Bemanningsnytt nr 9 - 2014
Side 1
Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen
Nr 9 - 2014
Bemanningsbransjen i NHO Service ønsker medlemmene
God jul og godt nytt år! 2014 Vi i NHO Service vil takke for et krevende og begivenhetsrikt år. Ikke uventet ble 2014 for mange bemanningsbedrifter vanskelig markedsmessig. Selv om konsekvensene av innføringen av likebehandlingsprinsippet ikke lenger var så store har markedet gradvis svekket seg. I år har hovedgrunnen til at markedet har vært tregt at det har skjedd en avkjøling av norsk økonomi, ikke minst på grunn av lavere oljepriser. Bemanningsbransjen er et barometer på den økonomiske utviklingen og det ligger i bransjens natur at man opplever svingninger i etterspørselen. I løpet 2014 har regjeringen satt i gang moderniseringen av arbeidsmiljøloven. En god del positivt er tatt tak i som bidrar til et mer fleksibelt arbeidsliv. Samtidig skaper forslagene som er satt
frem utfordringer for bemanningsbransjen. Det er lagt opp til større rom for midlertidige ansettelser uten at man samtidig utvider rommet for innleie fra bemanningsbransjen. Dette er vi selvsagt uenige i og NHO har gitt tydelige tilbakemeldinger om dette. Vi setter nå vår lit til at regjeringen vil åpne for unntak fra likebehandlingsprinsippet for bedrifter med tariffavtale, og at man legger opp til et velfungerende system. Ved siden av regjeringens forslag om endringer av arbeidsmiljøloven vil 2014 huskes fordi bransjen selv tok grep for positiv utvikling og styrket omdømme. Å gjøre Revidert arbeidsgiver obligatorisk for medlemmer vil kunne vise seg å være verdifull for å bygge fremtidens bemanningsbransje. Det er all grunn til å tro at bransjen også i fremtiden vil kunne være en positiv kraft i norsk arbeidsliv. Godt nytt år!
Henrik Saastad-Treider henrik@nhoforsikring.no
Bemanningsnytt nr 9 - 2014
Side 2
Frykter kjølig start på 2015 Inngangen til det nye året kan være starten på det tøffeste arbeidsmarkedet på fem år. Det viser ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometerundersøkelse for første kvartal 2015. Av de 750 arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen svarer 7 prosent at de forventer en økning i bemanningen, 6 prosent forventer nedbemanning og 86 prosent planlegger samme bemanningsnivå som i dag. Sesongjustert ligger forventet bemanning på 3 prosent, en nedgang på to prosentpoeng siden forrige kvartal. Så lav optimisme må vi tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne. - Selv om det fortsatt er flere selskaper som planlegger å oppbemanne enn å nedbemanne, får vi en rimelig kjølig start på det norske arbeidsmarkedet i 2015, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. - At en høy andel planlegger samme nivå på bemanningen som i dag, er likevel et tegn på fortsatt stabilitet i arbeidsmarkedet.
Avventende i Oslo-området I fire av fem regioner forventer arbeidsgiverne økt bemanning over nyttår. De mest negative arbeidsgiverne finner vi på Østlandet og i Oslo-området. Resten av landet melder om forholdsvis positive utsikter. - Vi er spente på om utviklingen på Østlandet og i Oslo vil forplante seg til resten av landet neste kvartal, sier Brath. Svakere i fem bransjer siste år Sammenliknet med fjorårets barometer har arbeidsgivere i fem bransjer lavere forventninger til økning i bemanningen, og prognosene er lavere i tre av ni bransjer, sett i forhold til fjerde kvartal 2014
Mellomstore bedrifter mest optimistiske Arbeidsgivere i mellomstore bedrifter har de mest optimistiske planene for ansettelser i første kvartal. Samtidig forventer store bedrifter å redusere antall årsverk. Sammenliknet med samme periode i fjor er de største selskapenes forventninger redusert med betydelige 15 prosentpoeng.
Arbeidsgivere i åtte av ni bransjer forventer, med varierende margin, en økning i antall ansatte i neste kvartal. Høyest forventninger har arbeidsgiverne innen olje- og gass, mens arbeidsgivere innen bank og finans forventer vekst i antall ansatte. Mest forsiktige er arbeidsgiverne innenfor offentlig sektor, med en negativ prognose for årets første kvartal.
- Tendensene vi så for årets siste måneder fortsetter inn i 2015. Store selskaper, med minst 250 ansatte, signaliserer også denne gang den svakeste optimismen for vekst, sier Brath.
Last ned rapporten her… Internasjonale tall…
Bemanningsnytt nr 9 - 2014
Side 3
Eurociett Agency Work Business Indicator (AWBI) Den europeiske bransjestatistikken som presenteres av Eurociett viser at veksttakten nå synker. Både Sveits og Frankrike har nå en større nedgang i solgte timer i forhold til i fjor enn Norge.
Etter en god utvikling i august, hvor det samlet var en total europeisk vekst på 3,3% timer sammenliknet med året før, er veksttakten i september noe lavere (1,1%). Tyskland, Frankrike, Sveits og Norge viser alle en utvikling som ligger under det europeiske gjennomsnittet. For Tyskland er det likevel positive tall ettersom en marginal vekst på 0,4% i september innebærer første måned med
vekst siden juli 2012. På den andre siden var resultatet i Frankrike (-3,5%) det dårligste siden september 2013. I Nederland er det for tiden en meget positiv utvikling i bemanningsbransjen. I september var det 10% vekst i forhold til i fjor og i oktober var veksten på 9%. Last ned AWBI her…
Konferanse med entreprenørbransjen er utsatt I forrige nyhetsbrev oppfordret vi deg til å sette av 28. januar til konferanse i regi av EBA og NHO Service. Nå viser det seg dessverre at vi blir nødt til å utsette arrangementet. Vi kommer tilbake med ny informasjon så snart nytt tidspunkt er avklart.
Bemanningsnytt nr 9 - 2014
Side 4
Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen har i to proposisjoner, fremlagt 5.- og 12. desember, lagt frem forslag til endringer i arbeidsmiljølovgivningen. Forslagene vil bli behandlet på Stortinget i vår. Den første proposisjonen som ble lagt frem, Prop. 39 L (2014–2015), omhandler forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. Forslagene gjelder endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og endringer i sosialtjenesteloven om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold.
Uansett er det å gå bort fra parallell regulering prinsippiellt uheldig. Bemanningsbransjen, NHO Service, Norsk Industri og NHO har derfor gått hardt ut mot forslaget som vi mener er basert på feile forutsetninger.
Større adgang til midlertidige ansettelser Det foreslås en generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder, kombinert med 3 ulike begrensninger. Begrensningene er som følger: • Karantene: får arbeidstaker ikke videre ansettelse i virksomheten, foreslås en karanteneperiode på 12 måneder før samme eller en annen arbeidstaker kan ansettes for å utføre arbeidsoppgaver av samme art. • Kvote: det foreslås at arbeidstakere ansatt på det generelle grunnlaget ikke kan omfatte mer enn 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. • Arbeidstid: det foreslås også at det ikke skal være adgang til individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for personer som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag.
Regjeringen har dessverre valgt å ikke foreslå tilsvarende adgang til innleie fra bemanningsbransjen. På denne måten foreslås det nå å gå bort fra systemet vi har hatt siden 2000 med parallell regulering av midlertidige ansettelser og innleie. Dette innebærer at adgangen til innleie foreslås uendret og det er dermed sannsynlig at vi ender opp med et system hvor adgangen til midlertidige ansettelser blir mer liberal enn adgangen til innleie. Man har imidlertid valgt et system med så store begrensninger at det neppe vil ha dramatisk betydning for bemanningsbransjens marked om lovendringen foretas.
I denne forbindelse har vi argumentert på denne måten: Midlertidig ansettelse og innleie er alternative rekrutteringsmåter, og formålene med økt adgang til midlertidig ansettelse gjør seg gjeldende også ved innleie fra bemanningsforetak: • Innleie bidrar til å sikre bedrifters behov for fleksibilitet samtidig som terskelen for å sette i gang ansettelsesprosesser blir lavere siden bemanningsbedriften tar hånd om tidkrevende prosesser som utlysning, gjennomgang av søknader, intervju osv. • Innleie fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet og leder til faste ansettelser. Vi har levert inn god dokumentasjon på dette. • Arbeid via bemanningsbransjen er en dobbel inngangsport til arbeidslivet ved å tilrettelegge for overgang fra arbeidsledighet til arbeid og er en døråpner fra midlertidige oppdrag til fast ansettelse.
Bemanningsnytt nr 9 - 2014 • Ansettelse i bemanningsbransjen bidrar til en overgang fra uformelt arbeid til arbeid med rettigheter, samt er en overgang fra utdannelse til arbeid. • Arbeid via bemanningsbransjen reduserer arbeidsledighet i lengre perspektiv. Undersøkelser viser at arbeidstakere som entrer arbeidsmarkedet via bemanningsbransjen blir i arbeid over tid og har lavere risiko for å bli arbeidsledige. • Regjeringen ønsker at midlertidige ansettelser skal fungere som springbrett inn i arbeidslivet for ulike grupper (ungdom, innvandrere, funksjonshemmede). Undersøkelser viser at bemanningsbransjen i større grad enn andre rekrutteringskanaler lykkes med å hjelpe slike grupper inn i arbeidsmarkedet. • Undersøkelser viser at bemanningsbransjen er en medvirkende faktor til å skape mobilitet mellom ulike bransjer.
Side 5
• Det foreslås en presisering i arbeidsmiljøloven om at midlertidige arbeidsavtaler kan sies opp i avtaleperioden etter lovens oppsigelsesregler. • Det foreslås å presisere nærmere hva som et minimum bør inngå i arbeidsgivers plikt til minst en gang i året å drøfte virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte (drøftingsplikten). Det foreslås å lovfeste at grunnlaget for og omfanget av midlertidige ansettelser i virksomheten skal drøftes. Det foreslås også at arbeidsmiljømessige konsekvenser for midlertidig ansatte skal drøftes.
• I dag stiller loven krav om at varigheten av en midlertidig ansettelse skal framgå av den skriftlige arbeidsavtalen. Det foreslås at det også skal stilles krav om at grunnlaget for den midlertidige ansettelsen må angis i avtalen.
• Brukerne av regelverket er vant til å forholde seg til parallelle regelsett. En annen ordning vil komplisere regelverket unødvendig. • En utvidet adgang til midlertidige ansettelser uten tilsvarende utvidelse for innleie, undergraver bemanningsbransjens marked. En slik forskjellsbehandling vil kunne være i strid med EØSavtalen.
Andre forslag knyttet til midlertidige ansettelser • Den gjeldende hovedregelen gir adgang til midlertidig ansettelse når oppgavene er av midlertidig varighet. Det foreslås å forenkle og tydeliggjøre regelen, uten å endre innholdet i regelen. • Det foreslås at midlertidig ansettelse etter den nye utvidede adgangen skal inngå i beregningsgrunnlaget for fireårsregelen, som innebærer at arbeidstaker har krav på fast ansettelse etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse. For øvrig beholdes fireårsregelen slik den er i dag.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson presenterer her regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.
Andre forslag til endringer som ble lagt frem i den første proposisjonen • Mer bruk av lønnstilskudd: Regjeringen vil gjøre ordningene enklere og mer attraktive for arbeidsgivere. Det blir opprettet en ny, varig lønnstilskuddsordning for dem med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Kompensasjonsnivået heves fra 60 til 75 pst. av lønnskostnadene for personer med nedsatt arbeidsevne
Bemanningsnytt nr 9 - 2014
Side 6
• Nye og bedre tilretteleggingsordninger. Arbeidsgiver får dekket utgifter for arbeidssøkere som trenger tilrettelegging. Ny oppfølgings- og tilretteleggingsavtale hvor arbeidsgiver og arbeidssøker får oppfølging og navngitt kontaktperson i NAV. • Forenkle de arbeidsrettede tiltakene ved å halvere antall sentrale ordninger fra 14 til 7. • Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Personer som har tungtveiende grunner for ikke å delta, vil være unntatt fra aktivitetsplikt. • Å utforme velferdsytelser slik at de understøtter arbeid og aktivitet. Målet er at personer på helserelaterte ytelser i større grad skal kunne ta i bruk sin faktiske arbeidsevne. Last ned lovproposisjonen her… Prop. 48L (2014-2015) ble lagt frem 12. desember
Den andre proposisjonen som ble lagt frem inneholder flere forslag til endringer av arbeidsmiljøloven. Forslagene gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, tilsynenes dispensasjonsadgang, overtid, beredskapsvakt og arbeid på søn- og helgedager. Proposisjonene inneholder også forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om aldersgrenser, kollektiv søksmålsrett og straff. Det foreslås videre endringer i allmenngjøringslovens straffebestemmelser. Ved fremleggelsen av forslaget sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson vi trenger en arbeidsmiljølov som er mer moderne og tilpasset dagens arbeidsliv. Derfor legger regjeringen opp til flere endringer som kan gi økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshverdag. Forslag om endringer i regler om arbeidstid
• Adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid utvides: • Fra 9 til 10 timer ved individuell avtale • Fra 10 til 12,5 timer ved lokal avtale.
• Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger utvides. • Grensene for overtid utvides, men den totale rammen øker ikke. • Pålagt grense for overtid økes fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. • Overtid i lokal avtale fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned. • Overtid Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon til økes fra 20 til 25 timer per uke. • Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal avtale - ikke over 69 timer per uke. • Endring fra forbud mot søndagsarbeid til at det skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidstaker kan avtale å arbeide i gjennomsnitt annenhver søndag, men slik at ukehvilen skal falle på en søndag eller helgedag minst hver sjette uke. Forslag om endringer i regler om alder • Arbeidsmiljølovens 70-årsgrense heves til 72 år. Partssammensatt arbeidsgruppe skal vurdere tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne heve aldersgrensen til 75 år. • Lavere bedriftsintern aldersgrense enn 70 år skal kun være tillatt hvis det er nødvendig av hensyn til helse og/eller sikkerhet.
Bemanningsnytt nr 9 - 2014
Side 7
Strafferammer • Strafferammene i arbeidsmiljøloven heves fra tre måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved straffskjerpende omstendigheter. Det innføres fengselstraff i inntil ett år, og tre år ved grove brudd på allmenngjøringsloven. Kollektiv søksmålsrett Flere, blant annet tunge juridiske instanser og NHO, har pekt på at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie bryter med grunnleggende prinsipper i rettssystemet. Det har også blitt pekt på at regelen forrykker balansen mellom partene i arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor at fagforeningenes adgang til å reise selvstendig søksmål om ulovlig innleie oppheves. Last ned lovproposisjonen her… Hva med unntak fra likebehandlingsprinsippet? Det var forventet at regjeringen i denne forbindelse også skulle forskriftsfeste et unntak fra likebehandlingsprinsippet for bemanningsbedrifter med tariffavtale. Dette ble imidlertid utsatt fordi regjeringen ønsker å ta en ny runde med arbeidslivets parter for å sikre at en mest mulig velfungerende ordning kommer på plass. Vi er fornøyd med at Regjeringen lytter til partene i arbeidslivet. Både likebehandlingsprinsippet og tariffavtaler har samme målsetting; å sikre ansatte anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Bemanningsbedriftene som i dag er bundet av tariffavtaler opplever store utfordringer ved å måtte forholde seg til kolliderende regelsett. Dagens system ekskluderer bemanningsbransjen fra å ta del i det
tariffsystemet som gjelder for resten av arbeidslivet. Er tariffavtaler tilstrekkelig for andre bedrifter, bør det også være tilstrekkelig for bemanningsbedrifter. Derfor ønsker vi et system hvor tariffavtalene gjelder for tariffbundne bedrifter og hvor likebehandlingsprinsippet gjelder for de øvrige. For noen år siden besluttet arbeidslivets parter at det ikke skulle være egne tariffavtaler for bemanningsbransjen, men at alle gjeldende nasjonale avtaler kan gjøres gjeldende i den enkelte bemanningsbedrift. Bemanningsbransjen kan derfor ikke selv forhandle egne avtaler. Dette tariffsystemet gjør det praktisk talt umulig å fremforhandle konkret unntak i tariffavtale. I de andre nordiske landene har man valgt å gi et generelt unntak fra likebehandlingsprinsippet for bedrifter som er bundet av nasjonale tariffavtaler. Det stilles der ikke krav til egen bestemmelse om unntak i tariffavtalene. Man har respekt for at tariffavtalene er et uttrykk for anstendige lønns- og arbeidsforhold og for at bemanningsbedriftene er en del av det ordinære arbeidsliv og kan ta del i det ordinære tariffsystemet. Det bør vi også ha i Norge. Vi forventer at regjeringen etter å ha hørt på arbeidslivets parter, vil vedta en forskrift som fungerer. Last ned høringssvarene som NHO sendte inn da saken var på høring… Regjeringenes forslag vil bli behandlet på Stortinget i vår og man legger til grunn at forskrift om unntak fra likebehandlingsprinsippet for bemanningsbedrifter med tariffavtale vil tre i kraft samtidig som øvrig ny lovgivning på arbeidsfeltet.
Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 8 Likebehandlingsprinsippet – viktig presisering Etter vedtak i styret for Bemanningsbransjen går vi nå ut med en presisering av hvordan likebehandlingsprinsippet lovlig kan praktiseres. Samtidig er det gjort en endring av hoveddokumentet for Revidert Arbeidsgiver slik at det settes et tydeligere fokus på hvilke krav som stilles til oppfyllelse av likebehandlingsprinsippet ved RA-revisjon. Vår juridiske vurdering og dermed kravet som stilles til oppfyllelse av likebehandlingsprinsippet for å bli Revidert Arbeidsgiver er som følger: Lønnsnivået må være minst tilsvarende som om medarbeideren hadde vært ansatt hos kunde (dvs samme bruttolønnsnivå). Dette gjelder også ved formidling av personell som er ansatt i utenlandsk virksomhet. F.eks. vil en lavere skattebelastning av medarbeideren i utlandet ikke åpne for en lavere bruttolønn. Når det gjelder nettolønn skal det ikke foretas reduksjon eller trekk i utbetaling på annet grunnlag enn arbeidsmiljøloven (Aml) § 14-15. Det er ikke ulovlig etter likebehandlingsprinsippet å avtale trekk før utbetaling (fra nettolønn) dvs etter at det er beregnet skatt, avgifter, feriepenger, etc. Aml § 14-15 2c kan f.eks. omhandle privatrettslige avtaler om husleie eller kursutgifter. Trekkene for slike tjenester må stå i forhold til markedspris, og således ikke undergrave likebehandlingsprinsippet. Det forventes at bemanningsbedrifter som er medlem i NHO Service praktiserer likebehandlingsprinsippet i tråd med ovennevnte.
Last ned ny versjon av revisjonsdokumentet her…
Sett av den 16. juni 2015 Da holdes bemanningsbransjens årlige konferanse, #Bemanning2015 Du er velkommen. Vi kommer tilbake med mer. Bemanningsbransjen i NHO Service Fagsjef Even Hagelien Telefon: 23 08 86 47 Mobiltelefon: 95 22 54 67 E-post: even.hagelien@nhoservice.no www.nhoservice.no www.bemanningsbransjen.no