Cinematekkatalogen januar/februar 2015

cinemateket 1/2015

programkatalog nr. 104 januar/februar 2015

70MM-FESTIVAL • CELINE SCIAMMA • MAI ZETTERLING • MARIKEN HALLE • FILMHISTORIEKURS • HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS

cinemateket 6 | 2012 1

S. 22 S. 39 S. 46 S. 42 S. 11 S. 45 S. 44 S. 22 S. 40 S. 40 S. 44 S. 44 S. 12 S. 42 S. 40 S. 34 S. 13 S. 11 S. 45 s. 42 S. 39 S. 18 S. 7 S. 33 S. 39 S. 10 S. 20 S. 11 S. 12 S. 10 S. 10 S. 9 S. 27 S. 18 S. 6 S. 6 S. 13 S. 12 S. 29 S. 40 S. 37 S. 37 S. 37 S. 13 S. 22 S. 44 S. 44 S. 11 S. 13 S. 36 S. 9 S. 40 S. 45 S. 19 S. 33 S. 31 S. 46 S. 33 S. 20 S. 45 S. 29 S. 46 S. 36 S. 7 S. 18 S. 9

901: AFTER 45 YEARS OF WORKING Eames Demtrios A TRICK OF THE LIGHT Wim Wenders ALT OM MIN MOR Pedro Almodóvar ANATOMY OF A MURDER Otto Preminger BJØRNEN Jean-Jacques Annaud BLOW OUT Brian De Palma BLOW-UP Michelangelo Antonioni BOGOTA CHANGE Andreas Møl Dalsgaard BROKEN BLOSSOMS D.W. Griffith CITIZEN KANE Orson Welles DEN GODE, DEN ONDE OG DEN GRUSOMME Sergio Leone DET SYVENDE SEGL Ingmar Bergman DOCTOR ZHIVAGO David Lean DOUGLAS Pål Bang-Hansen DR. CALIGARIS KABINETT Robert Wiene DREAM THAT KICKS, THE Diverse EARTHQUAKE Mark Robson EL CID Anthony Mann EN KÄRLEKSHISTORIA Roy Andersson EN SPORVOGN TIL BEGJÆR Elia Kazan FILMENS PIONERER Diverse FLICKORNA Mai Zetterling FRESHMAN, THE Fred C. Newmeyer & Sam Taylor GIRLHOOD Céline Sciamma INGEBORG HOLM Victor Sjöström INTERSTELLAR Christopher Nolan KANSKJE I MORGEN Mariken Halle KELLYS HELTER Brian G. Hutton KRIG OG FRED Sergej Bondarsjuk LAWRENCE OF ARABIA David Lean MASTER, THE Paul Thomas Anderson MIRACLE OF TODD-AO, THE MYSTERY TRAIN Jim Jarmusch NATTLEK Mai Zetterling NIGHT MOVES Kelly Reichardt NYMPHOMANIAC - DIRECTOR’S CUT Lars von Trier OKLAHOMA! Fred Zinnemann OUT OF AFRICA Sydney Pollack OVER GRENSEN Bente Erichsen PANSERKRYSSEREN POTEMKIN Sergej Eisenstein PARADIS: HÅP Ulrich Seidl PARADIS: KJÆRLIGHET Ulrich Seidl PARADIS: TRO Ulrich Seidl PATTON Franklin J. Schaffner POWERS OF TEN Charles og Ray Eames & Eames Demtrios PURPLE RAIN Albert Magnoli RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino SAMSARA Ron Fricke SONG OF NORWAY Andrew L. Stone SORG OG GLEDE Nils Malmros SOUTH PACIFIC Joshua Logan STAGECOACH John Ford TERMINATOR II - DOMMENS DAG James Cameron TIL SÆTERS Harry Ivarson TOMBOY Céline Sciamma TONNY Nils R. Müller TROLL I ESKE Overraskelse!

VANNLILJER Céline Sciamma VERDEN VENTER Mariken Halle VERONIKAS TO LIV Krzysztof Kieslowski VILJENS TRIUMF Leni Riefenstahl WELCOME TO NEW YORK Abel Ferrara WETLANDS David Wnendt WILD BUNCH, THE Sam Peckinpah ÄLSKANDE PAR Mai Zetterling ÅRET GJENNOM BØRFJORD Morten Skallerud

side 8

innhOld 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 4 ARRANGEMENT OG INFO 5 hva er 70mm?

Vi forklarer tidenes fineste kinoformat.

6

månedens film

Kelly Reichardts Night Moves og Lars von Triers egen versjon av Nymphomaniac.

7 månedens Klassiker

8

Harold Lloyd i storform i The Freshman og Sam Peckinpahs voldsballett The Wild Bunch.

70mm-festivalen 2015

Vi viser nye og eldre høydepunkt i kinofilmens vakreste format, fra South Pacific til Interstellar, med en rekke spesialvisninger og arrangement.

16 mai zetterling

Tre filmer av en av den nordiske filmens best bevarte hemmeligheter.

20 mariken halle

Fokus på regissøren av de uavhengige filmene Kanskje i morgen og Verden venter.

19 STUMFILMKONSERTEN

Norsk nasjonalromantikk i ny 35mm-kopi, med levende musikk.

side 16

side 20 side 42

22 DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

Tre filmer som kommenterer forhold rundt design, arkitektur og byutvikling.

23 KALENDER

Oversikt over alle visningene i programperioden.

27 ROCK NOIR

Møt Screamin’ Jay Hawkins i Jim Jarmusch’ Mystery Train.

28 FILMSALONGEN MED PER HADDAL

41 HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS

En unik filmfestival som i perioden 10. til 15. februar vier hele sitt program til verdensomspennende menneskerettighetsproblematikk.

42 CINEMATEKENE

Klassikere og nye filmer i sju norske byer – samtidig.

44 Publikums ønskefilmer

Ønsker fra dere.

Per Haddal inviterer Bente Erichsen til å presentere sin Over grensen og Bent Hagtvet til å snakke om propagandafilmen Viljens triumf.

46 TROLL I ESKE Overraskelse!

30 norsk eliteserie

46 Spesialvisning

De beste norske filmene – sett med nye øyne. Først ut: Tonny.

32 CELINE SCIAMMA

Girlhood-regissørens tre glitrende analyser av jente- og kvinnerollen.

34 THE DREAM THAT KICKS

Kurator Greg Pope presenterer avant garde- og kunstfilm.

36 SECOND RUN Noen filmer fortjener en sjanse til på kino.

38 filmhistoriekurs

Åpent kurs i filmhistorie i samarbeid med Universitetet i Oslo, med tilhørende filmvisninger.

Kontroversielle Abel Ferraras Welcome to New York.

46 FILM OG PSYKOANALYSE Psykoanalytisk blikk på Almodovars Alt om min mor.

47 INFORMASJON

arrangement og info

Stumfilmkonserter for hele familien

FOKUS: MARIKEN HALLE I februar retter Cinemateket søkelyset mot Mariken Halle, som er en av Nordens mest interessante filmstemmer akkurat nå. Ved siden av å vise hennes to langfilmer, inviterer vi også til en Norsk Kort-kveld 25. februar kl. 18.00 med fokus på Halles kortfilmer og bakgrunn fra Filmhögskolan i Gøteborg.

Filmkritiker og skribent i Rushprint, Jon Inge Faldalen, leder samtalen med Mariken Halle. Med seg har hun filmregissørene Magnus Mork og Guro Bruusgaard, også de prisbelønte filmskapere med samme filmutdannelse fra Filmhögskolan.

I januar og februar inviterer Barnas cinematek til stumfilmkonserter med Buster Keaton-program, og litt eldre publikummere er også velkomne. Søndag 4. januar kl. 14.00 står fantastiske One Week og The Scarecrow på programmet, mens vi viser Neighbours og The Goat søndag 1. februar kl. 14.00.

NORSK ELITESERIE: TONNY

70MM MED NOE ATTÅT

Fremover vil vi presentere noen av de beste norske filmene som har blitt laget, og fortelle deg hvorfor vi mener de er det. Dette er spesielt utvalgte titler som har så sterke filmatiske kvaliteter at de fremdeles føles relevante for oss nå, i 2015, på en eller annen måte – menneskelig, kunstnerisk, sosialt, filosofisk eller politisk.

Først ut er Nils R. Müllers film Tonny fra 1962, som var basert på Jens Bjørneboes bok «Den onde hyrde», et angrep på fengselsvesenet, sosialomsorgen og politiet. Til visningen torsdag 15. januar kl. 19.00 vil Marianne Bjørneboe, litteraturviter, filmarbeider og datter av Jens Bjørneboe, samt Thomas Felberg, vokalist i WE, programleder i NRK P3 og norsk filmentusiast, møtes til en samtale med Cinematekets Kjell Runar Jenssen om filmen.

Under 70mm-festivalen blir det ikke bare filmvisninger, vi får også gjester og har noen spesielle happenings på programmet.

Lørdag 31. januar kl. 14.00 får vi besøk av Thomas Hauerslev fra in70mm.com, som vil holde et foredrag (på engelsk) om 70mm-formatets fortreffelighet.

Per Haddal og Toralv Maurstad stiller på Song of Norway-visningen 27. januar, og Haddal kommer også til visningen av South Pacific den 28. januar sammen med Sigurd Moe Hetland. I tillegg innleder Haddal Dr. Zhivago 31. januar.

Glem heller ikke Krig og fred 1. februar med innlagt suppepause og en skikkelig rystende opplevelse når vi viser Earthquake i Sensurround 26. januar.

4 cinemateket 1 | 2015

Hva er et Cinematek?

HVA ER 70MM?

For ellevte gang arrangerer vi 70mm-festival. Hva er det ved dette filmformatet som får oss til å gjøre nettopp det?

Helt siden den første utgaven av 70mm-festivalen i 2000, har vi hevdet at størrelsen betyr noe. 70mm-film har nemlig 2,5 ganger så stort bilde som normal 35mm-kinofilm, noe som resulterer i et bilde som oppleves mye skarpere, klarere og nesten tredimensjonalt. Det er ikke bare bildet som er i en klasse for seg. Lyden fra 70mm-filmene blir gjengitt fra hele fem frontkanaler, i tillegg til surround, noe som gjør at å høre disse filmene med den originale lydmiksen kun kan skje hos oss. Filmene vi viser er enten originaler eller restaurerte verk i analoge kopier, eller – som tilfellet er med Oklahoma! og Samsara – filmer som er skutt på henholdsvis 70mm og 65mm, men som ikke lenger er tilgjengelig i 70mm-visningskopier, og som derfor vises i digitale 4k-kopier.

Kino versus tv Da tv virkelig begynte å få fotfeste på 1950-tallet, gikk det utover kinobesøket. Bransjen var nødt til å finne på noe som kunne lokke folk tilbake til kinosalene. Svaret ble blant annet bredformatsfilm, som

muliggjorde episke, spektakulære filmforestillinger, og 70mm-formatet var selveste kremen av kremen innen bredformatsfilm. Publikum likte det, og strømmet nok en gang til kinoene, for å møte Lawrence og Maria von Trapp, reise ut i verdensrommet og jorda rundt, se storslåtte og fantastiske scenarier i ypperste kvalitet.

Publikumssuksess Og da den første 70mm-festivalen gikk av stabelen på Cinemateket, traff også den et stort og sammensatt publikum. Siden den gang har interessen, både i innland og utland, bare økt. Festivalkurator Jan Eberholst Olsen forklarer at med den raske digitaliseringen er festivalen viktigere enn noensinne.

– Her kan du få en spesielt autentisk opplevelse, se filmer slik de ble sett i sin samtid. Dette er kun mulig med analog film, forklarer Olsen. Og legger til: En god film blir bedre på 70mm, en skikkelig god film blir fantastisk! cinemateket 1 | 2015 5

MÅNEDENS FILm To særdeles toneangivende filmskapere står for månedens filmer i januar og februar. Amerikanske Kelly Reichardt har vi presentert tidligere på Cinemateket med Wendy & Lucy som månedens film, og med en egen serie. Hennes nye film Night Moves er kanskje hennes bredest anlagte film så langt; en krypende intens og stemingsfull thriller om tre unge miljøterrorister som gjennomfører en aksjon. Resultatet er en film som er mer filmatisk enn politisk, og en særdeles velegnet film for det store kinolerretet.

I februar viser vi en film som vi vet mange har ventet på, nemlig Lars von Triers egen versjon av Nymphomaniac. Hans «director’s cut» klokker inn på nesten fem og en halv time, og byr på en rikere, dypere og mer eksplisitt opplevelse enn den versjonen som opprinnelig gikk på kino. Og etterpå kan du dvele over følgende spørsmål: Hever den lengre spilletiden Nymphomaniac fra å være en god film til å bli von Triers definitive mesterverk?

night moves

nymphomaniac - director’s cut

USA 2013, Regi: Kelly Reichardt

Nymphomaniac

Med: Jesse Eisenberg, Dakota Fanning, Peter Sarsgaard

Danmark/Belgia/Frankrike/Tyskland 2013

Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 52min

Regi: Lars von Trier

FRE 9. JAN KL. 20.00, SØN 11. JAN KL. 21.00, ONS 14. JAN KL. 20.00, SØN 18. JAN KL.

Med: Charlotte Gainsbourg, Stellan Skarsgård, Shia LaBeouf

21.00, ONS 21. JAN KL. 20.00, SØN 25. JAN KL. 20.00, tir 27. jan kl. 20.30, ONS 28.

Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 5t 25min

JAN KL. 20.30, TOR 29. JAN KL. 20.30, FRE 6. FEB KL. 21.00

FRE 30. JAN KL. 18.00, SØN 1. FEB KL. 17.00, tor 5. feb kl. 18.00, SØN 8. FEB KL. 16.00, ONS 18. FEB KL. 18.00

Night Moves er den siste filmen til Kelly Reichardt, den amerikanske regissøren som med filmer som Wendy & Lucy og Meek’s Cutoff har markert seg som en av den lavmælte filmens aller mest interessante stemmer. Noen omtaler filmene som «slow burners», eller filmatiske trykkokere, som langsomt bygger opp stemning og intensitet med en behersket bruk av virkemidler. Med Night Moves har Reichardt laget en thriller; en intenst nervepirrende thriller om tre unge miljøterrorister som bestemmer seg for å sprenge en demning i protest mot et samfunn preget av likegyldighet.

Mange vil nok få assosiasjoner til 22. juli i de detaljerte scenene med planlegging og gjennomføring av aksjonen; innkjøp av kunstgjødsel, produksjon av sprengstoff etc. Men til forskjell fra den norske terroristen, er det ikke mennesker filmens tre miljøterrorister er ute etter å skade. Det er i hvert fall den uttalte forutsetningen deres. «What happens at the dam, filmed at night, with only shimmering light, is the most nerve-racking sequence in recent movies.» – The New Yorker Night Moves bæres av det finstemte samspillet mellom Jesse Eisenberg, Dakota Fanning og Peter Sarsgaard i de tre hovedrollene – samt av en fjerde hovedrolle, som er filmens nydelige og uhyggelig stemningsskapende foto. Noen av scenene er så mørke at du blir desorientert og mørkredd, mens Oregon-landskapet på dagtid er filmet med vakkert og blekt naturlig lys. Dette er en selvsagt film å se på kino, heller enn på skjermen hjemme.

«Nail biting … almost Hitchcockian» – Hollywood Reporter 6 cinemateket 1 | 2015

Einstøingen Seligman, spilt av von Trier-gjengangeren Stellan Skarsgård, finner den forslåtte Joe liggende i et smug. Han tar henne med hjem og pleier henne. Med Seligman sittende på sengekanten begynner Joe å fortelle fra sitt liv som selverklært nymfoman. Fortellingen er ordnet i åtte kapitler som spenner fra det humoristiske og erotiske, til det nedverdigende, voldelige og triste.

Det sjokkerende med Nymphomaniac er ikke Joes evige behov for sex, men at hun nesten aldri finner noen glede i det. Sammen med Antichrist og Melancholia danner denne filmen det som er blitt kalt von Triers depresjonstrilogi, men alt er ikke like tungt: Joes bekjennende tilbakeblikk brytes opp av samtalene med Seligman – fulle av assosiasjoner og referanser til filosofi, litteratur, religion, kunst og ikke minst til filmhistorien. Seligman har, passende nok for en presteskikkelse som hører på et skriftemål, ingen seksuell erfaring selv. Han ser allikevel raskt forbindelser mellom sine interesser, deriblant fluefiske og matematikk, og Joes historier. Vi får se plansjer, grafer, arkivbilder og ett og annet klipp fra regissørens egne filmer, og dette metagrepet skaper en kontrast til beskrivelsen av det bunnløst desperate i Joes liv.

Til tross for en av tidenes mest omtalte markedsføringskampanjer gikk ikke Nymphomaniac spesielt bra på kino. Her får du sjansen til å se den igjen, i director’s cut-versjonen. Som forventet med en god del mer eksplisitt sex, men også dialoger og scener som skaper mer dybde i Joes karakter.

g

MÅNEDENS klassiker Månedens klassikere er filmhistorisk viktige filmer som får noen flere visninger enn normalt her på Cinemateket. Når vi plukker ut filmer til denne kategorien, er dette titler som er tilgjengelig i nye kopier eller i restaurerte utgaver.

Den første klassikeren denne gang er Harold Lloyds elleville The Freshman, en av stumfilmens morsomste komedier – som vi har gleden av å vise i en nyinnkjøpt 35mm-kopi. Den andre klassikeren vises i februar og er Sam Peckinpahs alltid aktuelle The Wild Bunch.

Hans enestående evne til å fornye de sjangrene han sveiper innom er legendarisk, og i tillegg er denne voldelige meditasjonen over en æras død, like mye en svanesang for den klassiske westernfilmen.

«One of the great defining moments of modern movies.» – Roger Ebert

the freshman

The Wild Bunch

USA 1925, Regi: Fred C. Newmayer & Sam Taylor

USA 1969, Regi: Sam Peckinpah

Med: Harold Lloyd, Jobyna Ralston, Brooks Benedict, James Anderson, Pete the Dog

Med: William Holden, Ernest Borgnine, Robert Ryan, Edmond O’Brien, Warren Oates

stum med musikalsk lydspor, engelske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 16min

Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 2t 25min

SØN 4. JAN KL. 19.00, SØN 11. JAN KL. 16.00, TOR 15. JAN KL. 18.00, SØN 18. JAN KL.

TIR 17. FEB KL. 21.00, TOR 19. FEB KL. 20.00, SØN 22. FEB KL. 21.00, TIR 24. FEB KL.

16.00, SØN 25. JAN KL. 16.00

21.00, FRE 27. FEB KL. 21.00

The Freshman var Harold Lloyds mest suksessfulle film og startet en bølge med college-filmer som ennå ikke har lagt seg.

Harold Lamb er en nerdete collegestudent som gjør hva som helst for å bli populær på campus – han til og med presser seg inn på skolens fotballag, til tross for null talent i spillet. Med en fantastisk positiv innstilling, men manglende sosiale antenner, tar det lang tid før Harold forstår at det beste i blant er å være seg selv.

Lloyd, Charlie Chaplin og Buster Keaton regnes som de tre store komikerne fra stumfilmperioden. Og selv om de to andre nok er mer berømte i dag enn Lloyd, var det hans filmer som spilte inn mest penger på siste halvdel av 1920-tallet. Ingen stumfilmskuespiller – uansett sjanger – tjente mer enn Harold Lloyd i de siste årene før lydfilmen overtok.

Lloyd lagde nesten 200 filmer mellom 1914 og 1947. Mest berømt er han nok for karakteren «brillemannen», en ung, ambisiøs og ressurssterk mann fra landsbygda som dro til storbyen for å klatre på karrierestigen og bli suksessfull.

Det er flere årsaker til at Lloyd er mindre kjent i dag, og ironisk nok er kanskje den viktigste årsaken at han hadde full kontroll over filmene sine. Lloyd nektet å vise filmene sine på kino med mindre de ble akkompagnert av fullt orkester. Når han i tillegg krevde flere hundre tusen dollar for fjernsynsvisninger av filmene, ble de liggende på hyllene i hans personlige arkiv. De siste tiårene har han imidlertid fått sin renessanse, gjennom ny-utgivelser av Safety Last (1923) og nettopp The Freshman, som imponerer et nytt publikum.

En hensynsløs bande rir inn i en søvnig amerikansk småby for å rane den lokale banken. Men de kommer til å bli utsatt for et bakholdsangrep, for en gruppe hodejegere har forskanset seg på taket. På vei ut blir ranerne møtt av et tett kuleregn, og byens sivile havner midt i skuddlinjen. Banden slipper unna og flykter sørover, der de havner midt oppe i den meksikanske revolusjonen.

På overflaten handler The Wild Bunch om de siste krampetrekningene til den klassiske amerikanske «outlaw’en». Det er omveltningens tid, en overgang fra natur til kultur. Et sivilisert samfunn har ikke plass til de gamle, voldelige fredløse som satte sitt preg på pionéertiden.

Men samtidig er Peckinpahs film også en samtidskommentar. Det hviler en antiautoritær ånd over filmen, og mange mente at den kritiserte den voksende volden mot hjemlandets student-opprørere og den blodige intervensjonen i Vietnam. På den annen side fantes det også dem som opplevde filmen som både reaksjonær og voldsglorifiserende.

Kunstnerisk sett er The Wild Bunch like vital i dag som i 1969.

Peckinpahs behandling av den typiske «shoot-out»-scenen var skoledannende, med hyppig bruk av slow-motion, geografisk forvirring og frenetisk klipping. Peckinpah var i utgangspunktet en ren westernfilmregissør. Utover 60-tallet ble han mer og mer opptatt av å utforske hva som skjedde med det ville vesten og dets karakterer da den moderne sivilisasjonen tok over. The Wild Bunch står for mange som Sam Peckinpahs sterkeste film, og som en av de viktigste westernfilmene. Samtidig er den også en form for avslutning av en hel sjanger, et mektig epos som et siste punktum. cinemateket 1 | 2015 7

Den første 70mm-festivalen ble arrangert i år 2000. Som maskinist på Cinemateket visste jeg at det i arkivet fantes 70mm-kopier som sjelden eller aldri ble vist. Enten passet ikke filmene inn i et ordinært program, eller de var for lange, for pompøse eller for kommersielle. Idéen om å samle Hollywoods gigantomani og hjemmesitterne i én festival har blitt en stor suksess. Vi har lett og funnet filmer som ikke har vært vist på kino siden slutten av 60-tallet. Vi har inspirert andre cinematek og festivaler til å anerkjenne et «filmformatets Rolls-Royce», og selv Cinemateket i Paris har nå begynt å vise filmer på 70mm.

Som kjent er de fleste kinoene i verden i dag digitaliserte. Analog fremvisning av film blir sjeldnere og sjeldnere, og vil snart bare oppleves i et fåtall kinoer i hvert land. Filmlaboratorier legges ned, en hel analog filmindustri som har levd side om side med filmstudioene i over hundre år, er med få unntak borte. Dette gjør at filmarkiv og filmstudioer over hele verden vokter filmkopiene sine enda strengere, og det vil bli enda vanskeligere enn før å få lov til å låne kopier. Vi er derfor ekstra glade og 8 cinemateket 1 | 2015

stolte over å kunne presentere så mange unike filmopplevelser på årets festival, som utspiller seg over hele 13 dager.

Vi åpner med South Pacific, den første 70mm-filmen vist i Europa og den første 70mm-filmen som ble presentert på Colosseum for 55 år siden.

Nær sagt alle filmene vi viser på festivalen ble i sin tid vist på Colosseum kino, i en periode da det å gå på kino var en totalopplevelse og den beste måten å se filmen på. I år har vi fått tak i Sony/Columbias egen 70mmarkivkopi av Lawrence of Arabia, den ultimate filmkopien av superklassikeren som aller best benytter seg av formatets fortreffelighet. Vi viser også en nytrukket kopi av Patton, en personlig favoritt og en film som må sees på stort lerret. Jeg vil også trekke fram El Cid, som vi har brukt 14 år på å finne en kjørbar kopi av! Filmen er en favoritt av Martin Scorsese, som kaller den «one of the greatest epic films ever made».

70mm-film er ikke bare en hyllest til 60-tallet. Fremstående filmregissører som Paul Thomas Anderson og Christopher Nolan ønsker å bruke analog film for å fortelle sine historier. Vi er svært stolte over å kunne

23.01-04.02 70mm-festival

El Cid

ÅPNINGSFILM: SOUTH PACIFIC – restaurert kopi!

USA 1958 REGI: JOSHUA LOGAN MED: Rossano Brazzi, Mitzi Gaynor, John Kerr, Ray Walston Engelsk tale, utekstet, todd-AO, farger, 2t 37min

FRE 23. JAN KL. 19.00 (festivalåpning), ONS 28. JAN KL. 19.00

Samsara

Patton

vise filmene deres, The Master og Interstellar, slik de foretrekker dem vist for publikum. Oppfølgeren til Baraka, Samsara, bruker 65mm film som opptaksformat, men siden så få kinoer kan vise 70mm-film, finnes den kun tilgjengelig i 4k digital utgave. Den er et godt eksempel på at valg av opptaksformat er viktig, og trolig noe av det flotteste som er mulig å vise digitalt i dag. Selv Hollywood-studioer velger å ikke fremstille analoge filmkopier av filmer de restaurerer, dette gjelder blant annet for den første filmen tatt opp på 70mm, Oklahoma!. Vi viser den dog i en nyrestaurert utgave, i 4k og med 30 bilder per sekund.

Mange av filmene vi viste på festivalen de første årene er nå ikke lenger mulig å vise. Spartacus finnes ikke lenger i Europa i en kjørbar kopi, og den som finnes i USA er ikke til utlån. Exodus ble vist på den første utgaven av festivalen, men kopien har nå mistet alle fargene sine og lånes ikke lenger ut. South Pacific ønsket vi til festivalen i 2013, men skifte av rettigheter gjorde at Fox ikke lenger kunne låne ut kopien. Heldigvis for oss har vi fått låne den i år. Det kan være siste gang vi får muligheten til å vise disse svært sjeldne filmkopiene på 70mm. Benytt sjansen, du vil garantert ikke angre. Sees i kinosalen!

Festivalens åpningsprogram er identisk med det publikum opplevde på Colosseum kino i oktober 1960. Forfilmen The Miracle of Todd-AO, som med sin spektakulære berg-og-dal-bane-sekvens ble laget for å forklare hva 70mm er, er noe folk husker godt den dag i dag. Og med sin eventyrlige suksess verden over, var Rodgers og Hammersteins andre 70mm-musikal South Pacific (den første var Oklahoma! fra 1956, som aldri ble vist i Europa på 70mm) med på å legge grunnlaget for hva slags filmer dette formatet skulle brukes til.

Regissøren Joshua Logan nøt stor suksess med oppsetningen av teaterversjonen av South Pacific, og var også rette mann til å lage filmversjonen. På en avsidesliggende sydhavsøy under den andre verdenskrig følger vi to parallelle kjærlighetshistorier: den ene mellom en militærsykepleier (glimrende spilt av Mitzi Gaynor) og en rik fransk plantasjeeier (Rossano Brazzi), den andre mellom en amerikansk offiser og en av de innfødte på øya.

Filmens komplekse bruk av fargefiltre er tidvis svært interessant, og fotograferingen av bredformat-mesteren Leon Shamroy er blant det beste i amerikansk musikalhistorie. Men det er jo sangene vi kjenner godt, og filmens LP befant seg i de fleste norske hjem på 60-tallet.

«Some Enchanted Evening», «Younger than Springtime», «I’m Gonna Wash That Man Right Outta My Hair» og «This Nearly Was Mine» er sanger du vil nynne på i lang tid. En av festivalens virkelige godbiter.

South Pacific vises som 70mm-festivalens åpningsfilm fredag 23. januar sammen med kortfilmene The Miracle of Todd AO og Året gjennom Børfjord. På visningen onsdag 28. januar møter du Per Haddal og Sigurd Moe Hetland, som vil fortelle om premieren på South Pacific i Oslo for 55 år siden spesielt, og store kinoopplevelser generelt.

Jan Eberholst Olsen, kurator for den ellevte 70mm-festivalen

cinemateket 1 | 2015 9

70mm-festival 23.01-04.02

interstellar USA 2014, Regi: Christopher Nolan Med: Matthew McConaughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain, Michael Caine Engelsk tale, utekstet, Imax/Panavision/VistaVision 70mm, farger, 2t 48min

LØR 24. JAN KL. 20.30, ONS 4. FEB KL. 19.00

the master USA 2012, Regi: Paul Thomas Anderson

Interstellar er en spektakulær, actionfylt science fiction-film fra den visjonære filmskaperen Christopher Nolan. En gruppe oppdagelsesreisende kommer over et nyoppdaget ormehull i vårt eget solsystem, som gjør at mennesker kan legge bak seg enorme avstander og reise til fjerne og tidligere utilgjengelige solsystemer.

Nolans bruk av analog film under opptak har ingenting med kjærlighet eller følelser for filmformatet å gjøre. For ham handler det om å fange så mye som mulig i kameraet, gjerne på location, i høyest mulig oppløsning. I hans øyne er det både under opptak og projeksjon intet annet format enn film som klarer å gjengi hans filmvisjon. Nolan hadde i kontrakten sin med Warner at filmen også skulle distribueres analogt. De kinoene som oppfylte regissørens ønske (både Imax, 70mm og 35mm), fikk premiere to dager før kinoene som viste den digitalt.

LAWRENCE OF ARABIA – restaurert kopi!

STORBRITANNIA 1962, REGI: DAVID LEAN MED: PETER O’TOOLE, OMAR SHARIF, ALEC GUINESS, ANTHONY QUINN, JACK HAWKINS, ARTHUR KENNEDY, CLAUDE RAINS engelsk tale, utekstet, Super panavision 70mm, FARGER, 3T 47MIN

LØR 24. JAN KL. 16.00, LØR 31. JAN KL. 19.30

Etter at Thomas Edward Lawrence omkom i en motorsykkelulykke i 1935, begynte mytene om ham å spinne for alvor. Engelskmannen som hadde ledet det arabiske opprøret mot tyrkerne under første verdenskrig, ble en av sin samtids største legender og et mysterium for historikerne. Produsent Sam Spiegel og regissør David Lean kastet sine blikk på historien og resultatet ble en monumental, episk blockbuster, et ørkeneventyr som verken publikum eller kritikere hadde sett maken til.

Filmen fikk sju Oscars, og tvang en samlet verdenspresse til å børste støv av superlativene. Både Steven Spielberg og Martin Scorsese gir nettopp denne filmen æren for sine yrkesvalg.

10 cinemateket 1 | 2015

Med: Joaquin Phoenix, Philip Seymour Hoffman, Amy Adams, Laura Dern Engelsk tale, utekstet, panaflex system 65, 70mm, farger, 2t 17min

LØR 24. JAN KL. 13.00, MAN 2. FEB KL. 21.00

The Master foregår i etterkrigstidens Amerika. Den drikkfeldige veteranen Freddie Quell ( Joaquin Phoenix) lider av posttraumatisk stress, men får hyre på båten til den karismatiske predikanten Lancaster Dodd (Philip Seymour Hoffmann). Dodd tar Freddie under sin vinge i den voksende sekten sin, som reiser rundt i De forente stater for å spre ordet. Et underlig, men sterkt bånd utvikler seg mellom de to mennene.

Mange har spekulert i at Lancaster Dodd skal være inspirert av scientologiens far, L. Ron Hubbard, men filmen er nok mer en parallell historie enn en biografisk tilnærming.

I Alfonso Cuaróns dystopiske thriller, Children of Men (2006), har menneskene på jorden mistet evnen til å få barn. Da en ung kvinne brått blir gravid, bærer hun i tillegg håpet til hele menneskeheten. Slik er det egentlig også med Paul Thomas Anderson (PTA). I en verden der det nesten bare lages superheltfilmer, remakes og oppfølgere, fester vi nå all vår lit til ham.

PTA har bygget sin karriere på å lage storslåtte filmer med kompleks struktur og intrikate historier. Filmene hans er håndverk på gamlemåten. Det faktum at The Master er tilgjengelig på 70mm underbygger dette. De fleste av dagens regissører er for øvrig heller ikke i posisjon til å skyte filmene sine i dette ultimate – og meget kostbare formatet.

Vi må muligens tilbake til 1970-tallet og regissører som Hal Ashby og Bob Rafelson for å finne sist gang noen laget såpass særpregede og ektefølte filmer i Hollywood. Vi må tilbake til en tid da regissørene hadde signatur på filmene sine. PTA er en auteur; han skriver, regisserer, klipper og produserer selv, men er ikke vanskeligere på det enn at han nylig adapterte Thomas Pynchons Inherent Vice (2014).

Med unntak av There Will Be Blood (2007), har Philip Seymour Hoffmann spilt i alle filmene til PTA siden debuten Hard Eight (1996). Hoffmann har også hatt en tendens til å stjele showet i disse filmene (hvem kan glemme den klamme lydmesteren i Boogie Nights?).

Men hans største rolle i PTAs filmografi er utvilsomt som predikanten Lancaster Dodd i The Master.

Lars Junge

23.01-04.02 70mm-festival

samsara

el cid

USA 2011, Regi: Ron Fricke

USA 1961, Regi: Anthony Mann

uten dialog

Med: Charles Heston, Sophia Loren, Raf Vallone

super panavision DCP 4K, farger, 1t 42min

Engelsk tale, finsk og svensk tekst, Super Technirama 70mm, farger, 3t 2min

MAN 26. JAN KL. 18.30, SØN 1. FEB KL. 19.00

fre 30. JAN KL. 18.00, tir 3. FEB KL. 19.00

Fire år, 25 land, fem kontinenter: Samsara er regissør og filmfotograf Ron Frickes oppfølger til 70mmfestival-klassikeren Baraka, og igjen blir vi tatt med på en hypnotisk rundreise på kloden vår.

Med sanskritbegrepet samsara – livets sirkel; fødsel, liv, død og reinkarnasjon – som utgangspunkt og ledesnor, har Fricke og teamet hans igjen rettet sine massive 65mm-kameraer mot verdens mange hjørner og avkroker, men i motsetning til i Baraka er det i større grad menneskene selv, snarere enn geografiske og arkitektoniske undere, som står i fokus denne gangen. Det vakre, det grusomme, det underfundige, det urettferdige – alt er representert her, i en meditativ collage av bilder og musikk som aldri er mindre enn fantastisk og medrivende.

Samsara er, som Baraka før den, en film som virkelig først kommer til sin rett i stort format!

El Cid er filmatiseringen av det spanske folkeeposet om helten Don Rodrigo Díaz de Vivar, som bekjempet maurerne og bidro til samlingen av Spania på 1000-tallet. Charles Heston spiller Don Rodrigo som får tilnavnet El Cid (fra arabisk al-sayyid; herre) av arabiske emirer som han lar slippe fri. På grunn av dette blir han anklaget for forræderi, og må kjempe for å vinne tilbake sin ære og kvinnen han er blitt lovet i giftemål, Doña Ximena (Sophia Loren).

El Cid hadde et kjempebudsjett og de mange slagscenene er spektakulære. De fleste scenene er dessuten filmet på location i Spania, noe som ikke var så vanlig for de store episke filmene på 50- og 60-tallet. Miklos Roszas musikk passer perfekt til de velkomponerte bredformatsbildene. Martin Scorseses nevner El Cid som en av sine absolutte favoritter, og kaller den «one of the greatest epic films ever made.»

kellys helter

bjørnen

Kelly’s Heroes

L’ours

USA 1970, Regi: Brian G. Hutton

Frankrike 1989, Regi: Jean-Jacques Annaud

Med: Clint Eastwood, Carroll O’Connor, Telly Savalas, Donald Sutherland

Med: Tcheky Karyo, Jack Wallace, André Lacombe

Engelsk tale, norsk tekst, Panavision 70mm, farger, 2t 24min

Engelsk tale, norsk tekst, panavision 70mm, farger, 1t 37min

fre 30. jan KL. 21.30

TOR 29. JAN KL. 18.00

Clint Eastwood har hovedrollen i denne actionfylte og morsomme beretningen om en gjeng soldater stasjonert i Frankrike mot slutten av andre verdenskrig. Han spiller den degraderte offiseren Kelly som får høre om et stort lager med verdifulle gullbarrer konfiskert av tyskerne, og klekker ut en plan for å snike seg inn bak fiendens linjer og stjele skatten. Det er dermed duket for en rekke vittige situasjoner – legg spesielt merke til showdown-scenen som i både bildeutsnitt, klipp og musikk er en hyllest til spaghetti-westernen The Good, the Bad and the Ugly, den også med Clintern i hovedrollen.

Donald Sutherland gjør en strålende tolkning av Oddball, den eneste hippien under andre verdenskrig, samme år som han skaffet seg stjernestatus i M*A*S*H.

Bjørnen handler om møtet mellom ville dyr og mennesket – og særlig om en liten bjørns møte med en stor og farlig verden – alt filmet i et storslått og vakkert landskap. Den lille bjørnungen lever lykkelig med moren i de dype skogene idet tragedien rammer. Et steinras dreper binna, og ungen må ut i verden på egen hånd. Den knytter seg til en enslig hannbjørn, og sammen kjemper de desperat for å komme unna to profesjonelle bjørnejegere med hunder og hester.

Bjørnen har gått inn i filmhistorien som en bemerkelsesverdig film.

Ti bjørner ble trent i fire år og filmteamet på 180 personer måtte rette seg etter dyrenes egenart og rytme. Historien fortelles nærmest fra bjørnungens synsvinkel, og er en av de flotteste naturfilmene som er blitt laget. Regissør Jean-Jaques Annaud vant velfortjent en César-pris for beste regi i 1989. cinemateket 1 | 2015 11

70mm-festival 23.01-04.02

Doktor Zhivago

Krig og fred

USA 1965, Regi: David Lean

Vojna i mir, Sovjetunionen 1966-67

Med: Omar Sharif, Julie Christie, Geraldine Chaplin

Regi: Sergej Bondarsjuk

Engelsk tale, norsk tekst, Panavision 70mm, farger, 3t 21min

Med: Ludmila Saveljeva, Sergej Bondarsjuk, Viatsjeslav Tikhonov, Anastasija Vertin-

LØR 31. JAN KL. 15.30 MED INNLEDNING AV PER HADDAL

skaja, Vasily Lanovoi, Irina Skobotseva Russisk tale, norsk tekst, sovscope 70, 70mm, farger, ca. 8 timer inkludert pauser

Doktor Zhivago er David Leans etterfølger til gigantsuksessen Lawrence of Arabia. Igjen viste Lean sitt talent for episke filmfortellinger, og filmen ble raskt en av tidenes store kassasuksesser. David Lean utnytter sitt talent for romanse og storslagenhet til fulle, og Doktor Zhivago er en film som inneholder alt. Den har kjærlighet, sjalusi, drama, action og storslåtthet – historien er som laget for 70mm-formatet.

Filmen er basert på en roman av Boris Pasternak, og handler om Jurij Zhivagos opplevelser i Russlands revolusjonære periode, og om drakampen mellom ham, hans kone og hans elskerinne.

Doktor Zhivago fikk stor oppmerksomhet hos kritikere og publikum, og den ble nominert til hele ti Oscarstatuetter, inkludert for beste film og beste regissør. Robert Bolts manus og Maurice Jarres romantiske musikk ble begge Oscarvinnere.

out of africa USA 1985 Regi: Sydney Pollack Med: Robert Redford, Meryl Streep, Klaus Maria Brandauer Engelsk og swahili tale, norsk tekst, panavision 70mm, farger, 2t 41min

SØN 25. JAN KL. 13.30

Out of Africa er basert på den selvbiografiske romanen «Min afrikanske farm» av Isak Dinesen, pseudonym for Karen Blixen. Året er 1913.

Karen, spilt av Meryl Streep, gifter seg med baron Bror Blixen-Flecke og sammen reiser de til Kenya. Det viser seg raskt at det ikke vil bli noe lykkelig ekteskap og kaffeplantasjen paret skaffer seg er heller ingen suksess. Karen bestemmer seg for å gå sin egen vei. Hun prøver å redde plantasjen selv, begynner å undervise de innfødte og innleder et forhold til jegeren Denys Finch Hatton (Robert Redford).

Out of Africa er nydelig fotografert i landskapet ved Ngong-fjellene utenfor Nairobi der Blixen bodde, og fotograf David Watkin vant en av de sju prisene filmen rasket med seg på Oscar-seremonien det året.

Den vant også blant annet prisene for beste film og beste regi.

12 cinemateket 1 | 2015

SØN 1. FEB KL. 11.00

I 1956 gjorde King Vidor sin (svært forkortede) versjon av Tolstojs monumentale verk «Krig og fred». Filmen ble en stor suksess verden over og bare i Sovjet ble den sett av mer enn 31 millioner mennesker.

At en amerikansk produksjon av dette russiske nasjonaleposet skulle bli så populær, ble ikke spesielt godt mottatt i Sovjetunionens indre kretser og en plan ble lagt for å gjøre en egen versjon. I et åpent brev til det sovjetiske folket gikk man ut og ba om hjelp til å gjøre dette til den endelige filmatiseringen. Responsen var enorm, man fylte store haller med arvegods folk fra hele Sovjet sendte inn. Sammen med fri tilgang til samlingene i 40 museer, er det ikke overraskende at filmen ser autentisk ut – de fleste rekvisittene er originaler. Etter et intrigespill verdig en film av dette formatet gikk regioppgaven til den relativt unge Sergej Bondarsjuk. Veletablert som skuespiller, men med bare En manns skjebne bak seg som regissør. Til gjengjeld hadde han fått hovedprisen ved den aller første internasjonale filmfestival i Moskva for denne filmen.

Enormt mye ble investert for å gjøre dette til en uforglemmelig filmopplevelse. Hvilken annen film kan skilte med over 1000 setdesignere, 120 000 statister, 400 000 liter parafin brent opp i en enkeltscene, seks års innspillingstid og kanskje tidenes høyeste budsjett? (noen av tallene er svært omstridte, både på det endelige budsjettet og antallet rødegardister det militære avga som statister). Filmet i 70mm og så detaljfokusert at selv de forskjellige armeene marsjerer i historisk korrekt takt (120 skritt i minuttet for de franske, mens de russiske holder 75).

Selv i sin originale lengde på nesten åtte og en halv time måtte man korte ned i forhold til boken, mange av Tolstojs essay-lignende passasjer ble borte, sammen med en del mindre handlingstråder. Likevel er den episk nok, med sine mange hundre innspillingssteder (de fleste slagscener utspilles der de virkelig skjedde), en visuell stil hvor hvert bilde er en ren nytelse, sitt enorme persongalleri og sine mange handlingstråder.

Da russerne skulle restaurere filmen på 80-tallet viste det seg at 70mm-materialet var ødelagt, så man brukte 35mm-versjonen som var skutt i 4:3 som utgangspunkt for alle utgitte videoer og dvder. Vi viser en norsktekstet 70mm kopi i meget fin stand, noe som gjør dette til en helt enestående mulighet til å se Krig og fred slik den opprinnelig var ment. Filmen er delt inn i fire deler og vi vil ta en pause mellom hver del. I pause to blir det servert suppe!

23.01-04.02 70mm-festival

Patton – restaurert kopi!

Song of Norway

Patton – menneske og soldat

USA 1970

USA 1970, Regi: Franklin J. Schaffner

Regi: Andrew L. Stone

Med: George C. Scott, Karl Malden, Michael Bates, Stephen Young

Med: Toralv Maurstad, Christina Schollin, Wenche Foss, Edward G. Robinson

Engelsk tale, utekstet, dimension 150 70MM, farger, 2t 51min

Engelsk tale, norsk tekst, super panavision 70mm, farger, 2t 21min

SØN 25. JAN KL. 20.00, TOR 29. JAN KL. 20.00

TIR 27. JAN KL. 19.00 - møt toralv maurstad i samtale med per haddal

Rommels seierrike Afrika-korps har nylig påført det amerikanske 2. korps store tap i kampene om Kasserin-passet i Nord-Afrika, 1943.

Som ny sjef ankommer Patton, med ordre om å bringe korpset i kampklar stand. Nå er både moral og kampevne heller frynsete. Etter anmodning av Patton blir generalmajor Omar N. Bradley hans nestkommanderende. General Patton snur nærmest opp-ned på 2. korps og sveiser det sammen til en effektiv slagstyrke.

Regissøren Franklin J. Schaffner og manusforfatterne Francis Ford Coppola og Edmund H. North sløste ikke bort tiden i Patton, til tross for filmens lange lengde. Dette er timer stappfulle av handling både på det ytre og indre plan. Med syv Oscar-priser var filmen også den mestvinnende filmen ved utdelingen i 1971.

Sound of Music-suksessen skapte feber blant produsenter. Andrew L. Stone hentet fram Broadwaystykket «Song of Norway», angivelig om Edvard og Nina Grieg, som også hadde blitt satt opp i Storbritannia etter krigen.

Til tross for fantastiske scener i et norsk landskap som viser seg fra sin beste side, ble ikke Grieg i bredformat høyt verdsatt i 1970, med unntak av i Storbritannia, der filmen gjorde det tålelig bra. Men er ikke den sjarmfullt lekne Toralv Maurstad i hovedrollen verd et gjensyn, med nye briller? Musikalen hygger seg med sjangerens klisjeer og vil skape godt humør med en lang rekke sang- og dansenumre, samt uærbødig omgang med norske ikoner.

Earthquake - I sensurround

OKLAHOMA! – restaurert kopi!

Jordskjelvet

USA 1955, Regi: Fred Zinnemann

USA 1974, Regi: Mark Robson

Med: Gordon MacRae, Shirley Jones, Rod Steiger, Charlotte Greenwood

Med: Charlton Heston, Ava Gardner, George Kennedy, Lorne Greene

Engelsk tale, utekstet, todd ao DCP 4K (30 fps), farger, 2t 25min

Engelsk tale, svensk tekst, Panavision 70mm, farger, 2t 3min

SØN 25. JAN KL. 17.00, MAN 2. FEB KL. 18.00

MAN 26. JAN KL. 21.00

Når tidenes mest katastrofale jordskjelv rammer Sør-California, jevnes Los Angeles med jorda, og byens innbyggere befinner seg i til dels desperate situasjoner. Fremmede viser seg som helter mens byen kjemper med å komme seg på beina før etterskjelvet inntreffer. Charlton Heston og Ava Gardner spiller to av de viktigste karakterene, men her finner du også en rekke andre kjente fjes i de øvrige rollene.

Den voldsomme dypbasslyden, Sensurround, ble installert på mange kinoer over hele verden til denne filmen, og publikum ikke bare hørte, men også kjente lyden på kroppen. Til denne helt spesielle visningen installerer vi Sensurround-systemet for én kveld, slik som på premieren i 1974. Lydbølgene var den gang så kraftige at kuppelen på Colosseum fikk en revne! Lyddesignet i filmen vant da også en velfortjent Oscar i 1975. Gå ikke glipp av denne unike muligheten!

I Oklahoma! møter vi ranch-jenta Laurey og cowboyen Curly, som har følelser for hverandre, men ikke vil innrømme at de er forelsket.

Stykket ble skrevet for Broadway, men allerede i premiereåret 1943 fikk komponist-/libretto-paret Rodgers og Hammerstein tilbud fra filmprodusenter. Filmen fra 1955 ligger tett opp til sceneproduksjonen, og alle de mest kjente sangene er med.

Oklahoma! var første film i formatet Todd AO. De velkoreograferte dansescenene filmet i uendelige åkre, på utefester med fargede papirlykter eller i en mystisk drømmesekvens, utnytter formatet fullt ut. Rodgers og Hammerstein ble tilbudt aksjer i selskapet som hadde patent på formatet for å sikre et videre samarbeid. Rodgers og Hammerstein-musikalene South Pacific og Sound of Music er da også laget i Todd AO. Da det ikke lenger eksisterer 70mm-kopier av filmen, vises den i en nyrestaurert 4k-utgave skannet fra originalnegativet. cinemateket 1 | 2015 13

South Pacific

program 70mm-festival FREDAG 23. JANUAR 1900 SOUTH PACIFIC (restaurert kopi) Forfilmer: ÅRET GJENNOM BØRFJORD + THE MIRACLE OF TODD AO LØRDAG 24. JANUAR 1300 THE MASTER 1600 LAWRENCE OF ARABIA (restaurert kopi) 2030 INTERSTELLAR SØNDAG 25. JANUAR 1330 OUT OF AFRICA 1700 OKLAHOMA! (restaurert kopi) 2000 PATTON (restaurert kopi)

TIRSDAG 27. JANUAR 1900 SONG OF NORWAY Med besøk av Per Haddal og Toralv Maurstad

ONSDAG 28. JANUAR 1900 SOUTH PACIFIC (restaurert kopi) Intro ved Per Haddal

TORSDAG 29. JANUAR 1800 BJØRNEN 2000 PATTON (restaurert kopi) FREDAG 30. JANUAR 1800 EL CID 2130 KELLYS HELTER

MANDAG 26. JANUAR 1830 SAMSARA 2100 EARTHQUAKE - SENSURROUND

LØRDAG 31. JANUAR 1400 Foredrag om 70mm 1530 DOCTOR ZHIVAGO Intro ved Per Haddal 1930 LAWRENCE OF ARABIA (restaurert kopi) SØNDAG 1. FEBRUAR 1100 KRIG OG FRED (inkl. matpause) 1900 SAMSARA MANDAG 2. FEBRUAR 1800 OKLAHOMA! (restaurert kopi) 2100 THE MASTER TIRSDAG 3. FEBRUAR 1900 EL CID ONSDAG 4. FEBRUAR 1900 INTERSTELLAR

SIZE STILL MATTERS! Hvem fant opp 70mm? Hvem sto bak? Få et unikt innblikk i ToddAOs (70mm) tidlige dager. Vi viser for første gang i Norge helt unike 65mm testopptak foretatt av Fred Zinnemann i 1953! Foredragsholder Thomas Hauerslev er ledende ekspert på 70mm-historien. Foredraget blir holdt på engelsk.

Thomas Hauerslev jobbet som kinomaskinist fra 1982 til 1994 hvor hans interesse for film generelt og 70mm spesielt ble dyrket. Han 14 cinemateket 1 | 2015

sto bak nyhetsbrevet The 70mm Newsletter mellom 1994 til 2002, og har siden 1999 vært redaktør for in70mm.com. Nettsiden samler all informasjon om 70mm og Cinerama, og bredfilmformatfans fra hele verden bidrar med innlegg. Han har programmert filmene til Widescreen Weekend i Bradford i en årrekke, en helg som hvert år samler de mest lojale 70mm-fansene i verden.

cinemateket 6 | 2012 15

MAI ZETTERLING

Foto: David Hughes, arkivbild Svenska Filminstitutet.

Vi har funnet frem tre av høydepunktene fra karrieren til den svenske regissøren Mai Zetterling, som skapte rabalder i svensk film på 1960-tallet med sine slagkraftige, modige verk.

16 cinemateket 6 | 2012

Mai Zetterling var bare seksten år gammel, men imponerte stort takket være sin evne til å gråte, helt naturlig, med ekte tårer. Året var 1941 og produksjonssjefen på Sandrews, Rune Waldekranz, hadde sett en elevoppsetning på Calle Flygares teaterskole. Takket være disse tårene fikk Mai rolle som gravid tenåring i Olof Molanders film Jag dräpte.

Senere samme år fikk hun sitt gjennombrudd i et stykke av Maxwell Anderson på Dramaten, i regi av samme Molander.

Skuespillerkarrieren tok Mai Zetterling ganske lett på – hun behandlet det som et spiskammers fylt av hermetiserte anekdoter. Regiarbeidet var noe annet. Da hun på slutten av 1950-tallet bestemte seg for å gå inn i filmhistorien som noe annet enn en forhenværende sexbombe, var det med en målbevissthet som overgikk det meste. Med stor møye erobret hun den eneste yrkesrollen hun tilla noe betydning – regissørens. Bare ved å være teknisk kompetent og beherske mediet, kunne hun kreve å fortelle sine historier og stille sine spørsmål.

Med Älskande par ble Mai Zetterling så sent som 1964 en av de første kvinnelige svenske filmregissørene. Etter en håndfull dokumentarer for BBC og en kunstnerisk modig kortfilm, Leka krig, lyktes hun i å overtale Sandrews – og Rune Waldekranz – til å satse på sin versjon av Agnes von Krusenstjernas romansuite «Fröknarna von Pahlen». Älskande par ble en av Sandrews største og mest påkostede filmproduksjoner frem til da.

På det 60-tallet som regnes som svensk films gullalder, gjorde Mai Zetterling fire av sine seks langfilmer. Mottagelsen av Älskande par var vennligstilt. Kritikerne betonte den formelle innsatsen, men det rådde en påtagelig mistenksomhet rundt motivene. Det er som om Zetterlings visjoner, som hun ofte uttrykte gjennom bilder som så ut som om de sprang ut av en drøm og i avanserte montasjer, gnisset mot et filmsyn som satte en mer håndfast naturalisme i høysetet.

Da hennes neste film, Nattlek, ble vist på filmfestivalen i Venezia, skapte den skandale med sin skildring av et incestuøst mor-sønnforhold. Kritikerne hjemme var fremdeles positive og man skulle tro at Zetterling nå hadde befestet sin posisjon som et regitalent å regne med – en regissør som kunne stille seg opp i rekka et sted bak Alf, Ingmar, Bo, Jan, Arne, Vilgot og gutta.

Men med Flickorna var det som om Mais kunstneriske fordringer plutselig ble ribbet. I dag er det vanskelig å forstå følelsene bak fordømmelsen som rammet filmen. Snarere enn å være militant feministisk, er dette en ironisk og mildt humoristisk avlegger av Aristofanes «Lysistrata», plassert i en svensk samtid i en historie om tre skuespillerinner på turné med stykket.

Bergman hadde eksperimentert med en fragmentert fortellerform i Persona, Vilgot Sjöman hadde også gjort det i Nyfiken-filmene – men den frie formen i Flickorna gikk ikke hjem hos folk. Et planlagt filmprosjekt hos Sandrews ble skrinlagt.

Det skulle ta 18 år før Mai Zetterling laget kinofilm i Sverige igjen.

Det var Amorosa – og en tematisk sirkel ble sluttet, ettersom filmen handlet om Agnes von Krusenstjerna og hennes kompliserte forhold til kritikeren David Sprengel. Etter Amorosa ble det vanskelig igjen – til tross for gode anmeldelser. Mai Zetterlings siste kreative år ble en golgatavandring mellom produsenter, konsulenter og finansører.

Jannike Åhlund cinemateket 1 | 2015 17

mai zetterling

ÄlskaNde par Sverige 1964, Regi: Mai Zetterling Med: Harriet Andersson, Gunnel Lindblom, Anita Björk Svensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 55min

tir 6. jan kl. 20.00, tir 13. jan kl. 20.30, fre 16. jan kl. 20.00

Älskande par skapte skandale på filmfestivalen i Cannes på grunn av sin vovede framstilling av sex, homofili og latterliggjøring av ekteskapet. Filmen regnes som en av de beste svenske spillefilmdebutene. Tydelig inspirert av blant annet Bergman, og med hjelp av Bergmans fotograf Sven Nykvist, tegner Zetterling et personlig bilde av kvinners rolle på begynnelsen av 1900-tallet, gjennom skildringen av de tre unge kvinnene Angela, Agda og Adele. De ligger samtidig på en fødeavdeling i Stockholm, og minnes episoder fra sin barndom og ungdom.

NATTLEK Sverige 1966, Regi: Mai Zetterling Med: Ingrid Thulin, Keve Hjelm, Naima Wifstrand Svensk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 45min

ons 21. jan kl. 18.00, tir 27. jan kl. 18.30

Denne studien av en hjerteløs mors innvirkning på sin sønns følelsesmessige utvikling, åpnet mange dører for senere filmskapere.

Tema som var absolutt tabu før, ble her en naturlig del av regissørens utforskning av nevrosers oppblomstring. Skandalene stod i kø, i Venezia stengte man visningen for publikum, ved San Francisco filmfestival trakk styremedlem Shirley Temple seg i protest. At temaer som overklassens avstumpede grådighet, incest, onani, nakenhet og impotens kunne gis en så verdig og intelligent behandling, er en makeløs prestasjon, og gjør dette til Zetterlings kanskje viktigste film.

18 cinemateket 1 | 2015

FLICKORNA Sverige 1968 Regi: Mai Zetterling Med: Bibi Andersson, Harriet Andersson, Gunnel Linblom, Gunnar Björnstrand, Erland Josephson Svensk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 40min

ons 28. jan kl. 18.30, tor 29. jan kl. 18.30, ons 4. feb kl. 20.30

I Flickorna kombinerer Mai Zetterling et tydelig feministisk budskap med ironi, humor og varme, der de tre jentene spilles av stjernelaget Bibi Andersson, Harriet Andersson og Gunnel Linblom.

En teatertrupp skal sette opp «Lysistrata», den gamle greske komedien om kvinnene som sex-streiker for å få slutt på mennenes krigsglede. Truppens turné rundt omkring i Sverige flettes sammen med scener fra de tre hovedkarakterenes familieliv, samt ulike fantasisekvenser.

Noe slikt var interessant nok for mye å takle for Sverige anno 1968: Flickorna fikk særdeles hard medfart – «Vilka förstockade menstruationer!» skrev en mannlig svensk filmkritiker – og oppstyret ledet til et høyst ufortjent bråstopp for Mai Zetterlings lovende regissørkarriere.

Filmen ble tatt av plakaten etter kun tre uker på kino i Stockholm, og etter det gikk det 18 år før Mai Zetterling fikk anledning til å lage kinofilm i Sverige igjen. Selv om Flickorna fikk hard medfart da den var ny, har mange i ettertid pekt på dens sterke side, ikke minst heftige regigrep, inspirert klipp – og strålende spill i de viktigste rollene. Simone de Beauvoir skal ha sagt om den: «Ironisk og komisk, så berører denne filmen oss gjennom skjønnheten i tablåene, dens poesi og fremfor alt den subtile ømhet».

Flickorna har også fått en viss kultstatus som kvinnefilm fra en tid da kvinnelige regissører lot seg telle på én hånd. Da filmen ble vist i Sydney i 2009 skrev festivalen: «Visually stylish and edited with an anarchic vigour that heightens the sense of competing demands on each woman’s time, Swedish actress Mai Zetterling’s fourth feature as director is sassy and smart in equal measure».

Kjetil Schjander-luhr Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. I fjor debuterte han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill.

– Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Luhr.

STUMFILMKONSERTEN: TIL SÆTERS Norge 1924 Regi: Harry Ivarson Med: Ellen Sinding, Hjalmar Fries, Olafr Havrevold, Sigrun Svenningsen, Sverre Næss, Didi Holtermann Stum, norske mellomtekster, 35mm (22 FPS), sort-hvit, 1t 5min

SØN 11. JAN KL. 18.00

Nasjonalromantikken stod sterkt i norsk filmproduksjon på 1920-tallet, og Til sæters fra 1924 er et av kroneksemplene på hva som ble laget og hva folk gikk for å se. Filmen bygget typisk nok på et populært syngespill, som alt i et par generasjoner hadde gått på profesjonelle teatre og amatørscener. Tittelen var et kjent og kjært begrep for publikum.

Regissøren Harry Ivarson (1892-1967) hadde studert film både i USA og Tyskland og hadde alt laget en film i Berlin, da han hjemmedebuterte med Til sæters. Han hadde en sikker publikumsteft og laget flere upretensiøse underholdningsfilmer, men av hans senere produksjoner er bare Madame besøker Oslo (1927) og Jeppe paa bjerget (1933) bevart i sin helhet i dag.

Handlingen i Claus Pavels Riis’ syngespill «Til sæters» var egentlig svært tynn og mest et påskudd for knytte sammen danseopptrinn og visesang til kjente norske folketoner. Filmen bygget ut handlingen med både noen nye personer og litt mer intrige, men grunnstemningen er den samme som i teaterstykket. Og i motsetning til de mer melodramatiske «bonde-filmene», som Fante-Anne og Brudeferden i Hardanger, er Til sæters først og fremst en elskverdig liten komedie. Opptakene ble gjort i Østre Slidre og ved Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Bent Kvalvik

cinemateket 1 | 2015 19

mariken halle 25.02-27.02

FOKUS: MARIKEN HALLE I fjor kom Mariken Halles andre spillefilm Verden venter, som på mer enn en måte fortsetter der debutfilmen Kanskje i morgen sluttet. Vi benytter anledningen til å sette opp begge filmene, slik at de kan sees rett etter hverandre, og ser også nærmere på Halles tilnærming til film.

Med sine kortfilmer og to langfilmer, men også gjennom ord og handlekraft, har Mariken Halle og produksjonsselskapet Vapen och dramatik vist at det går an å produsere annerledes film og produsere film på en annerledes måte. Halle går på tvers av vante forestillinger og gamle etablerte systemer, og skaper noe som er forfriskende, underholdende, avslørende og tankevekkende.

Det er flere som mener å se en ny tendens i norsk film nå, preget av uavhengighet og alternative måter å ville fortelle på, og Halle er en av flere eksponenter for denne reorienteringen. Det fremgår helt tydelig når Halle sier: «Kjære den nye filmen. Du kommer til å ha mye i deg. Det finnes veldig fine scener i deg. Ubehagelige scener. Vonde. Jeg

er nysgjerrig på hvordan du ser ut i begynnelsen. Hvor profesjonell du ser ut. Ser du ut som en vanlig film?»

Mariken Halle har selv pekt på hvor viktig Akademin Valand avdeling Film (tidligere Filmhögskolan) i Göteborg har vært for henne, en skole der også Guro Bruusgaard og Magnus Mork har studert. Vi inviterer derfor de tre til en samtale med filmkritiker, universitetslektor og skribent Jon Inge Faldalen om «Den nye filmen». Da vil du også kunne se Halles kortfilm No Sex Just Understand, som fikk Dramatikerforbundets Timeglasspris og Gullstolen for beste film under kortfilmfestivalen 2011.

Hege Jaer

kanskje i morgen

verden venter

NORSK KORT: DEN nye filmen

Sverige/Norge 2011

Norge/Sverige 2014, Regi: Mariken Halle

No Sex, Just understand, regi: Mariken HALle, Norge 2011

Regi: Mariken Halle

Med: Nina Haber, Bianca Kronlöf, Elin Söderquist

SIRKUS, Regi: Guro brusgaard, Norge 2010

Med: Mariken Halle, Bianca Kronlöf, Jan Coster

Norsk og svensk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 51min

BURGER, regi: magnus mork, Storbritannia 2013

Svensk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 37min

FRE 27. FEB KL. 20.00 møt mariken halle før og

ons 25. feb kl. 18.00

TOR 26. FEB KL. 18.15

etter filmen

Først spør en filmskaper naboen sin om han vil være med i filmen hennes. Naboen sier nei.

Deretter går filmskaperen ut på gaten og spør forskjellige folk om de vil være med. Uno vil på en måte være med, men det er vanskelig.

Moren til Uno blir med, mens hun er på jobb.

Bella er med, og inviterer til middagsbesøk.

Men hva slags film blir det til slutt? Og hvem har regissert den? «En anarkistisk, humoristisk och provoceranda vildvuxen film som bråkar med åskådarens ordningssinne och behov av dramaturgisk konsekvens.» – Emma Engström, Gøteborgposten

Med utgangspunkt i en kafé og noen av dem som jobber der, finner vi i Verden venter en rekke karakterer som venter: På at ting skal roe seg ned, på å ha nok penger til å kunne starte et aksjeselskap, noen venter på maten sin eller på å bestille, bli snakket til eller bli enig, noen venter på et barn, og noen på en fest. Og vi venter på dem som venter.

«Ikke siden Erik Løchens filmer har noen filmskaper laget mer interessante filmatiske motforestillinger her til lands.» – Jon Inge Faldalen, Rushprint

20 cinemateket 1 | 2015

Mariken Halle har i likhet med Guro Brusgaard og Magnus Mork studert ved Akademin Valand avdeling Film, som har en helt annet tilnærming til filmutdannelsen enn mange andre skoler. Gjennom sine arbeider, har disse tre regissørene vist seg som eksponenter for en ny type film, og nye måter å produsere eller fortelle på.

Denne kvelden vil filmkritiker, universitetslektor og skribent Jon Inge Faldalen møte de tre til en samtale om film og arbeidsmetoder, der du også får se tre av filmskapernes kortfilmer.

25.02-27.02 mariken halle

OM FILMHÖGSKOLAN

OM KANSKJE I MORGEN

«Dere skal ikke egentlig høre på oss, var det første de sa.»

«Om den blir fire timer blir den fire timer, sa de. Jeg så en film i går som var ti timer, sa de.»

«De satt oss ned rundt et stort bord og inviterte kinosjefene, sjefene for filminstituttet, produsentene og oss elevene og stilte oss spørsmål om filmens fremtid i Sverige som vi fikk snakke om sammen.»

«De sa: Den filmen du har laget der, de 105 timene du har filmet.

Kanskje det aldri kommer til å bli en film, men det du har lært deg kommer du til å bruke i andre filmer.»

«De droppet sin egentlige profesjon som klippelærer og satte klassen ned ved et bord og ga oss en halvtime hver til å snakke om hvordan vi hadde det.»

«De viste et bilde av en mann som sov med ryggen mot publikum og en filmskaper sa – jeg vet ikke hva den betyr. Jeg vet bare at den har beriket mitt liv.»

«De inviterte eldre filmskapere til å fortelle om sine liv. Filmskapere som fortsatt lagde filmer på en eller annen måte. Delte av sin erfaring, sine reiser gjennom tiden. Sin utholdenhet.»

«De fortalte oss om hvordan filmstøttesystemet var tenkt da det ble konstruert på 60-tallet og sammenlignet det med hvordan det er i dag.»

«De arrangerte regiseminaruker der hele skolen så film og hørte på forelesninger sammen.»

«De ba meg lese «Et eget rom» av Virginia Woolf.»

«De ga oss en premieredato og et budsjett på 85 000 da vi skulle lage eksamensarbeidene våre. Resten var opp til oss selv å bestemme. »

«Kanskje i morgens manus bestod veldig lenge av en lang liste med punkter. Ideér, karakterer, måter å forholde seg på, praktiske løsninger.

Jeg og Clara hadde truffet hverandre og visste vi ville jobbe sammen.

Jeg hadde filmet 105 timer i første klasse om folk som ville bli skuespillere og iscenesatt dem i situasjoner i en blanding av dokumentar og fiksjon. Jeg hadde også møtt en mann som både ville og ikke ville bli filmet og det interesserte meg. Lenge presenterte jeg det som «en film om mennesker som ikke vil bli filmet». Så ble det mer en undersøkelse av det å filme andre mennesker. Og en undersøkelse av å finne opp situasjoner og karakterer og av mitt eget blikk. Det var en film der noen scener var planlagt og andre oppstod underveis. Vi så gjennom alt materialet etter hver dag og spiste frokost sammen hver morgen. Den første fiksjonskarakteren jeg kom på, var en sint jente som endte opp med å bli spilt av Bianca Kronlöf, som også er med i Verden venter».

OM VERDEN VENT ER

«Parallelt med at jeg gikk på Filmhögskolan, gikk Nina, Bianca og Elin på teaterhøgskolen i Gøteborg. De startet opp en gruppe fordi de ville lese mer dramatikk og fordype seg i tekster under studiene.

Etter hvert begynte de å produsere forestillinger og. Jeg syns de lagde fantastiske ting og en gang jeg var og så dem, tenkte jeg at det å ta med dem til Oslo en sommer og lage en film med dem ville blitt veldig bra. Jeg hadde sett Elin spille en monolog der hun spiller to karakterer, en yngre kvinne og en eldre politimann. Hun vekslet veldig elegant mellom å være de personene. Så den første idéen til filmen var at menneskene skulle bytte roller med hverandre i løpet av filmens gang.»

Mariken Halle cinemateket 6 | 2012 21

design og arkitektur på stort lerret

DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET Vi fortsetter i samarbeid med DOGA våre jevnlige visninger av filmer som enten direkte eller indirekte tar for seg forhold rundt design, arkitektur og byutvikling.

I januar åpner utstillingen «Eames by Vitra» på DOGA (10.01-01.03), og i den anledning viser vi to filmer om av og av Eames-paret. Loni Barsten, daglig leder av Eames Norge, innleder.

I februar tar vi så turen til Bogotá, Colombia, for å være vitne til en inspirerende transformasjon av en millionby. Hva kan Bogotá som ikke Oslo kan? Karoline Birkeli Jacobsen, prosjektkoordinator arkitektur ved DOGA, introduserer visningen.

Så i slutten av februar får du muligheten til å se Støv på hjernen, i anledning fotoutstillingen «Stakkars oss som bor i Oslo» på DOGA (22.01-01.03), med introduksjon av gründerne bak Oslobloggen Stakkars oss, Aina Kristiansen og Hanna Norberg.

Merk at disse visningene alternerer mellom Cinemateket og DogA.

901: After 45 Years of Working + Powers of ten

Bogotá Change

Støv på Hjernen

Danmark 2009

Norge 1959, Regi: Øyvind Vennerød

USA 1990

Regi: Andreas Møl Dalsgaard

Med: Inger Marie Andersen, Odd Borg, Kari Diesen, Wen-

Regi: Eames Demetrios, Produsert av: Eames Demetrios og

Spansk og engelsk tale, norsk tekst, DCP, farger, 58min

che Foss

Lucia Eames, DVD, farger, 29min

ons. 4 feb kl. 18.00 MED INNleDNING

Norsk tale, utekstet, Dvd, sort-hvit, 1t 35min

ons 25. feb kl. 18.00 (doga) Med innledning

USA 1977 Produsert av: Eames Demetrios og Shelley Mills Executive producer: Lucia Eames, DVD, farger, 17min

14. januar kl. 18.00 (DOGA) MED INNLEDNING

901 tar oss med til Eames’ designkontor på 901 Washington Blvd i Venice, California.

Powers of Ten, en av Eames’ mest berømte verk, starter ved et piknikteppe, og transporterer oss til ytterkanten av universet. Hvert tiende sekund beveges vi ti ganger bort fra utgangspunktet, til vår egen galakse bare er synlig som en flekk av lys. Vi returnerer så til jorden med fantastisk hastighet og begynner å bevege oss innover.

22 cinemateket 1 | 2015

Millionbyen Bogotá i Colombia toppet statistikkene for drap og vold, og var preget av korrupsjon og store slumområder. Så stilte Antanas Mockus, avsatt professor i filosofi og matematikk, til valg som ordfører. Som ordfører kledde Mockus seg ut som «Superborger», og feide kappekledd gjennom byen for å rydde, hilse på og skape god stemning. Mockus ble etterfulgt av Enrique Peñalosa, som blant annet pekte på behovet for ny kollektivtrafikk og ny infrastruktur, samt betydningen av et vitalt sentrum. I løpet av ti år lyktes disse to superheltene med å omforme Bogotá til å bli en levende, moderne og fredelig metropol.

På slutten av 1950-tallet, midt i husmoryrkets og ekteskapsinstitusjonens gylne tidsalder, flytter Randi og ektemannen inn i en nyetablert drabantby med en mengde pliktoppfyllende og salmiakktørstige husmødre.

Støvfokuset formelig vasker ektefellene ut av hjemmene og inn i armene på forståelsesfulle vamper (eller enslige kontordamer).

Støv på hjernen er en filmatisering av Eva Ramms bok med samme navn. Både boka og filmen var formidable suksesser da de kom.

Fremdeles morsom, og en herlig tidsreise tilbake til 50-tallets Oslo.

cinemateket 6 | 2012 23

LØRDAG 21. FEBRUAR 1300 Barnas cinematek: KATTEPRINSEN [L] 1500 Barnas cinematek: ROBIN HOOD [L]

FREDAG 20. FEBRUAR 1800 RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino side 44 [L] 1900 GIRLHOOD Céline Sciamma side 33 [T] 2000 Rock Noir: MYSTERY TRAIN Jim Jarmusch side 27 [L] 2100 VERONIKAS TO LIV Krzysztof Kieslowski side 45 [T]

TORSDAG 19. FEBRUAR 1800 DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 42 [L] 1900 DET SYVENDE SEGL Ingmar Bergman side 44 [T] 2000 THE WILD BUNCH Sam Peckinpah side 7 [L] 2100 WELCOME TO NEW YORK Abel Ferrara side 46 [T]

ONSDAG 18. FEBRUAR 1800 NYMPHOMANIAC - DIRECTOR’S CUT Lars von Trier side 6 [L] 2100 GIRLHOOD Céline Sciamma side 33 [T]

1900 VERONIKAS TO LIV Krzysztof Kieslowski side 45 [T] 2100 THE WILD BUNCH Sam Peckinpah side 7 [T] 2100 WELCOME TO NEW YORK Abel Ferrara side 46 [L]

Innledning ved Bernt Hagtvet i samtale med Per Haddal

TIRSDAG 17. FEBRUAR 1800 Filmsalongen: VILJENS TRIUMF Leni Riefenstahl side 29 [L]

TIRSDAG 10. FEBRUAR - SØNDAG 15. FEBRUAR HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS Programmet annonseres seinere www.hrhw.no

SØNDAG 8. FEBRUAR 1400 Barnas cinematek: TOY STORY [L] 1600 NYMPHOMANIAC - DIRECTOR’S CUT Lars von Trier side 6 [L] 1900 BLOW OUT Brian De Palma side 45 [T] 2100 CITIZEN KANE Orson Welles side 40 [T]

Guro Bruusgaard, Magnus Mork og Jon Ingen Faldalen side 20 [T]

side 46 [T]

LØRDAG 28. FEBRUAR 1300 Barnas cinematek: JUNGELBOKEN [L] 1500 Barnas cinematek: PELLE POLITIBIL GÅR I VANNET [L]

FREDAG 27. FEBRUAR 1800 RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino side 44 [L] 1900 DET SYVENDE SEGL Ingmar Bergman side 44 [T] 2000 VERDEN VENTER Mariken Halle side 20 [L] 2100 THE WILD BUNCH Sam Peckinpah side 7 [T]

1815 KANSKJE I MORGEN Mariken Halle side 20 [L] 2015 ANATOMY OF A MURDER Otto Preminger side 42 [L] 2100 WELCOME TO NEW YORK Abel Ferrara side 46 [T]

TORSDAG 26. FEBRUAR 1800 Film og psykoanalyse: ALT OM MIN MOR Pedro Almodovar

1815 RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino side 44 [L] 2000 ANATOMY OF A MURDER Otto Preminger side 42 [L] 2100 GIRLHOOD Céline Sciamma side 33 [T]

ONSDAG 25. FEBRUAR 1800 Norsk kort: DEN NYE FILMEN Samtale mellom Mariken Halle,

TIRSDAG 24. FEBRUAR 1800 DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 42 [L] 1900 VERONIKAS TO LIV Krzysztof Kieslowski side 45 [T] 2000 ANATOMY OF A MURDER Otto Preminger side 42 [L] 2100 THE WILD BUNCH Sam Peckinpah side 7 [T]

SØNDAG 22. FEBRUAR 1400 Barnas cinematek: JUNGELBOKEN [L] 1600 STAGECOACH John Ford side 40 [L] 1800 The Dream that Kicks: ARGENTINIAN PERSPECTIVES 2: BETWEEN MAGIC AND SCIENCE side 35 [L] 1900 DET SYVENDE SEGL Ingmar Bergman side 44 [T] 2000 EN SPORVOGN TIL BEGJÆR Elia Kazan side 42 [L] 2100 THE WILD BUNCH Sam Peckinpah side 7 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon.

Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

LØRDAG 7. FEBRUAR 1300 Barnas cinematek: PELLE POLITIBIL GÅR I VANNET [L] 1500 Barnas cinematek: KATTEPRINSEN [L]

2100 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [T]

Jon Inge Faldalen side 40 [L]

1900 BLOW OUT Brian De Palma side 45 [T] 2000 CITIZEN KANE Orson Welles + foredrag ved Ove Solum /

Jon Inge Faldalen side 40 [L]

FREDAG 6. FEBRUAR 1700 STAGECOACH John Ford + foredrag ved Ove Solum /

TORSDAG 5. FEBRUAR 1800 NYMPHOMANIAC - DIRECTOR’S CUT Lars von Trier side 6 [L] 1900 BLOW OUT Brian De Palma side 45 [T] 2100 EN SPORVOGN TIL BEGJÆR Elia Kazan side 42 [T]

1900 70mm: INTERSTELLAR Christopher Nolan side 10 [T] 2030 FLICKORNA Mai Zetterling side 18 [L]

Andreas Dalsgaard side 22 [L]

ONSDAG 4. FEBRUAR 1800 Design og arkitektur på stort lerret: BOGOTA CHANGE

ved Ove Solum / Jon Inge Faldalen side 40 [L]

1900 70mm: EL CID Anthony Mann side 11 [T] 2000 PANSERKRYSSEREN POTEMKIN Sergej Eisenstein + foredrag

Ove Solum / Jon Inge Faldalen side 40 [L]

TIRSDAG 3. FEBRUAR 1700 DR. CALIGARIS KABINETT Robert Wiene + foredrag ved

MANDAG 2. FEBRUAR 1800 70mm: OKLAHOMA! Fred Zinnemann side 13 [T] 2100 70mm: THE MASTER Paul Thomas Anderson side 10 [T]

SØNDAG 1. FEBRUAR 1100 70mm: KRIG OG FRED Sergej Bondarsjuk side 12 [T] 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: NEIGHBORS + THE GOAT Buster Keaton side 4 [L] 1700 NYMPHOMANIAC - DIRECTOR’S CUT Lars von Trier side 6 [L] 1900 70mm: SAMSARA Ron Fricke side 11 [T] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 46 [T]

CINEMATEKET FEBRuAR 2015

24 cinemateket 6 | 2012

uth pacific Joshua Logan (1958)

cinemateket 6 | 2012 25

TORSDAG 15. JANUAR 1800 THE FRESHMAN Fred C. Newmeyer & Sam Taylor side 7 [L] 1900 Norsk eliteserie: TONNY Nils R. Müller side 31 [T]

SØNDAG 4. JANUAR 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: ONE WEEK + THE SCARECROW Buster Keaton side 4 [L] 1800 PARADIS: TRO Ulrich Seidl side 37 [L] 1900 THE FRESHMAN Fred C. Newmeyer & Sam Taylor side 7 [T] 2015 SORG OG GLEDE Nils Malmros side 36 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 46 [T]

SØNDAG 11. JANUAR 1400 Barnas cinematek: ANTBOY [L] 1600 THE FRESHMAN Fred C. Newmeyer & Sam Taylor side 7 [L] 1800 Stumfilmkonserten: TIL SÆTERS side 19 [L] 1900 BLOW-UP Michelangelo Antonioni side 44 [T] 2000 PARADIS: TRO Ulrich Seidl side 37 [L] 2100 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [T]

LØRDAG 10. JANUAR 1300 Barnas cinematek: FROST (3D) [L] 1330 Barnas cinematek: JULENATT I BLÅFJELL [L]

Foredrag ved Ove Solum / Jon Inge Faldalen med filmvisninger side 39 [L]

Jon Inge Faldalen side 39 [L]

Jon Inge Faldalen side 40 [L]

2000 BROKEN BLOSSOMS D.W. Griffith + foredrag ved Ove Solum /

TORSDAG 22. JANUAR 1700 INGEBORG HOLM Victor Sjöström + foredrag ved Ove Solum /

ONSDAG 21. JANUAR 1800 NATTLEK Mai Zetterling side 18 [L] 2000 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L]

2100 TERMINATOR II - DOMMENS DAG James Cameron side 45 [T]

Jon Inge Faldalen side 39 [L]

1900 WETLANDS David Wnendt side 36 [T] 2000 A TRICK OF THE LIGHT Wim Wenders + foredrag ved Ove Solum /

TIRSDAG 20. JANUAR 1700 FILMEN FORLATER FABRIKKEN – FILMENS PIONERER

SØNDAG 18. JANUAR 1400 Barnas cinematek: ANTBOY [L] 1600 THE FRESHMAN Fred C. Newmeyer & Sam Taylor side 7 [L] 1800 TOMBOY Céline Sciamma side 33 [L] 1900 SORG OG GLEDE Nils Malmros side 36 [T] 2000 PARADIS: HÅP Ulrich Seidl side 37 [L] 2100 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [T]

LØRDAG 17. JANUAR 1300 Barnas cinematek: TIGRE OG TATOVERINGER [L] 1500 Barnas cinematek: SUPERMAN - THE MOVIE [L]

2000 ÄLSKANDE PAR Mai Zetterling side 18 [L]

side 44 [T]

FREDAG 16. JANUAR 1800 TOMBOY Céline Sciamma side 33 [L] 1900 DEN GODE, DEN ONDE OG DEN GRUSOMME Sergio Leone

2000 PURPLE RAIN Albert Magnoli side 44 [L]

LØRDAG 31. JANUAR 1300 Barnas cinematek: ROBIN HOOD [L] 1400 Foredrag om 70mm: Size still matters! side 9 [T] 1500 Barnas cinematek: SUPERMAN - THE MOVIE [L] 1530 70mm: DOCTOR ZHIVAGO David Lean side 12 [T] 1930 70mm: LAWRENCE OF ARABIA David Lean side 10 [T]

FREDAG 30. JANUAR 1800 NYMPHOMANIAC - DIRECTOR’S CUT Lars von Trier side 6 [L] 1800 70mm: EL CID Anthony Mann side 11 [T] 2130 70mm: KELLYS HELTER Brian G. Hutton side 11 [T]

TORSDAG 29. JANUAR 1800 70mm: BJØRNEN Jean-Jacques Annaud side 11 [T] 1830 FLICKORNA Mai Zetterling side 18 [L] 2000 70mm: PATTON side 13 [T] 2030 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L]

ONSDAG 28. JANUAR 1830 FLICKORNA Mai Zetterling side 18 [L] 1900 70mm: SOUTH PACIFIC Joshua Logan side 9 [T] 2030 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L]

2030 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L]

Møt Toralv Maurstad i samtale med Per Haddal side 13 [T]

TIRSDAG 27. JANUAR 1830 NATTLEK Mai Zetterling side 18 [L] 1900 70mm: SONG OF NORWAY Andrew L. Stone

MANDAG 26. JANUAR 1830 70mm: SAMSARA Ron Fricke side 11 [T] 2100 70mm: EARTHQUAKE - SENSURROUND Mark Robson side 13 [T]

SØNDAG 25. JANUAR 1330 70mm: OUT OF AFRICA Sydney Pollack side 12 [T] 1400 Barnas cinematek: TIGRE OG TATOVERINGER [L] 1600 THE FRESHMAN Fred C. Newmeyer & Sam Taylor side 7 [L] 1700 70mm: OKLAHOMA! Fred Zinnemann side 13 [T] 1800 The Dream that Kicks: ARGENTINIAN PERSPECTIVES 1: TIME, SPACE AND FICTION side 35 [L] 2000 70mm: PATTON Franklin J. Schaffner side 13 [T] 2000 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L]

LØRDAG 24. JANUAR 1300 Barnas cinematek: JUNGELBOKEN [L] 1300 70mm: THE MASTER Paul Thomas Anderson side 10 [T] 1600 70mm: LAWRENCE OF ARABIA David Lean side 10 [T] 2030 70mm: INTERSTELLAR Christopher Nolan side 10 [T]

FREDAG 23. JANUAR 1800 TOMBOY Céline Sciamma side 33 [L] 1900 70mm - åpning: SOUTH PACIFIC Joshua Logan side 9 [T] Forfilmer: ÅRET GJENNOM BØRFJORD + THE MIRACLE OF TODD AO 2000 PURPLE RAIN Albert Magnoli side 44 [L]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon.

Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

FREDAG 9. JANUAR 1800 SORG OG GLEDE Nils Malmros side 36 [L] 1900 WETLANDS David Wnendt side 36 [T] 2000 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L] 2100 TERMINATOR II - DOMMENS DAG James Cameron side 45 [T]

2000 PARADIS: KJÆRLIGHET Ulrich Seidl side 37 [L]

side 44 [T]

TORSDAG 8. JANUAR 1800 PURPLE RAIN Albert Magnoli side 44 [L] 1900 DEN GODE, DEN ONDE OG DEN GRUSOMME Sergio Leone

ONSDAG 7. JANUAR 1800 VANNLILJER Céline Sciamma side 33 [L] 2000 EN KÄRLEKSHISTORIA Roy Andersson side 45 [L] 2100 BLOW-UP Michelangelo Antonioni side 44 [T]

2000 ÄLSKANDE PAR Mai Zetterling side 18 [L]

side 44 [T]

TIRSDAG 6. JANUAR 1800 PARADIS: HÅP Ulrich Seidl side 37 [L] 1900 DEN GODE, DEN ONDE OG DEN GRUSOMME Sergio Leone

ONSDAG 14. JANUAR 1800 VANNLILJER Céline Sciamma side 33 [L] 2000 NIGHT MOVES Kelly Reichardt side 6 [L] 2100 EN KÄRLEKSHISTORIA Roy Andersson side 45 [T]

LØRDAG 3. JANUAR 1300 Barnas cinematek: TIGRE OG TATOVERINGER [L] 1500 Barnas cinematek: Førpremiere: REISEN TIL FJØRKONGENS RIKE (3D) [L]

Samtale mellom Thomas Felberg, Marianne Bjørneboe og Kjell R. Jenssen

TIRSDAG 13. JANUAR 1800 Filmsalongen: OVER GRENSEN Bente Erichsen side 29 [L] 1900 WETLANDS David Wnendt side 36 [T] 2030 ÄLSKANDE PAR Mai Zetterling side 18 [L] 2100 TERMINATOR II - DOMMENS DAG James Cameron side 45 [T]

CINEMATEKET JANUAR 2015

FREDAG 2. JANUAR 1800 VANNLILJER Céline Sciamma side 33 [L] 1900 BLOW-UP Michelangelo Antonioni side 44 [T] 2000 PARADIS: KJÆRLIGHET Ulrich Seidl side 37 [L] 2100 EN KÄRLEKSHISTORIA Roy Andersson side 45 [T]

s

26 cinemateket 6 | 2012

rock noir

rock

r i o

N

«Det er en ære å bli spurt om hvilken film man kunne tenke seg å se på Rock Noir. Første gang jeg så filmen da den kom i 1989, hadde jeg ikke lest noe om den i det hele tatt. Tror noen fortalte oss at det var noen rockabillys og Screamin’ Jay Hawkins i filmen. Så vi gikk og så den. Wow, snakk om å bli overkjørt.

Vel, filmen jeg snakker om er Jim Jarmusch’ film Mystery Train.

Dette er definitivt en av filmene som har gjort størst inntrykk på meg, litt som når man så karatefilmer eller westerns som liten – og man hoppa og spratt, skøyt og drepte i løse lufta når man slapp ut av kinosalen. Så har man liksom lyst til å besøke rønna Memphis. Byen som er sånn som den er på filmen. No glam, no neon, bare en rocka sliten by.» – Engle

Mystery Train USA 1989 Regi: Jim Jarmusch Med: Masatoshi Nagase, Youki Kudoh, Screamin’ Jay Hawkins, Joe Strummer

FRE 20. FEB KL. 20.00

Japanske Jun og Mitzuko er typiske rockturister på pilgrimsreise til Memphis, og Graceland og Sun Studio. De sjekker inn på det lettere værbitte Arcade Hotel, tydeligvis uvitende om at ingen normale mennesker ville sove på et sted hvor Screamin’ Jay Hawkins passer døra, og et sted der alle de mer eller mindre skipsbrudne karakterene i filmen ender opp i løpet av kvelden.

Mystery Train er en stilren, stemningsmettet og «off-beat» film, preget av Jarmusch’ sedvanlige, urokkelige kulhet og Memphis’ loslitte magnetisme.

Engle og Angel’s Speed Equipment I årets første Rock Noir inviterer vi deg til å bli kjent med Oslo-originalen Engle van Steen, som årets første kurator. Tro til sitt kall har han levert kvalitetsprodukter i over ett tiår, så du har sluppet å reise utenlands. Forretningen Angel’s Speed Equipment er lokalisert i Rathkes gate på Grünerløkka, og er et unikt sted. Besøk også engle.no Vel møtt!

Foto: Raymond Mosken

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50 min

FILMSALONGEN MED PER HADDAL Kan det tenkes et mer iøynefallende motsetningspar blant filmskapere enn Bente Erichsen og Leni Riefenstahl? Den førstnevnte er nå direktør for Nobels fredssenter i det demokratiske Norge, med fortid som produsent og regissør. Saklig og sunn. Hun er dessuten idémakeren bak Amanda-prisen og har de to siste årene ledet priskomiteen. Den andre var Hitlers yndling – og ansvarlig for de listigste og mest forførende propagandafilmer for et dødsbesatt diktatur som tenkes kan. Begge har betente emner å behandle i Filmsalongens første to filmer i 2015, på hvert sitt svært forskjellige vis.

13. januar kl. 18.00 henter vi frem Erichsens beste spillefilm, Over grensen, også for å understreke at det er mye ubehagelig som er feid under etterkrigsteppet. Den andre verdenskrigen er ennå ikke ferdigdrøftet i Norge. Det viser også Marte Michelets ferske Bragepris-vinner «Den største forbrytelsen». Det er en kritisk og kontroversiell bok om holdningene til og handlingene overfor våre norske jøder under okkupasjonen. Fersk er forresten også siste bind i Eirik Veums trilogi om «Nådeløse nordmenn», nå om landsmenn som gikk i Gestapos 28 cinemateket 1 | 2015

tjeneste: mange var så brutale at selv Gestapo reagerte. I tillegg har vi biografien «Glamour for Goebbels» om filmskuespilleren Kirsten Heiberg som arbeidet i Tyskland for Hitlers propagandaminister, og «Knut Hamsun. Reisen til Hitler» av Tore Rem. Norsk film har heller ikke vært så opptatt av de lite flatterende sidene. Mest har det dreid seg om heltefortellingene, for eksempel Max Manus. Ja, om motstandsbevegelsen og sabotasjeaksjoner generelt. Men unntak finnes, for eksempel Laila Mikkelsens Liten

filmsalongen Ida (Filmsalongen april 2015) – om tyskerbarn – eller Hans Petter Molands Secondløitnanten (Filmsalongen august 2014), som kritiserte beredskapen forut for og under aprildagene 1940. Flere finnes – og flere kommer.

Kontroversielt kapittel Over grensen er en rammende tittel på dokudramaet om det jødiske ekteparet Feldmann. Erichsens spillefilm nummer to bygger på Sigurd Senjes dokumentarroman «Ekko fra Skriktjenn». Feldmanns fra Oslo skulle hjelpes over til Sverige i 1942, men underveis ble de drept av de to grenselosene som var medlemmer av motstandsbevegelsen. Paret ble fratatt gull, klokke og frakk av hjelperne. Erichsen var altså langt foran Michelet, men filmen ble omtrent tiet ihjel. Åtte år før Erichsens film var Pål Bang-Hansens dokudrama Kronprinsen, om lederen av AUF som begikk selvmord etter en politisk skandale, utsatt for sterkt juridisk press. Flere av debattklørne måtte trekkes. Det samme gjaldt Erichsens film som interesserte seg mye for hva som skjedde med Feldmann-saken etter krigen, da den kom opp i rettsapparatet. Det var intet vakkert syn. Drapsmennene ble rett og slett frikjent, i 1947. Var det ikke bare nazister som forfulgte jøder? Fortsatte antisemittismen i det offisielle Norge etter krigen og Holocaust? Bente Erichsen vil denne kvelden fortelle om filmen og prosessene rundt den. Det er et rystende stykke filmhistorie – og norsk historie.

Giftig triumf Antisemittismen var en viktig drivkraft i nazismen. Og hvordan ble den brune giften spredt? Det ser vi nærmere på i Filmsalongen 17. februar kl. 18.00. I Hitlers Tyskland var spillefilmen helst virkelighetsflukt, dokumentaren hard propaganda. Viljens triumf er propagandateknikkens triumf. En av de farligste giftsprederne var Hitlers yndlingsfilmkunstner Leni Riefenstahl. I 1934 koreograferte hun Viljens triumf, av mange betegnet som verdens mest effektive propagandafilm.

Den er hentet fra nazistenes storslåtte partidag i Nürnberg 1934 – og fremstilte Hitler som frelseren som kom fra skyen, riktignok via fly.

Og: Det er nesten som koreografien fra 1930-tallets skjønnhetsdrukne musikaler stykkevis overføres hit, ved siden av alle de andre knepene. I Tyskland ble filmen innelåst i giftskapet etter 1945. Med rette.

Riefenstahl var ikke bare fascinert av fascismen, men hun hadde en fascinerende livshistorie. Hun så ut som et arisk praktstykke, riktignok ikke blond, og var en dyrket filmskuespiller. Som fotograf, manusforfatter, produsent og regissør ble hun en filmatisk nyskaper på så mange vis, en av filmhistoriens store begavelser. Men sin blinde beundring for Hitler fortrengte hun etter krigen svært så aktivt, inntil hun døde 101 år gammel i 2003.

Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap og velkjent både som samfunnsdebattant og formidler. Han er blant dem i Norge som har arbeidet aller mest med totalitære ideologiers etsende virkning på menneskesinn og samfunnslegemer, livstruende betennelser både fra høyre som venstre. Hagtvet står bak mange bokutgivelser med dette som fellestema og estetikken i Viljens triumf har han skrevet om i tankevekkende essays. En bedre veileder gjennom denne filmens form – og meningsunivers – kan knapt tenkes.

Per Haddal

Over grensen Norge 1987, Regi: Bente Erichsen Med: Bjørn Sundquist, Sverre Anker Ousdal, Ingerid Vardund, Sven Nordin Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 27min

TIR 13. JAN kl. 18.00 MED BESØK AV BENTE ERICHSEN

Over grensen behandler noe etterkrigs-Norge ikke ville høre om: Hvordan kunne to grenselosers drap på et jødisk ektepar i 1942, da de «hjalp» paret under deres fluktforsøk til Sverige, ende med at drapsmennene ble frikjent etter krigen?

Inspirert av de avslørende thrillerne til Costa-Gavras (Z, Missing) redegjør Bente Erichsen langsomt, nøkternt og velorganisert for den rystende saksgangen.

Filmen fortjener et nytt påsyn, også fordi Bjørn Sundquist vant Amanda som beste skuespiller for sin mannlige hovedrolle.

Per Haddal

Viljens triumf Triumph des Willens Tyskland 1934, Regi: Leni Riefenstahl Tysk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 2t

TIR 17. FEB KL. 18.00 MED BESØK AV BERNT HAGTVET

Viljens triumf er propagandateknikkens «forFøreriske» triumf. Talentfulle Leni Riefenstahl kommenterer aldri det som skjer under de massivt regisserte partidagene i Nürnberg 1934. Lyd og bilde skaper sugende atmosfære og medrivende følelser: «Føreren» Hitler er Tysklands Messias. Montasjen veksler rytmisk mellom stille partier og manipulerende masseopptrinn. Resultatet minner om datidsmusikalen og teatret, men også om vekkelsesmøter eller rockekonserter, i vuggende takt. De kreative manipulasjonene ender i en slags nasjonalsosialistisk «harmoni».

Alle samler seg om den «store visjonen». Som er en dødskultus som førte inn i den annen verdenskrigs ragnarok. Per Haddal cinemateket 1 | 2015 29

Norsk eliteserie:

Tonny

I vårt nye konsept «Norsk eliteserie» skal vi presentere de beste norske filmene, og fortelle deg hvorfor vi mener de er det. Vi velger fra hele den norske filmhistorien, men bare én eneste film i hvert program. Og vi viser filmen bare én gang.

Dette vil være spesielt utvalgte filmer som har så sterke filmatiske kvaliteter at de fremdeles føles relevante for oss nå, i 2015, på en eller annen måte – menneskelig, kunstnerisk, sosialt, filosofisk eller politisk. Eller fordi de er spesielt morsomme, underholdende, spennende eller gripende. For det er nettopp det vi går etter; de filmene som fortsatt føles vitale, gode og vesentlige. Ikke filmer som kun har en historisk relevans, fordi de er viktige i filmografien til en gitt regissør eller skuespiller, eller den mest typiske filmen for en eller annen tidsbestemt tendens.

30 cinemateket 6 | 2012

Vi kommer i utgangspunktet ikke til å gå etter de mest opplagte filmene. Vi kommer heller ikke til å gå etter de minst kjente filmene, nødvendigvis. Men vi har en klar ambisjon om å oppdage og kanskje revurdere en og annen norsk film som fortjener det. Vi håper at det blir akkurat passe uforutsigbart, og vi garanterer at det blir bra.

Hver gang kommer vi til å invitere med oss noen som kan være med å presentere filmene. Vi håper det blir uformelle, morsomme og engasjerte samtaler om norske filmer det faktisk er verdt å snakke om.

norsk eliteserie

Tonny Norge 1962, Regi: Nils R. Müller Med: Per Christensen, Liv Ullmann, Wenche Foss, Finn Kvalem, Gisle Straume Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 26min

tor 15. jan kl. 19.00

Av og til tar man seg selv i å undres over hvorfor enkelte av de store norske forfatterne aldri blir filmatisert. Den vanlige forklaringen om at stor litteratur er for kompleks til å bli god film, bunner vel kanskje i en redsel for å fremmedgjøre et potensielt publikum med kontroversielle tema. Ta en forfatter som Jens Bjørneboe, med stor litterær produksjon og en stadig fornyet lesekrets. Hvorfor våger ingen?

Vel, Nils R. Müller våget i 1962 med filmen Tonny.

Han tok fatt i Bjørneboes beksvarte angrep på fengselsvesenet, sosialomsorgen og politiet – «Den onde hyrde». Og lyktes. Med hard hånd skar han og manusforfatter Sverre Gran bort mye av polemikken og ble stående igjen med en rystende beretning om svik, egoisme og ondskap. Boken, og Bjørneboes opprinnelige artikkelserie for Dagbladet (Aftenposten, hans faste publikasjon, nektet å trykke artiklene) fra 1959-60, skapte et stort rabalder og en debatt rundt kriminalomsorgen. Hvor sterkt Bjørneboe følte for dette temaet indikeres av at hans første skuespill, «Til lykke med dagen» fra 1965, var en omarbeidelse av den samme historien.

Vi møter skolehjemsbarnet og den småkriminelle Tonny siste dag før friheten, etter et 18 måneders langt fengselsopphold. De fysiske arrene taler sine tydelige språk, men gjennom en fiffig strøm av raske flashbacks blir vi klar over hvor mye dypere de mentale arrene stikker. Selvfølgelig skal det bli verre – den ustabile cellekameraten får avslag på sin søknad om soningsudyktighet og Tonny våkner til hans selvmord. Dermed bærer det ut i verden med et brev til en mulig arbeidsgiver og 15 kroner i lomma. I to døgn følger vi Tonny, som med de aller beste intensjoner vil bli en del av samfunnet igjen. Dessverre for Tonny er ikke samfunnet like interessert i å ha ham tilbake. I møtene med kjæreste, mor, bestevenn, arbeidsgiver og skoleforstander hagler de mentale

slagene tett. Mørket senker seg over en av dem som aldri fikk noen reell sjanse.

I tillegg til en sterk og godt fortalt historie, har filmen flere usedvanlige fortrinn. Skuespillet er en ting. Ungdommene, Per Christensen som Tonny, Finn Kvalem som Rødtopp og Liv Ullmann som Kari, bærer sine intense replikkvekslinger med en uvanlig stor troverdighet. Den eldre garde er også plukket med nennsom hånd – Wenche Foss, Rolf Søder og Gisle Straume. Særlig Gisle Straume.

Hans versjon av den fryktede skolemesteren Padda er direkte skremmende’ og nærmest absurd er det at han samme år gjorde Lektor Tørdal til elskelig allemannseie i den første Stompa-filmen. Noen av de andre elementene som gjør inntrykk er foto og lyssetting. I høykontrast sort/ hvitt ser vi klare trekk fra ekspresjonismen og en dristig atmosfære manes frem, like nådeløs og mørk som mange av karakterenes indre. Tung kost å svelge for både publikum og anmeldere. En film som starter med et fremprovosert selvmord og fotograferer Oslo som et ravnsvart skyggeland, må nødvendigvis være laget som et kunstverk ikke ment for alle.

Her har også Egil Monn-Iversen bidratt med noen av de sterkeste komposisjonene han har gjort for film: Grimt, atonalt, fengslende og ytterst passende for filmens tone. Ut av filmens produksjonsmanus kan vi lese hvordan musikkbruken var planlagt på forhånd, integrert i handlingen, komplett med ledemotiv for de viktigste karakterene. Monn-Iversen var da også medeier i Ess Film A/S, selskapet som startet (og endte) sin filmproduksjon med Tonny. Det resulterte i norsk filmhistories første LP-plate, egenutgitt av Monn-Iversen.

Kjell R. Jenssen

Før visningen av Tonny vil vi ha en samtale mellom tre personer som har hver sin inngang til filmen.

Marianne Bjørneboe er datter av Jens Bjørneboe, forfatter av filmens litterære forelegg. Selv er hun litteraturviter, filmarbeider og forfatter, blant annet har hun redaktøransvaret for boka «Filmfortellere». Thomas Felberg er vokalist i det Spellemannsprisvinnende bandet WE, programleder i NRK P3 og entusiast når det gjelder norsk film. Kjell R. Jenssen er filmviter og kurator ved Cinemateket, med et spesielt godt forhold til Tonny. cinemateket 6 | 2012 31

Céline Sciamma Frihet og voksesmerter

Med tre oppvekstskildringer har Céline Sciamma fullført det hun selv kaller sin oppvekst i regissørrollen. Vi gleder oss til fortsettelsen og kikker tilbake på trioen Vannliljer, Tomboy og Girlhood – tre glitrende analyser av jente- og kvinnerollen.

Rett før jul fikk norske kinopublikummere oppleve Céline Sciammas foreløpig siste film, da Girlhood hadde premiere. Sciamma har vært et tydelig talent helt siden Vannliljer kom i 2007, en forfriskende og troverdig film om den tidvis smertefulle overgangen fra jente til ung kvinne. Filmen ble plukket ut til Un certain regard i Cannes, og turnerte verdens filmfestivaler. Hun fulgte opp med Tomboy, om en jentes utforskning av gutterollen, en film som ble produsert vanvittig raskt og på lavt budsjett.

Sciamma studerte først fransk litteratur, før hun tok fatt på manusstudier ved filmskolen La Fémis, og er en auteur i den klassiske betydningen av ordet – hun både skriver og regisserer sine filmer. Sciammas filmer er karakterstudier – hun er svært bevisst på hvem hun forteller om, og hvorfor. «Jeg tar utgangspunkt i ting jeg vet noe om», har hun gjentatt gang på gang i intervjuer, men sikter da ikke til at filmene hennes er selvbiografiske på noe vis, men at hun må kjenne materien, være fascinert av den og komme nær den.

32 cinemateket 1 | 2015

Den viljen til å være nær ser vi i filmspråket også – kamera plasseres ofte i ansiktshøyde, et grep som gir oss anledning til å se verden fra karakterenes ståsted, eller tett på og rundt karakterene. Dialogen er ikke det bærende elementet, karakterenes kroppsspråk forteller vel så mye, eller måten de handler på i en gitt situasjon. Miksen av observasjon og identifikasjon er viktig når Sciamma så direkte behandler til dels komplekse tema som seksuell utforskning, kjønnsidentitet og rolledynamikk, men også lengsel, avmakt og frustrasjon. Det siste er vesentlig i Girlhood, og har gitt filmen et tydelig politisk tilsnitt – det er første gang jentene fra Paris’ mindre privilegerte forsteder har fått en film for seg selv. Sciamma er likevel ikke konkluderende – filmene har mange tematiske lag, og er alltid så åpne at de lar seg tolke i ulike retninger.

Sciamma har uttalt at hun nå vil la oppvekstskildringene hvile – vi ser frem til å finne ut hva som blir hennes neste trekk.

Hege Jaer

celine sciamma

vannliljer La naissance des pieuvres, Frankrike 2007 Regi: Céline Sciamma Med: Pauline Acquart, Louise Blachere, Adele Haenel Fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 25min

FRE 2. JAN KL. 18.00, ONS 7. JAN KL. 18.00, ONS 14.

JAN KL. 18.00

tomboy Frankrike 2011, Regi: Céline Sciamma Med: Zoé Héran, Malonn Levana, Jeanne Disson, Sophie Cattani Fransk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 22min

FRE 16. JAN KL. 18.00, SØN 18. JAN KL. 18.00, FRE 23. JAN KL. 18.00

Det er sommer. Ti år gamle Laure har nettopp flyttet til et nytt sted, sammen med foreldrene og lillesøsteren Jeanne. I møtet med nabojenta Lisa, skjer det en misforståelse. Lisa tar Laure, med sitt kortklipte hår, for å være en gutt. Og slik blir det: Laure blir til Michaël, og må bygge opp en helt ny identitet som gutt. Hjemme vet de ingenting. Og for hver dag som går, øker sjansen for at Laures dobbeltspill blir avslørt.

Som prosjekt ble Tomboy gjennomført utrolig raskt og med enkle midler: Manus ble skrevet på tre uker, innspillingen gikk i gang knappe to måneder senere. Sciammas team talte ikke flere enn 14 personer, og kameraet som fotograf Crystel Fournier brukte var et enkelt Canon 7D. Budsjettet var på snaue fire millioner kroner. Tempoet og den økonomiske nøkternheten til tross, Tomboy er en utrolig vellaget film (Montages beskrev den helt enkelt som «perfekt»). Barneskuespillerne er fantastiske, ikke minst Zoé Héran i rollen som Laure, og vitner om hvilken utrolig dyktig instruktør Sciamma er. Filmfotograf Fourniers arbeid er utsøkt, hun bruker det varme franske sommerlyset og gir filmen en poetisk, men ren og usentimental stemning.

Samtidig som filmen skildrer et barn som utforsker og eksperimenter med sin kjønnsidentitet, er den mangefasettert nok til å kunne leses på ulike måter, også som en generell oppvekstskildring. Den fikk ordinær kinodistribusjon i en rekke land, men ble også vist ved LGBT-festivaler, hadde utstrakte skolevisninger i Frankrike, og ble også en populær familiefilm i hjemlandet, noe som overrasket, men gledet Sciamma stort.

I Vannliljer møter vi Marie, Anne og Floriane, tre tenåringsjenter hvis liv kobles sammen av svømming, lengsler og lyster. Det er en film som leker seg med teen movie-sjangeren, der den delvis følger klassiske plotregler, delvis bryter med dem. Ved siden av å skildre hvordan jentene utforsker sin kvinnelighet og seksualitet, er Vannliljer også en film om jenterollen, som Sciamma sammenligner med synkronsvømming – med sine falske smil, ytre staffasje og anstrengelser som alltid må holdes skjult.

Girlhood Bande de filles Frankrike 2014 Regi: Céline Sciamma Med: Karidja Toure, Assa Sylla, Lindsay Karamoh Fransk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 52min

ONS 18. FEB KL. 21.00, FRE 20. FEB KL. 19.00, ONS 25.

FEB KL. 21.00

Girlhood er en film om hvilken styrke fellesskap gir, og om at man allikevel alene må finne ut av hva man selv vil.

Marieme vokser opp i et fattig område og sliter på skolen. Når alt annet rundt henne svikter, finner hun en utvei i en småkriminell jentegjeng.

Intensiteten i beskrivelsen av vennskapet, filmspråket og musikkbruken gjør Girlhood til den kuleste filmen om fransk ungdom siden La Haine. cinemateket 1 | 2015 33

Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter!

The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture.

Greg Pope, kurator Denne visningen er støttet av PNEK.

34 cinemateket 6 | 2012

the dream that kicks

ARGENTINIAN PERSPECTIVES 1: TIME, SPACE AND FICTION

ARGENTINIAN PERSPECTIVES 2: BETWEEN MAGIC AND SCIENCE

SØN 25. JAN kl. 18.00

SØN 22. FEB kl. 18.00

Liliana Porter was born in 1941 in Buenos Aires and has lived and worked in New York since 1964. Apart from photography and video, she also works on canvas, prints, drawings, collages, and small installations.

Many of these pieces depict a cast of characters that are inanimate objects, toys and figurines found in flea markets, antique stores, and other odd places. The objects have a double existence – on the one hand they are mere appearance, insubstantial ornaments, but, at the same time, have a gaze that can be animated by the viewer, who, through it, can project the inclination to endow things with an interiority and identity.

Beginning with two modern classics from ‘71 and ’81 and followed by five more recent offerings, this selection gives a taste of the range and energy of the work being made in Argentina now.

David Lamelas has a restless and ever changing artistic practice questioning the production of meaning and the transmission of information.

His fascination with time, space and fiction are evident throughout his diverse body of work. He has investigated these topics in a range of post-minimalist installations, performances, photos and films, since his participation in Argentina’s nascent avant-garde during the early 1960s.

For You/ Para Usted regi: Liliana Porter, 1999, video from 16mm, 16min

«In this video many of my recurrent subjects are examined – dialogues between dissimilar objects, the absurd idea of illustrating perfection, references to political situations, amorous interludes, or simply commonplace events like falling down, dying, wanting to climb, and more…» – Liliana Porter To Pour Milk Into A Glass regi: David Lamelas, 1972, video from 16mm, 8min

«A film investigating how meaning is constructed in film. I decided to use a glass and milk. I wanted to find symbols for ’container’ and ’contents’ – to represent how the camera frames – and what is shown on screen.» – David Lamelas The Desert People regi: David Lamelas, 1974, video from 16mm, 48min

In this film Lamelas manages to blur the boundary between fact and fiction. It begins like a classic road movie – a car crosses a desert – but narrative conventions are soon interrupted by documentary-style interviews, anthropological analysis and self-reflection. The passengers have been staying on a Papago native Indian reservation. They recount this experience to camera with numerous cuts back to the car, the desert, and a final unexpected denouement.

Greg Pope

Come Out regi: Narcissa Hirsch, 1971, Super 8, 11min

A «programmatic, hermetic and minimal» film, consisting of only two shots: a blurred image that gradually comes into focus and a shot of the title of the piece we are listening to: Come Out (1966) by Steve Reich.

The moment when the sound is clearest coincides with the greatest degree of visual abstraction, and vice versa.

Gamelan regi: Claudio Caldini, 1981, Super 8, 11min

«I dedicated myself to observing the movement of small cameras…. spinning rapidly produces strange and concentric figures.» – Claudio Caldini Malabia Bla Bla regi: Sergio Subero & Sergio Brauer, 2011, Super 8, 6min

A pale negative interior dissolves into light which emerges torn and overlayed with dust and particles, set to a haunting soundtrack by Alan Courtis.

Espectro regi: Sergio Subero, 2010, 16mm, 8min

Filmed ‘backwards’ through the eyepiece of the camera, Espectro (Spector) is the result of an experiment which could not be controlled or measured before being made. Soundtrack: Alan Courtis.

4x4 regi: Pablo Marin, 2012, Super 8, 4min

A cactus tree; wind, sea and fire. A mad rush through the city. Thin reeds wave in the water, more fire and a brooding sky.

Conjeturas regi: Pablo Mazzolo, 2013, 16mm, 4min

Conjectures about the animal that bumps into itself, aims for big things and gets sick of it all.

Fotooxidation regi: Pablo Mazzolo, 2013, 16mm, 13min

An intense barrage of superimpositions begin the film; city life is intercut with an extreme and alarming close-up of a young boy staring blindly past the camera. In the second act, we move to a night scene, and the soundtrack turns increasingly aggressive.

Greg Pope cinemateket 1 | 2015 35

second run Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å se på kino, blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Noen ganger registrerer vi knapt at filmene har kommet før de er borte igjen. Og noen ganger er dette riktig gode filmer, innimellom er det faktisk de beste filmene som på denne måten forblir godt bevarte hemmeligheter i den konstante strømmen av kulturtilbud som fyker forbi oss. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

wetlands

sorg og glede

Feuchtgebiete

Sorg og glæde

Tyskland 2013

Danmark 2013

Regi: David F. Wnendt

Regi: Nils Malmros

Med: Carla Juri, Christoph Letkowski, Marlen Kruse

Med: Jakob Cedergren, Helle Fagralid, Nicolas Bro

Tysk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 48min

Dansk tale, norsk tekst

FRE 9. JAN KL. 19.00, TIR 13. JAN KL. 19.00, TIR 20. JAN KL. 19.00

DCP, farger, 1t 47min

SØN 4. JAN KL. 20.15, FRE 9. JAN KL. 18.00, SØN 18. JAN KL. 19.00

Smegma. Slim. Sæd. 18 år gamle Helen liker alt sammen. Som motstander av personlig hygiene, betrakter hun kroppen sin som et frigjøringsmiddel, hvor kroppsvæsker og odører skal få herje fritt og uhemmet. Når hun en dag havner på sykehus etter å ha påført seg selv analfissur etter et barberingsuhell, blir hun klar over hvordan sykehusoppholdet vil kunne oppfylle et av hennes høyeste ønsker – at foreldrene hennes skal finne sammen igjen.

Da Charlotte Roches roman «Våtmarksområder» kom ut i 2008, ble den mottatt av en lettere sjokkert kritikerskare, men dette hindret likevel ikke boken i å bli en internasjonal bestselger. I overgangen fra bok til film har skildringene av tabubelagte emner ikke blitt sensurert i nevneverdig grad, men resultatet er likevel en film fylt av sødme og humor som tegner et sjarmerende portrett av filmens hovedperson.

Wetlands er energisk, fargerik og herlig kompromissløs – og definitivt en oppvekstskildring som stiller seg godt utenfor den etablerte normen.

«Wetlands er en skikkelig forundringspakke! En opplevelse hvor det er umulig å forutse hvor handlingen går. Jeg trekker paralleller til Fight Club, Trainspotting, Excision og Kids. Det er pirrende og noen ganger skummelt å være med til steder Wetlands tar deg, men stort sett er det bare morro – på en sånn passe jævli måte.» – Montages. «…varm, morsom (…) svært sjarmerende.» – Filmmagasinet.

36 cinemateket 1 | 2015

I det som kanskje er hans siste film, Sorg og glede, vendte den danske auteuren Nils Malmros tilbake til en svært dramatisk hendelse i hans eget liv. Filmen tar utgangspunkt i at hans kone ble syk og drepte deres lille datter. Historien om tragedien som rammet Malmros-familien hadde ikke vært offentlig kjent før filmen kom.

Nils Malmros har gjennom hele sin karriere vært tro mot sine tanker om å bruke egne erfaringer som råmateriale for sine filmer, samtidig som han bearbeider disse biografiske elementene til et fiktivt og kunstnerisk hele. Da Malmros gjestet Cinemateket tidligere i år, sa han at frem til Sorg og glede, hadde filmene hans alltid handlet om ulykkelig kjærlighet. Det var Malmros’ kone som gjorde ham oppmerksom på dette. Men nå var tiden kommet for å fortelle om den gjensidige, modne kjærligheten – den som overlevde – sa hun.

I filmen møter vi Signe og Johannes, hun lærerinne, han filmskaper. De møtes, forelsker seg, gifter seg og får sitt første barn. Men Signe blir syk, hun er bipolar og slutter å sove. Parallelt er Johannes opptatt med filmpremiere. Da Johannes er bortreist, blir Signe etterlatt alene med datteren. Og da han vender hjem, er datteren død og Signe innlagt på psykiatrisk sykehus. Derfra tar Malmros oss med inn i en sterk skildring av veien tilbake til livet, om skyldfølelse og sorg, glede og tilgivelse – og nettopp kjærlighet.

second run

paradis: tro Paradies: Glaube Østerrike 2012, Regi: Ulrich Seidl Med: Maria Hofstätter, Nabil Saleh, Natalia Baranova Tysk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 53min

SØN 4. JAN KL. 18.00, SØN 11. JAN KL. 20.00

PARADIS: KJÆRLIGHET Paradies: Liebe Østerrike 2012 Regi: Ulrich Seidl Med: Margarete Tiesel, Peter Kazungu, Inge Maux, Dunja Sowinetz Tysk tale, norsk tekst, DCP, farger, 2t

FRE 2. JAN KL. 20.00, TOR 8. JAN KL. 20.00

Teresa er en østerriksk kvinne i femtiårene som drar alene til Kenya på en etterlengtet ferie.

Hun er ikke helt ukjent med begrepet «Sugar Mamas» – betegnelsen på velstående europeiske kvinner som jakter på unge prostituerte menn – men Teresa er først og fremst på jakt etter kjærlighet og ikke sex. Likevel lar hun seg raskt blende av en veltalende og vakker ung mann.

Men i et samfunn hvor alt kan kjøpes fra en desperat befolkning, er det ikke enkelt å finne varig lykke. Seidl tegner et nådeløst bilde av et tabubelagt fenomen, med tablåer som kunne vært malt av Lucian Freud. Resultatet er mildt sagt urovekkende.

Paradis: Kjærlighet er den første i Ulrich Seidls Paradis-trilogi, som handler om tre kvinner, tre ferier og tre historier om søken etter lykken.

«Med stor provokativ kraft går Seidl inn i et betent tabuområde,» skrev Aftenposten fra Cannes. «Aldrende, overvektige kvinner fra Europa griseprater på rasistisk vis og valser nakne rundt i store deler av filmen. De shopper og knipser unge afrikanske menn som sukkertøy, men blir samtidig også utnyttet av sine sexpartnere gjennom finurlig melking av penger. Scenene som presenteres i filmen er utvilsomt noe av det drøyeste som er vist på sølvduken i Europa de siste årene.» (Aftenposten) Paradis: Kjærlighet føyer seg inn i rekken av kontroversielle filmer fra østerrikske Ulrich Seidl, men var likevel en film som fikk et overraskende bredt nedslagsfelt. Den delte selvfølgelig publikum i to; Hollywood Reporter mente at dette er «en ren straff av en ferie», mens selveste God Kveld, Norge(!) ga den terningkast 6 her hjemme.

Film to i trilogien til Ulrich Seidl er fortellingen om en middelaldrende, fanatisk religiøs katolsk kvinne, som dyrker sin tro gjennom å piske seg selv, gå med torturredskap under klærne og vandre fra dør til dør i Wiens fattigste strøk for igjen å omvende Østerrike til katolisismen.

Paradis: Tro var en ny kontroversiell film fra Seidl, der spesielt en scene hvor den kvinnelige hovedpersonen onanerer med et krusifiks, satte sinnene i kok. «En film fuld af grotesk, sort humor – både chokerende, grov og morsom.» – Politiken

PARADIS: HÅP Paradies: Hoffnung Østerrike 2013, Regi: Ulrich Seidl Med: Melanie Lenz, Verena Lehbauer, Joseph Lorenz Tysk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 31min

TIR 6. JAN KL. 18.00, SØN 18. JAN KL. 20.00

Denne filmen er varmere og mindre ubehagelig enn de to forgjengerne – selv om filmen handler om noe så problematisk som forholdet mellom en voksen mann og en 13 år gammel jente.

Melanie er datteren til Teresa fra den første filmen, og mens moren er på sexferie i Kenya, drar Melanie på slankecamp i den østerrikske fjellheimen.

Målet er å trene og bli slankere, men Melanie og venninnene er mer opptatt av å snike seg av gårde til den lokale puben. Og så forelsker Melanie seg i legen, som er førti år eldre enn henne.

«Tonen nå er ganske annerledes. Ømmere, mer hengiven.» – BT cinemateket 1 | 2015 37

Filmhistoriekurs I samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo har vi gleden av å invitere til et åpent kurs i filmhistorie, som finner sted i løpet av to kvelder i slutten av januar, to kvelder i februar – og ytterligere to kvelder i neste programperiode. Her vil professor Ove Solum og universitetslektor Jon Inge Faldalen holde forelesninger om vesentlige filmer, epoker og retninger i filmens historie, kombinert med visninger av de relevante filmene.

Serien starter med et foredrag om filmens pionerer, hvor et utvalg av de viktigste filmene vil bli vist. Samme kveld vises filmen som tyske Wim Wenders lagde i 1995 om brødrene Skladanowsky, A Trick of the Light. Siden vil Solum og Faldalen gi grunnleggende innføringer i filmene til toneangivende stumfilmskapere som Victor Sjöström, D.W. Griffith, Sergej Eisenstein og Robert Wiene, som stod for det kanskje aller mest kjente eksemplet på den tyske ekspresjonismen, Dr. Caligaris kabinett. I den forbindelse viser vi Sjöströms Ingeborg Holm, Griffiths Broken Blossoms, Eisensteins Panserkrysseren Potemkin, og Dr. Caligaris kabinett. Legg merke til at alle disse filmene vises i tildels svært sjeldne 35mm-kopier, med levende musikalsk akkompagnement av vår stumfilmpianist Kjetil Schjander-Luhr.

38 cinemateket 1 | 2015

6. februar beveger vi oss så over i lydfilmens tidsalder, og til to av de aller mest innflytelsesrike filmene i den amerikanske filmhistorien; John Fords Stagecoach og Orson Welles’ Citizen Kane.

Det er vanlig billettsalg til disse forestillingene, og billetten inkluderer både foredrag og film. Disse arrangementene er åpne for alle, men inngår samtidig i Institutt for medier og kommunikasjons emne «Filmhistorie» våren 2015.

20.01 - 06.02 filmhistorie

A TRICK OF THE LIGHT Die gebrüder Skladanowsky Tyskland 1995, Regi: Wim Wenders Med: Stefan Barber, Wiebke Bayer, Nadine Büttner Tysk tale, engelsk tekst, DVD, farger, 1t 19min

TIR 20. JAN KL. 20.00 – MED FOREDRAG

FILMEN FORLATER FABRIKKEN - filmens pionerer Et utvalg filmer av Lumiére, Méliès, Edison, Porter m.m.

Filmvisning med foredrag av Jon Inge Faldalen / Ove Solum

TIR 20. JAN KL. 17.00 - med foredrag

Film er en kollektiv kunstform med flere fedre: Edisons kinetoskop i USA, Lumiére-brødrenes kinematograf i Frankrike og Skladanowsky-brødrenes bioskop i Tyskland.

De aller første levende bildene i historien, var korte attraksjoner eller aktualiteter, forbløffende hendelser fanget av en statisk kamerainnstilling, totalbilde og en ubrutt tagning med lengder mellom et halvt og ett minutt. Ganske raskt økte lengden på filmene, til klippede fantasi- eller forfølgelsesfortellinger, som Porters Det store togrøveriet eller Méliès’ Reisen til månen.

I dette foredraget får du høre om filmens fødsel; om pionérene og de første filmene, om utviklingen av den filmatiske fortellerformen, om de ulike retningene som allerede fra begynnelsen gjorde seg gjeldende i europeisk og amerikansk film. Foredraget kombineres med visninger av et utvalg av de viktigste filmene fra filmens første periode, av Lumiére-brødrene, Georges Méliès, Edison, Porter - og mange flere.

De første filmvisningene i Norge var fra 6. april til 5. mai 1896 i Cirkus Varieté i Kristiania, der publikum fikk se ni filmer i et 15 minutters show med Max Skladanowskys bioskop. Wim Wenders bruker et håndsveivet kamera fra 1920-tallet for å fortelle historien om dette tyske bidraget i kappløpet om å oppfinne filmen. Den første offentlige bioskopvisningen fant faktisk sted nær to måneder før Lumiérès visning i Paris 28. desember 1895, men bioskopet var teknologisk underlegent kinematografen og ble utkonkurrert.

INGEBORG HOLM Sverige 1913. Regi: Victor Sjöström Med: Hilda Borgström, Georg Grönroos Stum med svenske mellomtekster, pianoakk.

35mm (16 fps), sort-hvit, 1t 13min

tOR 22. JAN KL. 17.00 – MED FOREDRAG

1910- og 20-tallet utgjorde en tidlig gullalder for svensk film. Sosialdramaet Ingeborg Holm er basert på Nils Kroks skuespill, som Victor Sjöström hadde satt opp på teater. Sjöströms instruksjon ga et mer neddempet og mindre teatralt spill, der små gester og blikk bidro til å frembringe følelser. Filmstilen, som domineres av en tablåestetikk med lange tagninger, totaler og dybdeiscenesettelse, er et alternativ til den fremadstormende amerikanske filmstilen, med hurtig klipperytme og nærbilder.

Sjöström dro senere til Hollywood, og spilte i 1957 hovedrollen i Bergmans Smultronstället. cinemateket 1 | 2015 39

filmhistorie 20.01 - 06.02

broken blossoms

DR. CALIGARIS KABINETT

PANSERKRYSSEREN POTEMKIN

USA 1919, Regi: D.W. Griffith

Das Kabinett des Dr. Caligari, Tyskland 1919

Bronenosets Potemkin, Sovjetunionen 1925

Med: Lillian Gish, Donald Crisp, Arthur Howard

Regi: Robert Wiene. Med: Werner Krauss, Conrad Veidt

Regi: Sergej Eisenstein. Med: Matroser fra den Røde

Stum med engelske mellomtekster, Pianoakkompagnement

Stum med tyske mellomtekster. Pianoakkompagnement.

Marine, borgere av Odessa, Alexander Antonov

35mm, sort-hvit, 1t 45min

35mm, sort-hvit, 1t 30min

Stum, engelske mellomtekster, Pianoakkompagnement.

TOR 22. JAN KL. 20.00 – MED FOREDRAG

TIR 3. FEB KL. 17.00 – MED FOREDRAG

35mm, sort-hvit, 1t 26min

Med Griffith ble den «overdrevent åpenbare» (Bordwell) klassisk fortellende filmens grammatikk utviklet gjennom 1910-tallet. Griffiths filmstil er særlig berømt for klimaks gjennom kryssklipping, slagscener innspilt på location, Billy Bitzers bevegelige kamera, nærbilder, avansert lyssetting og naturalistisk spillestil.

Tematisk omhandler filmene gjerne den lille gruppen mennesker som overvinner en større masse. Hans store gjennombrudd var kontroversielle En nasjons fødsel (1915), og han ble av Chaplin omtalt som «the teacher of us all».

Dr. Caligaris Kabinett regnes som innledningen til den tyske ekspresjonistiske filmen, og markerer hvordan tysk film entret det internasjonale filmmarkedet etter 1. verdenskrig. Den viser hvordan filmskapere lot seg inspirere av samtidige kunstretninger og i Tyskland hadde ekspresjonismen vært sentral. Dette er et sterkt stilisert univers der iscenesettelsen lades med betydning i en mørk, gotisk fortelling som setter menneskets skyggesider i spill.

Retningen kom til å bli en viktig inspirasjonskilde for amerikansk film noir.

TIR 3. FEB KL. 20.00 – MED FOREDRAG

Panserkrysseren Potemkin var den unge sovjetiske filmskaperen Sergei Eisensteins andre film etter debuten med Streik året før.

Filmen er et høydepunkt blant de sovjetiske montasjefilmene og utforsket en ekspressiv redigeringsteknikk der klippingen eller sammenstillingen av bildene sto i sentrum for oppmerksomheten. Filmen søkte å fremstille kollektivet som helt framfor en individualisert tradisjonell helteskikkelse i tråd med radikale ideer i det etter-revolusjonære Sovjet.

CITIZEN KANE USA 1941. Regi: Orson Welles Med: Orson Welles, Joseph Cotten, Dorothy Comingore, Everett Sloane, Ray Collins Engelsk tale, norsk tekst. 35mm, sort-hvit, 1t 59min

FRE 6. FEB KL. 20.00 MED FOREDRAG, søn 8. FEB KL. 21.00

STAGECOACH Diligensen/Siste vogn til Lordsburg. USA 1939

Citizen Kane var Orson Welles første spillefilm, og hans beste. Den var en kontroversiell film på mange måter, ikke minst gjennom hans portrett av aviskongen William Randolph Hearst som samtiden mente var modellen for hovedpersonen. Den utfordret også den klassiske Hollywodfilmens måte å fortelle historier på gjennom en kompleks narrativ struktur og en innovativ stil. Filmen inkluderer på samme tid både ekspresjonistiske impulser, lange tagninger og montasjesekvenser som gjør den til en sjeldent rik film.

40 cinemateket 1 | 2015

Regi: John Ford. Med: John Wayne, Claire Trevor, Thomas Mitchell Engelsk tale, norsk tekst. 35mm, sort-hvit, 1t 29min

FRE 6. FEB KL. 17.00 MED FOREDRAG, SØN 22. FEB KL. 16.00

Stagecoach eller Siste vogn til Lordsburg (1939) er blant høydepunktene i John Fords rekke med westernfilmer. Den forteller om en gruppe mennesker i en diligence som representerer ulike sosiale verdier, som er på en farefull reise gjennom indianerterritorium. Det er en klassisk western som bidro til å løfte frem sjangeren og den første der Ford utnytter det spektakulære landskapet i Monument Valley. En setting som kom til å framstå som hans varemerke i de senere westernfilmene han regisserte, ofte med westernikonet John Wayne i hovedrollen.

HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS Dokumentarfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs inntar Cinemateket i februar! Dette er en unik filmfestival i Norge som vier hele sitt program til verdensomspennende menneskerettighetsproblematikk med visninger på Cinemateket og Parkteatret. Fra 10. til 15. februar serverer vi de nyeste og beste dokumentarfilmene med menneskerettighetsfokus, og inviterer publikum til debatt, refleksjon og en gylden anledning til å slippe fri aktivisten i seg.

Human Rights Human Wrongs arrangeres for syvende gang, og festivalen har siden oppstart i 2008 etablert seg som et viktig vindu for filmer og temaer som både engasjerer og provoserer. Dette er stedet hvor man, uansett forutsetning, har mulighet til å snakke med menneskerettighetsforkjempere fra inn- og utland, diskutere med forskere og filmskapere, politikere og journalister og andre engasjerte publikummere.

På Human Rights Human Wrongs opplever man en nærhet til temaene som tas opp – ved at følelsene og tankene settes i sving av sterke skildringer på kinolerretet, og ved å la seg inspirere av menneskerettighetsforkjempere, aktivister, eksperter og filmskapere. Festivalens gjester har tungtveiende erfaring fra tiltak for å bedre menneskers levevilkår

verden over, og er inspirasjonskilder uten sidestykke. Her er det rom for ulike perspek¬tiver på samfunnet rundt oss og verden forøvrig.

I 2015 vil festivalen by på spennende og aktuelle dokumentarer, stemningsrike konserter, engasjerende debatter og foredrag og andre visuelle opplevelser.

Programdrypp kommer i januar, så følg med på hrhw.no og vår Facebook-side for å holde deg oppdatert på festivalprogrammet, eller sjekk cinemateket.no.

cinemateket 1 | 2015 41

cinematekene

Cinematekene i Norge samarbeider om felles digitale visninger i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Her kan du lese om tre av fellestitlene vi viser i januar og februar: Filmatiseringen av Tennesse Williams teaterstykke En sporvogn til begjær med Marlon Brando i hovedrollen, den norske filmen Douglas med Rolf Wesenlund og det ultimate rettsalsdramaet Anatomy of a Murder.

I tillegg viser Cinematekene Night Moves, Samsara og The Wild Bunch, som du kan lese om på henholdsvis side 6, side 11 og side 7.

Anatomy Of A Murder

Douglas

EN SPORVOGN TIL BEGJÆR

USA 1959, Regi: Otto Preminger

Norge 1970, Regi: Pål Bang-Hansen

A Streetcar Named Desire

Med: James Stewart, Lee Remick, Ben Gazzara, Arthur

Med: Rolf Wesenlund, Tom Tellefsen, Kjersti Døvigen

USA 1951, Regi: Elia Kazan

O’Connell, Eve Arden, George C. Scott, Kathryn Grant

Norsk tale, utekstet, DCP, sort-hvit, 1t 30min

Med: Marlon Brando, Vivien Leigh, Kim Hunter

Engelsk tale, utekstet, DCP, sort-hvit, 2t 41min

TOR 19. FEB KL. 18.00, TIR 24. FEB KL. 18.00

Engelsk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 2t 2min

TIR 24. FEB KL. 20.00, ONS 25. FEB KL. 20.00, TOR 26.

FEB KL. 20.15

I det som regnes som et av historiens beste rettsalsdramaer spiller James Stewart en advokat fra en liten by i Michigan. Han får i oppdrag å forsvare en sjalu løytnant som anklages for mordet på mannen som voldtok hans vakre hustru.

Anatomy of a Murder ble kritisert og bannlyst i mange byer for sin direkte omtale av sex og voldtekt. Filmen innledes av en av de fineste tittelsekvensene til designeren Saul Bass, kjent for det grafiske arbeidet til filmer som Psycho og Vertigo.

42 cinemateket 1 | 2015

TOR 5. FEB KL. 21.00, SØN 22. FEB KL. 20.00

Dette er filmen om Douglas, hemmelig agent.

Med nøktern effektivitet vier han sitt liv til jobben. Han tror han arbeider for en god sak, så god at han ser seg selv som fritatt fra enhver spilleregel.

Pål Bang-Hansen forteller kjapt og effektivt, og leker seg innimellom med filmspråket.

Filmen, som er løselig basert på romanen «De skjulte tjenester», ble lansert som sort komedie. Samtidig klarer Bang-Hansen å etablere en urovekkende følelse av hva overvåkning kan være. Rolf Wesenlund er eminent i rollen som Douglas, og beviser at han kan mer enn å ablegøye.

En sporvogn til begjær er et intenst psykologisk drama som har blitt hyllet og parodiert i det uendelige. Filmen huskes best for Marlon Brandos tolkning av Stanley, som driver svigerinnen sin til vanvidd.

Vivien Leigh spiller sørstatsenken Blanche Dubois, som med tom lommebok og et par skjeletter i skapet banker på døra til søsteren Stella.

Hun ryker snart uklar med søsterens mann Stanley Kowalski, en upolert arbeidskar som banner og drikker øl rett av flaska. Situasjonen dem imellom tilspisser seg under Blanches jakt på en mann som kan forsørge henne.

publikums ønskefilmer

Det sjunde inseglet

det syvende segl

den gode, den onde og den grusomme

Storbritannia 1966

Blow-Up

Sverige 1957, Regi: Ingmar Bergman

Il buono, il brutto, il cattivo

Regi: Michelangelo Antonioni

Med: Max von Sydow, Nils Poppe, Bibi Andersson

Italia 1966, Regi: Sergio Leone

Med: David Hemmings, Vanessa Redgrave, Sarah Miles

Svensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 36min

Med: Clint Eastwood, Eli Wallach, Lee Van Cleef

Engelsk tale, Norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50min

tor 19. feb kl. 19.00, søn 22. feb kl. 19.00, fre 27.

engelsk tale, uten tekst, 35mm, farger, 2t 40min

fre 2. jan kl. 19.00, ons 7. jan kl. 21.00, søn 11.

feb kl. 19.00,

tir 6. jan kl. 19.00, tor 8. jan kl. 19.00, fre 16.

jan kl. 19.00

jan kl. 19.00

Vi møter Max von Sydow som ridderen Antonius som kommer tilbake fra korstogene og har mistet sin tro. Ingmar Bergman trekker veksler på sin sterke forankring i teateret, og benytter elementer fra absurd teater, farse, Shakespeare, middelaldermystikk og moralske eventyr. Filmen var en av de første av flere søkende og personlige Bergman-filmer som tar for seg tema som spørsmålet om Guds eksistens, skyldfølelse, skjebnen versus den frie viljen, menneskets vaklende tro og behovet for nåde.

Tre revolvermenn er på jakt etter 200.000 dollar i det som er Sergio Leones mest kjente film, en mytisk-romantisk bauta i westernfilmens historie, og også en av de aller mest voldelige (filmen var totalforbudt i Norge i 15 år). Det er en film som er så ekstremt filmatisk gjennomført at den tåler utallige gjensyn.

Ennio Morricones tema fra filmen er i tillegg kanskje det mest kjente stykket filmmusikk som noen gang er skrevet.

Den suksessrike motefotografen Thomas lever et fritt liv i Londons kunstnermiljø på midten av 60-tallet. På en tur i en park tar han noen tilfeldige bilder av et par som kysser. Men når han senere fremkaller filmen, får han mistanke om at han har vært vitne til et mord.

Blow-Up er et spennende puslespill, hvor vi hele tiden blir stilt spørsmålet: Hva er virkelighet, hva er fantasi? Filmen vant Gullpalmen for beste film i Cannes i 1967, og ble en hit blant et ungt og hipt publikum.

reservoir dogs USA 1991 Regi: Quentin Tarantino Med: Harvey Keitel, Tim Roth, Steve Buscemi Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 39min

fre 20. feb kl. 18.00, ons 25. feb kl. 18.15

purple rain Quentin Tarantinos kanondebut. Filmen gikk ikke så bra i USA, men likevel ble Tarantino erklært som redningsmann i Hollywood. En enkel krimfortelling er her kuttet opp i småbiter. Nøkkelscenene er havnet i søppelkassa og resten er satt sammen i en tilsynelatende vilkårlig rekkefølge. Tarantino fokuserer på konfrontasjonen mellom de profesjonelle gangsterne og deres kompromissløse personligheter, og lar dialogen, kul og ytterst siterbar, stå i fokus. Dessuten vartet han opp med et par ekstremt voldsomme scener – noe som kom til å bli standard i hans regisignatur.

44 cinemateket 1 | 2015

USA 1984, Regi: Albert Magnoli Med: Prince, Apollonia Kotero, Morris Day, Olga Karlatos Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 51min

tor 8. jan kl. 18.00, tor 15. jan kl. 20.00, fre 23. jan kl. 20.00

I 1984 slapp Prince sitt sjette album, «Purple Rain», og både fansen og musikkanmelderne var strålende fornøyde. En knapp måned senere kom filmen, som var fullspekket med høydepunktene fra plata og glitrende konsertsekvenser.

Med løse referanser til Prince’ egen historie, følger filmen den ambisiøse, men selvdestruktive musikeren The Kid. Musikken er hans fluktmetode fra en vanskelig familiesituasjon, og han holder seg mye på nattklubben First Avenue sammen med bandet sitt The Revolution.

Begjær og bandstridigheter, tragedier og intriger, et rufsete Minneapolis fyllt av fløyelsbelagt funk – Purple Rain har alt en musikkfilm trenger, og fenger fremdeles!

publikums ønskefilmer

terminator 2: Dommens dag Terminator 2: Judgment Day USA 1991, Regi: James Cameron Med: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton, Edward Furlong Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 18min

fre 9. jan kl. 21.00, tir 13. jan kl. 21.00, tir 20.

En kärlekshistoria

jan kl. 21.00

Sverige 1970, Regi: Roy Andersson Med: Rolf Sohlman, Anne-Sofie Kylin, Anita Lindblom, Bertil Norström Svensk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 6min

fre 2. jan kl. 21.00, ons 7. jan kl. 20.00, ons 14. jan k. 21.00

I Roy Anderssons debutfilm skildres kjærligheten mellom en ung gutt og en ung jente, med voksenverdenen som et fjernt bilde på hva de nyforelskede kan være på vei mot. Mens de voksne er lukket inne i sin egen virkelighet – med rutiner, vaner og kjedsomhet – er det ungdommen og forelskelsen som gir livet ny energi.

Det finnes knapt noe mer velbrukt tema i skandinavisk film enn ungdom på steget inn i en voksen verden, men i det universet Roy Andersson tegner opp for oss, er grunnstemningen ganske så brutal og melankolsk.

Oppfølgeren til James Camerons action- og science fiction-suksess overgikk forgjengeren i publikumsappell. Mye på grunn av Arnold Schwarzenegger, som i løpet av årene etter Terminator hadde rukket å etablere seg som en av verdens mest populære skuespillere.

Men for feinschmeckerne er ikke Terminator 2 bare en oppvisning i styrke og action, iblandet comic relief i replikkvekslingen. Den har blitt stående som den første filmen siden King Kong som førte special effects-teknologien videre.

blow out USA 1981, Regi: Brian de Palma Med: John Travolta, Nancy Allen, John Lithgow Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 48min

tor 5. feb kl. 19.00, fre 6. feb kl. 19.00, søn 8. feb kl. 19.00

Veronikas to liv La double vie de Véronique Polen/Frankrike 1991, Regi: Krzysztof Kieslowski Med: Irène Jacob, Philippe Volter, Claude Duneton Polsk og fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 37min

tir 17. feb kl. 19.00, fre 20. feb kl. 21.00, TIR 24. FEB kl. 19.00,

Veronikas to liv er tilsynelatende en film i to deler, én om polske Weronika og en annen om franske Véronique. Begge lever av eller for musikken. Kieslowskis film er betagende fra første øyeblikk, der også Zbignew Preisners musikk er en viktig integrert del av historien. Ikke bare skaper Kieslowski og hans fotograf skjønnhet gjennom filterbruk, lyssetting og kameravinkler – men billedbruken avslører også at det finnes en forbindelse mellom de to kvinnene. Kieslowski er opptatt av hvordan tilfeldighetene forandrer menneskene.

Veronikas to liv var en film som fascinerte og forførte mange på begynnelsen av 90-tallet.

En kveld lydeffektmannen Jack Terry er ute alene for å spille inn lyd til en film, blir han vitne til at en bil kjører av veien og ut i en elv, og makter i siste liten å redde den kvinnelige passasjeren, Sally. I ettertid viser det seg at sjåføren som druknet var den ambisiøse guvernøren George McRyan, og Jack blir på det sterkeste rådet av McRyans medhjelpere til å glemme Sally og hele hendelsen.

Med referanser til Antonionis Blow-Up, men også De Palmas egne filmer, er dette en meget intelligent og treffsikker thriller, som klart fortjener et gjensyn. cinemateket 1 | 2015 45

troll i eske

troll i eske SØN 4. jan KL. 21.00, SØN 1. feb KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord.

Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, Alene mot alt, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Den frie vilje, Control, Du levande, No Country for Old Men, The Wrestler, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, The Act of Killing, Blind, Turist og mange, mange flere.

SPESIALVISNING

film og psykoanalyse

FILM OG PSYKOANALYSE Torsdag 26. februar kl. 18.00 holder Tonya Madsen et foredraget «Sorg, begjær og identitet» etter visningen av Alt om min mor. Madsen er psykolog og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt. Hun jobber ved Bup Vest, og i deltids privatpraksis.

WELCOME TO NEW YORK USA/Frankrike 2014, Regi: Abel Ferrara Med: Gérard Depardieu, Jacqueline Bisset, Marie Moute Engelsk tale, utekstet, BLU-RAY, farger, 2t 5min

TIR 17. FEB KL. 21.00, TOR 19. FEB KL. 21.00, TOR 26. FEB KL. 21.00

Abel Ferrara er ikke redd for å provosere. Gjennom hele hans filmografi løper det en rød tråd; utforskningen av avhengighetens avstumpende effekt. I filmer som The Addiction, Bad Lieutenant, Mary, The Funeral, ’R X-Mas, Ms. 45 og Welcome to New York møter vi mennesker som løper linjen helt ut. Noen kjemper mot sin avhengighet, forsøker å holde den i sjakk, andre har helt gitt seg over til den og lar den styre sitt liv.

I Welcome to New York møter vi en mann som nyter sin avhengighet, som har latt alle hemninger fare og overgitt seg til misantropien.

Avhengigheten her er sex, makt og penger, i den rekkefølgen. En helt fiktiv historie, hevder filmskaperen, men den nitidige gjenskapningen av sentrale hendelser i den tidligere IMF-lederen Dominique StraussKahns liv forteller en annen historie. Selv Manhattan-leiligheten filmens siste del foregår i, er den faktiske leiligheten hvor Strauss-Kahn satt i husarrest.

Det bildet som Ferrara tegner opp, er ufattelig grimt, ikke bare av personen Strauss-Kahn, men av hele det miljøet og den mentaliteten som kan frembringe et slikt monster. Få andre enn Gérard Depardieu kan gi dette sex-dyret en sårt tiltrengt dybde, og samspillet med Jacqueline Bisset i filmens siste halvdel er der hvor det virkelig gnistrer.

Rå film, både i form og innhold, men også mye å hente for den som greier å se forbi Depardieus durabelige bakende.

46 cinemateket 1 | 2015

Alt om min mor Todo sobre mi madre Spania 1999, Regi: Pedro Almodóvar Med: Cecilia Roth, Eloy Azorin, Marisa Paredes, Penélope Cruz, Candela Peña Spansk tale, norsk tekst 35mm, farger, 1t 43min

TOR 26. FEB KL. 18.00 - innledning og foredrag ved Tonya MAdsen

En bursdag og en teaterforestilling får en tragisk avslutning. Alenemoren Manuela opplever at sønnen hennes blir drept i en ulykke.

Tapet gjør at hun vender tilbake til fortiden i Barcelona, som igjen fører henne inn i fremtiden, takket være et fargerikt og sterkt kvinnemiljø, hvor den største heltinnen er en prostituert transvestitt.

Et av Pedro Almodovárs mange særtrekk er evnen til lek. Selv om Alt om min mor har en mer inderlig tone enn mange av hans tidligere filmer, leker han også her: Med filmhistorien, forestillinger om mors-, kvinne- og venninnerollen, og med melodramaet som genre. Visningen arrangeres i samarbeid med Norsk Psykoanalytisk Forening.

PROGRAMKATALOG 104 – 1/15 Redaktører Irene Torp Halvorsen (irene.torp.halvorsen@nfi.no), Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no) BILlEdREDAKTØR og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Ingrid Dokka, Geir Friestad, Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Jan Eberholst Olsen og Greg Pope. Takk til Jon Inge Faldalen, Per Haddal, Lars Junge, Bent Kvalvik, Ove Solum og Cinemateket i Bergen for omtaler. Takk til Jannike Åhlund for artikkel.

cinemateket CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo

Takk til Bent Bang-Hansen, Håvard Oppøyen, Eirik Frisvold Hansen, Arild Jørgensen, Tore Myklebust, Bent Kvalvik, Kjetil Kvale-Sørensen – Nasjonalbiblioteket / Johan Ericsson, Lova Hagerfors – Svenska Filminstitutet / Grover Crisp – Sony / Shawn Belston – 20th Century Fox / Thomas Hauerslev – in70mm.com / Stefan Scholz / Ronald Rosbeek / Mark Truesdale, Nicholas Varley – Park Circus / Tore Fredrik Dreyer – Fox / Jørn Landbakk – Star Media Entertainment / Kim Bjerring – Mis Label / Michelle Peele – Magidson Films Inc. / Tom Erik Kolåssæther – Nordisk Film A/S / Lasse Andersen – Zentropa Pasi Nyysönen, Juha Kindberg – KAVI Finland / Jon Inge Faldalen, Ove Solum – Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo / Ulrich Gibbert – GoetheInstitut Norwegen / Mia Munck Bruns, Dorte Klingelhöfer – Goethe-Institut Dänemark / Mariken Halle / Vapen och dramatik / Guro Bruusgaard / Magnus Mork / Engle van Steen – Angel’s Speed Equipment / Raymond Mosken / Frank Stavik – Fidalgo A/S / Marius Olsen – Another World Entertainment / Åge Hoffart, Atle Ellingsen – SF Norge AS / Svend B. Jensen, Anne Marte Nygaard, Unnur Sande – Arthaus / Silje Viki, Ketil Magnussen – Oslo Dokumentarkino / Per Haddal / Sigurd Moe Hetland / Bente Erichsen / Bernt Hagtvet / Marte Marstrand, Karoline Birkeli Jacobsen – Norsk Design- og Arkitektursenter / Loni Barsten – Vitra / Aina Kristiansen og Hanna Norberg / Tonya Madsen – Norsk psykoanalytisk forening / Tor Fosse, Kristian Fyllingnes – Tour de Force / Kjetil Schjander-Luhr / Frank Johnsen – Europafilm / Marianne Bjørneboe / Thomas Felberg / PNEK

Billetter (ORDINÆRT) Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett).

annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no)

Som medlem får du følgende fordeler: - redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær - tilbud om hjemsendt programkatalog - rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket - rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken)

Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no) DIREKTØR, NORSK FILMINSTITUTT Sindre Guldvog CINEMATEK-LEder Jan Langlo DAGLiG DRIFT / PROGRAMARBEID Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo andre medarbeidere Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Ida Gulbrandsen (trivselsvakt), Norisa Ismaili (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Inge Strand (maskinist), David Ådalen (maskinist). kino-koordinator Nikolai Fuglerud kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 7000 eksemplarer

Billetter (70MM-FESTIVALEN) Kr. 70 (medlemmer)/ kr. 100 (enkeltbillett). Egen pris på Krig og fred: Kr. 150 / kr. 200 (inkl. mat) Medlemskort Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00.

Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

Forestillinger: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt.

Telefon sentralbord 22 47 45 00 Telefon billettluke 22 47 45 89 Fax 22 47 45 99 Epost: cinemateket@nfi.no Internett: www.cinemateket.no Facebook: Cinemateket i Oslo Twitter: cinemateket INSTAGRAM: cinemateketioslo Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene.

cinemateket 6 | 2012 47

B

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo