Bemanningsnytt nr 1 - 2013
Side 1
Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen
Nr 1 - 2013
14000000 12000000 10000000 8000000 Total
6000000
Uten bygg
4000000 2000000 0 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 2008
2009
2010
2011
2012
Statistikk 4. kvartal 2012 – Med og uten bygg I 4. kvartal 2012 ble det omsatt 5,7% flere timer enn samme kvartal året før. Ser man bort fra utleie til bygg og anlegg er veksten bare på 0,3%.
Informasjonsmøte for bemanningsbedrifter med utleie innen byggfag 6. mars kl. 13:00 til 15:00 Som en følge av likebehandlingsprinsippet vil bemanningsbedrifter måtte forholde seg til lønns- og utgiftsbestemmelser i tariffavtaler som innleiebedriftene er bundet av. Vi ønsker alle våre medlemmer i bemanningsbransjen velkommen til informasjonsmøte vedrørende Fellesoverenskomsten for byggfag. Advokat Ole Lykke Kjernlie i Byggenæringens Landsforening vil gjennomgå Byggfagoverenskomstens bestemmelser om lønn- og utgiftsdekning med særlig fokus på overenskomstens reise- og oppholdsbestemmelser. Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge vil også bli berørt. KLIKK HER for mer informasjon og påmelding Påmeldingsfrist: 3. mars 2013
Bemanningsnytt nr 1 - 2013
Side 2
Ferieloven av advokat Birgitte Stenberg Larsen Ferieloven har i likhet med arbeidsmiljøloven regler som skal beskytte og verne om arbeidstakernes interesser. Selv om loven er kort, er den nokså komplisert, og i praksis er det en del forvirring hos mange arbeidsgivere når det gjelder spørsmålene om hva som inngår i feriepengegrunnlaget og når feriepenger skal utbetales. De nye likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven § 14-12a fastslår at innleide arbeidstakere skal likebehandles med arbeidstakere som er direkte ansatt hos innleiebedriften når det gjelder ferie og feriepenger. I utgangspunktet er det bemanningsforetaket som er ansvarlig for at arbeidstakerne får det de har krav på, og særlig når det gjelder feriepenger er det derfor ekstra viktig at bemanningsforetakene er godt kjent med ferielovens regler om feriefritid, feriepengegrunnlag og tidspunktet for når feriepengene skal utbetales. Ferieloven er en "minimumslov" Det er ingenting i veien for at en arbeidsgiver kan fravike ferielovens regler dersom arbeidstakeren tilbys bedre rettigheter enn det som følger av lovens bestemmelser. Dette må bemanningsforetakene ha i bakhodet når de skal oppfylle sine forpliktelser til å likebehandle. I den grad kunden tilbyr bedre rettigheter enn det som følger av loven, er bemanningsforetaket gjennom likebehandlingsreglene forpliktet til å tilby det samme, selv om det som tilbys altså går utover det loven gir krav på. Feriefritid Antall feriedager er et praktisk eksempel på dette. I følge ferieloven § 5 har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert ferieår, dvs. hvert kalenderår. Ferieloven opererer imidlertid med lørdager som virkedag, og i realiteten er det derfor snakk om 21 feriedager etter loven, altså 4 uker og 1 dag. De fleste tariffavtaler har likevel avtalefestet at den årlige ferien skal utgjøre 5 uker, og også virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale praktiserer ofte 5 ukers ferie. Når det gjelder feriefritidens lengde, vil likebehandlingsreglene derfor trolig ikke medføre så store endringer. Problemstillinger kan selvfølgelig oppstå hvis bemanningsforetaket praktiserer 4 uker og 1 dag ferie, og arbeidstakeren i løpet av et ferieår arbeider både hos kunder som praktiserer 4 uker og 1 dag ferie og 5 uker
Advokat i NHO Service, Birgitte Stenberg Larsen
ferie. Lovgiver har ikke tatt stilling til hvordan en slik situasjon skal løses, og NHO Service anbefaler derfor bemanningsforetakene å ta utgangspunkt i 5 uker når ferien skal fastsettes. Ved ferie på 4 uker og 1 dag beregnes feriepengene med 10,2 % av feriepengegrunnlaget, mens satsen økes til 12 % ved 5 ukers ferie for å finansiere lønnsbortfallet for de 4 ekstra dagene. Dersom kunden tilbyr 12 % feriepengesats, må bemanningsforetaket tilby det samme. Ved kortvarige oppdrag og oppdrag for kunder som praktiserer ulik feriepengesats, kan det by på problemer å finne ut av hvordan dette skal regnes ut når man ser året under ett. Her må bemanningsforetaket sørge for å ha gode rutiner som fanger opp hva arbeidstakeren har krav på ved hvert enkelt oppdrag. Tar man utgangspunkt i vår anbefaling når det gjelder lengden på feriefritiden, altså fem uker, må imidlertid feriepengesatsen være 12 %. (Fortsetter neste side…)
Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Feriepengegrunnlaget Når det gjelder feriepengegrunnlaget, fastslår ferieloven § 10 at det skal beregnes feriepenger av alt arbeidsvederlag. Deretter er det opplistet en uttømmende oppregning over hva som ikke inngår i feriepengegrunnlaget, deriblant utgifter til bilhold, kost og losji, fast godtgjøring som opptjenes uavhengig av feriefravær, samt verdien av varer, tjenester og andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som en del av arbeidsvederlaget, skal likevel inngå i feriepengegrunnlaget. Disse eksemplene kan av og til by på utfordringer; hva er f eks "fast godtgjøring"? Ved tvil om hvorvidt noe inngår i feriepengegrunnlaget, er det lurt å søke juridisk hjelp. Utbetaling av feriepenger Arbeidsforholdet er basert på prinsippet om "ytelse mot ytelse", dvs. at arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver (arbeidstakers ytelse) og får lønn tilbake (arbeidsgivers ytelse). Når arbeidstakeren avvikler ferie, utfører han ikke arbeid for arbeidsgiver og får derfor heller ikke lønn. Lovgiver har imidlertid ansett det som viktig at arbeidstakere skal avvikle ferie hvert kalenderår for å få den nødvendige restitusjon og hvile. For at denne retten til feriefritid ikke skal bli illusorisk, er det viktig å sørge for at arbeidstakerne har en inntekt også under ferieavviklingen. Derfor utbetales feriepenger i stedet for lønn ved ferieavvikling.
Side 3
Slik ferieloven er bygget opp, er utgangspunktet at lønnsutbetalingen skal stoppes hver gang arbeidstakeren avvikler en eller flere feriedager, og at feriepenger skal utbetales i stedet. Et slikt system er imidlertid nokså tungvint og vanskelig å administrere riktig, og de fleste arbeidsgivere har derfor benyttet seg av den muligheten ferieloven gir til å utbetale feriepengene samlet en gang i året, f eks i juni. Dette betyr at veldig mange arbeidstakere får utbetalt feriepenger, og ikke lønn, i juni måned. Feriepengene beregnes av det arbeidstakeren tjente i det foregående kalenderåret, og skal etter ferieloven § 11 utbetales i året etter opptjeningsåret. Dette er for å sikre at arbeidstakeren faktisk har penger tilgjengelig som kan benyttes i løpet av feriefritiden. Det er derfor ikke adgang til å utbetale feriepenger løpende gjennom opptjeningsåret (unntaket er når arbeidsforholdet avsluttes). Når et oppdrag for en utleid arbeidstaker tar slutt, er det derfor ikke lov til å "gjøre opp" feriepengene som er opptjent i løpet av dette oppdraget med en gang. Feriepengene skal først utbetales i året etter opptjeningsåret, altså i det påfølgende kalenderåret. Dersom bemanningsforetaket trår feil her, risikerer foretaket å måtte utbetale feriepengene på nytt året etter.
Bemanningsnytt nr 1 - 2013
Side 4
Bransjestatistikk 4. kvartal 2012 7,2% vekst ble resultatet for bemanningsbransjen i fjor. Det er bygg og anlegg som løfter næringen, samtidig som en rekke andre yrkesområder sliter. Bransjestatistikken fra NHO service viser at markedet for bemanningstjenester har vært ganske godt i 2012, bare slått av 2007 og 2008. Forskjellen fra tidligere år er at det er noen få yrkesområder som løfter bransjen. 8 av 13 yrkesområder viste tilbakegang. Veksten var 5,7% i 4. kvartal sammenlignet med samme periode året før. Nedgang innen helse Utviklingen 2011-12 er svært lik det vi så i 2010-11, sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien. Han er bekymret over at de tradisjonelle yrkesområdene for bemanningsbransjen opplever nedgang. Dette gjelder blant annet helse og omsorg som solgte 7,4% færre timer i 4. kvartal. IT opplevde en nedgang på 6,1% og kontor og administrasjon hadde en nedgang på 3,7%. Opptur på Møre Størst vekst var opplevde Møre og Romsdal med 37%, fulgt av Sogn og Fjordane på 23% og Aust-Agder på 21%. Kraftigst tilbakegang nedgang hadde Finnmark med -19%, Oppland med -15% og Hedmark med-13,5%. - Det er verdt å merke seg at det er nedgang i 8 av 19 fylker, sier Hagelien. Hentes fra utlandet Prosentandelen av årsverk i Norge som ytes gjennom bemanningsbransjen ligger jevnt i overkant av 1% og viser at bemanningsbransjen er et supplement til faste ansettelser hos kunden. Veksten i volum kan i stor grad
sees i sammenheng med mangelen på arbeidskraft i Norge. Mange av arbeidstakerne i bransjen hentes fra utlandet for å fylle behov hvor man ikke finner kvalifisert norsk arbeidskraft. Regelverket for innleie - Vi er glad for å se at usikkerheten rundt nytt regelverk for innleie ikke har hatt så stor innvirkning på bransjens utvikling i slutten av 2012 som fryktet, sier Hagelien. I en situasjon hvor nytt regelverk ble iverksatt uten overgangsordning har det vært lagt et stort press på administrasjonen i bemanningsbedriftene og deres kunder. Svært mange kontrakter er reforhandlet. Heldigvis ser det ut som dette har fungert ganske greit. Utfordringen er nå utallige tolkningsspørsmål som kommer opp ved gjennomføring av likebehandlingsprinsippet. For mange ville det nok være betydelig bedre å kunne forholde seg til tariffavtaler innen området enn å skulle endre ansattes rettigheter for hver gang de skulle skifte oppdrag. - De verste utslagene får det for de tariffbundne bemanningsbedrifter som både skal forholde seg til tariffavtalen sin og drive likebehandling i forhold til kundens forhold. Dette bør løses snarest, da dette er en uholdbar situasjon for virksomhetene det gjelder, sier Hagelien. Last ned Bemanningsbarometeret 4Q 2012 her…
50000000 45000000 40000000 35000000
30000000 25000000 20000000 15000000 10000000 5000000 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Bemanningsnytt nr 1 - 2013
Side 5
Ny rapport synliggjør bemanningsbransjens rolle som inngangsport til arbeidslivet En ny rapport, utgitt av Eurociett og UNI Europa – arbeidsmarkedets partnere for bemanningsbransjen på europeisk nivå, dokumenterer den positive rollen bemanningsbransjen spiller for å gjøre overganger i arbeidsmakedet lettere. Den ble presentert på en paneuropeisk konferanse i Brussel i desember, hvor NHO Service deltok som representant for den norske bemanningsbransjen.
Denne forskning var en del av et felles prosjekt, medfinansiert av Europa-Kommisjonen, og den ble gjennomført som en del av den formelle sosiale dialogen rundt bemanningsbransjen.
Rapporten dokumenterer blandt annet, at det er en tydelig inngangsport effekt, hvor mange bruker arbeid i bemanningsbransjen til å komme inn på arbeidsmarkedet og oppnå fast ansettelse. Å arbeide i bemanningsbransjen innvirker positivt når det gjelder særlig tre typer overganger i arbeidsmarkedet: • Fra arbeidsledighet til arbeid. I Nederland returnerer 33 % av de som har blitt arbeidsledige til jobb gjennom arbeid i bemanningsbransjen. I Frankrike og Italia var 40 % av de som arbeider i bemanningsbedrifter tidligere arbeidsledige. I Tyskland var mer enn 60 % av de som begynte å arbeide i bemanningsbransjen i 2011 tidligere arbeidsledig eller hadde aldri tidligere vært i jobb • Fra midlertidig jobb til fast ansettelse. F.eks. bruker 48% av ansatte i belgiske bemanningsbyråer arbeid der for å forbedre sine muligheter til å finne direkte ansettelse.
• Fra utdannelse til arbeid. Arbeid i bemanningsbransjen gir den første ordentlige jobberfaring for mange unge. Unge under 25 år utgjør f.eks. 37 % av de ansatte i Belgia, 46 % i Nederland og 33 % i Italia. Rapporten “The Role of Temporary Agency Work and Labour Market Transitions in Europe” ble bestilt av Eurociett og UNI Europa og utført av Wilke, Maack og Partner.
På bakgrunn av resultatene i rapporten, underskrev Eurociett president Annemarie Muntz og Oliver Rothig, UNI Europa Regional sekretær en rekke felles anbefalinger, som ble oversendt til Europa-Kommisjonen. Her oppfordres regjeringene blant annet til å trekke inn arbeidsmarkedets parter i sektoren i gjennomførelsen av aktiv arbeidsmarkedspolitikk og det oppfordres til å fremme og utveksle ytterligere beste praksis for initiativer som fremmer effektive overganger gjennom bemanningsbransjen. Last ned rapporten her...
Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Dårlig forslag om kollektiv søksmålsrett
Side 6
Arbeidsdepartementet foreslår en ny regel i arbeidsmiljøloven som gir en fagforening med medlemmer i en innleiebedrift mulighet til å reise sak for domstolene dersom fagforeningen mener det foreligger lovstridig innleie. NHO er kritisk til dette. Den kollektive søksmålsretten betyr at fagforeningen kan gå til sak i eget navn mot bedriften uavhengig av om den enkelte innleide ønsker et slikt søksmål, noe som også fra departementets side fremholdes som en del av begrunnelsen for forslaget. - Et prosesskapende regelverk uten dokumentert behov - Vi reagerer på at departementet her foreslår regler som vil være konflikt- og prosesskapende på den enkelte bedrift, sier advokat i NHO Margrethe Meder. Vi har et velutbygget system gjennom Hovedavtalen der partene selv har funnet frem til drøftelsesregler og tvisteløsningsmekanismer som har fungert i mer enn 100 år. Det er underlig at departementet nå legger opp til et regelverk utenpå dette systemet. Mener man at partene ikke klarer å løse uenigheter gjennom dialog? Fra nyttår innføres dessuten også en lovbestemt plikt til å drøfte bruk av innleie på den enkelte bedrift. Det er således gode muligheter for fagforeninger som mener det foreligger en lovstridig praksis til å ta dette opp og søke en løsning uten involvering av domstolsapparatet. - Et politisk bestillingsverk - Hertil kommer at det synes å mangle et faktisk grunnlag for regelverket. Det er ikke dokumentert at ulovlig innleie er utbredt eller at eksisterende muligheter for å ta dette domstolsveien ikke fungerer. Reglene om innleie har vi hatt i 12 år.
Allerede i dagens regelverk er det flere muligheter for å forelegge tvister for domstolene – både for den enkelte med støtte av sin fagforening, men også gjennom søksmål for Arbeidsretten der innleiereglene er en del av tariffavtalene. Behov for en kollektiv søksmålsrett slik foreslått synes udokumentert, og har preg av et bestillingsverk, sier Meder. I tillegg er det en rekke prosessuelle utfordringer ved slike regler. Meder viser til en utredning fra Advokatfirmaet Hjort om kollektiv søksmålsrett, bestilt av departementet selv. Utredningen er meget grundig og peker på flere slike utfordringer og gode grunner til ikke å innføre en kollektiv søksmålsrett. NHO har sendt inn høringsutalelse som kan lastes ned her...
Sett av 19. juni! Den 19. juni avholdes bemanningsbransjens halvårsmøte med etterfølgende sommerfest. På halvårsmøtet vil det bli tatt opp aktuelle tema for norsk bemanningsbransje. Sommerfesten er norsk bemanningsbransjes beste nettverksbyggingsarena. Vi kommer tilbake med mer informasjon og mulighet for påmelding men sett av datoen allerede nå!
Bemanningsnytt nr 1 - 2013
Side 7
Viktig inngangsport for ungdommer Bemanningsbransjen gir mange unge en mulighet til å få en fot innenfor i arbeidsmarkedet og styrker også den enkeltes jobbmuligheter i fremtiden. Dette viser en rapport fra Svenskt Näringsliv. For Luting Mao, 27 år, ble bemanningsbransjen ett springbrett til drømmejobben. Ungdommer (25-34 år) som i 2002 var ansatte i bemanningsbransjen hadde 8 år senere en betydelig høyere sysselsettingsgrad enn andre i samme aldersgruppe; 85% sammenlignet med 81%. Dette viser en rapport fra Svenskt Näringsliv. Også inntektene var i 2010 høyere for gruppen som i 2002 var ansatt i bemanningsbransjen enn for de øvrige i samme aldersgruppe.
Mange ungdommer har tatt samme vei som Luting Mao. Svenskt Näringslivs rapport slår fast at ungdommer som har vært ansatte i bemanningsbransjen i dag har jobb i større utstrekning enn andre, har bedre karrierremuligheter og bedre forutsetninger for høyere lønn i fremtiden.
Bemanningsbedriftene innebærer i mange tilfeller en mulighet for ungdommer og personer uten erfaring å få en fot innenfor arbeidsmarkedet. Dette var tilfellet for den nyutdannede KTH-økonomen Luting Mao, 27 år, fra Kina. Før hun fikk jobb i bemanningsforetaket Academic Work slet hun med å komme seg inn på arbeidsmarkedet på tross av gode studieresultater. -Det er vanskelig å få en jobb når man savner erfaring og kontakter. Dessuten er det krevende for unge om man har en innvandrerbakgrunn. Bemanningsbransjen ble en god inngangsport. Jeg fikk kontakter og en sjanse til å vise hva jeg kunne og hva jeg er god for, sier hun.
Luting Mao ble leid ut til it-infrastrukturselskapet ATEA. I ti måneder arbeidet hun som koordinator og håndterte fakturaer og håndterte enklere administrative oppgaver. Men hun hadde høyere ambisjoner og arbeidet for å gjøre et godt inntrykk. Etter ti måneder ble hun tilbudt fast jobb hos ATEA som controller. Dette var en oppgave som perfekt var tilpasset hennes utdannelse som økonom med fokus på virksomhetsstyring. – Det hadde vært utrolig vanskelig for meg å få denne jobben uten å ta veien via bemanningsbransjen. Det var en perfekt inngangsport. Jeg fikk nødvendig arbeidserfaring og ett innpass til min nåværende jobb som økonom, sier hun.
-Bemanningsbransjen er en perfekt døråpner for oss unge, sier Luting Mao.
Last ned rapporten her...
Bemanningsnytt nr 1 - 2013
Side 8
Arbeidstid og likebehandlingsprinsippet Etter at likebehandlingsreglene trådte i kraft 1. januar 2013, har det oppstått et spørsmål om hvordan bestemmelsen i aml. § 10-12, femte ledd skal forstås. Denne regelen fastslår at der det er inngått avtale som fraviker bestemmelsene om arbeidstid i kapittel 10, altså en avtale om egen arbeidstidsordning, og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre arbeidstidsordningen gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Spørsmålet dreier seg om hvordan vilkåret "flertall av arbeidstakerne" skal forstås. Er det kun de ansatte hos kunden/innleier som skal telles med, eller skal også de innleide arbeidstakerne inkluderes når man skal avgjøre om avtalen binder et flertall av arbeidstakerne?
Når man i tillegg ser på hva som er formålet med likebehandlingsreglene, nemlig at de innleide arbeidstakerne skal likestilles med kundens egne ansatte hva gjelder blant annet arbeidstidens lengde og plassering, j faml. § 14-12a, første ledd, bokstav a), er det etter vårt syn forsvarlig å hevde at de innleide ikke Dersom kundens arbeidstidsordning binder et flertall av skal telles med når man vurderer om et "flertall av de ansatte og derfor er gjort gjeldende for alle de ansatte, arbeidstakerne" er bundet av avtalen. ville det være rart om innleide arbeidstakere, bare de er mange nok, skulle kunne sette hele arbeidstidsordningen I praksis betyr dette at dersom kunden har en egen til side, både for bedriftens egne ansatte og seg selv avtale om en avvikende arbeidstidsordning som (eksempel: Kunden har 10 ansatte, 6 av disse er oppfyller vilkårene i § 10-12, femte ledd, skal de organisert og utgjør derfor et flertall. Bedriften leier inn 3 innleide følge samme arbeidstidsordning. arbeidstakere, og forutsatt at disse ikke er organiserte, utgjør dermed de uorganiserte et flertall på 7). Spørsmål kan stilles til advokat@nhoservice.no
Medlemsmøte i Bergen 20. mars Som i fjor vil vi dele møtet mellom en generell del for hele NHO Service og en del med spesialtilpasset innhold for den enkelte bransje. På det 3 timers bransjemøtet beregnet på bemanningsbransjen planlegger vi å presentere følgende temaer: • Nye regler om innleie. Hva betyr dette for bemanningsbransjen? • Statistikk og trender. • Hvordan opplever ansatte i bemanningsbransjen sin hverdag. Les mer om møtet og meld deg på her…
Til Toronto i mai? Bemanningsbransjens verdenskongress arrangeres i Toronto, Canada, fra 15.- 17. mai. Les mer og meld deg på her… Bemanningsbransjen i NHO Service Fagsjef Even Hagelien Telefon: 23 08 86 47 Mobiltelefon: 95 22 54 67 E-post: even.hagelien@nhoservice.no www.nhoservice.no www.bemanningsbransjen.no