Ski Bygg Proffen nr 2 15 by Nora Tellåsen

PROFFEN 2 - 2015

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 2| 2015

Ski Bygg åpner kjøkkensenter i Grini Næringspark side 3

Uheldige faktorer gir råte og mugg side 6

Alternative varmeløsninger side 12

På hils i nabolaget Byggmester Richard Fosser Minge (43) driver alene med store og små prosjekter innen tilbygg og rehabilitering. Hans tillitsvekkende vesen gjør at den ene jobben avløses av en ny i nabolaget. Ved påsketider var ordreboka full ut februar neste år. Jungeltelegrafen går i nærmiljøet. Noen jobber konkurrerer han om, men det meste får han på grunn av personlige relasjoner. Til høsten tar han inn sønnen Johannes (16) som lærling i vekslingsmodellen på videregående.

Se siste side

FAGDAG

Må du alltid bruke dampsperre? Det var stor interesse rundt Ski Byggs fagdag med fokus på dampsperre. Over 50 håndverkere deltok på dagen. De fikk nyttig informasjon fra eksperter på fagområdet.

Leder 19. mai markerte nok en milepæl i Ski Byggs historie, i form av åpningen av vårt nye interiørsenter på Grini. På 1400 kvm har vi bygget det vi selv mener er unikt i norsk perspektiv, ved å lage et showroom som viser frem spekteret til Mobalpa på kjøkken og bad og Rival på garderober. Ski Bygg har jobbet med franske Mobalpa i fem år, og vi har erfart at de er en leverandør vi kan stole på. De har demonstrert god kvalitet på produktene sine, god leveringspresisjon og vist at de er opptatt av at sluttleveransen skal bli bra. Basert på det samarbeidet vi har hatt med Mobalpa, vet vi at forutsetningene er på plass for å levere gode løsninger i Bærum. Innredningsproduktene kjøkken, gulv og dører har de siste ti årene blitt stadig viktigere for oss, og utgjør i dag en betydelig del av omsetningen. I en tid der byggeriet for øvrig er i endring og den tradisjonelle plassbygde eneboligen er utfordret av feltutbygginger og byggeteknikker basert på byggesett, elementer eller moduler, er innredningen det som fremdeles må settes inn til slutt, på stedet. For oss er åpningen av Mobalpa Grini en stor nyhet på mange måter. Det er lagt ned mye arbeid i å få på plass alt som hører hjemme i en stor kjøkkenbutikk, men det er også første gang vi har åpnet en butikk uten varer, som et rent showroom. Vi er ydmyke for jobben som skal gjøres videre, men samtidig også ganske stolte av den nye butikken vår. Vi opplever selv at vi har noe å vise frem for kundene våre. Målet nå er at vi skal sette vårt preg på hjemmene på vestsiden av Oslo.

Michael Sars Norum

Tema på fagdagen: Ved ombygging og etterisolering av boliger må man vurdere bruk av dampsperre i hvert enkelt tilfelle. I slike veggkonstruksjoner kan det være vanskelig å vurdere om man skal benytte dampsperre, eller om man må bruke andre fuktsikringsmetoder. På fagtreffet presenterte og diskuterte Trond Bøhlerengen i Sintef Byggforsk denne problemstillingen med Ski Byggs proffkunder. Ole Mathias Lygren fra Norsk Trefiberisolering var også tilstede og lærte oss mer om trefiberisolasjonen Ski Bygg nå lagerfører fra Hunton. Hunton Trefiberisolasjon™ har en varmelagringskapasitet som er det dobbelte av vanlig mineralull, platene har også en unik evne til å holde på og transportere fuktighet. Hunton Trefiberisolasjon™ kan oppta hele 8 ganger mer fuktighet enn mineralull. Pustende vegger med dampbrems kan ha en positiv innvirkning på inneklimaet. I slike konstruksjoner er det en stor fordel å bruke Hunton Trefiberisolasjon™ på grunn av sin evne til å lagre og transportere fuktighet gjennom veggen.

PROFFAKTIVITETER HOS SKI BYGG FROKOST FOR MALERNE

Vi holder jevnlig pølsefrokost for malerne. Ønsker du invitasjon til disse? Send en mail til birgitte.borgenholt@skibygg.no

Mer info og påmelding på skibygg.no/proff Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Michael Sars Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: Ski Bygg. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 2 - 2015

Ski Bygg åpner kjøkkensenter i Grini Næringspark Tirsdag 19. mai var det åpning av Mobalpa kjøkken & bad på Grini. Butikken ble høytidelig åpnet av Ski Bygg og representanter fra Mobalpa i Frankrike.

Michel Duperrier-Simond som representerte Mobalpa Frankrike sto for den offisielle åpningen.

Leverandører, håndverkere og samarbeidspartnere var tilstede på den offisielle åpningen. Butikken var åpen for kunder hele dagen, og det var mange som tok turen innom for å se den 1400 m2 store utstillingen. I butikken var det servering, omvisning og god stemning.

Daglig leder Ingar Norum og butikksjef på Grini Torgeir Knutsen har begge jobbet mye med utformingen og innholdet i butikken.

1400 m2 utstilling med kjøkken, bad, garderobe, hvitevarer og gulv. Ta turen innom og bli inspirert!

PROFFEN 2 - 2015

Har vi kontroll med plate på mark?

Har vi kontroll på betongen før vi bygger hus på plate på mark? Bygger vi fukten inn? Blir sålen plan nok? Dagens raske byggetempo gjør at noen stiller disse spørsmålene. – Slapp helt av, sier seniorrådgiver Johan H. Gåsbakk i SINTEF Byggforsk. – Plate på mark er den tryggeste konstruksjonen vi har. Alternativet er langt mer risikoutsatte konstruksjoner med kryprom. Vi begynte med ringmur og plate på mark i 1960-årene. Fortsatt er betongen 5-6 cm tykk, men isolasjonen har økt fra 5 til 25-30 cm. Det er svært få skader eller problemer med denne typen gulvkonstruksjon. Men selvsagt må utførelsen være korrekt, sier Johan H. Gåsbakk. – Det er viktig å få med seg at i konstruksjoner direkte mot grunnen, er korrekt bruk av isolasjonsmateriale, både som kapillærbrytende sjikt og varmeisolasjonsmateriale, en grunnleggende del av fuktsikringen, slik det er for vegger mot terreng. Med 20 og 25 cm isolasjon i grunnen trodde vi at det skulle bli problemer med telehiv, særlig i hjørner, med mindre varmestrømming til grunnen. Men vi ser ingen problemer med telehiv. Det er positivt at bransjen bruker anvisninger både fra oss og leverandørene, sier han.

Ny utfordring med radon For å møte krav om radonsperre, brukes ofte radonmembran. Når den ligger langt «opp» i konstruksjonen, vil den også være fuktsperresjiktet i gulvet. Seniorforsker Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk har sett at noen foretrekker å legge radonmembranen dypt nede i gulvet, under isolasjonen og kanskje enda lenger ned. – Hvis man fører radonmembranen godt utenfor vegglivet, vil dette fort ende opp som et oppsamlingssjikt for vann i grunnen. Man risikerer et vannbasseng under huset. Det er uakseptabelt. Radonmembranen må legges slik at vann ikke fanges opp og blir liggende på membranen. Dette må planlegges på forhånd, påpeker Trond Bøhlerengen. Johan H. Gåsbakk trekker frem tiltak mot radon som det eneste nye som har skjedd med plate på mark siden 1960-tallet, i tillegg til at isolasjonen er blitt tykkere. – Det nye er at radonsperren skal være absolutt tett. I dag brukes radonsperren

også som fuktsperre, og den skal være tett ved alle gjennomføringer, kanter og skjøter. Tidligere var det et lag med plast i tillegg til radonsperre. Vi må være mer nøye med bare ett sjikt. De fleste har vel fått det med seg, men vi ser fortsatt at ikke alle har forstått vitsen med radonsperren, og bare legger den ut uten tanke på god tetting. Da er den verdiløs, påpeker Gåsbakk.

Tre typer belegg – Vi snakker om tre beleggstyper på markplaten, fortsetter Gåsbakk. – Med parkett krever leverandøren at du bruker en diffusjonstett plast mot betongen. Det gjør at du kan legge parkett relativt raskt etter herding. Der du har gulvvarme og skal legge flis, kan du gå i gang enda raskere. Flis er robust mot fukt og sementbasert lim jobber sammen med betongen. Gulvbelegg som vinyl og linoleum må ikke legges på for raskt.

PROFFEN 2 - 2015

Pål Løvdahl legger siste hånd på verket.

Ski Bygg vant Essve sin konkurranse om beste stand! Essve hadde konkurranse i mars blant alle sine forhandlere om å bygge det beste torget med Essve spikerpistoler. Premien var radiospotter for 300 000 kroner. Pål Løvdal, som er utdannet møbelsnekker, tok jobben på strak arm og fikk vist sine kunstneriske evner. Utstillingen ble et blikkfang i butikken og fremhever Essve produktene på en ny måte. Det lønner seg alltid å ha fagfolk med på laget, og Ski Bygg gikk av med seieren! Til høsten blir det radioreklame med Ski Bygg og Essve på Radio Norge.

Utstillingen ser du på Ski Bygg i Kjeppestadveien.

Tørketid og herdetid Fabrikkbetong er nøye sammensatt og inneholder ikke mer vann enn det som forbrukes i herdingen. Uttørkingen skjer raskere nå enn da man blandet betongen på byggeplassen og gjerne brukte mer vann enn nødvendig. Gulv med tykkelse 50-80 mm i kvalitet B20 (C25) bør tørke i 5-7 uker ved romtemperatur før det legges tett gulvbelegg. – Det er vanskelig å måle fukt i betong. Skal du gjøre det ordentlig, må du fysisk ned i betongen med måleutstyr, sier Johan H. Gåsbakk. Det finnes noen tommelfingerregler, og Byggforsk har utarbeidet tabeller som bør følges. De finner du i Byggdetaljbladet 474.533 i Byggforskserien. – Byggforsk ser generelt ikke noe problem med at hus reises og tettes for raskt i forhold til uttørking av sålen. Legging av gulv skjer ofte sent i byggeprosessen. Eventuelle problemer med byggfukt skyldes ikke bruk av ringmur og plate på mark, men at det er benyttet andre materialer med høyt fuktinnhold, presiserer Johan H. Gåsbakk.

Dropp snarveier Prøver man seg med snarveier med uttørking etter støping, kan det føre til svinnriss. Byggforsk anbefaler derfor å dekke gulvet med plastfolie, vanne godt eller påføre en herdemembran. En diffusjonstett folie legges ut så snart den ikke setter skjemmende merker i den glattede over-flaten. Plasten bør ha full kontakt med betongen, noe man kan sørge for ved å vanne oppå plasten. Plastfolien bør ligge i 2-3 uker for å hindre svinnriss. Herdemembran sprøytes på betongen umiddelbart etter utstøping eller rett etter at betongen er pusset. Etter ca 24 timer dekkes flaten med plastfolie, som bør ligge på i 2-3 uker. En uønsket effekt av herdemembran er at den kan ødelegge heften mellom betong og eventuelt limt

belegg, maling, fliselim og påstøp.

Ny standard for måling av fukt Hvert år fører fukt til omfattende bygningsskader. Byggebransjen har fått bedre verktøy for håndtering av fukt med to nye standarder, NS 3511 og NS 3512. NS 3511 fastsetter en metode for måling av relativ fuktighet (RF) i borehull i betongkonstruksjoner. metoden retter seg inn mot RF-måling i nystøpt betong i forbindelse med uttørkingsprosessen før legging av overflatebelegg. – Standarden inneholder to normative tillegg, A og B, for korreksjon av avlest RF og for måling av RF i normaltørkende avrettingslag, opplyser José S. Delgado i Standard Norge.

PROFFEN 2 - 2015

Uheldige faktorer gir mugg og råte – Ikke bare får vi mer og mer vestlandsklima over hele landet. Men hus bygges med små takutspring, fasadene blir kaldere, og materialene mer og mer giftfrie og mindre motstandsdyktige. Resultatet er lengre våttid på materialer som tåler mindre. Det sier to eksperter på fukt- og råteskader i norske bygninger, daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen og fagsjef Johan Mattsson i det nøytrale konsulentfirmaet Mycoteam. De er 31 ansatte med spesialfelt innen råte på utvendig treverk og malingsproblemer, foruten en generell, bred erfaring om biologiske problemer og fuktproblemer relatert til bygninger. – Vi ser resultatet av sammenfallende uheldige faktorer og har mer enn nok å gjøre med råtepåvisning og råtesanering. Siden etableringen av Mycoteam i 1986 har vi

holdt foredrag og kurs om hvordan man skal forebygge tekniske feil. Men samme hvor mye vi arbeider for å gjøre oss selv overflødig, så fortsetter oppdragsmengden, sier de to.

Feil materialer – På 1970 og 1980-tallet oppsto råte i mange krypkjellere fordi de var for tette. Nå bygger de krypkjellere på nytt, gjerne med asfaltplater som ikke råtner, men som suger til seg fuktighet og mugner. Moderne, rask byggemetode med elementer som heises på plass, krever krypkjeller, og vi kommer til å få

masse problemer med sopp- og muggskader etter hvert. Det kreves ekstra god ventilasjon der du bruker bygningsmaterialer som lett tar opp og holder på fuktigheten, sier Mohn Jenssen. – Tidligere bygde man undertak og taktro av gran. De har jeg sett stå halvfuktige i 30-40 år uten annen skade enn at de har blitt grå. Materialet tørker etter hver nedfukting. Mer moderne materialer, som platematerialer, har mindre motstandskraft og holder lenger på fuktigheten. På slike bygg har vi oppdaget muggdannelse etter ett år! Ved et konkret

PROFFEN 2 - 2015

eksempel så vi et 100 år gammelt stubbloft med heltre plank. Så skiftet man ut noe med OSB-plate, som mugnet etter bare et års tid, forteller Johan Mattsson. – De fleste plateprodukter tåler langt mindre kondens enn «gammeldagse» heltre undertak. Platene blir grønne, de mugner og de råtner, tilføyer Mohn Jenssen.

Uønskede resultater – Det er ingen tvil om at vi ser mange resultater av feil bruk av materialer. Mugg og sopp sprer seg. Derfor må vi begynne å bygge «bergensk» også når det bygges i Østerdalen, fortsetter de to. At klimaet, for eksempel i Østerdalen, er i ferd med å endre seg, er det heller ingen tvil om. Det normale under Rørosmartnan er at det er 10-20 kuldegrader. I år, midt i februar, var det plussgrader, drypping fra tak og sørpe i gatene. Bygningene utsettes for mer fuktig vær. – Nye materialer som blir brukt mer og mer i dag, er godkjent og testet ut fra de egenskapene de normalt skal tåle. Plateproduktene kan være stive nok, men er ikke funksjonstestet brukt i fuktige omgivelser. Og når konstruksjonene utsettes for mer fukt enn det som var normalt før om årene, kan det bli uønskede resultater, sier Mohn Jenssen og Mattsson.

Testet for sent Ekspertene i Mycoteam føler enkelte ganger at de ikke er helt enige med naboene i samme bygg, SINTEF Byggforsk. Mycoteam peker på at de ser konsekvensene av uheldige byggemetoder og løsninger; løsninger som er akseptert av Byggforsk. – Det kreves mer kunnskap og forståelse enn før å bygge, fordi vi bygger med andre typer materialer enn før. Nye, moderne materialer er ikke nødvendigvis testet i alle sammenhenger som de brukes. Dessverre er de testet av mange tusen huseiere, men denne type testing er dessverre skjedd for sent, sier Mohn Jenssen. – Kan du trekke frem en byggemetode som dere ser er uheldig? – Generelt ser vi mer begroing på fasadene, enten det er treverk eller pusset mur. Årsaken er mer miljøvennlige overflatebehandlinger, at fasadene jevnt over er kaldere og dermed holder på fuktigheten lenger, og at mange hus mangler takutspring. Det er uforståelig at vi skal bygge funkishus med hvite pussede murfasader. Vi har hentet en spansk byggeskikk der det ikke er nødvendig med takutspring. Spanjolene har sol, mye varme og lite nedbør, svarer Mohn Jenssen.

Skader med luftet kledning

Tenke forebyggende

En annen svak løsning de fremhever, er utlektet kledning som går ned til bakkenivå: – Under bakkenivå ved grunnmuren er det plussgrader. Når det er kuldegrader, vil varmere luft trekke opp bak kledningen på grunn av pipeeffekten. Et sted oppe på veggen dannes kondens. Vi har sett lekkasjer midt på fasaden, med mugg, sopp og råteskader. Årsaken er en uheldig konstruert lufting av kledningen når avstanden fra kledning til bakkenivå er for kort. Tidligere hadde vi høyere grunnmur enn dagens hustyper som bygges på såle, og vi får problemer. Vi har sjekket over tusen hus, og ser at der luftingen nederst er tett, oppstår det ikke slike skader. Varmere luft hindres i å trekke opp bak kledningen. Vi vet at dette er å banne i SINTEF-kretser, men vi gjør egentlig ikke annet enn å påvise resultatene, sier Mohn Jenssen og Mattsson.

Mycoteam mener at mangel på kunnskap er en viktig årsak til problem med mugg, sopp og råte. – Både gips- og sponplater er langt mer følsomme for fukt enn de fleste er klar over. Selv gran er mer fuktbestandig. Det er viktig å tilpasse materialene etter bruken og fuktpåkjenningene. Vi ser endringer i skadebildet fordi vi har endret byggemetodene. For eksempel har vi ikke lenger problemer med dekkbeis, men vi ser nye fasadeproblemer som vi ikke hadde da vi startet Mycoteam i 1986. – Vi må tenke forebyggende i områder der vi før trodde det ikke var nødvendig. Da vi begynte, var det vestlandsklima på Vestlandet. Nå er det større klimapåkjenninger nærmest over hele landet, konkluderer Kolbjørn Krohn Jenssen.

PROFFEN 2 - 2015

Morten Aadahl i trelasten hos Ski Bygg bistår gjerne med råd om skruer.

Rett skrue til terrassebord Til ulike typer terrassebord bør du bruke riktig type skruer. Både tresort, størrelsen på terrassen og omgivelsene har mye å si. Er terrassen over 60 m2 anbefales å velge en rustfri/syrefast skrue med dimensjon som tåler at virket beveger seg. Ski Bygg anbefaler bruk av ESSVE Torpedo Max III. Det er en terrasseskrue rustfri A2/ syrefast A4 som finnes i lengder fra 30 til 115 mm. Bygger du bassengplatting eller brygger, skal all innfesting og skruer være rustfri A2 eller syrefast A4. Ved forboring må alt gjenværende stålspon fjernes, da selv små gjenværende mengder stålspon kan forårsake rustlignende merker i treverket.

LAGERFØRTE TERRASSEBORD MED RIKTIG SKRUE CU-impregnert 28x120

og består av 90-100 prosent kjerneved. Kjerneveden er impregnert fra naturens side og er et miljøvennlig alternaiv. Anbefalt skrue: Rustfri A4 4,2 x 55 mm.

miljøvennlig materiale av halvparten resirkulert tre og halvparten resirkulert plast. Anbefalt innfesting: Klips og endeklips.

Royal impregnert brun 28 x 120

ESSVE Torpedo Max III Terrasseskrue reduserer risikoen for sprekker og fliser i treverket. Fresespor og forbedret borspiss gjør det enklere og raskere å skru i og med at skruen får tak med en gang. En sterk skrue med tykk stamme gjør at skruen tåler bevegelser i treverket bedre over tid. Med en terrasseskrue av høy kvalitet kan du være trygg på at du får et pent resultat og en terrasse som holder lenge.

Royalimpregnert er i utgangspunktet CUimpregnert som er tilført en pigmentert olje under trykk. Leverandør til Ski Bygg er Alvdal Skurlag. Produktene har en høy grad av kjerneved. Anbefalt skrue: Syrefast A4 4,2 x 55 mm.

Kebony

Dette terrassebordet har impregneringsklasse AB og er godkjent for bruk på konstruksjoner som ikke er i direkte kontakt med jord. Trefuktighet: Fixeringstørt som krever uttørking før overflatebehandling. Bordene i 28 mm leveres i faste lengder. Anbefalt skrue: Rustfri A2 4,8 xx 55 mm.

Kebony er en miljøvennlig impregnering som er utviklet i Norge. Produktet er i prinsippet vedlikeholdsfritt, men skitt og støv gjør at årlig vask er nødvendig. Kebony terrassebord har en brun farge med flott fargespill. Med tiden utvikler Kebony en flott sølvgrå patina. Anbefalt skrue: Rustfri A2 4,8 x 55 mm.

Malmfuru 28 x 120

Kompositt

Malmfuru er produsert av Alvdal Skurlag

Fiberon kompositt terrassebord er laget av

ESSVE Torpedo Max III

Beregnet forbruk Her er en oversikt over beregnet forbruk i forhold til trevirke og skruelengde: 21 x 95 mm, 42 mm skrue, 34 stk pr m2. 28 x 120 mm, 55 mm skrue, 28 stk pr m2. 28 x 145 mm, 55/70 mm skrue, 24 stk pr m2. 36 x 148 mm, 70 mm skrue, 24 stk pr m2.

PROFFEN 2 - 2015

Unngå dobbel dampsperre Bruker du smøremembran som dampsperre, må du være helt sikker på at den er damptett. En smøremembran har ikke nødvendigvis tilstrekkelig høy Sd-verdi. Transport av fukt drives av trykkforskjeller i lufta. Fuktigheten går fra områder med høyt lufttrykk til områder med lavt lufttrykk. Fukttransport skjer også ved dampdiffusjon gjennom et materiale som skiller to luftmengder. Materialets evne til å yte motstand mot dampdiffusjon angis med en Sd-verdi. Jo høyere verdi, desto bedre dampmotstand. I vanlige boliger er kravet til dampsperre minst 10 meter ekvivalent luftlagstykkelse. SINTEF Byggforsk oppgir dette kravet som mål for minimum dampmotstand for innvendige diffusjonssperrer generelt og for veggmembraner og materialer med tilsvarende funksjon i våtrom. Sd-verdien

for banemembraner for vegger i våtrom er 20-30 m, og Sd-verdien for en 0,15 mm plastfolie er 70 m. Bransjefolk peker på at problemet med dobbelt dampsperre kan være at fukt fra våtrommet trenger Bygger du med riktig dampsperre? Det kan være utfordrende å gjennom det innerste vite om utførelsen er korrekt. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk) sperresjiktet og stenges inne mellom dette og diffusjonssperra lenger ut gjennom dette dampsperresjiktet og i veggen. Den innestengte fukten kan føre videre gjennom varmeisolasjon og ut i til mugg og råte i organiske materialer det fri gjennom vindsperren som måp ha tilstrekkelig lav Sd-verdi, det vil si mellom sperresjiktene. Med krav om bare ett damptett sjikt i slike under 0,5 m. Da oppstår det ikke skader i konstruksjoner, vil fukten transporteres konstruksjonen.

Undertak med tape fra Siga Det slagregntette og diffusjonsåpne pustende undertaket Majcoat fra SIGA er perfekt for å oppnå et permanent vindtett bygningsskall. Den kan brukes til isolasjon mellom og på sperrene og for bakventilerte fasader. Slagregnbestandigheten til Majcoat og SIGA-utstyr er blitt bevist av TU Berlin. Med Majcoat SOB, SOB står for Siga-klebekraft On Board, er det enda enklere å legge undertak. Banene overlapper hverandre og

har en integrert dobbelt klebesone. Dermed kan du spare viktig tid. En legge- og skjæreveiledning gjør håndteringen enda enklere. SIGA-klebekraft On Board limer varig ekstremt kraftig ved kulde og varme, har 3-lags funk-

sjonssjikt beskyttet med todelt fleece, er slagregnsikker og permanent diffusjonsåpen, er robust og rivefast og får ingen skader i byggefasen med normal behandling.

PROFFEN 2 - 2015

Sørgelig resultat av feil spiker – Dette er et sørgelig resultat av feil spikervalg. Fra hver eneste spiker renner det misfarge på Kebony-kledningen, fortalte tidsskriftet Byggmesteren. – Kebony må skifte ut «bør» med «må» i anvisningen om bruk av syrefast spiker, var reaksjonen.

Sørgerender på fasaden er ikke noe pent syn. (Foto: Byggmesteren)

Huseieren i Tromsø ble svært skuffet da ytterkledningen fikk skjemmende merker noen måneder etter innflytting. Salgsdirektør Arnt Kristian Barsten for Skandinavia i det norske selskapet Kebony sier til Byggmesteren at feil bruk av festemidler er et kjent problem, ikke bare for Kebony, men for all type ytterkledning som skal stå ubehandlet. – Jernet i galvaniseringen i en vanlig skrue eller spiker vil med regn skille ut jern som reagerer med ligningen i trefibrene. Dette skjer hvis festemiddelet eller trefibrene ikke er kapslet inn av for eksempel olje, maling eller beis, opplyser han.

Overrasket Han viser til Kebonys egen monteringsanvisning, som han mener er klokkeklar: «Kebony kledning bør alltid monteres med syrefaste eller rustfrie fester». Barsnes mener det er tømrerens ansvar å lese monteringsanvisningen, og er overrasket over at dette ikke er allmenn kunnskap hos erfarne fagfolk. Byggmester Ingvar Serigstad på Jæren reagerte da han leste saken på byggmesteren.as. – Det blir direkte feil å si at Kebonys kledning bør monteres med syrefaste skruer eller spiker når det skulle stått må. Som leverandør har Kebony plikt til

å forklare hvilke følger ulike metaller får når de brukes sammen med denne kledningen, sier byggmesteren.

Løsning: Fjern alle spikrene For å fjerne skjemmende skjolder må alle spiker eller skruer fjernes. Deretter kan de svarte sørgerennene tas bort med en utblandet oksalsyre, som blant annet fås på apotek. – Ulempen med oksalsyre er at den vil lysne treverket rundt skjolden. Men dette vil i hovedsak jevne seg ut over en viss tid med sol og regn, sier Arnt Kristian Barsten.

Hvordan velge riktig? – Før du velger riktig festemateriell til rett applikasjon, er det viktig å definere hvilke produkter som skal monteres og i hvilket miljø det skal stå i. Dagens utvalg av materialer i byggervarehandelen er veldig bredt, og det medfører at kravene til festemidler er mye høyere i dag enn for noen år tilbake, skriver ESSVE i en kommentar til Proffen. – Vi har for eksempel tresorter som

ikke fungerer spesielt godt sammen med belagte skruer. Her skal det brukes syrefaste skruer (A4), for at ikke sevjen i treverket skal reagere med skruen og lage skjemmende striper utenpå treverket. Dette gjelder spesielt til utvendig panel, men også til terrasser. En annen ting som påvirker valg av festemidler, er hvor i landet det skal brukes. Det er stor forskjell på kystnære

strøk og innlandet. Selv en montasje nær en trafikkert saltet vei setter store krav til valg av festemateriell. Her bør man bruke minimum rustfritt A2 selv om montasjen gjøres utenfor kystnære strøk. Dett er grunnen til at ESSSVE leverer flere ulike skruer og festemateriell til det norske markedet, sier ESSVE.

PROFFEN 2 - 2015

Litt «ekstra» for nordiske forhold Kulde, snø og vekslende vær kan være tøft for boligen, ikke minst takvinduene. Et nytt og robust takvindu beregnet for kalde og snørike områder har sett dagens lys. -Et takvindu, som er dekket av snø og is over lengre perioder, kan utgjøre en utfordring, sier teknisk sjef i VELUX Norge, Lasse Fagerås. Et takvindu for mye snø og is. VELUX har utviklet et nytt takvindu for nordiske forhold. De kaller det VELUX ekstra. Ønsker du vindu montert i kystklima kan man gjerne benytte et standard vindu, men for alle andre områder vil det naturlige valget være VELUX ekstra. Alle VELUX takvinduer har fra april 2015 3-lags glass og en u-verdi på 1,0 som standard. VELUX ekstra er i tillegg utstyrt med spesielle pakninger som gjør vinduet mer robust. Rammen og karmen på det nye vinduet er laget av termo-modifisert tre med et hvitmalt polyuretan belegg, som også er vedlikeholdsfri og fuktbestandig. VELUX ekstra har trelags glass som standard. Det reduserer snøsmelting og derav oppbyggingen av is i underkant av takvinduet, forteller Fagerås. Det finnes også produkter for å oppgra-

dere eksisterende vinduer til «ekstra». Hvorfor er det behov for et slikt vindu? Vi i VELUX gruppen er opptatt av produktutvikling og vi ser at takene i dag gjerne består av 30-40 cm isolasjon. Dette gir endringer på hvordan smeltevann fra vinduet oppfører seg mot tidligere, da det gjerne var 20 cm isolasjon i taket. Da er det viktig for oss å se på helheten, og tester av VELUX ekstra viser gode resultater i klimakammer og ute i felt. Dette takvinduet er laget for vårt klima. Ikke alle ønsker et vindu med ekstra pakninger, men det er ingenting i veien for å bruke dette vindu over alt avslutter Fagerås. VELUX ekstra leveres som midthengslet i 17 størrelser. For mer info kontakt VELUX Norge v/ Lasse Fagerås på tlf 22510614, mail: teknisk@velux.no

Revidert veiledning om takvinduer Takvinduer i skråtak kan løfte kvaliteten på et rom betydelig. Følg rådene om planlegging og montering for å få en løsning som både gir ettertraktet dagslys og som tetter mot snø, is og nedbør, sier SINTEF Byggforsk. Den reviderte utgaven av Byggdetaljer 525.777 Takvinduer i skrå, isolerte, luftede tretak setter søkelys på hva man må passe på ved montering av takvindu. Anvisningen anbefaler å ivareta krav til dagslys og solavskjerming, sikkerhet, betjening og rømning, velge egnede materialer, planlegge vindusplassering, innvendige fôringer, hensyn til snø og is og varmeisolasjon, samt sørge for riktig montering og tetting med anbefalte detaljløsninger.

PROFFEN 2 - 2015

Alternative varmeløsninger Politikerne ønsker å dreie oppvarming av bygg fra elektrisitet og fossilt brensel til alternative fornybare løsninger. Fokuset på energieffektivisering gjør at byggherrer og utbyggere må tenke nytt. Enova vurderer alternativene i denne artikkelen for Proffen. ønskede løsninger i et fremtidig fornybart oppvarmingsmarked der tilknytning til fjernvarme ikke er aktuelt. Dagens krav til energiforsyning er basert på hvor stor andel av netto varmebehov som dekkes av fornybare energikilder. Erfaringer viser at det med dagens teknologi normalt er relativt greit å oppnå en fornybar dekningsgrad på 60 prosent i boliger og 70 prosent i yrkesbygg. Kombinasjonsløsninger vil imidlertid ofte være nødvendig for å kunne tilfredsstille dagens krav. For å fastslå hvilken varmeløsning som velges i bygg, bør alternativene vurderes med basis i egnethet, tilgjengelighet, investeringskostnader og lønnsomhet. Et vannbårent varmeanlegg har den store fordelen at en kan kombinere flere typer løsninger. Størrelsen på varme- og effektbehov er ofte avgjørende for hvilke løsninger som er best egnet. Energismarte boliger gir bedre trivsel både for kropp og økonomi. (Foto: Enova)

Tre behov for varme

Den klare trenden er stadig lavere varmebehov samtidig som fossilt brensel og direktevirkende elektrisitet skal fases ut. Per i dag regulerer TEK10 kravene satt til varmeløsninger i nye bygg. Hovedtrekket er at oppvarmingsbehovet i større grad skal dekkes av andre energikilder enn fossilt brensel og direktevirkende elektrisitet. I praksis medfører dagens krav at de fleste nye yrkesbygg må etablere vannbårne oppvarmingsløsninger. TEK- kravene slår også inn i prosjekter som defineres som hovedombygging. For å kunne tilfredsstille kravene til energiforsyningen vil fornybare energikilder som bioenergi, varmepumper og solenergi måtte dominere grunnlasten i oppvarmingssystemer. Fjernvarme og nærvarmeanlegg er naturlige valg der dette er et alternativ.

skal erstattes med alternative fornybare varmeløsninger. Valg av for eksempel fjernvarme, bioenergi, varmepumper og solvarme skal redusere CO2 utslipp, og bedre energi- og effektfleksibiliteten i kraftsystemet. Energikildens dekningsgrad er avgjørende når en ser på løsninger som kan tilfredsstille krav. I tilfeller der tilknytning til fjernvarme ikke er aktuelt, vil følgende varmekilder normalt kunne være aktuelle for å tilfredsstille krav til andel fornybar varmeleveranse: For bygninger med inntil 500 m2 oppvarmet areal (BRA): • Kjeler for pellets, ved og flis • Varmepumper; luft/luft, luft/vann, væske/vann og ventilasjonsluft varmepumpe • Solfangere

Vannbåren varme er et viktig virkemiddel for å oppnå full energifleksibilitet. Varmesystemer som dekker romoppvarming og varmt tappevann, åpner for gode fornybare løsninger. Dekningsgraden for en energibærer vil være bedre i vannbårne anlegg enn for anlegg med punktoppvarming da varmen normalt kan fordeles i alle rom med varmebehov. Dersom romoppvarming skjer ved bruk av punktoppvarming er det avgjørende for dekningsgrad at varme kan spres til størst mulig del av oppvarmet areal i bygget. Naturlig konveksjon og temperaturforskjeller sørger for varmefordelingen ved punktoppvarming. Punktoppvarming uten varmespredning med vifte vil ha en klar begrensning i hvor stort areal som kan dekkes.

Dekningsgrad

Kombinasjonsløsninger

Grunnlast med elektriske varmesystemer og/eller olje- og gassfyrte kjelanlegg

Solfangere kombinert med eksempelvis bioenergi og varmepumper vil være gode og

Varmebehovet omfatter tre ulike varmebehov; romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann.

PROFFEN 2 - 2015

Håkon Borch i Moss er en av få i Norge som har installert solfangeranlegg på huset. Det sparer han 8000 kroner i året på. (Foto: Enova) Romoppvarming og ventilasjonsvarme varierer med klima og utetemperatur. Varmt tappevann påvirkes ikke av klima men av størrelsen på brukerspesifikke forhold. Romoppvarming og ventilasjonsvarme kan dekkes med lavtemperatur varmekilder. Oppvarming av tappevann er en avhengig av temperaturer opp til 65-70 grader på grunn av faren for legionella. Teknisk infrastruktur er avgjørende for energifleksibilitet og mulighetene for å benytte alternative energikilder. Teknisk og arkitektonisk infrastruktur legger grunnlaget for hvor store andeler som kan dekkes av alternative energikilder.

Eksisterende bygg Rundt 80 prosent av byggene vi har i dag vil fortsatt være i bruk om 40 år. Oppgradering av eksisterende bygg er derfor avgjørende og svært viktig for å redusere samlet energibruk i bygningsmassen, samt at oppvarmingen er mest mulig fornybar. Det foreligger flere utredinger som viser potensialene, samt hvilke tiltak som er mest aktuelle. Totalt energibruk i den norske bygningsmassen er per i dag omkring

80 TWh. Varmebehovet i norske bygg er relativt høyt på grunn av kaldt klima. Tiltak for reduksjon av varmebehov og overgang til fornybar energi vil derfor ha stor effekt for reduksjon av utslipp.

Støtteordninger For å bidra til klimavennlig og fleksibel bruk av varme i bygg og industri har Enova

flere alternative støtteordninger. Eiere av næringsbygg, industri, boligsameier og boliger kan søke støtte til fornybare varmeløsninger i forskjellige programmer. For mer informasjon rundt Enovas støtteprogrammer: www.enova.no – finansiering – næring

Lik oss på facebook! Logg inn på facebook.com/Skibygg eller les av QR-koden med telefonen din.

Bli med i vår proffgruppe Bli med i vår lukkede proffgruppe på facebook Ski Bygg Proff. Her legger vi ut nyttig informasjon for våre proffkunder. Les av QR-koden med telefonen din så kommer du direkte til gruppen. on.fb.me/1cRJz0y

PROFFEN 2 - 2015

Nytt miljøvennlig gulvprodukt De siste årene har gulvproduktene til Weber gått gjennom en stor utvikling til dagens produkter som enkelt pumpes ut og nesten er selvavrettende. Nå er det lansert enda en ny generasjon gulvprodukter. De nye gulvproduktene er tilpasset dagens krav. En endring av resepten har gitt produkter som er mer miljøvennlige og enklere å jobbe med, uten at egenskapene er blitt dårligere. – Gulvproduktene våre har en helt annen miljøprofil enn før. Vi har redusert CO2fotavtrykket med opp til 30 prosent sammenlignet med produktene som går ut, opplyser FoU-sjef i Weber Norge, Cecilie Evju. Hun har vært involvert i de nye produktene siden arbeidet startet for flere år siden. Ideen med produktene har hele tiden vært å redusere de miljømessige konsekvensene ved bruk av avrettingsmasse.

Beregnet på proffene Miljøhensyn spiller alltid en rolle i Webers

produktutvikling. Det er gjort grep på råvaresiden og med selve produksjonen. – I noen tilfeller er egenskapene blitt bedre. Dette er produkter som er beregnet på profesjonelle gulventreprenører. Derfor er det lagt stor vekt på at de skal ha gode egenskaper ved pumping, sier Cecilie Evju. De nye produktene skaper god utflyt, god sammenflytning og gir liten pumpemotstand.

Bredere bruksområder De fire nye produktene, Floor 110 Fine, 120 Reno, 130 Cord og 140 Nova, erstatter tidligere portefølje på seks forskjellige gulvprodukter. De fire nye har fått et bredere bruksområde, samtidig som produktene er spisset inn mot de forskjellige bruksområdene.

Glenn Olsen på lageret i Ski Bygg har gjort klart for mer plass til Webers nye gulvprodukter.

Dette har vi på lager I tillegg til eksisterende gulvprodukter har vi nå på lager: Avrettingsmasser: Floor 110 Fine, som erstatter Weber Floor 4150 Floor 140 Nova, erstatter Weber Floor 4310 Floor 120 Reno, erstatter Weber Floor 4320 Pussmørtler: Weber KC 35/65 – ny Weber Fintrekk, erstatter Webert Finpuss. Slemmemørtler: Slemming grå 25 kg Slemming hvit 25 kg

– De er beregnet på boliger, nærings- og kontorbygg, men egner seg ikke for tung industri. Der trengs det andre produkter med større fasthet, sier Evju.

Pumpebiler De nye produktene er i hovedsak beregnet for bruk med pumpebil. En ny pumpebil med større kapasitet gjør økonomien i prosjektet enda bedre. Weber legger vekt på at entreprenørene skal føle seg sikre på at de er leveringsdyktige. Derfor er logistikken forbedret og den nye pumpebilen gjør at større områder kan sparkles på kortere tid. – De nye produktene gir raskere utlegging, lavere materialforbruk og kortere tørketid. det gir bedre fremdrift og bedre økonomi, sier Evju.

PROFFEN 2 - 2015

Når blodet spruter Når skaden skjer på byggeplassen, er det liten vits i at førstehjelpsutstyret ligger igjen hjemme. Hos Ski Bygg finner du et lite utvalg av førstehjelpsutstyr det er godt å ha i arbeidsbrakka eller på fast plass i bilen. Har du gammelt førstehjelpsutstyr liggende, kan det være lurt å sjekke holdbarhet og om det fortsatt er funksjonsdyktig. Samtidig kan du gå gjennom ulykkessituasjoner som kan oppstå og hva du gjør i slike tilfelle. En skade kan fort bli mer alvorlig om du ikke kan gi effektiv førstehjelp på ulykkesstedet.

Hos Ski Bygg finner du viktig førstehjelpsutstyr.

Her bygger:

Ski Bygg hjelper deg med reklameseil for byggeplass

www.follohus.no Tlf. 64 85 15 50 Byggevarene leveres av:

www.skibygg.no Tlf. 64 85 46 00

Vi ønsker å være ditt førstevalg og vår proffsatsing skal utvikles slik at valget skal være enkelt. I vårt samarbeid skal det frigjøres tid og ressurser for deg som proffkunde slik at du kan bruke tiden på ditt fokusområde, nemlig å utøve ditt håndverk på den mest effektive og lønnsomme måten. Ønsker du reklameseil på din byggeplass kan vi hjelpe deg med dette. På reklameseilet får du din egen firmalogo sammen med Ski Bygg logoen. Ta kontakt med Tore Andresen 64 85 46 01 eller tore.andresen@skibygg.no

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

– Det fine med Ski Bygg er at det de ikke har på lager, er sånt som jeg ikke trenger, sier byggmester Richard Fosser Minge. Til venstre har han besøk av proffselger Espen Andersen fra fagavdelingen i Ski Bygg. Richard Fosser Minge har en klar strategi på å skulle være alene. Han synes han er god til å administrere seg selv og kundene. Han har aldri vært fristet til å ansette medarbeidere, men til høsten tar han allikevel inn en lærling. Det er en han har vært vant til å administrere, nemlig eldstesønnen Johannes (16) som er klar for læretid. Johannes jobber for øvrig som ekstrahjelp i trelasten hos Ski Bygg.

Lengtet «hjem» Vi oppsøker han i boligfeltet med rekkehus på Hebekk i Ski. Her har jungeltelegrafen fungert utmerket. Folk ser at han holder på, kikker over hekken og spør om han har lyst til å se på et prosjekt.

– For drøyt fem år siden flyttet vi til Ski for godt. Jeg er fra Østfold og bodde en tid både i Oslo og Ski før vi prøvde Sarpsborg. Men hele familien lengtet «hjem», som for oss var blitt Ski. Siden da har jeg stort sett hatt nok av jobber i området rundt Hebekk og Ski, forteller han. I rekkehuset nå skal han flytte en balkongdør og et vindu, og han skal rive ned en vegg i stua og åpne mot kjøkkenet, og legge ny parkett. For et par år siden rehabiliterte han hele rekka på andre siden av gangveien, nytt tak og ny kledning med etterisolering. På en annen bolig lenger ned i gata har han bygget et takutstikk. Og en enebolig rundt hjørnet har fått nytt tak og tilbygg. Hans neste prosjekt er nytt tak hos naboen. Snart

må han inn til Holmlia for å bygge et tilbygg for søsteren til én han bygde for i nabolaget.

Personlig relasjon Richard Fosser Minge konkurrerer på pris for å få de litt større jobbene. Men som oftest går det på det personlige. Folk i nabolaget kjenner ham. Han treffer kunder på butikken, på foreldremøter og på sidelinjen når barna spiller kamper. Ofte bor folk i boligen mens han holder på. En gang fikk han telefon fra en mamma som lurte på om han kunne gå opp i annen etasje og finne frem noen klær som guttungen kunne ta på seg når han kom hjem. Han hadde plumpet på vei fra skolen. – Det er en hyggelig måte å jobbe på, sier Richard Fosser Minge.