Cinemateket Oktober/November/Desember 2013

Page 1

cinemateket 6/2013

programkatalog nr. 97 oktober/november/desember 2013

KOJI WAKAMATSU & MASAO ADACHI • MARGARETHE VON TROTTA • ARNE SKOUEN • BURT LANCASTER • film fra sør • nordisk filmhelg

cinemateket 6 | 2012 1


S. 42 1984 Michael Radford S. 47 A CLOCKWORK ORANGE Stanley Kubrick S. 34 A TOUCH OF SIN Jia Zhang-ke S. 56 AFTENLANDET Fred Kelemen S. 13 AN-MAGRITT Arne Skouen S. 41 ATLANTIC CITY Louis Malle S. 47 BARN AV SOLEN Arne Skouen S. 43 BIKE FILM NIGHT Diverse S. 16 BLODETS BÅND Margarethe von Trotta S. 42 BRAZIL Terry Gilliam S. 40 BRUTE FORCE Jules Dassin S.12 BUSSEN Arne Skouen S. 34 CAPTURING DAD Ryota Nakano S. 56 CASABLANCA Michael Curtiz S. 21 CATERPILLAR Koji Wakamatsu S. 10 CIRKUS FANDANGO Arne Skouen S. 35 COLORS Francisco Garcia S. 40 COME BACK, LITTLE SHEBA Daniel Mann S. 43 COMRADE KIM GOES FLYING Anja Daelemans, Nicholas Bonner & Kim Gwang-Hun S. 34 DANCE OF REALITY Alejandro Jodorowsky S. 50 DEN MAGISKE TIDEN Kine Aune S. 7 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick S. 10 DET BRENNER I NATT! Arne Skouen S. 56 DOUGLAS Pål Bang-Hansen S. 49 DREAM THAT KICKS, THE Ed Atkins S. 52 DYPET Baltasar Kormakur S. 20 ECSTASY OF THE ANGELS Koji Wakamatsu S. 33 ED WOOD Tim Burton S. 37 EDDERKOPPENE Dan Duyu S. 33 EXORSISTEN William Friedkin S. 35 FIFI HOWLS FROM HAPPINESS Mitra Farahani S. 27 FLÅKLYPA GRAND PRIX Ivo Caprino S. 22 GALAXY Masao Adachi S. 10 GATEGUTTER Arne Skouen S. 40 GUNFIGHT AT THE O.K. CORRAL John Sturges S. 17 HANNAH ARENDT Margarethe von Trotta S. 39 HERFRA TIL EVIGHETEN Fred Zinnemann S. 12 HERREN OG HANS TJENERE Arne Skouen S. 42 IRON SKY S. 57 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra S. 52 JAKTEN Thomas Vinterberg S. 56 JORDBÆRSTEDET Ingmar Bergman S. 11 KALDE SPOR Arne Skouen S. 16 KATHARINA BLUMS TAPTE ÆRE Margarethe von Trotta & Volker Schlöndorff S. 57 KNUT FORMOS SISTE JAKT Jan Erik During S. 56 KOKKEN, TYVEN, HANS KONE OG HENNES ELSKER Peter Greenaway S. 45 KOOLHAAS HOUSELIFE Ila Bêka & Louise Lemoine S. 41 LOCAL HERO Bill Forsyth S. 6 LOVELACE Rob Epstein & Jeffrey Friedman S. 17 LØFTET Margarethe von Trotta S. 53 MAGNUS - EN VÅRDAG Magnus Lilleberg S. 51 MIN MIDDAG med ANDRÉ Louis Malle S. 13 MUSIKANTER Arne Skouen S. 35 MY SWEET PEPPER LAND Hiner Saleem S. 11 NI LIV Arne Skouen S. 35 NO FIRE ZONE Callum Macrae S. 45 NORSKE BYGGEKLOSSER Pål Bang-Hansen S. 10 NØDLANDING Arne Skouen S. 12 OM TILLA Arne Skouen S. 12 OMRINGET Arne Skouen S. 36 ONKEL BOONMEE SOM KAN ERINDRE SINE TIDLIGERE LIV A. Weerasethakul S. 57 ONLY GOD FORGIVES Nicolas Winding Refn S. 52 OPEN UP TO ME Simo Halinen S. 46 PAN Harald Schwenzen S. 46 PAN - DAS SCHICKSAL DES LEUTNANTS THOMAS GLAHN Olaf Fjord S. 46 PAN - KORT ÄR SOMMAREN Bjarne Henning-Jensen S. 46 PAN - TO GRØNNE FJÆR Henning Carlsen S. 13 PAPPA TAR GULL Arne Skouen S. 11 PASTOR JARMANN KOMMER HJEM Arne Skouen S. 33 PLAN 9 FROM OUTER SPACE Ed Wood S. 44 POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE S. 22 PRISONER / TERRORIST Masao Adachi S. 28 PÅ FLUKT I JAPAN Arthur Lubin S. 51 RAGNAROCK Arne Philip Fraas S. 13 REISEN TIL HAVET Arne Skouen S. 17 ROSA LUXEMBURG Margarethe von Trotta S. 21 RUNNING IN MADNESS, DYING IN LOVE Koji Wakamatsu S. 22 SANSENES RIKE Nagisa Oshima S. 20 SECRET BEHIND THE WALL Koji Wakamatsu S. 53 SINBAD Zoltan Huszárik S. 7/50 SKJØNNE MAI Chris Marker S. 26 SLIPP JIMMY FRI Christopher Nielsen S. 52 SOM DU SER MEG Dag Johan Haugerud S. 52 SPISE SOVE DØ Gabriela Pichler S. 36 SYNDROMES AND A CENTURY A. Weerasethakul S. 16 SØSTRENE ELLER LYKKENS BALANSE Margarethe von Trotta S. 40 TRAPÉS Carol Reed S. 58 TROLL I ESKE Overraskelse! S. 36 TROPICAL MALADY A. Weerasethakul S. 21 UNITED RED ARMY Koji Wakamatsu S. 6 UPSTREAM COLOR Shane Carruth S. 13 VAKTPOSTENE Arne Skouen S. 41 VALDEZ IS COMING Edwin Sherin S. 16 VANVIDDETS TERSKEL Margarethe von Trotta S. 20 VIOLATED ANGELS Koji Wakamatsu S. 20 VIOLENT VIRGIN Koji Wakamatsu S. 35 WIND RISES, THE Hayao Miyazaki S. 28 ZORBA Michael Cocoyannis

side 18

innhOld 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 4 ARRANGEMENT OG INFO 5 6

HVA ER et cinematek? månedens film

Shane Carruths svært originale Upstream Color og Rob Epstein og Jeffrey Friedmans biografiske portrett Lovelace.

7

månedens Klassiker

En nyrestaurert versjon av Chris Marker og Pierre Lhommes Skjønne mai samt en digitalt restaurert versjon av Alexander Mackendricks Den søte duft av suksess.

8 ARNE SKOUEN

18. oktober er det 100 år siden Arne Skouen ble født. Vi er med på feiringen og gjør en komplett retrospektiv serie.

14 MARGARETHE VON TROTTA

Et utvalg høydepunkt, inkludert Hannah Arendt, fra den tyske mesterregissøren.

18 KOJI WAKAMATSU & MASAO ADACHI

En serie viet to av Japans mest kontroversielle filmskapere.

24 ANIMERT i 100!

Norsk filminstitutt markerer den norske animasjonsfilmens 100-års jubileum med utstilling, filmserie og dvd-utgivelse

28 FILMSALONGEN

Per Haddal inviterer til filmvisning og samtale.

29 KALENDER

Oversikt over alle visningene i programperioden.

33 rock noir

Filmer for deg som liker retrokultur og rock ‘n’ roll.


side 14

side 8

side 6

34 FILM FRA SØR

48 THE DREAM THAT KICKS

36 FILM FRA SØR: APICHATPONG WEERASETHKUL

50 NORSK KORT

10. – 20. oktober er det duket for en ny Film fra Sør-festival.

Den thailandske auteuren besøker Cinemateket under Film fra Sør.

37 FILM FRA SØR: STUMFILMKONSERTEN

Opplev en gjenfunnet kinesisk nasjonalskatt med levende musikkakkompagnement ved vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Larsen.

38 BURT LANCASTER

Ni av den amerikanske skuespillerens beste filmer.

42 CINEMATEKET UNG

Cinemateket Ung-redaksjonen har valgt seg science fiction-film.

43 BIKE FILM NIGHT

Sykler på film.

43 FOKUS NORD-KOREA

Spillefilm fra og foredrag om Nord-Korea.

44 POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE

Ny foredragsserie med Aksel Kielland og Erlend Rydning der de tar for seg film, tv og populærkultur på en seriøs og uhøytidelig måte.

45 ARKITEKTUR OG DESIGN PÅ STORT LERRET

Filmer med fokus på tema innen arkitektur og design.

46 FIRE GANGER PAN

Fire adapsjoner av Knut Hamsuns «Pan».

47 GOD SOM NY

Nyrestaurert norsk film.

47 FILM OG PSYKOANALYSE

Filmvisning og foredrag.

Kurator Greg Pope presenterer kunstfilm og filmkunst.

Presentasjon av en ny norsk kortfilm.

50 FOKUS CHRIS MARKER

Filmvisning og slipp av det nyeste nummeret av wuxia.

51 AISTHESIS

Film og filosofi. Filmvisning og foredrag.

51 RAGNAROCKFILMEN 40 ÅR

Filmvisning og prisutdeling.

52 NORDISK FILMHELG

Se filmene som er nominert til Nordisk Råds filmpris 2013.

53 UNGARSK FILM

Filmvisning med innledning.

53 RÅFILM

Presentasjon av en ny norsk dokumentar.

56 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

En salig miks basert på deres ønsker.

57 SPESIALVISNING

Knut Formos siste jakt med innledning.

58 TROLL I ESKE

Cinematekets overraskelsesfilm.

59 INFORMASJON

Praktisk informasjon og kontaktdetaljer.


arrangement og info

wakamatsu og adachi-foredrag I forbindelse med vår Wakatmatsu og Adachi-serie, holder Dick Stegewerns et foredrag onsdag 30. oktober kl. 19.00 i forkant av Violated Angels. Stegewerns er førsteamanuensis ved UIO ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, og har vært en viktig bidragsyter til denne serien. Han vil også intervjue Adachi live via Skype i forbindelse med en av visningene (tidspunkt annonseres seinere).

FOKUS HANNAH ARENDT Visningen av Hannah Arendt torsdag 1. oktober kl. 19.00 er et samarbeid med Litteratur på Blå og Arthaus. Denne kvelden vil vi se nærmere på Arendts begrep «ondskapens banalitet» og drøfte et hvert menneskets politiske dømmekraft og moralske ansvar. Før filmen vil kritiker og stipendiat i holocaustlitteratur Olaf Haagensen lede en samtale med statsstipendiat Helgard Mahrdt og professor i statsvitenskap Bernt Hagtvedt ledet av kritiker og stipendiat i holocaustlitteratur Olaf Haagensen.

medlemsfordel under FILM FRA SØR Som Cinematekmedlem får du en unik mulighet til å skaffe deg rabatterte billetter til Film fra Sør-visningene på Cinemateket. Ditt medlemskort gir deg 20 % avslag, slik at du kun betaler kr. 80 per billett.

arne skouen hundre år POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE Populærkulturell Kompetanse er Cinematekets nye foredragsserie om fenomener innen film og tv som ennå ikke har rukket å bli en del av den kanoniserte filmhistorien. Torsdag 7. november kl. 18.30 står Erlend Rydning og Aksel Kielland klar med sitt store referansekurs i amerikanske tv-serier. Alt du ikke visste om uttrykket «Dy-no-mite!», «Twilight Zone» eller «Gilligan’s Island», vil du garantert vite innen kvelden er omme. 4 cinemateket 6 | 2013

Det er hundre år siden Arne Skouen ble født, og vi er med og feirer Norges store filmregissør. Onsdag 23. oktober kl. 18.00 blir det åpning av en utstilling med filmplakatene til Skouens spillefilmer, lansering av SF Norges dvd-boks «Arne Skouen. Den komplette filmsamlingen», utdeling av Arne Skouens Ærespris, innledning ved Per Haddal og visning av Gategutter som den første filmen i vår komplette retrospektiv av Skouens filmer. Arrangementet er åpent for alle, og visningen er gratis, men billetter må hentes i billettluka i Filmens Hus før forestillingen.


hva er et cinematek?

Øverste halvdel er sølvlerret, nederste halvdel matt hvitt lerret. 2D-film projisert på sølvlerret forandrer drastisk på farger, hudtoner og stemningen regissøren ønsker å formidle.

SISTE LEDDET I KJEDEN Den beste lyden, det beste bildet. En god kino skal nøytralt gjengi det filmskaperne har ønsket å formidle til et forhåpentligvis stort publikum. Lyden skal være kalibrert og justert etter gjeldende industristandarder, slik at lyden som lyddesignerne skaper blir gjengitt like bra som i miksekinoen. Korrekt lysstyrke fra projektoren er også avgjørende for å gjengi det fotografen har ønsket å formidle. Et flertall i film- og kinobransjen trodde at ved overgangen til digital distribusjon og projeksjon ville man «endelig» oppleve at filmene ville se like ut fra kinosal til kinosal, fra land til land. Mer feil kunne man ikke ta. I følge flere av våre fremste norske filmfotografer har det aldri vært større forskjeller mellom kinosaler. De største utfordringene er ukalibrerte projektorer, sølvlerret uegnet for projeksjon av 2D-film og mangel på en utdøende yrkesgruppe – kinomaskinisten. Den siste bølgen av 3D-filmer har skylden for at svært mange kinoer i Europa har installert sølvlerret i stedet for et matt hvitt lerret som gjengir 2D-filmer korrekt. For å finansiere kjøp av dyrt digitalt projeksjonsutstyr var 3D en måte for kinoeierne både å øke billettprisene og selge billige 3D-briller med stor profitt.

Dessverre er det slik at filmopplevelsen blir ødelagt av å se 2D-film på et sølvlerret. For deg som publikummer blir det du ser rett foran deg gjengitt altfor lyst, og det du ser skrått på lerretet blir gjengitt altfor mørkt. På Cinemateket etterstreber vi å følge industristandardene ved projeksjon av både analog og digital film. Matt hvitt lerret sikrer lik gjengivelse av bildet uavhengig av hvor du sitter i salen. Ved visning av 3D-film ruller vi ned et sølvlerret foran det hvite lerretet. Bare på den måten kan vi sikre at filmene blir gjengitt slik de var tenkt fra regissør og fotograf. I en av våre filmer i dette programmet, Only God Forgives, er en nøytral, korrekt gjengivelse av filmen helt avgjørende for opplevelsen av filmen. Følelsen av ubehag, stemninger og mørke blir totalt ødelagt gjengitt på et sølvlerret. Referansegjengivelse av lyden er også avgjørende for filmopplevelsen, spesielt i de stille partiene av filmen. Sjansen er stor for at du ikke har sett denne filmen slik den var tenkt. Nå har du sjansen. Jan Eberholst Olsen, Kinoinspektør ved Norsk filminstitutt cinemateket 6 | 2013 5


MÅNEDENS FILm Normalt blir en film bare vist en til tre ganger på Cinemateket. Det skyldes regler for arkivkopier og filmleieavtaler. I våre «Månedens»konsepter viser vi imidlertid noen utvalgte filmer gjentatte ganger over en lengre periode, slik at det blir lettere for deg å finne et tidspunkt som passer. Månedens film i november er den nye filmen til den amerikanske regissørduoen Rob Epstein og Jeffrey Freidman, som tidligere har gjort glimrende filmer som Celluloid Closet, Paragraph 175 og Allen Ginsberg-filmen Howl. Denne gangen har de kastet seg over livshis-

torien til pornostjernen Linda Lovelace fra Deep Throat. Resultatet er en film som tegner et forførende tidsbilde og samtidig forteller en urovekkende og ubehagelig historie om en menneskeskjebne. I desember viser vi en film som mange har spurt etter, nemlig Shane Carruths eksepsjonelle Upstream Color, som Montages beskriver som «...enestående. En av de ytterst sjeldne filmene som er oppriktig og genuint originale. Som får oss til å se noe nytt. Nyskapende.»

Upstream Color

lovelace

USA 2013, Regi: Shane Carruth

USA 2013, Regi: Rob Epstein & Jeffrey Friedman

Med: Amy Seimetz, Shane Carruth, Andrew Sensenig

Med: Amanda Seyfried, Peter Sarsgaard, Hank Azaria, Wes Bentley, James Franco,

Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 36min

Engelsk tale, NORSK TEKST, DCP, farger, 1t 33min

FRE 29. NOV KL. 19.00, SØN 1. DES KL. 19.00, TIR 3. DES KL. 19.00, ONS 4. DES KL.

FRE 8. NOV KL. 19.00, SØN 10. NOV KL. 19.00, TIR 12. NOV KL. 21.00, ONS 13. NOV

21.00, TOR 5. DES KL. 21.00, SØN 8. DES KL. 19.00, TIR 10. DES KL. 19.00, TOR 12. DES

KL. 21.00, TOR 14. NOV KL. 20.30, FRE 15. NOV KL. 21.00, SØN 17. NOV KL. 21.00, TIR

KL. 20.30, FRE 13. DES KL. 19.00, SØN 15. DES KL. 19.00

26. NOV KL. 19.00, TOR 28. NOV KL. 20.30, FRE 29. NOV KL. 21.00

Ni år måtte man vente fra Shane Carruths kryptiske debutfilm Primer til Upstream Color hadde premiere i Sundance tidligere i år. Nok en gang fikk publikum se en film helt utenom det vanlige. I Upstream Color forskyves handlingen bevisst, slik at meningen stadig glipper og du må fortolke det du ser om og om igjen. En ung kvinne blir utsatt for et overgrep og som en konsekvens mister hun jobben og alt hun eier. En rundorm har tatt bolig i kroppen hennes. En mann som eier en grisefarm, fjerner ormen og overfører den til en gris. Men det finnes en annen mann som også har vært utsatt for et tap. Grisene, mennene, kvinnen, natur, vold, kropp og identitet – alt er forbundet, i et kretsløp, i en verden, der det også renner en elv og unike orkideer gror. Upstream Color skildrer både en syklus, en rekonstruksjon av den, og måten denne syklusen blir brutt på. Carruths film er vakker, utfordrende og ubehagelig, ikke minst når karakterene opplever øyeblikk av sårbarhet, fremmedgjorthet, ja til og med bevisstløshet. Disse scenene gjør det samtidig lettere å lese Upstream Color – som en samfunnskritikk. Filmen er også fylt med referanser, tydelige og mer obskure, til den amerikanske forfatteren Henry David Thoreau og hans verk «Walden», som skildrer Thoreaus eneboerttilværelse og hans tanker rundt forholdet mellom individ og samfunn, sivilisasjon og natur. Til tross for at Upstream Color kompromissløst krever noe av deg, ligger dens styrke i måten den likevel drar deg med seg, og som en liten filmatisk orm, kryper inn under huden på deg.

Dette er filmen om pornoens første superstjerne, Linda Lovelace, som ble notorisk berømt for sin rolle i pornofilmens første og største superhit, Deep Throat fra 1972, og som senere viet livet sitt til kampen mot pornografi. Deep Throat var filmen som sparket opp dørene mellom pornoen og mainstreamkulturen, og som nesten umiddelbart ble et kulturelt motefenomen («porno chic») og filmen som «alle» skulle se. Noen år senere ble filmens stjerne, Linda Lovelace, en av de mest markante skikkelsene i anti-porno-bevegelsen. Så seint som i 1999 troppet hun personlig opp da Cinemateket i Bergen skulle vise Deep Throat, og spurte hver enkelt tilskuer på vei inn i salen: «Do you really want to see me get raped?» Lovelace er basert på Linda Lovelaces selvbiografi «Ordeal» fra 1980, og forteller historien om hvordan arbeiderklassejenta Linda Boreman møter strippeklubbinnehaveren Chuck Traynor, som gifter seg med henne og forvandler henne til sexsymbolet Linda Lovelace. I starten er livet glamorøst og gøy, det handler om kåthet og glede, om seksuell frigjøring og hedonistisk lykke. Men så begynner nedturen. Det er regissørduoen Rob Epstein og Jeffrey Friedman (Celluloid Closet og Howl), som står bak denne filmen, som også har en svært interessant rolleliste, med en glitrende Amanda Seyfried i hovedrollen, og navn som James Franco, Chloe Sevigny og Sharon Stone i interessante småroller. «Surprisingly good.» – Hollywood Reporter. «…the results are riveting. There’s a breathless quality and pitch-perfect period feel right from the get-go.» – Total Film.

6 cinemateket 6 | 2013


g

MÅNEDENS klassiker og dokumentar Månedens klassikere er eldre titler som vises i splitternye kopier eller i restaurerte utgaver, analogt eller digitalt. Månedens dokumentar er spesielt gode filmer som du ellers ikke får sett på kino. I oktober viser vi en helt ny versjon av den franske filmkunstneren Chris Markers tidsdokument fra 1962, Skjønne mai, hvor Markers medregissør Pierre Lhomme har klipt om filmen i henhold til

de egentlige intensjonene de hadde for filmen. Den nye versjonen av Skjønne mai hadde premiere på filmfestivalen i Cannes i mai i år. I forbindelse med vår Burt Lancaster-serie, gleder vi oss til å presentere en av seriens virkelige godbiter i en nyrestaurert utgave. Den søte duft av suksess byr på Lancaster og Tony Curtis i gnistrende samspill, i denne vidunderlige og energiske New York-komedien.

skjønne mai

Den søte duft av suksess

le joli mai, frankrike 1962

Sweet Smell of Success, USA 1957

regi: chris marker & pierre lhomme

Regi: Alexander Mackendrick

fransk tale, engelsk tekst. dcp. sort-hvit, 2t 45min

Med: Burt Lancaster, Tony Curtis, Susan Harrison, Barbara Nichols

TIR 22. OKT KL. 18.00, ONS 23. OKT KL. 20.30, ONS 30. OKT KL. 20.30

Engelsk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 1t 36min

TIR 3. DES KL. 21.00, TOR 5. DES KL. 19.00, SØN 8. DES KL. 21.00, TIR 10. DES KL.

Hva kan fortiden si om fremtiden? Og hva vil fremtiden si om fortiden? Disse spørsmålene står sentralt i Skjønne mai (1963), Chris Marker og Pierre Lhommes svar på frigjøringskrigen i Algerie, og fredsvåren som fulgte i Frankrike i 1962. Med fremtidens publikummere i tanke, ønsket Chris Marker og Pierre Lhomme å lage et tidsdokument fra denne urolige perioden i landets historie. For tittelen på filmen er ironisk, da den «skjønne måneden» var preget av uro, vold og opptøyer. Dette vises i intervjuer med fagforeningsrepresentanter som har ofret alt for å delta i klassekampen, via algeriske arbeidere som har møtt den franske hverdagsrasismen, til indifferente storbybeboere. Alle blir de bedt om å reflektere over hvorvidt de er lykkelige, og om de bærer på fremtidshåp og -drømmer. Filmskaperne virker først og fremst fokusert på å finne frem til den sosiale samvittigheten til de ulike individene i byen, med utgangspunkt i aktuelle hendelser: krig, streik, og sosial urett. Men det er tydelig at minnene fra krigen kaster en skygge over Paris, og at befolkningen, med få unntak, ikke helt tør tro på en bedre fremtid. Skjønne mai er en politisk meditasjon over forholdet mellom individ og samfunn fra et sosialistisk ståsted, og regnes som et springbrett for den militante filmbølgen som oppstod med 1968-generasjonen. Skjønne mai finnes i dag i minst tre ulike versjoner, men versjonen som vi viser er nærmest ambisjonen Marker og Lhomme hadde med materialet. Filmen er nyrestaurert og klippet under oppsyn av Lhomme, fra 55 timer med utgangsmateriale. I det nyeste nummeret av wuxia, som har en temadel viet Chris Marker, finnes også en komplett oversettelse av intervjuene i filmen.

21.00, ONS 11. DES KL. 18.30, TOR 12. DES KL. 18.30

Man har ingen problemer med å forstå at denne filmen regnes som en av filmhistoriens 50 beste. Fortalt i korte trekk tar Den søte duft av suksess for seg arbeidsformen til to kjempestore og hensynsløse egoister; den berømte kjendisjournalisten Hunsecker, som er vant til å få det som han vil, og hans høyre hånd, den like usympatiske og meget ærgjerrige smisken Falco. Den unge journalistspiren Falco gjør alt han kan for å tekkes Hunsecker. Her gjør både skuespillerne og regissør Alexander Mackendrick (Et skip med whisky og Ladykillers) noe av det beste i sine respektive karrierer. «Sweet Smell of Success is one of those rare films where you remember the names of the characters because you remember them--as people, as types, as benchmarks.» – Roger Ebert.

cinemateket 6 | 2013 7


ARNE SKOUEN Det er en imponerende allsidighet å spore i Arne Skouens kunstneriske karriere. Han virket både som journalist, forfatter og sist, men ikke minst som filmregissør. Strengt tatt har vel ingen annen norsk filmskaper etter krigen en sterkere filmografi å vise til. I forbindelse med Arne Skouen-markeringen i høst, vil Cinemateket kjøre en komplett Skouens retrospektiv.

8 cinemateket 5 | 2013


Arne Skouen ble født 18. oktober 1913. Han vokste opp på Oslos østkant i Thorvald Meyers gate, i det han selv kalte «en gammeldags kjernefamilie». Faren og mora kom henholdsvis fra Telemark og Värmland, og de flyttet til Grünerløkka for så gradvis å skulle forflytte seg oppover på den sosiale rangstigen. De tre barna i huset ble under oppveksten stimulert til å skaffe seg kulturelle erfaringer, og de leste bøker, gikk i teatret og på konserter. Dette skulle tidlig høste frukter. Arne Skouen var bare 19 år da han debuterte litterært med ungdomsromanen «Gymnasiast». Like etter fikk eventyrlysten ham til å reise til sjøs og tilbringe et helt år i eksotiske farvann. Men han fortsatte likevel med skrivingen og sendte flittig reisebrev tilbake til Morgenposten. Vel tilbake i Norge, troppet en engstelig Skouen opp i Dagbladet på jakt etter jobb. Der ble han møtt av den kommende forfatteren Gunnar Larsen, som til alt hell hadde lest både reiseskildringene og ungdomsromanen hans. Dette førte til at han etter hvert fikk et vikariat, og siden ble han tilbudt fast stilling som sportsredaktør. Larsen hadde hørt at Skouen drev med idrett (han hadde blitt Oslomester i spyd som junior), og Skouen takket ja – mest fordi stillingen ga ham anledning til å reise. Under OL i 1936 satt han ringside med Hitler ti meter nedenfor, da Norges bronselag mirakuløst slo Tyskland 2-0 i en innledende kamp. Amerika Samtidig fortsatte han også sin kunstneriske aktivitet som forfatter. I perioden 1935-43 ga han ut seks bøker, deriblant skuespillet «Gullstolen» – en allegori over okkupasjonen – som ble stoppet etter generalprøven av nazistenes kulturansvarlige, Finn Halvorsen. Under krigen var Skouen aktiv i hjemmefronten, og i 1943 måtte han rømme til Stockholm. Her ble han del av et gryende kunstnerisk miljø, sammen med blant andre en ung rekvisitørassistent ved operaen, Ingmar Bergman. Siden gikk ferden via London til USA, hvor han ble sendt på en foredragsturné, lansert som «frihetsforkjemperen fra Norge». Etter dette pendlet han mellom New York og Washington som presseattasjé. Men Skouen hadde også fått øynene opp for et annet medium: Film. Han falt tidlig for de franske 30-tallsrealistene, og mens han bodde i New York så han Marcel Carnés Dagen gryr førti ganger. I 1946 kamperte han et halvt år i Hollywood sammen med Ulf Greber. Her plukket de opp mange erfaringer fra miljøet, ikke minst fikk de innsyn i hvor profesjonelle amerikanernes produksjoner var rent håndverksmessig. Det var nettopp Greber og Skouen som sammen regisserte den modne debuten Gategutter (1949). Filmen var basert på Skouens egen roman fra året før, og var tydelig inspirert av den italienske neorealismen. Denne tiden ble også innledningen på en ny periode for Skouen som kunstner og menneske: Han begynte å involvere seg enda sterkere i samfunnsdebatten, både som journalist og filmskaper. Flere av hans filmer var sosiale dramaer som tok opp enkeltindividets kår i vanskelige omgivelser. Dette gjaldt både skildringer av motstandskamp i filmer som Nødlanding (1952), Oscar-nominerte Ni liv (1957), Omringet (1959) og Kalde spor (1962), samt historier med en typisk «skouensk» sympati for outsideren som i Cirkus Fandango (1954) og Det brenner i natt (1955). Også filmene med kirkelige innslag, Pastor Jarman vender hjem (1958) og Herren og hans tjenere (1959), er dramaer med alvorlige klangbunner.

Engasjert forteller Men saken som Skouen kanskje brant sterkest for, var kampen for psykisk utviklingshemmede barn og barn med atferdsvansker. Som journalist i VG skrev han en rekke artikler om saken, som senere ble publisert i boken «Bare om barn» (1959). Dette engasjementet avtegnet seg også i filmtrilogien om vanskeligstilte barn: Om Tilla (1963), Vaktpostene (1965) og Reisen til Havet (1966). Filmene avdekker noen av de faktorene som kan ligge bak barns psykiske lidelser, som miljø og enkeltstående sjokkhendelser. Og nedfelt i det Skouen beretter ligger en ekte solidaritetsfølelse med de involverte som rammes. Samtidig har Skouen også begått mer lettbente komedier som Bussen (1961), Pappa tar gull (1964) og Musikanter (1967). Men heller ikke her går han av veien for å flette inn mer alvorlige undertoner underveis. Skouen avsluttet sin filmkarriere i 1969 med filmatiseringen av Johan Falkbergets An-Magritt (1969), som bød på storheter som Liv Ullmann og Per Oscarsson i hovedrollene. På dette tidspunktet følte Skouen at han hadde fått sagt det han ville med filmmediet, og han bestemte seg for at An-Magritt skulle bli hans siste film hvis den ble en suksess. Og det ble den. Nå vendte han tilbake til journalistgjerningen og fikk etter hvert sin daglige faste spalte, «Ytring», i Dagbladet. Han skrev også en mengde avisinnlegg, epistler, skuespillene «Ballerina» og «Bess», for ikke å glemme to kriminalromaner under pseudonymet Axel Barre. Arne Skouen var alltid opptatt av å finne en egnet form for å formidle sitt budskap. René Bjerke sier at Skouen som filmregissør har utmerket seg med en «sosialpoetisk realisme», et poetisk uttrykk som aldri blir svevende høyere enn at budskapet har bakkekontakt, at formen aldri blir viktigere enn innholdet. Det kan tilføyes at Skouen var en stor historieforteller, som aldri mistet interessen for de menneskene han plasserer i filmruten. Dette er nok en av årsakene til at rollefigurene så vel som fortellingene hans heller aldri slutter å røre ved seeren. Lars Mæhle

Kilde: Simen Skjønsberg

cinemateket 5 | 2013 9


arne skouen

Nødlanding Norge 1952, Regi: Arne Skouen Med: Henki Kolstad, Jack Kennedy, Randi Kolstad Norsk tale, utekstet. 35mm, sort-hvit, 1t 40min

TOR 24. OKT KL. 18.30

Under andre verdenskrig styrter et amerikansk bombefly ved kysten. I nærheten er noen motstandsmenn på oppdrag. Flygerne hopper ut i fallskjerm og lander på forskjellige steder, men det lykkes motstandsfolkene å få samlet dem, med god hjelp fra stedets lege Knut og den unge gartneren Hans. Nødlanding var Skouens andre spillefilm, og som Gategutter preget av et ønske om autentisitet i skildringen av både karakterer og miljø. Det er en film med en realistisk gjennomgangstone, med Skouens alltid tilstedeværende humanisme som tematisk drivkraft.

Gategutter Norge 1949, Regi: Arne Skouen & Ulf Greber Med: Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 17min

ONS 23. OKT KL. 18.00

Handlingen i Gategutter er lagt til 1924, det store streikeåret i norsk fagbevegelse. En gjeng gutter hvis fedre er i streik, reker gatelangs og snakker om å hjelpe familiene ut av den stadig mer fortvilte situasjonen. Skuespillerstaben er en blanding av profesjonelle og amatører, og innspillingen ble gjort på location. Skouen var fra Grünerløkka, og det merkes: Dialogene er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. Gategutter gjorde det tydelig at en moderne realisme var i emning, som hadde lite å gjøre med den tradisjonelle norske filmen som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonal, klassisk diktning.

Cirkus Fandango

Barn av solen

Det brenner i natt!

Norge 1954, Regi: Arne Skouen

Norge 1955, Regi: Arne Skouen

Norge 1955, Regi: Arne Skouen

Med: Arne Arnardo, Joachim Holst-Jensen, Iselil Larsen,

Med: Karen Randers-Pehrson, Finn Kvalem, henny moan

Med: Claes Gill, Elisabeth Bang, Harald Heide-Steen

Toralv Maurstad

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 30min

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 36min

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 27min

SØN 27. OKT KL. 18.30

TIR 12. NOV KL. 18.30

Barn av solen er Arne Skouens ungdomssynd, den eneste av hans filmer han ikke ønsket vist offentlig i ettertid. Den bygget på hans eget skuespill av samme navn, som hadde vært oppført på Det Nye Teater i 1941. Allerede den gangen var komedien om Skouens generasjon av Oslo-ungdom foreldet i tonen, men publikum kjente fortsatt tonen igjen, og Skouen fikk sin første suksess som dramatiker. Cirka 15 år senere var det imidlertid ugjenkallelig passé. I dag fortoner filmen seg som en snurrig og original nostalgioppvisning, med 1920-talls Oschlo-slang tillempet 1950-tallet.

Det brenner i natt! ble møtt med strålende kritikker. Flere trakk paralleller til Hitchcocks psykologiske thrillere. Claes Gill gjorde seg også bemerket i hovedrollen, og blant kritikerne ble hans spill sammenlignet med både Emil Jannings og Erich von Stroheims. Tim er til daglig korrekturleser i en av hovedstadens avisredaksjoner, men helt siden barndommen har han slitt med sin Mr. Hyde; han er pyroman. Skouen ønsket å framstille Tim som et offer for omstendigheter han ikke rår over. Pyromanien er en sykdom som Tim ønsker å fri seg fra, og filmen lar publikum ta del i hans kamp mot sinnslidelsen.

FRE 25. OKT KL. 18.30

Cirkus Fandango ble til etter et møte mellom Arne Arnardo og Arne Skouen våren 1952, hvorpå Skouen ble med Cirkus Arnardo på turné. Skouens observasjoner ble utgangspunktet for en historie om livet på baksiden av manesjen. Den gamle klovnen Papa har ingen familie som kan føre sirkustradisjonen videre, men finner to arvinger når sirkusartistene Jannik og Tove finner hverandre og kjærligheten. Filmen ble valgt ut til hovedkonkurransen i Cannes i 1955. 10 cinemateket 6 | 2013


arne skouen

Pastor Jarman kommer hjem Norge 1958, Regi: Arne Skouen Med: Henki Kolstad, Henny Moan, Alf Malland, Rolf Søder Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 30min

ONS 30. OKT KL. 18.30

Kalde spor Norge 1962, Regi: Arne Skouen Med: Toralv Maurstad, Henny Moan, Alf Malland Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 36min

TOR 7. NOV KL. 18.00

Krigsvinteren 1944: Oddmund befinner seg på en hytte på vidda sammen med en konvoi på tolv flyktninger som han skal lose ut til kysten, hvor en båt venter. Været er bra og konvoien er i tidsnød, men Oddmund nøler med å dra videre. Han venter på kjæresten Ragnhild. Planen er at han og Ragnhild skal flykte ut av landet sammen med de andre. Når Ragnhild endelig når hytta, har det i mellomtiden blåst opp til storm, men konvoien er likefullt tvunget til å legge avgårde. Ragnhild får problemer i uværet og Oddmund blir nødt til å bringe henne hjem. Underveis møter de Tormod, en bekjent som har fulgt etter fordi han er bekymret for Ragnhild. Tormod tar på seg oppgaven å eskortere Ragnhild hjem. Oddmund kan dermed snu for å innhente konvoien, men han nøler – han er redd for å miste Ragnhild til Tormod, som han har grunn til å betrakte som en rival. Nølingen gjør at Tormod aldri finner konvoien igjen. Først våren etter dukker tolv lik opp fra snøen, og etter krigen blir en minnestein reist på stedet. Bare tre mennesker kjenner sannheten om de tolv ofrene. En av dem, Oddmund, forsvinner utenlands. Femten år senere vender Oddmund tilbake i et forsøk på å bli fri fra skyldfølelsen som har naget ham siden dengang. For å avgjøre skyldspørsmålet og ta et endelig oppgjør med fortiden, oppsøker han Ragnhild og Tormod og fjellet, i håp om at de siste bitene av sannheten skal falle på plass. Skouen skrev manuset til dette tette dramaet i samarbeid med Johan Borgen. Sønstevolds musikalske bidrag er fint avstemt til fotograf Sørensens storslagne sort-hvite skildring av den norske fjellheimen i dens svært skiftende gevanter. Rammen om filmen er spesifikt norsk, men dens allenngyldige appell sørget for at den også vakte oppsikt i utlandet. En begeistret Tom Milne i filmtidsskriftet Sight and Sound hyllet Kalde Spor som «en fremragende studie i skyldfølelsens besettelse».

Den bærende idéen i Pastor Jarman kommer hjem er å vise et menneske som helt uselvisk og med de beste hensikter tar på seg oppgaven å hjelpe en fortapt tilbake til et verdig liv. Pastor Jarman er på vei hjem med Amerikabåten. En ulykke skjer og den forulykkede, en matros, gir pastoren et gullur som han skal gi videre til Lilly. Det siste matrosen rekker å si før han dør, er: «Hjelp Makken!». På sin leting etter Makken, en ensom kriminell, og den naive Lilly i Oslos mørke underverden, skjønner pastoren snart at gulluret er det eneste beviset på en forbrytelse som fant sted.

NI LIV Norge 1957 Regi: Arne Skouen Med: Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 39min

TIR 29. OKT KL. 18.30

Ni liv har en unik posisjon i norsk filmhistorie. Både på grunn av filmens sterke nasjonale forankring, med krigen og den norske naturen som sentrale tematiske ingredienser, og fordi den, takket være åpenbare kunstneriske kvaliteter, har høstet internasjonal anerkjennelse som få andre norske filmer. Senvinteren 1943 kommer en båt fra Shetland med utstyr til den norske hjemmefronten. Mannskapet, som inkluderer Kompani Linge-folk, blir overrasket av tyske soldater, og 26 år gamle Jan Baalsrud fra Oslo er den eneste som unnslipper, ved å legge på svøm over det iskalde sundet. cinemateket 6 | 2013 11


arne skouen

Omringet Norge 1960, Regi: Arne Skouen Med: Ivar Svendsen, Rolf Kirkvaag, Kari Øksnevad Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 29min

SØN 3. NOV KL. 20.30

Per kommuniserer med London fra sin hemmelige radiostasjon øverst i Rikshospitalets kvinneklinikk i Oslo. Den forrige radiotelegrafisten er ettersøkt av tyskerne, og Per har fått ordre av Hjemmefronten om å komme seg til Sverige. Men noe holder ham tilbake: Kjæresten hans venter barn. Filmen er bygd over Knut Hauglands bok om sine egne opplevelser. Skouen var ikke opptatt av det historiske primært, og flyttet konflikten over på et mer universelt, psykologisk plan. Hva gjør ekstreme ytre omstendighetene med enkeltmennesket?

Herren og hans tjenere Norge 1959, Regi: Arne Skouen Med: Claes Gill, Wenche Foss, Georg Løkkeberg Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 33min

FRE 1. NOV KL. 18.30

Arne Skouen rundet av 50-tallet med Herren og hans tjenere, en intens skildring av maktkampen mellom to åndshøvdinger. Skouens evne til å skape nyanserte og fyldig tegnede karakterer innenfor en spennende dramaturgisk ramme, gjør den svertede Sigurd Helmer til en av norsk films mest minneverdige skikkelser. Claes Gill storspiller i rollen som biskop Helmer som under sin innsettelse anklages for å ha tilranet seg bispestolen ved å skrive anonyme bakvaskelsesbrev om sin argeste rival. Anklagene fører til en dramatisk rettssak hvor bare Helmers kone, spilt av Wenche Foss, tror på hans uskyld.

Bussen Norge 1961, Regi: Arne Skouen Med: Leif Juster, Lalla Carlsen, Egil Hjorth-Jenssen, Lasse Kolstad Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 20min

ONS 6. NOV KL. 18.30

Om Tilla Hva skjer når et lite bygdesamfunn konfronteres med modernitet og krav om effektivisering? Dette er utgangspunktet for Bussen. Skouen overrasket både publikum og kritikere ved å vise seg fram en ny side; Skouen som lun humorist. Men som så ofte ellers har komikken har en tveegget funksjon i fortellingen. Den vekker latter, men retter samtidig også kritikk mot fenomenene den harselerer med. Den muntre bussjåføren Thorvald har godt humør og tid til å ta seg av passasjerene sine. Dette irriterer herredskontorsjef Fjell-Olsen, som har klokketro på framskritt og presisjon. 12 cinemateket 6 | 2013

Norge 1963, Regi: Arne Skouen Med: Eva Henning, Toralv Maurstad, Wenche Foss, synne skouen Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 17min

ONS 13. NOV KL. 18.30

Barnepsykiatri var lenge et forsømt område i Norge. Psykisk utviklingshemmede barn, så vel som barn med atferdsvansker, ble gjemt bort og glemt av samfunnet. Arne Skouen gjorde et journalistisk pionerarbeid ved å sette dette problemfeltet på dagsorden. Allerede i 1959 ga han ut boken «Bare om barn», en serie artikler fra Verdens Gang, hvor han pekte på at denne gruppen verken mottok tilstrekkelig økonomisk støtte eller faglig hjelp. Med Om Tilla (1963) brakte han også denne tematikken til kinolerretet. 11 år gamle Tilla har trukket seg inn i seg selv og kommuniserer ikke med omverdenen. Hun utgjør en gåte for barneterapeuten Ivar, som spør seg om en traumatisk hendelse har inntruffet.


arne skouen

Pappa tar gull

Vaktpostene

REISEN TIL HAVET

Norge 1964, Regi: Arne Skouen

Norge 1965, Regi: Arne Skouen

Norge 1966, Regi: Arne Skouen

Med: Henki Kolstad, Sølvi Wang, Carsten Winger

Med: Synne Skouen, Arne Aas, Bjørg Vatle, Rønnaug Alten

Med: Erik Bye, Synne Skouen, Peter Lindbæk

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 23min

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 31min

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 28min

FRE 15. NOV KL. 18.30

TIR 19. NOV KL. 18.30

ONS 27. NOV KL. 20.30

Pappa tar gull er Arne Skouens filmkomedie om alderdomshysteri og om gamle idrettsgutter som aldri blir voksne. Laffen overhører en dag sin 17 år gamle sønn presenterer en rystende analyse av sin far. Laffen rammes av sjokk over sønnens konklusjoner og bestemmer seg for å gjenreise sin autoritet i familien. Han må utføre en bedrift det står respekt av. Derfor bestemmer han seg for å ta opp igjen sine sportslige prestasjoner og ta idrettsmerket i gull. Da han ifører seg treningsantrekk og legger ut på joggetur i nabolaget, blir det til naboens latter og familiens fortvilelse.

Vaktpostene tar, i i likhet med Om Tilla, opp forsømmelsen av psykisk utviklingshemmede barn. Rekrutten Arild er på vei tilbake til leiren etter perm. Men på togturen møter han 14-årige Bene, som fører ham til barnehjemmet «Lia». Arild føler det som sin plikt å hjelpe de vanskeligstilte barna der, og blir værende ved hjemmet. Dette gjør at han siden blir stilt for retten for å ha uteblitt fra tjeneste. Skouen porsjonerer sin systemkritikk ut på intelligent vis; og veksler mellom rettsalscenene og flashbacks fra tiden ved barnehjemmet.

I Reisen til havet møter vi femten år gamle Pinne (spilt av Skouens datter Synne), en psykotisk jente som har rømt fra en barneanstalt. Målet for flukten er havet, som mer er Pinnes bilde av friheten enn et konkret reisemål. Hun blir tilbudt skyss av den jordnære lastebilsjåføren Hilmar (Erik Bye) og takker nølende ja. Pinne er forskremt og innesluttet, og til å begynne med vet ikke Hilmar hvordan han skal forholde seg til henne, men ved hjelp av medmenneskelig intuisjon og varme, lykkes han gradvis i å bryte gjennom forsvarspanseret hennes og oppnå kontakt.

Musikanter Norge 1967, Regi: Arne Skouen Med: Leif Juster, Henki Kolstad, Henny Moan, Arne Aas Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 20min

TIR 26. NOV KL. 18.30

An-Magritt Norge 1968-69, Regi: Arne Skouen Med: Liv Ullmann, Per Oscarsson, Claes Gill Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 41min

TOR 28. NOV KL. 18.30

Handlingen i filmen er lagt til gruvesamfunnet i bergstaden på 1600-tallet, slik Johan Falkberget skildret det i sitt firebindsverk «Nattens brød». Skouen forsøkte å gripe essensen i det brede episke stoffet hos Falkberget, og valgte å ta utgangspunkt i An-Magritt som sosialt individ. Det var et frihetsdrama han ville regissere; en skildring av en tapper og opprørsk kvinnes møte med et trangsynt bygdesamfunn. Liv Ullmann spilte hovedrollen som An-Magritt, og Ingmar Bergmans mesterfotograf Sven Nykvist ble hentet over for anledningen. Resultatet ble en verdig og populær filmatisering av et av Norges mest kjente og kjære litterære stykker.

I komedien Musikanter finner vi Leif Juster i hovedrollen som vaktmesteren Maistro. På musikkskolen der han jobber er det fullt av unge mennesker som blåser, hamrer og synger – og som i tillegg kommer springende til ham med alle sine problemer. Blant annet har han i oppgave å skaffe dem tak over hodet – for at de skal få øvd skikkelig. Kallenavnet Maistro kommer av at han må dirigere dem alle sammen, men i tillegg bærer han på en hemmelig drøm om å fylle den store verdensdirigentens sko.

cinemateket 6 | 2013 13


margarethe von trotta

feminin sprengkraft Det var på Cinemateket i Paris at Margarethe von Trotta begynte å elske film og regissørdrømmen oppsto. Etter en lang og produktiv karriere, markerer hun seg på ny med det kinoaktuelle portrettet Hannah Arendt. Vi viser den, og seks av Trottas øvrige filmer. Selv om hun hadde lyst til å regissere, manglet Margrethe von Trotta mot til å begynne med. I stedet tok hun skuespillerutdannelse og spilte i filmer av blant andre Rainer Werner Fassbinder og Volker Schlöndorff. Hun debuterte så med Katharina Blums tapte ære i 1975, som hun regisserte sammen med ektemannen Volker Schlöndorff. Hennes første film på egne ben var Christa Klage vaknar opp tre år senere. Til tross for at kvinnelige hovedrollekarakterer er ett av flere markante trekk ved von Trottas filmer, har hun alltid strittet imot merkelappen feminist, fordi hun opplever den som begrensende. Akademi14 cinemateket 6 | 2013

kere og kritikere fortsetter likefullt å bruke den, ikke minst fordi hun fremdeles skiller seg ut ved sitt konsistente kvinnefokus. «There is no other director, male or female, who has matched von Trotta’s single-minded determination to show cinema audiences real female characters.» – Ben Andac, Senses of Cinema. Et ønske om å forstå Von Trotta har i intervjuer understreket at hun først og fremst lager film om karakterer som engasjerer henne, og berører henne. Ved siden


av sine biografiske portretter – av Gudrun Esslin, Rosa Luxemburg, Hildegard von Bingen, Hannah Arendt – har hun markert seg med sine psykologiske utforskninger av kvinnefelleskap, samt filmer som med et blikk for politiske omstendigheter belyser enkeltindividets utfordringer. Felles for flere av karakterene er deres kamp for å frigjøre seg, om det er fra destruktive krefter i seg selv eller i samfunnet rundt dem. Hennes såkalte søstertrilogi begynte med Søstrene eller Lykkens balanse i 1979 og fortsatte med Blodets bånd og Paura e amore. I 2009 kom tv-filmen Die Schwester og hennes neste prosjekt ser ut til å bli den femte søsterfilmen, denne gang med en personlig innfallsvinkel. Man behøver ikke lese «søstre» alt for bokstavelig, de kan være representanter for nære bånd og motsetninger innenfor rammene av en familie, eller de kan illustrere ulike sider ved en og samme personlighet, som hos Ingmar Bergman. Von Trotta har påpekt at hun tidlig i karrieren følte et visst ansvar for å ha et kvinneperspektiv i filmene sine. Likevel har hun aldri hatt som mål å glorifisere sine kvinnelige protagonister eller gjøre dem til heltinner. Karakterene skildres på godt og vondt, samtidig som von Trotta har en dyp respekt for dem og et dedikert ønske om å forstå hva og hvem de er. Researcharbeidet hennes til de biografiske portrettene for eksempel har vært intensivt. Prisbelønnet auteur Margrethe von Trotta har hatt en rekke av filmene sine representert ved de mest toneangivende filmfestivalene, og vært nominert til og

vunnet noen av de aller gjeveste prisene. Hun skriver filmene sine selv, og hun har et filmatisk prosjekt som hun forfølger målbevisst. Hvorfor har hun likevel ikke oppnådd samme status som enkelte av sine mannlige kollegaer? På 70-tallet vekket noen av filmene hennes et flammende sinne og ubehag hos anmeldere og publikum, og beskyldninger om å spre mannshat. Siden den gang har gemyttene roet seg, men man skal kanskje ikke se bort i fra at kombinasjonen av kvinneperspektiv, samfunnsspørsmål og en gjennomgående saklighet har gjort at von Trotta har blitt definert vekk av enkelte. Når hun nå med Hannah Arendt igjen bekrefter hvor uhyre relevant hun er som filmskaper, kan man håpe at noe av skjevheten blir rettet på. La oss si permanent. Hege Jaer cinemateket 6 | 2013 15


margarethe von trotta

søstrene eller lykkens balanse Schwestern oder Die Balance des Glücks Vest-Tyskland 1979, Regi: Margarethe von Trotta Med: Jutta Lampe, Gudrun Gabriel, Jessica Früh Tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 35min

TIR 22. OKT KL. 18.30, ONS 23. OKT KL. 18.30

KATHARINA BLUMS TAPTE ÆRE Die verlorene Ehre der Katharina Blum, Vest-Tyskland 1975, Regi: Volker Schlöndorff & Margarethe von Trotta

Søstrene viste seg å bli den første filmen i den såkalte søster-trilogien til von Trotta, etterfulgt av Blodets bånd og Paura e amore, alle tre skildringer av dynamikken i et søsterforhold. Maria er tilsynelatende den dominerende og sterke, men når søsteren Anna dør, viser det seg at Maria var mer avhengig av henne enn hun var klar over. «Miss von Trotta is able to present the faces these women show to each other, as well as the faces they show to the world.» – New York Times.

Med: Angela Winkler, Mario Adorf, Dieter Laser, Jürgen Prochnow Tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 46min

ONS 2. OKT KL. 20.30, SØN 6. OKT KL. 19.00

Da Katharina Blum forelsker seg i en sjarmerende, ung mann, vet hun ikke at hennes utkårede er en ettersøkt, venstreradikal lovbryter. En dag kommer politiet brasende inn gjennom døren hennes. Den venstre-radikale tølperen har allerede forsvunnet, men Katharina blir likevel dratt inn i en reaksjonær heksejakt og knust av en nådeløs skandalepresse. Katharina Blums tapte ære er basert på boka til Heinrich Böll, skrevet som en direkte reaksjon på en feide mellom Böll og det tyske skandalemagasinet Bild Zeitung. Bok og film viser hvilken ødeleggende effekt uansvarlig journalistikk kan ha på menneskers liv og omdømme.

vanviddets terskel Heller Wahn, Vest-Tyskland/Frankrike 1982 Regi: Margarethe von Trotta Med: Hanna Schygulla, Angela Winkler, Peter Striebeck tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 46min

TIR 29. OKT KL. 21.00, TOR 31. OKT KL. 20.00

Blodets bånd Ruth har slitt med depresjoner helt siden broren tok sitt eget liv. Da hun tilfeldigvis blir kjent med Olga, en kollega av ektemannen, og de to utvikler et sterkt og inderlig vennskap, utløser dette sterke og aggressive følelser hos mennene rundt dem. Vanviddets terskel er et velspilt og tankevekkende psykologisk drama, som traff en øm nerve hos et overveiende mannlig tysk anmelderkorps som beskyldte filmen for mannshat. Blendet av sinne så de slett ikke at deres reaksjoner var påfallende lik reaksjonen til de mannlige karakterene i filmen... 16 cinemateket 6 | 2013

Die bleierne Zeit, Vest-Tyskland 1981, Regi: Margarethe Von Trotta Med: Jutta Lampe, Barbara Sukowa, Rüdiger Vogler Tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 46min

FRE 25. OKT KL. 21.00, ONS 30. OKT KL. 21.00

Hvilke midler kan man bruke for å forbedre samfunnet? Det var et brennende spørsmål i kjølvannet av 68-tumultene. Især i Tyskland og Italia, der fremveksten av terrororganisasjoner som RAF og Brigate Rosse satte landene i unntakstilstand. Von Trottas film bygger på livet til Gudrun Ensslin, prestedatteren som var en av stifterne av RAF i 1970 og som ble en av de mest ettersøkte i Tyskland. Hun ble tatt i 1972 og døde i Stammheim-fengselet i 1977, offisielt på grunn av selvmord, men mange mener det var en henrettelse. Filmen er formet som en dialog mellom søstrene Marianne, fengslet for terrorisme, og Juliane, som kjemper for forandring gjennom «den lange marsjen gjennom institusjonene». Filmen vant Gulløven i Venezia i 1981.


margarethe von trotta

rosa luxemburg Vest-Tyskland 1986, Regi: Margarethe von Trotta Med: Barbara Sukowa, Daniel Olbrychski, Otto Sander Tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 4min

TOR 3. OKT KL. 20.30, FRE 4. OKT KL. 20.30

hannah arendt Tyskland 2012, Regi: Margarethe von Trotta Med: Barbara Sukowa, Axel Milberg, Janet McTeer, Julia Jentsch Tysk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 53min

TIR 1. OKT KL. 19.00

Med sin siste film Hannah Arendt markerer Margerethe von Trotta seg igjen som en av vår tids mest interessante filmskapere. Filmen tar utgangspunkt i den tysk-amerikanske filosofen og hennes dekning av rettssaken mot nazi-krigsforbryteren Adolf Eichmann i Jerusalem på begynnelsen av 1960-tallet. Arendt skrev en artikkel om saken for The New Yorker, som skapte kontrovers verden over og var opphavet til begrepet «ondskapens banalitet». I artikkelen påsto hun at Eichmann kunne delta i massemord uten å være et monster, uten å være fanatisk antisemitt. Derimot hevdet hun at han simpelthen manglet evnen til å tenke. Og det var foruroligende nok, fordi «problemet med Eichmann var nettopp at det var så mange som lignet ham, og at de mange verken var perverse eller sadistiske, tvert imot var de og er de skremmende normale». Artikkelen ble også bearbeidet til en bok, og i år er det 50 år siden utgivelsen av «Eichmann i Jerusalem». Filmen skildrer hvordan Arendts tanker ble formet – og til hvilken pris. Barbara Sukowa, som har jobbet sammen med von Trotta på en rekke filmer helt siden Blodets bånd i 1981, spiller rollen som Arendt. Denne visningen er et samarbeidsarrangement med Litteratur på Blå og Arthaus. Før filmen vil det bli en samtale om Arendt, for å se på begrepet «ondskapens banalitet» og drøfte ethvert menneskets politiske dømmekraft og moralske ansvar. I panelet sitter statsstipendiat Helgard Mahrdt, som sammen med Lene Auestad har redigert artikkelsamlingen «Handling, frihet, humanitet – møter med Hannah Arendt» (2011), og professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet, som har skrevet forord til den norske utgaven av «Eichmann i Jerusalem». Samtalen ledes av kritiker og stipendiat i holocaustlitteratur Olaf Haagensen. Filmvisning begynner kort etter samtalen. Spesiell pris på dette arrangementet: 70 kr for cinematekmedlemmer / 100 kr for ikke-medlemmer.

Barbara Sukowa har jobbet med von Trotta siden 1981 og i kompaniskap har de skapt en rekke fremragende biografiske filmportretter. Da Rainer Werner Fassbinder døde, fant man notater til et nytt filmprosjekt om Rosa Luxemburg ved kroppen hans. Von Trotta fikk ta over ideen og leste gjennom 2500 brev av Luxemburg, for å forstå hvem hun var, både som revolusjonær, men også som kvinne. For sin innsats i filmen mottok Sukowa prisen for beste kvinnelige skuespiller i Cannes.

Løftet Das Versprechen Tyskland 1994, Regi: Margarethe von Trotta Med: Corinna Harfouch, Meret Becker, August Zirner Tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 56min

FRE 8. NOV KL. 20.30, TIR 12. NOV KL. 20.30

I Øst-Berlin i 1961 er muren i ferd med å bygges. Konrad og Sofie har besluttet å flykte over til vest, men flukten ender med at Konrad blir igjen i øst. De to skilles, og møtes kun sporadisk i løpet av de neste 30 årene. Selv om et av møtene fører til at de får en sønn, lever de hvert sitt liv i hvert sitt Tyskland, og det er først når muren faller, at de kan finne ut om kjærligheten har overlevd adskillelsen. Løftet var en av de første filmen som tok for seg gjenforeningen av det delte Tyskland og står fremdeles støtt som en av de sterkeste murens fall-filmene. cinemateket 6 | 2013 17


©Adachi Masao Screening Committee

KOJI WAKAMATSU & MASAO ADACHI I denne serien viser vi filmene til to av Japans mest kontroversielle filmskapere: Koji Wakamatsu og Masao Adachi. I japansk film på 1960-tallet opererte mange særegne og kontroversielle regissører, men ett navn må vi kunne si skiller seg ut i en egen klasse – Koji Wakamatsu (født Takashi Ito). De som har sett en av hans mange (men i Vesten lite viste) filmer, glemmer det ikke så lett. Hele bølgen av rosa filmer (pinku eiga) fra tidlig 60-tallet til langt inn på 80-tallet, er gjennomsyret av seksualisert vold, men som oftest sett gjennom et romantisk filter. Wakamatsu fjernet dette filteret og erstattet det med en besk samfunnskritikk, slik at alle hans beste filmer borer seg dypt inn i maktkampen mellom politisk fanatisme og en seksualitet ute av kontroll, gjerne kombinert med sinn forkrøplet av ydmykelser i et strengt hierarkisk samfunn. I pinku eiga-bølgen fant Wakamatsu en alternativ distribusjonsform, hvor radikale politiske filmer kunne leve et liv under myndighetenes radar. Så lenge filmene ga publikum nok hud, kunne innholdet ellers gjerne være både intellektuelt og politisk utfordrende. Fra underverdenen Utgangspunktet til Wakamatsu var også noe spesielt, som ung yakuza møtte han på filminnspillinger i Tokyo som «rådgiver» i en noe spesiell variant av beskyttelsespenger. Dette vakte en lidenskapelig filminteresse og ble hans filmskole. Senere valgte han å forlate gangsterlivet for en karriere innen film og tv. For en tidligere gangster var det naturligvis vanskelig å innordne seg i rollen som underordnet, og raskt innså han at regissør var den eneste mulige funksjonen han kunne fylle. Han satset alt på ett kort og filmen Sweet Trap ble en noe overraskende egenprodusert suksess. Blant andre Shuji Terayama roste filmen høyt, noe som førte til at Wakamatsu gikk inn i stallen av regissører hos Nikkatsu. Denne noe usikre alliansen ble holdt sammen 18 cinemateket 6 | 2013

av Wakamatsus evne til å gjøre rimelige filmer med publikumsappell, men fikk en brå avslutning da han gjorde Secrets Behind the Wall. Ikke leverte han den enkle sex-filmen manuset hadde lovet, og på forespørsel fra Berlin-festivalen sendte han selv inn filmen til vurdering. Hverken Eirin (det nasjonale filmrådet som velger ut film til internasjonal distribusjon) eller Nikkatsu ønsket en film i pinku eiga-genren til å representere Japan, og da den ble plukket ut til festivalen som eneste japanske film, ble dette beskrevet som «en nasjonal skam» i japansk presse. At den ble nominert til Gullbjørnen gjorde ikke skandalen noe mindre, så fra 1965 var Wakamatsu en uavhengig filmskaper med en uvanlig stor produksjon (unntakene er noen enkeltstående oppdrag for større studio, men de er også hans minst interessante filmer). Sex og samfunnskritikk Rikelig med kropp og sex i Wakamatsus filmer har nok vært hovedårsaken til at han kunne opprettholde en såpass kontinuerlig produksjon, og det ga ham anledning til å perfeksjonere sin teknikk og skape noen helt personlige små mesterverk. På et vis er det litt underlig at disse mørke, politiske og egentlig svært lite erotiske filmene fant sitt publikum den gangen, såpass åpenlyst samfunskritiske som de var. Samarbeidet med den radikale Masao Adachi ga nok også filmene en enda tyngre slagside som politiske metaforer. Særlig hans førstehånds kjennskap til den stadig mer radikale venstresiden fant veien inn i filmene – og sjelden med et positivt fortegn. Hans eksponering av voldsfikseringen, den blinde lydigheten, maktkampene og sadismen i disse miljøene, gjør disse filmene til helt spesielle dokumenter hvor virkeligheten stadig invaderer fiksjonen.


«Jeg tror å lage skandale er en plikt, å bli sjokkert er en glede og å nekte å bli forarget er moralisme.» – Pier Paolo Pasolini i fransk TV om Salò eller Sodomas 120 dager…

Filmatisk oppgjør Wakamatsus episke United Red Army fra 2007 er kanskje det beskeste oppgjøret med venstreradikalismen noensinne festet til film. Basert på en av de få overlevendes egen historie, maler han opp over tre timer de politiske omstendighetene som frembrakte den voldelige fraksjonen United Red Army og hvordan den imploderer i paranoia og galskap. Filmen ble med sine mange festivalvisninger og priser en form for revitalisering av Wakamatsus karriere. Med sin neste film, Caterpillar, fikk han seg nok en Gullbjørnnominasjon (45 år etter den forrige) og skaffet Shinobu Terajima flere priser, blant andre Sølvbjørn for beste kvinnelige hovedrolle under Berlinalen i 2010. Dette rystende krigsdramaet finner sted på hjemmefronten, med en lemlestet soldat som vender hjem til sin kone etter å ha begått overgrep i Kina. Både Shinobu Terajima som kona og Keigo Kasuya som soldaten gjør fantastiske rolleprestasjoner her, rammet inn av et klassisk Wakamatsu-grep – bruken av dokumentarisk materiale. Masao Adachi Caterpillar var også et gjensyn med samarbeidet mellom Wakamatsu og Masao Adachi på manuskriptsiden. Som så mange ganger før opererte Adachi under et av sine faste pseudonymer – De Deguchi, Izuru Deguchi eller Yoshiaki Ôtani. Adachi hadde droppet ut av filmens verden da han i 1974 flyktet til Palestina/Libanon ettersom politiet ble for interessert i hans forbindelse til venstreterrorismen. Der ble han raskt en av lederskikkelsene i The Japan Red Army, ironisk nok en rolle han spiller med iskald innlevelse i sin siste film for Wakamatsu –

Ecstasy of the Angels i 1972. I 1997 ble han arrestert i Libanon og etter et fengselsopphold der, ble han utlevert til Japan hvor han kort tid etter gjenopptok sin filmkarriere. Særlig interessant er hans eneste film som regissør etter han kom tilbake – Prisoner/Terrorist fra 2006, som det er umulig å ikke sammenligne med hans egne erfaringer. Tomorowo Taguchi er rystende i rollen som «M», den politiske fangen som langsomt sklir ut av virkelighetens verden etter langvarig isolasjon og tortur (Adachi innrømmet motvillig at denne figuren bygger på Kozo Okamoto, lederen for The Japan Red Army som Adachi tidvis delte celle med i Libanon). Adachi er også en av de mer respekterte filmteoretikerne i Japan. Dessverre er svært lite av hans publikasjoner oversatt, men vi viser hans tidlige film Galaxy, et eksperimentelt verk som på mange måter illustrerer hans tanker rundt film. Både Wakamatsu og Adachi var nære venner av Nagisa Ôshima, og Adachi kan sees i fremtredende roller i hans Death by Hanging og Three Resurrected Drunkards, samt at han skrev En shinjukutyvs dagbok sammen med Ôshima, mens Wakamatsu var hovedprodusent på Sansenes rike (rent taktisk står det et fransk navn på rulleteksten da materialet ble smuglet ut av Japan og klippet sammen i Frankrike). Cinemateket hadde et ønske om å invitere Wakamatsu til denne retrospektive serien, men han ble dessverre påkjørt og drept mens vi planla serien. Ikke at vi skal antyde noe, men da han døde jobbet han med en avslørende dokumentar om den japanske atomindustrien. Kjell R. Jenssen

cinemateket 6 | 2013 19


wakamatsu & Adachi

Secret Behind the Wall Kabe no naka no himegoto Japan 1965, Regi: Koji Wakamatsu Med: Hiroko Fujino, Kazuko Kano, Aya Mine Japansk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 30min

TOR 31. OKT KL. 18.30, FRE 1. NOV KL. 20.30

Violent Virgin Wakamatsus siste film for Nikkatsu ble hans internasjonale gjennombrudd, med en Gullbjørn-nominasjon i Berlin. I vakkert fotografert Cinemascope møter vi en gruppe beboere i et sterilt høyhus-miljø. Ensomme, frustrerte og desillusjonerte forsøker de forgjeves å nå frem til hverandre, gjennom sex, gjennom telefonen, gjennom å «miste» klesvasken sin på naboens veranda, gjennom å spionere i kikkert… Presset blir for stort – og konsekvensene dramatiske.

Gewalt! Gewalt: shojo geba-geba, Japan 1968, Regi: Koji Wakamatsu Med: Eri Ashikawa, Toshiyuki Tanigawa, Miki Hayashi Japansk tale, engelsk tekst, DigiBeta, sort-hvit/farger, 1t 6min

TOR 14. NOV KL. 18.30, SØN 17. NOV KL. 18.30

På vei til en annen filminnspilling kom Wakamatsu, manusforfatter Atsushi Yamatoya og Adachi over dette øde, bølgende, prærielignende landskapet og ideen om å skyte en film der ble født. Yamatoya satte seg på et hotellrom i nærheten og skrev i løpet av tre dager denne symboltunge, kafkaeske utforskningen av maktspill mennesker i mellom. En vag historie rundt et par yakuzamedlemmer som skal straffes løser seg raskt opp i en nærmest psykedelisk orgie i erotikk og vold, hvor styrkeforholdene endres kontinuerlig. Landskapet setter premissene, overtro og mystikk siver naturlig inn etter hvert som sivilisasjonens ferniss blir skrellet bort.

Violated Angels Okasareta hakui Japan 1967, Regi: Koji Wakamatsu Med: Juro Kara, Keiko Koyanagi, Miki Hayashi Japansk tale, engelsk tekst, DigiBeta, sort-hvit, 60min

ONS 30. OKT KL. 19.00, ONS 13. NOV KL. 20.30

Ecstasy of the Angels Finnes det noen annen film som er kommet nærmere tonen i Albert Camus «Den fremmede» enn Violated Angels? En navnløs ung mann, fyllt av frustrasjon og begjær, lokkes inn i et sykepleierhjem av noen flørtende engler i hvitt. Snart snur den unge mannen situasjonen til et mareritt for sykesøstrene. Hver av dem prøver ulike strategier for å nå frem til ham, men hvordan nå frem til noen som for første gang har fått smaken på makt? Et av Wakamatsus kjennetegn er bruken av noen få fargescener i sort-hvittfilmene, og sjelden har han brukt det så effektivt som her. 20 cinemateket 6 | 2013

Tenshi no kôkotsu Japan 1972, Regi: Koji Wakamatsu Med: Ken Yoshizawa, Rie Yokoyama, Masao Adachi Japansk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit/farger, 1t 29min

SØN 3. NOV KL. 19.00, FRE 8. NOV KL. 21.00

I den siste filmen han skrev for Wakamatsu spiller Masao Adachi en av hovedrollene selv – som den paranoide og sadistiske lederen for en underavdeling av en revolusjonær organisasjon. En annen avdeling har med store tap gjennomført et dristig våpentyveri fra en amerikansk base, og nå er alle ute etter disse våpnene. De forskjellige fraksjonenes rivalisering, åpenlyse hat og overgrep var en overraskende ærlig avsløring av de radikale studentcellene, særlig sett i lys av at Adachi bare kort tid senere bosatte seg i Libanon med en posisjon farlig lik den han har i Ecstasy of the Angels.


wakamatsu & Adachi

United Red Army Jitsuroku rengô sekigun: Asama sansô e no michi Japan 2007, Regi: Koji Wakamatsu Med: Sakai Maki, Arata, Jibiki Gô, Kaoru Okunuki Japansk tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 3t 10min

ONS 6. NOV KL. 20.15, SØN 10. NOV KL. 18.30

RUNNING IN MADNESS, DYING IN LOVE Kyôsô jôshi-kô Japan 1969, Regi: Koji Wakamatsu Med: Ken Yoshizawa, Yoko Muto, Rokko Toura Japansk tale, engelsk tekst, Digibeta, farger, 1t 17min

FRE 15. NOV KL. 20.30, SØN 17. NOV KL. 20.00

Dette er et av de få eksemplene på en ren fargefilm fra Wakamatsus tidlige periode, også denne gang med Adachi som manusforfatter. Filmen åpner med autentiske bilder fra en politisk demonstrasjon, som nærmest utarter til et rent gateslag. En av studentene slår ned en politimann og flykter blodig derifra hjem til sin bror. Ingen god ide, da broren er politi og rasende angriper studenten. Kun en resolutt inngripen fra brorens kone setter en stopper for slagsmålet, men med fatalt resultat. De to unge flykter nordover, og blir så smått elskere – kanskje som en måte å håndtere den gnagende skyldfølelsen på. Wakamatsus tydeligste metaforiske film, hvor den eldre broren står for tradisjonen, den yngre broren for det nye Japan og kona er den lokkende friheten. Noe idealisert man sterkt begjærer, men kanskje ikke er villig til å kjempe hardt nok for? Running In Madness, Dying In Love inneholder noen av Wakamatsus vakreste visuelle montasjer og viser hvilket grep han har om hele mediet. Skuespillerne er også fremragende – Rokko Toura, som spiller storebror er det ikke umulig at noen har sett før i en av sine utallige roller for Nagisa Ôshima og Kaneto Shindô.

I United Red Army spiller det politiske en fremtredende rolle. Dette hjerteskjærende oppgjøret med 60-tallets radikale studentopprør bygger ikke bare på nitidige studier og intervjuer med de overlevende, men også på Wakamatsus egne erfaringer med disse miljøene, erfaringer som gjorde at han ble nektet visum til USA. Hendelsene filmen bygger på er fortsatt en betent del av den nyere japanske historie og i Wakamatsus kyndige hender formes de til en intenst spennende beretning om terrorismens fremvekst og moralske kollaps.

Caterpillar Kyatapirâ Japan 2010, Regi: koji Wakamatsu Med: Shinobu Terajima, Keigo Kasuya, Emi Masuda Japansk tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 1t 25min

TOR 7. NOV KL. 21.00, TIR 12. NOV KL. 19.00

45 år etter forrige Gullbjørn-nominasjon, befant Wakamatsu seg igjen på det røde teppet i Berlin, nå med krigsdramaet Caterpillar. Nok en gang ble det med nominasjonen, men en Sølvbjørn for beste kvinnelige hovedrolle er heller ikke så verst. En ung soldat og krigshelt vender lemlestet hjem til sin lille landsby, ute av stand til å ta vare på seg selv. Maktforholdet er nå endret i familien, motstridende følelser er i sving og den indre brutaliteten speiles av krigens nådeløse gang. Dette er en av disse filmopplevelsene som sitter i lenge etter at lyset i kinosalen er kommet på. cinemateket 6 | 2013 21


©Adachi Masao Screening Committee

wakamatsu & Adachi

Galaxy Gingakei, Japan 1967, Regi: Masao Adachi Med: Ken Yoshizawa, Rie Yokoyama Japansk tale, engelsk tekst, DigiBeta, sort-hvit/farger, 1t 15min

TIR 5. NOV KL. 18.30, TIR 19. NOV KL. 19.00

©Adachi Masao Screening Committee

I Adachis tidlige regiarbeid ser vi tydelig at han hører hjemme i kunstfilmens sfære. Slående visuelle bilder og en utstrakt bruk av samtidskomponister. Resultatet er tranceaktige filmer verdig Jean Cocteau eller Jack Smith. En ung mann får motorstopp ved en øde strand og befinner seg snart i et underlig fall mellom verdener der alt kan skje. Filmens sykliske form gir en illusjon av struktur, men ingenting er som man tror i denne filmen, full av symbolikk og kreative løsninger.

Prisoner/Terrorist Yûheisha - terorisuto, Japan 2006, Regi: Masao Adachi Med: Tomorowo Taguchi, Panta, Taka Ôkubo Japansk tale, engelsk tekst, DigiBeta, farger, 1t 53min

TIR 5. NOV KL. 20.30, TIR 19. NOV KL. 21.00

Inspirert av sine opplevelser som fange i Libanon (dømt for brudd på pass-reglene), er dette kuliminasjonen av Adachis forhold til filmens verden, og sterk kost på flere vis. Tomorowo Taguchi er strålende i rollen som «M», den politiske fangen som langsomt sklir ut av virkelighetens verden etter langvarig isolasjon og tortur. En figur som utvilsomt bygger på Kozo Okamoto, dømt for terroranslaget mot flyplassen i Tel Aviv. Dette er en film hvor Adachi henter frem de fleste virkemidler i sitt formidable arsenal, og utfordrer publikum til en intellektuell tvekamp om validiteten av terroristens politiske meninger. 22 cinemateket 6 | 2013

SANSENES RIKE Ai no korida Japan/Frankrike 1976, Regi: Nagisa Oshima Med: Tatsuya Fuji, Eiko Matsuda, Aio Nakajima, Meika Seri japansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 44min

TIR 26. NOV KL. 21.00, TOR 28. NOV KL. 21.00, TIR 3. DES KL. 20.30

Sansenes rike, produsert av Wakamatsu, tar utgangspunkt i en hendelse som utspilte seg i Japan i 1936. Den unge prostituerte Sada innleder et forhold til halliken sin, Kichi-san. Besatt av lidenskap vikler de to seg dypere og dypere inn i et erotisk spill, som kommer til å ende med døden. Sansenes rike gjenforteller forholdet mellom Sada og Kichi-san, ut i fra politiets rapporter. Forholdet kan best beskrives som en oppdagelsesreise i seksuelle grenseerfaringer. En konsekvens av Sadas og Kichi-sans stadige grenseflytting, er en forskyvning av deres innbyrdes relasjoner. I utgangspunktet er Sada fullstendig underlegen Kichi-san. Han dominerer henne og legger premissene for deres handlinger. Men gradvis overtar Sada rollen som den seksuelt aggressive, og blir snart den dominerende. Filmen har vært svært omdiskutert og forbudt vist i flere land. I Norge ble Sansenes rike først tillatt vist i 2001, etter en runde i klagenemda. I sitt vedtak skrev klagenemda blant annet: «Kunsten har en viktig samfunnskritisk side. Gjennom den skal også ytringer mange ikke liker og ikke kan assosiere seg med få sine uttrykk; kunsten skal også kunne være utfordrende og provokativ. I forlengelsen av dette er et viktig forhold at kunsten skal kunne diskuteres. Hvis denne filmen forbys, er noe slikt ikke mulig.»


WWW.BLACKBOX.NO

PROGRAM, ZACHARY OBERZAN: 14. – 17. KL 19.00: TELL ME LOVE IS REAL 14/11 KL 21.00: ZACHARY OBERZAN I SAMTALE MED PUBLIKUM. 15/11 KL 21.00: FLOODING WITH LOVE FOR THE KID (FILMVISNING) «An absolutely amazing concept. Wildly creative and energetic.» – David Morrell, New York Times bestselling author of First Blood

«An outsider-cinema masterpiece...Oberzan’s mania knows no bounds.» – Time Out New York

David Morrells roman «First Blood», introduserte verden for en ung mann ved navn Rambo og hans enmannskrig mot sheriffen i en liten amerikansk by. Nøye tilpasset «First Blood» kan «Flooding with Love for The Kid» kalles en filmatisk enmannskrig. Med et budsjett på 500 kro� ner, filmet i en leilighet på Manhattan, er den regissert, laget og redigert av en mann; skuespiller og filmskaper Zachary Oberzan. 16/11 KL 21.00: YOUR BROTHER, REMEMBER? (FILMVISNING) «Oberzan’s ‘Your brother. Remember?’ is a brilliant piece of 21st-century art, an elegant mash-up of pop culture…It’s funny, clever and profound.»

14 – 17. NOVEMBER

ZACHARY OBERZAN (US) 14 – 17/11 KL 19.00:

TELL ME LOVE IS REAL Vinteren 2012 satt to amerikanske artister på hvert sitt anonyme hotellrom på vestkysten i USA. Et bissart sammentreff gjorde at de begge tok en overdose av nervepillene Xanax. Bare en av dem overlevde. Mens Whitney Houston døde under tragiske omstendigheter, startet Zachary Oberzan, innlagt på psykriatisk avdeling, en lang reise tilbake til livet. Oberzans selvbi� ografiske forestillinger tar publikum med seg dypt inn i hans private sfære. Zachary Oberzan er et av orginalmedlemmene i New York�kollektivet «Nature Theater of Oklahoma» som har gjest� et Black Box Teater flere ganger. Nå er han tilbake med forestillingen «Tell Me Love Is Real».

– Time Out London

«Oberzan’s bizarre hybrid is a touching look at innocence, pop love, family, and the divergent paths we all take.» – New York Magazine, critic’s pick I denne varme, sårbare og humoristiske filmen brukes hjemmevideoer, Hollywoodfilmer og skuespill i en salig blanding. Som lykkelige gutter på landsbygda i USA elsket Zachary og den eldre broren hans Gator å lage parodier på favorittfilmene sine, spesielt Jean�Claude Van Dammes karateopus «Kickboxer» og kultfilmen «Faces of Death». Så går det tjue år. Zachary reiser tilbake til barndomshjemmet sitt og overtaler broren til å bli med å lage filmene på nytt. Nå sett gjennom en tjueårig linse av emosjonell og fysisk slitasje. 17/11 KL 21.00: KONSERT. FRI ENTRÉ BILLETTER: Filmvisningene er gratis, dersom du har billett til forestillingen «Tell Me Love Is Real». Uten billett kr 75,�. Billetter til filmene selges i døra samme kveld. Billetter til «Tell Me Love Is Real» via billettservice.no og blackbox.no cinemateket 6 | 2013 23


ANIMERT I 100!

Norsk filminstitutt markerer den norske animasjonsfilmens 100-års jubileum med utstilling, filmserie og dvd-utgivelse. Startskuddet går lørdag 30. november med en rekke arrangementer. Filmserien på Cinemateket avsluttes før jul, mens utstillingen står til våren 2014. De siste 15 årene har norsk animasjon utviklet seg til å bli en profesjonell industri med internasjonal suksess. Oscarstatuett, Emmynominasjon og hovedpremier ved filmfestivalene i Annecy og Hiroshima illustrerer suksessen. Med unntak av filmene til Ivo Caprino, har norsk animasjon vært ganske ukjent på den internasjonale filmscenen. I mange år var den egentlig ikke så synlig innenlands heller. Det hele begynte i 1913. Da gjorde tegneren Sverre Halvorsen sine første filmkarikaturer, og i de følgende årene prøvde flere av hans tegneseriekollegaer det nye mediet. Ola Cornelius’ eventyrfilm Fanden i Nøtten (1917) var en åtte minutter lang animert tegnefilm basert på Asbjørnsen & Moes «Gutten og Fanden». Denne eventyrskatten skulle seinere bli en hovedkilde for mange av Ivo Caprinos dukkefilmer. Tidlig på 20-tallet fikk reklamefilmene innpass på norske kinoer. Det førte til en oppblomstring av animasjonsfilm. Trolig var minst fem animasjonsfilmstudioer i Oslo involvert i produksjonen av animerte reklamefilmer på slutten av 20-tallet. Innføringen av lyd satte imidlertid en stopper for den norske animasjonsindustrien, og nesten alle animerte kinoreklamer i Norge på 30-tallet ble produsert i utlandet, selv om de ble spesielt laget for norske bedrifter. Kjente europeiske animatører som Hans Fischerkoesen, Oskar Fischinger og Alexandre Alexeieff laget blant annet kinoreklame for Tidemand. Dessverre var produksjonen av animerte kortfilmer nesten fravæ24 cinemateket 6 | 2013

rende, og slik fortsatte det fram til krigen. Inspirert av Disneys Snehvit og de syv dvergene som hadde premiere i Norge i 1938, ble det satt i gang produksjon av en norsk helaftens tegnefilm basert på eventyret «Å gjete kongens harer». Men filmen ble aldri fullført. Ivo Caprino Det største navnet i norsk animasjonsfilm er utvilsomt Ivo Caprino. Han debuterte med Tim og Tøffe i 1948 og produserte dukkefilmer på løpende bånd i studioet på Snarøya fram til premieren på Flåklypa Grand Prix i 1975. Selv om filmen var laget i nært samarbeid med Kjell Aukrust og det var hans univers som ble brakt til live i filmen, er det Caprinos navn som først og fremst knyttes til Flåklypa-filmen. I tillegg er det særlig eventyrfilmene Caprino huskes for. På begynnelsen av 1960-tallet drev Bjørn Aronsen med bakgrunn fra Disney et studio i Oslo som produserte hundrevis av animerte reklamefilmer. Også Trygve Rasmussen Punktfilm produserte reklamefilmer, tittelsekvenser og animerte sekvenser for dokumentarer og fiksjonsfilmer, og noen kortfilmer fra slutten av 50- til slutten av 80-tallet. På 1970-tallet debuterte en ny generasjon norske animasjonsfilmskapere. Knut Eide, Thor Sivertsen, Morten Skallerud, Terje BomannLarsen og Kine Aune laget hovedsakelig animerte kortfilmer finansiert via statlige støtteordninger for kortfilm. NRK har aldri hatt noen ani-


masjonsavdeling, men noen NRK-ansatte, spesielt Anna Tystad Aronsen, gjorde flere animerte kortfilmer for NRK på 1970- og 80-tallet. Flere norske animerte kortfilmer fikk et internasjonalt gjennombrudd på midten av 1980-tallet, deriblant den ultrakorte (halvannet minutt lange) og morsomme Zwisch! av Thor Sivertsen, og Kine Aunes Hva skal vi gjøre med lille Jill? som vant førsteprisen på filmfestivalen i Shanghai i 1988. En industri Bortsett fra Ivo Caprino, fantes det knapt noen norsk animasjonsindustri fra slutten av 1920-tallet og frem til 1990-tallet. På begynnelsen av 1990-tallet kom tegneseriestudioet Tegnefilmcompagniet og dukketeater/stop-motionstudioet Studio Magica til å lede prosessen med etableringen av en profesjonell norsk animasjonsindustri. Morten Skalleruds Året gjennom Børfjord (Studio Magica, 1991), en eksperimentell time-lapse animasjon fra Nord-Norge skutt i 70mm Panavision, er et av mesterverkene i den eksperimentelle animasjonsfilmhistorien. Godt hjulpet av utviklingen av ny teknologi, utbredelsen av tvreklame, etableringen av Animerte dager og animasjonsutdanninga ved Høgskulen i Volda, har animasjonsindustrien i Norge fått et gjennombrudd. I dag er det flere travle animasjonsstudioer i Oslo, samt mindre studioer rundt om i landet. Norske animerte kortfilmer av filmskapere som Anita Killi, Piotr Sapegin og Torill Kove har vunnet en rekke internasjonale priser de siste årene. Sapegins Huset på Kampen (1998) vant pris i Hiroshima i 2000, og Anita Killis Tornehekken (2001) var den mestvinnende norske filmen det året den kom ut med 14 internasjonale priser. Hennes Sinna Mann var dessuten den mestvinnende kortfilmen i verden i 2010. I 2007 mottok Torill Kove Oscar for beste animerte kortfilm for Den danske dikteren, produsert av Mikrofilm i Oslo. Hennes første animerte kortfilm, Min bestemor strøk kongens skjorter (1999), ble også nominert til Oscar. Begge filmene ble produsert i samarbeid med National Film Board of Canada. Kove og Mikrofilm har denne høsten hatt premiere på den animerte spillefilmen Hokus pokus Albert Åberg!. Storm Studio i Oslo co-produserte og hadde post-produksjon på Peter og ulven av Suzy Templeton som vant Oscar i 2008. Tv og spillefilm Mens reklamebyråer tidligere foretrakk britiske eller svenske animasjonsstudioer på 80-tallet, bruker de nå Qvisten Animasjon, Pravda og andre norske studioer. Konkurransen om offentlig filmstøtte er hardere enn noensinne, men fortsatt et viktig insentiv for produksjonen av animerte kortfilmer. De siste årene har man også sett fremveksten av animerte tv-serier, med Emmy-nominerte Elias (produsert av Filmkameratene) som et høydepunkt. Qvisten Animasjon har hatt stor suksess med sine humoristiske animerte web-tv-serier som kommenterer norsk politikk og kjendissamfunnet (Fanthomas og Monarkiet). Den tradisjonelle spillefilmindustrien er også en viktig kraft i den norske animasjonsindustrien i dag. Den profilerte norske spillefilmprodusenten John M. Jacobsen står bak to vellykkede animerte tegnefilmer: Gurin med reverompa (1998) og Karlsson på taket (2002). Karlsson på taket var basert på Astrid Lindgrens bok og en norsk-svensk co-produksjon. Tegneseriekunstneren Christopher Nielsen gjorde suksess med sin tredimensjonale dataanimerte tv-serie «To trøtte typer» (2000). Spillefilmen Slipp Jimmy fri (Storm Studio) i 2006, var basert på de

samme karakterene og fikk strålende kritikker. Den vant også prisen for beste spillefilm ved filmfestivalen i Annecy i 2007. Filmen var en av de dyreste norske filmene noensinne. «To trøtte typer» og Slipp Jimmy fri har vært viktige for å bygge opp et produksjonsmiljø for dataanimasjon. Med de to Elias-filmene gikk Filmkameratene også over til 3D. Qvisten, som startet som et tradisjonelt animasjonstudio, jobber nå stort sett i CGI. Kurt blir grusom ble populær både hos barn og voksne, og animasjonen i Knerten-filmene har vært en viktig årsak til Knertentrilogiens enorme suksess. Andre storfilmer som Max Manus og Trolljegeren er laget med svært profesjonelle spesialeffekter fra Gimpville og Storm Studio. Kon-Tiki er et annet nylig eksempel på hvordan special effects animatører jobbet innenfor spillefilmbransjen. Men tradisjonell animasjon er ikke helt glemt. En ny Flåklypa-film i stop motion signert Rasmus Sivertsen og Qvisten Animasjon lanseres i november. I tillegg jobber mange animatører med grafisk design, webdesign og animasjon for mobil. Spesielt viktig er dataspillbransjen. Oslobaserte FunCom har vært en ledende dataspillprodusent de siste ti årene. På hundre år har man gått fra å være en liten gruppe uavhengige animatører som stort sett jobbet individuelt, til å bli en blomstrende animasjonsvirksomhet som dekker hele aspektet av animerte uttrykk på et høyt faglig nivå. Basert på en artikkel av Gunnar Strøm (utgitt av Norsk Filminstitutt i anledning Hiroshima film festival 2012)

cinemateket 6 | 2013 25


ANIMERT i 100! 30.10 - 19.12

Kortfilmprogram 1 Norge 1913-2013, Regi: diverse, Ulike format, 1t 5min

SØN 1. DES KL. 20.30, FRE 13. DES KL. 18.30

I til sammen fem ulike kortfilmprogram, byr vi på et tverrsnitt av norsk animasjon laget i løpet av de siste 100 årene. Hvert program inneholder film av ulike filmskapere, laget med ulike teknikker. I Kortfilmprogram 1 inngår følgende filmer:

slipp jimmy fri + narverfredag

Amundsen paa Sydpolen, regi: Sverre Halvorsen, 1913 /

Norge 2007, Regi: Christopher Nielsen

Fiinbeck er rømt, regi: Ottar Gladtvedt & Victor Bergdahl,

Med: Jan Sælid, Anders T. Andersen, Egil Birkeland, Terje Rangnes, Kristopher Schau

1927 / Hva skal vi gjøre med lille Jill?, regi: Kine Aune,

Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 25min

1987 / Året gjennom Børfjord, regi: Morten Skallerud,

ONS 11. DES KL. 20.30, FRE 13. DES KL. 20.30

1991 / Huset på Kampen, regi: Pjotr Sapegin, 1998 / Mein Stampf Or The Danceshow Of The Last Century, regi: Martine Grande, 2007 / Du velger selv, regi: Kajsa Næss, 2013 / But Milk Is Important, regi: Erik G. & Anna Mantzaris, 2013

Kortfilmprogram 2 Norge 1913-2009, Regi: diverse, Ulike format, 58min

TIR 3. DES KL. 18.30, SØN 15. DES KL. 18.30

I til sammen fem ulike kortfilmprogram, byr vi på et tverrsnitt av norsk animasjon laget i løpet av de siste 100 årene. Hvert program inneholder film av ulike filmskapere, laget med ulike teknikker. I Kortfilmprogram 2 inngår følgende filmer: Amundsen paa Sydpolen, regi: Sverre Halvorsen, 1913 / Fanden i Nøtten, regi: Ola Cornelius 1917 / Gullmynten, regi: Trygve Rasmussen, 1974 / Zwish!, regi: Thor Syvertsen, 1983 / Katten Mons, regi: Pjotr Sapegin, 1995, / Tornehekken, regi: Anita Killi, 2001 / Min bestemor strøk kongens skjorter, regi: Toril Kove, 1999 / Hodet mitt, regi: Knut Petter Ryan, 2004 / Saiva, regi. Tuva Synnevåg, 2009

26 cinemateket 6 | 2013

Da Norges største kulttegneseerieskaper Christopher Nielsen gikk til filmen, skulle det gjøres skikkelig. Han begynte med den tegnede kortfilmen Narverfredag i 1996, basert på sine egne hysteriske morsomme historier om narverne (giddalaus ungdom som henger ved den lokale Narvesenkiosken) fra Ulsrud og Bøler, og fortsatte med tv-serien To trøtte typer, der han utforsket den typen tredimensjonal dataanimasjon som han skulle ta med seg videre i arbeidet med sin første helaftens spillefilm for voksne, Slipp Jimmy fri, som kom i 2006. Historien om den narkomane sirkuselefanten Jimmy tok fem år og drøyt 100 millioner å realisere, og resultatet var et animert festmåltid av eksentrisk humor og ville ideer, med noen av de beste karakterene i norsk filmhistorie. Filmen tar utgangspunkt i Nielsens tegneserieunivers, med karakterer som blandingsmisbrukerne Odd og Geir, den temperamentsfulle trønderen Hold Brillan, krakilske dyrevernere og samemafiaen i en vill runddans. «Den aller første norske 3D-filmen henter sin styrke i Nielsens sans for detaljer, samt en regi med befriende liten plass for utflukter fra det tette plotet. Det er ganske imponerende hvordan han har klart å lime historien sammen til et konstant underholdende eventyr som setter noen hver til veggs, fra virkelighetsfjerne straight edgere med sans for vold, til amerikanske turister som er veldig åpne for alle dem som er «ethnically challenged».» (Øyvor Dalan Vik, Dagens Næringsliv). Som forfilm viser vi kortfilmen Narverfredag (1996).


30.10 - 19.12 Animert i 100!

kortfilmprogram 4 Norge 1913-2009, Regi: diverse, Ulike format, 1t 5min

TOR 5. DES KL. 18.30, ONS 18. DES KL. 18.30

Flåklypa Grand Prix Norge 1975, Regi: Ivo Caprino Stemmer: Leif Juster, Frank Robert, Kari Simonsen Norsk tale, utekstet, DCP 16:9, farger, 1t 24min

LØR 23. NOV KL. 13.00, LØR 30. NOV KL. 15.00

I til sammen fem ulike kortfilmprogram, byr vi på et tverrsnitt av norsk animasjon laget i løpet av de siste 100 årene. Hvert programer inneholder film av ulike filmskapere, laget med ulike teknikker. I Kortfilmprogram 4 inngår følgende filmer: Amundsen paa Sydpolen, regi: Sverre Halvorsen, 1913 /

Sykkelreperatør Reodor Felgen bor med sine hjelpere Solan og Ludvig på en fjelltopp. Reodor er et teknisk geni med sans for racerbiler. Kjeltringen Blodstrupmoen rapper en dag Reodors tegninger til en vidunderbil. Solan blir mektig sint og tirrer Reodor til kamp. Med mesterverket Il Tempo Gigante ender filmen i et forrykende fartsfylt billøp det formelig lukter svidd gummi av. Filmen er basert på Kjell Aukrusts godslige bygdesatire og herlig poengterte karakterer, og Aukrust må få mye av æren for at Flåklypa Grand Prix er så sjarmerende som den er.

En sigarett – en drøm, regi: Hans Ficherkosen, 1938 / Det opprørske alfabetet, regi: Øivind Jorfald, 1994 / Deep Shit, regi: Astrid Aakra, 1999 / Den danske dikteren, regi: Torill Kove, 2007 / Lydskygger, regi: Julie Engaas, 2008 / Janus, regi: Linda Fagerli Sæthren, 2007 / Sinna Mann, regi: Anita Killi, 2009

kortfilmprogram 5 Norge 1913-2013, Regi: diverse, Ulike format, 1t 5min

SØN 8. DES KL. 18.30, TOR 19. DES KL. 18.30

kortfilmprogram 3 Norge 1913-2013, Regi: diverse, Ulike format, 1t 3min

ONS 4. DES KL. 18.30, TIR 17. DES KL. 18.30

I til sammen fem ulike kortfilmprogram, byr vi på et tverrsnitt av norsk animasjon laget i løpet av de siste 100 årene. Hvert program inneholder film av ulike filmskapere, laget med ulike teknikker. I Kortfilmprogram 3 inngår følgende filmer:

I til sammen fem ulike kortfilmprogram, byr vi på et tverrsnitt av norsk animasjon laget i løpet av de siste 100 årene. Hvert programer inneholder film av ulike filmskapere, laget med ulike teknikker. I Kortfilmprogram 5 inngår følgende filmer: Amundsen paa Sydpolen, regi: Sverre Halvorsen, 1913 / Evolusjon, regi: Rolf Aamot, 1966 / For et svin, regi: Kine Aune og Bob Godfrey, 1992 / Kongen som ville ha mer enn

Amundsen paa Sydpolen, regi: Sverre Halvorsen, 1913 / Fargesymfoni i blått, regi: Oscar Fishinger, 1927 / Leikr, regi:

en krone, Randall Meyers og Anita Killi, 1999/ Hell og

Runi Langum, 1994 / Travelling Fields, regi: Inger Lise Hansen, 2009 / Reloaded, regi: Mariken Verbiesen, 2010 / Orfeus,

Lykke, Herr Gorski, regi: Astrid Alma, 2002 / Fasten Seat

regi: Thomas Balmbra, 2012 / Warp, regi: Krister Kim Larsen, 2012 / Jeg er bak døren, regi: Helga Fjeldså, 2011 / Stop

Belt, regi: Guttorm Nordø, 2002 / FearLess, regi: Therese

Blaming The Iceberg, regi: Rune og Erik Eriksson, 2012 / Mushroom Monster, regi: Alexander Nordaas, 2013

Jackobsen, 2002 / Bygningsarbeidere, regi: Kajsa Næss, 2008 / Det var ikke meg, det var fiskmåsen, Regi: Julie Engaas, 2013

cinemateket 6 | 2013 27


FILMSALONGEN MED PER HADDAL: Variert fra dengang da I Filmsalongen møter du den respekterte filmjournalisten Per Haddal, som har plukket ut noen av sine favorittfilmer. Vi viser dem og Per snakker om dem, gjerne sammen med en spesiell gjest.

Intet filmatisk er fremmed for Filmsalongen: Snill familieunderholdning med henrykt nostalgi. Dypfølt og målrettet drama. Frydefull kitsch i skamløst publikumsfrieri. Med eller uten edle filmkunstneriske prestasjoner, helst fra dengang da. I oktober er vi På flukt i Japan, en liten, eksotiserende og forsonlig film om tidligere fiender. Mange av dagens aldrende hjerter banket av sorgmunter sympati i norske kinosalonger i 1957. Arne Skouens jubileum markerer vi for annen gang denne høsten,

med et brennende intenst drama fra miljøet som filmskaperen kjente aller best – avisens. Det brenner i natt fortjener absolutt et nytt påsyn eller et første bekjentskap, fra en filmarv vi kjenner altfor dårlig. Sluttelig nekter vi oss ingenting: Noen føler i høyden «a guilty pleasure» – en skyldbetynget fryd – over publikumsfrieriet Zorba. Men den var en bejublet presang til publikum – og er sikkert en populær julegave her. Per Haddal

På flukt i Japan

Det brenner i natt!

Zorba

Escapade in Japan, USA 1957, Regi: Arthur Lubin

Norge 1955, Regi: Arne Skouen

Alexis Zorbas. Storbritannia/Hellas 1964

Med: Teresa Wright, Cameron Mitchell, John Provost, Clint

Med: Claes Gill, Elisabeth Bang, Harald Heide Steen sr.,

Regi: Michael Cacoyannis

Eastwood

Thor Hjorth-Jenssen

Med: Anthony Quinn, Alan Bates, Lila Kedrova, Irene Papas

Engelsk og japansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 33min

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 36min

Engelsk/gresk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 26min

TIR 8. OKT KL. 18.30

TIR 12. NOV KL. 18.30

TIR 10. DES KL. 18.30

Glipper du et par ganger med øynene, kan du gå glipp av en av Clint Eastwoods første, men minste roller. Med to replikker er han amerikansk flyver i denne gemyttlige, gammeldagse familieunderholdningen som gjorde inntrykk også på nordmenn – store som små – i 1957. Regissør Arthur Lubin (86 filmer tilsammen!) forsonte gamle fiender via to små gutter, en japaner og en amerikaner ( Jon Provost fra Lassie-filmene). De drar gjennom et eksotisk Japan etter en flystyrt. Dette er ikke stor eller robust filmkunst, men et sjarmerende tidsbilde. Per Haddal

I hele Arne Skouens store produksjon, av bøker, dramaer, debattinnlegg, artikler og filmer, gikk ett tema igjen: - Vi må varme oss hos hverandre. Hva om så ikke skjer? Claes Gill er den forsømte korrekturleseren som sørger for varme på uønsket vis. Vi opplever en kraftprestasjon av smertefull innlevelse fra aktøren. Avismiljøet er for en gangs skyld usvikelig riktig tolket på lerretet, med hjerte og forstand. Skouens vilje til å ville noe med sine filmer er her nesten enda klarere enn vanlig, i et drama som skaper urovekkende overskrifter i seerens sinn. Per Haddal

Filmkritikere holder seg for nesen når Zorba omtales, den internasjonale kjempesuksessen er nærmest utstyrt med giftmerke. Filmen ble dessuten en diger gavepakke til gresk turistindustri. Suggererende musikk fra Mikis Theodorakis. En edel villmann danser rundt på et folkloristisk Kreta. En blek britisk litterat blir mer livsdugelig, også gjennom dansen. Her er det bare å hive seg ut i følelsene og forførelsene, fra en gresk filmskaper som hadde gitt opp den kulturelle kvalitetslinjen og ville nå ut til de mange. Uansett virkemidler: Han lyktes. Per Haddal

28 cinemateket 6 | 2013


CINE


Margarethe von Trotta &

LØRDAG 12. OKT 1300 Barnas Cinematek: FUGLEBYEN ZAMBEZIA L]

se www.filmfrasor.no for fullt program

Nye filmer fra Alejandro Jodorowsky, Jia Zhang-ke, Jafar Panahi, Carlos Sorin, Hayao Miyazaki, Lucia Puenzo og mye, mye mer. Eksklusivt møte med Apichatpong Weerasethakul. NB: Cinematek-medlemmer får rabatt på billetter på Cinemateket.

TORSDAG 10. OKT – SØNDAG 20. OKT FILM FRA SØR

ONSDAG 9. OKT Stengt pga lukket arr.

TIRSDAG 8. OKT 1830 Filmsalongen: PÅ FLUKT I JAPAN Arthur Lubin side 28 [L] 2030 COME BACK, LITTLE SHEBA Daniel Mann side 40 [L] 2100 Norsk Kort: DEN MAGISKE TIDEN Kine Aune side 50 [T]

2030 BRUTE FORCE Jules Dassin side 40 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]

Volker Schlöndorff side 16 [T]

1900 KATHARINA BLUMS TAPTE ÆRE

side 49 [L]

SØNDAG 6. OKT 1400 Barnas Cinematek: MIN BESTEMOR STRØK KONGENS SKJORTE + DEN DANSKE DIKTEREN [L] 1600 BLADE RUNNER - DIRECTOR’S CUT Ridley Scott side 42 [L] 1830 The Dream that Kicks: THE IMAGE HAS CRACKED

LØR 5. – SØN 6. OKT: «SANSENES RIKE» - NFKS FILMFAGLIGE SEMINAR 2013. mer info: www.filmklubb.no

LØRDAG 5. OKT 1300 Barnas Cinematek: GRÅPUS SOM FORSVANT [L] 1500 Barnas Cinematek: WALLACE & GROMIT OG VARULVKANINENS FORBANNELSE [L]

FREDAG 4. OKT 1830 DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 56 [L] 1830 SINBAD Zoltan Huszárik side 53 [T] 2030 ROSA LUXEMBURG Margarethe von Trotta side 17 [L] 2100 HERFRA TIL EVIGHETEN Fred Zinnemann side 39 [T]

TORSDAG 3. OKT 1830 COME BACK, LITTLE SHEBA Daniel Mann side 40 [L] 1900 Råfilm: MAGNUS - EN VÅRDAG Magnus Lilleberg side 53 [T] 2030 ROSA LUXEMBURG Margarethe von Trotta side 17 [L] 2100 JORDBÆRSTEDET Ingmar Bergman side 56 [T]

2100 HERFRA TIL EVIGHETEN Fred Zinnemann side 39 [T]

Jan Erik During side 57 [T]

side 44 [L]

[L]

[L]

[L]

TIRSDAG 12. NOV 1830 Filmsalongen: DET BRENNER I NATT! 1900 CATERPILLAR Koji Wakamatsu side 21 [T]

Peter Greenaway side 56 [T]

Arne Skouen side 28 [L]

SØNDAG 10. NOV 1400 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 3 [L] 1600 BRAZIL Terry Gilliam side 42 [L] 1830 UNITED RED ARMY Koji Wakamatsu side 21 [L] 1900 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T] 2100 KOKKEN, TYVEN, HANS KONE OG HENNES ELSKER

LØRDAG 9. NOV 1300 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 1 1430 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 2 1600 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 3

FREDAG 8. NOV 1830 TRAPÉS Carol Reed side 40 [L] 1900 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T] 2030 LØFTET Margarethe von Trotta side 17 [L] 2100 ECSTASY OF THE ANGELS Koji Wakamatsu side 20 [T]

TORSDAG 7. NOV 1800 KALDE SPOR Arne Skouen side 11 [T] 1830 POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE 2100 CATERPILLAR Koji Wakamatsu side 21 [T]

Peter Greenaway side 56 [T]

ONSDAG 6. NOV 1830 BUSSEN Arne Skouen side 12 [L] 2015 UNITED RED ARMY Koji Wakamatsu side 21 [L] 2100 KOKKEN, TYVEN, HANS KONE OG HENNES ELSKER

2030 PRISONER / TERRORIST Masao Adachi side 22 [L] 2100 TRAPÉS Carol Reed side 40 [T]

Introduksjon ved Hans Otto Nicolaysen

TIRSDAG 5. NOV 1830 GALAXY Masao Adachi side 22 [L] 1800 KNUT FORMOS SISTE JAKT

SØNDAG 3. NOV 1400 Barnas Cinematek: WALLACE & GROMIT OG VARULVKANINENS FORBANNELSE [L] 1600 BRAZIL Terry Gilliam side 42 [L] 1845 NORSKE BYGGEKLOSSER Pål Bang-Hansen side 45 [L] 1900 ECSTASY OF THE ANGELS Koji Wakamatsu side 20 [T] 2030 OMRINGET Arne Skouen side 12 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]

Tim Burton [L]

LØRDAG 2. NOV 1300 Barnas Cinematek: DET LILLE SPØKELSET LABAN – LABAN SPØKER [T] 1300 Barnas Cinematek: TIM BURTON’S CORPSE BRIDE

ONSDAG 2. OKT 1900 JORDBÆRSTEDET Ingmar Bergman side 56 [L] 2030 KATHARINA BLUMS TAPTE ÆRE Margarethe von Trotta,

Volker Schlöndorff side 16 [L]

FREDAG 1. NOV 1830 HERREN OG HANS TJENERE Arne Skouen side 12 [L] 1900 RAGNAROCK Arne Philip Fraas side 51 [T] 2030 SECRET BEHIND THE WALL Koji Wakamatsu side 20 [L]

TIRSDAG 1. OKT 1830 DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 56 [L] 1900 HANNAH ARENDT Margarethe von Trotta side 17 [T] 2030 BRUTE FORCE Jules Dassin side 40 [L]

IRON SKY Timo Vuorensola side 42 [L] The Dream that Kicks: ED ATKINS PRESENTS… side 49 [L] UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] ANIMERT KORTFILMPROGRAM #1 Diverse side 26 [L] TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]

Pjotr Sapegin L]

[T]

LØRDAG 7. DES 1200 PAN - TO GRØNNE FJÆR Henning Carlsen side 46 [L] 1300 Barnas Cinematek: GUTTEN OG SNØMANNEN [L] 1430 PAN - KORT ÄR SOMMAREN Bjarne Henning-Jensen side 46 [L] 1500 Barnas Cinematek: SOLAN, LUDVIG OG GURIN MED REVEROMPA Nille Tystad [L] 1700 PAN - DAS SCHICKSAL DES LEUTNANTS THOMAS GLAHN Olaf Fjord side 46 [L] 1900 PAN Harald Schwenzen side 46 [L]

FREDAG 6. DES Stengt pga lukket arr.

TORSDAG 5. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #4 Diverse side 27 [L] 1900 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick side 7 2030 AFTENLANDET Fred Kelemen side 56 [L] 2100 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T]

ONSDAG 4. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #3 Diverse side 27 [L] 2030 VALDEZ IS COMING Edwin Sherin side 41 [L] 2100 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T]

TIRSDAG 3. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #2 Diverse side 26 [L] 1900 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] 2030 SANSENES RIKE Nagisa Oshima side 22 [L] 2100 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick side 7 [T]

1600 1830 1900 2030 2100

SØNDAG 1. DES 1400 Barnas Cinematek: KORTFILMER AV PJOTR SAPEGIN

LØRDAG 30. NOV 1300 Barnas Cinematek: MIN BESTEMOR STRØK KONGENS SKJORTE + DEN DANSKE DIKTEREN Torill Kove [L] 1500 FLÅKLYPA GRAND PRIX Ivo Caprino side 27 [L]

FREDAG 29. NOV 1830 Rock Noir double bill: ED WOOD Tim Burton + PLAN 9 FROM OUTER SPACE Ed Wood side 33 [L] 1900 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] 2100 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T]

TORSDAG 28. NOV 1830 AN-MAGRITT Arne Skouen side 13 [L] 1900 VALDEZ IS COMING Edwin Sherin side 41 [T] 2030 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [L] 2100 SANSENES RIKE Nagisa Oshima side 22 [T]

ONSDAG 27. NOV 1830 KOOLHAAS HOUSELIFE Ila Bêka, Louise Lemoine side 45 [L] 1900 BIKE FILM NIGHT Diverse sykkefilmer side 43 [T] 2030 REISEN TIL HAVET Arne Skouen side 13 [L]

CINEMATEKET OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 2013


Louis Malle side 51 [T]

[L]

[L]

[L]

Koji Wakamatsu

Masao Adachi side 22 [T]

TIRSDAG 26. NOV 1830 MUSIKANTER Arne Skouen side 13 [L] 1900 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T] 2030 KOOLHAAS HOUSELIFE Ila Bêka, Louise Lemoine side 45 [L] 2100 SANSENES RIKE Nagisa Oshima side 22 [T]

LØRDAG 23. NOV 1300 FLÅKLYPA GRAND PRIX Ivo Caprino side 27 [L] 1400 Barnas Cinematek: SOLAN, LUDVIG OG GURIN MED REVEROMPA Nille Tystad [L]

ONSDAG 20. NOV – SØNDAG 24. NOV: OSLO INTERNASJONALE FILMFESTIVAL www.oslofilmfestival.com

2100 PRISONER / TERRORIST

Kim Gwang-Hun side 43 [L]

TIRSDAG 19. NOV 1830 VAKTPOSTENE Arne Skouen side 13 [L] 1900 GALAXY Masao Adachi side 22 [T] 2030 COMRADE KIM GOES FLYING Anja Daelemans, Nicholas Bonner,

2100 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T]

side 21 [L]

2000 RUNNING IN MADNESS, DYING IN LOVE

Kim Gwang-Hun side 43 [T]

SØNDAG 17. NOV 1400 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 3 [L] 1600 IRON SKY Timo Vuorensola side 42 [L] 1830 VIOLENT VIRGIN Koji Wakamatsu side 20 [L] 1900 COMRADE KIM GOES FLYING Anja Daelemans, Nicholas Bonner,

LØRDAG 16. NOV 1300 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 1 1430 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 2 1600 Barnas Cinematek: CAPRINO KORTFILMER DEL 3

2100 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T]

side 21 [L]

2030 RUNNING IN MADNESS, DYING IN LOVE Koji Wakamatsu

Kim Gwang-Hun side 43 [T]

FREDAG 15. NOV 1830 PAPPA TAR GULL Arne Skouen side 13 [L] 1900 COMRADE KIM GOES FLYING Anja Daelemans, Nicholas Bonner,

Kim Gwang-Hun side 43 [T]

1830 VIOLENT VIRGIN Koji Wakamatsu side 20 [L] 2030 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [L] 2100 COMRADE KIM GOES FLYING Anja Daelemans, Nicholas Bonner,

Introduksjon ved Arne Johan Vetlesen

TORSDAG 14. NOV 1800 Aisthesis: MIN MIDDAG ANDRÉ

1830 OM TILLA Arne Skouen side 12 [L] 2030 VIOLATED ANGELS Koji Wakamatsu side 20 [L] 2100 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T]

Kim Gwang-Hun side 43 [T] Foredrag ved Koen de Ceuster

ONSDAG 13. NOV 1800 COMRADE KIM GOES FLYING Anja Daelemans, Nicholas Bonner,

2030 LØFTET Margarethe von Trotta side 17 [L] 2100 LOVELACE Rob Epstein, Jeffrey Friedman side 6 [T]

Nicolas Winding Refn side 57 [T]

TORSDAG 19. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #5 Diverse side 27 [L] 2030 LOCAL HERO Bill Forsyth side 41 [L]

ONSDAG 18. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #4 Diverse side 27 [L] 2030 ONLY GOD FORGIVES Nicolas Winding Refn side 57 [L]

TIRSDAG 17. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #3 Diverse side 27 [L] 2030 LOCAL HERO Bill Forsyth side 41 [L]

SØNDAG 15. DES 1400 Barnas Cinematek: REISEN TIL JULESTJERNEN [L] 1600 1984 Michael Radford side 42 [L] 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #2 Diverse side 26 [L] 1900 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] 2030 CASABLANCA Michael Curtiz side 56 [L] 2100 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra side 57 [T]

LØRDAG 14. DES 1300 Barnas Cinematek: GUTTEN OG SNØMANNEN [L] 1500 Barnas Cinematek: REISEN TIL JULESTJERNEN [L]

2100 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra side 57 [T]

side 26 [L]

FREDAG 13. DES 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #1 Diverse side 26 [L] 1900 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] 2030 SLIPP JIMMY FRI + NARVERFREDAG Christopher Nielsen

TORSDAG 12. DES 1830 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick side 7 [L] 1900 CASABLANCA Michael Curtiz side 56 [T] 2030 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [L] 2100 ONLY GOD FORGIVES Nicolas Winding Refn side 57 [T]

2100 ONLY GOD FORGIVES

side 26 [L]

ONSDAG 11. DES 1830 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick side 7 [L] 2030 SLIPP JIMMY FRI + NARVERFREDAG Christopher Nielsen

TIRSDAG 10. DES 1830 Filmsalongen: ZORBA Michael Cocoyannis side 28 [L] 1900 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] 2100 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick side 7 [T]

SØNDAG 8. DES 1400 Barnas Cinematek: ET LITE JULEEVENTYR [L] 1600 1984 Michael Radford side 42 [L] 1830 ANIMERT KORTFILMPROGRAM #5 Diverse side 27 [L] 1900 UPSTREAM COLOR Shane Carruth side 6 [T] 2030 AFTENLANDET Fred Kelemen side 56 [L] 2100 DEN SØTE DUFT AV SUKSESS Alexander Mackendrick side 7 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil / [BF] Barnas Filmrom.

1830 SECRET BEHIND THE WALL Koji Wakamatsu side 20 [L] 2000 VANVIDDETS TERSKEL Margarethe von Trotta side 16 [L] 2030 Rock noir - halloween: EXORSISTEN W. Friedkin side 33 [T]

Pål Bang-Hansen side 45 [T]

TORSDAG 31. OKT 1800 Design og arkitektur: NORSKE BYGGEKLOSSER

2030 SKJØNNE MAI Chris Marker side 7 [L] 2100 BLODETS BÅND Margarethe von Trotta side 16 [T]

Foredrag ved Dick Stegewerns

ONSDAG 30. OKT 1830 PASTOR JARMANN KOMMER HJEM Arne Skouen side 11 [L] 1900 VIOLATED ANGELS Koji Wakamatsu side 20 [T]

TIRSDAG 29. OKT 1830 NI LIV Arne Skouen side 11 [L] 1900 ATLANTIC CITY Louis Malle side 41 [T] 2030 BRAZIL Terry Gilliam side 42 [L] 2100 VANVIDDETS TERSKEL Margarethe von Trotta side 16 [T]

SØNDAG 27. OKT 1400 Barnas Cinematek: GRÅPUS SOM FORSVANT [L] 1500 Nordisk Filmhelg: SPISE SOVE DØ Gabriela Pichler side 52 [T] 1700 Nordisk Filmhelg: OPEN UP TO ME Simo Halinen side 52 [T] 1830 BARN AV SOLEN Arne Skouen side 10 [L] 2030 Nordisk Filmhelg: SOM DU SER MEG DJ Haugerud side 52 [T] 2045 GUNFIGHT AT THE O.K. CORRAL John Sturges side 40 [L]

1500 Nordisk Filmhelg: JAKTEN Thomas Vinterberg side 52 [T] 1800 Nordisk Filmhelg: DYPET Baltasar Kormakur side 52 [T]

Pjotr Sapegin [L]

LØRDAG 26. OKT 1300 Barnas Cinematek: KORTFILMER AV PJOTR SAPEGIN

1830 CIRKUS FANDANGO Arne Skouen side 10 [L] 2030 ATLANTIC CITY Louis Malle side 41 [L] 2100 BLODETS BÅND Margarethe von Trotta side 16 [T]

Kubrick side 47 [T] Introduksjon ved Arne Johan Vetlesen

Stanley

John Sturges side 40 [L]

FREDAG 25. OKT 1800 Film & psykoanalyse: A CLOCKWORK ORANGE

TORSDAG 24. OKT 1830 NØDLANDING Arne Skouen side 10 [L] 2030 GUNFIGHT AT THE O.K. CORRAL

ONSDAG 23. OKT 1800 Åpning Arne Skouen-serie: GATEGUTTER Arne Skouen side 10 [T] 1830 SØSTRENE ELLER LYKKENS BALANSE M. von Trotta side 16 [L] 2030 SKJØNNE MAI Chris Marker side 7 [L] 2100 ATLANTIC CITY Louis Malle side 41 [T]

TIRSDAG 22. OKT 1800 Wuxia: SKJØNNE MAI Chris Marker side 7 [T] 1830 SØSTRENE ELLER LYKKENS BALANSE M. von Trotta side 16 [L] 2030 GUNFIGHT AT THE O.K. CORRAL John Sturges side 40 [L]

SØNDAG 20. OKT 1400 Barnas Cinematek: FUGLEBYEN ZAMBEZIA [L]

LØRDAG 19. OKT 1300 Barnas Cinematek: WHISPER OF THE HEART [L]

SØNDAG 13. OKT 1400 Barnas Cinematek: WHISPER OF THE HEART [L] 1800 Stumfilmkonserten: EDDERKOPPENE Dan Duyu side 37 [T]


ATEKET


Rock Noir byr på to ulike filmkvelder i høst. Først kan du møte Regan, Satan og selveste Exorsisten på Halloweenkvelden den 31. oktober. Deretter inviterer vi til en Ed Wood Double Bill i november, med Tim Burtons Ed Wood og kultklassikeren Plan 9 From Outer Space på programmet. Rock Noir Double Bill: kr. 80 / 100 for begge filmene. Ordinære priser på Exorsisten.

rock

r i o N

Exorsisten

Ed Wood

Plan 9 From Outer Space

The Exorcist, USA 1973, Regi: William Friedkin

USA 1994, Regi: Tim Burton

USA 1956, Regi: Edward D. Wood Jr.

Med: Ellen Burstyn, Max von Sydow, Linda Blair

Med: Johnny Depp, Martin Landau, Sarah Jessica Parker

Med: Bela Lugosi, Tor Johnson, Vampira, Chriswell

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 14min

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 7min

Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 19min

TOR 31. OKT KL. 20.30

FRE 29. NOV KL. 18.30

FRE 29. NOV KL. 18.30

Exorsisten har skremt vannet av selv de mest dogmatiske ateister i 40 år. Den innkasserte fire Golden Globe-priser, to Oscars og ble en kassasuksess av de sjeldne. Filmen forteller historien om hvordan jenta Regan blir besatt av djevelen. Han inntar kroppen hennes slik bøllete motorsykkelgjenger tar inn på hotell, og snur alt på hodet. Han får henne til å si «fuck» med stemmen til en hes, gammel fyllik mens hun stikker kors opp i det blodige skrittet sitt og spyr på presten som forsøker å kurere henne. Satan liker seg inne i Regan, og det skal mer enn hvitløk og vigsla vann til før han innser at visittiden er over.

I Ed Wood tegner Tim Burton et varmt portrett av Edward D. Wood Jr., «verdens dårligste regissør,» og opphavsmannen til legendariske femtitalls-kalkuner som Plan 9 from Outer Space, Glen or Glenda og Bride of the Monster. Gjennom hele sin karriere har Burton fortalt fantastiske historier om samfunnets misforståtte outsidere, og Ed Wood skiller seg ikke nevneverdig ut i så måte. Det fantastiske elementet er riktignok tonet ned, men lidenskapen og entusiasmen er der. Wood var kanskje en håpløs regissør, men i Burtons film fremstår han likevel som en sympatisk og entusiastisk drømmemaker vi kan like.

Plan 9 From Outer Space ble finansiert av en baptistkirke mot at filmteamet lot seg døpe og under forutsetning av at Wood senere ville bruke inntektene på storslåtte bibelske epos. Noe som selvsagt aldri skjedde. Dersom kvalitet måles i underholdningsverdi, så scorer Wood eksepsjonelt høyt, og filmen har blitt dypt elsket på grunn av sin naive tro på alt er lov i filmkunstens tjeneste. Kulisser velter, scener repeteres, dialog og plot går over styr og nærmer seg det sublimt surrealistiske. Men under alt dette finnes en varm humanisme og en politisk subversivitet som gir filmen en ekthet som gjør at man bare må elske den. cinemateket 6 | 2013 33


film fra sør

I oktober er det klart for den 23. utgaven av Film fra Sør. Her finner du noen smakebiter fra det rikholdige programmet. Hayao Miyazakis siste film, besøk av Apichatpong Weerasethakul samt en gjenfunnet kinesisk nasjonalskatt en noe av det du kan se frem til. Husk at du som Cinematekmedlem får rabatt på billettene til Film fra Sør-visningene på Cinemateket.

A Touch Of Sin

Capturing Dad

DANCE OF REALITY

Tian zhu ding

Chichi o tori ni

La danza de la realidad

Japan/Kina 2013, Regi: Jia Zhang Ke

Japan 2012, Regi: Ryota Nakano

Chile/Frankrike 2013, Regi: Alejandro Jodorowsky

Med: Jiang Wu, Wang Baoqiang, Zhao Tao,

Med: Ken’ichi Endô, Hiromi Hakoki, Akiko Hoshino

Med: Brontis Jodorowsky, Pamela Flores

Mandarin tale, engelsk tekst, DCP, color, 2t 13min

Japansk tale, engelsk tekst, blu-ray, farger, 1t 14min

Spansk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 2t 12min

TOR 17. OKT KL. 18.00

SØN 13. OKT KL. 14.15

ONS 16. OKT KL. 20.30, TOR 17. OKT KL. 20.45

Dette er fire forteljingar som fortel kvar si desperate og brutale historie frå eit Kina der nokre få har vorte ufattelig rike på bekostning av fellesskapet. Dette er ei temmeleg blodig affære, allereie åpningsscenene ser fleire drap enn ein middels napolitansk vendetta. Jia har basert desse fire karakterane på faktiske hendingar i Kina dei siste åra. Det er som han åtvarar oss (og Kina) om at den noverande polariserande samfunnsmodellen som rådar, på sett og vis er ein trykk-kokar, og om han har rett ser framtida riktig so blodig ut. Geir Ivar Lien

En magisk og besynderlig roadmovie om familietilhørighet og det å bli voksen. De to unge søstrene Koharu og Hazuki bor sammen med sin mor Sawa. Fjorten år tidligere forlot mannen henne og døtrene etter å ha møtt en annen kvinne. Han har flyttet fra byen, og de har ikke hatt kontakt med ham siden. Sawa får vite at han nå ligger for døden, og forteller det til døtrene mens de krangler om sushibitene ved middagsbordet. Hun har fortsatt ikke tilgitt ham at han dro fra dem, men nå ønsker hun at døtrene skal reise til sykehuset for å si farvel til faren. Inger Beate Haga

Etter 23 år gjer gale, men geniale Alejandro Jodorowsky comeback med denne allegorien over sine eigne formative år som jødisk flyktning i ein lutfattig chilensk gruveby, og det i sedvanleg stil. Her får du servert lemlesta dvergar, ein skrullete buddhist, anarkistar, ødipuskompleks, ein Stalin-elskande far og ei mor som teken ut av ein Wagner-opera. Filmen er eit overflødigheitshorn av det absurde, teatralske og fargesprakande, men klarar mesterstykket å samstundes vere ein meditasjon over religion, politikk, identitet og livet som berre Jodorowsky kan. Geir Ivar Lien

34 cinemateket 6 | 2013


10.10 – 20.10 film fra sør

Colors Cores, Brasil 2012, Regi: Francisco Garcia Med: Maria Célia Camargo, Graça De Andrade Portugisisk og engelsk tale, engelsk tekst HD cam, farger, 1t 35min

LØR 12. OKT KL. 18.15

The Wind Rises

The Wind Rises forteller om Jiro som drømmer om å fly, men som er ekstremt nærsynt og derfor må oppgi drømmen. Men fly er hans store lidenskap og han bestemmer seg derfor for å bli flykonstruktør. Inspirert av den italienske flydesigneren Caproni, setter han alt inn på å lage flygende kunstverk. The Wind Rises bygger på faktiske hendelser og personer, og er et spennende historisk drama om et land som forsøker å reise seg etter tøffe tider, men stuper rett inn i en ny verdensomspennende krig. Den er samtidig en rørende og varm kjærlighetshistorie. Svend B. Jensen

Som en motvekt til optimismen rundt Brasils økonomiske vekst og gleden over å ha blitt tildelt fotball-VM og OL, tegner denne svarte komedien et portrett av tre unge mennesker som ikke får være med på festen. Mens president Lula gjennom TV-skjermen forsikrer nasjonen om at alt går så mye bedre, sløver Luca, Luiz og Luara rundt i São Paulos mindre attraktive områder. Formidlet i sort-hvitt, med underfundig humor, følger vi de tre gjennom en serie med nederlag. Henrik Thon Bardum

No Fire Zone: The Killing Fields of Sri Lanka

My Sweet Pepper Land

Fifi Howls From Happiness

Tyskland/Frankrike/Irak 2013, Regi: Hiner Saleem

Fifi az khoshhali zooze mikeshad

Storbritannia 2013, Regi: Callum Macrae

Med: Golshifteh Farahani, Korkmaz Arslan, Suat Usta

USA/Iran/Frankrike 2013, Regi: Mitra Farahani

Engelsk, singalesisk og tamilsk tale, Engelsk tekst

Kurdisk, arabisk og tyrkisk tale, engelsk tekst

Med: Bahman Mohassess, Rokni Haerizadeh

blu-ray, farger, 1t 30min

Hd Cam, farger, 1t 40min

Persisk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 1t 36min

FRE 18. OKT KL. 20.15

FRE 18. OKT KL. 18.00, LØR 19. OKT KL. 17.45

TIR 15. OKT KL. 21.00

En rystende dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd begått under avslutningen av den 26 år lange borgerkrigen på Sri Lanka. Gjennom utstrakt bruk av amatøropptak direkte fra konfliktsonen gir filmen en systematisk, ufiltrert og grusom skildring av militæroffensiven som endte krigen i 2009. Internasjonal presse og humanitære organisasjoner hadde blitt kastet ut, og filmen står derfor igjen som en viktig dokumentasjon på disse grusomme krigsforbrytelsene. FN har estimert at så mange som 40 000 mennesker ble drept i løpet av de siste fem månedene av konflikten. Per Eirik Gilsvik

Baran flykter fra sin mor som vil se ham gift så fort som mulig. Etter flukten er han nå politimester i en liten by nord i Irak. Her havner han i trøbbel. For selv om Saddam Hussain er avsatt, betyr det ikke at man er kvitt herskesyke herrer. I Qamaicam er det nemlig Aziz Aga som bestemmer, ikke politimesteren. Når Baran viser at han ikke har tenkt å følge Agas ønsker, begynner et særs fornøyelig klassisk skurk-helt-drama. Filmen handler om løsrivelse og frihet, fra Saddam Hussain og påfølgende storherrer, og samfunnets moralske pekefinger. Bodil Aga Aanstad

Det sies at den siste gangen Mohasses var hjemme i Teheran, brant han alle sine verk og forsvant. Over tre tiår senere filmer et kamera veggen på hotellrommet hans. Etter den iranske revolusjonen i 1979 så man lite til maleriene og skulpturene til Mohasses. Når regissør Mitra Farahani presenterer ham for oss, er det som en av de viktigste, men også mest fortrengte navnene i iransk kunst. Mannen vi møter har ingen sperrer. Mohasses har klare meninger, og dikterer med selvfølgelighet hvordan detaljene i filmen om ham skal være. Bodil Aga Aandstad

Kaze tachinu Japan 2013, Regi: Hayao Miyazaki Japansk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 2t 6min

LØR 19. OKT KL. 19.30, SØN 20. OKT KL. 20.30

cinemateket 6 | 2013 35


APICHATPONG WEERASETHAKUL Apichatpong Weerasethakul besøker Cinemateket under årets Film fra sør. Vi viser tre av hans langfilmer og et spennende kortfilmprogram. Å dykke inn i Weerasethakuls filmatiske univers handler minst like mye om å gi slipp på forventninger som å bygge dem opp. Å se hans filmer er å hengi seg til mytologi, mystikk og meditasjon, og å slippe taket i lineær tid. Filmene hans er rare. Filmene hans er rike. De tar en med på reiser hvor man kan føle at man har gått seg vill eller at man ikke kommer av flekken. De kan være utfordrende og uforståelige. Langfilmer og kortfilmer Ved siden av Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv, Tropical Malady og Syndromes

and a Century, presenterer vi et program med utvalgte kortfilmer. Der Weerasethakuls spillefilmer er lange og meditative, vil man nå få mindre tid til å forsøke å forstå. Men kanskje er nettopp dette den beste måten å gi etter for filmenes rene form. Hvis man gir slipp på trangen til å dechiffrere alt, åpner de opp for euforiske opplevelser. Om du allerede har sett eller planlegger å se Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv (2010), kan vi røpe at kortfilmpakken inneholder A letter to Uncle Boonmee. Og hvorfor ikke bli med på tur i jungelen midt på natta for å fange en mytisk vampyrfugl – til ære for Louis Vuitton ...?

Tropical Malady

Syndromes and a Century

Sud pralad, Thailand/Frankrike/Tyskland/Italia 2004

Sang sattawat, Thailand 2006

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv

Regi: Apichatpong Weerasethakul

Regi: Apichatpong Weerasethakul

Loong Boonmee raleuk chat

Med: Banlop Lomnoi, Sakda Kaewbuadee

Med: Nantarat Sawaddikul, Jaruchai Iamaram

Thailand 2010, Regi: Apichatpong Weerasethakul

Thai tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 2t

Thai tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 1t 44min

Med: Thanapat Saisaymar, Jenjira Pongpas

LØR 12. OKT KL. 18.00, SØN 13. OKT KL. 18.45

TOR 10. OKT KL. 20.30, FRE 11. OKT KL. 17.00,

Thai tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 43min

SØN 13. OKT KL. 21.15

TOR 10. OKT KL. 18.00

Dette er forteljinga om korleis Weerasethakuls foreldre møttes, sånn som det framgjekk i hans fantasi då dei fortalte det til han, tolka i filmformat, to gongar! Eksperimentelt, men òg spirituelt. I embets medfør førast foreldra til kvarandre som lege og sjukepleiar. Likevel er det ikkje ein dampande romanse vi ser her, det vi får er hendingar som sett frå eit tenkt perspektiv. Her er ikkje mykje handling å snakke om, likevel er filmen proppfull av meining og den heilt spesielle atmosfæren Weerasethakul klarer å mane fram. Geir Ivar Lien

Weerasethakul oppdaga i byrjinga av 2000talet på den nordthailandske landsbygda ei bok om Boonmee Srigulwong. Onkel Boonmee har ei sviktande nyre og han har reist frå sjukehuset til heimstaden sin for å ha sine siste dagar der. Under opphaldet erindrar han nokre av sine tidlegare liv. Felles for desse inkarnasjonane, var at dei heldt seg i same nordthailandske landskap. Dette er ein film som leikande innvier sjåaren i sitt særeigne univers, heilt på sine eigne premissar. Geir Ivar Lien

Denne eldste av filmane vi viser av Weerasethakul har mykje til felles med dei to andre. Det er ein film delt i to delar som ein kanskje ikkje med ein gong forstår korleis heng i hop, men som når ein lar filmen spele ut framfor seg, vevar seg saman på ein måte du kanskje ikkje har sett før i nokon film. Soldaten Keng er forelska i landsbyguten Tong, men trass i Kengs pågåande framsteg tek det lang tid før Tong tek hintet. I del to spelar den same rollefiguren ein soldat som rotar rundt åleine i den mørke jungelen etterfulgt av ein sjaman Geir Ivar Lien 36 cinemateket 6 | 2013


et sensasjonelt funn Edderkoppene har vært ansett som en tapt klassiker i den kinesiske filmhistorien - helt til en kopi sensasjonelt ble funnet i arkivet til norske Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Filmen foreligger nå i restaurert utgave. Filmarkivar Tina Anckarmann vil fortelle om funnet og restaureringen, og nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein vil overrekke en kopi av filmen i gave til det kinesiske filmarkivet i forbindelse med denne visningen.

chris berry

Visningen av Edderkoppene innledes med et foredrag av en av de ledende ekspertene på kinesisk og asiatisk film, den britiske filmprofessoren Chris Berry.

STUMFILMKONSERTEN: Edderkoppene – Tang Hiuan Tsiangs Eventyr Pan Si Dong, Kina 1927, Regi: Dan Duyu Med: Yin Mingzhu, Jiang Meikang, Wu Wenchao, Zhan Jiali stum med musikkakkompagnement, norske og kinesiske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t

SØN 13. OKT KL. 18.00. piano: kjetil schjander-larsen. innledning ved professor chris berry.

«Reisen mot Vest» regnes fortsatt som en av de fire store kinesiske klassiske romanene. Dette enorme romanverket på 100 kapitler er skrevet rundt 1590 og publisert anonymt, men tilskrives som regel forfatteren Wu Cheng’en. Romanen omhandler Buddhist-munken Tang Xuanzangs reise til India på 600-tallet, hvor målet var å hente noen hellige skrifter og spre Buddhismens tanker i Kina. Dan Duyu hadde lenge ønsket å filmatisere «Reisen mot Vest», og i 1926 var tidspunktet kommet. Han valgte seg ut en av de mest dramatiske episodene, der munken Tang blir lokket inn i fjellet av syv skjønne kvinner, bare for å oppdage at de egentlig er kjøttetende edderkoppdemoner. Lederen (spilt av regissørens kone Yin Mingzhu) blir så betatt av munken, at hun avlyser middagen, og heller inviterer en hærskare av ånder og demoner til bryllup. Edderkoppene var et enormt løft for den unge filmindustrien i Shanghai og store resurser ble brukt på dramatiske kulisser og tidsriktige kostymer. Alle tidens store filmstjerner var involvert og en ny standard ble satt både i produksjonstid og spesialeffekter. Edderkoppene var den første kinesiske film som ble satt opp i Norge, riktignok som en spesialvisning med Einar Rose som konferansier, men uhyre viktig – siden denne filmkopien har overlevd til våre dager og nylig ble gjenfunnet i Nasjonalbibliotekets arkiver. Inntil nå har filmen vært ansett som en tapt nasjonalskatt i Kina og det vakte stor oppmerksomhet da de fikk vite at den var dukket opp her i Norge. cinemateket 6 | 2013 37


BURT LANCASTER

DEN MANGFOLDIGE «Jeg prøver alltid å forbedre meg selv, finne nye måter å uttrykke meg selv på, fortsette å lete etter sannhet og originalitet,» sa Burt Lancaster. Gjennom en lang karriere beviste han et formidabelt skuespillertalent og en evne til aldri å bli forutsigbar i sine rollevalg. Han var født Burton Stephen Lancaster (02.11.1913) i New York City, der han vokste opp med gatene som lekeplass. Det var der han utviklet sine atletiske ferdigheter. Opprinnelig hadde Lancaster tenkt å bli sirkusartist, men på grunn av et uhell og dårlig syn måtte han oppgi den drømmen. Lancasters skuespillerkarriere begynte under den andre 38 cinemateket 6 | 2013

verdenskrigen med United Service Organizations, en ideell organisasjon som organiserte underholdning blant de amerikanske styrker. Rett etter krigen klarte Lancaster å gjøre en viktig rolle i det som ble hans debutfilm, The Killers (1946), og over natten ble han stjerne.


burt lancaster Arbeidssom Lancaster var en hardt arbeidende skuespiller, som så å si gjorde to-tre filmer per år gjennom sin 43-år lange karriere. Han arbeidet like gjerne i Hollywood som i Europa, da helst i Italia, hvor han blant andre arbeidet med regissører som Luchino Visconti og Bernardo Bertolucci. Stort register Selv om navnet hans alltid var et kvalitetsstempel, fantes ikke det noen typisk Burt Lancaster-rolle. I stedet leverte han varierte og rike rolletolkninger for hver film han var med i. Han kunne spille den simpleste skurk like naturlig som når han spilte italiensk adelsmann, han kunne spille «vill» indianer likeså godt som han spilte en disiplininert amerikansk offiser. Han valgte selv rollene sine med omhu, roller som ofte reflekterte hans fordomsfrie syn på menneskeheten. Han var ikke samarbeidsvillig dersom hans tolkninger ble utfordret, for han ville alltid gjøre det han mente var det beste. Han hadde klare meninger, for eksempel ville han ikke se at sort-hvittfilmer bli ødelagt ved at de ble fargelagt i ettertid. Evig øyeblikk Lancaster skammet seg ikke akkurat over fysikken sin. En av de tidligste rollene som halvkledd gjorde han med actionfilmene som The Crimson Pirat/Den røde pirat og den kritikerroste westernfilmen Apache. Lancaster var ikke direkte pen, men han var veldig flott og mandig, og like elegant i dress som i shorts. I en alder av 52 spilte han i filmen The Swimmer, kun iført en badebukse.

Herfra til evigheten From Here to Eternity USA 1953, Regi: Fred Zinnemann Med: Montgomery Clift, Burt Lancaster, Deborah Kerr, Frank Sinatra Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 58min

ONS 2. OKT KL. 21.00, FRE 4. OKT KL. 21.00

Soldaten Prewitt ankommer en militærleir ved Pearl Harbor og tas imot av den usympatiske Captain Holmes og hans beinharde, men rettferdige, høyre hånd, sersjant Warden. De har hørt om Prewitts meritter som bokser, og lover ham jobben som førstetrompetist (Prewitt er en djevel med hornet) dersom han blir med på leirens bokselag. Men Prewitt nekter å bokse på grunn av en ulykke, og må dermed belage seg på «the full treatment», som betyr at han blir fritt vilt for alle som trenger noen å herse med. «You gotta learn to play ball,» er Wardens tips. Herfra til evigheten er et uhyre fortettet, velspilt og kompromissløst drama om maskulint maktmisbruk og desperat kjærlighet. Filmen har ikke tapt noe av sin dramatiske kraft med årene: Skildringen av det inhumane militærlivet kan matche Full Metal Jacket i råhet, og romantikken – sensuell og begjærlig, desperat og umulig – er oppsiktsvekkende lite datert. Herfra til evigheten har en stjernespekket rolleliste, vant åtte Oscar-priser i 1953, og har blitt stående som et av Hollywoods mest gnistrende øyeblikk.

Kontraster Med andre ord var Burt Lancaster en kontrastens mann, profesjonelt som privat. Han skjermet privatlivet, men var åpen om sine politiske synspunkt og uttrykte sin forargelse mot både McCarthysmen og Vietnam-krigen, og var en innbitt motstander av rasediskriminering. På sine eldre dager var han sterkt plaget av sykdom, og døde av slag 81 år gammel i 1994. Tito Pannaggi

cinemateket 6 | 2013 39


burt lancaster

Come Back, Little Sheba Kom tilbake, lille Sheba USA 1952, Regi: Daniel Mann Med: Shirley Booth, Burt Lancaster, Terry Moore Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 35min

TOR 3. OKT KL. 18.30, TIR 8. OKT KL. 20.30

Brute Force Come Back, Little Sheba var basert på et teaterstykke som gjorde stor suksess på Broadway. Shirley Booth spilte rollen som Lola Delanay både i teaterstykket og filmatiseringen, og vant en rekke priser, inkludert en Oscar, for sin innsats. Lola og «Doc» Delanay måtte gifte seg da hun ble gravid, men barnet døde og lykken brast. Etter et lengre samliv sitter hun igjen som en ensom uflidd husmor og han en tørrlagt alkoholiker. Da de leier ut et rom til ung universitetsstudent, utløser det en rekke dramatiske hendelser.

Helvetes forgård, USA 1947, Regi: Jules Dassin Med: Burt Lancaster, Yvonne De Carlo, Hume Cronyn, Jay C. Flippen Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 36min

TIR 1. OKT KL. 20.30, SØN 6. OKT KL. 20.30

Joe Collins sitter inne i det isolerte Westmorefengselet, der den brutale og sadistiske fangevokteren Wansey terroriserer de innsatte. Collins begynner sammen med sine cellekamerater å planlegge et fluktforsøk. Men planen går ikke som håpet på. Brute Force er et rått og dystert fengselsdrama, og en av de mørkeste film noirene, mer eller mindre ribbet for håp. Fengselet står som et bilde av et samfunn uten menneskelighet, der korrupsjon, desperasjon og død er det eneste som gjenstår.

trapés Trapeze, USA/Italia 1956, Regi: Carol Reed Med: Burt Lancaster, Tony Curtis, Gina Lollobrigida Engelsk og italiensk tale, norsk tekst 35mm, farger, 1t 45min

TIR 5. NOV KL. 21.00, FRE 8. NOV KL. 18.30

GUNFIGHT AT THE O.K. CORRAL Carol Reed (Den tredje mann) sin spennende film Trapés har handlingen lagt til sirkusmiljøet. Plottet er enkelt; en forhenværende storhet innen trapeskunsten, som nå har blitt skadet etter en mislykket trippel salto, har oppdaget en ung og lovende utøver. Den unge har det som skal til for å ta over den eldres plass i sirkuset, men så får begge et godt øye til slangen i paradiset, den vakre italienske Lola. «An der schönen blauen Donau» blir mesterlig og spennende brukt her, 12 år før Kubrick 2001 – A Space Odyssey. 40 cinemateket 6 | 2013

oppgjør i o.k. corral, usa 1957, regi: john sturges. med: burt lancaster, kirk douglas, rhonda fleming, john ireland, dennis hopper, lee van cleef engelsk tale, norsk tekst. 35mm, farger, 2t 2min.

TIR 22. OKT KL. 20.30, TOR 24. OKT KL. 20.30, søn 27. okt kl. 20.45

En gjeng hensynsløse banditter, et par helter som er villige til å gjøre det som må til og en tidløs historie om det gode mot det onde. Til sammen blir det et pulserende, episk eventyr som sprenger de villeste grenser. De kritikerroste skuespillerne Burt Lancaster og Kirk Douglas spiller på lag for å befri Tombstone i Arizona fra den beryktede Clanton-gjengen. Sheriff Wyatt Earp (Lancaster) og revolvermann John ”Doc” Holliday (Douglas) kommer ridende inn til byen og oppdager at de står overfor en av de største utfordringene noensinne i form av Ike Clanton (Lyle Bettger) og gjengen hans. Det tar ikke lang tid før konfrontasjonen eksploderer i en kamp på liv og død.


burt lancaster

Atlantic City Atlantic City, USA Canada/Frankrike 1980, Regi: Louis Malle Med: Burt Lancaster , Susan Sarandon, Kate Reid Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 45min

ONS 23. OKT KL. 21.00, fre 25. okt kl. 20.30, TIR 29.

Den søte duft av suksess

OKT KL. 19.00

Sweet Smell of Success, Regi: Alexander Mackendrick Med: Burt Lancaster, Tony Curtis, Susan Harrison, Barbara Nichols Engelsk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 1t 36min

TIR 3. DES KL. 21.00, TOR 5. DES KL. 19.00, SØN 8. DES KL. 21.00, TIR 10. DES KL. 21.00, ONS 11. DES KL. 18.30, TOR 12. DES KL. 18.30

Man har ingen problemer med å forstå at denne filmen regnes som en av filmhistoriens 50 beste. Her gjør både skuespillerne og regissør Alexander Mackendrick (Et skip med whisky og Ladykillers) noe av det beste i sine karrierer. Fortalt i korte trekk tar Den søte duft av suksess for seg arbeidsformen til to kjempestore og hensynsløse egoister; den berømte kjendisjournalisten Hunsecker, som er vant med å få det som han vil, og hans høyre hånd, den like usympatiske og meget ærgjerrige unge journalistspiren Falco, som gjør alt han kan for å tekkes Hunsecker.

Louis Malle lagde fem filmer i USA fra 1978 til 1985. Atlantic City er den mest spennende av dem, med sitt europeiske blikk på amerikanske filmgenrer og rollekarakterer. Den tilførte amerikansk film en humanistisk tone og stemning som den sårt trengte. Den aldrende Lou har levd sitt liv i skyggen av gangster- og spillemiljøet i Atlantic City. Når han blir kjent med den yngre Sally, og de to ad omveier vikles inn i et narkotikasalg, vekkes drømmer til live.

Local Hero Storbritannia 1983, Regi: Bill Forsyth Med: Burt Lancaster, Peter Riegert, Denis Lawson Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 51min

TIR 17. DES KL. 20.30, TOR 19. DES KL. 20.30

Valdez Is Coming Valdez kommer, USA 1971, Regi: Edwin Sherin Med: Burt Lancaster, Susan Clark, Richard Jordan, Hector Elizondo Engelsk og spansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 30min

TOR 28. NOV KL. 19.00, ONS 4. DES KL. 20.30

Denne forholdsvis ukjente Burt Lancaster-filmen fortjener å bli sett. En utbrent sheriff blir gang på gang ydmyket av den lokale og rike rancheieren. Men når sheriffen har nådd bunnen, kan det bare gå oppover. Filmens plot er typisk for westernsjangeren og Clint Eastwood lånte mye av den i sin Unforgiven (1992). Men Valdez Is Coming sin form ligger langt over de vanlige westernfilmene. «Ordet sympati er for øvrig dekkende for hele filmen, det er en sympatisk, velmenende film. Jeg hadde kalt den progressiv, hadde ikke ordet vært så motebetont og belastet,» skrev Bjørn Granum blant annet om filmen. Filmen bygger på en roman av Elmore Leonard.

«Kan du forestille deg en verden uten olje?» spør amerikanske Mac der han spaserer langs en fredelig strand i Skottland. Han er sendt dit av sjefen i Knox Oil (Burt Lancaster) for å kjøpe opp en landsby og landområdene rundt, så et et stort oljeraffineri kan bygges der. Forhandlingene trekker ut på grunn av en eksentrisk grunneier, og Mac blir stadig mer fortryllet av stedet og folkene der. Bill Forsyths underfundige komedie ble spilt inn i Pennan, Aberdeenshire, som opplevde å bli en turistdestinasjon da filmen ble en suksess. cinemateket 6 | 2013 41


cinemateket

UNG

FOR DEG SOM ER MELLOM 15 OG 19 ÅR OG FILMINTERESSERT.

Hver søndag klokka 16.00 kan du se film, valgt ut av ungdom, for ungdom. For en 100-lapp får du et klippekort med fem kinobesøk. Fram mot jul dykker Cinemateket Ung enda dypere ned i horrible framtidsvisjoner. Big Brother, byråkrati og beinharde nazister er de

viktigste ingrediensene i en mer eller mindre leken tilnærming til denne akk så dystopiske sjangeren. Vil du vite mer om Cinemateket UNG, sjekk ut nettsidene våre og Cinemateket UNG på Facebook.

Brazil

Iron Sky

1984

Storbritannia 1985, Regi: Terry Gilliam

Finland/Tyskland/Australia 2012, Regi: Timo Vuorensola

Storbritannia 1984, Regi: Michael Radford

Med: Jonathan Pryce, Robert De Niro, Katherine Helmond

Med: Julia Dietze, Götz Otto, Christopher Kirby, Udo Kier

Med: John Hurt, Richard Burton, Suzanna Hamilton

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 22min

Engelsk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 32min

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50min

tir 29. okt kl. 20.30, SØN 3. NOV KL. 16.00, SØN 10.

SØN 17. NOV KL. 16.00, SØN 1. DES KL. 16.00

SØN 8. DES KL. 16.00, SØN 15. DES KL. 16.00

Etter nederlaget i 1945 har en nazistisk koloni etablert seg på den mørke siden av månen. På jakt etter å bli gjenvalgt, beordrer USAs president (som ligner mistenkelig på Sarah Palin) den første amerikanske månelandingen siden 70-tallet. Da den amerikanske astronauten James Washington havner i månenazistenes klør, starter det Tredje rikets gjenopptatte jakt på verdensherredømme. Iron Sky forteller en historie som har blitt utført med krigsleketøy på utallige gutterom verden over. Ved hjelp av crowdfounding og entusiastiske fans, har endelig denne leken fått sin plass i filmhistorien.

George Orwells dystre fremtidsvisjon fra 1949 er satt til året 1984 og den oceaniske provinsen Airstrip One, tidligere kjent som Storbritannia. Airstrip One er under totalitært styre og innbyggerne er under konstant overvåkning og sensur. Da Orwells enke ga rettighetene til filmskaperne i 1980, var betingelsen at ingen «futuristiske spesialeffekter» skulle bli ble brukt i filmatiseringen, og kanskje er dette noe av grunnen til Michael Radfords versjon regnes som særlig «orwellsk»?

NOV KL. 16.00

I denne satiren fra 1985 møter vi Sam Lowry, en mann fanget i et overbyråkratisert og grått framtidssamfunn. Her finnes det en regel for absolutt alt, og en stat som overvåker hver minste bevegelse. Sam Lowrys livlige fantasi lar ham reise langt, langt vekk fra sitt triste liv som kontorist, men en dag blir livet hans virkelig snudd på hodet i det han treffer kvinnen fra sine dagdrømmer. Regissør Terry Gilliam blander beksvart britisk humor med tematikk hentet fra Orwell og Kafka for å skildre dette merkelige universet, hvor fantasi og virkelighet glir inn i hverandre. 42 cinemateket 6 | 2013


BIKE FILM NIGHT

FOKUS: NORD-KOREA

Velkommen til en kinokveld viet sykler og sykkelglede. Arrangementet inngår i premieutdelingen for den internasjonale idékonkurransen Get a bike. Break free! i regi av FutureBuilt. Visningen er et samarbeid mellom Cinemateket, FutureBuilt og Syklistenes Landsforening.

Comrade Kim Goes Flying er en nord-koreansk sjarmbombe og propagandafilm, og en sjelden co-produksjon mellom Nord-Korea og Vesten. Vi inviterer til filmvisning og foredrag ved en av de ledende ekspertene på nord-koreansk kultur, den nederlandske professoren Koen De Ceuster.

Cycalicious Cinema Selection

COMRADE KIM GOES FLYING

Kuratert av: RADKULT Festival Wien

Belgia/Storbritannia/Nord-Korea 2012

Ulike produksjonsland.

Regi: Nicholas Bonner, Anja Daelemans, Kim Gwang Hun

Engelsk tale, engelsk tekst, farger, 1t 30min

Med: Han Jong-sim, Pak Chung-Guk, Ri Yong-Ho

ONS 27. NOV KL. 19.00. innledning ved erlend loe.

Koreansk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 1T 21MIN

ONS 13. NOV KL. 18.00 (med foredrag av koen de ceuster), TOR 14. NOV KL.

Sykling og kino er på mange måter to sider av samme sak. Begge handler om bevegelse, spenning, moro og glede. Sykkelen er for mange symbolet på en urban livsstil, noe som har gitt sykkelen hovedrollen i mange ulike kulturelle uttrykk, der kortfilmen kanskje er det viktigste og det mest fargerike. Utvalget går fra tidlig gjør-det-selv-super 8-filmer, til mobiltelefon-klipp på youtube, fra videoer om illegale sykkelløp i bygatene, til sosio-vitenskapelige kulturelle dokumentarer og fancy animasjoner. Bike Film Night består av filmer som representerer alle disse sjangrene. Utvalget er basert på en visning på årets Velo City-konferanse i Wien, RADKULT Vienna Festival og fra filmkonkurransen VELOberlin 2013. På Bike Film Night får vi servert dokumentaren om livet til en 70 år gammel indonesisk riksha-sjåfør i Pak Becak, og i Bike for Bread ser vi riksha-sjåførens kollegaer levere brød med sine sykler i Kairos gater. Erik Elstran viser sine morsomste BMX-tricks, mens brødrene Neistat stjeler sine egne sykler i New York. En fransk unggutt kidnapper Mother Mary i If You Want Your Mother Back, Guillaume Blancet tilbringer hele sitt liv på sykkel, Anne Londonerry er den første kvinnen til å sykle verden rundt, og Bike Kitchen Wien viser oss viktigheten av at det finnes steder for subkulturelle hang outs. Du får se barnesykler, høye sykler, hipstersykler, liggesykler, veltepettere og «oma fiets»: Sykkel galore! Erlend Loe, forfatter og profilert bysyklist, innleder til filmene.

21.00, FRE 15. NOV KL. 20.30, SØN 17. NOV KL. 20.00, TIR 19. NOV KL. 20.30

Denne så du kanskje ikke komme: En nordkoreansk propagandafilm i form av en praktfull, glitrende romantisk komedie, med vakre mennesker, sprudlende musikk og sterke farger. Eller som Varietys anmelder sier det: «Hvem visste vel at det nordkoreanske gresset var så grønt, og blomstene så rosa? Kanskje fordi alle er så lykkelige, der de gjør hva de kan for å sprenge fabrikkakkorden?» Comrade Kim Goes Flying er noe så sjelden, og for mange utenkelig, som en coproduksjon mellom Nord-Korea og Vesten. Bak filmen står en trio bestående av britiske Nicholas Bonner, belgiske Anja Daelemans og den nord-koreanske regissøren Kim Gwang Hun, som i hjemlandet visstnok er mest kjent for filmer med militærtema. Resultatet er en film som både har sjarmert hjemmepublikummet i NordKorea og gått seiersrunden på filmfestivaler i vesten, hvor begeistrede anmeldere ser en film som både er genuint sjarmerende, og som har et betydelig kultpotensiale (en anmelder foreslår drikkeleker der det skal drikkes hver gang det sies noe pent om arbeiderklassen). Filmen handler om kamerat Kim Yong Mi, som bor i en liten nordkoreansk landsby hvor hun jobber i kullgruven. Siden hun var liten har hun hatt en drøm om å bli sirkusakrobat, og når hun får sjansen til å flytte til Pyongyang for et år, er sirkuset det første stedet hun oppsøker. «Comrade Kim is as slick and glossy as a medium-budget studio musical, and largely composed of short scenes with the texture of decorated Easter eggs. It may be unabashedly kitsch to Western eyes, but it’s also such fun that criticizing its shallowness is churlish.» – Variety

cinemateket 6 | 2013 43


Om foredragsholderne: Aksel Kielland og Erlend Rydning har begge lang fartstid som styremedlemmer i Bergen filmklubb, og har begge jobbet i Bergen Animation Festival, Bergen internasjonale filmfestival og Cinemateket i Bergen. Aksel Kielland (1983) har en mastergrad i medievitenskap fra Universitetet i Bergen, med norske kriminalhørespill som spesialfelt. Han er programsjef i Oslo Comics Expo og filmanmelder i Bergens Tidende, og frilanser som skribent og kritiker for blant annet Klassekampen, Vinduet, Vagant, Fett, ENO og Natt & Dag. Erlend Rydning (1979) er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen, med opphavsrettslovgivning som spesialområde, og holder for tiden på med en mastergrad i filmvitenskap på NTNU. Rydning har erfaring som leder for Cinemateket i Bergens ungdomssatsning HUFF, og har holdt foredrag om film og tv på oppdrag for blant annet Norsk filmklubbforbund, Cinemateket i Bergen og Universitetet i Bergen. 44 cinemateket 6 | 2013

POPUlÆRKULTURELL KOMPETANSE

STORt REFERANSEKURS I AMERIKANSKE TV-SERIER TOR 7. nov KL. 18.30

Et av de mest påfallende utslagene av USAs globale kulturelle dominans, er at en rekke uttrykk og begreper fra amerikansk film og tv har blitt en del av dagligtalen, også i Norge: Dersom man beskriver en person som en George Costanza-type eller et forhold som «litt sånn Ross & Rachel» forstår de fleste hva man mener. Denne dynamikken mellom dagligtalen og fjernsynshistorien forsterkes av det faktum at amerikansk populærkultur er spekket med referanser til filmer, tv-serier og annen audiovisuell underholdning fra tidligere tider. Og som et resultat av dette har mange kulturinteresserte nordmenn en vag andrehåndskjennskap til amerikanske tv-serier og -personligheter som de selv aldri har sett. De fleste som er opptatt av film og tv kjenner «Gilligan’s Island», Johnny Carson og «Diff ’rent Strokes» som populærkulturelle referanser, men i Norge er de enten glemte eller helt ukjente. Denne situasjonen står i åpenbar kontrast til den amerikanske mediehverdagen, hvor disse og lignende serier til enhver tid kan sees i reprise på en eller flere tv-kanaler. Hvor stammer uttrykket «Dy-no-mite!» fra? Hvem er Archie Bunker? Og hva innebærer «jumping the shark» eller å være en «Tom Bosley dad»? Kveldens store referansekurs i amerikanske tv-serier er en systematisert introduksjon til de mest sentrale og siterte tv-seriene som aldri har blitt på tv i Norge – pluss noen som har det. Vi byr på folkeopplysning av beste sort, spekket med underholdende klipp og informasjon som klarner opp i et vell av vitser og referanser fra amerikansk populærkultur. Etter referansekurset vil du være i stand til å redegjøre for forskjellen på The Twilight Zone og Outer Limits, du vil vite hvem som populariserte uttrykk som «What’chu talkin’ ‘bout, Willis?», «Beam me up, Scotty» og «Kemosabe», og du vil kunne gi en kort og konsis oppsummering av den fiktive byen Mayberrys plass i amerikansk tv-historie. Foredraget avsluttes med visning av et spesialkuratert utvalg av enkeltepisoder og utdrag fra viktige serier som har inspirert en rekke av dagens mest populære tv-produksjoner.


arkitektur og design på stort lerret

ARKITEKTUR OG DESIGN PÅ STORT LERRET Cinemateket og Norsk Forms månedlige filmvisninger har vært en suksess! Vi fortsetter utover høsten med filmer som på ulikt vis tar for seg forhold rundt arkitektur og design. I oktober har vi plukket frem filmen der Rolv Wesenlund gjør noen av sine beste rolleprestasjoner, Norske byggeklosser. I den forbindelse vil Tito Freys installasjon «Veitvetske Byggeklosser» fylle andre etasje på Filmens Hus, med 150 røde, blå og gule byggeklosser som du fritt kan bygge med. I november inviterer vi til et besøk inn i Maison à Bordeaux signert Rem Koolhaas. Dette er et hus med fascinerende funksjoner – og en dedikert husholderske. Merk deg at visningene med innledninger foregår vekselvis på Cinemateket og DogA.

Norske byggeklosser

Koolhaas Houselife

Norge 1972

Frankrike 2008

Regi: Pål Bang-Hansen

Regi: Ila Beka & Louise Lemoine

Med: Rolv Wesenlund, Bjørn Sand, Thea Stabell, Arve Opsahl

Fransk tale, engelsk tekst

Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 35min

DVD, farger, 58min

TOR 31. OKT KL. 18.00 (Med innledning av Morten Ragnøy Ednes,

tor 21. nov kl. 18.00 (på doga, innledning av Hege Maria Eriksson, Fagsjef

Prosjektleder Byutvikling, Norsk Form), SØN 3. NOV KL. 18.45

Arkitektur, Norsk Form), TIR 26. NOV KL. 20.30, ONS 27. NOV KL. 18.30

Pål Bang-Hansens mest berømte film er utvilsomt Norske byggeklosser. Olav og Ingrid Femte har kjøpt seg tomt og skal bygge hus. Men ingenting går som det skal, takket være tungroddheten og absurditeten i norsk byråkrati og gjennomsnittlig norsk vrangvilje. Filmen ble innspilt i super 16 mm-formatet, og nærmest improvisert fram av skuespillerne på settet. Rolv Wesenlund dukker opp i en rekke minneverdige roller, blant annet som politikonstabel Nordli, rørleggermester Cappelen, den sidrompa snekkeren Trygve, den sadistiske bygningskontrolløren Berrefjord og den rallykjørende elektrikeren Steen.

Den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas står bak Maison à Bordeaux, som var ferdig oppført i 1998. Denne tre etasjer høye privatboligen ligger på en høyde med flott utsikt over Bordeaux. Bygget er både åpent og lukket, laget både av glass og betong, med en gjennomgående heis som tilpasser seg omgivelsene på hvert nivå. Koolhaas Houselife er et intimt og morsomt portrett av et byggverk, samt menneskene som bruker det, ikke minst hushjelpen Guadalupe Acedo. «The architecture cult movie.» – New York Times. «Heartfelt, thought-provoking and hilariously funny.» – Le Monde cinemateket 6 | 2013 45


serie dato

Program: Kl. 12.00: Pan – to grønne fjær Danmark/Norge/Tyskland 1995 Regi: Henning Carlsen Med: Sofie Gråbøl, Lasse Kolsrud, Bjørn Sundquist, Anneke von der Lippe, Per Schaanning norsk og dansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 55min

Kl. 14.30: Pan – kort är sommaren Sverige 1962, Regi: Bjarne Henning-Jensen Med: Jarl Kulle, Liv Ullmann, Bibi Andersson, Claes Gill, Allan Edwall Svensk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 40min

Kl. 17.00: Pan – Das Schicksal des Leutnants Thomas Glahn Tyskland 1937, Regi: Olaf Fjord Med: Christian Kayssler, Hilde Sessak tysk tale tale, utekstet, DVD, sort-hvit, 1t 33min

Kl. 19.00: Pan Regi: Harald Schwenzen Med: Hjalmar Fries, Hans Bille, Gerd Egede-Nissen Stum med musikkakkompagnement, norske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 45min

Påmelding for fire filmer inkludert middag (ekskl. drikke) til kr. 500 må gjøres til jan.erik.holst@nfi.no innen 1. desember.

46 cinemateket 6 | 2013

FIRE GANGER PAN Etter vårens vellykkede arrangement med tre forskjellige, eldre filmversjoner av Knut Hamsuns «Victoria», i tilknytning til premieren på Torun Lians nye filmatisering av denne romanen, vil vi lørdag 7. desember, nok en gang i samarbeid med Hamsun-selskapet, vise ulike filmversjoner av Hamsuns «Pan». «Pan» er en poetisk og litt mystisk roman i jeg-form som Hamsun skrev i 1894, da han bodde delvis i Paris, delvis i Kristiansand. Hamsun var på denne tiden inspirert av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevski. «Pan» er ett av Hamsuns mest kjente og tidlige, modernistiske verk, ved siden av «Sult», «Victoria» og «Mysterier». Alle disse verkene er filmatisert. «Pan» handler om drømmeren løytnant Thomas Glahn som tilbringer en sommer i en jakthytte i Nord-Norge på midten av 1800-tallet. Han fremstår som en disharmonisk og splittet person som bare har et ønske om å leve i fred, utenfor sosiale sammenhenger. Han frister livet med sin hund Æsop i nært samspill med naturen. Men ikke langt fra hytta ligger tettstedet Sirilund, der det er duket for konflikter, dramatiske hendelser, og opp og ned-turer. Sentralt i handlingen står den uforløste kjærligheten til Edvarda, som er preget av svermeri, forventninger, tilnærmelser, tilbake-trekninger, avvisninger, sjalusi, ydmykelser, sårede følelser og hevnakter. Egentlig elsker Glahn først og fremst de stemninger Edvarda vekker i ham, og viker unna for fullbyrdelsen. Erotisk tilfredsstillelse søker han hos smedens kone, Eva, og gjeterpiken, Henriette. Det er gjort fire filmatiseringer av «Pan»: En norsk versjon i 1922, en tysk fra 1937, en skandinavisk co-produksjon fra 1962 og endelig Henning Carlsens dansk-norsk-tyske versjon Pan – to grønne fjær fra 1995. Vi viser alle fire i omvendt kronologisk rekkefølge. Romanen ligger også til grunn for en femte film, kanadieren Guy Maddins Twilight of the Nymphs fra 1997. Vi selger heldagsbillett inkludert middag til kr. 500 denne lørdagen. Det vil også bli anledning til å kjøpe enkeltbilletter for Cinematekets og Hamsun-selskapets medlemmer. Innledninger ved forfatteren Robert Ferguson og NFIs redaktør Jan Erik Holst.


god som ny

film og psykloanalyse

god som ny

film og psykoanalyse

Hele den bevarte norske filmarven befinner seg i Nasjonalbibliotekets hvelv. Stadig restaurerer de kjente, og mindre kjente, norske filmer, og i hver Cinematekprogram vil vi plukke ut en av disse. I tilknytning til noen av visningene vil du også kunne få høre filmarkivarene selv fortelle om arbeidet med restaureringene.

Dette visningskonseptet er et fruktbart samarbeid mellom Cinemateket og Norsk Psykoanalytisk forening. Med jevne mellomrom setter vi opp en film som etterfølges av et foredrag. Denne kvelden er det professor i filosofi Arne Johan Vetlesen som foredrar etter filmen.

BARN AV SOLEN

A CLOCKWORK ORANGE

Norge 1955, Regi: Arne Skouen

Storbritannia 1971, Regi: Stanley Kubrick

Med: Karen Randers-Pehrsson, Finn Kvalem, Anita Rummelhoff

Med: Malcolm McDowell, Michael Bates, Patrick Magee

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 13min

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 16min

SØN 27. OKT KL. 18.30

FRE 25. OKT KL. 18.00

INNLEDNING VED FILMARKIVAR BENT KVALVIK, Nasjonalbiblioteket.

innledning ved filosof arne johan vetlesen.

Barn av solen er Arne Skouens ungdomssynd, den eneste av hans filmer han ikke ønsket vist offentlig i ettertid. Den bygget på hans eget skuespill av samme navn, som hadde vært oppført på Det Nye Teater i 1941. Allerede den gangen var komedien om Skouens generasjon av Oslo-ungdom foreldet i tonen, men publikum kjente fortsatt tonen igjen, og Skouen fikk sin første suksess som dramatiker. Ca femten år senere var både 20-årenes Oslo-sjargong og Skouens litterære forelegg ugjenkallelig passé, og filmversjonen led den visse død under pressens og publikums dom. I dag fortoner filmen seg som en snurrig og original nostalgioppvisning, med 1920-talls Oschlo-slang tillempet 1950-tallet. Vises denne kvelden med innledning i anledning Unescos filmarvdag.

Stanley Kubricks kontroversielle klassiker, basert på Anthony Burgess’ roman, skapte moralsk ramaskrik da den ble sluppet i 1971. Handlingen utspiller seg i en ikke så fjern framtid, hvor rå og hensiktsløs vold fungerer som underholdning og selvbekreftelse for en gruppe unge hvitkledte menn. De henger på Korova Milk Bar og slår tiden i hjel med å voldta og slåss («real horror show»). Lederen i gruppa, den Beethoven-elskende rebellen Alex blir etter hvert institusjonalisert og må gjennomgå en ny type terapi som skal kurere ham for hans voldelighet. Kuren er ikke spesielt vellykket, ettersom den forvandler ham til en «mekanisk appelsin»; han blir ikke god av vilje, men fordi han er programmert slik. A Clockwork Orange er nesten musikalsk i regien og var et av de definitive høydepunktene i Kubricks karriere.

cinemateket 6 | 2013 47


Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator 48 cinemateket 6 | 2013


the dream that kicks

THE IMAGE HAS CRACKED

Ed Atkins presents…

SØN 6. OKT KL. 18.30

SØN 1. DES KL. 18.30

Punk perspectives from Pittsburgh and New York City. This month we bring you two unique but parrallel visions capturing the immediacy and energy that fizzed through the cultural scene during the late 70s and early 80s. The ”movement” ignited in Europe and America and its aftershocks shifted personal and political outlooks around the world. These two films were made at (and of ) the moment, two radical female artists reporting from inside the New York and Pittsburg scenes and examining key participants in facinating detail.

Acclaimed British artist Ed Atkins will present a screening of some of his recent videos including Warm Warm Warm Spring Mouths (2013) and Even Pricks (2013). Atkins’ work expands the notion of ”High Definition” beyond consumer electronics, treating it as a metaphor for something darker and deeper running through the whole of contemporary culture. His videos often feature uncannily precise CGI renderings of bodies (heads, hands, hair), whilst the language his avatars speak strains to become embodied too – to reach out and touch us. Many of his protagonists are talkative cadavers, stranded in a too-familiar purgatory between digital immateriality and the corporeal world. Atkins, who also works with sound, drawing and writing, has shown his work at venues internationally including recent shows at Tate Britain, MoMA PS1 and the 2013 Venice and Lyon Biennials. A collaboration between Cinemateket and KHiO / Mike Sperlinger.

Guerillère Talks Irland 1978, Regi: Vivienne Dick, video from Super8, 24min

Fresh from Ireland and having no experience of making films, Vivienne Dick’s arrival in NYC landed her right in the middle of a punk revolution. This, her first film, uses eight rolls of Kodak sound Super-8 film to profile eight women in real time and without any editing. The ’subjects’ include Pat Place and Adele Bertei, former band members of the Contortions, as well as Lydia Lunch, singer, guitarist, film-star and punk doyenne who would also appear in later films.

Greg Pope

Debt Begins at 20 USA 1980, Regi: Stephanie Beroes, 16mm, 40min

A film about a bunch of punk kids in Pittsburgh, the film follows Bill Bored, drummer of Pittsburgh punk band the Cardboards, as he goes to parties, plays shows, goes to the record store, hangs out in his dingy apartment, and makes out with one of the members of girl band the Dykes. For Beroes, the Pittsburgh punk phenomenon is a brand of ”folk” or ”primitive” art. In keeping with this style, she has chosen not to make a slick rock-and-roll documentary, she films using pans and slow dollys as a strategy for capturing small glimpses of the musicians at work. The film is highly structured and intermixes documentary with acted footage, making great use of captions and ”subtitles” as counterpoints to draw our attention to the verbal and visual discourse. With music by The Cardboards, The Snakes, Hans Brinker and The Dykes. Greg Pope

cinemateket 6 | 2013 49


Norsk kort

NORSK KORT

Norsk kort er et visningskonsept på Cinemateket der vi viser de nyeste norske kortfilmene på det beste kinolerretet med den flotteste lyden. Arrangementet ledes av kortfilmkonsulent Åse Meyer og lanseringsrådgiver for kort -og dokumentarfilm, Ingrid Dokka.

chris marker

FOKUS CHRIS MARKER

Cinemateket og wuxia presenterer den nyrestaurerte utgaven av Chris Marker og Pierre Lhommes Skjønne mai (Le joli mai) og det siste nummeret av wuxia.

TIR 8. OKT. KL. 21.00

TOR 22. OKT KL. 18.00 med innledning. (filmen vises også 23.10 og 30.10)

Denne kvelden vises Kine Aunes film Den magiske tiden for første gang i Norge. Dette er en filmhistorie inspirert av den sørsamiske kulturen, samisk historie og samiske sagn og eventyr. Filmen forteller historien til reinkalven og hans vei frem til voksen hvit bukk. En voksen hvit bukk kan ifølge den samiske kulturen representere sjamanen. Den magiske tiden forteller hvordan kalvens adskillelse fra moren leder til hendelser der han opplever sin kultur og historie. Regissøren og teamet bak filmen vil være til stede ved visningen.

Chris Marker døde i fjor. Han og Pierre Lhommes Skjønne mai fra 1963 finnes i dag i minst tre ulike versjoner, men den nyrestaurerte versjonen som vi viser i samarbeid med wuxia denne kvelden, er nærmest ambisjonen Marker og Lhomme hadde med materialet. Filmen er klippet under oppsyn av Lhomme, fra 55 timer med utgangsmateriale. I det nyeste nummeret av wuxia, som har en temadel viet Chris Marker, finnes en komplett oversettelse av intervjuene i filmen. Skjønne mai er også Månedens klassiker her på Cinemateket i oktober. Visningen er støttet av Fritt Ord og Norsk filminstitutt.

50 cinemateket 6 | 2013


aisthesis

AISTHESIS

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement. Torsdag 14. november kl. 18.00 vil Arne Johan Vetlesen foredra i forkant av visningen av Louis Malles Min middag med André (1981). Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, med hovedvekt på etikk, politisk filosofi og sosialfilosofi. Han er en aktiv samfunnsdebattant og har blant annet skrevet «Angsten for oppdragelse», «Frihetens forvandling» og «Hva er etikk»? Min middag med André har ingen annen handling enn at to gamle venner, forfatteren Wallace Shawn og teaterdirektøren Andre Gregory, samtaler i et par timer over en bedre middag. I løpet av samtalen berøres fundamentale spørsmål angående kunstens rolle i det moderne samfunn, samt spørsmål om hva de mer subtile følgene av ny teknologi består i, og hva som fremmer og (især) truer friheten i vår samtid. Kontrasten mel-

lom et modernitetskritisk og et rasjonalistisk, eller et opposisjonelt og et konvensjonelt syn på livet og samfunnet, står sentralt. Ved siden av en rekke referanser av kunstnerisk og filosofisk karakter, drives samtalen av personlige erfaringer som illustrerer den til dels dype motsetningen som åpenbares mellom de to vennene. Vetlesens foredrag vil kretse om en filosofisk tolkning av denne motsetningen, forstått som to livsinnstillinger som synes uforenlige.

ragnarockjubileum

RAGNAROCKFILMEN FYLLER 40 ÅR FRE 1. nov KL. 19.00

For nøyaktig 40 år siden, den 1. november 1973, hadde Ragnarockfilmen – festivalfilmen som dokumenterer den legendariske Ragnarockfestivalen i Holmenkollen – sin premiere. Søndag 17. juni 1973 opplevde anslagsvis 30 000 publikummere det første Ragnarock ved Besserudtjernet. Slik festivalen ble dokumentert gjennom både lyd og film, er dette et av de viktigste dokumentene fra pionertiden for norske rockefestivaler, med unik plass i norsk musikk- og festivalhistorie. I tilknytning til relanseringen av Ragnarockfilmen på DVD ble produsentrettighetene overdratt fra produsent og regissør Arne Philip Fraas til foreningen Arven etter Ragnarock, som ble opprettet for dette formålet. Artistene i filmen har også overdratt sine royaltyrettigheter til det samme formål. Med basis i inntekter generert fra disse rettighetene arbeider foreningen med å videreføre ideen som Ragnarocks ånd var eksponent for – grenseoverskriding og nyskaping med basis i norsk folkemusikk – gjennom blant annet utdeling av en pris. Tidligere prisutdelinger av Ragnarocktrollet har funnet sted under Folkelarm (vinner 2011 – arrangøren Havresekken) og under NOPAs jubileumskonsert i Store Studio NRK (vinner 2012 – artist Valkyrien Allstars). På filmens 40-årsdag er det bare rimelig at prisutdelingen skjer i Tancred kino. I forbindelse med visningen vil regissør Arne Philip Fraas være tilstede til en samtale med Cinematekets Kjell Runar Jenssen, og det kan også komme musikalske innslag…

Foreningen Arven etter Ragnarock: Etablert i 2009. Medlemmer: Cinemateket ved Norsk Filminstitutt, FONO, Musikernes fellesorganisasjon, NOPA, Norsk Rockforbund, Ole Bull Akademiet og Riksscenen.

cinemateket 6 | 2013 51


nordisk filmhelg 26.10 - 27.10

Nordisk filmhelg

nordisk filmhelg

Vi arrangerer Nordisk filmhelg lørdag og søndag 26. og 27. oktober, og vi viser alle filmene som er nominert til Nordisk Råds filmpris 2013. Det kommer gjester fra flere av filmene, og det blir lett servering mellom visningene. Velkommen til en hyggelig høsthelg med mingling og god film!

Mistenksomheten tar overhånd i et lite samfunn. Snart befinner alle seg i en kollektiv hysterisk tilstand, mens Lucas må kjempe med alt han har for å bevare sitt liv og sin verdighet. Mads Mikkelsen ble hyret til hovedrollen, som senere ga ham prisen for beste skuespiller ved filmfestivalen i Cannes i 2012.

Onsdag 30. oktober blir Nordisk Råds filmpris delt ut i Den Norske Opera og Ballett, sammen med de andre prisene til Nordisk Råd. Nordisk råds filmpris ble etablert i 2002. Prispengene er på 350 000 danske kroner, som deles mellom manusforfatter, regissør og produsent.

Jakten/Jagten Danmark 2012. Regi: Thomas Vinterberg

Dypet/ Djúpið Island 2012. Regi: Baltasar Kormákur

Dypet er basert på en virkelig hendelse som fant sted på Island i 1984 og ble spilt inn under tøffe forhold ute i Atlanterhavet for å gjøre den så autentisk som mulig. Filmen var Islands Oscar-bidrag i 2013 og mottok hele elleve Edda-priser, bl.a. for beste film, beste regissør og beste skuespiller. Spise sove dø / Äta sova dö Sverige 2012. Regi: Gabriela Pichler

Når Raša mister jobben blir hun konfrontert med arbeidsledighetssystemet. Hun har ikke eksamen fra videregående, og er plutselig på kollisjonskurs med samfunnet og dets motstridende verdier og forventninger. Filmen ble hyllet av kritikere ute i verden og hjemme i Sverige, der den ble tildelt en Greta av Svenska Filmkritikerförbundet samt fire Gullbagger. Open up to me / Kerron Sinulle Kaiken Finland 2012. Regi: Simo Halinen

Hvordan skal du takle livet når du skjuler følelsene dine fra menneskene rundt deg? Maarit er en vakker, intelligent og sexy kvinne – som tidligere var en mann. På grunn av kjønnsskiftet har hun kommet på kant med datteren sin og med det livet hun levde før. Filmen har fått svært gode kritikker i Finland. Som du ser meg Norge 2012. Regi: Dag Johan Haugerud

Hva skjer med oss når folk slutter å oppføre seg slik de forventes å gjøre? En film om dilemmaer som hvem som helst kan oppleve i dagliglivet, om hvordan mennesker som handler ut fra integritet og følelser ofte oppfattes som problematiske i et samfunn der det er et ideal å oppføre seg rasjonelt. Filmen har mottatt flere priser, deriblant Beste norske kinofilm under Amandaprisutdelingen i Haugesund tidligere i år. 52 cinemateket 6 | 2013


ungarsk film

råfilm

Ungarsk film

RÅFILM

Denne oktoberkvelden kan du se den ungarske filmklassikeren fra 1971 om den store sjøfareren og forføreren Sinbad.

Råfilm er Cinematekets satsing på dokumentarfilm. Månedlig inviterer vi til premierer på rykende ferske dokumentarer, møter med dokumentarfilmskapere, debatter og temakvelder. Råfilm ledes av Ingrid Dokka, lanseringsrådgiver for kort- og dokumentarfilm.

SINBAD

MAGNUS – EN VÅRDAG

Szindbád. Ungarn 1971, Regi: Zoltán Huszárik

Norge 2013, Regi: Magnus Lilleberg

Med: Zoltán Latinovits, Éva Ruttkai, Eva Leelossy, Margit Dajka

Foto: Magnus Lilleberg

Ungarsk tale, engelsk tekst, DVD, farger, 1t 30min

Produksjon: Christoffer Næss & Per Christian Lomsdalen, Munin Film

FRE 4. OKT KL. 19.00. INNLEDNING VED PROF. HELGE RØNNING

norsk tale, utekstet. dcp, farger, 18min

TOR 3. OKT KL. 19.00

Denne ungarske klassikeren er basert på en serie romaner av forfatteren Gyula Krúdy om den sentraleuropeiske inkarnasjonen av sjøfareren Sinbad fra «Tusen og én natt», og hans fantastiske eventyr. I filmen møter vi den aldrende Sinbad som minnes alle kvinnene han har hatt et forhold til gjennom årene. «Atmosfæren i filmen kan høres banal ut,» skriver New York Times, «men er det ikke, på grunn av de ekstraordinære (og veldig vakre) bildene som strømmer over lerretet, intensivert av raske klipp.» «Szindbád is a truly breathtaking film, that’s beautiful to look at, with a poetic structure, and a haunting, melancholy tone. It’ll remind you why you love cinema, and show what it can achieve when its language is used by such skilled hands.» (L.K. Weston, Cineoutsider). Sinbad presenteres i samarbeid med Ungarns ambassade, i anledning Ungarns formannskap i Visegrad-gruppen (en allianse bestående av Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia). Før visningen vil professor Helge Rønning fra Institutt for medier og kommunikasjon holde sin innledning: «Dream, reality and seduction: Sinbad».

I dokumentaren Magnus – en vårdag tar Magnus Lilleberg publikum med på en intim reise inn i hans hverdag som selvmedisinerende heroinist i hovedstaden. Han filmer selv med sitt håndholdte kamera. Gjennom dokumentarfilmen beskriver han en tøff virkelighet uten å kreve medfølelse tilbake. Filmen vant Amanda for beste kortfilm tidligere i år. Etter visningen blir det debatt om norsk ruspolitikk, ledet av Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

cinemateket 6 | 2013 53


Stedet for sterke og fantastiske filmopplevelser



publikums ønskefilmer

Jordbærstedet

AFTENLANDET

Casablanca

Smultronstället

Abendland

USA 1942, Regi: Michael Curtiz

Sverige 1957, Regi: Ingmar Bergman

Tyskland 1999, Regi: Fred Kelemen

Med: Humphry Bogart, Ingrid Bergman, Dooley Wilson

Med: Victor Sjöström, Bibi Andersson, Ingrid Thulin

Med: Verena Jasch, Wolfgang Michael, Urs Remond

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 42min

Svensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 33min

Tysk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 20min

TOR 12. DES KL. 19.00, SØN 15. DES KL. 20.30

ONS 2. OKT KL. 19.00, TOR 3. OKT KL. 21.00

TOR 5. DES KL. 20.30, SØN 8. DES KL. 20.30

Ingmar Bergman var stolt over at hans store førebilete Victor Sjöström ville spele rolla som Isak Borg, ein aldrande medisinprofessor som drar attende til universitetet for å bli gjort stas på. Han køyrer saman med svigerdottera si, som han ikkje kjem så godt overeins med. På vegen stansar dei på Isaks barndomsheim. Der kjem gamle minne skyllande over han, til dømes om plassen der dei plukka jordbær. Jordbærstedet er ein nydeleg film, den er full av meining og erkjenning utan å vere pompøs. Strålande.

Aftenlandet utspiller seg i løpet av én miserabel natt i en skitten europeisk by. Etter en krangel legger paret Anton og Leni ut på hver sin ferd gjennom natten – en natt befolket av skadeskutte, desperate og ensomme individer som driver rastløst rundt på slitne barer og tvilsomme horehus, skildret gjennom lange og utsøkt komponerte stygg-vakre bilder. Tyske Fred Kelemen er en av de mest interessante visjonære europeiske filmkunstnerne i arven etter Tarkovskij og Bela Tarr, og han har også fotografert Tarrs to siste filmer.

Casablanca er filmen som har alt: action, eventyr, mot, fare, spionasje, en eksotisk location, vennskap, skuddveksling, humor, intrige, et kjærlighetstriangel, en maskulin helt, en mystisk heltinne, patriotisme, politikk, romantikk, offer, sentimentalitet, en tema-sang («As Time Goes By»), en tidsfaktor, en giftig skurk og en krig. Hva mer kan vi forlange? Vel, i tillegg har Casablanca en fantastisk casting: Koblingen av den tøffe, introverte Humphrey Bogart og den myke, sjenerøse Ingrid Bergman i hovedrollene er helt perfekt. Slike filmer lager de rett og slett ikke lenger.

KOKKEN, TYVEN, HANS KONE OG HENNES ELSKER The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover Storbritannia/Frankrike 1989, Regi: Peter Greenaway Med: Richard Bohringer, Michael Gambon, Helen Mirren Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 4min

ONS 6. NOV KL. 21.00, SØN 10. NOV KL. 21.00

Douglas Norge 1970, Regi: Pål Bang-Hansen

Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker er en svart parabel om makt og kunst, kannibalisme, fornedrelse, bedrageri, sex og død. Gangsterlederen Albert har gjennom utpressing lykkes i å bli eier av en gourmetrestaurant. Han har så godt som ingen gastronomisk, kulturell eller sosial dannelse. Hver kveld holder Albert hoff ved et langbord i restauranten, omgitt av sine lakeier og den evig fornedrede konen Georgina. Den eneste som kan by Albert motstand er Richard, restaurantens kjøkkensjef. 56 cinemateket 6 | 2013

Med: Rolv Wesenlund, Tom Tellefsen, Kjersti Døvigen, Gunnar Olram Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 30min

TIR 1. OKT KL. 18.30, FRE 4. OKT KL. 18.30

Dette er filmen om Douglas, hemmelig agent. Med nøktern effektivitet vier han sitt liv til jobben. Douglas tror han arbeider for en god sak. Så god er den, at han ser seg selv som fritatt fra enhver spilleregel. Pål Bang-Hansen forteller kjapt og effektivt, og leker seg innimellom med filmspråket. Filmen, løselig basert på Haavard Haavardholms roman «De skjulte tjenester», ble lansert som sort komedie, og er også morsom, på et grusomt vis. Samtidig klarer Bang-Hansen til tider å etablere en urovekkende følelse av hva overvåkning kan være, i ytterste konsekvens. Rolv Wesenlund er eminent i rollen som Douglas, ledig men fullstendig «in character», og beviser at han kunne mer enn å ablegøye.


publikums ønskefilmer

spesialvisning

Only God Forgives Frankrike/Thailand/USA/Sverige 2013 Regi: Nicholas Winding Refn Med: Ryan Gosling, Vithaya Pansringarm, Yayaying Engelsk og thai tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 30min

ONS 11. DES KL. 21.00, TOR 12. DES KL. 21.00, ONS 18. DES KL. 20.30

Nicolas Winding Refns siste film er et mørkt og brutalt hevndrama fra Bangkoks underverden. Only God Forgives er en ekstremt stilisert og ambisiøs film, der Refn mediterer over voldens vesen, låner litt fra de greske mytene og blander det med høy luftfuktighet og Verner Pantons fargekart. Denne filmen fortjener optimale visningsforhold, og vi viser den på riktig type lerret som sikrer en riktig gjengivelse av filmen og sørger også for at du hører det effektfulle lyddesignet på best mulig vis.

It’s a Wonderful Life USA 1947, Regi: Frank Capra Med: James Stewart, Henry Travers, Donna Reed Engelsk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 2t 9 min

FRE 13. DES KL. 21.00, SØN 15. DES KL. 21.00

I It’s a Wonderful Life forteller Frank Capra nok en gang om det hederlige, vanlige mennesket, og ingen kunne fortelle slike historier bedre enn Capra. Det store publikum syntes filmen var deprimerende da den hadde premiere julen 1946, og den ble ingen suksess. Ved en administrativ glipp ble ikke rettighetene til filmen fornyet da disse løp ut på 70-tallet, og den ble offentlig eiendom – noe tv-stasjoner i USA benytter seg flittig av. For filmen har det betydd øket interesse og klassikerstatus. Julen er tiden for de enkle budskap, og selv den grusomste gestapist kan ikke unngå å bli rørt når Bailey kommer til erkjennelsen av at livet er herlig, tross alt.

Knut Formos siste jakt Norge 1973, Regi: Jan Erik Düring Med: Knut Husebø, Anne Marie Ottersen, Katja Medbøe, Espen Skjønberg, Ola Isene Norsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 40min

TIR 5. NOV KL. 18.00

Denne kvelden viser vi en nyrestaurert utgave av Knut Formos siste jakt. Filmen er en del av Nasjonalbiblioteket restaureringsprosjekt av tidlig norsk fargefilm. Filmen er regissert av Jan Erik Düring etter et originalmanus av Erik Løchen (1924-1983), som var en av våre mest originale og nyskapende filmskapere på 50-, 60- og -70-tallet, og som senere ble filmlærer ved medialinjen ved Høgskolen i Volda og kunstnerisk leder ved Norsk Film A/S. Løchens to første filmer Jakten (1959) og Motforestilling (1971) er nylig gitt ut på dvd av Norsk filminstitutt. Handlingen foregår i Jotunheimen for nærmere 200 år siden, og bygger på et sagn om en ung jeger som forsvant sporløst i fjellheimen under jakten på flyktende hvit rein. Filmen var gjennombruddsfilmen for Knut Husebø, som kom til å bli en av våre mest kjente og brukte film- og tv-skuespillere på 70- og 80-tallet. Både Husebøs innsats og fotograf Knut Gløersens presentasjon av den mektige høyfjellsnaturen i Jotunheimen ble ansett som oppsiktsvekkende da filmen hadde premiere på norske kinoer. Men det var også en annen vesentlig grunn til at filmen fikk oppmerksomhet. Vi lar filmprofessor Gunnar Iversen fortelle: «Knut Formos siste jakt er et moderne filmeventyr. [...] I fjellheimen møter [Knut] både huldra og sitt eget vardøger, og fjellet blir på mange måter en magisk tidssone der drøm og virkelighet samt ulike tidsplan veves i hverandre på en suggestiv måte. Denne filmen skulle opprinnelig regisseres av Erik Løchen; norsk films merkeligste modernist. Han skrev manuskriptet, og påbegynte innspillingen. Sykdom gjorde det umulig for Løchen å fortsette innspillingen, og den gamle vennen og kollegaen Jan Erik Düring overtok regiansvaret. Düring fulgte Løchens manuskript og intensjoner, og resultatet var en av 70-tallets mest spennende og originale filmer. En film som arbeider videre med temaer knyttet til begjær og død, som Løchen også hadde benyttet i sin mesterlige debutfilm Jakten i 1959. Knut Formos siste jakt er både en enkel og spennende film om en magisk jakt, og et filmeksperiment om tid og drøm. Utgangspunktet for filmen var et merkelig sagn, som Løchen formidler videre til oss tilskuere. Et sagn som også er en gåte om voldsom død. Filmen åpner med det merkelige spørsmålet om Formos jakt på kvitbukken: «Var det bukken som skjøt jegeren?» Se filmen og løs gåten selv!» Filmens innspillings- og produksjonsleder Hans Otto (Nicco) Nicolaysen, selv en nær venn og elev av Løchen, innleder til filmen. Nicolaysen ble nylig kåret til Æresmedlem av Norsk filmforbund, som vil hedre ham for dette før filmen vises. Som forfilm viser vi Nicolaysens nye kortfilm Snø. Jan Erik Holst cinemateket 6 | 2013 57


troll i eske

troll i eske SØN 6. OKT KL. 21.00, SØN 3. NOV KL. 21.00, SØN 1. DES KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, I de beste hjem, Call Girl, Mud og mange, mange flere.

Cinemateket tar juleferie fra og med fredag 20. desember. Vi starter opp igjen fredag 3. januar 2014.

God jul & god nytt år! 58 cinemateket 6 | 2013


PROGRAMKATALOG 97 – 6/13 Redaktører Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no), Tito Pannaggi (tito.pannaggi@nfi.no)

cinemateket

BILlEdREDAKTØR og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi, Greg Pope. Takk til Per Haddal, Bent Kvalvik, Maria Fosheim Lund, Mari Vannes, Jan Erik Holst og Film fra Sør for omtaler. Takk til Ingrid Dokka for animert kortfilmprogram. Takk til Japan Foundation Liv Lande - Japans ambassade Kjetil Kvale Sørensen, Bent Kvalvik, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen, Maria Fosheim Lund – Nasjonalbiblioteket Johan Ericsson, Danial Brannström – Svenska Filminstitutet (Filmarkivet) Irene Torp Halvorsen – Norsk Filmklubbforbund Anne Marte Nygaard, Øistein Refseth – Arthaus Nicholas Varley, Mark Truesdale – Park Circus Christophe Deverdun - Blaqout Dick Stegewerns Masao Adachi Apichatpong Weerasethakul Elsiabeth Opdal, Lasse Skagen, Eivind Grøtteland, Ida Johannesen, Alexandra PerezSeoane – Film fra Sør Maria Fosheim Lund, Maria Moseng – wuxia Erlend Rydning Aksel Kielland Ellen Engelstad – Litteratur på Blå Kjetil Schjander-Larsen Marte Marstrand, Karianne Bjellås Gilje – Norsk Form Maddalena Prezioso – Bêka & Partners Tito Frey Martin Bergsmark Vodde, Tuva Langfeldt – Områdeløft Veitvet-Sletteløkka, Oslo kommune DogA Aida LiPera – Visit Films Per Haddal Arne Philip Fraas Mike Sperlinger – Kunsthøgskolen i Oslo Jan Lothe Eriksen - Arven etter Ragnarock Psykoanalytisk forening Filosofisk Supplement Arne Johan Vetlesen Pia Bodahl, Stein Stoknes – FutureBuilt Erlend Loe Ferenc Kovacs Helge Rønning Géza Jeszenszky – Embassy of Hungary Hans Otto Nicolaysen Sverre Pedersen – Norsk Filmforbund Hanne Palmquist – Nordisk Film- og TV-Fond Jonas F. Skovgaard – Camera Film Tommy Lørdahl – Oslo Internasjonale Filmfestival Remo Caprino annonser Vigleik Johannesen (cinemateket@gmail.com) Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lisekihle@gmail.com) DIREKTØR, NORSK FILMINSTITUTT Nina Refseth CINEMATEK-LEder Jan Langlo DAGLiG DRIFT / PROGRAMARBEID Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo Billetter Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). Medlemskort Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år. Som medlem får du følgende fordeler: - redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær - tilbud om hjemsendt programkatalog - medlemskort gir rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket - rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no. Forestillinger: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon/nettbrett under forestillingene. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt. Telefon sentralbord 22 47 45 00 Telefon billettluke 22 47 45 89 Fax 22 47 45 99 Epost: cinemateket@nfi.no Internett: www.cinemateket.no Facebook: Cinemateket i Oslo Twitter: cinemateket

andre medarbeidere Fredrik Andersen (maskinist og trivselsvakt), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), Magnus R. Krogh (maskinist), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), David Ådalen (maskinist). kino-koordinator Nikolai Fuglerud kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 6500 eksemplarer cinemateket 6 | 2012 2013 59


blå er den varmeste fargen. 21 x 23. cinemateket 12.09.13 16:46 Side 1

B

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo

gullpalmen

cannes filmfestival

Adèle Exarchopoulos Léa Seydoux e n fi lm av abdellatif k ec h ic h e

BLÅ ER DEN VARMESTE FARGEN [La vie d'Adele – Chapitres 1 et 2]

ko m m e r pÅ k i n o i n o v e m b e r

60 cinemateket 6 | 2012 www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.