Service 4-2009 by Baard Fiksdal

S ERVICE Lurte døden

NR. 4. D ES .

2009 16. ÅRGANG

39 personer omkom i branner i løpet av årets ni første måneder. Antall branner ligger an til å bli 25.000 i år. Stadig flere skaffer seg alarm. Antall dødsfall er på vei ned. En av dem som lurte døden er Renè Häberle fra Fredrikstad (bildet). Side 10 - 11.

LEDER Ensidig om sykefravær I Norge er alle enige om at vi skal opprettholde en raus og inkluderende samfunnsmodell som tar godt vare på folk som blir syke og som midlertidig ikke er i stand til å arbeide. Samtidig er de fleste enige om at sykefraværet nå er alarmerende høyt. Regjeringen har derfor nylig valgt å forlenge IA-avtalen med arbeidslivets parter, og har dessuten nedsatt et utvalg som skal samle oversikt over kjente tiltak som kan redusere fraværet. Statsminister Jens Stoltenberg har foregrepet utvalgets arbeid og lansert flere forslag. Et av disse er å kutte i arbeidsgiveravgiften for å finansiere økte sykelønnskostnader for arbeidsgiver. Dette er ment som incentiv for å gjøre arbeidsgiver mer innovativ i sykefraværsarbeidet. Om denne medisinen vil virke er en diskusjon vi er rede til å ta. Vi syns dog det er merkelig at så mye av fokuset legges på at privat sektor skal løse samfunnets problemer, mens sykefraværet i offentlig sektor får liten oppmerksomhet. En side ved dette er at det knapt finnes sykefraværsstatistikk som gir et godt bilde av situasjonen i offentlig sektor i Norge. Fra EUs ministerråd kom det dog nylig en rapport som viser at sykefraværet i offentlig sektor er betydelig høyere enn i privat sektor. Vi vil tro at situasjonen nok ikke er annerledes i Norge enn i Europa. Fra medlemsbedriftene i NHO Service vet vi at sykefraværet er en kritisk suksessfaktor. For å vinne kontrakter må våre bedrifter ofte ha et betydelig lavere sykefravær enn den offentlige konkurrenten. Dette i seg selv gir et kraftig incentiv for å prøve å gjøre noe med sykefraværet, mens offentlige foretak ikke har samme press på seg. Vi frykter nå en ytterligere tilstramning der kostnader veltes over på privat sektor, mens alle andre kan fortsette som før. Petter Furulund adm.dir. i NHO Service

Direktør for næringspolitikk NHO Service nylig ansatt Dag Ekelberg som direktør for næringspolitikk. Stillingen er nyopprettet. Dag Ekelberg kommer fra en stilling som "Director Governmental Relations" i konsernstaben til Telenor ASA. Han har tidligere vært nestleder i tenketanken Civita, og har vært næringspolitisk rådgiver i NHO og rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Ekelberg har en cand mag grad med statsvitenskap mellomfag og to avdelinger juss i fagkretsen. Han snakker flytende tysk og engelsk. - Vi er meget fornøyd med at Dag Ekelberg har takket ja til stillingen som vil inngå i vår ledergruppe, sier Petter Furulund adm. dir. i NHO Service. Dag Ekelberg starter i stillingen 1. mars 2010.

Service nr. 4 desember 2009

INNHOLD

Side 2 Le d e r Side 3 Innhold Side 4 I A-av ta l e n o g s y k e l ø n n Side 6 Os l o f å r l a n d et s b e st e h j e m m e sy k e p le i e ? Side 8 4 a v d e 6 b e st e s y k e h j e m m e n e e r p r i vat e Side 10 Lu r te d ø d e n Side 12 I k amp m ot v ærguder o g o ljesøl Side 16 Lærling i s ik kerhetsfag Side 18 Lærling i h elsefag Side 22 Lærling i renholdsfag Side 24 God h jelp p å vei t il j obb Side 26 Kurs o g s eminarer Side 27 Kamp m ot s vineinfluensa Side 29 Sparte 95.000 p å forsikring Side 30 Jubileumsfeiring i N HO Service Side 32 Nye k ontraktsformer fordeler r isiko Side 34 Dobling fra øst Side 36 Når det ikke lenger er behov for en stilling Side 38 Juridiske s pørsmål og s var Side 39 Petit: “ Det u trolige s tarter ofte på e n g anske a lminnelig m åte”

SERVICE n r.4. 2 009

OP PLAG: 2.500 UTGIVER: NHO Service ADRESSE: Pb. 5473 Majorstua, 0305 Oslo Telf. 23 08 86 50 REDAKTØR: Baard Fiksdal

Forsid efoto: Baard Fiksdal

Tr yk k o g d istribusjon: Akershus Reklame Team Red. a vsluttet: 7. Desember 2009

www.nhoservice.no

Åsmund Nyhus er leder av Agder HMS og sitter i styret for BHT i NHO Service

KOMMENTAR

IA-avtalen og sykelønn IA-avtalens mål om 20 prosent reduksjon i sykefraværet er ikke nådd i avtaleperioden som går ut ved nyttår. Fra 2008 til 2009 forventes statens utgifter til sykefravær å øke med 4,6 mrd. kroner. Regjeringen har nylig lagt frem et forslag til omgrupperinger i statsbudsjettet for 2009 som innebærer en økning på 3,2 mrd. kroner til sykelønn ut over det som tidligere har vært lagt til grunn. Selv om utviklingen kan antas å ha sammenheng med virkningene av finanskrisen, er dette en likevel utvikling som ikke kan fortsette. Effekten på sykefraværet som følge av IAavtalen er i følge SINTEF størst i privat sektor, dernest i kommunal sektor, mens avtalen har liten betydning for sykefraværsutviklingen i statlige og fylkeskommunale virksomheter. SINTEF peker også på at sykefraværet har gått mer ned i næringer med høy andel IA-virksomheter enn i næringer med lav IA-andel. Rapporten fra partssammensatt arbeidsgruppe (13 november 2009) konkluderer med at fokus i en ny avtale må være å forebygge sykefravær, med økt fokus på arbeidsnærvær. Før vi kan regne med å bli enige om hvilke strategier som skal velges for å øke det lønnsomme arbeidsnærværet, må vi nok innse det faktum at prisen for et mer inkluderende arbeidsliv er noe fravær. Noe fravær fra arbeid er med andre ord påregnelig. Vi antar at det påregnelige fraværet er på 2-4 %. Det-

Service nr. 4 desember 2009

te nødvendige fraværet er knyttet til arbeidstakere som har sykdommer og helseplager av så vel forbigående som kronisk karakter. Kan diskusjonen om å la arbeidsgiver dekke større deler av fraværskostnadene ha utilsiktede konsekvenser for rekrutteringen av og yrkesdeltakelsen blant arbeidstakere med redusert arbeidsevne, som også er ett av delmålene i IA-avtalen? Sammenhengen mellom arbeidsbelastning, nedsatt helse, redusert arbeidsevne og fravær er ikke alltid logisk. Flere kilder oppgir at mer en 60 % av fraværet fra arbeidslivet ikke er arbeidsrelatert. Dersom helsekronene i Norge fortsatt skal brukes til å reparere helseplager i stedet for å belønne forebygging og helsefremming, er det et spørsmål om Inkluderende arbeidsliv rett og slett er med på å belønne usunn livsførsel. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er som kjent vidtrekkende – det skal tilrettelegges ut fra den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon. Kanskje kan en IA-avtale som utfordrer arbeidstakeres forutsetninger på lik linje med arbeidsgivers tilretteleggingsplikt bidra til et arbeidsliv som er i bedre balanse? En kan fort bli tilskrevet lettvint populisme når en forfekter et syn på at arbeidstakere må være villige til å ta sin del av ansvaret for egen helse. Det er et tankekors når turnover blant yngre arbeidstakere har blitt et HMS-problem i flere bransjer. En frisørmester uttalte på et HMS-kurs at hun hadde to frisører som hadde vært ansatt i mindre enn ett år og som begge var sykmeldte pga nakke og skul-

derplager. ”Jeg kjøpte blomster og gikk på hjemmebesøk for å høre hvordan det sto til” - sa hun, ”men de var ikke hjemme, de satt på kafé med venninnene sine”. Rundt 50% av sykefraværet er knyttet til sammensatte plager i muskel og skjelettsystem og lettere psykiske helseplager. Mange pasienter i denne gruppen sykmeldes til passivitet og går inn i en ventemodus. De venter på en henvisning, en ny undersøkelse, en behandling eller at medisinene skal begynne å virke. ”Legen sa jeg skulle ta det med ro”.

Dersom vi skal lykkes i sykefraværsarbeidet og IA-avtalens målsettinger, tror vi at fokus må dreies mer over fra behandlende til forebyggende og utviklende arbeid. Videre tror vi at måloppnåelsen blir høyere dersom virkemidlene som knyttes til IA-avtalen blir mer målrettet i forhold til de risikoforholdene som faktisk finnes i den enkelte bransje og IA-virksomhet. Virkemidler som i tillegg fremmer læring vil også gi styrket grunnlag for varige endringer. Bedriftshelsetjenestene har lang erfaring både med forebyggende arbeid og med oppfølging av arbeidstakere i forhold til arbeidsevne, forutsetning og livssituasjon. Den nye godkjennings¬ordningen setter fokus på bedriftshelsetjenestenes kompetanse og tverrfaglighet, og skal bidra til en kvalitetsheving av bedriftshelsetjenesten. Denne kompetansen vil være et viktig virkemiddel i en ny IA-avtale.

Er inkluderende arbeidsliv rett og slett med på å belønne usunn livsførsel?

Service nr. 4 desember 2009

Fritt brukervalg sprer seg Etter politisk drakamp vedtok Kristiansand kommune i starten av november å innføre fritt brukervalg av hjemmetjenster. 1.600 mennesker mottar hjemmehjelp i Kristiansand i år. Fritt brukervalg sprer seg sakte i Norge. Rapporten "Status for valgfrihet i Skandinavia" som NHO Service ga ut i 2007, viste at bare femten av landets kommuner har

konkurranseutsatt driften av sykehjem. Ni hadde innført valgfrihet mellom offentlig og privat hjemmehjelp. Bare 2,1 prosent av landets kommuner hadde innført fritt brukervalg i hjemmetjenestene. I Sverige er tilsvarende tall 9,3 prosent, altså mer enn det firedobbelte. Et eksempel på erfaringer finner man i Asker kommune som innførte fritt brukervalg i 2004. Høsten 2009 ble det vedtatt

å videreføre ordningen. Det er totalt 556 brukere i Asker kommune. 119 personer har valgt privat utfører. I evaluering av ordningen heter det at det bør tilrettelegges slik at alle innbyggere med vedtak om hjemmetjenester blir omfattet av ordningen. Det bør være minimum tre private leverandører å velge mellom. I dag er det bare en privat tilbyder på banen i Asker.

Oslo får landets beste

Geir Christiansen er hovedprosjektleder i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo.

Service nr. 4 desember 2009

Danske eldre ønsker privat hjelp Danske eldre er mer fornøyd med hjemmehjelp levert av private firmaer enn det kommunene tilbyr i egen regi, viser en ny brukerundersøkelse. Undersøkelsen er utført i høst av av Indenrigsministeriet og Kommunernes Landsforening (KL) i Danmark. Det er et flertall av gamle mennesker som setter pris på praktisk hjelp og personlig pleie le-

vert fra private selskap, viser undersøkelsen.

- Uten fornøyde brukere vil ikke private bedrifter overleve. Det er en direkte sammenheng mellom kvalitet og kundetilfredshet, sier Maarten van Engeland, leder av DI Service som tilsvarer NHO Service i Danmark.

Det har dog vært vanskelig å få til lønnsom drift. Et eksempel er Elite Miljø. Bedriften begynte å gi service til eldre i kommunene Silkeborg, Kolding og Odense i 2005, men tapte 15-20 millioner over tre år. Derfor måtte Elite Miljø legge inn årene i 2008.

te hjemmesykepleie? Oslo satser på godt samarbeid og tett dialog med private tilbydere når fritt brukervalg i hjemmesykepleien skal innføres i samtlige bydeler innen 1. april 2011. Tekst og foto: Baard Fiksdal - Fritt brukervalg skal bidra til at Oslo blir blant de beste i Norge på hjemmesykepleie. Erfaringene fra Oslo vil trolig bli fulgt med interesse i kommuner over hele Norge, sier Geir Christiansen som er hovedprosjektleder i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Til sammen er det ca 18.500 personer som får praktisk bistand, hjemmesykepleie eller begge deler i Oslo. 7.300 får bare hjemmesykepleie. Fritt brukervalg gir brukeren rett til å velge mellom kommunens tjenesteleverandør og private leverandører som har avtale med kommunen. Fritt brukervalg i Oslo tar nå et skritt videre. Valgfriheten startet innen praktisk bistand i Nordstrand Bydel i 2004. I dag har alle bydeler valgfrihet på dette området. Drøye 20 prosent av brukerne har valgt privat leverandør. Sterkest interesse for

private er det i Vestre Aker der 57 prosent har valgt privat, mens Grünerløkka bydel ligger lavest med knappe fem prosent.

Fornøyde Etter er prøvedrift med fritt brukervalg innen hjemmesykepleie i bydel Vestre Aker fra 2006-2008 er erfaringene gode. En evaluering er utført av Asplan Viak og Kaupangen. Tre av fire brukere sier her at de opplever økt grad av valgfrihet og medvirkning i ordningen. - Evalueringen viser at det å kunne velge i seg selv oppleves som noe som bidrar til høyere kvalitet, sier Geir Christiansen.

meget ansvarlige og interessert i å delta aktivt i gjennomføringen, sier Christiansen. - Et økende antall eldre i pressområdet Oslo tyder på at markedet vil øke i årene fremover? - Ja, behovet vil trolig øke. Utviklingen vil bli preget av Regjeringens samhandlingsreform som legger opp til at oppgaver skal flyttes ut av sykehus og over til kommunalt tjenestenivå, sier Christiansen.

Å finne det beste

- Hvordan reagerer fagforeningene på innføringen av fritt brukervalg? - De ansattes argumentasjon har prinsipielt vært i mot konkurranseutsetting og innføring av fritt brukervalg innen helseog omsorg. Etter at det ble fattet vedtak om å utvide muligheten for fritt brukervalg i Oslo opplever jeg fagforeningene som

Oslos mål er å få til en helhetlig brukervalgsordning i alle bydeler. - Vi vil være på jakt etter ”best practice”. Det vil trolig være mange forskjellige måter å løse oppgavene på i de ulike bydelene. Å skape erfaringsoverføring er viktig, sier Christiansen. Han og andre nøkkelpersoner i kommunen har hatt møter med NHO Service og medlemsbedrifter og vil fremover være i tett dialog om gjennomføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleien i hovedstaden.

hjemmetjenestene som Oslo kommune hadde ansvar for i 2008. Dette er alt fra enklere praktisk bistand til mer krevende hjemmesykepleie. Inkludert er også tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede, Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). ● 11 private bedrifter er for tiden leverandører av hjemmehjelpstjenester i Oslo.

Størst er Carema Omsorg, Oslo Helse Omsorg (Norlandia Care), Attendo Care og City Maid. Noen mindre bedrifter har satset på å levere i bare en enkelt bydel. ● Bedriftene får betalt for sine tjenester i en tre delt prismodell. En del er betaling pr. besøk. En annen del er betaling pr. time utført brukertid. Tredje del er et generelt tilskudd til administrasjon.

Motstand

FAKTA ● Fritt brukervalg skal sikre brukernes rett til å velge mellom ulike tjenesteytere og tilrettelegge for økt fleksibilitet og brukermedvirkning. Målet i Oslo er at tjenestene skal leveres med riktig faglig kvalitet, og imøtekomme brukernes behov for forutsigbarhet og trygghet og ansattes rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. ● 2,6 milliarder kroner var budsjettet for

Service nr. 4 desember 2009

Daglig leder Karina Michelsen viser frem diplomet til en av beboerne på Ammerudlunden Sykehjem

Fire av de seks beste sykehje Private kommer imponerende godt ut i en ny brukerundersøkelse av sykehjemmene i Oslo. Fire av de seks beste sykehjemmene er driftet av private aktører. Tekst og foto: Baard Fiksdal Oslo kommune har 50 sykehjem. 29 er drevet i egen regi, 12 driftes av ideelle organisasjoner og ni er det private omsorgsbedrifter som tar seg av. Sylvi Listhaug, byråd for eldre og sosiale tjenester, la nylig frem undersøkelsen. Den viser at hele 89 % i stor eller svært stor grad er fornøyd med sykehjemmet de bor på. Spørreundersøkelse dekker 852 sykehjemsbeboere i Oslo. Selv om private kommersielle sykehjem er overrepresentert blant de beste var det kommunale Lindeberg som stakk av med seieren i år. Det er første gang et kommunalt sykehjem vinner.

flere ganger siden de årlige målingene startet i 2004. Karina Michelsen, som er avtroppende daglig leder ved Ammerudlunden Sykehjem, Adecco Helse er ambisiøs. - Det skulle bare mangle at beboerne ikke skulle ha det godt hos oss. Vi har selvsagt

som mål at samtlige skal være fornøyde. Hundre prosent tilfredshet er målet. Samtidig må vi være realistiske. Det skal godt gjøres å bli feilfri, sier Karina Michelsen som om kort tid skal overta Midtåsen sykehjem, mens Elisabeth Aks blir ny daglig leder av Ammerudlunden.

Heder Sylvi Listhaug besøkte Ammerudlunden Sykehjem for å overrekke diplom og heder. Ammerudlunden kom på andreplass i undersøkelsen og har tidligere vunnet

Fra venstre Sylvi Listhaug, Karina Michelsen og Elisabeth Aks

Service nr. 4 desember 2009

10 på topp i Oslo Sykehjem

Bydel

Privat / kommunal

Snittscore

Lindeberg oms.

Alna

3,75

Ammerudlunden

Grorud

3,72

Bekkelagshj.

Nordstrand

3,60

Lilleborg sykh.

Bjerke

3,57

Paulus sykh.

Grünerløkka

3,54

St.Hanshaugen O.

St.Hanshaugen

3,54

Uranienborgshj.

Frogner

3,53

Rødtvedt sykeh.

Grorud

3,53

Manglerudhj.

Østensjø

3,47

Lillohjemmet

Nordre Aker

3,47

Plassering

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

emmene er private Fornøyd - Vi skal jobbe for at de siste 11 prosentene også blir svært fornøyd med sykehjemmet de bor på. Det er flere som sier de er fornøyde i år enn det var i fjor, så det viser at innsatsen vi gjør for å heve kvaliteten og øke variasjon i sykehjemmene virkelig gir resultater, sier byråd Sylvi Listhaug. Hun planlegger å konkurranseutsette 8 nye sykehjem i Oslo neste år, dersom hun får politisk flertall for dette.

Personalet Undersøkelsen viser at beboerne trives generelt bedre enn i en tilsvarende undersøkelse i 2008. De trives best sammen med personalet og på rommet de bor på, og opplever i stor grad at personalet er tilgjengelige, overholder taushetsplikten og behandler dem med høflighet og respekt. På spørsmål om brukermedvirkning, for eksempel i hvor stor grad beboerne føler de får bestemme selv når de vil hvile, spise eller besøke toalettet, er det en liten økning i tilfredshet fra 2008. Svarene viser likevel at det er på disse områdene Oslo

kommune har størst forbedringspotensiale, da tallene her er litt lavere enn tallene på generell trivsel.

hjem noensinne. - Jeg er glad for at det er både kommunale og private sykehjem på topp 10-listen, sier Listhaug.

Lotte-modellen - Byens sykehjemsbeboere melder om at vi er blitt bedre på medbestemmelse enn hva vi var i fjor. Vi er likevel ikke i mål enda, og jobber målrettet videre med denne utfordringen, sier Sylvi Listhaug, og nevner Lotte-modellen som et konkret eksempel. - Lotte-modellen har fokus på at de eldre skal få bestemme selv over egne liv, og er allerede innført med stor suksess ved Fagerborghjemmet. Modellen ble tidligere i år innført ved Manglerudhjemmet, og nå starter en opp også ved Lilleborg sykehjem. Neste år skal vi plukke ut to nye sykehjem i Oslo, forteller Listhaug.

- Oslo har satset på et variert og mangfoldig tilbud, og resultatene av denne brukerundersøkelsen viser at de private sykehjemmene gjør det veldig bra. Det er ingen grunn til å frykte å slippe private til for å drive eldreomsorg slik en rød- grønne regjeringen gjør, sier Listhaug. På førsteplass i brukerundersøkelsen kom det kommunalt drevne sykehjemmet Lindeberg, som ligger i bydel Alna. Ammerudlunden, drevet av det private selskapet Adecco Helse AS i bydel Grorud kom på andreplass.

Topp 10 Oslos 10 beste sykehjem, i følge beboerne, er spredt rundt i Oslo og drevet både av kommunale og private aktører. I år stikker Lindeberg omsorgssenter av med førsteplassen som første kommunale syke-

På tredjeplass kom Bekkelagshjemmet i bydel Nordstrand, som eies av Bekkelaget menighet og driftes av Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Rangeringen viser virkelig mangfoldet i tilbudet i Oslo.

Service nr. 4 desember 2009

Tirsdag 27. oktober 2009 er en dag Renè Häberle (31) kommer til å huske resten av livet. Den unge salgsjefen i Schwarzkopf kom hjem til leiligheten i Fredrikstad og skulle lage seg litt grøt til middag. Han satte en kjele vann på full fres på komfyren. -Jeg satte meg i sofaen i stuen og ventet på at vannet skulle begynne å koke. Det gikk bare noen minutter så duppet jeg av, forteller Renè. Han lider av søvnproble-

Renè Häberle fra Fredrikstad lurte døden med noen minutters klaring. At han lever i dag kan han takke brannalarmen for. Tekst og foto: Baard Fiksdal

mer og sov bare tre timer natten før. -Det var helt uventet at jeg sovnet. Jeg pleier normalt å slite med å falle i søvn, forteller Renè. Klokken var litt over tre på ettermiddagen. Snart tørrkoker kjelen på kjøkkenet og det oppstår kraftig røykutvikling. Den teflonbelagte kjelen nærmest smelter av varmen. Det er seks meter under taket i den hundre kvadratmeter store leiligheten, men røyken fyller raskt alle rom. Renè forgiftes av røyken og sover

Samtidig har antall alarmkunder økt i år, viser tall fra NHO Service. Norge er blant de land i verden som har høyeste andel av boligalarmer i forhold til husstander med en andel på ca. 14,3 % av alle husstander. I fjor døde 83 mennesker i brann, det høyeste tallet brannofre siden 1979. På

Service nr. 4 desember 2009

Redningen Renè er kunde hos Sector Alarm. Når alarmen går prøver Sector Alarm å ringe mannen på mobiltelefon. De ringe mange ganger, men Renè sover for tungt og hører ikke mobilen. Sector Alarm varsler brannvesnet som rykker ut. Det samme gjør politi og ambulanse. I mellomtiden våkner Renè av alarmen og

Lurte død

Antall dødsfall på vei ned? 39 personer er registrert omkommet i branner her i landet i løpet av årets ni første måneder. Dette er fem færre branndøde enn i samme periode i fjor, viser tall fra Norsk brannvernforening.

tungt. Ikke hører han brannalarmen som uler.

tampen av året kom flere katastrofebranner som krevde mange liv. Forsikringsselskapene forbereder seg på at vi kan få opp mot 25.000 branner i år, det høyeste tallet siden 2002. Ved utgangen av tredje kvartal var det registrert 19.203 branner, ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon. - Vi er nå inne i en periode med økt bruk av elektrisitet, levende lys og fyring i ovner og ildsteder. Dette er faktorer vi vet medfører økt risiko for boligbrann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening til

Huseiernes Landsforbunds nettsted. Sjekk av el-anlegg og gamle ovner og ildsteder er gode forebyggende tiltak før fyringssesongen setter inn for fullt. Videre ber han alle som eier eller leier bolig om å sjekke at røykvarslerne fungerer. Disse bør testes minst en gang i måneden. - Det er grundig dokumentert at tidlig varsling kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved boligbranner. Derfor er viktigheten av å ha røykvarslere som fungerer et budskap vi aldri kan gjenta ofte nok, fremholder Kalheim.

sjangler ut i friluft. Han våknet da brannalarmen ble overførte til husalarmen, noe den gjør etter 10 minutter. Like etter kommer brannvesenet frem. -Noen minutter til så hadde vi trolig å måttet bære ut et lik. Du reagerte riktig med å komme deg ut så fort som mulig, sier brannsjefen til Renè. Mannen får sterk hodepine og føler seg veldig dårlig. Derfor blir han med ambulansen til Fredrikstad sykehus og ligger blant annet 12 rimer med ekstra oksygentilførsel. Han kom-

den

mer fra uhellet uten fysiske skader og skrives ut fra sykehuset neste morgen.

Gråter Vi møter Rene bare to dager etter uhellet. - Hvordan føler du deg nå? - Jeg fikk en sterk reaksjon. Et kvarter til i og jeg hadde vært død. Jeg har aldri grini

så mye i hele mitt liv som jeg gjorde dette døgnet. Nå føler jeg takknemlighet over hjelpen jeg har fått. Jeg hadde bare vært kunde hos Sector Alarm i under et år da uhellet var ute. Nå kommer jeg nok til å være alarmkunde i mange år, sier Renè. Brannvesenets røykdykkere gikk inn i leiligheten å satte på pumper med luft. Det hjalp til med å suge ut all røyken av leiligheten. Nå gjenstår det å vaske rundt og rense alle møbler for det lukter surt av det meste. -Men dette er en liten pris og betale, for dette kunne ha gått så mye verre, slutter Renè.

Service nr. 4 desember 2009

I kamp mot værguder, oljesøl, aggressive turister, sultne katter og irriterte huggormer Oljekatastrofen utenfor Langesund i sommer ble tidenes utfordring for S.O.S Security og hundrevis av andre gode hjelpere i Larviks-området. Tekst: Baard Fiksdal Foto: Andreas Berge, Anne Skalleberg Gjerde (Østlandsposten) og SOS Security Sent om kvelden fredag 31. juli ringte telefonen hjemme hos Jon Jacobsen. Han er leder av S.O.S Security med 60 medarbeidere. Oppringingen kom fra Interkommunalt Utvalg for Akutt Forurensing (IUA) i Telemark. På utsiden av Langesund lå skipet Full City på grunn. Oljeutslippene var allerede store. IUA trengte vektere og en rekke andre fagfolk.

Service nr. 4 desember 2009

Hodepine Etter å ha fått vektere på frivakt til å stille opp, reiste Jacobsen og fem vektere til Langesund tidlig lørdag morgen. Samlingssted var KO på Halen Gaard. - Stemningen var hektisk, med oppstartsprosedyrer og planlegging. Vi ble godt informert og deretter ”satt i marsj”, sier Jacobsen. Første store utfordring var at oljsølet var giftig. - Etter det første døgnet fikk alle vekterne sterk hodepine. Det skyldes trolig dampen fra oljen i vann og på land. Vekterne fikk ansiktsmasker da hodepi-

nen slo inn, og heldigvis gikk plagene over, forteller Jacobsen.

Stor jobb Vakt- og sikkerhetsoppdraget skulle snart vise seg å bli omfattende. S.O.S Security hadde opptil 20 vektere i sving på en gang og jobbet over 3.000 timer fra juli til ut i oktober i et område som ble utvidet til å gjelde også kysten av Vestfold. Miljøkatastrofen gjorde et sterkt inntrykk på oss og hundrevis av andre som jobbet profesjonelt eller frivillig med å bøte på skadene. Vi er stolte over at det var vårt vaktselskap som ble foretrukket av IUA, i konkurransen med fire store vaktselskaper. Det var 14 dagers kontrakter som ble lagt ut på anbud, forteller Jacobsen.

Å adgangsbegrense katter S.O.S Security tok seg blant annet av det stasjonært vaktholdet i Langesund Havn. Her ble alt utstyret i forbindelse med aksjonen skipet inn. Senere ble det her opprettet fuglemottak og fuglehospital. Oljeskadd fugl ble vasket og renset. - En utfordring for vekterne var å adgangsbegrense alle kattene i Langesund som ville ned til fuglehospitalet for å få seg litt nattmat. Vi ble ganske gode på denne jobben og ingen katter klarte å snappe til seg en eneste fugl, forteller Jacobsen.

Flere kilometer med gjerder Mange flotte naturperler var tilgriset, og måtte gjerdes inn. -Vi var på Felleskjøpet

og hentet kilometervis med sauegjerder som vi møysommelig satte opp. Det lengste strekket var på hele 2,5 kilometer med inngjerding på rullesteinsstranda Mølen utenfor Larvik. Det var et hardt stykke kroppsarbeid, kan man trygt si.

ninger. SOS Security tok i bruk 4 firehjuls motorsykler (ATV) med boggihengere. Det viste seg å fungere glimrende, fordi fremkommeligheten og kapasiteten var god.

Tung oljebark

-Vi slet fælt med natur og værguder. Det var mange farlige områder ned motsjøen, og på streifrunder på kveld og natt kunne det fort skje ulykker. Vekterne hadde på seg feltuniform; fjellstøvler, hodelys, hjelm, oppbåsbare redningsvester, refleksvest og sambandsradioer. Vi hadde særlig fokus på faren for å falle i vannet eller falle på fjell og svaberg. Det var striregn og sterk kuling i perioder. Selv de best kledde vekterne ble gjennomvåte.

Farlig arbeid Oljebark i 50 liters sekker og annet utstyr skulle bringes ut til de ytterste punkter langs kysten. Det var en vanskelig jobb. Sekkene ble først forsøkt båret ut med håndkraft i en karavane av mennesker, men folk ble fullstendig utslitte. Man forsøkte også å bruke båter, men på grunn av bølger og brenninger førte dette til skader på utstyret. En annen løsning var helikopter, men dårlig vær skapte begrens-

Service nr. 4 desember 2009

Huggorm De oljeskadde naturområdene på utsiden av Larvik, er fredet med et verdifult dyreliv i våtmarksområdene. -Da vi skulle gjerde inn ett av områdene tråkket vi på hele seks hoggormer i løpet av den første halvtimen. Høye støvler var derfor viktig. Flere av oss ble litt nervøse. I dagene og ukene som fulgte hadde vi nærkontakt med hoggormer mange ganger hver dag, og på slutten av oppdragsperioden brydde vi oss lite om dem. Den største hoggormen jeg så var nær en meter lang. Dette var ikke akkurat ordinært vekterarbeid, kan man si. Heldigvis så ble ingen av vekterne bitt, sier Jacobsen.

Skuelystne ”turister” Oljekatastrofen tiltrakk seg mange skuelystne ”turister”. Mange ønsket av å se på oljesølet eller bruke området uavhengig av sperringene. Dette gjaldt både publikum, media, sportsfolk og andre. Den mest spesielle episoden var en journalist som tok seg om bord i havaristen ute på sjøen. Denne handlingen var meget farlig for journalisten og personellet som måtte gripe inn. Vi opplevde også flere fysisk angrep på vektere. Dette var voksne, litt spesielle personer, som ikke ville godta å bli grensesatt i ferdsel på ”deres” område.

Økt kompetanse Oppdragene førte til økt intern opplæring i S.O.S Security. – Det var også veldig fin trening i å være en del av en stor organisasjon bestående av ulike redningsetater, politiet, brannvesen, kommunale myndigheter og vaktselskapet. Vekterne fulgte HMS planen til fulle og det ble ikke innrapportert skader fra vekterne. Vi sitter nå med verdifull erfaring som kan komme til nytte neste gang det skjer en stor miljøulykke langs kysten, slutter Jacobsen.

S.O.S Security: ● S.O.S Security har siden starten i 2001 utvidet virksomheten og betjener nå Vestfold, Telemark, Buskerud og Agder. ● Bedriften utførte 30.000 vakttimer i 2008.

Service nr. 4 desember 2009

Øverste bilde viser hvaristen, mens øvrige viser hjelpemanskapene. Leder av SOS Security Jon Jacobsen til venstre.

En ny avtale mellom boligalarmselskaper og brannvesen kom på plass i november.

Avtale om alarmer rydder opp Tekst: Johan Henrik Bjørge Representanter fra brannvesen og boligalarmselskaper har nylig formalisert en ny samarbeidsordning om og hvordan brannvesen skal varsles ved utløsning av selskapenes tilknyttede røykdetektorer i boliger. I arbeidet bak samarbeidsordningen står Oslo Kommune Brann og redningsetaten, Asker og Bærum Brannvesen IKS, Nedre Romerike Brannvesen IKS, Sector Alarm AS, Securitas Direct AS, Vakt Service AS og NHO Service.

Boligalarmselskapene Sector Alarm, Securitas Direct, Vakt Service og brannvesenet i Oslo, Asker og Bærum og på Nedre Romerike er de første som slutter seg til samarbeidsordningen. Ordningen er åpen for tilslutning av andre brannvesen og boligalarmselskap, og skal forvaltes av partene i fellesskap.

Mer forutsigbart

- Det er viktig for brannvesenet å få et ryddig forhold til boligalarmselskapene samtidig som det skal være forutsigbart hvordan vi som offentlig utrykningsetat reagerer på varsel fra boligalarmselskapene. Samtidig ønsker vi færrest mulig unødvendige utrykninger sier Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo.

- Samarbeidsordningen er konstruktiv og vil gi bedre forutsigbarhet for alle som berøres av slike tjenester i disse kommunene, sier Petter Furulund i NHO Service.

Samarbeidsordningen betyr først og fremst at dialogen og rutinene ved utløsning av røykdetektor blir mer avklart.

BAKGRUNN FOR SAKEN: Under en boligbrann i mars 2006, omkom to personer i Nittedal. Boligen hadde røykdetektor og et vaktselskap fikk elektroniske varsel fra boligen. I tråd med utstrakt praksis, sendte selskapet en vekter for å undersøke forholdet. I mellomtiden ble brannvesenet varslet av folk på stedet og ankom før vekteren nådde frem. Vaktbransjen fikk etter dette kritikk fra brannfaglig hold for å sitte på informasjon om mulig brann, uten å varsle brannvesenet med en gang. De største selskapene samlet seg raskt et-

ter kritikken og endret den alminnelige varslingsprosedyren, slik at brannvesenet alltid varsles manuelt ved mottatt melding om utløst alarm. Det understrekes at brannvesenet først varsles om det ikke innen en viss tidsperiode lar seg gjøre for vaktselskapet å oppnå kontakt med personer på stedet, for å avkrefte brann. Prosedyreendringen har ført til et økt antall varsler til 110-sentralene, samt påfølgende utrykninger som blant annet av kostnads- og trafikkmessige grunner blir opplevd som problematisk for mange brannvesen.

Ved at boligalarmaktørene får klarhet i hvilke situasjoner som skal eller ikke skal varsles, åpner det for færre varslinger til 110 sentralen og eventuelt påfølgende utrykninger fra brannvesenet. Ordningen har også en insitamentordning for å unngå de varslinger som i utgangspunktet ikke er ønsket.

2.800 kroner Boligalarmaktører vil blant annet kompensere et økonomisk beløp på 3,26 ganger rettsgebyr (ca 2.800 kroner) ved unødvendig utalarmering av brannvesen, etter avtalens nærmere definerte hendelser. Ordningen skal styrke forbrukerinformasjon om de rutiner som følges hvis brannvesenet orienteres om utløsning av røkdetektorer. Samarbeidsordningen skal gjelde fra 1.desember i år for partene som har signert.

Flere kommuner har etablert lokale gebyrer for boligalarmselskap som hadde varslet, men hvor det i ettertid viste seg å være en unødvendig utrykning. En dom i Oslo tingrett slo fast at to kommuner som gikk til sak for å inndrive gebyrene, ikke hadde lovgrunnlag for denne praksisen. Partene i arbeidet for ordningen erkjenner forskjellige utgangspunkt for hvilke regler som bør gjelde for varslinger, men har anstrengt seg for å finne en midlertidig ordning i påvente av en avklaring om området blir lovregulert.

Service nr. 4 desember 2009

Tema: LÆRLINGER

Lærling sikkerhetsfaget:

Trygghet og service – Du jobber for å gi folk trygghet. Kundene stoler på deg. Det betyr mye for meg, sier Zishan Ahmed. Han er lærling i sikkerhetsfaget. Tekst og foto: Mattis Michaelsen – Jeg ser fremtiden min innenfor sikkerhet. Dette er den rette jobben for meg, sier Zishan Ahmed.

Ansvar og utfordringer

Lærling Marie Flyen hjelper til med billettene med et smil.

Service nr. 4 desember 2009

Zishan er på god vei mot fagbrev. I august neste år skal han ta avsluttende eksamen og få sine papirer som faglært på sikkerhet. To års læretid gjennomfører Zishan hos Securitas. Han får prøve seg på ulike arbeidsoppgaver. Vi møter lærlingen på vei til nattevakt. 19-åringen liker ansvaret og utfordringene. – Jeg hindrer uønskede hendelser. Utfordringer dukker opp der og da, og jeg må fik-

se dem, sier han. Han gir ett eksempel: Kjølemaskinen stanser på kundens serverrom. Uten kjøling kan det utvikles sterk varme og oppstå brann. Som nattevakt må Zishan ordne problemet selv, eller kontakte service om det er nødvendig. – Når jeg er ferdig faglært, vil jeg gjerne fortsette å jobbe som vekter. Etter hvert kan jeg tenke meg videre utdanning innenfor risiko og sikkerhet, sier Zishan. Han synes lærlingperioden har gitt en god miks av praksis og teori. Utdannelsen gir en bred plattform.

Lærer å drifte avdeling – Vi har ett overordnet mål for lærlingene våre: Som faglærte innen sikkerhetsfaget

Tema: LÆRLINGER

– Vi må se potensialet i å satse – Lærlingene får vi være med å forme fra dag én – rett inn i vår tankegang. Når de får fagbrevet, har vi en ferdigstøpt Sercuritasansatt, sier avdelingssjef Frank Thorsteinsen. Thorsteinsen forteller at de ulike avdelingene setter stor pris på den brede faglige plattformen som lærlingene får. – Det er veldig positivt for den avdelingen som får lov til å beholde lærlingen etter

endt utdannelse, sier avdelingssjefen. Sikkerhetslederen i Securitas, Per Øyvind Brynhildsvoll, leverer en klar oppfordring til alle i bransjen med lederansvar: – Vi må se potensialet i å satse på lærlingene. De må gis en skikkelig opplæring, slik at faglærte faktisk blir den viktige ressursen for selskapene og kundene som de kan bli, sier han.

Lærling Zishan Ahmed gir folk trygghet mens de sover.

Lærling Marie Flyen er god på å yte service.

I Vekterskolens rykende ferske lærebok for sikkerhetsfaget deles faget inn i kontrolltjenester, patruljerende tjenester, publikumsrettede tjenester og verdihåndtering/spesielle tjenester. Lærlingene får bred praktisk erfaring ved å rullere på ulike arbeidsfelt i selskapet. Hos Securitas ivaretas teoriundervisningen i jevnlige lærlingsamlinger i eget hus.

Servicevekter

Marie og kollegaen har også som oppgave å vise bort personer som oppholder seg ulovlig på T-banens områder. Men det er ikke først og fremst disse oppgavene som fyller arbeidsdagen. – På en måned kan vi ha anslagsvis 500 bortvisninger. Samtidig gir vi veiledning til 5.000 reisende, sier Thorsteinsen.

– Her lærer jeg å møte mennesker i mange ulike situasjoner. Jeg får utviklet evnen til å snakke med alle disse. Vi er jo ikke her i første rekke for å rydde opp i bråk, men for å yte service til publikum, sier Marie. Derfor kalles også medarbeiderne på T-banen for servicevektere.

For Marie sto det mellom IT-fag eller sikkerhet. Hun angrer ikke på at hun valgte å jobbe med mennesker. – Jeg er fornøyd. Spesielt på grunn av kollegene. Det er et veldig godt miljø her, slutter Marie.

Mulighetene er mange. Marie Flyen har vært lærling i to måneder. Hun tar oss med ut på jobb på T-banen i Oslo. skal de kunne drifte en avdeling. De må kunne alt fra markedsføring og salg - til kontrakt, risikovurderinger, utforming av instrukser, ansettelse og opplæring av personell, sier Per Øyvind Brynhildsvoll, sikkerhetsleder i Securitas. Brynhildsvoll understreker at sikkerhet er mye mer enn bare vekterarbeid. En faglært innen sikkerhetsfaget skal ha den oversikten som trengs for å gjøre en analyse som gir kunden et samlet risikobilde. Når lærlingene er ferdig med sin utdannelse, skal de fungere som sikkerhetsrådgivere for kundene: De skal kunne gjøre en samlet vurdering av hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige.

stor vekt på opptreden, humør og kroppsspråk i utdanningen av våre lærlinger. Vi skal signalisere trygghet, sier Frank Thorsteinsen. Han er Marie Flyens avdelingssjef, med ansvar for tjenester innen samferdsel og havn.

Marie hjelper til med barnevogner og kofferter. 18-åringen viser folk veien og forklarer hvordan man kjøper billett. – Jobben vi gjør på T-banen er blant de aller synligste oppdragene i Securitas. 250.000 reisende hver dag – det er 250.000 potensielle førsteinntrykk. Derfor legger vi

Hyggelige kolleger

Securitas: ● Securitas er blant de ledende i bransjen og har drevet i Norge i 80 år. ● Nærmere 5 000 ansatte på over 40 avdelingskontorer i hele Norge. ● Tre ledestjerner: Ærlighet, vaktsomhet og hjelpsomhet.

Service nr. 4 desember 2009

Tema: LÆRLINGER

Madserud sykehjem er nærmeste nabo til Frognerparken. Berit Somdalen vil gjerne ut i den klare høstlufta. Lærling Mariama Kamara blir med. Et friskt pust gjør dem begge godt.

Service nr. 4 desember 2009

Tema: LÆRLINGER

Pleie- og omsorgssektoren trenger flinke fagfolk. Utdanning av helsefagarbeidere gir viktig tilskudd av kloke og kunnskapsrike medarbeidere. Mariama Kamara og Ine Ringerike Reinaas er lærlinger på Madserud sykehjem. De gir av seg selv og får mye tilbake.

Lærling helsefag:

Medmennesker med fagkunnskap Tekst og foto: Mattis Michaelsen Rolf Ribe leser gjerne avisen. Lærling Ine Ringerike Reinaas har tid. Sammen blar de seg gjennom avissidene i hyggelig og ettertenksomt tempo. De prater om dagens begivenheter og tar en avstikker til drømmer om reiser til fjerne land. Rolf stråler og begge ler godt.

Godt liv – hver dag Beboerne på Norlandia Cares sykehjem på Madserud i Oslo skal få muligheter til å fylle dagene med det som gir hver enkelt et godt liv hver eneste dag. Lærlingene er viktige brikker i dette arbeidet. Aud B. Wøllo har alltid vært glad i å lese. Mens hun og lærlingen Ine går treningstur opp og ned i gangen, snakker Aud brennende engasjert om bøkenes verden: – Jeg leser skikkelige bøker – ikke noe visvas, sier Aud.

– Ja, og så snakker vi om bøkene etterpå, sier Ine. Aud leser gjerne om forholdene i Kongo, på Cuba eller i Botswana. Og hun trives når kunnskapen kan deles med en interessert, ung samtalepartner. – Ine er jo et lite under, da. Hun er så sympatisk, sier Aud. Lærlingen blir nesten litt brydd, men skyter inn: – Aud er så flink til å gi tilbakemeldinger, Det gir meg motivasjon i arbeidet, og jeg gleder meg til å treffe henne på jobben. Ine understreker at hun setter pris på at Aud også sier i fra hvis det er noe hun mener kan forbedres. I samspillet med beboerne ligger det gode muligheter for å lære og å utvikle seg.

Å se enkeltmennesket Lærlingene på Madserud skal bli helsefagarbeidere. Gjennom to år som lærlinger, får de en grundig, praktisk og teoretisk innføring i helsefaget i hele sin bredde.

– Det aller viktigste er at de lærer om grunnleggende stell, pleie og omsorg. Men i tillegg legger vi stor vekt på service. Vi har ansvar for å fylle dagene til beboerne med noe meningsfylt. Vi må spørre: Hva trenger de som bor her for å ha det godt? Vi må tenke individuell tilpasning, sier Vibeke Østensjø, daglig leder på Madserud sykehjem. Lærlinger som får opplæringen sin på Madserud skal bli rollemodeller og forbilder på arbeidsplassen. Ferdig utdannede helsefagarbeidere bidrar til et verdifullt kompetanseløft i en sektor med en vesentlig andel ufaglært arbeidskraft. Mariama Kamara avlegger sin fagprøve i mars. Hun setter ord på sine holdninger til faget: – Det er viktig å respektere de som bor her. Vi må vise empati. Vi skal gi god faglig hjelp, men også være gode medmennesker, sier Mariama.

Service nr. 4 desember 2009

Tema: LÆRLINGER

Verdifull arbeidskraft Mariama valgte å utdanne seg til helsefagarbeider fordi hun trives med å hjelpe andre. Fagbrevet gir mulighet for å jobbe på mange ulike felt innen sektoren. Lærlingene på Madserud setter pris på at utdannelsen åpner muligheter for mange interessante jobber og for å satse videre på skole, høyskole og universitet. Akkurat nå byr lærlingjobben ved sykehjemmet på spennende utfordringer og utviklingsmuligheter: Ukentlig veiledning og undervisning og ulike kurstilbud, for eksempel om medisin og ernæring. – Jeg får brukt teorikunnskapen i det daglige. Beboerne her er ikke bare eldre. De har også sine diagnoser og symptomer, og da er det viktig at jeg kan og vet. Det er bra for meg, og det er bra for pasientene, sier Mariama. Norlandia ser at lærlingene utvikler seg til verdifulle ressurser på arbeidsplassen. – Det er attraktivt å rekruttere helsefagarbeiderne når de er ferdig utdannet. Vi får lov til å være med å påvirke deres holdninger og tankegang. Utdanning av lærlinger gir oss en unik mulighet i forhold til rekruttering. Derfor legger vi også mye energi og ressurser i lærlingsatsingen, sier daglig leder Vibeke Østensjø. Lærlingene hos Nordlandia Care skal være en integrert del av personalgruppa, og de skal vite at deres arbeidsinnsats og personlige og faglige ressurser settes pris på. Men den viktigste bekreftelsen på verdien av jobben de gjør, får lærlingene direkte fra beboerne.

Jobb med mening Madserud sykehjem er nærmeste nabo til Frognerparken, Berit Somdalen vil gjerne ut i den klare høstlufta. Mariama blir med. Klar høstluft gjør godt. Smil, latter og en god klem. En kort tur - et friskt pust - gir dagen et lite løft for både lærling og beboer.

Service nr. 4 desember 2009

– Gjør oss bedre – Unge og engasjerte lærlinger stiller spørsmål. Det bidrar til viktige fagligge diskusjoner. Kontakten med utdanningsinstitusjonene og læremiljøene gjør at vi tar aktivt del i utviklingen og holder oss på høyden faglig. Lærlingsatsingen bidrar til et stimulerende miljø for oss alle, sier Gunhild Bergsaker, direktør for eldreomsorg i Norlandia Care. I dag og i fremtiden er det stort behov for fagpersonell i pleie- og omsorgssektoren. – Vi ønsker størst mulig andel faglærte blant våre ansatte. Beboerne har sammensatte behov. De trenger fagkunnskap, sier Bergsaker.

Norlandia Care: ● Norges største omsorgskonsern. Tilbyr tjenester innen helse og omsorg. ● Tilbudet omfatter blant annet bo og omsorgssentre, pasient/sykehotell, tjenester i hjemmet og personlig assistanse. ● Norlandia kombinerer service og atmosfære med individuell omsorg. Målet er: ”Godt liv - hver dag” - om du er beboer, gjest, pårørende eller ansatt.

Tema: LÆRLINGER

Rolf Ribe og lærling Ine Ringerike Reinaas går gjennom avisen, prater om dagens begivenheter og tar en avstikker til drømmer om reiser til fjerne land.

Omsorgsbedrift utdanner ledige

Trude Wester

Sykepleiere fra Tromsø Private Omsorgstjeneste underviser arbeidsledige, i samarbeid med NAV og Norsk Fagskole. Målet er fagbrev som helsefagarbeidere.

NAV lyste ut et prosjekt som skulle kvalifisere arbeidsledige til jobber i helsesektoren. Norsk Fagskole fikk tilslaget og inngikk et samarbeid med Tromsø Private Omsorgstjeneste.

bedriften. Studentene skal avlegge eksamen 15. mars, som et første skritt på veien mot fagbrev som helsefagarbeidere. Grunnutdanningen, som studentene går gjennom dette skoleåret, gir en bred plattform. Blant annet undervises de på områdene sykepleie, anatomi, fysiologi, velferdsstat og innføring i lovverk. – For oss er det viktig å bidra til å utdanne flere kvalifiserte medarbeidere til helsesektoren, sier Trude Wester, daglig leder i Tromsø Private Omsorgstjeneste. Fra november og ut året har studentene teoriundervisning. Fra nyttår og frem til februar skal de ut i praksis.

Etterspurt arbeidskraft Seks timer hver dag undervises en klasse på 13 personer av to sykepleiere fra omsorgs-

Interessant for flere?

idé for flere av de mindre private bedriftene innen pleie og omsorg å bidra i tilsvarende prosjekter andre steder i landet. – Slik kan vi sørge for at det utdannes flere til en bransje som trenger medarbeidere med fagkunnskap. Samtidig viser vi hvordan private bedrifter kan bidra til nytte for samfunnet, sier Wester.

Tromsø Private Omsorgstjeneste: ● Tromsø Private Omsorgstjeneste startet opp i 2001. Bedriften har hatt god vekst, både i antall ansatte og i omsetning. Bedriften er et supplement til kommunens hjemmetjeneste og samarbeider tett med denne.

Trude Wester ser for seg at det kan være en

Service nr. 4 desember 2009

Tema: LÆRLINGER

Morten Barø er første renholdslærling i ISS i Trøndelag. I fjor gikk han rett fra skolebenken og ut i renholdslære. Sommeren 2010 blir det fagprøve som renholdsoperatør. – Jeg liker variasjonen i arbeidet, sier Morten.

Første renholdslærling Tekst: Mattis Michaelsen Foto: Geir Otto Johansen Renholdsbransjen trenger faglig dyktige medarbeidere. ISS har satset mye på fagutdannede ansatte. Erfarne servicemedarbeidere hos ISS har i flere år fått tilbud om å ta fagprøve. Nå tar selskapet også i mot unge lærlinger, direkte fra videregående skole. Avdelingen i Trøndelag er godkjent lærlingbedrift. Dermed kan selskapet være med på å forme verdifulle medarbeidere fra første dag i faget.

Tett samarbeid med skolen – Vi samarbeider med Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Elever fra bygg- og anleggsteknikk kan få arbeidspraksis hos oss, sier opplærings- og personalansvarlig Irene Sørgård Brekke. Det var slik hun ble kjent med Morten Barø (19), og gjennom praksisperioden fikk Morten også en smakebit på yrket

og arbeidsplassen. – ISS og jobben ga et godt førsteinntrykk. Det var derfor jeg valgte renholdsfaget når jeg skulle ut i lære, sier Morten. Nå er det snart to år siden han var ute i praksis for første gang og kun et halvt år til Morten kan avlegge prøve for å bli faglært renholdsoperatør. – Arbeidet er variert, og variasjonen er en viktig grunn til at jeg trives, sier han. Fagutdanningen gir ham en grundig innføring i faget, blant annet på feltene kjemi, mikrobiologi, hygiene, service og ergonomi. For fremtiden ser Morten gode utviklingsmuligheter innen bedriften.

Spennende utsikter I ISS kan 19-åringen velge mellom et bredt spekter av arbeidsfelt og spesialiseringer, og han kan gå gradene som teamleder og videre til avdelingsledelse. – Jeg har sagt det til Morten: Har du lyst til å gjøre karriere, så fin-

Felles lærlingkrav fra NHO og LO Ved årets skolestart sto LO og NHO sammen om krav som skulle sikre lærlingplasser i 2009 og 2010.

Service nr. 4 desember 2009

Behovet er stort Det er også motiverende når Morten ser at fagkunnskap er nyttig for kundene. – Når jeg er ute på jobb, ser jeg at kompetansen jeg får som lærling virkelig trengs hos dem vi jobber for, sier Morten Barø.

ISS: ● ISS Leverer tjenester innen forretningsområdene renhold, catering, eiendom, sikkerhet og kontorstøtte. ● Hovedmålet for ISS er å tilfredsstille voksende behov for spesialiserte serviceytelser.

opplæring i skole i Vg1 og Vg2, øker mulighetene for å inngå lærekontrakt. Nye lærebedrifter bør gis et oppstarttilskudd.

1. Tilskudd til lærebedrifter Basistilskuddet per lærling bør økes til samme nivå som elevkostnaden i videregående skole.

2. Starttilskudd til nye lærebedrifter Et økt antall lærebedrifter som er i stand til å motta lærlinger kvalifisert gjennom

nes det muligheter, sier Irene Sørgård Brekke. Hun roser lærlingen. – Jeg har veldig tro på ham – en flink, ung gutt som tar jobben seriøst, sier Irene.

3. Tilskuddet må følge lærlingen Slik ordningen praktiseres i dag, får fylkeskommunen overført midler til dekning av lærlingtilskudd beregnet gjennom inntektsmodellen. Dette medfører at fylkeskommuner med mange lærlinger må bidra med frie midler for å kunne utbetale tilskuddet til lærebedriftene.

Tema: LÆRLINGER

Morten Barø er renholdslærling hos ISS i Trøndelag

Service nr. 4 desember 2009

Go d h je lp p å vei til jobb

Michael Tedla har vært i Norge siden 2003. For tiden har han sin språkpraksis i Tromsø språksenter som driver med tolking og språktjenester.

Skreddersydd språkpraksis gir Arbeidsrettet språkopplæring har blitt en suksess for flyktninger i Tromsø. Tekst: Per Christian Langset Foto: Darin Elvemo Tre av fire av de som fullførte programmet i fjor gikk ut i jobb som en følge av det tette samarbeidet mellom Tromsprodukt og Flyktningtjenesten i kommunen. Metodikken i konseptet FIA (Flerspråklige i arbeid) handler om å kombinere språkopplæring og språkpraksis med metodikken i arbeidsmarkstiltaket arbeid med bistand. I praksis betyr dette at man kartlegger hver persons bakgrunn og ønsker i forhold til arbeid og knytte språkpraksisen så tett som mulig opp til ønsket yrke. – Det er kjent at man er mer motivert for å lære seg et språk og arbeidsplassens terminologi der-

som det er sannsynlig at man kan få fortsette på arbeidsplassen etter endt språkpraksisperiode. Tromsprodukt kjenner næringslivet i Tromsø såpass godt at det er stor sannsynlighet for at deltakerne i FiA får tilbud om en språkpraksisplass som treffer i forhold til det framtidige yrkesvalget, sier enhetsleder Lars Tore Nordberg i Flyktningtjenesten i Tromsø kommune.

Ut av klasserommet Nordberg peker på at det gir rask og god læring å praktisere språket på arenaer utenfor klasserommet. - Du må snakke med folk du ikke kjenner, i situasjoner du ikke kjenner, og du er til dels uforberedt både på spørsmål og svar. Der-

Service nr. 4 desember 2009

med kommer man i et levende språkmiljø som er realistisk. Dersom man kan knytte språkpraksisen opp mot et yrke som er tidligere kjent for en deltaker, så viser undersøkelser at arbeidsplassen ofte kan være en gunstigere språkopplæringsarena enn klasserommet. Dette har sammenheng med at deltakeren allerede har kjennskap til arbeidsplassterminologien via sitt morsmål. Nå handler det om å transformere eget språk over til det nye språket. Man pleier å si at knaggene er allerede der, nå er det om å gjøre å henge de nye ordene på de gamle knaggene, sier han.

Tre av fire i jobb Nordberg viser til at man i tidligere i forbindelse med introduk-

Lars Tore Nordberg jobber i Flyktningtjenesten i Tromsø kommune.

Michael Tedla kom til Norge som asylsøker i 2003 og satt i asylmottak i tre år før han kom til Tromsø hvor han nå deltar på introduksjonsprogrammet. Gjennom FIA har han for tiden språkpraksis på Tromsø språksenter og håper å prøve seg som tolk etter hvert. Michael Tedla og er fra Etiopia. Han har en variert utdannelses- og yrkesbakgrunn før han kom til Norge, deriblant en mastergrad i statsvitenskap, og han har drevet eget firma i Etiopia som drev med import og eksport av blant annet bildeler. Han håper og tror at FIA vil bli en døråpner inn i arbeidslivet. I Tromsø har han jobbet deltid som renholder, men håper etter hvert å få en jobb som passer bedre med bakgrunnen hans. – Jeg tror det blir lettere å finne jobb etter at jeg har vært i FIA. Jeg har lært en del om regler i arbeidslivet i

Norge, og hva som er forventet av meg som arbeidstaker. Vi har skrevet CV og hatt flere veiledningsmøter og opplever at veilederne gjør sitt beste for å hjelpe meg å finne en god jobb, sier han. For tiden er han i praksis på Tromsø Språksenter der han har i oppgave å svare på telefoner fra kunder, registrere oppdrag og finne og kontakte tolker til oppdrag. – Jeg skal også prøve meg som tolk etter hvert. Jeg liker å være der, og selv om det kanskje ikke er mulighet for jobb vil jeg få en god attest fra bedriften. Han nøler ikke med å anbefale dette tilbudet til andre innvandrere. – Det er ikke så lett så lett å finne jobb selv. Man må ha riktig nettverk og vite hvilke kanaler man kan bruke, så hvis man har lite nettverk og vet lite om arbeidslivet i Norge kan FIA være en god hjelp, sier han.

Flerspråklige i Arbeid (FIA):

ir flyktninger jobb sjonsprogrammet for flyktninger har slitt med å finne språkpraksisplasser som har matchet med interesser, ønsker og bakgrunn for deltakerne. – Dermed var det ikke bare språket som var nytt, men også arbeidsfeltet. Deltakeren hadde da ikke tilstrekkelige ”knagger” for å henge språket på. Intensjon med FIA er å gjøre språkpraksisplassene til et springbrett for deltakerne inn i det ordinære arbeidslivet, sier han og kan vise til så gode resultater at kommunen ønsker å fortsette samarbeidet med Tromsprodukt. Av de deltakerne som avsluttet programmet i 2008 kom tre av fire i jobb. – Vi opplever at næringslivet generelt er positive til FIA som tiltak og til den støtte vi kan tilby den enkelte arbeidsgiver i forhold til å ha en person med flerkulturell bakgrunn i språkpraksis/arbeidsforhold, sier driftssjef Jørgen Bjørnsborg ved

Tromsprodukt. Han sier bedriften er på kontinuerlig ”jakt etter” nisjer i arbeidsmarkedet som skal være gode språkopplæringsarenaer kombinert med at det skal være muligheter for lønnet arbeid i etterkant. – De personene som gjennom FIA har fått arbeid gir uttrykk for god integrering på arbeidsplass, deltagelse på sosiale arrangement gjennom jobb og stor språkutvikling. Spesielt det muntlige språket er blitt utviklet, sier han. Deltakerne kan være i FIA så lenge de deltar i introduksjonsprogrammet (inntil to år). FIA samarbeider også med NAV arbeid, og kjører kurset "Jobbfokus for innvandrere", som er et kurs som kombinerer norskopplæring og arbeid/praksis. Dette er et kurs som har varighet på 24 uker. De første åtte ukene består i hovedsak av norskopplæring og samtaler, mens de 16 siste ukene i hovedsak består av praksis.

● Flerspråklige i arbeid (FIA) er et samarbeidsprosjekt mellom attføringsbedriften Tromsprodukt AS og Tromsø kommune ved Flyktningtjenesten. ●Målsettingen er å skaffe språkpraksisplasser for personer som deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger. ●I tillegg til språkpraksis gir FIA tilbud om supplerende norskopplæring med utgangspunkt i deltakers tidligere erfaringer, kvalifikasjoner og fremtidige jobbønsker. ●Generelle arbeidslivsregler blir tatt opp og mulighetene for jobb etter endt praksis blir diskutert. Medbestemmelse og ansvar for egen situasjon står svært sentralt. ●Når det er avklart hvilken praksis deltaker ønsker å delta i tar FIA som oftest den første kontakten med arbeidsgiver. Der blir prosjektet og den aktuelle deltaker presentert for arbeidsgiver. Ved positiv aksept fra arbeidsgiver blir det arrangert et møte der deltaker selv får presentere seg og det avtales oppstart og lengde på praksisen. ●FIA har lagt stor vekt på at arbeidsplassene skal være mulighet for permanent arbeid etter endt praksis.

Service nr. 4 desember 2009

KURS og seminarer NHO Service har planlagt følgende kurs og seminarer i 2010. Forbehold om endringer.

om videre oppfølgning av ansatte? 20. april ( kl 09.00-13.00): Uten nlandske arbeidstakere.

FROKOSTMØTER

3. november: Samme som ovenfor

Frokostmøter arrangeres på onsdager. Dette er to timer med faglig påfyll i tidsrommet 9-11. Følgende datoer er satt: 13. januar, 17. februar, 10. mars, 14. april, 19. mai, 9. juni, 25. august, 15. september,13. oktober, 10. november 8. desember

KURS: 21. januar (kl.09.00-14.00): Driftsinnskrenkning og omorganisering. Hovedfokus på omorganiseringer, nedbemanninger og permittering. Hvordan gjennomføres prosessene. 3. september- samme som ovenfor 27. februar (kl 09.00-14.00): Ferie! Ferien skal i henhold til ferieloven planlegges i god tid før ferieperioden tar til. Vi gir en praktisk gjennomføring på planleggingsprosessen mm. 16. mars (kl 09.00-15.00): Ansettelser . Skal det ansettes fast eller midlertidig. Hva med prøvetid. Hva kan man stille spørsmål om under intervjuet. Hvordan ser en god ansettelseskontrakt ut. Krav

ningg og sykepenger under oppfølgn 17. august: Samme som ovenfor 9. september (09.00-15.00): Personvern. Personopplysningsloven og forskriften og Datatilsynets praksis.

12 mai: HMS kurs for daglige ledere. 26. mai (09.00- 15.00): Oppsigelsse og avskjed grunnet arbeidstakers forhold. Hvordan gå frem ved gjentatte mangelfulle prestasjoner, arbeidstakers sykdom, ulovlig fravær, samarbeidsproblemer mm. Praktiske eksempler 26 oktober- samme som ovenfor 15. juni (09.00- 13.00): Arbeidsgivers styringsrett Kan arbeidsgiver tilby arbeidstaker en helt ny jobb med nye betingelser for å forhindre en nedbemanning? Fremgangsmåten ved såkalt ” endringsoppsigelse”. 22. juni (09.00- 13.00): Arbeidstid. Vi gir en gjennomgang av arbeidsmiljølovens regler, samt tariffavtalens bestemmelser og Arbeidstilsynets praksis og erfaringer derfra 14. desember: Samme som ovenfor vær, her9. februar (09.00-14.00): Sykefrav

21. oktober ( 09.00-13.00): Lokale forhandlinger. Hva er de ” fire kriterier”. Hvem skal bedriften forhandle med om lønn og hvordan? 19. november (09.00-14.00): Tariffavtale gjennomgang for renholdsbedriftene. Hvilke bestemmelser er vanskelige å forstå? Bilagene? 24. november (09.00-14.00): Tariffavtale gjennomgang for attføringsbedriftene 25. november (09.00-14.00): Tariffavtale ktbedriftene gjennomgang for vak 30. november (09.00-14.00): Tariffavtalegjennomgang for ambulansebedriftene 1. desember (09.00-14.00): Tariffavtalegjennomgang for hellse- og omsorgsbedriftene. Vi planlegger også et kurs om pensjonsreformen. Dato er ennå ikke bestemt.

Tidligere deltagere på kurs i regi av NHO Service.

Service nr. 4 desember 2009

ID-kort må fornyes Renholdere og andre som yrkesgrupper som jobber innen bygg og anlegg må fornye sine obligatoriske ID-kort i 2010. I 2008 innførte Arbeids- og inkluderingsdepartementet ny forskrift om IDkort for bygge- og anleggsplasser som et ledd i arbeidet mot sosial dumping. Siden 1. januar 2008 har rundt 250.000 mottatt ID-kort. Kortene har en gyldighet på 2 år og i 2010 er det for første gang tid for å fornye disse. Rutinen for fornyelse vil bli sendt ut til alle registrerte bestillere på e-post i løpet av desember 2009. Virksomheter der personer med bestillingsansvar har sluttet vil få tilsendt et brev til virksomhetens registrerte adresse i foretaksregisteret i Brønnøysund. ID-kortet koster fortsatt 63 kroner inkludert moms. Det vil i denne omgangen ikke være

nødvendig å sende inn nytt bilde, ny signatur eller kopi av legitimasjon til ansatte i virksomheten som skal fornye eksisterende ID-kort. Alle opplysninger vil imidlertid bli slettet hvis virksomheten ikke fornyer ID-kortene senest 2 måneder etter ID-kortets utløpsdato. Informasjon om rutinen for fornyelse blir også lagt ut på www.byggekort.no.

Hvordan fornye ID-kort? Virksomhetens dedikerte bestiller må logge seg inn på virksomhetens bestillerside på www.byggekort.no og følge de anvisningene som er mottatt i e-post. Hvis en arbeidstaker har sluttet i bedriften må denne slettes i registeret. Alle utgåtte ID-kort skal sendes til Oberthur Technologies for makulering. Har du glemt passordet får du nytt på www.byggekort.no, eller ved å kontakte kortutsteders servicetelefon: 820 77 306.

De nye ID-kortene vil bli sendt til virksomhetens forretningsadresse. Arbeidsgiver må selv ta ansvar for å dele ut de nye kortene til sine ansatte i forbindelse med at de samler inn de gamle kortene for makulering. Ansvaret ligger hos virksomheten. Det er viktig å merke seg at ID-kortene er virksomhetens eiendom, og ikke kortinnehavers. Det påhviler derfor den enkelte virksomhet å ha full kontroll og administrasjonsansvar over ID-kortene i sin bedrift. Mer info: www.aarbeidstilsynett.n no/byggekort

Bedriftshelsetjenesten er en viktig ressurs i vaksineringen mot influensa A(H1N1) siden vi effektivt kan nå mange, sier Kristian Vetlesen, leder i Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF).

- Viktig i kampen mot svineinfluensa Tekst og foto: Baard Fiksdal NHO Service organiserer 36 bedriftshelsetjenester over hele landet. 1. desember startet massevaksinasjon mot influensa A(H1N1) ved hjelp av bedriftshelsetjenestene på mange arbeidsplasser. - Å vaksinere ute i bedriftene er effektivt og rimelig, og dette har bedriftshelsetjenesten lang erfaring med, forteller Vetlesen, som til daglig er bedriftsoverlege ved Orkla Brands. Bedriftshelsetjenestene har en unik tilgjengelighet til de yrkesaktive, noe som er en utfordring når så mange skal vaksineres. Enkelte kommuner har stilt vaksinene gratis til disposisjon for bedriftshelsetjenesten, og mange bedrifter har valgt å tilby dette videre til sine ansatte. Bedriftshelsetjenesten må selv ta kontakt med kommunen for å få utdelt vaksiner. Pågangen fra bedrifter som ønsker å vaksinere sine ansatte har vært stor i hele

høst. Mange bedrifter har kontaktet bedriftshelsetjenesten for å være klare til å starte vaksinasjon så snart prioriterte grupper har fått vaksine. NHO gikk i høstt aktivt ut og oppfordrer helsemyndighetene til å bruke bedriftshelsetjenestene over hele landet i vaksineringsprogrammet mot svineinfluensa. Man understreket at ved å bruke BHT ville man unngå å stille seg i samme kø for å la seg vaksinere. BHT er viktige for å avlaste de offentlige. - Norge er et land som i hovedsak består av små- og mellomstore bedrifter. Mange av disse bedriftene er ytterst sårbare for et sykefravær som skyldes svineinfluensa. Det er viktig å nå raskt ut til disse, sier Jostein Solli, adm. direktør i Norske Legers Vaksinasjons Service. Bedriften er medlem av NHO Service og spesialist på profesjonell på vaksinasjon, herunder massevaksinasjon og vaksinasjon i bedrifter. Den senere tid har det kommet mellom 200.000 og 500.000 vaksiner hver uke til landet.

Jostein Solli er adm. dir. i Norske Legers Vaksinasjons Service.

Service nr. 4 desember 2009

-Det er økende interesse for å satse på service for å beholde kundene og for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften, sier Marit Heimdal som har ansvaret for Servicekortet.

Økende interesse for service Personalhuset Utvikling har i samarbeid med NHO Service, Arbeidsmandsforbundet og ISS utviklet Servicekortet som øker servicekompetansen i bedriftene og bidrar til bedre omdømme. - Det er viktig at bedriftene satser på de ansatte og sørger for at de har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere kundene på en godt måte og kan bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Service er teamarbeid, sier Heimdal. I løpet av 2009 har 200 hundre personer gjennomført opplæringen i Servicekortet. Kursdeltakerne er ansatte fra resepsjon, call- og servicesentre, varehandelen, kantine og catering, renhold og vedlikehold. Både offentlig og private virksomheter har benyttet seg av opplæringen. Det er gjennomført 7 åpne kurs i løpet av året i Oslo, og så er det blitt gjennomført 4 bedriftsinterne kurs som er spesialtilpasset bedriften. De bedriftsinterne kursene gjør det mulig å øke fokuset på bedriftens verdier. Det skjer gjennom praktisk handling.

at de har blitt mer bevisste og ansvarlige ansatte, blitt bedre på service og er mer stolte av jobben. I tillegg er det flere bedrifter som i etterkant ser nytten av å utvikle samspillsregler og serviceerklæringer som et ledd i å bedre kundetilfredsheten, forteller Heimdal.

NAV-interesse - Vi legger grunnlag for bedre kommunikasjon både internt og ekstern. Kursdeltakerne gir svært gode tilbakemeldinger etter å ha gjennomført Servicekortet og sier

Også NAV har fattet interesse for Servicekortet. Det gjennomføres nå kurs for arbeidssøkende som ønsker seg til servicebransjen i fem fylker. Disse gjennomfører

Godkjenning av vaktselskaper Sikker Vakt har startet opp arbeidet med régodkjenning av vaktselskapene. Alle selskapene som søkte og ble godkjent i 2009, har søkt om régodkjenning for 2010. Et nytt selskap ISS Facility services AS har søkt om førstegangs godkjennelse. Sikker Vakt har for tiden to nøytrale uavhengige kontrollører som nøye går gjennom alle kontrollpunktene som selskapene må passere, for å kunne bli godkjent av nemnda i Sikker Vakt. Nemnda består av erfarne representanter for Næringslivets Sikkerhetsråd, PARAT, Norsk

Service nr. 4 desember 2009

Sikkerhetsforening, NAF og NHO Service. Våre kontrollører har for tiden spesiell fokus på at selskapene følger lovens krav til opplæring av sine vektere innenfor de tidsrammer som er satt.

Mer informasjon om hva som kontrolleres finnes på nettsiden

www.sikkervakt.org

opplæringen ved siden av kurs i jobbsøking, og har praksis i etterkant av kurset. - Her er det mange gode arbeidstakere som er svært motiverte for å jobbe med service og kundebehandling, sier Heimdal som gleder seg til 2010. - Da skal vi jobbe enda mer med å heve kompetansen til ansatte som jobber med service, sier hun. Satsingen har fått et eget nettsted. Gå inn på

www.servicekortet.no

Sparte 95.000 på forsikring Renholdsbedriften 2clean sparte 94.888 kroner på å flytte fra TrygVesta og over til forsikringsordningene i NHO Service. 2cleans besparelser gjelder alle bedriftens forsikringer, så som yrkesskade, ansvar, maskiner og inventar og biler. Forsikringene går gjennom en rammeavtale som NHO Service har med Willis AS (tidligere Heyerdahl Brokers). Willis har valgt Vital Forsikring ASA som forsikringsleverandør på Personforsikringene og Protector Forsikring ASA på ting/interesseforsikringer. Vital tilbyr forsikringer innen: yrkesskade, gruppeliv og fritidsskade. Protector Forsikring AS tar seg av forsikringer som dekker bygg, maskiner/inventar/løsøre og motorvogn. Burde byttet før - Vi burde vært flinkere til å benytte oss av fellesinnkjøpet igjennom NHO Service tidligere og angrer på at vi ikke har flyttet våre forsikringer før, sier Christian F. Moe som er administrerende direktør i 2clean AS med 83 ansatte og en omsetning på 34 millioner kroner. - Vi kan ta bilforsikringen som eksempel. Vi betalte 7.900 kroner pr bil og får 25 prosent rabatt når vi bytter. Yrkesskadeforsikringen for våre renholdere er et annet eksempel. Denne forsikringen sank fra 2.409 kroner pr. årsverk til 1.540 kroner pr. årsverk, forteller Christian F. Moe. Etter at kontingenten til NHO-systemet er betalt og besparelsene på forsikringen er regnet inn, sitter bedriften igjen med en gevinst på 14.243 kroner i året. I tilegg kommer alle andre fordeler av å være medlem i organisasjonen. - Dette er vi godt fornøyd med, sier Christian F. Moe. Ønsker du å bytte forsikringsleverandør kan du kontakte Frode Johansen, Willis AS på telefon: 33 13 38 07 mobil: 982 90 960 epost: frode.johansen@willis.com

Christian F. Moe

Forsikringsordningene er presentert på nhoservice.no. Se under ”Medlemsservice” og ”Innkjøpsavtaler”.

Service nr. 4 desember 2009

Jubileumsfeiring i NHO Service NHO Service feiret 20 års jubileum som organisasjon i høst. Festen samlet over 150 deltakere i november. Jubileumsfeiringen var en hyggelig ettermiddag med foredrag, bespisning og musikk i godt lag for tidligere og nåværende tillitsvalgte, venner og kjente av foreningen. På talerlisten sto blant annet John G. Bernander, ny administrerende direktør i NHO. Professor Tor Wallin Andreassen fra BI holdt foredrag under tittelen ”Servicebransjens hverdagshelter”. Jan B. Fixdal, som var initiativtager til dannelsen av Servicebedriftenes landsforening (SBL), forløperen til NHO Service, serverte et historisk tilbakeblikk. Morsom og konferansier var skuespiller Marianne Krognes. Alle Foto: Per Christian Langset

Service nr. 4 desember 2009

Nye kontrakts skal fordele ri Tradisjonelle kontraktsformer er ikke ideelle for å fremme innovasjon og miljø. Nye kontraktsformer vil derfor i økende grad bli tatt i bruk og fordele risikoen bedre mellom offentlig og privat, sier Dag Strømsnes, avdelingsdirektør i Difi. Tekst og foto: Baard Fiksdal NHO, KS og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) arrangerte nylig konferansen ”Mer effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i offentlig sektor. Samarbeid og alternative gjennomføringsmodeller – en praktisk veiledning”. Hovedfokus på konferansen var hvordan man kan å til mer effektive byggeprosjekter i offentlig sektor, herunder utfordringer med kommunenes handlingsrom og utfordringer med vedlikeholdsetterslepet og alternativ finansiering. Dag Strømsnes fra i Difi tok utgangspunkt i at Norge kan få mer utav de 330 milliardene som det offentlige årlig bruker på anskaffelser. Han siterte Regjeringen effektivitetsperspektiv der målet er bedre strukturer, planlegging og behovsanalyser. - Tidsnød er vanligvis den viktigste forklaringen når prosjekter er kommet skeivt ut, sa Strømsnes og men-

Gratis norskopplæring Har dere ansatte med innvandrerbakgrunn som trenger å utvikle norskferdighetene sine? Oslo kommune tilbyr gratis opplæring. Bedriftsintern opplæring er tilbud om gratis opplæring i norsk på arbeidsplassen. Erfaringsmessig vil mange minoritetsspråklige i jobb kunne ha utbytte av grunnleggende norskopplæring. Økte norskferdigheter vil kunne gi: ●Den enkelte mulighet til å utføre sitt arbeid med større trygghet ●Bedre kommunikasjon med og mellom ansatte ● Kunne føre til færre feil og mindre svikt i sikkerhetsrutinene ● Økt lojalitet til arbeidsplassen ● Mulighet til å bli i jobben i tider med usikkert arbeidsmarked

Service nr. 4 desember 2009

Erfaringsmessig er det en fordel at deler av kurset legges i arbeidstiden og knyttes opp til bedriftens daglige virke. Oslo VO Smedstua dekker læremateriell og stiller med lærer som møter i bedriftens lokaler. Oslo Voksenopplæring Smedstua har bred erfaring med bransjerettet norskopplæring på arbeidsplassen, og vi utvikler kurset i samarbeid med bedriften ut i fra bedriftens behov. Siden 2008 har de gjennomført rundt 40 kurs i samarbeid blant annet med ISS Catering, Ikea Furuset, Coop, Asko, Gaustad

hotell, Møller Bil og Akershus universitetssykehus. Evalueringen av kursene viser at bransjetilpasset opplæring fører til bedret fungeringsevne i utførelsen av sitt arbeid og i samarbeid med kollegaer og ledelse. Per 1.10.10 faller rettigheten til gratis norskopplæring bort for innvandrere som kom til Norge før 1.9.2005. Kurs tilbys med et semesters varighet og kan forelenges inntil 1 år. En andel av de ansatte må ha rett til gratis norskopplæring – dette avklares ved kontakt med Oslo VO Smedstua.

Mer info: Oslo Voksenopplæring Smedstua, Catrine Amdahl-Ulleberg prosjektmedarbeider mobil: 486 06 859 www.smedstua.oslovo.no

tsformer risiko bedre te at det offentlige sliter med en del hastverksarbeid. - De store korrupsjonssakene i Oslo, Bærum og på nedre Rommerike i de senere år har vært en kraftig vekker. Likevel er jeg redd for at disse eksemplene bare er toppen av isfjellet, sa Strømsnes. Han understreket at bedre innkjøpsregler nå sikrer større transparens, og at gode etiske holdninger skal gjøre at det er det beste anbudet som vinner. Strømsnes talte varmt for nye entrepriseformer, kontrakter, som skal gi en bedre risikofordeling, samt bidra til mer innovasjon og nyskapning, økende fokus på livssykluskostnader og miljøteknologi. -Offentlige byggherrer sitter som regel alene med ansvaret for kostnadsoverskridelser når disse kommer. Med alternative kontrakter vil private bedrifter kunne overta deler eller hele risikoen. Det vil fremme innovasjon og skaper bedre kostnadsbevissthet, i følge Strømsnes. Som eksempler på nye kontraktsformer nevnte han: •Sale leaseback, •Outsourcing, •Kapitalvareanskaffelser, •Joint Venture selskap, •Partnering og •Prosjektallianser Mer om teamet finner du på

4.000 brukte renholdsportalen.no Det var nær 4.000 personer som besøkte nettstedet Renholdsportalen.no fra 1. mars til 1. november i år. Portalen driftes av NHO Service. De 4.000 besøkende kikket på 17.244 sider, eller i snitt 4,4 sider pr. besøk. Det tyder på at mange kommer på målrettet på besøk og at dette er særlig interesserte mennesker. De er i snitt inne på nettstedet i ca tre minutter pr. besøk. Nettstedet er skreddersydd for spesielt interesserte, så NHO Service er fornøyd med trafikk på dette nivået.

www.anskaffelser.no

Dårligere arbeidsmiljø blant innvandrere Arbeidsmiljøet fremstår som dårligere blant innvandrere sammenliknet med hele yrkesbefolkningen, viser ny rapport fra STAMI. Yrkesaktive innvandrere rapporterer høyere forekomst av ulykker, mekaniske påkjenninger, plaging og erting og lavere grad av kontroll over eget arbeid. De opplever i langt større grad enn hele yrkesbefolkningen at arbeidet er en psykisk påkjenning, viser rapporten.

Renholdsportalen har i 2009 vært markedsført hver måned på forsiden av bladet Kommunal Rapport og på bladets nettsider. Denne annonseringen vil fortsette på samme nivå i 2010. Antall lesere per utgave av papiravisa er ca 100.000 viser tall fra Forbruker & Media, mens antallet unike brukere pr. uke på Kommunal Rapports nettsider er 20.000.

Kan hente 13, 6 milliarder Danske kommuner kan hente en gevinst på 13,6 milliarder danske kroner dersom de gjennom konkurranseutsetting blir like effektive som de beste kommunene i landet, viser en studie fra Dansk Industri (DI). Mer effektiv drift gjennom konkurranseutsetting vil kunne frigjøre midler til å løfte servicen på en lang rekke serviceområder,

heter det i rapporten. Analysen fra DI er utviklet på grunnlag av kommunenes egne tall. Den viser at kommunene i gjennomsnitt oppnår en gevinst på 18,7 prosent ved å sette ut oppgaver på anbud. Hvis alle kommuner var like avansert i sin outsourcing som de beste kommunene ville outsourcingen øke med 59,9 milliarder kroner i Danmark.

Service nr. 4 desember 2009

Fafo-Rapporten er en del av prosjektet «Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet Europa: Inkludering i det gode arbeidslivet?», finansiert av Arbeidslivsprogrammet i Norges forskningsråd.

Dobling fra øst Andelen bedrifter som benytter arbeidskraft fra de nye EU-landene i øst er mer enn doblet. Et av funnene er at østeuropeere på jobb i Norge har lavere sykefravær enn nordmenn, viser en rapport som Fafo la frem i slutten av oktober. Tekst og foto: Baard Fiksdal Rapporten ”Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft” består av en undersøkelse av 3.648 foretak innen bygg og anlegg, i industrien og i hotell og restaurant. Den ble gjennomført i første kvartal 2009 og sammenligner med tilsvarende undersøkelse i 2006. Rapporten er ikke minst interessant fordi bemanningsbransjen har en viktig rolle for mange bedrifter som får arbeidskraft østfra.

Tredobling Andelen som benytter arbeidskraft fra de nye EU-landene i øst er nær tredoblet, fra 15 prosent i 2006 til 35 prosent i år, viser rapporten. Andelen østeuropeere som blir fast ansatt har økt fra 37 til 67 pro-

Service nr. 4 desember 2009

sent. Andelen innleid arbeidskraft har økt fra 38 til 45 prosent og andelen som er midlertidige ansatte ligger stabilt på rundt 20 prosent. Andelen som jobber via underentreprenør har økt fra 21 til 28 prosent. Østeuropeerne er mer enn en arbeidskraftreserve. Andelen som svarer at bruk av østeuropeere er en del av bedriftenes ordinære drift har økt fra 28 til 43 prosent.

Finanskrisen En av tidenes sterkeste høykonjunkturer skapte boom i etterspørselen etter østeuropeisk arbeidskraft i Norge på 00-tallet. Fra 2005 til 2009 økte antall nye jobber med 250.000. Den globale finanskrisen skapte et omslag som skjøt fart høsten 2008. 40 prosent fikk redusert behov for arbeidskraft og 27 prosent kuttet bruken av østeuro-

peere i 2009. Det skjedde ved at 65 prosent kuttet i innleie, mens 38 prosent kuttet bruk av underentreprenører og 32 prosent permitterte egne ansatte.

Motivene Likevel er etterspørselen fortsatt relativt sterk: -Hvorfor benytter dere østeuropeerne, spurte undersøkelsen. -Fordi det er mangel på arbeidskraft, svarer 79 prosent, mens 62 prosent sa det samme i 2006. Bare tre prosent sier i 2009 at de henter folk fra øst for å redusere sine lønnskostnader og bare fire prosent henviser til at det er for å få økt fleksibilitet.

Innleie er populært Over 90 prosent av de spurte er helt eller ganske enig i at innleie av arbeidskraft

gjør det lettere å dekke midlertidig behov for arbeidskraft enn å ansette direkte. 60 prosent av bedriftslederne er ganske eller helt enig i at innleie innebærer mindre risiko. 30 prosent er helt eller ganske enig i at innleie gir lavere kostnader enn ved å ansette direkte. I debatten som fulgte, da Fafo la frem rapporten, fikk bemanningsbedrifter organisert i NHO Service godt skussmål fra LOsiden, mens man understreket at enkelte useriøse aktører i bransjen skaper uverdige arbeidsforhold.

Kompetanse og kvalitet 71 prosent svarer at kompetansen til den østeuropeiske arbeidskraften er lik med den nordmenn i samme jobb presterer. 79 prosent av bedriftsledere hevder at kvaliteten på arbeidet er like godt. 18 prosent sier at kvaliteten er bedre enn det nordmenn klarer. 23 prosent forteller at østeuropeerne blir satt til mindre kompetansekrevende arbeid enn norske kolleger.

Lavt fravær 56 prosent er helt eller ganske enig i at arbeidstakere fra de nye EU-landene har lavere sykefravær en norske arbeidstakere. Like mange mener at arbeidstakere fra øst er mer arbeidsvillige og nær halvparten mener at de skaper økt fleksibilitet. 20 prosent sier at de sparer penger ved å bruke folk østfra. Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor sykefraværet er lavere.

Språkproblemer Språkproblemer er viktigste utfordring når man benytter østeuropeere i følge rapporten. 70 prosent sier at de er helt eller delvis enig i dette. Manglende kunnskap om helse, miljø og sikerhet (HMS) er et problem, sier 60 prosent av bedriftslederne. 77 prosent har derfor satset på opplæring i HMS. 61 prosent bruker resurser på faglig opplæring og halvparten har tospråklige arbeidsledere, mens 22 prosent bruker tolk. 38 prosent av bedriftene tilbyr språkopplæring. Opplæringen har generelt økt betydelig i omfang fra 2006 til 2009.

Bunnen nådd for bemanningsbransjen Oslo (NW): Det er slutt på nedgangen i bemanningsbransjen. I flere bransjer har aktiviteten økt merkbart siden i sommer, viser nye tall fra NHO Service. – Utleie av personell har økt kraftig i flere bransjer siden i sommer. Vi ser også en tydelig vekst i rekrutteringen til faste stillinger, sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service. Bemanningsbransjen har vært hardt rammet av finanskrisen, men NHO Service ser nå flere tegn til oppgang. – Den kraftige nedgangen flatet ut mellom andre og tredje kvartal, og vi tror bunnen nå er nådd. Bransjen har nå det samme aktivitetsnivået som i 2006, sier Hagelien.

Forsinkelse Men det er fortsatt vanskelige tider. Bemanningsselskapenes aktivitet har sunket med 25 prosent i forhold til tredje kvartal i fjor. Sterkest er nedgangen i bygg og anlegg. Sammenlignet med i fjor høst er det 40 prosent mindre utleie av arbeidskraft. For industri og produksjon er nedgangen på 35 prosent. – Ennå er mange permittert i byggebransjen, og det er naturlig at de har førsterett til å komme i arbeid igjen når bedriftene øker aktiviteten. For bemanningsbransjen betyr dette en viss forsinkelse før nye oppdrag kommer inn, sier Hagelien. Utleie av arbeidskraft til kontor og administrasjon har også gått kraftig ned sammenlignet med i fjor. – Vi ser en noe oppsiktsvekkende nedgang på 35 prosent. Den økonomiske usikkerheten etter finanskrisen har ført til at bedriftene har leid inn færre vikarer i løpet av året, og de har heller ikke tatt inn like mange sommervikarer som før.

Mer på lager Et av lyspunktene i kvartalsstatistikken til NHO Service er utleie av personell til lager og transport. – Siden i sommer har vi sett en økning på 30 prosent. Lager og transport er nå den største bransjen for bemanningsselskapene. Veksten tyder på at aktiviteten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp, sier Hagelien. Dette understøttes ved at det nå også er vekst i rekrutteringen til faste ansettelser. Økningen var på 19 prosent fra andre til tredje kvartal. – Det er første gang siden krisen slo inn i norsk arbeidsliv at vi ser vekst på dette området. Men vi er fortsatt på et lavt nivå. Sammenlignet med i fjor høst har vi en nedgang på 60 prosent til faste ansettelser.

Godt rustet Til tross for flere konkurser i bemanningsselskaper det siste året, tror NHO Service at bransjen nå er mer robust enn før finanskrisen. – Mange selskaper har hatt store utfordringer og vært nødt til å tenke nytt. De har gjort endringer som gjør dem godt rustet til å formidle både fast og midlertidig arbeidskraft, sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service.

Rapporten finner du her http://www.fafo.no/pub/rapp/20136/20136.

Service nr. 4 desember 2009

Stein Johnsen advokat i NHO Service

N O T E R T

N책r det ikke leng

Service nr. 4 desember 2009

nger er behov for en stilling.. Det er ikke lenger behov for en stilling i bedriften. Hva gjør du? En bedrift trenger ikke å opprettholde stillinger det ikke lenger er behov for. Bedriftens behov for å opprettholde stillinger må veies opp mot de ulemper som oppsigelse påfører den enkelte arbeidstaker. Bedriften må også vurdere om det er mulig å tilpasse bedriftens behov for arbeidskraft på annen måte enn å gå til oppsigelse. Kan omplassering være mulig slik at man unngår oppsigelse? Vil permittering kunne løse bedriftens behov? Her er en gjennomgang av noen mulige løsninger

Omplassering I arbeidsmiljølovens (AML) § 15 – 7 nr. 2 går det frem at en oppsigelse ikke er saklig dersom virksomheten har annet passende arbeid å tilby arbeidstaker. Virksomhetsbegrepet betyr at et selskap ikke er forpliktet til å tilby ledig stilling i et annet selskap i et konsern. Det er i det selskap arbeidstaker er ansatt at det skal vurderes om det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker. Bedriften er ikke forpliktet til å opprette ny stilling som det ikke er behov for, jfr. lovens ordlyd ”har passende arbeid”. Når det gjelder begrepet ”passende” arbeid må det tas utgangspunkt i arbeidstakers kvalifikasjoner og den stilling vedkommende har i selskapet. Vi anbefaler også at selskapet tilbyr stillinger av mer underordnet karakter selv om det medfører lavere lønn og ”degradering”, hvis det er kun slike stillinger selskapet har ledig. Så får heller arbeidstaker eventuelt velge å takke nei.

måte kan bedriften vurdere oppsigelse. Da er god saksbehandling viktig. Det innebærer drøftelser med tillitsvalgte. I disse drøftelsene skal sakligheten av en oppsigelse drøftes. Videre om det finnes eller bør velges andre alternativer. Kriterier for utvelgelsen drøftes der det er flere arbeidstakere å velge mellom. Til slutt hvem som vurderes sakt opp. Det settes opp protokoll fra drøftelsesmøtet som underskrives av bedrift og tillitsvalgt helst før møtet avsluttes. Etter dette innkaller bedriften de berørte arbeidstakerne til drøftelsesmøte. I innkallingen skal det fremgå at det vurderes oppsigelse og innkallingen sendes i rimelig tid før møtet slik at arbeidstaker er forberedt på det som møtet skal omhandle. Bedriften innkaller også tillitsvalgte til møtene med arbeidstakerne. Det settes opp protokoll fra hvert møte hvor begge parters vurdering av saklig begrunnelse, kriterier og utvelgelse fremgår. Etter at dette er gjennomført skal bedriften ha skaffet seg og dokumentert et bredest mulig grunnlag for å kunne treffe en beslutning om oppsigelse. Det er formkrav til selve oppsigelsesformularet og oppsigelsesfrister gjelder etter at oppsigelse er kommet fren til arbeidstaker. Dokumentasjon er også her viktig og bedriften overleverer oppsigelsesformularet enten personlig med underskrift for mottak eller sender det rekommandert. Ved masseoppsigelse, det vil si oppsigelse av minst 10 arbeidstakere er det viktig å være oppmerksom på at NAV skal varsles.

Oppsigelse Hvis det ikke er mulig å løse bedriftens reduserte behov for arbeidskraft på annen

NHO Service har utarbeidet standardformularer og eksempler vedrørende proto-

koll, innkallelse og oppsigelsesformular. Dette er tilgjengelig på våre nettsider nhoserv vice.no. Se under ”Medlemsservice”, ”Arbeidsrett” og ”Juridiske dokumenter”.

Permittering Permittering kan foretas i de tilfeller hvor det bare for en begrenset periode ikke er behov for hele eller deler av stillingene. Situasjonen kan være at det midlertidig ikke er tilstrekkelig arbeid til alle arbeidstakerne. At det ikke er økonomisk forsvarlig å opprettholde arbeid som ellers kunne vært utført er også saklig grunn til permittering. Midlertidig sviktende etterspørsel etter arbeid kan for eksempel skyldes at bedriften har mistet en kontrakt, men vet med rimelig sikkerhet at nye oppdrag vil komme i fremtiden. Et annet eksempel kan være at kunden midlertidig ikke har behov for leveransen. Ved permittering skal bedriften før den treffer beslutning drøfte med tillitsvalgte årsaken til permitteringen, kriterier for utvelgelsen der hvor det er flere å velge mellom og hvem som vurderes permittert. For å sikre dokumentasjon settes det opp protokoll som gjengir dette og som underskrives av begge parter i møtet. Dette har vært ment som en oversikt da det ikke er plass til nærmere detaljer. NHO Service setter pris på om våre medlemsbedrifter tar kontakt med juridisk avdeling før endelig beslutning tas. Mer om permiiteringer finner du på nhoservice..no. Se under ”Medlemsservice”, ”Arbeidsrett” og ”Spørsmål og svar”.

Service nr. 4 desember 2009

Juridiske spørsmål & svar Av Bjørn Jacobsen, Camilla Bernhoftsen og Terje Hovet

Fortrinnsrett?

Stillingsvern Spørsmål:

Vi skal ansette en ny daglig leder. Kan vi innta en klausul i arbeidsavtalen om at daglig leder fraskriver seg sitt stillingsvern?

Svar: Spørsmål: En av våre medarbeidere ble offer for nedbemanning i et datterselskap for 5 måneder siden. Morselskapet kjøpte nylig opp et nytt selskap. Dette nye selskapet ble organisert som et eget rettsubjekt (AS) i konsernet. Har nevnte medarbeider fortrinnsrett til ny ansettelse i det nye selskapet dersom det finnes ledige stillinger der?

Svar: Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-2 at arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet. En forutsetning for fortrinnsretten er at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen, samt har vært ansatt i virksomheten i minst 12 måneder i løpet av de 2 siste år. Fortrinnsretten gjelder kun ”i samme virksomhet”. Det innebærer at arbeidstaker kun kan kreve fortrinnsrett i det rettssubjektet vedkommende opprinnelig var ansatt. Andre selskaper innenfor et konsern eller innenfor en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, er ikke samme virksomhet.

Daglig leder er, i likhet med øvrige arbeidstakere, vernet mot usaklig oppsigelse, jf arbeidsmiljøloven § 15-7 (1). Daglig leder kan i den forbindelse anlegge søksmål for å få kjent en oppsigelse ugyldig og har – inntil rettskraftig avgjørelse foreligger – som hovedregel rett til å stå i stilling. Rett til å stå i stilling innebærer at daglig leder har rett til å motta ordinær lønn samt utføre ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsmiljøloven § 15-16 (2) åpner likevel for å inngå en avtale med virksomhetens øverste leder (daglig leder / adm. dir.) hvor han eller hun fraskriver seg dette stillingsvernet. Betingelsen er at avtalen inngås før beslutning om oppsigelse fattes. I tillegg må avtalen gi daglig leder rett til etterlønn. Arbeidsmiljøloven oppstiller ikke krav til etterlønnens størrelse, men avtaler som kun innebærer en symbolsk etterlønn vil kunne bli satt til side som urimelige etter avtaleloven § 36. Det er for øvrig adgang til å avtale at etterlønnen ikke skal utbetales dersom øverste leder gjør seg skyldig i grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Det er ikke adgang til å inngå tilsvarende avtale med andre ledere / ansatte. Det er kun virksomhetens øverste leder som kan fraskrive seg stillingsvernet.

8 dager egenmelding

Permitteringer

Spørsmål

Spørsmål:

Er vi som arbeidsgiver forpliktet til å godta 8 dager med egenmelding dersom en av våre ansatte har svineinfluensa? Vi er ikke IA-bedrift.

Er arbeidsgiverperioden ved permittering av deltidsansatte det samme som ved permittering av heltidsansatte?

Svar:

Norsk Industri rettet nylig dette spørsmålet til NAV. NAV hadde tidligere forholdt seg til at det var ulik beregning av antall dager med lønnsplikt under permittering avhengig av om man var heltids- eller deltidsansatt. Fra og med mai i år er imidlertid NAVs holdning at arbeidsgiver nå må betale lønn for samme antall dager uavhengig

Svar: Nei, det er opp til den enkelte arbeidsgiver å bestemme hvorvidt det skal gis adgang til utvidet egenmeldingsrett i virksomheten eller ei. Arbeidsgiver kan i tillegg fastsette (helst skriftlig) hvor lenge den eventuelt utvidede egenmeldingsretten skal gjelde, samt om den gjelder kun ved egen sykdom eller også ved barns sykdom.

Service nr. 4 desember 2009

av om den ansatte jobber heltid eller deltid. Dermed blir det enklere for arbeidstakere som jobber deltid og deres arbeidsgivere å finne ut når lønnsplikten opphører og retten på dagpenger inntreffer. Arbeidsgivere må etter dagens regler betale lønn i fem dager før den permitterte kan søke dagpenger. Hittil har NAV krevd at arbeidsgiver dekker lønn for fem hele dager også for deltidsansatte uansett stillingsbrøk. For en som var permittert fra en 50 prosent stilling ble det altså tidligere krevd utbetalt lønn for ti halve dager. Men nå endrer altså NAV praksis. Nye retningslinjer innebærer at både arbeidstaker og arbeidsgiver nå kan forholde seg til én beregningsmåte. Arbeidsgiver kan også med denne endringen i større grad fordele hele og delvise permitteringer på flere personer uten betydning for det samlede antall lønnspliktdager.

Overtid Spørsmål: Jeg er daglig leder i en attføringsbedrift. Ved enkelte anledninger er det nødvendig at ansatte (dvs ordinært ansatte som ikke er på tiltak) arbeider noe utover normal arbeidstid. Dette skaper sjelden problemer, da bruken av overtid hos oss er svært liten. I forrige uke oppstod det likevel en uoverensstemmelse mellom meg og en arbeidstaker knyttet til overtidsarbeid. Han nektet å arbeide to timer overtid og begrunnet dette med at han skulle på julebord. Har han i et slikt tilfelle rett til å nekte?

Svar: Arbeidsgiver kan i kraft av arbeidsgivers styringsrett, dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeid, som den klare hovedregel pålegge ansatte å arbeide overtid. Dette forutsetter at maksimalrammene for overtidsarbeid (antall timer) i arbeidsmiljølov og overenskomst respekteres. Arbeidsmiljøloven § 10-6 (10) fastsetter at dersom vedkommende arbeidstaker av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber seg fritatt for arbeid ut over avtalt arbeidstid, skal arbeidsgiver etterkomme dette. Sosiale fritakelsesgrunner kan f.eks. være pass av mindre barn, deltakelse i større familiebegivenheter og lignende. Juleborddeltakelse er derimot ikke gyldig grunn for å nekte overtidsarbeid. Arbeidsgiver plikter også å etterkomme arbeidstakerens ønske om å ikke arbeide overtid når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Petit Det utrolige starter ofte på en ganske alminnelig måte Min barndomsvenn Paul hadde et hjerte av gull, men et omkringliggende fettlag som tynget ham såpass at vi raskt fant hverandre i en felles forakt for fotball. Jeg kan ikke huske at vi så på utestengelsen fra fotball som en begrensning. Mer var livet som en geléklump. Å klemme til et sted betydde bare at det meste tøt ut i en annen retning. Vi lette hele tiden etter nye muligheter. Som da min søster ble født. Det var på alle måter komplett unødvendig at min søster kom til verden. Dette sa jeg klart i fra om. Jeg så rett og slett ingen fordeler med å ha en søster. Men plutselig en dag oppdaget jeg et lyspunkt: Min søsters barnevogn. Med litt spontan gladvold og noe stjålet verktøy klarte Paul og jeg å løsne hjulene fra vogna. Litt plank, litt spiker og mye ståltråd senere, sto ei ganske brukbar Ola-kjerre klar på gårdsplassen. Paul og jeg dro selvsagt til topps og satte utfor den bratteste bakken i nabolaget. Det gikk ganske bra en god stund. Jeg mener å huske at jeg hadde en uklar plan om at ei jente som het Mona, muligens, under helt ideelle forhold, kunne komme tilfeldigvis, spaserende forbi med pene øyne og en sky av mystisk svart hår, og være på vei til butikken, mens vi passerte med passende høye skrik og tøffe kasseroller på hodet. Vi raste ned til der veien gjorde en krapp sving. Ola-kjerra gjorde et imponerende hopp og toltalvraket på første forsøk. Slik fikk vi en rekke blødende skrubbsår, og måtte, som Paul sa, ligge på li dø parad i hagen, og ha soleklare krav på iskald, rød saft i en stor mugge, samt boller med sukker på. Hvilket beviser at

bremser er helt unødvendig for å få det bra her i livet. Hadde vi fremvist et slikt lovende, ungt initiativ, pågangsmot og ingeniørkunst i for eksempel Amerika ville vi sikkert blitt hyllet som helter. I steden oppdaget vi en grunnleggende mangel på begeistring i Norge. Siden vi også hadde rappet både saften og bollene, ble vi sperret inne en hel ettermiddag i et undertrykkene regime som Pauls mor og min far var sørgelig enige om. Etter dette kom våre unge sjeler i drift. Vi var på jakt etter nye interesser. En hobby skal man ha. Det gjelder å gi livet sitt en riktig retning. Siden denne barndommen foregikk på en liten øy i Finnmark som heter Vardø, var det nærliggende å bli sportsfiskere. Mest av alt gjaldt det å ligge på magen å fiske med et ti meter langt stompesnøre som var viklet rundt en plankebit. Snøret var meget tykt og ble senket ned mellom bryggeplanker som luktet vennlig av tjære og salt. Under brygga bølget en dypgrønn, gjennomsiktig og fantastisk verden. Her svømte spenningen rundt i store mengder og fikk man noe på kroken var det meste mulig å selge til mødre, tanter og snille bestemødre. Helst ville vi fange det som ble kalt kontepella og som jeg fortsatt ikke helt vet hva er, men tror er en slags ulke. Disse fiskene var brune, runde og vimset frem og tilbake der nede i enorme mengder. De hadde rykte på seg for å ville glefse i seg alt som var blankt. Så hvis for eksempel et voksent menneske var ute å spaserte på kaia og mistet et kronestykke ville det trille ned mellom bryggeplankene og straks bli slukt av

kontepella. Når det nappet, lå jeg derfor og håpet at det sprellet et kronestykke i den andre enden av snøret. Jeg håpet en førti, femti ganger hver dag. Jeg lå slik i fem år. Jeg har sjelden vært lykkeligere enn når sommerdagen og kameratskapet virket som det ville vare evig. Vi viste det ikke da, men vår livs største opplevelse var på vei. Det utrolige starter ofte på en ganske alminnelig måte. Paul fisket med en nesten trill rund og blank sluk. En småsei snappet sluken. Gutten lot fisken vimse av sted, ga ut alt han hadde av snøret og vi ble liggende og se på at den vandret frem og tilbake, akkurat i kanten der hvor brådypet startet. Plutselig var det som om hele bunnen våknet til liv. En gigantisk fisk slukte seien og ble stående bom stille. Paul viste hva dette var. Jeg viste hva det var. Det var som å få en gryte gull på kroken. Vi skrek i kor: Kveite! Paul satte bena i spenntak mot brygga og tviholdt i snøret. Jeg holdt i Paul. Sammen ventet vi på et mirakel. Å få dratt kveita opp gjennom lufta var plent umulig. Det skjønte vi fra første sekund, men etter noe som virket som en liten evighet klarte vi å dra fisken etter oss langs med kaikanten. Det var som å gå tur med ei motvillig ku. Til alt hell kom det en båt forbi som skjønte hva vi dreiv med. En voksen kar hjalp oss og berget storfisken som veide nesten 50 kilo. Jeg tror ikke jeg skjønte helt hva som hadde skjedd. Men fra det øyeblikket var det ingen vei tilbake. Resten av livet var på en måte staket ut.

Baard Fiksdal

Service nr. 4 desember 2009

N Y E

M E D L E M M E R

B-blad

Aktiv Bedriftshelsetjeneste AS Skippergata 67 4614 KRISTIANSAND S www.aktiv-helse.no Bygg & Anleggs Team AS Postboks 410 Økern 0513 OSLO www.db-partner.no Eurest Personalrestauranter AS Nye avdelinger i DNB Nor i Folke Bernadottes vei 40, 5147 FYLLINGSDALEN og Sandslimarka 31, 5254 SANDSLI www.eurest.no European Lifecare Group Norge AS (Norske Legers Vaksinasjons Service) Rosenholmveien 25 1414 TROLLÅSEN www.lifecaregroup.no

Human Resource Center AS Postboks 40 6069 HAREID Loppa Legeskyssbåter AS Njjordveien 22, 9550 ØKSFJORD Norsk Vaktmester- og kantinetjenester AS Tollbod gate 3 4611 KRISTIANSAND www.norskservice.no Pedago ogisk Vikarsentral AS den n3 Holmedalsgård 5003 BERGEN www.pvs.no Pøbelprosjektet Kongsgata 58. 4005 STAVANGER www.pobelprosjektet.no

Returadresse: NHO Service Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Smedsrud & Sønner AS Ringeriksveien 120 3300 HOKKSUND Sodexo AS Avdeling 1263 Bergen Havnevesen Nøstegaten 30, 5010 BERGEN www.sodexho.no Sunnhordland Industri as Ås Barnehage Postboks 714, 5414 STORD www.sunnind.no Tempit AS Postboks 410. Økern 0513 OSLO www.tempit.no TettPå! Bemanning AS Postboks 4225 Sluppen 7436 TRONDHEIM www.tpbemanning.no

Fram Bemanning AS Skippergata 9 0152 OSLO www.frambemanning.no

Reno Skadeeservicce AS NDD DAL Postboks 136 2381 BRUMUN o.no www.reno

Fresk Luft AS Postboks 158 9950 VARDØ www.freskluft.no

Reno Skadeservice Sør AS Industriveien 3300 HOKKSUND www.reno.no

TG Bemanniing AS Riksveg 222 - 112 2312 OTTESTAD www.tgbemanning.no

Hagespesialistene AS Morgensolbakken 13 1458 FJELLSTRAND www.hagespesialisten.com

Repant ASA Pb 720, Strømsø 3003 DRAMMEN www.repant.com

Totaljobs AS Kong Oscars gt.60 5017 BERGEN www.totaljobs.no