ROSinfo 1/15

www.nettros.no

01/15

Fokus:

MAT

å spise forstyrret I ROS opplever vi at mange forbinder spiseforstyrrelser utelukkende med anoreksi og bulimi. Mange ser for seg en svært tynn og ung jente som ikke vil spise. Vi som arbeider med spiseforstyrrelser vet at virkeligheten er noe ganske annet.

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse hvor blant annet sår i selvfølelsen ofte er en fellesnevner. En alvorlig spiseforstyrrelse oppstår «når pasientens forhold til mat forstyrrer og hindrer normal fungering, sosialt, i arbeidsliv eller skole og ut over en periode på seks måneder»(Røer, 2006).

Vi i ROS er ikke opptatt av diagnoser, vi er her for å hjelpe alle som opplever mat, kropp, trening og følelser som vanskelig. Dessverre er det fortsatt mye skam og tabu rundt disse utfordringene, noe som gjør at de færreste oppsøker hjelp.

ROS jobber for å fjerne skam, bidra til større åpenhet og holdningsendring. Vår erfaring er at mat for mange er blitt en måte å medisinere seg selv på. Man ønsker å regulere eller kontrollere indre uro og rastløshet med mat, noe som kan føre til at man spiser «forstyrret». Ytre stimuli som mobil, sosiale medier og tv, flytter fokuset fra kroppssignaler som er viktig å ta hensyn til.

Vi lever i et kaotisk, hektisk og effektivt samfunn. Kan den moderne livsstilen være en medvirkende årsak til at vi ikke orker å forholde oss til vårt eget indre landskap? Det kreves tid og ressurser for å ta vare på seg selv. Dersom multimedia og ytre stimuli får førsteprioritet i livene våre, kan det gå på bekostning av egne, personlige behov.

Til slutt vil jeg gjerne slutte opp om utsagnet lenger bak i bladet; «Ingen mat er farlig!» Når du lytter til kroppen og hva den trenger, finner du selv svaret.

Irene Kingswick Generalsekretær ROS

Lykke til!

Utgitt av: ROS- Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 6, 6. etg, 5013 Bergen ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene.kingswick@nettros.no Administrasjon: Tlf: 55 32 13 57 E-post: admin@nettros.no

www. nett ros.no www.facebook.com/nett ros.no www. nett ros.no www.facebook.com/nett ros.no

Landsdekkende rådgivning: Mandag-fredag kl 09:30-15:00 Tlf: 948 17 818 E-post: info@nettros.no

Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no

ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland: Mandag: kl. 9-19 Tirsdag, onsdag, torsdag: kl. 9-15 Fredag: kl. 9-13 Tlf: 957 08 692 E-post: bergen@nettros.no

Redaksjon: Charlotte Faaberg-Johansen (redaktør) Line Orvedal Linn Bæra Anne Kari Dale Asle Halvorsen Ingjerd Strøm Skreien Ingrid Sandvin Mona Vågshaug

ROS Senter for spiseforstyrrelser i Oslo/Akershus Mandag: 9:30-20:00 Tirsdag-torsdag: 9:30-16:00 Fredag: 9:30-15:00 Tlf: 404 32 325 E-post: oslo@nettros.no

Layout: Nina Hvidsten Trykk: Netprint Bergen

INNHOLD ROSINFO 1/15 4

Ingen mat er farlig

ROS ønsker å fjerne overfokus på kosthold og ernærin og holder det enkelt: Ingen mat er farlig- all mat er fordelaktig.

6 Seksualitet og spiseforstyrrelser

Det å ha et anstrengt og/eller komplisert forhold til egen kropp og til mat,kan påvirke vårt forhold til egen seksualitet

9 Dikt 10

12

14

Å speile seg med omtanke

Kroppssjekking er et vanlig fenomen hos personer med spiseforstyrrelser.

Mat og følelser

-En ting har jeg i hvert fall lært og det er at uansett frisk eller syk, mat er uløselig forbundet med følelser.

Min hest, min glede

Med hesteassistert terapi prøver terapeuten å gjøre pasienten og hesten til et team som jobber mot et felles mål.

17

Til minne om Benedikte

18

ROS mener

18

20

6

17

Rådgivers hjørne

Ta tilbake måltidet- om overspisning, bevisstgjøring og autopiloter.

Det perfekte kosthold

-Foreldrene var fokuserte men det var redsel i luften og en felles følelse av at ”her må vi vokte oss for å gjøre feil”.

23 Bokanmeldelse

”Lige om lidt” av Kirsten Kallesøe

24 Informasjonsmateriell 25

ROS aktiviteter

20

FOKUS

R O S

Vi ønsket å skrive en artikkel om mat, generelt om mat. På veien til denne teksten har det vært skrevet flere gode artikler om mat og ernæring, men i prosessen merket vi at det egentlig ikke var det vi ønsket. I dagens samfunn florerer det av artikler om ernæringsråd og ulike eksperter har ulike meninger om sammensetningen av kosthold. Dette medfører at mat fort blir stress, både for de som ønsker et godt kosthold og for de som opplever at mat er vanskelig. I et landskap med mange motstridende skilt er det lett å gå seg vill.

Dermed blir dette en tekst om mat og «keeping it simple».

Fakta om mat ¡¡ Karbohydrater gir energi til muskler og hjerne.

o m

¡¡ Proteiner bygger og vedlikeholder cellene i kroppen. ¡¡ Fett beskytter de indre organene og gir energi, samtidig som det produserer hormoner og hjelper vitaminene dit de skal. ¡¡ Vitaminer og mineraler hjelper til med å utføre alle kroppens oppgaver. ¡¡ Væske regulerer kroppstemperaturen og transporterer alle de andre næringsstoffene rundt omkring i kroppen.

Matens funksjon

m a t 4

Mat kan ha mange ulike funksjoner for personer, i familier, i kulturer og ikke minst gjennom historien. Mat er næring, nytelse, underholdning, estetikk og arbeid. Ikke minst har mat funksjonen som samlingspunkt.

Mennesker har gjennom tiden samlet seg rundt bålet og gryten. Måltid er en god arena for å se hverandre. Enten det er i hverdagen eller til fest, har det å sette seg til bords en sosial funksjon. I hverdagen gir det en time out mellom aktiviteter til å snakke sammen, lytte og se hverandre. Enten det er familie eller venner gir disse stundene oss en opplevelse av nærhet og et fellesskap.

Måltidet er en viktig tradisjonsbærer som binder generasjoner sammen og markerer betydningsfulle overganger og hendelser i livet. Verdiene rundt måltidet som samlingspunkt drukner i dagens fokus på «riktig» mat, men matens samlende funksjon er svært betydningsfull for enkeltpersoner, familien og kulturen vår – den må ikke glemmes.

Ingen mat er farlig ROS mener at variasjon og balanse er viktig, og at ingen mat er farlig. Selv om det vil være mer helsemessig fordelaktig å spise mer av noen typer matvarer enn av andre, så har absolutt alle matvarer en eller annen fordel og betydning for oss. For eksempel: ¡¡ Kylling er fordelaktig når du trenger å bygge opp igjen kroppen etter en anstrengelse. ¡¡ Spinat er fordelaktig når du trenger jern, så du kan føle deg mer opplagt. ¡¡ Sjokolade er fordelaktig når du trenger rask tilgang til energi og konsentrasjon. ¡¡ Appelsin er fordelaktig når du trenger vitaminer til å holde deg frisk. ¡¡ Kjøttdeig er fordelaktig når du skal lage skikkelig god taco eller vil ha protein til å reparere kroppen. ¡¡ Vann er fordelaktig når du er tørst. ¡¡ Kake er fordelaktig når du har lyst på noe søtt. ¡¡ Bacon er fordelaktig når du trenger noe salt.

Ingen mat er farlig i balanserte mengder. Det som skiller maten fra å være fordelaktig til å være ufordelaktig for helsa vår, er mengden og den mentale tilstanden vi er i når vi spiser. Husk at å fornekte seg selv noe godt, kan være like helseskadelig på lang sikt, som det å unngå en matvare.

Glede og nytelse har store helsemessige fordeler. Derfor sier vi i ROS et rungende «Ja, til matglede!»

Deg og mat Hva innebærer det å ha et godt kosthold? Det handler som tidligere nevnt mye om balanse - om å lytte til egen kropp og ivareta våre behov, psykisk, sosialt og fysisk. ¡¡ Fokuser på hva kroppen trenger og på hva som er godt for deg. ¡¡ Gi deg selv regelmessighet og variasjon. ¡¡ Vær bevisst på hvilken funksjon og betydning maten har for deg. ¡¡ Unngå at mat blir stress ¡¡ Ha rom for hverdag og fest.

5

Seksualitet

& spiseforstyrrelser Som rådgivere i ROS gjennom mange år, og gjennom møter med mennesker som har en spiseforstyrrelse eller et problematisk forhold til mat og kropp, har seksualitet vært et tema som ofte tilfeldig blir berørt i samtalen.

Det er også vår erfaring at det snakkes svært lite om seksualitet, både innenfor terapifeltet og i samfunnet generelt. I de tilfeller hvor dette har blitt et samtaleemne, opplever vi hvor viktig dette temaet er for mange å få snakket om.

Tekst: Line Orvedal og Linn Bæra Det å ha et anstrengt og/eller komplisert forhold til egen kropp og til mat, vil for de fleste av oss påvirke vårt forhold til egen seksualitet og vår seksualitet i relasjon med andre. Det er på bakgrunn av dette vi ønsket å skrive en artikkel som belyser nettopp seksualitetens utfordringer i tilknytning til spiseforstyrrelser.

Det finnes svært lite litteratur om

6

sammenhenger mellom spiseforstyrrelser og seksualitet. Det blir derfor i stor grad med utgangspunkt i våre erfaringer som rådgivere i ROS, vi drister oss til å skrive om et så viktig, men tilsynelatende underkjent tema.

Seksualitet som begrep

Nettstedet Sex og samfunn definerer seksualitet på følgende måte: «Seksualitet handler om nærhet som kan være av fysisk, intellektuell eller følelsesmessig art. Seksualitet handler om nytelse og sjenerøsitet, lekenhet, ømhet og begjær, lengsel, spenning og nysgjerrighet, skam og skuffelse. Seksualitet angår alle i alle aldre og livssituasjoner og utvikles gjennom hele livet.

Seksualitet omfatter fysiske, psykiske, åndelige, sosiale og kulturelle sider ved det å være menneske og kan nytes alene eller deles med andre.»

Verdens helseorganisasjon(WHO) har i sin definisjon valgt en bredere tilnærming, hvor også erotikken er innlemmet. Her står det blant annet: «Seksualitet er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være

menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke være det. Seksualitet omfatter så mye, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt.

Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell.

Seksualitet påvirkes altså av våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.»

Ved å erkjenne vår seksualitet som et grunnbehov og et aspekt av det å være menneske, vil den være å regne som likestilt med behovene for næring og hvile. Dette underbygger vår antagelse om viktigheten av å sette seksualitet på agendaen i samtale med mennesker som ofte underkjenner sine egne grunnleggende behov og som strever med egne grenser i forhold til seg selv og andre.

Sammenhenger

Vi erfarer at det finnes klare

sammenhenger mellom spiseforstyrrelsens uttrykk og hvordan en selv forholder seg til egen seksualitet. Det kan se ut til at det seksuelle uttrykket til en viss grad gjenspeiler det spiseforstyrrede uttrykket. Dette skriver også psykiater og forfatter Finn Skårderud noe om i boken Sterk/Svak, hvor han hevder at det hos mennesker med spiseforstyrrelser sees et påfallende slektskap mellom forholdet til seksualitet og forholdet til mat.

Han knytter sågar den bulimiske adferden opp mot det grenseløse, og hvor alt eller intet står sentralt.

På den andre side av skalaen står den rigide, anorektiske adferden, der seksualiteten underkjennes og total avståelse ofte er løsningen.

Samtidig er det viktig å ikke anta at spiseforstyrrelsens uttrykk og seksualitetens uttrykk er det samme. Om vi gjør det, er det fare

for at det er mange som ikke vil kjenne seg igjen.

Hvorfor blir seksualiteten vanskelig? Å lytte til og kjenne våre behov, ønsker og grenser, er viktig i forbindelse med å leve i tråd med sin egen seksualitet. Akkurat dette er noe av det som ofte oppleves vanskelig når man har en spiseforstyrrelse. Også i tiden etter tilfriskning erfarer mange at de fortsatt føler seg ufri og utrygg på egen seksualitet. Vi vet at aksept av egen kropp ofte er noe av det siste som faller på plass ved tilfriskning, noe som sannsynligvis er med på å påvirke disse følelsene.

Samtidig tror vi at flere faktorer spiller inn. Vi lever i et samfunn med stort fokus på sex og på sexlivets

mange fasetter. I media blir vi til stadighet konfrontert med artikler om sex. På tross av større åpenhet og at det snakkes og skrives mer om sex enn tidligere, fremstår dette som en form for objektivert seksualitet med fokus på hyppighet, antall orgasmer, hvordan bli en bedre sexpartner og så videre.

Kan vanskeligheter med å definere og finne ut av sin egen personlige seksualitet, gjennom å anerkjenne egne ønsker, behov, lyster og fantasier bli en konsekvens av den mer kommersielle og objektiverte seksualiseringen? Snakkes det for lite om den personlige seksualiteten i terapirommet, i den gode samtalen med kameraten, eller på soverommet med partneren? Her er det vanskelig å gi gode svar, men det er klart at alle disse faktorene spiller inn både i forhold til hvordan

”

Uavhengig av hvordan seksualiteten påvirkes i forbindelse med en spiseforstyrrelse er det å bli kjent med egen kropp, egne grenser og nytelse en viktig del av det å finne tilbake til seg selv.

7

”

Det er helt normalt å ikke oppleve lyst når man ikke har det bra.

vi prater om og om vi prater om egen seksualitet.

Spiseforstyrrelsens påvirkning Et spørsmål som har kommet opp i rådgivningssituasjoner er om det er knyttet mer problemer til seksualitet hos personer med en spiseforstyrrelse enn hos andre mennesker. Å skulle svare på det ville være ren gjetning, men det vi kan si noe om er at når man har en spiseforstyrrelse, der både kropp og sinn i stor grad er berørt, blir trolig også forholdet til egen seksualitet påvirket.

Mange vil kanskje kjenne seg igjen i flere av punktene. Det er sjelden enten/eller i virkeligheten. Hvordan man opplever kroppen, nakenhet, nærhet og sex kan variere fra dag til dag og det kan variere i ulike faser av livet, samt i ulike faser av spiseforstyrrelsen og tilfriskningen.

Åpenhet og bevisstgjøring Vi har erfart at å åpne opp for og anerkjenne egen seksualitet kan være: {{

{{ Spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom, nettopp på grunn av sin store inngripen i livet, både fysisk, psykisk og sosialt. Kropp blir vanskelig, følelser blir vanskelig og relasjoner blir ofte også vanskelig.

Utfordringer knyttet til egen seksualitet kan ofte komme til uttrykk ved at : {{

{{

{{

{{

{{

{{

8

Nærhet kan oppleves vanskelig, samtidig som nærhet kan bli et substitutt for et annet behov og en avhengighet.

Nakenhet kan være uutholdelig, samtidig som det kan fungere som en flukt.

Sex kan være umulig, samtidig som det kan være et uttrykk for selvskading.

Sex kan være noe man føler man må, samtidig som det kan være noe man ikke klarer å la være.

Kroppen kan fremstå som en rustning og beskyttelse, samtidig som den oppleves som blottet i nærhet til andre.

Man kan oppleve kroppsforakt, eller ikke oppleve kroppen i det hele tatt.

{{ {{

En måte å klare å finne tilbake til gode følelser og glede i hverdagen En måte å bli kjent med egen kropp igjen Et sted å finne nærhet og trygghet sammen med partner Et sted å kjenne etter egne grenser, ønsker og behov

Både onani og nærhet, intimitet og sex med en partner, kan bidra positivt i egen tilfriskning. For å muliggjøre en positiv opplevelse av dette sammen med en partner, bør relasjonen bære preg av trygghet og respekt. Videre er det viktig at det er en selv som eier denne utforskningen.

Uavhengig av hvordan seksualiteten påvirkes i forbindelse med en spiseforstyrrelse er det å bli kjent med egen kropp, egne grenser og nytelse, en viktig del av det å finne tilbake til seg selv. Å avstå fra eller fornekte seg et av våre mest grunnleggende behov kan gi grobunn for savn og gi følelsen av å ikke fortjene eller være god nok. Det å ikke anerkjenne et behov vil kunne gi negative ringvirkninger rent følelsesmessig.

For mange kan onani være en mindre utfordrende arena og et trygt sted å begynne, samtidig som det også egner seg godt til å dele

med en partner. Det viktigste er å alltid å kjenne etter på egne behov og lyster og å våge å være tilstede med sansene og hengi seg til øyeblikket.

Vår seksuelle lyst og opplevelse påvirkes av mange faktorer som blant annet undervekt, stress, søvn, prestasjonsangst og nedstemthet.

Det er helt normalt å ikke oppleve lyst når man ikke har det bra.

Det er også helt normalt at seksuallysten svinger over en tidsperiode.

Dette gjelder alle. Ofte kommer lysten og gleden tilbake når man selv får det godt igjen. Dersom man opplever å mangle lyst eller at egen seksualitet forblir vanskelig er dette også noe man kan få hjelp med.

Både ved å snakke med nære eller profesjonelle hjelpere.

Et viktig første skritt er kanskje å få vite at det ikke er noe galt eller rart med akkurat deg. Det er helt normalt at egen seksualitet påvirkes mer eller mindre av en spiseforstyrrelse og på bakgrunn av hvordan man har det. Ikke la skam eller frykt stå i veien for å finne nytelse og nærhet til egen kropp eller til en partner. Egen seksualitet er viktig å anerkjenne og tillate den er en naturlig del av det å være menneske.

Jeg ser deg Du er ikke alene Du trenger ikke si noe Jeg ser deg

Jeg vil alltid være med deg Du er ikke alene

Du gjør meg sterk La meg støtte deg Slipp meg inn Jeg ser deg

Linn

9

Å spEile seg

med omtanke

Tekst: Anne-Kari Dale Det er store ulikheter i hvordan en med spiseforstyrrelser ser på seg selv i et speil versus en frisk person. Personer med spiseforstyrrelser fokuserer ofte på spesifikke kroppsområder, eksempelvis mage, rumpe eller lår, mens en frisk person ser et helhetlig bilde av seg selv.

Menneskers persepsjon er laget slik at det man vekker størst interesse kan se større ut enn det egentlig er. Tenk deg at du skal krysse torget en travel lørdag. Plutselig ser du et kjent ansikt i det fjerne, og det oppleves som om denne personen stikker seg ut og står litt fremfor resten av folkemengden. Fokuset vårt hjelper oss til å se en person som er viktig for oss bedre enn de andre i en folkemengde.

Kroppssjekking er et vanlig fenomen hos personer med spiseforstyrrelser. Det er gjort forskning på kroppssjekking i speil, både på mennesker med og uten spiseforstyrrelser. En frisk person stirrer ikke på enkeltområder i speilbildet, men lar blikket flakke opp og ned og fra side til side. Dette gir et riktigere bilde av hvordan man ser ut. En gruppe friske mennesker ble bedt om å stirre på sin egen mage i speilet i fem minutter hver dag i to uker. Hvor stor de opplevde magen sin, ble hver dag registrert i et dataprogram. Etter to uker mente samtlige at magen var større enn ved starten av eksperimentet.

Målt var det liten eller ingen endring i magenes omkrets.

Det første sekundet en med spiseforstyrrelser uforberedt oppdager speilbildet sitt, for eksempel i et butikkvindu, ser de hele seg, før fokus zoomer inn på ett eller få områder. Det går automatikk i slik kroppssjekking, og den må avlæres. Man kan for eksempel stoppe seg selv før sjekkingen inntreffer ved å distrahere seg med noe annet, eller øve på å speile seg med omtanke. Å speile seg med omtanke vil si å bevisstgjøre seg selv å unngå å stirre på enkeltområder, men la blikket flakke slik at man ser hele seg i riktig perspektiv.

10

For å avlære seg kroppssjekking må man først registrere hvilke områder man sjekker og deretter legge strategier for å unngå sjekking som kan ha uheldig innvirkning på selvfølelsen. Eksempler på strategier kan være enkle; å gripe fatt i smykket i stedet for å kjenne etter et sted på kroppen, se på klokken i stedet for å se på magen, knytte hendene, hva enn som kan distrahere. Det viktigste er at man stopper seg selv hver gang man tenker at man skal- eller automatisk er på vei til å sjekke kroppen.

Noen har et helfigurspeil på soverommet som henger slik at det første en ser når en går ut av sengen om morgenen eller før en legger seg, er kroppen i helfigur.

Da er det vanskelig å la være å sjekke og stirre om man har et problematisk forhold til kropp og mat. Det kan være lurt å vurdere hvilke speil man har i hjemmet sitt, samt ikke å bruke særlig mye tid i speilet. Mange personer med spiseforstyrrelser unngår speil helt bevisst, noe som også kan være uheldig, da det vanligvis vil opprettholde en ide om at det man ser i speilet ikke er greit. I tillegg gjør det at man får masse ubehag i hverdagen når man fokuserer på å unngå alt som finnes av speilbilder. Rådet er det samme, uansett hvilken kategori man tilhører. Speil deg med omtanke!

For å kunne speile seg med omtanke, kan det være smart å starte med å bestemme seg for hva man skal se på neste gang man står foran et speil, for eksempel håret, nesen og en hånd. Fokuser kun på valgte områder og ikke på området som vanligvis får oppmerksomhet.

Neste gang kan man prøve å se fra topp til tå, opp og ned, uten å feste blikket på noe. Videre kan man fokusere på hva annet som vises i speilet rundt deg; en blomst, et bilde eller lignende. Det viktigste er å unngå å stirre på enkeltområder på kroppen gjentatte ganger.

La blikket flakke i speilet. Dersom du klarer å etterfølge disse tipsene, vil du etter en stund kanskje kunne oppleve å se deg selv slik andre ser deg.

Lar man kropp og sinn spille på lag og klarer å kvitte seg med uvaner som kan ha negativ innvirkning på sinnet, vil dette over tid kunne gi positive løft på selvfølelsen.

Warning:

Reflections in this mirror may be distorted by socially constructed ideas of “beauty�

11

FOKUS

Mat & følelser «Mat betegner enhver substans som konsumeres av mennesker for å tilføre kroppen næringsstoffer og opprettholde kroppen som biologisk organisme.»

TEkst: Maria Ytre-Hauge I følge Wikipedia er dette definisjonen på mat. Så enkelt er det faktisk mulig å se på det dersom man stripper det helt ned. Mat er noe man trenger for å overleve.

Punktum!

Allikevel er det nok ikke fullt så enkelt som dette. Mat er vel for de aller fleste av oss nært forbundet med både kultur, tradisjon, vaner og ikke minst følelser. Som relativt nyfrisk etter mange år med spiseforstyrrelser, sliter jeg ennå med å forstå matens mange fysiske, sosiale og psykologiske funksjoner, og ikke minst å klare å skille mellom hva som er normalt og ikke normalt, bra og ikke bra.

Jeg har alltid tenkt at bare jeg ble frisk, kom alt til å løse seg. Alt ville falle på plass uten noe mer «om og men», og jeg skulle aldri mer trenge å tenke på det. Det skulle vise seg at jeg tok grundig feil. Man må jo ha mat for å overleve, man kan ikke bare kutte det ut og legge det bak seg.

En ting har jeg i hvert fall lært, og det er at uansett frisk eller syk, mat er uløselig forbundet med følelser.

Jeg er så heldig å ha blitt kjent med en fantastisk fin og klok person som har stilt opp for meg gjennom hele tilfriskningsprosessen min, en tid som stort sett besto av kaos og angst på veien mot her jeg befinner meg i dag. Det er spesielt én setning han brukte når det gjaldt å lære meg et fornuftig og godt forhold til mat; «Nøt du det?» Om svaret var ja, var saken grei, om jeg derimot svarte nei, ble jeg sendt inn i tenkeboksen for å prøve å finne ut hva som gjorde at jeg allikevel spiste det. Dette ble et veldig nyttig, helt konkret verktøy for meg, og jeg bruker det ennå i enkelte situasjoner når inngrodde vaner og autopiloter slår inn.

12

«Alt er tillatt, men med måte.» Dette er en annen setning som skal hjelpe på veien mot en friskere tilværelse. Jeg personlig synes dette er mye vanskeligere å forstå. Den første delen har jeg ikke noen problemer med å skjønne, men hva er egentlig «med måte»? Helt på slutten av sykdomsperioden min hørte jeg bare «Alt er tillatt», mens jeg uten videre ignorerte «med måte».

Ytrestyrt som jeg var, tolket jeg det som at noen andre faktisk hadde tillatt meg å spise akkurat hva jeg ville.

Det var ikke mitt ansvar lenger og dermed ville alle de vanskelige følelsene rundt spiseorgiene mine automatisk forsvinne. Jeg var kjapt på beina for å handle inn alt jeg kom over av godsaker, for så å synke ned i sofakroken og stappe innpå. Desto større ble sjokket da de sedvanlige følelsene allikevel meldte sin ankomst som lyn fra klar himmel og nærmest eksploderte i hodet på meg. Sinne, skam, avmakt, alt med enda større styrke enn tidligere. Jeg følte meg rett og slett sviktet og bedratt. Jeg pleide å spise på de fleste følelser, alt fra glede til sorg, ensomhet, skam og generelt ubehag, men aldri på sinne. For meg har sinne vært den følelsen jeg alltid har klart å handle på, også denne gangen. Jeg hadde nådd nok-punktet mitt. Det var på tide å gjøre noe med mitt heller dårlige forhold til mat og følelser.

Min definisjon på et godt forhold til mat er et variert og riktig sammensatt kosthold som gir deg den energien du trenger for å fungere optimalt i hverdagen. En balanse som gir deg overskudd og glede og rom for å nyte litt ekstra innimellom.

Det er denne definisjonen jeg har tatt utgangspunkt i når jeg har prøvd å få en viss forståelse for andre menneskers forhold til mat og følelser. Spesielt er stress-spising, overspising og trøstespising mye mer utbredt enn jeg trodde.

Tidsklemma er vel et begrep de fleste av oss mer eller mindre daglig kjenner på kroppen. Et skikkelig måltid i fred og ro er ikke alltid enkelt å få på plass i logistikkpuslespillet som allerede består av altfor mange biter som tilsynelatende ikke passer sammen i det hele tatt.

Med to minutter til overs før man må kjøre poden på dagens fotballtrening og et allerede lavt blodsukker, griper man automatisk tak i det første og beste man kommer over. Om det er en sjokolade eller en gulrot, legger man knapt merke til og borte er den før man vet ordet av det. Det som er den store forskjellen mellom før og nå, er at jeg klarer å skille mellom enkelttilfeller av dårlig tid og å tenke at ja, det er ikke det smarteste jeg gjør, men det er ikke verdens undergang heller. Tidligere ble slike situasjoner etterfulgt av timevis og noen ganger dagevis med angrep på meg selv fordi dette var enda en ting jeg ikke klarte å kontrollere. I dag vet jeg at

stress-spising faktisk er et ganske utbredt fenomen, helt normalt, selv om det ikke er optimalt.

Når det gjelder trøstespising, er saken en litt annen.

Her spiser man bevisst på en negativ følelse, og det at det både er sosialt akseptert og til og med nesten litt romantisert, gjør det ikke akkurat noe enklere. Det som for mange bare dreier seg om et engangstilfelle eller en kortere periode, kan veldig lett spinne ut av kontroll for andre. Man setter seg fast i en ond sirkel bestående av skam, sorg og manglende kontroll, og det som i utgangspunktet var ment å skulle trøste, gjør bare alt verre enn det i utgangspunktet var. Hva er det som gjør at konsekvensene kan være så utrolig forskjellige fra person til person? Jeg er usikker på om jeg har klart å finne fram til noe fullgodt svar på det enda.

”

Spiste du på en vond følelse eller en god? Nøt du det?

Hvordan vet man når nok er nok? Dette er noe jeg har snakket veldig mye med min kjære om, særlig det om å kontrollere inntaket av mat etter at man er fysisk mett.

Mannen min er en av dem som har vokst opp med et sunt og fullstendig uproblematisk forhold til mat og måltider, så å få høre at han og veldig mange med ham sliter med å stoppe i tide, er for meg ganske fascinerende. Forskjellen ligger igjen i følelsene som knyttes til maten. Det som for ham bare dreier seg om nytelse og glede, handlet før - for min del - om å ”bedøve” uro, skam og vonde følelser. Fysisk er konsekvensene omtrent de samme, overspising er det jo uansett, men når det gjelder de psykiske følgene av det, var det som for ham var uproblematisk, for min del ganske så ødeleggende.

Nøkkelen ligger i å vite hva som er godt for deg, hva som gir deg glede og energi. Spiste du den softisen fordi du var lei og urolig, eller fordi den smakte så utrolig godt?

Spiste du på en vond følelse eller en god? Nøt du det?

For meg er svaret på det siste spørsmålet stadig oftere JA! Jeg har fremdeles mye igjen å lære om mat og hva som er godt for meg, men veien blir stadig lettere å gå.

I dag spiser jeg fordi jeg trenger det, fordi det gjør meg glad og får meg til å føle meg fantastisk bra. Hva jeg spiser, har ikke lenger så stor betydning, bare jeg vet at jeg spiser det av de rette grunnene. For meg vil nok alltid mat være følelser, men hvilke følelser det skal være, er det endelig jeg selv som velger. Min avgjørelse, min glede.

13

MIN HEST

Min GLEDE Snøen fyker rundt hestebeina der vi langer fremover i full galopp. Hesten er ivrig, og den lange vinterpelsen er allerede våt av svette. Jeg kjenner også svetten piple frem under ridehjelmen. Og en boblende glede over å være ett med det vakre dyret.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Det er tidlig lørdag morgen. Normalt er jeg slett ikke noe sprudlende A-menneske. Men når en ridetur i fred og ro lokker, er det ikke vanskelig å dra seg ut av dynen.

Stallen er et ombygd gammelt fjøs.

Det er lavt under taket og kaldt om vinteren, men innenfor de tjukke murveggene er det en egen atmosfære som gjør at både to- og firbeinte trives.

Morgenfôringen er raskt unnagjort.

Mens hesten gomler i seg høyet, spiser jeg min medbrakte frokost.

Så er det tid for pelsstell. Hele hestekroppen skal strigles og pusses, og i prosessen blir jeg både varm og våken. Når jeg legger på salen og henter hodelaget, står hesten forventningsfull med spissede ører. Han vet hva som venter. Vi skal på tur.

Det er iset langs gårdsveien, men hesten har brodder under skoene, så vi beveger oss stødig fremover. Han napper til noen stive gresstuster

14

i veikanten. En fjording er alltid sulten.

Vi klatrer oppover den bratte stien som fører inn i vårt turrike– Hordnesskogen, en del av Bergen kommune, men likevel langt fra byens mas og støy. Her er det stille.

Det er snø i luften, skogsveiene er bare så lenge det varer. Vi velger å ta den lange runden på en drøy mil.

Hesten skritter friskt av gårde, men han vet hvor han skal, så jeg kan la tankene vandre og nyte naturen rundt meg. Grantrærne som bøyer seg, tunge av snø. Frosne vannpytter der isflaten har vakre mønstre. Gule strå pyntet med rim.

En rødstrupe kikker på oss idet vi passerer. Fra hesteryggen kommer jeg tettere inn på både dyr og fugler enn når jeg går til fots. På andre rideturer har jeg møtt både elg og rev.

Denne lørdagen møter vi ingen andre, utover en enslig jogger.

Hesten skvetter litt til da mannen i rødt dukker opp rundt en sving og et

lite øyeblikk trekker han mot høyre som signal på at han kunne tenke seg å følge etter. Jeg småler og gir ham beskjed om at vi skal videre.

Midtveis åpner terrenget seg opp mot et jorde. Om vinteren har vi lov til å ri på innmark, så lenge det ligger snø. Den store, hvite, urørte flaten lokker innbydende og vi lar oss ikke be to ganger. Et lett trykk mot siden på hesten og han slår villig over i galopp. Jeg ber om mer fart og han svarer – tårene spretter i øynene og jeg må stole på at hesten ser hvor han setter høvene. Vi blir andpustne begge to og må slakke ned på farten. Jeg tar av meg den ene hansken og klapper ham på den svette halsen. Han pruster fornøyd og rister litt på hodet. Jeg rufser ham litt i manen, som på vanlig fjordingvis er klippet kort – ståman med den karakteristiske svarte stripen i midten.

På hjemveien gir jeg ut på tøylene, han strekker halsen forover og lunter fornøyd i retning mot stallen. Når vi starter på den siste nedoverbakken har solen så vidt begynt å titte frem.

Rideinteressen min ble vekket sent, som et resultat av at jeg ikke orket å stå frysende langs ridehusveggen mens døtrene mine red på kurs. En litt flåsete bemerkning til ridelæreren «Har du ikke en hest til meg også?» resulterte i at jeg plutselig befant meg på hesteryggen. Overmodig takket jeg nei til å bli leid rundt, og klarte så vidt å holde meg i salen da hesten plutselig satte over i trav med meg humpende oppå. Den litt ubehagelige opplevelsen til tross, allerede da var jeg solgt. Som eneste voksne på nybegynnerkurset fant jeg meg raskt til rette. Vi var hestejenter, alle sammen. Uansett alder.

Det endte som det ofte gjør med hestejenter. Jeg fikk etter hvert egen hest. Gleden jeg følte over at det store dyret begynte å stole på meg, var belønning god nok for alle timene med strigling og møkking.

Mange har lurt på hvorfor det stort sett er jenter som rir. Noen har forklart det med at jenter har et medfødt omsorgsbehov. Det kan neppe være hele forklaringen. Å holde hest, med alt det innebærer, er hardt fysisk arbeid. Du blir skitten under neglene og håret blir flatklemt under ridehjelmen. Ridning er heller

15

ikke helt risikofritt. Du kan bli bitt, sparket, kastet av. Men følelsen av mestring, å sitte oppe på hesteryggen og styre det store dyret med små signaler, er helt ubeskrivelig.

Det tar lang tid å bli en god rytter.

Og underveis må du tåle å gå på trynet og vise for hele verden at dette kan du ikke.

Der tror jeg noe av hemmeligheten ligger når det gjelder guttenes manglende hesteinteresse. Å dumme seg ut foran en flokk jenter tidlig i tenårene, når du ønsker å være helten som rir inn i solnedgangen, er ingen ønskesituasjon.

For jenter kan omgang med hest være god ledertrening. Hestejenter liker godt å kose og pusle med favoritthesten, men minst like viktig er det å gi beskjed hvem som er sjefen. En utrygg hest kan være farlig. I «horsemanship» går tydelighet og omsorg hånd i hånd.

Jeg lærte å gi tydelige beskjeder for at hesten skulle lytte og respektere meg som leder. Og jeg lærte at alder ikke spiller noen rolle når du holder på med noe du liker. Den lærdommen har jeg hatt nytte av i jobbsammenheng også. Hesten gir meg øyeblikkelig tilbakemelding dersom jeg er usikker, men er også en tålmodig lyttende venn. Du blir ikke møtt med kritiske spørsmål, men en myk mule og dyp humring kan ofte være svar nok.

HESTEassistert TERAPI Ved Modum Bad har de jobbet lenge med hesten som terapeutisk samarbeidspartner. Siden 1960-tallet har sykehuset eid hester, men ikke før 2001 ble de en del av et målrettet behandlingsprogram. Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi har bearbeidet og utviklet behandlingsformen.

Terapiformen ved Modum Bad dreier seg ikke om ridning, men om øvelser med hest som like gjerne kan gjøres fra bakkenivå. Pasientene som får tilbud om å bruke hest i behandlingen har opplevd gjentatt relasjonelle, fysiske, psykiske og/eller seksuelle traumer tidlig i livet.

Psykolog Mona Thelle har sett hvor stor nytte pasientene har av den kroppsbaserte terapien. – Bedre samarbeidspartnere enn hestene finnes ikke. Hestenes vesen, deres evne til å tone seg inn på pasientenes angstfylte og utrygge famling og tapre kamp for en tryggere eksistens, har aldri sluttet å imponere og bevege oss terapeuter. Pasientenes tilbakemeldinger har gitt inspirasjon til stadig å prøve ut og tilpasse nye og mer egnede øvelser, sier Mona Thelle.

Hestene er nøye utvalgt og trent på å være terapeutens samarbeidspartnere for seksuelt traumatiserte pasienter og andre pasientgrupper. I samvær med hesten er målet å skape en ikke-truende arena for pasientens helingsprosess. – I en slik atmosfære ønsker vi at pasientene skal oppleve tillit til seg selv, terapeuter og medpasienter. Å oppleve trygghet i situasjoner som kan oppleves utrygge, oppleve mestring og kontroll i situasjoner som kan fortone seg uforutsigbare, styrke der de forventer hjelpeløshet, er viktige skritt mot heling, understreker psykologspesialisten.

De siste årene har Thelle utviklet en manual for bruk av hest i terapi.

Manualen skal være en veiledning i og modell for terapeuter og institusjoner som involverer hester i behandling. Den skal også kunne brukes av terapeuter som jobber med andre pasientgrupper, for eksempel pasienter som fyller kriteriene til en angst-, tvangs- og depresjonslidelse, en spiseforstyrrelse eller personlighetsforstyrrelse. – Vi håper at manualen med sitt forslag til praktiske, stabiliserende øvelser, kan tilpasses den enkelte pasient uavhengig av diagnosegruppe, sier hun.

Thelle viser til den amerikanske forskeren og traumeterapeuten Bessel van der Kolk som har uttalt at «the body keeps the score». Med det mener han at det som ikke kan sies med ord, vises i kroppen. Kroppen bærer merkene og smertene etter omsorgssvikten og overgrepene. Med hesteassistert terapi prøver terapeuten å gjøre pasienten og hesten til et dynamisk team som jobber mot et felles mål; fra skam og nederlag til egenomsorg, selvfølelse, selvtillit, stolthet og verdighet.

– Det underlige med hesten er at den gir terapeutene fornyet håp om at det umulige er mulig. Det blir spennende å se om et samarbeid med hesten kan skape varig gode terapeutiske prosesser som fremmer vitalitet og minsker sekundær traumatisering hos terapeutene. Vi håper også at denne manualen vil kunne stimulere til fremtidig forskning på metoden, oppsummerer Mona Thelle.

16

TIL minne om

benedikte Med denne siden ønsker jeg å stoppe tiden litt, stoppe et øyeblikk og minnes Benedikte Skogøy som mistet livet alt for tidlig. Benedikte var jevnlig innom senteret vårt i Bergen og hun rørte oss ved flere anledninger med sin vakre, sterke og gripende musikk.

For meg var stundene sammen med Benedikte og hennes musikk øyeblikk hvor tiden faktisk stanset og vi var innhyllet i musikkens toner og bilder. Sangene hennes var alltid ærlig og gripende. Jeg tok meg selv ofte både i å bli rørt med tårer i øynene eller sittende og smile med hele meg. Disse øyeblikkene har jeg kjært med meg i dag.

Benedikte skrev og sang om egen smerte, kampen og håpet om å bli fri fra de tunge tankene. Musikken ble terapi for henne, gjennom den strømmet følelser, tanker og ønsker. Sangene er vare og nære, såre og ekte.

Musikken holdt henne oppe og gav henne glede, på samme måte som Benedikte og hennes gitar har gitt så mye til menneskene rundt henne.

I november 2014 spilte hun inn fire sanger i studio hos Bengt Bakke i Pink Link Production. Benedikte sin største drøm var å kunne gi noe godt til andre gjennom musikken hun laget. Nå lever ikke Benedikte lenger, men musikken skal få leve videre og gi både trøst og åpenhet rundt psykisk helse.

I fjor sommer startet jeg og Benedikte med planlegging av å arrangere en liten vårkonsert for å sette fokus på viktigheten av å snakke med noen når man har det vanskelig. Denne skulle vi ha i mai på musikkpaviljongen i Bergen sentrum.

Nå blir dette en minnekonsert for Benedikte. En konsert for å minnes og lytte til hennes ord. En konsert for å stoppe opp et øyeblikk og være sammen om åpenhet, det vanskelige og om håp.

Skrevet av Linn Bæra fra ROS, i samråd med Anita Skogøy.

Foto: Privat.

Minialbumet «Sounds of rain» med Benediktes sanger ble lansert på iTunes 21. januar i år.

Inntektene går til Mental Helse Ungdom Bergen.

17

ROS mener // Det sies at det vanskelige her i livet er ikke å bli til noe, men det å være seg selv. Denne gangen ønsker vi i ROS å støtte oss til et viktig sitat med noen kloke ord fra vår tidligere landslagspiller i håndball, Kjersti Grini.

«Etter hvert har jeg forstått at mitt ansvar er å være meg»

Rådgivers hjørne

- TA TILBAKE MÅLTIDET -

TEKST: Linn Bæra Et spørsmål som ofte dukker opp på vår rådgivningstelefon er; Hvordan kan jeg stoppe å overspise? Det er jo ikke det at jeg ikke vil eller ikke vet at det er viktig, men jeg har bare ikke kontrollen. Jeg klarer liksom ikke å stoppe.

Overspisning

Det er glidende overganger mellom overspisningsproblematikk og en overspisningslidelse. Mange av mekanismene og utfordringene er de samme. Det som kjennetegner en overspisningslidelse, er å minst en gang i uken over tre måneder spise store mengder mat (i et bestemt tidsrom) uten å være fysisk sulten og oppleve å ikke ha kontroll over egen spiseadferd.

En overspisningslidelse er en spiseforstyrrelse på lik linje med andre

18

diagnoser og trenger derfor behandling. Uansett om man har en diagnose eller har en overspisningsproblematikk, er det viktig å våge å ta tak i det selv og søke hjelp. Å trøstespise eller spise seg for mett, er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er normalt. Det er når maten blir måten å håndtere følelser og man ikke klarer å stoppe selv om man er mett, at det kan bli et problem. Behovet for å stoppe opp og ta tak i egen situasjon kommer ofte når man opplever at dette tar for stor plass i hverdagen og medfører store nok, negative konsekvenser.

Bli Bevisst

Første skritt er å anerkjenne at man trenger og ønsker endring. Videre i prosessen er det godt å ha verktøy i hverdagen som både gir økt innsikt i egen endringsprosess og som

hjelper til med å ta tilbake kontrollen.

Her er det to tema som jeg ønsker å trekke frem. Autopiloter og psykisk sult.

Autopiloter

Vi trenger autopiloter i hverdagen. Å handle på autopilot er en automatisk handling i en gitt situasjon, uten å involvere en vurderingsprosess. Vi trenger autopiloter. Uten autopiloter ville vi nok fått en overdreven strøm av tankeprosesser og alt hadde tatt mye lenger tid. Det er imidlertid ikke alle autopiloter som er gode for oss og noen vaner er uheldige i det lange løp. Det kan være «enkle» autopiloter, for eksempel underholdning og godteri. Dersom du må ha smågodt eller chips når du ser på tv, film eller teater, eller dersom du må ha noe søtt hver gang du

opplever vanskelige følelser for å håndtere dem, kan dette i det lange løp være uheldig. Destruktive autopiloter handler ikke bare om mat, de kan også handle om unngåelse, isolasjon, alkohol, trening og jobb.

De kan ha større eller mindre effekt på hverdagen, alt etter hvor bevisst man er de og hvor stor plass de tar.

Hvilke autopiloter, gode og uheldige, har du?

Psykisk sult

Mat er løsningen på behovet sult, men for mange blir mat løsningen på de fleste behov; fysiske, psykiske og sosiale. Følelser blir mat, trøttheten som kommer sigende om kvelden møtes ved kjøleskapet og tomrommet som ensomheten bringer fylles med mat.

For å finne ut hvordan du møter dine behov – lag en behovsliste, for eksempel sult, metthet, søvn, aktivitet, tristhet, glede, sosialt samvær. Hvordan møter du disse?

Lag så en ny liste – over en god måte å møte behovene dine. Ha liste nummer to tilgjengelig, la den guide deg i endringsprosessen.

Ta tilbake måltidet

Selv om første skritt til endring er å bli bevisst hvilken funksjon maten har for deg, er det i de konkrete situasjonene med mat at den enkelte møter endringenes utfordringer. Å ta tilbake måltidet er ofte en krevende prosess.

Min kollega Per Møller Axelsen har lang erfaring og mye kunnskap på dette temaet. Han jobber med dette til daglig på Læring- og Mestringssentret på Aker og han har selv tatt tak i egen overspisning.

Dette er hans topp fem punkter for å stoppe overspisningen: 1. Sett av 5-10 min til å planlegge dagen din! Hvem skal jeg være sammen med, når kan jeg spise, skal jeg være fysisk aktiv? Når kan jeg være det? Hvilke utfordringer kan jeg få, hvilke erfaringer har jeg fra lignende situasjoner?

Visualiser og tenk igjennom planen et par ganger! Er den realistisk og gjennomførbar?

2. Ha en vekkerklokke tilgjengelig der du ser den! Får du plutselig lyst

Å gjøre ingenting tar så lang tid at man ikke rekker noe som helst annet!

Piet Hein

på noe å spise, sett klokken på 5 min og gjør noe annet og ta en ny beslutning når den ringer. Etterpå kan du evt. utvide tiden du setter.

Ting du kan gjøre kan f. eks være å ta ut av oppvaskmaskinen, støvsuge, gå i postkassen selv om det ikke er kommet post, eller bare prøve å stå i dine tanker og følelser.

Utsettelse av en handling hjelper på litt lengre sikt!

3. Ikke tygg mat med kniv og gaffel i hånden. Legg bestikket fra deg, ta det opp igjen når munnen er tom, og forsyn deg igjen.

4. La alltid mat ligge igjen på tallerkenen. Du trenger ikke spise opp alt du eller andre har forsynt deg med!

Er det mat eller kos igjen så kast det eller gi det til naboen.

5. Har du “en god grunn” til å spise et eller annet ekstra, registrer dine unnskyldninger og bortforklaringer.

Les listen med jevne mellomrom.

Holder argumentasjonen? Ha evt. en liten bok og en blyant i lommen til registrering.

Lykke til!

19

FOKUS

Det perfekte

kosthold Tekst: Asle Halvorsen Da jeg fortsatt hadde barn i barnehagen gikk det ut en invitasjon til foreldrene om en temakveld med fokus på ernæring, hvor en ernæringsfysiolog skulle holde foredrag. Jeg ble nysgjerrig på hva det skulle handle om og dagen etter da jeg skulle hente gutten min i barnehagen traff jeg styreren og spurte om seminaret. Jeg fortalte henne at jeg jobbet som psykolog på en enhet som behandler pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Styreren ble så begeistret at hun der og da booket meg som ekstranummer på foredragskvelden og videre satt meg i kontakt med ernæringsfysiologen.

Vi traff hverandre en kveld for å bli enige om hvordan vi skulle legge opp foredraget. Hun, en faglig dyktig ernæringsfysiolog, hadde et langt foredrag med flotte plansjer hun satte meg godt inn i. Det ble dessverre lite tid til å si noe om hva jeg ønsket å formidle, men vi ble enige om at hun skulle snakke først på foredragskvelden.

Da kvelden kom var det fullt i barnehagen. Det var satt av flere timer og ernæringsfysiologen fikk fort alles oppmerksomhet. Foredraget var en nøye innføring i hvordan lage det perfekte kostholdet for et barn. Hun hadde fokus på hva som er sunn mat og hvor mange gram av forskjellige viktige fettstoffer vi burde få i barna våre daglig. Jeg fikk god

20

anledning til å betrakte tilhørerne mens ernæringsfysiologen snakket.

Alle som satt der var foreldre til små barn. Alle ønsket det beste for sine barn. Noen av dem noterte flittig, flere stilte spørsmål og spørsmålene ble mer og mer tekniske om hva man burde gi barna og hva man burde unngå. Til tross for en engasjert stemning var det ingen smil å se. Foreldrene var fokuserte, men det var redsel i luften og en felles følelse av at ”her må vi vokte oss for å gjøre feil”. Noen foreldre så ut som de satt og krøket seg og helst ville forsvinne gjennom et hull i gulvet.

Godt på overtid ble det endelig min tur. Jeg sa først hva jeg jobbet med og fortsatte med å si at jeg ikke kunne si meg uenig i noe av det ernæringsfysiologen hadde sagt, men at jeg ikke syntes det hun hadde sagt var viktig. Jeg måtte så forklare hvordan jeg kunne mene dette og det skal jeg forsøke å si noe om her.

I min erfaring handler spiseforstyrrelser om en overopptatthet av kropp, vekt og mat og et forsøk på å ha kontroll på dette. Når dette blir et stort prosjekt og begynner å ta fokus fra andre deler av livet er det fare på ferde. Dersom du utvikler en spiseforstyrrelse, tar dette mer og mer plass og du prioriterer det foran andre ting i livet uten helt å ha oversikten over hva du forsaker.

Dersom dette baller på seg, har du etter hvert så mange tanker og

følelser rundt hvordan du skal håndtere mat, at det ikke er snakk om et fritt valg lenger. Det du kanskje gjorde for å ta kontroll over noe i et kaos, eller for å gjøre noe med kroppen for å like deg selv bedre, er snikende blitt en lidelse, noe du ikke lenger styrer og ikke bare kan ta deg sammen for å komme ut av.

”

Foreldrene var fokuserte, men det var redsel i luften og en felles følelse av at ”her må vi vokte oss for å gjøre feil” Nå tenker jeg ikke at noen av foreldrene som satt og hørte på ernæringsfysiologen og meg den kvelden hadde en spiseforstyrrelse, men jeg tenker at fokuset ernæringsfysiologen gav mat har mange likhetstrekk med en spiseforstyrrelse. For det første var det ikke mye kos og gøy. Dette var ramme alvor. Det var mulige, alvorlige feilskjær over alt og det oste angst av forsamlingen. Alle som har fått et barn vet at man som forelder ønsker og forsøker å gjøre alt perfekt. Noe av det beste en forelder kan oppleve er at barnet spiser godt. I Norge i dag lever vi i overflod og vi har mulighet til å velge mat fra hele verden så hvorfor

skal vi ikke gi barna våre det beste?

Det kryr av førstefødte som kun har fått mat laget av høyverdige råvarer og ikke har hatt et ferdig- eller blandingsprodukt nær leppene sine den første tiden etter at de har begynt å få noe annet enn morsmelk. Etter hvert som mor og far blir mer og mer slitne, sklir dette gjerne ut og man velger også lettvinte løsninger.

Stadig med en gnagende dårlig samvittighet for hva man putter i barna. Når barn nummer to eller tre kommer, har de fleste ikke mulighet til å følge opp i en travel hverdag og vi tyr til det som finnes av mat lett tilgjengelig, fortsatt med den gnagende dårlige samvittigheten som melder seg med jevne mellomrom. Tanker om at man gjør noe galt og at man ikke gjør det beste for barnet sitt er ikke gode tanker.

Gjør man noe galt? Alltid! Men,

når man gjør én ting, er det noe annet man ikke gjør. Når mamma og pappa sitter på nettet og leser om mat, diskuterer i FB grupper, tråler butikker for de beste varene, forbereder mat i timevis, krangler med ungene om å spise opp alle gulrøttene på tallerkenen og med alvorlige stemmer sammen med andre småbarnsforeldre diskuterer disse temaene, er det mye man ikke gjør. Man leker ikke med barna sine, man tuller og tøyser ikke og man lager ikke god stemning. Man tar seg heller ikke fri og gjør voksenaktiviteter man kan vokse på som kommer både en selv og alle en har med å gjøre- barna inkludert- til gode. I tillegg lærer man barna at noen typer mat er farlig. Dette er en skummel tendens som kan føre til engstelige barn som i verste fall vokser opp og blir mindre trygge enn

de hadde vært om de fikk boltre seg med den ”farlige” maten og oppleve at det likevel var trygt.

Jeg mener noen foreldres overfokus på mat kan fortrenge andre ting i livet med barna og har mange likhetstrekk med spiseforstyrrelsens klamme grep over liv og glede. Når mamma melder seg på ”verdensmesterskapet i matpakke” er det like galt av sted. For de som ikke vet det, er verdensmesterskapet i matpakke en konkurranse mellom foreldre til barn som må ha med seg matpakke i barnehagen eller på skolen. Denne konkurransen skjer i den enkelte forelders hode og det blir aldri kåret en vinner. Hver forelder forsøker så godt hun kan å briljere i riktige sammensatte matvarer og topper gjerne det hele med nøye planlagt fargevalg på maten og dertil festlig

21

innpakking. Konkurrentenes matpakker får hun aldri se, men hun graver og spør sitt eget barn om hva Jens og Marthe hadde med for å spise i dag. I tillegg lar hun seg inspirere av bilder på blogger og Instagram hvor mødre som ligger helt i verdenstoppen viser hva som er mulig. Hele konkurransen er drevet av et ønske om det perfekte og redselen for å gjøre feil og bli avslørt som en dårlig mor.

Katastrofen oppstår når mor må på jobbreise og far står for matpakken.

”

ting med mat i magen. Skulle man ansatt en personlig assistent for å ta seg av alt som har med mat, tanker om mat, kropp, vekt, sunnhet og trening, ville man ønsket en som gjorde en effektiv jobb uten at man merket så mye til vedkommende, eller hørte så mye fra ham. Dersom man ansetter en assistent som liker å være teknisk med hensyn til mat, kropp, vekt, sunnhet og trening eller enda verre, ansetter et spiseproblem, så har man en assistent som stiller på jobb hver dag, jobber

Mitt råd er å gjøre det enkelt.

Ikke tenk så mye Så hva er alternativet? Mitt råd er å gjøre det enkelt. Ikke tenk så mye.

Ha noen basisrutiner som handler om regelmessige måltid og fornuftig variasjon. I tillegg vil jeg råde alle til å unngå regler om hva man ikke bør spise. Mat er mat og gift er gift.

Dersom du er allergisk mot noe så skal du selvfølgelig holde deg unna det, men ikke fokuser på hva du har spist for å forklare ubehag.

Begynner du å løse ubehag ved å lete etter forklaringer i det du har spist, blir det fort overfokus på mat.

Et barn som har vondt i magen tåler nok den pølsen han akkurat spiste og det er ikke så usannsynlig at mageknipet kommer av noe annet og sikkert går fort over. Har barnet drukket for mye brus og får vondt i magen, er det sikkert på grunn av brusen. Da er det bare å trøste og fortelle at det ikke er farlig. Det er lite lurt deretter å begynne nekte barnet brus. Da lærer de aldri hvor mye de kan drikke og de lærer samtidig at brus er farlig.

I det daglige er mat som luft, vi trenger det for å leve. Da er det greit at mat for det meste går av seg selv slik at du kan fokusere på viktige

22

overtid hver dag, stiller i helger og nekter å ta ferie. Vedkommende vil nedlesse deg med dokumenter som må leses og kommenteres, du blir oppringt til alle døgnets tider og mobilen og mailboksen vil være full av nye meldinger som må svares på med det samme. Når du selv er på ferie vil vedkommende oppsøke deg på hotellrommet og dra deg med ut på tur for å snakke om det siste nye innen diett. Du vil ikke få mye tid for deg selv. Assistenten vil koste deg så mye at du ikke har mye penger igjen til andre ting når lønnen er betalt.

Et par råd om sunnhet. Nummer en er å spise nok og å dekke energibehovet ditt. Det beste er at det man spiser er variert slik at man samler opp de næringsstoffene man trenger. Dersom man bare har en type mat tilgjengelig, er det likevel lurere å spise det enn å la være. Er du innesnødd på en hytte i noen uker og det eneste som finnes der er sjokolade, så er det lurere å spise det du trenger av sjokoladen enn å gå med for lite energi. Selvfølgelig vil en diett på kun sjokolade i veldig lang tid føre til mangeltilstander,

men det vil en diett på kun brokkoli også. Uansett vil det å la være å spise sjokoladen gi deg enda flere mangeltilstander, i tillegg til at du vil mangle viktig energi til å holde deg i live.

Det morsomste rådet jeg noen gang har fått når det gjelder sunnhet er å spise ting du aldri pleier å spise.

Dersom du blir invitert på koldtbord skal du da gå og forsyne deg med det du aldri spiser, med tanken om at det er godt mulig det finnes noe i den maten som du vanligvis går glipp av.

I Norge i dag er de fleste av oss så trygge og lever i sånn overflod at vi har tid til å gjøre mat teknisk.

Det blir ofte så mye snakk om mat og sunnhet at vi går oss vill og til slutt tror at mat er farlig. Vi dikter opp den ene nye dietten etter den andre som løsning på problemer som nesten alltid handler om helt andre ting enn mat. I større og større grad lurer vi oss til å tro at mat er farlig. Da er det lett å glemme det faktum at vi mennesker er altetende og i stor grad kan overleve på det meste. Det er en grunn til at vi befolker nesten hele denne kloden. Vi kan leve godt på vidt forskjellige typer mat. Vi er ikke som en spesiell liten ape som kun kan leve av bladene på et spesielt tre det bare finnes en liten klynge av i en skog i Sør Amerika. Når det treet dør, dør apen. Vi mennesker går bare videre til neste busk. Det heldige faktum tror jeg flere kan gi seg selv lov til å glede seg over. I stedet for å overtenke på hva man putter i sin egen munn kan man jo bruke energien på å redde det lille skogholtet der den lille apen bor.

Bokanmeldelse // Kirsten Kallesøe

Lige om lidt

PsykInfo Midt Forlaget 2009 TEkst: Line Orvedal Første gang jeg hørte om denne danske forfatteren og foredragsholderen, var ved Den 2. Nordiske Miljøterapikonferansen om Spiseforstyrrelser i Oslo våren 2012. Hun representerte her brukerstemmen ved den to dagers lange konferansen, og holdt et innlegg basert på sitt liv som psykiatrisk pasient gjennom mangfoldige år.

Boken jeg her skal omtale var kommet ut i forkant av konferansen, der Kallesøe var tilstede også i forbindelse med bokutgivelsen.

Det hører til sjeldenhetene at jeg opplever en så til de grader ”ta og føle på” stemning som da Kallesøe stod på scenen. Det befant seg på dette tidspunktet vel 270 mennesker i salen, representert fra ulike behandlingsinstitusjoner fra både inn- og utland. Jeg ble så veldig grepet av hennes ord og hennes enorme formidlingskraft og ikke minst av hennes gripende historie. Historien så ut til å berøre samtlige av de tilstedeværende, og slik jeg husker det, var det ikke mange tørre øyne i salen. Det hun fortalte denne dagen var sin historie som heldigvis for oss alle også er skildret i bokform.

Med egne dagboknotater, kombinert med utdrag fra pasientjournalen sin, tar Kirsten oss med gjennom mange år preget av lidelse og smerte. Fra spiseforstyrrelsens gryende start til år med angst, psykoser, selvmordsforsøk og gjentatte tvangsinnleggelser på psykiatriske sykehus. Diagnoselisten blir etter hvert lang og medikamentlisten tilsvarende.

På tross av alt det destruktive og til tider meningsløse i livet hennes, klarer hun å holde på en form for bevissthet omkring hva hun egentlig trenger, uten helt å makte formidle dette gjennom ord eller å bli forstått.

I et avsnitt skriver hun om dette: ”Det samme igen og igen, der er ingen oppfindsomhed i behandlingen.

Enten bliver behandlerne mer og mer berøringsangste, eller også ser de det som deres opgave at bekempe ”tilfældet” og ”den vanskelige patient” – ingen er interesseret i mig, Kirsten. Jeg er mest interesseret i Kirsten, og hvordan den del har det. Måske er det sværeste, at vi hele tiden går forkert af hinanden og ikke har et fælles udgangspunkt”.

Etter hvert er det noe som skjer i Kirstens liv. I kombinasjon med behandlernes tro på- og ansvarliggjøring av Kirsten, samt hennes eget mot og etter hvert gryende håp, begynner livet å falle på plass.

Kirsten Kallesøe var syk i 22 år og fikk diagnoser fra anoreksi til schizofreni, var innlagt i 10 år og på førtidspensjon i 12 år. I dag er hun frisk og jobber som konsulent og gruppeleder i en pårørendeforening og har også en selvstendig virksomhet.

Kirsten skriver selv i sitt etterord at hennes omdreiningspunkter i boken har vært håp, tro og takknemligheten til livet, men kanskje mest av alt, som hun sier: ”det er, at have hjertet med i det arbejdet, jeg laver. Hvis hjertet er placeret i kroppen og uden kropskontakt, kan tankerne let løbe af med én” Som dere sikkert allerede har forstått, jeg anbefaler boken!

23

INFORMASJONSMATERIELL På vår nettside www.nettros.no kan du bestille diverse informasjonsmateriell.

Våre veiledere er meget populære og er viktige verktøy i kampen mot spiseforstyrrelser.

“FRI - Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser” er en fagbok som retter seg mot helsefaglig og treningsfaglig personell. Boken tar for seg hele spekteret av fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser, fra håndtering av overdreven og tvangspreget fysisk aktivitet, til bruk av fysisk aktivitet som en del av behandling av spiseforstyrrelser Pris: 299,-

I veilederen “Spiseforstyrrelser i treningssenterbransjen” finner du både informasjon om hva spiseforstyrrelser er, og teori rundt fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser. Du finner også ROS sine anbefalte prosedyrer for håndtering av spiseforstyrrelser blant medlemmer og ansatte. Pris: 150,-

Veilederen ”Spiseforstyrrelser- Hva handler det egentlig om? - Veileder for lærere og helsesøstre i skolen” er svært etterspurt. Her finner du gode råd om bekymringssamtaler og hvordan man som helsesøster/lærer kan jobbe med forebygging, avdekking og håndtering av spiseforstyrrelser. Pris. 90,-

Vårt nylig reviderte pårørendehefte- ”Spiseforstyrrelser- en håndbok for foreldre og andre pårørende” gir generell informasjon om spiseforstyrrelser, samt gode verktøy, råd og veiledning til pårørende til personer med spiseforstyrrelser. Pris: 150,-

ROS har også en rekke gratis brosjyrer som kan bestilles via vår nettside. Dersom du ønsker faktura på informasjonsmateriell, send din bestilling til admin@nettros.no . Vi trenger fakturaadresse og leveringsadresse.

24

ROS aktiviteter ROS har våknet fra vinterdvalen og er i full gang med vårens aktiviteter. Vi har mange spennende planer for 2015 og håper på å stadig få videreutviklet våre tilbud og tjenester slik at enda flere kan benytte seg av disse.

TEMAKVELDER

Temakvelder er uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle. Vi har for øyeblikket temakvelder i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

TEMAREKKE: HØYSENSITIVITET

ROS Bergen lanserer temarekke om Høysensitivitet. Foredragene går over 4 temakvelder med forskjellige fokusområder innen dette emnet.

Målet med temarekken er å flytte fokus fra utfordringene rundt høysensitivitet til fordelene med det.

Foredragsholder Maria Ytre-Hauge er selv høysensitiv og ønsker å kunne bidra til at flere lærer å snu sårbarheten til å bli sin største styrke.

KURS: MINDFULNESS OG OVERSPISING

Vi arrangerer 8 ukers kurs i Mindfulness i Oslo og Bergen. Kurset passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat, som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.

KURS: VEIEN VIDERE

Mestringskurs for personer med en spiseforstyrrelse. Kurset baserer seg i hovedsak på egenerfaringskunnskap, der erfaringene er hentet både fra opplevelsen av å ha en spiseforstyrrelse, veien ut av den og på gode erfaringer fra behandling. Kurset er ikke behandling, men heller hjelp til selvhjelp.

KREATIV VEKSTGRUPPE OG SAMTALER

ROS Oslo og Diplom Kunstterapeut og pedagog Ingrid Thormodsen tilbyr gruppeterapi for personer med en spiseforstyrrelse, samt individuelle kreative samtaler til personer som har en spiseforstyrrelse. Målet er å utforske kreative metoder for å bedre kontakten med seg selv og følelsene sine og det å våge å være mer tilstede i seg selv.

Tilbudet er gratis og er for deg som har lyst til å bruke kreative uttrykk i en utviklings - og endringsprosess.

INDIVIDUELLE SAMTALER MED MANNLIG PSYKOLOG

ROS Oslo tilbyr individuelle samtaler til mennesker som sliter med ulike former spiseforstyrrelser. Samtalene gjennomføres av psykolog Lars Halse Kneppe som har særskilt kompetanse innen menn og spiseforstyrrelser.

SAMTALEGRUPPER

I en samtalegruppe kan du jobbe med spiseforstyrrelsen sammen med andre mennesker i lignende situasjon.

Gruppene er aktuelle for deg som har erkjent problemet og ønsker å jobbe deg ut av spiseforstyrrelsen. Gruppen i Bergen ledes av psykolog Ragnhild Inderhaug. Et tilsvarende tilbud vil starte opp i Oslo våren 2015.

PÅRØRENDEGRUPPER

Står du nær en som har en spiseforstyrrelse? Hos oss er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, erfaringer, tanker og bekymringer med andre i samme situasjon. ROS arrangerer åpne pårørendegrupper i Bergen og Oslo.

Gruppene møtes en gang per måned.

25

PÅRØRENDESEMINAR

Pårørendeseminaret arrangeres i samarbeid med Seksjon for Spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus, to ganger i året. Neste pårørendeseminar er 12. juni, 2015. Seminaret retter seg mot foreldre, søsken eller andre nærstående til personer med en spiseforstyrrelse.

For mer informasjon, påmelding og priser, se vår nettside www.nettros.no eller ta kontakt med oss på epost: admin@nettros.no eller oslo@nettros.no. Vi kan også nåes på telefon: 55 32 13 57 eller 404 32 325 Følg oss også på Facebook: www.facebook.com/nettros.no og på Instagram: @nettros.

NYHET: ROS frivillighetskurs ROS lanserer frivillighetskurs for personer som ønsker å bidra med frivillig arbeid for ROS. For oss er det viktig at alle frivillige har en god innsikt i ROS sine verdier og holdninger og ikke minst føler seg faglig trygg i forhold til det området de ønsker å jobbe med.

Vi søker deg som brenner for å hjelpe andre, som vil bidra til å bedre levekårene og helsen for de mange som opplever at mat, kropp, følelser og trening forringer livskvaliteten.

Vi søker både frivillige som har egenerfaring med spiseforstyrrelser, enten i form av å ha erfart spiseforstyrrelsen på egen kropp eller i form av å stå et annet menneske med disse utfordringene nær, og personer som har en spesiell interesse knyttet til psykisk helse.

Pilot på vårt frivillighetskurs arrangeres i Bergen helgen 11.og 12.april.

Det vil være begrenset antall plasser og intervjuer med alle i forkant av oppstart.

Dersom du er interessert sender du en mail til admin@nettros.no om du er lokalisert på Vestlandet og oslo@nettros.no om du bor i nærheten av Oslo. (Vi arrangerer første kurs i Oslo til høsten) Bor du i andre deler av landet og har mulighet til å komme til Bergen i april, kan du kontakte oss på e-post for Bergen.

26

Aaserud Møbler A/S

Steinerbarnehagen på Hedemarken Rudolf Steiners veg 42 2312 OTTESTAD Tlf. 62 58 89 05

Rolighetsv 9 1738 BORGENHAUGEN Tlf. 69 16 66 60

Notodden

Hitra videregående skole

Centrum Bil DA

Sonans Privat Gymnas AS

Storg 40 3674 NOTODDEN Tlf. 35 02 52 50

Nesvegen 2 B 4700 VENNESLA Tlf. 38 13 94 01

7240 HITRA Tlf. 72 44 20 30

Optimera AS Monter Vest

Maskinentreprenør

6440 ELNESVÅGEN Tlf. 71 26 80 00

Snekkerv 22 4321 SANDNES Tlf. 51 60 34 00

Leirbakkevegen 11 3825 LUNDE Tlf. 991 51 858

Oxum Containerservice

Skudenes & Aakra Sparebank

Alf Andersen Salong

Johan R. Sunde AS 6037 EIDSNES Tlf. 70 19 07 03

ANONYM STØTTE

Oksumv. 125 3949 PORSGRUNN Tlf. 35 51 81 34

Nedre Storg 16 3015 DRAMMEN Tlf. 32 83 24 31

H. Lunde Autoverksted

avd. Kristiansand Markensg. 21 4611 KRISTIANSAND Tlf. 73 88 40 20

Åkraveien 1 4270 ÅKREHAMN Tlf. 03 361

Trygve Knutslid

Hofv 236 2266 ARNEBERG Tlf. 62 95 32 83

Hystadv. 167, 3230 SANDEFJORD Tlf. 33 45 70 00 - www.jotun.no

Hadelandsveien 841 3520 JEVNAKER Tlf. 32 11 44 80

Kriminalomsorgen Arendal fengsel

NAV Hvaler

avd. Rus og Psykisk Helse Storveien 32 1680 SKJÆRHALDEN Tlf. 69 37 50 00 55 55 33 33 www.nav.no

Parkveien 6, 4838 ARENDAL Tlf. 37 07 67 43

2846 BØVERBRU - Tlf. 61 19 91 00

Erling Skakkesg 14 7004 TRONDHEIM Tlf. 73 86 60 00 www.stfk.no

Stavanger kommune Oppvekst og Levekår stavanger.kommune.no

Regional avd for Spiseforstyrrelser

Olav Kyrres g. 17, 7030 TRONDHEIM Tlf. 06 800 - www.stolav.no

Kirkev 166 Bygg 37, 0450 OSLO Tlf. 23 01 62 30

Ytrebygda bydel

Bergenhus og Årstad

Sandsli helsestasjon for ungdom

Engen helsestasjon for ungdom

Fanatorget, Aurdalslia 14, 5253 SANDSLI Tlf. 55 56 17 83

Teaterg 41, 3 etg, 5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20

Larvik kommune

ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

larvik.kommune.no

Sørum kommune

Psykisk Helse og Rus sorum.kommune.no

FOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGER www.orkdal.vgs.no Tlf. 73 86 66 00

Schweigaards gate 4, 0107 OSLO Tlf. 22 05 50 00 - www.akershus.no

e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no

Oppegård kommune Psykisk helsetjeneste oppegard.kommune.no

Eid kommune Psykiatritjenesta eid.kommune.no

T: 64 97 23 00 M: post@kisif.no W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS

Herøy kommune

Madlav. 13, 4008 STAVANGER Tlf. 51 52 99 66 www.senterforspiseforstyrrelser.no

avd Psykisk helsearbeid heroy-no.kommune.no

Lenvik kommune lenvik.kommune.no

Nøtterøy kommune Enhet Psykisk Helse og Rus notteroy.kommune.no

Sortland kommune sortland.kommune.no

SiV HF Klinikk psykisk helse og rusbehandling

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Kompetansesenter rus Nordre gate 6, 7011 TRONDHEIM

Olav Trygvasonsg 4, 3125 TØNSBERG

Tlf. 06 800 / 73 86 29 00 www.stolav.no

Tlf. 33 01 80 00

Sirdal kommune

Enhet for helse - avdeling psykisk helse sirdal.kommune.no

Kristiansund kommune Enhet Psykisk Helse

Vi behandler unge med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

kristiansund.kommune.no

Kvinnherad kommune kvinnherad.kommune.no

Capio AnoreksiSenter

Jens Wilhelmsensg 1 (inngang E) 1671 Kråkerøy Tlf. 69 36 19 00

www.capioanoreksisenter.no

27

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

BLI MEDLEM I ROS PRIS PÅ MEDLEMSKAP:

KR 100,-

Meld deg inn ved å sende SMS: ROS <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2434, eller meld deg inn via nettros.no

www.nettros.no www.facebook.com/nettros.no @nettros 28