Service02-08:Service03-07

S ERVICE

En tøff jobb som gir anerkjennelse i bransjen: Aril Teigseth i Nexus Renhold henger i bæresele på toppen av Radisson SAS Plaza Hotel. Vi har renholdsbransjen som tema. Side 4-21

NR. 2. JUNI

2008 15. ÅRGANG

LEDER Å jobbe smartere Færre folk. Økte oppgaver. Velferdsstaten Norge er truet. Ikke fordi vi mangler penger, men fordi vi mangler personer til å utføre de stadig økende oppgaver som skal utføres. I industrien har man etter press fra markedet effektivisert prosesser og erstattet personer med automatisering og økt kompetanse blant de gjenværende. Et eksempel er Lean Produksjon industrien som har adoptert en filosofi fra Toyota. Her jakter man kontinuerlig på eliminering av flaskehalser og unødvendige tidstyver.

Målet er å jobbe smartere og samtidig skape trivelige arbeidsplasser. Overføring av tankegodset til servicesektoren er kommet langt i for eksempel dansk helsesektor. Dette står i kontrast til den norske sykepleieren som nylig ble intervjuet i media og fortalte at 25 prosent av arbeidstiden gikk med til leting etter pasientdata. I den norske debatten om effektivisering opplever vi ofte et ensidig fokus på besparelser og pris som leder til større arbeidspress og dårligere arbeidsvilkår. Skal vi komme videre må vi synliggjøre bedrifter som satser på produktivitetsøkning gjennom skolering, bedret organisering og kvalitetssikring.

Problemet er at inkompetente og bevisstløse aktører i markedet løper etter billigste løsning.

Vi er blitt ISO-sertifisert

2

Men det er håp. En erfaring er at det finnes mer kunder enn god arbeidskraft. Det gjør at våre bedrifter i økende grad takker nei til å gi tilbud på usunne betingelser. Hvem vil vel bruke og slite ut god arbeidskraft på dårlige kunder når det finnes gode alternativer? Her ligger et varsku til både konsulenter og offentlige innkjøpere som ikke har lært seg å balansere pris og kvalitet. Det vil sikkert alltid finnes billigste sort tilbydere, men hvordan blir kundens hverdag hvis forretningsideen er å omgå lover og forskrifter, utnytte de svakeste på arbeidsmarkedet, spekulere i uklare avtaleforhold og at kunden ikke sjekker hva man får levert?

NHO Service som organisasjon er blitt ISO-sertifisert med et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO 14001:2004.

Sertifiseringen er utført av Moody International Certification AS.

Derfor er NHO Service tilhenger av sterk offentlig styring og kontroll. Vi mener at private bedrifter er et gunstig virkemiddel og supplement i produksjonen av offentlige tjenester. I snitt er produktiviteten ti prosent høyere i private bedrifter enn når det offentlige tar seg av de samme tjenestene i egen regi. Ved å slippe til private bedrifter får det offentlige et nyttig korrektiv som kan bidra til å styrke og utvikle offentlig sektor. I forhold til våre naboland har Norge i meget beskjeden grad utnyttet potensialet som ligger i å overlate en del av markedet til private aktører.

Ny veileder

Ny standardkontrakt

Det er kommet en ny veileder til NS-INSTA 800

En ny standardkontrakt for vakt- og sikkerhetstjenester, samt et eget kontraktsvedlegg for verdihåndtering, er nå klar til bruk.

Veilederen til renholdstandaren koster 370 kr.

På denne prisen får medlemmer i NHO Service 30 prosent rabatt.

Veilederen bestiller du ved å sende e post til susanne.strand@nhoservice.no

- Den nye standarden sikkerhetsbransjen gir balanserte regler som skaper ryddigere og bedre kontraktsforhold for bransjen, sier advokat Stein Johnsen i NHO Service. Han har vært komitéleder for arbeidet med den nye standarden siden 2007. Den nye standarden gir kontraktsbestemmelser som

Bladet Service nr.2 juni 2008

bidrar til økt seriøsitet og forutsigbarhet både for virksomhetene og arbeidstakerne.

Standard har tittelen ”NS 8434 Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester”.

Kontrakten er på 20 sider, koster 320 kr. og kan bestilles fra w ww.pronorm.no

INNHOLD Side 2 Le d e r Side 3 Innhold Side 4 Ko m m e n t a r : O p t i m i s m e n rå r Side 5 Va k k e r t o g k r eve n d e Side 6 Gj ø r j o b b e n m e d sto l t h et S ide 8 Re n h o l d et b et y r m y e Side 9 Jobben gjør meg glad Side 10 Fr e m t i d e n s p ro b l e m l ø s e r e Side 13 Kontroll av kontorbygg Side 16 -U n d e r g r a v e r t r o v e r d i g h e t Side 18 Ny norsk standard Side 20 Sk jerp k ravene Side 21 Utenom det vanlige Side 22 2009 blir sterk t Side 22 Kommentar Side 23 Attf ø r i n gsre p Side 28 tja Side 24 Juridiske spørsmål og svar Side 27 Petit: Å starte sagbruk Side 28 Nye medlemmer

P et t e r Fu r u l u n d adm.dir. i NHO Service

3

SERVICE nr.2. 2008 O P P LAG : 3.000 U TG I V E R : NHO Service ADRESSE: pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo Te l f . 2 3 0 8 8 6 5 0 R E D A K TØ R : B a a rd F i k s d a l

F o r s i d e f o t o : M at t i s M i c h a e l s e n TRY K K o g D I S TR I B U S J O N A ke r s h u s Re k l a m e Te a m R e d . a v s l . 5. j u n i . 2 0 0 8

www.nhoservice.no

3

Optimismen rår Renholdsbedriftene har enorme muligheter innefor privat så vel som offentlig sektor i årene som kommer!

Offentlig sektor har store muligheter dersom de er villig til å la renholdsbedriftene slippe til! Dette burde være en vinn – vinn situasjon!

N OT E RT Av Tom Tollefsen, direktør i ISS Facility Services AS og styreleder for Renholdsbransjen i NHO Service.

S elv om deler av sektoren

har effektivisert og modernisert renholdet, vet vi at det fortsatt er mye ugjort. Hvorfor vegrer mange seg mot å la profesjonelle renholdsbedrifter slippe til med sin kunnskap og kompetanse når dette ofte betyr bedre renhold, mer fokus på opplæring og trening av renholderen som profesjonell yrkesutøver, frigjort administrativ tid og i de fleste tilfeller lavere kostnader?

Konsekvensen av økt produktivitet er frigjort arbeidskraft til andre oppgaver. Alle sektorer roper etter slike grep i dag. Daglig hører vi at ”Helse Norge” og kommuner må redusere tilbudet fordi de mangler penger, - vi kan hjelpe dem, la oss slippe til!

Mangel på arbeidskraft er antagelig den aller største utfordringen som renholdsbransjen står overfor. Enkelte aktører i bransjen har funnet kreative løsninger, noen ganger i overkant kreative. Vi som liker å kalle oss den ”seriøse delen av bransjen” har et stort ansvar for å opptre ryddig og ordentlig på alle måter for på den måten å skille oss fra den delen av bransjen vi ikke ønsker å bli sammenlignet med. Med andre ord, virkelig være ”den seriøse delen av bransjen”. Med dagens arbeidsmarked og bevisstgjøring rundt sosial dumping er det å håpe at dette fenomenet vil forsvinne, eller i alle fall bli kraftig redusert.

Det er vi som skal sikre en bransje som er attraktiv for de medarbeiderne som er hos oss i dag og de vi skal rekruttere i fremtiden. En forutsetning for å lykkes er å tilby en god arbeidsplass. At lønns og arbeidsforhold tilfredsstiller tariff og norsk lov er ikke nok, - det er en selvfølge. Våre medarbeidere skal ha rammebetingelser som gjør det mulig å levere som avtalt, de skal ha opplæring og trening som gjør at de mestrer oppgaven. Og de beste medarbeiderne vil bare jobbe for de beste lederne! Derfor blir dette antakelig den aller største og viktigste utfordringen for å beholde og tiltrekke oss dyktige medarbeidere fremover.

4

Bladet Service nr.2 juni 2008

Det jobbes nå aktivt for å etablere et ID-kort etter modell av det byggebransjen har i dag. Dette vil bidra til i enda større grad å skille mellom de seriøse og ikke seriøse bederifter i bransjen.

Fortsatt gjelder den gamle sannhet om at pris og kvalitet henger sammen. Pris henger også sammen med om renholderen har mulighet til å gjøre en god jobb og levere avtalt kvalitet.

Renholdsbedriftene i NHO Service har en stor oppgave i å synliggjøre overfor innkjøpere, enten det er i offentlig eller privat sektor at det ensidig fokuset på lavere og lavere pris er ødeleggende både for bransjen og på sikt også for kundene. Har man forhandlet seg fram til en pris man ikke skulle tro var mulig, så er den sannsynligvis heller ikke det.

Det er gledelig å oppleve at stadig flere innkjøpere vektlegger ”høyeste verdi”, der man legger inn flere elementer en pris for til slutt å velge den løsningen som totalt sett er mest gunstig for oppdragsgiveren.

Konkurranse er bra!

Konkurranse gjør oss til enda bedre leverandører til kundene våre. I mye større grad enn i dag vil det å vinne konkurransen om de beste medarbeiderne være avgjørende for om vi lykkes som bransje eller enkeltbedrifter.

Renholdsbransjen har all grunn til å se optimistisk på framtiden ,- det er et hav av muligheter der ute!

Tema: Renhold

– Det er klart det er noen løsninger som du skjønner at det er arkitekter som har funnet på… Det blir noen kompromiss mellom design og det praktiske. Men i det store og hele er det veldig bra å jobbe på Operaen, sier Morten Greaker i Anker Renhold. Bedriften tar seg av deler av praktbygget. Kunstveggene er vakre, men samtidig litt av en jobb å tørke støv av…

Tekst og foto: Mattis Michaelsen

Bladet Service nr.2 juni 2008

5

Tema: Renhold - Det er litt av filosofien det, å gjøre jobben med stolthet. Når så mye er fint, som her på Operaen, så tar du det personlig at det skal være pent og ordentlig overalt, sier renholder Morten Greaker.

Kollega og renholdsleder Gry Greaker understreker at praktbygget, miljøet, lyset og løsningene gjør noe med dem som jobber der.

Anker Renhold vant det eksterne anbudet for renhold i Operaen. Siden 14. april har 11 av Ankers medarbeidere hatt arbeidsplassen sin i bygget alle snakker om. –

Alles øyne er retta mot Operaen. Det er en spennende utfordring. Ser du en tyggis på gulvet her, så tar du den med en gang, sier Gry. Renholderne understreker at man skal gjøre en ordentlig jobb uansett hvor man jobber, men innrømmer at det er litt

ekstra gøy å holde det rent og pent i Operaen.

– Du blir stolt av å fortelle hvor du jobber. Operaens folk har tatt utrolig godt i mot oss. Vi er en del av teamet her, og de viser at de setter pris på jobben vi gjør. Jeg gleder meg til å gå på jobb her, sier Gry.

Fra venstre: Gry Greaker, Foed Ahmad, Hariwan Sleiman, Morten Greaker og Denis Sritha.

6

Bladet Service nr.2 juni 2008

Tema: Renhold A NKER RENHOLD

● Etablert i 1970 ● Hovedkontor i Oslo. ● Avdelingskontor på Jessheim ● Satsningsområder er Oslo og Akershus ● Totalleverandør innen renhold ● Leverer dokumentert kvalitet til riktig pris ● Medlem av NHO Service. ● Godkjent av Ren Utvikling ● Med på Dialog

Bladet Service nr. 2 juni 2008

7

Tema: Renhold

– Et bygg som Operaen krever mye av renholderne for at det skal holde seg vakkert over tid, sier Bjørg Aabø, interiørarkitekt hos Snøhetta.

Bjørg Aabø er én av de to interiørarkitektene hos Snøhetta som har hatt ansvar for Operaen. – Renholdet betyr veldig mye, sier Aabø. Hun forteller at en hovedutfordring har vært å finne materialer som eldes på en vakker måte. Samtidig kreves det mye av renholderne, for at interiøret skal holde seg pent over tid.

krever enkelte materialer bruk av bestemte renholdsmidler, for å sikre at ingenting ødelegges.

Renholdere med yrkesstolthet og fagkunnskap gjør jobben skikkelig. I retur kan de få nyte å jobbe i helt spesielle omgivelser, slik renholderne på Operaen får det. – At folk snakker om stedet der du jobber, gjør noe i forhold til gleden ved å gå på jobb. Folk tilbringer mye av tiden sin på arbeidsplassen. Det føles godt å være et sted som løfter deg opp, sier Aabø. Materialer, farger og lys påvirker oss.

Fagkunnskap og glede

Hyppige skift

– I deler av Operaen har vi brukt materialer som må behandles på riktig måte, sier interiørarkitekten. Hun understreker at kommunikasjonen med dem som skal drifte bygget er uhyre viktig.

Blant annet

Snøhettas interiørarkitekt mener det er

SVEVER OVER BYEN: Aril Teigseth trives i luftig jobb på toppen av Radisson SAS Plaza Hotel.

– Når det gjelder høyhus,, er dette det feteste vi har i Norge. Høyt, blått og bare glass og speil, sier Aril Teigseth, arbeidsleder i renholdsbedriften Nexus.

Nexus er store på fasaderenhold, og det be-

8

Bladet Service nr.2 juni 2008

en trist tendens at en del oppdragsgivere skifter renholdsleverandører ofte. Hun påpeker at nye renholdere som kommer inn kanskje ikke helt forstår at visse materialer krever særskilt vedlikehold. – Jeg tror vi har litt å hente før dette tillegges nok vekt, sier Bjørg Aabø.

Et annet viktig moment, påpeker Aabø, er at interiørløsningene bør være funksjonelle. Av og til veies imidlertid estetiske og praktiske hensyn opp mot hverandre. Interiørarkitekten understreker at driftshensyn ikke alltid kan vinne. – Optimal drift og vedlikehold ville tilsi bare rene, glatte flater. Men da blir jo det ideelle en glattcelle. Da vil trivselen lide. Vi kan ikke ha kunstvegger overalt. Men nettopp det som løfter noe til en opplevelse, er at omgivelsene er komplekse, at de har noe som ikke er bare gips og vinyl, sier Bjørg Aabø.

tyr mye å ha Radisson SAS Plaza Hotel på kundelisten. – Det er det alle spør om: ”Har dere Plaza?”

- Dette er jo selve referansebygget når det gjelder vinduspuss i Norge. Det er jo litt gøy da å jobbe her, og så er det et godt salgsargument. Ingen tror at Plaza tar til takke med hva som helst, sier Aril.

Nexus Drift AS

● Etablert i 2001 ● 80 ansatte

● Markedsledende på fasaderenhold ● Vedlikehold av utearealer;

P-plasser og p-anlegg, grøntarealer ● Autorisert Skadedyrbekjempelse

Tema: Renhold

Renholder Daniel Gyimah – Jeg blir glad av å være på jobb. Det er klart at miljøet vi arbeider i er viktig for oss, sier renholder Daniel Gyimah.

Gyimah jobber i ABO Renhold. Firmaet vant kontrakten på renholdet i Norges kanskje mest spektakulære skolebygg: Bjørnholt skole i Oslo.

Skolen åpnet dørene for 1.100 elever i august i fjor. Arkitektkontoret Narud Stokke Wiig har tegnet et gigantisk og åpent elevlandskap på 28.000 kvadratmeter i glass og betong. I følge arkitektene: En skole tilpasset en ny tid - nyskapende og utviklingsorientert.

holdssoner med matter på gulvene i sitt tilbud til kommunen. Mattene skulle hindre at skitt og smuss dras inn utenfra.

– Arkitekten mente at løsningen forringet bygget estetisk, men Undervisningsbygg hørte på oss i denne saken. Renholdssoner og matter har vist seg å være en meget funksjonell løsning, som letter jobben for renholderne og gir bedre innemiljø, sier Kirsten.

A BO Renhold

● Etablert 1996 ●50 ansatte

● Leverer alt av renhold ● Spesialisert på voksede gulv ● Medlem av NHO Service. ● Godkjent av Ren Utvikling ● Med på Dialog-satsingen

– Det er koselig å jobbe her. Helt nytt, alt er moderne. Det gjør det stort sett lett å gjøre rent, sier Daniel. Renholderne tar det som en utfordring å holde standarden når alt er flunkende nytt i utgangspunktet. – Når elevene kommer hit er det vakre og tiltalende omgivelser. Hvis vi holder det pent, så trives de også bedre. Da blir det mindre gris og rot, sier Kirsten Vendsbo, driftsleder hos ABO Renhold.

I avveiningen mellom estetiske og praktiske hensyn har Kirsten kjempet noen kamper. ABO Renhold inkluderte ren-

Unødig ressurskrevende: – For å holde det støvfritt innimellom her, må du gå med støvbørste i hvert fall ukentlig. På Bjørnholt skole er det nok slike vegger til at dette arbeidet ville kreve én person minst en hel arbeidsdag hver uke. Det er unødig bruk av ressurser, sier Kirsten Vendsbo.

Bladet Servicenr. 2 juni 2008

9

Tema: Renhold

Utdanner fremtidens prob Hvert år går 30 nyutdannede husøkonomer og serviceledere ut fra Høgskolen i Akershus. Deres misjon: Gå ut og løs små og store problemer i hele floraen av norske private og offentlige bedrifter.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen God miks av handelshøyskolefag og praktisk rettede emner gjør disse kandidatene gull verdt for arbeidsgiverne.

– Halve studiet er generell økonomi og administrasjon - rene handelshøyskolefag.

Resten er praktisk kompetanse innen miljø, drift, kvalitet og service. De som er utdannet hos oss kan i stor grad det økonomene kan, i tillegg har de kunnskap om servicefunksjoner og praktisk innsikt. Det er deres styrke, sier førsteamanuensis Knut Boge ved Høgskolen i Akershus (HiAk), på Kjeller i Skedsmo kommune.

Fra oldfrue til entreprenør 15. april 1955 spaserte aller første kull inn på ”Kurs for utdanning av oldfruer til sykehus” ved Statens kvinnelige industriskole. I juni 2008 tar 30 nye studenter steget ut fra HiAks 3-årige bachelorutdanning i husøkonomi og serviceledelse og inn i bedriftene. I årets avgangskull er 30 prosent menn. Med seg i bagasjen har studentene kunnskaper om innovasjon og entreprenørskap, om eiendomsdrift og hvordan starte egen virksomhet. På drøye 50 år har husøkonomien gått gjennom en rivende utvikling.

Kjernen i faget er den samme: Det handler fortsatt om å husholdere med knappe ressurser. Men dagens utdanning er profesjonalisert og gjennomsyres av den moderne økonomiske tankegangen og ledelsesprinsippene som preger det arbeidslivet nye husøkonomer og serviceledere skal jobbe i. – Målet er å skape en utdanning som er i takt med bedriftenes behov. Derfor er studiet i kontinuerlig utvikling. Videreutviklingen gjør vi i samspill med bedriftene og verden utenfor høgskolen, sier Berit Tyldum, studieleder ved HiAk.

Praktisk lederutdanning En bachelorgrad i husøkonomi og serviceledelse gir grunnlag for en spennende og variert lederkarriere. De to første kullene med bachelorstudenter har ansvar for drift og service hos et bredt

10 Bladet Service nr.2 juni 2008

spekter av offentlige og private arbeidsgivere - på cruiseskip og boligplattformer i Nordsjøen, i sykehjem, på hoteller og kjøpesentre. – Det er bruk for våre studenter i nær sagt i alle typer bedrifter, sier Berit Tyldum.

Faget husøkonomi er godt kjent i ”menigheten”, men folk flest vet lite om hva HiAks eksperter innen service og drift kan tilby.

– Det er en stor utfordring for oss å gjøre faget kjent blant beslutningstakerne i norske bedrifter, sier Tyldum.

De som har en formening forbinder gjerne husøkonomien med renhold. Men HiAks kandidater har en mye bredere og tyngre fagbakgrunn. Dagens nyutdannede løser helt nye arbeidsoppgaver innenfor blant annet kontraktsledelse, innkjøp og logistikk, i tillegg til de tradisjonelle oppgavene innen hotelldrift og renhold. Husøkonomiens beste ambassadører er de 60 bachelorkandidatene som HiAk allerede har sendt ut i norsk arbeidsliv.

Miljøekspert Hotellkjeden Choice, med eier Petter Stordalen i spissen, satser knallhardt på miljø. Kjedens hoteller skal nå sertifiseres etter den internasjonale standarden for miljøstyring – ISO 14001. Prosjektet koordineres av husøkonomen Erik Killie.

– I fjor skrev jeg min bacheloroppgave på Høgskolen i Akershus, om nettopp miljøledelse i en hotellkjede. Jobbtilbudet var en direkte følge av arbeidet med oppgaven. Choice Hotels ringte rett og slett og spurte om jeg ville ha jobben, sier Erik. Han har fått god bruk for det aller meste av det han lærte i utdanningen, spesielt har Erik satt pris på undervisningens tette link til den praktiske virkeligheten og tidsaktuelle temaer. – Miljøkunnskap inngår i de fleste undervisningsmodulene. Det setter jeg stor pris på. Miljøfokuset gjør utdanningen fremtidsrettet, sier Erik.

Lyse fremtidsutsikter For to år siden gikk Nora Johanne Klung-

seth direkte fra HiAk og over på en master i facility management på NTNU. Hun er den første husøkonomen som tar masterutdanningen. – Det er ganske morsomt. Jeg er den eneste med min bakgrunn på studiet. De andre er ingeniører og arkitekter. Jeg har et litt annet perspektiv enn dem, og tenker på mange måter mer praktisk – varer ut og inn, støtterom og lagerrom, renhold og så videre, sier Nora. Om en måned leverer hun masteroppgaven. Nora ser lyst på fremtiden: – Jeg ser at mange arbeidsgivere etterlyser personer med utdanning innen facility management, sier hun.

Stor bredde Et utvalg av titlene på studentenes bacheloroppgaver i 2006 og 2007 illustrerer utdanningens spennvidde: ● "Klimanøytralt kommunalt bilhold." ● "Kommunikasjon og ledelse. Utvikling av det faglige miljøet på flerkulturelle arbeidsplasser ved hjelp av veiledning og coaching." ● "Tekstil- og vaskerikunnskap i sykehjem." ●"Tilrettelegging av gratis skolemåltid i grunnskolen." ● Motivasjon en suksessfaktor.

Hvordan motivere medarbeidere?"

Tema: Renhold

blemløsere

Hvorfor husøkonomi?

Vi spurte et knippe avgangsstudenter fra Høgskolen i Akershus 3årige bachelorutdanning i husøkonomi og serviceledelse om hvorfor de valgte akkurat dette faget.

Kombinasjonen av økonomi og administrasjon + den praktiske delen av studiet gir mange muligheter. Min tanke har vært å bruke utdanning til en karriere innen drift og service på eiendom.

Rune Voldsund Jeg har vært renholder i mange år. Jeg liker å ta ansvar, og ledelse interesserer meg. Onsdag skal jeg på jobbintervju for stilling som renholdsleder i min hjemkommune.

Bjørg Qvigstad Engen

Studieleder Berit Tyldum og førsteamanuensis Knut Boge ved HiAk. ●"Operabygget i Bjørvika. Estetikk – Funksjonalitet – Kostnader." ●"Hvordan håndtere konflikter. Metoder/prosedyrer for å løse konflikter på arbeidsplassen." ●"Teppegolv og inneklima" ●"Serviceledelse av et serveringssted.

Motivasjon av medarbeidere." ●"Hva styrer valg av energikilde i publikums- og næringsbygg, økonomisk lønnsomhet eller miljø?"

P rofesjonsutdanningen Høgskolen i Akershus (HiAk) tilbyr 3-årig bachelorutdanning i husøkonomi og serviceledelse, som er det eneste i sitt slag i Norge. Studentene får kunnskaper innen de husøkonomiske og servicefaglige områdene miljø, drift og service, og generell kompetanse på fagfeltene økonomi, administrasjon og ledelse. Husøkonomer fyller en rekke stillinger i både offentlig og privat sektor. I år uteksamineres det tredje kullet av bachelorutdannede husøkonomer fra HiAk.

Litt tilfeldig at jeg søkte.

Men økonomi, drift og service interesserer meg. Arbeidspsykologi – de menneskelige faktorene i lederskap – er fagfeltet jeg liker best. Nå vurderer jeg å gå videre med en master.

Erling Kristian Skinderhaug Jeg begynte fordi det er en allsidig utdanning, som gir mange muligheter. Først og fremst ønsker jeg en lederjobb.

Alle studiets ulike emner tar for seg lederskap og lederfunksjoner.

Adriana Cvjetkovic

Har du lyst til å begynne på Husøkonomi og serviceledelse?

Choice Hotels satser knallhardt på miljø og spurte nyutdannet husøkonom Erik Killie om han ville ha prosjektansvar. Erik tok utfordringen.

Send en epost til berit.tyldum@hiak.no eller knut.boge@hiak.no, eller gå inn på restetorget til www.samordnaopptak.no etter den 20. juli.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

11

Tema: Renhold

12 Bladet Service nr.2 juni 2008

Tema: Renhold

Kontroll av Skandinavias største kontorbygg Vi har vært med som observatør under en INSTA 800-kontroll av Skandinavias største kontorbygg.

Tekst: Ellen Nygard Foto: Erik M. Sundt

holdet av bygningsmassen. Stedlig renholdsleder er Anbri Mustapah.

kontrolluken tar de for seg to bygg per dag og fra 80-130 rom i disse sjekkes.

Det er en tirsdags morgen i april. Klokken har akkurat passert syv og jeg går av bussen på Fornebuprærien på Snarøya i Bærum. Stoppestedet er Telenor Fornebu. Jeg møter en ruvende bygningsmasse. Dette er Skandinavias største kontorbygg.

K ontrollerer i fem dager

Tilpasser standarden

På denne tirsdagen avvikles dag to av en fem-dagers INSTA 800-kontroll. Jeg har spurt om å få være med som ”flue på veggen” og i etterkant skrive i medlemsbladet vårt om kontrollaktiviteten i Skandinavias største kontorbygg.

Uteområdet mellom de to bananformede bygningskroppene er forseggjort. Minimalistisk utsmykning. Mye bruk av finknust, rødlig grus kantet med brostein.

Det knaser behagelig under skoene når jeg skritter over. Jeg tar meg i å tenke hvor mye av grusen følger med skoene inn i bygget? Er det etablert noen effektive smusstoppende soner ved inngangsdørene? Jo da, undertegnedes interessefelt er nok noe annerledes enn de fleste andre besøkende.

Jeg møtes av Preben Gautun og Anbri Mustapah. Gautun foretar de fleste av INSTA 800-kontrollene hos de største ISS-kundene her til lands. Vi treffer snart Per Arne Løvstad som bistår produktansvarlig på renhold i Telenor, Erick Beltran, i oppfølgningen av renholdsleveransen.

Løvstad forteller at på grunn av leveransens størrelse, har de ikke mulighet til å følge standardens krav til hvordan kontrollen skal organiseres og avvikles. For standarden angir kun tre alternativer: Kontroll av samtlige rom i bygget eller stikkprøver foretatt ved tilfeldig eller stratifisert utvalg.

Telenor Fornebu har et renholdsareal på om lag 120.000 kvadratmeter. ISS Facility Services AS har hatt kontrakten siden bygget stod klart i november 2001. Leveransen ble fornyet i januar i år. Daglig er flere titalls personer involvert i ren-

Disse karene foretar den ukelange kontrollaktiviteten i bygningsmassen fire ganger i året. Kravet til kvartalsvise kontroller går frem av standarden. At kontrollaktiviteten tar en uke per gang og at tre personer foretar kontrollen, henger sammen med leveransens størrelse.

Telenor Fornebu består av ti bygg plassert i to halvrunde bygningskropper, i tillegg to satellitter i umiddelbar nærhet. I

Ved Telenor Fornebu har de funnet ut at de får det mest representative bildet av renholdskvaliteten ved å la utvalget av rom styres av dagens rengjøringsaktivitet.

Dette for å kunne vurdere renholdskvaliteten tettest mulig etter utført renhold. Her spiller Mustapah en nøkkelrolle.

Han har full oversikt over hvilke rom i hvilke etasjer som er ferdig når. Siden renhold er ferskvare og kvaliteten daler når rommet er tatt i bruk, bør kontrollen foretas umiddelbart etter endt renhold.

Samtidig er det unødvendig stressende for renholderen om de møtes i døren. Det er nok spenning i luften som det er denne uken.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

13

Tema: Renhold

Preben Gautun sjekker renholdskvaliteten på et vanskelig tilgjengelige sted.

K ontrollutrustning Gautun viser meg viser meg standardutrustningen sin: En digital kulepenn, en manual med skjemaer til bruk i vurderingen av rengjøringskvaliteten i det enkelte rom og en mobiltelefon. Selv er jeg utrustet med gode sko. Det viser seg å være lurt.

For vi jobber mot klokken. Innen klokken 07.30 skal alle møterom i bygg A være rengjort. Og vi ønsker å få sjekket så mange rom som mulig før brukerne er på plass.

Et større utvalg av rom er mer representativt enn et lite når hver kvalitetsprofil kan inneholde mellom 500 til 1.000 rom.

Karene går inn i et rom. Først studeres gulvet. De sier renholdskvaliteten på gulvet gir en god indikasjon på hvordan kvaliteten totalt sett er i rommet. Deretter beveger de seg i rundt. Inventar og annet angir de naturlige gangbanene. Vegger, fotlister og sokler på fast innredning studeres, også øvrige flater på innredningen og det løse inventaret. Himling, TVskjermer og PC-er inngår ikke i leveransen.

Gautun fyller ut ett skjema for hvert rom.

14 Bladet Service nr.2 juni 2008

Det er få diskusjoner om hva som er bygningsmessig elde og hva som gjenglemt smuss. Kanskje årsaken til det rett og slett er fordi det generelle inntrykket er veldig bra. Lokalene fremstår gjennomgående som freshe. Dette er et renhold som synes utført av viderekomne, og med gode rammebetingelser i form av realistiske kvalitetsprofiler.

2.500 rom Bygget har siden det var nytt hatt et INSTA 800-basert renhold. På tross av byggets 2.500 rom gjelder kun fire profiler.

Disse har vært de samme siden 2001.

Mustapah forteller at det er krevende men håndterbare profiler.

Når resultatet fra romkontrollen noteres med den digitale pennen i manualen, overføres resultatet fortløpende via mobiltelefonen til en database. Og når dagens kontrollrunde er over, fremkommer hvorvidt resultat fra de enkelte kvalitetsprofilene er godkjent eller ikke-godkjent.

Antallet godkjente/ikke-godkjente rom kommer også frem.

Mustapah forteller at renholdere som

har jobbet med andre renholdsregimer, synes det er utfordrende å levere et INSTA 800-renhold. Nyansatte uten erfaring fra andre renholdssystemer, synes dette går greit.

Hvordan gikk det?

Jeg var med noen timer som observatør den uken kontrollen pågikk. Selvfølgelig er jeg spent på resultatet. Jeg må ringe Gautun.

Han forteller at profil C i et bygg falt på grunn av for mange fingerflekker på papirdispenserene i børstet stål. I et annet bygg var støvdekkeprosenten på noen hengende lysarmaturer litt for høy. Ellers var det bra. Ikke noe krav om skjerpet kontroll neste gang. I hans øyne var renholdet veldig bra. Men renholderne blir skuffet når de hører ”ikke-godkjent”.

Det er da han må trøste litt, motivere og be dem fokusere på alt det som tross alt ble godkjent under kontrollen – men samtidig huske på å dra ekstra over papirdispenserne og lysarmaturene. At det er valgt renholdsintensive løsninger må man bare akseptere.

Tema: Renhold

Digital kulepenn er viktig arbeidsredskap. Resultatene overføres forløpende via mobiltelefon til en database.

Preben Gautun (tv) og Per Arne Løvstad kontrollerer sanitærobjektene som skal holde høy kvalitet etter endt renhold.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

15

Tema: Renhold

–Undergraver bransjens utvikling – Renholdskonsulentene markedsfører seg som nøytrale rådgivere, men tjener i praksis penger på uklarheter, tvister og egenproduserte svadabegrep, sier Petter Furulund, adm.dir. i NHO Service.

Tekst: Mattis Michalsen Foto: Per Christian Langset

lentbedrifter fullmakt til å etablere egne bransjenormer, spør Petter Furulund.

NHO Service mener at det er på tide å ta et oppgjør med kontraktsregimet i renholdsbransjen. Administrerende direktør, Petter Furulund, setter i første rekke et stort spørsmålstegn ved renholdskonsulentenes bidrag.

-Useriøse

N øytrale?

– Jeg mener konsulentene undergraver utviklingen i bransjen, til fordel for egen vinning. De liker å kalle seg nøytrale rådgivere. I praksis er de betalt av kunden og selvfølgelig avhengige av at kunden føler den får valuta for pengene. Denne ”valutaen” synes renholdskonsulentene tydeligvis det er lettest å synliggjøre ved å skvise leverandørene. Uklarheter gir konsulentene mer å gjøre. Tvister er mer lønnsomt enn rettferdige og balanserte vilkår, sier Furulund.

Petter Furulund viser til at brede interessegrupper, både kunder og leverandører, har lagt ned mye tid og ressurser de senere årene for å få ryddige forhold og klare retningslinjer i bransjen. Blant annet er renhold blitt et yrke med fagbrev, etter en lang prosess. Furulund mener at renholdskonsulentene har bidratt lite eller ingenting i dette viktige utviklingsarbeidet. I følge Furulund har konsulentene snarere kommet trekkende med helt egne svadabegreper og retningslinjer, i stor grad egnet til å skape uklarheter og konflikter.

Konstruktive?

– UVB renhold (UVB = uten vann i bøtta), synlig smuss, følbart smuss, og så videre. Dette er bare noen av de egenproduserte begrepene som plutselig dukker opp. Renholdsbransjen må forholde seg til konsulentenes varierende begreper og definisjoner, også juridisk. Men hvem har gitt enkeltkonsulenter eller konsu-

16 Bladet Service nr.2 juni 2008

Knut Blom, daglig leder i renholdsbedriften Resco, har svært varierende erfaringer med renholdskonsulenter.

- Noen er fullstendig useriøse. Den gruppen boikotter vi, ved å ikke delta i anbudsrundene deres. Sist gang dette skjedde var i forhold til oppdrag for en av våre eksisterende kunder. Vi nektet å levere anbud til renholdskonsulenten, men meldte til kunden at vi gjerne ga et tilbud direkte til dem. Det aksepterte kunden, og utfallet ble at vi beholdt oppdraget, sier Blom. Han viser til at enkelte konsulenter kun er opptatt av pris og legger lite vekt på kvalitet.

Knut Bloms erfaring er at det varierer sterkt i hvilken grad renholdskonsulentene setter seg inn i det aktuelle oppdraget. Han mener at konsulenter både bør vurdere frekvenser for kunden og foreta en egen analyse over forventet tidsbruk på renholdsoppdraget.

- I tillegg bør renholdskonsulenter som skal skape merverdi for kunden, prekvalifisere leverandører før tilbud innhentes. Ellers blir det fort bare konsulenten som blir lykkelig, sier Knut Blom.

Leilendingsoppdrag - Vi har også avstått når kravene i kontrakten har vært for urimelige. Anbudsrunden angående renholdet hos Norges Forskningsråd er et eksempel som er kjent i bransjen. Enkelte har kalt det aktuelle anbudsgrunnlaget for en ren leilendingskontrakt. Vi sendte brev til Forskningsrådet om at dette var triste betingelser og at vi ikke ville delta. Flere andre renholdsbedrifter gjorde det samme, sier Knut Blom.

Arne Bøhn, teknisk sjef og parner hos CD Renhold, forteller om anbudspapirer der

Petter Furulund det står at renholdsbedriftene gjerne kan ta forbehold i sine tilbud, men at forbeholdene kan føre til at de aktuelle tilbudene forkastes.

– Det gir oppdragsgiverne et skikkelig nakketak på oss. Vi vil ha debatt om renholdskonsulentenes rolle og om hvilke betingelser de skal kunne stille, sier Bøhn. Han understreker at han ønsker at debatten skal munne ut i en god dialog og bidra til løsninger som alle parter er tjent med.

CD Renhold ● Etablert i 1985 ● Spesialisert i to markeder: undervisningsbygg og administrasjonsbygg ● Leverer alt av renhold ● 135 Ansatte ● Medlem av NHO Service ● Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog

Resco AS ● Spesialisert på renhold av store bygg over 10.000 kvm ● Omsetter for over 50 millionerkroner. ● 135 medarbeidere ● Mål å være det “reneste” selskapet i bransjen ● Fokusert på kunde og medarbeiderlojalitet fremfor vekst ● Medlem av NHO Service ● Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog

Tema: Renhold

– Gir riktig kvalitet og pris – Vi bidrar til at kunden får riktig kvalitet til riktig pris, sier renøkrådgiver Kjell Bård Danielsen.

Sivilingeniør MRIF Kjell Bård Danielsen er rådgivende ingeniør og leder i rådgivningsfirmaet sivilingeniør MRIF Kjell Bård Danielsen AS (KBDgruppen). Selskapet bruker betegnelsen renøkrådgivning om sin virksomhet. De anvender ikke tittelen renholdskonsulent.

– I KBD-gruppen er vi tre rådgivere som samarbeider. Vi gir kunden valuta for pengene, blant annet ved å medvirke til normale renholdsavtaler med avtalt kvalitet til markedspris, sier Danielsen.

Han hevder at rådgiverne i KBD-gruppen er nøytrale og uavhengige. – Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) stiller krav om nøytralitet til sine medlemmer. Vi følger foreningens retningslinjer og er katalysator for godt samarbeid mellom leverandør og kunde, sier Danielsen. Hans erfaring er at selskapet har et godt forhold til de medlemsbedriftene i NHO Service som har oppdrag for KBD-gruppens kunder.

Når det gjelder utviklingsarbeidet i renholdsbransjen, viser Kjell Bård Danielsen til at KBDgruppen har skrevet lærebøker i renhold og utviklet lettere og mindre arbeidsbelastende metoder.

– Eksempelvis UVB-renhold som de fleste seriøse renholdsbedrifter og offentlig sektor bruker i dag, sier Danielsen. (UVB = uten vann i bøtta, red. anm.) Han viser også til at han har vært aktivt med i utfomingen av RIFs Håndbok Rent Tørt Bygg, som brukes på de fleste større arbeidsplasser for å gi bygningsarbeidere og brukere et godt inneklima.

Renøkrådgiveren viser videre til at KBD-gruppen har brukt Norsk Standard INSTA 800, rengjøringskvalitet, i alle beskrivelser etter at standarden kom i år 2000.

– Vi anbefaler NS INSTA 800 for alle våre oppdragsgivere. Standarden er et godt verktøy for bestiller, renholdsbedrifter og renholdere. Etter kritikk fra NHO Service, vurderer vi å bruke NS 8431, kontrakt om levering av fast renhold, med enkelte tillatte modifikasjoner. Det er mye enklere å forholde seg til standarder, sier Kjell Bård Danielsen. Danielsen sier for øvrig at han gjerne møter NHO Service og Petter Furulund for å drøfte bedre løsninger.

Miljøstyringssystem B edrifter som planlegger å innføre et miljøstyringsystem kan ha nytte av et nytt hefte fra NHO Service.

Det presenterer vårt miljøstyringssystem som er utarbeidet, iverksatt og driftet i henhold kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004. Ønsker du gratis eksemplarer av heftet, send en epost til susanne.strand@nhoservice.no Publikasjoner er også tilgjengelig på w ww.nhoservice.no se under medlemsservice

Fallgrubene i renhold Fallgrubene når du bestiller renhold, er en viktig del av innholdet i et nytt hefte fra NHO Service.

Heftet"PROFESJONELT RENHOLD" kommer ut i 10.000 eksemplarer og distribueres til kjøpere og leverandører av renhold. Kalkyler og tall er oppdatert i forhold til utfallet av tariffoppgjøret 2008.

Heftet finner du i boksen til høyre Heftet er på 28 sider og har følgende innhold: ● Hva koster renhold? ● Hva er rent? ● Hva er avtalt? ● Hvilken løsning bør du velge? ● Hvordan kjøpe renhold? Ønsker du gratis eksemplarer av heftet, send en epost til susanne.strand@nhoservice.no

S lik vinner du kontrakter NHO Service arrangerer kurs som gjør deg bedre i stand til vinne kontrakter med det offentlige. Du lærer følgende: ● Forstå de mest kritiske punktene i konkurransegrunnlag ● Presentere tilbudet slik oppdragsgiver vil og må ha det ● Forstå hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for innkjøper ● Sette dokumentasjon om virksomhet og tjeneste i system, for gjenbruk ● Forstå hvilke plikter og rettigheter du har som leverandør ● Kunne spisse og dokumentere dine tilbud strategisk, for best mulig uttelling ● Ha en sjekkliste for kvalitetssikring av tilbudet ● Kjenne til de nyeste konkurranseformene og reglene for elektroniske tilbud

Kursene finner sted i Trondheim 2/9, Bergen 3/9, Oslo 5/9 og Geilo 24 /9.

Påmelding på www.nhoservice.no

Bladet Service nr. 2 juni 2008

17

Tema: Renhold

Vi har snakket med ekspert Olav Egil Sæbøe om standarden for Facility Management som nå vinner terreng i Europa og Norge.

Tekst: Ellen Nygard Foto: Baard Fiksdal

Ny norsk standard for fasilitetsstyring Olav Egil Sæbøe er seniorrådgiver i firmaet Pro-Fm Consulting.

- Hva er hensikten med standarden og hvordan ble den til?

- Hensikten er å skape et felles begrepsapparat. Når en tjenesteproduksjon utføres av andre, er det viktig at tjenesteyter og tjenestemottaker forstår hverandre og snakker samme språk. Dette kommer kanskje sterkest frem i forbindelse med bestilling og kjøp av tjenester hvor entydige kravspesifikasjoner er viktig, forteller Sæbøe.

Hollenderne var først ute. Mot slutten av 1990-tallet lagde et hollandsk FM-nettverk, et utkast til en nasjonal standard for Facility Management. CEN la merke til dette arbeidet, og kontaktet de nasjonale standardiseringsrådene om behovet for en europeisk standard. I Norge ble dette spørsmålet drøftet i Norsk Nettverk for Næringseiendom (NfN). Og ett av medlemmene her som opererer internasjonalt, hadde en klar oppfatning om behovet for et felleseuropeisk begrepsapparat og ønsket at NfN skulle delta i arbeidet med dette. Første møte i CEN ble holdt 2004 og den felles europeiske standarden om Facility Management ble godkjent i 2006.

- Hva har din rolle vært?

- Jeg er medlem i Norsk Nettverk for Næringseiendom (NfN), og ble spurt om jeg var villig til å reise til dette første møtet i CEN. Her ble jeg forespurt om å delta i en av de arbeidsgruppene som ble nedsatt. Etter dette første møtet, ble jeg senere også representant for Standard

18 Bladet Service nr.2 juni 2008

Norge i arbeidsgruppen for del 2. Standard Norge delfinansierte det videre arbeidet, sier Olav Egil Sæbøe.

- Har flere nordmenn vært involvert?

- Ja, både Svein Bjørberg i Multiconsult/NTNU og Bjørn Fredrik Kristiansen i ISS er aktive nå. Bjørberg var også med i utarbeidelsen av del 1. Mellom arbeidsmøtene i CEN-prosjektet har det vært avviklet nasjonale avklaringsmøter, i såkalte speilkomiteer.

- Er problemstillingene knyttet til fasilitetsstyring like over hele Europa?

- De overordnede problemstillingene er stort sett de samme. Det er svært ofte vanskelig å få toppledelsen til å forstå hvor stor betydning effektive og rett tilpassede støttetjenester og arealer har for verdiskapningen i kjernevirksomheten.

For det andre fortoner hele FM-arbeidsområdet seg fortsatt som noe uoversiktlig og udefinert.

- Det må jobbes videre med å synliggjøre effektene ved godt Facility Management. Det er derfor blitt etablert fire nye prosjekter: Det arbeides nå med en felles klassifikasjon av arealer og tjenestetyper. Det arbeides også med en felles arealmålingsstandard. I det tredje prosjektet utarbeides en veiledning for hvordan ulike typer kvalitetskrav bør beskrives entydig og målbart.

- Viktigste er kanskje den overordnede beskrivelsen av FM-prosessene. Det er prosessen fra en støttetjeneste etterspørres frem til tjenesten er levert, tatt i

bruk og godkjent. Det kan være tjenester produsert internt i virksomheten eller kjøpt fra en leverandør.

- Har det vært behov for mange kompromisser?

- Standardiseringsarbeid, som omfatter næringsinteresser, en rekke kulturer og ulike språk, vil vanligvis ende opp med kompromisser. Definisjonene blir ofte vel romslige og kanskje mindre presise enn mange kunne ønske. Del 2 tok for så vidt konsekvensen av dette ved å ende opp med en ”Guidance”, og ikke en kategorisk avtalemal. Uansett er det viktig at virksomheten definerer grensesnittet mellom kjernevirksomhet og støttetjenester før vurderinger om en tjeneste bør produseres internt eller kjøpes settes i gang. Støttetjenester som er svært nært knyttet til kjernevirksomheten bør i de fleste tilfeller beholdes i egen regi.

- Hva legger du i begrepet fasilitetsstyring?

- Først vil jeg si at jeg synes det er flott at vi har fått en norsk oversettelse. Det gjør innholdet tilgjengelig for flere, og den store interesse for NS-EN 15221 viser at den synes dekke et behov. Når det gjelder det norske begrepet fasilitetsstyring fokuserer det på en styrings-

Tema: Renhold

●Fasilitetsstyring eller Facility Management defineres som ”integrasjon av prosesser i en organisasjon for å opprettholde og utvikle avtalte tjenester som støtter og forbedrer effektiviteten til organisasjonens primære aktiviteter”. ● Høsten 2006 godkjente den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN en europeisk standard innenfor tjenesteområdet Facility Management.

Standarden NS-EN 15221 ble utgitt på norsk høsten 2007. ● Standarden NS-EN 15221 består av to deler: • Del 1: Termer og definisjoner • Del 2: Veiledning for utarbedelse av avtaler om fasilitetsstyring

-Standarden for fasilitetsstyring blir stadig mer brukt ved kontraktsinngåelser, forteller Olav Egil Sæbøe, seniorrådgiver i Pro-Fm Consulting. funksjon som etter min oppfatning bare er ett av elementene i det som vanligvis forstås med ledelse eller ”management”, og det er uheldig. De analytiske prosessene i forkant av kravspesifikasjoner og kvalitetsbeskrivelser av tjenester er viktige og avgjørende suksessfaktorer i FM.

- Hva kjennetegner virksomheter som setter ut enkelttjenester og hva kjennetegner de som foretar en komplett tjenesteutsetting?

- Det er ikke riktig å være kategorisk her. I en stor virksomhet er kanskje volumene på de tjenester de etterspør så store at de til enhver tid kan forsvare å ha høykompetente interne ressurser til å levere tjenestene.

Men også de kan selvsagt finne det formålstjenlig å sette ut eller kjøpe enkelte spesielle tjenester. I mindre virksomheter som vanskelig kan forsvare å holde denne type fullverdig kompetanse internt, bør det for så vidt også være aktuelt å kjøpe enkelttjenester, men kanskje vel så riktig å sette ut hele tjenestebehovet til en ekstern leverandør.

- Men, her til lands synes beslutninger om full utsetting av tjenester å ”sitte langt inne”, kanskje i større grad enn i våre naboland. I noen virksomheter treffes det rene strategiske beslutninger om at de kun skal konsentrere seg om kjernevirksomheten.

Da er det bare å finne grensesnitt mellom kjerne og støtte, og etterspørre dette fra en ekstern leverandør.

- Hvordan tror du markedet for leveranser av støttetjenester vil utvikle seg?

-Renhold er den enkelttjeneste som tydeligst kjøpes separat. En del av de store aktørene i bransjen leverer hele bredden av støttetjenester. Andre bruker mindre renholdsbedrifter som underleverandører.

-De mindre renholdsbedriftene vil i større grad enn nå få to markeder. De kan levere renholdstjenester dirkete til markedet eller selge seg inn hos en stor FM-tilbyder som har fått kontrakt på en større leveranse. De store FM tilbyderne vil knytte til seg de bedriftene som er god på renhold, avslutter Olav Egil Sæbøe.

● Standardene om fasilitetsstyring omtales som ”paraplystandarder”. De forklarer hvordan fasilitetsstyring kan foregå på et strategisk, taktisk og/eller operativt nivå, og hvordan krav til tjenester kan spesifiseres ved hjelp av såkalte tjenestenivåavtaler (SLA) og KPI (Key Performance Indicators). ● Standardens del 1 angir de relevante termene og definisjonene, i tillegg til at omfanget av fasilitetsstyring beskrives. ● Standardens del 2 foreslår en bestemt oppbygging og struktur i slike avtaler. I praksis fungerer den som en sjekkliste. Oppdragsgiver plukker det som er relevant i forhold til egne behov når en kontrakt om fasilitetsstyring skal utformes. ● Standarder som dette er virkemidler som skal bidra til EUs målsetting om fri flyt av varer og tjenester i EØS-omårdet ● Standarden kan bestilles på w ww.pronorm.no

Bladet Service nr.2 juni 2008

19

Tema: Renhold

Daglig leder Lise Thun (t.h) og renholder Else Karin Sørensen i Trøndelag Renhold Service (TRS).

20 Bladet Service nr.2 juni 2008

Tema: Renhold

- Skjerp kravene i fagopplæringen - Kravene bør skjerpes ved eksamen for de som ønsker å ta fagbrev innen renhold.

Tekst: Baard Fiksdal Foto: Geir Otto Johansen Det sier Lise Thun som er daglig leder av Trøndelag Renhold Service (TRS). Nylig var hun sammen med NHO Service i møte med Trøndelag fylkeskommune. Målet er å få frem et pilotprosjekt for renholdsoperatørfaget.

- Vår erfaring er at eksamen blir lagt opp for lettvint. I et tilfelle besto den praktiske prøven i å gjøre rent et tilfeldig valgt, helt tomt rom. Det er en veldig enkel oppgave. Dermed fikk ikke renholderne vist hva de kan, og gikk skuffet fra eksamen.

Alle står på eksamener som dette, forteller Thun.

For å kunne ta fagbrev er kravet at renholderne har fem år praksis med daglig renhold.

- Eksamen bør være bredt anlagt. En modell, som bør vurderes er at ulike oppgaver legges i en hatt også får man trekke tilfeldig ut hva kandidatene får prøve seg i. Eksempler på oppgaver kan være topprens, våtrens, bruk av måleinstrumenter, støvdetektor, forklare hva som menes med rød sone i tørt bygg, rengjøring av et bilverksted og lignende faglig krevende utfordringer, sier Thun.

A mbisiøst Opplæring skjer ute i bedrift. Sensorene på eksamen er tillitsvalgte, hentet fra større renholdsbedrifter og fra kommunen.

- Vi har sett eksempler på at sensorene tar alt for lett på oppgaven. Vi ønsker derfor at fylkeskommunen og næringen går gjennom dagens praksis og skjerper kravene, sier Thun. Timingen for dette bør være riktig, siden den nye læreplanen for opplæring skal settes ut i livet fra august 2008.

- Når jeg leser lærerplanen så tenker jeg at de som rekker opp hånda for å bli sensor i dette faget er modig. Her er målsettingene ambisiøse. Det kommer trolig til å bli et stort sprik mellom ambisjonene og de faktiske forhold. Derfor trenger vi et pilotprosjekt som kan følge opp læreplanen, sier Thun.

Hun er usikker på hvor stor kapasitet fylkeskommunen har til å følge opp utviklingen av det enkelte fag.

– Saksbehandleren i Trøndelag fylkeskommune, som har ansvar for renhold, har også ansvar for 28 andre fag. Da sier det seg selv at engasjementet for det enkelte fag, lett kan bli så som så, mener Thun.

Ikke for alle Lise Thun brenner for fagbrevet. - Vår bedrift har 25 renholdere med fagbrev. Vi legger vekt på at også alle i administrasjonen skal ha fagbrev. Dette blir veldig godt mottatt i markedet, sier Thun.

- Kunnskap om bedriften og innsikt i eget arbeid er systematisk satsing. Å ta et fagbrev skal her inngå i en helhet. Det er viktig å understreke at fagbrev ikke

passer for alle. Selv om du har vært renholder i 15 år og utført daglig renhold, betyr ikke det at du er kvalifisert til å få fagbrev. Fagbrev er ikke noe du skal ha for lang og tro tjeneste, sier Thun.

Bygge kultur Opplæring er en viktig del av å bygge opp bedriftskulturen i Trøndelag Renhold Service. Ved kvartalsvise samlinger har bedriften satset på gruppearbeid.

Hver samling har sitt tema. En samling kan være ergonomi og arbeidsmetoder. En annen kan ta for seg utstyr og kjemi, mens en tredje dreier seg om at bedriften nylig er blitt miljøsertifisert og har foretatt kundeundersøkelser.

Fra Thailand Trøndelag Renhold Service har 30 prosent fremmedspråklige.

- Vi har bevist gått inn for å ikke spre oss på mange kulturer, men valgt å satse på thailendere og lære oss disse å kjenne. Folk er jo forskjellig i denne gruppe også, men noen fellestrekk har de. Thailendere er kjent for å ha en stillfarende framferd, være litt ydmyk i jobbsituasjon. Vår erfaring er at den ydmykheten er mer utbredt blant eldre enn de yngre.

Generelt er det også en ganske sterk konkurransekultur der det å hevde seg, å komme seg frem sosialt og i yrkeslivet, er meget viktig, sier Thun. Rekruttering skjer ved hjelp av munn til munn metoden i thai-miljøet.

Trøndelag Renhold Service (TRS) ● Startet opp i 1999 av Tore Wigtil ●Tilbyr totalleveranser innen renhold, kantine og vaktmestertjenester. ● Etablert i Sør- og Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark. ● Hovedkontoret i Trondheim. ●120 ansatte og 35 millioner i omsetning ● Miljøsertifisert av Moody International ● Medlem av NHO Service ● Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog ● Godkjent av Start Bank (godkjenningsorgan for bygg og anleggsbransjen)

Bladet Service nr.2 juni 2008

21

Ikke helt som andre Tekst og foto: Idebanken Anne-Grete Martinussen Trondheimsbedriftens sykefravær er lavt, det ligger rundt 7-8 prosent. Det er bra i en bransje der det ikke er uvanlig med 13-14 prosent. Siden bedriften startet i Trondheim i 1999 har ledelsen hatt stort fokus på sykefravær.

– Vi legger grunnlaget allerede når vi velger kunder, forteller Jorun Munkvold, som er avdelingsleder for daglig renhold.

– Volum og inntjening har selvsagt noe å si, men ikke for enhver pris. Vi vil at våre ansatte skal ha nok tid til å gjøre rent, og tiden skal stå i samsvar med smussgrad og maskinparken.

Trøndelag Renholds Service velger sine kunder og ansatte med omhu. Arbeidet foregår på dagtid og fokuset på nærvær er stort. Da går også fraværet ned!

sempel når de kommer etter trussel om sykemelding. I tillegg aksepterer vi ikke tekstmelding som varsler fravær. Det skal ringes og være kontakt.

– Hvorfor tror du at legene ikke tenker alternativer som aktiv sykemelding?

– Kanskje kjenner de ikke pasienten godt nok, og de kjenner definitivt ikke renholdsbransjen godt nok. Vi tror at en aktiv sykemelding bør være mulig i mange tilfeller.

Her kommer tillitsvalgt Magne Landmark på banen.

–Vi er ikke spesielt glade når det skjer, men skjønner jo på en måte bedriften også. Selv gikk jeg i aktiv sykemelding etter en menisk operasjon og jobbet med sortering av

Tillitsvalgt Magne Lundmark tilføyer: – Vi har opplevd at folk har fått litt for liten tid på plassene, og da gir vi mer tid, slik at de ikke skal stresser seg syke. Er det mulig å benytte gulvvaskemaskin så kjøper vi inn det. Det eneste vi strammer inn på er vaskemidler, smiler Munkvold. Det er dyrt og vi bruker for mye.

TRS har også opplevd å måtte avslutte arbeidsforholdet til kunder, fordi kunden aldri var fornøyd, samme hvor mye renholderne strakk seg.

D agarbeid.

TRS har bevisst valgt å ha alle faste kontrakter på dagtid.

– Slik kommer vi nærmere kundene våre, og de blir kjent med den som vasker og omvendt. Det skaper også et arbeidsmiljø for de som jobber alene. Det har hendt at TRS har fått kunden til å endre kontrakten fra ettermiddag til dagtid, og de fleste opplever at det er uproblematisk, selv om de er skeptiske i starten.

Opptatt av fraværskultur –Folk må selvfølgelig få være syke, og hos oss er det akseptert at man ikke kan yte 100 prosent hver dag året rundt. Det er lov til å være litt sjaber. Men vi synes det fortsatt er for enkelt å sykemelde folk, sier Munkvold. –Det har faktisk hendt at vi som bedrift har underkjent sykemeldinger vi vet ikke er reelle. For ek-

22 Bladet Service nr.2 juni 2008

ker derfor mye tid på å få tak i de riktige folkene. Og gjennomfører omfattende intervjurunder for å få en mening om den aktuelle kandidaten passer til jobben.

– De aller fleste blir litt forunderet når de må svare på såpass mange spørsmål.

Men de ser også verdien med det. Vi benytter i tillegg prøvetida aktivt for å se hvordan folk passer til denne typen jobb.

Dette hjelper oss også til å avdekke andre potensielle problemer som språk.

TRS har flere utlendinger i arbeidsstokken, og de ønsker at de skal kunne kommunisere med både kunde og bedrift på norsk. De fleste kan dog engelsk og klarer seg bra.

Opplæring veldig viktig. Vi er ute med de ansatte på arbeidsplassen og følger de tett. På større kontrakter vil de gå sammen med arbeidslederen, til de føler at de kan jobbe selvstendig. Ut til mindre kunder, hvor man jobber alene, får de tett oppfølging. Vi har også tre serviceledere som følger opp de som jobber alene. Vi ønsker selvsagt folk som liker å jobbe med renhold, og som yter det de må, sier Munkvold.

Hele mennesket Jorunn Munkvold og tillitsvalgt Magne Landmark kundemapper. Jeg er ikke tvil om at man kommer raskere tilbake i jobb ved å være på i miljøet selv om man ikke gjør den vanlige jobben.

– Mange blir faktisk glade over å bli spurt om de ikke kan tenke seg å komme en tur på jobben selv om de er sykemeldte. Vi spør gjerne hvor frisk er du til å jobbe? Sier Munkvold.

Gjennom bedriftshelsetjenesten kommer de ansatte raskt inn til fysioterapeut, legetime, kiropraktor eller akupunktur. Dette betales av TRS. Vi ønsker oss friske og fornøyde ansatte. Og ser på dette som forebyggende.

Rekruttering og opplæring Som andre renholdsbedrifter har også TRS problemer med å rekruttere. De bru-

En intern spørreundersøkelse i 2006 avdekket at de fleste var fornøyde med bedriften, men de ønsket å bli sett mer og de ville ha mer opplæring. –Dette tok vi tak i, sier Munkvold, og forteller om prosjekt ”Hele mennesket”. En coach ble blant annet leid inn for å bevisstgjøre ledelsen om hvordan de kan møte de ansatte når de er på runde, og når de snakker sammen.

-Vi har en svært sosial arbeidsplass, sier Magne Landmark. TRS-avisa kommer ut med hver lønningsslipp, den gir en oversikt over det som skjer, og er et viktig bindemiddel mellom de ansatte som ikke jobber sammen.

I tillegg arrangeres det lønningspils og turer, og årlige treff for alle sammen.

– Ja, også starter vi nå med røykeavvenningskurs i dag, sukker Magne Lundmark. –Nå er det snart tid for en siste røyk. Også dette i regi av bedriften.

2009 blir et sterkt år Norsk økonomi er i særklasse. Den vokser videre inn i 2009, tross nedgangstider i USA og Europa, viser NHOs halvårsrapport som ble lagt frem 22.mai I tillegg har NHO Service sett på tjenestesektorens utvikling.

Rapporten anslår at veksten i arbeidskraftsbehovet vil bli 1,7 prosent neste år. Selv innen byggevirksomheten, der markedsutsiktene er svært usikre, Tor Steig meldes det om økt behov for arbeidskraft i 2009.

- Temperaturen i det norske arbeidsmarkedet ser ut til å holde seg høy både i år og neste år, sier NHOs sjeføkonom Tor Steig.

NHOs spørreundersøkelse, blant 1.900 bedrifter, viser at arbeidskraftsbehovet øker både i 2008 og 2009. Etterspørselen etter arbeidskraft vokser sterkere enn den innenlandske arbeidsstyrken.

En stadig større andel av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft og bruken av utenlandsk arbeidskraft øker også i 2009. Flertallet av NHO bedriftene oppgir at et fleksibelt arbeidsmarked er en meget viktig rammebetingelse.

B remses Tjenestesektoren opplever betydelig vekst, men utviklingen bremses av et generelt underskudd på arbeidskraft og forventet behov for bedre arbeidsdeling i ulike områder av offentlig sektor, viser analyse fra NHO Service. Behovet for videreutvikling av nye tjenesteområder vil trolig føre til fortsatt vekst i tjenestesektoren i årene fremover.

Særlig sterk utvikling har s ikkerhetsbransjen og b emanningsbransjen.

Sikkerhetsselskapene har gjennom flere år hatt en årlig vekst på 12 %. Bemanningsbransjen hadde i 2007 den kraftigste veksten noen sinne, spesielt innen bygg- og anleggsvirksomhet. I første halvår 2008 opplever bemanningsbransjen at veksttakten er redusert og det er en indikasjon på nedkjøling av norsk økonomi.

Andre bransjer innen service har svakere utvikling. K antinesektoren står for ek-

sempel på stedet vil. Det samme gjør renholdsbransjen. Også o msorgsektoren og a mbulansedrift, opplever en vanskelig markedssituasjon. Det er også stagnasjon eller tilbakegang for m atomsorg til institusjoner, drift av s ykehjem, pasienthoteller, samt ulike hjemmebaserte tjenester. Konkurranseutsettingsandelen innen omsorg og helse er langt lavere enn i Sverige, hvor snittet er over 10 % og stigende. Norge ligger på fra 0,5 til 2 % avhengig av tjeneste.

135.00 ansatte Medlemsbedriftene i NHO Service har nå ca. 135.00 ansatte, hvorav mange arbeider deltid. En gjennomsnittlig medarbeider innen renhold arbeider for eksempel i 75 prosent stilling. Denne stillingsbrøken er på vei opp i tjenestesektoren.

Utsikter fremover En gjennomsnittlig årlig vekst på 12 prosent i sikkerhetsmarkedet i Norge siden 1992 er en nær dobbelt så sterk utvikling som land det er naturlig å sammenligne seg med. Veksten er båret frem av internasjonal terrorfrykt og generell oppkonjunktur. En generelt god økonomisk utvikling og økning i forbruket har bidratt sterkt til veksten i Norge. Veksten forventes å fortsette, men på et lavere nivå.

Bemanningsbransjen ser klare tegn til utflating idet omsetningstallene for første kvartal 2008 viser en vekst på bare fem prosent. Tallet er justert for at påsken i år var i 1. kvartal. Veksttakten har ikke vært lavere siden 4. kvartal 2003. Bransjens utvikling er likevel sterk. Bemanningsbransjen utførte nær ti millioner arbeidstimer i første kvartal i år. Det tilsvarer ca 22.667 heltidsstillinger. Bransjen forventes nå å gå inn i en periode med konsolidering.

Bemanningsbransjen er sterkt konjunkturavhengig, og vil være blant de første som merker tegn til avkjøling i økonomien. Den lavere veksttakten for bransjen kan likevel ikke entydig kan tolkes som et tegn på dårligere tider.

Mangel på arbeidskraft blir en stadig større utfordring for Norge. Bemanningsbransjen merker dette ved at man i 1. kvartal satte ny rekord i rekrutteringer til faste stillinger, en vekst på 44 % siden 1. kvartal i 2007. Fortsetter dette i samme takt vil mer enn 12.000 personer bli rekrutterte til faste stillinger gjennom bemanningsbransjen i 2008.

Attføringsbedriftene har en viktigere rolle enn noensinne i å bidra til å få flest mulig av de mange som i dag av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet tilbake i arbeidslivet.

Også b edriftshelsetjenester (BHT) forventer økt etterspørsel i årene fremover. Det er et paradoks at Norge har et av verdens høyeste sykefravær. Samtidig er behovet for omstilling og økt produktivitet økende. BHT vil derfor få en stadig viktigere rolle i det moderne arbeidsliv.

Årsmøter Renholdsbransjen i NHO Service avholder årsmøte 4. september på Radisson SAS Gardermoen kl. 11.00 - 14.00.

I etterkant av møtet inviteres medlemmene på studietur til Brussel.

Andre bransjer i NHO Service har årsmøter på DFDS skip til København 15. oktober. Her er det også generalforsamling for NHO Service.

Saker som ønskes tatt opp på årsmøter meldes skriftlig til anne.jensen@nhoservice.no

Bladet Service nr.2 juni 2008

23

I mørket blir alle kontrakter grå Om ikke anskaffelsesregelverket og terskelverdier er sexy temaer for folk flest, så bør kostnadene med en tilsløvet innkjøpspolitikk gi flere enn de spesielt interesserte bekymringsrynker. Kostnadene må måles i mer enn bare kroner. Det handler om reglene som skal gi full tillit til at enhver offentlig kontraktstildeling skjer på en ryddig måte.

KO M M E N TA R Av Johan Henrik Bjørge adv.f. og rådgiver NHO Service Over en fireårsperiode kjøper det offentlige for mer enn tusen milliarder kroner. Et svinn som følge av manglende utnyttelse av markedskonkurransen på bare 2-5 %, betyr 20-50 milliarder kroner tapt. Det er penger som kunne gitt friske kroner eller økt ”kvalitet” innen helse, omsorg, skole, veier etc.

Haga og andre politikere har fått merke at overtredelse av anskaffelsesreglene åpner for nærgående spørsmål. Å forklare ”ett-navn-på-blokka-innkjøp” som den beste frengangsmåte, blir sjeldent en tillitsvekkende øvelse. Det er akkurat slik det bør være. Men nå synes det som om politikerne ønsker seg ti år tilbake i tid. Spotlyset på offentlige innkjøp er i ferd med å bli brysomt.

I Soria Moria-erklæringen ble det programfestet å fjerne nasjonale saksbehandlingsregler for en betydelig del av anskaffelsene. Dette skal skje ved å heve beløpsgrensen for kravet til nasjonal

kunngjøring og bruk av felles anskaffelsesprosedyrer, fra 500 000 til 1-1,7 millioner kroner. I lys av at administrativ bedagelighet eller ukultur neppe starter med de store kontraktene, er dette ikke et positivt bidrag for en bedre og sikrere ressursutnyttelse i offentlig sektor.

Kunngjøring setter spotlyset på offentlige transaksjoner, mens de nasjonale prosedyrereglene gjør muligheten for manipulering av kontraktstildelinger mindre. En forhøyet beløpsgrense vil gjøre det enda vanskeligere å oppdage ”hoff-leverandører” eller ukultur. Det vil også feilaktig, med ett pennestrøk, friskmelde politikeres og offentlige etaters manglende organisatoriske tilnærming til innkjøp.

Regelverket får ofte ubegrunnet skylden for at konkurranser om ”småkontrakter” blir for omfattende. En konkurranse kan imidlertid begrenses til en nasjonal kunngjøring og tre tilbydere. Unødvendig omfattende konkurranser skyldes trolig mer selve organiseringen av innkjøp eller manglende kompetanse om regelverkets fleksibilitet, enn regelverket.

Det utgjør heller ingen god grunn for å fjer-

ne reglene at enkelte leverandører foretrekker ”å godsnakke” med innkjøper, fremfor å få sine skriftlige tilbud evaluert på samme vilkår som øvrige.

Det er seier for systemet at noen bryr seg om å stille spørsmål til en kontrakt.

Det er ikke et nederlag at kritiske spørsmål stilles, selv om media i noen tilfeller kunne ha spart de feteste skrifttypene til saken ble grundig opplyst. De mest effektive vaktbikkjene (pressen og konkurrerende leverandører) vil imidlertid stilne hvis det for en stor del av kjøpene blir lov å svekke den reelle etterprøvbarheten ned til en selvskrevet anskaffelsesprotokoll og tilbud som forteller lite om oppdragsgivers vurderinger.

Det er ikke behov for et ”dunklere” lys over offentlige transaksjoner. Om enkelte første gangs anskaffelser skulle kreve mer forberedelser enn det som av og til oppleves som nyttefullt, vil trolig skattebetalerne og leverandørene heller betale noe av strømregningen for dagens spotlight. De alternative kostnadene er verre, selv om de ikke synes på papiret.

Regjeringen skal nå vurdere reglene på nytt. Da må den ta hensyn til reglenes sammensatte funksjoner, samt stille krav til bedre organisering av innkjøp.

Det vil også være et håndslag til de mange ukjente småbedriftene, som ellers aldri vil få kunnskap om offentlige kontrakter.

Årets nyskaper ISS vant prisen som beste nyskaper under kåringen av årets Serviceløft 2007.

Tekst: Baard Fiksdal Foto: Anette Bekkelund Prisen ble delt ut i Oslo av HSMAI i slutten av april. ISS Facility Services og ISS Personalhuset fikk prisen for sin satsing på ”Servicekortet”. Her er begrunnelsen: -Vinneren har satset på og vært den sentrale blant flere aktører i utviklingen av "Servicekortet". På denne måten bidrar vinneren til en formalisering på et område som er preget av et sterkt behov for statusheving og en dokumentasjon for særlig kompetanse. Vinneren har bidratt

24 Bladet Service nr.2 juni 2008

til utviklingen av et tiltak som vil kunne tas i bruk av flere og dermed – slik juryen forventer – vil bidra til forsterket servicekompetanse hos de som sertifiseres etter dette systemet.

S ervicekortet Servicekortet er blitt til i samarbeid med NHO Service. Det er et kompetanseprogram for ufaglært arbeidskraft innenfor serviceområdet. Kursdeltakelse og bestått eksamen gir deltageren Servicekortet. Innholdet har overskriften ”BARE Service”, som står for bevisstgjøring, an-

svarliggjøring, etterarbeid.

rammebetingelser

og

Øvrige HSMAI-priser Flytoget fikk tre priser ved å gå til topps i kategoriene ”kundebehandling” og ”kommunikasjon”, samt bli kåret til "Årets Veiviser”. Engø gård vant prisen i kategorien for ”Medarbeiderutvikling”, mens Marché Restaurants Norge fikk hederlig omtale. Varehuset IKEA stakk av gårde med ikke mindre enn to priser under festen som HSMAI arrangerte. NHO Service har sittet i juryen for prisene.

Overkjører private ambulanser NHO Service reagerer skarpt på at statsråd Sylvia Brustad nedsetter et utvalg som skal utrede fremtiden for ambulansedrift i Norge, uten at den private delen av næringen blir representert.

Tekst : Baard Fiksdal Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad oppnevnte en arbeidsgruppe i april som skal gjennomgå prehospitale tjenester og komme med forslag til endringer. Hovedfokus er rettet mot bil- og båtambulansetjenesten og AMK-sentralene. Arbeidsgruppen skal avlevere sin rapport innen utgangen av 2008.

G ruppen skal se på følgende: • Organisering og samhandling • Kapasitet og responstider • Utdanning/kompetanse/arbeidsmiljø • Økonomiske og administrative forhold

Purrer NHO Service har gjentatte ganger siden i fjor høst kontaktet departementet med krav om at våre ambulansebedrifter burde vært representert i arbeidsgruppen.

- Vi reagerer sterkt på at dette kravet ikke ble tatt til følge, sier Petter Furulund adm.dir. i NHO Service. I en epost fra departementets saksbehandler ble det sist besvart at dept skulle komme tilbake til saken etter jul. I begynnelsen av februar i år tok NHO Service på ny kontakt med departementets saksbehandler. Det ble

her opplyst at departementet fremdeles ikke hadde tatt stilling til vårt brev og således ikke besluttet hvem som skulle delta i utvalget.

Slett forvaltning - Siden hører vi ingen ting før utvalget blir presentert og det går ut en pressemelding om saken fra departementet 11. april.

NHO Service mener at dette er meget slett forvaltning. NHO Service vil nå be om et møte med politiske ledelse i departementet og på ny kreve plass i arbeidsgruppen, sier Furulund.

Markedet Totalmarkedet for ambulansedrift i Norge er på 2,1 milliarrder kroner. Av dette er 390 millioner kroner eller 18,1 prosent konkurranseutsatt.

NHO Service organiserer 20 ambulansebedrifter som omsetter for 290 millioner kroner i året og som har 75 prosent av det konkurranseutsatte markedet.

Utvalgsleder Anne Rygh Pedersen og Statsråd Sylvia Brustad

De som Sylvia Brustad har verdiget en plass i utvalget er: Anne Rygh Pedersen (leder) Nils Jul Lindheim, Helse Sør Øst RHF Pål Anders Mæhlum, Sykehuset Innlandet HF Brit Vigdis Nordbø, Stavanger Universitetssykehus HF Hanne Iversen, Helse Finnmark HF Hans Ole Siljehaug, St Olavs hospital HF Helen Brandstorp, Universitetet i Tromsø, Arne Lindstad, Helsedirektoratet Bjørn Jamtli, Statens helsetilsyn Per Tvete, Overhalla kommune - KS Hanne Klausen, Legeforeningen Anne Marie Gran Brun, Sykepleierforbundet Hans Martin Aase, Fagforbundet Erik Kollerud, Delta Hilde Sophie Hamre, Norges Astma og Allergiforbund

Økt servicenivå Det overordnede målet med prisene er å bidra til økt servicenivå i Norge. Prisen for Årets Serviceløft gis for eksempel til den virksomhet som har gjort det forbedringsmessig største ”løftet” i servicegrad foregående år.

HSMAI ønsker også å hedre de som over mange år har gitt eksemplarisk service overfor sine kunder gjennom et systematisk arbeid med å tilrettelegge for en utmerket serviceopplevelse.

Fornøyde vinnere i ISS er fra venstre: Solveig Andreassen, Siv Sørmo, Vibeke Rørvik, Jan Bjørneboe og Marit Heimdal.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

25

Konkurranseutsetting ga bedre kontroll Solna kommune utenfor Stockholm benytter samme kontrakter for tjenester i egen regi som til eksterne leverandører.

Tekst og foto: Baard Fiksdal Solna opplever nå en rekke fordeler som følge av konkurranseutsetting, sier Lasse Tenden i NHO Service. Nylig var han sammen med en gruppe medlemsbedrifter på studietur til Solna i regi av vår søsterorganisasjon Almega i Sverige. Med på turen var Aleris, Nordlandia Omsorg, Carema Omsorg og ISS.

Vokser Mens norske kommuner ligger på et meget forsiktig nivå har Solna kommune satset offensivt. 75 prosent av tjenestene er konkurranseutsatt i Solna. Viljen til å la private bedrifter slippe til i offentlig sektor vokste også under sosialdemokratisk styre i Sverige.

- Solna er et sterkt eksempel. Kommunen forteller om god benchmarking, bedre kontroll og oppfølging med tjenestene som følge av at egen regi og eksterne

bedrifter blir behandlet likt, sier Tenden.

Det betyr at det er like strengt for egen regi å holde budsjettet som det er for eksterne leveranser. Kommunens krav til lederopplæring og medarbeiderutvikling er lik for intern og ekstern drift.

Solna er en by på størrelse med Drammen.

Her bor 60.000 mennesker. Kommunen har satt av tre årsverk og et budsjett på 7,7 millioner for å administrere og følge opp kontrakter for til sammen 550 millioner kroner. Kommunen har laget en egen konkurranseutsettingsplan.

Upolitisk -Det høye antallet er tegn på at privat helse og omsorg er blitt politisk uproblematisk i Sverige, sier Tenden.

Almega opplever at det er lite kontroverser politisk knyttet til videre konkurranseutsetting. Almega har en målsetting om at konkurranseutsetting av tjenester generelt skal nå 25 prosent innen 2012.

Organisasjonen er aktiv i den pågående debatten om at valgfrihet innen offentlige tjenester skal bli en lovfestet i vårt naboland.

Økt produktivitet - En viktig konklusjon er at produktiviteten har økt i kommunenes egne virksomheter som følge av konkurranseutsetting, sier Tenden. Han og medlemsbedriftene besøkte blant annet en hjemmetjeneste drevet av Aleris Äldreomsorg AB på oppdrag for kommunen. Mens dette markedet er svært beskjedent i Norge og bare gir plass til et 20-talls foretak, er det nå over 3.000 private virksomheter som leverer hjemmetjenester i Sverige. Endring av skattereglene har gjort det mer attraktivt å kjøpe hjemmetjenester hvit og det har bidratt til ryddigere forhold.

Lasse Tenden er faktaansvarlig i NHO Service

De beste sykehjemmene i Oslo Åtte av de de ti beste sykehjemmene i Oslo er drevet av private, viser en brukerundersøkelse som nylig ble utført av Oslo kommune. Best av bedriftene i NHO Service ble Ammerudlunden, som kom på tredjeplass.

Undersøkelsen er utført i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. Den er basert på svar fra 1.716 beboere og pårørende. Blant de 10 sykehjemmene med best score, er 8 private. Det er Sagenehjemmet som kommer best ut med 98 indekspoeng. Sofienbergsenteret og Ammerudlunden følger deretter. I bunn havner Romsås, med bare 40 indekspoeng.

Undersøkelsen, som ble offentligjort 16.

26 Bladet Service nr.2 juni 2008

mai 2008, viser at bemanningsfaktoren ikke er avgjørende for hvor fornøyd brukerne er. Holdningen blant de ansatte er viktigere for trivsel. Når det gjelder pårørendetilfredshet, scorer de private bedre enn kommunale på alle områder.

- De private er bedre enn de kommunale på områder som trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet og informasjon, viser rapporten.

Karina Michelsen leder Ammerudlunden sykehjem i Adecco Helse.

12.000 SØKER ASYL: Over dobbelt så mange har søkt asyl i år sammenliknet med samme periode i 2007. Foreløpige prognoser viser at 12.000 asylsøkere vil komme til Norge i 2008, i følge UDI. Frem til mai har det blitt registrert 3.314 asylsøknader. I samme periode i 2007 ble det registrert 1.594 søknader.

Bare i april kom det 834 asylsøkere til Nor-

ge. Irakere utgjør den største gruppen.

Hele 675 irakere har søkt asyl frem til mai.

Frem til mai ble det gitt avslag i 55 prosent av asylsakene som ble behandlet.

I samme periode i 2007 endte 39 prosent av alle behandlede asylsaker med avslag.

- Antall asylsøkere øker blant alle de største søkergruppene. Det er ikke én bestemt situasjon eller konflikt som kan forklare økningen. Det er ingen tegn til at dette er en forbigående situasjon, og vi forbereder oss derfor på at de høye ankomstene av asylsøkere vil vare en tid fremover, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i UDI.

- Selv om vi ser en større tilstrømning av asylsøkere, så skal ikke det i seg selv tilsi at flere får avslag. Vi gjør grundige vurderinger i hver sak. De som har et reelt behov for beskyttelse, skal få det, sier Jendal.

Flere asylsøkere i arbeid Et økende antall asylsøkere får nå mulighet til å ta midlertidig arbeid i Norge.

Tekst: Linda Leiro Egseth Personer som kommer til Norge og søker om asyl kan få midlertidig arbeidstillatelse, mens asylsøknaden behandles.

Mange av disse blir ansatt i renholdsbransjen og andre bransjer i NHO Service.

I kke tidsbegrenset Mange av de midlertidige arbeidstillatelsene er ikke tidsbegrenset. Dersom asylsøknaden avslås mister asylsøkeren sin arbeidstillatelse med øyeblikkelig virkning. Dette skaper en vanskelig situasjon for arbeidsgiver. Arbeidsgiveren får ingen direkte beskjed, men er avhengig av at asylsøkeren selv informerer om dette. Videre er det vanskelig å planlegge driften da dette skjer uten forvarsel.

Bøter og straff Det er ulovlig og kan få alvorlige konsekvenser å ha utlendinger uten arbeidstillatelse i arbeid. Brudd på dette kan medføre bøter og straff. NHO Service og medlemsbedriftene har tidligere påpekt at denne ordningen gjør arbeidsgiverne til lovbrytere mot sin vilje. Som følge av dette arbeidet opprettet UDI Arbeidsgiverservice på telefon og e-post der arbeidsgiverne i tillegg til å få informasjon, kan få oppgitt om deres arbeidstakere fremdeles har arbeidstillatelse. Problemet er likevel ikke helt løst siden arbeidstakeren kan bli fratatt arbeidstillatelsen rett etter at arbeidsgiveren har sjekket dette.

Det er nå foreslått at reglene for midlertidige arbeidstillatelser endres slik at de bare skal gis med en tidsbegrensning.

Det vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne ved at de kan forberede seg på at de ikke kan ha arbeidstakeren i arbeid etter denne datoen. Og de trenger ikke være usikker på om arbeidstillatelsen er utløpt før den angitte datoen. UDI antar at forslaget går igjennom og håper at dette kan komme på plass fra høsten av.

Asylsøkerbevis Asylsøkerbevis er et plastkort som er gitt ut av politiet med informasjon om søkeren, og som bekrefter at han har søkt asyl. Det er foreslått at det skal lages en rubrikk på asylsøkerbeviset om at vedkommende har eller ikke har midlertidig arbeidstillatelse. Asylsøkerbeviset fornyes hver 6. måned.

En løsning som også blir vurdert er at arbeidstillatelsen blir registrert i arbeidstakerregisteret. Det er imidlertid lengre frem til en slik løsning.

Standard arbeidsavtale NHO Services standard for arbeidsavtale inneholder en bestemmelse om at det er et vilkår for stillingen at arbeidstillatelse er i orden og at arbeidstaker plikter å opplyse om evt. endringer. Denne bestemmelsen er særskilt viktig ved ansettelsen av asylsøkere. Avtalen finner du på www.nhoservice.no

NOEN GODE RÅD: Her er noen gode råd til arbeidsgivere som har eller skal ansette asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse uten tidsbegrensning ● Ved ansettelse bør du sjekke arbeidstillatelsen. Dersom arbeidstillatelsen ikke er helt ny bør du å ringe arbeidsgivertelefonen ved UDIs arbeidsgiverservice: Telefon: 23 35 15 33 e-post: arbeidsgiverservice@udi.no ● OBS! Skattekort er ikke bevis for at arbeidstillatelsen er i orden. ● Ved ansettelse bør du kontroller at asylsøkeren har asylsøkerbevis ● Ha med NHO Services standardtekst i arbeidsavtalen. ● Underveis i ansettelsesforholdet bør du sjekke med jevne mellomrom vedkommendes arbeidstillatelsen.

Dette gjør du ved å kontakte UDIs arbeidsgiverservice.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

27

- Attføringsbedriftene har lenge jobbet for å gripe inn tidligere og ha mulighet for lengre attføringsløp. Gjennom kvalifiseringsprogrammet får man begge deler, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i NHO Service.

Tekst og foto: Per Christian Langset - Statsråd Bjarne Håkon Hanssen brenner for å gi samfunnet og sosialhjelpsmottakerne nye muligheter gjennom kvalifiseringsprogrammet. Dette er god og målrettet fattigdomspolitikk og tiltaket skal designes individuelt for å gi brukerne et bedre liv. Og han setter seg dristige mål når over 5.300 sosialhjelpsmottakere skal få et tilbud i løpet av året og innen september 2009 skal dette tallet økes til 10.000, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i attføringsbedriftene i NHO Service. Men han er bekymret over at det er relativt få som har fått tilbud så langt i år.

- En enkel, men samtidig genial reform må ikke få muligheten til å smuldre bort, sier Leikvoll.

28 Bladet Service nr.2 juni 2008

U middelbar effekt Leikvoll mener statsråden nå må konkret instruere NAV-apparatet og ikke minst kommunene – ikke om programmets fortreffelighet – men om hvordan man kan komme i gang. Det hersker nå mye usikkerhet om de praktiske grepene selv om det finnes attføringsbedrifter og andre gode hjelpere som står klare med de faglige tilbudene, kapasitet og oppfølgingskompetanse.

Bare på noen uker maktet attføringsbedriften Durapart AS i Arendal å få opp et gjennomtenkt faglig tilbud som har gitt meget gode resultater. Slike og andre erfaringer må spres.

- Vi ser at kvalifiseringsprogrammet virker. Spesielt overfor yngre brukere gir dette en rask og umiddelbar effekt. Dette har vi sett i de få tilfellene som allerede er satt i gang, men det finnes også rikelige erfaringer fra den fattigdomssatsingen som man har drevet på for-

søksbasis i lang tid, sier direktør Johan-Martin Leikvoll.

Stor gevinst - 5300 er et dristig mål i dagens situasjon, og statsråden og kommunene skal få all den støtte som er mulig å gi fra attføringsapparatet. Men det er faktisk et beskjedent måltall sett i forhold til at det til enhver tid er over 30.000 som har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde. Så i et langsiktig og strategisk perspektiv skal 5.300 bare være begynnelsen på en storstilt satsing på dette gode tiltaket som den rød-grønne regjeringen har iverksatt.

Hvis ”bare” 1.000 av de 5.300 kommer i jobb og de forblir i jobb i 5 år, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten bli på en milliard kroner. Så dette er ikke bare en gavepakke til Ola og Kari på sosialhjelp, men også til finansminister Kristin Halvorsen, sier Leikvoll.

Stine Mora var en av deltakerne på kvalifiseringsprogrammet til Durapart. Hun kunne fortelle statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Heidi Grande Røys at hun håpet programmet kunne hjelpe henne ut i jobb. I dag jobber hun som assisterende butikksjef hos Lidl i Arendal.

- Man er ikke nødvendigvis syk selv om man er sengeliggende når man våkner om morgenen, forteller kursleder Dag Eide ved Durapart AS. Han forteller at det er viktig å finne den riktige balansen mellom å oppmuntre og å stille krav.

Nyttige erfaringer i Arendal NAV Arendal ble etablert 7. desember i fjor. I samarbeid med attføringsbedriften Durapart AS ble det raskt iverksatt et kvalifiseringsprogram for 15 sosialhjelpsmottakere. Etter åtte ukers kurs er 12 av deltakerne enten i jobb eller over i andre praksisordninger med sikte på ordinær jobb.

Målgruppen for karrierekurset, som Durapart AS har kalt tilbudet, var særlig ungdom under 25 år. Veiledere med forskjellig erfaring fra å jobbe med ungdom fikk ansvaret med å utvikle et tilbud.

- Det mest sentrale er at det handler om å møte deltakerne på deres ”hjemmebane”. Vår grunntanke er at vi må ha basale funksjonsområder på plass. Derfor fokuserer vi på ernæring som igjen påvirker søvnmønster og rutiner rundt dette. Et annet fundament i kurset var å avklare boligsituasjonen og forhold knyttet til personlig økonomi, forteller kursleder Dag Eide ved Durapart AS. H an forteller at de første ukene ble ungdommene hentet hjemme og kjørt til Duraparts lokaler hvor dagen startet med felles frokost. I ukene etterpå ringte vi konsekvent til de som ikke møtte opp.

- Man er ikke nødvendigvis syk selv om man er sengeliggende når man våkner om morgenen. Det stilles krav til aktivitet for å motta mer penger i kvalifiseringsprogrammet, så vi var nokså strenge i forhold til oppmøte. Hovedfokuset var ellers å gjøre dette tiltaket så attraktivt for deltakerne som mulig, for-

teller Eide.

Tilbud om fysisk aktivitet, kombinert med gruppeundervisning, personlig veiledning for hver enkelt deltaker og arbeidspraksis både i bedriftens egne avdelinger, men også med mulighet til å være i ekstern bedrift var viktige elementer i kvalifiseringsprogrammet til Durapart.

- Vi vil gi dem en erfaring på jobb og aktivisering som igjen er grunnlag for motivasjon til å gå ut av en passiv sirkel og inn i en god og aktiv sirkel, forteller kursleder Dag Eide.

Gode resultater Evalueringer deltakerne har kommet med viser at de i stor grad er fornøyde, og at de opplever å ha bli tatt på alvor. Det var kun tre av deltakerne som ikke fullførte programmet.

- Vi opplever at dette er en gruppe som egentlig liker å bli utfordret og satt krav til. Men en klar lærdom vi har gjort er at det mange trenger forsterket oppfølging ut i arbeidslivet i en periode etter avsluttet kurs sier Eide.

Tre av deltakerne kom rett ut i jobb etter fullført kurs hos Durapart, mens tre stykker er ute i ordinær arbeidspraksis. Seks av deltakerne er på god vei ut i arbeidslivet gjennom andre tiltak i regi av NAV i

Arendal. Durapart er nå i dialog med NAV både i Arendal og andre kommuner i Aust-Agder om nye karrierekurs knyttet til kvalifiseringsprogrammet.

Emmisær Statsrådene Heidi Grande Røys og Bjarne Håkon Hanssen besøkte Durapart i januar, blant annet for å se på kvalifiseringsprogrammet i praksis, og de var svært fornøyd med hva de så.

- Jeg tror det er veldig smart av NAV Arendal å bruke en attføringsbedrift i tilknytning til kvalifiseringsprogrammet og det skal jeg reise som en emmisær rundt omkring for å formidle, sa Bjarne Håkon Hanssen til TV Agder i forbindelse med besøket.

Kvalifiseringsprogrammet: ● Målet er å hjelpe sosialhjelpsmottakere tilbake i arbeid. ● Programmet skal være individuelt utformet, og kan omfatte alt fra sosial trening og arbeidstrening til utdanning og legehjelp. Den enkelte skal tjene 130.000 kroner i året, som er mer enn de fleste får i sosialhjelp. ● Programmene kan vare i opp til to år for hver enkelt.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

29

Juridiske spørsmål & svar Terje Hovet og Camilla Lannem

Avtalefestet Pensjon

Permittering

S pørsmål:

Spørsmål:

Det har vært så mye i media om ny AFP. Fra hvilket tidspunkt gjelder ny AFP?

Grunnet streik blant barnehageansatte og innstilt barnehagedrift, er renholdsoppdraget midlertidig bortfalt. Kan jeg permittere renholderne?

Svar: Ny AFP skal etter planen innføres fra 1. januar 2010. Arbeidstakere som fyller 62 år i 2010 vil således bli vurdert etter ny AFP ordning. Dette vil omfatte personer født i 1948. Arbeidstakere tilhørende 1947 kullet eller eldre, vil bli vurdert etter reglene for dagens AFP.

Fortrinnsrett til utvidet stilling Spørsmål: Renholder arbeider deltid i 50 % stilling.

Han har utført renholdet de siste 5 årene på et fast renholdsoppdrag og han har inngående kjennskap til alle renholdsrutinene på dette oppdragsstedet.

Vedkommende krever nå fortrinnsrett til ny 100 % stilling som skal besettes fordi vi nylig har vunnet nytt renholdsoppdrag. Må vi etterkomme kravet om fortrinnsrett? Vi ønsker å avslå kravet fordi bytte av stilling medfører opplæring både av ny person i deltidsstillingen, samt av renholderen ift. renholdsrutiner på det nye oppdragsstedet. Dette fremfor at vi kun må foreta opplæring av en ny person på det nye renholdsoppdraget.

Svar: Etter Hovedavtalens bestemmelser kan permittering foretas ved saklig grunn.

Driftsstans pga streik, vil være saklig grunn. Ettersom permitteringen av renholderne skyldes streik blant ansatte i kundebedriften, gjelder ingen varslingsfrist for permitteringen. Etter permitteringslønnsloven, har arbeidsgiver heller ikke lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode i slike tilfeller. Det vises til Hovedavtalens § 8-3 nr. 4 og permitteringslønnsloven § nr. 3.

Krever redusert arbeidstid Spørsmål Vi har fått inn en søknad ("krav") om redusert arbeidstid fra en av våre ansatte, som har et barn på 5 år. Avdelingen hun jobber ved har allerede to ansatte i 80% stilling. Den økonomiske utviklingen i avdelingen er generelt negativ, og vi har egentlig bruk for at flest mulig jobber fullt. Er det slik at arbeidstaker nærmest kan kreve kortere dager, eller er dette noe arbeidsgiver kan styre?

Svar:

Svar

Renholderen har forttrinnsrett til utvidet stilling fremfor at bedriften foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten forutsetter at renholderen er kvalifisert for stillingen, og at dette ikke vil innebære vesentlig ulempe for bedriften. Ulempen for bedriften ved å foreta opplæring av både ny renholder i deltidsstillingen og av renholderen i utvidet stilling, vil ikke være av vesentlig karakter.

Reglene om redusert arbeidstid finnes i arbeidsmiljølovens § 10-2 nr.4. Vilkårene for at en arbeidstaker har rett til redusert arbeidstid er at det enten foreligger helsemessige behov, sosiale grunner eller andre vektige velferdsgrunner. ØForeldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses uten videre å ha behov for å få redusert sin arbeidstid, dersom de ber om det. De trenger med andre ord ikke å begrunne behovet nærmere. Redusert arbeidstid kan derimot ikke gjennomføres dersom dette medfører en

30 Bladet Service nr.2 juni 2008

vesentlig ulempe for dere. Hva som skal til for at det foreligger " vesentlig ulempe" må bero på en konkret vurdering. En generell ulempe er ikke nok, ulempen må være forholdsvis betydelig for at deres arbeidstaker skal nektes redusert arbeidstid. At deres økonomiske utviklingen generelt er negativ, er slik jeg ser det ikke avgjørende. Det er også som utg. pkt dere som må bevise at slik vesentlig ulempe foreligger. Dere må under enhver omstendighet forsøke å legge forholdene til rette slik at ulempene for arbeidstaker blir minst mulig. Dersom det oppstår tvist mellom dere og arbeidstaker om dette, kan tvisten bringes inn for en egen tvisteløsningsnemnd. Fristen for å bringe inn saken for tvisteløsningsnemnda er 4 uker etter at dere eventuelt avslår kravet fra arbeidstaker.

Utdanningspermisjon Spørsmål Vi er en renholdsbedrift og en ansatt har søkt om utdanningspermisjon i 3 år, for å utdanne seg til sykepleier. Vi anser det slik at utdanningen ikke er relevant for vår bedrift og vi ønsker således å avslå søknaden. Kan vi det?

Svar: Arbeidsmiljølovens § 12-11 har bestemmelser om utdanningspermisjon. Har arbeidstakeren vært ansatt hos dere de siste to år, har arbeidstaker rett på permisjon helt eller delvis i inntil 3 år. Utdanning utover grunnskole eller videregående opplæring må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Det er ikke påkrevet at utdanningen skal ha betydning for den stilling eller arbeidsplass som arbeidstaker innehar. Dere kan derfor ikke avslå. Det går samtidig frem at loven at permisjon ikke kan kreves når det vil være "til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer". Det betyr at arbeidstaker ikke kan ta ut permisjon før dere har hatt mulighet til å ordne dere på tilfredsstillende måte.

Petit Å starte sagbruk J eg er offer for en kvinne med sterk vilje som syns at vi svinger motorsagen alt for sjelden i vårt ekteskap.

Etter å ha vært hjemmefra i noen få, uskyldige timer har jeg nettopp landet på Gardermoen.

Da ringer plutselig mobiltelefonen. Det er lyden av fare.

- Jeg har en god og en dårlig nyhet, sier min kone med et anstrøk sukker i stemmen.

- Hæ, hø, hva da, sier jeg.

- Det får du vite når du kommer hjem, sier hun.

I bilen kommer jeg til å tenke på den gangen min kone var helt alene hjemme og en dørselger ringte på døren. Slik ble vi eier av Norges dyreste støvsuger til 20.000 kroner. I det jeg svinger opp foran huset vårt ser jeg at denne gangen er det verre.

Mye verre.

I Irak raser en krig på denne tiden.

Vår hage får Bagdad til å blekne.

En kjernesunn osp i sin flotteste prakt er myrdet ned for fote av noen innleide, yrkeskriminelle trefellere. Liket ligger spredd utover i såpass store biter at de må motorsages og hugges og stables i hvert ledige minutt de neste to ukene (inkludert alle lørdager og søndager).

praktisk bord, en benk og kanskje noen stoler i hundrekilosklassen. I stede fikk jeg leid en kranfører for 5.000 kroner, som kom og hentet de største kubbene.

Senere gikk årene og det kom en hærskare av snekkere, rørleggere, elektrikere, membranleggere, psykologer, inkassobyråer, forståsegpåere, venner og kjente, og hva de nå heter alle profesjonene som må til for å male huset, skifte det elektriske anlegget, rive ut hele badet og erstatte de lysgrønne sponplatene, som hadd imiterte gresk marmor på en ganske vellykket måte siden 1970-årene, slik at vi nå har vi fått slike kjedelige hvite fliser som gud og hver mann har på badet.

- Har du startet sagbruk, sier en av naboene som jobber innen finans.

Han kommer på besøk, kledd i pen dress og en splitter ny og veldig luksuriøs Volvo C90 som han parkerer foran huset, mens jeg står med sagolje i trynet og lar blod og svette renne fra de I den senere tid har min kone funnet ut at man kan spare fleste kroppsdeler.

250.000 kroner på å drenere En økende skare el- huset sitt selv. Det gjelder bare dre damer går aften- å grave en 46 meter lang grøft tur i nabolaget. De stik- rundt huset. Den er nær to meker hodet over gjerdet og ter dyp og stort sett fylt av stein kommer med muntre tilrop: og fortvilelse. I arbeid med denDet er så flott å se at godt gam- ne grøften har vi foreløpig kommaldags blodslit, i kaldt og vått met oss gjennom 1.mai, pinshelvær, ikke har gått helt tapt, men gen og 17. mai. Underveis kom min kone på at vi bør bygge ny lever videre i dagens unge. veranda og et nytt inngangparti De nederste to, tre tonnene av os- - Men det kan sikkert vente til pen har trefellerne latt ligge litt utpå sommeren, som hun sa. igjen i gigantiske biter. Her er det en nabo som kommer inn i Det hender at jeg nå befinner mitt fravær og foreslår velvillig at meg et hjørne nederst i kjelledette vil Baard sikkert beholde, ren. Det er et sted der ingen kan slik at han selv, helt på egen- se meg. Her kryper jeg sammen hånd, kan svinge litt hendig til en liten ball, og visker at det med motorsagen og kunstne- går snart over, dette livet. Bare risk omdanne stubbene til et vent, så går det nok over!

Baard Fiksdal

Bladet Service nr. 2 juni 2008

31

M E D L E M M E R

B-blad

Arpi Industribemanning AS, Nedre Storgata 10, 3015 DRAMMEN Bemanningsbyraaet.no AS, Stadionveien 21, 4632 KRISTIANSAND S Carema Omsorg AS St. Hanshaugen Omsorgssenter, Collettsgate 52, 456 OSLO Energihotellet AS, Nesflaten 4244 NESFLATEN Fretex Øst-Norge AS Avdeling 12 Guldlisten 20, 3048 DRAMMEN G4S Aviation Security AS Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 OSLO

N Y E

Humberseth Reinhald AS, Strandgata 5 A, 6150 ØRSTA n sider Renhold og Miljø AS, In Postboks 4552, Nydalen, 0404 OSLO Avdelinger: * Brubakken 2, 2615 LILLEHAMMER * Merkurvegen 6, 7650 VERDAL

* Storevarveien 390, 160 STOKKE JKS Norge AS, Østervåg 25, 4006 STAVANGER Lofoten Industri AS pb 284, 8376 LEKNES Avdelinger * Multemyra B, Torvhaugan 61, 8370 LEKNES * Knøttene Barnehage, Idrettsveien 21, 8300 SVOLVÆR Logistikkentrepriser Norge AS, Lørenveien 36, 0585 OSLO Loomis Norge AS Avdelinger * Arendal, Industriveien 8 Stoa, 4848 ARENDAL * Narvik, Postboks 454, 8506 NARVIK Nordvest Bemanning AS, O.J. Brochsgate 12, 5006 BERGEN Rengjøring & Vedlikehold AS, Krokstadveien 31, 5257 KOKSTAD

Returadresse: NHO Service Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Avdelinger * Rolvsøyveien 343, 1663 ROLVSØY * Postboks 1028, 3601 KONGSBERG Saga Bemanning og Rekruttering AS, Postboks 511, 2304 HAMAR Sodexho AS Telenor Kokstad, Postboks 6062 Etterstad, 0601 OSLO Sogneprodukter AS Kvernhushaugen 7, 6854 KAUPANGER Student Consulting Norge AS, Nedre Slottsgate 15, 0157 OSLO Totenprodukter AS ,Industriveien 1, 2860 HOV Tromsø Bedriftshelsetjeneste, Postboks 710, 9257 TROMSØ Trygg Hjemme AS, Vestre Strandgate 42, 4612 KRISTIANSAND S