ROS Info 3/14 by Rådgivning om spiseforstyrrelser

www.nettros.no

FOKUS:

KROPP

03/14

ER DET NOEN HJEMME? Å ta bolig i egen kropp er for de fleste en utfordring. Hodet og tanker tar over. Vi grubler og analyserer. Tenker på alt vi skulle gjort men ikke får tid til. Dårlig samvittighet følger med og fører til ytterligere grubling. Målene våre er skyhøye og helst vil vi ha kontroll og oversikt over alt og alle. Å være effektiv, flink, tilgjengelig døgnet rundt og helst prestere over hele linjen, ja da har man liksom klart det. Å leve opp til hverdagens kjas og mas. Men på bekostning av hva? Mest sannsynlig på bekostning av KROPP & HELSE. På forsiden av denne utgaven finner du den vakre og kloke elefanten. Stort sett beveger elefanten seg i et rolig tempo, den er meget klok og trofast og tåler lyset. Tenk om vi også kunne gå litt saktere. Sette ned tempoet i livet, bli kjent med kroppen og ikke minst respektere den. Det sies at elefanten aldri glemmer. Det gjør ikke cellene våre heller. Vi formes gjennom livet av unike livserfaringer som gjør oss klok. Når vi vet å bruke denne visdommen på en måte som beriker oss, kan vi oppnå et mer harmonisk og balansert liv. Selv om mange synes det er en utfordring å ta bolig i egen kropp, gjør øvelse også mester her. Gi deg selv den gaven det er å flytte hjem. Det er ikke bare elefanten som tåler lyset – det gjør du og dine erfaringer også – de kan bli til gull <3

Irene Kingswick Generalsekretær ROS

www. nett ros.no www.facebook.com/nett ros.no Utgitt av: ROS- Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 6, 6. etg, 5013 Bergen Styrets leder: Gro Reppen Tlf: 479 49 344 E-post: leder@nettros.no ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene.kingswick@nettros.no Administrasjon: Tlf: 55 32 13 57 E-post: admin@nettros.no

Landsdekkende rådgivning: Mandag-fredag kl 9:30-15 og mandag kl 17-21 Tlf: 948 17 818 E-post: info@nettros.no ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland: Mandag: kl. 9:30-19 Tirsdag - torsdag: kl. 9:30-15 Fredag: kl. 9:30-13 Tlf: 957 08 692 E-post: bergen@nettros.no ROS Senter for spiseforstyrrelser i Oslo/Akershus Mandag: 10-14 og 17-20 Tirsdag og torsdag: 10-14 Onsdag: 10-14 og 16.30-20 Fredag: 10-18 Tlf: 404 32 325

Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Redaksjon: Charlotte Faaberg-Johansen (Redaktør) Linn Bæra Mona Vågshaug Ingrid Sandvin Line Orvedal Forsidebilde: IstockPhoto Layout: Torill Mathiesen Trykk: Netprint Bergen

INNHOLD ROSINFO 3/14 4

Folk har gått alene til Sydpolen Om å handle i stedet for bare å snakke om det.

Min kropp, mitt fengsel Møt Yvonne som tok et oppgjør med mobbingen som preget hverdagen hennes.

Kropp & grenser Å våge er å miste fotfeste ei lita stund – å ikke våge er å miste seg selv.

Pres(s)tasjonen ved å være mann Menn presses også, de bare snakker ikke om det.

Livgivende berøring Hvorfor er det så viktig å være tilstede i egen kropp og å ta sin kropp “til seg”?

Bokanmeldelse

Kropp & Sinn Lær hvordan kropp og sinn er uløselig forbundet med hverandre

Vervekampanje

Behandlingsresistent Les Lise Hetlands gripende blogginnlegg om behandlingsresistens.

ROS mener

Rådgivers hjørne Selvhjelpsverktøy til hvordan man kan ta tilbake egen kropp.

ROS aktiviteter Hva skjer i ROS?

Foto: Linn Bæra

FOLK HAR GÅTT ALENE TIL SYDPOLEN TEKST: LISE GLADHUS. INSTITUTTLEDER, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD.PSYKODRAMATERAPEUT.

«Folk har gått alene til Sydpolen, mens jeg må anstrenge meg med å krysse restaurantgulvet. Det er vel det som heter å krysse grenser» (Fra filmen «Elling», 2001, basert på Ingvar Ambjørnsens roman «Brødre i blodet» ). Jeg lar Ellings ord være innledningen på denne artikkelen om prestasjonsangst. «Elling» er en varm historie om Elling og Kjell Bjarne som er usikre på verden, og som etter hvert våger seg ut for å overvinne utfordringene. Jeg har møtt studenter og klienter med ulike typer prestasjonsangst, det være seg eksamensangst, matteangst, angst for å si noe foran forsamlinger med mer, og deler her noen av erfaringene mine med dette temaet.

Å grue seg tar altfor stor plass

Min erfaring er at det man gruer seg til får så altfor stor plass, og er ofte ikke tenkt på i et større perspektiv. Er det fordi man flagger verdier som anerkjennelse, suksess og perfeksjonisme for høyt, og fordømmer det uperfekte? Eller er det fordi man av andre grunner gir det altfor stor plass? Eller er man rett og slett for dårlig forberedt? Jeg mener det er vesentlig å kartlegge hvor personen kjenner seg mest hjemme:

1. For dårlig forberedt 2. Gjør det altfor stort 3. Redd for å ikke være perfekt

Er man for dårlig forberedt, er det åpenbart at angsten vil øke. Her kan kanskje angsten føre til en større innsats neste gang. Noen må også ta tak i for eksempel utfordringer knyttet til læreforutsetninger, eksempelvis dysleksi. Å være dårlig forberedt og ikke være engstelig, det vil jeg karakterisere som likegyldighet. Det som ofte går igjen er at man lager det man gruer seg til, til noe veldig stort. De er ikke nødvendigvis perfeksjonismeorientert, men setter ikke saken i rett perspektiv. Derfor denne overskriften på artikkelen. Det å gå alene til Sydpolen, det er farlig. Det å gå opp til eksamen er ikke farlig. De fleste idrettskonkurranser er ikke farlige. Det å stå på scenen er ikke farlig. Kan man se på det å gå opp til eksamen, stå på

scenen eller delta i en idrettskonkurranse som et privilegium, en gave? Noen studenter jeg har møtt blir provosert når jeg spør om dette, men når vi har jobbet litt, har de gjerne forstått meningen med å ta det opp.

Handle i stedet for å snakke om det

En øvelse jeg ofte har brukt er følgende: Jeg ber personen lage en sirkel som de fargelegger og som skal illustrere dem, og en sirkel som skal illustrere det de er redd for. Det er veldig fint å bruke en tavle eller flippover til dette, men et vanlig ark duger også. Det som går igjen er at man skisserer seg selv som en liten sirkel, og det man er redd for blir stort.

Mange blir overrasket over dette bildet, og kan få en aha-opplevelse over hvor stor plass temaet får. De oppdager at temaet ikke står i rett perspektiv. Jeg har hatt flere grupper med studenter som har hatt eksamenseller matteangst. En øvelse her har vært at deltakerne tegnet «mattemonsteret» eller «eksamensmonsteret». De gikk to og to sammen, der de byttet rolle med monsteret sitt for så fysisk å nedkjempe det. Ubehagelige følelser kan bearbeides ved å handle, eksempelvis gjennom tegning og ved å gå inn i ulike roller. Muligheten for å uttrykke et tema i dramatisk handling i tillegg til å snakke om det, kjennetegner den psykodramabaserte tilnærmingen.

Du er flink

Når det gjelder den tredje kategorien, redd for å ikke være perfekt, så er min erfaring at man trenger tid og ofte terapi. Brené Brown, forfatter av boken «Uperfekt. Våg å vise hvem du er», skriver følgende: Dette er et godt mål, men kan ta tid dersom man har vært prestasjons- og perfeksjonismeorientert siden barndommen. Har man som barn ofte blitt vurdert (du er flink, ikke flink), også på helt dagligdagse gjøremål som for eksempel å knyte skolisser, så kan man ta med seg denne holdningen til seg selv og i relasjoner videre i livet.

Lykke til

Hva skjer med oss når vi får lykkeønsker, for eksempel «lykke til»? Det er i utgangspunktet hyggelig, men jeg har erfart at dette også kan være stressende å høre for en som har sterk prestasjonsangst. Jeg mener ikke at vi skal slutte å si det, men jeg har sluttet å si det til studenter som skal ha eksamen. Jeg sier for eksempel heller at «jeg ønsker deg en god dag».

Det er ikke farlig å være nervøs, bare man har fokus

I mitt arbeid blir jeg ofte inspirert av hvordan toppidrettsutøvere formulerer seg. Alpinisten Aksel Lund Svindal er kjent for å være «rå» på å fokusere under press. Han har også holdningen «kjenner litt ekstra i dag, og det er greit». Selv om jeg nå har vært inne på å sette ting i perspektiv for å redusere angsten, så er det viktig å minne om at en del ting vi gjør i livet er ikke en «helt vanlig dag på jobben». Det er ikke et poeng å ikke være nervøs i det hele tatt, og avslutter derfor med følgende sitat: «Kanskje har han verdenscupens råeste «rennhode». Blant annet fordi Aksel Lund Svindal (30) innrømmer overfor seg selv at han ER nervøs før renn.» (Øyvind Herrebrøden, VG, 25.01.13).

”

Uansett hvor mye som blir gjort og hvor mye som forblir ugjort, er jeg nok.

TEKST: YVONNE JORUD

Unormal?

Helsesøster påsto at jeg var overvektig, og allerede som 10-åring fikk jeg beskjed om å «legge om kostholdet». Det var visstnok bedre å være «føre var», slik at jeg skulle unngå overvekt som tenåring og voksen. Helsesøster tok kontakt med min mor og meg for samtale om hvilke tiltak som burde gjøres med vekten min som var litt høyere vekt enn gjennomsnittet. Hun viste en omfattende kurve som kunne fortelle at det var litt unormalt å veie så mye i forhold til alder og høyde. For min del ble det ubehagelig og pinlig at hun pratet om dette. Selvtilliten sank og jeg spurte meg selv – Er jeg så stor i forhold til alle andre på min egen alder. Er jeg kanskje unormal? Som 10-åring vet en ikke så mye om slanking, men jeg fant allikevel ut at det var på tide å være oppmerksom på hvilke klær jeg skulle ha på. Jeg ville ha klær i store størrelser - klær som fikk meg til å føle meg tynn. Og ikke minst ville jeg gjøre meg usynlig for de som mobbet meg. Troen på at jeg var verdifull ble sakte men sikkert borte.

MIN KROPP, MITT FENGSEL I år er det 25 år siden jeg bestemte meg for å gjøre noe med mobbingen, jeg var lei av å høre det. Hver dag, på skolebussen, i klasserommet, i friminuttet og på vei hjem fikk jeg høre hvor stygg, tjukk og feit jeg var.

På denne tiden ble det lett å finne trøst i å spise, samtidig som at mat ble et onde. Kostholdsendring? Glem det. Jeg begynte å trøstespiste mer og mer, og misnøyen over egen kropp ble verre og verre. Jeg turte ikke si det til noen, fordi jeg skammet meg over kroppen min og over at jeg ikke kunne se «normal» ut. Tenk om noen fant ut hvordan jeg hadde det, da ville de jo se det samme som meg. Det var ikke et vakkert syn fordi jeg var så vanvittig tjukk. Jeg var 12 år da jeg oppdaget at dersom jeg spiste for så å kaste det opp, så ville jeg jo få i meg mat,

”

Når jeg blar tilbake i familiealbumene, ser jeg ei lita kompaktbygd jente. Bollekinn, noe kraftig over ryggen, men langt fra så stor som de ville ha det til.

samtidig som jeg kunne kvitte meg med det. Trøstespising var jo helt greit om en fulgte denne oppskriften.

Kunne vært ganske pen

Da jeg begynte på ungdomsskolen ble mobbingen enda verre. «Der kommer blubba!», «Jordskjelv, jordskjelv, nå kommer hu», «Ingen vil jo ha med ei som deg på laget, du er jo kun en brems», «Sett deg på gjerdet lille trille». Jeg smilte bare, og svarte aldri tilbake på grunn av redsel for enda mer mobbing. Jeg hadde allerede forståelse for at ingen gutter ga meg spesielt positiv oppmerksomhet, for ingen ville vel bli kjæreste med en som meg. Tankene mine derimot, kunne ingen frarøve meg og i mange år var jeg hemmelig forelsket i en gutt. En dag kom han bort til meg. Han så på meg og sa: –Yvonne, du kunne vært ganske pen om du ikke hadde vært så tjukk! Hørte jeg feil? Sa han virkelig det? Jeg tenkte til stadighet på den ene

kommentaren; –Du hadde vært ganske pen, dersom du ikke hadde vært så tjukk…... Det er med andre ord kroppen min som er problemet. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle bli tynn, og ambisjonene var unormalt høye for min del. Det var bare et tidsspørsmål før de andre ville se annerledes på meg.

Speilet ble min beste venn, eller ble den det? Skulle jeg solgt dette speilet i dag, ville det blitt solgt som godt brukt. Jeg fikk en formening om at det var vekta som avgjorde hvordan min kropp så ut, og tallene ble svært avgjørende om dagen kom til å bli et sant helvete eller helt magisk.

Min kropp, mitt fengsel

Du lurer kun deg selv

Desperasjonen for å holde vekten nede, forsvant derimot ikke. Kanskje jeg skulle gå ned flere kilo?

Behandlingen krevde enormt mye av meg, det å kunne mestre forholdet til maten og å kunne endre det sykelige fokuset jeg hadde på kroppen. Endringene kom gradvis og hver endring ble en personlig seier. «Du lurer kun deg selv» Det var

Min egen kropp ble mitt eget fengsel. Uansett hvor mye jeg spiste og kastet opp, forble tallet på vekten det samme. Jeg ble om mulig, enda mer besatt, men året jeg fylte 17 år, gikk jeg ned 20 kilo på seks måneder. Det var en befrielse og en uerstattelig lykkerus. Endelig så jeg forandring i speilet, og positive tilbakemeldinger strømmet inn. Det var deilig. Nå ble jeg sett, jeg hadde blitt noe mer enn en skygge av meg selv, og guttene viste interesse for jenta som hadde blitt 20 kilo lettere. Var det sånn at den stygge andungen hadde blitt til en svane?

Ettersom årene har gått og jeg har født to barn, har kroppen forandret seg mye. Det har allikevel tatt en del år etter at jeg ble mor, før jeg endelig fikk en indre fred og kunne tillate meg selv å akseptere den jeg er i dag. Endringsprosessen startet det året jeg gikk i behandling hos Enhet for Spiseforstyrrelser på SUS. De lærte meg at maten ikke er et onde, og ikke minst viktigheten av å være en god rollemodell som mor.

ordene som jeg hang meg fast i, og de ordene lever jeg etter i dag også.

Nærhet

Opp igjennom årene har jeg hatt opp til flere forhold, men på grunn av at jeg har vært så ekstremt negativ til meg selv og hvordan jeg har sett ut, har jeg sjeldent klart å slappe av med noen. Panikken om at han jeg er sammen med plutselig oppdager hvordan jeg faktisk ser ut, har ført til mange destruktive tanker. Ikke minst har det vært vanskelig å la noen røre meg, ta på meg, føle meg, kjenne meg. Det å kunne senke skuldrene og å slappe av når noen berører meg, har jeg brukt mange år på å få til, og ennå kan det hende at jeg blir helt anspent og kan kjenne at panikken er på vei. Det som er så deilig nå er at han jeg er sammen med, har jeg delt hele min fortid med. For meg ble det et must da vi ble sammen, fordi jeg dessverre er nokså preget av det livet jeg har levd med spiseforstyrrelsen og hva den har ført med seg. Han på sin side er utrolig glad for at jeg har vært så

åpen, og sier at det kun har vært med på å styrke det forholdet vi har. Når jeg i dag kan ha en dårlig dag, så sier jeg det til han og han lytter til meg og det jeg har å si. Han kommer med innspill og gir meg en indre ro. Det er utrolig godt.

fokus, som stort sett har handlet om kropp og utseende, trening og kosthold. Jeg har gitt meg selv tillatelse til å kunne ta pauser og kjenne at jeg lever. Jeg kan puste, slippe ut magen, og senke skuldrene.

Puste med magen

For min del har det vært en tøff prosess, det å kunne bli glad i den jeg er, i kroppen min. Jeg drømmer fremdeles om å ha et fullstendig avslappet forhold til egen kropp, det må være utrolig befriende og deilig. Jeg føler jeg er på god vei. I tillegg har jeg begynt å dele min historie. Det har ført til at jeg har kunnet vært både til støtte og hjulpet andre som har en spiseforstyrrelse. Man tror ofte at man har kontroll og at man ikke trenger noen form for hjelp av andre, men det gjør du. Å ta et oppgjør med en spiseforstyrrelse er noe du bør gjøre sammen med noen. Over tid har min hverdag blitt mye bedre, og jeg kan i dag si at jeg slapper mye mer av. Andre verdier fyller opp min hverdag enn kun ett

KROPP & GRENSER Hva menes med kroppslige grenser? Vår helt konkrete fysiske kroppslige grense er huden vår. Huden er vårt største sanseorgan og vi kjenner temperatur, trykk, smerte etc. via huden. TEKST: HEIDI ANN FISKE SPESIALIST I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI, MNFF GODKJENT VEILEDER Vi har et uttrykk som sier at ”hårene reiser seg på kroppen”. Dette er uttrykk for en følelse; det kan være ren fryd eller frykt- vi tolker det gjerne til å være en sterk følelse. Kroppen har i alt 5 sanser: syn, hørsel, smak, lukt og den kinestetiske sans eller kroppssansen. Det vi sanser har også en følelse tilknyttet seg, som igjen kan føre til en tanke. For eksempel kan jeg se noe som minner meg om noe fra tidligere hendelser i livet. Sansningen og følelsen ”forteller meg noe”. Vi kan også si at kroppen ”husker”. Motsatt kan en tanke føre til en

følelse som igjen har et kroppslig uttrykk. Enten det er tanken eller sanseopplevelsen som kommer først, blir det en kroppslig respons. Jeg kan føle meg glad og lett, eller trist og tung – som to ytterpunkter. Helt konkret vil det prege muskulaturens spenningsnivå og dermed også hvordan pusten er. Når muskulaturen er anspent vil pusten være låst og overfladisk – når muskulaturen er avspent vil pusten være dyp og rolig.

Knytter hode og kropp sammen

Vi reagerer alltid kroppslig men bevisstheten om hva som skjer i kroppen er ikke alltid tilstede. Kroppen er både et objekt og et subjekt; ”jeg har en kropp” og ”jeg er min kropp”. Når kroppen er et objekt, kontrolleres den av personen uten at vedkommende forholder seg til hva som skjer i den; f.eks. ved å ikke ta hensyn til smerter eller at man ”kobler kroppen fra”, dissosierer. Uttrykket ”å være hodestyrt” betyr at det er liten kontakt med egne følelser og kroppsfornemmelser. I vår Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi fikk vi for noen år siden tilsendt reklame for hva vi jobber med. Symbolet for fagretningen var et skjerf der det står skrevet ”Knytter hode og kropp sammen”. Betydningen av å være tilstede i egen kropp, sanse hva som skjer av følelser og kroppslige uttrykk, og å kunne romme alt dette på best mulig måte er viktig for egen selvforståelse og trygghet. Det å kjenne egne grenser.

Balanse

Vi er alltid i kroppslig kontakt med et underlag. Det å kjenne helt konkret at beina er på bakken, at rompe og lår er nedpå stolsetet etc. gjør oss mer tilstede her og nå og vi ”lander”. Når kroppen er godt plassert på underlaget gir det god balanse og dermed kan pusten flyte fritt. Dette handler om ”å komme hjem til seg selv”, å bli kjent med egen kropp og å tilstrebe å ha det best mulig rent fysisk. Å velge hva som kjennes best, ut fra de forutsetninger som er.

Tankene påvirker kroppen

Måten vi tenker om oss selv påvirker også kroppen. Hvis tanken er i retning; ”dette klarer jeg ikke”, ´”jeg er ikke noe verdt”, ”typisk meg, jeg gjør alltid dumme ting”, dvs. negative tanker om seg selv, så gjør det noe med personens selvfølelse. Bevissthet om eget tankemønster, kognitiv bevissthet, er også nødvendig å jobbe med. Er tankemønstret veldig negativt er det viktig å øve seg til å møte de negative tankene med en tanke som gir støtte. Denne bevisstheten om både kropp og tanke har betydning for hvordan mestringen av en situasjon blir.

Å kjenne seg selv

Det å mestre en vanskelig situasjon kan være en stor utfordring. Når vi snakker om mestringsmekanismer, mener vi personens evne til å håndtere livshendelser, situasjoner og påkjenninger som er mer enn hva som kan kalles ”ren rutine”. Personen kan unngå problemet ved å trekke seg unna eller møte det med aktiv handling. Om det å vike unna er den strategi som brukes mest, trenger personen å jobbe for

å møte problemet aktivt. Det blir også en måte å markere egne grenser på. Det å våge å si egne meninger – tørre å si seg uenig med den andre – å orke det ubehag som oppstår når en skal begynne å ta plass og å vise seg selv. Dette blir kroppslig ubehagelig og igjen blir det å kjenne på egne grenser; ”Hva er viktig for meg?”, ”Hva ønsker jeg?”, ”Hvilke behov har jeg?”. Hver og en av oss er faktisk den viktigste personen i eget liv. Det å vite hva man vil og hva man ikke vil, å kunne si ja eller nei basert på egne bevisste valg. ”Ja” og ”nei” er polariteter til hverandre, de er uløselig knyttet sammen og har like stor verdi. Det å få de balansert i forhold til hverandre, gjør den kroppslige belastning sunn. Hvis det kun er ”ja” som blir ”lovlig”, blir rommet for eget liv trangt, det blir lite pusterom. Dette setter seg i kroppen i form av spent muskulatur og overfladisk pust og det kan bli en stor kroppslig belastning.

Tør å si nei

Bevisstheten om sine ”ja” og sine ”nei” handler om hva vi sanser i den aktuelle situasjon – det å gi seg litt tid før en reagerer; hvilken tanke som dukker opp, hvilken følelse kjennes, hvilken kroppsfornemmelse er der og hvilken handling skal velges? Mange handler på ”autopilot” og svarer kanskje ”ja” nærmest som en refleks, men kjenner innvendig at det ikke er godt. Om en innvendig kjenner et ”nei” men likevel sier ”ja”, vil man kjenne et ekstra stort press. Det blir en indre konflikt og personen merker et kroppslig ubehag. Dette ubehaget kan komme til uttrykk både som smerter, angst, svimmelhet, anspenthet og låst pust.

I terapirommet har vi ofte fokus på dette med å si nei og det å avvise en annen. For mange er dette svært vanskelig da de får dårlig samvittighet.De synes det er vanskelig å såre andre og er redd for å ikke bli likt. Jeg spør gjerne da om pasienten selv aldri får et nei når de ønsker noe og da svarer de at joda, det gjør de selvsagt og at de også har kjent på skuffelsen. Godt er det ikke, men absolutt til å leve med. Det er så mye verre å skuffe andre. Livet består av både sorg og glede, latter og gråt, behag og ubehag. Dette må vi lære oss å leve med på best mulig måte.Vi mennesker er relasjonelle. Vi lever sammen med andre og forholder oss til dem. Vi er alltid minimum to personer i en relasjon og vi er begge ansvarlige for hva som skjer i dette forholdet. Vi påvirker hverandre og dersom relasjonen er i gjensidig balanse, oppleves en tillit og trygghet som er god å være i- kroppen slapper av og

”

Å våge er å miste fotfeste ei lita stund – å ikke våge er å miste seg selv.

pusten er rolig. Jeg kan være meg selv og blir møtt med respekt. Når personen har god kontakt med seg selv, vet hva som betyr noe for seg, er tydelig på egne behov og ønsker, og tåler å være i det ubehag som oppstår når der er en konflikt, evner å se seg selv og den andre, omtales han/hun som stødig og som en som står godt på egne bein. Vi kan også si at personen er tydelig på egne grenser. Det er en person

det er godt å forholde seg til. Vi kan stole på personen og vet hvor vi har han/henne.

Våre kroppslige ressurser

Små barn trenger voksne som er trygge og kjærlige og som setter klare grenser for hva som er tillatt og ikke. Barnet får da trygge rammer der det kan utfolde seg og utforske verden. Når de voksne ser barnet og kan romme alt som måtte være av følelser som oppstår i dets utvikling er det stor sannsynlighet for at det blir en frisk og sunn voksen person – en person som kan si både ja og nei. Det er dessverre mange mennesker som ikke har denne gode ballasten med seg på livets vei. Da er det godt å vite at en som voksen har muligheter til å jobbe med sine kroppslige ressurser. Det å bli kjent med seg selv, ofte i samarbeid med en terapeut, kunne romme sine følelser på godt og vondt, og å kunne gi seg selv støtte, varme og kjærlighet, slik at personen selv kan velge sine handlinger med selvrespekt og kroppslig frihet.

HEIDI ANN FISKE SPESIALIST I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI, MNFF GODKJENT VEILEDER

PRES(S)TASJONEN VED Å VÆRE MANN Presset mot kvinner er en kontinuerlig debatt, en uttalt bekymring i samfunnet. Men menn presses også, de bare snakker ikke om det. Det burde de.

Presset er en nærmest naturlig del av sosialiseringen til kvinner. Bli med eller fall utenfor! Slik lyder ekkoet av det massemediale kravet til kvinnene. Heldigvis vet vi at svært mange kvinner, når de blir eldre, driter i det. De fleste ser forbi umiddelbare krav til spesifikke kroppsformer og værensmåter og konsentrerer seg om utdanning og jobb. Det betyr ikke at de er uberørt av presset, men de fortsetter å ha leverpostei og gul- og brunost på brødskiva til ungene når de kommer så langt, mer er det ikke tid til for et vanlig ektepar med små barn.

grøde kunne bare sende ut beskjed om at de trengte et kvinnfolk, og det fikk de så lenge de kunne jobbe og slite og gjøre myrene om til fruktbare åkre. Presset var der og det var tydelig, men det kunne løses gjennom hardt arbeid. Det var ikke nødvendig å kunne snakke så mye i tillegg.

Stor, tøff, sterk

TEKST: JØRGEN LORENTZEN, LITTERATURVITER OG MANNSFORSKER

Hva så med mennene? Føler de noe press siden vi leser så lite om det? Menn er ikke like sexy som kvinner og selger langt færre aviser. Kvinnelig kroppspress er lekrere å illustrere enn mannlig. Presset på å være mann, riktig mann, har imidlertid vært der lenge.

På samme tid som presset mot kvinner har økt gjennom urbaniseringen, moderniseringen og kommersialisering av samfunnet har presset mot menn også økt. Spør jeg sønnene mine istemmer de klart i at det er et voldsomt press på gutta for å være tøff og sterk og kul. Aldri har så mange unge gutter fylt treningsstudio for å presse fram den rette kroppen. Det holder ikke lenger med vanlig idrett, kroppen må formes gjennom spesifikke programmer, gjerne med proteinpulver og noko attåt i tillegg.

At kvinner utsettes for press vet enhver, både unge og gamle, avisene fyller spaltemetere med presset mot unge kvinner, helsepersonell er dypt bekymret for kroppspresset, idretten sliter med det og den kulørte ukepressen lever av det. Presset om å være vellykket, pen, veltrent, passe velformet kropp velter over unge jenter fra de er 10–12 år gamle.

Før i tiden holdt det imidlertid å få seg en kompetanse og en jobb for å kunne bli en grepa kar og få seg dame og familie. Så lenge man kunne forsørge en familie, eller levere lønningsposen på en fredag, så ble man ansett for å være en verdig mann i samfunnet. Så lenge man holdt seg unna spriten og gamblingen kunne det gå bra. Isak på Sellanrå og de andre mannlige nybyggerne i Knut Hamsuns Markens

Presset handler imidlertid ikke bare om veltrente kropper. Andre elementer kan ha stor betydning og være utslagsgivende i visse perioder. Er man fra naturens side et hode høyere enn de andre har man mye å gå på i ungdomsårene. I tillegg kommer også for gutter presset på mote, klær, estetisk sans og perfeksjonering av stilen. Også gutta må følge med i utviklingen.

Presses ikke mennene?

”

Aldri har så mange unge gutter fylt treningsstudio for å presse fram den rette kroppen. Det holder ikke lenger med vanlig idrett, kroppen må formes gjennom spesifikke programmer, gjerne med proteinpulver og noko attåt i tillegg.

Jørgen Lorentzen

Menn skal prestere Det viktigste presset på menn er likevel et kontinuerlig krav om å prestere. Menn skal være raskest, høyest, lengst, rikest, best i hva det skal være. Menn driver en kontinuerlig stilltiende kamp seg imellom om å være best. Vel, riktignok ikke alltid stilltiende, mange liker også å vise det fram, være prangende og skrytende av sine prestasjoner. Storsjarmøren Don Juan er et godt bilde på en nesten evigvarende myte om menns evne til å skryte på seg seksuelle erobringer. Den andre siden av den myten er at menn dermed også får et krav på seg til alltid å kunne prestere, alltid være beredt, alltid ha lyst og alltid være klar til å stille opp. En mann som rett og slett ikke har lyst på sex med en kvinne vil kulturen lett stemple som en det er noe galt med, eller homo eller impotent. Prestasjonskravet følger menn, ja, nærmest forfølger menn livet ut. Man er aldri for gammel til ikke å måtte vise at man er dugandes, hvis ikke er man nettopp det, for gammel, og dermed ute av dansen. Og er det slik at man ikke klarer å prestere på noen områder, er det desto viktigere å prestere sterkt på andre områder. Det er prestasjonen som gjør deg til en anerkjent mann.

Og tro ikke at det bare er menn som opprettholder dette kravet til å kontinuerlig prestere, kvinnen vet også å bygge oppunder det og nyte godt av det. Det holder ikke for menn å være snill og god, eller empatisk

og nestekjærlig. Så Jesus hadde fort kommet til kort i vår tid, men å gjøre vann til vin hadde selvfølgelig kommet godt med.

Skal ikke syte og klage

Hvorfor fylles så ikke media av overskrifter om prestasjonspresset på menn? Først og fremst fordi noe av poenget er at menn ikke skal syte og klage. Å være i kontroll, å ha kontroll over seg selv og gjerne andre, er et av de viktigste prestasjonskravene

til menn. Hvis man klager eller syter så har man ikke kontroll, og da tåler man ikke presset. Å tåle presset er derfor kanskje den viktigste prestasjonen ved å være mann, og da får man heller bli syk av det eller dø med det. Isak Sellanrå trengte ikke snakke. I dag må menn snakke om de skal lykkes, om det er i kjærligheten, i livet eller de aller fleste jobber. Men det å snakke om det, strider for mange mot selve ideen om være mann. Karl Ove Knausgård har skrevet om det, alt sammen, da må det vel være lettere for menn å snakke om det også. Med hverandre og med kvinner. Slipp kontrollen og vær menneske, ikke bare mann! Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring i forbindelse med kronikkserien #kvinnepress (eller «Hvorfor kan ikke kvinner bare være litt mer som menn?»)

LIVGIVENDE BERØRING ”Jeg har blitt bedre til å kjenne min kropp, den føles mindre fremmed nå.” ”Jeg tror at kroppskontakt med andre har blitt lettere fordi jeg har fått massasje. Fysisk kontakt har blitt mer velkjent, jeg har gradvis vent meg til det. Jeg håper at det kan gjøre det enklere for meg å en gang tillate en kjæreste å komme nær meg.” ”For meg er mye omsorg knyttet til massasje, og det er som om massasjen gjør det litt lettere å gå hjem og selv ha omsorg for meg selv. ”Jeg-skal-straffe-meg-selv-forjeg-er-et-dårlig-menneske-tanken/adferden” blir liksom brutt.” Dette er uttalelser fra personer med spiseforstyrrelser, som deltok i et 2-årig prosjekt i Århus kommune, hvor de fikk pedagogisk massasje en gang i uken. TEKST: EIRIK TOLLEFSEN, CENTER FOR PÆDAGOGISK MASSAGE I DANMARK

KROPPEN SOM UTGANGSPUNKT

Hvorfor er det så viktig å tørre å være tilstede i sin kropp, og i det hele tatt å ta sin kropp ”til seg?” Kroppen er grunnlaget for vår eksistens og den har en iboende taus kunnskap om seg selv. Et eksempel er det levde livs erindringer av alle typer, som lagres i såvel kropp som i psyke, og som danner spor av både positive og negative følelses- og erindringsbilder. Kontakt med disse stemningsbildene gjennom massasje kan f.eks. sette mottakeren i kontakt med gledesfylte, oppløftende minner, men det kan også åpne opp for problemfylte opplevelser, som sett i en større sammenheng kan være en del av noe som har ført til en spiseforstyrrelse. Videre kan disse stemningsbildene åpne for erkjennelse og forståelse. Dette avhenger av hvor klar mottaker er, fordi massasjens naturlige avspennende virkning på kropp og psyke gir energioverskudd til å bearbeide problemstillinger frem mot en dypere avklaring, selvforståelse og harmoni. Svaret på mange av de dilemmaene som oppstår i psyken, kan vi derfor oppdage ved å lytte til kroppens

og følelsenes intelligens. Men veien tilbake fra å slippe hodets kontroll er ofte lang og utfordrende: Her er det viktig å fokusere på betydningen av berøring.

FØLESANSEN

Følesansen er den tidligste og mest omfattende kontaktkilden til å oppleve seg selv og omverden. Som spedbarn blir man ammet, vugget og strøket over hele kroppen. Dette skaper en basal trygghet og taktile spor, som erindres og som gjenkjennes når man senere i livet får stimulert følesansen, f.eks. i form av en behagelig massasje.

”

Svaret på mange av de dilemmaer som oppstår i psyken, kan vi derfor oppdage ved å lytte til kroppens og følelsenes intelligens.

Foto: Beboer p책 Windsor

Gjennom stimuli av følesansen aktiveres videre en rekke hormoner som oxytocin, endorfiner, kortisol, adrenalin og noradrenalin, som hver på sin måte er med på å skape større balanse fysisk og psykisk. Følesansen knyttes tett til sentralnervesystemet allerede i 6. fosteruke og denne tette kontakten følges livet igjennom. Sentralnervesystemet styrer bl.a. ”hvordan vi har det” og ”hvordan vi tar det.” Således vil stimulering av følesansen i form av berøring og massasje være med på å påvirke sentralnervesystemet i positiv retning mot avspenning, velvære og ro, eller ved å rette oppmerksomhet mot ubearbeidede ”spor” som har satt seg i kropp og psyke, - hvis det er det mottakeren ønsker.

Artikkelens forfatter utøver pedagogisk massasje på Windsor, et bosted for personer med psykiske sårbarheter, herunder spiseforstyrrelser, i Århus, Danmark. Han underviser i emnet og er medforfatter til: ”Berøring & dens betydning – massage som pædagogisk redskab,” og har skrevet en lang rekke artikler om emnet. For ytterligere opplysninger, se www.cfpm.dk

PEDAGOGISK MASSASJE

Kilder: ”Berøring & dens betydning – massage som pædagogisk redskab” 2008 Projekt Pædagogisk Massage: Center for kvalitetsudvikling, Region Midtjylland Århus 2009 Anorexi – projektet: rapport om bostøtte til personer med spiseforstyrrelser, Århus kommune 2005 Massage reduces Anxiety in child and Adolescent Psychiatry, 31:1, January 2002 Nature Neuroscience: Nature Publishing group 29/7 2002 The Biology of fear by Kate Butler Networker July/August 1996

Selv om mottakeres sinnstilstand er individuelt varierende og svært ulik, er der noen fellestrekk som gjør seg gjeldende ved spiseforstyrrelser. Det skal tas høyde for at man under massasjens utforming best mulig hjelper mottakeren med å finne igjen positive erfaringer med kropp og følelser. Mottakere som er berøringssky eller har vanskeligheter med å finne ut av hvor grensene går for dem selv, ofte i sammenheng med en forvrengt virkelighetsoppfatning av kroppens størrelse, har f.eks. bruk for en samlende og avgrensende massasje med fokus på dype trykk og rolige bevegelser i retning inn mot kroppens senter. Mottakere som er preget av angst, eller som lett mister sentrering, kroppsfornemmelse og jordforbindelse, har derimot bruk for en fast massasje med stabil rolig hastighet og rytme, gjentatte trykk og stryk. Klær kan forøvrig opfattes og oppleves som en markering av den personlige integritet, og mange velger å få massasjen utenpå klærne.

”

Målet i arbeidet med berøring og massasje som pedagogisk redskap, er at mottakeren opplever og bevisstgjøres sin kropp, sin verdi i seg selv og i samspillet med andre. Dette foregår med henblikk på å skape grunnlag for velvære og trivsel, og overskudd til utvikling og læring. Det skjer gjennom det å oppleve ”å være”, bli sett, møtt og hørt. Det arbeides ut fra et helhetspreget syn på mennesket, hvor det tilstrebes å arbeide med tilstedeværelse, oppmerksomhet, nærvær; en tilstand av ”flow”, hvor konsentrasjonen er dyp, og hvor engasjement, inspirasjon og kreativitet oppleves. Dette har igjen en smittende effekt på massasjens mottaker, så han/hun lettere kan fordype seg og arbeide aktivt med i massasjen.

Å bygge opp positive nyanserte berøringserfaringer i et tillitsskapende samspill danner grunnlag for selvoppfattelse og relasjonsdannelse, og har innflytelse på lyst og evne til å gi seg i kast med livets utfordringer; det er her livgivende berøring skaper motivasjon til recovery/ tilfriskningsprosessen.

Målet i arbeidet med berøring og massasje som pedagogisk redskap, er at mottakeren opplever og bevisstgjøres sin kropp, sin verdi i seg selv og i samspillet med andre.

Vindauga i matsalen vender mot fjorden Mette Karlsvik, Samlaget 2005 I Vindauga i matsalen vender mot fjorden møter vi ei ung jente med anoreksi som er innlagt på psykiatrisk sjukehus. Hovudpersonen, den namnlause «pasienten», er redd for å vekse. Ho er redd for mat, for livet, og for menneska som prøver å hjelpe. Matsalen på sjukehuset er sentrum i boka. Maten er ein trussel og det tankane kretsar rundt. Gjennom skarpe og poetiske punktnedslag i samtalar, liv og erfaringar, får ein eit bilete av eit menneske med håp og draumar, ei fortid og ei framtid. Forfattaren har sjølv hatt eteforstyrringar. Men dette er ikkje ei «sjukdomsdagbok». Boka handlar ikkje om «å ha eteforstyrringar», ho handlar om redsel, einsemd og lengt etter kjærleik; noko vi alle kan kjenne oss igjen i. Vindauga i matsalen vender mot fjorden er ei poetisk bok samansett av korte, underfundige prosatekstar. Karlsvik tar opp eit alvorleg tema med ei særeiga form for språk og humor som gjer eit djupt inntrykk på lesaren. Boka er ein punktroman med korte tekstar. Noko er prosa, noko lyrikk, og noko er reknestykke. Tekstane krinsar rundt dialogar med psykolog, fysioterapeut, sjukepleiarar og medpasientar. Boka er open og audmjuk, forfattaren kjem ikkje med nokon konklusjonar.

Mette Karlsvik har skrive ei viktig bok om å vere redd for å bli vaksen. Dette er ei forteljing om rørsla frå barndom til vaksenverda. Forteljinga foregår rundt bordet i matsalen på eit sjukehus, rundt menneske og historier som er pressa saman av murbyggets fire veggar. Først ser veggane nakne ut. Snart finn hovudpersonen at dei har så mange øyre at ho ikkje kan halde på alle løyndomane sine. Sakte finn ho vegen tilbake til røynda og livet. Dette er ei bok mange vil kunne kjenne seg igjen i, både dei som sjølv har eller har hatt ei eteforstyrring, eller som på andre måtar har opplevd det vanskelig å bli vaksen og ansvarlig. Boka er lettlest og kort, og ikkje så dyster som ein skulle tru, her er det mange underfundigheiter å trekkje på smilebandet av.

Mona Vågshaug

Med blodsmak i munnen Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Øverland, Hertervig forlag 2013

Boken er et samarbeidsprosjekt mellom bloggerne Ingeborg Senneset, Lise Hetland og forfatteren Svein Øverland. Ingeborg og Lise er blant annet begge tidligere psykiatriske pasienter, mens Svein Øverland er psykolog med spesialisering i barne- og ungdomspsykologi. Med utgangspunkt i hverandres bloggtekster har de samlet et utvalg som til sammen danner bokens hovedtema, nemlig selvskading. Nærliggende tema som spiseforstyrrelser, angst, depresjon og suicidalitet berøres i klartekst. Av andre tema kan nevnes medikamentell behandling, helsevesenet, egne skriveprosesser, og fremfor alt mestring og håp. Samtlige av tekstene bærer preg av stor innsikt, ærlighet og mening. Skildringer fra egne levde liv, blir usminket presentert både fra pasient- og behandlerperspektiv. Med stor grad av billedbruk og egne produserte kunstbiter settes tekstene i en større sammenheng, til tider så det nesten blir opprivende.

Bloggvirksomhetens både konstruktive sider, men også mindre konstruktive sider tematiseres, og i et av kapitlene tar bloggeren Lise et oppgjør med det hun selv omtaler for bakblogging. Helsevesenets mangler, men også dets styrke og utholdenhet, settes på dagsorden og nyanseres på en god måte. Dette er en bok som sier mye, men fremfor alt er tekstene godt og nyansert skrevet. Boken berører et viktig tema som fortsatt er forbundet med stor grad av skam og stigma, og hvor forståelsesrammene fortsatt er svært snevre. Jeg vil derfor anbefale denne boken.

Line Orvedal

KROPP Kroppen vår er et fantastisk verktøy som gjør at vi kan opprettholde og leve livet. Næringsrik mat, bevegelse, søvn og hvile er essensielle kilder til kroppens energi. Vår energi og vår kroppslige tilstand er også et resultat av hvordan vi har det psykisk. Kropp og sinn er uløselig forbundet med hverandre. TEKST: MONICA LINDBERG Kroppen vår er et fantastisk verktøy som gjør at vi kan opprettholde og leve livet. Næringsrik mat, bevegelse, søvn og hvile er essensielle kilder til kroppens energi. Vår energi og vår kroppslige tilstand er også et resultat av hvordan vi har det psykisk. Kropp og sinn er uløselig forbundet med hverandre. Selv har jeg erfart hvordan en tidligere sykdom i magen fikk meg til

å føle meg elendig på alle måter. Jeg utviklet også en spiseforstyrret adferd for å håndtere stress, uro, frykt og andre ubehagelige følelser. Heldigvis fikk denne motgangen meg til å utforske hva ting egentlig handlet om. Jeg opplevde og erfarte at mine smerter i kroppen også hadde sammenheng med mine tanker og følelser.

Når du våkner og føler du har en dårlig dag vil kroppsholdningen din som regel gjenspeile dette. For eksempel bøyd nakke og lutet rygg. Denne koblingen mellom kropp og sinn kan vi utnytte; ved å bevisst rette oss opp i ryggen, kan vi hjelpe oss selv til å endre sinnsstemning og påvirke hvordan vi går inn i dagen.

Kraften i vår tilstand

Vår kroppslige tilstand har til enhver tid sammenheng med hvordan vi har det inni oss. Tanker skaper følelser og følelser skaper tanker. Blant annet kan innestengte følelser gi seg utslag i både fysisk og psykisk smerte. Når vi distraherer oss bort fra følelser kan dette være et signal på at det er deler i oss vi ikke kan eller makter å forholde oss til. Dette skaper ofte et høyt stressnivå og på

SINN et eller annet tidspunkt kommer det en motreaksjon i oss. Vi får et behov for å få utløp for disse følelsene. Dette kan komme til uttrykk enten ved psykisk sykdom eller plager, som for eksempel spiseforstyrrelser og utbrenthet. Fysisk kan det komme til utrykk via smertetilstander og somatiske sykdommer. For å bli frisk er derfor viktig å betrakte mennesket som en helhet og jobbe med både kropp og sinn. Det som kan være befriende er at vi ikke er våre tanker, vi er mennesker som tenker tanker. Hvis vi utelukkende lar tankene våre gå på autopilot vil vi kunne forbli i mønster vi kanskje ikke vil være i eller har godt av. Ved å bevisst velge tanker som er mer oppbyggelige kan vi hjelpe oss selv til å komme ut av en negativ tankestrøm. Det er i hovedsak to måter vi kan endre vår tilstand på. Det ene er gjennom å forandre vår fysiologi. Så enkelt som å rette seg opp i ryggen, løfte blikket, se opp og puste dypt eller smile kan ha umiddelbar effekt på vår tilstand. Den andre måten å endre tilstand på er gjennom våre indre bilder av oss selv og verden utenfor, samt hvor vi har fokus. Vårt fokus og hva vi retter oppmerksomhet mot er vesentlig for hva vi erfarer.

Å gi pusten plass kan være å stoppe opp å trekke pusten dypt et par ganger, før en fortsetter med dagen. Særlig i hektiske skole/arbeidsdager eller når barna eller kameratene krangler. Stopp opp litt og bare pust.

Når vi beveger oss fysisk, beveger vi oss også psykisk. Dette forutsetter at det er balanse mellom fysisk aktivitet, ernæring, hvile og søvn. Fysisk aktivitet er så mye mer enn å trene kroppen. Å jobbe med kroppen, kan være en god strategi for å hjelpe seg selv ut av en negativ psykisk tilstand. Bevisst bruk av sansene er også en måte å skape gode følelser på. Det være seg hva en vil se for seg, hva en velger å si til seg selv og hvilke følelser en ønsker å kjenne inni seg. Vi har kraften i oss til å skape vår virkelighet.

Bevisstgjøring om egne ressurser skaper klarhet Sinnet vårt trenger like mye oppmerksomhet, trening og mosjon som kroppen. En viktig del av denne oppmerksomheten er å bearbeide og gi slipp på vonde følelser og opplevelser fra fortiden og gi slipp på bekymringer for fremtiden. Mental trening handler ikke bare om å forandre. Det kan like gjerne handle om å gi rom for mer aksept, kjærlighet og tålmodighet for den personen en er. Og i større grad fokusere på de ressursene en allerede er i besittelse av. Vi mennesker har så mye mer ressurser i oss enn vi tror. Ofte krever dette at en har noen å snakke med som kan hjelpe til i prosessen med å komme videre. Verdiene våre påvirker hvem vi omgir oss med, hva vi jobber med, hvilke politiske parti vi støtter, hvor vi reiser på ferie, hvilke bøker vi leser, hva vi ser på tv og om vi i det hele tatt ser på tv osv. Når vi er

bevisst våre verdier er det lettere å foreta seg valg som er oppbyggende for oss. Spørsmål en kan stille seg selv for å bli mer bevisst sine egne verdier kan være; Hva er viktig for meg? Hva vil det gi meg? Hva får det meg til å føle? Hva vil jeg føle? Når en vil skape positive endringer for seg selv er det helt essensielt å våge å tro på at det er mulig å ha med seg overbevisninger som støtter målet. Da vil også de gode følelsene følge etter, som igjen kan påvirke hvordan en behandler kroppen og hvordan en opplever å være i kroppen. Tenk over forskjellene på å gå en tur hvor du tenker på hvor strevsom dagen er, i motsetning til det å gå en tur å sanse; kjenne duften av høst og betrakte fargene rundt deg.

pusten frigjør energi og virker helsefremmende både fysisk og psykisk. Det beste vi kan gjøre for pusten er å gi den plass. Samtidig som en tillater seg å observere tankene og føle sine følelser uten å dømme. I dette rommet av tilstedeværelse vil vi kunne opprette sterkere kontakt med hva kroppen kommuniserer til oss. Smerter og symptomer er sterke varselsignal fra kroppen om å ta mer hensyn til den og helsens helhet forøvrig. For å gjenvinne balanse trenger vi ofte å stoppe opp og finne årsaken til signalet. Videre kan vi her også bruke pusten til å styrke vår håndtering av både psykisk og fysisk smerte.

Vekst og læring i hvert eneste steg

Stillhet, pust og åndedrettets stabiliserende virkning

Dypest sett er det en god hensikt bak enhver adferd. Hvordan kan det ha seg at vi velger å sabotere oss selv, kroppen vår og helsa vår? Jeg tror det er fordi vi er mennesker og en del av det å være menneske er også å være uvitende. Eller å feile vil noen kanskje si. Det finnes ikke så mye feil, bare resultater. Når vi vet bedre kan vi også korrigere oss selv i retning av hva vi egentlig vil. Det å arbeide med seg selv er en prosess som blant annet innebærer åpenhet, tillit og tålmodighet til seg selv og andre. Veien blir til ved hjelp av hvert eneste skritt. Selvom vi noen ganger snubler og faller, reiser vi oss opp igjen og fortsetter fremover.

Pusten er et genialt og gratis verktøy for å skape balanse og stabilitet i tilstanden vår. Pusten er et bindeledd mellom kroppen, tankene og følelsene. Pusten forankrer oss tilbake til kroppen og bringer oss inn i tilstedeværelse. Bevisst bruk av

Å etterleve verdiene våre skaper gode følelser. Dette kan hjelpe oss til å navigere dersom vi er usikre på våre valg.

Stillhet er noe mange frykter fordi en blir konfrontert med det som foregår på innsiden. I stillheten kommer ofte svarene som vi ubevisst sitter inne med. Svarene fra den indre stemmen som vil oss vel og som vet mer enn vi tror. Vi kan med fordel øve oss på å lytte mer til den indre stemmen og stenge ute en god del av den informasjonsstrømmen vi utsettes for daglig. Og som hele tiden vil fortelle oss hva, hvem og hvordan vi bør være.

pa nj e Ve rv ek am

Ønsker du et samfunn med MINDRE kroppshysteri, MER aksept? Det gjør vi også!

VÆR DEG SELV FULLT OG HELT!

#FUCKFASADEN BLI STØTTEMEDLEM I ROS! Bryt TABU sammen med ROS - vær #Tøff #Aksepterende #Begeistret #Usminket

Pris på medlemsskap er kr 100 og for hvert betalende medlem, støtter det offentlige oss med kr 1000. Meld deg inn ved å sende SMS: ROS <Navn, adresse, epost, fødselsår> til 2434eller via nettros.no Følg vår vervekampanje på FACEBOOK: www.facebook.com/nettros.no INSTAGRAM: @nettros Vi trekker en heldig vinner blant alle våre medlemmer 30. oktober. Vinneren får et gavekort på kr 7000 fra TRAVEL DESIGN! www.traveldesign.no

ROS-Rådgivning om Spiseforstyrrelser

BEHANDLINGS RESISTENT Det føles veldig nært og personlig å dele utdrag fra journalen (noe det jo faktisk er), men jeg vil ta det frem. Utdraget er flere år gammelt, og noe av det er også gjeldende i dag eller i perioder. Men dette, dette utsagnet. Behandlingsresistent. Behandlingsresistent! TEKST: LISE HETLAND, BLOGGER PÅ LISELITEN.COM FOTO: PRIVAT

Journalutdraget er som sagt flere år gammelt. Jeg har lest det før, for flere år siden. Mest sannsynlig trakk jeg bare på skuldrene da og tenkte at det var vel sant, det. Håpløs. Håpløst tilfelle. Kommer aldri til å bli bedre, kommer aldri til å bli bra. Kan bare legge meg ned og gi opp, jeg kan egentlig like gjerne bare ta livet av meg? Ingenting nytter, det er ikke håp for meg, det er jo det de skriver. Fagfolkene, mer presist og hovedsakelig et kvinnemenneske av en psykiater som jeg faktisk trodde på, som forsterket det jeg allerede tenkte, følte og fryktet, som knuste siste rest av håp. Jeg skal bare skade meg, jeg. Jeg skal bare inn og ut av sykehus, jeg. Lukket avdeling, folkeregistrert adresse på psyk. Hvorfor i det hele tatt kjempe for et bedre liv når jeg ikke kommer til å bli bedre uansett, det var jo det de sa, var det ikke?

Hvor skadelig er ikke en slik påstand? Jeg trakk ikke på skuldrene da jeg leste utdraget på ny, for fjorten dager siden. Jeg gråt faktisk. Jeg ble

”

Hvorfor i det hele tatt kjempe for et bedre liv når jeg ikke kommer til å bli bedre uansett, det var jo det de sa, var det ikke? opprørt. Jeg ble sint, skuffa og lei meg, selv om jeg ikke burde bli det. Kanskje jeg overreagerte, kanskje ikke. Her sitter jeg, med en deltidsjobb på tross av en uføregrad, på tross av at «man er i tvil om hun i det hele tatt vil klare å fungere i jobb» (fra journalen). Jeg eier en leilighet sammen med samboeren min som elsker meg på tross av diagnoser og alt som følger med.

Jeg lever, jeg ønsker å leve, tenk det! Jeg er riktig medisinert, har god effekt av dem og fungerer, jeg er ikke overmedisinert, feilmedisinert og nedsløvet. Jeg er åtte måneder skadefri. Jeg har stått foran en forsamling på mer enn 1500 tilskuere (og jeg håper inderlig at du var blant dem) og fortalt min historie og veien jeg har gått (og fortsatt går).

Og vet du hvorfor? Fordi jeg responderer på behandling.

Spør behandleren min som har fulgt meg og støttet meg i åtte år, som har holdt ut med meg fordi han har tro på meg. Tro på at jeg kan oppnå mål og drømmer, tro på at jeg kan bli bedre, kanskje til og med frisk. Spør gruppelederen fra gruppeterapien jeg nylig har fullført og deltatt i i nærmere to år, på et riktigere tidspunkt enn den gang da. For ting tar tid. Spør familien min og vennene mine. Er jeg behandlingsresistent, var jeg noen gang behandlingsresistent? Egentlig trenger jeg ikke forklare meg eller forsvare meg, for jeg vet allerede svaret. Det gjorde jeg ikke da.

Bloggteksten er trykket i boken «Med blodsmak i munnen - og andre bloggtekster av Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Øverland» . Se vår anmeldelse på side 17.

ROS MENER // I media i senere tid har vi kunnet lese om at de unge stresser seg syke. Alt fra søvnproblemer, depresjon, angst og konsentrasjonssvikt ser ut til å være konsekvenser av at ungdommen opplever et enormt press på alle livets arenaer. ROS mener mobilselskapet Chess i sin siste reklame gir et viktig signal til oss alle og særlig de unge når de sier: «Det er lov å koble på ved å slå av».

”

Det er lov å koble på ved å slå av.

RÅDGIVERS HJØRNE

- TANKER OM Å KASTE SYKDOMMEN PÅ DØR OG TA TILBAKE EGEN KROPP.

Rådgivers hjørne er en fast spalte der vi presenterer ulike verktøy og øvelser, et lite bidrag i den enkeltes verktøykasse for mestring. Verktøyene vil være spesifikke og relevante for å jobbe med spiseforstyrrelser, men kan også brukes på andre utfordringer og livskriser. Som dette bladet viser er kroppen en bolig for ikke bare kjøtt og blod, men også for følelser og tanker. Man trenger ikke å ha hatt en spiseforstyrrelse for å ha kjent på hvordan ting man opplever eller føler setter seg i kroppen. Kroppen er både nytelse og smerte, nærhet og avstand. Et barometer for hvordan vi har det. Et kompass å navigere våre behov etter. På mange måter er den vår helt egen bolig. Likt et faktisk hus trenger den å bli tatt vare på. Dersom den har vært forsømt, krever det ofte både innsats og tid for å få boligen tilbake i stand. Men heldigvis - med omtanke og innsats kan man trives i egen kropp igjen. Kroppen vår kan beskytte oss og samtidig kan den bære med seg

sår og skader. Mange sår og skader er ikke synlige utenpå, enten vi er bevisst dem eller ei. På samme måte som den kan bære masker, bærer også kroppen budskap. En del av det å flytte inn i sin kropp igjen, eie den helt, er å la sårene gro og lytte til budskapet den bærer. Å ta tilbake kroppen er et viktig skritt for å bli helt fri fra spiseforstyrrelsen. For mange innebærer dette å måtte jobbe med å akseptere, og å faktisk etterhvert bli glad i det som man så lenge ikke har tålt eller orket. Fordi dette ofte kan føles umulig eller vanskelig, skriver jeg om det. Erfaringsmessig kan det hjelpe å starte med noe helt konkret. Enten det er en konkret oppgave, et mål, eller en erfaring: Det handler om å velge å ha det på

egen agenda, ha kroppen i fokus. Dermed skritt for skritt våge å kjenne - kjenne egen kropp. I denne artikkelen vil jeg fremme tre fokusområder som er viktige i denne prosessen. • Mestring og bevegelsesglede - søk og tilrettelegg for fysisk mestring. • Kroppsfølelsen - våg å lytte til og utforske det kroppen forteller. • Nærhet - til egen kropp.

Mestring og bevegelsesglede

Vi trenger å bevege oss fra ytre idealer til kroppens mestringsmuligheter. Fra å fokusere på hvordan den ser ut til å se på hva den faktisk kan gjøre. Dette trenger ikke å være trening, idrett eller

dans. Det kan like gjerne ligge i det teatralske eller i noe hverdagslig. For noen kan det være å søke nye aktiviteter og gjennom nye ferdigheter gjenoppdage gleden ved å bruke kroppen og dens funksjoner. For andre kan det være å finne tilbake til gamle trakter og tørke støvet av bordtennisracketen. Jeg glemmer ikke følelsen jeg hadde da jeg kjente skuldrene sank og pusten satt dypt i magen i det jeg ble ett med musikken og slapp meg løs på dansegulvet. Etter å ha levd med stålkontroll og fokus på perfeksjonering av egne uperfektheter, med et stadig kritisk blikk i speilet - var dette som å lære å gå på nytt. Helhjertet glede og barnlig fryd.

Kroppsfølelse

Da jeg, nysgjerrig på definisjoner, googlet kroppsfølelse fikk jeg ikke mye relevant for det jeg tenker på med dette ordet. Kroppsfølelsen kan vel både være følelsen av kroppen og følelsen i kroppen. Hvordan kroppen føles og oppleves, eller hvordan opplevelser, tanker og følelser oppleves i kroppen. Eller som Finn Skårderud sier; sinnets kroppslighet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 10, 2012, side 964-975). Opplevelsen av kroppen som lett eller tung, rastløs eller rolig, anspent eller ledig/avslappet. Alt dette er fysiske tilstander, men som også har referanser til sinnsstemninger. For meg oppleves denne koblingen veldig logisk. En av de vanlige fysiske opplevelsene av trist er tung, og motsatt, glad er lett. Videre kan jeg gjøre slik; rastløs - stresset og rolig - avslappet, anspent - utrygg og ledig/avslappet - trygg. Dette er helt vanlige beskrivelser, men følelser kan oppleves på ulike måter i ulike kropper. Kjenn etter hvordan dine ulike følelser oppleves i kroppen eller kanskje lettere sagt: Hvordan kjennes kroppen i dine ulike sinnstemminger? Ikke minst, HVOR

i kroppen? For meg sitter uroen og irritasjonen i mellomgulvet, mens når jeg er trist, trykker det i brystet. Gleden kjenner jeg blant annet som en prikkende, deilig følelse i huden, varme i kinnene og kribling i magen. Det kan godt hende kroppen gir beskjed om ulike sinnsstemninger før du registrerer de med tanker. Slik kan kroppen være med å hjelpe til med å skille mellom de ulike følelsene. Som Finn Skårderud så pent beskriver i sin artikkel, kom først kroppsfølelse, en tydelig kroppslig opplevelse, da han studerte Tenkeren. En stund etter kom tankene og ordene som ble til artikkelen.

Nærhet til egen kropp

Siste punktet handler ikke om opplevelsen av hva kroppen kan gjøre, men heller det å være tilstede i egen kropp. Være i sin bolig, faktisk være sin bolig, være sin kropp. Dette handler om å kunne være bevisst i den, fysisk, sosialt og psykisk. Fysisk handler blant annet om å kunne ta på egen kropp, være god med den, ta vare på den. Det handler også om å kjenne på egen seksualitet, egne behov og lyst. I tillegg handler det om å kunne dele den kroppslige nærheten med andre; både i form av en vennskapelig klem, en moderlig favn og kjærlig berøring med sin elskede. Med å være nær sin kropp sosialt tenker jeg på å kunne bære og være i kroppen sammen med andre og å forholde seg til egen kropp i ulike situasjoner og kontekster. Dermed ikke la kroppen legge hinder for det sosiale livet. Sist, men ikke minst, psykisk nærhet til egen kropp - å kunne se og like den med både skavanker og stoltheter. Klare å se den naturlig og helhetlig, akseptere den og tenke gode tanker om den.

det området som er minst skummelt. Det kan være hender, legger eller tær. Vær god med det, se på hendene, gi de omsorg via fysisk berøring. Bli kjent med hendene på nytt. Hvordan ser de egentlig ut og hvordan kjennes det når du tar på de. Bruk den tiden du trenger på et område for å bli mer komfortabel med det. Gå så videre til neste område, og slik jobber du deg videre over hele kroppen. Det er normalt å oppleve et bredt spekter av følelser når du jobber med å flytte tilbake inn i egen kropp, vær derfor bevisst hvilke tanker og følelser du velger å holde på. La alle komme, la de dårlige tankene og følelsene få gå og behold de gode. Med omsorg og tid kan du eie kroppen din igjen. - Til da; Fake it until you make it. Det er utrolig hva det å våge å åpne opp døren for det friske, skaper av muligheter og opplevelser.

”

Være i sin bolig, faktisk være sin bolig, være sin kropp.

Å skape en god aksept til egen kropp kan være utfordrende. Her anbefaler jeg likt som Ellen Anker- Nilsen gjør i “Når mat blir en besettelse; Stopp Overspisingen”. Start med

ROS AKTIVITETER Vi er nå godt i gang med høstens aktiviteter. Høsten symboliserer gjerne en ny start og vi i ROS er opptatt av å være her for de som trenger oss gjennom hele året. Vi utvider stadig våre tilbud slik at flere kan få hjelp. LANDSDEKKENDE RÅDGIVNINGSTELEFON

Vår rådgivningstelefon er åpen mandag til fredag fra 0930-1500 Nå tilbyr vi også utvidet åpningstid hver mandag fra 1700-2100

TEMAKVELDER

Temakvelder er uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle. Vi har for øyeblikket temakvelder i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

KURS: MINDFULNESS OG OVERSPISING

Vi arrangerer 8 ukers kurs i Mindfulness i Oslo og Bergen. Kurset passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat, som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.

KREATIV VEKSTGRUPPE

ROS Oslo og Diplom Kunstterapeut og pedagog Ingrid Thormodsen tilbyr gruppeterapi for personer som har et utfordrende forhold til mat, kropp og følelser. Målet er å utforske kreative metoder for å bedre kontakten med seg selv og følelsene sine.

KREATIVE SAMTALER

ROS Oslo og Ingrid Thormodsen tilbyr også individuelle, kreative samtaler. Tilbudet er gratis.

INDIVIDUELLE SAMTALER MED MANNLIG PSYKOLOG

ROS Oslo tilbyr individuelle samtaler til mennesker som har ulike utfordringer ift følelser, kropp og mat. Samtalene gjennomføres av psykolog Lars Halse Kneppe som har særskilt kompetanse innen temaet menn og spiseforstyrrelser.

PÅRØRENDEGRUPPER

Står du nær en som har et problematisk forhold til mat, følelser, kropp og trening? Hos oss er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, erfaringer, tanker og bekymringer med andre i samme situasjon. ROS arrangerer åpne pårørendegrupper i Bergen og Oslo. Gruppene møtes en gang per måned.

PÅRØRENDESEMINAR

Pårørendeseminaret arrangeres i samarbeid med Seksjon for Spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus. Seminaret retter seg mot foreldre, søsken eller andre nærstående til personer med en spiseforstyrrelse.

KURS: VEIEN VIDERE

Mestringskurs for personer med en spiseforstyrrelse. Kurset baserer seg i hovedsak på egenerfaringskunnskap, der erfaringene er hentet både fra opplevelsen av å ha en spiseforstyrrelse, veien ut av den og på gode erfaringer fra behandling. Kurset er ikke behandling, men heller hjelp til selvhjelp. For mer informasjon om våre aktiviteter, se www.nettros.no eller ta kontakt med oss på epost: admin@nettros.no eller oslo@nettros.no eller på telefon: 55 32 13 57 eller 404 32 325 Følg oss også på Facebook: www.facebook.com/nettros.no og på Instagram: @nettros

MEDLEMSREGISTER

Vi oppdaterer i disse dager medlemsregisteret vårt. Vi setter stor pris på alle våre medlemmer og håper på mange flere som kan støtte oss i vårt arbeid. Vi trenger følgende informasjon om våre medlemmer: Navn, adresse, fødselsår, epost og telefonnummer. Ta gjerne kontakt med oss for å oppdatere din informasjon. Informasjon om bosted (fylkesvis) og alder, brukes når vi søker om midler fra det offentlige. Antall medlemmer og alder påvirker hvor mye støtte vi får til å drive vår organisasjon.

Optimera AS Monter Vest Snekkerv 22 4321 SANDNES Tlf. 51 60 34 00

Sonans Privat Gymnas AS

Lienv 41, 3580 GEILO Tlf. 32 08 71 00

avd. Kristiansand Markensg. 21 4611 KRISTIANSAND Tlf. 73 88 40 20

2846 BØVERBRU - Tlf. 61 19 91 00

Drammensveien 106, 0273 OSLO - Tlf. 21 03 05 00 www.bergesenstiftelsen.no

Sirdal kommune

Enhet for helse - avdeling psykisk helse sirdal.kommune.no

Sikkelands Regnskapskontor Elvarheimgata 10 2408 ELVERUM Tlf. 62 41 08 60

ANONYM STØTTE

Bilia Haslum Hadelandsveien 841 3520 JEVNAKER Tlf. 32 11 44 80

Nesv. 13 1344 HASLUM Tlf. 53 02 55 50

Centrum Bil DA

Kronstad DPS

Nesvegen 2 B 4700 VENNESLA Tlf. 38 13 94 01

Psykisk Helsearbeid giske.kommune.no

Herøy kommune

6440 ELNESVÅGEN Tlf. 71 26 64 00

3050 MJØNDALEN Tlf. 32 27 44 40

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Kompetansesenter rus

Fellesorganisasjonen

Nordre gate 6, 7011 TRONDHEIM Tlf. 73 86 29 00

0506 OSLO - Tlf. 23 06 11 70

Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet Kirkev 166, 0450 OSLO Tlf. 22 11 80 80

Veritasv 1, 1322 HØVIK - Tlf. 67 57 99 00 - www.dnvgl.com

Klinikk for psykisk helsevern Avdeling for barne- og ungdom

Veum Allé 1, 1612 FREDRIKSTAD - Tlf. 08 600

Giske kommune

Fjøsangerveien 36 5054 BERGEN Tlf. 55 95 60 00

Fræna vidaregåande skole

Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom Teaterg 41, 3 etg, 5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20

SiV HF Klinikk psykisk helse og rusbehandling Olav Trygvasonsg 4, 3125 TØNSBERG Tlf. 33 01 80 00

Vestre Viken HF Helse Sør-Øst - Klinikk for psykisk helse og rus Erik Børresensalle 11-14, 3015 DRAMMEN Tlf. 32 80 30 00

heroy.kommune.no

Kristiansund kommune

ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Enhet Psykisk Helse kristiansund.kommune.no

Roan kommune

Regional avd for Spiseforstyrrelser Kirkev 166 Bygg 37, 0450 OSLO Tlf. 23 01 62 30

FOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGER www.orkdal.vgs.no Tlf. 73 86 66 00 e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no

Psykisk Helsevern roan.kommune.no

Vi behandler unge og voksne med spiseforstyrrelser.

Leka kommune leka.kommune.no

Ta kontakt!

Oppegård kommune Psykisk helsetjeneste oppegard.kommune.no

Capio AnoreksiSenter

Jens Wilhelmsensg 1 - Inngang E 1671 KRÅKERØY Tlf. 69 36 19 00 - Fax. 69 36 19 01

Eid kommune Psykiatritjenesta

www.capioanoreksisenter.no

eid.kommune.no

0103 OSLO Tlf. 23 10 31 30

Øvre Eiker kommune ovre-eiker.kommune.no

Sortland kommune sortland.kommune.no

Kyrre Grepps g 11, 0481 OSLO Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01

Herøy kommune

avd Psykisk helsearbeid heroy-no.kommune.no

Bo og habiliteringssenter for barn og voksne mennesker med utviklingshemminger. Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01 www.nordreaasen.no

ROS 3-2014 .pmd

29.08.2014, 08:27

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

BLI MEDLEM I ROS PRIS PÅ MEDLEMSKAP:

KR 100,-

Meld deg inn ved å sende SMS: ROS <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2434, eller meld deg inn via nettros.no