NHH-STUDENTER HAR BEDRE KARAKTERER ENN NOEN GANG

Ifølge prorektor er ikke økningen nødvendigvis problematisk.

Kenan Viteskic og Bendik Skarpnes

K7 Bulletin har fått innsyn i statistikk som viser at NHH-studenter har høyere karaktersnitt enn noen gang. Karaktersnittet er høyest på master, der 9 av 10 har A- eller B-snitt. På bachelor har 7 av 10 like gode karakterer.

Grafikk: K7 Bulletin. Kilde: NHH. Laget med Datawrapper.

Grafikk: K7 Bulletin. Kilde: NHH. Laget med Datawrapper.

Gjennomsnittlig karaktersnitt på NHH-vitnemål

Siden 2012 har gjennomsnittskarakteren økt på både bachelor- og master-programmet. I 2021 var snittet 4,16 på master og 3,81 på bachelor, der 5 er høyeste mulige karakter. I 2012 var tallene henholdsvis 4,03 og 3,52.

Prorektor for utdanning, Stig Tenold, mener at den stigende trenden ikke er problematisk.

Er dette karakterinflasjon?

Tenold forklarer at det er kun på bachelor karakterene har begynt å krype oppover, hvis man ser på hele perioden under ett. På master har det kun vært en stigende trend de siste årene. Tenold synes imidlertid at «karakterinflasjon» ikke er en presis beskrivelse.

– Med «inflasjon» tenker vi gjerne på at noe får lavere verdi, og det tror jeg ikke et vitnemål fra NHH får, sier Tenold.

Fra 2012 til 2021 har det gjennomsnittlige karaktersnittet bachelor og master økt med henholdsvis åtte og tre prosent. I løpet av den samme tiårs-perioden har opptakskravet på bachelor økt med fem prosent.

Ifølge Tenold kan dette tyde på at veksten i karaktersnittet kan skyldes at skolen tar opp flinkere studenter, og at studentene lærer mer effektivt mens de går på NHH enn tidligere. På denne måten ville det vært problematisk om studenter ikke hadde fått bedre karakterer over tid.

Ikke nødvendigvis en problematisk trend

Tenold mener at trenden i seg selv ikke er problematisk, men at det kan være flere grunner til økningen.

– Hva som er den egentlige årsaken, påvirker også hvordan vi bør tenke om dette.

– Skyldes økningen at studentene lærer på en mer effektiv måte enn tidligere, eller generelt er flinkere enn før, er det jo helt uproblematisk. Da ville det faktisk vært et problem om det ikke var økning i gjennomsnittskarakterene.

– Skyldes veksten at studentene er «misfornøyd» med en B eller C, og derfor tar eksamener om igjen, eller at sensorene har blitt «snillere», da har vi et problem. Det har vi også om det er flere som jukser eller om vurderingsformene våre ikke evner å skille kandidatene, opplyser Tenold.

Imidlertid er økningen i utgangspunktet såpass beskjeden at han ikke ser noen «røde flagg».

– Studentene burde være mindre opptatt av karakterer, og mer opptatt av karakter

Til spørsmål om hva han synes karaktersnittet burde være, svarer Tenold at gjennomsnittlig karaktersnittet på sikt skal være det som reflekterer studentenes kunnskapsnivå.

– Karakterene skal gjøre det mulig å sammenligne kandidatenes prestasjoner, både innad i emner og over tid, sier Tenold.

Han forteller videre at alle karakterer har en kvalitativ beskrivelse av hva som kjennetegner dem, at sensorene får tydelige vurderingskriterier, samt at NHH har både intern og ekstern sensur. Dette sikrer at karakterene reflekterer prestasjoner, i tillegg til at de er sammenlignbare.

Tenold tror at mange NHH-studentene er for opptatte av å ha gode karakterer, og at de bryr seg for lite om hva de faktisk lærer og hvem de er.

– Studenter utvikler seg mye i løpet av to, tre eller fem år på NHH, og et faglig karaktersnitt fanger bare opp en liten del av dette.

– Siden Bulle er en avis, kan vi si det på følgende tabloide måte: Studentene burde være mindre opptatt av karakterer, og mer opptatt av karakter.