Håndbok om engangsartikler – Grunnkunnskap om lovgivning og råmaterialer ifbm SUP-direktivet by Norengros AS

HÅNDBOK OM ENGANGS ARTIKLER runnkunnskap om lovgivning G og råmaterialer Oppdatering: mars 2021

Næringslivets støtteapparat

Innhold Forord

1. Grunnleggende juss for håndtering av engangsartikler 1.1 Avfallsrammedirektivet 1.2 Engangsplastdirektivet

6 8 10

2. Engangsprodukters opprinnelse, produksjon og avfallsdisponering 2.1 Tre 2.2 Tremasse 2.3 Bagasse 2.4 Papp, papir og kartong 2.5 Bambus 2.6 Palmeblad 2.7 Bioplast 2.8 Fossilbasert plast 2.9 Aluminium

18 20 22 24 26 30 32 34 38 42

3. Miljømerker 3.1 Den blå engel 3.2 FSC® 3.3 PEFCTM 3.4 EU Ecolabel 3.5 Svanemerket 3.6 Oversikt over miljømerker

44 46 47 48 49 50 51

Ordliste

Kilder

Norengros er Norges største leverandør av forbruksvarer til privat og offentlig sektor. Vi er en virksomhet med et felles og sunt verdisett, der vi stiller strenge krav til oss selv og vår innvirkning på miljøet og samfunnet for øvrig. Verdiene gjenspeiles i de ansattes og virksomhetens hold ninger og atferd, og vi arbeider kontinuerlig med å fore bygge forurensning fra vår virksomhet.

Norengros meldte seg inn i Etisk handel Norge allerede i 2010, har vært klimanøytrale siden 2019, og jobber aktivt for at menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering blir ivaretatt i hele leverandørkjeden. Som medlem av Inpacs, et internasjonalt samarbeid av familieeide bedrifter i over 50 land og med medlemmer innenfor 1000 ulike bransjer, har Norengros vært med å sette bærekraft på agendaen også utenfor Norges grenser. Som ett av et fåtall medlemmer i Sustainability Comitee i Inpacs har Norengros vært med å utvikle en bærekraftsstrategi for alle medlemmer av Inpacs.

Et av flere resultater av vårt medlemskap med Inpacs er denne håndboken. På vegne av Bærekraftsgruppen i Norengros håper vi denne kan være til hjelp i overgangsfasen mot engangsplastdirektivet og en sirkulær økonomi. Håkon Skjellevik-Heger COO / Direktør Kjededrift, IT og Bærekraft Medlem av «Inpacs Sustainability Committee» og Inpacs ambassadør for FN mål 8

Forord Som et familiedrevet nettverk har vi i årevis jobbet med å oppfylle vårt samfunns- og miljøansvar. Tidlig i 2020 forpliktet vi oss offentlig til å støtte de ti prinsippene i FNs Global Compact, verdens største initiativ for et bærekraftig næringsliv. I løpet av denne perioden har vi innarbeidet beskyttelse av menneskerettigheter, rettferdige arbeidsforhold, miljøvern og antikorrupsjon i vår daglige virksomhet. Vi utarbeider en årlig rapport for å kommunisere om fremdriften på dette området på en åpen måte. Den uavhengige plattformen EcoVadis har allerede belønnet bærekraftsengasjementet vårt med en gullrangering for samfunnsansvar (CSR Gold Ranking).

Kjære leser, Jeg er glad for at denne håndboken om engangsartikler har funnet veien til deg, og håper at den kan besvare noen spørsmål du sitter med. Håndboken er utarbeidet på grunn av EUs engangsplastdirektiv og de enorme mengdene plastavfall i verdenshavene. Det første kommer som en konsekvens av det siste og skal være implementert i nasjonal lovgivning innen juli 2021. Vi selger et bredt utvalg produkter for daglig bruk, blant annet engangsservise og -bestikk samt matemballasje til hoteller, restauranter, cateringfirmaer, kantiner, ferskvaredisker og gatekjøkken. Derfor har de nye juridiskerestriksjonene på dette området, den uoversiktlige labyrinten av miljøsertifiseringer og usikkerheten omkring visse alternative engangsmaterialer stilt oss overfor flere utfordrende spørsmål:

Videre bygger bærekraftstrategien vår på FNs bærekraftsmål. Som et internasjonalt distribusjonsnettverk er det spesielt under mål 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon) at vi kan gjøre en innsats. Som et ledd i den løpende bærekraftsutviklingen av porteføljen vår jobber vi derfor med å minimalisere bruken av ressurser og tilrettelegge for at produktene og emballasjen skal kunne resirkuleres. Denne håndboken legger derfor vekt på opprinnelsen til, produksjonen av og sirkulariteten til de tradisjonelle og nye engangsmaterialene. I mangel av tydelig informasjon om hvor bionedbrytbare biobaserte materialer faktisk er, har vi utført våre egne komposteringstester i samarbeid med avfallshåndteringsfirmaet ALBA i Berlin i Tyskland. I tillegg til å informere om disse testresultatene vil vi gjerne gi dere, våre kunder og interesserte lesere, nyttige og omfattende svar på de før nevnte spørsmålene, og vise dere hvor arbeidet med bærekraftig engangsemballasje kan komme til å bringe oss. Vi er glad for å kunne dele disse funnene med dere, og håper at vi sammen, trinn for trinn, skal komme dit at vi virkelig handler ansvarlig. Hilsen Julia Del Pino Latorre, Head of Sustainability

■ Hva vil vi få lov til å selge i fremtiden? ■ Hvilke materialer kan anbefales på en ansvarlig måte? ■ Hvilke alternative materialer bør unngås av hensyn til miljøet? ■ Hva betyr de ulike miljøsertifiseringene?

Kapittel 1

Grunnleggende juss for håndtering av engangsartikler

1.1

Avfallsrammedirektivet EUs avfallsrammedirektiv definerer avfalls hierarkiet, med mål om å ta vare på ressurser og fremme den sirkulære økonomien.

1. FOREBYGGING I henhold til hierarkiet bør (mengden) emballasje eller produkter først reduseres, slik at avfall ikke oppstår i utgangspunktet. 2.KLARGJØRING FOR GJENBRUK Hvis dette ikke lar seg gjøre, er det «klargjøring for gjenbruk» som er målet. Dette omfatter for eksempel rengjøring av gjenbrukbare beholdere. Det er kun hvis dette ikke er mulig, at engangsemballasje bør vurderes. 3. MATERIALGJENVINNING (RESIRKULERING) Det neste stadiet er resirkulering, eller gjenvinning av materialer. Dette betyr at ny emballasje kan lages fra resirkulert emballasje. 4. ENERGIGJENVINNING Først etter dette trinnet bør energigjenvinning (forbrenning) vurderes. Nesten all engangsemballasje kan vanligvis bare brukes til energiproduksjon etter bruk, siden det ikke finnes noen effektive sykluser.

5. DEPONERING Som et siste alternativ skal det vurderes å deponere avfallet (for eksempel på et avfallsdeponi). Å kaste avfall direkte på et deponi er forbudt i mange land. Søppelet må behandles på deponiet først. I de fleste tilfeller innebærer dette at avfallet blir brukt til energigjenvinning. Plaststrategien og det tilhørende EU-direktivet om engangsplast, som er forklart nedenfor, skal også bidra til målet om å skape sykluser og bevare ressurser. Tilsvarende fastslår bærekraftsmål 12.5 i 2030-agendaen at avfallsgenerering skal reduseres betydelig gjennom å unngå, redusere, resirkulere og gjenbruke.

1. FOREBYGGING

2.KLARGJØRING FOR GJENBRUK

3. MATERIALGJENVINNING (RESIRKULERING)

4. ENERGIGJENVINNING

5. DEPONERING

1.2

Engangsplastdirektivet (SUP) 8 millioner tonn plast ender opp i havene hvert år. Dette tilsvarer fem handleposer per 30 cm av alle kystlinjer i hele verden. Engangsartikler av plast utgjør den største avfallsgruppen langs kyster og strender. Å redusere forsøplingen av havene er viktig for å oppnå FNs bærekraftsmål 14. Dette målet handler om bevaring og bærekraftig bruk av havene og marine ressurser. 80–85 prosent av marint søppel i Europa er plast. Av dette igjen er halvparten gjenstander av engangsplast (f.eks. plastbestikk og drikkeflasker). Hensikten med EUs plaststrategi er å beskytte miljøet mot plastforurensning, støtte overgangen til en sirkulær økonomi og fremme vekst og innovasjon. Den inngår i EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi.

Følgende mål skal oppnås: ■ økt kapasitet til sortering og resirkulering ■ økt etterspørsel etter og bruk av resirkulert plast ■ mindre plast som kan kastes/deponeres ■ begrenset bruk og utslipp av mikroplast ■ fra 2030 skal all plastemballasje være gjenbrukbar eller resirkulerbar Plaststrategien oppfordrer industrien til å forplikte seg, spesielt når det gjelder bruk av resirkulert plast.

MARINT AVFALL ETTER KATEGORIER

18%

Andre plastprodukter

Annet avfall enn plast

27%

* 10 artikler utgjør 86 % av engangsplastproduktene og 43 % av alt plastavfall i havene

49%

Engangsplastprodukter*

Fiskeriutstyr

DE 10 VANLIGSTE ENGANGSPLASTARTIKLENE PÅ STRENDER 1. drikkeflasker, korker og lokk 2. sigarettstumper 3. bomullspinner 4. poser og emballasje til snacks og godteri 5. hygieneprodukter (våtservietter, tamponger etc.) 6. plastposer 7. bestikk, sugerør, rørepinner 8. drikkekopper og lokk Mer informasjon om EUs plaststrategi:

9. ballonger og ballongstenger 10. matemballasje

EU Plastic Strategy: eur-lex.europa.eu

Engangsplastdirektivet: eur-lex.europa.eu/legal-content

EU-direktiv nr. 2019/904 om å redusere miljøkonsekvensene av enkelte plastprodukter, også kalt engangsplastdirektivet, inngår i EUs plaststrategi. Det trådte i kraft 2. juli 2019. Medlemslandene i EU må ha implementert direktivet i sin nasjonale lovgivning innen 3. juli 2021. Hensikten med direktivet er å bidra til å redusere plastavfall, skape lukkede kretsløp og beskytte miljøet og menneskers helse mot plasteksponering. Retningslinjen fremmer sirkulære tilnærminger som favoriserer bærekraftige og giftfrie gjenbrukbare artikler og gjenbrukssystemer fremfor engangsartikler.

Engangsplastartiklene som berøres av direktivet, står for cirka 86 prosent av all engangsplast man finner på strendene i EU under avfallstellinger. For å motvirke denne utviklingen vil det i fremtiden, både for produsenter og importører, gjelde ulike retningslinjer for førstegangsplassering på markedet. Hvilke tiltak som skal gjennomføres for hvilke engangsprodukter av plast, fremgår av tabellen på neste side. I tillegg til produkter av engangsplast berører direktivet også: bomullspinner, ballongpinner, drikkeflasker og -beholdere, tobakksprodukter og sigarettfiltre.

Direktivet gjelder også for artikler lagd av bioplast «Plast lagd av modifiserte naturlige polymerer eller biobaserte, fossile eller syntetiske utgangsstoffer, forekommer ikke i naturen og skal derfor omfattes av dette direktivet. Den tilpassede definisjonen av termen ‘plast’ skal derfor inkludere polymerbaserte gummiartikler samt biobasert og bionedbrytbar plast, uansett om artiklene produseres fra biomasse og/eller kan være bionedbrytbare over tid.»

Artikkel

Forbud

Redusert forbruk

Krav til merking

Utvidet

Informasjons-

produsentansvar

tiltak

Matbeholdere i plast*

Matbeholdere (inkl. kopper) lagd av ekspandert polystyren (EPS) Drikkekopper

Kniver, gafler, skjeer, spisepinner, tallerkener, rørepinner og sugerør av plast Oxo-nedbrytbar plast

Pakker og innpakninger i fleksibelt materiale, som er beregnet på umiddelbart konsum Sanitetsbind, tamponger og tampongapplikatorer Våtservietter, dvs. fuktede servietter til kropps- og husholdningsbruk (ikke industrielle engangskluter)

Retningslinjer

Ved utgangen av mars 2021 forventes visse retningslinjer fra EU-kommisjonen som vil spesifisere mer detaljert hvilke produkter av engangsplast som omfattes av direktivet. Disse skal blant annet bidra til å klargjøre hvorvidt forskjellen mellom en tallerken, matbeholder og kopp avhenger av form, innhold eller funksjon.

* Definisjon av matbeholder: En beholder med et innhold som er «beregnet på å konsumeres med en gang og vanligvis direkte fra beholderen, enten på salgsstedet eller som hentemat, og klar til å konsumeres uten ytterligere tilberedning (f.eks. oppvarming)».

Restriksjoner på markedsføring Restriksjon på markedsføring betyr at de aktuelle artiklene er forbudt. De kan ikke lenger selges på markedet.

Følgende engangsemballasje/cateringartikler berøres: ■ plasttallerkener * ■ papirtallerkener med plastbelegg * ** ■ plastbestikk * ■ rørepinner i plast * ■ plastsugerør * ■ næringsmiddelemballasje lagd av ekspandert polystyren ■ artikler lagd av oxo-nedbrytbar plast

■ EU-direktivet må være innarbeidet i nasjonal lovgivning innen 3. juli 2021. ■ De nasjonale lovene skal inkludere straffereaksjoner dersom disse produktene fortsatt selges på markedet.

* også bioplast: Plast defineres som «modifiserte naturlige polymerer som produseres fra biobaserte, fossile eller syntetiske utgangssubstanser». Dette omfatter også «biobaserte og bionedbrytbar plast, uansett om de stammer fra biomasse eller er beregnet på å bionedbrytes over tid». Mer info under pkt 2.7 s.37-38 ** Direktivet definerer artikler som engangsplast dersom de er «helt eller delvis fremstilt av plast».

Forbruksreduksjon Forbruksreduksjon betyr at forbruket av disse artiklene skal reduseres, altså at færrest mulig av dem bør selges på markedet.

Følgende engangsartikler/cateringartikler berøres:

■ Innen 2026 skal det ha skjedd en målbar reduksjon sammenlignet med 2022. ■ Innen 3. juli 2021 skal medlemsstatene rapportere om hvordan reduksjonen skal måles og oppnås. ■ Direktivet spesifiserer ikke hvor stor reduksjonen skal være. ■ I 2027 skal EU-kommisjonen rapportere om kvantitative mål for reduksjonen.

■ plastdrikkekopper med lokk * ■ papirdrikkekopper med plastbelegg * ** ■ matbeholdere, dvs. bokser/esker/skåler

Krav til merking

Informasjonstiltak

Sanitærbind, tamponger, tampongapplikatorer og våtservietter må merkes tydelig på emballasjen, og drikkekopper på selve produktet, med følgende informasjon:

EU-medlemsstatene skal iverksette tiltak for å informere forbrukere og stimulere til ansvarlig kundeatferd, for å redusere forsøpling.

■ informasjon om hvilke avhendingsalternativer som finnes eller kan unngås

Denne informasjonen skal omfatte følgende:

■ en merknad om at produktet er lagd av eller inneholder plast

■ tilgjengeligheten av gjenbrukbare alternativer og gjenbrukssystemer

■ informasjon om de negative miljøeffektene fra forsøpling ■ Informasjonen må være påtrykt. På drikkekopper kan den også være inngravert eller preget.

Juridiske forskrifter for merking: Den følgende grafikken må trykkes på de ulike produktene fra og med 3. juli 2021 (våtservietter, hygieneprodukter, plastbelagte kopper og plastkopper).

■ virkningen av forsøpling på miljøet, spesielt havene ■ virkningen på kloakksystemet dersom artiklene kastes på en ukorrekt måte

Følgende engangsemballasje/cateringartikler berøres: ■ matbeholdere ■ pakker og innpakninger lagd av fleksibelt materiale, som er beregnet på umiddelbart konsum ■ drikkekopper og lokk

Overgangsperiode: Frem til 3. juli 2022 (dato for plassering på markedet) kan merkingen alternativt være i form av en påklistret etikett. Mer informasjon om krav til merking https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/

Per dags dato forventes det ikke noen ytterligere spesifisering av tidsrammen og gjennomføringsmåten.

Utvidet produsentansvar Utvidet produsentansvar betyr at produsenten av produktet må dekke alle kostnader: ■ som oppstår i forbindelse med avfallet, f.eks. rensing av miljøet, infrastruktur for avfallsinnsamling osv. ■ for informasjonstiltak Produsenten kan sende disse kostnadene videre i kjeden.

Berørte engangs-/cateringartikler er: ■ matbeholdere ■ drikkekopper ■ pakker og innpakninger lagd av fleksibelt materiale, som er beregnet på umiddelbart konsum ■ poser og plastemballasje / innpakninger

Forventes å gjelde fra 5. januar 2023

Kapittel 2

Engangsprodukters opprinnelse, produksjon og avfallsdisponering Alle engangsprodukter har svært kort levetid og ender vanligvis raskt opp som avfall. Det er derfor spesielt viktig å undersøke råvarenes opprinnelse, produk sjonsprosessen og avfallsdisponeringen for engangsprodukter. Nedenfor finner du informasjon om de ulike materialene som brukes i engangsprodukter, herunder materialenes egenskaper og observasjoner angående kassering.

2.1

Tre

Tre er en fornybar ressurs. Mange engangsprodukter kan lages av tre – rørepinner, bestikk, stekebrett og serveringsbåter (skåler), for å nevne noen få. Tre bør helst komme fra en sertifisert kilde. Nærmere informasjon om de vanligste etikettene og sertifikatene finner du fra side 57. De ulike produktene lages av furu, lind, poppel eller bjørk, avhengig av bruksområde og påkrevde egenskaper.

Ofte benyttes biprodukter fra tradisjonelt trevirkeproduksjon til produksjon av engangsprodukter. Tre kan ikke resirkuleres sammen med papiravfall.

Etter at treet er kuttet og barket, skjæres stokken i tynne lag med kniv. Deretter kan bestikk osv. stanses ut av disse «platene» med varme.

Hvorvidt et engangsprodukt i tre faktisk komposteres og ikke anses som en forurensning i systemet, avhenger imidlertid av forholdene i komposteringsanlegget og hvor lenge det er der.

Som et naturlig fornybart råmateriale er tre teoretisk sett også mulig å kompostere, så sant det ikke er forurenset med plast eller lim.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert)

■ h øyt materialforbruk / stor vekt (f.eks. sammenlignet med papir og papp)

■ vokser overalt (korte avstander) ■ intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler

Avfallsdisponering

■ kan komposteres. Avhenger av lokale forhold.

■ ikke resirkulerbart

■ går ellers i restavfallet til energigjenvinning uten å forurense

Egenskaper

■ skaper inntrykk av høy kvalitet ■ fettbestandig ■ fuktbestandig ■ ingen helserisikoer ■ velegnet til frysing ■ velegnet for mikrobølgeovn ■ velegnet for stekeovn

2.2

Tremasse/pulp Tremasse, også kjent på markedet som pulp, brukes hovedsakelig til tallerkener og skåler eller til brett for kaffekrus.

tremasse. For å produsere produktene blir massen først presset i former og deretter tørket.

Fibermassen lages av tre som males opp mekanisk med slipe steiner og tilsettes vann. I motsetning til cellulose inneholder den fortsatt lignin («det naturlige limet mellom trefibrene»).

Etter bruk kan produktene kildesorteres som papir dersom de ikke er fettete eller veldig skitne. Fra dette resirkulerte materialet kan det produseres nye produkter, som toalettpapir, pappesker, brett til kaffekrus eller andre ting (ikke produkter som skal være i direkte kontakt med næringsmidler).

Det gjenværende ligninet kan gjøre at materialet gulner over tid (selv om det blekes). Pulp produktene bruker resirkulerte trefibre fra industrien (f.eks. rester fra produksjonsprosesser) i stedet for fersk

Produkter av denne fibermassen bør ikke gå til kompostering, siden råmaterialet er for verdifullt til dette. Resirkulering bør anses som bedre gjenvinning enn kompostering.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert)

■ stort vann- og energiforbruk under produksjon

■ vokser overalt, korte transportruter ■ intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler ■ kan lages av industriavfall (spon) ■ vann sirkuleres under produksjonen

Avfallsdisponering

■ e gnet til resirkulering hvis ikke overflatebehandlet eller skittent

■ ikke resirkulerbart hvis forurenset

■ skitten/ødelagt emballasje kan komposteres ■ kan energigjenvinnes uten å forurense

Egenskaper

■ fettbestandig ■ fuktbestandig ■ ingen helserisikoer ■ velegnet for mikrobølgeovn ■ kan tilpasses med trykk

2.3

Bagasse Materialet bagasse kan f.eks. brukes til å lage skåler, tallerkener og kopper. Bagasse er benevnelsen på de trevlete restene fra pressing av sukkerrør under sukkerproduksjon. Dette er et avfallsprodukt. Sukkerrør vokser bare i tropiske og subtropiske områder, f.eks. i Asia og Sør-Amerika. Sukkerrør er en hurtigvoksende plante som er klar til å høstes etter tolv måneder.

Sprøytemidler og kunstgjødsel brukes ofte i den industrielle dyrkingen av sukkerrør. Etter pressingen blir bagassen tørket og malt og deretter blandet med vann og et naturlig bindemiddel (stivelse) for å danne massen. Denne massen formes deretter til en tallerken eller et brett i en form. For å oppnå en høy væskebarriere kan bagasseemballasjen deretter overflatebehandles. Etter bruk bør produkter av bagasse kildesorteres som papir dersom de ikke er fettete eller veldig skitne. Bagasse kan også komposteres, her må man undersøke lokale forhold.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ h urtig fornybart råmateriale, ikke kjemisk modifisert

■ s prøytemidler og kunstgjødsel brukes i dyrking av sukkerrør

■ avfallsprodukt

■ vokser ikke i Europa, lange transportruter ■ avhengig av sukkerindustrien ■ konkurrerer med bruken som brennstoff i sukkerrørindustrien ■ dyrking i monokulturer

Avfallsdisponering

■ egnet til resirkulering hvis ikke overflate behandlet eller skittent

■ ikke resirkulerbar

■ kan komposteres ■ kan energigjenvinnes uten å forurense

Egenskaper

■ fettbestandig

■ fuktbestandigheten er noe begrenset

■ fuktbestandig ■ syrebestandig ■ ingen helserisikoer ■ velegnet til frysing ■ velegnet for mikrobølgeovn ■ velegnet for stekeovn ■ kan låses med lokk ■ kan tilpasses / påføres trykk

2.4

Papir, kartong og papp Papir, kartong og papp lages av det fornybare råmaterialet tre eller av resirkulert papir. Etter at treet er kuttet, blir tømmerstokkene barket og mekanisk malt i papirfabrikken. Disse fibrene (1 %) blandes med vann (99 %) og blir deretter «kokt» med kjemikalier for å produsere cellulosemassen. Denne kokingen fjerner også ligninet som gjør at papiret gulner over tid.

Fra denne massen produseres det lange papirruller i papirmaskinen, og tilsetningsstoffer kan brukes for å forbedre egenskapene. Resirkulert papir kan også tilsettes massen hvis produktene ikke skal være i kontakt med næringsmidler. Avhengig av den tiltenkte bruken kan overflaten fortsatt behandles i løpet av prosessen, f.eks. for å gjøre papiret glatt ere, mulig å skrive på eller vannavstøtende. For å produsere pappesker føres flere papirruller over hverandre og presses sammen uten bruk av lim. Papirproduksjon er svært vannkrevende. Dette vannet sirkulerer imidlertid i maskinen og renses før det slippes tilbake i naturen eller tilbakeføres på nytt inn i produksjonen. Fra ferdig papir, kartong eller papp kan det f.eks. lages kopper eller papirposer. Etter bruk bør papirprodukter kildesorteres som papir. Papir bør bare komposteres i svært små mengder, og i så fall bare når det er uten trykk. Kildesortering er alltid å foretrekke, siden dette er resirkulering av høyere kvalitet. For hver gang papir resirkuleres, blir lengden på fibrene kortere. Etter cirka sju sykluser kan papirfibrene ikke lenger resirkuleres fordi de har blitt for korte. Papiret kan da brukes til energigjenvinning gjennom forbrenning.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert)

■ mulig bruk av kjemikalier (f.eks. blekemiddel)

■ vokser overalt (korte transportavstander)

■ stort vann- og energiforbruk under produksjon

■ intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler ■ vann sirkuleres under produksjonen

Avfallsdisponering

■ egnet til resirkulering hvis ikke belagt eller skittent ■ fremmer en sirkulær økonomi

■ ikke resirkulerbart hvis forurenset av fett ■ belegg er forurensende under resirkuleringsprosessen

■ skitten emballasje sorteres som restavfall og går deretter til energigjenvinning

Egenskaper

■ fettbestandig

■ fuktbestandig bare med belegg

■ ingen helserisiko ■ velegnet for mikrobølgeovn ■ kan tilpasses med trykk

Mykpapir brukes nesten overalt i hverdagen, og derfor skal vi nå se litt nærmere på denne produktgruppen. Eksempler på mykpapir er servietter, toalettpapir og tørkeruller. Papiret må ha ulike egenskaper for de ulike bruksområdene. Papir til tørkeruller må f.eks. kunne absorbere så mye vann som mulig uten å revne. Toalettpapir må på sin side oppløses så lett som mulig når det skylles ned, slik at det ikke tetter igjen rørene. For å forbedre rivestyrken i kjøkkenruller og servietter tilsettes papiret et våtstyrkemiddel. De lange papirrullene som produseres i papirmaskinen, legges mot hverandre i det antall lag som ønskes, forbindes ved hjelp av gaufrering (pressing mellom valser) og perforeres før det rulles på kartongrøret og kuttes.

For produkter som ikke kommer i kontakt med nærings midler, f.eks. toalettpapir, er det mulig å få innholdet av resirkulert papir opp i 100 prosent. Et grunnleggende prinsipp for å bevare ressurser, skåne miljøet og spare mest mulig energi, er å bruke ubleket papir lagd av resirkulert materiale. Fra et miljøståsted bør man være kritisk til resirkulert papir med høy grad av hvithet, ettersom bleking krever mer energi og bruk av kjemikalier samtidig som det sliter mer på fibrene. I tillegg er det bare hvite resirkulerte papirtyper av høy kvalitet som kan brukes til produksjon av slikt sterkt hvitt, resirkulert mykpapir, og disse er bare tilgjengelige i små mengder. Tidligere brukte man ofte klor til bleking, et stoff som er svært miljøskadelig. I dag utføres blekingen hovedsakelig med lavforurensende prosesser. Det skilles mellom ECF (elemental chlorine-free, bleket uten elementært klor) eller TCF (totally chlorine-free, bleket helt uten klor). ECF-prosessen benytter blekemiddel der noen av ingrediensene fortsatt inneholder klor. TCF-prosessen benytter oksygen eller hydrogenperoksid til blekingen – noe som er mer skånsomt, men som bare brukes i 5 prosent av tilfellene. Begge prosessene krever mye vann og energi, og det er derfor best å bruke ubleket resirkulert papir. Det anbefales å bruke et produkt med en merking som også tar hensyn til energi- og vannforbruket samt bruken av kjemikalier, slik som Blue Angel eller Svanemerket. Brukt og skitten serviett- og tørkepapir som er brukt i forbindelse med mat kan kastes i matavfallet. Ved annen bruk skal det kastes i restavfallet.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert)

■ mulig bruk av kjemikalier (f.eks. blekemiddel)

■ vokser også i Europa

■ stort vann- og energiforbruk under produksjon

■ intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler ■ vann sirkuleres under produksjonen

Avfallsdisponering

■ resirkulerbart hvis ikke skittent ■ resirkulert materiale: lavere energiforbruk ■ resirkulert materiale: kortere transportruter ■ r esirkulert materiale: bare en liten prosentdel nytt råmateriale må tilføyes

■ v åtstyrkemiddel i f.eks. tørkeruller kompliserer eller forhindrer resirkulering ■ ikke resirkulerbart hvis forurenset av fett ■ resirkulert: lavere hvithetsgrad

■ kan energigjenvinnes uten å forurense

2.5

Bambus Bambus kan brukes til spidd, rørepinner, bestikk og mer. Bambus vokser hovedsakelig i Asia, og mesteparten av importen kommer fra Kina. Det er et råmateriale som fornyer seg hurtig og har svært stor evne til å absorbere CO2. Bambus kommer ofte fra småplantasjer i Kina, som leverer den til videreforedling i lokale fabrikker. Bambusrøret skjæres på langs i smale remser som slipes til tynne spidd. Etter det er de klare til å sendes til Europa. Bambus kan ikke resirkuleres etter bruk. Den bør kastes med restavfallet og må derfor brennes (energigjenvinning). I likhet med tre kan det ikke anbefales å kaste store mengder bambus i komposten. Bambus er et hardt materiale med sakte nedbrytning. Egner seg derfor ikke til kompostering

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ h urtig fornybart råmateriale, ikke kjemisk modifisert

■ vokser ikke i Europa, lange transportruter

■ intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler ■ høy kapasitet til å absorbere CO2 ■ gunstig for småbønder

Avfallsdisponering

■ kan brennes uten å forurense

Egenskaper

■ fettbestandig

■ ikke resirkulerbart

■ vannbestandig ■ syrebestandig ■ ingen helserisiko ■ velegnet til frysing ■ velegnet for mikrobølgeovn ■ mer stabil enn tre

Viktig! Gjenbrukbare bambuskopper til varme drikker er ikke 100 % bambus. De inneholder alltid en viss mengde melamin og formaldehyd for å holde de malte bambusfibrene sammen. Syrer eller varme kan frigjøre giftige stoffer.

2.6

Palmeblader Brett av palmeblader lages av bladene til betelpalmen (også kjent som arekapalme) som naturlig faller til bakken. Hvert produkt er unikt med et individuelt mønster. Betelpalmen vokser hovedsakelig i India. De nedfalne palmebladene plukkes opp fra bakken for hånd, bringes til fabrikken og renses med høytrykksspyling. Deretter formes de og stanses ut i en presse under varmepåvirkning. Etter stansingen skjæres kantene rette, og brettene tørkes. Til slutt sendes de til Europa. Produkter fra palmeblader kan komposteres, her må man undersøke lokale forhold. Dersom kompostering ikke lar seg gjennomføre skal produktene kastes i restavfallet.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fornybart råmateriale (ikke kjemisk modifisert)

■ vokser ikke i Europa, lange transportruter

■ avfallsprodukt

■ begrenset tilgjengelighet

■ gunstig for småbønder i India

■ a vhengig av værforhold, innhøsting er kun mulig i den tørre årstiden

■ intet behov for kunstgjødsel eller sprøytemidler

■ relativt høy vekt

Avfallsdisponering

■ kan energigjenvinnes uten å forurense

■ ikke resirkulerbart

■ kan komposteres

Egenskaper

■ fettbestandig ■ fuktbestandig ■ syrebestandig ■ ingen helserisiko ■ velegnet til frysing ■ velegnet for mikrobølgeovn ■ velegnet for stekeovn ■ kan låses med lokk ■ svært stabilt og motstandsdyktig

2.7

Bioplast Bioplast er plasttyper som er biobaserte og/eller bionedbrytbare. Produkter som er deklarert som biobaserte, er enten helt eller bare delvis lagd av fornybare råmaterialer (biomasse). Bionedbrytbare produkter, derimot, kan omdannes til CO2, vann og biomasse av mikroorganismer. I det følgende omtaler vi to eksempler litt nærmere: PLA for biobaserte og bionedbrytbare, og Bio PE for biobaserte og resirkulerbare, men ikke bionedbrytbare.

PLA (polyaktisk syre) er en bioplast lagd av melkesyre. Dette krever sukker eller stivelse, som hovedsakelig kommer fra sukkerrør eller mais fra Sør- eller NordAmerika. Dette sukkeret fermenteres til melkesyre før det polymeriseres til PLA. For å forbedre PLA-plastens egenskaper blir det ofte tilsatt tilsetningsstoffer, og blant disse kan det være noen fossilbaserte komponenter. Det resulterende granulatet kan deretter brukes i den vanlige plastprosesseringen, f.eks. bearbeides til en kopp ved hjelp av sprøytestøping. Slike kopper kan f.eks. produseres i Europa, men også i Asia. Hvis PLA-produkter brukes, er det viktig å være klar over den begrensede holdbarheten og oppbevaringsbetingelsene (tørt og under 40 °C). Etter bruk kan PLA produktene kildesorteres, men det kreves en separat materialstrøm for PLA. Materialet har en struktur som vil forringe kvaliteten dersom den blandes i materialstrømmen til tradisjonell plast. I Norge mangler vi i dag teknologi og infrastruktur til å behandle PLA i sorteringsanleggene. Den best egnede sorteringen vil da være restavfall. Det anbefales ikke å kompostere PLA, og det er til og med forbudt i noen land. Bioplast er uønsket i komposterings anlegg fordi de ikke har noen verdiøkende egenskaper og anses som en forstyrrende substans i prosessen – ikke minst fordi den heller ikke kan skilles fra konvensjonell plast.

O O

C O

C O n

Polylactid Acid

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fornybart råmateriale

■ råmaterialet modifiseres kjemisk ■ vokser ikke i Europa, lange transportruter ■ kunstgjødsel og sprøytemidler brukes ■ inneholder ofte fossilbaserte tilsetningsstoffer

Avfallsdisponering

■ Kan resirkuleres i egen materialstrøm

■ ikke resirkulerbart

■ Kan energigjenvinnes

■ e r like skadelig for miljøet som konvensjonell plast ved forsøpling ■ komposteres ikke i praksis

Egenskaper

■ fettavvisende ■ vannavvisende ■ syrebestandig ■ kan låses med lokk

■ t emperaturfølsom, uegnet for varme drikker (bortsett fra CPLA) ■ begrenset lagringsperiode ■ omfattes av engangsplastdirektivet akkurat som andre typer plast

■ kan være gjennomsiktig

Bio-PE, ofte kalt grønn PE, har de samme egenskapene som PE-plast (polyetylen), med den forskjell at bio-PE er biobasert, dvs. at råmaterialet er sukkerrør eller mais stivelse. Produksjonen av sukkerrør og maisstivelse skjer hovedsakelig i Sør- og Nord-Amerika og er kun mulig i monokulturer. Derfor innebærer dette alltid en risiko for avskoging av regnskog samtidig som det krever stort forbruk av sprøytemidler. Etanol produseres fra råmaterialene (sukkerrør og mais), som i sin tur omdannes til bio-PE gjennom polymerisering.

PE bør om mulig kildesorteres som plast. Hvis en sorteringsinfrastruktur er tilgjengelig i det aktuelle landet, blir PE sortert ut i sorteringsanlegget og kan deretter brukes som resirkulert materiale. Nå kan dette resirkulerte materialet nedsirkuleres til et avløpsrør eller blomsterpotter. Av mattrygghetsgrunner er det ikke mulig å bruke denne plasten til produksjon av produkter som vil komme i kontakt med næringsmidler.

Bio-PE kan deretter resirkuleres sammen med fossilbasert PE fordi den har samme kjemiske struktur og samme egenskaper.

H H C

H H

Polyetylen

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ fra fornybare råmaterialer

■ sprøytemidler og kunstgjødsel i dyrkingen ■ vokser ikke i Europa, lange transportruter

Avfallsdisponering

■ rent materiale er resirkulerbar (som PE) og fremmer en sirkulær økonomi

■ e r like skadelig for miljøet som annen plast ved forsøpling

■ skitten/tilgriset materiale kastes som restavfallet og vil bli energigjenvunnet uten å forurense

Egenskaper

■ fettavvisende

■ omfattes av engangsplastdirektivet

■ vannavvisende ■ syrebestandig ■ gjennomsiktig

2.8

Fossilbasert plast Tidligere ble de fleste engangsprodukter vanligvis lagd av fossilbasert plast som f.eks. PE (polyetylen), PS (polystyren), PET (polyetylenteraftalat) eller PP (polypropylen). EU-kommisjonens mål er imidlertid å redusere bruken av plast. Mineralolje utvinnes forskjellige steder rundt om i verden. Den kan komme fra boreplattformer i Østersjøen eller fra regnskogen i Amazonas. Oljen destilleres på raffineriet og separeres i ulike komponenter. En del av den, naftaen, brytes deretter ned i de komponentene som trengs til produksjon av plast, gjennom såkalt cracking. Avhengig av typen plast sikrer ulike kjemiske prosesser (f.eks. polymerisering eller polykondensering) at de individuelle molekylene («monomerene») kombineres for å danne polymerer (plast). Tilsetningsstoffer blir ofte tilsatt for å forbedre materialegenskapene.

Det resulterende plastgranulatet kan smeltes igjen og deretter, ved hjelp av sprøytestøping eller termoforming, formes til engangskopper, engangsbestikk osv. Etter bruk bør plastene kildesorteres. Plastene blir deretter sortert i ulike fraksjoner i sorteringsanlegget. Avhengig av plasttype, form, størrelse og egenskaper er produktene alt fra velegnet til helt uegnet til resirkulering. Noen engangsprodukter blir også emballert i PE-film for å beskytte dem mot smuss. Denne er enkel å resirkulere og bør kildesorteres som plast. Kasting i restavfallet, det vil si energigjenvinning, bør anses som det siste alternativet i henhold til avfallshierarkiet. Resirkulert plast fra forbrukeravfall skal ikke komme i kontakt med næringsmidler. Derfor kan ikke en engangs kopp av plast bli en engangskopp av plast igjen. Plast kan bare nedsirkuleres til produkter som ikke kommer i kontakt med næringsmidler, for eksempel flasker med rengjøringsmiddel.

Fordeler

Ulemper ■ fra fossile råmaterialer

Opprinnelse og produksjon

■ forårsaker miljøødeleggelser fra oljeproduksjon

Avfallsdisponering

Egenskaper

■ resirkulerbar (avhengig av plasttype)

■ frigir CO2 under forbrenning

■ fremmer delvis en sirkulær økonomi

■ er skadelig for miljøet ved forsøpling

■ fettavvisende

■ omfattes av engangsplastdirektivet

■ vannavvisende

■ uegnet for stekeovn

■ syrebestandig

■ begrenset varmestabilitet

■ kan låses med lokk ■ kan være gjennomsiktig

rPET rPET står for resirkulert PET. Det vil si at innsamlede PET-produkter av en viss kvalitet kan benyttes på nytt i produksjon av RPET. Produktet må være av 100% PET (monomateriale). Etter at PET-materialet (mest brukt p.t. er panteflasker) er samlet inn, blir det renset, vasket og prosessert til flak (granulat) i et PET-prosesseringsanlegg for deretter og bli omsatt på et åpent marked. Disse flakene kan smeltes på nytt og prosesseres til nye PET-produkter (rPET), som kopper, flasker eller ferdigrettemballasje. rPET-produkter som skal benyttes i næringsmiddelindustrien må følge svært strenge krav i forhold t il matsikkerhet.

Ofte må det derfor tilsettes en viss andel nytt PET-materiale for å oppfylle disse kvalitetskravene. Produsenter som tilbyr en høy andel rPET i sine produkter styrer selv innsamling, rens, vask og evt. omsmelting for å få best mulig kontroll og resultat. Forbrukerne bør kildesortere rPET-emballasje som plast. Dette blir deretter skilt fra annen PET-emballasje i sorteringsanlegget, hvis et slikt er tilgjengelig. Storparten av denne andre PET-emballasjen blir brukt til energigjenvinning (forbrenning). I beste fall blir den nedsirkulert til pakketeip eller tekstilfibre.

Opprinnelse og produksjon

Fordeler

Ulemper

■ lagd av resirkulert materiale

■ s iden materialet er fra fossile råmaterialer, må nye fossile råmaterialer stadig tilføres

■ e nergibesparende gjennom bruken av resirkulert materiale

Avfallsdisponering

■ miljøødeleggelser fra oljeutvinning

■ teoretisk svært god resirkulerbarhet

■ frigir CO2 under forbrenning

■ fremmer en sirkulær økonomi

■ nedsirkulering (ikke lukket kretsløp) ■ ikke alltid resirkulerbar ■ er skadelig for miljøet ved forsøpling

Egenskaper

■ fettavvisende

■ omfattes av engangsplastdirektivet

■ vannavvisende ■ syrebestandig ■ velegnet til frysing ■ kan låses med lokk ■ svært gjennomsiktig

2.9

Aluminium Aluminium har egenskaper som gjør det enkelt å varme opp mat og holde den varm. Aluminium utvinnes fra malmen bauksitt. De største bauksittreservene befinner seg i tropiske strøk. I tillegg til risikoen for avskoging av regnskog produseres det under utvinningen et giftig rødt slam som er svært miljøskadelig.

For å produsere aluminium er det nødvendig med komplekse og energikrevende kjemiske prosesser. Aluminiumoksid utvinnes fra bauksitten med natriumhydroksidløsning. Fra aluminiumoksidet får man ren aluminium gjennom en prosess kalt elektrolyse. Denne aluminiumen kan deretter f.eks. prosesseres til emballasje eller aluminiumsfolie. Dette foregår vanligvis i industrilandene selv og ikke der aluminiumen utvinnes. Store aluminiumsblokker valses ut til tynne plater i flere trinn. Fra disse tynne platene kan aluminiumsbrett dyptrekkes og stanses ut. Etter kundens bruk bør aluminium kildesorteres som metall. I sorteringsanleggene kan aluminium skilles fra plast og andre magnetiske metaller ved hjelp av en virvelstrømseparator. Bruken av denne resirkulerte aluminiumen krever inntil 95 prosent mindre energi enn utvinning av primæraluminium. 75 prosent av aluminiumen som er produsert gjennom tidene er fortsatt i bruk.

Fordeler

Ulemper ■ gruvedrift i regnskogsområder

Opprinnelse og produksjon

■ miljøødeleggelser forårsaket av bauksittutvinning ■ giftige avfallsprodukter ■ svært høye energikrav ■ lange transportruter ■ kjemikaliebruk

Avfallsdisponering

■ s vært god resirkulerbarhet (i teorien ubegrenset)

■ e r skadelig for miljøet ved forsøpling akkurat som plast

Egenskaper

■ vanntett

■ følsomt mot syre- og saltholdige produkter

■ fettsikker ■ velegnet for stekeovn ■ kan brukes i mikrobølgeovn ■ velegnet til frysing ■ kan låses med lokk ■ berøres ikke av ■ engangsplastdirektivet

Kapittel 3

Miljømerker

3.1

Den blå engel Det finnes forskjellige merker som materialene i engangsprodukter kan sertifiseres med. Nedenfor har vi sammenfattet de viktigste for engangsartikler. For å evaluere merkene, f.eks. med hensyn til åpenhet, troverdighet, samfunnsansvar og miljøvern, kan følgende nettsteder brukes: http://www.ecolabelindex.com/ https://www.siegelklarheit.de/

Tyske Den blå engel (Blaue Engel) er den eldste miljømerkingen i verden og har eksistert siden 1978. Merket til Tysklands føderale myndigheter tildeles av en uavhengig jury bestående av frivillige medlemmer fra miljø- og forbrukerorganisasjoner, handel og industri. Produktene som kan sertifiseres i dag, omfatter alt fra resirkulert papir og tannbørster til kontorutstyr. Derfor stilles det også ulike krav til de ulike produktgruppene for at de skal kunne motta Den blå engel. Målet med Den blå engel er å merke produkter som sparer ressurser og reduserer miljøforurensning. Merket stiller krav til produktenes fremstilling og opprinnelse. I tilfellet papir, f.eks., identifiserer merket produkter som er lagd av 100 prosent resirkulert papir (PCR), inneholder lite forurensningsstoffer og er energi- og vannbesparende.

Mer informasjon om Blue Angel www.blauer-engel.de/en

3.2

FSC® FSC® står for «Forest Stewardship Council» og har eksistert siden 1993. Det er et internasjonalt sertifiseringssystem for mer bærekraftig skogbruk, og beskjeftiger seg derfor bare med råvarene som brukes i tre- og papirprodukter. Avhengig av merket må en viss prosentandel av produktene komme fra FSC-sertifisert skog eller bestå av resirkulert materiale. FSC® har som mål at skoger over hele verden skal forvaltes på en måte som er økologisk bærekraftig, sosialt ansvarlig og økonomisk lønnsom. De samme sertifiseringskriteriene og -prinsippene gjelder i alle land. Disse spesifiseres av de respektive nasjonale arbeidsgruppene. Naturvernorganisasjoner og humanitære organisasjoner er også involvert i prosessen med å fastsette disse nasjonale standardene. Sertifikatet blir deretter utstedt av de nasjonale sertifiseringsorganene som er autorisert av FSC®. Per november 2019 var rundt 200 millioner hektar skog rundt om i verden sertifisert i henhold til FSC®-standardene (cirka ti prosent av verdens skogareal). Rundt 64 prosent av disse skogene er tilnærmede naturskoger. Rundt 19 prosent av alle FSC-sertifiserte områder ligger i tropene. Følgende kriterier vurderes ved sertifisering av skoger:

FSC® 100 %: Krever 100 prosent opprinnelse fra sertifiserte kilder. Sertifiseringen brukes hovedsakelig for produkter av massivt tre. FSC® Mix: Tillater en blanding av sertifisert trevirke og ikke-sertifisert trevirke, men produktet må bestå av minst 70 prosent FSC-sertifisert eller resirkulert materiale. Det betyr altså at inntil 30 prosent kan komme fra skoger som ikke er bærekraftig forvaltet. FSC® Resirkulert: Krever at produktet består av 100 prosent avfallspapir, hvorav minst 85 prosent må være resirkulert forbrukeravfall.

■ overholdelse av lover ■ arbeidernes rettigheter og arbeidsvilkår ■ urfolks rettigheter ■ forhold til lokalsamfunnet ■ miljøverdier og -påvirkninger ■ driftsplaner ■ overvåking og vurdering ■ viktige bevaringsverdier ■ implementering av driftsaktiviteter

Mer informasjon om FSC https://fsc.org/en

3.3

PEFCTM PEFCTM har eksistert siden 1999 og står for «Programs for the Endorsement of Forest Certification Schemes». I likhet med FSC-merket er PEFC-merket et sertifiseringssystem for bærekraftig skogforvaltning, og beskjeftiger seg bare med opprinnelsen til råmaterialene i tre- og papirproduktene. En viss prosentdel av produktene må komme fra sertifisert skog eller bestå av resirkulert materiale, avhengig av type merke. PEFC-merket sikter mot å forbedre skogforvaltningen med tanke på sosiale, økologiske og økonomiske standarder. Den nasjonale arbeidsgruppen autoriserer nasjonale sertifiseringsorganer. Dette sertifiseringsorganet utsteder deretter sertifikatet. 325 millioner hektar av verdens skoger er PEFC-sertifisert.

Følgende kriterier vurderes ved sertifisering av skoger: ■ lovbestemte krav og andre krav PEFC™ sertifisert:

■ skogressurser

Minst 70 % PEFC-sertifisert materiale og mindre enn 100 % resirkulert materiale

■ skogens helse og vitalitet

PEFC™ resirkulert: 100 % resirkulert materiale

■ skogens produksjonsfunksjon ■ biomangfoldet i skogøkosystemer ■ skogenes beskyttende funksjoner ■ skogenes sosioøkonomiske funksjoner Mer informasjon om PEFC www.pefc.org/

3.4

EU-Ecolabel EU Ecolabel ble lansert av EU-kommisjonen. Ordningen er basert på EU-regelverk, inngår i EØS-avtalen og har eksistert siden 1992. I hvert land som deltar i EU Ecolabel, er et nasjonalt kompetent organ tilgjengelig. EU Ecolabel tildeles produkter og tjenester som har mindre miljøpåvirkning enn sammenlignbare produkter. Produkter fra papirbæreposer til elektrisk utstyr og campingplasser kan sertifiseres. Kravene varierer avhengig av produktkategori.

Følgende kriterier vurderes ved sertifisering av papirprodukter: ■ papirsubstrat ■ fibre fra bærekraftig skogbruk (sertifisert iht. FSC® eller PEFC TM) eller resirkulert materiale (for hygienepapir) ■ avfallshåndtering i produksjonen ■ forbud mot eller restriksjoner på visse farlige stoffer ■ resirkulerbarhet ■ utslipp til vann og luft ■ strømforbruk

Mer informasjon om EU Ecolabel https://ec.europa.eu/environment/ecolabel/

3.5

Svanemerket Svanemerket er et statlig miljømerke for de nordiske landene. Miljømerket ble opprettet i 1989 av Nordisk ministerråd og består av en jury med representanter fra alle landene. Det kan brukes til å sertifisere et bredt spekter av produkter, fra emballasje til kosmetikkprodukter og bygninger. I sammenheng med engangsartikler er sertifiseringene for «engangsartikler i kontakt med mat» og «mykpapir» mest relevante.

De følgende kriteriene vurderes ved svane merking av engangsartikler i kontakt med mat: ■ materialsammensetning (produktene må være minst 90 % biobaserte eller lagd av resirkulert plast) ■ sertifiserte råmaterialer (minst 50 % i henhold til FSC® eller PEFC™)

De følgende kriteriene vurderes ved svane merking av mykpapir (hygienepapir): ■ sertifiserte råmaterialer (minst 50 % i henhold til FSC® eller PEFC™ eller 75 % resirkulert materiale)

■ restriksjoner på tilsetningsstoffer

■ energiforbruk og CO2 utslipp

■ avfallsdisponering (produktene må faktisk være komposterbare eller resirkulerbare i de nordiske landene)

■ utslipp til vann og luft (f.eks. kjemikalier) ■ sporbarhet ■ emballasje (til hygienepapiret)

■ strømforbruk ■ sporbarhet Eksempler på sertifiserbare produkter med Svanemerket for engangsartikler i kontakt med mat er kaffekrus, trebestikk, pizzaesker og bakeriposer.

■ kvalitet og juridiske krav Eksempler på sertifiserbare produkter er servietter, toalettpapir, tørkeruller og papirhåndklær.

Mer informasjon om Svanemerket www.nordic-ecolabel.org

3.6

Oversikt over miljømerker FSC® 100 %

PEFC™ RESIRKULERT

Den blå engel

Minimumsandel sertifisert skog

Minimumsandel resirkulert materiale

100 %

FSC® MIX

PEFC™

EU ECOLABEL

Minimumsandel sertifisert skog og/eller

Minimumsandel sertifisert skog og/eller resirkulert materiale

Minimumsandel FSC- eller PEFC-sertifisert

resirkulert materiale

FSC® RESIRKULERT

Svanemerket

Minimumsandel resirkulert materiale

Minimumsandel sertifisert skog og/eller resirkulert materiale

100 % (85 %)

skog og/eller resirkulert materiale

50 %

Ordliste biobasert

At et produkt er biobasert, betyr ifølge EN 16575 at det helt eller delvis er lagd av fornybare råmaterialer (biomasse).

bio plast

Bioplast kan enten være biobasert og bionedbrytbar, eller bare en av delene, dvs. enten biobaserte eller vanligvis bare bionedbrytbart

bionedbrytbar

en organisk kjemisk forbindelse som mikroorganismer i nærvær av oksygen kan bryte ned til karbondioksid (CO2), vann og mineralsaltene til de andre tilstede værende grunnstoffene (mineralisering) samt ny biomasse – eller i fravær av oksygen til karbondioksid, metan, mineralsalter og ny biomasse.

nedsirkulering

Nedsirkulering er en form for resirkulering der materialverdien synker for hver ny behandling, og bare et produkt av lavere kvalitet kan lages av materialet.

bærekraftig

Nåtidens krav og behov må oppfylles uten at det svekker fremtidige generasjoners evne til å dekke behovene sine. (ref. Brundtlandkommisjonens sluttrapport «Vår felles fremtid», FN 1987, s. 34)

fornybart råmateriale

Fornybare råmaterialer er organiske råmaterialer som kommer fra jordbruks- og skogbruksproduksjon og brukes av mennesker for andre formål utenfor mat- og fôrsektoren.

oxo-nedbrytbar plast

Plastmaterialer med tilsetningsstoffer som skal katalysere nedbrytingen av plastmaterialet til mikropartikler (plasten blir bare fragmentert til små partikler og er ikke biologisk nedbrutt).

polymerisering

Kjemisk reaksjon for plastproduksjon

resirkulert industriavfall

Resirkulert industriavfall (PIR, post-industrial recycled material) er gjenvunnet materiale fra industriproduksjon av produkter, altså det svinn som oppstår i en produksjonsprosess og som kan benyttes på nytt uten å ha vært i sirkulasjon ennå som et produkt eller emballasje.

resirkulert forbrukeravfall

Resirkulert forbrukeravfall (PCR, post-consumer recycled material) er gjenvunnet materiale fra produkter som har vært brukt ute i markedet.

resirkulerbart

Resirkulerbart betyr at det er en virkelig materialstrøm for emballasjen. Materiale blir samlet inn, skilt ut og faktisk brukt til å lage et nytt produkt. Uttrykket skal bare brukes hvis dette er tilfellet, ellers så definerer man emballasjen som nedsirkulerbar. Det er mye villedende informasjon på markedet.

resirkulering

Når vi snakker om resirkulering, mener vi materialgjenvinning eller teknisk resirkulering (ikke resirkulering via den biologiske syklusen gjennom kompostering).

syrebestandig

i denne sammenhengen menes motstandsdyktighet mot syreholdig mat, som f.eks. ananas

Kilder www.nationalgeographic.de/planet-or-plastic/2018/04/8-millionen-tonnen-plastik-landen-jaehrlich-im-meer ww.duh.de/fileadmin/user_upload/download/Projektinformation/Kreislaufwirtschaft/Verpackungen/180920_DUH_ w Ergebnisbericht_Kompostierungsumfrage.pdf www.kompost.de/fileadmin/user_upload/Dateien/HUK_aktuell/2019/H_K-Q-2-2019.pdf www.bkv-gmbh.de/infothek/news/artikel/was-heisst-recyclebar.html ww.bvse.de/images/pdf/Themen__Ereignisse/2017/7-L%C3%B6hle_Bemessung_der_Recyclingf%C3%A4higkeit_ w nach_dem_Pr%C3%BCfschema_des_Institutes_cyclos-HTP.pdf s c10d7d3c6be8f168.jimcontent.com/download/version/1587987870/module/7233341859/name/Anforderungs-%20 und%20Bewertungskatalog%20Version%204.0.pdf www.tuv-at.be/de/ok-compost/zertifizierungen/ok-compost-seedling/ www.tuv-at.be/fileadmin/user_upload/docs/download-documents/english/Program_OK_02e_d_OK_compost_HOME.pdf www.blauer-engel.de www.fsc-deutschland.de/ www.pefc.de/ www.pefc.de/media/filer_public/ce/71/ce71bf76-efae-49c5-b7ee-f2cc4e030916/pefc_in_kuerze.pdf www.eu-ecolabel.de/ www.consumer.bz.it/de/weisses-papier-hat-seine-schattenseiten ww.umweltbundesamt.de/umwelttipps-fuer-den-alltag/haushalt-wohnen/ w papiertaschentuecher-hygienepapiere#hintergrund ww.oeko-fair.de/clever-konsumieren/wohnen-arbeiten/papier/oekologische-alternativen/bleichen-ohne-chlor/ w bleichen-ohne-chlor2 www.youtube.com/watch?v=_q9zjKBg2ws www.aluinfo.de/aluminium-lexikon-detail.html?id=66 www.regenwald.org/themen/aluminium/fragen-und-antworten#start

ww.umweltbundesamt.de/umwelttipps-fuer-den-alltag/haushalt-wohnen/ w papiertaschentuecher-hygienepapiere#hintergrund www.youtube.com/watch?v=ajMbPhoFGP0 www.youtube.com/watch?v=JSET_TKVzQk utopia.de/ratgeber/wie-gruen-ist-bambus/ www.umweltbundesamt.de/sites/default/files/medien/378/publikationen/faq_recyclingpapier_0.pdf www.duh.de/uploads/tx_duhdownloads/DUH_Coffee-to-go_Hintergrund_01.pdf de.wikipedia.org/wiki/Nachwachsender_Rohstoff www.die-gruene-speisekammer.de/de/produkte-a-z&oid=418 www.eupia.org/fileadmin/FilesAndTradExtx_edm/2018-08-02_EuPIA_Statement_on_Food_Packaging_made_from_ Recycled_Paper.pdf www.carmen-ev.de/stoffliche-nutzung/biokunststoffe/zertifizierung EU waste framework directive 2008/98/EG: eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/ALL/?uri=CELEX%3A32008L0098 EU single-use plastics directive 2019/904: eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/PDF/?uri=CELEX:32019L0904&from=LV EU directive on packaging and packaging waste 94/62/EG: eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/?uri=LEGISSUM%3Al21207 EU plastics strategy: eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/?uri=CELEX%3A52018DC0028 German BfR recommendation XXXVI papers, boxes and cardboards for food contact : bfr.ble.de/kse/faces/resources/pdf/360.pdf Standard EN 13432 - Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation: www.beuth.de/de/norm/din-en-13432/32115376 EU regulation on recycled plastic materials and articles intended to come into contact with foods: e ur-lex.europa.eu/legal-content/de/TXT/?uri=CELEX%3A32008R0282

IMPRINT Utgiver: INPACS GmbH · Mizarstr. 6 · 12529 Schönefeld, Tyskland Telefon: + 49 (0) 30 6341494-0 · e-mail: info@inpacs.com Administrerende direktør: José Del Pino Redaktører: Vanessa Hahn, Julia Del Pino Latorre, Daniela Deubel Stockfoto: Forside: paulynn - stock.adobe.com - 286025793; S. 6: Putthipong - stock.adobe.com - 257913653; S. 12: gamjai - stock.adobe.com - 273163289; S. 14: Putthipong - stock.adobe.com - 257913925; S. 15: Robert Kneschke - stock.adobe.com - 257675617; S. 17: Africa Studio - stock.adobe.com - 163188503; S. 17: thanamat - stock.adobe.com - 285601083; S. 18: New Africa - stock.adobe.com - 238058405; S. 20: ink drop - stock.adobe.com - 246426363; S. 22: Animaflora PicsStock - stock.adobe.com - 188343705; S. 23: 88studio - stock.adobe.com - 257859825; S. 30: Pawinee - stock.adobe.com - 241274527; S. 32: hcast - stock.adobe.com - 171358785; S. 33: Jiri Hera - stock.adobe.com - 56031405; S. 34: bqmeng - stock.adobe.com - 286054489; S. 35: supamas - stock. adobe.com - 344786938; S. 36: Fotofermer - stock.adobe.com - 50802549; S. 37: constantinos - stock.adobe.com - 306573973; S. 37: Suphansa - stock.adobe. com - 313731652; S. 38: Moreno Soppelsa - stock.adobe.com - 45373050; S. 39: Yeti Studio - stock.adobe.com - 257000875; S. 40: 9dreamstudio - stock.adobe. com - 2248786882; S. 41: ozmen - stock.adobe.com - 272835761; S. 42: panya99 - stock.adobe.com - 99316611; S. 43: womue - stock.adobe.com - 195124222; S. 44: angkhan - stock.adobe.com - 258342254; S. 45: gamjai - stock.adobe.com - 166648142; S. 46: Popova Olga - stock.adobe.com - 277708500; S. 47: goolyash - stock.adobe.com - 256601994; S. 48: Popova Olga - stock.adobe.com - 277708500; S. 48: Art789 - stock.adobe.com - 79789367; S. 49: M88 - stock.adobe. com - 219368650; S. 50: Anterovium - stock.adobe.com - 23242151; S. 51: Igor Kovalchuk - stock.adobe.com - 309647342; S. 52: Grigoriy - stock.adobe.com 265319198; S. 53: sommai - stock.adobe.com - 115634406; S. 53: Coprid - stock.adobe.com - 160210192; S. 54: showcake - stock.adobe.com - 126975280; S. 55: dule964 - stock.adobe.com - 303817715; S. 56: Hubert Körner - stock.adobe.com - 7080518; S. 58: cs-photo - stock.adobe.com - 13909984; S. 58: NaMaKuKi - stock.adobe.com - 126475786; S. 60: Thomas Söllner - stock.adobe.com - 282043466; S. 61: Rafa - stock.adobe.com - 194423658; S. 62: Denys Kurbatov - stock. adobe.com - 243077232 All other photos are footage of IGEFA Handelsgesellschaft mbH & Co. KG. © 2020 INPACS GmbH Med forbehold om trykkfeil, andre feil og endringer. Ingen påstand om fullstendighet. Gjenopptrykking, også av utdrag, kun etter skriftlig tillatelse fra utgiveren og med prøve av bilder og tekst „INPACS GmbH/IGEFA Handelsgesellschaft mbH & Co. KG“.

VÅRT SORTIMENT DEKKER OMRÅDENE: • Emballasje • Kontor- og datarekvisita • Storhusholdning • Medisinske forbruksvarer og utstyr • Møbler og interiør

Næringslivets støtteapparat