1 minute read

Reformasjon

Overtro, vantro, uvitenhet, utskeielser og tom grubling, som kristenheten da var plaget av, var ikke noe nytt på jorden: De var naturlige frukter av menneskelige bestrebelser og hadde ofte dukket opp i nasjonenes historie. Særlig i Orienten hadde de angrepet den ene eller den andre religionen, som alle hadde hatt sin storhetstid, og disse svekkede religionene hadde falt for aldri å reise seg igjen. Ville kristendommen nå lide samme skjebne? Ville den, i likhet med de andre folkereligionene, gå til grunne? Ville angrepene som tok livet av dem, også lykkes i å slukke kristendommens liv? Fantes det ingen frelse? Ville de fiendtlige kreftene som undergravde den og allerede hadde styrtet så mange avguder, få lov til å utføre sitt ødeleggelsesarbeid uhindret også innenfor Jesu Kristi kirke? Hvordan skjedde denne kirkens og verdens gjenfødelse? Allerede da kunne man se de to lovene som Gud styrer verden etter til alle tider. For det første forbereder han langsomt og på forhånd det han vil utrette, og til dette arbeidet bruker han århundrer.

Kapittel 4

Historien om Reformasjonen av det Sekstende århundre, Bind 1

Jean-Henri Merle D’Aubigne

This article is from: