FOKUS NGU FOKUS NR.2, JANUAR 2017
GEOL OGI FOR SAMF UNNE T
Illustrasjon: NGU kommunikasjon & samfunn
FRAMTIDAS TEKNOLOGI - STARTER MED KARTLEGGING NGU FOKUS NR. 2, JANUAR 2017
Ny teknologi utløser kontinuerlig nye behov for råstoffer. For eksempel vil behovet for nikkel øke i takt med utvikling og produksjon av elektriske biler. Men det er ikke kun utvikling av teknologi knyttet til de produktene vi fremstiller som gir endringer i behovet for råstoffer. Ny prosessteknologi kan gjøre at forekomster som i dag ikke er økonomiske kan bli det i framtida. Det gjelder særlig mineralforekomster som inneholder flere anvendelige råstoffer, for eksempel både metaller og industrimineraler. Fordelen ved å utnytte slike forekomster er at det gir høyere utnyttelse av berget totalt, slik at mindre mengder masse må deponeres. Vi kan også se for oss prosessteknologi som produserer viktige råstoffer samtidig som prosessen binder CO2. I dag utnyttes stadig fattigere metallforekomster. Mens en kobberforekomst for en del år siden måtte ha minst 1,5% kobber for å være økonomisk drivverdig, finnes det i dag gruver som driver på 0,5%. Årsaken er at mange av de rikeste forekomstene på jordas overflate allerede er funnet og i stor grad utnyttet. Men denne utviklingen gir mer avfall. Derfor drives det mye forskning og utvikling
med sikte på å kunne utnytte små og rike forekomster, ikke kun de store og fattige. Det kan gi mange nye muligheter i Norge. En stor forekomst i Rogaland Mellom Bjerkreim og Sokndal i Rogaland finnes en stor forekomst av bergarten noritt. Denne inneholder apatitt (et fosformineral), ilmenitt (jern-titan) og magnetitt (jern og vanadium). Disse mineralene utgjør 30% av bergarten. Hvis alle tre kan utnyttes i
NGU har kjerneboret de fosfatrike bergarte ne på Helleland for å få et bedre overblikk over sammensetningen til de mulige ressursene.
en god foredlingsprosess vil det kunne gi betydelig større utnyttelsesgrad enn de fleste gruver opererer med. NGU har kartlagt forekomsten og ser på den som en interessant, fremtidig ressurs. Det er blant annet begrunnet i et økende behov for fosfat til mineralgjødsel i verden, og kanskje også “renere” fosfat. Apatitten i Bjerkreim har betydelig lavere innhold av tungmetaller enn flere av dem som i dag er på markedet. Aluminiumsutvinning i Norge I Norge har vi stor aluminiumsproduksjon, etablert på grunn av billig og lett tilgjengelig energi. Råstoffene kommer fra bauxittforekomster i tropiske strøk. I dag er det ikke lønnsomt å drive på andre råstoffkilder. Men kanskje en gang? Vi har ganske mye av bergarten anortositt i Norge. Denne består av aluminiumsilikatet feltspat. Noen av anortosittforekomstene har en spesiell sammensetning av feltspat, som gjør den lett løselig i syre. En norsk bedrift har patent på en prosess som tilfører syre og CO2, og ut av den får vi aluminium, rein kalk og silika, samtidig som CO2 bindes. NGU har kartlagt hvor disse spesielle anortosittforekomstene finnes. Mineraler i framtida NGU er opptatt av å se muligheter i norske fjell på lang sikt. Ny teknologi vil bringe nye muligheter, og det som i dag betraktes som ulønnsomt, kan bli lukrativt i framtida. Derfor kartlegger vi ressurser av både fosfat og en rekke andre råstoffer for å kunne sikre dem for framtidig utnyttelse.
Fig: Kart anortositt Sogn (løselighet)
ØNSKER DU MER INFORMASJON?
TOM HELDAL
HENRIK SCHIELLERUP Lagleder • henrik.schiellerup@ngu.no Tel: +47 73 90 42 20
Avdelingsdirektør • tom.heldal@ngu.no Tel: +47 73 90 42 05
NGU - NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE POSTADRESSE
BESØKSADRESSE
SOSIALE MEDIER
PO Box 6315 Sluppen NO-7491 Trondheim Tel: +47 73 90 40 00
Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim E-mail: ngu@ngu.no www.ngu.no
Facebook /Norges.geologiske.undersokelse Issuu /ngu_ Youtube /nguweb