Kapitel 19—Holdninger i Bønn

Riktige holdninger til offentlig bønn Jeg har fått brev med spørsmål vedrørende den passende stilling en person bør innta når han ber til universets hersker. H vor har våre brødre fått den ide fra at de bør stå på sine føtter når de ber til Gud? En som hadde fått omkring fem års utdannelse i Battle Creek, ble bedt om å lede i bønn før jeg skulle tale til forsamlingen. Da jeg så ham stå rett opp på sine føtter mens han var i ferd med å åpne munnen i bønn til Gud, ble min sjel opprørt i meg til å gi ham en åpen irettesettelse. Idet jeg nevnte hans navn, sa jeg: “Bøy dine knær.” Det er alltid den rette stilling..

Den passende stilling å innta under bønn til Gud, er å bøye seg ned. Denne handling som tegn på tilbedelse ble krevd av de tre hebraiske fangene i Babylon. ... Men en slik handling var en hyllest som bare tilkom Gud, verdens og universets hersker. De tre hebreerne nektet å gi en slik ære til noen avgud selv om den var laget av ekte gull. Ved å tilbe slik var hele hensikten og meningen å vise at de bøyde seg for kongen av Babylon. Da de nektet å gjøre det som kongen hadde påbudt, måtte de ta straffen, og de ble kastet inn i ovnen med flammende ild. Men Jesus kom personlig og vandret med dem gjennom ilden, og de ble ikke skadet på noen måte..

Både ved offentlig og privat tilbedelse er det vår plikt å bøye oss ned på våre knær for Gud når vi ber til ham. Denne handlingen viser vår avhengighet av Gud.... Jeg nevner disse eksempler fra Bibelen, og spør: “Hvor fikk bror H sin utdannelse?” I Battle Creek. Er det mulig, med tanke på alt det lys Gud har gitt sitt folk angående spørsmålet om ærbødighet, at våre predikanter, bestyrere og lærere i våre skoler, ved forskrift og eksempel, lærer de unge tilåståoppreistundertilbedelsesliksomfariseernegjorde?Skalvisepådettesombetegnende for deres selvtilfredshet og selvhevdelse? Skal slike trekk gjøres så iøynefallende?“

Vi håper at våre brødre ikke vil vise mindre ærbødighet og ærefrykt når de henvender seg til den eneste sanne og levende Gud, enn hedningene gjør overfor sine avguder. Ellers vil disse mennesker bli våre dommere på den store, avgjørelsens dag. Jeg vil si til alle som er lærere ved våre skoler: Vanærikke Gud ved mangel på ærbødighet og alvor. Stå ikke oppreist i din fariseisme og bær frem dine bønner for Gud. Stol ikke på din egen styrke. Sett ikke din lit til den, men bøy ofte dine knær for Gud, og tilbe ham.

Når dere samles for å tilbe Gud, så unnlat ikke å bøye deres knær for ham. La denne handling vise at hele sjelen, legemet og ånden er underlagt sannhetens Ånd. Hvem har undersøkt Ordet nøye for å finne eksempler og veiledning i dette spørsmål? Hvem kan vi ha tillittil somlærere ved våreskoleriAmerika ogandre land? Etterflereårsstudierdrarelevene tilbake til sine egne land med forvanskede ideer angående den respekt, ære og ærbødighet man bør vise overfor Gud. Skal de heller ikke føle noen forpliktelse til å ære de menn som nå er eldre, som har erfaring, Guds utvalgte tjenere som har vært knyttet til Guds verk nesten hele sitt liv? Jeg rår alle som går på skoler i Amerika eller på hvilket som helst annet sted, til ikke å bli smittet aven uærbødighetens ånd. Vær sikker på at du selv vet hva slags utdannelse du behøver, slik at du kan hjelpe andre til å skaffe seg en karakterens skikkethet som vil bestå i den prøven som snart vil komme til alle som bor på jorden. Søk selskap med de beste kristne, med dem som viser den dypeste fromhet og som har en fornuftig forståelse av det som hører Gud til.

Vi lever i farefulle tider. Syvendedags-adventistene bekjenner seg til å være det folk som holder Guds bud, men de er i ferd med å miste sin gudfryktige holdning. Denneærbødighetens ånd lærer menneskene hvordan de skal nærme seg sin skaper, med hellighet og ærefrykt ved tro, ikke på seg selv, men på vår mellommann. På den måten vil et menneske stå fast, uansett de forhold det lever under. Mennesket må komme med bøyde knær, som en som har fått nåde, med ydmyke bønner for nådens trone. Den som daglig tar imot nådegaver fra Gud, vil alltid være takknemlig og vil også gi uttrykk for denne ufortjente gunst. Engler har voktet hans skritt hele livet igjennom, og han har ikke sett mange av de snarer som han er blitt utfridd fra. For denne ledelse og beskyttelse fra øyne som aldri slumrer eller sover, bør han i hver bønn erkjenne Guds handlemåte med ham. (Selected Messages 2:311-315.)

Å knele i bønn lærer ærbødighet og ærefrykt for Gud Måtte Gud lære sitt folk hvordan de skal be! La lærerne i våre skoler og predikantene i våre menigheter daglig lære i Kristi skole! Da vil de be med alvor, og deres begjæringer vil bli hørt og besvart. Da vil ordet bli forkynt med kraft.

Vår holdning under bønnen Både i offentlig og i privat tilbedelse er det vår forrett å kunne bøye våre kne for Herren når vi oppsender våre bønner til ham. Jesus, som er vårt eksempel, “falt på kne” og ba. Om hans disipler berettes det at også de “falt på kne og ba”. Paulusuttalte:“Derforaltsåbøyerjeg minekneforFaderen.”DaEsrasbekjenteIsraelssynder for Gud, knelte han. Om Daniel står det at “tre ganger om dagen bøyde han sine kne med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn”. Luk. 22, 41; Ap. gj. 9, 40; 20, 36; 21, 5; Ef. 3, 14; se Esras 9, 5; Dan. 6, 11.

Sann ærefrykt for Gud framkalles ved erkjennelsen av hans uendelige storhet og en forståelse av hans nærvær. Denne erkjennelse av den Usynlige burde innprentes dypt i hvert eneste hjerte. Bønnestunden og bedestedet er hellige fordi Gud er nærværende, og når vi i vår holdning og opptreden legger ærefrykt for dagen, så vil den følelse som inspirerer den, bli styrket. “Hans navn er hellig og forferdelig,” sier salmisten. Sal. 111,9. Engler tilhyller sitt ansikt når de uttaler dette navn. Med hvilken ærbødighet burde da ikke vi, som er falne og syndige, ta det på våre lepper!

Godt ville det være for gammel og ung å overveie de Skriftens ord som viser hvordan man bør akte det sted som utmerker seg ved Guds nærvær. “Dra dine sko av dine føtter !” bød Gud Moses ved den brennende busk. “For det sted du står på, er hellig jord.” Etter å ha sett englesynet utbrøt Jakob: “Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. . . . Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.” 2 Mos. 3, 5; 1 Mos. 28, 16. 17. (Gospel Workers, 178, 179.)

The humility of Solomon at the time he began to bear the burdens of state, when he acknowledged before God, “I am but a little child” (1 Kings 3:7), his marked love of God, his profound reverence for things divine, his distrust of self, and his exaltation of the infinite Creator of all all these traits of character, so worthy of emulation, were revealed during the services connected with the completion of the temple, when during his dedicatory prayer he knelt in the humble position of a petitioner. Christ’s followers today should guard against the tendency to lose the spirit of reverence and godly fear. The Scriptures teach men how they should approach their Maker with humility and awe, through faith in a divine Mediator. (Prophets and Kings, 47, 48.)

For han hadde gjort en forhøining av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen høi, og satt den midt i gården; på den stod han nu. Og han falt på kne midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen... Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod. 2 Krønikebok 6:13, 3.

Salomo han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa: Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egyptens land, har jeg ikke utvalgt nogen byblandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn, heller ikke har jeg utvalgt nogen mann til å være fyrste over mitt folk Israel; men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.. 2 Krønikebok 6:4-6

(Salomo) han knelte ned. For han hadde gjort en forhøining av kobber, på den stod han nu. Og han falt på kne midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen. (Guds folk) de bøyde sine hoder og tilba Herren med ansiktene mot jorden. Bønnfalt kongen og sa: "Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, hverken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte." (Prophets and Kings, 39, 40.)

For Kong Salomo han hadde gjort en forhøining av kobber ... og satt den midt i gården; på den stod han nu. Og han falt på kne midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen. Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset. (The Story of Redemption, 194.)

Du har fått din forstand slik at du kan forstå hvordan du skal arbeide. Du har fått dine øyne til å være skarpsynte for å finne dine gudgitte anledninger. Dine ører må lytte til Guds befalinger. Dine knær skal bøyes tre ganger om dagen i inderlig bønn. Dine føtter skal vandre på Guds buds vei. (Testimonies for the Church 6:297.)

Tjenestemenn skal bøye seg i bønn før de forkynner I det lyset som har blitt gitt meg, ville det være Gud velbehagelig at predikanter skulle bøye seg ned så snart de går opp bak prekestolen og oppriktig ber om hjelp fra Gud. Hvilket inntrykk ville dette gjøre? En ånd av høytidelighet og ærefrykt ville komme over folk. Din predikant er i fortrolig samtale med Gud; han overgir seg selv til Gud før han våger å stå foran folket. Høytidelighet hviler over folket, og Guds engler bringes veldig nær. Predikanter bør først og fremst se til Gud når de kommer opp på prekestolen, og så kan de si til alle: Gud er kilden til min styrke. (Testimonies for the Church 2:612.)

Når predikanten kommer frem, bør han gjøre det med ærbødighet og høytidelig alvor. Så snart han kommer inn på prekestolen, bør han bøye knærne i stille bønn og oppriktig be Gud om hjelp. Hvilket inntrykk gjør dette! Høytidelighet og ærefrykt vil gripe folket. Predikanten din har en dialog med Gud; han overgir seg til Gud før han våger å stå foran folket. Høytidelighet hersker over alle, og engler fra Gud kommer veldig nær. I forsamlingen skal enhver som frykter Gud, med bøyd hode forene seg med ham i stille bønn om at Gud må velsigne møtet med sitt nærvær og gi kraft til sannheten som lyder fra menneskers lepper. Når møtet åpnes med bønn, skal hvert kne bøye seg for Den Hellige og hvert hjerte løfte seg opp til Gud i stille hengivenhet. Bønnene til de trofaste tilbedere vil bli hørt og forkynnelsen av Ordet vil vise seg å være effektiv. Den slappe holdningen til tilbedere i Guds hus er en stor grunn til at forkynnelsen av ordet ikke oppnår mer godt. Sangens toner, som lyder fra mange hjerter med klar og tydelig ytring, er et av Guds instrumenter i arbeidet for sjelenes frelse. Hele gudstjenesten skal gjennomføres med høytidelighet og ærbødighet, som om menigheten (kirken) s Herre var synlig til stede. (Testimonies for the Church 5:492, 493.)

Knestående er ikke alltid nødvendig mens du ber Vi kan ikke alltid være på våre knær i bønn, men veien til nådestolen er alltid åpen. Mens vi er engasjert i aktivt arbeid, kan vi be om hjelp; og vi er lovet av en som ikke vil bedra oss: "Du skal motta." Den kristne kan og vil finne tid til å be. Daniel var en statsmann; tungt ansvar hvilte på ham; likevel søkte han Gud tre ganger om dagen, og Herren ga ham Den Hellige Ånd. Så i dag kan mennesker ty til den Høyestes hellige paviljong og føle forsikringen om hans løfte:

“Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.” Esaias 32:18. Alle som virkelig ønsker det, kan finne et sted for fellesskap med Gud, der intet øre kan høre annet enn det som er åpent for ropene fra de hjelpeløse, nødlidende og trengende - den som legger merke til selv den lille spurvens fall. Han sier: “Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.” Mattheus 10:31 (Counsels on Health, 423, 424.)

Grunnen til at så mange blir overlatt til seg selv når de blir fristet, er at de ikke til enhver tid har forbindelse med Herren. Når vi tillater at samfunnet med Gud blir brutt, blir alt forsvar borte. Alle våre gode forsetter og idealer er ikke nok til å stå imot det onde. Vi må være bønnens kvinner og menn. Våre bønner må ikke være svake, tilfeldige og løse, men alvorlige, utholdende og stadige. Det er ikke nødvendig at vi til enhver tid skal bøye kne under bønn.

Venn deg til å snakke med Frelseren når du er alene, når du er ute og går, og når du er opptatt i ditt daglige arbeid. La hjertet hele tiden være oppløftet i en stille bønn om hjelp, om lys, om kraft, om kunnskap. La ethvert åndedrett være en bønn. {HOL 393.1}. (The Ministry of Healing, 510, 511.)

Når vi vil arbeide for å vokte våre hjerter, må vi oppriktig og uopphørlig be til nådens trone om hjelp. De som kaller seg kristne, bør komme til Gud for å be ham oppriktig og ydmykt om hjelp. Frelseren har befalt oss å be uten opphør. En kristen kan ikke alltid knele i bønn, men hans tanker og ønsker kan alltid rettes oppover. Vår selvtillit ville forsvinne hvis vi snakket mindre og ba mer. (Sons and Daughters of God, 99.)

Vi må være bønnens kvinner og menn. Våre bønner må ikke være svake, tilfeldige og løse, men alvorlige, utholdende og stadige. Det er ikke nødvendig at vi til enhver tid skal bøye kne under bønn. Venn deg til å snakke med Frelseren når du er alene, når du er ute og går, og når du er opptatt i ditt daglige arbeid. La hjertet hele tiden være oppløftet i en stille bønn om hjelp, om lys, om kraft, om kunnskap. La ethvert åndedrett være en bønn. La disse ordene muntre deg opp: “Dog har du nogen få navn i Sardes som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med mig i hvite klær; for de er det verd.” Apenbaring 3:4. (Counsels on Health, 362.)

Dersom arbeidet fornuftig, slik at både ånd og legeme fikk en passende mengde arbeid, ville de ikke så lett bukke under for sykdom. Dersom alle våre arbeidere var i den stilling at de kunne bruke noen timer hver dag til uten dørs arbeid, og følte seg fri til å gjøre dette, så ville det være en velsignelse for dem; de ville være bedre i stand til å utføre sine kallsplikter. Dersom de ikke har tid til fullstendig avslappelse, så kunne de legge planer og be mens de arbeider med hendene, og så kunne de deretter vende tilbake til sin gjerning, oppfrisket i legeme og ånd. (Gospel Workers, 240.)

Ekte bønn avhenger ikke av tid eller sted eller omstendigheter Be i lønnkammeret, og la ditt hjerte ofte være løftet opp til Gud når du utfører ditt daglige arbeid. Det var på denne måten Enok vandret med Gud. Lik dyrebar røkelse stiger disse tause bønner opp for nådens trone. Satan kan ikke overvinne den som i hjerte holder fast ved Gud. {VTK 117.1}.

Det er ingen tid og ikke noe sted det er upassende å vende oss til Gud. Det finnes ikke noe som kan holde oss fra å løfte vårt hjerte opp i inderlig bønn. I folkestimmelen på gaten så vel som midt under en viktig avgjørelse kan vi be Herren om guddommelig ledelse, på samme måte som Nehemias gjorde da han la frem sin forespørsel for kong Artaxerxes. Hvor vi enn måtte være, kan vi finne et lønnkammer der vi kan tale med Gud. Vi bør alltid holde døren til vårt hjerte åpen og innby Jesus til å komme og bli hos oss som en himmelske gjest. {VTK 117.2}. (Steps to Christ, 98, 99).

Uansett hvor vi er, uansett hva vi gjør, må våre hjerter løftes opp til Gud i bønn. Det er å være utholdende i bønn. Vi skal ikke vente til vi kan bøye våre knær før vi ber. En gang da Nehemja sto foran kongen, spurte kongen hvorfor han så så trist ut og hva han hadde kommet for å be om. Men Nehemja våget ikke å svare med en gang. Viktige interesser sto på spill. Folkets skjebne avhang av hvilket inntrykk han kunne gjøre på monarkens sinn, og Nehemja sendte en bønn til himmelens Gud før han våget å svare kongen. Resultatet var at han fikk alt hanbaomellertilog medønsketseg(HS144). (TheSignsof theTimes,October20,1887.)

Alle dine gode intensjoner og gode intensjoner vil ikke passe deg til å bestå fristelsens test. Dere må være bønnens menn. Dine bønner må ikke være svake, tilfeldige og ustabile, men oppriktige, utholdende og vedvarende. Det er ikke nødvendig å være alene eller å bøye kneet for å be; men midt i deres arbeid, må deres sjeler ofte løftes opp til Gud og gripe tak i hans styrke; da vil dere være menn med høy og hellig hensikt, av edel renhet, som ikke under noen omstendigheter kan svinges fra sannhet, rett og rettferdighet. (Testimonies for the Church 4:542, 543.)

Vi må be konstant, bed uavlatelig, med et ydmykt sinn og en saktmodig og ydmyk ånd. Vi trengerikkeventepåen anledningtilå kneleforGud.Vikan beogsnakke medHerrenuansett hvor vi befinner oss. (Selected Messages 3:266.)

Bønner i offentligheten bør være korte og preget av en naturlig tone De lange bønnene noen predikanter ber er en stor feil. Å be så lenge som noen gjør, hører ikke hjemme i det hele tatt. De skader halsen og stemmeorganene, og så snakker de om å bryte sammen på grunn av sitt harde arbeid. De skader seg selv, selv om det de gjør ikke er nødvendig. Mange føler at bønn skader stemmeorganene mer enn tale. Det er en konsekvens av kroppens unaturlige stilling og måten hodet holdes på. De kan stå og snakke uten å føle noen skade. Bønnestillingen skal være helt naturlig. Lange bønner er tyngende og ikke i samsvar med Kristi evangelium. En halv time eller til og med femten minutter er altfor lenge. Noen få minutter er lenge nok til å bringe saken din til Gud og fortelle ham hva du trenger; og du kan se til at folk ikke blir trette og ikke reduserer deres interesse for hengivenhet og bønn. De kan fornyes og styrkes, i stedet for å svekkes.

Mange har gjort feil i religiøse andaktsøvelser med lange bønner og lange prekener, i et høyt toneleie, med en anstrengt stemme, og med en unaturlig stemme og i et unaturlig register.. (Testimonies for the Church 2:617.)

Snakk klart og tydelig i bønn Ved ditt eget eksempel, lær barna å be med en klar og tydelig stemme. Lær dem å løfte hodet fra stolen og aldri dekke ansiktet med hendene. På denne måten kan de be sine enkle bønner og resitere Fadervår i kor.. (Child Guidance, 522, 523.)

Disiplinere sinnet til å være oppmerksom under bønn Daglig bønn er en viktig betingelse for vekst i nåden, og til og med for åndelig liv, akkurat som kroppslig velvære avhenger av vår timelige mat. Vi bør venne oss til ofte å løfte våre tanker til Gud i bønn. Hvis tankene vandrer andre steder, må vi føre dem tilbake. Vedvarende innsats i denne retningen vil snart gjøre det til en vane, slik at det blir lett. (The Sanctified Life, 93.)

Bønn trenger ikke være lang eller høy Men vi har ikke den forståelsen av bønn som vi burde ha. Bønnene våre skal ikke informere Gud om noe han ikke vet. Herren er kjent med enhver sjels hemmeligheter. Bønnene våre behøver ikke være lange og høye. Gud leser de skjulte tankene. Vi kan be i lønndom, og han som ser i lønndom, vil høre og lønne oss i det åpne. {UID 209.1}. (Messages to Young People, 247.)

Vi skal ikke prøve å befale Gud i bønn Våre påkallelser [bønner] må ikke anta form av en befaling, men av en bønn om at han må gjøre det vi ønsker av ham. (Counsels on Health, 379.)

Be i tro Be i tro. Og stol på at livet vil bringes i harmoni med dine bønner, slik at du kan motta velsignelser for det du ber om. Ikke la din tro svekkes, for velsignelsene du mottar står i forhold til troen du utøver. "Det skje eder efter eders tro!" Matteus 9:29; "Og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få." Matteus 21:22. Be, tro, gled dere. Lovsyng Gud fordi han har besvart dine bønner. Ta ham på hans ord. "La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet." Hebreerne 10:23. Ikke en oppriktig bønn har gått tapt. Kanalen er åpen, strømmen renner. Den bærer med seg helbredende egenskaper og strømmer ut en gjenopprettende strøm av liv, helse og frelse. (Testimonies for the Church 7:274.)

La oppriktighet og tro prege dine bønner. Herren er villig til å gjøre det for oss, "Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss." Ef. 3:20. Snakk om det, be for det. Ikke snakk vantro. Vi kan ikke tillate Satan å se en makt til å formørke våre ansikter og bedrøve oss. (Testimonies for the Church 7:273.)