Drømmen om drømmelaget

De er mange, de er håpefulle – og de er inkompetente.

Magnus Borlaug mb@k7bulletin.no

Nei, jeg snakker ikke om femtekullistene som i disse dager prøver å ‘fake it till they make it’ gjennom en aldri endende intervjukarusell. Ei heller er det snakk om førstekullistene som søker internships i landets mest prominente selskaper med en halvveis gjennomført kursgodkjennelse i MET1.

Menneskene jeg sikter til er alle som føler en glohet lidenskap for Fantasy Premier League. Til leserne som ikke er kjent med konseptet FPL, så er det en virtuell fotball-liga hvor man selv skreddersyr et lag med spillere fra den engelske toppdivisjonen. Enhver spiller i ditt skreddersydde lag får så tildelt poeng etter hvor godt han har prestert i den virkelige verdens Premier League. De eneste hakene er at man får et budsjett på 100 millioner pund i starten av sesongen, og ikke kan ha mer enn tre spillere fra et enkelt lag. Her skal man altså sette sammen en portefølje med spillere under relativt romslige betingelser. Treffer man i utvalgsprosessen kan man, som med aksjeporteføljer, lene seg tilbake og le av taperne som suser et sted under indeks.

For å finne ut hvordan man kan lykkes i den tøffe verdenen av Fantasy-managere valgte jeg å gå til Norges Handelshøyskole sine aller skarpeste fotballhoder. Det er selvsagt snakk om trenerteamet til de Ædle Blaa, NHHFK.

De Ædle Blaa

På et nylig sterilisert møterom i nybygget ble jeg ønsket velkommen av Harald Sollohub Stensaker, Marius Stabell Eriksen, og Markus Stensby. Gutta gikk rett på sak etter noen kjappe formaliteter. Harald startet med å forklare at det finnes mange veier til Rom. – Vi i trenerteamet har tre totalt forskjellige innfallsvinkler når det kommer til å velge lag, forteller han.

Harald forklarer videre at Marius er en tallknuser av rang.

– Jeg bare plotter inn dataen

– Marius har spreadsheets vi andre gutta ikke forstår bæret av. Etter det faglige påfyllet han fikk av MET4, og nå i BED4, blir det også tatt i bruk noen modeller som er helt borti natta.

I et mørkt hjørne av rommet sitter Marius klar med Casio-kalkulatoren og datamaskinen sin. Med den gutteaktige sjarmen han har blitt så kjent for viser han frem den automatiserte prosessen han nå benytter for å velge ut spillere. – Jeg har lagt inn noen timer i den modellen her, men nå går det meste på automatikk. Nå bare plotter jeg inn den relevante dataen, så gjør computeren resten for meg.

Modellen Marius snakker om er møysommelig satt sammen. Her er alle spillerne gitt et eget serienummer, og data for hvordan de presterer i hver enkelt måned mot diverse motstandere og under diverse værforhold er tatt høyde for. – Modellen velger for eksempel aldri Marcus Rashford om det er meldt regn… med mindre det er mot Tottenham, sier han.

Marius valgte så å gå på en nærmere times lang tangent om implikasjonene publikumsfrie stadioner kunne ha på modellen hans. Det kom tydelig frem at dette er noe han ikke kunne ta høyde for, og spenningen det medførte var til å ta og føle på.

– Jeg så Parasite på kino

Harald viste seg derimot å være noe mer nonsjalant når det kommer til spillervalgene. – For meg er det viktig at det skal føles riktig. Det er litt som når du skal velge hva du skal ha til middag, man bare vet hva som frister.

Videre kaller han utvalgsprosessen sin for holistisk og lister opp en rekke eksempler på hvordan spillere har sneket seg inn i laget hans. – Jeg så for eksempel Parasite på kino – fryktelig bra film forresten – og da var det naturlig for meg å inkludere Son Heung-min i laget mitt. Jeg husker også at jeg spiste ristede kastanjenøtter da jeg leste nyheten om at Timothy Castagne signerte for Leicester. Det ble derfor naturlig å inkludere han i backrekken min.

Harald forteller videre at FPL handler om å se de store linjene. Ikke bare i fotball, men i livet generelt. Han snakker med en slags sjamanistisk visdom om viktigheten av å følge sin egen intuisjon. – Det er litt som med aksjemarkedet, noen ganger må man gi litt f og følge magefølelsen. Oppsiden kan være enorm, men det skader selvsagt ikke å ha litt oversikt over ligaen, avslutter Harald.

– Jeg er jo Liverpool-supporter

Til sist har vi Markus Stensby. Gutta beskriver han som en Liverpoolsupporter med et stort hjerte. Det gjenspeiler seg i hvordan han plukker ut sitt drømmelag – Jeg er jo Liverpool-supporter, og klarer egentlig ikke tanken på å inkludere spillere fra andre klubber i mitt lag. Det har utviklet seg til å bli en form for skrudd nepotisme. Majoriteten av laget mitt er bygd opp av spillere som enten har spilt i klubben, spiller i klubben, eller heier på den.

Marius og Harald ville understreke at en slik taktikk absolutt ikke var å anbefale. Markus stod derimot på sitt. – Jeg mener at det er vanvittig mye poeng å sanke i spillere med tilknytning til Liverpool. Det var med tungt hjerte jeg så Dominic Solanke rykke ned forrige sesong, men det er fortsatt mye poeng å hente i blant annet Christian Benteke, Adam Lallana og Danny Ings. Bare for å nevne noen.

Markus ville avrunde sesjonen med å spesifisere noe han mente det var viktig å få på trykk. – Denne taktikken funker åpenbart kun for Liverpoolsupportere, jeg vil ikke anbefale supportere av noe annet lag å gjøre det samme. Selv ikke de som heier på Southampton.

Med det var tiden min med NHH-FK over, og jeg forlot møterommet som en klokere, men noe mer forvirret mann.

ENGLISH SUMMARY

Our correspondent dives deep into the highs and lows of young, promising minds seeking the highest honor a 20-something young man can achieve – beating your mates at Fantasy Football.