningen i Spania siste kvartal. En fersk befolkningsundersøkelse fra Det nasjonale statistikkbyrået i Spania viser at innvandrerbefolkningen nå utgjør 5,34 millioner mennesker, en nedgang på 17 000 siden juni. Det er første gang siden tredje kvartal i 1996 at byrået registrerer en nedgang.

Forskeren Valeriano Gómez mener at kollapsen i bygningsbransjen i Spania gjør at det er færre som kommer for å finne seg jobb, og at flere reiser fra Spania.

– Det mest overraskende er at det har tatt så lang

tid før vi har sett en slik utvikling, fremholder Gómez.

Nylig kom Frontex – EUs grensekontrollorgan – med en rapport som viste at færre blir tatt for ulovlig grensepassering inn i EU. I første halvår 2009 ble 51 600 personer tatt for ulovlig grensepassering. Det var en nedgang på 17 prosent i forhold til samme periode i 2008.

Nedgangen har vært størst i Spania og Italia, mens det i Hellas har vært en ganske stor vekst i tallet på dem som har tatt seg ulovlig inn i landet med båt.

Samtidig øker antall asylsøkere betydelig. 11 prosent flere søkte asyl i EU i første kvartal 2009 sammenlignet med første kvartal året før. per.kristian.aale@aftenposten.no

VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

FN topp kan erstatte Eide

De er tre kandidater som nå kjemper om å overta jobben etter den norske diplomaten Kai Eide i Afghanistan.

En av dem har tette forbindelser til FNs generalsekretær Ban Ki–moon.

Aftenpostens korrespondent ALF OLE ASK New York Den norske diplomaten Kai Eide gir seg i vår som leder av FNs virksomhet i Afghanistan. Ifølge nettstedet Inner City Press, som er spesialisert på å dekke FN, er det tre kandidater på listen til å

overta, alle interne FN topper.

En av dem som det nå søkes støtte for er svensken Staffan de Mistura som er i en direktørjobb ved FNs matvareprogram. Ifølge nettstedet er dette mannen som for en tid siden ansatte svigersønnen til FNs generalsekretær i en høy stilling for FN i Irak. Nå stiller Inner City Press spørsmål

ved om det å kjøre frem Staffan de Mistura er takk for hjelpen.

Mistura har et helt yrkesliv bak seg i FN. Inner City Press skriver at FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, har vist lite imøtekommenhet når det gjelder å svare på spørsmål om utnevnelsen av svigersønnen. De to andre kandidatene er franskmannen Jean-Marie Guehenno og briten Ian Martin.

I følge The New York Times er Guehenno den best kvalifiserte av dem. Han har blant annet ledet FNs fredsbevarende opera-

7

Minst 70 drept på volleyballkamp sjoner i perioden 2000-08.

I gårsdagens The New York Times betegner avisen på lederplass Eides innsats som en skuffelse, fordi han ikke klarere har kritisert president Hamid Karzais korrupte styresett.

– Valget av hans etterfølger blir meget viktig, skriver avisen, som minner om at å gjenoppbygge Afghanistan er et internasjonalt ansvar.

Da Eide ble utnevnt for knapt to år siden skjedde det etter en langvarig tautrekking. alf.ole.ask@aftenposten.no

C Et selvmordsangrep nord i Pakistan i går kostet minst 70 personer livet. Angrepet skjedde i landsbyen Shah Hasan Khan i provinsen North West Frontier, et område som ofte blir rammet av Taliban-angrep, og som ligger i nærheten av den urolige regionen Sør-Waziristan. Innbyggerne i landsbyen så på en volleyballkamp mellom to lag fra landsbyen da selvmordsbomberen kjørte bilen sin inn i menneskemengden, sier Ayub Khan.

(NTB-AFP-Reuters)

Frykter debatt etter drapssak Kosovoalbanere i Finland frykter at drapene på et kjøpesenter i Esbo skal slå tilbake på dem. La det ikke bli et innvandringsspørsmål, advarer en av dem. Det er allerede dem som bruker drapssaken til å heise innvandringsdebatten, advarer Fatbardhe Hetemaj, som ble kåret til årets innvandrerkvinne i Finland i fjor. Gjerningsmannen, Ibrahim Shkupolli, kom fra Kosovo på 1990-tallet.

Torsdag skjøt og drepte han sin ekssamboer og fire ansatte på et kjøpesenter før han tok livet av seg selv.

– Dette må ikke bli et innvandringsspørsmål, sier hun, og påpeker at Shkupolli hadde alle muligheter til å tilpasse seg et liv i Finland.

Ifølge nyhetsbyrået FNB er det diskusjoner på flere nettsteder om hvorfor ikke Shkupolli er blitt utvist fra landet.

På nettstedet Facebook er det opprettet en nettside med oppfordring om at folk skal holde seg i sine hjemland.

Den hadde 4000 medlemmer i går kveld, ifølge FNB. Før torsdagens drap i en forstad til Helsingfors var Shkupolli dømt for mishandling og brudd på våpenloven. 43-åringen var også idømt besøksforbud hos sin tidligere samboer gjennom 18 år. Etter bruddet skal han ha både truet og trakassert kvinnen.

Myndighetene hadde avvist søknad om statsborgerskap på grunn av lovbruddene, men fant ikke at de var alvorlige nok til at han skulle bli kastet ut av landet.

(NTB)

Volden avtar i Irak

C Ingen amerikanske soldater ble drept i kamp i Irak i desember, den første måneden uten tap siden invasjonen i 2003.

Samtidig ble drapene på sivile irakere halvert i 2009. 150 amerikanske soldater mistet livet i Irak i 2009, mot 314 i 2008 og 904 i 2007. Totalt er 4 371 amerikanske soldater drept siden invasjonen. USAs øverstkommanderende i Irak, general Ray Odierno, sier at hæren innleder det nye året med blandede følelser.

(NTB-AFP)

Politiets bilder av den fire år gamle Maryam som ble borte i forbindelse med nyttårsfeiringen på Gustav Adolfs torg i Malmö.

FOTO: SCANPIX

Forsvunnet fireåring fryktes kidnappet C Forsvant under nyttårsfeiringen i Malmö

En stor leteaksjon hadde sent i går ikke gitt noe resultat, og politiet frykter at jenta er bortført.

– Det er fortsatt en gåte hvor hun har tatt veien, sier Charley Nilsson ved Malmö-politiet til Kvällsposten i går ettermiddag.

Da jaktet omkring 40 politifolk, med både hester og hundepatruljer, etter jenta.

Tidligere på dagen hadde han opplyst at politiet sitter på opplysninger som gjør at de mistenker lovbrudd.

– Hva det er, vil jeg ikke gå inn på, sier Nilsson til Aftonbladet.

Søkte på isen. Fireåringen var sammen med slektninger på Gustav Adolfs torg i Malmö sentrum for å se på fyrverkeri, da

hun forsvant rundt midnatt. Familien lette etter henne i en halvtime før de kontaktet politiet.

Brannmannskaper bidrar i letingen etter jenta, som var kledd i rosa fra topp til tå. Det er søkt i portrom, toaletter og bakgårder i området ved torget. De har også søkt på isen på kanalene i nærheten.

– Vi kan ikke se tegn til hull, så det er ikke trolig at jenta har gått gjennom isen, forteller Torbjørn Krokström ved redningstjenesten.

Politiet sier de ikke har noen mistenkte til det som kan være et lovbrudd. De kjenner heller ikke til at det eksisterte noen trusler mot jenta.

– Vi legger ned store ressurser og søker for fullt rundt bostedet og på stedet der hun forsvant. Vi har også snakket med foreldrene og andre slektninger, sier han.

Redd for nedkjøling. Det finnes flere overvåkingskameraer i området rundt torget der jenta forsvant, og politiet kan ty til bildene herfra i jakten på jenta.

– Hun har vært borte så lenge.

En liten rosakledd jente burde ha kommet til rette nå, sier Cindy Schönström-Larsson.

Dersom hun fortsatt befinner seg utendørs er det fare for at hun kan bli nedkjølt, påpekte hun tidligere på dagen overfor Dagens Nyheter.

Fredag ettermiddag var det

ikke tatt noen beslutning om når leteaksjonen eventuelt skulle trappes ned, men ettersom mørket faller på blir letearbeidet vanskeligere, medgir Nilsson i Malmö-politiet.

(NTB)

På nettet

Følg saken på aftenposten.no

Din flyttepartner i inn- og utland Royal Flytting har spesialisert seg på flyttinger til og fra utlandet, og kjører hver uke til og fra Skandinavia.

Vi kjører f.eks. over hele Spania, samt til Canariøyene og Mallorca. Tlf. +47 930 17 600. www.royalflytting.no

8 VERDEN

Lørdag 2. januar 2010

SERIE GUNNAR KAGGE

presenterer verdens land.

Hver lørdag i Aftenposten.

Verdens land

NEW GUINEA

Kiribati

Kiribati Fullt navn: Republic of Kiribati Styresett: Republikk Befolkning: ca. 100 000 Hovedstad: Bairiki Korrupsjon: Nummer 96 på Transparencys liste over 180 land, der 1 er minst korrupt.

Offisielt språk: Engelsk Valuta: Australsk dollar Nasjonaldag: 12. juli Flateinnhold: 726 kvadratkilometer Høyeste punkt: Banaba 81 moh.

AUSTRALIA NEW ZEALAND

Først inn i 2010

Før 1995 var tidsforskjellen mellom det østlige og vestlige Kiribati 24 timer. Nå er hele landet først i verden med å feire nyttår.

Avstandene mellom innbyggerne på Kiribati er ekstrem, de 32 øyene er spredd over 3,5 millioner kvadratkilometer. Det er ti ganger mer enn Norges flateinnhold. Men selve øyene er små, og har et samlet flateinnhold på 726 kvadratkilometer. Noen av øyene er så tett befolket at regjeringen forsøker å flytte mennesker til mindre befolkede øyer.

Til tross for de enorme avstandene mellom øyene i Stillehavet, var det mye trafikk, handel og ekteskapsinngåelser på kryss og tvers mellom Kiribati og andre øynasjoner gjennom tusenårene.

Det ga en befolkning satt sammen av polynesiske og mikronesiske kulturer. Mye tyder på at integrasjonspolitikken lyktes godt.

Befolkningens første møte med vestlige verdier kom i form av handelsfolk, hvalfangere og slavehandlere. De hadde med seg våpen og sykdom, begge deler skapte mye lidelse i sørhavsparadiset. Øyene fikk navnet Gilbert Islands etter en britisk oppdager. Etterhvert ble disse øyene slått sammen med flere andre til en engelsk koloni.

Under annen verdenskrig ble flere av øyene okkupert av Japan. Da US Marines begynte å slå tilbake i 1942, ble særlig Tarawa en av de blodigste slagmarkene under Teburoro Tito, Kiribatis president krigen. Noen år senere fikk befolkningen fra 1994 - 2003 en ny smak av vestlig teknologi, da både USA og Storbritannia brukte dem til testing av kjernefysiske våpen.

Kiribati hadde sine femten minutter med verdensberømmelse for ti år siden, ved inngangen til det nye årtusen. Det var øyene her som gikk aller først inn i det 21. århundre. Turistnæringen hadde en god uke.

Ellers har beliggenheten akkurat ved den internasjonale datogrensen gitt store problemer. Frem til 1995 lå øyene i flere tidssoner, og hadde en tidsforskjell på 24 timer. Det betydde at forretningsfolk og byråkrater kunne sitte på mandag formiddag og ringe kontakter på en annen øy uten Nyttårsaften 1999 var Kiribati første å få kontakt. Årsaken var land inn i år 2000 at de ringte midt under søndagsgudstjenesten! De kunne bare snakkes i forretningstiden fire dager i uken. Kiribati ble selvstendig i 1979. Omtrent samtidig ble landets fosfatforekomster tømt. Også fiskeriene sliter med ressursmangel. Men de siste årene har sett en kraftig vekst i dyrking av tang. Turisme er viktig, og pengegaver fra utvandrere er viktigste kilde til fremmed valuta.

Verden i bilder

FOTO: KIM KYUNG-HOON/REUTERS

Nyttårskyss. I Yokohamas akvarium, Hakkeijima Havparadis, feires det nye året på marint vis. Her får en av trenerne, for anledningen ikledd kimono over våtdrakten, et vått kyss av akvariets hvitehval.

Under streken

Tre spørsmål om Kiribati 1) Hva var etternavnet til Kiribatis president fra 1994 til 2003 (samme som jugoslavisk diktator)?

2) Har Kiribati egen valuta?

3) Hva er Kiribatis viktigste kilde til valuta?

Svar

– Nå bør de virkelig gå i gang med en nøyere sjekk av kontrollisten.

©KFS/Distr.Bulls

1. Tito 2. Nei, de bruker australske dollar 3. Utvandrere som sender hjem gaver

BlueVillage® På ferie med verdens sterkeste kompis La barna få treffe Bamse, Lille Hopp og Skallmann i sommer. Et tryggere, morsommere og klokere selskap må man lete lenge etter! I Bamseklubben treffer barna jevngamle kompiser, og sammen går hele gjengen på skattejakt, piknik og gjør ekte jungelgymnastikk. Sterke sommerminner loves.

VI SENKER PRISENE PÅ 30 000 REISER !

Barn fra

498,08100 startour.no

10

REISE

Har du tips, eller ønsker du kontakt med redaksjonen?

Lørdag 2. januar 2010 Send epost til reise@aftenposten.no eller avdelingsleder Berit Simenstad (berit.simenstad@aftenposten.no)

Vancouver

Strekker seg mot himmelen og OL

Det var som om byen ble født med verdensutstillingen i 1986, sier innbyggerne og minnes.

LARS DITLEV HANSEN JAN TOMAS ESPEDAL (foto) Vancouver Jaså, det er her de kommer fra, canadagjessene som har fått for vane å møkke til strendene på øyene i Oslofjorden.

Tanken slår oss der vi slentrer rundt blant noen mette eksemplarer i vannkanten i Stanley Park, Vancouver. De ser bedagelig hjemmevante ut, lar seg ikke forstyrre hverken av oss eller de mange syklistene eller sjøflyene som stadig letter eller lander i travel rutetrafikk. Egentlig er det ingen som lar seg forstyrre i Stanley Park; det er hit innbyggerne drar når de vil slappe av, trimme og koble ut, en stor oase bare 15 minutters gange fra skyskraperne i downtown.

– Her ror jeg tre ganger i uken, sier Jørgen Walle-Jensen (34) og peker over bukten mot bysentrum. – Et par ganger i uken løper jeg her også. Stanley

Canadagjessene holder stand på hjemmebane, tilsynelatende uberørt av byens utvikling.

Park er en utrolig flott park, et stort, fredet område, som vi i Vancouver bruker masse til utflukter og lek. I helgene er det fullt av folk her som bruker parken til alle slags aktiviteter, sykle på The Seawall langs sjøen, gå på turer inn i skogen og se rosehagen eller dra på akvariet.

Akvariet er kanskje parkens største turistattraksjon. Jeg synes det er finere enn SeaWorld, som finnes mange steder i USA. Walle-Jensen er fra Horten,

Ingen skal være i tvil om at Stanley Park i Vancouver er gammel indianergrunn.

Totempælene vokter.

men utdannet seg til dataingeniør her i provinsen British Columbia og har siden slått rot i Vancouver. Nå snakker han nesten med en innfødts varme om byen. I parken sitter vi ved totempælene, vakkert utskårne i

Gastown er Vancouvers Gamleby, og Mike Larson bare må vise kjæresten Darya Ansar The Gastown Steam Clock.

sedertre, som dokumenterer at vi er på urbefolkningens gamle grunn. På den andre siden av bukten ruver storbyen, nesten blankpusset i glass og betong.

Stadig nye hus strekker seg høyere og høyere i håp om å skrape skyene på metropolvis. Alt har skutt i været, både folketall og bygging, siden byen huset verdensutstillingen i 1986, begivenheten som førte Vancouver ut av skyggenes dal og inn i verden.

Nå skal Vinter-OL løfte byen igjen.

– Nytt skytrain er bygget til flyplassen, og motorvei anlagt opp til Whistler, sier Walle-Jensen. – Og ved False Creek, hvor mye av verdensutstillingen holdt til, der er nå OL-landsbyen reist, og etter OL blir det nytt boligområde. Dette hadde aldri kommet, hadde det ikke vært for at byen skulle arrangere OL.

Salig miks. Vi vandrer rundt downtown. I de typiske butikk-

Lørdag 2. januar 2010

11

REISE

Vil du bli glad og slank på én gang?

Yngve Ekern har vidundermiddelet litt lenger bak i avisen.

Plenty med arenaer

Fra 12. til 28. februar skal de 21. olympiske vinterleker arrangeres i Vancouver og vintersportsstedet Whistler. For første gang i OL-historien skal den olympiske flammen tennes innendørs, i BC Place Stadium som skal være arena for åpnings- og avslutningsseremoniene.

BC Place Stadium er en av Canadas største idrettsarenaer og ligger ved bredden av False Creek, i Yaletown nær Vancouvers sentrum. Dette er hjemmebanen til British Columbia Lions, som spiller i den kanadiske fotballigaen.

Andre OL-arenaer i Vancouver blir Canada Hockey Place (ishockey), Pacific Coliseum (kunstløp og kortbaneløp på skøyter) og Vancouver Olympic Center (curling). UBC Thunderbird Arena på området til University of British Columbia utenfor byen skal en del av ishockeykampene spilles.

I West Vancouver blir Cypress Mountain arena for fristil og snowboard, mens Olympic Oval i Richmond, forstad til Vancouver, skal gi is og tak til hurtigløp på skøyter.

De fleste av skiøvelsene skal skje i Whistler-området, vintersportsstedet som ligger 12 mil nord for Vancouver. Whistler Creekside skal by på alpinkonkurransene, og Whistler Olympic Park på langrenn, skiskyting, kombinert og hopp. Whistler Sliding Center skal by på bobsleigh, aking og skeleton.

Whistler

CANADA

Squamish Vancouver

Victoria

Sånn ser byen ut når en søker til utelivet på vesle Granville Island under Granville Bridge: Vancouver bader i solnedgangen ved False Creek, bukten som innbyggerne flittig bruker til sport og fritid.

Seattle

Canada

Nå ruster den seg til Vinter-OL. Vancouver er blitt voksen og metropol. strøkene er det som i storbyer flest. Men byens lynne er kanskje roligere. Og definitivt mangfoldig. Nesten 30 prosent av byens befolkning er av kinesisk avstamning. Knapt det folkeslag finnes som ikke har slått rot i byen. Vi ser det på kafémyldret i og rundt sentrum, det avspeiler hele verden. Vi ser etter noe ekte canadisk, noe rotekte vancouversk, havner i Gastown, gamlebyen, og stanser under en gammel klokke, The Gastown Steam Clock. Plutselig brøyter høye, ulende toner gjennom luften. Vi skvetter til. Det er klokken som spiller. Å høre dampen slippes ut og spille gjennom klokken, er noe man må gjøre når man er i Gastown.

Det er som å høre bydelens gamle sjel.

– Gastowns mest kjente landemerke, forteller en ungdom oss. Mike Larson heter han, har norsk bestefar og brasiliansk blod fra moren i årene, og nå vi-

ser han kjæresten Darya fra Iran rundt i hjembyen sin. For sånn er Vancouver, hele verden blandes.

– Darya har mast lenge på at jeg må vise henne mer av byen, og i dag gjør jeg det. Og Gastown har en spesiell interesse, ikke minst for turister. Arkitekturen her fra 1920-tallet er jo ganske vakker, ikke sant?

Trekker turister. Det var her, nede ved Burrard Inlet på østsiden av dagens downtown, byen først fant grunn. Navnet Gastown har bydelen fått etter en dampbåtskipper som gikk under klengenavnet Gassy og åpnet områdets første saloon i 1867. Sånt blir husket, skjønt bydelen forfalt lenge innen byens borgere fikk øynene opp. Nå er bydelen verd å se og å vise frem.

Mike synes i alle fall det, han synes den er vakker selv om det mest er turistbutikker her, og den ligger i nabolaget til den be-

lastede østlige delen av Hasting Street, som mange vil skygge unna.

Walle-Jensen har mer sans for Granville Island. Her, under en av broene over False Creek, ligger et ganske fredelig område, bare noen båtlengder fra storbyens betong- og glassfasader.

Det er søndag, det vrimler av barnefamilier på utflukt. Rundt oss ligger masse gamle lagerbygninger, som nå huser butikker. Innimellom finnes flere restauranter og teaterscener. Nede ved bukten ligger et svært, innendørs marked, byens eldste, sies det. Det bugner av mat, kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker.

Det må kunne forsyne alle byens ulike etniske kjøkken.

Jazz, blues, rock. – Å dra til Granville Island er en fantastisk måte å bli kjent med Vancouver på, sier Walle-Jensen. – Her er det marked hver dag, og spesielt i helgene kommer det mye folk

USA

50km

USA

© Jeppesen/Collins Bartholomew 2007

hit. Det skjer så mye her, mye kulturaktiviteter og stadig konserter og underholdning både for voksne og barn.

Stadig trekker folk ned mot bryggene. Granville Island Ferry fører både turister og byens egne rundt i bukten, små, søte elvebåter som ser ut som de er konstruert av animasjonsfilmmakerne bak Redningsskøyta Elias. Sånt er magnet på barnefamilier. Og rundt bryggen trekker gateunderholderne, en flammekaster høster applaus, en gitarist får folk til å stanse og lytte til rolig jazz.

– Dette er det beste stedet å spille i byen, sier Yarek, som er fra Polen. – Der fant jeg ingen steder hvor jeg kunne spille.

Her er det bedre, ingen jager meg bort. Spesielt bra er det når det er turister her og været er fint. Mange musikere kommer

»

Fortsetter neste side

Vancouver Ligger ved stillehavskysten i provinsen British Columbia i Canada.

Selve byen har rundt 600 000 innbyggere, men regionen Vancouver teller 2,1 millioner.

Første bosetting her kom på 1860tallet, og byen er oppkalt etter den britiske kapteinen George Vancouver, som var på oppdagelsesreise i området i 1792.

Turisme er byens største næringsgrunnlag etter virksomheter knyttet til skogdrift. I de siste 20 årene har byen også utviklet seg til å bli den tredje viktigste arenaen for filmproduksjon i Nord-Amerika, etter Los Angeles og New York og kalles ofte «Hollywood North».

Byen var i 1986 vert for verdensutstillingen Expo 86 og skal i februar i år være vert for Vinter-OL. Nyttig nettsted: Tourism Vancouver på http://www.tourismvancouver.com/visitors/

12 REISE

«Fortsetter fra forrige side

VANCOUVER

Lørdag 2. januar 2010

hit for å spille, klassisk, jazz, rhythm and blues, rock. Spesielt rock er veldig populært.

Hockeyby. Yarek forbinder Vancouver med musikken. Andre holder en knapp på en hockeykamp. Søndagen går mot kveld.

Det er stille i bygatene. Forståelig nok. Vancouver Canucks spiller hjemmekamp mot Dallas Stars. Nesten alle i Vancouver er opptatt av hockey, de følger kampen. Det kan være stille akkurat nå, men når kampen er slutt, strømmer folk ut. På en TVskjerm på en kafé ser vi Vancouver banke Dallas i siste sekund. Ute livner det til. I underholdningsgaten Granville Street sperrer politiet av for biltrafikk. Lange køer strekker seg foran nattklubbene.

– Vancouver er en hockeyby, sier WalleJensen. – Vanligvis er det en veldig sindig by, det skal mye til for å få folk her i fyr og flamme. Hockey er kanskje det eneste som gjør det. Det første året jeg bodde her, i 1994, tapte Vancouver mot New York. Da ble det opptøyer i gatene. Når hjemmekampene slutter, fylles sentrumsgatene Georgia, Robson og Granville av kanskje 20 000 mennesker. Kanskje får de et glimt av sine idoler ute på byen.

Da er alle lokalpatrioter. Tenk hva som skjer hvis Canada vinner i ishockey i OL. lars.ditlev.hansen@aftenposten.no

Ut i det fri

Sånn er Vancouver: I byen er du som i en metropol, men ikke mange kilometerne utenfor tråkker du i store skoger, fjell og villmark. Sjansen for å se både bjørn og ørn er der. Hevdes det. Vi står ved hengebroen Capilano, ved kanten av et vilt juv og ser hverken bjørn eller ulv. Bare hundrevis av besøkende.

Capilano-broen ser ustø og vaklevoren ut. Det kribler frydefullt i magen over hvordan den vingler under føttene. Skjønt ikke alle fryder seg, et par eldre damer ser likbleke ut, klamrer seg til stålwirene og nesten trekker seg frem en meter ad gangen før de redder seg i land på den andre siden av kløften.

– Hengebroen er en stor attraksjon i Vancouver. 70 meter over kløften henger den, den er 136 meter lang – og skummel, har Walle-Jensen fortalt oss.

Men gratis er det ikke. Vi må ut med 29 dollar (nesten 150 kroner) for å komme inn i naturparken som bærer broens navn. Det første vi møter, er masse boder, souvenirsjapper, kafeer, salgsboder og informasjonsstands. Det er som broen og naturen ikke er nok, skjønt det er den som lokker.

Vancouverne er litt som nordmenn, flittige til å søke ut i naturen de har så nær innpå seg. Langs hele veien fra West Vancouver og opp til Whistler, 12 mil nordenfor, finner du oppmerkede stier, både korte og lange. Like ved Capilano ligger Grouse Mountain, også dét en naturpark folk trekker til, tross stiv inngangspris. Her går det både gondolbane og stier til toppen, hvor du får en storslagen utsikt over Vancouver og store deler av British Columbia og kan delta i masse ulike aktiviteter, sommer som vinter.

Jørgens Vancouver-tips Jørgen Walle-Jensen (34) er opprinnelig fra Horten, kom til British Columbia i 1994 og utdannet seg dataingeniør. Nå har han slått seg ned i Vancouver.

Sammen med kona Hillary, født og oppvokst i byen, har Jørgen satt opp denne listen over det han synes de som besøker byen bør oppleve:

1. Stanley Park.

Denne store parken er Canadas største bypark.

Her finnes totempæler, hengende hager og ikke minst akvariet, Vancouver Aquarium, som jeg synes er bedre enn SeaWorld, som vi finner mange steder i USA.

2. The Capilano Suspension Bridge. Denne hengebroen er Vancouvers kanskje eldste turistattraksjon.

Broen er 137 meter lang og henger 70 meter over Capilanoelven i en vakker park nord for bysentrum.

3. Grouse Mountain.

Ligger også i natur- og friluftsområdet nord for bysentrum. Her kan du ta taubanen til toppen av fjellet, hvor det fines massevis av aktiviteter året rundt.

4. Granville Island.

En liten øy under Grandville Streetbroen ved False Creek på sørsiden av downtown. Her finnes Vancouvers mest kjente marked, og om kvelden er det mange kulturaktiviteter. Her er også et eget marked spesielt beregnet på barn.

5. Chinatown. Vancouvers Chinatown er den største i Canada og full av markeder og småbutikker som bugner av kinesiske matvarer.

Her er også en klassisk, kinesisk hage.

Under OL, 14. februar, er det kinesisk nyttår, og da kan en forvente spektakulære parader her.

6. Strendene. Tett innpå bysentrum finnes mange, mange strender, hver med sin egenart.

De lokker kanskje ikke alltid til bading om vinteren, men er vakre å se på året rundt. Kitsilano Beach, Wreck Beach (for naturister) og English Bay er noen av de fineste.

VANCOUVER

Lørdag 2. januar 2010

REISE

13

Ved kinesiske røtter

Vi er downtown Vancouver, kommer til en gedigen port med en skjønn blanding av kinesiske og nordamerikanske trekk, Millennium Gate, og plutselig er det som vi står i en annen verden. Rundt et hjørne åpenbarer en kinesisk hage seg.

– Dette er Vancouvers historiske China-område, det var her innvandrerne fra Kina slo seg ned da de kom på slutten av 1800-tallet, forteller Sangeeta Lalli, indianer som litt paradoksalt er guide i Dr. Sun Yat-sens klassiske, kinesiske hage.

Det skulle bare mangle at Vancouver, en by hvor nesten en tredjedel av innbyggerne er av kinesisk avstamning, ikke skulle ha en Chinatown. Den har vært her i over hundre år og sies sogar å være den nest største Chinatown på det nordamerikanske kontinent, bare den i San Francisco er større. Og det skulle bare mangle at ikke en

guide i Chinatown her er indianer. Vi er jo i Vancouver, og her blander alle seg med alle, som hun sier.

Det er stille i Sun Yat-sens kinesiske hage. Knapt lyden av trafikken utenfor trenger inn.

På stiene, over de små broene, mellom rislende vann og kinesiske planter og trær er det rom for meditasjon. Mange bruker parken sånn. Men den er også, som hele Chinatown, en viktig turistattraksjon for byen.

Parken er fra 1986, den ble anlagt til verdensutstillingen, sier Sangeeta.

– Chinatown ligger nær Hastings Street, et ikke særlig pent og trivelig område å ferdes i, og byen ville gjøre noe her som kunne trekke turister og rette opp det negative inntrykket som denne delen av Vancouver slet med. 52 kunstnere kom hit fra Kina og brukte ett år på å anlegge parken.

Vancouver har Canadas største Chinatown, og den klassiske, kinesiske hagen frister til stille besøk.

Det bugner i farger og mat på markedet på Granville Island.

Innbyggere med røtter fra nær enhver krok av verden skal ha sitt.

«British Columbia tror jeg må være det beste stedet i verden å bo i akkurat nå. Kanskje da bortsett fra Norge, dere har jo oljen.»

På nett Se billedspill på ap.no/reise

Antonio Farinha

– Beste stedet i verden

– Dette stedet kommer jeg alltid tilbake til, jeg liker pølser og egg, sier Antonio Farinha (78).

Han har slengt seg hjemmevant ned ved disken på The Templeton og holder stand mens andre lunsjgjester kommer og går.

Det oser sjarm og stekedamp rundt neonreklame, jukeboks og skaimøbler. Pølse, bacon og burgere, «deep fried marsbar» og «hot fudge brownies» står på menyen. Dette skal være nordamerikansk kost. Svart kaffe i store krus, her er ikke noe caffe latte-tull. Vi falt fort for The Templeton, før vi oppdager at Lonely Planet forlengst har utropt 1950-60-tall-frokostdineren som ligger litt bortgjemt i underholdningsgaten Granville til å være byens beste. Antonio Farinha er ikke i tvil han heller, men så er han da også far til sjefen. Vi føler vi er kommet i nærheten av Vancouvers røtter, inntil gamle Farinha slår om til norsk.

7. Museum of Anthropology. Dette er et prisbelønnet museum viet ikke minst til indianerne og andre urbefolkninger rundt om i verden. Høydepunktet i museets samling er skulpturen «The Raven and the First Men», som er laget av Haidakunstneren Bill Reid.

Nei da, Farinha er ikke fra Vancouver, han er fra Brasil og forteller at han i 40 år har arbeidet på norske skip, har vært gift med en norsk dame, har to sønner i Norge mens en tredje styrer denne dineren i Vancouver.

Selv slo han seg ned i byen Victoria like ved i 1965. Men støtt drar han til Vancouver for å se til sønnen her. Og han snakker om traktene som en innfødt.

– British Columbia tror jeg må være det beste stedet i verden å bo i akkurat nå. Kanskje da bortsett fra Norge, dere har jo oljen. Men British Columbia er tusen ganger bedre enn USA, sier Farinha og legger lokalpatriotisk til at Victoria er enda bedre enn Vancouver.

– Litt kaldt for en brasilianer, kanskje?

– Nei, det er ikke spesielt kaldt her om vinteren, og om sommeren kan det være like varmt her som i California, sier Farinha.

8. Vancouver Art Gallery. Dette kunstmuseet spenner over både canadisk og internasjonal kunst, fra British Columbias egen Emily Carr (18711945, beskrives som et canadisk ikon) til mer radikale installasjoner.

9. Maritime Museum.

Her kan du blant annet se skonnerten «St. Roch», som er kjent for sin farefulle ferd fra vest til øst gjennom Nordvestpassasjen, en omfattende samling av skipsmodeller som dokumenterer British Columbias rike sjøfartstradisjoner, samt et opplevelsessenter som fryder barn.

Stamsted i Vancouver. Antonio Farinha, gammel brasilianer med sønner i Norge, er alltid innom Templeton når han er i byen.

10. The Seawall.

Diket er bygget opp for å beskytte Stanley Park mot sjøen, men er blitt en gang-, sykkelog rulleskøytesti som strekker seg 22 kilometer rundt byen. En tur langs Seawall er en fin måte å se byen på fra ulike vinkler.

Barnevennlig: Science World, Vancouver Aquarium, Kids Only Market (Granville Island) og Maritime Museums avdeling Pirat Cove og opplevelsessenter.

Shopping: Robson Street er den mest kjente handlegaten med den type butikker du finner i alle byer. I South Granville finnes flere eksklusive boutiques, gallerier og gode restauranter, og i gatene Main Street og Commercial Drive kan du finne mange lokale designere, antikvitetsforretninger og flere spesielle restauranter.

Spise ute: Restaurantlivet i Vancouver hører absolutt med blant byens viktigste trekkplastre. Her finner du alt fra gode, lokale restauranter tuftet på British Columbias egne tradisjoner og råvarer, via det franske kjøkken til et mylder av asiatiske restauranter. Gode tips er biffstedet Player’s Chophouse, Argo Café (familieeid, lokalt lite spisested ved OL-landsbyen, sogar omtalt i New York Times), Vij (indisk), Toji (japansk).

14 REISE

GRØNLAND

Lørdag 2. januar 2010

Innbyggerne i Niaqornat lever av å fiske med liner ute på isen, og av å selge skinn fra isbjørn og sel.

Øystein Wiig er isbjørnforsker og bestyrer av pattedyrsamlingen på Naturhistorisk museum i Oslo. I april i år bodde han blant inuitter på Vest-Grønland og merket isbjørn for Grønlands Naturinstitut.

Han ble vekket av flere hundre hunder som hylte hver morgen og fulgte isbjørnens vandring på isen resten av dagen.

Isbjørnen er truffet av to bedøvelsespiler, og snart sovner den inn en times tid.

I isbjørnens rike KRISTIN HØILAND Professor Øystein Wiig reiste til bygda Niaqornat på Vest-Grønland i april i år for å merke isbjørn. Der bodde han i en måned blant mennesker og dyr som lever et tradisjonelt liv i verdens grenseland på 70 grader nord. Et liv som nå er truet av klimaendringene i verden.

– Etter flere dagers reise med rutefly fra Danmark og videre med helikopter, landet vi i Niaqornat. Det er 30-35 minusgrader ute, og de små husene ligger tett i tett på stranden ytterst på Nuusuuaq-halvøya. Menneskene er vennlige og gjestfrie, men litt skeptiske til om «store hvite mann» igjen skal fortelle dem hva de skal få jakte på og hvordan de skal leve livene sine. Men vi kom for å merke isbjørnen som lever i området, for at vår oppdragsgiver Grønlands Naturinstitutt

skal få informasjon om dyrenes vandringer ved Disko-bukten der det planlegges oljevirksomhet i fremtiden, forteller Øystein Wiig.

Stolt fangstfolk. I dette området mellom Grønland og Canada kan det være store oljereserver – og det er «hjemlandet» til et par tusen isbjørn og noen tusen inuitter som har levd av å fange blåkveite og hval i flere generasjoner.

– Innbyggerne i Niaqornat er stolte av sine tradisjoner, og veldig dyktige fangstfolk. Men deres livsform er nå truet av et varmere klima.

Menneskene her fanger fisk med liner fra hull i isen, mens isbjørnene fanger sel. Klimaendringene har allerede ført til at isen her oppe er blitt tynnere, og hverken isbjørnene eller menneskene kan fange mat ute på isen som før, forteller Øystein Wiig.

I Niaqornat er det yrende hundeliv fra klokken fire om morgenen. For å komme til nærmeste by som er åtte mil unna, brukes for det meste hundespann – og hundene er bundet fast ute hele døgnet.

Der venter de utålmodig på å få en sledetur eller en matbit, og hvis det nærmer seg et menneske som kanskje vil ta dem med ut på fiske eller andre eventyr, uler de i kor og gleder seg vilt til å løpe. Noe de gjør helt til de stuper av utmattelse.

– Både menneskene og dyrene i dette værharde området lengst nord i verden, har gjennom årtusener tilpasset seg klimaet og levd av det som naturen har gitt dem. De små fangstsamfunnene på Grønland er nå truet av fraflytting. Unge som ønsker utdanning, må reise til hovedstaden Nuuk eller til København, og en del av dem blir værende i byen for å få seg arbeid. Men mange unge i Niaqornat vil prøve å leve som fangstfolk, og bor i et

velfungerende lokalsamfunn uten så store sosiale problemer som finnes andre steder på Grønland. I Niaqornat er de glade for besøk, og inviterer gjerne gjester på «kaffemik» med kaker og kaffe.

Om sommeren kommer turistskipene innom, og det er flere hoteller i den nærmeste byen Uummannaq.

Arktisk sushi. Øystein Wiig og to andre isbjørnforskerne fra USA og Danmark bodde på forskningsstasjonen til Grønlands Naturinstitutt og i bygdas sykestue, og ble stadig invitert hjem til folk.

– En dag ble vi invitert på middag til en av bygdas beste fangstmenn, og der fikk vi livretten matak. Det er rå hud og spekk fra hval, og veldig næringsrik «arktisk sushi» som grønlenderne regner som en delikatesse. Det smakte godt – dyppet i litt soyasaus...

For å fortelle om sitt eget arbeid, invi-

GRØNLAND

Lørdag 2. januar 2010

REISE

15

GRØNLAND

Niaqornat Nuuk (Godthåb)

ISLAND

Ferdaminne LARS DITLEV HANSEN

journalist

Min tur

Ved Baffinbukta på Vest-Grønland virker alt stille, men ute i havet svømmer hvithval og narhval, og under isen er det fullt av blåkveite som både mennesker og dyr lever av.

Navn: Øystein Wiig (60) Professor og isbjørnforsker ved Naturhistorisk Museum på Universitetet i Oslo.

Var på Vest-Grønland i april i år for å merke isbjørn i samarbeid med Grønlands Naturinstitut.

Største opplevelse: «Kaffemik» med inuittene i Niaqornat Reiserute: Oslo-KøbenhavnSøndre StrømfjordIlulisaat-Qaarasut-Niaqornat.

Beste sted å besøke for turister: Illuisat og Ummannaq.

Mer om Grønland som reisemål: www.visitgrenland.dk/content/ dansk turist.

I Niaqornat bruker de fleste hundespann for å komme ut på isen for å fiske eller dra til nærmeste by som er åtte mil unna. Hundene står fastbundet på isen til de skal ut på sledetur, og de hyler og hopper av glede når de skal av sted.

I Niaqornat på VestGrønland bor 60 mennesker i en liten bygd på 70 grader nord. Mange lever av fangst og fiske, andre av å drive skole og sykestue og andre sosiale tilbud.

terte Øystein Wiig og de andre isbjørnforskerne på «kaffemik» på skolen, og mange ville høre dem fortelle om helikopterturer ut på isen for å speide etter isbjørn.

– Noen av inuittene er engasjert i vårt arbeid, og deltok også på turer ut på isen. Særlig de unge var nysgjerrige på hvordan vi jobber. Min jobb er å bedøve isbjørnen fra helikopteret, og det kan være vrient å treffe fra helikopteret selv om dyrene er digre. Isbjørnhannen veier som regel fra 400-600 kilo, og de fleste hunnene er et par hundre kilo tunge og et par meter lange. Bjørnene sovner ganske fort når de blir truffet av en bedøvelsespil eller to. De sover da tungt en times tid, og vi merker dem og tar blodprøver før vi setter på en radiosender. Vi merket 16 isbjørner mens vi var der i april og skal følge deres vandringer gjennom året.

– Å reise i dette vakre området mot grensen av verden føles som et stort privilegium, og dyrelivet der er rikt – selv om store områder er dekket av is. Vi så mye hare, polarrev, hvalross, isbjørn, storkobbe, ringsel, hvithval og narhval.

En dag satt vi ved en råk der 30-40 narhval pustet like ved, og det var et yrende liv. Narhval er et myteomspunnet dyr, og den har bare én tann som vokser som et spyd ut av overkjeven. Tannen kan bli opp til tre meter lang, og mange tror narhvalen er opphavet til sagnene om enhjørningen, sier Øystein Wiig.

– Er dyrelivet på Vest-Grønland truet av klimaendringer og fangst?

– Vi ser tydelig at isen er påvirket av et varmere klima, og når den smelter tidligere om våren, får de dyrene som lever av å fange fisk og sel fra isen kortere tid på seg til å fange mat. Isbjørnen fanger så mye sel den kan i løpet av våren, før

den legger seg i hi om høsten for å føde unger. Hvis isbjørnmor ikke får i seg nok sel før hun går i hi, blir det for lite fet morsmelk til hvalpene hennes. Derfor dør nå flere isbjørnunger enn før i enkelte områder, og vi ser at bestanden går ned. Isbjørnfangsten i Baffinbukta er nå regulert av kvoter både på canadisk og grønlandsk side, men likevel har bestanden minket. Stort sett er inuittene veldig opptatt av å bevare balansen og mangfoldet i naturen – slik at fangstsamfunnene også kan bestå i årene fremover.

Men det er ikke alltid fangere og forskere er helt enige om hva som er bærekraftig. kristin.hoiland@aftenposten.no

Lite lys i mørket

– Vet dere hvor jeg kan få se nordlyset?

En gammel japansk dame, godt kledd for en nordnorsk vinternatt, satte seg ned ved frokostbordet vi hadde okkupert på et pensjonat i Tromsø. Det var her om året, kjæresten og jeg hadde langhelg i ishavsbyen og så for oss gallerier og kanskje litt Hålogaland Teater og ganske sikkert runder på byens tallrike kafeer.

Det var ikke nordlyset som var i våre tanker. Nordmenn tenker ikke så mye på det. Før nå.

Mørke utsikter er blitt utbasunert.

«Solen er uventet stille som gir mindre nordlys, og kanskje forsvinner den helt», rapporterte en avis, selvsagt heter den Nordlys, fra en reiselivskonferanse i høst, og selv den hyperoptimistiske astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard klødde seg uforstående i hodet. «Lag ditt eget nordlys», inviterer Innovasjon Norge og har snekret en egen, internasjonal nettside for formålet. Som om det blir bedre av den grunn.

Nordlyset er viktigere enn som så.

Det skjønte jeg allerede da vi møtte den japanske damen i Tromsø. Utenfor var den halvmørke vinterdagen overskyet og uten lysning og håp for nordlys. Hun så knust ut.

Morgenen etter var den gamle japanerinnen der igjen. Smilte og satte seg ned.

– Vet dere hvordan nordlyset ser ut? spurte hun nysgjerrig.

– Jeg har aldri sett det. Tror dere jeg får se det i kveld eller til natten?

– Neppe ute, men du kan sikkert se det på Nordlysobservatoriet, sa jeg, og kunne bitt av meg tungen i det samme. Hun ristet trist på hodet over en dårlig erstatning.

Tredje morgen smilte hun knapt.

Ute var det lite som ga løfter om nordlys.

– Jeg vil så gjerne se det, men i kveld må jeg reise hjem.

Vi prøvde å ymte frempå om at hun sikkert hadde sett mye annet fint og skrøt av hvor vakkert det nordnorske vinterlyset uansett er. Hun ristet bare oppgitt på hodet. Nordlyset var viktigere enn som så.

– Jeg var her ved nyttår også. Reiste hit på en gruppereise fra Tokyo bare for å se nordlyset. Men jeg fikk ikke se det. Da jeg kom hjem, skrapte jeg sammen det jeg kunne av penger for å reise hit igjen, alene. Heller ikke nå har jeg fått sett det. I dag må jeg reise hjem. Dette var siste sjanse. Jeg får ikke sett nordlyset før jeg dør.

Den gamle japanerinnen sukket trist. For henne handler nordlys om livet. Da hjelper en innovativ, fiks nordlyskreasjon på nettet lite.

16 REISE

MAT & VIN

Lørdag 2. januar 2010

Tørket frukt i julelake

Rødkålsalat med aprikos og sviskedressing

En dessert som smaker post-jul.

Dressingen er også god på stekt svinekjøtt.

400 g tørkede frukter

½ rødkål, og gjerne litt blandet salat

4 dl vann

6 tørkede aprikoser

2 dl sukker

12 svisker

2 ts «sursildkrydder» fra pose

2 dl eplejuice

1 vaniljestang

1 stjerneanis

1 bit kanel

1 bit kanel

Skjær fruktene i grove biter, sleng gjerne i noen mandler også.

Kok opp vann med sukker og krydder. Kok frukten i et par minutter. Servér med laken, og gjerne en dasj krem.

Kok opp eplejuicen med stjerneanis og kanel, og la det småkoke fem minutter. Ha i aprikoser og svisker, la det småkoke et par minutter til. Ta ut anisen og kanelen. Ta også ut aprikosene og skjær dem i strimler.

Bruk en stavmikser og kjør sviskene og juicen til en tynn puré.

Skjær rødkål i fine strimler, og bland gjerne med litt salat.

Legg på aprikos og sprinkle sviskedressingen på toppen.

FOTO: TRYGVE INDRELID

FOTO: TRYGVE INDRELID

Når julegodtet er spist, er det godt vi har svisker.

Sviskeslagere matgleder

YNGVE EKERN

yngve.ekern@aftenposten.no blogg.aftenposten.no/ekern twitter: @yngveekern

Sviskekrem på nøttebunn

De glir inn uten motstand, som Jussi Björlings helliga natt. Og får sviskene følge av dadler, fiken og aprikos, da varer godtehøytiden jammen til bortimot påske.

Svisker og andre tørkede frukter hører med, i alle fall for oss som legger mer enn sprø svor i ordet juletradisjon. Det er ikke tilfeldig at mange serverer svisker til ribbe og medister, de har som kjent en mageregulerende funksjon. Og ikke nok med det!

Svisker er direkte slankende.

Det som engang var mørke og ganske kjedelige plommer blir nemlig fulle av mineralet krom.

Bak det skrukkete skinnet skinner det av forkrommet helse.

Sviskens spesielle stoff bidrar til kroppens forbrenning av sukker, samtidig som det demper trangen til andre søtsaker. Og det er ikke nok med det heller!

Svisker får oss til å se lyst på livet.

I mørketiden, når vi har mest lyst til å gå i hi, prøver mange å kompensere med vanlige søtsaker. Oftest et blodsukkersjokk som gir kortvarig glede. Svisker regulerer blodsukkerbalansen på den sunne måten og anbefales faktisk mot humørsvingninger.

Vi kan hakke svisker og andre tørkede frukter til turbotopping på frokostblandingen, eller være hakket mer sofistikert og la godsakene inngå i mer normal matlaging.

Før du vet ordet av det er de vekk, de også – som en sviske.

Her får du brukt rester av julenøttene også.

200 g svisker 100 g mandler 100 g hasselnøtter 100 g melis 4 eggehviter 50 g sukker 1/3 l kremfløte

en skvett cognac, eller annet godt brennevin (kan sløyfes)

FOTO: OLAV HASSELKNIPPE

Kjør nøtter og melis i en kjøkkenmaskin, eller mal nøttene og bland med melis. Pisk eggehvite og sukker til du får en stiv marengs. Vend nøtteblandingen inn i marengsen med en slikkepott.

Ha bakepapir på en stekeplate og bre massen utover i et centimetertykt lag. Stek i ovn på 180 grader i rundt 15 minutter. Pirk litt i et hjørne av bunnen, den er ferdig når den slipper bakepapiret. Skjær bunnen i passende serveringsbiter.

Ha svisker i en liten kjele og ha på vann slik at det står halvveis opp på dem. Kok forsiktig et partre minutter mens du vender i dem av og til, for å sjekke at de ikke kokes i filler. Hell av vannet og skvett på litt cognac som får trekke inn.

Pisk krem og fordel på bunnene, med svisker på toppen.

Tørketid

Her er de viktigste tørkede julefruktene: SVISKENE kommer oftest fra USA, men også Argentina, Chile og Frankrike har en stor produksjon. Fire kilo ferske plommer blir en kilo svisker

APRIKOSENE kan du regne med at kommer fra Tyrkia, der det store volumet høstes på sensommeren.

Der i gården brukes de mest ferske, mens de tørkes for eksport.

DADLENE dyrkes det mye av i Midtøsten, men også i Nord-Afrika og USA. På en daddelpalme er det omtrent 40 daddelklaser med rundt 30 frukter i hver.

FIKENENE vokser på trær i de fleste middelhavsland, men dyrkes også i USA. Høstes ikke før de selv faller ned fra trærne.

I TILLEGG kommer et stadig større utvalg av mindre «julete» frukt som ananas, epler, papaya og bananer.

MAT & VIN

Lørdag 2. januar 2010

REISE

17

Kule vinmål i 2010 Her er tre supre destinasjoner for det nye året.

Cape Town

Det er livlig i havneområdet i Cape Town. Victoria & Albert Waterfront er det kule, nye restaurantområdet. I bakgrunnen det berømte Table Mountain, med den like berømte «dukskyen».

ALLE FOTO: GEIR SALVESEN

Det svinger noe skikkelig av Cape Town for tiden. Fotball-VM er i kjømda. The Waterfront med sitt tumlende liv, levende havn og bøttevis av supre restauranter, er et naturlig senter for besøkende. I Long Street ligger barene og nattelivet som særlig i helgene blir hektisk, og oppe i skråningen, i De Waterkant, er det borgerlige bohemer og designinteresserte homser som råder grunnen. Faktisk er Cape Town blitt en gay-by med årene. Hotellet The Village Lodge er drevet av et hyggelig homsepar, og bassenget på toppen gir deg kjøling med vid utsikt sammen med en drink fra den svartmalte baren i underetasjen. I Cape Town bor du ikke på hotell, men på en lodge eller et guest house, f.eks. det gluggkoselige Orange Guest House, drevet av norske Aina Thorseth beliggende i et villaområde med

utsikt både over havnen og det mektige Table Mountain i bakgrunnen.

God mat og drikke hører med.

Her er noen skikkelig gode vanningshull, som vi har testet: Belthazar, Waterfront (best på kjøtt), kanskje verdens største vinbar, i hvert fall hevder de det selv. 200 viner på glass. Og det er jo en pen mengde. Her drikker man bare sørafrikansk vin.

Her har de til og med ekte Riedel-glass til alle… www.belthazar.co.za Baja, Waterfront. Knakende god sjømat.

221 Waterfront, Waterfront.

Moderne kjøkken.

Meloncino, Waterfront. Superitaliensk m/utsikt Ginja, Bo-Kaap. Thrash-design med hypermat The Tank, De Waterkant (best på sushi)

London

Nick Trower på en av Londons beste vinbarer, Vinoteca.

Franskmennene følger ikke helt med bestandig. Da president Chirac var på toppmøte i Skottland i 2005, skjelte han ut britenes mat. Så dårlig kan man følge med. London er nå en av verdens mest interessante vin- og matbyer.

Vinoteca, 7 St. John Street. 25 viner på glass, nesten 300 forskjellige på flaske. Dette stedet har lenge vært regnet som en av de beste vinbarene i London.

Maten er enkel, men moderne.

Og vinene er godt priset.

Brinkley’s, 47 Hollywood Road, Chelsea. John Brinkley har en kjede av vinrestauranter rundt i London som alle har det til felles at vinen er utrolig billig og maten er god. 47 Hollywood Road er på mange måter hovedkvarteret. Sjekk www.brinkleys.com For gammeldags autentisitet, sjekk ut El Vino i Fleet Street.

Barcelona

Kveld på La Viña del Señor, røff vinbar i hjertet av Barcelona.

En kvikk billigbillett med fly fra Norge, så er du der. Og det slår meg hver gang jeg er der hvilken kul og laidback by dette er.

En salig blanding av hippier, California-palmer, gamle Europa og chic design. Når du har gjort unna Gaudi og La Rambla, er det tid for forfriskninger og mat. Her finner du alt, i alle stiler. Tre forslag: Restaurant Arola på fantastiske Hotel Arts ute ved bystranden og promenaden. Det må du bare sjekke ut. Et av verdens flotteste designhoteller. Alt av innredning og utstyr er kunst i seg selv. På en av restaurantene her – Arola – regjerer Sergi Arola, som er en disippel av Ferran Adria og Pierre Gagnaire. Maten er hipp og eksperimentell, akkurat som gjestene. Prisene er høy middelklasse. Vinlisten er intelligent med superviner fra hele verden, spesielt Spania og Frankrike. Sjekk ut noen av hvitvinene fra Rias Baixas på

vingleder

GEIR SALVESEN journalist

vestkysten. Rødvinene bør være katalanske. Priorat-vinene er ganske godt priset siden det er lokale varer. Prøv Scala Dei. I den andre enden av spekteret, så å si, ligger det en folkelig og rustikk vinbar i et mer rocka område. La Vina del Señor, Plaza Santa Maria del Mar, er navnet. Her er det 200 viner å velge i, og vin er hovedgeskjeften, sammen med noen tapaslignende småretter som ellers ikke imponerer spesielt.

Det er et sånn drop-in, sleng deg ned på stolene utenfor-sted.

Vinoteca Torres åpnet i september 2008, og er et herlig, hipt sted i sentrum av Barcelona, rett borti gaten fra en av de meste kjente Gaudi-bygningene. Adressen er Paseo de Gracia 78. Rett i nærheten ligger alle merkeklesbutikkene.

Vinprodusenten Miguel Torres er mannen bak dette, maten er moderne, vinbaren har mest Torres. Trendy så det holder.

18

Å

REISELIV

Lørdag 2. januar 2010

Reiseliv Temareiser utenfor allfarvei!

Se våre spennende nyheter

Spesifiserte leiligheter m/klimaanlegg Ta hele brosjyren på PDF fil www.lilleput.no

dobagreiser.no Tlf. 24 11 88 99

Chios

Tradisjonsrike Hellas!

Vi flyr SAS direkte fra Oslo lørdager 8/5 - 9/10 kl. 06.05

2 uker Fra 3140 " 3440 " 3540 " 3710 " 3620

3 uker Fra 3670 " 3970 " 4070 " 4680 " 3620

Peloponnes

Essensen av Hellas!

Vi flyr SAS direkte fra Oslo lørdager 24/4 - 9/10 kl. 06.00

24/4 1/5 8/5 15/5 22/5 29/5

1 uke Fra 2080 " 2670 " 2640 " 2870 " 2840 " 2840

2 uker Fra 3050 " 3450 " 4050 " 3340 " 3450 " 3550

Halkidiki

3 uker Fra 4520 " 4820 " 4980 " 5220 " 3610 " 3810

Hellas med gylne, frodige strender.

Vi flyr SAS direkte fra Oslo lørdager 15/5 - 9/10 kl. 15.50

15/5 22/5 29/5 5/6

1 uke Fra 2280 " 2480 " 2440 " 2480

2 uker Fra 2890 " 2890 " 3000 " 3060

Lesvos

3 uker Fra 2990 " 2990 " 3600 " 4100

Tradisjonsrike Hellas!

Vi flyr SAS direkte fra Oslo lørdager 8/5 - 9/10 kl. 16.50

PASJONSPILLET I OBERAMMERGAU. Avr. 30.05.2010. Medl. RGF. Oppland Arrangement AS T 61 12 06 00 www.opplarr.no

www.kinareiser.no

VikanKina!

22 98 22 00 nihao@kinareiser.no

9. april – 16. april

Normandie & Paris 23. mai – 30. mai

USA

18. juni – 29. juni

Baltikum 9. juli – 18. juli

Tlf. 48 12 51 12 www.lanzareiser.no

Island

www.alpereiser.no Tlf: 810 10 888

MALARIA-FRI SAFARI I SØR-AFRIKA Matswani Safari lodge *****, afrejse hver uge året rundt, fra Oslo, 10 dager/8 netter Et opphold på Matswani Safari Lodge i Sør-Afrika er en opplevelse i seg selv.

Store Verden har utarbeidet en spesial-pakke som inneholder følgende: l Fly fra Oslo til Johannesburg t/r. l 7 netter på det eksklusive Matswani Safari Lodge i luksuriøse bungalower med eget bad og toalett, samt aircondition. l 1 natt på Holiday Inn i Pretoria. l Fullpensjon med matopplevelser i særklasse. l 4 dager med guidet fotosafari i åpen safaribil i Matswani-reservatet. l Champagne og solnedgang over Sunset Rock. l Omvisning på reservatets avlsprosjekter for neshorn, nyala og sabelantilope. l Tradisjonell afrikansk champagne-brunsj ved Leopard Rock. l Guidet fottur med fokus på den lokale flora og fauna. l Cocktail og wildlife briefing. l Dansk- og engelsktalende guide på stedet. l Guidet rundtur i Pretoria med bl.a. Voortrekkermonumentet og Union Building, og i Johannesburg med besøk i Soweto og Apartheidmuseet.

4. august – 8. august

Berlin

ss rge tø

Tunisia op

3. september – 8. september

eratør

tlf. 994 94 253 www.fotefartemareiser.no

TYRKIA

Hotell - fjellstue-pensjonat

ALANYA 3* bosted 14/2 fra

2.490,-

MARMARIS fly+bosted fra

2.690,-

TUNISIA

Pellestova hotell HAR ÅPNET! Tlf./fax: 61 27 45 00 / 01 Mobil: 922 63 857 Mail: post@pellestova.no

www.pellestova.no

SOUSSE fly+bosted 6/2 fra

Priser fra kun kr.

Fritidsboliger til leie

2.490,-

Inkl. 1 uke fly t/r, hotell og mat på flyet.

14.990,- pr. person ved to pers.

Bestill spesialbrosjure og komplett reisebeskrivelse.

Store Verden A/S. Telefon 22 55 74 73. www.storeverden.com

30 år

- der solen skinner!

LO

Reiser utlandet

Norsk reiseleder Oslo/Lanzarote 18. jan., 1. feb., 5. april.

Avgang hver uke hele vinteren.

Boalternativer i flere prisklasser i trygge, rolige omgivelser.

Mulighet for gratis fysioterapi. Avtale m/egen lege og handicap leiligheter.

OS

www.lilleput.no

SPESIALTILBUD I APRIL Fra kr. 8390,- for 2 uker pr. pers.

ra ef

Nisjen med utsøkte, greske reisemål! Øvre Slottsgt. 3, 3018 Drammen. Åpningstider: Mand.–fred. kl. 08.30–16.00 Tlf. 32 21 30 90 lilleput@online.no

TEMAREISER

Lanzarote

kt

Lilleput Reiser

fotefar

re

3 uker Fra 3350 " 3350 " 3350 " 3850 " 4360

Kontakt SambaTravel på T. 624 55 900 eller se www.sambatravel.no

Roma & Toscana

di

2 uker Fra 2950 " 2950 " 2950 " 3320 " 3320

Avreise fra Oslo 1 uke Reisekupp til Bad Gastein 9/1 Salzburg* 1 395 Flyreise, innkvartering på Landhaus 9/1 Bad Gastein 2 595 9/1 Saalbach 2 995 Schafflinger, frokostbuffet, 3-retters 9/1 Innsbruck* 1 395 middager og heiskort 6 dgr. Avreise 9/1 St.Anton 3 395 9, 16 og 30 januar. Pris fra 4 995,9/1 Ischgl 3 995 16/1 Salzburg* 1 595 16/1 Bad Gastein 2 995 Reisekupp til Ischgl 16/1 Saalbach 3 195 Flyreise, innkvartering på Garni 16/1 Chamonix 3 595 Neder, frokostbuffet, 3-retters 16/1 Ischgl 3 995 30/1 Salzburg* 1 995 middager og heiskort 6 dgr. Avreise 30/1 Bad Gastein 3 595 9 og 16 januar. Pris fra 6 995,30/1 Saalbach 3 795 Innkvartering i dobbeltrom.Transfer kommer i tillegg. *Kun flyreise.

Rimelige billetter til Brasil

historie kultur folkeliv

Reisekupp til Alpene!

e rst

1 uke Fra 2440 " 2440 " 2440 " 3030 " 2980

Tlf. 91 68 48 68 B

tur

8/5 15/5 22/5 29/5 5/6

Attraktive ferieboliger til leie 1 time fra Roma.

Opplevelser hele året. www.labellavita.no

22 98 22 00 nihao@kinareiser.no

99

1 uke Fra 2480 " 2880 " 3080 " 3200 " 3430

VikanKina!

til

8/5 15/5 22/5 29/5 5/6

Italiensk livsnytelse

www.kinareiser.no

No

Lilleput best på Hellas

se Rei

n ide

19

f.o.m 6/2 hver lørdag til Tunisia og 14/2 hver søndag til Tyrkia

www.detur.no 815 22 815 815 22 815 detur.no

På fjellet Luksusleilighet, Radisson Blu Trysil, ledig fra 04.01.2010.

Tlf 911 13 949. FINN søkekode: 20096335

Vi feirer 30 år i Europa!

Ny katalog!

Jubileumsreisen

18 dager, fra 12 095,-

Fire Hovedsteder

11 dager, fra 6 095,-

Franske kyster

15 dager, fra 10 195

Jalta & Odessa

9 dager, fra 11 895,-

Bestill-tidlig-rabatt t.o.m 19/1: Prisene avser reise til og fra Norge. Rabatten er inkludert.

Opp til 500,-

w w w. s c a n d o r a m a . n o • Booking 800 10 110

Italia Rundt m Capri 16 dager, fra 11 095,-

Emilia Romagna

11 dager, fra 6 595,-

Doble poengtille! r

bes Hvis du in senest reisen djanuar.

19.

REISE Reisestoffet og turannonsene finner du onsdager og lørdager.

For deg med barn i alderen 0-10 år 1005

I SALG NÅ!

Sy denne uroen + mye annet fint til babyen

– ET PUSTE ROM I HVE RDAGEN NUMMER 11

+ nyttig om fl aske SLIK BLIR DU EN

yummy mummy

VENKE KNUT SON –

– 2009 69 KRONER

Jeg er en sk ikke vaf felkjer r i lig ng REISE

ma på Babymhaæm høye ler

MED BABY: PÅ LANGTUR

9

deilige sparkedress er

LEKENT & hos trebarnLsEKKERT familie

bc

1103

11

kr 69,-

91011

60 21 10 35

LAG DIN EGE N BABYMA ✼ UNGE KJET ✼ KREATIVT BARSEL TREFF NDISMAMMA ER ✼

BÆRBAR BABY Fra hallelujastemning på nettet til en omfattende trend.

Babybærerne er ikke lenger bare noen få fanatikere.

REIS I

PERMISJONSTIDEN

mamma.no

– vi gir deg tipsene!

GRAFISK FORM

BABYSPESIA L

20 REISE

BJØRN BRØYMER

FRI FERD

Lørdag 2. januar 2010

Fra Dalen til München

Leonard Rickhard er en av Norges mest betydelige billedkunstnere. Nå er han nettopp blitt hedret av H.M. Kongen med ridderkorset i 1. klasse av St. Olavs Orden.

Frem til lørdag 16. januar fyller han Galleri MGM på Frogner i Oslo med sine arbeider. I november sikret Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst seg 170 tegninger av den anerkjente kunstneren.

Leonard Rickhard er glad for den kongelige heder og æresbevisning.

– Det er klart at jeg blir glad når noen setter pris på det arbeide jeg har gjort.

Men kunst er like vanskelig med eller uten medalje.

Kampen fortsetter.

Fra Slottet heter det at Leonard Rickhard er en av landets fremste samtidskunstnere med et spesielt fokus på maleri og tegning. I 2000 fikk han utmerkelsen Prins Eugen-medaljen på Stockholm Slott av kong Carl XVI Gustav og dronning Silvia for fremstående innsats.

Rickhard har uttalt til Aftenposten at kunstens vei er tornefull. Hvis kunsten har noe med erkjennelse å gjøre, å brøyte seg inn til noe som er vesentlig, er veien vanskelig.

Han så dagens lys i Tvedestrand og bor på vakre Tyholmen ved vannet i Arendals sentrum. I et nedlagt offentlig bad har han både sin bolig og atelier. Malerens farfar het Leonard Rickhard. Han var håndverksmaler og staffelimaler i Arendal og utførte altertavler til flere kirker i området. Den nåværende Leonard forteller at det ikke er blitt så mye reisevirksomhet i den senere tid på grunn av arbeidet. Men for få uker siden ble det et opphold i München.

– Har du favorittsted i Norge?

– Da kan jeg si Dalen Hotel i Telemark. Vi reiser alltid en gang i året til Dalen Hotel og bruker det som utgangspunkt for å gå i fjellene og heiene i Telemark. Jeg trives godt i det gamle sveitserhushotellet ved enden av Bandak. Det går jo båt på Skiensvassdraget fra Skien og helt til Dalen Hotel også, men jeg har ikke reist med den ennå.

Men det er en fin tur. Det er vakkert der hvor Dalen Hotel ligger. Det er sånne enkle gleder å ta med seg. Vil du ut av tråkket ditt og få stillhet rundt deg er Dalen Hotel det rette gode stedet, det er ikke fjernsyn der heller, det kan du sjalte helt ut og heller se blånene over Bandak. Da befinner du deg i et dramatisk landskap. Klippene stuper ned i vannet. Man merker det når man ankommer stedet med bil.

– Det var jo pinsepredikanten Aage Samuelsen som reddet Dalen Hotel da han i 1983 kjøpte det.

Uten broder Aage ville det ærverdige trehotellet ha vært revet.

– Ja, det er sant, det skled helt ut. Nå er hotellet førsteklasses, det er usedvanlig veldrevet med godt kjøkken.

Det sto ferdig i 1893 og navn som kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav, samt kong Oscar II og keiser Wilhelm II har vært blant gjestene.

– Har du et favorittsted i utlandet?

– Ja. Vi liker å være i storbyer når vi reiser ut. Paris er den byen der jeg har vært mest. Det er jo en fantastisk by. I Paris er det alltid mye å oppleve for en billedkunstner. München er også en vakker storby. Med Neue Pinakothek er det kommet et nytt kunstmuseum, fra før finnes kunstmuseene Alte og Neue Pinakothek. Museum Brandhorst viser over 700 kunstverk. Picasso hører blant dem. Har man noen dager fri, kan man med fordel bruke tiden til å komme seg til München. Det er en hyggelig by, trivelig – med storslagen arkitektur i sentrum, staselig og monumental.

– En god by for kunst?

– Ja. München går også for å være en svært vital musikkby med flere symfoniorkestre. Den berømte dirigenten og organisten Karl Richter virket i mange år i München.

Vi er glad i musikk.

– Ingrid Bjoner var populær på den berømte bayerske statsoperaen.

– Ja. Operaen i München er i verdensklasse. Det er mye å få med seg i den bayerske hovedstaden.

– Hva er ditt beste reiseminne?

– Det er så mange reiseminner. Det er ikke så lett å peke på et spesielt. Men en reise jeg husker godt, er en togreise på 90-tallet mellom Helsingfors og St. Petersburg. Det var en het sommerdag. Vest for St. Petersburg hadde det brutt ut en stor skogbrann. I disig og varmt sommervær kjente vi den intense brannlukten over byen.

Da tenkte jeg på den tyske beleiringen av Leningrad under krigen. Akkurat der og da fikk jeg en sterk historisk påminnelse. St. Petersburg er en fascinerende østeuropeisk storby.

– Et sted du ikke har vært som du gjerne vil oppleve?

– Ja. Det er mange steder jeg ikke har vært, vet du. Jeg har ikke vært i Roma. Jeg har vært i Italia og i Firenze, men aldri i Roma. Dit vil jeg gjerne, så klart. Jeg kunne i det hele tatt tenke meg å se mye mer av Italia enn det jeg har gjort. Når jeg velger reisemål er det ofte på grunn av det faglige. Europa er fint, her spenner det fra gammel kunst til ny kunst. Det er i Europa jeg helst vil holde meg. bjorn.broymer@aftenposten.no

Dalen Hotel i Telemark er et spennende trehushotell som predikanten Aage Samuelsen fikk reddet fra å bli revet.

Fem kjappe Berlin eller London?

– Det er fifty-fifty. Øl eller vin?

– Jeg drikker bare vann.

Danmark eller Sverige?

– Det er fifty-fifty. Det går ikke an å svare absolutt på det spørsmålet. Jeg er veldig glad i Norden i det hele tatt.

Guidet tur eller på egen hånd?

– På egen hånd. Gjerne sammen med min kone, så vi kan ordne opp selv.

Storby eller strand?

– Storby. Alltid storby når vi reiser ut.

LEONARD RICKHARD Alder: 63.

Aktuell: Billedkunstner med stor utstilling og ny ridder av St. Olav.

FOTO: JANNE MØLLER-HANSEN

Lilleputs

Lilleput Reiser

Lesvos

H V ER LØR DAG FR A 8. MAI

NORSK REISELIVSFORUM

KULTUR

www.lilleput.no lilleput@online.no 32 21 30 90

LØRDAG 2. JANUAR 2010. UKE 53. NR. 1

KAMPEN ER IKKE OVER

NRKs store serie om homofili i Norge antar feilaktig at historiens utvikling er positiv og følger en rett linje. Men oppnådde rettigheter må kjempes for, igjen og igjen, skriver Knut Side 11 Olav Åmås.

STØTTER KRITIKK AV TV-SERIE Historiker Ruth Hemstad mener NRK burde vært mer historisk etterrettelig under produksjonen av miniserien Harry & Charles. – Mange seere vil oppfatte serien som historieformidling og vil derfor kunne føle seg lurt, sier hun.

Side 9

Kong Harald har evnen til å gi stemme til vår egen tid.

Les Harald Stanghelle

Side 3

Ibsen-forskere vil ikke flytte

Flyttingen av Senter for Ibsen-studier til universitetet på Blindern vil svekke både forskning og den kunstneriske videreføring av dikterens arv, mener forskere.

Senterleder Frode Helland sier han forstår frustrasjonen over at samlingen splittes, men mener protestene kommer Side 8 og 9 for sent.

KLARE FOR HJERNEVASK

Kronikk - ISLAND ER ENNÅ I KRISE – Det islandske folk må fortsatt bære de tunge byrdene av finanssystemets kollaps.

Regjeringen tigger om å bli fastbundet i det såkalte internasjonale samfunnets lenker, skriver Side 4 vår kronikør.

JUBILEUMSÅR FOR KLASSIKERE

2010 byr på mange store klassiske komponistjubileer, blant dem tre store publikumsfavoritter: Gustav Mahler, Frédéric Chopin og Robert Schumann. Oslo-Filharmoniens konsertmester Elise Båtnes er blant dem som gleder seg til mange utfordrende og Side 10 spennende konserter.

Leder

«Men det fordrer at statsministeren virkelig er interessert i å lytte til andre enn sine egne»

Side 2

Komiker og sosiolog Harald Eia har sluttet fred med sosiologiprofessor Willy Pedersen.

FOTO: TRYGVE INDRELID

«En lykkelig konflikt», kaller Willy Pedersen høstens offentlige feide med Harald Eia i forbindelse med NRK-serien Hjernevask. Nå er de to forsonet, og serien er klar til Side 6 og 7 sending 1. mars.

Politisk redaktør: Harald Stanghelle.

Nyhetsredaktør: Ole Erik Almlid.

Redaktør: Kjersti Løken Stavrum.

Nettredaktør: Skjalg Engebø (i permisjon).

Administrerende direktør: Kristin Skogen Lund.

Hilde Haugsgjerd sjefredaktør Grunnlagt 1860 av Chr. Schibsted

LEDER

LØRDAG 2. JANUAR 2010

Stoltenbergs rådslag

Fremtidsrettet

STATSMINISTER Jens Stoltenbergs nyttårstale

hadde tre hovedbudskap.

Det ene var en utførlig pedagogisk øvelse der det norske folk ble minnet om hvor viktig det er med en klok og langsiktig forvaltning av den rikdom fire tiår med oljeutvinning har gitt oss.

Det andre budskapet var en nygammel påminnelse om hvor avgjørende klimakampen er.

Og det tredje var et utspill om at Stoltenbergs rødgrønne regjering i 2010 vil invitere til et rådslag om hvordan vi kan løse noen av vårt lands mest grunnleggende problemer.

DET ER SÆRLIG på fem områder statsminister

Stoltenberg ønsker en bred samfunnsdebatt.

Stikkordsmessig gjelder dette arbeid, utvikling av et fremtidsrettet næringsliv, kunnskap og teknologi, redusering av sykefraværet og til sist hvordan vi kan unngå at altfor mange unge slutter før de har fullført den videregående skolen.

Med unntak av at vi mener det er en feil at ikke også integrering er med, så finnes det knapt noen som er uenige med statsministeren i at disse områdene representerer fremtidsutfordringer det er viktig å ta tak i. Like stor enighet er det nok om det verdifulle i å få nye innspill til hvordan problemene kan løses. Derfor er det sunt at Jens Stoltenberg varsler at 2010 skal bli året da hans regjering inviterer til en idédugnad på disse områdene.

ORGANISERTE RÅDSLAG , bred samfunnsde-

«Det stilles store krav til at Stoltenberg fyller rådslagene med et så konkret innhold at det blir meningsfylt å delta»

batt, bruken av nettet som diskusjonsforum og Stoltenbergs plan om å sende hele regjeringen rundt i landet for å få innspill, er alt sammen viktige virkemidler for å skape engasjement rundt en slik fremtidsdebatt. Samtidig har slike bredt

Statsminister Jens Stoltenberg varsler at Regjeringen vil invitere til idédugnad i 2010. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

anlagte opplegg lett for å få noe rituelt og selvfølgelig over seg. Derfor stilles det store krav til at Jens Stoltenberg og hans regjeringskolleger fyller dette debattopplegget med et så konkret innhold at det oppleves meningsfylt å delta.

I vårt lands politiske miljø er det en nesten unik enighet om hva som er de viktigste utfordringene. Uenigheten om virkemidler er heller ikke avgrunnsdyp. Tross dette – eller kanskje nettopp på grunn av dette – har det ikke vært noe løft over debatten. En av grunnene kan være at den har manglet et samlende grep som har stimulert til kreativ og ny tenkning.

VI HÅPER Jens Stoltenbergs rådslag kan representere et slikt grep, men vi er langt fra sikre. Det er i alle fall verdt forsøket.

Men det fordrer at statsministeren virkelig er interessert i å lytte til andre enn sine egne. Da må han legge av seg det som kan oppfattes som maktarroganse, men som like gjerne kan være manglende overskudd til videre debatt når de rødgrønne omsider er blitt enige seg imellom.

Et godt rådslag krever imidlertid ekte åpenhet.

Tromsø har innledet et spennende samarbeid med TV 2. For 40 kroner pr. elev får skolene i kommunen ukentlige nyhetsinnslag satt sammen og bearbeidet til bruk i undervisningen. Andre kommuner skal teste ut tilbudet i månedene som kommer.

Vi betrakter dette som et godt og fremtidsrettet prosjekt. Skolen bør bli enda bedre enn i dag til å aktualisere undervisningen i fag som samfunnsfag, historie og geografi med innslag fra nyhetsmediene. Samarbeidet gir TV 2 et nytt ben å stå på i en tid da selskapet er hardt rammet av sviktende annonseinntekter. Vi ser ikke noe galt i at et TV- selskap vinner innpass i skolen, så lenge tilbudet er tilpasset skolens egne læreplaner og kompetansemål. Forutsetningen er selvsagt at sendingene er reklamefrie, slik tradisjonelle læremidler som forlagsproduserte bøker også må være det.

Flere rapporter har dokumentert at PC- er og bredbånd ligger ubrukt på mange skoler til tross for vidløftige planer og ambisiøse mål om databruk i skolen. Lærerne er ikke i stand i til å bruke utstyret.

Nyhetssendingene fra TV 2 skal spilles av på PC eller såkalte Smartboard, men krever ingen spesielle dataferdigheter fra lærernes side. Et teknologisk «lavterskeltilbud» som dette, vil på sikt gjøre lærerne mer fortrolig med dataverktøyet.

Vi tror ikke høy datakompetanse løser alle skolens utfordringer, men digital kompetanse er like fullt et av skolens læringsmål. Også derfor har tilbudet fra TV 2 fremtiden for seg.

GODT OG DYSTERT. 2009 har vært et godt år for mange nordmenn, men dystert for mange andre på jorden. 100 millioner er kastet ut i ekstrem fattigdom. 50 millioner har mistet arbeidet.

Nu går alt så meget verre?

Signert KRISTIN CLEMET

leder i tankesmien Civita ANTALLET KRIGER og konflikter har økt, og det kan bli færre demokratier. Er det så grunn til pessimisme?

Historien har vist at det er grunn til å være optimist. Tilbakeskrittene er fortsatt svært små sammenlignet med de enorme fremskritt menneskeheten har gjort de siste 30, 100 eller 200 år. Foreløpig er vi satt to – tre år tilbake, men heller ikke mer: Antallet fattige har økt, men ikke andelen fattige. Og de siste åre-

ne har økonomien i de fattige landene vokst raskere enn den gjør i de rike.

Inntil for 200 år siden var det ingen velstandsvekst i verden overhodet. I gjennomsnitt var alle like fattige som de i dag er i Afghanistan. Siden har veksten vært enorm: På 100 år har gjennomsnittsinntekten steget med 360 prosent, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder mennesker!

Ingen er blitt fattigere av dette, men noen har forblitt fattige. Det viktige er imidlertid at stadig flere mennesker kommer ut av fattigdom.

Antall redusert. Fra 1981 til 2009 ble antallet ekstremt fattige redusert fra 1,5 til én milliard mennesker. Andelen fattige sank fra 34 prosent i 1981 til 14 prosent i 2005. Som en følge av dette er spedbarnsdødeligheten kraftig redusert og levealderen økt, mens stadig flere går på skole.

En hovedforklaring på den sterke

fremgangen, er at stadig flere land har åpnet seg for globalisering, handel og en markedsbasert økonomi. Det er også en viktig grunn til at Norge tilhører den globale overklassen. Vi skårer høyt på alle rangeringer som måler graden av økonomisk frihet og globalisering. Og det er et generelt trekk: Rike land har en fri og velordnet kapitalisme og er som regel også demokratier. Fattige land preges av større ufrihet, både økonomisk og politisk.

Det er ikke første gang verden opplever en krise midt i fremgangen. Også den store depresjonen og oljekrisen ga midlertidig tilbakeslag. I begge tilfeller fikk det også store konsekvenser. Men vil tilbakeslaget i 2009 få like alvorlige konsekvenser?

Jeg tror ikke det. Demokratiene er stabile. Vi har sett lite til den proteksjonismen mange spådde ville komme som følge av finanskrisen. Store land, som India, Kina og Brasil, vokser raskt og får en stadig større og mer selvbevisst middelklas-

se, som også vil gjøre seg sterkt gjeldende på den globale scene.

Høyre/venstre. I februar trykte Newsweek en forside der det sto «We are all socialists now». Erik Solheim viftet gledesstrålende med magasinet på SVs landsmøte rett etter. Men siden er det stort sett høyresiden som har gått frem i valg, og vi har sett svært lite til den sosialismen som nå skulle erstatte den «ødeleggende kapitalismen». Obama har foreslått noen justeringer i reguleringen av finansnæringen. Stoltenberg-regjeringen har nedsatt et utvalg.

Kapitalismens og demokratiets styrke er at de kan ta kritikk og omstille seg.

Der menneskene selv får bestemme og beslutningene ikke er overlatt til diktatorer eller små eliter, er det alltid håp om forbedring.

Og i juni trykte Newsweek et manifest for fortsatt kapitalisme. clemet@civita.no

KOMMENTARER

Lørdag 2. januar 2010

3

JUBILEUM. Nyttårsaften var det 75 år siden den første kongelige nyttårstale.

Men det var ikke mye tilbakelent nostalgi å spore i kong Haralds budskap.

Tale for sin tid Kommentar HARALD STANGHELLE

politisk redaktør

DET NORSKE KONGEHUSET var først ute i Norden – kanskje også i Europa – med å ta det nye radiomediet i bruk for å nå ut til sitt folk. Og det var kronprins Olav som 1934 holdt den første radiosendte nyttårstale. Kong Haakon talte ikke før i 1940 – og da fra London.

Det var da også under Den annen verdenskrig at «nyttårstalen» fikk den helt spesielle posisjon den fortsatt til en viss grad har, selv om det ikke var opplagt at det var kongen selv om holdt den. Talene gikk snarere på «omgang» blant kongehusets medlemmer, inkludert kronprinsesse Märtha.

Først fra 1957 ble det fast tradisjon at det var kongen selv som alltid holdt nyttårstalen – så sant ikke sykdom forhindret det.

Tidsstemme. Nyttårstalen er et ritual, med ritualenes fare for å bli tømt for innhold. Derfor ville talen også blitt nokså verdiløs dersom ikke Kongen hadde maktet å fylle den med troverdighet.

Det har kong Harald maktet. Kongen har gang på gang vist at han har evnen til å gi stemme til vår egen tid. Slik viser kong Harald at «han har evnen til å se en situasjon og tolke den med ord», slik Dagbladets Gudleiv Forr presist formulerte det om en av de tidligere nyttårstalene.

Det er hevdet at nyttårstalene avslører om kongen har skjønt oss og vår samtid.

For som det spissformulert er sagt: Rakner samtidsforståelsen, rakner monarkiet.

Også dette har selvsagt med nasjonsbygging å gjøre. Oppgaven er å understreke det som binder oss sammen som folk, uansett om tilhøreren er kongetro, republikaner eller bare rett og slett bekvemmelighetsmonarkist.

Presset verdigrunnlag. «Monarken har funne ein nasjonal nisje i den moderne nasjonalstaten: han skal samle det splitta,» skrev Brit Marie Hovland, forsker og historiker ved Diakonhjemmets høgskolesenter, for flere år siden. Og hun la til: «Når ein søkjer å halde saman det splitta, vert splittinga i seg sjølv samlande.»

Nyttårsaften trer kongen frem som nasjonens symbol. Derfor kan han også snakke med en moralsk appell som ville lyde hul i en politikers munn. Og nettopp fordi kongen er fratatt all personlig politisk makt, er han fri til å fylle en annen rolle: Som garantist for enhet, og som symbol for det som samler.

Likevel betyr ikke dette at de kongelige nyttårstalene er meningsløse selvfølgeligheter. Snarere har våre monarker brukt dem til å understreke et verdigrunnlag som nok til en viss grad fortsatt er felles, men som også definitivt er under press.

en sak som hører privatlivet til.

Kanskje er det et inntrykk bygget på hukommelsessvikt, men det virker som om kong Haralds taler er blitt mer direkte, mer personlige og mer utfordrende.

Dessuten blir han bedre og bedre som taler.

Kjerneverdienes forsvar. Dette årsskiftets kongetale er et godt eksempel på akkurat dette. Eksempelvis når kong Harald bruker Kjartan Fløgstad – et av den norske venstresidens største forfatterikoner – som sannhetsvitne på at solidaritet og samhold i dagens samfunn har fått dårligere jordsmonn enn tidligere.

Slik opplever vi det paradoks at vi har en konge som holder en nyttårstale med en sterkere «sosialdemokratisk» undertone enn den Norges Ap-statsminister holdt i går kveld.

Det sier sitt om hvor sterkt noen av det norske samfunns kjerneverdier står.

Men det sier også sitt om hvor utrygt det oppleves når de utfordres.

Til utenlandsnordmenn. Nyttårstalen startet som en hilsen til nordmenn i utlandet. Det var faktisk også selve tittelen på talen de første årene. I hele kong Olavs tid var landsmenn i utlendighet et fast tema. Det hjemlige fellesskapet ble forsterket av dem som ikke var her. Men tidene forandrer seg, og kong Harald har tonet dette ned og erstattet det med et annet grep: det nasjonale samholdet er ikke lenger avhengig av dem som drar ut, snarere av dem som kommer inn.

Slik er våre nye landsmenn er direkte og indirekte blitt et viktig tema i nyttårstalen. Også i år, når kongen priser et mangfold som «utvilsomt er en berikelse for landet vårt», samtidig som han advarer mot de utvekstene intoleranse, ekstreme standpunkter og vold representerer.

Verdiladet. Årets verdiladede tale slo et slag for et varmere og rausere samfunn. Den dreide seg om å trekke sammen og rive murene som stenger. Og den bar i seg en sterk og personlig appell om ikke å akseptere at overgrep mot barn er

«Kong Haralds nyttårstaler er direkte, personlige og utfordrende»

Ikke «Kjære landsmenn». Men helt borte er heller ikke utenlandsnordmennene: Det fikk kronprins Haakon erfare da han i kong Haralds sykefravær nyttårsaften 2003 «vikarierte» som nyttårstaler. Kronprinsen utelot den tradisjonelle hilsenen til de nordmenn som befant seg utenfor kongerikets grenser. Det måtte regenten tåle kritikk for, og neste

nyttårsaften var hilsenen på plass igjen.

Også denne gang – selv om den nå er mer indirekte enn tidligere, og heller er plassert som talens avsluttende hilsen.

Også tiltaleformen har forandret seg: «Kjære landsmenn», var kong Haakon og kong Olavs tiltaleform. «Kjære alle sammen», ble kong Haralds måte å hilse oss, før han rett og slett droppet det også og gikk rett på selve talen slik vi hørte det for to kvelder siden.

Til en sliten hjemmehjelper. De norske kongetalene kjennetegnes mest av et fravær av patos, mener forskeren Iver B. Neumann, og fastslår at kunsten med norsk retorikk nettopp er å finne noe høytidsstemt i det hverdagslige.

Kanskje er det rotfestet i en slik tradisjon når kong Harald i 2009-talen sender en ekstra hilsen til den slitne hjemmehjelperen og alle andre som tar et ekstra tak for å hjelpe andre. Og kanskje er det i tråd med dette når monarken fra sitt slott viser at han vet at «julens andre ansikt er ensomhet».

For nettopp signalet om at kongen ser dem som faller utenfor de vellykkedes krets, er en gjenganger i de kongelige nyttårstaler. Også slik demonstreres en samtidsforståelse som i vår tid ikke er selvsagt. harald.stanghelle@aftenposten.no

4 DEBATT

Lørdag 2. januar 2010

KRISEN IKKE OVER. Det islandske folk må fortsatt bære de tunge byrdene av finanssystemets kollaps, skriver Einar Már Gudmundsson.

Island er ennå i krise

Kronikk

EINAR MÁR GUDMUNDSSON

forfatter, Island

De bånd man binder selv er alltid de sterkeste.

Når vi binder våre beste venner fast krever vi vanligvis at de selv har tigget om det.

Omtrent slik lyder diktet Sigfús Daðason í diktboken Hender og ord som utkom i 1959. Og slik er situasjonen på Island for tiden.

Fastbundet. Man er i ferd med å binde oss fast, og vi tigger om det, eller mer presist, våre myndigheter gjør det. Det foregår i hjelpens navn, og til og med ved å henvise til høflighet og folkeskikk. Regjeringen tigger om å bli fastbundet i det såkalte internasjonale samfunnets lenker.

Den ønsker å være et objekt og uten initiativ. Andre nasjoner hadde blitt kjent med disse lenkene, og på samme tid kjempet de for å bli kvitt dem. Norges finansminister Kristin Halvorsen (SV), sier at vi har oss selv å takke for vårt neokapitalistiske forsøk, og hun har delvis rett.

Vi må svi. Men i vårt tilfelle er det for-

søkskaninene som må svi for forsøket, ikke de som ledet det, hadde fornøyelse av det og tjente på det. Dette er nok historiens gang. Nasjonen overtar rollen som de beryktede upålitelige, vi blir til disse finansgeniene. Litt etter hvert blir dette en del av dagligtalen, og nå er vi begynt å nedbetale en gjeld som vi ikke stiftet, vi har tilstått en forbrytelse vi ikke begikk og situasjonen er vanskelig.

Det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin vil at vi betaler for det hele, og denne betalingen skal være vår inngangsbillett til den europeiske union. Dette er den dyreste inngangsbilletten man noensinne har solgt til en fest, og det er ikke engang sikkert at det blir moro der, hvis det da overhodet blir noen fest.

Bli kvitt det. For en løgn, uærlighet og historisk katastrofe! Det er ikke uten grunn at jeg fortsetter med å sitere Sigfús Daðason. For det samme har skjedd tidligere i andre land, andre steder. Jeg kunne ramse opp et utall eksempler og fortelle mange historier, som alle i grunnen sier det samme, og det er denne historien vi nå skriver her på Island. Respekterte økonomer fra hele verden gjentar dette: «Lytt ikke til Det internasjonale pengefondets betingelser, bli kvitt det!» Disse økonomer inntar nå rollen til dem som advarte oss mot kollapsen, men som ingen lyttet til.

Deres ord går nå regjeringens ører forbi, men de blir husket. Hva slags lov gjelder egentlig her? Vi får nye ledere, og straks begynner de å tale med det internasjonale samfunnets stemme – som et orakel. Det virker som om de slutter å tenke selvstendig, og snur om på alt de før har sagt. Jeg hørte en fornuftig økonom si, at vi skulle erklære en midlertidig betalingsstans og gjeldsmoratorium. Andre land har gjort det, andre steder.

Nekter å betale. Slik avviser vi ikke gjelden fullstendig, men vi nekter å betale

Vi avviser ikke gjelden fullstendig, men vi nekter å betale den på de betingelser man krever og ved nåværende omstendigheter, skriver Einar Már Gudmundsson. Demonstrerende islendinger ser ut til å være enig med ham.

FOTO: INGOLFUR JULIUSSON/REUTERS/SCANPIX

den på de betingelser man krever og ved nåværende omstendigheter. Det har en rekke nasjoner gjort og ikke akkurat noen små nasjoner, for eksempel russere og argentinere.

Jeg har fortsatt ikke funnet noen rettferdighet i at vi, den islandske allmennheten, skal tvinges til å betale gjelden. Vi skal sende forpliktelsene dit de hører hjemme, og sette den vanvittige innskuddsgarantien på prøve. I grunnen er ordet innskuddsgaranti kun et fint navn over nasjonalisering av tap, at nasjonen skal ta sitt ansvar for disse private bankenes dumdristigheter. De private bankenes ideologi var jo den, at de tok selv ansvar for sine handlinger. Når vi aksepterer Det internasjonale pengefondets premisser, tilstår vi en forbrytelse uten å ha begått den.

Økonomisk krigserklæring. Gordon Browns terroristlov var simpelthen en krigserklæring, en økonomisk krigserklæring, og nå ser vi det svart på hvitt hvor dårlige allierte vi har, burde vi i grunnen søke etter nye. Man tok pant i manntallet uten at nasjonen ble spurt, og nå tvinges vi til å godta panten og tilstå forbrytelsen vi ikke begikk.

Jeg siterer Eva Joly. Hun sier: «Island har bare 320 000 innbyggere, men må nå ta ansvar for gjeld på mange milliarder euro, en gjeld som de aller fleste islendinger har intet ansvar for, og slett ikke klarer å betale». Innskuddsgarantien påstås å være en hellig ku, og man sier til oss at vi som nasjon tok ansvaret for et internasjonalt kasino.

Hvor har disse menneskene lært folkeskikk? Regjeringen burde tilkalle fondets representant og si at han er velkommen til å oppholde seg her som en turist, men at fondets rolle er ferdig. Han har ikke myndighet til å innkassere en gjeld nasjonen ikke har stiftet. Der er i ferd med å binde oss fast med iskald men sikre bånd. Og slik vil det fortsette inntil langt inn i framtiden. Da blir vi bedt om unnskyldning for de feilene som man er nå i ferd med å begå nå, og som utenlandske økonomer nå advarer oss imot. Etter noen år vil man si:

«Det virker som om de slutter å tenke selvstendig, og snur om på alt de før har sagt»

Hvorfor lyttet ingen til disse menneskene?

Derfor sier jeg: Lytt nå.

Nordens Cuba. Styresmaktene skrem-

mer oss uten å nøle. Daglig roper man: «Ulv, ulv». Alt vil gå på tverke og vi vil ende i løvens gap, hvis vi ikke er lydige mot Gordon Brown og hans kompanjonger. De sier at alt blir låst ned her, hvis vi ikke tar notis av raslingen i Gordons nøkkelknippe. De sier at vi vil bli Nordens Cuba, hvis vi ikke aksepterer dette. Men skulle vi da ikke føye til, at vi vil bli Nordens Haiti hvis vi aksepterer dette.

Der ble alle krav fra Det internasjonale pengefondet imøtekommet, men nå sulter de. Det er ikke så lenge siden paven ba for argentinerne av nøyaktig samme grunn.

Det internasjonale pengefondet har gjort halvparten av den argentinske nasjonen til fattiglemmer. I Argentina fantes en stor middelklasse, men takket være Det internasjonale pengefondet er den nå forsvunnet.

Internasjonal innkrever. En av verdens mest fornuftige økonomer sier: «Det internasjonale pengefondet er en slags innkrever for internasjonale kreditorer, og innkasserer inntekter av eiendommer og industri for dem. Det utrolige er, at nasjoner over hele verden er i ferd med å miste sin økonomiske og pengemessige suverenitet, og det uten motstand». Er det en tilfeldighet at det forventede lånet fra fondet nesten tilsvarer innskuddene i de såkalte IceBonds? Det samme gjelder vedtektene om gjeldsavtalen: Vi er i ferd med å bli innesperret i gjeldsfengsel, og det uten motstand.

Ansvarsløst finanssystem. Ja, de bånd man lager selv er de sikreste. Det er i ferd med å gjøre oss ansvarlig for et fullstendig ansvarsløst finanssystem, men før fikk vi høre det motsatte. Vi ble fortalt at bankeierne hadde så stort ansvar, og at derfor måtte de ha så gigantiske lønninger og bonuser. Det vil si, at fortjenesten skal privatiseres og tapet nasjonaliseres. Hvis vi godtar dette, vil vi godta hva som helst. En av regjeringens forhandlere sammenligner oss med Jesus. Korset er da sikkert det økonomiske systemets byrder som vi skal bære.

Men for hvem? Jo, for finanssystemet.

Oversatt av Heidi Strand

Sliter, men til hvilken nytte?

Long Litt Woon skriver om selvstendig næringsdrivende i Aftenposten søndag 20. desember. Hun setter dermed ord på mange av de tanker jeg gjør meg, som selvstendig næringsdrivende. Jeg undrer meg på hva næringsminister Trond Giske tenker om dette.

Jeg driver for meg selv, og jeg skattes ihjel. Mesteparten av omsetningen min går til staten. Blir jeg syk, er det verst for meg! Det er sikkert mange grunner til at så mange driver for seg selv, men at vi skal straffes for det, virker absurd. Vi burde belønnes for å være et verdifullt bidrag til totalen.

Så, kjære næringsminister Trond Giske, hva har du tenkt å gjøre med denne saken?

For noe må du gjøre. Gi oss en belønning for at vi tar ansvar for oss selv. Det er mange som lar seg friste av trygdesystemet, og oppsøker beskyttelse ser. Men oss andre som ønsker å drive en forretning og få hjulene til å gå rundt, gi oss i det minste de samme betingelsene som vanlig arbeidstagere. La det bli mer attraktivt å være selvstendig. Selv om en ordning har vart over tid, betyr det ikke dermed at den er riktig.

Kom igjen, våkn opp!

KINE DYVI

Oslo

Leger som sier nei

Det blir umulig for meg å ta lege Jørgen Skavlan alvorlig når han i Aftenposten 23. desember sier at leger «må våge å si nei» til pasienter som ber om sykmelding. Årsaken til at jeg får problemer med det, er at mannen er så ensidig. Han nevner ikke at leger kan svikte pasienter i nød.

Jeg er blitt nektet sykmelding. En gang var jeg svært deprimert over lang tid, men fikk sykmelding i bare tre uker. Da endte jeg som sosialklient.

Mens jeg hadde så store smerter at jeg knapt greide å stå på bena, nektet legen meg sykmelding, fordi han ikke «fant» noe galt. Han ba meg bare om «ikke å lage noen scene» da jeg protesterte. Jeg klarte ikke å gå på jobb, så jeg måtte si opp.

Hva mener Skavlan bør være normert sykmeldingsperiode når man lider av senskader etter mer enn 10 år med gjentatte overgrep tidlig i livet?

SIGRUN TØMMERÅS Oslo

Debatt på nettet Følg debatten og kommentarene på: aftenposten.no/meninger eller delta på debattsentralen: debatt.aftenposten.no

DEBATT

Lørdag 2. januar 2010

JUBILEER. Neste år har Universitetet i Oslo 200-årsjubileum. Sentralt i feiringen er Fridtjof Nansens 150-års fødselsdag. For 100 år siden var Nansen søkk borte.

Ikke nytt tiår ennå!

Det er like vanskelig nå, ser det ut til, som for 10 år siden.

Svært mange journalister (nesten alle?) prøver å få oss til å tro at nå er det første tiåret av vårt nye tusenår over i og med av null-nullene blir borte. For 10 år siden feiret omtrent hele verden at vi gikk inn i år 2000. Da prøvde mange å få oss til å tro at vi samtidig gikk inn i et nytt tusenår. Det gjorde vi ikke. De to tusen årene måtte først gjennomleves ved at år 2000 var over før vi gikk inn et nytt årtusen.

Vi, mine medelever og jeg, lærte tall-linjen da vi på 40tallet gikk på folkeskolen i min barndoms grønne (Mel-) dal. Ved en start ved null var ikke 10 år gått før det hadde gått 10 år. Og 101 kunne ikke begynne før 100 var gått, osv.

Nå er ikke situasjonen noe nytt. Overgangen til nytt hundreår, til år 1800, ble også «feiret» et år for tidlig, noe forfatterne Goethe og Schiller samt filosofen Schelling sa fra om (og ganske høylytt antar jeg).

Men det er klart, det er alltid gjevt å følge med tiden og helst ligge litt foran.

STEINAR OFSTAD

Kragerø

En forutsetning for kulturarven

Janne Haaland Matlary skrev nylig om domstolen i Strasbourg som agerte politisk ved å dømme Italia til å fjerne krusifikset fra offentlige skoler.

Også «menneskerettigheter» kan bli en falsk fane som innbyr til et mindretallets diktatur – slik de facto domstolen i Strasbourg har gjort.

Det er forbausende at ikke flere protesterer mot et sekulært mindretalls ødeleggelse av europeisk kulturarv. Et eksempel på nødvendigheten av kristendomskunnskap, finner vi hos Arnulf Øverland: Han som skrev «Stryk kristenkorset av ditt flag» i et ungdomsdikt, forutsatte grundig kristendomskunnskap for i det hele tatt å bli forstått.

Som mange av våre diktere, skrev han i et billedspråk med Bibelen som sentral kilde.

Om det kristne uttrykket fjernes, reduseres forståelsen for den europeiske kulturarv.

Fjerner man krusifikset fra den italienske veggen, forsvinner ikke et hinder for religionsfrihet men et sentralt symbol for italiensk historie og kultur. Tar man bibelkunnskapen ut av norsk skole, fjerner man muligheten til å forstå vår litterære arv.

KNUT ØDEGÅRD

forfatter og statsstipendiat

KRONIKK

5

E-post: kronikk@aftenposten.no Maks. 6500 tegn inkl. mellomrom.

Legg ved portrettfoto

Bør bli sentral i jubileet

og dosenter holdt mottagelsesfest for de utenlandske gjestene på Grand Hotel; da professor Morgenstierne holdt festtale og stemningen hadde en «kollegial karakter», lå Nansen ved kai i Arendal, tilsynelatende lite opptatt av at det var nå jubileumsfesten for alvor begynte.

Mens festtalerne i hovedstaden stadig nevnte Nansen som en av de store vitenskapsmenn universitetet hadde fostret, og Kongen ba gjestene tømme sine glass til ære for Det Kongelige Frederiks Universitet, tenkte han mest på alt han ennå ikke hadde oppnådd og hva som gjensto av vitenskapelige oppgaver.

Debatt HARALD DAG JØLLE historiker, Norsk Polarinstitutt, skriver biografi om Fridtjof Nansen.

Potent nasjon. 100-årsjubileet i 1911 var en kraftfull markering, i en potent nasjon som nylig hadde brutt ut av unionen med Sverige og snart skulle feire 100-årsdagen for 1814. I fremste rekke sto rektor W.C. Brøgger. Det skulle være supé på Slottet, pølsefest i Studentersamfundet, togtur til Bergen og en rekke festforelesninger fra landets fremste professorer. Men hvorfor var ikke Fridtjof Nansen med på å markere norsk vitenskap?

Det har flere lurt på.

Uenig med rektor. Nansen irriterte seg over universitetets prioriteringer. Brøgger hadde lykkes med å realisere en rekke nye signalbygg i landets hovedstad. I løpet av få år så Universitetsbiblioteket, Historisk Museum, Aulaen og de nye museene på Tøyen dagens lys.

Dette mislikte Nansen. Han så det som et paradoks at denne ekspansjonen skjedde, samtidig som en kraft som Vilhelm Bjerknes måtte holde forelesninger i et rom som lå slik til at undervisningen måtte stanse hver gang det kjørte en vogn forbi.

I 1909 skrev Nansen bekymret til sin venn Brøgger: «Nu truer det med at 100 års jubileet og alt som dermed følger, skal gjøre det rent galt og gjøre farten rent hæseblæsendes, og det kan bli til ubodelig skade for vort videnskapelige liv». Nansen var urolig for at det var de ytre ting – «representationen utad (gjennem museer, o. s. v)» – som nå hadde vind i seilene, mens forskningen

Enormt ambisiøs vitenskapsmann. Skal vi forstå hva

Mens universitetsjubileet startet i begynnelsen av september 1911 var Fridtjof Nansen på tokt med sitt forskningsskip.

FOTO: GEORGE GRANTHAM BAIN COLLECTION/LIBRARY OF CONGRESS

ved instituttene ble stemoderlig behandlet. Årsaken til at Nansen ikke deltok på jubileumsfesten var sannsynligvis at han ville markere sin misnøye med at det var for mye «ydre pomp og stas og bygninger», og at dette gikk på bekostning av det vesentlige: «Og det væsentlige er og blir de levende instituter, og den levende forskning, og hvad som der frembringes».

Dette ble lagt merke til. Pro-

fessor Yngvar Nielsen noterte i dagboken: «Hans forsætlige Undladelse af at möde ved Universitetsjubilæum har ikke gjort noget heldig Indtryk».

På tokt under jubileet. Mens universitetsjubileet startet i begynnelsen av september 1911 var Nansen på tokt med sitt forskningsskip Veslemøy og tok målinger av havstrømmer på sørlandskysten.

Da universitetets professorer

havforskeren Nansen mente med uløste oppgaver, kan vi se hva hans nærmeste kollega Bjørn Helland-Hansen skrev i et privat notat: «I virkeligheten ser Nansen det som sin egentlige livsopgave at studere dette hav, og soklene, dets naturforhold og finde rede på dets betydning i jordens store husholdning til nytte for jordens beboere».

I Arendal havn, mens kollegene ved universitetet geleidet sine utenlandske gjester mellom rokokkosalen, speilsalen, marmorsalen og den røde sal på Grand Hotel, følte Nansen kanskje han hadde kommet et lite stykke på vei: «Jeg kommer netop ind fra sjöen efter at ha gjort som jeg synes et stort nytt fund; min idé fra syv år tilbake om at måle havstrømmene fra Veslemøy for drivanker er prøvd, og har vist sig over al forventning brukbar, og det synes mig som en ny verden av muligheter for løsninger av havets gåter, strømmenes bevegelser, desmere».

For vitenskapsmannen Nansen var dette langt viktigere enn å delta på de store banketter.

De fleste rusavhengige er usynlige e-posten på, bakgrunn av en artikkel jeg skrev, som synliggjør farene ved bruk av cannabis.

Kritikken går på at «mine fakta» er feil, men alle avslutter med at de har brukt cannabis daglig i mange år. De har gode jobber, familie og fasader. De mener de ikke er like «vrakene på Plata».

Debatt ODDMUND HARSVIK

redaktør, gatemagasinet Klar Kristiansand

Stoffmisbruk. Rusdebatt handler i dag om ytterpunktene, om dobbeltdiagnoser, bostedsløse og de synlige gatenarkomane.

Men Plata er bare en liten del av rusvirkeligheten.

Vi lever i et diagnosesamfunn der hva du gjør avgjør hvem du er. Uten en fasade av vellykkethet har vi ingen verdi. Svært mange har et ønsket selv som ligger langt over de kvaliteter de føler at de har. Alkohol og cannabis er blitt normalisert medisin mot dette. I disse dager har jeg mottatt en rekke

DEBATT

E-post: debatt@aftenposten.no HOVEDINNLEGG: 4000 tegn inkl. mellomrom.

Legg ved portrettfoto

Avhengighet. Det er ulogisk å tro at en daglig bruker et rusmiddel i 10 til 15 år uten at det ligger avhengighet bak. Deres benekting får støtte i måten rusdebatten føres på.

Når HSB (heroinstøttet behandling) til ca.

100 heroinister får hele fokus, i et land der vi sannsynligvis har 500 000 rusavhengige, sier det seg selv at dette skaper skiller. De aller fleste rusavhengige er usynlige, og lever bak fasader av vellykkethet. De sliter med at medisineffekten av rusmiddelet borte. Nå sløver den bare brukeren inn i et

REPLIKK: 2500 tegn inkl. mellomrom UNDERINNLEGG: 2000 tegn.

KORTINNLEGG: 700-1100 tegn.

Kultur- og debattredaktør: Knut Olav Åmås

trygt helvete, men borte fra følte krav og forventninger.

Hvis noen sier til disse at de trenger hjelp, fnyser de. Peker på avstanden ned til Plata og lignende arenaer.

«Når jeg kommer så lang, da skal jeg gjøre noe med det. Jeg har full kontroll!». Slik sitter 450 000 rusavhengige, velfødde bak sin sine fasader og kikker ned på de definerte rusavhengige i avgrunnen, langt borte fra deres verden.

Problemdranker. Avstanden fra å være vellykket problemdranker og til en dødelig utgang er veldig kort.

Jo mer alkoholbruken øker, dess større blir toleransen for misbruk innenfor de grenser vi har satt som normalbruk. Skal vi få bukt med dette store problemet, må vi stoppe tilsiget, og det gjør vi ikke ved å ha et ensidig fokus.

Telefaks: 22 86 40 89 Post: Aftenposten, Debattredaksjonen, Postboks 1, 0051 Oslo Kronikker og debattinnlegg på nett: www.aftenposten.no/meninger

Aftenposten returnerer ikke artikler som blir sendt oss på papir.

KULTUR

Lørdag 2. januar 2010

7

møtes på halvveien C Nå mener begge de har lært

Harald Eia og Willy Pedersen er forsonet etter den bitre konflikten i forbindelse med programserien Hjernevask.

«Jeg må si det var et element av storhet fra din side da du gikk tilbake på at du ville trekke deg, og det skal du ha honnør for»

Harald Eia

Starter 1. mars etter flere utsettelser

Mandag 1. mars starter Harald Eias serie Hjernevask på NRK1.

Serien på syv programmer avsluttes 12. april.

KAJA KORSVOLD

Hjernevaskserien

1. mars. Likestillingsparadokset.

8. mars. Foreldreeffekten.

15. mars. Homo/hetero.

22. mars. Vold 29. mars. Tilfeldig sex.

5. april. Menneskeraser 12. april. Arv og miljø.

fakta

Etter flere utsettelser er Hjernevask omsider satt opp på sendeplanen i NRK. – Etter å ha overbevist ledelsen i NRK om at jeg trenger 40 minutter sendetid i stedet for 30, er det nå bestemt at programmet skal bli sendt etter OL, med première mandag 1. mars klokken 22.30, skriver Eia i en e-post til de medvirkende i serien.

I e-posten ber Eia de medvirkende om å skrive en kommen-

tar som skal legges ut på NRKs hjemmesider.

– Av erfaring vet jeg at mange – med rette – føler at deres synspunkter ikke blir presentert riktig eller utfyllende nok.

Derfor hadde jeg tenkt å invitere de som vil til å skrive en kommentar til programmet/ programmene de er med i, skriver han.

Blir ikke forskermerdarbeider. Programlederen avvi-

ser at det fremdeles er uenighet om programmene.

– Det er bare fordi jeg intervjuer dem ganske lenge om gangen. Derfor kommer ikke alt med. I vitenskapens navn vil jeg la dem få komme til orde, sier Eia på telefon til Aftenposten. Det er ikke forskernes pro-

tester, men tekniske årsaker som gjør at programmene først blir sendt trekvart år etter planlagt, forteller han.

– Jeg ville at programmene skulle være førti minutter, derfor var de ikke ferdige før. Det gjenstår fremdeles noe redigering, sier Eia.

– Har programserien gitt mersmak?

– Jeg vet ikke. Jeg jobber etter lystprinsippet. Det er det som er gøy med Norge, nivået er ikke så høyt på ting. Alle kan lage en ganske bra roman og en ganske bra film. Det er dilettantenes boltreplass.

– Men du har tross alt hovedfag i sosiologi?

– Ja, derfor var dette mor-

somt. Det blir spennende om folk aksepterer at jeg er alvorlig.

– Blir du NRKs nye forskermedarbeider?

– Nei, jeg har jobbet som forsker, og det er ikke så mye spennende som foregår.

Eia vil ikke kommentere hva slags planer han har videre fremover. I forbindelse med Hjernevask gir Gyldendal ut en bok med arbeidstittelen Født sånn eller blitt sånn. Ole Martin Ihle er hovedforfatter sammen med Harald Eia. kaja.korsvold@aftenposten.no

8 KULTUR

Lørdag 2. januar 2010

Frykter for arven etter C Ansatte bekymret for forskningen Fagfolk frykter at flytting av Senter for Ibsen-studier til Blindern vil forringe både forskning om Ibsen og den kunstneriske videreføringen av dikterens arv.

Ibsen-senteret i dag: Åtte forskerplasser på senterets bibliotek, korttidsplasser.

10 forskerplasser i en sidebygning, til lengre forskeropphold.

De fleste brukerne av senteret er utenlandske.

fakta

SANDRA KOLSTAD Den etter hvert meget omstridte flyttingen av det såkalte Ibsensenteret fra Observatoriet til Blindern har skapt sterke reaksjoner hos flere forskere tilknyttet senteret, som føler seg overkjørt. En av dem, Astrid Sæther, mener det er på tide å se på hvordan brukerne av Ibsensenteret rammes av flyttingen.

– Hensynet til brukerne er veldig viktig. Dette vil spesielt ramme utenlandske forskere. De trenger den tidsbesparelsen som ligger i at samlingen er på samme sted. Senteret har vært veldig viktig for den internasjonale Ibsen-forskningen, sier hun. Sæther var med på å starte senteret i 1992, og har ledet det i tilsammen elleve år.

– Ideen med senteret er å samle alt på et sted, så forskere og andre kan gå rett i hyllene og finne alt de vil ha. Da senteret ble opprettet i sin tid, ble det – nettopp av hensyn til samlingen – ikke plassert på Blindern. Hvorfor skal det da bli det nå? spør Sæther.

Frykter svekket arv. Hun mener forskere som vil studere Ibsen får en langt vanskeligere jobb hvis materialet som i dag er samlet på Ibsensenteret i Observatoriet, spres. Hun frykter også at den kunstneriske videreføringen av Ibsens verker blir vanskeligere.

– En typisk bruker ved senteret i dag er en utenlandsk sceneinstruktør eller regissør som kommer for å gjøre research, se film og bilder fra tidligere tolkninger og oppføringer og lese ulike oversettelser av Ibsens verker. Det vil ikke bli mulig på samme måte, sier Sæther.

Prorektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, bedyrer at flyttingen ikke vil gå ut over hverken forskning eller kunstnerisk utvikling.

– Det tror jeg ikke. De utenlandske forskerne på Ibsensenteret er opptatt av å være nært universitetet. Nå kommer de seg til campus, med Universitetsbiblioteket og nærere tilknytning til fagmiljøet. Vi har fått mange for-

Mot flytting.

Vigdis Ystad

Mot flytting.

Astrid Sæther

sikringer om at flyttingen ikke skal gå ut over tilgjengeligheten til samlingene, sier Bostad.

Nasjonalt ansvar. Flere av de ansatte ved Ibsensenteret ville helst sett at senteret ble plassert på Nasjonalbiblioteket.

– Men flyttekassene har allerede kommet, og vi tvinges til å flytte. Nå kjemper vi i tolvte time, sier Sæther.

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein sier at alternativet Nasjonalbiblioteket aldri ble ferdig avklart, da fakultetsledelsen avgjorde å flytte senteret til Blindern før utredningen var ferdig.

– Vi så på muligheten for å legge senteret hos oss. Vi kom langt nok til å se at det kunne vært et alternativ. Vi ble imidlertid avskrevet før vi var ferdige med å utrede et alternativ, sier hun, som forstår at mange er frustrerte over flyttingen til Blindern.

– Det beste hadde vært om samlingene og de som skal bruke dem hadde vært nærmere hverandre, men nå må vi samarbeide med det utgangspunktet vi har nå, sier hun.

Gåtefullt. Senterleder Frode Helland svarer lakonisk når Aftenposten ringer ham. – Det er jo interessant at det skaper så mye medieoppmerksomhet når noen universitetsansatte flytter kontor, sier han.

– Så du mener at det er dét dette dreier seg om?

– Det er mer enn det, men vi har jovisst om flyttingen siden senteret ble opprettet.

– Men det var jo ikke bestemt hvor senteret skulle flyttes hen?

– Nei. Det har vi diskutert, men det utkrystalliserte seg aldri noe klart alternativ.

– Hva med Nasjonalbiblioteket?

– I møtene med dem oppfattet jeg velvilje, men jeg oppfattet aldri at vi fikk noe klart alternativ fra dem.

– Moe Skarstein sier at de kom langt nok til å se at man kunne finne en løsning, men at alternativet Nasjonalbiblioteket ble avskrevet til tross for at det ikke var ferdig utredet?

– Det er litt gåtefullt for meg.

Det kan godt hende det også hadde vært et godt alternativ. Vi vil uansett fortsette vårt gode samarbeid med Nasjonalbiblioteket, sier Helland.

Sent ute. De ansatte ved senteret har vært kritiske til behandlingen av flytteprosessen.

Professor Vigdis Ystad og forsker Astrid Sæther føyer seg til rekken av kritikere som mener flyttingen er en slags fallitterklæring for universitetsdemokratiet. Ystad mener universitetsledelsen ikke har tatt hensyn til forskningen.

– Dette skal være et dokumentasjonssenter. Nå er man mer opptatt av å drive undervisning og tjene penger pr. student. De tar rett og slett ikke forskernes behov på alvor, sier hun.

Senterleder Helland synes det er trist med spliden blant de ansatte og forstår frustrasjonen over at samlingen splittes.

– Hadde jeg vært Gud, ville jeg selvfølgelig gjort så alle kunne få alt. Vi får ikke lenger et fullt ut dekkende bibliotek, men Oslo er ikke en stor by, sier han.

Han mener imidlertid protestene mot flyttingen til Blindern kommer for sent. Det avviser Ystad.

– Har dere vært sent ute med å prøve å hindre flyttingen?

– Vi har sagt hele tiden at senteret og samlingen ikke må splittes opp. Det er to år siden vi begynte å spørre om hvordan man ville løse det, men fakultetet har ikke tatt tak i det. Det er vanskelig å forstå hva de har tenkt, sier hun. sandra.kolstad@aftenposten.no

Ber myndighetene om hjelp

Ansatte mener Ibsensenteret er et nasjonalt ansvar og ber myndighetene gripe inn.

Det er heretter ikke et enkelt universitets ansvar, men nasjonens ansvar å gjøre det tilgjengelig for internasjonal Ibsen-

forskning. Universitetets Ibsensenter tror jeg det er for sent for.

Når det mister Ibsen-samlingen, har det ikke lenger noen berettigelse. Men det burde gå an å lage et nasjonalt Ibsensenter, og det bør ligge ved Nasjonalbiblioteket, sier professor Vigdis Ystad.

Hun siterer videre Henrik Ib-

sen selv, som ikke var veldig glad i Universitetet i Oslo: «Her setter jeg ikke min bein igjen», sa han.

Nasjonalbiblioteket har verdens største samling med Ibsenmateriale. Astrid Sæther håper myndighetene griper inn.

– Jeg håper Nasjonalbiblioteket tar ansvar, sier hun.

Senterleder Frode Helland mener det er for sent å protestere mot flytting av Ibsen-senteret fra denne bygningen i Observatoriegaten til Blindern.

FOTO: TONE GEORGSEN

KULTUR

Lørdag 2. januar 2010

Ibsen

C Ibsen-samlingen splittes

9

Historiker kritisk til Harry & Charles

Historiekonsulenten for NRK-serien Harry & Charles mener NRK hadde tjent på å være mer historisk etterrettelige.

ROLV CHRISTIAN TOPDAHL

Miniserien Harry & Charles, som handler om livene til Maud og prins Carl i månedene før de ble det selvstendige Norges første kongepar, har høstet mye kritikk for sin historiske etterrettelighet. «Skamløst» og «forfalskning», kalte forfatterne Tor Bomann-Larsen og Ketil Bjørnstad NRKs omgang med historien i onsdagens Aftenposten.

De får nå støtte av historiker Ruth Hemstad, som var NRKs historiekonsulent for serien.

– NRK har som folkeopplyser et ansvar for å ta utgangspunkt i fakta og ville vært tjent med å være mer etterrettelige her. Jeg forstår behovet for å dramatisere rundt historiske forhold, men man kan heller ikke dikte helt fritt, sier historikeren, som samtidig mener det er viktig at NRK lager slike historiske dramaer.

Savner politikken. Hemstad reagerer særlig på at den politiske rammen rundt tronovertagelsen ikke kommer godt nok frem i Harry & Charles.

– Betingelsene for muligheten til å takke ja til den norske tronen kan ikke reduseres til psykologiske spenninger på det private plan, slik det gjøres i serien. De var knyttet til storpolitiske rammer. Den norske tronen ble ikke formelt ledig før kong Oscar abdiserte i oktober 1905, så prins Carl og det danske kongehuset kunne ikke takke ja før det. I serien forsvinner disse rammene ut av bildet, sier historikeren, som reagerer på at det er lagt så mye vekt på det konstruerte trekantdramaet mellom prins Carl, Maud og vennen Tulle Carstensen.

– Jeg er ikke sikker på at serien gir særlig historisk innsikt.

Den blir mer et historisk kostymedrama. Mange seere vil oppfatte serien som historieformidling og vil derfor kunne føle seg lurt, sier Hemstad.

– Overrasket. Hun gjennomgikk Jonas Cornells manus i vår, to uker før innspillingsstart.

– Jeg burde blitt tatt inn på et tidligere tidspunkt. Manuset var jo klart da jeg gjennomgikk det, sier historikeren, som hadde flere anmerkninger.

– Foruten rammebetingelsene knyttet til tronovertagelsen, kommenterte jeg blant annet enkelte feil i kronologien. Flere av feilene kunne jeg akseptere, men jeg ble likevel overrasket over i hvor liten grad uttalelsene mine ble tatt til følge, sier Hemstad.

Seriens produsent, Anne Birte Brunvold Tørstad, konstaterer at Harry & Charles først og fremst er dramatikk.

– Jonas Cornell hadde skrevet et manus basert på egen research og da kan man ikke flytte på for mye uten at manuskonstruksjonen

Maud i Maria Bonnevies skikkelse i NRK-serien Harry & Charles.

FOTO: OLE KALAND/NRK Viktor Andersen spiller lille Alexander.

ramler sammen. Dette er jo ikke noen dokumentar, noe vi presiserte i bakomfilmen, sier produsenten.

Uforpliktende.

Brunvold Tørstad fastslår at engasjementet av Hemstad var av uforpliktende art.

– Intensjonen med å engasjere Hemstad var ikke å automatisk ta hennes kommentarer til følge. Vi ville bare høre hennes mening, og forsikre oss om at det ikke ble noen store kriser når det gjaldt historisk korrekthet, sier produsenten, som ikke er enig at publikum vil føle seg lurt.

– Uansett om Harry & Charles hadde vært et dokudrama, så hadde disse menneskene måttet snakket sammen, og i det øyeblikket man begynner å dikte på en dialog så er man over i fiksjonsverdenen. Ingen sitter på dialog fra kammerset i den danske kongefamilien fra1905, sier Brunvold Tørstad.

– Publikum er kritiske. Filmskaper Nina F. Grünfeld hyller NRK-serien og mener man må ta Harry & Charles for hva det er: dramatikk.

– Skjæringspunktet mellom dokumentar og drama er en utfordring, men Harry & Charles er et drama først og fremst, og må kunne fungere på egen premisser. Vi er ikke bortskjemt i Norge med denne typen gode historiske drama, sier filmska-

Dette er saken NRK-serien Harry & Charles handler om det selvstendige Norges første kongepar.

I rollen som Maud/Harry Maria Bonnevie, prins Carl/Charles Jakob Cedergren.

Onsdag 30. desember kritiserte forfatterne Tor Bomann-Larsen og Ketil Bjørnstad serien for manglende historisk korrekthet.

De mente NRKs lansering var problematisk.

«Vi gjør ikke noe mer ekstremt enn det som er vanlig i drama», svarte seriens regissør Marit Moum Aune.

fakta peren, som presiserer at løs omgang med historien er vanlig praksis ellers i Europa.

– Tenk bare på P.O. Enquists dramatikk Från Regnormernas tid og Tribadernas natt, eller Tudor-serien vi nettopp har sett på TV. Hadde vi laget flere drama av denne typen, så hadde historikerne kanskje ikke reagert like sterkt, sier Grünfeld, og minner om at publikum ikke er ukritiske.

– Vi som publikummere har en kritisk evne, og denne har blitt styrket etter de siste dagenes debatt, sier hun. rolv.christian.topdahl@aftenposten.no

10 KULTUR

Lørdag 2. januar 2010

Gleder seg til Mahler-år C Mahler, Chopin og Schumann feires I 2010 er det 150 år siden den østerrikske komponisten Gustav Mahler ble født.

Blant dem som gleder seg til store konserter, er Oslo-Filharmoniens konsertmester Elise Båtnes.

ERIK BJØRNSKAU 2010 teller mange store klassiske komponistjubileer, og ikke minst tre store publikumsfavoritter: Gustav Mahler (18601911), Frédéric Chopin (18101849) og Robert Schumann (1810-1856). I tillegg er betydelige komponistnavn som Hugo Wolf, Isaac Albeniz og Samuel Barber på jubileumslisten, i tillegg til at Norges store fiolinvirtuos Ole Bull, født i Bergen i 1810, også kan feires. Alle de store norske orkestrene og ensemblene, og også noen av våre største solister setter jubilanter på repertoaret.– Mahler er kanskje min absolutte favorittkomponist, forteller Oslo-Filharmoniens konsertmester og kjente solist, Elise Båtnes. Hun sitter på sin faste plass foran og midt i orkesteret når tre store symfonier, den 5. den 6. og den 7., skal avspilles i løpet av jubileumsårets første seks måneder.

Krevende. – For orkestermusikere er Mahler både utrolig morsom å spille, men samtidig krevende. Musikken er variert og med svært avansert partitur.

Det skjer noe hele tiden i hans musikk, den er spekket med så mange forskjellige stemninger, med mye alvor og dybde, sier Båtnes.

En utfordring å gi seg i kast med, men takknemlig når det fungerer, mener hun. At orkesteret også skal fremføre den 7. symfonien som ble gitt ut med suksess på plate i år, i et opptak med OFO og Mariss Jansons fra 2000, er spesielt.

– Konserten med Jansons som dirigent var flott, og CD-en fortjener virkelig all den rosen den har fått. Så dette er en spesielt spennende utfordring for orkesteret nå. Ikke minst for soloblå-

serne er det en krevende oppgave, sier Båtnes. – Men siden konserten nå i februar ledes av en annen dirigent, av italieneren Noseda, så blir dette selvfølgelig en annerledes og spennende ny konsert.

Mahler-løft. Mens både Oslofilharmonikerne og flere av de andre norske symfoniorkestrene gjør store Mahler-løft denne våren – Bergen Filharmoniske Orkester har en pågående «Mahlerfest» på sitt sesongprogram med blant annet både den 1. og den siste 10. symfonien på plakaten denne våren, så finnes det også flere anledninger til gjenhør med høyromantikerne Schumann og Chopin, både orkestermusikk og kammermusikk.

Stavangersymfonikerne har Schumanns 3. symfoni og Manfred-ouverturen på programmet, og til Oslo-Filharmonien kommer den kjente franske pianisten Helène Grimaud i februar for å fremføre den tyske komponistens berømte og eneste klaverkonsert. I februar fremfører også Håvard Gimse den samme konserten i Kristiansand domkirke, med Kristiansand Symfoniorkester.

Schumann. Trondheimsymfonikerne fremfører Schumanns 1. symfoni denne sesongen, og senere på våren hans cellokonsert. Også Kringkastingsorkesteret (KORK) har også satt opp komponistens 3. symfoni – Rhin-symfonien – på programmet på forsommeren.

Chopins klaverkonsert nr. 1. står på programmet til Bergenfilharmonikerne med den sørkoreanske pianisten Kun Woo Paik allerede 21. januar, og uken etter spiller Alexander Taylor klaverkonsert nr. 2 med Kristiansands symfonikere.

Vår hjemlige verdensstjerne Leif Ove Andsnes tar med seg både Chopin og Schumann i bagasjen for sin Europa-turné denne våren. Fra februar til mai besøker Andsnes flere byer i Spania, Italia, Nederland, England og Polen, og fremfører nokturner, ballader og valser signert polskfranske Chopin, samt romanser og diverse pianostykker av Schumann. erik.bjornskau@aftenposten.no

Har du lyst til å bli massør?

Etterspørselen etter godkjente massører har økt kraftig de siste årene, og arbeidsmulighetene er gode.

IFH tilbyr yrkesutdanning i klassisk massasje/ muskelterapi, og etter fullført utdanning har du kunnskapene du trenger for å praktisere som godkjent massør, og er kvalifisert til medlemskap i Norges Massasjeforbund. Ett års deltidsstudium – undervisning ca. hver tredje helg.

Oppstart fredag 22. januar 2010.

INSTITUTT FOR HELHETSMEDISIN™ Lovisenberggt. 11, Oslo. Tlf. (+47) 22 04 67 00.

E-post: ifh@ifh.no. www.ifh.no

Elise Båtnes, Oslo-filharmonikernes konsertmester, gleder seg til å spille mye Mahler i år.

FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX

Noen jubileumskonserter GUSTAV MAHLER

Oslo-Filharmonien: 7. symfoni (4. og 5.2), 6. symfoni (11.3), 5. symfoni (27. og 28.5).

Bergen Filharmoniske Orkester: Kindertotenlieder (28.1),10. symfoni + Klaverkvartett (18. og 19.3), 1. symfoni (22.4 + 24.4 i Trondheim) Trondheim Symfoniorkester: Rückert-lieder (4.2) .

Kringkastingsorkesteret: Symfoni nr. 4/4.sats (kammerversjon) (9.3)

ROBERT SCHUMANN

Oslo-Filharmonien: Klaverkonsert (18. og 19.2).

Trondheim Symfoniorkester: 1. symfoni (23.4), Cellokonsert (6.5) Stavanger Symfoniorkester: 3. symfoni (14.1), Manfred-ouverture (15.4) Kringkastingsorkestret: 3. symfoni (4.6) Kristiansand symfoniorkester: Klaverkonsert 19.2, i Domkirken, m.

Håvard Gimse (+ Arendal Kulturhus 12.3).

Den Norske Opera & Ballett/ prøvesalen: Bl.a. Schumann i Frauenliebe und –leben.

(18. og 20.2 – Hege Høisæter m.fl.)

FRÉDÉRIC CHOPIN

Bergen Filharmoniske Orkester: Klaverkonsert nr. 1 (21. og 22.1) Kristiansand Symfoniorkester: Klaverkonsert nr. 2 (28.1)

HUGO WOLF

(1860-1903): Den Norske Opera & Ballett: Italienische Liederbuch (Eir Inderhaug m.fl. – Scene 2, 21.2); Sanger av Wolf m.fl./ Valeria Stenkina – Scene 2 18.4) Kringkastingsorkesteret: Mignonsanger, (m. Isa Gericke/Kork Kammer (TV-konsert/NRK 7.4)

fakta

KOMMENTARER

Lørdag 2. januar 2010

11

STARTER MANDAG. NRKs store serie om homofili i Norge antar feilaktig at historiens utvikling er positiv og følger en rett linje. Men oppnådde rettigheter må kjempes for, igjen og igjen.

Historier om homofili Rødt, hvitt og skrått Kommentar KNUT OLAV ÅMÅS

kultur- og debattredaktør

NÅR JEG SER NRKs serie Rødt, hvitt og skrått om homofile og lesbiskes historie her i landet de siste 60 år, husker jeg to ting som pionéraktivisten KarenChristine Friele har sagt.

Den ene er fra 1991, et par år før partnerskapsloven, jeg var nettopp kommet ut av skapet selv. «Først den dag norsk homofiles liv blir stoff i Se og Hør på lik linje med heterofiles, har vi kommet langt,» sa hun. Der er vi nå, enten man liker Se og Hør eller ikke.

Den andre er fra 2006, altså femten år senere, og bar preg av en advarsel: Utviklingen av rettigheter følger ikke en rett linje.

Selv små politiske konjunkturendringer kan fort snu positiv utvikling til negativ. Ingen posisjon er vunnet for godt, og alle lovendringer og reformer møter sterk motstand. Der er vi også nå, enten man ser det eller ikke.

Sårbar posisjon. Den sistnevnte innsikten krever en beredskap til å innse at minoritetsgruppers posisjon nok alltid er sårbar. Det er lett å glemme dette for homofiles del i dag, når stordelen av rikspolitikken, næringslivet og mediene er med på å styrke deres stilling. Homofili er blitt en bejublet livsstil.

«Det er jo litt kult, da, å være skeiv i dag,» sier en av de unge intervjuede i TV-serien Rødt, hvitt og skrått.

Utvilsomt. Men den øyeblikkets begeistring som så mange homofile i 20- og 30-årene føler, blir farlig kombinert med manglende politisk realisme og manglende historisk kunnskap.

Som Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen treffende formulerer det i boken som er laget på basis av TV-serien: «For de aller fleste må kampen for aksept og mot homofobi vinnes igjen og igjen.»

Tre viktige punkter. I tillegg til denne viktige innsikten, er følgende tre punkter etter min oppfatning avgjørende for homofiles situasjon fremover: 1. En tenkning som ser at alle minoriteter er i fundamentalt samme situasjon og trenger samme type likestilling og menneskerettigheter. Denne tanken får forhåpentlig sitt endelige gjennomslag med den nye dis-

Premiere mandag 4.1. kl. 22.30 på NRK1. Sendes fire mandager på rad.

Idé, manus og regi: Terje Nilsen Research: Jonas Rein Seehuus Produksjonsselskap: Fabelaktiv Også bok: Seehuus har skrevet boken Rødt, hvitt og skrått.

Homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år, utgitt av NRK Aktivum, høsten 2009.

fakta krimineringsloven som hadde høringsfrist 30. desember.

2. Arbeid mot hets og homofobi på arbeidsplasser og i skolegårder. Dette blir en stor oppgave for barne- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren, men aller mest for organisasjonene i sivilsamfunnet.

3. Et sterkere internasjonalt fokus nå som utenlandske arbeidssøkende og innvandrere preger og forandrer dette samfunnet hver eneste dag. Homofili er ulovlig i ca. 80 av verdens land og straffes med døden i 5-6.

Religionens gjenkomst som synlig samfunnskraft også i Norge leverer noen av indisiene på at historien langtfra følger en rett linje, en rent positiv utvikling. Ikke minst unge muslimer, både i og etter skolealder, fremviser mye klar homofobi.

Representative liv. NRKs TV-serie Rødt, hvitt og skrått gir imidlertid mest et inntrykk av at alle problemer ligger bak oss, som fortid, føler jeg. De fire halvtimes lange programmene, som jeg har fått se på forhånd, sendes hver mandag i en måned fremover. Premièren er førstkommende mandag. Den nye serien følger 30 homofile nordmenn, de fleste helt ukjente. Ja, det dreier seg om ganske så representative liv fra hele landet: Fra Pasvik til Sollihøgda, fra Bergen til Oslo.

Både TV-serien og boken baserer seg i sin helhet på de intervjuedes personlige fortellinger, på bruddstykker og biter av levde liv. Dette gir ikke noe i nærheten av en historie om homofili i Norge. Til det er ikke fremstillingene faktaspekket nok, og de løsrevne fragmentene får dominere. Resultatet er dessverre ikke noen spesielt god dokumentarserie. Den blir for

«Alle modne homofile i Norge i dag, ble jo født som kriminelle. Straffelovsparagrafen ble fjernet først i 1972, den psykiatriske diagnosen i 1981.»

«Det som nå trengs, er et samlet grep, en omfattende fremstilling av homofiliens historie i Norge i bokform,» skriver kulturredaktør Knut Olav Åmås i sin kritikk av en ny TV-serie på NRK om homofili.

FOTO: FABELAKTIV

Utenriksjournalist Erik Aasheim og hans søster, Dagblad-redaktør Anne Aasheim, er begge homofile, oppvokst i en baptistfamilie i Porsgrunn. De forteller i NRK-serien om frykt, skyld og skam knyttet til å komme ut som homofil.

FOTO: FABELAKTIV

tydelig, tannløs og moraliserende, alt gitt stemme av skuespilleren Dennis Storhøi.

Systematisk og vitenskapelig. Det som nå trengs, er et

samlet grep, en omfattende fremstilling av homofiliens historie i Norge i bokform – kunnskapsbasert, systematisk og vitenskapelig.

En slik historie må få selvsagt frem hvor fascinerende mye som har skjedd på fem tiår. Alle modne homofile i Norge i dag, ble jo født som kriminelle. Straffelovsparagrafen ble fjernet først i 1972, den psykiatriske diagnosen i 1981. Men en slik solid historie må også få frem de mange problemene som ennå finnes. For man skal ikke skrape mye i den fine, liberale overflaten før forakt kommer til syne.

Vi er kommet langt når det gjelder juridisk likestilling, adskillig kortere med hensyn til holdninger.

En av deltagerne i TV2-serien Jakten på kjærligheten har fått erfare dét i høst. Den homofile Opplands-bonden har forårsaket en masse klagetelefoner til TV2, fra seere som sier de ikke godtar å se «sånt» på TV.

1 av 3 skjult på jobb. Det er for øvrig en myte at alle homofi-

Det lesbiske paret Inge Ås og Kjersti Fjeldstad fant hverandre i 70-tallets feministiske miljøer, på en tid da homobevegelsen var veldig mannsdominert, forteller de i NRK-serien Rødt, hvitt og skrått. FOTO: FABELAKTIV

le er åpne i dag. 1 av 3 er skjulte homofile på jobben, ifølge Karen Pinholt, leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH. I tillegg er «homo» det vanligste skjellsord i norske skolegårder. En stor undersøkelse fra april i fjor blant elever i 10. klasse, viser at halvparten av de homofile guttene angivelig blir mobbet, og lesbiske tre ganger så ofte som heterofile jenter.

Homofiles problemer kommer heller ikke bare utenfra. De urbane homomiljøene, som liksom skal være så frigjorte og fordomsfrie, har sine egne sterke hakkeordener og hierarkier, sin egen diskriminering og sine egne fordommer overfor homofile som skiller seg ut, enten man nå er overvektig, funksjonshemmet eller bare stygt kledt. Tankevekkende er det også at bare halvparten av etnisk norske homofile kan tenke seg å innlede et forhold til en muslim.

Konform eller annerledes.

Homofile liv i Norge i 2010 består i en brysom balanse mellom et ønske om å leve konformt og være formelt likestilt – og et ønske om å leve reelt annerledes. Det siste taper stadig oftere.

Mer om homofili

To andre ferske bøker om homofili: Skapsprengere. Komme ut av skapet-historier. Redigert av Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn.

Aschehoug 2009 Si meg hvem du elsker…

Artikler om skeiv seksualitet og kjærlighet. Redigert av Camilla Vandvik.

Oslo Museum 2009 Sistnevnte tittel er både bok og vandreutstilling. Ble vist i Oslo i høst, skal nå ut i landet

fakta Hvor like vil man egentlig bli, hvor mye ønsker man å kopiere? Midt i den offensive rettighetskampen og den vidtgående normaliseringen er det viktigere enn noen gang å ta vare på egne subkulturer, egen annerledeshet, eget sprudlende mangfold.

Ellers blir samfunnet fattigere. knut.olav.amas@aftenposten.no twitter.com/KnutOlavAmas

NAVN

Den tilfeldige polarnasjon Bok håndbok Hans Christian Erlandsen Kalde kyster, ukjent land; den norske polarhistorien Vigmostad & Bjørke as/Videomaker , Rikt illustrert bokverk, mest for far . . .

Hans Christian Erlandsens kortversjon av den norske polarhistorien, Kalde kyster, ukjent land, er et biprodukt av NRK-serien Den norske polarhistorien. Trass i et rikt billedmateriale av barske menn og djerve farkoster, er verket av ubegripelige årsaker ikke utstyrt med kart. Her har ikke Erlandsen forberedt seg like nøye som Nansen og Amundsen.

Historien spenner fra Nansens tokt over Grønland til våre dager, men er svært kortfattet når det gjelder den omfattende politiske, næringsmessige og vitenskapelige satsingen på polarområdene i det siste tiåret. Erlandsens historie legger vekt på det heroiske elementet i historien.

Grunntesen er at Norges arktiske og antarktiske besittelser er konsekvensen av visjonære polarhelters og næringslivsgründeres innsats.

Halvhjertet. Staten Norge og Utenriksdepartementets engasjement ved polene beskrives som i beste fall halvhjertet. Kroneksemplet på UDs husmannsånd er daværende utenriksminister Trygve Lies tilbud til Sovjetunionen i 1945 om å oppheve Svalbardtraktaten og legge området under felles norsk-sovjetisk styre. Erlandsen siterer professor Willy Østreng på at den norske linjen i Svalbard-spørsmål gjennomgående var å legge seg «flat» for sovjetiske synspunkter. Om den sittende re-

gjeringens fokus på Norges interesser i nordområdene har resultert i en mer aktiv norsk politikk, sier Erlandsen intet om.

Brikke i et spill. Når Norge likevel er en polarnasjon, skyldes dette ikke bare helter som Nansen, Amundsen og Sverdrup, men også at Norge ble en brikke i stormaktsspillet. I første del av historien, frem til Den annen verdenskrig, handlet norsk landnåm ved polene i stor grad om at Storbritannia ønsket å holde tyskerne vekk, og dermed anerkjente norske krav.

I annen del av historien overtok Sovjetunionen for Tyskland og USA for Storbritannia, men situasjonen var gjennomgående lik: Norge er et instrument de atlantiske maktene benytter seg av for å svekke innflytelsen til potensielle rivaler. Kanskje vil det dermed vise seg at et autoritært Russland paradoksalt nok kan styrke Norges sjanser i fremtidige forhandlinger om grenser og ressurser i det høye nord?

Isbjørnbinnen. De arktiske strøk er åpenbart terra masculinus. Den eneste kvinnen som spiller noen aktiv rolle i boken, er isbjørnbinnen som slår ned Amundsen mens Maud ligger i isen utenfor Sibir. Bokens telegramaktige stil minner om en militærrapport eller en Vi menn-reportasje, og fremhever fokuset på handling og dåd. Et sitat fra Amundsen – som med sin idiosynkratiske rettskrivning beskriver et sine mange flyhavarier – slår an tonen: «Gle ned fra 6000 fot å jik på hue i en gammel tre-rot. Vi slapp alle vel fra det.»

Erlandsen ønsker ikke å kjede leseren med historiske analyser og politiske sammenhenger, men fôrer ham (leseren er nok oftest en mann) med korthugne fakta.

Resultatet er lesbart, men knapt uttømmende.

AAGE BORCHGREVINK

Lørdag 2. januar 2010

På denne dag

Jubilanter

Navnedag

Dagfinn, Dagfrid

90 år

1913: Det Norske Teatret i Oslo startet sin virksomhet 2. januar 1913 med en turné i Kristiansand, der Ivar Aasens Ervingen og Rasjonelt fjøsstell av Hulda Garborg ble fremført. Året i forveien var teatret blitt opprettet som et privat andelslag «for å føre fram spelstykke fra norsk normalmål eller dialekt», som det het. Det Norske Teatret hadde det ikke lett de første årene. Det møtte sterk motstand fra riksmålshold, men fikk etter hvert publikum over på sin side. I dag holder teatret til i landets kanskje mest moderne teaterbygning og regnes for å være ett av de beste teatrene i landet.

1950: Norges Postsparebank startet sin virksomhet 2. januar l950. I starten ble det satt stramme grenser for virksomheten, kanskje først og fremst på grunn av den store politiske strid det var om saken. Maksimumsgrensen for innskudd ble satt til 10 000 kroner, og 1900–2009 hver innskyter kunne bare ha 2954 menn heter Dagfinn i Norge i dag en bok. Ved åpning av konto 85 år 0,35 % Urmaker og optiker fikk den enkelte innskyter utstedt en rød postsparebankGabriel Tønnessen, bok og Postsparebankens «lilAgnefestveien 6, 4580 Lyngdal. le røde» ble etter hvert et beJubilanten startet egen ur- og grep. Den første serien av innoptisk forretning i Lyngdal i skuddsbøker gikk til 1948. Denne drev han i 60 år, da medlemmer av regjeringen og to døtre overtok i 2008. Gabriel 0% Stortinget, og statsminister Tønnessen er samfunns- og id1900 1920 1940 1960 1980 2008 Einar Gerhardsen ble «innKilde: SSB rettsinteressert. Han har over 20 skyter nr. 1» (bok nr. 1). I Engnorgesmesterskap i friidrett, de land hadde den første Postspasiste da han var 80 år. Han er til- rebanken sett dagens lys alledelt Idrettsstatuetten i 1965, rede i 1861, og i Sverige og FinVest-Agder Idrettskrets ærestegn land ble det opprettet i gull i 1997 og er æresmedlem av postsparebanker i henholdsvis I dag spør vi etter navnet på en Lyngdal Idrettslag siden 1980. norsk musiker, sanger, kompo1884 og 1886. Når Postsparenist og tekstforfatter – født i Osbanken i Norge kom så sent i lo i 1963. Siden midten av 1990gang, fikk vi i alle fall fordelen 75 år årene har hun vært aktiv som av at andre hadde gått foran og Kulturjournalist musiker, orkesterleder, teksthøstet erfaringer gjennom og forfatter leverandør og programleder i lang tid, både gode og dårlige.

Gunvald radio og fjernsyn og som kapell- Opstad, Norges Postsparebank var for mester og repetitør ved flere eksempel den første norske Holbergsgt. 50, teateroppsetninger, og hun har banken som tok i bruk hull4614 hatt suksess med egne show der Kristiansand. kortteknikken i sitt daglige arhun utviser et betydelig satirisk beid. Til tross for sterk motGunvald Opstad har arbeidet i talent. Hvem da? Svar nede til stand mot opprettelse av en avisen Jarlsberg, Cappelens Forhøyre på siden. norsk postsparebank i l950, lag, Aftenposten og Vårt Land. viste banken raskt at den hadHan kåserte i mange år i NRK, de et betydelig potensial i seg, Journalisten og Klassekampen, og at banken selv under trange og har vært medarbeider i det rammevilkår klarte å vokse danske kunsttidsskriftet Hrymseg stor. Postbanken er nå en faxe. Som kulturjournalist i Fæd- del av DnB NOR Bank ASA. relandsvennen og forfatter har ju(NTB) bilanten dokumentert mye av det sørlandske kulturliv for ettertiden, blant annet gjennom boken Sørlandet og malerne, og flere biografier – blant annet om forfatteren Vilhelm Krag. Blant hans andre bøker er den satiriske Sol, Kjell Opseth Hilde Lyrån sommer Sørland!, Utav reisendes folk om de siste båtfanter, om I dag fyller tidligere statsråd dronning Sonjas OL-utstilling av Kjell Opseth 74 år, komponisten Terje Bjørklund 65 år, fag- norske vintermalerier, og praktAlle henvendelser angående boken NORWAY som er utgitt i foreningsleder Stein Aamdal jubilanter rettes til mange land fra USA til Japan.

63 år, roeren Haldis Lenes 53 NTBs personaliaredaksjon, Gunvald Opstad har vært på ryggår, skihopperen Ole Bremseth P.B. 6817 St. Olavs plass, sekkreiser over store deler av ver50 år og artisten Hilde Lyrån 0130 Oslo. den, blant annet i ett år i Sør47 år.

(NTB) Tlf.: 22 03 44 25 / 18 Amerika. Han har Statens stipend E-post: personalia@ntb.no for eldre fortjente kunstnere, og er tildelt Vest-Agder fylkes kulturTekst og bilder må være NTB pris, Vilhelm Krag-prisen og Koni hende minimum syv dager gens fortjenstmedalje i gull. før det skal på trykk.

Herman Bye, 2. januar er Hoffsjef LøvenDagfinns og skiolds vei 27 Dagfrids dag.

A, 0382 Oslo.

Forleddet i både kvinne- og Herman Bye mannsnavnet jobbet i Norges kommer fra Brannkasse i norrønt dagr 45 år, de senere (dag), mens år som tariffsjef. Han er medlem -finn er dannet Dagfinn Kalheim, av Nedre Romerike Flyklubb, direktør i av folkenavnet adm.

Norsk brannvern- hvor han i en årrekke var sekrefinnr (finn, tær. Jubilanten var også medforening same – fra Finnlem i konkurransekomiteen i mark). Mange Norsk Aeroklubb, der han sto mente at Finn-navnet kunne for opplegget av løyper for konverne mot trolldom, finnene var kurranser i presisjonsflyvning. tiltrodd å ha magiske evner.

For dette arbeidet er Bye tildelt Dagfinn stammer fra tidlig mid- NAKs gullmedalje og Paul Tisdelalder, lendemann Dagfin sandier Diploma fra Federation Bonde omtales ofte i Håkon Hå- Aeronautique International. konssons saga omkring 1200.

Herman Bye er medlem av Fridr kan bety vakker, og DagSangselskabet Guldbergs Akafrid kan tolkes «fager som dademiske kor, hvor han var aktiv gen». På Island: Dagfridur. fra 1947 til 1993 og formann i åtte år. Bye er Æresmedlem av Sangselskabet. Dagen blir feiret Popularitetskurve for navnet på Nordre Skøyen Hovedgård.

Dagfinn

av antall fødte

12 KULTUR

Hvem da?

Fødselsdager

Hvem da?

Ingrid Bjørnov

Tilskudd til konserttilbud

C Norsk kulturråd har nå satt av 4 millioner kroner for arrangører av konserter innenfor klassisk og samtidsmusikk.

En forsøksordning for 2010 som er innrettet mot arrangører innenfor dette musikkområdet og som skal bidra til å utvikle nye og nyskapende konserttilbud i kulturhus og på andre scener.

Det skal dreie seg om konserttilbud for å gjøre kvalitetsmusikk bedre tilgjengelig for et stort publikum, et tilbud som kan stimulere til kunstnerisk fornyelse og som også særlig skal ta sikte på å formidle klassisk musikk og samtidsmusikk til barn og unge.

Melding om utmerkelser, tildeling av priser, gullbryllup o.l. sendes til: personalia@aftenposten.noTlf. 22 86 31 88 © AFTENPOSTENS RETTIGHETER Se: aftenposten.no/generellebetingelser All utgivelse av stoff i Aftenpostens publikasjoner skjer kun i henhold til Aftenpostens generelle vilkår for rettigheter til stoff. Innsendt stoff honoreres i alminnelighet ikke, med mindre annet er avtalt. Publiseringsvilkårene gjelder for så vel honorert som ikke honorert

FØDSELSDAGER

For annonser om vielse, forlovelse, fødsel og adopsjon: Tlf. 815 000 15 fax 22 86 40 98 e-post: annonse@aftenposten.no

stoff. Vilkårene innebærer bl.a. at Aftenposten betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra Aftenpostens elektroniske redaksjonsarkiv eller andre databaser som Aftenpostens har avtale med.

Dette innebærer også publisering på Internett og lignende. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med Aftenposten,

i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til Aftenpostens kunder fra det elektroniske redaksjonsarkivet. Bruk av Aftenpostens stoff og annonser er ikke tillatt med mindre dette er hjemlet i lov eller særskilt avtalt. © Aftenposten 2010.

Trykk: Schibsted Trykk AS

Aftenposten arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb 46 Sentrum, 0101 Oslo

14

Å

t

ANNONSER

Bolig

Lysaker Brygge ADRESSE Lysaker Brygge 12 INFO eierform: byggeår: etg.:

Lørdag 2. januar 2010

Idyllisk skogshytte

10 min. til Bø Sommerland og ca. 20 min. til Lifjell Alpin.

Liten koselig hytte med hems strøm og vei, nær vann.

Selges kr. 580 000 Tlf.: 91 57 04 54

Fortsetter fra side 19 – Kultur

Eierseksjon m/2 balkonger, garasjeplass via heis, attraktiv planløsning, nær sjøen,felles takterr.

Eierseksjon 2005 2. etg.

AREAL bra / p-rom PRISINFORMASJON totalpris: omkostn.: f.kostn.:

93 kvm / 90 kvm kr 4 400 000,Ca 2,6 % kr 2 929,-

Kolsås - stor enebolig m/ praktikantdel og dobbel garasje.

kr 4 400 000,-

VISNING Meld din interesse i dag!

Eiendomsrådgiver: Thomas Koren, avd. Bogstadveien / tlf. 4500 4664 / tk@eie.no

Kløftaveien 14b 1352 Kolsås

Kommer for salg

Salgsoppgave er under utarbeidelse og objektet vil få egen nettside med all relevant informasjon på www.privatmegleren.no/12090614 Ønsker du ytterligere informasjon allerede i dag er du velkommen til å kontakte oppdragsansvarlig.

Oppdragsansvarlig Kristin Kragseth Mohn 99 36 20 00 kkm@privatmegleren.no

www.privatmegleren.no/FINN kode 20314728

Residence Eiendomsmegling AS, tlf 22 44 51 00, fax 22 44 51 02

Ja takk til alt I åsene over OL-stadion bygger vi spennende leiligheter med turstier, fjellet og 350 km preparerte skiløyper rett utenfor stuedøra. Hjemme står prosjektets treningsstudio på 140 kvm til fri disposisjon.

*

H K Reklamebyrå

Velkommen til Lillehammer Panorama.

Flotte utsiktsleiligheter fra 37-144 kvm.

Ta steget. Ta kontakt med Terra Eiendomsmegling Lillehammer på tlf 951 57 082 eller se lillehammerpanorama.no

Å

15

UNDERHOLDNING

Lørdag 2. januar 2010

Asker Kino Julenatt i Blåfjell regi Katarina Launing og Roar Uthaug (Norsk - 7 år) 11:20 (lørdag) og 13:30.

Alvin og gjengen 2 (norsk tale) regi Betty Thomas (Amerikansk - tillatt for alle) 11:00 (lørdag), 13:10, 15:15, 16:10 og 18:15.

For billettsalg, filmomtaler og åpningstider se www.oslokino.no (2 dagers forsalg). Kundeservice: 820 50 001 (6,00 pr.min.) Åpningstid mandag til fredag 11.00 – 19.00, helg 11.00 – 18.00.

Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: post@oslokino.no Kinoene åpner en time før forestilling.

BARNEFILMER

FROM

THE

DIRECTOR

PREMIEREFILMER

OF

VINBAR

SISTE DAG

N AT T K I N O

Luftslottet som sprengtes regi Daniel Alfredson (Svensk - 15 år) 20:30.

Førpremiere: Pelle Politibil går i vannet regi Rasmus A. Sivertsen (Norsk - tillatt for alle) 11:40 (lørdag) og 14:00.

M AT I N É

“T I T A N I C”

SPEKTAKULÆRT NYTT ÅR PÅ OSLO KINO OPPLEV FANTASTISK ACTIONEVENTYR I 3D OG NYTT LYDANLEGG I COLOSSEUM 1

Se Opp 3D (norsk tale/3DBRILLER KR 20 MÅ KJØPES PÅ KINOEN) regi Pete Docter, Bob Peterson (Amerikansk - 7 år) 13:00.

Sherlock Holmes regi Guy Ritchie (Amerikansk - 15 år) 21:00.

Forførelsens kunst regi Christophe Honoré (Fransk - 11 år) Anb ungd/voksne 19:00.

På vei mot stjernene regi Teresa Fabik (Svensk - tillatt for alle) Anb ungd/voksne 12:00 (lørdag), 16:50 og 21:10.

Ponyo på klippen ved havet (norsk tale) regi Hayao Miyazaki (Japansk - 7 år) 14:30.

Se oslokino.no for billetter og program WWW. AVATARMOVIE.COM

LØRDAG 02.01

A Christmas Carol 3D (3D-BRILLER KR 20 MÅ KJØPES PÅ KINOEN) regi Robert Zemeckis (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne 18:45.

Arthur og Maltazards hevn (norsk tale) regi Luc Besson (Fransk - 7 år) Anb over 7 år 13:00.

New York, I Love You regi Brett Ratner, Natalie Portman, Fatih Akin, Mira Nair (Amerikansk - tillatt for alle) Anb ungd/voksne 18:50 og 21:10.

Alvin og gjengen 2 (norsk tale) regi Betty Thomas (Amerikansk In the loop regi Armando Iannucci - tillatt for alle) 15:50.

Avatar 3D (norsk tekst/3DReisen til Julestjernen regi Ola (Engelsk - tillatt for alle) Anb ungd/voksne BRILLER KR 20 MÅ KJØPES PÅ KISolum (Norsk - tillatt for alle) 11:00 21:10.

Luftslottet som sprengtes regi NOEN) regi James Cameron (Amerikansk (lørdag).

Daniel Alfredson (Svensk 15 år) 18:00 - 11 år) Anb ungd/voksne 13:00 (sal 1), Julenatt i Blåfjell regi Katarina og 21:00.

17:10 (sal 1) og 20:30 (sal 1).

Launing og Roar Uthaug (Norsk - 7 Twilight - New Moon regi Chris Weitz år) 16:00.

2012 regi Roland Emmerich (Amerikansk (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne Alvin og gjengen 2 (norsk 13:10 og 16:00. tale) regi Betty Thomas (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne 17:00 og A Christmas Carol 3D regi Robert - tillatt for alle) 13:30 og 16:00. 20:20.

Zemeckis (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/ voksne 15:15.

Sherlock Holmes regi Guy Ritchie (Amerikansk - 15 år) 18:15 og 21:00.

Det hvite båndet regi Michael Haneke (Tysk - 11 år) Anb voksne 17:30 og A Christmas Carol 3D (3D-BRILLER 20:30.

Avatar regi James Cameron (Amerikansk It’s Complicated regi Nancy KR 20 MÅ KJØPES PÅ KINOEN) - 11 år) Anb ungd/voksne 20:30.

Meyers (Amerikansk tillatt for alle) regi Robert Zemeckis (Amerikansk - 11 år) Førpremiere: Pelle Politibil Anb voksne 15:00, 17:50 og Anb ungd/voksne 16:00. går i vannet regi Rasmus A. It’s Complicated regi Nancy Meyers 20:40.

Sivertsen (Norsk - tillatt for alle) (Amerikansk - tillatt for alle) Anb voksne It’s Complicated regi Nancy Meyers 13:15.

15:00 og 17:50.

(Amerikansk - tillatt for alle) Anb voksne 18:30 og 21:10.

The Imaginarium of Doctor ParnasFørpremiere: Pelle Politibil sus regi Terry Gilliam (Engelsk - 11 år) Anb Sherlock Holmes regi Guy Ritchie går i vannet regi Rasmus A. ungd/voksne 15:30, 18:10 og 20:50.

(Amerikansk - 15 år) 17:30 (sal 1) og Sivertsen (Norsk - tillatt for alle) Avatar 3D (norsk tekst/3D20:30 (sal 1).

13:30.

BRILLER KR 20 MÅ KJØPES PÅ Det hvite båndet regi Michael Haneke KINOEN) regi James Cameron (Ameri(Tysk - 11 år) Anb voksne 17:30 og Julenatt i Blåfjell regi Katarina A Serious Man regi Joel Coen, Ethan kansk 11 år) Anb ungd/voksne 15:20, Coen (Amerikansk - 11 år) Anb voksne 20:50.

Launing og Roar Uthaug (Norsk - 7 17:20 og 20:45.

21:15. år) 16:00.

Miraklet i Lourdes regi Jessica HausIt’s Complicated regi Nancy Meyers ner (Fransk - tillatt for alle) Anb voksne Knerten regi Åsleik Engmark (Norsk Séraphine regi Martin Provost (Fransk - (Amerikansk - tillatt for alle) Anb voksne 11 år) Anb voksne 18:30.

- tillatt for alle) 13:30.

15:30, 18:10 og 20:50.

15:40, 18:15 og 20:50.

Departures regi Yôjirô Takita (Japansk The Imaginarium of Doctor Parnassus regi Terry Gilliam (Engelsk - 11 år) Anb - tillatt for alle) Anb voksne 18:10 og 21:00. ungd/voksne 18:15 og 21:00.

askerkino.no

Åpent man-fre fra kl. 16 ( lør-søn: fra kl. 12) Best. pr. tlf i åpn.tid: 820 54 327 (5,42)

Torsdag tom søndag

I dag har vi åpent fra 1200 tom 1730. Se askerkino.no Alvin og gjengen 2 Norsk tale.

12.30, 14.30, 16.30 7 år. Familie.

Knerten 12.30 Norsk. Alle. Barn.

Pelle Politibil går i vannet Alle.

13.00, 15.00, 17.00 Anim. fam.

Julenatt i Blåfjell Familie. 7 år.

13.30, 15.30 Eventyr.

Arthur og Maltazards hevn 7år.

14.00, 16.00, Anim. Norsk.

A Christmas Carol Drama.

14.30 U/V. 11 år.

Twilight - New Moon Fantasy.

17.00 11 år. U/V. Luftslottet som sprengtes 18.00, 21.00 Thriller. 15 år. U/V. It’s Complicated U/V. Alle.

18.00, 20.30 Romantisk komedie.

Avatar Eventyr/SciFi. 18.30, 21.45 11 år. U/V. Sherlock Holmes U/V. 15 år.

18.45, 21.30 Actioneventyr.

Ringen 18.50/Vika 15.30 (lø-sø)/18/20.50.

Også i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø

2012 19.40 Action. U/V. 11 år.

«Årets beste film» VG Dagbladet

LØRENSKOG KINO Billettkjøp på internett: www.lorenskog-kultur.no

Film&Kino

Vi holder stengt Nyttårsaften.

Velkommen på kino 1. januar!

Program fredag 1. januar!

1785 Alvin og gjengen 2 7 år.

Anim. Norsk... 16.00, 18.30 1779 Pelle Politibil går i vannet Anim. Alle. Norsk..... 16.15 1786 It’s Complicated Komedie. 7 år. U/V....18.15 1788 Sherlock Holmes Action. 15 år. U/V...... 20.45 1784 Avatar Eventyr/SciFi. 11 år. U/V.................. 20.45

VIKA OG RINGEN

www.alvinoggjengen2.foxfilm.no

Alvin and the Chipmunks, The Chipettes and Characters TM & ©2009 Bagdasarian Productions, LLC. All rights reserved. ©2009 Twentieth Century Fox Film Corporation. All rights reserved.

PÅ KINO OVER HELE LANDET Se www.filmweb.no for tider

Engelen (tekstet) regi Margreth Olin (Norsk - 15 år) 18:50.

TORGGT. 9 Avatar regi James Cameron (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne 13:30, 17:10 og 20:30.

2012 regi Roland Emmerich (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne 13:30, 17:10 og 20:30.

Alvin og gjengen 2 (norsk tale) regi Betty Thomas (Amerikansk - tillatt for alle) 13:00, 16:00 og 18:10.

Paranormal Activity regi Oren Peli (Amerikansk - 15 år) 21:10.

Bestevenner regi Christian Lo (Norsk - 7 år) 13:00.

Upperdog regi Sara Johnsen (Norsk - 11 år) Anb ungd/voksne 16:30 og 21:10.

SANNERGATA 6D Babykino: Det hvite båndet regi Michael Haneke (Tysk - 11 år) Anb voksne 13:00.

Avatar 3D (UTEKSTET versjon) regi James Cameron (Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne 13:30, 17:00 og 20:30.

Detektiver kommer og går, men Sherlock Holmes består!

Sherlock Holmes regi Guy Ritchie (Amerikansk - 15 år) 13:00 (Deluxe-sal, + 50,-), 18:15 og 21:00.

P4

It’s Complicated regi Nancy Meyers (Amerikansk - tillatt for alle) DELUXE-SAL, tillegg kr 50 pr billett. Anb voksne 15:45, 18:20 og 21:00.

Luftslottet som sprengtes regi Daniel Miraklet i Lourdes regi Jessica Hausner Alfredson (Svensk - 15 år) 21:00.

(Fransk - tillatt for alle) Anb voksne Twilight - New Moon regi Chris Weitz 18:50.

(Amerikansk - 11 år) Anb ungd/voksne New York, I Love You regi Brett 15:20 og 18:15.

Ratner, Natalie Portman, Fatih Akin, Mira Nair (Amerikansk - tillatt for alle) Anb Knerten regi Åsleik Engmark (Norsk ungd/voksne 16:30 og 21:10.

- tillatt for alle) 13:00.

Alvin og gjengen 2 (norsk Sherlock Holmes regi Guy Ritchie tale) regi Betty Thomas (Amerikansk (Amerikansk - 15 år) 15:30, 18:15 og - tillatt for alle) 13:00, 16:00 og 18:15.

21:00.

SherlockHolmes-no.com SEND HOLMES TIL 2030 FOR Å FÅ TRAILER PÅ MOBILEN (vanlig takst)

PÅ KINO HELE NYTTÅRSHELGEN! b

Se lokalavisen eller nettet for tider.

16

Å

UNDERHOLDNING

Lørdag 2. januar 2010 Eldbjørg og Ragnhild Hemsing (foto: Thor Østbye)

Sett av over 350.000!

VG

Film Magasinet

PÅ KINO HELE NYTTÅRSHELGEN Se lokalavisen eller nettet for tider.

Ønsker du å kjøpe eller selge noe? Aftenposten har markedsplassen og kan hjelpe deg med annonsering!

Ta kontakt med Aftenpostens Kundesenter på tlf. 815 000 15 eller bestill direkte på internett: www.aftenposten.no/kundesenter

«Et show en kan le seg skakk av» (det gjorde faktiskt undertegnede: Mona Levin, Aftenposten)

EKSTRA • EKSTRA

15.01 kl. 20 16.01 kl. 20

22.01 kl. 20 23.01 kl. 20

29.01 kl. 20 30.01 kl. 20

KLINGENBERG KL. 18.20

”Til å bli forført av – Nirvana for frankofile”

Bergensavisen

”Følsom og meget fransk billedskjønn og stemningsfull”

Bergens Tidende

Nyttårskonsertene Tirs 12. januar kl 19.30 (OBOS) / Ons 13. januar kl. 19.30 Johan Svendsen – Festpolonese Ole Bull – Polacca guerriera Manuelde Falla – Mellomspill og dans fra La vida breve Franz Waxman – Konsertfantasi over Carmen Richard Strauss – Mellomspill fra operaen Intermezzo Pablo de Sarasate – Navarra Richard Strauss – Till Eulenspiegels lystige streker

www.tourdeforce.no

Arvid Engegård dirigent Eldbjørg Hemsing fiolin / Ragnhild Hemsing fiolin Per Christian Ellefsen konferansier

SVEN NORDIN • NILS VOGT TOR ERIK GUNSTRØM • ESPEN HANA Bill. i teateret tlf.: 22 33 36 56/59 Grupper tlf.: 22 33 31 01 Billettservice tlf 815 33 133 www.dizzie.no/www.billettservice.no

SHOW OG 2 RETTERS MENY FRA KR. 720 Hotellpakker Rica tlf.: 66 85 45 70

Hotellpakker Thon tlf.: 815 52 400

Carmina burana og Schubert Ons 20. januar kl. 19.30 / Tors 21. januar kl. 19.30 og Fre 22. januar kl. 19.30

GOLDEN GLOBE NOMINASJONER BESTE FILM • BESTE MANUS BESTE SKUESPILLERINNE

TO RS

Rafael Frühbeck de Burgos dirigent Ditte H. Andersen sopran Michael Weinius tenor Artur Rucinski baryton (ny) Oslo Filharmoniske Kor Sølvguttene

BI LL

SE DEN PÅ KINO NÅ!

FÅ

www.sfnorge.no

21 .J AN

Franz Schubert – Symfoni nr. 8, «Den ufullendte» Carl Orff – Carmina burana

Absolutt Brahms Tors 28. januar kl. 19.30 / Fred 29. januar kl. 19.30 Johannes Brahms – Klaverkonsert nr. 1, Symfoni nr. 3 Jukka-Pekka Saraste dirigent Rudolf Buchbinder klaver

Mahlers syvende Tors 4. februar kl. 19.30 / Fred 5. februar kl. 19.30 Gustav Mahler – Symfoni nr. 7 Gianandrea Noseda dirigent

Nordisk Fiolinmesterskap og Ravel Tors 11. februar kl. 19.30

HVA SKJER?

R. Strauss / Svendsen / Stenhammar / Sibelius / Ravel Jukka-Pekka Saraste dirigent Arve Tellefsen fiolin Oslo Filharmoniske Kor

L IN BU ED GG AN CE

NÅ PÅ KINO OVER HELE LANDET! Rimelig å danse hos Fasting med klippekort:

SWING - TANGO - SALSA

Kammerkonsert Lør 6. feb. kl. 14.00 − Ridehuset på Akershus festning Bach / Ortiz / Neilsen Balterud / Nyhus Billetter kr 150 / 100 Intro «Bak notene» onsdag og fredag kl. 19.00 i Store Sal

NYE KURS ons. 6. jan., man. 11. jan., tirs. 12. jan. og fre. 15. jan.

Betal prøvepris på alle grunnkursøkter i uke 1 og 2 med denne: kr. 50,Kom og Dans, Grubbegt. 4, tlf. 22 40 19 00

ves ent lig

www.komogdans.no

Oslo-Filharmonien Jubileum 1919–2009

Priser Voksne kr 380/340. Barn kr 100 Hon kr 300/260 Stud kr 190/170 (50 % rabatt) Podieterrasse kr 100 Billetter Internett/e-postbillett: www.oslofilharmonien.no Billettservice 815 33 133 Oslo Konserthus 23 11 31 11

Konsertsted Oslo Konserthus

God film?

Se kinoannonsene!

Å

UNDERHOLDNING

Lørdag 2. januar 2010

17

F.o.m. 22. desember t.o.m. 4. januar

detnorsketeatret.no

www.oslofilharmonien.no Billettservice 815 33 133 Konsertsted Oslo Konserthus KJØP BILLETTER PÅ VÅRE NETTSIDER I JULEN. BILLETTKONTORET STENGT F.O.M. 24/12 T.O.M. 3/1.

VI ØNSKER VÅRT PUBLIKUM GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

nationaltheatret.no NORDISK FIOLINMESTERSKAP OG RAVEL Jukka-Pekka Saraste dirigent Arve Tellefsen fiolin Oslo Filharmoniske Kor R. Strauss Fra Salome, Dansen med de syv slør Svendsen Fiolinromanse Stenhammar Sentimental fiolinromanse nr. 2 Sibelius Fiolinserenade nr. 2 Humoreske nr. 1 i d-moll Ravel Daphnis og Chloé Torsdag 11. februar kl. 19.30

“Bak Notene” kl 19.00 ons- og fre i “Store Sal”. Bill.luken åpen man-fre 11-17, lør 11-16.

Bestilling serier og grupper: Oslo Konserthus 23 11 31 11 Oslo-Filharmonien 23 11 60 60

NYTTÅRSKONSERTENE Arvid Engegård dirigent Eldbjørg Hemsing fiolin Ragnhild Hemsing fiolin Per Christian Ellefsen konferansier Svendsen Festpolonese Bull Polacca guerriera de Falla Mellomspill og dans fra La vida breve Waxman Konsertfantasi over Carmen R. Strauss Mellomspill fra operaen Intermezzo de Sarasate Navarra R. Strauss Till Eulenspiegels lystige streker Tirsdag 12. januar kl. 19.30 (OBOS) Onsdag 13. januar kl. 19.30 Torsdag 14. januar kl. 19.30 (LUKKET) Fredag 15. januar kl. 18.00 - Maihaugsalen, Lillehammer CARMINA BURANA OG SCHUBERT Rafael Frühbeck de Burgos dirigent Ditte H. Andersen sopran Michael Weinius tenor Artur Rucinski baryton Oslo Filharmoniske Kor Sølvguttene Schubert Symfoni nr. 8, «Den ufullendte» Orff Carmina burana Onsdag 20. januar kl. 19.30 Torsdag 21. januar kl. 19.30 få billetter) Fredag 22. januar kl. 19.30 ABSOLUTT BRAHMS Jukka-Pekka Saraste dirigent Rudolf Buchbinder klaver Brahms Klaverkonsert nr. 1 Symfoni nr. 3 Torsdag 28. januar kl. 19.30 Fredag 29. januar kl. 19.30 MAHLERS SYVENDE Gianandrea Noseda dirigent Mahler Symfoni nr. 7 Torsdag 4. februar kl. 19.30 Fredag 5. februar kl. 19.30

operaen.no

BLENDVERK av Abi Morgan Noregspremiere 12/2. Feb.: 12., 13., 16.-18., 24., 25.

Forsal t.o.m. 30/4.

DEN STYGGE av Marius von Mayenburg Noregspremiere 19/3. Mars: 19., 20., 23.

Forsal t.o.m. 8/5.

FOAJEEN EVENTYRFORTELJE TEATERSTUND: Laurdagar kl. 13.00. Jan.: 16., 23., 30.

Feb.: 6., 13., 20., 27.

LUNSJ & LYRIKK i Bistroen kl 12.00 Veke 2: Unn Vibeke Hol, Øyvin Berven.

MATINÉPROGRAM GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Kjøp billett på nett: www.detnorsketeatret.no Billettluka i jula: 22/12. kl. 12.00-19.30, 28/12 kl. 12.00-17.00, 29. og 31/12 kl. 12.00-18.00, 30/12 kl. 12.00-20.00.

4/1 kl. 12.00-17.00.

Billettelefonen open frå kl. 10.00.

Stengt 23.-27/12., og 1.-3/1.

Bistroen open: 29., 30. Kl. 11.0021.00, 31/12 kl. 11.00-20.00.

HOVUDSCENEN DU SKA FÅ EN DAG I MÅRÅ... av Runar Borge. Basert på tekstar av Alf Prøysen. 29/12 kl. 18.00, 30/12 kl. 17.00. Siste 2 gonger!

JESUS CHRIST SUPERSTAR av Andrew Lloyd Webber/Tim Rice 30/12 kl. 20.00 og nyttårskvelden kl. 18.00. Jan.: 7.-9., 13., 16., 19.-23., 26.-30. Siste gong 30/1.

FAMILIEN - AUGUST: OSAGE COUNTY av Tracy Letts Noregspremiere 5/2.

Feb.: 5., 6., 9.-11., 18.-20., 25., 27.

Forsal t.o.m. 21/5.

DON CARLOS av Friedrich Schiller Premiere 12/3. Mars: 12., 13., 16.-18. Forsal t.o.m. 28/5.

EVIG UNG av Erik Gedeon Ekstraframsyningar.

Feb.: 13., 17., 24., 26. Mars: 2., 4., 5., 24., 25., 26. Forsal t.o.m. 12. juni.

SCENE 2 KJÆRLEIKEN OVERRASKAR IGJEN av Pierre de Marivaux Premiere 15/1. Jan.: 15., 16., 20.-23., 27.-30.

Forsal t.o.m 6/3.

FRAMSYNINGAR PÅ DAGTID “Kjærleiken overraskar igjen” 30/1 kl. 16.00.

“Blendverk” 17/2 kl. 12.00.

“Evig ung”: 26/3, apr.: 9, 16, 23, 30, mai: 21, 28, 11/6 kl. 13.00.

“Familien” 23/3 kl. 13.00.

“Don Carlos” 7/4 kl. 12.00.

“Den Stygge” 27/4 kl. 12.00.

Billettbestilling 815 00 811 www.nationaltheatret.no Nationaltheatret ønsker alle en fredelig jul og et riktig godt nyttår Billettbestilling på telefon: Man.-fre.: kl 09.30-18.30 Lør.: kl. 11.00-17.00 Åpningstider i billettkontoret: Man.-fre.: kl. 11.00-19.30.

Lør.: kl. 11.00-18.00.

NB! Den siste timen utleveres kun billetter til samme kveld.

Rullestolbrukere bes melde fra ved billettbestilling

HOVEDSCENEN PINOCCHIO Fritt etter Carlo Collodi Sp. 22., 26/12, 8., 9., 15., 19., 26/1.

NB: Siste 8 ganger!

FANNY OG ALEXANDER Av Ingmar Bergman Sp. 28., 29., 30., 31/12, 2., 4., 5., 6., 7., 12., 13., 14., 16., 18., 20., 21., 22., 23., 25/1.

NB: utsolgt! Ledige bill. feb., mars, apr.

ROMEO OG JULIE Av William Shakespeare Premiere 30. januar.

oslonye.no AMFISCENEN MÅKEN Av Anton Tsjekhov Sp. 22., 29., 29., 30/12., 2., 4., 5., 6., 7., 8., 9., 11., 12., 13., 14., 22., 23., 25., 26/1 samt feb.

HUSTYRANNEN Av Christopher Nielsen Urpremiere 19. januar.

FLUENES HERRE Av William Golding Norgespremiere 6. mars.

MALERSALEN Innslipp 15. min. før forest.

OM HAMLET Av og med Espen Skjønberg Sp. 19., 20/1., 28., 30/1, 1., 3., 12., 19., 24., 25/2.

TORSHOVTEATRET Bill.best. 815 00 811

CHET SPILLER IKKE HER Av Lars Saabye Christensen Sp. 5., 6., 7., 8., 9., 12., 13., 14., 20/1.

NB: Siste 9 ganger. Utsolgt!

oslofilharmonien.no CENTRALTEATRET Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80

KALENDERPIKENE av Tim Firth. Premiere 22/1. Siste forest. 24/4. Tir-fre kl.19, lør kl.18.

(Lør 6/3 kl.14, man 8/3 kl.13.)

TEATERKJELLER´N Akersgt. 38. www.teaterkjellern.no Tlf. 22 82 32 70

TRIKKESTALLEN Torshovgt. 33 Bill. tlf. 22 34 86 80 Rullestolbrukere bes melde fra ved bill. best.

JUL MED PRØYSEN OG SNEKKER ANDERSEN Dramatisert av Stein Kiran etter Alf Prøysens tekster. 22/12 kl.11 og 13:30, 23/12 kl.18, 28/12 og 29/12 kl.13, 30/12 kl.18 og 31/12 kl.13.

DEN LILLE MULDVARPEN SOM VILLE VITE HVEM SOM HADDE BÆSJET PÅ HODET HANS av Werner Holzwarth. Dramatisert av Tine Thomassen. Nypremiere 20/1. 21/1-26/3 i salg nå.

Billettbestilling 22 34 86 80, 815 33 133 og på posten www.oslonye.no VI ØNSKER VÅRT PUBLIKUM EN RIKTIG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! WWW.OSLONYE.NO Åpn.tid bill.luka: 22/12: 9-19.30. 23/12: 9-19.30 24/12-27/12 stengt. 28/12: 9-16 29/12 og 30/12: 9-17. 31/12: 9-13.

1/1 stengt. 2/1: 10-15. 4/1: 9-16 Centralteatrets billettluke åpen 22/12 og 23/12 13-19.

24/12-4/1 stengt

HOVEDSCENEN Rosenkrantzgt. 10

JUL I BLÅFJELL av Gudny Ingebjørg Hagen. 22/12 og 23/12 kl.18, 28/12 kl.13, 29/12 og 30/12 kl.17, 31/12 kl.13.

Siste 6 ganger!

SPRING AWAKENING av Steven Sater og Duncan Sheik.

Premiere 29/1. 6/2-27/3 i salg nå.

Tir-fre kl.19:30, lør kl.18.

KURT KOKER HODET - en familieforestilling av Erlend Loe. I samarbeid med Cirka Teater.

Premiere 20/5. 21/5-12/6 i salg nå.

Billettbestilling 21 42 21 21 www.operaen.no Nøtteknekkeren spilles 22., 23., 29., 30. og nyttårsaften.

Vi ønsker publikum en riktig god jul og godt nytt år.

Operaen er stengt 24., 25., 26. og 27.12.

Billettluka åpen man-fre 10-20 (tlf til 19), lør 11-18 (tlf til 17) el. frem til siste forestilling starter.

Søndager med forestilling åpner luken 2 t. før forestillingsstart.

Rullestolbrukere bes melde fra om dette ved billettbestilling! o=opera, b=ballett, k=konsert Introduksjon 1 time før alle forestillinger på hovedscenen

HOVEDSCENEN NØTTEKNEKKEREN (B) Des: 22., 23. kl 12 og 15.30, 29., 30. kl 18.30, 31. kl 14 og 17.30 UTSOLGT ALLE FORESTILLINGER.

scenekunst.no AFTENPOSTENS NYTTÅRSKONSERT Jan: 9, kl. 19. UTSOLGT. FIGAROS BRYLLUP (O) Januar: 16. kl 18, 19. kl 19, 23. kl 18, 27., 29. kl 19, 31. kl 18 Februar: 1. kl 19 ARIADNE AUF NAXOS (O) Januar: 28. kl 19. Februar: 2., 8. kl 19 Mars: 19., 23. kl 19. April: 10. kl 18 OPERAORKESTRET (K) Feb: 6. kl 19.30 SHOOT THE MOON (B) Feb: 13. kl 18, 18. kl 19, 21. kl 18, 24. kl 19, 27. kl 18 Mars: 9., 11. kl 19, 13. kl 18 TANNHÄUSER (O) Mars: 6., 8., 10., 12., 15., 18. kl 18, 21. kl 17, 24. kl 18, 27. kl 17 OPERAORKESTRET OG CHRISTINE BREWER (K) Mars: 26. kl 19

SCENE 2 DEBUSSY 24/ASPAAS (K) Januar: 12. kl 19 RESITAL MED PATRICIA BARDON OG SIMON LEPPER Januar: 17. kl 19 SUPERLØRDAG KORK (K) Jan: 16., Feb: 6., Apr: 10., Mai:8.

Alle dager kl 15 FORHEKSET - ET OPERAEVENTYR (O) Januar: 27., 28., 29. kl 18, 30. kl 15 Februar: 1., 2., 4. kl 18 RESITAL EIR INDERHAUG, ESPEN LANGVIK OG ERLING RAGNAR ERIKSEN Feb: 21. kl 19 SALT KYSS, SYRLIG SMIL OG SØT MUSIKK (B) Mars: 12. kl 19, 15., 17., 18., 19. kl 20, 20. kl 19 22.,23. kl 20 OPERAORKESTRETS KAMMERMUSIKKSERIE (K) Feb: 10., Mai: 11. kl 19

PRØVESALEN

FRAUENLIEBE UND - LEBEN Feb: 18., 19. kl 19.30, 20. kl 18

OPERABUTIKKEN GAVER, MUSIKK OG SOUVENIRER Se www.operaen.no for mer informasjon og åpningstider

20 B . o ak g no 22 te .j n an e Få ua bi lle r tte r2 1/ 1

Forestillinger utover annonserte datoer - se www.paascenen.no

CARL ORFF

20. – 21. – 22. januar, Oslo Konserthus kl. 19.30

Oslo-Filharmonien Jubileum 1919–2009

Ditte H. Andersen (foto: Robin Skjoldborg)

Ditte H. Andersen sopran (foto) / Michael Weinius tenor / Artur Rucinski baryton / Rafael Frühbeck de Burgos dirigent Oslo Filharmoniske Orkester Oslo Filharmoniske Kor / Sølvguttene Franz Schubert – Symfoni nr. 8, «Den ufullendte» Carl Orff. – Carmina burana Billetter: www.oslofilharmonien.no Telefon: 23 11 31 11 / 23 11 60 60 / 815 33 133

FOTO: SIGVE ASPELUND/TINAGENT/SCANPIX

Hva skjer når de rikeste russerne blir enda rikere?

Etter Sovjetunionens fall har store deler av Russlands enorme naturressurser blitt delvis privatisert og det er skapt en elite av styrtrike med nære bånd til myndighetene. Dette har medført enorme forskjeller i samfunnet. De 20% rikeste russerne står for hele 46% av inntektene. Den sosiale uroen er økende og den fattigste delen av folket har i dag lavere levestandard enn i det gamle Sovjetunionen. Offentlige tilbud som sykehus og helsevesen prioriteres i liten grad, og alderspensjonene er svært lave. Samtidig har Moskva flere dollar-milliardærer og Ferrarier enn noen annen by i verden. Russland er en av våre viktigste handelspartnere. Et samarbeid om utvinning av olje

og gass i Nordområdene er svært viktig for både Russland og Norge. Dette skaper utfordringer for norske interesser, samtidig som vi har store økonomiske investeringer å ta vare på. fin nner I Verden, Aftenpostens forsterkede utenrikssatsning, finner sen entl tllig ige du både reportasjer, bakgrunnsstoff og analyser om vesentlige siikt kt internasjonale begivenheter. Målet er å gi deg økt innsikt o og gode leseropplevelser. Verden skal bidra til forståelsee for sammenhenger også i kompliserte saker og konflikter.

Leser du mer, forstår du mer.

Det er godt å vite

SIMON

Lørdag 2. januar 2010

KULTUR 19 Bli sett, tatt på alvor

E-post: simon@aftenposten.no Adressen er Aftenposten postboks 1, 0051 Oslo.

Merk konvolutten På skråss

Hei Simon. Jeg leser På skråss hver helg. I dag er det søndag. Og jeg tenkte at det er fin dag for å skrive til deg. Nesten hver uke er det ett eller flere brev som rører ved meg. Det som rører meg mest, er alle barn som savner trygghet, omsorg og kjærlighet. Behovet for å bli sett og tatt på alvor er viktig for alle.

EN SOM ØNSKER ET GODT NYTTÅR

Dele et håp

Ina (20) havnet «på mystisk vis» inn på www.paskrass.no, nettsiden som foreløpig inneholder alle brev som har stått i På skråss de siste 15 årene – etter hvert kommer flere år med. Her er noen avsnitt fra en e-post der Ina skriver om møtet med nettsiden: Så mange det er som går rundt med de samme tankene, og som føler det samme. Så mange det er som føler seg så alene, så mange som synes livet er meningsløst, så mange som ønsker de ble sett, eller hørt, eller som føler at det mangler noe i livene deres. Og hvis det er så mange som skriver til deg, Simon, så må det jo være enda flere som ikke gjør det. Som sitter med tankene sine et eller annet sted, og som ikke har delt dem med noen. Som du selv sa i et av svarene dine, så er det veldig vanlig at folk sier at «jeg har aldri fortalt dette til noen andre enn deg».

Og jeg kjenner meg igjen i så altfor mange av brevene du har fått. Jeg leste et brev skrevet av en jente på 13 år som føler at hun har mistet familien sin, fordi foreldrene er skilt. Hun følte at hun var blitt oversett, og at hun ikke hadde noen, mens foreldrene hadde skaffet seg nye familier. Jeg leste et brev fra en som hadde bedt Gud om å dra til helvete.

Jeg leste om en som lurte alle rundt seg til å tro at alt var i skjønneste orden, mens hun selv følte at alt var kaos og at verden var meningsløs. Jeg leste om en som gråt foran speilet, og jeg leste om en som hatet seg selv intenst.

Vi er visst mange. Mange som går rundt og synes at livet er større enn vi kan greie å takle. Alle brevene er ulike, alle personene helt unike, men likevel har vi så mye til felles. Det er merkelig å sitte og lese andres brev med en følelse av at man samtidig leser om seg selv.

HILSEN INA

Du har forstått en av de viktige sidene ved På skråss, Ina: Du har oppdaget at du ikke er alene om problemene i livet ditt.

Mange har opplevd det samme. For noen av dem har denne oppdagelsen ført til en ny og livgivende vending i livet. En visshet: «Jeg er ikke alene om å ha

det sånn». Det er et fellesskap.

Du har lest mange brev i nettsiden, og du sier at du måtte bruke resten av livet hvis du skulle få lest alt som står der. Jeg har lest alt som står der. Jeg har lest mer enn det som står der. For noe er så vondt at det ikke kan stå på trykk. Jeg håper du leser videre i paskrass.no. Da vil du se at de fleste brevene kommer fra glade brevskrivere. Barn, unge og voksne forteller om sine gode liv. Du vil se at mange skriver igjen etter noen vanskelige år, og forteller at livet har snudd.

Det som syntes uoverkommelig og håpløst, er vendt til det gode.

Nylig fikk jeg brev fra en jente på 15 år. Hun har det vondt, og hun forteller om det. Så skriver hun til slutt: « Nå får du enda en sjel i fanget ditt. En trist sjel.

Hvordan orker du alle de triste brevene, Simon?»

Noen dager orker jeg ikke.

Så tar jeg en pause, og orker.

Fordi jeg vet at det alltid finnes håp. Alle de som endelig tar det store skrittet å sette ord på det vonde de lever med, og som overvinner redselen for å la et annet menneske få et innblikk i håpløsheten, har allerede tent håpet i seg selv: «Jeg er ikke lenger alene. Det finnes en som vet.»

Jeg vet. Noen ganger vet jeg for mye, og det er vondt å vite. Det å vite er alt jeg kan.

Jeg vet at det ofte er nok at noen vet. For å gjøre det litt flott, kunne jeg kalle meg en medviter. Så får Gud overta resten. Min jobb er å være en postkasse, en som har lært å lese. Og håpe, det kan jeg jo. Dele et håp. Håpe sammen, selv om det er på avstand. Til og med vet jeg at noen deler mitt eget håp, mitt egosentriske håp for meg selv og mine. Så orker jeg, og jeg blir så inderlig glad når noen viser meg den omsorgen at de skriver igjen, for å fortelle at håpet ikke var forgjeves.

SIMON

PS. Måtte Gud tilgi Den norske kirke, som ikke har mot til å opprette skriftestolen for mennesker uten håp.

DS

Åpne øyne og ører. Se og høre, ta barn på alvor, det er et godt nyttårsønske.

SIMON

4K i praksis

Hilsen fra Bergtora

Bergtora har tegnet! Hun har det bra, gror seg stadig større og mer undrende over hvordan alt i verden er.

Godt nytt år

Hei Simon! Hvert år blir jeg overveldet av hvor fort tiden går. Det kan være vanskelig å stoppe opp og nyte små og store øyeblikk i hverdagen. Men jeg prøver. Det har vært nok et år fylt med motsetninger, gleder og sorger, opp- og nedturer. Men sånn er det vel for alle mennesker på jord.

Terapien er tøff, men jeg har stort sett en god dialog med min behandler.

Allikevel er det kun jeg som vet akkurat hvordan jeg har det. Er ting smertefulle og vonde, kan det være vanskelig å sette ord på det, og dermed hjelpe andre til å forstå. Årets største milepæl for meg i 2009 fant sted for bare en ukes tid siden. Åpenhet er noe av det jeg virkelig sliter med. Men en kveld klarte jeg å fortelle to av mine gode kamerater om innleggelser, behandlingen jeg går i nå, depresjonen som holdt på å ta livet av meg, i det hele tatt at det er flere sider ved meg som ikke er lett å få øye på. Dette var stort for meg, de satte pris på at jeg snakket med dem om det, selv om det har tatt lang tid. Nå har jeg til og med skrevet en bitteliten bok om åpenhet. Den kan jeg hente frem når jeg havner i nye åpenhetsdilemmaklemmer!

Du er ofte i tankene mine, Simon. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen da jeg så brevet mitt på trykk.

Da gjenstår det bare å ønske godt nyttår. Mange gode tanker og en stor klem KRISTINE fra Du vant en seier, Kristine. Den som har vunnet én seier, vinner flere seire. Det er en stor ting å vinne over sin egen redsel for å vise åpenhet mot andre. Du har vært åpen mot meg, det takker jeg for. Nå har du vist to kamerater at du stoler på dem. Stol på behandleren din, slik at du kan få hjelp til å bli fri fra det som er vondt og fullt av smerte.

Nå går vi inn i et nytt år. Det skal bli et godt år. Solen har snudd, det er lys og håp vi ser foran oss nå. Du er min venn, du vet at jeg ønsker deg lykke til i den kampen du er midt inne i. Det skal bli mange store og små gode øyeblikk i hverdagen.

Godt nytt år til deg, Kristine. Godt nytt år til alle som vet at livet har opp- og nedturer, og som har evne til å se de gode øyeblikkene i hverdagen, og glede seg SIMON over dem.

Krig og fred

Hei Simon jeg lurer på hvorfor det er krig i verden? Og hvorfor det ikke er fred isteden. Innimellom når jeg krangler med mamma, tenker jeg på de fattige og hvordan de har det. Jeg har faktisk gitt dem en av yndlingsbamsene mine. Jeg skulle ønske at det bare var fred i verden. Men det er det ikke. Men det er bra at vi har FN-gruppa. Vel, det er det jeg vil si. Hade.

MARTHINE 8 ÅR

Freden begynner inni deg, Marthine. Det er helt i orden at du krangler med mamma. Men pass på, bli ferdig med krangelen. Kjenn etter, hvordan er det med deg og mamma? Du er kanskje glad i henne? Og hun i deg? Det går godt an å krangle med den vi er glad i. Men ikke hele tiden. Vi må gi oss tid til å kjenne etter at vi er glad i noen. Og at det er bedre og finere og morsommere enn å være sinna på dem.

Det var vel en dårlig forklaring på hvorfor det er krig i verden. Men du kan SIMON jo tenke litt på det. Hade, Marthine.

Jeg vet litt om å mangle trygghet, men det er historie. Nå lever jeg et godt liv sammen med min kjære ektemann.

For 20 år siden kom han inn i mitt liv, og sammen har vi bygd opp et koselig hjem med masse av omsorg, humor og glede. Og vi er praktiserende 4K’ere Med det mener jeg at vi gir hverandre kos, klapp, kyss og klem ofte. Tenk å være så heldig å ha en mann som også er den aller beste vennen, rådgiveren og støttespilleren. Han fortjener en 4K-nål. Jeg blir veldig glad hvis jeg får to.

EN SOM PRAKTISERER 4 K

Smil, humor og 4K

Kjære Simon! Mamma fyller 70 år nå i desember. I fjor ble pappa også 70 år, og de har vært gift i 46 år. Det er mye kos, klem, kyss og klapp! Det er kjempeviktig med mye 4K i hverdagen. Og smil og humor. Det har vi fått hver dag i hele oppveksten, og vi har det slik fortsatt. Vi synes mamma og pappa fortjener hver sin 4K-nål som en fortjenestemedalje. Nålen kan stå som et synlig bevis på vår kjærlighet og takknemlighet. Kan vi få seks kjærlighetsnåler til vår flotte familie?

TO VOKSNE BARN, JAN OG NINA

Godt

En blomst til en venn, et ord til en kjær, en klem til et barn Så godt det kunne være.

ANNE-LISE

www.paskrass.no er adressen til På skråss på Internett. Der kan du finne alt som har stått På skråss de siste ti årene.

KRYSSORD

Lørdagskryssord nr. 153

Send kodeord XORDL + løsningsord + navn og adresse på SMS til 1905 innen onsdag 6. januar kl.10.00. Du kan også sende løsningsordet til Aftenposten, postboks 1, 0051 Oslo. Merk konvolutten «Lørdagskryssord 153». Eller du kan levere diagrammet i Aftenpostens ekspedisjon, Biskop Gunnerus’ gate 14A. Løsning nr. 151 finner du til høyre - her er vinnerne som får 10 Flax-lodd hver: A. Essén, Oslo, Lilly Aastebøl, Skotterud og Jorun M. og Kjell Pettersen, Halden. Løsningsord: Zwingli Navn Postnr.

Lørdag 2. januar 2010

Løsning nr. 151

20 KULTUR

Adresse Poststed

Premiekryssord nr. 53

Løsning nr. 51

Løsningsord

Send kodeord XORDP + løsningsord + navn og adresse på SMS til 1905 innen onsdag 6. januar kl.10.00. Du kan også sende løsningsordet til Aftenposten, postboks 1, 0051 Oslo. Merk konvolutten «Premiekryssord 53». Eller du kan levere diagrammet i Aftenpostens ekspedisjon, Biskop Gunnerus’ gate 14A. Løsning nr.

51 finner du over. Her er vinnerne som får 10 Flax-lodd hver: Per-Otto Hallan, Oslo, Rolf Fesche, Asker og Jon Malterud, Oslo. Løsningsord: Gigli

Navn Adresse Postnr.

Poststed

Lørdag 2. januar 2010

ZITS

STRIPER OG SPILL *av Jim Borgman og Jerry Scott*

Sjakk

Bridge

RUNE DJURHUUS

JON SVEINDAL

Et nostalgisk møte

PERLER FOR SVIN

PELS OG POTER

KOLLEKTIVET

WULFFMORGENTHALER

*av Stephan Pastis*

*av Patrick McDonnell*

*av Torbjørn Lien*

Se flere Wulffmorgenthaler-striper på www.ap.no

21

Vennskapskampen mellom Viktor Korchnoi (78) og Boris Spassky (72) i Elista ble et nostalgisk møte med to av etterkrigstidens aller sterkeste sjakkspillere og største sjakkprofiler. Den tidligere verdensmester Spassky er mest kjent for å ha spilt taperens rolle i århundrets VM-kamp i Reykjavik i 1972 mot Robert J. Fischer fra USA. Spassky ble utpekt som syndebukk i hjemlandet etter at Fischer brøt det sovjetrussiske VM-hegemoniet, og han emigrerte etter hvert til Frankrike. I Norge er Spassky også kjent etter at Simen Agdestein bare 16 år gammel vant over han på Gjøvik i 1983. Spassky har ikke spilt seriøs turneringssjakk på mange år. Det har derimot Korchnoi gjort. Sovjetrusseren som hoppet av til Sveits, ble aldri verdensmester, men spilte to VMkamper mot Karpov i 1978 og 1981, i tillegg til kandidatfinalen i 1974 som i praksis ble en VM-finale siden Fischer ikke forsvarte VMtittelen sin året etter.

Korchnoi vant det første partiet i Elista og ledet 2,5– 1,5 halvveis i kampen, men så fikk Spassky fart på brikkene. Utligningen kom i det 5. partiet.

Boris Spassky

En bedre plan?

Syd syntes han var svært uheldig med sitsen i dagens 3 grand. Hans makker var enig i det, men mente likevel at syd burde ha vunnet kontrakten. Dekk til øst-vests kort, og planlegg spillet med spar knekt ut fra vest. Du stikker per force i bordet, mens øst følger med damen. Hva er ditt neste trekk?

S/Ingen

jKn 10 9 7 4 k653 lE753 øK

jEK kKD2 l Kn 10 4 øD9742 N jD3 k Kn 9 7 4 V Ø l862 S ø 10 8 6 3 j8652 k E 10 8 lKD9 ø E Kn 5

Vest Nord Øst Syd 1 kl p 2 kl* p 2 NT** p 3 NT p.r (* «omvendt minor», krav) (** 12-14) Utspill: Spar knekt Inne på spar ess spilte syd kløver til knekten. Vest fikk for kongen og spilte ny spar, og når kløverfargen ikke ga fire stikk, måtte syd ha to ruterstikk for å vinne kontrakten. Men inne på ruter ess tok vest tre sparstikk. En bet.

Syd var uheldig med kløversitsen. Men østs spar dame på utspillet markerte vest med fem eller seks spar, og syd kunne faktisk gardere seg mot den aktuelle sitsen uten å sette kontrakten i fare!

Rett spill er kløver til esset i annet stikk. Hvis vest er renons, godspiller syd to ruterstikk. Etter det kan Viktor Korchnoi han etablere det niende Svarts neste trekk setter stikket i kløver. fingeren på hvits største Hvis vest følger lavt unproblem i stillingen. der kløver ess, går syd til 11...g5! Hesten på f3 skal blindemann i hjerter, og jages vekk slik at det gapen- spiller ny kløver. Skulle øst de hullet på d4 blir tilgjenha konge-ti fjerde oppringelig for den svarte sprinnelig, har han ikke råd til å geren på c6. 12.exf5 g4 bruke kongen uten å gi syd 13.Sxe5 Korchnoi ofrer en fire kløverstikk og kontrakoffiser i stedet for å bli klemt ten, så han må legge liten. flat, men svart står uansett Syd får for knekten, og til vinst (0–1, 26 trekk). godspiller to ruterstikk for Kampen uavgjort 4-4. kontrakten. runesjakk@operamail.com jon.sveindal@online.no

Sudoku ALDO MONRAD

*av Berggren/Sømme*

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3 x 3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9.

Løs flere oppgaver interaktivt på aftenposten.no/sudoku

22 RADIO OG TV

Lørdag 2. januar 2010

DOKUMENTAR Dagsnytt hver hele time bortsett fra kl. 13.00 og 19.00.

06.05 Sent og tidlig 07.03 Musikkabalen 07.40 Under samme himmel 08.07 Friluftsmagasinet 09.05 Nitimen 11.08 Popquiz 12.08 Øde øy 12.30 Ukeslutt 13.00 Tour de Ski 14.03 Radioteatret: Farlige hvetebrødsdager 14.56 Værmelding 14.59 Trafikkradio/Programinformasjon 15.00 Tour de Ski 16.40 HumorXtra 17.03 Alle tiders blinkskudd 18.05 Store Norske 19.00 Radio Super med Lørdagsbarnetimen 20.03 Værmelding med langtidsvarsel 20.07 HC 22.05 På dansefot 00.05 Nattønsket 02.03 HC 04.03 Store Norske 05.03 Spill våken 05.40–06.00 Under samme himmel

Dagsnytt hver hele time bortsett fra kl. 13.00, 19.00, 20.00 og 21.00.

06.05 Klassisk helgemorgen 07.03 P2-Akademiet: Ruth Danielsen – Myten som fortelling og språk 07.30 Dagsnytt 07.35 Bok i P2 08.05 Verdibørsen 09.03 Ring inn musikken 10.03 Radiodokumentaren: Å våkne litt for sent om høsten 10.50 Mytekalender 11.03 Verden på lørdag 12.03 Kurer 12.30 Ukeslutt 13.30 Studio Sokrates 14.03 Jungeltelegrafen 15.03 Hallo i uken oppsummerer 2009 15.40 Diktafon 16.03 Museum 16.30 Dagsnytt 16.40 Verden på lørdag med Korrespondentbrevet 17.03 På livet laus 17.30 Kunstreisen 18.05 BluesAsylet 19.00 Opera: Hans og Grethe av Engelbert Humperdinck 22.05 Jazz jorda rundt 23.03 Rundt midnatt 00.05–06.00 Notturno

Dagsnytt hver hele time mellom kl. 06.00 og 10.00. Deretter kl. 12.00, 14.00, 16.00 og 03.00, 04.00 og 05.00.

06.05 DJ Friendly 08.05 P3morgen 10.03 Cruisern 12.03 Best of Radioresepsjonen 14.03 Juntafil 16.03 P3 Lørdag 20.00 DJ flate 22.00 DJ Soulshock 24.00 P3 Natt 03.03–04.00 P3 Natt Musikk

Nyheter hver hele time mellom 08.00 og 20.00.

06.00 Godt voksen 07.00 Popcorn 08.00 Variert musikk fra 1970 – 2010 10.00 God lørdag!

14.00 God ettermiddag 18.00–24.00 Variert musikk fra 1970 – 2010

Nyheter hver hele time.

06.00 Timen 07.00 Opp og hopp med Nissa og Elisabeth 08.00 Lytternes favoritter 09.00 P4s Helgefrokost 12.00 Jorda rundt på 80 sekunder 13.00 Oss megger i mellom 15.00 Sport og musikk 18.00 Lyden av P4 18.30 P4 Topp 30 21.00 P4 Party 23.00 Lyden av P4 05.00–06.00 Klassisk morgen

06.00 Morgensending 11.00 Ultimate biler 11.30 Ultimate biler 12.00 American Hotrod 13.00 American Hotrod 14.00 Discovering Ardi 16.00 Sci-Trek (1) «Jordskjelv i New York».

17.00 Grønne hjul (1) «KillaCycle».

17.30 Grønne hjul (2) «Menneskekraft».

18.00 Hvordan redde kloden (6) «Sultent hav».

19.00 Fremtiden bygges (4) «Konstruksjoner i det 21. århundre».

20.00 Kampen mot elementene 21.00 Ultimate våpen (1) «Robotkrigere».

22.00 Jobber som biter 24.00 Naturens vrede 01.00 Svindlerskolen spesial 02.00 Nattsending

06.00 Morgensending 13.35 Nick Bakers rare skapninger 14.30 Nick Bakers rare skapninger 15.25 Nick Bakers rare skapninger 16.20 Nick Bakers rare skapninger 17.15 Planetens morsomste dyr 18.10 Det mest ekstreme 19.10 Etter angrepet 20.05 Utemmet og uklippet (7) «En drektig tiger skal berges».

21.00 Utemmet og uklippet (22) «Grindhvalangrep».

21.55 Jeg ble bitt 22.50 Nattens dyr (1) «Puma».

23.15 Nattens dyr 23.45 Dyrepolitiet i Houston 00.40 Nattsending

12.00 Morgensending 13.00 Jorden under lupen 14.00 Kampen i Kruger 15.00 Historiske slagmarker 15.30 Historiske slagmarker 16.00 Korsets hemmeligheter: Maria Magdalena «Helgen eller synder?».

17.00 Interpol etterforsker «Mannen med mange identiteter».

18.00 Jeg skulle vært død «Tilbake fra de døde».

19.00 Seks grader kan endre verden 20.00 Generaler i krig «Midway».

21.00 Churchills tyske hær 22.00 Jeg skulle vært død «Truffet av lynet».

23.00 Bakkekrig 24.00 Annen verdenskrig i nytt lys 01.00 Nattsending

BARN

06.00 Morgensending 13.00 Julian and Camilla's World Odyssey 14.00 Essential 14.30 Essential 15.00 Travel Notebook 16.00 Travel Notebook 17.00 Inside Luxury Travel with Varun Sharma 18.00 Flavours of Mexico 18.30 Chef Abroad 19.00 The Thirsty Traveler 19.30 Feast India 20.00 Globe Trekker: Madrid City Guide 21.00 Raider of the Lost Snow: Krasnaya Polyana, Russia 21.30 Skier's World: Adelboden, Switzerland and Castle Mountain, Canada 22.00 Globe Trekker Special: Animal Adventures 23.00 Julian and Camilla's World Odyssey 24.00 Nattsending

06.00 Morgensending 13.05 Små folk, stor verden 13.30 Små folk, stor verden 13.55 Merkelig mat 14.45 Mens du var ute 15.35 Husspekulantene med Tommy Walsh 16.00 Store planer 16.50 Nanny på hjemlån 17.40 Miami Ink 18.30 Jon & Kate pluss 8 19.20 Små folk, stor verden 19.45 Små folk, stor verden 20.10 LA Ink 21.00 Ops, jeg er gravid!

21.50 Miami Ink 22.40 Jon & Kate pluss 8 23.05 Jon & Kate pluss 8 23.30 Små folk, stor verden 23.55 Små folk, stor verden 00.25 LA Ink 01.15 Nattsending

06.30 Morgensending 11.45 Er vi framme snart? (r) 11.55 Walter (r) 12.00 Fantorangen 12.30 Brødrene Dal og legenden om Atlant-is (r) 12.50 Den utvalgte (r) 13.15 Tom og Jerry (r) 13.25 Pat og Stan (r) 13.30 Det magiske treet (r) 14.00 Min søsters barn Da. familiekomedie fra 2001.

15.15 Ask i viktig ærend for julenissen (r) 15.55 Energikampen 2009 (r) 16.25 M.I.High (r) 16.50 SvampeBob (r) 17.15 Rampete Robin (r) 17.30 Fantorangen 18.00 Barne-TV 18.30 Energikampen 2009 19.00-19.25 M.I.High

06.30 Dexters laboratorium 06.55 Ed, Edd og Eddy 07.20 Ben 10 08.10 Se på Scooby Doo 09.00 Nå må du kule'n Scooby Doo! 10.10 Kodenavn: Nabobarna 10.40 Diverse sendinger 14.50 Bakugan 15.15 Star Wars: The Clone Wars 15.40 Nå må du kule'n Scooby Doo! 16.50 Kodenavn: Nabobarna 17.20 Ben 10 17.45 Chowder 18.10 Pusur 18.35 Ozzy & Drix 19.00 Total Drama Action 19.25 Se på Scooby Doo 19.50 Pusur 20.14 Kodenavn: Nabobarna 21.00 Chowder 21.25 Kveldssending

06.00 Mikkes klubbhus 06.25 Handy Manny 06.50 Tøfferud 07.15 Phineas og Ferb 07.35 Erstatterne 08.00 Det søte liv til sjøs 08.25 Totally Spies 08.50 Diverse sendinger 12.00 Hannah Montana 12.50 Magikerne på Waverly Place 13.40 Det søte liv til sjøs 14.05 Erstatterne 14.45 Totally Spies 15.30 Dumbo Am. tegnefilm fra 1941.

16.30 Lilo & Stitch 17.00 Fairly Odd Parents 17.50 Erstatterne 18.40 Keiserens nye skole 19.00 Askepott: Den magiske tryllestaven Am. tegnefilm 2007.

20.10 Kim Possible 20.35 Jonas 21.00 Sonny’s chance 21.25 Kveldssending

06.00 Morgensending 10.00 Start Shooting Kan./am. komedie fra 2008.

12.00 Det forbudte riket Am./kinesisk actionkomedie fra 2008.

14.00 First Sunday Am. krimkomedie fra 2008.

16.00 I Could Never Be Your Woman Am. romantisk komedie fra 2007.

18.00 Vantage Point Am. actionthriller fra 2008. (15 år) 20.00 W Am./ty./br. drama fra 2008.

22.10 There Will Be Blood Am. drama fra 2007.

(15 år) 00.50 Briana Loves Double Anal 02.10 The Deaths of Ian Stone 03.50-06.00 W

06.00 Morgensending 10.00 Disaster Movie Am. komedie fra 2008.

12.00 The Accidental Spy Hongkongkinesisk actionkomedie fra 2001.

14.00 Play it to the Bone Am. dramakomedie fra 1999.

16.00 War, Inc Am. actionkomedie fra 2008. (15 år) 18.00 Blindness Kan./brasilianskjapansk romantisk thrillerdrama fra 2008. (15 år) 20.00 Con Air Am. actionthriller fra 1997. Med Nicolas Cage.

22.00 Ghosts of Mars Am. skrekkfilm fra 2001. (15 år) 24.00 24 Hours in London 02.00 Nattsending

07.00 Morgensending 11.00 Asterix og de olympiske leker Fr. komedieeventyr fra 2008.

13.00 Cardcaptor Sakura Japansk animasjon fra 2000.

15.00 Labou Am. familiedrama fra 2008.

17.00 Fartsstriper Sør-Afrikansk-am. dramakomedie fra 2005.

19.00 Inspektør Gadget Am. familieeventyr fra 1999. (7 år) 21.00 Rhythm of Life Am. drama fra 2000.

23.00 Den forheksede Ella Am. romantisk komedie fra 2004. (7 år) 01.00-02.55 August Rush

FILM

07.05 Morgensending 12.40 The X Files: I Want to Believe Am. thriller fra 2008.

14.25 Arn – Riket ved veiens ende Sv. actioneventyr fra 2008.

16.30 Madagaskar 2 Am. animasjon fra 2008.

18.00 Once Irsk musikaldrama fra 2006.

19.25 Vi var i alle fall heldige med været Sv. komedie fra 2008.

21.00 Burn after Reading Am. dramakomedie fra 2008.

22.35 The Happening Am. thrillerdrama fra 2008. (15 år) 00.05 Nights in Rodanthe 01.40 Bachelor Party 2 03.20 Nattsending

08.00 Mumien: Dragekeiserens Grav Am. action fra 2008.

09.50 Fallen Am. thriller fra 1998.

11.50 Lolita Br. drama fra 1962.

14.25 Semi-Pro Am. komedie fra 2008.

15.55 Hollywood Buzz 16.20 Ghost Town Komedie.

18.10 Get Smart Actionkomedie 20.00 Wallander – Skylden Sv. krim fra 2009.

21.30 Mamma Mia! Musikal med Meryl Streep og Pierce Brosnan.

23.25 Hollywood Buzz 24.00 Mother Lode 02.30 Who’s Your Momma?

Am. erotikk fra 2007.

04.00 Nattsending

06.10 Morgensending 10.20 Untraceable Am. thriller fra 2008.

12.00 Michael Clayton Am. thriller fra 2007.

13.55 Wallander – Hevnen Sv. krim fra 2009.

15.30 The Brave One Am. thriller fra 2007.

17.30 Valkyrie Am. thriller fra 2008.

19.30 Rambo Am. action fra 2008.

(18 år) 21.00 James Bond: Quantum of Solace Br. action fra 2008.

(15 år) 22.45 The Signal Am. grøsser fra 2007.

(15 år) 00.25 House Guest 01.50 Varg Veum – Begravde hunder 03.20 The Red Baron 05.25 Nattsending

07.10 Morgensending 13.30 Love Guru Am. komedie fra 2008.

14.55 Ready to Rumble Am. komedie fra 2000.

16.45 Dan in Real Life Am. romantisk komedie fra 2007. (7 år) 18.20 Nancy Drew – Frøken Detektiv Am. familiefilm fra 2007. (7 år) 20.00 The Rocker Komedie med Rainn Wilson og Christina Applegate.

21.40 I Think I Love My Wife Am. komedie fra 2007. (11 år) 23.15 The Sisterhood of the Traveling Pants 2 Am. komediedrama fra 2008.

01.15 Run Fatboy Run 03.00 Nattsending

07.15 Joe's Palace Br. drama fra 2007.

09.10 Capturing Mary Br. drama fra 2007.

10.55 Martian Child Am. drama fra 2007.

12.40 Barry Lyndon Br. drama fra 1975.

15.45 Angel Sv. drama fra 2008.

17.30 Djevelens advokat Fr. dokumentarfilm fra 2007.

19.45 Shouting Fire Shouting Fire: Stories from the Edge of Free Speech. Am. dokumentarfilm fra 2009.

21.00 Midnatt i det gode og ondes hage Midnight in the Garden of Good and Evil.

Am. krimdrama fra 1997. (15 år) 23.35 The Orphanage 01.20 Lille soldat 03.00 Julia 05.20-07.55 Bird

FILM

07.00 Morgensending 11.00 Krama mig Sv. dramakomedie fra 2005.

13.00 Zozo Sv./br./da. drama fra 2005.

15.00 SOS Svartskjær Norsk familiefilm fra 2008.

17.00 Kopps Sv./da. actionkomedie fra 2003.

19.00 Zozo Sv./br./da. drama fra 2005.

21.00 Den siste revejakta Norsk drama fra 2008. (15 år) 23.00 Fluerne på væggen Da. thriller fra 2005.

(15 år) 01.00 Fatso 03.00 Den siste revejakta 05.00-06.50 Allt Flyter

08.00 Morgensending 12.00 City Heat Am. action/komedie fra 1984.

14.00 The Moon is Blue Am. komedie fra 1953.

16.00 Spis drikk mann kvinne Taiwansk-am. romantisk komedie fra 1994.

18.00 Cover Up Am. krimdrama fra 1949.

20.00 King of New York Am./it. action fra 1990.

22.00 Djevelens ryggrad Sp./meksikansk skrekkfilm fra 2001.

(15 år) 24.00 Tender Touch 02.00-03.25 We Have Fun

09.30 Morgensending 13.00 Comfort and Joy Am. familiefilm fra 2003.

15.00 Keiserens nye klær Am. komedie fra 1987.

17.00 Wild about Harry Am./irsk-ty. komedie fra 2000.

19.00 Tatt på senga Am. komedie fra 1997. (11 år) 21.00 K-Pax Am./ty. drama fra 2001. (11 år) 23.00 Austin Powers – Spionen som spermet meg Am. komedie fra 1999. (11 år) 00.45 Last Call 02.15 Star Trek: First Contact 04.05-05.55 52 Pick-Up

UNDERHOLDNING

07.00 Morgensending 13.00 Med overlegg Am. actionkomedie fra 1995.

15.00 Horse Thieves Fr./be./kan. action fra 2007.

17.00 Jekyll + Hyde Am./kan. grøsser fra 2006.

19.00 Traces of a Dragon: Jackie Chan & His Lost Family Hongkongkinesisk dokumentar fra 2003.

21.00 Black Sheep When inept environmental activists release a mutant lamb from a laboratory, thousands of sheep are turned into bloodthirsty predators. (15 år) 23.00 Opium War Sørkoreansk drama fra 2008.

01.00 Nattsending

MUSIKK

06.00 Morgensending 11.05 Brooke Knows Best 11.30 The Hills 12.00 Room Raiders 12.25 Room Raiders 12.50 Room Raiders 13.20 Room Raiders 13.45 Room Raiders 14.10 Room Raiders 15.05 Room Raiders 15.30 Room Raiders 16.00 Room Raiders 16.25 Room Raiders 16.50 Room Raiders 17.20 Room Raiders 17.45 Room Raiders 18.10 The Hills 18.40 16 And Pregnant 19.40 Daddy's Girls 20.10 Brooke Knows Best 20.40 Taking the Stage 22.10 Scream Queens 23.10 Room 401 23.40 Room 401 00.10 Real World 01.10 World Stage 01.40 World Stage 02.10-06.00 Afterhours

06.00 Videovekking 10.00 Topp 10 11.00 The Voice Total 11.30 New Voices 12.00 Vi elsker musikk 16.00 Topp 10 17.00 The Voice Total 17.30 New Voices 18.00 The Voice in the Mix 19.00 The Voice in the Mix DJ Mario mikser sammen de beste låtene.

20.00 Killer Karaoke Syng med på dine favorittlåter.

21.00 Killer Karaoke Syng med på dine favorittlåter.

22.00 The Voice Party Hit-musikk hele kvelden.

23.00 The Voice Party Hit-musikk hele kvelden.

24.00-06.00 The Voice Søndag

06.00 Morgensending 11.00 Elvis on Tour Am. dokumentar fra 1972.

12.35 2001: A Space Odyssey Am./br. science fiction fra 1968.

14.50 Lust For Life Am. drama fra 1956.

16.50 The Prize Am. dramathriller fra 1963.

19.00 2010 Am. science fiction fra 1984.

21.00 The Passage 22.40 Code Name: Emerald Am. actionthriller fra 1985.

00.15 Across The Wide Missouri 01.35 Edge of the City 03.00 Screening Room 03.30 The Passage 05.15 Nattsending

06.00 Absolutely Fabulous 07.00 The Black Adder 08.10 Only Fools and Horses 09.10 My Family 10.10 The Inspector Lynley Mysteries 11.45 Hotel Babylon 15.15 New Tricks 17.50 Doctor Who Br. science fictionserie, julespesial.

23.30 Doctor Who: Voyage of the Damned 00.40 Marc Wootton Exposed 01.10 This is Dom Joly 01.40 The Mighty Boosh 02.10 Marc Wootton Exposed 02.40 This is Dom Joly 03.10 The Mighty Boosh 03.40 Marc Wootton Exposed 04.05 This is Dom Joly 04.35 The Mighty Boosh 05.05-06.00 New Tricks

06.00 Morgensending 12.40 Come Dine With Me 13.05 Come Dine With Me 13.30 Come Dine With Me 14.00 Ramsay’s Kitchen Nightmares 14.50-16.30 Come Dine With Me 16.55 Ramsay’s Kitchen Nightmares - Revisits 17.45-19.25 Come Dine With Me 19.50 Ramsay’s Kitchen Nightmares 20.40-22.20 Come Dine With Me 22.45 Ramsay’s Kitchen Nightmares - Revisits 23.35 Come Dine With Me 24.00 Come Dine With Me 00.25 Come Dine With Me 00.50 Nattsending

05.30 Morgensending 11.35 Acoustic 12.00 Flash 12.05 La nouvelle gastronomie française 13.05 J'y suis, j'y reste!

13.30 Le Journal 14.00 Les nouveaux explorateurs 15.00 360° – Geo 16.00 Le Journal 16.30 Questions pour un champion 17.00 Jean-Claude Casadesus Intime 18.00 Le Journal 18.25 2009, on a tout révisé 20.30 Le journal de France 2 21.00 Gala Ni putes ni soumises 23.00 Le Journal 23.10 Le journal de la TSR 23.35 Le Journal Afrique 23.50 Le Crazy s'enflamme 01.40 Nattsending

11.25 Fotball: FA-cupfinale Chelsea – Everton.

13.25 Viasat Sport Studio 13.30 FA-cupen Bristol City – Cardiff City, direkte.

15.25 Viasat Sport Studio 15.55 FA-cupen Middlesbrough – Manchester City, direkte.

18.00 Viasat Sport Studio 18.10 FA-cupen Reading – Liverpool, direkte.

20.10 Viasat Sport Studio 20.30 UEFA Champions League Weekly (r) 21.00 FA-cupen (r) Bristol City – Cardiff City.

22.45 FA-cupen (r) Middlesbrough – Manchester City på Riverside Stadium.

00.30-01.00 UEFA Champions League Weekly (r) Fotballmagasin.

10.00 Morgensending 12.00 Formel 1: Japan GP 2007 (r) 14.00 MotoGP-klassikere – Suzuka 2001 15.00 MotoGP-klassikere – Brno 2003 16.00 NASCAR: Daytona 500 Highlights 2007 (r) 17.00 Red Bull MotoGP Rookies Cup: Italia (r) 18.00 MotoGP Italia (r) 19.00 NASCAR: Dickies 500 – høydepunkter (r) 20.00 MotoGP Classic – Suzuka 2001 (r) 21.00 MotoGP Classic – Brno 2003 (r) 22.00 Formel 1: Kina GP 2007 24.00 Red Bull MotoGP Rookies Cup: Nederland (r) 01.00-02.00 NASCAR: Dickies 500 – høydepunkter (r)

SPORT

08.30 Morgensending 09.00 Langrenn (r) 09.30 Den tysk-østerrikske hoppuka (r) 11.00 Kombinert 11.45 Aking: Verdenscup i Koenigsee, Tyskland 12.45 Langrenn: Tour de Ski i Oberhof 13.30 Den tysk-østerrikske hoppuka, kval.

15.15 Langrenn: Tour de Ski i Oberhof 16.00 Kombinert 16.55 Wintersports Weekend Magazine 17.00 Den tysk-østerrikske hoppuka (r) 18.00 Dart: VM i Frimley Green, Storbritannia 19.00 Dart: VM i Frimley Green, Storbritannia 20.20 Rally Dakar 20.30 Fotball: Innendørsturnering – Harder Cup 23.00 Rally Dakar 23.45 Nattsending

10.20 Annika Sörenstam Celebration 12.00 Premier League World 12.30 Golf News 13.00 FIFA Futbol Mundial 13.30 Premier League Chelsea – Fulham.

Opptak fra 28.12.

15.30 Premier League Manchester United – Wigan på Old Trafford den 30. desember.

17.30 Golf News 17.55 La Liga Valencia – Espanyol.

Direkte.

19.55 La Liga Barcelona – Villarreal.

Direkte.

21.55 La Liga Atlético – Sevilla.

Direkte.

24.00-01.50 Ishockey: Elitserien Linköping – Timrå.

Dagens kamp.

16.00 Cupfinale: Larvik – Byåsen Fra Oslo Spektrum og finalen i håndball-NM for kvinner den 30. desember 2009.

17.30 Omnisport-TV Oppdatering på de viktigste sportsbegivenhetene verden over.

18.00 Get-ligaen: Lillehammer – Storhamar Fra Kristins Hall på Lillehammer og Getligaen i ishockey.

19.50 Postenligaen 09/10: Larvik – Byåsen (r) 21.15 Tippeligaen: Strømsgodset – Bodø/Glimt (r) 23.00 Cupfinale: Molde – Aalesund (r) 01.35-01.50 Sportsnyhetene

12.15 FA-cupen Opptak/reprise.

14.00 Best of 2009: FAcupfinale (r) Chelsea – Everton, årets finale på Wembley.

15.55 FA-cupen Direkte.

18.00 Viasat Sport Studio Direktesendt studiosending.

18.15 FA-cupen Direkte.

20.15 Viasat Sport Studio Direktesendt studiosending.

20.30 MUTV – Matchday Review Manchester Uniteds egen TV-kanal MUTV ser på Manchester United siste kamp.

21.00 FA-cupen 22.45 FA-cupen 00.30-01.00 UEFA Champions League Weekly (r)

RADIO OG TV 23

Lørdag 2. januar 2010

NORSK

19.30 Chaser’s War (t) (12:12) Austr. komiserie.

19.55 Mr. Deeds (t) Am. romantisk komedie fra 2002. I rollene: Adam Sandler, Winona Ryder. Regi: Steven Brill. (11 år) 21.25 Godzilla (t) Am./japansk action fra 1998. En hittil ukjent skapning er på vei, og etterlater seg panikk. I rollene: Matthew Broderick, Jean Reno, Maria Pitillo.

Regi: Roland Emmerich. (15 år) 23.40 Desken (ttv) (r) (9:10) Norsk humorserie. .

00.10 Hotell Babylon (t) (r) 01.00 Svisj 02.00 Svisj 04.00 Svisj gull 05.00-07.00 Svisj

06.30 Morgensending 13.00 South Park (r) 13.25 South Park (r) 13.55 Motorvision 14.50 Våghalser (r) 15.45 Bare for moro skyld 16.00 Cleopatras mystiske død 17.00 Demolition Dynasty (r) 18.00 Fifth Gear (r) 18.30 Knuserne 19.00 Livets glade gutter (r) 19.30 Entertainment Now 20.00 Don't Forget the Lyrics 20.50 Bare for moro skyld 21.10 Grey's Anatomy 22.00 Flood (r) 22.50 Flood (r) 23.45 Dakar 2010 00.20 RAW Wrestling 01.10 Catherine Tate Show (r) 01.45 South Park (r) 02.10 South Park (r) 02.40 Nattsending

NORDISK

06.00 Morgensending 12.50 American Gladiators (r) 14.00 Planetens mysterier (r) 15.00 8 Simple Rules (r) 15.30 Seinfeld (r) 16.00 Seinfeld (r) 16.30 Miami Ink 17.30 Hell's Kitchen USA (r) 18.30 Chuck (r) 19.30 How I Met Your Mother 20.00 Cops (r) 20.35 NCIS 21.35 Out of Reach Am. actiondrama fra 2004.

23.15 Tim Burton's Corpse Bride Am. animasjonskomedie fra 2005.

00.45 European Poker Tour (r) 01.50 Vegas Winners and Losers 03.30 Nattsending

07.30 Julemorgen 10.00 Smarte aper (ttv) (r) 10.50 Billedbrev fra Europa: Spania i et nøtteskall (ttv) 11.00 NRKs sportslørdag: Alpint showrenn. Paganella, Italia. Kommentator: Lars Lystad. 12.00 Tour de Ski. Oppkjøring og forhåndsstoff før åpningsrennet i Oberhof.

12.50 Tour de Ski: 10 km jaktstart kvinner.

Direkte fra Oberhof. 13.35 Hoppuka: Kvalifisering. Direkte fra Innsbruck. 14.50 Tour de Ski: 15 km jaktstart menn. Direkte fra Oberhof.

15.40 Sport i dag 16.00 Familietur til Svalbard (ttv) (r) 16.30 Countrymusikkens Oscar – CMA Awards 2009 (r) 17.45 Program ikke fastlagt

18.00 Barne-TV: Pippi Langstrømpe (ttv) (r) (8) Sv. serie. Pippis jul.

18.30 Energikampen 2009

I dag er det den store finalen og vinneren av Energikampen 2009 skal kåres. Dagens tema er muskelenergi.

19.00 Lørdagsrevyen (ttv)

19.30 Lotto-trekning 19.40 Hege og Øivind: Sammen igjen (ttv) Forestilling. NRK gjorde opptak da Hege Schøyen og Øivind Blunck hadde sin siste turnéstopp i Maihaugensalen på Lillehammer.

20.50 Original Nilsen (ttv)

Konsert med Lillebjørn Nilsen samt to gitarister og en kontrabassist.

21.20 Med hjartet på rette staden (t)

(17:24) Br. dramaserie. Mason gransker flere tilfeller av sabotasje mot den upopulære og slu bonden Brown.

Samtidig er David og Peggy leid inn for å lage en liste over løsøre i huset til en gammel dame som er død.

22.10 Fakta på lørdag: Thailand for nordmenn (ttv)

Norsk dokumentar. Tre norske menn utfordrer våre fordommer når de bryter opp fra sine gamle liv og søker lykke og kjærlighet i Thailand.

23.05 Kveldsnytt

23.20 Jerry Maguire (t)

Am. komedie fra 1996. Sportsmanageren Jerry Maguire forfatter i et anfall av selverkjennesle en idealistisk rapport som konkluderer med at selskapet han representerer, burde konsentrere seg om færre klienter og mer medmenneskelighet. En uke senere er han ute av døren. I rollene: Tom Cruise, Cuba Gooding jr, Renée Zellweger, Kelly Preston, Bonnie Hunt.

Regi: Cameron Crowe. (11 år)

01.35 Dansefot jukeboks m/chat 04.00-06.30 Country jukeboks

08.30 Morgensending 11.10 Ryddige hjem (r) 12.05 Ryddige hjem (r) 13.00 Shrek 2 Am. animasjonskomedie fra 2004.

14.45 Kimora: Life in the Fab Lane 2 (r) 15.15 Den menneskelige apen 16.10 Lille Miss USA (r) 17.00 Colin & Justin pusser opp (r) 17.55 Hus til salgs – Australia (r) 19.00 Når hjernen slår seg vrang (r) 20.00 Synske barn (r) 21.00 Den magiske snøkulen Am. romantisk drama fra 2007.

22.40 Kjøpegalskap 23.35 Absolutt fabelaktig (r) 00.10 Reddet i mors mage 01.00 Cold Case (r) 01.50 Nattsending

06.35 Morgensending 12.50 Längdskidor: Världscupen Tour de Ski Tour de Ski fortsetter.

14.50 Längdskidor: Världscupen Tour de Ski Direkte fra 15 km klassisk for menn, fra Oberhof, Tyskland.

16.30 Inför Idrottsgalan 2010 (r) 16.50 På spåret (r) 17.50 Helgmålsringning 17.55 Sportnytt 18.00 Rapport 18.15 Disneydags 19.00 Guds tre flickor 19.30 Rapport 19.45 Sportnytt 20.00 Stjärnorna på slottet 21.00 Olycksfågeln 22.00 Kommissarie Lewis 23.35 Spider-Man 01.35 Olycksfågeln 02.35 The Bedford Diaries (r) 03.20 Nattsending

06.30 TV 2 Junior 06.31 Teletubbiene 06.55 Snøbarna 07.07 På jakt etter julenissen 08.23 Pokemon Dungeon 08.45 Elias og kongeskipet 10.00 Ocean Girl (r) (12) 10.30 Bonanza (r) (26) 11.20 Melrose Place (9) 12.10 Det vesle huset på prærien (r) (1) 13.00 Jakten på juleskurken 14.30 En hyllest til Siegfried & Roy (r) 15.30 Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet (r) (4) 16.00 Helt ærlig (r) (7) 16.30 Umulig magi (r) 17.30 Konsert på verdens aids-dag

18.30 Nyhetene og Sporten

18.48 LørdagsMagasinet 19.10 Sportsnyhetene 19.20 Været 19.30 Hos Martin (r)

(1) Norsk komiserie.

20.00 Det store korslaget

(1) Norsk underholdning. Premiere.

Glem alt du vet om korsang, og gjør deg klar for andre sesong av «Det store korslaget».

21.00 Nyhetene

21.15 Været 21.20 Sportsnyhetene 21.40 Det store korslaget forts 22.40 Mission Impossible 2

Mission: Impossible II. Am. action fra 2000. Spesialagenten Ethan Hunt må igjen redde verden. En gruppe internasjonale terrorister har planer om å spre et dødelig virus, og Hunt har fått det umulige oppdraget med å stoppe dem. I rollene: Thandie Newton, Tom Cruise, Dougray Scott. Regi: John Woo. (15 år)

00.55 Samantha

(9) Am. dramaserie.

01.20 Fanget i mørket

Along Came a Spider. Am. thriller fra 2001. Etterforsker og psykolog Alex Cross har isolert seg etter at hans kvinnelige partner omkom under en undercover-operasjon. Gary Soneji er mattelærer på en eksklusiv privatskole, men også psykopat og seriemorder. En dag kidnapper Gary en av elevene og tar direkte kontakt med Cross, som motvillig dras inn i saken.

I rollene: Morgan Freeman, Monica Potter, Michael Wincott. Regi: Lee Tamahori. (15 år)

03.15 America's Got Talent (r)

(10) Underholdningsserie

04.30 Sportsnyhetene (r) 04.45 Været (r) 04.55-05.00 Sonen

11.10 Elisabeth Söderström (r) 12.10 Den förödande vågen (r) 13.10 Tsunamimusik (r) 14.10 Räddad av djur (r) 14.35 Yellowstone (r) 15.25 Oliver Twist Br. familiedrama fra 2005.

17.30 Cityfolk 18.00 Maria Montessori It. miniserie.

19.40 I Paris kan allt hända (r) 20.00 Monty Python 40 år Dokumentar.

21.00 Rapport 21.05 Darling Darling. Sv. drama fra 2007.

22.40 Rapport 22.45 Band of Brothers Am. dramaserie.

23.55 London Live (r) 00.25-01.25 Ridsport: Stockholm International Horse Show (r)

12.00 Jazz jukeboks 13.25 Den glemte keiserinnen av Iran (t) (r) 14.55 Jeff Beck – While my guitar gently sings (t) (r) 16.35 Shakespeares skjulte koder (r) (4:4) 17.30 Grip framtiden, Norge (r)

18.00 Trav: V75 18.45 Tito – mannen med fleire andlet (t) (r) Dokumentar. Først nå får vi høre den skjulte historien om den lange regjeringstiden til Tito. Denne dokumentaren tar for seg hvordan hvert stadium av Titos liv har satt sitt preg på regionen og menneskene der.

19.45 Ut i nærturen (ttv)

Naturserie. Professor og lege Edvin Schei mener turgåing er god medisin.

20.00 Forsnakkinga som samla Tyskland (ttv) (r) Dokumentar. Det var ingen som hadde tenkt det, det var ingen som ga ordre om det, og det var heller ingen som hadde skyld i det. Berlinmuren falt 9. november 1989 på grunn av en tabbe.

20.55 Keno 21.00 NRK nyheter 21.10 Grizzlymannen (t)

Am. dokumentarfilm fra 2005. Filmen tar for seg historien om naturverneren Timothy Treadwell, som ble drept av en grizzlybjørn. Treadwell var aktiv i kampen mot bjørnejakt og ville gjøre alt for å verne bjørnestammen i Alaska mot jegere og krypskyttere.

Regissøren tar i bruk Treadwells egne filmopptak og intervjuer med dem som kjente ham. Regi: Werner Herzog.

22.50 Kind of Miles (t)

Musikkdokumentar.

Det er 50 år siden Miles Davis ga ut mesterverket «Kind of Blue».

23.45-00.45 The Street (t) (r)

06.00 Morgensending 12.50-13.05 Tipsakuten Sv. spill- og sportsprogram.

14.05 Lyxiga sneakers 15.15 Framtidens hem (r) 15.50 Liftarens guide till galaxen Br. komedie fra 2005.

18.00 Vinnare: V75 Trav.

18.50 Keno 19.00 TV4Nyheterna 19.20 TV4Vädret 19.25 Berg flyttar in 19.55 Lotto, Joker och Drömvinsten 20.00 Robinson Karibien 21.25 Star Wars: Episode II – Klonerna anfaller Am. actioneventyr fra 2002. (11 år) 22.00 TV4Nyheterna och vädret 00.25 Wild things 02.30 Nattsending

07.00 Morgensending 12.00 DR Update – nyheder og vejr 12.10 En elg i linsen og en ræv bag øret 13.00 Eureka 14.25 X Factor (r) 15.25 Made in America Am. komedie fra 1993.

17.10 Før søndagen 17.20 Held og Lotto 17.30 Carsten og Gittes Vennevilla 17.55 Kæledyr for viderekomne 18.00 Mr. Bean 18.30 TV-avisen med Vejret 18.55 SportNyt Sportsnyheter.

19.00 Disney sjov 20.00 Baronessen fra benzintanken 22.00 Kriminalkommissær Barnaby 23.40-01.40 Stepmom

06.00 Playbox 07.05 The Planet's Funniest Animals (r) (819) 07.30 Fresh Prince i Bel Air (r) (100) 08.00 Fresh Prince i Bel Air (r) (101) 08.30 Villdyr 10.10 I kulissene: It's Complicated (r) 10.30 Clueless (r) (4) 11.00 Clueless (r) (5) 11.30 What I Like About You (r) (46) 12.00 What I Like About You (r) (47) 12.30 What I Like About You (r) (48) 13.00 Funky Monkey 14.50 Wildfire (1) 15.40 Friday Night Lights (r) (14) 16.30 Jul for ham og henne

18.10 Djevelens løpegutt (r) 19.00 So You Think You Can Dance (14) Am. underholdningsserie.

20.00 Over hekken

Over the Hedge. Am. animasjon fra 2006.

En gjeng dyr som bor i samme skogsområde våkner opp etter sin årlige vintersøvn og oppdager til sin store forundring at noe høyt, bredt og grønt plutselig har dukket opp i deres trygge skog – en hekk. Regi: Tim Johnson, Karey Kirkpatrick.

21.40 Slekten er verst

Meet the Parents. Am. komedie fra 2000. Greg Focker er hodestups forelsket i kjæresten Pam. Han innser at nøkkelen til Pams ringfinger ligger hos hennes fryktinngytende far, Jack Byrnes. En tur til New York i anledning søsterens bryllup ser ut til å være det rette tidspunktet for Greg til å stille det store spørsmålet. I rollene: Ben Stiller, Blythe Danner, Robert De Niro.

Regi: Jay Roach.

23.50 Spesialstyrken (r) 00.40 The 51st State

Am./kan./br. actionkomedie fra 2001. Regi: Ronny Yu.

02.30 Surface (r) 03.20-06.00 Playbox

06.00 Cheers (r) (5) 06.30 Blush (r) (81) 07.00 Tvins 2010 08.30 Cheers (10) 09.00 Cheers (11) 09.30 The O.C. (11) 11.20 Lillefot og vennene hans 13 12.50 Men In Trees (r) (3) 13.45 Ekstrem oppussing USA (r) (66) 15.30 Supersize VS Superskinny (r) (3) 16.40 Agent Cody Banks 2

18.45 Harry Potter og ildbegeret

Harry Potter and the Goblet of Fire. Br./am. eventyrfilm fra 2005.

Harry Potter er klar for sitt fjerde år ved Galvort, og blir dratt med i tretrollmannsturneringen – en livsfarlig konkurranse som krever mot og kløkt.

I rollene: Daniel Radcliffe, Rupert Grint, Ralph Fiennes, Emma Watson. Regi: Mike Newell. (11 år)

21.30 Hvem var Jason Bourne?

The Bourne Identity.

Am. actionthriller fra 2002. En mann blir fisket opp fra havet. Han er bevistløs, har to kuleskudd i ryggen og et kontonummer implantert i hofta. Han våkner så opp med hukommelsestap og klarer via en rekke ledetråder å komme seg til en bank i Zürich.

I rollene: Matt Damon, Chris Cooper, Clive Owen, Franka Potente.

Regi: Doug Liman.

23.40 Victoria's Secret Fashion Show 2009 Moteshow.

00.35 Ali G Indahouse

Br./ty. komedie fra 2002.

I rollene: Sacha Baron Cohen, Charles Dance, Michael Gambon. Regi: Mark Mylod.

02.10 Akutten 03.05 Skuddet

True Believer. Am. krimdrama fra 1989. I rollene: Robert Downey Jr., James Woods, Margaret Colin.

Regi: Joseph Ruben.

04.50 The Unit 05.35-06.00 Cheers (r)

F 2 O 2 R 1 T 1 Ø 5 R 1 N 1 E 1 T 1 = 15 poeng Spill gratis på ordspill.no

05.30 Morgensending 12.10 Coming to America Am. komedie fra 1988.

14.10 Håndbold - pokalfinale: FCK – SK Århus (k) Direkte.

16.00 Håndbold - pokalfinale: BjerringbroSilkeborg – FCK (m) Direkte.

18.00 Nyhederne 18.10 Regionale nyheder 18.20 Vejret 18.25 Dyrevenner Down Under 19.00 Nyhederne 19.30 Regionalprogram 19.45 LørdagsSporten 20.00 Guldhornene Da. familiefilm fra 2007.

21.35 Revolver Br./fr. krimdrama fra 2005.

23.20 Die Hard 4.0 01.25 Nattsending

Et spill fra

LEVE LØRDAG 2. JANUAR 2010

«Hadde jeg ikke stått opp den morgenen, hadde livet mitt vært helt annerledes» Adil Khan fra Dansefeber er klar for sin 5. hovedrolle.

Side 8 og 9

FOTO: KATRINE NORDLI

1007

INSPIRERENDE NYTTIG

NY UTGAVE:

I SALG NÅ!

LARVIk:

TOPP mEd TRETAK NOREFJELL:

GOdT lYS ER VIKTIG

Alt det tøffe, lekre og nyttige i 2010

Trendene i 2010 → møblene → fargene → d e nyttige ti

ngene

PÅ GEILO:

INSPIRERT AV FJERNE ØSTEN

9 hyttEbEsøk:

EIERNES EGNE FAVORITTER

bREVIk:

FullT AV FARGER

bc

1178

11

kr 69,91011

7 02 30 60 21 17 83

hyttemagasinet.n . o

MARGREthE FRA bARNE-tV: lEKENT PÅ HYTTA →

TESTER: Sjekk ut testvinnerne fra 2009.

PÅ HYTTA MED: Margrethe Røed digger å være på hytta.

HYTTEBESØK: Fint på fjellet med eksotisk «touch».

HYTTEMIKS: Nye, smarte og nyttige ting til hytta.

KONKURRANSER: Løs kryssord, eller gjett og vinn.

Hytteeiernes favoritter Dette er de mest fornøyd med på hytta.

SPARE PENGER? 10 UTGAVER FOR KUN KR 345,- SEND SMS “HYTTE10” TIL 1905 (SPAR 50 %) 5 UTGAVER FOR KUN 199,- SEND SMS “HYTTE05” TIL 1905 (SPAR 42 %)

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

LEVE

3

For Kari Jaquesson er mandag akkurat like deilig som lørdag.

Som i går . . .

Det var en setning der som ikke slapp taket. «Kunnskap er meningens fiende», sto det. Hæ, hva mente han med det? Midt i en lengre utlegning av en helt triviell hendelse kom de store tankene om hvorfor vi synes tiden går så fort når vi blir voksne. Omtrent sånn tenkte han: Så lenge alt vi gjør har mening fordi vi gjennom det finner ut av ting, lærer noe nytt, går ikke tiden fort. Det er når vi har lært mye, skjønt hvordan det henger sammen, forstår verden at tiden bare raser videre i forutsigbare repetisjoner. Skriver altså Karl Ove Knausgård i første bind i hans store, selvbiografiske bokprosjekt.

Andre dagen i et nytt år. Hvor ble det av 2009? Vi har startet på de neste ti årene, enda det føles som det var i går vi feiret voldsomt at vi gikk inn i år 2000. Hvordan blir det i 2010? Hvordan ser verden ut da? Skal tiden gå like fort de neste ti årene?

Hvis Knausgård har rett, skal vi ikke oppleve at tiden går så fort om vi bare kan være mer som barn. At vi, i hver ting vi gjør, ser etter nye ting, prøver å forstå nye sammenhenger i stedet for å tenke på det som noe vi kan, noe vi allerede har kunnskap om, men som vi gjør en gang til.

Ha en god helg og et godt år!

En trimtur i nabolaget er god avkobling for Kari Jaquesson. Hun prøver å bli andpusten så mange ganger som mulig i løpet av en dag.

Digger alle dagene HEGE PAULSEN KATRINE NORDLI (foto) – En god uke for meg? Kari Jaquesson tygger på det. Det er ikke det at hun ikke vet hva en god uke er, men hun skjønner bare ikke hva som skal til for at uken skal bli dårlig.

– Jeg synes egentlig alle ukene mine er bra, jeg. Dagene også, det er ikke sånn at jeg synes fredag er super og mandag er bånn i bøtta. Jeg er jevnt over fornøyd, sierJaquesson.

BERIT SIMENSTAD Avdelingsleder

berit.simenstad@aftenposten.no © Aftenpostens rettigheter Se: aftenposten.no/generelle–betingelser All utgivelse av stoff i Aftenpostens publikasjoner skjer kun i henhold til Aftenpostens generelle vilkår for rettigheter til stoff.

Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd Redaktør: Kjersti Løken Stavrum

Kanskje liker Jaquesson ukene sine så godt fordi de er så forskjellige?

– Jeg har veldig varierte uker. Annenhver mandag er jo på «God Morgen Norge» på TV2 og hver onsdag er jeg aerobicinstruktør på Elixia. Men ellers har jeg få faste rutiner, sier Jaquesson.

Hun reiser rundt i hele landet og holder foredrag om trening og kosthold. I tillegg skriver hun bøker, blogger om sunne hverdagsvaner og engasjerer seg i frivillig arbeid. Hvert år sender hun store lass med brukte fotballstøvler til Gambia, og i tillegg er hun frivillig i foreningen «Sex og Politikk», som jobber med rettigheter knyttet til samliv, seksualitet og reproduktiv helse nasjonalt og internasjonalt.

Det er akkurat som om døgnet har flere timer for Kari Jaquesson enn for folk flest.

– Hva er hemmeligheten for å rekke alt?

– Jeg har nok hatt litt flaks og er født med et høyt energinivå. Jeg er B-menneske om kvelden og A-menneske om morgenen, og sover sjelden mer enn fem-seks timer hver natt, sier hun.

I løpet av en vanlig uke finner Jaquesson tid til fem til seks treningsøkter.

GOD UKE Kari Jaquesson Alder: 47.

Bor: På Brattlikollen i Oslo med ektemannen Saul Sowe og to sønner på ni og 18 år Aktuell: Med boken «Kropp på topp» som kommer 7. januar.

«Jeg er B-menneske om kvelden og A-menneske om morgenen»

Noen ganger er dagens økt en 40 minutters trimtur i nabolaget. Andre ganger er det beinhard styrketrening med de sterke gutta på et lite, bortgjemt treningsstudio i Oslo. Dessuten går hun trapper. Alltid.

– Jeg skjønner meg ikke på folk som tar heisen. En heis, vet du, det ser jeg på som en tyv. En tyv som stjeler trappetrinn fra deg, og fra hjertet ditt og kondisen din. Jeg prøver å bli andpusten så mange ganger som mulig i løpet av en dag, sier Jaquesson.

– Hva gjør du når du skal slappe skikkelig av?

– Trening er god avkobling. Særlig styrketrening, fordi det er så innadvendt. Andre ting som får meg til å slappe av er å skravle i telefonen med venninner eller å lage mat, sier Jaquesson.

Hun tilbringer mye tid på kjøkkenet, og i fjor høst ga hun ut kokeboken «Ketsjup er ålreit». Hun synes ingen middager er komplette uten dessert.

– Vi har stort sett tre retter til middag, og maten lager jeg fra bunnen av. Men det betyr ikke at jeg bruker lang tid og at maten er fet og usunn. Rester fra dagen før eller rå grønnsaker med dipp utgjør en super forrett og jordbær med yoghurt og cottage cheese er en typisk dessert, sier Jaquesson.

Hun gjør ingen forskjell på menyen på hverdager og i helgen.

– Jeg tror en felle mange går i, er at de sulter seg gjennom uka, men fråtser i fet mat og fyll i helgene. Jeg har alltid hatt mest tro på den gylne middelvei.

Jeg kan spise en skikkelig fet fransk ost eller en sjokolade jeg har fått i gave hvis jeg får lyst på det. Da spiller det ingen rolle hvilken ukedag det er, sier hun.

TIPS OSS: leve@aftenposten.no

4 LEVE

Lørdag 2. januar 2010

MELLOM OSS 2010–2020 De første ti årene av 2000-tallet er historie. Hva kan vi vente oss de ti neste?

Sunnere, sterkere og smartere VIBEKE BORGERSEN Når vi ikke jobber, sykler vi, og når vi ikke sykler, trener vi. Innimellom tar vi en slurk av vannflasken, og så stikker vi innom nærbutikken for å handle økologisk mat. Sigarettene har de fleste stumpet for godt. Det går vel ikke mange år før nordmenn er verdens sunneste folk?

Sigmund Anderssen nøler.

Professoren i fysisk aktivitet og helse ved Norges idrettshøgskole mener det er en myte at vi er så prektige når det kommer til sunn livsstil. Blant annet viser internasjonale undersøkelser om fritid og fritidsvaner at vi nordmenn ligger bak andre land. Og vi har egne undersøkelser som tyder på at bare en av fem følger anbefalingene våre om fysisk aktivitet, opplyser professoren. Selv om veldig mange har medlemskap i et treningsstudio, og veldig mange eier en sykkel, betyr ikke det at de bruker sykkelen eller trener aktivt.

Sigmund Anderssen tror at vi i årene fremover vil bli mer oppmerksomme på helseeffekten ved å bevege oss mer.

– Folk er jo opptatt av helse og vil fortsette å være det. Derfor er det essensielt å øke mulighetene for at folk kan være mer aktive i hverdagen. Det mener

jeg myndighetene også er klar over. Tiltak som å få mer kroppsøving i skolen og legge forholdene til rette for myke trafikanter, er viktig i denne sammenheng.

Tradisjonen med å gå tur for eksempel, er det først og fremst dem mellom 50 og 70 år som holder ved like. De har en annen kultur for å bevege seg. De yngre får det ikke helt til.

– Synd, for bare det å gå gir mange gunstige helseeffekter, minner professoren om. Skal han spå om en hovedtrend for fremtiden, vil vi få en enda større polarisering i aktivitetsvaner, mener han. – Enda flere vil være fysisk aktive, men samtidig får vi enda flere fysisk inaktive.

Sunnhet handler mye om bevisstgjøring og tilrettelegging.

Det gjelder også for hva vi spiser.

Selv om vi ligger langt bak både svensker og dansker, har salget og vareutvalget av økomat økt betraktelig i Norge, og særlig i Oslo. Trenden vil forsterke seg i årene som kommer.

– Jo mer kunnskap om hva det har å si for miljøet og for egen helse, dess mer vil folk ønske å kjøpe mat uten sprøytemiddelrester, kunstige tilsetningsstoffer og genmodifiserte organismer, mener Kersti Mat-

hiassen, markedssjef i Oikos, interesseorganisasjonen for økologiske produkter og forbruk. I fjor var 1,3 prosent av den totale omsetningen i Oslos dagligvarebutikker økologisk, men på landsbasis utgjorde omsetningen bare 0,7 prosent.

Norge skal i fremtiden produsere mer økomat selv. Regjeringen har satt som mål at 15 prosent av norsk matproduksjonen skal være økologisk innen 2020.

På ett område har vi i alle fall fått radikalt sunnere livsstil.

Mens 70 prosent av befolkningen var røykere for 30 år siden, er det nå bare 20 prosent som tyr til sigarettene, og av disse er det kun 6 til 7 prosent som er det vi kaller nikotinavhengige, opplyser Willy Pedersen, professor i sosiologi. I årene som kommer vil sigarettrøyking bli enda mer marginalisert, spår han. Bruk av hasj har festet seg i Norge, men det er lite som tyder på at bruken vil øke, mener professoren. Han tror på en oppmyking av lovverket når det gjelder cannabisbruk, og en må prøve å finne en måte å gjøre det på uten at bruken øker. Problemet er at hasj driver frem en stor illegal økonomi. Antagelig vil vi også få et realistisk forhold til dette rusmiddelet. Det er stor forskjell på hasj og heroin.

ILLUSTRASJONER: ISTOCKPHOTO

Slik er livsstilen vår 73 prosent av nordmenn over 16 år opplyser at de trener minst en gang i uken. 11 prosent trener eller mosjonerer aldri. Fra 2004 til 2007 er det blitt flere som jogger, går raske turer og driver med styrketrening. Derimot er det færre som svømmer og sykler.

Forbruket av frukt og grønnsaker har økt de siste 25 årene, men forbruket av poteter er kraftig redusert. I dag spiser hver av oss 32 kilo per år, men av dette er vel 5 kg potetgull, pommes frites o.l.

Vi bruker omtrent 2 prosent av husholdningsbudsjettet på alkohol. Hver voksen kjøper i gjennomsnitt seks og en halv liter ren alkohol i året.

Av brus, mineralvann og juice drikker vi over 100 liter pr år.

Vil du bli sunnere i fremtiden?

Thea Kamilla Moholt (20) Student.

Malmøya – Ja, men jeg lever ganske sunt allerede.

Jeg trener og jogger og driver med windsurfing. Jeg gikk på idrettsskole i Bærum, og da syklet jeg fra Malmøya og til skolen hver dag. Når jeg kommer i jobb og får livet litt mer på glid, regner jeg med å ta en løpetur hver dag. Jeg er også opptatt av å spise naturlige og rene ting.

Erlend Bjørtvedt (41) Jobber i Telenor.

Røa Ja, jeg vil begynne å jogge, i alle fall å trene. Jeg gjør det altfor lite. Særlig om sommeren, da blir det ikke trening i det hele tatt. Det er ikke bra. Kona legger et hardt press på meg for å komme i gang. Jeg går tur av og til, men langt fra nok. Men jeg spiser i alle fall sunt. For eksempel fisk til lunsj hver dag.

Atsadond Ulvin (18) Student/skoleelev.

Drammen – Jeg kan bli sunnere, og det vil jeg bli også.

Jeg vil trene og spise sunn mat. Nå trener jeg kampsport to til tre ganger i uken. Det gir bra kondis og styrke. Jeg sykler om sommeren, men kunne brukt sykkelen mer.

Jeg går trappene istedenfor å ta heis hvis jeg ikke skal høyere enn 5. etasje. Og jeg spiser ganske sunt, selv om det blir en god del kjøtt.

Kari Folkøy (53) Jobber på regnskapskontor.

Drøbak – Ja, jeg har tenkt å bli sunnere nå på nyåret. Jeg skal spise sunnere og trene oftere. Nå trener jeg to til tre ganger i uken, hjemme om morgenen. Jeg går lite tur, men det skal jeg også begynne med, jeg har aldri vært typen som går tur i skogen. Når det gjelder mat, skal jeg bli flinkere til å spise grønnsaker og mindre sjokolade. Økomat har de nesten overalt, men jeg velger aldri det.

Fredrik Monie (32) Jobber som planlegger ved Stockholms pendeltog.

Stockholm – Ja, jeg tror jeg vil bli sunnere i fremtiden, for da vil jeg tenke enda mer på helsen. Særlig hjertet, fordi det har vært hjerteproblemer i familien. Jeg trener en del, fire ganger i uken. For at det ikke skal bli kjedelig, gjør jeg forskjellige ting, jogger og går i treningsstudio, blant annet. Jeg er dårlig på økomat og på grønnsaker, men frukt spiser jeg en del av.

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

5

Jeg vil være sammen med deg, nå!

Snart kan vi ha med oss hele vennekretsen i lommen. I løpet av få år vil de aller fleste av oss ha en smarttelefon tilsvarende iPhone. På den kan vi være online hele tiden og overalt. Det har sine fordeler.

– Vi kommer oftere og lettere i kontakt med hverandre, sier Eirik Solheim, strategisk rådgiver i NRKs utviklingsavdeling. Nylig var han en tur i Stockholm alene. På kvelden ble han akutt selskapssyk og sendte beskjed ut i det virtuelle rommet via mobilen. Fortalte hvor han var og spurte om noen var i nærheten. Ved hjelp av Twitter fikk han på et blunk meldt fra til alle venner og bekjente, og det tok ikke lang tid før han fikk svar fra en kamerat som også befant seg i Stockholm.

– På den måten er det veldig lett å få selskap uansett hvor i verden man befinner seg.

Det er en trend som vil bli mer og mer utbredt fremover, det at man melder fra nøyaktig hvor man er, forteller Solheim.

Mobiltelefonen gir deg også opplysninger om hvordan du skal ta deg frem for å komme dit vennene er, og hva stedet har å by på. Den nye tjenesten Foursquare har hatt eksplosiv vekst de siste månedene. Den gjør det enda enklere å kommunisere hvor du er og få tips om stedene hvor du befinner deg.

Den kobler venner, steder og informasjon. Og gjør det enkelt å hente opp personlige anbefalinger fra mennesker du stoler på.

De siste årene har det skjedd en sosial revolusjon. Stadig flere av oss er med i ett eller flere nettsamfunn. I Norge har 90 prosent av oss nå tilgang til nettet og 2 millioner av oss er medlemmer på Facebook. Det er like mange som i Sverige, men de

har som kjent dobbelt så mange innbyggere.

– Hos oss er Facebook den store folkelige greia, fastslår Eirik Solheim, og han tror dette nettsamfunnet vil forbli stort også fremover. – Det ser i alle fall slik ut foreløpig. Nå har de eldre også begynt å melde seg på. Da pleier de unge å forsvinne, men det ser ikke ut til å skje i dette tilfellet. Der ungdommen imidlertid har meldt seg ut, er på e-post. Det går for tregt for dem, de foretrekker å kommunisere direkte via chatverktøy, slik at de får svar med en gang.

Solheim ser få ulemper ved at vi lever livet mer og mer online.

Han mener tvert imot at det bryter barrièrer og er med på å skape forståelse og toleranse mellom mennesker. Den teknologiske utviklingen gir oss større kontaktflate, skaper interessefellesskap og er med på å knytte oss nærmere sammen, på lik linje med det telefonen gjorde i sin tid.

Selv for dagens skeptikere vil det om få år være like naturlig å være del av et nettsamfunn som det er å ha bil eller mobiltelefon i dag, tipper han.

– Våre måter å være sammen på er ikke enten online eller offline, men begge deler. Behovet for å møtes fysisk vil alltid være der, mener Solheim.

Også trendanalytikerne i selskapet Trendwatching mener de nye nettsamfunnene bringer oss nærmere hverandre og vil gjøre det i enda større grad i fremtiden. «Flere mennesker enn noen gang vil leve store deler av livet sitt online i 2010», skriver de i sin årlige fremtidsrapport. Og nettopp det ser faktisk ut til å stimulere de samme menneskene til å mingle og møtes stadig oftere også i den «virkelige» verden, konkluderer de.

Vil du være mer online i fremtiden?

Gauhar Chaudhry (23) Medisinstudent og flyvert.

Trasop – For min del tror jeg ikke det, jeg er litt gammeldags av meg, så jeg møter heller folk på kafé enn i et lite chattevindu nederst på PC’en. Men jeg er på Facebook og er innom hver dag. Det er en fin måte å holde kontakt med folk på. Når jeg er i andre byer, sjekker jeg via Facebook om noen kjente er i nærheten, og sånn treffer jeg mange jeg ikke har sett på lenge.

Fatima Smailagic (39) Barne- og ungdomsarbeider.

Bjølsen – Jeg er ikke med i noe nettsamfunn nå, men om ti år?

Man skal aldri si aldri, det har jeg lært meg. Men jeg vil alltid foretrekke å møte andre face to face, slik at man kjenner hverandres energi. Jeg er sosial, og selv om de fleste vennene mine er på facebook og treffes der, føler jeg meg ikke utenfor. Jeg ringer eller sender en sms når jeg trenger dem.

Linda Bærøy (25) Jobber for Avis bilutleie på Gardermoen. Årnes – Jeg kommer ikke til å være mer online i fremtiden. Det er mye hyggeligere å møte hverandre ordentlig. De Facebookgreiene er litt masete. Jeg er der selv, men er ikke så ofte innom.

Jeg ble litt lei det. Vennene mine er mer aktive enn meg. Selv om jeg har smarttelefon, så bruker jeg den bare til vanlige telefonsamtaler og sms, aldri til å sjekke mail eller gå inn på Facebook.

Hedvig Heggem Nergaard (25) Jobber på kafe.

Trondheim, bor i Oslo – Jeg regner med at folk vil møtes mer online i fremtiden, men de blir ikke sittende foran PC’en og slutter å møte hverandre i virkeligheten. Jeg tror heller de blir mer sosiale. Mange rundt meg er helt avhengig av å være på nett hele tiden. Selv er jeg ikke så superaktiv, jeg er en lite databevisst person. Jeg er på Facebook mest for å holde meg oppdatert.

Lars Henrik Gimmestad (27) Politi.

Sandane, bor i Oslo – Ja, jeg vil nok sikkert være mer online i fremtiden. Det er en enkel måte å holde kontakten på, og gir mulighet for å finne frem til gamle venner man har mistet kontakten med. Jeg er på Facebook og innom flere ganger i uken for å slå av en prat og sjekke hva folk holder på med. Øverst på ønskelisten står en smarttelefon. Får jeg det, vil jeg nok være enda oftere på Facebook.

6 LEVE

Lørdag 2. januar 2010

Snakk norsk, tren engelsk og lær japansk

«Jeg velkommer dere ombord i dette toget» forkynte togvertinnen over høytaleren.

Setningen skurret stygt i ørene på passasjer Helene Uri. – Men døtrene mine syntes ikke det hørtes rart ut, smiler hun. Språkforskeren og forfatteren sier at engelske uttrykk og formuleringer stadig får større innpass i det norske språk. Og vil fortsette å få det i enda større grad i årene fremover.

– For fem år siden var det utenkelig at noen ville si «Jeg vil gjerne bli en lege». Nå derimot høres det naturlig ut for yngre aldersgrupper, og snart har det glidd inn i språket vårt og blitt en del av det. Vi reagerer på endringen når den er ny,

men så tar det ikke lang tid før vi andre dilter etter.

Færre og færre reagerer på at vi betegner hovedpersonen i en bok eller film som en karakter, at vi «stresser et poeng» eller sier at «jeg tenker at det er sånn eller slik». Men alt sammen er engelsk påvirkning av forholdsvis ny dato. Vi bruker ord vi har i det norske språket og gir det en engelsk vri.

Helene Uri tror dette vil bli mer utbredt i årene som kommer og at den jevne språkbruker vil bli mindre bevisst på at det skjer. Men selv om vi blir utsatt for stadig mer engelsk påvirkning, blant annet gjennom fjernsynet, og at flere og flere av oss daglig vil bruke engelsk i

ulike sammenhenger, står norsk støtt som hverdagsspråk også i fremtiden, spår Uri. Påvirkning utenfra er ikke noe nytt, minner hun om.

– Minst en tre tredjedel av ordene vi bruker har vi lånt fra tysk.

Det eneste som truer norsk språk er etter Helene Uris mening folks holdninger.

– Vi må ikke gå rundt og tro at norsk ikke duger eller dyrke følelsen av at norsk er et fattig språk. Det er en misoppfatning.

Norsk er et språk vi kan bruke i alle sammenhenger, fastslår hun.

Når det kommer til utlandet – og det gjør det ofte i disse glo-

Slik er språket vårt Stadig flere studerer i utlandet. Siden 1960 er antallet femdoblet. I 2007 var tallet på utenlandsstudenter 11.800. I tillegg var det 6700 utvekslingsstudenter og delstudenter.

Ni av ti doktoravhandlinger blir nå skrevet på engelsk ved Universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. (*) (kilde: fagbladet Forskerforum) På oversetterforeningens hjemmeside er antall medlemmer som kan oversette fra japansk tre og fra kinesisk fire. Til sammenligning har de over 200 medlemmer som oversetter fra engelsk til norsk.

baliseringstider, bør nordmenn lære seg å snakke like god engelsk som det de tror de gjør.

Det mener Glenn Ole Hellekjær, førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved UiO. Han har blant annet gjort behovsanalyser for næringslivet og statsadministrasjonen og kan fastslå at behovet for engelsk og andre fremmedspråk er stort. Og vil bli større i årene som kommer.

– Vi taper penger og får problemer med utlandet på grunn av dårlig engelsk og fordi vi ikke kan andre fremmedspråk, sier Hellekjær. Vil man være fremtidsrettet, må man snakke skikkelig engelsk. I tillegg bør flest mulig sørge for å lære seg et språk til. Tysk og fransk vil all-

tid være viktig, mener han, men oppfordrer også til å tenke i mer utradisjonelle baner. Det kan være nyttig å kikke på språk som japansk og kinesisk, for eksempel. Eller hva med koreansk?

Glenn Hellekjær tror det vil bli mer vanlig å bruke kompetansen til folk med flerkulturell bakgrunn de neste ti årene.

– En rekke bedrifter har ansatte som snakker viktige språk som arabisk eller urdu. Det er mye å tjene på en slik språkkompetanse, og det vil nok gå opp for stadig flere, mener han.

– Språkkunnskaper vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn – det gjelder både i arbeidslivet og privat.

Henrik Bøhn (38) Høgskolelektor i Østfold.

Halden – Absolutt.

Fransk og spansk og kanskje kinesisk.

Jeg jobber med språk og er genuint interessert. Det gir bedre innsikt i andre menneskers måte å tenke og leve på – hele deres kultur. Jeg jobber med engelsk og har også studert tysk. Mange ler av Jaglands engelsk, men de burde være mer ydmyke, mange nordmenn har grunnleggende svakheter når det gjelder engelskkunnskaper.

Nasir Malik (25) Student.

Pasop/Brenna – Det er to språk jeg har veldig lyst til å lære. Arabisk og Latin. Arabisk fordi jeg etter hvert vil utforske islam mer, og latin fordi det er så mange språk med latinsk opprinnelse. Jeg kan engelsk, og i tillegg til norsk er urdu morsmålet mitt. Det blir sett på som en fordel i firmaet der jeg arbeider. Jeg er snart ferdig eiendomsmegler og bruker av og til urdu fordi vi har en del pakistanske kunder.

Kunne du tenke deg å lære flere språk?

Siri Linda Bentsen (25) Frisør.

Mandal – Jeg har ikke tenkt så mye på det, men språk er jo spennende og vil alltid være nyttig å kunne. Jeg snakker engelsk og kunne gjerne hatt en jobb hvor jeg måtte bruke engelsk i hverdagen. Som frisør er det mest om sommeren, i turistsesongen jeg får praktisert engelskkunnskapene mine.

Ingjerd Heggem Nergaard (26) Kunststudent.

Trondheim/bor i Oslo – Ideelt sett kunne jeg tenke meg å lære mange språk. Helt konkret har jeg en plan om å lære fransk, fordi jeg ønsker å reise til Frankrike og kanskje flytte dit etter hvert.

Språk er viktig, og det blir i alle fall ikke mindre viktig i fremtiden. Fordi jeg har jobbet på hotell har jeg fått god bruk for engelskkunnskapene mine. I tillegg til engelsk forstår jeg litt tysk.

Rita Solberg (47) Husøkonom.

Geilo – Jeg har tenkt mye på om jeg skulle lære meg spansk. Jeg liker å reise til Spania, og det ville være fint å kunne språket. Nå må jeg klare meg med engelsk. Jeg kommer langt med det, men det blir jo ikke helt det samme som å kunne snakke spanjolenes eget språk. Ellers angrer jeg på at jeg ikke valgte tysk på skolen, det var valgfritt, og jeg droppet det dessverre.

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

7

Et hjem som passer seg selv – Vi slipper å vaske do i fremtiden! Ola Nilsen er entusiastisk overbevist om at hjemmene våre vil forandre seg mye de neste ti årene. Som førsteamanuensis ved Kjemisk Institutt på Blindern har han oversikt over mulighetene nanoteknologien gir oss. Denne «nye» teknologien vil få innvirkning på mange områder i fremtiden, også i boligen vår. Blant annet innen hygiene.

Nanoteknologi gir oss mulighet til å lage produkter med selvrensende overflater, og Ola Nilsen tror at det allerede om ti år vil bli vanlig å ha baderom som vi slipper å vaske. Det forutsetter riktignok at vi bytter toalett, vask og fliser – de må være laget i materialer som takket være nanoteknologien gir dem disse selvrensende egenskapene. Kniver, gafler og skjeer kan også produseres slik at vi slipper å vaske dem rene. Det vil holde å skylle bestikket i vann og lufttørke det etterpå.

– Den nye teknologien har mange fordeler, blant annet gir den en miljøgevinst ved at vi unngår å bruke kjemikalier som aktivt dreper bakteriene, vi får mindre skadelige utslipp, sier Nilsen.

På husfronten mener han også at vi snart står overfor en vindusrevolusjon. Med nanoteknologi produseres det smarte vinduer som regulerer innslipp av lys. Om sommeren kan vi stille dem inn slik at de slipper inn mindre lys og dermed mindre varme, for eksempel.

Nanoteknologien vil også kunne krype opp på veggene våre i form av tapeter hvor farger og motiv lar seg kontrollere, slik at vi den ene dagen kan velge oss en grønn regnskogtapet, for den neste å skifte til et motiv med grå skyskraperhimmel over New York.

Det er helt klart flere ting som vil forandre seg i hjemmeinnredningen vår de neste ti årene.

På Ikea selger de nå færre tradi-

sjonelle søylestativer for CD-er, for eksempel. Vi trenger dem ikke lenger når vi kan oppbevare all musikken vi ønsker oss på en liten iPod. Behovet for å ha vanlige bokhyller i stuen vil også bli mindre når e-bøker og lesebrett tar over for papirbøkene. Ifølge en ny rapport fra Kulturrådet vil e-bøkene utgjøre 20 prosent av bokmarkedet om seks-syv år.

Men én ting er hvordan vi velger å innrede boligen vår, noe annet er hvor og hvordan vi vil bo i fremtiden.

– Veksten i byene vil fortsette, sier forsker Kjetil Sørlie i Norsk

Institutt for by- og regionforskning (NIBR). – Oslo har fått en veldig ung befolkning i løpet av få år. De har vært med på å skape urbane holdninger. Nå kommer en stor yngrebølge og vi får en enda større andel av unge voksne i byene. Av innflytterne blir 40 prosent boende i byen, resten flytter ut igjen, men nå blir de boende lenger i byen enn de gjorde tidligere. Og det er en trend som vil fortsette, mener forskeren.

I Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har seniorrådgiver Bente Johansen ledet et fremtidsprosjekt med

mennesker i aldersgruppen 2230 år. – Det er mange flere unge som skal inn på boligmarkedet de neste ti årene, og det er viktig å få kunnskap om deres behov og tanker om det å bo i fremtiden. I korte trekk er de opptatt av nøkternhet. De tar teknologiske innredninger som en selvfølge, men er lite opptatt av alt som fordyrer en bolig, det gjelder også miljøvennlige tiltak. Men bortsett fra at de tenker mer på fellesskapsløsninger, som å kjøpe bolig sammen med en venn, er det få endringer å spore i de unges tilnærming til det å bo i forhold til tidligere år, sier Bente Johansen.

Hiver du ut bokhyllen når e-boken kommer?

M.M. Melvin (50) Maler.

Grünerløkka – Nei. Det er noe med det tredimensjonale som jeg ikke kan klare meg uten. Jeg har nok noen tusen bøker. Jeg ser jo nytten av e-boken, men for å si det sånn, jeg liker trikken fordi den går så sakte. Når det gjelder CD-hyllen er jeg mer i tvil, den tar så mye plass, og da er det bedre med iPod. Men noe jeg gleder meg til å få i huset, er apparater uten ledninger. Det kommer i løpet av våren, og det er flott!

Sanchu Kamalanathan (24) Medisinstudent.

Torshov – Jeg liker bedre å lese bøker på papir enn på nett og har en bokhylle til fagbøkene mine, men vi har ingen bokhylle i stua hjemme. Det er nok mer en norsk tradisjon, så uansett om e-boken tar helt over vil jeg klare meg fint uten bokhylle også i fremtiden. CD-hyllen har jeg droppet forlengst, nå har jeg bare musikk på MP3-spilleren og iPoden.

Gard Bjørnson (21) Student.

Rælingen – Nei, for min egen del vil jeg ikke det. Jeg leser mye og er veldig glad i bokhyllene mine. Jeg har fire eller fem. CD-hylle har jeg også, men det er ikke så mye igjen i den. Det meste av musikken ligger på dataen. Jeg håper ikke for mye forandrer seg i boligen min i fremtiden.

Andrea Owe (20) Ulvøya og Cuba – Nei, bokhylle vil jeg absolutt ha. Mye av sjarmen for meg er å lese papirbøker. Jeg har flere vegger med bøker og vil ha det litt sånn det alltid har vært. Jeg har CD-hylle fremdeles, fordi jeg synes det er koselig å ha en samling, men det meste av musikken har jeg på data. Ellers er jeg ikke så opptatt av ny teknologi.

Hanne Linnesholm (22) St. Hanshaugen – Nei! Jeg skal ha et stort bibliotek i mitt fremtidige hus.

Jeg kunne aldri lest en bok digitalt, jeg må ha sider å bla i og så sparer jeg på bøker. Men jeg håper at jeg kan ha et energibesparende og miljøvennlig hus i fremtiden, og at det blir så vanlig at prisen også blir overkommelig.

8 LEVE

Lørdag 2. januar 2010

Adil takker kameratene for at han er den han er i dag, for at de dro opp i skolegården på Tåsen med store hettegensere og vide bukser for å si at de var storebrødrene hans.

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

2006: Fra finalen i Dansefeber.

FOTO: FREDRIK SOLSTAD

2006: Adil debuterer i West Side Story på Oslo Nye.

FOTO: NILS BJÅLAND

2006: Som Mowgli i Jungelboka.

9

FOTO: MARIUS E. HAUGE

Han var mobbeofferet på skolen, fikk aldri høre at han var flink til noe som helst.

Adil Khan vet alt om å gripe sjansen når man får den.

Suksesspakkisen ANETTE AASHEIM KATRINE NORDLI (foto)

Adil kjente suget i magen igjen for bare noen dager siden. Hva hadde skjedd om han faktisk ikke sto opp den kalde novembermorgenen, om han ikke hadde gjort som kameratene sa?

Om han hadde trykket på snooze-knappen på vekkerklokken en gang til? Vi sitter i bilen hans, en hvit Honda Accord med svarte skinnseter. Adil kommer rett fra prøver på Oslo Nye Teater; om få uker er han klar for sin femte hovedrolle på en stor teaterscene. Han føler seg heldig, han får drive med det han elsker å gjøre. Og akkurat det har trigget dette kalde gufset gjennom kroppen.

– Det er så lite som skal til. Det livet jeg har nå, hadde jeg ikke hatt om jeg ikke hadde dratt på audition, sier han.

Ville ikke. En av dommerne forsøkte å overtale ham, men Adil mente han ikke var god nok for Dansefeber. Trene gjorde han knapt lenger, dessuten ville ikke folk skjønne noe av breakingen. Kameratene meldte ham likevel på. Da Adil våknet den morgenen det var audition, fikk han bare lyst til å sove videre, droppe hele greia og heller satse på grafisk design.

– Jeg så på det som et punktum, det siste verset mitt. Da kunne jeg si at jeg har prøvd alt, at jeg prøvde å leve av dansen, men at det ikke gikk. Jeg var sikker på at det kom til å gå til helvete.

LIVSLØP Adil Khan

(tidligere Thathaal) Alder: 26.

Bor: På Frysja.

Vant Norges første Dansefeber i 2006.

Har senere hatt hovedroller i blant annet West Side Story, Jungelboka og Nøtteknekkeren.

Aktuell med: Hovedrolle i musikalen Spring Awakening på Oslo Nye Teater, som har première 29. januar.

Vendepunkt. Kvelden for tre år siden, da

Adil vant Dansefeber, tok livet en helomvending. Etter finalen sto han himmelfallen og alvorlig midt på gulvet, pressekorpset sirklet rundt ham. «Underdogen fra gata» skrev de, «A-dil!» ropte publikum, konfettien haglet.

For bare få år siden var den høye, tynne gutten fra Tåsen skole klassens mobbeoffer. Nå kysset Adil gulvet og takket hele Norge. Høyt sier en av kameratene hans til en av journalistene: «Han fortjener så veldig å vinne, han har gått gjennom mye i livet sitt.»

Historien om publikumsyndlingen fra Dansefeber er historien om en usikker gutt som hver dag grudde seg til å gå på skolen, som ofte gråt. Som ble kalt pakkis og brunost, som satt helt bakerst i klassen og gjorde alt for å være usynlig. Da bursdagsinvitasjonene ble delt ut, hoppet de over ham. Moren digget Stevie Wonder, faren var streng og myndig. De bodde i et rekkehus på Sogn, Adil og søsteren Deeyah var de eneste barna uten hvit hudfarge på skolen.

– I tillegg var jeg høyest og tynnest og alltid nervøs når jeg skulle si noe. De visste hvem de skulle angripe, jeg ble skyteskiven. Det fulgte meg i ti år. Lærerne sa fra, de sa at «Adil er norsk» og at de måtte akseptere meg, at man ikke måtte si pakkis. Men du vet jo hvordan barn er; det går tre uker, så er det på’n igjen.

Jeg ble invitert i én bursdag, husker jeg. Der skulle alle si hva de skulle bli når de ble store.

Da turen kom til meg og jeg sa «Jeg skal bli...»,

– At Adil vant Dansefeber, at en av oss ble den beste, gjør oss stolte. Øverst Ahmed Dadi (28), Abdullah Elmas (30) og Larry Akiri (28).

brøt en annen inn og sa: «Neger! Adil vil bli neger når han blir stor.»

– Hva var egentlig det verste?

– Å bli vant til det. Når det snødde, tok jeg alltid med meg ekstra klær og sokker uten å si det til mor. Jeg visste at jeg kom til å bli dynka, jeg ville være prepared. Nå i ettertid, når jeg ser tilbake, tenker jeg: Var det virkelig så ille?

Det var det.

– Var det ingen som gjorde noe?

– Mor gjorde sitt beste, hun sa fra. I perioder sluttet de å kalle meg pakkis, men de ville jo ikke henge med meg for det eller invitere meg i bursdager og være hyggelige mot meg. Jeg satt jo fortsatt alene. Da jeg begynte på ungdomsskolen, flyttet de meg over til Ris, hvor det var flere av «mine egne». Jeg fikk i stedet høre at jeg snakket for bra norsk, at jeg ikke var en av dem. Det var kult å være gangster, jeg fikk ikke innpass.

Følg drømmen. I dag har Adil én viktig ting å si til andre som har erfart den sviende mobbingen på kroppen: – Ikke bli værende i et miljø som drar deg ned, prøv å finne styrken. Hjelpsomme foreldre er ikke nok. Finn et miljø der du kan føle deg spesiell, som driver med noe som interesserer deg.

Når Adil besøker ungdomsklubber, sier han derfor høyt flere ganger: «Følg drømmen, ikke strømmen». Han forteller ungdommene om oppveksten, om faren og om den dagen han fant dansen, da han som 15-åring så gruppen Floorknights breake til hip hop-rytmer på et ungdomshus på Grünerløkka.

– Da jeg åpnet døren inn til dansestudioet, åpnet livet mitt seg. Jeg satte meg ned og så på dem. Det kriblet i hele kroppen. Fra den dagen gikk det one way!

Adil viste breakerne hva han kunne, det han hadde drevet med i skogholtet hjemme bak rekkehuset. Skogen var hans tilfluktssted, her laget han sin egen fantasiverden, bygget hytte og etterlignet Ninja Turtles, Transformers og de andre figurene fra Sky Channel. Etter møtet med breakerne begynte han å trene hver dag, han ville bevise at han kunne noe. Han øvde på headspin hjemme på parketten når faren ikke så det, på flikkflakk i gymtimen. Året etter vant Floorknights og Adil NM på Rockefeller.

Takknemlig. Kameratene, breakerne fra ungdomsklubben, sier til Aftenposten at de er så stolte. De husker godt den dagen Adil åpnet døren.

– Den energien vi klarte å lage sammen, bygde oss opp; vi ble som en familie. Det handler om å gi hverandre selvtillit og frihet. Når han klarer det, kan vi også. Det handler om ikke å gi opp, om å stå på, sier Larry Akiri.

Adil sier han er takknemlig for det kameratene ga ham, for at de dro opp i skolegården på Tåsen med store hettegensere og vide bukser for å si at de var storebrødrene hans. Adil lener seg fremover, fekter med armene så det smeller i veggene. Han vet det høres ut som en

klisjé, men må si det likevel.

– Stol på drømmen din. Det er det vi har nå som er livet, vi må ikke sløse det bort. Jeg er ikke religiøs, men min definisjon på helvete er å være 90 år og se tilbake på livet mitt og angre, tenke at «hvorfor tok du ikke sjansen?», sier han.

Streng far. – Jeg har grått, blødd og svettet for det jeg er i dag. Jeg tror jeg har fått et overlevelsesinstinkt i meg – det handler om å gjøre alt det negative om til positiv energi, fortsetter han og blir tankefull. Adil sier at han elsker faren sin, men synes det er viktig å fortelle at han ikke gjorde det lett for dem.

– Når et barn ikke blir fortalt at det er spesielt, når noen bare prøver å finne feilen ved deg og ikke sier noe om det som er bra, så gjør det noe med deg som person. Jeg skjønner jo hvorfor han er som han er. Han hadde en drøm, han ville til utlandet og bli noe stort. Da han kom hit, var det bare vaskejobber å få. Det gjorde ham bitter, og han tenkte: Jeg får det ikke til, hvem skal få det til da? Jo, barna mine.

Faren min ville at vi skulle drive med noe der hudfarge ikke hadde noe å si, hvor det bare gjaldt å være best, det vil si musikk og sport.

Faren, sangpedagogen, ville at Adil og søsteren skulle synge, ikke danse. De skulle være stjernene, ikke pynt på bakerste rad.

– Barn trenger en som sier at du er spesiell, som sier stå på! Men til andre som har det tøft hjemme: Det finnes håp.

Fanmail. I dag blir han kalt suksesspakkisen, han får fanmail og har ikke vært arbeidsledig én dag etter Dansefeber. Før vi traff Adil og før teaterprøvene hadde han trent styrke i to timer. Etterpå skal han hjem og pugge manus. Han drikker ikke alkohol og er sjelden ute på byen. Vennene mener han jobber altfor hardt; når Adil har gitt alt, gir han alltid litt til.

– Jeg går aldri på en scene uten å vite at jeg kommer til å blæste*, at jeg vet at jeg leverer det beste jeg har. Det handler om å tørre å åpne noen dører. Når man åpner døren, er det bare å gunne på. Det jeg fikk ut av dansen, hadde jeg ikke engang tort å drømme om.

Ofte har Adil tenkt at all motgangen har gjort ham sterk, at ingenting kan ryste ham.

Når Adil tenker tilbake på den kalde novemberdagen, hans aller første audition, vet han at det var akkurat det som fikk ham til å stå opp av sengen, til ikke å snu i døren på vei inn på Chateau Neuf.

– Jeg ville ikke skru på TV-en etterpå og tenke at det kanskje kunne vært meg. Man må tørre å ta sjansen, hoppe på toget. Kick ass, jobb hardt. Hadde jeg ikke stått opp den morgenen, hadde livet mitt vært helt annerledes. anette@aftenposten.no *) – Å eksplodere på scenen.

I positiv forstand og ikke Taliban-style, så klart. Nei, dropp det. Folk kommer til å tro jeg er selvmordsbomber.

10 LEVE

Lørdag 2. januar 2010

1

I januar 2009 møtte vi Max, Mia og Ella på barselavdelingen. Nå begynner foreldrene å få dreis på familielivet.

år etter

VIBEKE BORGERSEN CARL MARTIN NORDBY (foto)

Det høres jo litt klisjé ut, men å få barn gir mening til livet I FJOR: Mia ble født 4. januar. Mamma og pappa Guro Linnerud Dalåker og Erik Martinsen ble foreldre 22 og 24 år gamle. De var begge studenter og regnet med at livet ville forandre seg mye.

– Hvordan har det første året med Mia vært?

Det har vært en veldig overgang, synes foreldrene. – Livet er blitt kjempebra, selv om de første månedene var slitsomme. Men vi har vært veldig heldige med Mia, hun er blid og kan underholde seg selv, sier Ole. – Det høres jo litt klisjé ut, men å få barn gir mening til livet, sånn føles det, mener Guro. Erik er enig, det er så stort at det er vanskelig å fatte. Og det setter ting i perspektiv.

– Om en eksamen går dårlig, så finnes det viktigere ting i livet for oss nå.

– Jeg jobber litt på barneklinikken og er omgitt av mange syke barn. Jeg skjønner hvor heldige vi har vært og vet å sette pris på at vi har fått et friskt barn. Det er ingen selvfølge, sier Guro.

Mia har akkurat lært seg å gå noen skritt.

Hun har fått seks tenner og har begynt i barnehage.

– Alt har gått veldig fort, synes Guro. – I begynnelsen venter du hele tiden på at hun skal gjøre nye ting. Jeg husker første gang hun tok ut smokken av munnen selv, og da hun plutselig kunne rulle fra magen til ryggen – alle sånne små ting blir store begivenheter.

Resten av familien følger også med på utviklingen. – Hun er det første barnebarnet, så det blir veldig fokus på henne. At dette året har gått så greit er mye takket være støtte fra familien, mener Guro og Erik.

– Når man er så unge som oss og begge er studenter, er det veldig viktig.

– I fjor sa dere at dere ville passe på å få litt tid til dere selv også. Har dere fått det?

– Ja, vi har blant annet vært en tur i London, bare vi to. Der fridde Erik til meg, så nå skal vi gifte oss om et års tid.

Ellers er vi flinke til å finne på ting, både sammen og hver for oss. Når man ikke går ut så ofte er det morsommere når man først gjør det. Og Mia er med på mye. Vi har vært i USA alle tre, og det gikk veldig bra.

Om noen år, og senest når Mia begynner på skolen, flytter familien til Valdres der Guro kommer fra. Og kanskje er hun aktiv innen en eller annen idrett. Turning ville være fint, mener Erik.

– Jeg er veldig ivrig i forhold til idrett, men faren min presset meg aldri til noe og det vil jeg passe på så jeg ikke gjør med Mia heller.

Men hun har fått alpinutstyr allerede, smiler Guro.

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

11

Det opplevdes litt surrealistisk i begynnelsen I FJOR: Aksel Maximillian (kalt Max) ble født 4. januar. Mamma og pappa Cathrine

Austheim og pappa Ole Søby regnet med at det meste ville dreie seg om sønnen fremover.

– Hvordan har det første året med Max vært?

– Det har vært et fint og spennende år, men også et slitsomt år. Vi har bygget hus, så det har skjedd mye for oss. Nå har ting normalisert seg, men det var en stund hvor Max var en del syk og alt toppet seg litt. Da tenkte vi «nå dreier alt seg bare om barn de neste 20 årene». Men det har gått fort over, for gleden ved å ha barn er så mye større enn det slitsomme. Og så har vi vært veldig heldige med Max. Han er alltid blid og sprer en masse glede.

– Ja, det er gøy nå som vi er blitt godt kjent med ham og vent oss til det nye familiemedlemmet, sier Ole. – Vi var litt engstelige da vi dro hjem fra sykehuset, han var jo som en liten fugleunge som vi skulle passe på. Det opplevdes litt surrealistisk i begynnelsen.

I løpet av året har Max sittet en del i vognen og sett på når foreldrene har jobbet med det nye huset. Nå sitter han ikke stille lenge av gangen. Han har lært seg å krabbe og gå noen skritt. Han har fått en tann og spiser brødskivene sine selv.

– Dere sa i fjor at Max skal bli et naturbarn med treleker. Skal han det fremdeles?

– Ja, men ikke bare treleker. Akkurat nå er det beste han vet ølbokser, hvitevarer og fjernkontroller. En del av det vi tenkte oss på forhånd er blitt litt annerledes. Mat for eksempel. Vi ville ikke kjøpe mat på glass, men bare gi ham hjemmelaget, men det er nok blitt en del ferdigmat etter hvert. Jeg tenkte til og med på tøybleier i begynnelsen, sier Ole. – Men det glemte jeg fort. Vi har tatt noen snarveier og har innsett at vi

ikke kan gjøre alt riktig på alle områder hele tiden.

– Max er veldig sosial, og det er hyggelig, både for oss og for resten av familien. Han har blant annet tre ivrige tanter som gjerne sitter barnevakt. Det meste av barnevaktkvoten har vi brukt på å jobbe på huset, men rett før jul fikk vi også gått ut og hygget oss litt. Ellers er ikke byturer det største savnet, men heller det å kunne sitte i fred med avisen.

– Det har skjedd så mye det siste året, så jeg synes babytiden har gått litt fort, sier Cathrine. – Men jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen snart. Max har fått plass i en familiebarnehage. Det er fint å ha funnet et hyggelig sted for ham å være når vi jobber, og han blir veldig glad av å se andre barn, så det skal nok gå bra.

Plutselig er det noe som er så totalt større enn en selv I FJOR: Ella født 1. januar. Mamma Hanne Cathrine Lein

var da 44 år og veldig klar for å flytte fokus fra seg selv til noe annet.

Hvordan har det første året med Ella vært?

– Jeg synes det har vært veldig bra. Jeg var forberedt på at det skulle være mer jobb. Ella er så blid og hun har ikke hatt kolikk eller noen ting. Vi bodde hos foreldrene mine den første tiden. De bor bare fem minutter unna og synes det er veldig stas med Ella. Men det var rart første gang de skulle være barnevakt. Jeg skulle bare være ute en liten stund for å ta noen blodprøver, men fikk en sinnssyk følelse av at jeg kunne bli påkjørt fra åtte retninger samtidig, og hvordan skulle det gå med Ella hvis det skjedde meg noe? Som alenemor blir nok redselen for det større. Men nå kan jeg endelig si at det er deilig at foreldrene mine kan ha henne noen timer.

Ellers er Ella med meg på det meste. Jeg jobbet litt med Skal vi danse? i høst, og da var hun med på jobb. Hun satt i en lekegrind og sjarmerte alle. Og hun

var også med da jeg dro til London for å kjøpe kjoler til programmet. Det gikk superbra. På flyet og overalt var folk bare hyggelig innstilt til at jeg hadde med et lite barn.

– I fjor sa du at du var opptatt av at hun skulle bli sosial. Det høres ut som hun er blitt det?

– Ja, absolutt. Jeg har vært utrolig heldig for Ella har et fantastisk godt lynne. Hun er både sosial og veldig tillitsfull.

Det bor fem barn under ett år i gården her, og hun har også møtt mange barn når vi har vært på babysang i Bymuseet.

Heldigvis er hun glad i andre barn. Hun er klar for å begynne i barnehage nå, bare vi får plass.

Jeg tror barnehage er bra, for det er jo der alle barna er. Men jeg har tatt gradert foreldrepermisjon og har tre måneder igjen av den, så det første halvåret kan hun ha litt kortere dager.

Ella har så smått begynt å gå,

hun sier mammamma og ha det og har fått to tenner i munnen.

Men hun er ikke så veldig flink til å tygge med dem ennå, smiler Hanne.

– Man kan bli litt sentimental av hvor fort alt har gått. I begynnelsen sov hun i en sånn fin hengekurv, men plutselig var hun for stor og måtte ha gitterseng.

Ella skal etter hvert lære seg å dele og å ha respekt for andre, det er viktig, mener Hanne.

– Ellers må man ikke tenke på at alt skal være korrekt hele tiden, bare sørge for å gi masse kjærlighet og oppmerksomhet, sier hun.

– Å ha barn gir så mye. Den største overraskelsen ved å bli mor har kanskje vært å oppleve å føle en slik uforbeholden kjærlighet til en annen. Plutselig er det noe som er så totalt større enn en selv og akkurat den følelsen er vanskelig å forestille seg på forhånd.

12 LEVE

Lørdag 2. januar 2010

Etter en lang dag synker Fanny Duckert ned i denne sofakroken, med så mange aviser som mulig.

Mens Fanny Duckert lager mat, flokker gjestene seg rundt henne på kjøkkenet. Her leker Sabora Nyendwa med håret til Fannys adoptivdatter Nompilo. – Vi har lik frisyre, ler han.

Nompilos bestevenninne Cornelia Ringvold er også med.

Kunst fra både kjente, ukjente, norske og internasjonale kunstnere pryder veggene i huset ved Makrellbekken i Oslo.

Psykolog Fanny Duckert inviterer venner og kjente fra mange land på middag

Integreringspolitikk CHRISTINA SKREIBERG KNUT SNARE (foto) Fanny Duckert er midt i matlagingen. Det er lørdag, og hun har invitert venner og kjente på lørdagslunsj. – Her går det litt på halv tolv, for jeg reiser til SørAfrika i morgen, og har ennå ikke pakket, ler Fanny idet de første gjestene kommer inn fra kulden og rett inn på kjøkkenet.

Med en brokkoli i den ene hånden og en slikkepott i den andre, tar hun dem imot. Det er full fart. Latter og energi. – Min kjære sønn! Og min kjære ekstradatter, sier hun og klemmer det Zambisk-Norske paret Sabora og Wenche. De føler seg hjemme i huset ved Makrellbekken i Oslo. – Da Sabora kom til Norge for fem år siden, var det viktig for moren hans at han ble tatt vare på. Jeg stiller gladelig opp som hans norske «mor»,

smiler Fanny mens Wenche setter i gang med å vispe egg.

En halvtime senere er det enda flere inne på kjøkkenet. Fannys adoptivdatter Nompilo, hennes to skolevenner og en Sør-Afrikansk utvekslingsstudent står samlet rundt matmor mens hun lager pai. – Når jeg har mange gjester, lager jeg aldri for avansert mat. Jeg kjører safe, for da er det mer rom for fleksibilitet, og så slipper jeg å bli stresset, sier Fanny.

Velkommen! Fanny er aktuell med kokeboken Velkommen hjem til oss! Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden. Psykologiprofessoren er lidenskapelig opptatt av kulturutveksling, matlaging og kontinentet Afrika. Med boken gir hun en fin innføring i hvordan å drive suksessfull integreringspolitikk i egen spisestue, og ret-

HJEMME Fanny Duckert

Alder: 61 Bosted: Enebolig ved Makrellbekken i Oslo.

Yrke: Professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Klinisk spesialist, helsepsykolog og ekspert i tidlig behandling av alkoholproblemer.

Familie: Mannen Arild, og deres to døtre Helene og Nompilo Victoria, samt ekstradatter Cecilie.

Aktuell med kokeboken Velkommen hjem til oss! Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden.

tene, de er nærmest idiotsikre, slik at verten også kan slappe av. Mens nordmenn flest er opptatt av at huset skal være ryddig, at maten skal være klar, at man vet når folk kommer og hvor mange de blir – så er Fanny laid back til alt sammen.

Hvor mange som kommer denne lørdagen har hun ikke helt oversikt over, og det gjør henne ingen ting. – Vi blir kanskje åtte. Eller ti, sier hun. Det er heller ikke så nøye om folk kommer presis. – Noen kommer sent, andre tidlig. Da setter jeg dem bare i gang med småprosjekter, mens jeg pusser tennene eller lager mat.

Hun er vant til å ha et hus fullt av gjester. Minst ukentlig.

Og det er nesten alltid en multikulturell gjeng. – Jeg har alltid brukt måltider som sosialt verktøy, og har lært mye av å jobbe på denne måten, sier hun. Hun

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

13

Fannys festtips!

Fleksibilitet, åpenhet, generøsitet – det er mine tre nøkkelord!

Vær på tilbudssiden! Hos meg kan man komme når og om det passer. Derfor serverer jeg mat som ikke må servers på et bestemt klokkeslett, og om det kommer litt færre eller litt flere, så er ikke det så farlig.

I Norge skal man helst ikke komme for sent. Men heller ikke for tidlig, for da har man jo kræsjet ethvert selskap.

Om mine gjester kommer en halvtime eller time for tidlig, da setter jeg dem bare i gang med å lage salaten eller andre småprosjekter.

Gi gjerne litt informasjon på forhånd. Fortell gjestene litt om hva slags mat det blir, antrekk og anledning.

Kjør safe mat. Da blir det rom for romsligheter, og du blir ikke stresset.

Få folk til å føle seg hjemme og velkomne.

Jeg er innmari opptatt av bordplassering. Jeg lager ikke bordkort, men jeg danner meg et bilde i hodet og tar ansvar når folk skal sette seg. Da tenker jeg alltid på hvem som vil ha glede av hverandre. Så slipper de å stå der og lure.

Denne lørdagen er Sør Afrika, Zambia og Norge representert ved Fanny Duckerts spisebord.

F.v.: Ambassadør Beryl Sisulu, utvekslingsstudent Mthoko Hlengwa, ekstradatter Cecilie Smith-Christensen, SørAfrikanske Daniel Stemmer, norske Wenche Dageid, SørAfrikanske Gwendoline Randall, Zambiske Sabora Nyendwa og vertinne Fanny Duckert.

omtrent ukentlig. Da er det åpenhet og generøsitet som gjelder.

i spisestuen har tidligere gitt ut boken Fest i en fei. Kokebok for travle, men gjestfrie mennesker, og når hun skal ha veiledning med studentene sine, blir de ofte invitert hjem til hjemmelagde boller.

Et beriket Norge. – Jeg var ikke blitt psykolog om ikke mennesker var viktige for meg.

Gang på gang opplever jeg hvor spennende og fascinerende det er å møte mennesker som har vokst opp på en annen måte enn meg selv. Jeg engasjerer meg og gir, men jeg får også mye igjen. Jeg syns Norge blir beriket ved at folk kommer hit, for vi trenger nye innspill og perspektiver.

– Innvandring er en del av vårt globale samfunn. Vi kan velge å lukke øynene, eller heller tenke at det er spennende å jobbe med de tingene vi ikke helt skjønner.

Hjemmet hennes har et stort spisebord, med plass til mange.

Kunst henger på veggene, en del av den er afrikansk, bokhyllen er proppet med bøker, og afrikanske trommer står i hjørnet.

Stuen fylles opp av gjester. Nå er også den Sør-Afrikanske ambassadøren, Beryl Sisulu, og Arilds datter Cecilie, på plass.

– Hver gang jeg kommer hit, treffer jeg nye mennesker fra forskjellige land, forteller Beryl Sisulu, som er Sør-Afrikas første kvinnelige utsendte til Norge.

– Man kan lett føle seg litt «lost» på et nytt sted, men Fanny åpner hjemmet sitt og får alle til å føle seg velkomne og komfortable. Hun har gjort det lettere for meg å forstå norsk kultur, sier hun.

Hekta på Afrika. Fannys afrikaengasjement begynte den dagen et samarbeidsprosjekt med

Sør-Afrikanske universiteter dalte ned på universitetspulten hennes for 16 år siden. Den norske regjeringen hadde i mange år støttet frigjøringsbevegelsen i Sør-Afrika. Det politiske skiftet var nær, og Norge ønsket å bidra til den demokratiske gjenoppbyggingen av landet. Høyere utdannelse ble prioritert, og norske forskere, deriblant Duckert, ble invitert til å delta i den akademiske kompetansebyggingen. «Gjør det!», utbrøt mannen hennes, Arild.

Den pensjonerte flykapteinen hadde allerede bodd i Afrika i 20 år, og lengtet tilbake til verdensdelen. Kort etter var Fanny også hekta, og ett prosjekt ledet til flere; bøker, forskning, samarbeidsavtaler med universiteter i Sør-Afrika, nye venner, hus og ikke minst datteren Nompilo. Navnet hennes betyr «en gave fra Gud».

– Jeg vil være med på å gjøre en forskjell. Vi har det så bra her i Norge, så jeg synes vi kan gi noe tilbake til verdenssamfunnet. Skal man tenke på fremtiden, må man satse på utdannelse, slik at folk blir reflekterte og oppegående. All form for demokrati er jo basert på at folk kan lese og skrive, sier Fanny. I Sør-Afrika underviser og veileder hun unge, svarte akademikere til å gjennomføre doktorgradsprosjekter.

– Sør-Afrika har gitt meg nære kollegaer og venner. Og ikke minst, landet har gitt meg en datter, og det er jeg utrolig takknemlig for. For meg er det internasjonale samarbeidet blitt en del av livet mitt – og jeg kan ikke tenke meg livet uten.

Hva er ditt yndlingssted i boligen?

– Kjøkkenet! Her tilbringer vi lange timer med god mat, vin og spennende samtaler.

Hva kommer aldri over dørstokken hjemme hos deg?

– Store Stressless-stoler eller lignende.

Hva er det første du redder ut hvis det brenner?

– Det som måtte være av levende vesener i huset.

Hvor synker du ned etter en lang arbeidsdag?

– I sofakroken med så mange aviser som mulig.

Hva er du mest fornøyd med og hvorfor?

– Spisestuen. Den er varm og fleksibel og egner seg like godt til små intime selskaper som store formelle anledninger.

Hva skulle du helst ha gjort annerledes?

– Jeg skulle gjerne hatt dobbelt så stort kjøkken.

Tenker du på miljø når du skaffer ting til boligen?

– Jeg forsøker å kjøpe så lite nytt som mulig, og gjenbruke når jeg kan.

14 LEVE

Lørdag 2. januar 2010

Det er sirkus i Mummidalen.

Kan du se hvilken ring som er lik den hesten har hoppet gjennom?

2

2

4

4

3 5

6

Se opp, det kan sprette noe ut av eskene – boing! Kan du sette alle de tomme eskene oppi hverandre? Begynn med den største esken.

c) Sniffs ski glir godt.

Bildene a-c er litt forskjellige fra hovedbildet. Kan du finne forskjellene?

For en stor presang!

Sniff er så spent på hva som som er inni.

Kan du hjelpe ham med å finne veien til presangen gjennom labyrinten?

a)

b)

LØSNINGER: Ring nummer tre. Ulikheter: Lille Mys skjerf, Lille Mys hår som stikker ut av hårtoppen hennes, Lille Mys spade, snøskavlen foran Mummipappa og stripen på skjerfet til Mummipappa. Esker: 4-6-3-5-1-2. Forskjeller: a) løkken på skistaven, b) skituppen, c) spissen på skistaven.

3

1

© 2008 Bulls/Moomin Characters™. Texts and illustrations: Egmont Kustannus Oy Ab.

1

Mummipappa sliter og måker snø, og aner ikke at han snart vil få seg en overhøvling av Lille My. Kan du finne fem ulikheter mellom de to bildene?

LEVE

Lørdag 2. januar 2010

Sudoku

Gigantsudoku

8 6 F E J 8 H B

E 9

6 D 3 C 7 5 G

3 2 J 6 K H

15

4 J 9 B D I K K 5 9 C G D K 6 4 E 8 3 5 I 1 7 B D 4 E 2 C 1 A 5 D 9 9 2 E A F

A 4 B 9 K 5 C H 3 7 6 E B D 2 B J 1 5 6 F 3 9 2 8 7 6 9 8 G A D C G 9 J 4 7 9 6 I 2 A C 8 F G A F J H 5 6 1 5 D K E H 1 C K C G C 4 G J 3 D

5 7 E 3 4 8 F G E H 5 C 1 3 K 8 E 1 C 7 8 F I 9 2 I 6

Meget lett

Lett

Fargesudoku Middels

Løsninger Meget lett

Gigantsudoku Lett

Vanskelig

Meget vanskelig

Fargesudoku 1

Fargesudoku 2

Middels

Fargesudoku 3

3 5 7 2 6 A J E 9 4 K 8 H 1 F D G I B C

1 8 6 J 9 3 F I C B H G 2 K A 5 4 D 7 E

G A K C 8 2 5 4 1 I D F E B 7 9 3 J 6 H

D F E 9 1 7 H B J 6 A 3 C G I 4 2 5 K 8

B H I 4 K G C D 2 E 5 7 J 6 3 8 A F 9 1

E G 1 K 3 8 4 F D H I B 7 A C 6 5 9 2 J

7 4 2 H 5 C G J 6 8 F K D I 9 1 B 3 E A

F J 9 D 7 B I A 5 2 C 1 4 E K 3 6 8 H G

8 C B I E 9 6 K 4 A 3 J 5 2 H G D 7 1 F

6 3 A 5 H 1 D 2 E 7 G 9 8 F B J K 4 C I

H B G 3 C 5 1 8 K D 9 4 I J 6 A 7 E F 2

A 9 J 7 D I E G 8 C B 6 F 3 1 2 H K 4 5

4 1 5 6 2 K A H 7 F J I 9 D E C 8 B G 3

I D C 8 F J 3 7 G 5 E 2 B H 4 K 1 6 A 9

2 K F E B 4 9 6 H 3 1 A G 8 5 7 I C J D

9 I D B J 6 K 3 F G 4 C A 5 2 H E 1 8 7

K 2 H 1 I F 8 9 A J 7 5 6 4 D E C G 3 B

J 6 3 A G D 7 5 B K 2 E 1 C 8 F 9 H I 4

5 7 4 G A E B C 3 1 8 H K 9 J I F 2 D 6

C E 8 F 4 H 2 1 I 9 6 D 3 7 G B J A 5 K

Vanskelig

Meget vanskelig

16

Å

t

BOLIG

Lørdag 2. januar 2010

Bolig

3 roms på Bygdøy

Leve: Kultur:

Leilighet i 4 mannsbolig med egen havedel, balkong, garasjeplass, nær sjøen

ADRESSE Christian Frederiks vei 1 INFO eierform: byggeår: etg.:

Enderekkehus på Røa ADRESSE Røahagan 49 A INFO eierform: byggeår:

Side 16–19 Side 14

Eierseksjon 1956 2. etg.

AREAL bra / p-rom PRISINFORMASJON totalpris: omkostn.: f.kostn.:

62 kvm / 62 kvm kr 3 490 000,Ca. 2,6 % kr 1 000,-

VISNING Meld din interesse i dag!

Eiendomsrådgiver: Thomas Koren, avd. Bogstadveien / tlf. 4500 4664/ tk@eie.no

kr 3 850 000,-

Kommer for salg neste helg!

Eierseksjon 1993

kr 3 490 000,-

AREAL bra / p-rom PRISINFORMASJON totalpris: omkostn.: f.kostn.:

80 kvm / 80 kvm kr 3 850 000,Ca. 2,6 % kr 800,-

VISNING 10.01 og 11.01 Peter Björklund/ Daniel Bjørn, avd. Røa / tlf. 9329 3969 / pb@eie.no

Hver fredag får du gode reportasjer og un ke b lledser er VÅLERENGA 1(2)-roms oppussingsobjekt!

Gjennomgående 1(2)-roms oppussingsobjekt som lett gjøres om til en 2-roms.

Leiligheten har skjermet og rolig beliggenhet på Vålerenga/Galgeberg.

PRISANTYDNING: kr 1.090.000,ADRESSE: Enebakkveien 20 A, 3 etg.

OPPFØRT: 1935 OMKOSTNINGER: kr 1.921,BRA/P-ROM: 34 kvm/34 kvm FELLESUTG: kr 1.056,FELLESGJELD: kr 11.798,VISNING: Søndag 03.01 kl. 15.00 - 16.00 FINN kode: 20286867 TOTALPRIS: kr 1.101.798,iHus eiendomsmegling avd. GRØNLAND, Lene Mo 926 82 046 - lene@ihus.no

FREDAG

www.ihus.no

Å

17

BOLIG

Lørdag 2. januar 2010

Oslos eldste eiendomsmegler - etablert 1950 MARIENLYST/MAJORSTUEN Gjennomgående 2(3)roms med nytt flislagt bad

Kr 2 150 000 Harald Hårfagres gate 17 Eieform: Selveier Bra: 57 m² P-rom: 52 m² Etg: 4 F.utg: 2 987 Fyring og Varmtv F.gjeld: 79 940 Totalt: 2 229 940 Gj.gående,m/god planløsning.

Mulighet for å bygge om til 3 roms, ved å flytte kjøkken inn i stuen. Entrè, bad/ wc, soverom, kjøkken og stue. Åpen bakgård med sykkelstativ, gressplen mm.

VISNING: Solgt

PARTNER/MEGLER: Lise Borgen 90 99 79 74

JETaddress>>Harald.Hårfagresgate.17.med.Morud.no

MARIENLYST/MAJORSTUEN Gjennomgående - 4r - Peis - Solrik balkong - Utsikt - 6.etg m/heis

Sognsvn. 75C | t: 23 00 65 60

Kr 4 200 000 Hammerstads gate 21 D 0363 Oslo Eieform: Bta: P-rom: F.utg: F.gjeld: Totalt: Byggeår: Etg:

Selveier 107 m² 97 m² Kr 3 226 Kr 49 428 kr 4 249 428 1937 6.etg m/heis

Lys og solrik, m/flott utsikt.

Entrè, kjøkken m/spiseplass, romslig bad, sep. wc, 2 soverom, spisestue samt stue m/peis og utg. balkong. Bod. Varmtvann og fyring inkl.

VISNING: Kommer for salg neste uke.

PARTNER/MEGLER: Lise Borgen, m: 90 99 79 74

JETaddress>>Hammerstads.gate.21.med.Morud.no

MAJORSTUEN Tiltalende 2 roms- Balkong - Mulighet for parkering i garasjeanlegg - Heis

Sognsvn. 75C | t: 23 00 65 60

Kr 2 190 000 Schultz gate 6, 0365 Oslo Eieform: Selveier Bta: 45 m² Bra: 40 m² P-rom: 40 m² Etg: Høy 1.med balkong F.utg: kr 736 inkl. kab-tv,drif Byggeår: 1977 Meget sentral beliggenhet.

Gangavstand til alle tenkelige servicetilbud. Nymalt, og arealeffektiv. Entrè m/ skyvedørsgardr, flislagt bad/ wc m/badekar, soverom, stue m/åpen kjøkkenløsning og utg.balkong.

VISNING: Solgt

PARTNER/MEGLER: Lise Borgen, m: 90 99 79 74

JETaddress>>Schultz.gate.6.med.Morud.no

Sognsvn. 75C | t: 23 00 65 60

Å

BOLIG 19

Lørdag 2. januar 2010

EN BIT AV GREFSEN www.g16.no

BO TETT PÅ Å MARKA I GREFSENKOLLVEIEN 16 G16 får 57 romslige boliger med høy standard. Leilighetene henvender seg mot vest – mot utsikt, sol og lys. Leilighetene fra 4.-5. etasje og opp, får flott utsikt over byen og fjorden. Store vindusflater i front av leilighetene, romslige balkonger og tilgang til heis. Parkering i garasjekjeller.

Alle interessenter må melde seg på salgsmøtet innen 13. januar til Marianne Hagen, tlf. 22 98 38 01, e-post: marianne.hagen@usbl.no.

Usbl-medlemmer har fortrinnsrett på salgsmøtet. Etter at alle medlemmer har valgt leilighet, vil andre få mulighet til å kjøpe. Vi oppfordrer alle som ikke er medlem til å melde seg inn på usbl.no.

Har du spørsmål om prosjektet, ta kontakt med EiendomsMegler1 ved Yngve Kvame på telefon 982 51 021 eller Jon Olav Halgunset på telefon 905 60 328.

SALGSMØTE PÅ RADISSON SAS HOTEL NYDALEN 18. JANUAR KL. 18.00

Grefsenkollen - Nyoppført bolig

kr 490.000,-* Grefsenkollveien 14 A 203 Visning 03.01 13:30-14:30 04.01 17:30-18:30

And. fellesgj. * Totalt Mnd. f. utg.

Bra/P.rom Eierform/Etg.

2-roms leilighet med balkong

Andels leilighet i Lindebergskogen BRL i 4 etasje med usjenert utsikt fra egen balkong/terrasse.

BTA/P-ROM/S-ROM: 35/33/2 kvm.

Prisantydning kr. 750.000,-/takstverdi: 1.050.000,Fellesutgifter kr. 3.163,- pr. mnd.

Andel fellesgjeld kr. 137.000,Adr.: Lindebergveien 51, oppgang c, 1069 OSLO Visning: 4.01 og 5.01 mellom kl. 17:00 - 18:00 Megler: advokat Torolv Sundfør, Tlf: 21 93 09 00/924 10 200

Kr 1.460.287,Kr 1.950.287,Kr 6.094,46/ca 46 m 2 Borettslag/2

Oppdragsansvarlig Ole Eirik Thunshelle 90 76 92 75

www.privatmegleren.no/40090202

* + ca 2,75% omk.

MORTENSRUD

BIL

Hver tirsdag

Thomas Heftyes gate 39 0267 Oslo • Tlf. 21 93 09 00 • E-post: post@tqa.no • www.tqa.no

Nyttårstilbud! De fem første får spandert “husleien” i ett år*

BOL

BY T I G TE

te •En av byens laves r! ise pr ter me rat ad kv •Lyse, tiltalende n leiligheter i nærhete av byen •Kort vei til T-banen •Rett ved marka •2-romsleilighetene har stor uteplass/ takterrasse

Foto: Frode Larsen

t

Visning: Søndag 03.01.2010 kl. 15.30 – 17.00 i Marta Steinsviks vei 14, eller etter avtale med megler. Salg ved: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt.

Tlf. 22 86 82 40/47 60 80 89, prosjektsalg@obos.no. *Gjelder kjøp etter visningen 3. januar 2010. Kan ikke kombineres med boligbytte.

Bolig

Fortsetter side 14 – Kultur

LEVE LØRDAG 2. JANUAR 2010

Nå som vinteren er her, er det på tide å mate småfuglene igjen.

Fuglekjenner Trond Vidar Vedum frykter folk er blitt så redde at de lar være.

Vis vett på brett og i nett

HEGE PAULSEN

– Dersom vi slutter å mate småfuglene, ville det være en katastrofe. Mange er redd for at de små fuglene på brettet skal føre med seg smitte, som salmonella. Men om man tar sine forholdsregler, er det ingen fare heftet ved å gi mat til fuglene, sier Trond Vidar Vedum. Han er styremedlem i Norsk Ornitologisk Forening, har skrevet Fuglevennboka sammen med Roar Solheim og er levende opptatt av småfuglenes ve og vel.

Vedum sier at så lenge man vasker hendene etter at man har lagt ut mat på fuglebrettet og passer på ikke å sope av brettet med hendene, løper man ingen risiko for å bli smittet av småfuglene.

– Dessuten kan det være fornuftig å vaske brettet et par ganger i løpet av året, og da er det greit å bruke hansker. Dette vil gjøre at salmonellasmitte ikke så lett spres mellom fuglene, legger han til.

Variert meny. Når den første snøen kommer, blir det vanskelig for fuglene å finne mat i skogen, og de trekker derfor inn til tettbygde strøk, i håp om at det er noe å finne på folks fuglebrett.

Forskjellige fuglesorter foretrekker forskjellig fôr. Derfor anbefaler Vedum å by de små på noe for enhver smak.

– Det beste er hvis man setter ut solsikkefrø, fettkuler og et spann med korn, havre eller hvete. Da har man noe for alle, sier Vedum.

Han forteller at kjøttmeis er den mest vanlige fuglen på norske fuglebrett, etterfulgt av blåmeis. De siste årene har spettmeis, som kjennetegnes ved at de har kraftige føtter og kan gå ned trestammen med hodet først, blitt stadig oftere å se utenfor stuevinduene.

– Vi ser at småfuglbestanden har endret seg de siste årene.

Grønnfink, som tidligere rømte til varmere strøk når det ble kaldt, har begynt å overvintre.

Vi tror årsaken til det er en kombinasjon av at folk er flinke til å mate dem og at vintrene har vært milde de siste årene, sier Vedum.

I tillegg er gråspurv og pilfink, ofte ifølge, å se rundt norske husvegger i vinterhalvåret. Julefavoritten dompap er derimot et mer sjeldent syn. Kanskje fordi vi lokker den med feil føde?

– Dompaper som koser seg i fugleneket er jo et velkjent julemotiv, men dompapen liker faktisk ikke korn. Skal du få et bilde av dompapen i fugleneket,

Kjøttmeis er den vanligste gjesten på norske fuglebrett.

FOTO: SIMEN STORRUD

De siste årene er spettmeisen blitt oftere å se utenfor vinduet.

FOTO: SIMEN STORRUD

BOMILJØ Trivsel utenfor vinduet må du lure noen solsikkefrø inn i neket. Det er det de liker, sier Vedum.

Han anbefaler folk til å mate etter forholdene. Har man egen hage, kan man gjøre hva man vil, men bor man i blokk, kan det være lurt å henge opp rør som man fyller med fuglemat.

– Erfaringsmessig er ikke alle naboene alltid enige om at det er fint å mate småfuglene. Derfor er det best å velge en metode som fører til lite gris og søl dersom man bor i blokk, sier Vedum.

Siste skrik. Hvis man skal være ekstra med i tiden, kan man gå til det skritt å få satt opp et

fuglekarnapp utenfor vinduet.

– Du kan godt kalle fuglekarnapp siste skrik innen mating av småfugler. Et karnapp er et slags bur i netting som man setter opp like utenfor vinduet. Inne i karnappet setter man fôringsbrett og henger opp fôringsautomater. For at fuglene skal føle seg trygge og oppholde seg inne i buret over lengre tid, settes det inn tett med greiner, for eksempel fra furu. Fuglene føler da at de er inne i et tre og spiser solsikkefrøene inne i buret. De flyr ikke av gårde med maten, slik de ofte gjør hvis man mater på andre måter, sier Vedum.

Han sier at det de siste årene har blitt populært å montere opp fuglekarnapp utenfor barnehager og aldershjem.

– Fordi karnappet monteres rett utenfor vinduet, får barna i barnehagen en mulighet til å beundre fuglene fra orkesterplass. Når det går opp for unge-

Solsikkefrø fra rør, fettkuler i nett og denne blåmeisens favoritt; usaltede peanøtter i nett. Blåmeis er nest hyppigst på brettet.

FOTO: ØRN E. BORGEN

Du kan finne stær også i indre byområder.

FOTO: SIMEN STORRUD

I et fuglekarnapp føler fuglene at de er inne i et tre og flyr derfor ikke av gårde med maten.

FOTO: TROND VIDAR VEDUM

ne at fuglene faktisk er små, levende vesener, får de et helt annet forhold til dem, sier fuglekjenneren.

Han mener mating av småfugler handler om mer enn å holde fuglebestanden oppe.

– Minst like viktig er det å opprettholde et nært og natur-

lig forhold til naturen rundt oss.

Vi må ikke bli så redde for smitte, flått og hjortelusfluer at vi slutter å bruke naturen. Hvis barna får gode og positive naturopplevelser, vil de bli glad i naturen og ønske å ta vare på den, sier Vedum. hege.paulsen@aftenposten.no