Velkommen til Nordisk ministerr책d En minih책ndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerr책d
2
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rr책d
Velkommen til Nordisk ministerr책d En minih책ndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerr책d
Velkommen til Nordisk ministerråd En minihåndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerråd ISBN 978-92-893-4186-8 (PRINT) ISBN 978-92-893-4187-5 (PDF) http://dx.doi.org/10.6027/ANP2015-752 ANP 2015:752 © Nordisk Ministerråd 2015 Layout: Jette Koefoed Omslag: Jette Koefoed Trykk: Strandbygaard Grafisk Opplag: 750 Papir: Munken Polar Skrift: Meta LF
IC ECOL AB RD
EL
NO
Printed in Denmark
5041 0751 Printed matter
www.norden.org/nordpub
Det nordiske samarbeidet Det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland. Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeidet. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa. Det nordiske samarbeidet ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.
Nordisk ministerråd Ved Stranden 18 DK-1061 København K Telefon (+45 3396 0200 www.norden.org
4
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Innhold
1 Forord og innledning
7
1.1 Historikk 1.2 Visjon – ”Sammen er vi sterkere” 1.3 Nordisk nytte 1.4 Moderniseringsreformen
2 Organisasjon og struktur
18
2.1 Statsministrene 2.2 Ministerrådene 2.3 Formannskapet 2.4 Færøyene, Grønland og Åland 2.5 Embetsmannskomiteene 2.6 Generalsekretærens rolle og initiativretten 2.7 Sekretariatet 2.8 Nordiske institusjoner og samarbeidsorganer 2.9 Nordisk ministerråds internasjonale arbeid 2.10 Nordiske informasjonskontorer
3 Det praktiske arbeidet
32
3.1 Budsjettprosessen 3.2 Samarbeidet mellom formannskapet og sekretariatet 3.3 Det tverrsektorielle samarbeidet 3.4 Internasjonal profilering og posisjonering 3.5 Språkhåndteringen i Nordisk ministerråd
4 Nordisk råd 4.1 Om Nordisk råd 4.2 Saker som involverer Nordisk råd 4.3 Nordisk råds priser
38
Det nordiske samarbeidet er på mange måter unikt når det gjelder politisk samarbeid. En tilsvarende gruppe stater med så nære relasjoner finnes neppe noe annet sted i verden. Foto: 6 Karin Beate Nøsterud/Norden.org Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Forord
Velkommen til Nordisk ministerråd! Det nordiske samarbeidet er på mange måter unikt når det gjelder politisk samarbeid. En tilsvarende gruppe stater med så nære relasjoner finnes neppe noe annet sted i verden. Det nordiske prosjektet ble initiert i skyggen av erfaringene fra andre verdenskrig. Da var det åpenbart at nasjonalismen hadde nådd til veis ende – den utgjorde en skjebnesvanger trussel ikke bare mot menneskets verdighet og kultur, men til og med mot menneskets fysiske overlevelse. Det nordiske samarbeidet ble fordypet i årene som fulgte, og nå i det andre tiåret på 2000-tallet er det mer omfattende enn noensinne. Utviklingen ser også ut til å fordre stadig mer nordisk samarbeid i tiden framover. Norden er særdeles rikt på ressurser på mange forskjellige områder. Posisjonen er sterk, og de tenkelige utviklingslinjene forgrener seg i et utall komplekse mønstre. I en verden med økonomisk ulikhet, med vaklende økonomier og et verdenssamfunn under press kan det nordiske samarbeidet komme til å bli stadig mer aktuelt. Verdens land står overfor den presserende utfordringen å utvikle sine politiske systemer i fellesskap på en måte som motvirker utenforskap og fremmer sosial likhet, konkurransekraft, bærekraftig vekst og demokrati. Her kan, i all gjensidighet, den nordiske modellen utgjøre en inspirasjonskilde. Mange er interessert i våre framgangsmåter og erfaringer. Det nordiske samarbeidet framstår som en unik mulighet: Å overvinne begrensninger og innestengthet. Å utvide perspektiver, å stimuleres og ikke automatisk gå i forsvarsposisjon når vi møter ulikhetene i vår likhet. Nordisk ministerråd er en internasjonal organisasjon i hjertet av
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
7
Norden og Nordens historie. Vår felles historie rommer så mye innenfor språk, kultur og politikk, innenfor næringsliv og handel, i det hele tatt i alle de gjensidige utvekslingene og kontaktene som har skapt dagens Norden. I Nordisk ministerråd vil vi at både samstemtheten og kontrastene skal styrke vitaliteten i vårt arbeid. Vår dynamiske omverden stiller også krav til det nordiske samarbeidet. Derfor har samarbeidet blitt gjennomgått og analysert i årene 2013–2014, noe som resulterte i rapporten ”Nyt Norden”. På bakgrunn av rapporten fattet de nordiske samarbeidsministrene i juni 2014 vedtak om en ambisiøs reformpakke som skal implementeres i løpet av de kommende årene. Med denne moderniseringsreformen sikrer vi at det nordiske samarbeidet beholder sin relevans, og at de nordiske landene kan utvikle sin gjennomslagskraft på den internasjonale arenaen. Sammen sørger vi for å styrke det nordiske samarbeidet slik at det vil skape merverdi for innbyggerne i Norden i tiden framover. Vi viser at vår region er klar for framtidige utfordringer, og derfor har det nordiske prosjektet aldri vært så spennende som det er nå.
Dagfinn Høybråten Generalsekretær Nordisk ministerråd
8
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
ANP2014:754
Nyt Norden Afrapportering på generalsekretærens moderniseringsopdrag
en erne i or at diske
lagte en, stre
Med saMarbejd
sMinistren
beslutning
es
er
r den m skal nt nger.
renes nden
23-09-2014 13:18:04
Vår dynamiske omverden stiller også krav til det nordiske samarbeidet. Derfor har samarbeidet blitt gjennomgått og analysert i årene 2013–2014, noe som resulterte i rapporten ”Nyt Norden”. Foto: Imagesubscription Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
9
Helsingforsavtalen er det juridiske grunnlaget for det offisielle nordiske samarbeidet. Avtalen ble opprinnelig undertegnet i 1962 og er blitt oppdatert en rekke ganger. De siste endringene trådte i kraft i 1996.
Helsingforsaftalen Samarbejdsoverenskomst mellem Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige
Ved Stranden 18 1061 København K www.norden.org
ANP 2010:741 ISBN 978-92-893-2100-6
1996 Dansk
Foto: 1 0 Imagesubscription Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
1 Innhold
Denne brosjyren skal gi en introduksjon til og en kort presentasjon av arbeidet i Nordisk ministerråd. Tekstene er bevisst svært kortfattede og inneholder bare de aller nødvendigste opplysningene. For ytterligere informasjon henvises till nettstedet www.norden.org, der man kan lese mer om det nordiske samarbeidet generelt, men også finne utførlig informasjon om Nordisk ministerråd og abonnere på nordiske nyhetsbrev.
1.1 Historikk De nordiske landenes historie er tett sammenflettet. Landene har i snart et årtusen vekselvis samarbeidet, kriget og inngått i unioner med hverandre, men har de siste to hundre årene levd under fredelige forhold. Det nordiske samarbeidet er verdens eldste samarbeid i sitt slag. De første skrittene mot det nåværende formelle, politiske samarbeidet ble tatt etter andre verdenskrig, og i 1952 ble Nordisk råd grunnlagt. Nordisk ministerråd ble i sin tur grunnlagt i 1971, som en formalisering av regjeringenes samarbeid. Det nordiske samarbeidet er, akkurat som FN og EU, av mellomstatlig karakter og kjennetegnes av konsensusprinsippet som råder på så godt som alle nivåer i samarbeidet . Helsingforsavtalen er det juridiske grunnlaget for det offisielle nordiske samarbeidet. Avtalen ble opprinnelig undertegnet i 1962 og er blitt oppdatert en rekke ganger. De siste endringene trådte i kraft i 1996. Mange har problemer med å skille mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd. De to har også et nært samarbeid – de er samlokalisert i København, men er likevel separate organisasjoner. Nordisk råd omfatter parlamentarikernes samarbeid, mens Nordisk ministerråd omfatter samarbeidet mellom de nordiske regjeringene.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
11
”Sammen er vi sterkere” Visjonen fungerer som en ledestjerne for arbeidet ved Nordisk ministerråd og baseres på følgende fire pilarer
-
Et grenseløst Norden
-
Et innovativt Norden
-
Et synlig Norden
-
Et utadvendt Norden
Foto: 1 2 Imagesubscription Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
På samme adresse som Nordisk råd og Nordisk ministerråd, Ved Stranden 18 i København, finnes også Nordisk kulturfond. Nordisk kulturfond har siden 1996 arbeidet med å dele ut kulturstøtte for å skape grobunn for nordiske nettverk og relasjoner på lengre sikt.
1.2 Visjon – ”Sammen er vi sterkere” De nordiske samarbeidsministrene vedtok i februar 2014 en visjonsdeklarasjon for det nordiske samarbeidet og Nordisk ministerråd. Visjonen, som går under navnet ”Sammen er vi sterkere”, understreker at de fellesnordiske erfaringene kan bety mye for andre i en verden der regionalt samarbeid får økt vekt. Visjonen fungerer som en ledestjerne for arbeidet ved Nordisk ministerråd og baseres på følgende fire pilarer • • • •
Et grenseløst Norden Et innovativt Norden Et synlig Norden Et utadvendt Norden
Visjonen er også veiledende for bruken av det såkalte prioriteringsbudsjettet, som skal finansiere nye og større satsinger innenfor rammen av Nordisk ministerråds politiske prioriteringer. Prioriteringsbudsjettet for 2015 er på ca. 74 millioner danske kroner, hvorav ca. 60 % går til å finansiere formannskapets satsinger, mens de resterende 40 % brukes til f.eks. statsministrenes og samarbeidsministrenes prioriteringer. For at et prosjekt skal bevilges finansiering fra prioriteringsbudsjettet, kreves bl.a. at det dreier seg om en større strategisk og innovativ satsing som skaper nordisk merverdi, og at minst tre land deltar i prosjektet. Blant prosjektene som er tildelt midler fra prioriteringsbudsjettet, kan nevnes: •
•
NordMin, der man har skapt et nettverk for aktører i den nordiske gruveindustrien (satsing under Sveriges formannskap 2013) Den nordiske spillelista, en samling musikk fra nordiske artister og komponister (satsing under Islands formannskap 2014)
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
13
•
• •
Nordic Built Cities, som skal bidra til å skape bærekraftige bygninger og byer i Norden (satsing under Danmarks formannskap 2015) Holdbar nordisk velferd, Nordisk ministerråds program for nye velferdsløsninger Grønn vekst, et initiativ som skal gjøre Norden ledende innenfor grønn vekst
1.3 Nordisk nytte En annen viktig ledestjerne for det nordiske samarbeidet er begrepet nordisk nytte. De nordiske landene har mye å vinne på samarbeid. Med felles innsatser kan dessuten den nordiske gjennomslagskraften styrkes internasjonalt. Utgangspunktet er at samarbeidet skal rettes mot områder der en fellesnordisk innsats skaper en merverdi for de nordiske landene og deres borgere. Utgangspunktet for all nordisk virksomhet skal være at den skal oppfylle ett eller flere av disse kriteriene: •
• • •
den skal gjelde virksomhet som ellers ville skjedd i nasjonal regi, men der påtakelige positive effekter oppnås gjennom felles nordiske løsninger den skal manifestere og utvikle nordisk samhørighet den skal øke nordisk kompetanse og konkurransekraft den skal styrke den nordiske innflytelsen internasjonalt.
1.4 Moderniseringsreformen På oppdrag fra Nordisk samarbeidskomité (NSK) innledet generalsekretæren for Nordisk ministerråd i april 2013 en moderniseringsreform for å framtidssikre det nordiske samarbeidet. Virksomheten ved Ministerrådet ble utredet og analysert grundig, noe som munnet ut i rapporten ”Nyt Norden” med 39 anbefalinger som tok sikte på fire hovedområder:
14
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
De nordiske landene har mye 책 vinne p책 samarbeid. Med felles innsatser kan dessuten den nordiske gjennomslagskraften styrkes internasjonalt. Foto: Imagesubscription Ve lkommen til N ord isk mi n iste rr책d
15
Svanen er Nordens offisielle logo. Fjærene representerer de fem nordiske landene og Færøyene, Grønland og Åland. Symbolet brukes også i en revidert versjon i den velkjente miljømerkingen Svanen. Det er Nordens offisielle miljømerking, som skal peke ut gode miljøalternativer i dagliglivet. Foto: 1 6 Magnus Fröderberg/norden.org Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
•
• •
styrket samarbeid på ministernivå og et bedre budsjett et mer effektivt sekretariat som initierer og følger opp politiske vedtak mer målbevisst bruk av nordiske prosjekter tydeligere eierskapsstyring av de nordiske institusjonene
Basert på anbefalingene i rapporten fattet de nordiske samarbeidsministrene i juni 2014 vedtak om en ambisiøs reformpakke som skal implementeres i løpet av de kommende årene.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
17
2 Organisasjon og struktur
2.1 Statsministrene Statsministrene har det overordnede ansvaret for det nordiske regjeringssamarbeidet, men har ingen formaliserte faste møtetider. I praksis er ansvaret for samarbeidet delegert til de nordiske samarbeidsministrene. Nordiske statsministermøter holdes et par ganger per år, oftest med ett tidlig på sommeren og ett under Nordisk råds ordinære sesjon.
2.2 Ministerrådene Nordisk ministerråd består av de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Dessuten deltar Færøyene, Grønland og Åland. Til tross for navnet er ikke Nordisk ministerråd ett, men flere ministerråd. Arbeidet er som i EU bygd opp rundt ulike ministerråd som er ansvarlige for spørsmål innenfor et bestemt fagområde. Det finnes totalt ti fagministerråd samt ytterligere et ministerråd, Ministerrådet for samarbeidsministrene (MR-SAM), som på vegne av de nordiske statsministrene ivaretar det overordnede ansvaret. MR-SAM har også ansvar for Nordisk ministerråds samlede budsjett og en rekke andre koordinerende oppgaver.
18
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Til tross for navnet er ikke Nordisk ministerråd ett, men flere ministerråd. Arbeidet er som i EU bygd opp rundt ulike ministerråd som er ansvarlige for spørsmål innenfor et bestemt fagområde.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
19
Her følger en liste over ministerrådene: Samarbeidsministrene (MR-SAM) De nordiske samarbeidsministrene har på oppdrag fra statsministrene ansvar for samordningen av det nordiske regjeringssamarbeidet. Nordisk ministerråd for kultur (MR-K) Har ansvar for det nordiske kultursamarbeidet innenfor Nordisk ministerråd. Et av de overordnede målene er å fremme mangfoldet av kulturuttrykk og å formidle kunnskap om kunstnere og deres arbeid over landegrensene. Nordisk ministerråd for fiskeri, havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR-FJLS) MR-FJLS består av ett ministerråd med fire politikkområder. MR-FJLS’ hovedsakelige oppgaver består i å fremme en bærekraftig bruk av naturressurser og genetiske ressurser. Nordisk ministerråd for lovsamarbeid (MR-LAG) Justissamarbeidet er et verktøy for de nordiske landene i arbeidet med å fremme grunnleggende felles prinsipper innenfor nordisk lovgivning. Nordisk ministerråd for likestilling (MR-JÄM) De nordiske landenes felles kulturhistorie og demokratiske tradisjoner har gjort det mulig å utvikle et nært og konstruktivt samarbeid på likestillingsområdet. Nordisk ministerråd for utdanning og forskning (MR-U) Ministerrådet skal bidra til å sikre at Norden har en ledende posisjon som kunnskaps- og kompetanseregion.
20
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk (MR-S) Det nordiske samarbeidet på sosial- og helseområdet er basert på felles verdier som utgjør fundamentet i den nordiske velferdsmodellen. Nordisk ministerråd for Miljø (MR-M) Det nordiske miljøsamarbeidet skal blant annet bidra til å bevare og forbedre miljø- og livskvalitet i Norden og påvirke det regionale og internasjonale samarbeidet. Nordisk ministerråd for økonomi- og finanspolitikk (MR-FINANS) Samarbeidet legger til rette for å fremme nordiske interesser internasjonalt og for en mer omfattende global økonomisk integrering. Nordisk ministerråd for arbeidsliv (MR-A) De nordiske regjeringenes samarbeid på sysselsettings- og arbeidsmarkedsområdet samt områdene arbeidsmiljø og arbeidsrett ledes av de nordiske arbeids- og sysselsettingsministrene. Nordisk ministerråd for næring, energi og regionalpolitikk (MR-NER) De nordiske landenes samarbeid på områdene næringsliv, energi og regionalpolitikk skal bidra til å sikre regionens fortsatt positive vekst. Alle vedtak i ministerrådene fattes ut fra et konsensusprinsipp, noe som betyr at alle land skal være enige. Fagministerrådene treffes én til to ganger i året, mens samarbeidsministrene typisk holder fire til fem møter per år. Vedtak fattes ved avstemning på møtene, eller ved såkalt skriftlig prosedyre når saken er moden for vedtak.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
21
Formannskapets rolle i ministerrådet er å aktivt lede arbeidet innenfor samarbeidsområdene. Som støtte for dette utformes det et formannskapsprogram som er veiledende for store deler av det nordiske samarbeidet gjennom året. Foto: 2 2 Adrian Joachim Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
2.3 Formannskapet Ansvaret for formannskapet i Nordisk ministerråd er roterende, og de fem landene har oppdraget i en bestemt rekkefølge. Også Nordisk råd har roterende formannskap – imidlertid har samme land aldri formannskapet i begge organisasjoner samtidig. Formannskapets rolle i ministerrådet er å aktivt lede arbeidet innenfor samarbeidsområdene. Som støtte for dette utformes det et formannskapsprogram som er veiledende for store deler av det nordiske samarbeidet gjennom året. Dette presenteres vanligvis på Nordisk råds ordinære sesjon. Formannskapslandet har også ansvar for å gjennomføre prioriterte prosjekter. Til dette disponerer formannskapet over en del av det såkalte prioriteringsbudsjettet. Alle møter i både ministerråd og embetsmannskomiteer ledes av formannskapet.
2.4 Færøyene, Grønland og Åland De nordiske samarbeidsministrene fattet i 2007 vedtak om å styrke Færøyenes, Grønlands og Ålands rolle i det nordiske samarbeidet på basis av det såkalte Ålandsdokumentet. Det innebærer blant annet at Færøyene, Grønland og Åland kan føre ordet på ministerrådsmøter, i embetsmannskomiteer og i arbeidsgrupper. De har også alltid rett til å delta ved møter og ytre seg, men har ingen formell stemmerett.
2.5 Embetsmannskomiteene Til hvert ministerråd hører én eller i noen få tilfeller flere embetsmannskomiteer. Embetsmannskomiteenes rolle er å forberede og følge opp sakene som behandles i ministerrådene. Nordisk samarbeidskomité (NSK) bistår de nordiske samarbeidsministrene (MR-SAM) og har et tilsvarende overordnet ansvar. Embetsmannskomiteene består av nasjonale tjenestemenn som fungerer som ministrenes stedfortredere. Det meste av det konkrete arbeidet utføres av embetsmannskomiteene, mens de politiske retningslinjene trekkes opp av ministerrådene.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
23
Vedtak i embetsmannskomiteene fattes ut fra samme konsensusprinsipp og vedtaksformer som i ministerrådene. For å kunne utføre det mer konkrete arbeidet treffes embetsmannskomiteene oftere enn ministerrådene; vanligvis holder man møter fire til åtte ganger per år. som i ministerrådene.
2.6 Generalsekretærens rolle og initiativretten Nordisk ministerråds generalsekretær utpekes av de nordiske regjeringene. Generalsekretærens rolle er å lede sekretariatets arbeid. Formannskapet og generalsekretærens arbeid foregår i henhold til retningslinjer utarbeidet av Nordisk samarbeidskomité, men generalsekretæren har i henhold til arbeidsordningen for Nordisk ministerråd rett og plikt til å ta egne initiativer. Dette kalles for initiativretten, og gjelder hele sekretariatets arbeid. Sekretariatet har altså ikke bare en passiv rolle som praktisk samordner for vedtak fattet i ministerrådene og embetsmannskomiteene, men skal også selv komme med forslag og spille en aktiv rolle i å drive arbeidet framover.
2.7 Sekretariatet Nordisk ministerråds sekretariat i København har ansvar for den daglige driften av det nordiske regjeringssamarbeidet under ledelse av generalsekretæren. Hovedoppgaven er å forberede saker som tas opp i embetsmannskomiteene og ministerrådene. Dessuten har man ansvar for at fattede vedtak blir gjennomført. Om lag hundre personer fra hele Norden arbeider ved sekretariatet. Det etterstrebes en jevn fordeling mellom de nordiske landene ved rekrutteringer, uten å gi avkall på kompetanse. Alle ansatte ved Nordisk ministerråds sekretariat er ansatt på tidsbegrensede kontrakter og kan arbeide i organisasjonen i høyst åtte år.
24
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Sekretariatet vedtok i desember 2013 følgende misjonserklæring Nordisk ministerråds sekretariat er et redskap for å realisere samarbeidet mellom de nordiske regjeringene. Vi skal bidra til resultater som skaper merverdi og gjør Norden synlig innad og utad ved å • • •
initiere, iverksette og følge opp politiske vedtak utvikle kunnskap til grunn for felles løsninger bygge nettverk for utveksling av erfaringer og ideer.
Misjonen er en måte å realisere de nordiske samarbeidsministrenes visjon ”Sammen er vi sterkere” i det daglige arbeidet ved sekretariatet. Arbeidet ved sekretariatet er delt opp på seks avdelinger, der tre er fagavdelinger med ansvar for fagministerrådene På hver avdeling finnes det en avdelingssjef, en rekke seniorrådgivere og rådgivere, koordinatorer samt studentmedarbeidere. Dessuten finnes det prosjektansatte for kortere tidsperioder som arbeider med tidsavgrensede arbeidsoppgaver. Generalsekretærens kontor (GSK) bistår generalsekretæren i hans ansvar for å lede og samordne sekretariatets arbeid under ledelse av stabssjefen. GSKs arbeid betjener også MR-SAM og Nordisk samarbeidskomité (NSK). De øvrige ministerrådene betjenes av fire fagavdelinger: • • • •
Avdelingen for kultur og ressurser (KR) har ansvar for MR-K, MR-FJLS og MR-JÄM. Avdelingen for kunnskap og velferd (KV) har ansvar for MR-U og MR-S. Avdelingen for vekst og klima (VK) har ansvar for MR-NER, MR-A, MR-M og MR-FINANS. Avdelingen for HR, administrasjon og jus (HRAJ) har ansvar for MR-LAG.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
25
2.8 Nordiske institusjoner og samarbeidsorganer En stor del av det nordiske samarbeidet foregår gjennom institusjoner plassert i forskjellige nordiske land. Det nordiske samarbeidet finansierer tretten institusjoner og har om lag tjue samarbeidsorganer. En drøy tredjedel av ministerrådets totale budsjett går til denne virksomheten. Institusjonene driver virksomhet på spesifikke områder som er definert av de nordiske regjeringene. Institusjonene finansieres helt eller delvis av Nordisk ministerråd, i de fleste tilfellene er andelen på over 50 %. Øvrig finansiering kommer først og fremst fra nasjonale statlige midler, men også EU-midler og andre bidrag. De grunnleggende reglene for institusjonene finnes i Rettsstillingsavtalen som ble inngått mellom de nordiske landene i 1988. Utover dette finnes det mer detaljerte bestemmelser i de såkalte normalvedtektene. Normalvedtektene vedtas av MR-SAM, men kan tilpasses til institusjonenes virksomhet. Hver institusjon har således egne spesifiserte vedtekter som beskriver institusjonens formål, og som samtidig fungerer som etableringsdokument for institusjonen.
26
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
De nordiske institusjonene er : • • • • • • • • • • • • •
Nordens hus i Reykjavík (NOREY) Nordens hus på Færøyene (NHFØ) Nordens institutt i Grønland (NAPA) Nordens institutt på Åland (NIPÅ) Kulturkontakt Nord (KKN) Nordisk informasjonssenter for medie- og kommunikasjonsforskning (NORDICOM) Nordregio Nordisk institusjon for videreutdanning innen arbeidsmiljøområdet (NIVA) NordForsk Nordic Innovation Nordisk energiforskning (NEF) Nordens velferdssenter (NVC) Nordisk genressurssenter (NordGen)
I tillegg til institusjonene finnes det en rekke samarbeidsorganer som ikke oppfyller kriteriene for en institusjon, og som dermed ikke omfattes av ovennevnte rettsstillingsavtale. Disse styres på andre måter, men er fremdeles en del av det nordiske samarbeidet. Samarbeidsorganene er helt eller delvis finansiert av Nordisk ministerråd. Eksempler på samarbeidsorganer : • • • • •
Miljømerkingen Svanen Nordisk film- og TV-fond Nordisk kulturfond Det nordiske miljøfinansieringsselskapet Nordisk atlantsamarbeid (NORA)
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
27
Nordisk ministerråd har et nært samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale organisasjoner i Norden og utenfor Norden. Utvikling og vekst i Østersjø-regionen fyller en stor del av det internasjonale arbeidet. Foto: 2 8 Klaus Munch Haagensen Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
2.9 Nordisk ministerråds internasjonale arbeid Nordisk ministerråd har et nært samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale organisasjoner i Norden og utenfor Norden. Utvikling og vekst i Østersjø-regionen fyller en stor del av det internasjonale arbeidet. Blant annet er man med og støtter og bidrar til gjennomføringen av EUs Østersjø-strategi og den nordlige dimensjonen. I tillegg etterstreber Nordisk ministerråd også å delta i andre relevante sammenhenger. Nordisk ministerråd har i mange år hatt et tett samarbeid med Estland, Latvia, Litauen og Nordvest-Russland. Det er kontor i Tallinn, Riga, Vilnius og Nordvest-Russland (St. Petersburg). Dette arbeidet ble innledet i første halvdel av 1990-tallet, og innledningsvis lå fokus på utveksling av informasjon om Norden. De senere årene har samarbeidet imidlertid blitt utviklet og utvidet. Fokusområdene for samarbeidet er blant annet problemstillinger av grenseoverskridende karakter, som bekjempelse av menneskehandel, smittsomme sykdommer, organisert kriminalitet samt miljøspørsmål. For Hviterusslands del finnes det også en rekke aktiviteter som sikter mot å støtte unge hviterussiske studenters muligheter til å studere utenlands og fremme av demokrati. Fordi de russiske myndighetene de siste årene har gjort det vanskeligere for utenlandske organisasjoner å drive virksomhet i Russland, vedtok samarbeidsministrene (MR-SAM) i 2015 at aktiviteten ved Nordisk ministerråds informasjonskontor i Nordvest-Russland skulle avvikles på ubestemt tid. Minimumsbemanningen ble imidlertid opprettholdt ved ett av kontorene for å ha en basis å bygge på når det politiske klimaet tillater det og det igjen blir mulig for Nordisk ministerråd å drive virksomhet. Nordisk ministerråd fortsetter med en rekke samarbeidsaktiviteter, f.eks. om journalistikk og forskning, som ikke drives via kontoret i Nordvest-Russland. Nordisk ministerråd har observatørstatus i Arktisk råd og samarbeider også med landene rundt Arktis. Ministerrådet holder også på å utvikle samarbeidet med naboene
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
29
i vest, framfor alt Canada. Nordisk ministerråd ses ofte som et forbilde innenfor regionalt samarbeid og inviteres derfor gjerne til forelesninger og konferanser. Det unike regionale samarbeidet har også initiert et innledende samarbeid med Visegradgruppen, som er et samarbeid mellom fire sentraleuropeiske land (Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Polen).
2.10 Nordiske informasjonskontorer Det nordiske samarbeidet har en rekke informasjonskontorer spredt i de enkelte landene. De har som oppgave å samordne den nordiske virksomheten i de aktuelle områdene, informere om det nordiske samarbeidet og fungere som distriktskontorer for de lokale Norden-foreningene. Det finnes informasjonskontorer i Akureyri, Umeå, Göteborg, Jyväskylä, Vasa, Arendal, Alta og Flensburg. De administreres av Foreningene Nordens forbund, men er delvis finansiert av Nordisk ministerråd.
30
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Nordisk ministerråd har observatørstatus i Arktisk råd og samarbeider også med landene rundt Arktis. Ministerrådet holder også på å utvikle samarbeidet med naboene i vest, framfor alt Canada. Foto: Imagesubscription Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
31
3 Det praktiske arbeidet
3.1 Budsjettprosessen Budsjettet for Nordisk ministerråd utgjør drøyt en milliard danske kroner. Sagt på en annen måte koster det nordiske samarbeidet hver innbygger i Norden ca. 36 danske kroner i året. Finansieringen skjer nesten utelukkende ved bidrag fra de nordiske landene i henhold til en fordelingsnøkkel som baseres på landenes andel av den totale nordiske bruttonasjonalinntekten. Fordelingsnøkkelen for 2015 vises under.
Fordelingsnøkkel 2015, % av BNI Fordelingsnøgle 2015, % af BNI
Finland 15,5% Sverige 32,3%
Norge 31,5%
32
Danmark 20,0%
Island 0,7%
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
3.1.1 Eksempel på budsjett – Budsjett 2015 Som det går fram av tallene under, domineres budsjettet av utdanning og forskning, kultur samt nærings-, energiog regionalpolitikk. Prioriteringsbudsjettet består av to deler: ca. 60 % går til å finansiere formannskapets satsinger, mens resterende midler går til å sette i gang større og prioriterte satsinger. Posten felles aktiviteter dekker en rekke ulike aktiviteter ministerrådet finansierer, blant annet informasjonsaktiviteter.
Andel av det totale budsjettet (2015)
Andel af det samlede budget (2015) Uddannelse forskning Utdanning ogogforskning
27,2%
Kultur Kultur
19,1%
Erhverv, energi regional Næring, energi ogogregional
14,3%
Nabopolitikk/internasjonalt Nabopolitik/Internationalt samarbejde samarbeid
10,8%
Prioriteringsbudget Prioriteringsbudsjettet
8,5%
Miljø Miljø
5,1%
Fiskerijordbrug, og havbruk, jordbruk, Fiskeri og havbrug, levnedsmidler og skovbrug næringsmidler og skogbruk
4,7%
Socialpolitik Sosialpolitikk
4,6%
Nordisk ministerråds Nordisk Ministerråds fælles aktiviteter
2,7%
felles aktiviteter
Arbejdsliv Arbeidsliv
1,6%
Likestilling Ligestilling
1,0%
Finanspolitikk Finanspolitik
0,2%
Lovgivningssamarbeid Lovgivningssamarbejde
0,2%
0,0%
5,0%
10,0%
15,0%
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
20,0%
25,0%
30,0%
33
Budsjettprosessen
Fjerde kvartal
Første kvartal
Forhandlinger mellom Nordisk råd og formannen for MR-SAM om Nordisk ministerråds budsjettforslag.
Dialog med Nordisk råd angående neste budsjettår (kan også holdes i fjerde kvartal året før).
Nordisk råd godkjenner budsjettforslaget.
Budsjettanvisninger presenteres for og godkjennes av MR-SAM.
MR-SAM fatter det endelige vedtaket om godkjenning av neste års budsjett.
Tredje kvartal
Andre kvartal
Generalsekretæren gjør eventuelle justeringer i budsjettforslaget basert på kommentarer fra landene.
Sektorene gir innspill til generalsekretærens budsjettforslag.
MR-SAM godkjenner budsjettforslaget, som deretter kalles Nordisk ministerråds budsjettforslag og sendes til Nordisk råd for kommentarer.
34
Generalsekretæren legger fram budsjettforslaget. Forslaget sendes til Nordisk råd og til landene for kommentarer.
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
3.2 Samarbeidet mellom formannskapet og sekretariatet Samarbeidet mellom formannskap og sekretariat skal bygge på et nært samarbeid og gjensidig tillit. Man bør holde hverandre informert om alle vesentlige pågående aktiviteter og initiativer. Møtedagsordener formuleres i nært samråd mellom formannskapet og sekretariatet basert på forslag fra sekretariatet. Sekretariatet har ansvar for å innkalle til møter samt for å utarbeide og sende ut møtemateriell. Formannskapet og sekretariatet bør før møtene informere hverandre om forslag som de vil legge fram på møter i ministerråd eller embetsmannskomiteer
3.3 Det tverrsektorielle samarbeidet Det finnes en rekke prosjekter som overskrider de tradisjonelle sektorgrensene og derfor involverer flere ministerråd og avdelinger. Disse koordineres av en rådgiver som sørger for å involvere alle fagområder. Blant disse kan nevnes Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK) samt arbeidsgruppene for bærekraftig utvikling, menneskehandel og arbeid med likestillingsintegrering.
3.4 Internasjonal profilering og posisjonering Nordisk ministerråd og Nordisk råd samarbeider om det kommunikative oppdraget og har valgt å satse felles ressurser for å få størst mulig offentlig gjennomslag for det offisielle nordiske samarbeidet. Dette arbeidet synliggjøres blant annet med hjemmesiden www.norden.org, som er felles for de to organisasjonene. De siste årene har Norden og de nordiske landene fått mye positiv oppmerksomhet verden over. I 2014 vedtok samarbeidsministrene derfor en strategi for internasjonal profilering og posisjonering av Norden. Målet med strategien er å styrke Nordens og de nordiske landenes konkurransekraft og internasjonale innflytelse i fellesskap.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
35
3.5 Språkhåndteringen i Nordisk ministerråd Alle som ansettes ved Nordisk ministerråd, forventes å snakke og skrive et av de skandinaviske språkene (dansk, norsk eller svensk). Disse språkene er i henhold til langvarig praksis Nordisk ministerråds offisielle arbeidsspråk. Visse dokumenter oversettes til finsk, islandsk og engelsk. Ministerrådsmøter og andre møter kan tolkes ved behov. Til håndteringen av dette arbeidet finnes det en tolke- og oversetterenhet, plassert på kommunikasjonsavdelingen ved Nordisk ministerråds sekretariat. Engelsk brukes som arbeidsspråk i internasjonale sammenhenger.
36
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Alle som ansettes ved Nordisk ministerråd, forventes å snakke og skrive et av de skandinaviske språkene (dansk, norsk eller svensk). Disse språkene er i henhold til langvarig praksis Nordisk ministerråds offisielle arbeidsspråk. Foto: Johannes Jansson/norden.org.
4 Nordisk råd
4.1 Om Nordisk råd Nordisk råd arbeider i likhet med Nordisk ministerråd for å fremme nordisk nytte, men på parlamentarisk nivå. Dette gjør man først og fremst ved å legge fram forslag og ved å påvirke og gi råd til de nordiske regjeringene i form av uttalelser og spørsmål. De viktigste arbeidsredskapene for å gjøre dette er forslag og spørsmål som kan rettes enten til Nordisk ministerråd eller til én eller flere av de nordiske regjeringene. Nordisk råd består av 87 parlamentarikere fra de nordiske landene. Plenarforsamlingen er Nordisk råds høyeste besluttende organ. Man fatter vedtak eller uttaler seg på de to årlige sesjonene. Den ordinære sesjonen holdes rundt månedsskiftet oktober–november, dessuten holdes en minisesjon om våren. Som tidligere nevnt godkjenner Nordisk råd Nordisk ministerråds budsjett under den ordinære sesjonen. Nordisk råds presidium er det besluttende organet mellom sesjonene. Under presidiet arbeider fem utvalg på forskjellige fagområder. Samarbeidet mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd foregår i flere ulike former.
4.2 Saker som involverer Nordisk råd 4.2.1 Rekommandasjoner, framstillinger og uttalelser Rekommandasjoner og framstillinger er forslag som utarbeides av Nordisk råd og legges fram for Nordisk ministerråd eller for én eller flere av de nordiske landenes regjeringer. Hovedregelen er at sekretariatet har ansvar for å besvare rekommandasjonene som rettes til Nordisk ministerråd, og formannskapet har ansvar for å besvare de som rettes til landenes regjeringer. Rekommandasjonene delegeres til avdelingene på sekretariatet, som koordinerer svar (også kalt meddelelser) innenfor sine respektive områder. Svarene skal behandles av relevant
38
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Nordisk råd består av 87 parlamentarikere fra de nordiske landene. Plenarforsamlingen er Nordisk råds høyeste besluttende organ. Man fatter vedtak eller uttaler seg på de to årlige sesjonene. Foto: Johannes Jansson/norden.org. i Riksdagen Ve lkommen til N ord isk miSesjon n iste rråd i Sverige
39
embetsmannskomité, og er spørsmålet tverrsektorielt, skal ansvarlig fagrådgiver involvere andre relevante sektorer. Som følge av den nye prosessen som ble vedtatt av samarbeidsministrene (MR-SAM) og Nordisk råds presidium i februar 2015, skal rekommandasjonene framover besvares løpende innen 12 uker. I svarene angis det om Nordisk ministerråd anser rekommandasjonen som oppfylt, delvis oppfylt eller ikke kan imøtekommes. Ut fra dette vedtar Nordisk råd om man anser svaret for tilstrekkelig og at behandlingen av rekommandasjonen kan avsluttes, eller om man ønsker å opprettholde rekommandasjonen. Dersom Nordisk råd velger å opprettholde rekommandasjonen, innledes en politisk dialog – typisk ved at en minister fra formannskapslandet diskuterer rekommandasjonen på et relevant utvalgsmøte eller på en sesjon. Etter at den politiske dialogen er avsluttet, bortfaller rekommandasjonen. Nordisk råd avgir betenkninger om blant annet revisjonsberetninger fra Nordisk ministerråd. Dette er del av kontroll- og oppfølgingsfunksjonen man har overfor ministerrådet. 4.2.2 Skriftlige spørsmål Medlemmer av Nordisk råd har rett til å stille spørsmål til regjeringene eller Nordisk ministerråd. Spørsmålene skal gjelde det nordiske samarbeidet og ikke være av nasjonal karakter. Spørsmålene sendes til generalsekretærens kontor, som så har ansvar for at de blir besvart. Et skriftlig spørsmål skal uansett mottaker være besvart innen seks uker. 4.2.3 Ministerrådsforslag Ministerrådsforslag er på sin side forslagene Nordisk ministerråd eller en av de nordiske regjeringene retter til Nordisk råd, som regel i forbindelse med sesjonene. Spørsmålene skal være av større og viktigere karakter, f.eks. budsjetter og handlingsplaner, og skal være forankret nasjonalt selv om ministerrådet formelt står som avsender.
40
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
4.3 Nordisk råds priser Nordisk råd deler hvert år ut en litteraturpris, en musikkpris, en filmpris samt en natur- og miljøpris. Det nyeste tilskuddet er en barnelitteraturpris, som deles ut fra og med 2013. Prismottakerne har tidligere blitt offentliggjort ved ulike tidspunkter i løpet av året, men i 2013 prøvde man for første gang å offentliggjøre mottakerne under en tv-sendt seremoni i Oslos operahus. Hensikten med Nordisk råds priser er å øke interessen for de nordiske landenes litteratur, språk, musikk og film. Natur- og miljøprisen gis til personer eller organisasjoner som har tatt spesielle initiativer på natur- og miljøvernområdet. Hver pris er på 350 000 danske kroner. Det er Nordisk ministerråd som er ansvarlig for administrasjonen av prisene.
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
41
www.norden.org – Det offisielle nordiske samarbeidets nettsted. Her finnes nyheter og arrangementer, men også publikasjoner og dyptgående informasjon om det nordiske samarbeidet. Dessuten finnes det kontaktopplysninger til relevante personer. Foto: Johannes Jansson/norden.org
42
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rr책d
43
Styringsdokumenter •
Helsingforsavtalen – Samarbeidsoverenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige
•
Rettsstillingsavtalen for sekretariatet – Avtale om den rettslige stillingen for Nordisk ministerråds sekretariat og Nordisk råds presidiesekretariat
•
Rettsstillingsavtalen for institusjonene – Avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om den rettslige stillingen for samnordiske institusjoner og deres ansatte
•
Arbeidsordning for Nordisk ministerråd
•
Arbeidsordning for Nordisk ministerråds sekretariat
•
Institusjonshåndboken – Håndbok i hvordan institusjoner reguleres.
44
Vel komm e n ti l No rd isk mi n iste rråd
Forkortelser CBSS
Council of the Baltic Sea States
GSK
Generalsekretærens kontor
(Nordisk ministerråd)
HRAJ
Avdelingen for HR, administrasjon og jus
KOMM Kommunikasjonsavdelingen KR
Avdelingen for kultur og ressurser
KV
Avdelingen for kunnskap og velferd
MR-A
Ministerrådet for arbeidsliv
MR-FINANS Ministerrådet for økonomi- og finanspolitikk MR-FJLS
Ministerrådet for fiskeri, havbruk, jordbruk,
næringsmidler og skogbruk
MR-JÄM
Ministerrådet for likestilling
MR-K
Ministerrådet for kultur
MR-LAG
Ministerrådet for lovsamarbeid
MR-M
Ministerrådet for miljø
MR-NER
Ministerrådet for næring, energi og
regional politikk
MR-S
Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk
MR-SAM
Ministerrådet for samarbeidsministrene
MR-U
Ministerrådet for utdanning og forskning
NMRS
Nordisk ministerråds sekretariat
NR
Nordisk råd
NSK
Nordisk samarbeidskomité
VK
Avdelingen for vekst og klima
ÄK/EK-xx Embetsmannskomiteer
Ve lkommen til N ord isk mi n iste rråd
45
Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org
Velkommen til Nordisk ministeråd Denne brosjyren er tenkt som en kort introduksjon til og innføring i arbeidet i Nordisk ministerråd. For ytterligere informasjon henvises det til hjemmesiden www.norden.org, der det kan hentes opplysninger om det nordiske samarbeidet generelt og utdypende informasjon om Nordisk ministerråd.
ANP 2015:752 ISBN 978-92-893-4186-8 (PRINT) ISBN 978-92-893-4187-5 (PDF)