Bladet Service 01 - 2009

S ERVICE

NR. 1. MARS

2009 16. ÅRGANG

Å hjelpe narkomane til å få tak over hodet og et sted og varme seg i vinternatta er noe sikkerhetsbransjen forsøker å få til i samarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo.

Petter Blichfeld (bildet), vekter i Securitas, møter problemet hver dag og ivrer for å finne en løsning.

Side 10 - 11

LEDER Regionale verneombud – en dårlig idé Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider for å innføre regionale verneombud i renholdsbransjen. Disse skal være ansatt av fagbevegelsen, betalt av arbeidsgiverne og settes til å løse oppgaver som Arbeidstilsynet bør ta seg av. I NHO Service synes vi dette er en dårlig idé.

Både Arbeidsmannsforbundet og vi er enige om at det må settes inn virkningsfulle tiltak for å bekjempe sosial dumping innen renhold. Allmenngjøring av deler av tariffavtalen og innføring av en ordning med id-kort er tiltak som bør innføres raskt. NHO Service ba allerede i november i fjor om et møte med statsråd Dag Terje Andersen for å få fortgang i arbeidet med innføring av id-kort, men ennå har han ikke gitt oss noen tilbakemelding. Departementets prioritering er underlig.

Ny sekretær

Sigrid Karlsen (42) er ansatt som ny administrasjonssekretær i NHO Service og startet i jobben 2. mars.

Sigrid Karlsen skal blant annet bistå med våre seminarer, kurs og konferanser. Sigrid Karlsen ertsatter Susanne Strand som skal over i en stilling i Medlemssenteret i NHO sentralt.

Sosial dumping Fører forskjellsbehandling av utenlandske arbeidere til et nytt klasseskille i Norge? NHO Service deltar i debatten i Studentersamfunnet i Bergen den 2. april.

Adm. dir. Petter Furulund deltar i debatten for NHO Service.

Utgangspunktet er at 1. mai 2009 avsluttes overgangsordningene for nye EU-land. Da blir ikke lenger utenlandske arbeidere garantert minstelønn på 95,50 kroner i timen. Dette rammer spesielt yrker innen renhold og servicevirksomhet.

2

Det brukes mye tid og ressurser hos oss og i Arbeidsmannsforbundet på bransjeutvikling. Men innføring av regionale verneombud har vi motsatt oss i gjentatte lønnsoppgjør. Vi mener ordningen vil være lett å omgå. Den vil dessuten gi bedrifter incentiv til å registrere sin virksomhet som noe annet enn renhold. En absolutt forutsetning for tiltaket er i alle fall at det er iverksatt tiltak som kan kontrolleres. Det er i dag ikke tilfellet.

Econ har evaluert verneombudsordningen i byggebransjen. En av konklusjonene er at ordningen ikke kan overføres til renholdsbransjen. Like fullt vil altså regjeringen gjennomføre dette. Fagbevegelsen er pådriver for å innføre ordningen før valget. Arbeidet skjer mot private og offentlige arbeidsgiverorganisasjoners klare anbefaling.

Vi frykter også at regionale verneombud vi bli en kostbar ordning som i praksis betaltes av de seriøse arbeidsgiverne i jakten på de useriøse. Dette vil i praksis bli en skattelegging som er særlig krevende i en ellers krevende tid økonomisk sett.

Ved å se helt bort i fra arbeidsgivernes syn, våre krav om utredning og involvering, er forslaget om regionale verneombud et brudd med den såkalte nordiske modellen. Trepartssamarbeide fremheves om et av Norges sterkeste kort for å skape et solid arbeidsliv og gode vekstmuligheter i næringslivet. Her setter Regjeringen en sentral samarbeidsmodell brutalt til side.

Våre medlemsbedrifter innen renhold er villige til å strekke seg langt for å sikre økt seriøsitet og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Få andre bedrifter kjemper for eksempel for allmenngjøring. Å pålegge disse å finansiere regionale verneombud er å strekke strikken for langt. Vi vil sterkt fraråde å pålegge de beste aktørene i næringen ytterligere en belastning. Vi tror ikke en ordning med regionale verneombud vil virke etter intensjonen. Den vil imidlertid ytterligere forrykke konkurransen i favør av verstingene i bransjen. Kan det være regjeringens mål?

Petter Furulund adm.dir. i NHO Service

Vandelskrav i vaktbransjen NHO Service arrangerer seminaret "Vandelskravet i Vaktbransjen" den 25.mars Seminaret finner sted i Næringslivets Hus, på Majorstuen i Oslo. Ansvarlig for seminaret er Jan Eddie Tinlund (bildet).

Hovedtema er gjennomgang og fortolkning av vaktvirksomhetslovens krav til vekteres vandel.

Politiinspektør Bjørn Vandvik ved Oslo Politidistrikt vil gi råd om hvordan politiet vektlegger anmerkninger på politiattester. NHO Service advokatene Terje Hovet og Linda Leiro Egseth vil gjennomgå og fortolke vandelskravene. Det er satt av tid til diskusjon og erfaringsutveksling. Mer informasjon finner du på nhoservice.no. Se i vår kalender.

Service nr. 4 desember 2008

INNHOLD

Side 2 Le d e r Side 3 Innhold Side 4 En of fe n t l i g f r e m t i d u t e n p e r s p e k t i v Side 6 I n n s p i l l t i l Fi n a n s k o m i t e e n Side 7 Go d t s a m a r b e i d e r n ø d ve n d i g fo r i n n ova s j o n Side 8 N y t t n et t st e d fo r r e n h o l d Side 9 Bedre betalingsprak sis Side 10 Hjelper narkomane Side 12 Offentlig privat sam arbeid (OPS) Side 14 S a m l e r F M -s e l s k a p e n e Side 15 Sparte 35 prosent på forsikring Side 16 Va r m m at i b a r n e h a g e n Side 18 Tror på sunn konkurranse Side 20 Kan dere trylle?

Side 22 Om sorgsarbeid er populært Side 23 Best i Stavanger Side 24 Fe e l f r e e , n ot l i k e a r ef u g e e Side 26 Nytt liv med blanke ark og bøker Side 28 Ti l r et t e l e g g i n g i p ra k s i s Side 30 Juridiske spørsmål og svar Side 31 Petit

3

SERVICE nr.1. 2009 OPPLAG: 2.500 UTGIVER: NHO Service

ADRESSE: pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo Telf. 23 08 86 50 REDAKTØR: Baard Fiksdal

Forsidefoto: Erik M. Sundt Tryk k og distribusjon: Akershus Reklame Team Red. avsluttet: 4. mars 2009

www.nhoservice.no

3

- En offentlig fremtid uten p Frykt for negative konsekvenser av finanskrisen, gir oss et kortsiktig perspektiv på samfunnets behov, sier Petter Furulund adm. dir. i NHO Service. Her kommenterer han den såkalte Perspektivmeldingen.

Tekst: Petter Furulund Kristin Halvorsen har mange utfordringer.

Parallelt med å planlegge tiltak som skal motvirke den økonomiske krisen, har hun lagt frem en Perspektivmelding som diskuterer samfunnets utfordringer frem mot 2050.

I dager med stadig uro for stigende arbeidsledighet, er dilemmaene som møter oss på noe sikt krevende å forholde seg til. Men er man glad i den norske velferdsstaten, så bør man likevel forsøke.

Sterk offentlig sektor I NHO Service ønsker vi en sterk offentlig sektor. Vi mener at økt konkurranse om levering av tjenester er et av flere virkemidler som trengs for å sikre et godt, mangfoldig og

tilstrekkelig velferdstilbud i fremtiden. Det vil gi borgerne mulighet til å velge mellom ulike tilbud. Dette perspektivet mangler helt i meldingen til Kristin Halvorsen. Private bedrifter kan ikke løse alle utfordringer i stat og kommune. Men de representerer et samfunnsnyttig supplement og korrektiv.

I Perspektivmelding sier regjeringen det rett ut: Produktivitetsutviklingen i offentlig sektor har vært svakere enn i økonomien som helhet. Kostnadene i stat og kommune har altså økt raskere enn i privat sektor. Med dette som utgangspunkt er det underlig at den samme regjering avviser konkurranse som et verktøy for økt effektivitet og kostnadskontroll.

Bedre velferdsstat Saken er at politikerne kunne gitt oss alle en bedre velferdsstat om ressursene hadde blitt forvaltet bedre. Det erkjenner regjeringen.

Likevel tas få grep for å øke effektiviteten i det offentlige. Dette går så lenge velgerne roper på mer penger hver gang de opplever

Hvordan blir tilbudet på sykehjemmene i å misnøye med tjenestetilbudet. Et etisk bevist lederskap søker hele tiden å forvalte ressursene slik at man får mest og best velferd til befolkningen.

Andelen eldre over 80 år vil bli mer enn fordoblet frem mot 2050. Velstandsutviklingen

Tekst: Åshild Schmidt

- Vekterne trenger et sterkere vern mot vold og trusler.

Dette var hovedbudskapet da NHO Service møtte Justiskomiteen på Stortinget i høring om ny straffelov.

4

Service nr. 1 . Mars 2009

- Vekterne er en viktig del av det trygghetsskapende arbeid som i sum skaper et bedre samfunn. Vi ber Justiskomiteen vedta en bestemmelse i ny straffelov som gir vekterne et styrket vern mot vold og trusler slik utvalgte yrkesgrupper gis i forslag til ny §§ 265 og 286, heter det i NHO Services innspill til Justiskomiteen. Direktør Petter Furulund i NHO Service møtte komiteen i slutten av februar.

Både private og offentlige virksomheter engasjerer vaktselskap til sikkerhetsoppdrag. Vektere er blant annet engasjert av det offentlige for å skape trygghet og sikkerhet ved: ● Sikkerhetskontroll og vakthold på flyplasser ● Sikkerhetsovervåking av olje- og gassinstallasjoner ● Trikker, T- baner og stasjoner

perspektiv vil øke i årene fremover – og særlig etter 2020.

Om vi som samfunn skal makte å videreføre velferdsstaten slik vi i dag kjenner den, mener regjeringen at det er nødvendig ”å styrke rammebetingelsene for økt effektivitet” i offentlig sektor.

Det finnes mange dyktige og dedikerte ansatte i det offentlige. Og disse vil, sammen med den sterke fellesskapsånden som finnes i Norge, sikre at det vesentligste av velferdstjenestene også i fremtiden vil bli levert av offentlige instanser.

årene fremover? (Foto: Arnstein Staverløkk) innebærer at disse vil være friskere og bo hjemme lengre enn dagens eldre. Samtidig bidrar nye behandlingsformer til at flere liv kan reddes. Endringer i befolkningssammensetningen gir dessuten redusert potensial for familieomsorg. Summen av dette tilsier at behovet for pleie- og omsorgstjenester

Det er liten grunn til å tvile på at det offentlige selv kan gjennomføre tiltak som bidrar til en mer effektiv og smidig tjenesteleveranse enn det man ser eksempler på i dag. Men, og dette er viktig, dersom vi ønsker en offentlig sektor som er så god som den kan bli, trengs et korrektiv. Alle kan ta seg selv i nakken og bli bedre. Men vår beste side kommer først til syne når vi må konkurrere om andres gunst.

Eldreomsorgen I eldreomsorgen er bestemor ”core buisness”. Det er tjenester som gir henne den best mulige livskvalitet som helse- og om-

sorgsarbeiderne bør konkurrere om. Jeg er overbevis om at tjenestene blir best om det offentlige sykehjemmet vet at deres arbeid måles mot levekårene på et annet sykehjem som drives av en ekstern aktør.

I dag utføres kun to prosent av offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester av private. For å kunne utgjøre et reelt supplement og korrektiv til det offentlige bør denne andelen heves noe. Om vi ser på fremtiden med pragmatiske øyne, er det liten tvil om at konkurranse bør vurderes som et av flere virkemidler for å sikre befolkningen tilstrekkelige helse- og omsorgstjenester.

Ideologiske briller Regjeringen velger å kikke inn i fremtiden gjennom ideologiske briller, og tar ikke dette virkemiddelet opp til vurdering. Det er ikke forenelig med velgernes forventning om at det er dem – ja, hver enkelt som trenger offentlige tjenester – som er målestokken for den rådende politikk.

Som leder i en næringsorganisasjon representerer jeg bedrifter som tørr stille seg åpen for sammenligning. De vet at om de skal få nye oppdragsgivere, så må de være best både på kvalitet og pris. Vi ønsker duell – og skulle vi tape, er målet likevel nådd: Det beste tilbudet brukerne kan få.

Krever styrket vern mot vold ● Tog- og stasjoner ● Busser og terminaler ● Legevakter, NAV-kontor og skoler Vekteren kommer ofte først til åstedet for en forbrytelse. Vekteren har ikke andre eller større fullmakter til maktutøvelse enn vanlige borgere, men kan ikke i samme grad som øvrig publikum velge bort utrygge objekter og/eller områder.

For vekteren foreligger et moralsk og etisk krav til å gripe inn i situasjoner hvor kriminalitet og regelbrudd er avdekket. Det er en forventing i samfunnet til at vektere i uniform bistår direkte i håndtering av hendelser inntil politiet eller annen offentlig myndighet overtar.

Jobber ofte alene Arbeidsoppgavene til en vekter kan i en-

kelte tilfelle innebære nødssituasjoner og bruk av tvangsmidler. Vektere jobber ofte alene, uten mulighet til rask assistanse fra politiet. Det hender også at politiet faktisk ikke har kapasitet til å bistå vektere ved behov. Vektere møter av og til mennesker som velger å ty til vold for å hindre dem i å utføre arbeidet. De ansatte i vaktselskapene opplever også å bli utsatt for represalier fra mennesker som de kommer i kontakt med.

ner fra de man av ulike grunner griper inn ovenfor.

Vekterne har som en av sine oppgaver å observere og rapportere hendelser. De ser daglig mennesker som begår straffbare handlinger, og som forstår at vekterens rolle er å gripe inn og/eller rapportere det han eller hun ser. Som en følge av dette har vekteren en langt større risiko for vold og trusler enn andre borgere.

Har mindre rettigheter Volden øker Fra 2004 og frem til i dag har det skjedd en økning av antall voldsepisoder, spesielt i de store byene. Dette har medført at vekterens hverdag har blitt tøffere. Daglig opplever vektere at de blir utsatt for trusler og andre former for negative reaksjo-

Vektere har behov for et særskilt vern mot angrep eller skade. I dag opplever vekterne at de har mindre rettigheter enn en bussjåfør og en trikkekonduktør – til tross for at de i mange tilfeller utøver sine arbeidsoppgaver på samme sted og til samme tid. Regjeringens forslag endrer ikke situasjonen. Det er uheldig.

Service nr. 1 Mars 2009

5

Innspill til Finanskomiteen NHO Service ga sine råd da Stortingets finanskomité behandlet krisetiltakene som skal bøte på nedturen i norsk økonomi.

Tekst: Åshild Schmidt Foto: Baard Fiksdal Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting inneholder mange gode forslag.

NHO Service mener imidlertid at tiltakene neppe er tilstrekkelige. Det er viktig at myndighetene også i tiden fremover er åpne for å ta ytterligere grep som kan tilrettelegge lav arbeidsledighet. Vi foreslo flere konkrete tiltak:

Petter Furulund i Stortinget. ren. Med lave inntekter mener vi inntekter under kr 300.000,-. Et slikt tiltak vil være viktig for å sikre våre ansatte en trygg arbeidsplass.

Arbeidsgiveravgiften bør reduseres med en prosent. Det vil forebygge permitteringer og oppsigelser i de arbeidsintensive servicenæringene.

Det er bra at tjenestetilbudet i kommunene opprettholdes gjennom økte frie inntekter. Det er viktig å unngå at økte overføringer sementerer dårlige løsninger og umoderne arbeidsprosesser. Ved å åpne for mer konkurranse om tjenesteproduksjonen vil vi få god ressursutnyttelse og et større mangfold av tjenester.

Skattelette for lave inntekter vil være et viktig bidrag for å sikre et forsvarlig lønnsoppgjør i tjenestenæringene denne vå-

Politiet har fått 242 mill. kroner til sivile oppgaver. Det er viktig at myndighetene grundig vurderer hvordan økte overfø-

ringer best kan utnyttes for å oppnå maksimal frigjøring av ressurser til politifaglige oppgaver. Vi mener man vil få flere ressurser til politifaglige oppgaver om man samarbeider med vekterne om fangetransport.

Det er et overordnet mål å opprettholde den totale sysselsettingen i Norge på et høyt nivå. Det bør legges til rette for at flere kan omskoleres i en bedrift, og det er avgjørende at den foreslåtte styrkingen av NAV raskt blir en realitet for brukerne.

Høringsbrevet fra NHO Service til Finanskomiteen finner du på

www.nhoservice.no

Leder Erna C. Hagensen i NAF .

(Foto: Arnstein Staverløkk)

Slåss for allmengjøring

6

Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) vurderer å fremme krav om allmengjøring i renholdsbransjen.

seg for å fremme kravet i renholdsbransjen fordi det er en bransje med lav organisasjonsgrad og at NAF har få tillitsvalgte som kan bidra til å sjekke om et slikt vedtak virkelig følges opp.

- Vi har rådført oss med Fellesforbundet og El & It-forbundet og vet at tariffnevnden stiller strenge krav til dokumentasjon. Det er vanskelig, men vi skal gjøre et forsøk, sier leder Erna C. Hagensen i NAF til DN.

NHO Service har ivret for allmengjøring i lengere tid. Nå følger NAF etter. Forbundet har nylig engasjert en egen person for å finne dokumentasjon på forhold i bransjen som taler for allmengjøring.

Dagens Næringsliv skriver at LO har kviet

Men nå har NAF snudd. Forbundet har bestemt seg for å jobbe for å fremme krav om allmenngjøring av tariffavtalen, men først må forbundet skaffe dokumentasjon som overbeviser den statlige tariffnevnden om at det foregår sosial dumping i bransjen.

Prosessen mot allmengjøring får drahjelp av at Arbeidstilsynet har fått et nytt verktøy for å sjekke lønn som de ikke har hatt tidligere. Dessuten har regjeringen varslet at de vil foreslå at det ansettes regionale verneombud i renholdsbransjen.

Service nr. 1 . Mars 2009

-Godt samarbeid er nødvendig for innovasjon Det er sjelden politisk debatt om behovet for innovasjon i servicesektoren. Innovasjonsmelding gjør imidlertid et unntak. Her stadfester Regjeringen at nytenking i tjenestenæringene er nødvendig for å dekke fremtidens velferdsbehov.

Tekst: Åshild Schmidt Da Stortingets næringskomité inviterte til høring om innovasjon i januar, var det særlig viktig for NHO Service å fremheve den nordiske arbeidslivsmodellen som en viktig forutsetning for nytenking og utvikling. Vårt samfunn er basert på likeverd og små forskjeller. Det gir seg blant annet utslag i at norske servicemedarbeidere nyter større respekt for sitt arbeid enn kolleger i andre europeiske land. Resultatet er mange motiverte og engasjerte medarbeidere som ofte foreslår nye arbeidsmåter og nye produkter.

For å sikre videre nyskaping med basis i ideer hos de ansatte, må bedriftene satse på arbeidstakerne over tid. Det er også nødvendig at man på alle nivå er åpne for endring, og at det skapes et miljø preget av trygghet for at ideer oppfattes positivt og

behandles konstruktivt. Dessuten trengs en ledelse som tilrettelegger økonomisk for å utvikle nye ideer.

Nytenking og forbedring skjer ofte som en konsekvens av at vi måler oss mot hverandre. Det bør iverksettes prosjekter for å sammenligne ulike aktørers leveranse av offentlige tjenester. Vi må tørre å sammenligne kvalitet, bemanningssammensetning, brukertilfredshet og kostnader.

I dag finnes ikke et godt nok grunnlag for sammenligning. Mange helseforetak og kommuner kjenner verken kostnaden eller omfanget på arbeidskraftinnsatsen ved produksjon av støttetjenester som renhold, kantinedrift og vaktmestertjenester. Når dette sammenholdes med at slike tjenester i helseforetakene utgjør om lag 30 pst. av det samlede budsjett, er denne mangelen på kunnskap betenkelig. Bevissthet om egen drift er i seg selv innovasjonsdrivende.

Det er nødvendig å initiere utvikling av ny teknologi i samarbeid mellom tjenes-

Nye utfordringer for bemanningsbransjen Viktig fokus for bemanningsbransjen nå er bidra til å begrense økt arbeidsledighet.

Siden 2004 har bemanningsbransjen opplevd sterk vekst. I det siste året har utviklingen flatet ut, og tallene fra 4. kvartal i fjor gir klare indikasjoner på at 2009 vil bli vanskelig for store deler av bransjen, viser statistikk fra Bemanningsbransjen i NHO Service.

Siden 4 kvartal i 2007 har det skjedd en ne-

gativ utvikling innen handel (-35,5%), IT (-17,2%), Lager, logistikk og transport (-16,9%), samt bygg og anlegg (13,4%).

- Vi forventer at denne trenden vil forverre seg utover 2009, sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service.

Det er også lyspunkter. Det er fremdeles stor etterspørsel etter høyt utdannet teknisk personell og helse- og omsorgsarbeidere. Innen teknisk personell ser man en vekst på 29,5% siden samme tid i fjor, mens veksten innen helse og omsorg er på 16%.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad fronter regjeringens stortingsmelding om innovasjon. tesektorens humankapital og industriens produktutviklere. NHO Service har bedt statsråd Sylvia Brustad om å inkludere representanter for den private omsorgsbransjen når utvalget for innovasjon i omsorgssektoren skal utnevnes.

Få servicebedrifter har egen forskningsog utviklingsavdeling. Vi trenger et sentralt kunnskapsmiljø som kan utvikle og samle kunnskap om innovative løsninger i tjenestesektoren, og gjøre disse kjent til inspirasjon for andre. Slik forskning bør blant annet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget ved offentlige anbudsprosesser.

Også offentlige anbud kan fremme innovasjon. Bestillerne bør gi en grundig beskrivelse av tjenesten de ønsker levert. De bør imidlertid ikke legges sterke føringer for hvordan man skal arbeide for å nå det ønskede resultat. Det fratar bedriftene muligheten til å jobbe smartere.

Enhver fremtid stiller nye krav. Tjenestenæringene er beredt til å møte forventninger og utvikle effektive løsninger.

Totaltallene for bemanningsbransjen viser en nedgang på 4,5% siden toppen ble nådd i 4. Kvartal i 2007. Fra 3.- til 4. kvartal er det en nedgang på 0,2%. Det er første gang siden 2002 at det er nedgang fra 3. til 4. Kvartal.

- Det er imidlertid viktig å huske at bemanningsbransjen har opplevd en tredobling i volum de siste 10 årene og at bransjen, selv med den nedgangen man ser komme, har stor aktivitet. Vi regner med at det i 2009 vil skje en konsolidering, sier Hagelien. I lenger perspektiv vil dette trolig være gunstig for bransjen.

Service nr. 1 Mars 2009

7

Nytt nettsted for renhold Et nytt nettsted for alle som er interessert i profesjonelt renhold er kommet på lufta.

Renholdsportalen.no er utviklet og driftet av NHO Service.

Renholdsportalen.no henvender seg til alle som er opptatt av profesjonelt renhold.

Det være seg driftsledere og andre med økonomisk og kvalitativt ansvar for renholdstjenester i en bygningsmasse.

Mange ulike forhold virker inn på renholdskostnadene. Nettstedet tar opp elementer som beslutningstakere bør tenke gjennom, uansett hvilken driftsform som velges.

For å utføre et profesjonelt renhold må det på forhånd defineres hva som skal gjøres rent, hvor ofte og til hvilken kvalitet.

Et effektivt renhold innebærer bruk av optimale metoder på utførelsen for å minimalisere tiden som ikke går med til selve renholdet. Naturstridige ytelser og der-

med urealistiske krav til arbeidstempo skader alle parter. Pris og kvalitetsnivå må være samstemt.

Rådene som gis i på nettstedet er ment som en guide for valg av rett renholdsleverandør, men de har også relevans for renhold drevet i egen regi.

Vi har systematisert informasjonen i fem punkter: 1) Hva koster renhold? 2) Hva er rent? 3) Hva er avtalt? 4) Hvilken løsning bør du velge?

5) Hvordan kjøpe renhold?

Renholdsportalen driftes av NHO Service med Baard Fiksdal som redaktør.

Nettsted for EQUASS Vi har gleden av å introdusere en egen nettside for EQUASS i Norge. EQUASS er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. Det gir tjenesteleverandører i velferdssektoren anledning til å sikre kvaliteten av tjenestene overfor brukere og andre samarbeidspartnere.

Attføringbedriftene i NHO Service har nylig lansert et eget nettsted for EQUASS.

8

Service nr. 1 . Mars 2009

- Hensikten med nettstedet er å informere om EQUASS i Norge og hvordan man kan innføre standarden. Ikke minst ønsker vi at nettsiden skal være et aktivt hjelpemiddel for bedrifter som er i en sertifiseringsprosess, sier prosjektkoordinator Jeanette Kværnes i Attføringsbedriftene i NHO Service. Hun viser til at nettsiden inneholder en manual med utfyllende råd og tips om de 100 spørsmålene i standarden.

- I tillegg har vi et eget brukerforum på lukkede sider for personer som har deltatt på kurs hvor man kan utveksle erfaringer, tips og råd med hverandre, sier hun.

Prosjektkoordinator Jeanette Kværnes

Krever bedre betalingspraksis NHO Service krever bedre offentlig betalingspraksis og sendte nylig innspill til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Tekst: Johan Henrik Bjørge NHO Service gir innspill til regjeringens generelle arbeid for å optimalisere offentlig anskaffelsesvirksomhet. Finans - og likviditetskrisen krever imidlertid etter NHO Service syn umiddelbare tiltak på områder innen innkjøpspraksis. Dette redegjøres det for under pkt 1 og 2 nedenfor. Øvrige innspill er bedt tatt med i arbeidet med oppfølgning av innovasjonsmeldingen og den pågående stortingsmelding om offentlig innkjøpsvirksomhet.

teringen til konsumprisindeksen (KPI) som hovedsakelig er en ”vareindeks”. For store deler av servicesektoren, hvor mer enn 80 prosent av økte kostnader kan knyttes til lønn for ansatte, er imidlertid reguleringsmekanismen uegnet. Dette skjer på samme tid som offentlige oppdragsgivere er pålagt å kreve at ansatte lønnes på tariffnivå gjennom hele kontraktsperioden. Den nasjonale lønnsutviklingen, som på tariffområder ligger utenfor den enkeltes bedrift å kontrollere, har ofte betydelige og uforutsigbare avvik fra utviklingen av KPI.

1. Offentlig betalingspraksis Ofte benyttede betalingsvilkår innebærer 40 - 60 dager (kreditt) før servicevirksomheter har fått betalt for utførte tjenester. For servicevirksomheter som har flere offentlige kunder gir dette et unødvendig likviditetspress. Det er et paradoks at staten tar kostbare grep for å bedre likviditeten hos virksomheter med betydelig antall ansatte, samtidig som noe så enkelt som en ordinær betalingspraksis på 14 dager neglisjeres som supplerende virkemiddel.

Flere virksomheter har rapportert at praksisen, sammen med uegnede prisjusteringsklausuler, gjør offentlige kontrakter kostbare og risikofylte. Den offentlige ubegrunnede ”rutinen” for å bevilge seg unødvendig kreditt for leverte tjenester, må derfor endres.

2. Offentlig prisjusteringsklausuler En betydelig andel etater operer med tjenestekontrakter som ikke lar seg prisjustere på flere år, eventuelt knytter prisjus-

Normen for prisregulering av servicetjenester som løper over år, må for nye kontrakter knyttes til lønnsindekser på det aktuelle tjenesteområde.

Offentlige etater krever ofte full kontroll over de alminnelige leveringsbetingelsene i en anbudsprosess, samtidig som at tilbud med andre betalingsreguleringer risikerer å bli avvist, da sammenligningen med øvrige tilbud blir problematisk.

Foreldede rutiner Betalingspraksisen er trolig basert på foreldede betalingsrutiner hvor håndtering av fakturaer og godkjennelsessystemer tok lengre tid. For moderne betalingsog administreringsrutiner er ikke et slikt tidsbruk begrunnet. Det bemerkes også at den samfunnsmessige gevinsten av eventuelle elektroniske faktureringer forringes betydelig når tjenesteleverandører med lønn til mange ansatte må finansiere lang betalingstid via finansieringsinstitu-

sjoner for dekke lønn som forfaller hver måned.

Når det gjelder prisreguleringer som reguleres mot endringer i ”vareindeksen” KPI, skyldes dette trolig at prisjusteringsbestemmelsene ukritisk kopieres fra varekontrakter eller på grunn av manglende forståelse av hva som er relevant indeks.

Regjeringen har sagt at den vil bruke historisk kraftige virkemidler for å bidra til at ikke finanskrisen velter sunne og levedyktige arbeidsplasser. Det er NHO Service oppfatning at nevnte praksis burde vært korrigert for lenge siden, men ber nå statsråden i lys av likviditetskrisen oppfordre offentlige oppdragsgivere til å gå kritisk igjennom sin kontraktsmaler for å avhjelpe overnevnte forhold.

Offentlig innkjøp

● I løpet av en stortingsperiode anskaffer det offentlige Norge for over tusen milliarder kroner. ● NHO Service er opptatt av å se det offentlige markedet i en bred sammenheng. Rammevilkårene må være regler som underbygger rettferdige konkurranser om leveranser og forebyggelse mot korrupsjon, god faglig bestillerforståelse for de produkter og tjenester som anskaffes. Det bør være balanserte kontrakter av høy kvalitet, samt at det offentlige markedet stiller proporsjonale og målrettede krav til leverandørers seriøsitet.

Service nr. 1 Mars 2009

9

Å hjelpe narkomane til å få tak over hodet og et sted og varme seg i vinternatta er noe sikkerhetsbransjen forsøker å få til i samarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo.

Tekst: Baard Fiksdal Foto: Erik M. Sundt Initiativet ble fokusert av NRK Dagsrevyen i starten av februar. Reportasjen "Kalde netter for uteliggere" viste hvordan narkomane frykter at de skal fryse i hjel.

Hver natt møter vektere rusmisbrukere som hvileløst går rundt i Oslos gater – flere sover også ute. Det er ingen åpne væresteder for narkomane nattestid i Oslo.

Det er en stor påkjenning for vekterne å måtte henvise narkomane til kuldegrader og snøfylte gater. Det er noe galt med vel-

10

Service nr. 1 . Mars 2009

ferdssamfunnet når vi ikke har tilbud til rusmisbrukerne som er et reelt alternativ til å sove ute. Vekterne vil ikke lenger tie om dette. Sammen med Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud til rusavhengige har NHO Service gått i bresjen for å skaffe narkomane et tilbud.

Vondt å se En som kjenner godt til livet på gata er Petter Blichfeldt (23). Som driftskonsulent og vekter i Securitas har han jobbet i T-banesystemet i Oslo i tre år.

- Mange narkomane bruker T-banestasjo-

nene som varmestuer. Særlig problematisk er natt og tidlig morgen når de legger seg til å sove i inngangen til T-banen for å utnytte varmen fra stasjonen, sier Blichfeldt.

- Det er ikke noe moro å skulle vise bort narkomane. Jeg syns synd på disse folkene. Mange lever på grensen av hva et menneske kan klare. Det er vondt å se, sier Blichfeldt.

- Hvordan reagerer folk flest?

- Mange er litt redde for narkomane. Særlig fordi de setter heroinskudd helt åpenlyst. Narkomane er ofte folk som helst vil være for seg selv og som ikke ønsker å plage noen. De prøver bare å klare seg, prøver å overleve. De vet likevel at når de ligger på T-banestasjonen, så oppholder de seg

En som kjenner godt til livet på gata i Oslo er Petter Blichfeldt , vekter i Securitas.

på et sted hvor de ikke har lov til å være.

- Hva er dagens alternativ?

- En begrenset mulighet er Frelsesarmeens buss som serverer suppe i sentrum.

Når den er på plass blir det tomt for narkomane på alle T-banestasjonene i sentrum. Men bussen er ikke der på sen nattestid og tidlig morgen. Vekterne syns det er problematisk og bortvise rusmisbrukere når de ikke har noe sted og bortvise dem til. Derfor trengs det å få frem et tilbud som Bymisjonen og vaktbransjen nå ivrer for, sier Blichfeldt.

Arbeider med løsninger - Det som mangler i Oslo er et døgnåpent tilbud. Vi har inne en søknad i Helsedirektoratet om dette. Og vi har et arbeid på

gang som vi håper skal bli et nytt tilbud til rusavhengige og andre som trenger det, sier Oddrun Remvik, avdelingsdirektør for Helse & Sosial i Kirkens Bymisjon Oslo.

at noen velger å ikke bruke tilbudet fordi det ikke passer for dem, slutter Remvik.

- Vi er også glade for samarbeidet med vekterbransjen som ser og er opptatt av mye av det samme som vi er, sier Remvik.

- Hvor mange er det som sover på gaten en vanlig vinternatt i Oslo?

- Ingen har god oversikt over dette og tallet varierer nok en del. Men det kan være et sted mellom 30 og 50 personer som nå sover ute i Oslo sentrum. Det er stort problem for den enkelte. Mange rusavhengige får ikke brukt kommunens tilbud om hybelhus eller botilbud, fordi terskelen er for høy for å få adgang. I tillegg kommer

● Kirkens Bymisjon driver sosialt kirkelig arbeid, har 1.750 ansatte og 1.850 frivillige og driver 70 store og små institusjoner og virksomheter. Den største stiftelsen er i Oslo med vel 1.400 ansatte. ● Kirkens Bymisjon er engasjert i rus- og prostitusjonsmiljøer, arbeid med barnevern og ungdomspsykiatri, behandling av rusmiddelavhengige, omsorgstiltak, voksenpsykiatri, eldreomsorg og i kirkelig virksomhet med sjelesorg, forkynnelse og menighetsarbeid.

Kirkens Bymisjon

Service nr. 1 Mars 2009

11

– Samarbeidet fungerer veldig godt. Coor er profesjonelle, sier rektor Emil Hasle.

OPS-skole: Samarbeid sikrer høy standard Persbråten videregående tar i mot elever i et innbydende og topp moderne læringsmiljø. Coor Service Management leverer drifts- og vedlikeholdstjenester. Et godt og forpliktende offentlig-privat samarbeid (OPS) skal sikre at den nye skolen holder samme høye standard etter 25 år, når den tilbakeføres til kommunen.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen – Vi ser fort et etterslep på vedlikeholdssiden på offentlige bygninger. Sånn sett sikrer denne modellen vedlikeholdet på en annen måte, sier Emil Hasle, rektor på Persbråten videregående skole i Oslo. Kravene til vedlikehold og drift i det nye skolebygget er nedfelt i avtale mellom det offentlige og de private leverandørene.

Veldig fornøyd Entreprenøren Skanska vant anbudet når

12

Service nr. 1 . Mars 2009

Persbråten skole skulle bygges. Skanska har hatt og har et totalansvar, for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. SG Finans har, i samarbeid med entreprenøren, finansiert bygget. SG står også som eier av bygningen. Kommunen betaler en årlig sum for utbygging og vedlikehold, og etter 25 år tilbakeføres bygget til kommunen uten kostnader.

Utbyggingsmodellen kalles Offentlig Privat Samarbeid – OPS, og i Norge er det helt nytt at en kommune og private aktører

samarbeider om skolebygg etter denne modellen.

På drifts- og vedlikeholdssiden er Coor Service Management samarbeidspartner for Skanska og skolen.

- Samarbeidet fungerer veldig godt. Coor er profesjonelle, sier rektor Emil Hasle. Han peker også på en annen fordel ved samarbeidet på Persbråten: Coor ser og følger opp reklamasjoner på bygget. Det frigjør ressurser for Emil Hasle og staben hans.

Ønsker seg videre rammer Hasle ser enkelte elementer som kunne gjort ham enda mer tilfreds. Han kunne ønsket seg litt videre rammer i kontrakten. Rektoren påpeker at det kan være behov for å gjøre justeringer i et nytt bygg og i en skole som utvikler seg. Han erfarer at slike endringer kan være i overkant tunge

Dette er OPS

● I Norge er OPS (= Offentlig-privat samarbeid) definert som ”En offentlig tjeneste som utvikles og/eller drives av private (eller sammen med det offentlige) etter forespørsel fra offentlig sektor, og der risiko fordeles mellom offentlig og privat sektor.” ● NHO har gitt ut en brosjyre om OPS. Med denne trykksaken ønsker NHO å øke oppmerksomheten om mulighetene OPS gir samfunnet. NHO vil vise hvordan den aktuelle samarbeidsmodellen ofte kan bidra til at offentlige prosjekter gjennomføres raskere og koster mindre. ● Brosjyren finner du på: www.nho.no/offentlige-anskaffelser/offentlig-privat-samarbeid-ops-article20471-82.html.

Brosjyren kan også bestilles ved å ringe 23 08 80 00.

OPS - fordeler for det offentlige

● Lav risiko. Samarbeidet med private aktører reduserer offentliges risiko og gir forutsigbarhet i bygge- og leieperioden. ● Offentlige beholder verdiene. Normalt tilbakeføres byggene til det offentlige etter utløpt leieperiode. ●Alt ansvar ett sted. Planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold sees i sammenheng. Den private samarbeidspartneren har et samlet ansvar.

– Vi har ansvaret for at bygget holder samme gode standard om 25 år, sier driftstekniker Bård Lund Nilsen. å gjennomføre: Skanska og Coor er klare for å ta tak i oppgavene.

- Men skolemyndighetene er mer forsiktige, fordi de er redd for ekstrautgifter, sier Hasle.

Rektoren kunne også tenke seg noen flere timer i kontrakten hvor skoleledelsen kunne disponere driftspersonalet til oppgaver, utover de kontraktsfestede, som de ser det er behov for. For eksempel hadde Emil Hasle satt pris på rammer som kan gi ham mulighet for ekstra bistand ved arrangementer.

- Samarbeidet fungerer kjempefint nå. Dette kunne gjort det enda bedre, sier Emil Hasle.

Forutsigbarhet Kontrakten regulerer forholdet og forpliktelsene mellom det offentlige og de private samarbeidspartnerne.

Denne rammen gir beslutningstakerne en sikkerhet for bygningsmassens standard og utgiftene de neste 25 årene.

- De vet hvor mye husleien blir i alle disse årene, og de vet at bygningen

vil tas godt vare på gjennom hele perioden, sier Trygve Strand, assisterende direktør i Coor Service Management.

Strand viser til et kjent fenomen: Mange skoler rundt om i landet forfaller raskt, fordi bevilgningene er knappe. Andre formål prioriteres og vedlikeholdet forsømmes.

En av Coors to medarbeidere på Persbråten videregående slutter seg til at det er her OPS-modellen viser sin viktigste styrke:

- Vi har ansvaret - Dette er en utrolig flott skole. Og jeg tror den blir tatt bedre vare på med denne modellen. Vi har jo ansvaret for at bygget holder samme gode standard om 25 år, sier driftstekniker Bård Lund Nilsen.

Lund Nilsen har to fagbrev innen mekaniske fag, lang erfaring og godt med faglig påfyll med seg i bagasjen.

- Coors medarbeidere her hos oss er veldig flinke folk, med god kompetanse, sier rektor Emil Hasle.

Coor Service Management

● Coor Service Management er en av Nordens ledende aktør innen service management. ● Selskapet har spesialisert seg på å lede, utvikle og effektivisere servicefunksjoner på kontorer, eiendommer, produksjonsanlegg og i offentlig virksomhet. ● Medlem av NHO Service

Persbråten videregående

● Oslo kommune vedtok å bygge to skoler, Persbråten og Høybråten, etter en ny utbyggingsmodell. ● Utbyggingsmodellen kalles Offentlig Privat Samarbeid (OPS). ● Entreprenøren Skanska vant anbudet, med totalansvar for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Coor er samarbeidspartner på teknisk drift og vedlikehold. ● I Norge er det helt nytt at en kommune og private aktører samarbeider om skolebygg etter denne modellen. ●Persbråten videregående er finansiert av SG Finans, i samarbeid med Skanska. ● Kommunen betaler en årlig sum for utbygging og vedlikehold av det 12 000 kvm store skolebygget på Persbråten. ●Etter 25 år tilbakeføres bygget til kommunen uten kostnader.

Service nr. 1 Mars 2009

13

Samler FM-selskapene NHO Service danner bransjegruppering med medlemsbedrifter som har Facility Management som tjenesteområde.

Målet er å få mer fokus på FM i Norge.

NHO Service organiserer tjenesteleverandører innen en rekke bransjer som bemanning, sikkerhet, renhold, kantine, attføring, ambulanse, BHT, FM og andre. De fleste av disse bedriftene leverer en eller to enkelttjenester. Imidlertid så er det et knippe bedrifter som har som forretningsidé å organisere flere av disse tjenestene i totalløsninger for sine kunder.

– Vi har derfor sett det som formålstjenelig å danne en bransjegruppering som skal arbeide med saker som er viktig for disse medlemsbedriftene. Dette gjelder først og fremst innenfor to hovedområder; arbeidsgiverspørsmål og bransje- og næringspolitiske saker, sier Lasse Tenden, faktaansvarlig i NHO Service til FDV. En forutsetning for å bli med i NHOs FMnettverk er at bedriften er totalleverandø-

rer og leverer minst tre forskjellige tjenester til sine kunder. I dag er Coor Service Management, Compass Group, Sodexho og ISS med i nettverket.

Medlemsgrupperingens hovedoppgaver vil være knyttet til arbeidsgiver- og næringspolitiske oppgaver.

Arbeidsgiverpolitikk

● Koordinering/felles forståelse av arbeidslivets fag/bransjerelaterte lov- og regelverk spesielt rettet mot virksomhetsoverdragelser, overenskomster og arbeidskontrakter innen FM ● Lønns- og arbeidsvilkår; utvikling og forvaltning av avtaleverk og tariffavtaler. ● Utdannings-, rekrutterings- og kompetansepolitikk i samarbeide med utdanningsinstitusjoner. ● HMS.

Næringspolitikk

● Felles strategi for arbeidet med offentlig sektor, spesielt FM til sykehus (ikkemedisinske tjenester) herunder MVA – problematikk og tilsvarende mot kommuner ● Myndighetskontakt generelt, inkludert høringsinstans i aktuelle saker

Andre oppgaver

● Definisjon av tjenesteomfang, inklusive standardisering og herunder avklaringer av pågående nasjonale og internasjonale definisjoner av FM/FDV. ● Innsamling og utarbeidelse av statistikk spesielt i samarbeid med andre bransjeorganisasjoner, blant andre Byggherreforeningen.

– Offentlig sektor vil være en viktig bit.

Det er mye å hente i offentlig sektor, for eksempel blant helseforetakene. I et sykehusbudsjett så utgjør ikke-medisinske tjenester nærmere 30 prosent. Utfordringen er at tjenestene er momsbelagt. Vi vil i

Forskrift om bemanningsforetak Forskrift om ny obligatorisk melde- og registreringsordning for bemanningsforetak har trådt i kraft.

Tekst: Even Hagelien Dette betyr at alle bemanningsforetak i Norge fra 1. mars må være registrert i Arbeidstilsynets register for lovlig å kunne levere tjenester.

470 meldinger I skrivende stund har Arbeidstilsynet mottatt ca. 470 meldinger fra virksomheter som driver utleie av arbeidskraft. Etter henvendelse fra NHO Service er det avklart at alle som sender inn melding mottar skriftlig bekreftelse på dette.

For å kunne drive virksomhet med utleie av arbeidskraft i Norge må man enten være registrert som aksjeselskap (AS) eller allmennaksjeselskap (ASA) i Norge. Alternativt er det krav om sikkerhet i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap

14

Service nr. 1 . Mars 2009

for egenkapital tilsvarende minstekravet til aksjekapital, hhv kroner 100 000 og 1 million. Virksomhet registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i et EØSland vil også fylle vilkårene. Kravet om sikkerhet gjelder også i forhold til utenlandske virksomheter som ikke er registrert som aksje- eller allmennaksjeselskap.

Utenlandske foretak må dessuten ha en representant i riket.

Meldeplikt Selskap som ønsker å drive som bemanningsforetak i Norge vil få en meldeplikt til Arbeidstilsynet. I tillegg til at man må oppfylle dette kravet, må foretaket være registrert i Enhetsregisteret og hos skatteetaten. Innføringen av en meldeplikt vil gi Arbeidstilsynet lettere tilgang til informasjon om bemanningsforetakene, noe som vil lette tilsynet og kontrollen. De-

partementet har også vist til at ordningen vil kunne bidra til å understøtte samarbeidet med andre tilsynsetater, blant annet skattemyndighetene.

Arbeidstilsynet har fra 1. mars opprettet et register over alle bemanningsforetak som har oppfylt meldeplikten.

Registeret er tilgjengelig på www.arbeidstilsynet.no For at registeret skal ha troverdighet er det krav om at virksomhetene årlig skal sende melding til Arbeidstilsynet om at de fortsatt fyller kravene til å stå registrert. Ved unnlatelse av å oppfylle dette kravet, vil virksomheten risikere å bli slettet fra registeret.

Krav til innleievirksomheten For å sikre at melde – og registreringsordningen blir et effektivt virkemiddel, stilles det også krav til innleievirksomheten.

Innleie er kun tillatt fra virksomhet som er registrert i Arbeidstilsynets register.

Sparte 35 prosent på forsikring Lasse Tenden har ansvar for FM-selskapene i NHO Service

tillegg til å arbeide videre med momsproblematikken jobbe for å få frem statistikker og grunnlagsmateriale som gjør at man kan vurdere tilbud og tjenester opp mot hverandre, sier Tenden, om tror nettverket vil få stor betydning for FM-bransjen.

– Vi har en del utfordringer som vi ikke kan ta tak i med mindre vi er samlet om dem. Gjennom den jobben som vil bli gjort i bransjegruppen vil vi få bedre statistikk, oversikt over markedet og delta i høringer.

Gruppen treffes to til tre ganger i året og mellom møtene gjennomføres det konkrete planlagte aktiviteter og hvor medlemsbedriftene deltar.

NHO Service tilbyr en gunstig personforsikring til sine medlemmer.

– Vi sparte 35 prosent da vi gikk inn på ordningen, sier Lena Vonka som driver i Lenas Helsepersonell AS. Lenas Helsepersonell sparte ytterligere 25% på å flytte sine øvrige tingforsikringer, (ansvar og kontorforsikring) over til NHO Service ordningen.

NHO Services medlemmer får gode betingelser på personal- og skadeforsikringer. Du kan også få en gjennomgang din bedrifts totale forsikringsbehov slik at du får den løsningen som er best for deg. Tilbudet formidles av forsikringsmeglerkonsernet Willis. Willis er verdens 3. største forsikringsmeglerkonsern med ca. 20.000 ansatte i over 100 land. Forsikringstilbudet til medlemmer i NHO Service omfatter person og tingforsikringer.

Her er en gjennomgang av ordningene:

beid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Belastingslidelser er unntatt fra lov om yrkesskade.

Ulykke friid Dersom bedriften ønsker å sikre sine ansatte også i fritiden kan man velge flere fordelaktige forsikringer.

Denne dekker på samme måte som yrkesskadeforsikringen, og tar over når denne ikke gjelder. Dermed er den ansatte dekket enten skaden skjer som en ulykke på jobben eller i fritiden.

En ulykkesforsikring dekker skader som oppstår/påføres plutselig og uforutsett. Sykdom er ikke omfattet av en ulykkesforsikring. Lenas Helsepersonell, som er brukt som eksempel foran, har ikke satset på denne løsningen.

Yrkesskadeforsikringen

Even Hagelien har ansvar for bemanningsbransjen i NHO Service.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at innleide virksomheter har oppfylt meldeplikten. Overtredelser vil kunne bli møtt med pålegg, tvangsmulkt eller stansing.

NHO Service er positiv NHO Service er positiv til sentrale tiltak som bidrar til å sikre at norske og utenlandske bedrifter driver seriøst og at arbeidslivet er velfungerende.

Det er viktig at bedrifter ikke får konkurransemessige fordeler ved å bryte loven. Den nye meldeog registreringsordningen kan forhåpentligvis bidra til å luke ut useriøse aktører.

Yrkesskadeforsikringen er en lovbestemt forsikring av ansatte som arbeidsgiver tegner. Forsikringen er ment å dekke opp fremtidig inntektstap, og sikre etterlatte en erstatning dersom man blir skadet eller faller fra i en ulykke på arbeidet, eller om man blir påført en yrkessykdom. Ut over lovens krav dekker NHO Service sin yrkesskadeforsikring også invaliditet under 15% som er unntatt fra Lov om yrkesskadeforsikring.

Erstatningen fra yrkesskadeforsikring blir utbetalt som et engangsbeløp. Størrelsen på erstatningen er avhengig av flere faktorer; skadelidtes alder, forsørgelse, invaliditetsgrad og lønn.

For at man skal komme inn under forsikringens beskyttelse/dekningsomfang må skaden være en yrkesskade. Forutsetningen for at det skal kunne bli en yrkesskade er at skaden må ha blitt påført i ar-

Gruppeliv Gruppelivsforsikring dekker død uansett årsak, (også sykdom) og man kan velge forsikringssum på hhv. 5G, 10G eller 15G. G er grunnbeløpet i folketrygden, pt er en G lik kr. 70.256.

Tingforsikringer: Ansvarsforsikringen dekker det rettslige erstatningsansvaret for fysisk skade på annen person eller annen persons ting som bedriften kan komme opp i som følge av virksomheten. Kontorforsikringen dekker skader som brann, vann, innbrudd, naturskade, glassbrudd mm., og inkluderer bla. automatisk en utvidet dekning for edb maskiner for inntil 150 000. Ting og ansvarsforsikringene må tilpasses den enkelte bedrifts behov.

Spørsmål? Send epost til: nhoservice@willis.no

Service nr. 1 Mars 2009

15

Varm cateringmat i barnehagen – gir mer tid til aktiviteter – Vi bare pakker ut maten fra varmeboksen og serverer den. Det gir oss mer tid til å være sammen med barna, sier Camilla Hagen, styrer i Frognerbekken barnehage.

re dager i uken får Frognerbekken barnehage på Majorstua servert varm mat fra kantine- og cateringbedriften Wilberg.

T

Matleveransen gir også rom for litt ekstra: På onsdager leverer Wilberg hjemmelaget yoghurt til barnehagebarna. I tillegg bidrar en profesjonell matleverandør med kunnskap om ernæring og kosthold. Det gir en ekstra dimensjon til barnehagemåltidet.

Frister matlysten

Matlaging tar tid

Kjøttkaker, pasta, vårruller, pizza, fiskeboller, schnitzel – femukers menyen er rikholdig.

- Foreldrene er kjempefornøyde. De setter veldig pris på at ungene spiser skikkelig hos oss. Mange er dårlige til å spise middagsmaten sin hjemme. Men i barnehagen ser de 17 andre unger som spiser gulrøttene sine. Da gjør de det selv også, sier Camilla.

Det tar tid hvis du skal lage mat som virkelig vekker appetitten og gir energi og kraft til barnekroppen. – Nå kan vi bruke den tida til aktiviteter med barna, til samlingsstunder og temagrupper – mer pedagogisk opplegg, sier Camilla.

Tekst: Mattis Michaelsen Foto: Wilberg AS

Ungene får smakt på mye forskjellig, og de liker det. Wilberg og barnehagen setter opp menyen i fellesskap - god, sunn og fristende mat. Hvis det dukker opp spesielle behov og ønsker, er menyen fleksibel.

- I dag er det for eksempel karneval her. Da ringte vi og byttet litt om på rekkefølgen, sier Camilla. Null problem. Det ble pølser til karnevalet.

16

Service nr. 1 . Mars 2009

Wilberg har levert mat til Frognerbekken barnehage i to år. Kantineleder Maria Luisa Punselie har ansvaret: – Maten er helt fersk. Frukten og grønnsakene har alle vitaminene i behold. Måltidet jeg står og lager nå går ut til barnehagen i løpet av en halv time, sier Maria Luisa.

- Men blir det ikke litt dyrt?

- Av alt vi bruker penger på, er vel dette ett av de mest fornuftige formålene. Noen hundrelapper i måneden sikrer varme

måltider som hjelper godt på lange barnehagedager, sier daglig leder hos Wilberg AS, Howard Wilberg. Men hva sier kunden?

- Anbefales!

Foreldrene i Frognerbekken barnehage får ingen ekstrautgifter knyttet til varmmaten.

- Vi er en bedriftsbarnehage, og får plass til dette innenfor de økonomiske rammene våre, sier styrer Camilla Hagen. Hun vil absolutt anbefale andre barnehager å vurdere et slikt tilbud.

Wilberg AS

● Kvalitet på menyen i over 35 år. ● Tidligere høyprofilerte matvarebutikker. Nå fullt fokus på kantinedrift og catering. ● En av Norges største, norskeide kantinevirksomheter. ● Blant annet en ledende aktør når det gjelder levering av mat og drikke til oljebransjen. ● Virksomhet i Stavanger, Haugesund, Bergen og Oslo. ● Medlem av NHO Service.

Service nr. 1 Mars 2009

17

– De private aktørene gir en sunn konkurranse innad i sykehusområdet, sier Jørgen Einerkjær, klinikksjef på prehospital klinikk ved Sykehuset Telemark og Sykehuset Vestfold.

Tror på sunn konkur Fem private ambulansebedrifter vant kontrakter på drift av ambulanse i Telemark. Gjennom mange års drift har vinnerne bevist sin gjennomføringsevne og kvalitet.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen – I Telemark har vi lange tradisjoner for å bruke private til deler av tjenesten, og vi er godt fornøyd med den løsningen. Den gir en sunn konkurranse innad i sykehusområdet, sier Jørgen Einerkjær, klinikksjef på prehospital klinikk ved Sykehuset Telemark og Sykehuset Vestfold.

Prinsippene for anbudsrunden er enkle: De virksomheter som dokumenterer et faglig godt tilbud, leveringsdyktighet og gjennomføringsevne og samtidig er konkurransedyktig på pris vinner. Hvis ingen av anbudene holder mål, tar det offentlige driften selv.

Pragmatisk holdning

Alle de fem vinnerne i Telemark leverte egne tilbud for sine respektive områder og vant på selvstendig grunnlag. Klinikksjef Einerkjær har ansvar for totalt 15 ambulansestasjoner, åtte er offentlig drevet og syv private.

Einerkjær vet at privat ambulansedrift er omdiskutert i Norge.

– Enkelte krefter mener alle ambulanser bør være offentlig drevet. Vi har gode erfaringer med private leverandører og ønsker å videreføre en pragmatisk holdning til dette, sier Einerkjær.

18

Service nr. 1 . Mars 2009

100 % offentlig ansvar – Uansett er alle ambulansestasjoner – offentlige og private – underlagt vårt regime for kvalitet og faglig utvikling, sier Einerkjær. Kontakten mellom sykehuset og leverandørene er tett. Blant annet tilbringer klinikkoverlegen tid på alle ambulansestasjonene. Han observerer og gir operativ veiledning.

Pris avgjorde Anbudsrunden som ble konkludert i desember, avgjorde hvem som skal drive de private stasjonene de neste fire årene, med mulighet for årlig forlengelse til maksimalt seks år. Einerkjær forteller at både de to store private leverandørene som deltok og alle de fem mindre aktørene, dokumenterte faglig kvalitet og leveringsdyktighet. Til syvende og sist var det pris som avgjorde, i favør av de små ambulansebedriftene.

– Det blir en livsstil. Du får en egen nærhet til det du driver med i en slik liten, lokalt forankret bedrift, sier Bjørnar Johnsen, daglig leder i Nome Ambulanse.

rranse Men Jørgen Einerkjær fremhever også andre positive momenter ved samarbeidet med de små, lokale aktørene:

Fordel ved rekruttering – I Norge er rekruttering av ambulansepersonell veldig vanskelig, og ikke minst sliter de fleste med å finne personell i grisgrendte strøk. Vår erfaring er at de små bedriftenes tilhørighet til lokalsamfunnet kan gi gode muligheter for å rekruttere folk lokalt, sier Einerkjær. Lokale ansatte kan gi stabil og lojal arbeidskraft.

understreker at han klarer å levere tjenestene til en konkurransedyktig pris, fordi han driver effektivt og godt. Ikke fordi han firer på betingelsene til sine 14 arbeidstagere.

Lik lønn – Lønna er lik både for offentlige og private ansatte. Det synes jeg er bra. Jeg konkurrerer på driften, ikke på lønns- og arbeidsbetingelser, sier Johnsen.

Ikke redd for nye runder – Det blir en livsstil Bjørnar Johnsen er daglig leder i Nome Ambulanse. Han både driver og eier bedriften og illustrerer nettopp den lokale tilhørigheten.

– Det blir en livsstil. Du får en egen nærhet til det du driver med i en slik liten, lokalt forankret bedrift, sier Johnsen. Han

Bjørnar Johnsen har jobbet 20 år i ambulansetjenesten, som stasjonsleder siden 1996. Om fire år (eller eventuelt seks år, ved forlengelse av kontrakten) blir det ny anbudsrunde.

– Det er jeg ikke redd for. Vi er konkurransedyktige – på gjennomføringsevne, kompetanse og pris, sier Bjørnar Johnsen.

Private ambulanser i Telemark ● Driften av syv ambulansestasjoner i Telemark ble i desember vunnet av fem lokale ambulansebedrifter. ● De fem er selvstendige aktører og leverte inn anbud hver for seg, for hver sine områder. ● De fem bedriftene er: Nome Ambulanse, Bamble Ambulanse, Bø Ambulansetjeneste, Seljord Ambulansetjeneste og Tokke Ambulanse. ● Bedriftene er medlem i NHO Service og har til sammen ti ambulanser og 62 ansatte. ● Kontrakten er på 240 millioner kroner.

Service nr. 1 Mars 2009

19

Kan dere trylle?

-Kan dere trylle, var spørsmålet Solveig Andreassen og Marit Heimdal hos Personalhuset fikk etter å ha kurset servicemedarbeiderne ved BI Nydalen i Servicekortet.

Tekst og foto: Ellen Nygard – Velkommen til BI, sier teamleder Rupi Singh. Vi treffer ham sammen med kontraktsansvarlig Veronica Granerud og øvrige servicemedarbeidere, en formiddag i februar. Det passer bra med mat og kaffe nå. Arbeidsdagen starter kl. 6, og før studentene kommer kl. 8 skal blant annet ni auditorier, ca 50 klasserom, ca 5.000 m2 bibliotek/ lesesal og studenttoaletter være rengjort i henhold til avtalte kvalitetsnivåer. Når denne flaskehalen er forsert, forlater om lag halvparten av servicemedarbeiderne BI for å ta fatt på neste oppdrag. Resten fortsetter med kontorer og fellesarealer.

Totalt renholdsareal ved BI er på om lag 45.000 m2. Her er det renhold mandag – lørdag, i eksamensperiodene også på søndagene. Renholdet forventes å holde en jevn, høy kvalitet. ISS Facility Services overtok renholdet på BI i juni 2008. Like etter fikk servicemedarbeiderne tilbud om å ta Servicekortet.

BI-bygget i Nydalen i Oslo er tegnet av arkitekt Niels Torp.

Det stod ferdig i 2005.

Bygget er på 100.000 m2 fordelt over syv etasjer, og huser omlag 10.000 studenter og ansatte.

Bygningsmassen består av fire separate bygg plassert i en ”boks”.

Mellom byggene er det anlagt gater og oppover i etasjene knytter broer byggene sammen. På de innvendige flatene, særlig gulvene, er brukt varierte og til dels uvanlige materialer – slipt betong, fliser, oljet treverk, PUR vinyl, stål og Flotex tepper.

For å få kortet måtte medarbeiderne gjennom et skreddersydd kursopplegg som tilbys via Personalhuset. Kurset gikk to ettermiddager i uken, oppstart kl. 13.30, pause med varmmat og ferdig kl. 18.30. BI stillte med gratis møterom. Veronica Granerud oppmuntret og støttet: - Om fem uker vil dere ikke angre!

14 servicemedarbeidere meldte seg på kurset. Noen byttet arbeidsgiver underveis og fullførte ikke. De 11 gjenværende besto den avsluttende testen og bærer i dag pins med Servicekort-logo på uniformen. Ingen angrer på kurset i dag, tvert i mot.

Skryter av kursholderne: - Det beste med kurset var det vi lærte om kommunikasjon, hvordan ta en situasjon der og da. Kroppsspråk er også kommunikasjon. Det er viktig å være bevisst kroppsspråket. Smile og hilse er alltid bra. Vi hadde også om rettigheter og plikter. Det er nyttig og de samme reglene gjelder for alle i jobb.

Servicemedarbeiderne har smittende smil og energi. Før vi takker for oss må vi bare spørre: Hva er det beste med å jobbe som servicemedarbeider?

- Det er å få gjort en god jobb. Renhold er en veldig synlig jobb. Godt renhold vises. Her får vi skryt når renholdet er godt. Positiv tilbakemelding er veldig inspirerende.

Karin Bergseth Lied bistår BI med oppfølgingen av renholdsleveransen i BI-bygget i Nydalen i Oslo.

20

Service nr. 1 . Mars 2009

Servicekortet:

Servicemedarbeidere ved BI har fått sertifisert sin servicekompetanse. På maskinen sitterYonas Goitan Fra høyre nederst i trappen og bakover: Zafar Mahmood, Rupi Singh Randhawa, Safia Geedi, Sharif Aden, Ismael Mouatiqe og Veronica Granerud.

Stolte i krevende bygg Sommeren 2008 overtok ISS Facility Services renholdet på BI i Nydalen. Nå får de skryt.

ket. Det virker som de både er mer stolte av det arbeidet de gjør samtidig som de har fått en bedre forståelse av hvor viktig deres arbeid er for helheten i bygget.

Karin Bergseth Lied bistår BI med oppfølgningen av renholdet i bygget. Hun gir ISS honnør for å tilby samtlige servicemedarbeidere tilknyttet leveransen et kurstilbud i service på 56 timer kort tid etter oppstart. Dette har hun ikke tidligere opplevd, og nøler ikke med å anbefale andre arbeidsgivere i å ta denne investeringen.

Hun understreker at Servicekortet aldri kan erstatte fagkunnskapen. Grunnleggende renholdskunnskap må være på plass først. Bergseth Lied tror allikevel at et kurskonsept som Servicekortet er veldig nyttig i renholdsholdsbransjen:

- Jeg opplever at servicemedarbeiderne har fått en helt annen selvfølelse og tro på seg selv som yrkesutøvere. Jeg merker en annen holdning til yr-

- Det gir et godt grunnlag for videre faglig påfyll.

Når den rette innstillingen til yrket er på plass og man forstår viktigheten av service, tar man til seg ny kunnskap på en helt annen måte.

● Servicekortet er utviklet av Personalhuset, NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). ● Kortet ble gjennomført som pilot i oktober 2007. Første ordinære kurs ble avviklet i februar 2008. Hittil er det gjennomført 15 kurs. ● Kurset består av fire moduler som omhandler BARE Service (Bevisstgjøring, Ansvarliggjøring, Rammebetingelser og Etterarbeid). ● Kurset består av åtte kursdager à syv timer, og gjennomføres normalt over fire uker. ● Om lag 230 servicemedarbeidere har tatt Servicekortet.

Medarbeiderne kommer fra renhold, kantine, resepsjon, callsentra, offentlig forvaltning, sykehus, hygienetjenester, varehandel og arbeidstakerorganisasjoner. ● Innholdet i Servicekortet ligger fast uansett hvilken bransje som kurses. Allikevel er det rom for å foreta spesialtilpasninger ut fra behov hos kursdeltakerne. I kurs for renholdsbransjen jobbes det for eksempel noe mer i forhold til temaer som yrkesstolthet, selvtillit og holdninger til meg som serviceyter. ● Personalhuset tilbyr både ordinære og bedriftsinterne Servicekort-kurs. Kurspris og kvantumsrabatter de samme. Pris pr. deltaker varierer mellom kr.

5.625,- og 7.000,- avhengig av hvor mange deltakere en bedrift sender i løpet av et kalenderår.

Service nr. 1 Mars 2009

21

Omsorgsarbeid er populært Det er mye lettere å rekruttere hjemmehjelp enn til ordinært renhold, forteller NKI Renhold i Bergen .

Tekst: Ellen Nygard Foto: Baard Fiksdal Vi har sett på erfaringer etter at Bergen kommune åpnet opp for private hjemmehjelptjenester høsten 2005. Hensikten var å gi økt valgfrihet. Brukerne kan velge mellom kommunens eget foretak Bergen hjemmetjeneste KF og ni private leverandører.

- Selv om det generelt var vanskelig å rekruttere folk har det vært ganske lett å rekruttere til hjemmetjenster, sier Siv Samnøy. Hun er leder av hjemmeservicetjenesten i NKI. Bedriften ble godkjent som fritt brukervalgleverandør samme høst som ordningen ble innført

100 brukere - Vi har i dag om lag 100 brukere. Det vil alltid være litt variasjon i antallet. Noen får et korttidsvedtak hvis de har knekt en hånd eller fot, og da varer oppdraget bare i noen uker. Andre brukere må plutselig til lege eller på sykehus, og noen faller fra.

Planlagte ruter og arbeidsoppgaver må derfor ofte snus om på, sier Samnøy.

Hun forteller at antall brukere av hjemmeservicetjenesten gradvis har bygd seg opp: - Det første året hadde vi ca. 30 brukere.

Men sommeren 2006 løsnet det. Jeg vet ik-

ke helt hvorfor, men det var jo en del negative avisskriverier og litt skepsis mot til dette nye tilbudet i starten. Men etter hvert begynte vel jungeltelegrafen på eldresentrene å gå. Brukerne som hadde valgt oss var fornøyde, og da var mye gjort, forteller hun.

Samnøy forteller om en variert hverdag.

Hver av hjemmehjelperne har fra tre til seks, syv brukere i løpet av en dag. Det er kommunen som vurderer brukernes behov og avgjør hvilke oppgaver han eller hun skal få hjelp til, i tillegg til å bestemme antall timer bistand.

Halvannen time - I snitt er vi halvannen time hos en kunde som har fått innvilget ukentlig bistand. Det må være såpass dersom vi skal rekke det vi er bedt om å gjøre. Som oftest tørker vi støv, støvsuger og vasker gulv, rengjør bad og skifter på sengen. Hos folk som bor i leiligheter tar vi også trappevasken.

Kaffen er gjerne satt på til hjemmehjelpen kommer. For brukeren kan det være vel så viktig å få tatt denne kaffekoppen sammen med et annet menneske, enn at de oppgavene som står i vedtaket skal være utført til punkt og prikke:

Siv Samnøy er leder av hjemmeservice i NKI Renhold - Vi setter oss ned og prater litt etter oppgavene er utført, og vi strekker oss langt for at det er et fast menneske som kommer til et fast tidspunkt. Det gir en egen trygghet og ro for begge parter. Men av og til skjærer det seg for oss. Da ringer vi alltid brukeren og forklarer situasjonen og gir beskjed hvem som kommer. Det setter de pris på, sier Samnøy. Hun forteller at det er behov for fleksibilitet for å få kabalen til pp å ggå opp.

NKI Renhold

● Norsk Kontor og Industrirenhold AS (NKI Renhold) ble grunnlagt av Unni og Stein Hallan i 1989 og har i dag 50 ansatte. ● Bedriften tilbyr renhold til privat og offentlig sektor, og har tilbudt hjemmeservice siden 2005 med Bergen kommune som største kunde. ● Medlem av NHO Service.

Hygiene-kurs Kurs i det nye EU-regelverket for næringsmiddelhygiene arrangeres i mars og april.

Anticimex har inngått et samarbeid med NHO Reiseliv og NHO Service for å hjelpe medlemsbedriftene til å ta i bruk dette regelverket. Anticimex skal ha kurs i hele landet for å gi en praktisk innføring i disse nasjonale retningslinjene.

Kursene har maksimalt 20 deltakere og vil være konkret og målrettet. Etter å ha gjennomført dette kurset skal deltakerne være i stand til å implementere det nye regelverket for trygg mat.

som er ”god hygienepraksis” og hvilke farer, knyttet til produkter og aktiviteter, som kan være aktuelle i virksomheten.

Hovedmålet er å sikre forbrukerne trygg mat, og veien til dette målet er å gjøre et ganske omfattende hygieneregelverk lettere håndterbart og mer konkret.

Kursprisen for medlemmer med avtale med Anticimex er kr. 1.100,- og 1.300 for de uten avtale. Pris for ikke medlemmer er 1.800,-

CD-rom Vi har utviklet en CD som er gratis for medlemmer og som er ment som støtte for å ta i bruk regelverket.

CD-en gir råd til virksomhetene om hva

22

Service nr. 1 . Mars 2009

Sted Kursene går følgende steder: Oslo 3. og 4. mars Lillehammer 10. mars

Bergen Trondheim Bodø Stavanger Kristiansand

17. mars 24. mars 25. mars 31. mars 1. april

NHOs medlemsbedrifter vil bli prioritert men ved ledig kapasitet kan også ikkemedlemmer delta. Har du spørsmål vedrørende kurset ta kontakt med NHO Service v/Lasse Tenden tlf. 23 08 86 41 eller epost: lasse.tenden@nhoservice.no

Stavanger har 16 sykehjem.

Best av dem alle er Boganes, viser en spørreundersøkelse som kommunen rettet mot beboerene.

Tekst og foto: Baard Fiksdal Undersøkelsen kartlegger om beboerne trives sammen med andre, om de får den hjelp de trenger, opplevelsen av trygghet, osv. I undersøkelsen, som ble gjennomført i 2007, skåret Boganes sykehjem bedre enn de kommunale sykehjemmene samlet sett.

Boganes sykehjem, eies av kommunen, driftes av Norlandia Omsorg og er et ganske nytt sykehjem i Hinna bydel, sør i Stavanger. Sykehjemmet har 64 plasser, inkludert en lindrende enhet (for meget syke og døende).

- Alle sykehjemmene er generelt veldig gode her i Stavanger, sier daglig leder Janne Lundetræ ved Boganes. – Det som gjør oss gode er først og fremst lavt sykfravær, flat struktur og fokus på aktiviteter for beboerne, sier Lundetræ.

Janne Lundetræ er leder av Boganes sykehjem

Årets servicehelt

Ringte avisen

Hvis du har null sykefravær ved Boganes deltar du hver måned i trekningen av to gavekort på 1.000 kroner.

- Ingen blir straffet for å være syke, men vi belønner dem som er friske. Noen kan mene at dette er et urettferdig system, men vi opplever at ordningen gir flere fordeler en ulemper, sier Lundetræ. Bedriften kårer også årets best likte medarbeider gjennom en vektet spørreundersøkelse. Slik kåres ”Årets Servicehelt”.

Vinneren får 5.000 kroner, heder og ære.

- Fra tid til annen kan du lese i avisene om folk som klager på maten på institusjoner. En pårørende til en av våre beboere syntes at det var urettferdig at alle sykehjem ble skåret over en kam og hengt ut i avisen.

Hun ringte avisen for å skryte av maten på Boganes, men det syntes ikke journalistene var interessant å skrive om, sier Lundetræ.

Sykehjemmet testet ut flere leverandører og tok med smaksprøver til beboerne før valget falt på dagens matleverandør.

- Menyen er rullerende og gir nok større variasjon i kosten enn de fleste av oss har hjemme, sier Lundetræ.

Små enheter - Vi har fordel av å drifte små enheter og har en flat struktur som gjør at vi raskt kan gripe fatt i problemer. Boganes er det eneste sykehjemmet i Stavanger som gjør det mulig for hjelpepleiere å ta leder- og personalansvar. Det er et veldig motiverende system som åpner karrieremuligheter, skaper trivsel og er en modell som vi er veldig fornøyd med, forteller Lundetræ.

Stolt Aktivitetsnivået på Boganes er det sykehjemmet er mest stolt av. Her er trim i ulike former, bingo, utflukter og aktiviteter.

Her er for tiden salg av klær. Beboere og ansatte har laget store pepperkakehjerter som pynter opp. Nylig var 50 barn på be-

søk og sang julesanger.

Utfluktene har gått til slike ting som Hermetikkmuseet, brudeutstiling og kafébesøk. Blant det mest populære var et besøk på Jåtta videregående skole, der kokkelinja laget fantastisk lunsj til de gamle. Også elever innen hudpleie og massasje har stilt opp. Omtrent halvparten av beboerne er spreke nok til å bli med på slike utflukter.

Kvalitetskontroll - Hvorfor velger Stavanger å la et privat foretak ta ansvar for sykehjemmet?

- Det er i alle fall ikke for å spare penger.

Det handler om forutsigbarhet og kostnadskontroll, om å ha noe å måle seg mot og skape utvikling. Vi er blitt veldig gode på å dokumentere våre rutiner skriftlig.

Vi er også stolte av vårt kvalitetskontrollsystem som dekker HMS, matsikkerhet, tjenestekvalitet med mer, slutter Lundetræ.

Service nr. 1 Mars 2009

23

Unge asylsøkere er som norske tenåringer: De trenger noe meningsfylt å fylle tiden med. Det får de på Hvalstad transittmottak. Godt samarbeid med lokale idrettslag, ildsjeler og nabolagets barnehage bringer smilene tilbake i ansiktene. Ungdommene beskriver en god følelse av frihet.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen – When I play football I feel free – not like a refugee, sier en gutt fra Afghanistan.

Han deltar i fotballprosjektet for de unge asylsøkerne på Hvalstad i Asker, og hans ord forteller det meste om hvorfor det er viktig med aktivt innhold i hverdagen.

Opp og ut – Vi skal gi dem en grunn til å stå opp om morgenen. De skal ikke bli liggende i senga og tenke, sier Tina Semb, nærmiljøansvarlig på Hvalstad transittmottak.

Mottaket drives av Hero og tar i mot alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Ungdom i alderen 15-18 år, som blir på Hvalstad i alt fra en uke til fire måneder.

24

Service nr. 1 . Mars 2009

Ingen vet helt sikkert hva ungdommene flykter fra, men det er lett å forestille seg at mange har vanskelige erfaringer med seg i bagasjen. Det gjør godt for beboerne på Hvalstad å bruke seg selv og bidra positivt sammen med andre.

Mange forteller at de spiser bedre og glemmer tid og sted, sier avdelingsleder Tina Semb. Mottaket er bolig for unge mennesker fra ulike land og verdensdeler.

Språk og kultur er forskjellig, men i aktivitetene brytes barrierer: – På fotballen er alle venner. Ingen språkproblemer, sier Bir (16).

Hero legger stor vekt på samarbeidet med lokalmiljøet. Det var fotballklubben som tok initiativ til tiltaket ”Asylsøkere og fysisk aktivitet”.

Stort smil

Mer enn fotball

– Jeg blir et veldig stort smil. Ingen krangling, ingen stygge ord. Bare mange venner fra mange forskjellige land, sier Kugaraj (16). Han deltar på fotballaktiviteten, som Asker fotballklubb arrangerer i samarbeid med Hero. Fire ukentlige treninger, og godt over halvparten av de 110 beboerne er med hver uke.

– Vårt slagord er: Asker fotball – mer enn en fotballklubb. Vi ønsker å bidra i lokalsamfunnet, sier Knut Christoffersen, daglig leder i prosjektet. Klubben var først ut i Norge med fotball-SFO. I fjor høst funderte ildsjelene på hva annet de kunne bidra med.

Prosjektet startet opp i november og Hero har spurt brukerne om hva tiltaket betyr for dem. – Samtlige sier at de sover bedre.

Idrettslaget tok kontakt med Hero, og i fellesskap ble tiltaket for ungdommene på asylmottaket snekret sammen. Utlendingsdirektoratet (UDI) bidrar til finansi-

eringen. For klubben gir prosjektet litt inntekter og mye glede.

ter oppholdet på Hvalstad.

Ressurs i lokalmiljøet Denne aktiviteten hadde finansiering bare frem til 1. mars. I skrivende stund blir det klart at penger er sikret til fotballglede i to nye måneder. Hero jobber hardt for å få på plass økonomiske rammer som skal sikre driften på lengre sikt. Medarbeiderne på mottaket ser at tiltaket gir så mye mer enn bare noen timers trening.

I hver av boligblokkene på mottaket har én kaptein et spesielt ansvar for praktisk organisering i forbindelse med fotballprosjektet. – De er en viktig ressurs i beboergruppa og for oss ansatte, sier Tina Semb.

Kapteinene får attest for innsatsen som lederfigur og ressursperson. Dokumentet underskrives av både Hero og idrettsklubben, og det blir et viktig papir for initiativrike ungdommer å ta med seg videre et-

Fotballklubbens prosjektleder synes nettopp det å bli bedre kjent med kapteinene har vært veldig spennende. – Flere har fått oppgaver som instruktører her hos oss og én av dem trener med A-laget, sier Knut Christoffersen.

Herish (17) er kaptein på sin blokk. Han vet hva han ønsker å bruke sine erfaringer fra fotballprosjektet til: – Mine drømmer er å spille fotball med et større lag og utdanne meg til dataingeniør.

Hero vil vise at ungdommene på asylmottaket kan være en ressurs for lokalmiljøet.

Ikke en belastning, men en bidragsyter.

Mottaket inviterer jevnlig til arrangementer og åpen dag. Beboere og ansatte går ”naboravn” for å bidra til trygghet i

nærområdet, og på hjemmekampene til Asker Aliens (topplag i basket) er asylsøkerne ivrige supportere og dugnadsmannskap.

Barnehagen tok kontakt Det ser virkelig ut til at lokalmiljøet har fått øynene opp for de positive mulighetene som naboskapet med transittmottaket kan gi. Hvalstad barnehage tok selv kontakt og luftet en idé om samarbeid til felles glede og nytte.

– Det står i vårt handlingsprogram at vi skal tenke på hva vi kan bidra med i vårt lokalmiljø. Mottaket er en del av nabolaget, sier styrer Ingrid Wold-Olsen. Prosjektet er helt ferskt. Ansatte og en gruppe beboere fra Hvalstad transittmottak skal komme på besøk i barnehagen to dager i uken. ¬Første møtet var en hyggelig opplevelse: – Barna syntes det var morsomt. Og vi opplevde fine, smilende ungdommer, sier Wold-Olsen.

Flere store smil Mustafa (17) var med på første møte med barnehagebarna. Nå er det andre gang han og kameratene besøker barnehagen, og det er tydelig at han gleder seg. Tålmodig hjelper Mustafa til i garderoben – ull og votter, luer og parkdress. Deretter to timer opp og ned, opp og ned i akebakken.

Mustafa alltid med samme store smil.

Hero

● Hero er landets største driftsoperatør for asylmottak og har flere tiårs erfaring med flyktningarbeid. ● Etablerte første mottak i 1987. Har siden vært en viktig aktør i utviklingen av det norske mottakssystemet. ● De siste årene utviklet et bredere nedslagsfelt. ● Aktivitetene er i dag fordelt på områdene: Hero mottak, Hero kompetanse, Hero tolk og Hero oppvekst. ● Hero er medlem av NHO Service.

Hvalstad transittmottak ● Ligger i Asker kommune. ● Tar i mot nyankomne enslige mindreårige asylsøkere, i alderen 15 til 18 år. ● Det eneste transittmottaket for denne aldersgruppen i Norge. ● Kontrakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) på 90 faste plasser, samt 20 stykkprisplasser. ● Satser på norskopplæring og aktiviteter for beboerne.

Service nr. 1 Mars 2009

25

Etter å ha gått på en kjempesmell, skjønte Kristine Berget (30) at hun måtte starte på nytt. Ved god hjelp av NAV og attføringsbedriften Bergmoprodukter i Molde har hun fått ny gnist og ny jobb.

Tekst og foto: Per Christian Langset Kristine Berget fra Molde hadde full jobb i barnehage og trivdes greit med det. Men livet forandret seg drastisk da samboeren brått døde rett før jul i 2006.

- Jeg var sykemeldt en stund, men var ganske raskt tilbake i jobb. Men dermed fikk jeg heller ikke tatt meg tid til å bearbeide sorgen skikkelig og fortsatte å jobbe i en slags sjokktilværelse Etter noen måneder gikk jeg på en kjempesmell. Jeg orket ikke jobbe i barnehagen, og alt var ganske tungt, sier hun. Uten motivasjon kom en periode hvor hun stort sett ble liggende på sofaen hjemme.

-Barnehagen var flink til å følge opp, og siden den var en IA-bedrift ble det arrangert diaologmøter med NAV i Molde for å se på hva som kunne gjøres for at jeg kunne jobbe igjen. Jeg hadde gått i sjokk så lenge, og den gamle jobben forbandt jeg bare med min egen sorg, forteller hun.

NAV tok tak Det var NAV som tipset henne om at attføringsbedriften Bergmoprodukter hadde et tilbud i forhold til oppfølging av sykemeldte.

- Bergmoprodukter kan tilby tettere oppfølging over tid. Det har ikke vi mulighet til, samtidig som vi vet at Bergmoprodukter er flinke til å hjelpe brukeren i å ta tak i egen situasjon. I dette tilfellet klarte Kristine ved hjelp av attføringsbedriften å finne en ny kurs for seg selv, forteller førstekonsulent Ragnar Akselsen hos NAV i Molde.

- Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, fordi jeg forbandt Bergmoprodukter med alle ”sliterne”, og jeg var jo fysisk frisk.

Men beskjeden fra NAV var klar: Det er nå du blir prioritert og har muligheten til å få hjelp raskt. Gjennom tilbudet Arbeidsrettet rehabilitering for sykemeldte startet Kristine med jevnlige samtaler og veiledning hos attføringsbedriften. Avdelingsleder Randi Fredriksen ved Bergmoprodukter har vært Kristines veileder, og hun forteller at for Kristine var det viktig å gradvis starte et nytt liv gjennom helt å skifte jobb.

- Samtidig var det viktig å sortere trinn for trinn hva som var viktig for henne i forhold til jobb- og livssituasjon, forteller hun.

26

Service nr. 1 . Mars 2009

Dumt å nøle - Jeg aner ikke hvor mange samtaler jeg har hatt med Randi. Men å få god oppfølging i en trygg ramme har hjulpet meg voldsomt. Bare det å vite hva slags rettigheter jeg har var viktig for meg, forteller hun. Gradvis ble triste og tunge tanker erstattet av ny energi. Kristine har alltid hatt en voldsom interesse for bøker og var fast bestemt på at hun hadde lyst til å jobbe i bokhandel, og en jobb nærmest ramlet i fanget. I høst startet hun i november i fjor i 50 prosent stilling hos ARK i Molde.

- Det var midt i blinken med en gang, og jeg ble så ivrig at Randi faktisk måtte stoppe meg litt slik at jeg ikke gapte over for mye i starten, sier hun. Gradvis har arbeidsmengden økt og Kristine jobber i dag for fullt.

- Er det noe jeg virkelig har lært av denne prosessen, så er det at det er dumt å nøle å ta i mot hjelp. Å møte veggen kan skje alle i hvilken som helt alder, også yngre folk som meg. Det kan kreve mot å ta i mot hjelp, men det kan da heller ikke være noe poeng i å bli helt utbrent og syk før en for eksempel skifter jobb, sier hun.

Nytt liv med bla

Satser på helsetjenester Bergmoprodukter er en av mange attføringsbedrifter som i dag gir tilbud om arbeidsrettede helsetjenester. I dag er disse tjenestene knyttet til avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering av sykemeldte. Men om kort tid vil en ny tjeneste om Arbeidsrettet rehabilitering for flere målgrupper legges ut på anbud.

– Vi ser at vi som attføringsbedrift har mye å bidra med. Vi har satt sammen et godt tverrfaglig team. Veiledningen er individuelt tilpasset og vi kan gi veiledning innen fysisk aktivitet, ergonomi i jobb og hverdag, kosthold og livsstil, samt økonomi. I tillegg har vi som attføringsbedrift gode verktøy i forhold til karriereveiledning, utprøvings- og arbeidsarenaer internt i bedriften, samt et stort kon-

taktnett ut mot næringslivet ellers som kan brukes både i forhold til arbeidsutprøving og formidling til jobb. Disse tilbudene gjør oss til en bedre attføringsbedrift. Vi får bredere kompetanse, sier Randi Fredriksen.

- I forhold til det tilbudet Bergmoprodukter gir sykemeldte har vi bare godt å si. Ofte tar det bare en uke fra vi har meldt vårt behov til at tilbudet er i gang, og vi mottar grundige rapporter på hva som er gjennomgått. Vi opplever også at det er stor grad av fleksibilitet og individuell tilpasning i forhold til de tilbudene som gis, sier Ragnar Akselsen ved NAV i Molde.

- Er det noe jeg virkelig har lært av denne prosessen, så er det at det er dumt å nøle å ta i mot hjelp, sier Kristine Berget.

nke ark og bøker

Milepæl i Florø Statsråd Grande Røys overrakte EQUASSsertifikat til Origod.

Statsråd Heidi Grande Røys overrekte nylig beviset på at attføringsbedriften Origod AS er EQUASS Assurance-sertifisert.

Under ein tilstelning for alle ansatte og med representanter fra NAV, kommunen og andre samarbeidspartnere fikk attføringsbedriften Origod AS i Florø utdelt sertifikatet på at bedriften er EQUASS Assurance-sertifisert.

Origod AS var den sjette attføringsbedriften i Norge som oppfylde kravene standarden setter.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys deltok på arrangementet og hun roste bedriften for prestasjonen og viljen til å være i forkant.

Ikke minst stod det respekt av at det var ei attføringsbedrift drevet av det offentlege som hadde greid dette.

-Det er ikke alt i næringslivet som bare dreier seg om pris. Andre kvalitetar kan vere minst like viktige. Det er Origod AS et bevis på, sa ministeren fra Florø.

Direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene gratulerer Origod AS med sertifiseringen og er svært glad for at statsråden var til stede og overrekte sertifikatet.

- Regjeringen har aktivt støttet dette kvalitetsløftet for velferdssektoren, som EQUASS innebærer, sier han.

Service nr. 1 Mars 2009

27

Åsmund Nyhus (t.v) er direktør for Agder HMS og styremedlem for Bedriftshelsetjenester i NHO Service

Trond L. Halvorsen er direktør for Hemis AS og styreleder for Bedriftshelsetjenester i NHO Service

N O T E R T I kampen mot sykfravær; hva innebærer tilrettelegging i praksis?

Trond Halvorsen og Åsmund Nyhus gir noen svar i denne kronikken.

Tilrettelegging i praksis

S

ykdom og andre plager:

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal samarbeide om å finne frem til oppgaver og virkemidler. Selv om tilretteleggingsplikten går langt, er det viktig å erkjenne at det finnes praktiske og økonomiske hindringer for hvor langt og hvor lenge arbeidsgiver kan pålegges å tilrettelegge for den ansatte.

Arbeidsgiver må gjøre en konkret og sakelig helhetsvurdering og veie flere forhold opp mot hverandre.

Momenter i denne helhetsvurderingen er særlig virksomhetens art, størrelse og økonomi, samt arbeidstakers forhold. I praksis vil dette bety at det kreves mer av større virksomheter enn små foretak.

En bedrift, hvor det stilles store krav til fysisk yteevne, utholdenhet og evne til selvstendighet og effektivitet, kan ha relativt få muligheter til variasjon og tilrettelegging for en arbeidstaker med muskel og skjelettplager.

En kommune med mange og varierte funksjoner og oppgaver vil i langt større grad kunne tilby tilrettelegging for medarbeidere. Følgelige stilles det større krav til vurdering av tilrettelegging i en stor kommunal virksomhet enn i et lite privat foretak.

En arbeidsgiver kan innenfor den ulovfestede retten til å planlegge, delegere, lede og kontrollere arbeidet, kalt styringsretten, omfordele arbeidsoppgaver innenfor arbeidstakerens oppgave- og myndighetsområder. Selv om disse endringene ligger innenfor styringsretten, er det viktig med informasjon og medvirkning og at det skrives en konkret avtale. Den individuelle oppfølgingsplanen, som er en del av den lovfestede oppfølgingen av syk-

28

Service nr. 1 . Mars 2009

meldte, er en godt egnet dokumentasjon på tilretteleggingstiltakene. Vi ser dessverre ofte at grundig og samvittighetsfullt tilretteleggingsarbeid er mangelfullt dokumentert, noe som ofte fører til at NAV etterspør oppfølgingsplaner etter de lovpålagte dialogmøtene. Oppfølgingsplaner kan også brukes ved tilrettelegging for arbeidstakere som ikke er sykmeldte, men som har behov for tilrettelegging.

Endringer i oppgavefordeling bør så langt det er mulig skje i samråd og ved enighet med arbeidstaker. Endringer utover stillingens naturlige arbeids- og ansvarsområde, kan arbeidsgiver ikke ensidig iverksette. Dersom arbeidets grunnpreg endres vesentlig, kan det bli nødvendig å gjennomføre en endringsoppsigelse.

Ved omfordeling av arbeidsoppgaver er det viktig at arbeidsgiver styrer etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om at arbeidsmiljøet skal være full forsvarlig og helsefremmende for alle. Dersom en arbeidsgiver avviser en anmodning om tilrettelegging med begrunnelse i at det går ut over arbeidsmiljøet, må dette sannsynliggjøres og dokumenteres. Som en del av tilretteleggingsarbeidet kreves det dessuten av arbeidsgiver at han har vurdert ulike støtte- og tilskuddordninger fra det offentlige. Det kan oppleves som et paradoks at det finnes mer enn 30 ulike økonomiske virkemidler for å hjelpe sykmeldte mennesker (6% av arbeidsstokken) tilbake til arbeidet, mens det kun er tilretteleggingstilskuddet som er et IAvirkemiddel som til en viss grad kan benyttes for å hjelpe friske mennesker til å opprettholde god helse og god arbeidsevne.

Arbeidsgiver kan ikke kreve at tredjemann skal fravike sin stilling eller gi fra seg

oppgaver som en følge av tilrettelegging for en annen. Kolleger kan heller ikke pålegges overtid og økt arbeidspress som går på helsen løs, som en følge av tilrettelegging for en annen kollega..

Tilrettelegging skal fortrinnsvis skje i den stilling arbeidstakeren er ansatt i. Er det aktuelt med omplassering skal de tillitsvalgte tas med i prosessen. Omplassering til annen stilling er bedriftsinternt attføring og iverksettes ofte etter at tilrettelegging i stillingen har vært forsøkt uten at gode effekter er oppnådd.

Arbeidsgiver har ikke plikt til å opprette en ny stilling for arbeidstakeren og kan heller ikke pålegge andre arbeidstakere å bytte stilling. Det må være ledighet i stilling, dersom det er aktuelt med varig omplassering.

Arbeidstakers

tilretteleggingsbehov, kompetanse og egen vilje til selv å bidra vil også ha stor betydning for omfanget av tilretteleggingen i praksis.

Det må stilles strengere krav til tilrettelegging i en stor virksomhet med god økonomi enn en liten virksomhet med stram økonomi. Virksomhetens størrelse og art vil også ha betydning for anledningen til å tilby andre arbeidsoppgaver.

Selve tilretteleggingen foregår etter at det er gjort en funksjonsvurdering. Man sammenligner de krav som er knyttet til stillingen opp mot hva vedkommende faktisk klarer å yte. I en del tilfeller kan en innhente opplysninger fra lege eller behandler som grunnlag for tilretteleggingsarbeidet. Dette er opplysninger om helse og arbeidsevne. Opplysninger om sykdom, diagnoser og symptomer har arbeidsgiver naturlig nok ikke tilgang til.

På den nye sykmeldingsblanketten er sykmeldende lege pliktig til å informere om hvilke oppgaver arbeidstakeren bør unngå for å kunne komme raskere tilbake til arbeidet.

Lovutvalget skriver i sitt forarbeid at; ”Dersom det ikke viser seg mulig å tilrettelegge slik at arbeidstaker kan fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering/overføring til annet arbeid, jf andre ledd. Arbeidsgivers plikt går ikke så langt som til å opprette en ny stilling for den aktuelle arbeidstaker, men dersom det er eller blir ledig en passende stilling i virksomheten, skal den tilbys arbeidstakeren hvis vedkommende ellers er skikket for stillingen.”

Stegene i fornuftig tilrettelegging.

Krav til dokumentasjon og møter Tilrettelegging er basert på samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og loven stiller krav både til arbeidsgiver og arbeidstaker i forhold til dette samarbeidet.

Den overordnede hensikten er å få arbeidstaker så rakst som mulig ut i arbeid.

Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan tidligst mulig i en sykemeldingsperiode. Senest når arbeidstakeren har vært borte i seks uker. Med mindre dette er åpenbart unødvendig.

Den individuelle oppfølgingsplanen skal inneholde: ● Beskrivelse av arbeidsoppgaver ● Funksjonsvurdering av arbeidsevne ● Tiltak som skal iverksettes av bedriften ● Bistand fra myndighetene.

Etter 12 uker skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte. Her skal partene: ● Gjennomgå, evaluere og forbedre oppfølgingsplanen ● Avklare oppgaver arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen ● Avklare nye tilretteleggingstiltak og vurdere bistand fra NAV (IA.bedrifter) ● Vurdere muligheter for gradert sykmelding/friskmelding i samarbeid med lege og arbeidstaker

Det skal utarbeides planer og innkalles til møter, med mindre dette er ”åpenbart unødvendig”. Eksempel på dette er når arbeidstaker er hospitalisert eller er underbehandling for alvorlig fysisk eller psykisk sykdom og hvor det ikke er hensiktsmessig å tilrettelegge for arbeid. Eller arbeidstaker utelukkende trenger en kort periode med sykmelding etter operasjon og at vedkommende kan gjenoppta sitt arbeid uten behov for tilrettelegging. Der-

som dialogmøte ikke avholdes, skal NAV orienteres om dette. På dialogmøte, som normalt avholdes hos arbeidsgiver, skal arbeidsgiver og arbeidstaker delta. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjenesteordning, skal denne delta. Arbeidstakers lege kan delta dersom begge parter eller arbeidstakeren ønsker dette.

Etter seks måneder skal NAV innkalle til et dialogmøte for å vurdere effekten av tilretteleggingstiltakene. Dersom det er utelukket at arbeidstaker kan gjenoppta sitt arbeid, kan eksterne attføringstiltak iverksettes.

ver ikke kan dokumentere at han har forsøkt å tilrettelegge arbeidet ”så langt mulig” før oppsigelsen.

I mange tilfeller er sykdom og redusert arbeidsevne midlertidig, og vedkommende kan gjenoppta sitt arbeid etter en periode. Dersom situasjonen er varig, vil arbeidsgiver og arbeidstaker kanskje finne frem til permanente løsninger slik at arbeidstaker får varige tilretteleggingstiltak, omplasseres til ny stilling eller gis nye oppgaver eller arbeidstaker innvilges uførepensjon.

Sykdom og fravær kan imidlertid føre Arbeidstakers plikt til å delta i tilrettelegging og oppfølging På oppfølgingsmøter og ved tilrettelegging har ikke arbeidsgiver rett til informasjon om sykdom eller diagnose. Derimot plikter arbeidstaker å bidra med opplysninger om arbeidskapasitet og funksjonsevne. Fokus er på hvilke oppgaver en kan utføre og hvor mye en kan være på jobb under sykdomsperioden. Denne medvirkningen er regulert av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. ● Medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner jf. arbeidsmiljøloven § 2-3, (2) bokstav g). ● Dokumentere arbeidsuførhet jf. folketrygdloven § 8-7. ● Gi opplysninger til arbeidsgiveren og NAV om egen funksjonsevne, bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevne blir utredet og iverksatt jf. folketrygdloven § 8-8.

Siden denne medvirkningen er en del av arbeidsforholdet, vil ureglementer uteblivelse fra dialogmøter og andre oppfølgingsmøter arbeidsgiver tar initiativ til vil dette få konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsforholdet. ● Tap av rett til sykepenger ● Kan få betydning i forhold til attføringsopplegg ● Kan få betydning ved en senere vurdering av om det foreligger saklig oppsigelse

Kan en arbeidstaker sies opp grunnet sykdom?

Arbeidstakere som er helt eller delvis sykemeldte kan ikke sies opp med begrunnelse i sykefraværet, før de har vært sykemeldte i over ett år. Men selv etter ett års sykemelding vil en oppsigelse som er begrunnet i sykdomsfraværet være usaklig og medføre straffeansvar dersom arbeidsgi-

til at arbeidsforhold må avsluttes og at det gis oppsigelse fra arbeidsgivers side.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-8 at arbeidstaker som er borte fra arbeidet på grunn av sykdom har en verneperiode de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Etter utløpet av de første 12 månedene må det foretas en objektiv vurdering av om det er saklig grunnlag for oppsigelse etter de alminnelige reglene i arbeidsmiljøloven § 15-7. I denne vurdering må det blant annet vurderes; ● Er tilrettelegging forsøkt? ●Hvor realistisk er det at arbeidstaker kommer tilbake i arbeid på et senere tidspunkt enn 12 mnd – flere år? ● Er mulighet for omplassering reelt vurdert? ● Har oppfølging under sykefravær vært iht. forskrift og interne rutiner ● Er saksbehandling og dokumentasjon samvittighetsfullt gjennomført? ●Har den ansatte medvirket etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven? ● Er ulemper for den ansatte og øvrige ansatte vurdert og dokumentert ● Er det foretatt en konsekvensvurdering av de ulemper tilretteleggingen medfører for arbeidsgiver, herunder økonomiske konsekvenser ● Er praktisk, teknisk og økonomisk støtte fra det offentlige vurdert?

Det kreves mer av en stor bedrift enn av en liten. Det kreves ikke at arbeidsgiver oppretter nye stillinger, og det er et krav til faktisk å prøve ut flere stillinger. Din bedriftshelsetjeneste vil kunne bistå arbeidsgiver og arbeidstaker i hele denne prosessen.

Dette er andre del av kronikken. Første del het “Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt” og sto i Service nr 4. 2008.

Service nr. 1 Mars 2009

29

Juridiske spørsmål & svar Av Anette H. Wevle Camilla Bernhoftsen Linda Leiro Egseth Terje Hovet

epost m.m. Reglene trer i kraft fra og med 1.mars i år. Det vises til kapittel 9 i personopplysningsforskriften.

Prøvetid Spørsmål: En arbeidstaker ble ansatt med seks måneders prøvetid. Hun har imidlertid vært syk i fire uker? Kan vi forlenge prøvetidsperioden?

Svar: Det følger av aml. § 15 – 6 at arbeidsgiver kan forlenge prøvetiden. Dette forutsetter imidlertid at arbeidstaker ved ansettelsen ble skriftlig informert om adgangen til å forlenge prøvetidsperioden og at arbeidsgiver innen utløpet av prøvetiden skriftlig informerer arbeidstakeren om at prøvetiden blir forlenget.

Krav om alder Spørsmål: Kan vi ved utlysningen av en stilling skrive at vi søker en arbeidstaker i alderen 22 til 30 år?

Svar: Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere sette som krav at arbeidstakeren(e) skal ha spesiell alder eller være i en bestemt aldersklasse, jfr. aml. § 13 – 1. Dette gjelder både ved høy eller lav alder. Alternativet er å spørre etter personer med erfaring eller som for eksempel er moden for sin alder.

Innsyn i Epost Spørsmål: Jeg har lest i avisen at det er kommet nye regler som regulerer når arbeidsgiver har rett til å foreta innsyn i arbeidstakers epost. Hva innebærer de nye reglene?

Svar: Det stemmer at det nå er vedtatt nye regler som gjelder for innsyn i arbeidstakers

30

Service nr. 1 . Mars 2009

De nye bestemmelsene vil regulere når arbeidsgiver har rett til innsyn i epostkonto som arbeidstaker har i bedriften til bruk i sitt arbeid. Reglene omfatter også når arbeidsgiver kan foreta innsyn i og foreta gjennomsøk av arbeidstakers personlige område i bedriftens datanettverk samt innsyn i annet elektronisk innsyn. Det er en grunnleggende forutsetning at arbeidsgiver eier utstyret, og at arbeidstaker har fått dette utlevert eller fått tilgang til for bruk i tjenesten.

De nye bestemmelsene regulerer både når innsyn kan foretas av arbeidsgiver, samt hvordan slikt innsyn skal gjennomføres.

Arbeidstaker har ikke rett til å avtale seg utvidet innsynsrett dersom dette er til arbeidstakers ugunst.

For nærmere informasjon om bestemmelsene, henvises det til www.datatilsynet.no.

Kom for sent Spørsmål: Arbeidstaker kom flere timer for sent på arbeid sist mandag. Årsaken var streik i kollektivtransporten. Har han krav på lønn for de timene han kom for sent?

Svar: Det er arbeidstakers ansvar å komme seg til arbeidsstedet i rett tid. Utgangspunktet er at arbeidstaker kun har krav på lønn for de timene han arbeider. Arbeidsgiver har således ikke lønnsplikt for de timene arbeidstaker ikke er på jobb som følge av streik i kollektivtrafikken

Meldeplikt Spørsmål: Arbeidstaker var borte fra arbeidet 9. og 10. februar uten å si fra til oss. Den 17. februar mottok vi en legeerklæring for det nevnte fraværet. Har arbeidstaker krav på

sykepenger for 9. og 10. februar?

Svar: Nei, arbeidsgivers plikt til å utbetale sykepenger inntrer tidligst den dagen arbeidstaker gir beskjed til arbeidsgiver om at han er arbeidsufør, jf folketrygdloven § 8-18 tredje ledd. Plikten til å melde fra om sykefravær gjelder uavhengig av om arbeidstaker senere leverer inn en gyldig legeerklæring for fraværet.

Permitteringer Spørsmål: Vi permitterte en del av arbeidstakerne våre høsten 2008. De ble permittert inntil videre uten en bestemt sluttdato, siden vi ikke vet når situasjonen snur. Nå har vi registrert at det har skjedd en økning i maksimal permitteringslengde fra 30 uker til 52 uker. Kan vi også forholde oss til dette, selv om endringen skjedde etter at vår permittering trådte i kraft?

Svar: Endringen av maksimal permitteringslengde fra 30 uker til 52 uker trådte i kraft 1. februar 2009 og var en del av Regjeringens krisepakke. Det er vedtatt at dette også gjelder for alle iverksatte permitteringer. Det betyr at maksimal permitteringslengde på 52 uker gjelder også for dere.

Oppsigelse i prøvetid Spørsmål: I forbindelse med nedbemanning har vi bl.a. sagt opp arbeidstakere som er i prøvetid. Kan vi bruke 14 dagers oppsigelsestid på disse, selv om de ikke er sagt opp pga eget forhold?

Svar: Ja, oppsigelsestiden på 14 dager i prøvetid gjelder også der oppsigelsen ikke er begrunnet i manglende tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet.

Oppsigelsestiden på 14 dager gjelder derfor også ved nedbemanning.

Petit

S uppe og døden jennom et dypt forfrosset landskap hutret og hoppet den lille hvite folkevogna. På langtur. 150 mil eller så skulle familien kjøre med små barn for å besøke slekta. Det var like før julaften. Mørketiden sto som evige vegger langs ruta over Nordkalotten. Håpet om å komme frem i live sank der ute i mørket.

G

I isen på bilruta gnikket jeg et ørlite kikkhull og speidet etter månen og stjerner, men så ingen. Jeg var ti år og hadde hørt historier. Biler som fikk motorstopp midt på vidda. Alle frøs i hjel i løpet av en halv time. Det kom aldri noen forbi, som kunne reddet dem, hadde kameraten min fortalt.

Jeg ventet på døden. Satt i baksetet med en fortapt søster som var for liten til å skjønne alvoret.

Sløvt kunne jeg se en elg løpe langsetter veien, mens nordlyset

flammet over himmelen. Hva hjalp det vel med eksotiske opplevelser når man skulle dø? Senere kjørte vi ut på Tanaelven, og det var jo litt fantastisk at den var brøytet og gjort om til islagt motorvei, men likevel.

Men den gangen, like før jul, ute i isødet, midt på vidda, var det en engel som kom. Engelen luktet av kjøttsuppe. På en diger termos. Små kulerunde, svenske kjøttboller svømte varme og vennlige rundt i suppen. Jeg stirret ned i plastkoppen min, inhaNå har det seg slik at min familie lerte duften av godsakene og aldri, i alle fall uhyre sjelden, kas- skjønte at jeg kanskje, kanskje tet bort penger på veikroer og skulle leve videre. slikt. Men spisepause skulle man ha og det alle helst på idylliske Siden har jeg hatt et godt forhold steder med fin utsikt. Når alle til kjøttsuppe. For å si det slik. hadde vært skikkelig sultne og Når det ser som mørkest ut, når mast en god stund satte far i gang Norge glir gjennom uendelig en febrilske jakt på idyller. Som al- mange kuldegrader, når snøen dri kom. ligger metertykk og det fryser stadig hardere til der ute, en kulde som skal vare og vare til, ja, Man endte alltid opp i et grustak ingen vet, så synker denne føeller bak nattestengte bensinsta- lelsen av død innover meg. I tillegg sjoner. Slik kunne man sitte, for er det finanskrise og bekymringeksempel ved siden av en søppel- er på alle kanter. Jeg tror vi må konteiner og miste troen på det koke kjøttsuppe meste. denne helgen.

Baard Fiksdal

Service nr. 1 Mars 2009

31

N Y E

M E D L E M M E R

B-blad

Medifact AS Bjørnerudveien 8, 1266 OSLO www.medifact.no JobbIntro AS Postboks 755, 3196 HORTEN www.jobbintro.no Mølla Kompetansesenter AS Ringeriksveien 193 B, 1339 VØYENENGA www.moella.no Fretex Norge AS Nye avdelinger i Oslo, Sandnes og Bodø Ole Deviks v. 6, 0666 OSLO Torneroseveien 7,4315 SANDNES Notveien 17, 8013 BODØ www.fretex.no Hvitvask AS Spelhaugen 8 5147 FYLLINGSDALEN www.hvitvask.r2r.no Vibe Reingjeringsservice AS Avdeling OS, Kolskogheiane 12, 5200 OS www.vibe.no Proffrent AS Postboks 17, 9189 SKJERVØY www.proffrent.no Oseberg Medisinske Klinikk AS Kjernåsveien 13 A, 3142 VESTSKOGEN www.osebergklinikken.no

Jobbkilden AS Storgata 112, 3921 PORSGRUNN www.jobbkilden.no Ishavsbyen Bedriftshelsetjeneste AS Postboks 3656, 9278 TROMSØ www.ibht.no Finnsnes og Omegn Bedriftshelsetjeneste Postboks 255, 9305 FINNSNES www.fobht.no Arpi Trondheim AS Gryta 2A, 7010 TRONDHEIM www.arpi.no Dedicare AS Stokkmoveien 2, 7500 STJØRDAL www.dedicare.no Jobz AS Brugata 1, 0186 OSLO www.jobz.no Orange Helse AS Fabrikkgaten 5, 5059 BERGEN www.orangehelse.no Åstvedt Logistikk AS Postboks 173 Eidsvåg, 5876 BERGEN www.astvedt.no Securitas Direct AS Avd. i Bærum, Drammen, Stavanger, Bergen, Kristiansand, Trondheim og

Returadresse: NHO Service Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Tromsø.

Postboks 377, 1326 LYSAKER Rosenkrantz gate 17, 3018 DRAMMEN Kartheia4626, KRISTIANSAND S Lervigs vei 25, 4014 STAVANGER Storetveitvegen 56, 5072 BERGEN Anton Grevskotts v. 2 7037 TRONDHEIM Fiolveien 15 9016 TROMSØ www.securitasdirect.no Eurest Personalrestauranter AS avdeling Politihuset Oslo Grønlandsleiret 44, 0190 OSLO www.eurest.no Partner 1 Bemanning Avdelinger i Lillestrøm, Kongsberg og Drammen Postboks 236 2001 LILLESTRØM Bekkedokk 3, 3611KONGSBERG Postboks 952 Brakerøya 3002 DRAMMEN www.partner1.no

Kompetanseutvikling Grenland AS GREP, Postboks 1603 Down Town 3902 PORSGRUNN Vapro AS, Teli AS, IMAS, Bamble Produkter AS, ASVO Skien AS, Porsgrunn Produkter www.porsprod.no www.bambleprodukter.no www.grep-as.no www.vapro.no