Hurtigrutemuseet 20 år by NorNet

20 ÅR

-Ny utvikling og ekspansjon

År 2013

HURTIGRUTEMUSEET

Hurtigrutemuseet 20 år – Ny utvikling og ekspansjon

Foto: © NorNet.no

Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseums formålsparagraf: 1. Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum har som formål å ta vare på, holde ved like og samle gjenstander som har tilknytning til Hurtigrutens virksomhet på Norskekysten. 2. Hurtigrutemuseet skal være tilgjengelig for alle. Åpningstidene skal være kunngjort. 3. Hurtigrutemuset skal vise Hurtigrutens historie og betydning for samfunnsutviklingen i kystområdene langs leia, tilrettelagt for både lokalbefolkningen og kystbefolkningen samt for interesserte ellers. 4. Hurtigrutemuseet skal være et informasjonssenter for de deler av kystkulturen som er knyttet til hurtigrutefarten.

5. Hurtigrutemuseet skal være en faglig resurs som kan utvikle og tilby gode og meningsfylte program og tiltak for skoleverket, organisasjoner og institusjoner samt arbeide for fremme av norsk kystkultur. 6. Hurtigrutemuseet skal ha en god museumsteknisk standard med hensyn til katalogisering, dokumentasjon og konservering. 7. For å realisere formålet kan man delta i samarbeid om prosjekter med andre museer i Nordland fylke, og ellers med andre organisasjoner som har tilknytning til et maritimt miljø. 8. For så vidt angår hurtigruteskipet ”Gamle Finnmarken” kan det drives serverings- og overnattingsvirksomhet på skipet ut fra vanlige foretningsmessige vilkår.

Hurtigrutemuseet 20 år – Ny utvikling og ekspansjon

Historikk: På åpen bro, uten hydrograferte kart og med noen få fyrlykter langs leia, startet eventyret om Hurtigruten ut fra Trondheim 2. Juli 1893. Etter flere år med iherdig innsats fra bl.a. dampskibskonsulenten i Indredepartementet, August K. Gran og stortingspresident Sivert Nielsen, kunne startskuddet gå for det som skulle bli en suksess og et varemerke i norsk samferdselshistorie. Richard With med Vesteraalens Dampskibsselskab tok utfordringen – Hurtigruten var opprettet. Post, gods og passasjerer – alt om bord på samme kjøl gjorde Hurtigruten til en servicetransportør som året gjennom sydde små og store steder sammen. Fra ukentlige seilinger ble det på få år både forlengelse av ruten og

daglige avganger. Åtte rederier og snart hundre skip har vært tjenesteleverandør for Hurtigruten som har betjent millioner av mennesker i 120 år.

Richard With

Fra å betjene kysten som den viktigste transportør av post og gods, samt transportmiddel for reisende langs leia har Hurtigruten også utviklet seg til et av landets største reiselivsprodukt med mer enn en halv million reisende gjennom året – Hurtigruten er blitt en tilbyder innen verdens største næring, og er kjent som ”Verdens vakreste sjøreise”

Foto: © NorNet.no

Hurtigrutemuseet 20 år – Ny utvikling og ekspansjon

Fortelling: Hurtigrutemuseet har mange fortellinger som skal formidles. For eksempel:

Foto: © NorNet.no

• • • • • • • • • • •

Om lokalsamfunn Hurtigruten har betjent Om de som har jobbet om bord Om de som har reist Om skipene og den tekniske utviklingen Om kunsten om bord Om politikken knyttet til Hurtigruten Om rederiene Om tragediene Om det vakre landskapet som passeres Om bosetting og livsgrunnlag langs kysten. Om lokalbåtenes seilinger til hurtigrutens anløpssteder,

Målgruppe og marked

Foto: © NorNet.no

• Hurtigrutemuseet skal på et museumsfaglig grunnlag utvikles til å bli en attraksjon med stort inntjeningspotensiale. Brukere og marked er bl.a. • Hurtigrutepassasjerer • Charterturister • Kurs-konferansegjester • Individuelle reisende • Barnehager, skoler • Høyskoler/universitet • Øvrige interesserte

Hurtigrutemuseet 20 år – Ny utvikling og ekspansjon

Foto: © NorNet.no

Status i dag Hurtigrutemuseet er en stiftelse, Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum, som leier lokaler i Hurtigrutens Hus. Bygningen inneholder kulturhus, hotell, Universitet, bibliotek og kontorfløy for kommunens kulturavdeling.

1,6 årsverk. I tillegg er det innleid skranke- og vedlikeholdspersonell.

Museet er eier av en omfattende samling av gjenstander, anslagsvis 4000.

Næringsliv, organisasjoner, private og offentlige instanser har bidratt med mer enn 30 millioner kroner i oppbyggingen av museet.

Hurtigruteskipet ”Finnmarken” (1956) er museets hovedattraksjon. Den ble gitt som gave til museet fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab i 1994. Skipet ble satt på land i 1999. I 2005 ble det bygget et midlertidig tak over skipet for å beskytte mot nedbør og vind. En seksjon fra dampskipet ”Finmarken” (1912), hvor de originale salongene og lugarene er godt bevart, ble hentet hjem fra Nederland i oktober 2003, og vil bli en juvel i museumslandskapet når den blir klargjort for utstilling. Seksjonen er i dag plassert i et midlertidig vernebygg nær Hurtigrutemuseet. Museet har i dag en bemanning tilsvarende

Museet er et resultat av iherdig dugnadsarbeid gjennom hele museets levetid.

Alt av gjenstander og dokumenter er gaver som rederi, havner og private har bidratt med. Mye verdifullt materiale er gått tapt, og kysthistorien hvor Hurtigruten står sentralt er lite dokumentert. Museet hadde 60122 besøkende i 2012. Henvendelser fra entusiaster og øvrige interesserte gjennom e-post, brev og telefon er betydelig, men alle telefonhenvendelser er ikke registrert. Engasjementet som er skapt langs hele kysten, samt ellers både i inn- og utland, beviser at Hurtigruten ikke bare er et Nord-Norsk fenomen.

Hurtigrutemuseet 20 år – Ny utvikling og ekspansjon

Nasjonale nettverk

Studiereiser

Hurtigrutemuseet har en rekke naturlige samarbeidspartnere. I det videre arbeidet må det gjøres en vurdering av museets forhold til disse.

Museets daglige leder har hospitert ved Nederland Maritime Museum i Amsterdam i 2 uker for å samle erfaringer. Han har dessuten besøkt museer i Hamburg, Berlin, København med det for øye å lære museumsdrift og lage utstillinger. En rekke andre museer i Europa og andre steder er besøkt for å finne best mulige løsninger for Hurtigrutemuseet.

• Sjøfartsmuseene • Museene innen samferdsel • Andre museer (teknisk, kunst osv.) • Hurtigruterederiene • Riksantikvar • Historiske forskningsmiljø • Stat, fylkeskommune, kommune • Lokale museer • Museum Nord • En rekke andre organisasjoner og private

Prosjektgruppe Det bør etableres en prosjektgruppe som består av representanter fra det offentlige, Stiftelsen Norsk Hurtgrutemuseum, Museum Nord og annen nødvendig fagkompetanse.

Hurtigrutemuseet 20 år – Ny utvikling og ekspansjon

Prosjektets innhold Museets status: Museet holder nå til i lokaler i Hurtigrutens Hus. Hadsel kommune eier disse lokalene. Kommunen ser det som ønskelig at museet bygger opp nye utstillinger i det bygget som ligger tett inntil det landsatte hurtigruteskipet MS ”Finnmarken” (1956). Dette er også museets ønske. Museet har vært drevet i nåværende lokaler siden 1999, etter å ha vært lokalisert i tidligere Vesteraalens Dampskibsselskabs direktørbolig i sentrum av Stokmarknes siden den første åpning i 1993, på Hurtigrutens 100-årsdag. En nyutvikling av museet vil kreve større plass. Dette kan oppnås ved å bygge opp nye utstillinger i de nye lokalene. Når vernebygg over ”Finnmarken”(1956) og seksjonen av DS ”Finmarken” blir realisert, vil det også her gis plass for nye utstillinger.

Et populært museum Museet har i dag gode besøkstall, og er etter hvert godt kjent blant de reisende med Hurtigruten og andre turister fra inn- og utland. Folk fra hele verden roser museet for det de får oppleve. Dette kvalitetsstempelet ønsker vi å beholde i framtiden. Vi er meget stolte over å ha bygd opp og drive et så populært museum uten statlig og fylkeskommunal bidrag til driften. 1. Januar 2014 vil museets drift bli overtatt av Museum Nord. Først da vil det bevilges driftsstøtte til museet fra staten og fylkeskommunen. De investeringene som må gjøres før Museum Nord overtar driftsansvaret må finansieres på andre måter.

Prosjektets omfang Det har vært utført analyse av MS ”Finnmarkens” tekniske tilstand. Skipet ble sandblåst og

For at DS ”Finmarken” (1912) skal gjøres tilgjengelig for publikum må inventar og møbler tillages slik det fremsto i 1912 i første etasje. I annen etasje tar vi sikte på å bevare lugaravdelingen slik den var, etter oppgradering i 1946.

malt før landsetting. Det har vært gjennomført løpende vedlikeholdsarbeid på skipet. Det gjenstår en del rustfjerning og maling av overbygget av skipet utvendig og innvendig. Dessuten nødvendig oppgradering av innvendig inventar. Det må monteres røkvarslingsanlegg og sprinkleranlegg for brannslukking. Alle bunntankene må inspiseres og eventuell rust fjernes og stålet behandles med rusthindrende maling. Vann og kloakkanlegg om bord må tilkoples det offentlige anlegg. Livbåter og daviter med wire må oppgraderes. Lastebommer og wire må monteres. Det må lages tilgang til lasterommene og maskinrommene ved å lage åpninger i skutesiden hvor de besøkende kan gå rett inn i disse rommene uten å klatre i leidere. Maskinrommet fremstår i dag som en juvel i skipet, ofte kalt ”Hurtigrutens tekniske museum”. Det aller meste av tekniske detaljer er fra 1956, skipets byggeår. Nymalt og i meget god stand.

Utstillingene Det er beregnet en foreløpig kostnadsramme på å bygge opp de eksisterende utstillingene i de nye lokalene. Arkitektene Askim/Lantto har tegnet en skisseløsning for dette prosjektet. Nye utstillinger vil komme når vernebygget over museumsskipene er på plass.

Hurtigrutemuseet har allerede opparbeidet en god status blant de besøkende. Museet er kjent over hele verden.

Besøksadresse: Richard Withs plass, 8450 Stokmarknes.

Attraksjonsverdien vil stige betraktelig når nye lokaler og opplevelser presenteres.

Postadresse: Postboks 215, 8455 Stokmarknes

Museets inntreden i nasjonale museumstruktur og nettverk vil også bidra positivt på det museumsfaglige området.

Telefon: +47 76 11 81 90 Fax: +47 76 11 81 91 E-post: post@hurtigrutemuseet.no Web: www. hurtigrutemuseet.no