Service 03 2008 by Baard Fiksdal

S ERVICE

NR. 3. S EPT

Skjerper kravene Vekter Kari-Lise Eriksen (bildet) og de fleste andre i bransjen ser frem til at næringens omdømme skal bli bedre. Nå skjerpes kravene. En ny lov er på vei. Vi har bransjen som tema. Side 4-19.

2008 15. ÅRGANG

LEDER Hvis de bare visste Det er to ting som i økende grad er en trussel mot den norske velferdsstaten. Det er mangel på økonomiske ressurser og arbeidskraft. Penger har vi nok av tenker nok mange, og isolert sett har de rett. Derfor vil våre folkevalgte komme under sterkt press. Men uansett hva vi pøser inn av penger vil mangel på personer til å utføre oppgavene bli smertelig synlig. Her har våre bedrifter mye å tilby. Analyser fra NHO Service viser store gevinster ved å jobbe smartere fremfor hardere. I industrien har man tradisjoner for å lete etter stadige forbedringer. I tjenestesektoren har enkelte tradisjon for å tåkelegge produksjonen. Et eksempel er Hobøl kommune som blir omtalt i dette nummeret av Service (se side 21). Her brukes skattebetalernes penger på renhold uten mål og mening. Dette eksemplet tror vi er illustrerende for et vanlig offentlig problem. Uten å praktisere anbud oppdager man ikke at tjenesteproduksjon foregår i hytt og pine. Gjennom satsning på faktaanalyser, dokumentasjon, samfunnskontakt og media ønsker NHO Service å prege veien frem mot valget i 2009. Et viktig budskap er at vi tror folk ønsker mer frihet. Vi tror på bevisstgjøring av velgerne, slik at de ser hvem som gir og hvem som tar deres frihet. Dette vil bli det avgjørende for neste valg. Vi kan kalle utfrodringen å skape et ”hverdagsdemokrati”. Valget bør fokusere våre demokratiske rettigheter slik at vi ikke mister vår frihet til selv å kunne bestemme hvem vi skal jobbe for, hvor vi skal tilbringe alderdommen og lignende fundamentale spørsmål. P etter Furulund adm.dir. i NHO Service

Får ansvar for samfunnskontakt Åshild S chmidt e r a nsatt i e n n yopprettet stilling s om s amfunnskontakt i N HO S ervice. Åshild Schmidt kommer fra tilsvarende stilling i Rederiforbundet og har bakgrunn fra politisk arbeid i Stortinget for Krf. Hun begynner i NHO Service den 1. oktober. Schmidt er utdannet jurist med arbeidsrett som valgfag. Hun har vært rådgiver for Krfs stortingsgruppe med ansvar for kommunalpolitikk, justispolitikk og arbeids- og sosialpolitikk fra 2001-2007. Hun har også arbeidet i Direktoratet for arbeidstilsynet og ved Senter mot etnisk diskriminering (SMED).

Service nr. 3 september 2008

INNHOLD

Side 2 Le d e r Side 3 Innhold Side 4 N ot e r t Side 5 M e r t r ygg h e t f o r b o rg e r n e Side 6 -Go d t u t ga n g s p u n k t Side 8 -Ku n n sk a p v i l f o r t re n ge m y te n e Side 9 -I d a g b l e j e g r ø r t Side 12 Va k t b r a n sj e n s s a n n e a n si k t Side 15 I det godes tjeneste Side 17 Ny vek terfilm Side 18 Re d d e r li v p å Or m e n La ng e Side 20 Opplæring av instru k tører Side 21 Ren hold i hy tt og pin e Side 22 Et vik tig første steg Side 24 I n t e r e s s e f o r I A -s e m i n a r Side 25 Arbeid sgiversk u rs i 2008 Side 26 Juridiske spørsm ål og svar Side 27 Petit: 50 k ilo raseri Side 28 Nye medlemmer

SERVICE n r.3. 2 008

OP PLAG: 2.500 UTGIVER: NHO Service

ADRESSE: pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo Telf. 23 08 86 50 REDAKTØR: Baard Fiksdal

Forsid efoto: Mattis Michaelsen

Tryk k o g d istribusjon: Akershus Reklame Team Red. a vsluttet: 8. sept. 2008

www.nhoservice.no

N OT E RT Rolf Gunnar Reisænen er d irektør i G4S Security S ervices o g leder av n æringsutvalget for s ikkerhetbransjen i N HO S ervice.

Vaktbransjen i fokus Det har gjennom de siste 2-3 årene vært en rekke negative oppslag om vaktbransjen i media. Vektere med kriminelt rulleblad, vektere som bruker unødig vold, vektere som jager narkomane, vektere som overtar politiets oppgaver, osv. Det er gjennom disse oppslagene blitt etablert en rekke ”sannheter” om vår bransje i oppinionen og vi blir i en del sammenhenger karakterisert som useriøs, med et stort behov for regulering. Dette skyldes mangel på fakta og forståelse for vår bransje, og det faktum at bransjen selv ikke har vært flink nok til å få frem hva den seriøse delen av bransjen står for. En av bransjens viktigste oppgaver fremover blir derfor å samle inn fakta om vår bransje, synliggjøre vårt bidrag til samfunnet og bedre vår kommunikasjon med omverden. Dette arbeidet er startet og har allerede gitt oss mange gode argumenter i vår kommunikasjon med myndigheter og andre.

Tallene NHO Service har samlet inn blant sine medlemsbedrifter, som står for 83% av de ansatte i bransjen, viser at mindre enn 2% av vekterne jobber innenfor området public service. Av de 2% er det igjen et fåtall personer som jobber med oppgaver som tradisjonelt har vært rene politioppgaver, i den grad noen i det hele tatt utfører slike oppgaver. De aller fleste ansatte i bransjen jobber altså ikke med ”politi oppgaver”, men sitter i resepsjoner, utfører sikkerhetskontroll på flyplasser, utfører adgangskontroll i bedrifter, kjører verditransport etc. Dette illustrerer på en god måte hvilken kommunikasjonsutfordring bransjen har.

S amfunnsnytte

Endringer i v aktloven

Vi må for eksempel løfte frem politiets statistikk som viser at antall grove tyverier fra private hjem er kraftig redusert de siste årene. En av årsakene er veksten i installasjoner av alarmer i private hjem.

Negative medieoppslagene om vår bransje bidro til at regjeringen fokuserte vår bransje i Soria Moria erklæringen. Det førte igjen til at det ble satt ned et arbeidsutvalg med representanter for bransjen, arbeidstakerne, politi og justis. Arbeidsutvalget leverte innstillingen i slutten av juni og den er nå ute til høring med svarfrist 3.oktober 08. Se egen omtale side 5-8.

Et annet eksempel er statistikk fra NHO medlemsbedrifter som viser at 36.500 personer som bortvist fra offentlig sted eller pågrepet av vekterselskap etter mistanke om, eller bevist, kriminell atferd i 2006. Et tredje eksempelt er at over 2.000 personer ble gitt førstehjelp av vektere eller medisinsk personell etter varsling fra vektere. Nye tall viser også at vekterne redder et ikke ubetydelig antall narkomane fra overdose dødsfall hvert eneste år.

Våre o ppgaver Lederen i Politiets fellesforbund, Arne Johannessen har ved flere anledninger uttalt at vi har over 10.000 vektere og ”bare” 7.000 politifolk i Norge når han skal beskrive utfordringene i norsk politi og mener at politiets oppgaver er i ferd med å bli privatisert. Dette har han fått gehør for fra enkelte politikere.

Service nr. 3 september 2008

Trenger v i e n ny lov? Ser vi dagens lov i sammenheng med de negative oppslagene som har vært om bransjen er det ikke nødvendigvis loven som er for dårlig. Når vaktselskaper driver uten politigodkjenning, har kriminelle ansatte og ikke gir opplæring, er dette også brudd på dagens lov. Utfordringen er derfor ikke loven slik den er i dag,

men det faktum at politiets kontroll med bransjen har vært til dels helt fraværende. En ny lov vil derfor ikke endre på noe som helst, med mindre det blir fulgt opp av myndighetene. Når det er sagt så ser bransjen at dagens lov kan bli bedre på en del områder. Bransjen har derfor ved flere anledninger både skriftlig og muntlig foreslått en rekke endringer. Vi mener blant annet at politiet skal ha en plikt å varsle selskapene dersom ansatte er under etterforskning for- eller siktet for alvorlige kriminelle handlinger. Vi mener også kontrollen av bransjen bør legges inn under Politidirektoratet og at det dedikeres ressurser til dette arbeidet. I tillegg mener vi at det skal føres en årlig kontroll med bransjen og at ansattes vandel skal sjekkes hvert år. Bransjen stiller seg derfor bak endringsforslagene som er ute på høring og holder i disse dager på med å utarbeide et høringssvar, men bransjen vil ha sterke meninger i forbindelse med forskriftsarbeidet til loven som vi forutsetter vil komme ut på høring noe senere. Dette vil ikke minst gjelde hvordan opplæringen bør gjennomføres og hvordan kontrollen av selskapene ansatte skal gjennomføres.

Bransjens o mdømme Sikkerhetsbransjens omdømme er viktig for fremtidig vekst, sysselsetting og lønnsomhet. Sikkerhetsbransjen i NHO Service har derfor sammen med Norsk Arbeidsmannsforbund søkt og fått støtte fra LO og NHO til et omdømme prosjekt for sikkerhetsbransjen som skal strekke seg over 3 år og frem til 2011. Hovedmålene for prosjektet er å videreutvikle bedriftenes verdigrunnlag, og derigjennom heve yrkets status og i tillegg synliggjøre bransjens seriøsitet slik at omdømme bedres. Se side 12. - 13.

Tema: Sikkerhetsbransjen

Mer trygghet for borgerne Vaktbransjen får en stadig viktigere rolle når borgerne skal sikres trygghet i hverdagen. Det slår Justisdepartementet fast. For en bransje i vekst er det viktig med et regelverk tilpasset dagens utfordringer. Forslag til nye regler er ute på høring. Her presenteres hovedpunkter. Tekst o g foto: Mattis M ichaelsen I de siste årene har flere uheldige episoder med vektere og vaktselskaper involvert fått stor oppmerksomhet i mediene. Myndigheter og vaktbransjen har vært enige om behovet for å gjennomgå og styrke regelverket. – Vi har deltatt aktivt i arbeidet med forslagene som er ute på høring, og er glade for regler som sikrer bedre kontroll med næringen, sier Petter Furulund, admin. dir. i NHO Service. En arbeidsgruppe, nedsatt av Justisdepartementet, har utarbeidet forslagene som nå er ute på høring. Målet er å bedre kvaliteten på tjenestene, tilfredsstillende rettssikkerhet for dem som kommer i kontakt med bransjen og skape bedre kontroll med næringen.

H ovedpunkter i lovforslaget:

● Bedre og lengre utdannelse for vektere ● Årlig politikontroll av vaktselskapene ● Nytt landsdekkende register for vaktvirksomhetene

● Politi plikter å varsle selskapene om ansatte som er siktet eller tiltalt for alvorlig kriminalitet ● Tydeligere krav til uniformer ● Standard ID-kort for vektere – Dagens regler har vært forvirrende og vilkårlig håndtert. Vi håper på et nytt regelverk som rydder opp, sier Petter Furulund. Jan Eddie Tinlund og Rolf Gunnar Reisænen (G4S) har representert NHO Service i arbeidsgruppen.

Bedre o g lengre u tdannelse Arbeidsgruppen vil styrke vekterutdanningen. Kvaliteten bør heves og omfanget på undervisningen bør økes. Problem-

stillinger omkring maktanvendelse nevnes spesielt. Flertallet i arbeidsgruppen mener at utdanningskravene også bør gjelde for deltidsansatte og midlertidig ansatte. Det bør også stilles grunnleggende krav til dem som skal drive vekteropplæring.

Årlig p olitikontroll Politiet skal hvert år kontrollere foretakene basert på innrapportering. Vandelskontroll er en sentral del av kontrollarbeidet. Vandelen til både vektere og andre som har oppgaver direkte knyttet til vaktvirksomhet skal sjekkes. Arbeidsgruppen vil utvide personkretsen som omfattes av vandelskravet, slik at også eiere og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten omfattes. Utvidelsen skal sikre at ikke kriminelle elementer skal kunne opprette vaktforetak og slik på tilgang på sensitive opplysninger etc.

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen Landsdekkende r egister Arbeidsgruppen mener det er behov for et nytt landsdekkende, elektronisk vaktvirksomhetsregister. Registeret skal inneholde opplysninger om alle vaktselskapene og deres ansatte, ledelse og eiere. Resultatene fra kontrollen med selskapene skal også fremgå av registeret. Opprettelsen av registeret begrunnes

med at en rekke vakttjenester ligger i grenseland mot politioppgaver og dermed ivaretar viktige samfunnsinteresser.

vil pålegge politiet en plikt til å varsle foretakene om ansatte som er siktet eller tiltalt for alvorlig kriminalitet mellom de årlige kontrollene.

Politi m å v arsle

Krav t il u niformer o g I D-kort

Vaktselskapene har slitt med at de ikke har mulighet til å sjekke ansattes vandel etter ansettelse. Vektere har derfor kunnet fortsette i tjeneste selv om de har begått alvorlige lovbrudd. Arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen mener det bør stilles tydeligere krav til uniformering og legitimering. Uniformer skal godkjennes og kun bæres av personell i aktiv tjeneste. Det skal fremgå at personen er godkjent vekter eller under opplæring. Vektere bør utstyres med et standardisert IDkort, som skal bæres synlig.

Selskapene f år r egningen Arbeidsgruppen antar at deres forslag vil påføre politiet økte utgifter knyttet til kontroll med vaktselskapene. Gruppen foreslår et årlig gebyr knyttet til kontrollen, herunder intern opplæring i politiet og økte ressurser til arbeidet. Det ligger som en forutsetning at politiets budsjetter økes tilsvarende statens økte gebyrinntekter. I tillegg til gebyrutgiftene vil den enkelte vekter og vaktselskapene få kostnader knyttet til økning i timetallet til vekteropplæring.

TRYGGERE: Nye regler skal gjøre Norge tryggere. Vekter Morten Carlsen fra Vakt Service er blant de som ønsker reglene velkommen.

-Godt utgangspunkt Jan Egil Jacobsen har jobbet med vakthold, sikkerhet og beredskap i en mannsalder. Som kontrollør i bransjens egen kontroll- og rådgivningsorgan – Sikker Vakt – har han i en årrekke kontrollert vaktselskaper i Norge. Han setter pris på innsatsen for å heve kvaliteten og bedre kontrollen med bransjen. Jacobsen er glad for forslagene til endringer i regelverket. Men sikkerhetsveteranen mener det er noen klare forutsetninger som må oppfylles for at kontrollen skal gi den kvalitetssikringen som den er ment å gi. Han understreker at han uttaler seg som privatperson med bred sikkerhetserfaring, ikke verken som kontrollør hos Sikker Vakt eller som sikkerhetssjef på Aker Universitetssykehus.

Service nr. 3 september 2008

Rapportering o g s tikkprøver – Politiet må få grundige rapporter fra alle vaktselskaper hvert år. Bedriftene må svare på et bredt spekter av spørsmål, som gir et godt grunnlag for å bestemme hvem og hva som skal kontrolleres. Deretter må politiet ha ressurser til å ta stikkprøver, sier Jacobsen. Jan Egil Jacobsen understreker at politiets kontrollører – enten de er sivilt ansatte eller har politiutdanning – må ha kompetanse på vakt- og sikkerhetsbransjen. Han mener det er viktig at det settes av egne folk med ansvar for dette kontrollarbeidet.

Rådgivning o g s anksjoner – Videre er det viktig at kontrollørene ikke bare er ute med pekefingeren, men også kan være en ressurs for vakt- og sikkerhetsselskapene. De bør fungere

Tema: Sikkerhetsbransjen

– Frykter regelverk uten kontroll – Det har ingen hensikt å vedta skjerpet kontroll med vaktselskapene hvis ikke politiet får øremerkede midler til å gjennomføre oppgaven, sier Heine Wang, konsernsjef i Vakt Service. - I tillegg er det viktig at politiets kontrollarbeid gjøres av kompetent personell, sier Wang. Han viser til at politiet ble pålagt en skjerpet kontroll med vaktbransjen allerede i 1989, uten at det har blitt fulgt opp i praksis i de tjue årene som er gått siden den gang.

K onkurransevridning Bransjen selv har hele tiden vært pådriver for strenge krav til virksomhetene. Heine Wang understreker at vaktselskapene, slik han kjenner dem, er en gjennomgående seriøs bransje og at han ikke kjenner seg igjen i bildet som mediene skaper av den jobben vekterne gjør. Han er generelt positiv til forslag som sikrer kvalitet og kontroll. – Men personlig synes jeg at noen av arbeidsgruppens forslag er for unyanserte, sier Wang. Han viser spesielt til kravet

om mer omfattende vekteropplæring. – Utvidede krav til vekteropplæring er mest aktuelt for personell som opererer i det offentlige rom. Det er ikke naturlig å stille samme strenge utdanningskrav til ansatte som for eksempel skal sitte i en resepsjon, sier Wang. Konsernsjefen viser til at vaktselskapene konkurrerer med bemanningsselskaper om oppdrag knyttet til betjening av resepsjoner. Han påpeker: - Hvis vaktbransjen blir stilt ovenfor andre utdanningskrav for sine ansatte enn det bemanningsbransjen møter av krav, så vil dette kunne føre til en konkurransevridning i tilknytning til oppdrag der disse to bransjene konkurrerer.

Det v idere a rbeidet I tillegg peker Heine Wang på detaljer i arbeidsgruppens forslag som han stiller seg undrende til. – Arbeidsgruppen går de-

Konsernsjef Heine Wang taljert tilverks i beskrivelse av innhold og gjennomføring av en styrket vekterutdanning. Det er ikke alt i forslaget her som jeg tror vil fungere like godt i praksis. Når de endelige detaljene skal spikres, synes jeg at bransjen må sikres mer innflytelse, sier Wang.

SIKKER VAKT

● Stiftet av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon, Norsk Sikkerhetsforening, Norsk Arbeidsmandsforbund, Privatansattes Fellesorganisasjon og Vakt- og sikkerhetsbransjen i NHO Service (SBL).

● Er et kontrollerende og rådgivende organ, som skal bidra til at kundene får de tjenestene de har krav på, og at opplæringen, motivasjonen og sikkerheten til de ansatte er ivaretatt på best mulig måte.

● Sikker Vakt vil sikre at vaktselskapene

Sikkerhetsveteran og kontrollør i Sikker Vakt, Jan Egil Jacobsen. som diskusjonspartnere og kunne gi råd og hjelp ved behov, sier Jacobsen. Men når kontrollørene finner kritikkverdige forhold, understreker han at det selvfølgelig må reageres.

– Det gis ingen godkjenning. Selskapet får beskjed om å rette opp forholdet innen en gitt tidsfrist. Oppfylles ikke pålegget, inndras løyvet, sier Jan Egil Jacobsen.

er eiet og drevet slik at kundene får et optimalt produkt, og at det er rettferdige og sunne konkurranseforhold i bransjen.

● Sikker Vakt kontrollerer kun de bedriftene som søker godkjenning i Sikker Vakt.

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen

-Kunnskap vil fortrenge mytene – Kunnskap fortrenger myter. Det trengs pålitelig, objektiv og dokumenterbar kunnskap om omfanget av vekteres bruk av fysisk makt mot person, sier politimester Rolf B. Wegner. I en fersk betenkning fremhever han at det ikke er indikasjoner på at vekteres maktbruk har et omfang som gjør den til et samfunnsproblem. Tekst o g foto: Mattis M ichaelsen Politimester Rolf B. Wegner har nylig levert en betenkning om vekteres bruk av makt mot person. Justisdepartementet bestilte betenkningen. I sammendraget skriver politimesteren følgende: ● Det er i dag ikke mulig å anslå med rimelig grad av sikkerhet omfang og innhold av vekteres bruk av fysisk makt mot person. ● Særlig sett hen til vekterbransjens størrelse og vekst, er det uheldig at man står uten pålitelig kunnskap om dette. ● Denne manglende kunnskap svekker myndighetenes kontroll med maktbruken, og kan lett skape myter om en maktbruk som ikke eksisterer. ● Det er imidlertid ingen indikasjoner på at maktbruken har et omfang som gjør den til et samfunnsproblem. ● Det synes ikke å være tilstrekkelig grunn til verken å utvide eller til å redusere vekternes adgang til bruk av fysisk makt mot person. ● Vektere har ingen særskilt hjemmel for å anvende fysisk makt mot person. Følgelig kan vektere som den store hovedregel ikke anvende fysisk makt mot andre i større grad enn det enhver annen kan.

M yter – Jeg tror det finnes myter om vekteres maktbruk som ikke stemmer med virkeligheten. På den annen side ville det være meget uklokt å hevde at påstander om

Service nr. 3 september 2008

”vektervold” vanligvis bygger på myter. Bare forskning vil kunne gi svar på hva som er myter og hva som er virkelighet her, sier Rolf B. Wegner til bladet Service.

Generaliserer u t fra e nkelthendelser Wegner tror en årsak til at slike myter har oppstått kan være kritiske medieoppslag om vektere som har anvendt fysisk makt på en kritikkverdig og ulovlig måte. Han påpeker at folk har lett for å generalisere ut fra slike enkelthendelser. Videre viser Wegner til at det har lett for å oppstå myter omkring personer og institusjoner med en viss makt. – Selv om vektere formelt sett er uten makt, vil de ofte i folks øyne fremstå som om de står for en viss maktutøvelse, sier han. I tillegg er vekterbransjen, slik vi kjenner den i dag, en relativt ny bransje. Folk flest kjenner ikke så mye til bransjens indre liv, dens verdier og yrkesetikk. – Jeg ser ikke bort fra at denne noe mangelfulle kunnskap øker faren for mytevekst, sier Wegner.

Publikums b eskytter Vektere gjør oppgaver som grenser inn mot politiets arbeidsfelt. Wegner er opptatt av at politiets ansvarsområde skal stå fast. – Det å opprettholde ”lov, orden og publikums sikkerhet” skal være politiets oppgave. Publikums beskytter er politiet!

Vekteren derimot, han hjelper en eier/rettighetshaver i å beskytte dennes rettigheter og interesser, men bare i samme omfang som eieren selv har rettslig anledning til. En vekter på en trafikkterminal sen kveldstid skal ivareta terminaleierens interesse i at det er sikkerhet på området. Gjennom sin tilstedeværelse på terminalen vil vekteren likevel indirekte også styrke publikum trygghetsfølelse. Det er jo en positiv sidevirkning, sier Wegner.

Å s kape u trygghet Vakt- og sikkerhetsbransjen har vært i sterkt vekst. Selskapene har erobret stadig nye forretningsområder. – Jeg tror nok at de privateide vaktselskapene fortsatt vil forsøke å ekspandere, med økte inntekter som mål. Det ligger i kapitalismens natur. Men slik det nå ser ut, tviler jeg på at det nøkternt sett er flere nye oppgaveområder for vekterne, sier Wegner. Han benytter anledningen til å komme med en liten advarsel til selskapene: – Vekterbransjen må ikke gjennom sin markedsføring søke å skape utrygghet hos eiere/rettighetshavere, for dernest å tilby sine tjenester for å bekjempe denne skapte utryggheten. En slik utvikling er sterkt uønsket. Dessuten vil det på sikt svekke bransjens anseelse og status. Etter min mening bør bransjen nå heller tenke kvalitet enn kvantitet, slutter politimester Rolf B. Wegner.

Tema: Sikkerhetsbransjen

R OLF B . W EGNER: Fra 1992 til 2001 var Wegner politimester i Bergen. Han ble svært populær blant bergenserne, og var kjent for å gå ut på gatene og snakke med vanlige folk. Wegner har også vært politimester i Bo-

dø og sjef for hovedredningssentralen i Nord-Norge, samt ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. I 2001 gjennomgikk politiet en omorganisering som medførte større distrikter, og dermed færre politimestere.

Wegner fratrådte stillingen som politimester i Bergen ved årsskiftet 2001–2002, men beholdt lønn og tittel som politimester. Han er nå fristilt politimester som står til disposisjon for Justisdepartementet og Politidirektoratet.

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen

- I dag ble jeg rørt – I dag ble jeg litt rørt. Jeg trøstet en dame på 64 som hadde mistet mannen sin, sier vekter Kristine Kvillum. – Vi er her for alle som trenger oss, sier områdeleder på kjøpesenteret Thomas Hofsmarken. Tekst o g foto: Mattis M ichaelsen – 98 prosent av det vi gjør er alt annet enn konflikthåndtering. Vi er her for å ta vare på sikkerheten, bygget, kundene og de ansatte på alle mulige måter, sier Thomas Hofsmarken, områdeleder for Securitas på Kolbotn Torg.

M ed h jertet I dag har Kristine Kvillum hjulpet en dame som falt og skadet seg utenfor kjøpesenteret. Mest sannsynlig hadde hun brukket armen. Kristine ringte ambulansen, roet kvinnen ned og dekket henne med et pledd. Meningsfylt og viktig arbeid.

Service nr. 3 september 2008

En j obb å v ære s tolt av – Jeg synes det er synd for bransjen med all den negative medieomtalen. Men jeg gjør min jobb med stolthet. Kan ikke legge meg ned heller. Vi må jobbe for å vise alle de gode sidene ved jobben vi gjør, sier Kristine. Områdeleder Thomas slutter seg til. – Vi må tegne det riktige bildet av oss som servicepersonell. Mennesker som bidrar til at kunder og ansatte kan oppleve kjøpesenteret som trygt, rent og et godt sted å være, sier Thomas.

Med m enneskekunnskap Men vektere skal også håndtere konflik-

Kristine Kvillum og Tho ter og megle når det har låst seg litt. I dag måtte Thomas hjelpe til i en slik situasjon for første gang siden kjøpesenteret åpnet for en uke siden. – To sjåfører kranglet ganske heftig om plassen i varemottaket. Men jeg pratet med dem og vinket kjøretøyene på plass, så ble det rom for begge to. Det gikk jo fint det, sier Thomas. Kristine og Thomas kjenner seg overhodet ikke igjen i mediebildet av aggressive vektere, som skaper tilspissede situasjoner og nyter å utøve makt. – Det er så fjernt som det kan få blitt. Både du og jeg, Kristine, vi er vel ikke akku-

Tema: Sikkerhetsbransjen

mas Hofsmarken fra Sercuritas er glad i jobben sin. De treffer og hjelper mennesker hver dag, og de gjør det gjerne med et smil. rat personer som går inn i konflikter med klørne ute, sier Thomas. Kristine utdyper: – Du kommer rett og slett lenger med å være blid og gå frem på en positiv måte. Selv har jeg jobbet i restaurant og bar i mange år. Jeg har lært at du får mye igjen hvis du møter folk på en hyggelig måte, sier hun.

slår jeg veldig hardt ned på. Vi må rydde i egne rekker, luke ut slike enkelttilfeller. Hos mine folk jobber jeg med holdninger hele veien, sier områdelederen. Når vi tar en prat med senterlederen, høres det ut som Thomas har lykkes godt med teamet sitt på Kolbotn Torg.

M ed r iktige h oldninger

– De er profesjonelle og har kontroll. Det beste teamet med vektere jeg har hatt, sier senterleder Hege Skjelbred Hatlemark. Hun fremhever yrkesstoltheten sikkerhetspersonellet viser. – Det er takket være jobben de gjør at jeg sover godt om natta, sier Hege.

Thomas har arbeidet i 22 år som vekter. Han ser at det finnes enkelte med helt feil tilnærming til jobben og oppgavene som skal løses: - De veldig få som ødelegger for de mange kollegene med yrkesstolthet og hode og hjerte på rett plass. Det

Sikrer n attesøvnen

SECURITAS

● Norges største sikkerhetsselskap ● Har beskyttet liv og eiendom, sikret hjem, arbeidsplasser og samfunn i snart 80 år. ● Nærmere 4.000 ansatte på over 40 avdelingskontorer i hele Norge. ● Selskapet har tre ledestjerner: Ærlighet, vaktsomhet og hjelpsomhet.

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen

Nytt prosjekt:

Vil vise vaktbransjens sanne ansikt

Kari-Lise Eriksen og John-André Skjønneberg fra G4S gir gjerne ansikt til en bransje de trives i.

Tillitsvalgte og ledere i vakt- og sikkerhetsbransjen skal løfte sammen i et langsiktig prosjekt. Det skal synliggjøre bransjens seriøsitet og samfunnsbidrag. Tekst o g foto: Mattis M ichaelsen Bedriftenes verdigrunnlag skal videreutvikles. Bransjens omdømme og vekteryrkets status skal gis et løft. Vakt- og sikkerhetsbransjen har gjennom flere år jobbet for å heve sitt omdømme. Likevel har det skjedd en del uønskede hendelser, som har fått medieoppmerksomhet. Ledende selskaper i bransjen, samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, er aktive bidragsytere i kvalitetsutvikling og omdømmearbeid.

B ransjeutvikling Hovedorganisasjonenes Fellestiltak har gitt NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund støtte til bransjeutviklingsprogrammet ”Omdømmeprosjek-

Service nr. 3 september 2008

tet”. Prosjektet løper fra høsten 2008 til våren 2011, med seks felles samlinger for ledende tillitsvalgte og ledere i de største vakt- og sikkerhetsselskapene. Første samling er 11. og 12. november. Deltakerne på de sentrale samlingene forplikter seg til å følge opp med partssamarbeid i forhold til omdømmearbeid også lokalt på bedriftene.

Seks m ål Omdømmeprosjektet har seks delmål: 1. Omdømme 2. Myndighetenes påvirkning på bransjen. 3. Definere bransjens virkeområde og fremtidige utfordringer. 4. ”Være ærlig og modig” internt i bedriften og i bransjen.

5. Hvordan utvikle og oppnå hensiktsmessig og riktig utdanning og kunnskap? 6. Belyse de økonomiske rammebetingelser og lønns- og arbeidsvilkår.

Viktige e lementer Prosjektbeskrivelsen fremhever følgende viktige elementer i omdømmearbeidet: a) Samstemt informasjon til media b) Enhetlig mediestrategi c) Faktabase for å synliggjøre realitetene d) Aktiv merkevarebygging for bransjen e) Styrket samarbeid med myndighetene f) Styrket samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse

Tema: Sikkerhetsbransjen

– Folk trenger informasjon – O mdømmeprosjektet m å b idra t il et riktig o g r ettferdig b ilde av b ransjen og v ekteryrket, s ier Tore N ordermoen, k onserndirektør vakttjenester i Hafslund I nfratek. Han mener det er behov for bransjens satsing på omdømmearbeid, først og fremst fordi beskrivelsen av vekteryrket i offentligheten er ensporet og negativt vinklet. Nordermoen ønsker at man skal klare å vise hele det vide spennet i vekteryrket. – Det er bare en mikroskopisk andel av det vi gjør som er i nærheten av å touche inn på politioppgaver. Yrket er veldig mangfoldig: Alt i fra resepsjon til sikkerhetskontroll på flyplasser, mobile tjenester, utrykning og beredskap. Konfliktløsning er en liten del av det vi driver med, sier Tore Nordermoen.

HAFSLUND INFRATEK

● Betydelig leverandør av tjenester knyttet til utbygging, drifting og vedlikehold av infrastruktur.

● Forretningsområdet Vakttjenester leverer vakt- og overvåkningstjenester rettet mot produktene og kundene innen Hafslund Infrateks forreningsområder Infrastruktur og Teknikk. ● Var intern tjenesteleverandør i Hafslund-konsernet. I dag omlag 2/3 av omsetningen fra bedriftskunder utenfor Hafslundkonsernet.

- Skape stolthet – Det e r e n v iktig m otivasjonsfaktor f or d e ansatte at b edriften o g b ransjen h ar e t godt o mdømme. For o ss h ar o mdømmearbeidet b etydning b åde i k ampen o m k under og a rbeidsk raft, s ier Steve G ilberg s om e r adm.dir. i Loomis. Gilberg understreker at bedriftenes samfunnsansvar er viktig i vår tid og at omdømmearbeidet bør settes inn i en slik sammenheng. Han er opptatt av at et godt omdømme må bygges opp over tid. Bedriftene og bransjen må jobbe langsiktig. Gilberg legger vekt på at omdømmesatsingen må ha substans. Den må bygge på et Steve Glberg (tv) fra Loomis ekte engasjement - være og Roar Lund fra Securitas mer enn bare fasade. – Jeg håper omdømmeprosjektet kan skape forståelse hos hele bransjen for hva som påvirker vårt omdømme og hva vi og våre ansatte kan gjøre for å ha innflytelse på bildet folk har av oss. I tillegg ser jeg frem til konkrete tiltak som vi kan iverksette, sier Steve Gilberg.

LOOMIS ● Heleid datterselskap av Sercuritas. ● Tilbyr hele spekteret av verdihåndteringstjenester.

Pål Wang, Bjarte Falck-Pedersen og Stuart Taylor fra Vakt Service under forprosjektet på Klækken i 2007

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen

Service nr. 3 september 2008

PORTRETTET

I det godes tjeneste En psykiatrisk pasient tar fart og kaster seg ut fra sjette etasje i et parkeringshus i Tønsberg. Tekst o g foto: Baard Fik sdal Mannen er i psykisk ubalanse og har gjort innbrudd i flere biler i et parkeringshus. To vektere blir tilkalt. Da rømmer mannen. Han tar fart, kaster seg ut fra kanten, faller en etasje og lander på et tak. Snøfangeren på taket redder mannen fra den sikre død. Mannen kommer seg inn igjen i parkeringshuset, løper til motsatt side av bygget og vil kaste seg ut på ny. De to vekterne legger mannen i bakken og får hindret ham i ta sitt eget liv. En advokat blir tilfeldigvis vitne til den siste delen av opptrinnet, og i sin anmeldelse av saken beskriver han vekterne som meget brutale.

Forvrengt - Denne episoden, som skjedde i fjor, er et godt eksempel på hvordan bare deler av en historie kan komme frem, slik at det skapes et forvrengt bilde av hva som har skjedd. Ingen aviser eller TV-stasjo-

ner som vi snakket med var villige til å servere vår versjon av hendelsen, sier Heine Wang. Han er konsernsjef i Norges nest største sikkerhetsselskap Vakt Service med 2.000 ansatte og en forventet omsetning i år på 1,4 milliarder kroner. Wang er oppgitt over at bransjen generelt blir offer for en lite ballansert mediedekning.

Bedre o mdømme - Å bedre bransjens omdømme er en utfordring. Timingen er riktig når NHO Service og NAF i høst samler de ledene selskapene i bransjen i et prosjekt der vi skal diskutere omdømmeproblematikk, sier Heine Wang. Han mener at det et alvorlig sprik mellom det bildet av vektere som enkelte medier skaper og det inntrykk næringsliv og folk flest har av bransjen. - Folk fleste er faktisk meget glade for at vår bransje gjør det offentlig rom til et tryggere sted å være. Det er vektere som skaper trygghet på handlesteder, fotballkamper, konserter og som bidrar til at du og jeg kan reise trygt med fly. Det er vektere som sørger for at det fins kontanter i banker og butikker, og som forhindrer innbrudd, ran, brann og herverk, både i boliger og på arbeidsplassers, sier

Heine Wang. Han understreker at krimforebyggende vekterarbeid utgjør bare tre prosent av virksomheten. Bare to prosent av en vekters tid går for øvrig med til ulike forføyninger som bortvisning, anholdelse i forbindelse med tyveri/ varsling til politiet. 98 prosent av tiden er vekteren opptatt med serviceoppdrag som å gi informasjon til publikum, ta seg av post og andre serviceoppgaver.

Setter u t t jenester Sikkerhetsbransjens årlige vekst på rundt 12 prosent skyldes særlig at bedrifter i økende grad setter ut tjenester, forteller Heine Wang. – Vi leverer tjenester som for eksempel resepsjonstjenester og industrivern. Dette er oppgaver som bedriftene før utførte selv, sier konsernsjefen. Et annet eksempel er kontanthåndtering. Før var det bankene som drev med kontanthåndtering. Nå utføres dette av Norsk Kontantservice (NOKAS), som Vakt Service overtok i fjor. Selskapet håndterer 70 prosent av pengemengden i Norge, det vil si ca 38 milliarder kroner årlig. Veksten drives frem av at kundene ønsker større fokus på kjernevirksomhet og at servicedelen av sikkerhetsbransjen vokser. Det

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen dessuten en trend at det offentlige i økende grad kjøper tjenester eksternt. Også knapphet på arbeidskraft bidrar til at sikkerhetsbransjen får stadig mer å gjøre. - Vår styrke er å konsentrere oss om et knippe funksjoner. Dermed kan vi rendyrke fokus og bli best i våre nisjer, sier Heine Wang.

Lønnen v il ø ke - Trenden er at vi leverer mer avanserte tjenester, kommer dypere inn i verdikjeden hos kunden. En av våre folk kan for eksempel starte i en tradisjonell vekterrolle, for så å få stadig mer ansvar og kanskje ende som sikkerhetssjef for hele kundens virksomhet. - Denne utviklingen gjør at lønningene i bransjen kommer til å øke? - Vi kommer til å se et stadig mer differensiert system der lønnsveksten vil være betydelig for avanserte tjenester, sier Heine Wang.

Overvåker N orge Du kan ikke se at konsernets splitter nye hovedkontor i Tønsberg er bygget som en bunker, men i praksis skal kriminelle som ønsker å sette dette bygget ut av spill få store problemer. Vi står i hjertet av virksomheten. Her sitter inntil 12 personer og

overvåker hele Norge på en skog av dataskjermer. Alle pengetransporter følges for eksempel fra sekund til sekund, om de er i Karasjok eller Oslo. Hit kommer det inn 4.000 telefoner i døgnet, og 7 millioner alarmsignaler håndteres årlig. Herfra styres også 41.000 utrykninger hvert år. - Vi har samlet alt i et kontrollrom for hele Norge. Dette gir oss det mest effektive systemet. Dessuten blir det faglige miljøet stort nok til at vi øker mulighetene for å kunne utvikle oss og skape forbedringer, sier Heine Wang.

41 o ppkjøp Oppkjøp har vært en viktig del av strategien. Det startet i nærområdet. Vakt Service ble størst i Tønsberg, overtok så virksomheter i Sandefjord, Larvik og Horten. Så spredte Vakt Service seg over hele landet. 41 selskaper har de overtatt til nå. Et par nye kommer til hvert år. - Vi har også vokst organisk, men oppkjøp har vært viktigst. Avgjørende suksessfaktor er vinne lederne som kommer til, og raskt få vår kultur implementert i den nye virksomheten, sier Pål Wang som har tittelen konserndirektør.

Bart o g b andolær

Opplæring

Brødrene Pål og Heine Wang fikk sammen med kameraten Rune Hogsnes en god ide for 21 år siden. De startet vaktselskap.

Mens Heine Wang regnes som innovatøren som leter etter nye muligheter ute, er Pål Wang den som prøver å gjøre eksisterende virksomhet best mulig. Blant verktøyene han sverger til er et modulbasert ledertreningsprogram. - Vår HR-avdeling satser kontinuerlig slik at våre ledere stadig kan få mer kompetanse og økt ansvar, sier Pål Wang.

Å passe på et museum ved Slottsfjellet i Tønsberg var første oppdrag. 2 av karene hadde bart, bikkje, bandolær og en gammel Volvo som de hadde lånt av foreldrene. Mødrene bidro med å ta telefonen i starten. Heine Wang jobbet deltid ved siden av jusstudier. Ingen av karene tok ut særlig med lønn de første ti årene. Bare hver sjette helg unte de seg fri. - Det var hardt arbeid og veldig moro. Våre konkurrenter var passive i markedet. Selv dro vi aktivt ut for å kapre kunder, sier Pål Wang.

- Hvorfor startet dere i denne bransjen? - Jeg har alltid vist at jeg ønsket å drive egen virksomhet. Det har vært moro å utvikle et selskap som har gått fra å være et lite grunderforetak der tre personer bestemte alt, til å bli et stort konsern, med tunge industrielle eiere og ditto krav til utvikling, slutter Pål Wang.

VAKT S ERVICE

● Vakt Service AS ble etablert i 1987 med 3 ansatte. ● Det er nå Norges nest største sikkerhetsselskap med 2.000 ansatte, 35 avdelinger og en omsetning som ligger an til å bli 1,4 milliarder kroner i 2008. ● Selskapet har 65.000 bedrift- og privatkunder, tar i mot 7 millioner alarmer og har 41.000 utrykninger i året. ● Selskapet opererer 185 verditransportruter og 90 mobile enheter. ● Selskapet håndterer 70% av pengemengden i Norge, ca 38 milliarder kroner. ● Siden starten har Vakt Service kjøpt 41 selskaper, blant annet Siemens Security i 2005, Hafslund Verdi i 2006 og Nokas i 2007. ● Størst blant nye oppdrag er Den Norske Opera, Flytoget og Jysk. ● Selskapet er nå i ferd med å etablere seg i Sverige.

Under ledelse av brødrene Pål og Heine Wang (bak) har omsetningen i Vakt Service økt fra 11 millioner i 1995 til 11.000 millioner i 2007.

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen

Vekterskolen har laget en ny film som blir tilgjengelig i videregående skole i høst.

Ny vekterfilm Hensikten med filmen er å presentere vekteryrket og de mange mulighetene som bransjen kan tilby ungdom. Filmen blir på 20 minutter og finansieres av bransjen. Den er ferdig produsert i høst.

skolen. Skolen drives av NHO Service og NAF i samarbeid med bransjen. Hvert år får ca 5.000 vektere opplæring gjennom Vekterskolen.

- Vi ønsker å presentere yrkesmulighetene og vise hva sikkerhetsfaget innebærer, sier Jon Norheim, fagsjef i Vekter-

Den nye filmen viser ulike typer tjenester. Vi blir med vektere på jobb på flyplasser, kjøpesentre, i mobile oppdrag,

Bredde

verditranssport, og andre type jobber. - Vi ønsker å synliggjøre bredden i yrket og karrieremulighetene, sier Norheim. Det blir et dykk ned i hva sikkerhetsfaget innbærer. Det er første gang yrket blir markedsført på denne måten. Filmen skal distribueres til alle videregående skoler som tilbyr linjer innen ”Service- og samferdsel". – Vi vurderer også å sende filmen til ungdomsskoler og distribuerer den gjennom NAV-systemet, sier Jon Norheim.

Sikkerhetskonferansen 2008 Øk t b ruk av vektere o g g ranskere, blir p roblematisert p å Sikkerhetskonferansen 2008, som g år i r egi av Næringslivets Sikkerhetsråd.

som anmelder straffbare forhold begått i eller mot virksomheten er synkende: Blir neste steg at vi får en privat ”påtalemyndighet”, spør han.

- Utviklingen beveger seg i en retning av at private virksomheter blir leiet inn for å beskytte våre verdier, samt granske hvorvidt uregelmessigheter er begått internt, skriver rådsleder Tor-Odd Danielsen i konferanseprogrammet. Han registrerer også at antallet virksomheter

Sikkerhetskonferansen, som skjer 24. og 25. september i Oslo, tar også for seg informasjonssikkerhet, utfordringer i forhold til nordområdene, samt objektsikkerhet. NHO og de øvrige hovedorganisasjonene i nærings- og arbeidslivet står bak Næringslivets Sikkerhetsråd.

Rabatt på kontrakter Medlemmer av NHO Service får halv pris på den nye standardkontrakten for vakt- og sikkerhetstjenester, blanketter og kontraktsvedlegg for verdihåndtering. NHO Service tilbyr halv pris på standardkontrakter og blanketter for vakt og sikkerhetstjenester, NS 8434:2008 Utgave: 1 (01.05.2008) Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester. Kontraktene inkluderer vedlegg om verdihåndtering. Pris fra Pronorm er 340 kroner. Bestiller du via NHO Service er prisen for våre medlemmer 170 kroner pr.

stk, frem til 1. januar 2009. Du kan også bestille Blankett 8434 – papirversjon, som hører til Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester. Blanketten koster 128 kroner pr. stykk hvis du bestiller denne via Pronorm. Bestiller du via NHO Service er prisen 64 kroner pr. stk, frem til 1. januar 2009.

Pakkepris for kontrakt og blankett fra NHO Service er 234 kr. Dette er en "introduksjonsrabatt" som gjelder frem til 1. januar 2009. Husk å oppgi hvor mange eksemplarer du ønsker å bestille. Våre medlemmer kan bestille kontrakt og blankett ved å sende en epost til:

S usanne.strand@nhoservice.no

Service nr. 3 september 2008

Tema: Sikkerhetsbransjen

De redder liv på Orm En grupp med spesialtrente vektere opererer som røykdykkere og førstehjelpere på gigantanlegget Ormen Lange på Aukra. Tek st o g f oto: Thor A . N agel

rmen Lange er Norges største landbaserte industriutbygning. I tillegg til landanlegget er det enorme installasjoner på havdypet utenfor Storegga. Gassen strømmer inn til Nyhamna, blir ”renset og klargjort” på Aukra og deretter sendt i en 1.200 kilometer lang rørledning til Easington i England.

P rofesjonelle -Det har vært artig å være med på utviklingen. Særlig spesialiseringen, med røykdykkere, er meget spennende, sier Roy Sannes. Han har ledet gruppen med spesialtrente vektere som opererer som røykdykkere og førstehjelpere på Ormen Lange. Oppdraget har vært utført av Securitas. 1. september i år overtok G4S. Da driften startet opp for et drøyt år siden og gassen begynte å strømme inn ble Ormen Lange et ”varmt anlegg” med langt strengere krav til sikkerhet. Dermed oppsto behovet for røykdykkere. - Våre folk er profesjonelle røykdykkere og førstehjelpere. Her er alt mulig av utstyr – blant annet hjertestartere. De har aller-

Service nr. 3 september 2008

ede vært i bruk og våre folk har reddet liv med dem, forteller Roy Sannes.

Å j obbe i 9 00 grader Det stilles strenge fysiske krav til røykdykkere. - Vi stiller de samme kravene som Norges Brannskole. Vi trener sammen med Molde Brannvesen minst fire ganger i året. Det skjer på et anlegg der vi kan operere under ekstremt varme forhold, sier Sannes. Han fortsetter: - En ting er å ha på seg røykdykkerutstyret – noe helt annet er det å komme inn i omgivelser der temperaturen kan være oppe i 800-900 grader. Da kan det jo være greit å ha vent seg til slike omgivelser og å ha gjort det før. I hvert fall dersom du skal være i stand til å kunne gjøre en innsats, smiler han. De ansatte har både egen brannbil og ambulansebil. Det er også en egen førstehjelpsstasjon på anlegget. De samme folkene tar seg av førstehjelp og røykdykking. 24 timer i døgnet, 365 dager i året er de klare til innsats. I løpet av fem minutter skal mannskapene være klare for å kjøre inn i anlegget.

Røykdykkerne sjekker at oksygenflaskene er i orden til neste gangs bruk.

Flinke folk - Våre folk er utrolig flinke. I tillegg til at vi er i beredskap døgnet rundt jobber vi også for Shell på teknisk side der vi verifiserer alt av nødutstyr nede på anlegget - det kan være brannslukkingsmateriell, vannkanoner – absolutt alt. Under anleggsperioden hadde vi mye fokus på ”hotellet” her – en enorm brakkerigg på 69 moduler. Nå er det bare tre rigger tilbake – og det gjør jo den delen av jobben gan-

REPORTASJE

men Lange Vaktleder Robert Otterhals (tv), Jonas Reset, Ingve Hovde og Bernd Linneweh har nettopp avsluttet dagens øvelse. Brannbilen og annet utstyr skal snart byttes ut med en helt nytt – og det samme skjer med ambulansen. ske behagelig. Det var en del bråk og fyll i anleggsperioden – det er neppe til å unngå med 3.000 mann på anlegget samtidig. - Nå har vi fokus på det vi virkelig skal gjøre; sørge for beredskap og å berge folk. Vi er her som førsteinnsats og vi får i tillegg hjelp fra operatørene i Shell dersom det skulle være nødvendig i en gitt situasjon. De skal da ta seg av skadde og sårede etter at vi har tatt dem ut, forklarer Sannes.

D et v erst t enkelige - Det verst tenkelige scenario er om det skulle skje en eksplosjon eller en stor brann nede på anlegget. Men selv om det er et kjempestort anlegg med enorme mengder gass og kondensat under trykk er det et trygt anlegg. Vanligvis skjer det ikke noe farlig her. Men hvis det skulle komme en lekkasje som blir antent så er kanskje det beste verktøyet du kan ha et par gode joggesko, smiler Sannes med et snev av galgenhumor. - Dette er et trygt sted å være, understreker han.

Mange k urs Røykdykkerne i staben har mye fokus på

førstehjelp og drilles i dette hele tiden. De trenes i å drive berging – også i høyden. Og de trenes i berging av folk som faller i sjøen. Alle har hjertestarterkompetanse og tar resertifisering på det hvert år. De har gått gassmålerkurs. - Det er mye kursing. Vi har brukt et helt år der vi det meste av tiden har vært opptatt med kurs. Samtidig har vi full beredskap, hele tiden. I mai i fjor begynte vi med opplæringen til røyk- og kjemikaliedykking, og vi har hatt flere runder med varmdykking i Molde. I varmdykkingen ”fyres det opp” i en container der vi så går inn under ekstremt høye temperaturer. Og samtidig må det jobbes hardt der inne – folka må bære ut tunge dukker og andre gjenstander fra containeren. Dette gjør vi for å trene oss opp til å kunne gå inn i den såkalte ”substasjonen” nede på anlegget. Det er nærmest et gigantisk ”sikringsskap” i flere etasjer som forsyner anlegget med strøm og som vi skal være i stand til å gå inn i ved en brann, forklarer Sannes.

slaktere, vi har en kistesnekker, en gullsmed og en sølvsmed. Vi har med andre ord folk med allsidig erfaring! Det er få som jobbet som vektere tidligere, men nå er jo ikke de fleste av oss tradisjonelle vektere heller. Vi har en flott stab. Det går veldig mye på holdninger. Og vi har mange jenter som gjør en kjempejobb, også som røykdykkere, Sannes.

Jenter i t øff j obb

● De jobber med resepsjonstjenester,

De aller fleste som jobber på Ormen Lange-anlegget er innflyttere. - Vi har alle typer folk. Vi har tre, fire tidligere

- Har det vært noen ulykker? - Ja, dessverre. Det har vært flere farlige situasjoner, særlig i byggefasen. I 2005 hadde vi en tragisk dødsulykke der våre folk gikk inn og hentet ham ut. Det var dessverre ikke mulig å redde livet, men det som ble gjort var helt forskriftsmessig. Vi har også hatt mange førstehjelpsskader i forbindelse med fall og andre ulykker. Vi har også to hjertestanser der vi har fått liv i dem det gjaldt, sier Sannes.

G4S p å O rmen Lange

● G4S overtok oppdraget 1. sept fra Securitas. vakthold, brannberedskap, førstehjelp og annen sikkerhet på Ormen Lange.

Service nr. 3 september 2008

Fra opplæringskurset for instruktører

Instruktøropplæring for renhold NHO Service har startet en serie opplæringskurs for instruktører og medarbeidere innen renhold. I starten av september var første samling i Oslo. Tek st: Ellen N ygaard Foto: ISS Den 1. og 2. september hadde NHO Service gleden av å presentere "Instruktør I - Basisopplæring Renhold". Dette er et kurs for framtidige instruktører. Målgruppen er opplæringsansvarlige i medlemsbedrifter tilsluttet NHO Service. På samlingen i Oslo møtte 15 deltakere fra ni renholdsbedrifter. På kurset deltok også Torgeir Mork fra Freudenberg Household Products og Stein Erik Rønneberg fra PLS Norge. Disse sitter i NHO Services prosjektgruppe for "Basisopplæring Renhold".

Hovedhensikten med instruktørkurset er å gjøre deltakerne trygge i bruken av kursmateriellet. Størsteparten av tiden blir brukt til å gå i gjennom en lysbildeserie og permen "Instruktørveileder". Andre temaer presentert i invitasjonen ble etter ønske fra kursdeltakerne tonet ned. Anne Jensen og Ellen Nygard fra NHO Service søkte gjennom begge kursdagene å tilpasse innholdet i forhold til behovet hos kursdeltakerne: "Her blir veien til mens vi går". Den røde tråden var der likevel. Målet til NHO Service er at de framtidige instruktørene skal bli bærer av vårt budskap om å utøve profesjonelt renhold.

Bedre enn fryktet Bemanningsbransjen fikk en vekst på 1,8 prosent i 2. kvartal.

Dette kurset er det første i alt tre piloter på "Instruktør I - Basisopplæring Renhold". Det er fortsatt ledige plasser på de oppsatte kursene i Bergen (21. og 22. oktober) og Bodø (26. og 27. november). Kurset er fortsatt helt gratis for medlemsbedrifter. Og påmeldingen skjer fortsatt etter førstemann til mølla-prinsippet… Så meld deg på i dag!

NHO Service har valgt å sette sluttstrek for pilotkursene etter kurset i Bodø. Det blir med andre ord ikke et nytt pilotkurs i Oslo før jul. Ordinære Instruktør I-kurs (med kursavgift) settes opp på nyåret. Kursoversikt kommer.

- Utviklingen er bedre enn fryktet, sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien (bildet). Bemanningsbransjen i Norge utfakturerte 11.877.467 timer i 2. kvartal, en vekst på 1,8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor og justert for antall virkeda-

ger. (Justering pga påsken) De utfakturerte timene i perioden tilsvarer 25.777 heltidsstillinger. Yrkesområdet bygg og anlegg var fortsatt det største i 2. kvartal med utfakturerte timer tilsvarende 5.454 heltidsstillinger. Nest størst var kontor og administrasjon.

15 viktige krav for småbedrifter Her er NHOs viktigste krav til politikerne for å skape bedre rammevilkår for mindre bedrifter. Kravene ble fremlagt på Småtinget i Skien i slutten av august. Det er mange tiltak som vil lette småbedriftenes hverdag og som ikke koster noe. For å få gjennomført disse, kreves vilje og handlekraft hos politikerne. Her er 15 forslag som ikke koster penger: 1) Kutt bedriftenes kostnader til rapportering og skjemaer med 25 prosent

Service nr. 3 september 2008

innen 2012. Det gir 14 milliarder kroner mer til investeringer i verdiskaping. 2) Reduser kravene til dokumentasjon i bokføringsloven og dermed også merarbeidet i bedriftene. 3) Reduser oppbevaringstiden for regnskapsbilag fra ti til fem år. Det sparer bedriftene for høye kostnader.

4) Opphev revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Dette alene vil gi 1,5 milliarder kroner i innsparing hos de minste bedriftene. 5) Sørg for at Altinn-portalen utvikles til en toveis kommunikasjonskanal. Det gir forenklingsgevinster for småbedriftene, ikke bare for det offentlige. 6) Lag en aksjelov som tar utgangspunkt i eierforholdene i de små bedriftene. Da blir det enklere for dem å etterleve reglene.

Renhold i hytt og pine Fagforbundet og renholdere i Hobøl har i vår og sommer kjempet mot konkurranseutsetting av renholdet i kommunen. Rikke Lind (statssekretær i nærings- og handelsdepartementet), Per-Kristian Foss (stp. rep. (H) og Rolf Røtens, Econ (t.h.) på Småtinget i Skien

Helse- og omsorg vinner - H else- og o msorgsbransjen b lir v inneren i kampen o m a rbeidskraften, s a R olf R øtnes i Econ u nder Småtinget s om N HO arrangerte i Skien i s lutten av a ugust. - Helse- og omsorgsbransjen vil vokse sterkt. Det vet vi med sikkerhet. Det betyr at alle andre næringer må tilpasse seg i kampen om arbeidskraften. Hvis en næring trenger flere folk, må en annen næring gi fra seg arbeidskraft. Så enkelt og så vanskelig er dette. Å redusere sitt behov for arbeidskraft vil derfor være en stor utfordring, sa Rolf Røtnes som er seniorkonsulent i Econ Poyry, og som møtte stortingsrepresentant Per-Kristian Foss og Rikke Lind til debatt. - Om 15 år vil Norge ha nøyaktig like mange yrkesaktive som i dag, mens behovet for flere hender vil ha økt betydelig, sa Røtnes.

Det politiske flertallet i Hobøl vedtok å konkurranseutsette renholdet. Hovedtillitsvalgt var i drøftingsmøte med administrasjonen, og det ble nedsatt ei gruppe. Slik startet en kartlegging for å finne ut hvor stort areal som renholderne egentlig vasket. Dermed kom det frem at kommunen manglet fullstendig oversikt over arbeidet, melder avisen Smaalenene i september. Renholdsplaner fantes ikke – heller ikke tegninger over det arealet som skulle vaskes. Og flere av renholdere gjorde serviceoppgaver som ikke hadde noe med renhold å gjøre, skriver avisen. Arbeidet med å kartlegge hva som egentlig skulle vaskes ble så omfattende at kommunen måtte leie inn en konsulent for å finne ut av renholdsoppgaven. Prisen på konsulentarbeidet er et sted mellom 30.000 og 40.000 kroner. - Denne historien viser det NHO Service har hevdet lenge, at mange kommuner mangler oversikt og ville fått langt bedre kontroll og ressursutnyttelse dersom de satte tjenester ut på anbud. Eksemplet fra Hobøl viser at bare det å lufte tanken om konkurranseutsetting kan gi samfunnsmessig gevinst, sier Petter Furulund, adm. dir. i NHO Service.

7 ) Innfør minstefradrag for selvstendig næringsdrivende slik at de, i likhet med lønnsmottakere, slipper å dokumentere mindre fradrag.

10) Innfør utsatt avregning for merverdiavgift ved import av varer. Da vil bedriftene slippe meningsløse mellomutlegg.

8) Informer bedre om IA-avtalen slik at oppfølgingen blir enklere å gjennomføre.

11) Gi elevene praksis i bedrift som en integrert del av utdanningen. Slik blir de bedre rustet for næringslivet.

9) Gi bedre rammebetingelser for eierskifter og generasjonsskifter. Slik kan nedleggelser hindres og konkurransekraften sikres for nye eiere.

12) Sørg for at kommuner og fylkeskommuner er aktive skoleeiere. Med det blir kvaliteten i skolen høyere.

Petter Furulund

13) Praktiser regelverket for offentlige anskaffelser med åpenhet, slik at de små bedriftene lettere kan delta i konkurransen om oppdrag 14) Lag en arbeidslivslov som muliggjør midlertidige ansettelser. På den måten kan bedriftene nyttiggjøre seg den tilgjengelige arbeidskraften bedre. 15) Gi forvaltningen insentiver til å skape bedre møteplasser mellom offentlige virksomheter og bedriftene, slik at vi får et bedre lokalt næringsklima.

Service nr. 3 september 2008

Et viktig første steg mot noe nytt I halvannet år har Fretex samarbeidet med Unnelsrud gård utenfor Drammen for å kunne gi sine attføringsdeltakere en ny start i landlige omgivelser med allsidige oppgaver.

Tekst o g foto: Per Christan Langset Kun en liten mil sør for Drammensbrua ligger Skoger, en bygd hvor idylliske gårder ligger på rekke og rad. Vi besøker Unnelsrud gård, en moderne besøksgård med spennende opplegg for både barn og unge. Siden januar i fjor har Unnelsrud gård i samarbeid med Fretex gitt tilbud til personer med psykiske lidelser som er i et attføringsløp. Målet med opplegget er at deltakerne gjennom aktivt gårdsarbeid skal få avklart sin arbeidsevne, styrket sin livskvalitet og få positive opplevelser av mestring.

- Tester h va j eg l iker – Jeg er glad saksbehandleren i NAV tok meg og mine utfordringer på alvor og anbefalte meg å være her. Jeg trives veldig godt. Jeg har ikke tenkt å bli bonde, men dette er uansett en nyttig erfaring fordi det er et stort spenn i arbeidsoppgaver,

Service nr. 3 september 2008

og jeg får testet ut hva jeg liker, sier Christian (27). Han er en av sju deltakere fra Fretex, fire jenter og tre gutter, som bruker arbeidsdagen på Unnelsrud gård.

Kreativ hverdag Hver arbeidsdag starter med et møte hvor dagens gjøremål er beskrevet. Det innebærer blant annet stell og foring av dyr, vedlikeholdsoppgaver, matlaging, samt legge til rette for barnehagebesøk. Espen (35) synes en av de store fordelene ved å arbeide på gården er at det åpner for mye kreativitet. – Det er en rekke praktiske utfordringer som man må finne løsninger på. Det passer meg midt i blinken. Akkurat nå er det et viktig prosjekt å lage en «tarzan-løype» med ulike balanseøvelser for barn som besøker gården, forteller han, og mener det er viktig at det er flere som deltar i tiltaket på gården. – Det er sosialt og vi jobber mye i team. Jeg har tidligere jobbet mange år i en

håndverksbedrift. Men etter at jeg fikk mer og mer ansvar med stort arbeidspress, sa det plutselig stopp. Jeg gikk på en smell, forteller han. Perioden etterpå har vært preget av behandling og oppfølging. – Jeg har vært ganske langt nede. Nå synes jeg det er deilig å være i aktivitet. Derfor er dette opplegget på gården gjennom Fretex midt i blinken for meg. Jeg ville aldri ha sluttet her for bare å være i behandling igjen. Men å kombinere det å være på gården med behandling, det er en god løsning for meg, sier Espen, som kan tenke seg å bli vaktmester.

Fordommer Alexander (31) tror mange kan ha fordommer mot å starte i tiltaket. – Jeg trodde kanskje det var et sted hvor det var mennesker i en annen situasjon enn meg selv. At det ikke er en ordentlig jobb, og at det bare er for en type mennesker en ikke vil settes i bås med. Men så viser det seg at det er personer med

- Jeg har slitt med å finne ut hva jeg vil. Det passer meg veldig bra å være her akkurat nå, fordi her får jeg brukt ulike sider ved meg selv, sier Christian.

GRØNT ARBEID

● Del av NAVs satsing på arbeid og psykisk helse, www.nav.no/psykiskhelse ● Arbeidsrettet tiltak på gård for personer med psykiske vansker ● Del av prosjektet «Inn på tunet», som er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk. Les mer på www.innpaatunet.no ● Avtalemal om samarbeid mellom gård og tiltaksarrangør er lagt ut på www.attforingsbedriftene.no helt ulik bakgrunn her, både når det gjelder erfaring og alder. Målet for alle er at vi ønsker å komme ut i jobb. Det viktigste er at du blir sett og hørt på som det mennesket du er, og får utfordringer og oppfølging tilpasset egen situasjon, sier han og legger til: – Samtidig er det også bra for selvfølelsen å jobbe for de kronene en får fra NAV.

G ir a nsvar o g t illit Koordinator Wenche Olsen i Fretex mener samarbeidet med Unnelsrud gård gir attføringsbedriften et enda større spillerom i sitt attføringstilbud. - Evalueringene fra deltakerne som har vært på gården, er gjennomgående positive. Her har man et trygt sted å være med varierte oppgaver. Vi legger vekt på at ingen presses til å gjøre mer enn de kan klare. Samtidig stiller vi krav til at deltakerne skal møte opp til avtalt tid og delta aktivt, slik at de får gode hverdagsru-

tiner, sier hun. søk av barnehager og skoleklasser gir Hun presiserer at enten man er her hele dette opplegget en ekstra dimensjon, siperioden på 10 måneder eller en kortere er Wenche. periode, så er det helt klart jobb som er – Vi er opptatt av å gi ansvar og av at delsiktemålet. takerne skal føle mestring. Vi håper – Derfor tenker vi også dette tilbudet i NAV/myndighetene kan få innsikt i noe sammenheng med våre andre attfø- av mangfoldet som ligger i gårdsdrift, og ringstilbud. se at det er en positiv arena også for attTil daglig er det to bønder på gården som føring, sier Nina Borge ved Unnelsrud deler på jobben som arbeidsleder. Attfø- gård. ringsansvaret som bøndene har, følges opp ved at de er på Fretex en dag per uke. De deltar i faste team- Trapper o pp s atsingen møter og alle faglige samlinger NAV ø nsker at f l ere s om s liter m ed p syk iske og skriver rapporter til NAV. Og vanskerr s kal f å t i lbud o m å være p å g ård. så kvalitetssikrer Fretex rap- I løpet av de siste årene har over seksti tiltaksplasser blitt etablert på gårdsbruk i regi av Vilje portene som utarbeides. – Bøndene fungerer som ar- Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i beidsledere i Fretex på lik linje NAV. Tiltaket er basert på et formelt samarbeid der med andre arbeidsledere. Vi attførings- og vekstbedrifter har veilednings- og ser en stor fordel ved at begge administrativt ansvar, mens gårdbrukeren står de ansvarlige her på Unnelsrud for daglig drift og oppfølging av deltakerne. har erfaring med å jobbe med mennesker. At gården har be-

Service nr. 3 september 2008

Stor interesse for IA-seminar Rundt 60 personer fra en rekke bedrifter deltok nylig på sykefraværs-seminar i regi av NHO Service, for å bli oppdatert på regelverk og lære av hverandre.

Tekst o g foto: Per Christan Langset – Vi ønsker med dette kurset å sette fokus både på hva det innebærer å være IAbedrift, og bidra til at bedriftene er oppdatert på de gjeldende sykefraværsreglene, sier direktør for arbeidsliv Laila Windju i NHO Service. Hun tror at det er nyttig med slike samlinger også at man får delt erfaringer og lært av hverandre. Seminaret arrangeres i samarbeid med NAV i Oslo og bedriftshelsetjenesten Hjelp 24 BHT. - Vi er glade for at NAV kan møte bransjen på denne måten med oppdatert informasjon om nye regler og hva som virker i IA-arbeidet, og hvilke virkemidler som ligger i NAV. Ikke minst er det viktig å få informasjon om den nye sykemeldingsblanketten, sier Laila Windju.

Ny s ykemeldingsblankett

Bistår i H MS-arbeidet

Windju tror den nye sykemeldingsblanketten gir nye muligheter for bedre dialog mellom arbeidsgiver og lege/sykemeldte. - Den nye blanketten gir større mulighet får at arbeidsgiver kan informert lege om muligheter og begrensninger på arbeidsplassen, samtidig som lege i større grad kan informere om funksjonsbegrensninger som følge av medisinske forhold. Dialog og samarbeid mellom involverte parter er nøkkelen for å lykkes i sykefraværsarbeidet, sier hun.

Seminaret har også fokus på arbeidsgiveres tilretteleggingslikt overfor arbeidstakere med midlertidig eller varig nedsatt arbeidsevne, og hvilke muligheter som ligger i samarbeid med bedriftshelsetjeneste. - NHO Service ønsker stadig å utvikle tilbud til medlemmene for å kunne bistå bedre i HMS-arbeidet, og vil komme med ulike kurstilbud og opprette regionale møtearenarer, sier Laila Windju og viser til at neste regionssamling vil bli for servicebedriftene i Østfold, 5.september.

Tettere samarbeid Renholdsbransjen i Sverige og Norge samarbeider nå tettere med hverandre. NHO Service hadde nylig vår svenske søsterorganisasjon Almega på besøk. Det var renholdsbransjen i de to organisasjonene, bedriftsrepresentanter, styre og administrasjon som møttes. Hovedmål var å drøfte et nærere samarbeid på områder av felles interesser innen arbeidsgiverspørsmål, næringspolitikk og praktiske formål. Flere oppfølgende møter er planlagt. - Renholdsbransjen i Sverige har bedre rammevilkår enn hva som er situasjonen i Norge. Viktigst er det at offentlig sektor

Service nr. 3 september 2008

i Sverige har en mer pragmatisk holdning til private leverandører og er mer villige til å slippe disse til. Et annet viktig trekk er at skattefradrag på hjemmetjenester har redusert det svarte markedet kraftig i Sverige og skapt en positiv utvikling som vi burde kunne lære av i Norge, sier Petter Furulund, adm.dir i NHO Service. Fra Norge møtte Petter Furulund, Anne Jensen, Lasse Tenden, Ellen Nygaard, Lise Kristin Thun, Tom Tollefsen, Kim Johnsen, mens det fra Sverige møtte Johan Huldt, Anastasia Georgiadova, Camille Westman, Kent Nordberg, Anders Hjertman, Lars Sjölander, Fredrik Pethrus, Niclas Brodin, Catherine Simons, Maria Holmberg, Frank Rafstedt og Evy Hermanson.

Tre p å s eminaret: Hvorfor d eltar d u? Administrasjonssjef Anne Håkonsen Vakt Service - Vi er i en fase hvor vi jobber inn IA-avtalen i vår organisasjon. For meg med HR-ansvar er dette seminaret nyttig. Det er spesielt viktig å få en gjennomgang av den nye sykefraværsblanketten. Personalsjef H enriette H augsnes, R engjøring & Vedlikehold - Jeg synes det er fint å møte andre i servicebransjen og få input og få utvekslet erfaringer. Vi har mange av de samme utfordringene. Som renholdsbedrift ønsker vi å ivareta ansatte på best mulig måte. Det er utfordrende i vår bransje med god tilrettelegging i forhold til ansatte som har fysiske plager. Driftsjef Ketil D itlefsen, G 4S Security S ervices A S - Jeg er her for å lære enda mer om IA-avtalen. Vi ser at avtalen virker, hvis vi som bedrift er flinke til å følge den opp. Vi har ganske lavt sykefravær, men kan likevel bli bedre. Høyt sykefravær innvirker jo rett på bunnlinja. Så vi jobber aktivt for å ha fornøyde ansatte. Jeg forventer at NHO Service skal være et rådgivende organ i så måte, og er godt fornøyd med den bistanden vi får.

NHOs arbeidsgiverkurs høsten 2008 NHO inviterer til seks arbeidsgiver kurs i løpet av høsten 2008. Målgruppen er ledere og personalmedarbeidere. Lokale forhandlinger

20. november kl. 0900-1300, NHO møtelokaler, Sørkedalsvn. 10 A Oslo Kursavgift kr 950,-. Kurset t ar for seg Hovedavtalens regler om forholdet mellom bedriften og de tillitsvalgte, rettigheter og plikter, informasjon samt opprettelse og oppsigelse av lokale avtaler/særavtaler, praksis m.v.

gende temaer og utfordringer knyttet til innføring og gjennomføring av medarbeidersamtaler. En klar forutsetning for gode resultater er at medarbeideren vet hva som forventes av ham/henne. Kurset viser hvordan en god og dynamisk stillingsbeskrivelse sammen med godt gjennomførte medarbeidersamtaler kan bidra til slik forståelse. Medarbeidersamtalekurset legger først og fremst vekt på formidling av forventninger og vurdering av resultater og arbeidsinnsats. (Utvikling av kriterier for dyktighetsvurdering, verktøyet for å vurdere medarbeiderne, behandles på kurset ”Lønn – fra kostnad til investering”.) Arbeidsformen i kurset er gruppearbeid, øvelser og plenumsdiskusjoner. Målet er å gi deltakerne grunnlag for å iverksette eller videreutvikle god praksis i egen virksomhet.

Lønn - f ra k ostnad til i nvestering

Oppsigelse o g avsk jed grunnet a rbeidstakers f orhold

30. oktober kl. 0900-1600, NHOs møtelokaler, Sørkedalsvn. 10 A, Oslo Kursavgift kr 1.600,-. Kurset s kal gi oversikt over sentrale tema knyttet til virksomhetens behandling av lønnsspørsmål. Hovedstikkordet er systematikk, ikke store tunge systemer! Virksomheten må ha en systematikk i hvordan temaet lønn behandles. Kurset er bygget opp rundt de elementer en slik systematikk kan bestå av; Lønnspolitikk, stillingsvurdering, individuell vurdering av dyktighet samt bevegelig lønn. Kurset vil også belyse viktige sammenhenger og dilemmaer knyttet til de ulike elementene.Diskusjon og cases både i grupper og plenum skal bidra til å bevisstgjøre deltakerne på egne utfordringer og legge til rette for videre arbeid i egen virksomhet. Kurset skal vise at det er mulig å forbedre eget arbeid med lønnspolitikk og lønnssystemer uten å bruke store ressurser, verken økonomisk eller administrativt.

7. oktober kl. 0900-1300, NHOs møtelokaler, Sørkedalsvn. 10 A, Oslo Kursavgift kr 950,-. Kurset v il gjennomgå en rekke typetilfeller av arbeidstakers forhold som kan medføre konsekvenser for arbeidsforholdet. Som eksempel kan nevnes mangelfulle arbeidsprestasjoner, arbeidstakers sykdom, ulovlig fravær, økonomiske misligheter, alkohol, samarbeidsproblemer m.m

6. november kl. 0900-1600, NHOs møtelokaler, Sørkedalsvn. 10 A, Oslo Kursavgift kr 1.600,-. Kurset v il gjennomgå ulike sider av forhandlingsprosessen mellom bedriften og de tillitsvalgte samt tariffavtalenes forutsetninger om lokal lønnsdannelse, de ”fire kriterier” mv. Kurset baseres på forelesninger, diskusjoner og gruppeoppgaver.

Bedriften o g d e t illitsvalgte

Arbeidsgivers r ettigheter o g forpliktelser v ed s ykdom h os arbeidstaker

Medarbeidersamtaler

22. oktober kl. 0900-1300, NHOs møtelokaler, Sørkedalsvn. 10 A, Oslo Kursavgift kr 950, Kurset t ar s ikte p å å gi arbeidsgiverne tips og rettledning for hvilke rettigheter og forpliktelser arbeidsgiver har ved sykdom. Kurset vil være praktisk rettet med bedriftseksempler. Det vil bli redegjort for kravene som må foreligge før arbeidsgiver må betale sykepenger med særlig fokus på regelverket for sykepenger.

26. november kl. 0900-1600, NHOs møtelokaler, Sørkedalsvn. 10 A, Oslo Kursavgift kr 1.600,-. Kurset g ir innblikk i viktige og grunnleg-

PÅMELDING: lisbet.aamodt@nho.no eller telefon 23 08 83 53 eller se www.nho.no Service nr. 3 september 2008

innebærer ”vesentlig ulempe” for arbeidsgiver. Se arbeidsmiljøloven § 10-2 (4). Ved å gå ned i stilling går arbeidstakeren tilsvarende ned i lønn. Arbeidstakeren har ingen rett på noen lønnskompensasjon etter loven.

Juridiske spørsmål & svar Sykepenger I Spørsmål: En av våre ansatte hadde i sin oppsigelsestid et arbeidsuhell som gjorde at han ble sykemeldt i 2 uker fra og med siste uken i oppsigelsestiden. Har han rett på sykepenger fra bedriften etter oppsigelsestidens utløp?

Spørsmål: En arbeidstaker meldte i fra på mandag om at han var syk. Han kom heller ikke på tirsdag og onsdag, men ga da ikke beskjed. Kan vi nekte å betale sykepengene for tirsdag og onsdag, siden han ikke har meldt i fra om fravær disse dagene?

Svar: Ne, det følger av folketrygdloven § 8-18 siste ledd at arbeidstakers rett til sykepenger fra arbeidsgiver faller bort når arbeidsforholdet opphører. Dette forutsetter imidlertid at tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod.

Svar: Nei, ankenemda for sykepenger har hatt en lignende sak oppe til vurdering. Deres konklusjon var at dersom man melder i fra om fraværet første dag, er sykefraværet å anse som meldt selv om det skulle vare i flere dager. Vedkommende kan da ikke nektes sykepenger pga manglende varsel for dag 2 og de følgende dager. Det er ikke noe i veien for at dere har regler, i for eksempel arbeidsreglementet, som sier at arbeidstakeren skal varsle hver dag eller angi lengden av sykefraværet. Manglende overholdelse av dette vil medføre advarsel og eventuell oppsigelse.

Oppsigelsestid i prøvetid Spørsmål: Kan vi avtale oppsigelsestid på 1 dag i prøvetiden? Svar: Ja, det følger av arbeidsmiljøloven § 153 (7) at ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager. Partene står imidlertid fritt til å avtale en kortere eller lengre frist, så lenge det er gjort skriftlig og fristen gjelder gjensidig.

Kortere dager Spørsmål: Vi har en ansatt på 64 år som ønsker å få kortere dager. Plikter vi å gi vedkommende det? Skal den ansatte beholde lønnen? Svar: Fra 1. juli 2008 har arbeidsmiljøloven fått en bestemmelse som gir arbeidstakere som har fylt 62 år rett til å få rett til redusert stilling, og dermed arbeidstid. Det er gjort unntak fra dette dersom det

Sykepenger II

Service nr.3 september 2008

Virksomhetsoverdragelse Spørsmål: Vi har vunnet et anbud i kommunen og skal snart starte oppdraget. Vi kommer til å overta alle de ansatte fra kommunen, og har skjønt at dette er å anse som en virksomhetsoverdragelse. Kommunen har en tariffavtale som gjelder kommunal virksomhet. Må vi forholde oss til denne? Svar: Her må dere passe på! Dere kan risikere å bli bundet av kommunens tariffavtaler dersom dere ikke reserverer dere innen 3 uker etter tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen. Arbeidsmiljøloven § 16-2 (2) sier at ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtalen som gammel arbeidsgiver var bundet av. Det er gjort unntak fra dette der ny arbeidsgiver reserverer seg skriftlig overfor fagforeningen innen 3 uker etter overdragelsestidspunktet. LO og NHO er enige om at bedriften skal

sende den skriftlige reservasjonen til det enkelte forbund. Når det gjelder YS er det ikke dette tatt opp. Vi anbefaler derfor at reservasjonen sendes både YS og det aktuelle YS-forbundet. Selv om dere reserverer dere vil de individuelle arbeidsvilkår som følger av tariffavtalen gjelde for arbeidstakerne ut tariffperioden.

Frem og tilbake Spørsmål:: I et dataprosjekt, med en varighet på 6 måneder ga vi et skriftlig tilbud om 1/2 års engasjement til en person, som ba om betenkningstid på tilbudet, noe vi aksepterte. Etter betenkningstiden informerte personen oss om at hun vurderte en annen stilling og derfor ønsket enda en betenkningstid. Vi besvarte at det ikke lot seg gjøre, at tilbudet ble trukket tilbake og at vi ville jobbe videre med andre kandidater. I går informerte hun oss om at hun hadde et sterkt ønske om å starte hos oss likevel og om tilbudet fortsatt stod ved lag? Vi svarte muntlig ja og avtalte at hun skulle komme innom kontoret i dag for å signere kontrakten. I dag informerte hun oss om at hun var gravid og ville gå ut i permisjon om 3 måneder. Vi valgte å ikke la henne signere kontrakten. Dette betyr at hun ikke kan avslutte engasjementet hos oss som kun gjelder for 6 måneder og vi må skaffe en ny person for denne korte perioden. Alt dette medfører veldig mye merarbeid og problemer for oss. For det første, er vi i det hele tatt budet av vårt tilbud, siden det har vært så mye frem og tilbake i denne saken og avtalen er ikke signert. Og for det andre, hvis vi er bundet av tilbudet, kan vi avslutte arbeidsavtalen med henne allerede nå, siden hun ikke kan oppfylle hele avtalen og for øvrig skjulte hun at hun var gravid da hun var på intervju hos oss?

Svar: For det første, dere er bundet av deres tilbud til henne, selv om ikke avtalen formelt er skrevet under på. For det andre: En avslutning av hennes engasjement vil skyldes graviditeten, og en slik forskjellsbehandling på grunn av kjønn rammes både av arbeidsmiljøloven og likestillingslovens bestemmelser. En slik fremgangsmåte kan medføre at personen krever erstatning fra dere, både for det økonomiske tapet dette har påført henne, men også erstatning for ikke økonomiske tape kan kreves.

Petit 50 kilo tenner, muskler og raseri 50 k ilo tenner, muskler og raseri kommer stormende mot meg. Bikkja sikter kjeften rett mot mine edlere deler. Dette kommer til å gjøre vondt. Veldig vondt. Det er vel omtrent slik meitemarken har det på kroken når den blir spist av en glups fisk. Jeg følte meg som et slags agn da bikkja angrep. Dette skal jeg komme tilbake til. Først må jeg få lov til å fortelle at mange tror at sportsfiske er ufarlige greier. Da har de aldri sett meg hoppe med stanga i munnen og livet i hendene i forsøk på å komme over frådende elver. Eller sett meg vade litt for langt ut i lakseelva, slik at vadebuksa letter og strømmen tar tak, mens strykene buldrer livsfarlig, rett nedenfor. Siden d ette skal handle om slike ting som livet, døden og sportsfiske er det nærliggende å fortelle hvor jeg står i viktige spørsmål. Jeg må først få tilstå at jeg beundrer Lars Monsen. Jeg har lest alle hans bøker og sett alle TV-programmene. Jeg vet at når Lars Monsen møter døden så er det døden som blir redd. Slik er det bare å være Lars Monsen. Når Lars Monsen er på tur vifter han rutinemessig vekk mygg og skrubbsultne bjørner før frokost. Lars Monsen krysser for eksempel det nordamerikanske kontinent. Selv drar jeg gjerne på aftentur til Lysakerelva. Lysakerelva er det nærmeste Bærum kommer Grand Canyon. Her stuper fjellsidene imponerende bratte, mens elven renner fra Bogstadvannet, forbi Jar og ned til havet, også kalt Oslofjorden. Villmarksfølelsen er ikke så veldig sterkt utviklet i tettbygd strøk, men naturkreftene driver nå på med sitt og kan være ganske skremmende.På vei n ed i bratta kan man for eksempel legge merke til alle de digre steinene som henger og løsner stille i vårløsninga, men når det vaker en stor og deilig brunørret i

kulpen der nede, er det mest nærliggende å glemme alt annet. Slik g ikk d et til at jeg var på årets første tur og satt med ryggen inn mot fjellsiden. Ørreten hadde vært oppe to, tre ganger allerede. Jeg ventet bare på det rette øyeblikket. Forholdene var små og fisken lettskremt. Det gjaldt å legge kastet forsiktig ut. I samme sekund, kjente jeg suset av en gigantisk stein. Den hadde løsnet oppe i lia og sneide forbi skuldra mi med bare noen millimeter klaring. Steinen landet i kulpen med et kjempe plask. Det er ikke ofte jeg avslutter en fisketur nesten før den har begynt. Men nå pakket jeg sammen og gikk rett hjem. Man blir liksom litt urolig av å hilse på døden sånn en onsdag ettermiddag. Når d et e r s agt må jeg skynde meg å tilføye at flere av mine ulykker er direkte selvforskyldte. Man kan for eksempel nevne en tur sammen med min venn Hans Christian. Det skjedde på et sted som heter Bjørnsjøhelvete, en liten sykkeltur fra Maridalen. I elveoset ser det riktig grunt ut. Jeg har dessuten gummistøvler som kan snøres tett i toppen. Så da er det jo helt greit og ganske naturlig, vil jeg si, å tenke at hvis jeg bare snører hardt nok til i toppen og løper fort nok, så kommer jeg sikkert over elven uten å bli alt for våt.

De første tre meterne gikk i voldsomme kliv. Jeg formelig fosset frem. Men plutselig oppdaget jeg at alle elver har en dypål. Mitt stormløp gikk over til å bli en slags panikk i sakte kino, der jeg ble stående og veive med armene for å finne balansen, mens vannet skvalpet meg til magen. Litt lenger opp i elven hørte jeg lyden av Hans Christian. Eller rå latter som det også kalles. Til s ist, men ikke minst må jeg få tilstå at jeg er henfallen til abborfiske. Dette har å gjøre med at jeg på første forsøk, i relativt ung alder fikk 32, til dels store abbor i Sandungen. Siden har jeg minst en årlig tur til Sandungen, der jeg med dyp kjærlighet går vannet rundt og kaster med flue. Når m an t reffer for eksempel en far med tre små barn og en hund som har slått opp telt ved Sandungen så tenker man likesom helt automatisk at man bør være litt høflig. Jeg passerte derfor leirplassen i passe avstand og da jeg var på høyde med far, løftet jeg hånda til hilsen. Det skulle jeg ikke ha gjort. Bikkja var en Old English Sheepdog. Slike ser jo vanligvis ganske snille ut. Men denne hadde bare et ønske: Å sette tenna i meg. Angrepet kom så brått at jeg bare rakk å vri skinka til. I steden for å miste snurrebassen, fikk jeg noen dype sår i låret. -Hva g jorde d u e tterpå, spurte min kone. Fikk du telefonnummeret på eieren? Forlangte du dyret avlivet? Dro du på sykehus og fikk stivkrampesprøyte, fikk du erstatning, spurte hun. - Jeg gjorde ingen av delene, sa jeg. Det var jo tidlig på dagen. Jeg ville jo ikke gå glipp av noe, og fisket derfor bare videre. Det blødde jo ikke så mye, da..

Baard Fiksdal

Bladet Service nr. 2 juni 2008

N Y E

M E D L E M M E R

B-blad

Returadresse: NHO Service Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Arbeidskollega AS, Thornegaten 13, 3015 DRAMMEN fonix.proweb.no

DSP Norge AS Skagen 8, 4006 STAVANGER www.dspgruppen.com

Nome Ambulanse AS Helsesenteret 3830 ULEFOSS Telefon: 35945777

Balder-Klinikken AS, Munchs gate 7, 0165 OSLO www.balder-klinikken.no

Kornboden AS Ringveien 26, 2815 GJØVIK www.kornboden.se

Rekrutteringshuset Mork AS Postboks 408 Brakerøya www.rekrutteringshusetmork.no

Blomquist Recruitment Services AS Postboks 57, 3251 LARVIK www.brs-as.no

KP Bemanning AS Postboks 315, 2303 HAMAR www.vikarhjelpen.no

Tokke Ambulanse AS Storvegen 242, 3880 DALEN Telefon: 35 07 71 30

Drangedal Ambulansetjeneste ANS Tveit, 3750 DRANGEDAL Telefon: 35 99 66 99

Labour Power Ogndalsveien 2, 7713 STEINKJER Epost: post@labourpower.no

Vinje Ambulanse AS, 3840 SELJORD Telefon: 35 07 09 80