cinemateket programkatalog nr. 102 august/september 2014
5/2014
CINEMATEKET 30 ÅR • VITTORIO DE SICA • MICHEL LEGRAND • THE ZERO THEOREM • LOCKE TEKNIKK OG FILM • SKEIVE FILMER • åPENT HUS • ULTIMA • RIOT GRRRLS
cinemateket 6 | 2012 1
S. 38 S. 21 S. 36 S. 33 S. 36 S. 38 S. 16 S. 44 S. 44 S. 30 S. 14 S. 21 S. 27 S. 33 S. 30 S. 15 S. 31 S. 19 S. 33 S. 11 S. 17 S. 14 S. 16 S. 21 S. 21 S. 16 S. 14 S. 33 S. 14 S. 36 S. 22 S. 6 S. 41 S. 21 S. 44 S. 10 S. 16 S. 15 S. 37 S. 7 S. 33 S. 45 S. 31 S. 30 S. 16 S. 7 S. 36 S. 41 S. 31 S. 44 S. 43 S. 43 S. 22 S. 19 S. 39 S. 15 S. 21 S. 10 S. 11 S. 15 S. 10 S. 39 S. 46 S. 14 S. 11 S. 43 S. 27 S. 6
A TOUCH OF SIN Jia Zhang-ke AIRPORT ‘77 Jerry Jameson ANTONIO NEGRI: A REVOLT THAT NEVER ENDS Alexandra Weltz & Andreas Pichler APPROPRIATE BEHAVIOUR Desiree Akhavan ART WAR Marco Wilms BLANCANIEVES - SNØHVIT FRA ANDALUCIA Pablo Berger BLONDE MARIE Jacques Becker BUFFALO 66 Vincent Gallo CARRIE Brian De Palma CLEO FRA 5 TIL 7 Agnés Varda DAGEN GRYR Marcel Carné DAMPBÅT BILL JR. Charles Reisner DETROIT ROCK CITY Adam Rifkin DOG, THE Allison Berg & Frank Keraudren EN KVINNE ER EN KVINNE Jean-Luc Godard ESCAPE FROM ALCATRAZ Don Siegel EVA Joseph Losey FANT Tancred Ibsen FINDING VIVIAN MAIER John Maloof & Charlie Siskel FINZI-CONTINIS HAVE Vittorio de Sica FOOLISH WIVES Erich von Stroheim FRANKENSTEIN James Whale FREAKS Tod Browning GIZMO! - GLEMTE OPPFINNELSER Howard Smith GRAVITY (3D) Alfonso Cuaron GUN CRAZY Joseph H. Lewis HÔTEL DU NORD Marcel Carné KIDNAPPED FOR CHRIST Kate S. Logan KING KONG Merian C. Cooper & Ernest B. Schoedsack LAIBACH: VICTORY UNDER THE SUN Goran Gajic LE MANS Lee H. Katzin LOCKE Steven Knight LOS ANGELES PLAYS ITSELF Thom Andersen MATRIX, THE Andy & Lana Wachowsky METROPOLITAN Whit Stillman MIRAKLET I MILANO Vittorio de Sica NIGHT OF THE HUNTER, THE Charles Laughton NO TIME FOR FLOWERS Don Siegel NORWEGIAN WOOD Tran Anh Hung ON THE WATERFRONT Elia Kazan ONLY LOVERS LEFT ALIVE Jim Jarmusch OSLO 31. AUGUST Joachim Trier OUTSIDERBANDEN Jean-Luc Godard PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy PARIS ETTER MIDNATT Jacques Becker PARTICLE FEVER Mark Levinson PERVERT’S GUIDE TO IDEOLOGY, THE Sophie Fiennes PETTIFOGGER Lewis Klahr PIKENE FRA ROCHEFORT Jacques Demy POINT BLANK John Boorman PUNK SINGER, THE Sini Anderson PUSSY VS. PUTIN Anonym ROBOCOP Paul Verhoeven SECONDLØITNANTEN Hans Petter Moland SIGHTSEERS Ben Wheatley SPILLETS REGLER Jean Renoir STEAMBOY Katsuhiro Ohtomo SYKKELTYVENE Vittorio de Sica TAKET Vittorio de Sica TATT AV VINDEN Victor Fleming TO KVINNER Vittorio de Sica TOM AT THE FARM Xavier Dolan TROLL I ESKE Overraskelse! TÅKEKAIEN Marcel Carné UMBERTO D. Vittorio de Sica VI ER BEST! Lukas Moodysson WARRIORS, THE Walter Hill ZERO THEOREM, THE Terry Gilliam
side 28
innhOld 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 4 ARRANGEMENT OG INFO 5
HVA ER et cinematek?
6
månedens film
Terry Gilliams nye film The Zero Theorem og Tom Hardy i en fantastisk rolle i den britiske filmen Locke.
7 månedens Klassiker
Møt Jean Gabin som tragisk helt i den poetisk-realistiske klassikeren over alle, Dagen gryr, og Marlon Brando i en av sine største roller i On the Waterfront.
8 vittorio de sica Seks filmer fra en av italiensk films største filmskapere, og mannen bak Sykkeltyvene.
12 cinemateket 30 år! Stort jubileumsprogram i forbindelse med Cinematekets 30-årsdag.
17 stumfilmkonserten Kjetil Schjander-Larsen spiller denne gangen til Stroheims Foolish Wives.
18 filmsalongen med per haddal
Per Haddal får besøk av Espen Skjønberg og Knut Vollebæk
side 8
side 40 side 12
20 teknikk OG film
Teknisk Museum fyller 100 år, og vi samarbeider om jubileumsprogram.
23 KALENDER
Oversikt over alle visningene i programperioden.
27 ROCK NOIR
Double bill med The Warriors og Detroit Rock City.
28 michel legrand
Seks franske 60-tallsklassikere med musikk av den legendariske filmkomponisten Michel Legrand.
32 skeive filmer
Festivalen Skeive Filmer går av stabelen 19. - 24. september.
I september samarbeider vi med Ultimafestivalen og byr på eksklusive møter med blant andre filosofen Antonio Negri og det legendariske bandet Laibach.
42 FETT! & RIOT GRRRLS
Det feministiske tidsskriftet Fett! fyller 10 år, og vi feirer med Riot Grrrls-film!
44 publikums ønskefilmer
Dere velger filmene.
45 design og arkitektur på stort lerret
Den norske dokumentaren Hunting for Hecla.
45 oslo, 31. august
Oslo, 31. august vises søndag 31. august.
46 TROLL I ESKE
Cinematekets overraskelsesfilm.
46 nordland kunst- og filmfagskole 34 ultima - oslo contemporary music festival Eksamensfilmer fra Lofoten.
37 ÅPENT HUS OG FORLAGENES STORE BOKSALG Gjør et bokkupp og se masse gratis film! 38 second run
Noen filmer fortjener en sjanse til.
40 the dream that kicks
Kurator Greg Pope presenterer kunstfilm og filmkunst.
46 NORSK KORT
Høydepunkter fra Kortfilmfestivalen i Grimstad.
47 INFORMASJON
Praktisk informasjon og kontaktdetaljer.
arrangement og info
ÅPENT HUS
SKEIVt TROLL I ESKE!
28. – 30. august inviterer vi til Åpent Hus. Da blir det Forlagenes Store Boksalg (tidligere kjent som Bakgårdssalget) i andre etasje, kombinert med en rekke filmvisninger, førpremierer og arrangementer – og alle arrangementene er gratis! Blant annet inviterer vi til foredrag om kinofilmens tekniske historie, rikt illustrert med eksempler på filmformater, og vi inviterer små og store til førpremiere på Gubben og katten – masekråker og bestevenner. De vanlige cinematekvisningene blir også gratis disse dagene. Fullstendig program annonseres seinere.
I forbindelse med Oslo Kulturnatt 12. september, og som en forsmak på festivalen Skeive Filmer, som starter en uke seinere, inviterer vi til en ekstra utgave av Troll i eske – med skeivt fortegn! Det betyr selvsagt ikke at du må være skeiv selv for å like kveldens film. Tvert imot: Don’t be a square, og sett et stort kryss i kalenderen fredag 12. september kl. 21.00!
FRONTLINE CLUB OSLO Frontline Club er et nytt politisk-kulturelt debattforum i Oslo, etter modellen til Frontline Club i London og inviterer til visninger av aktuelle filmer på torsdager kl. 18.00 ca to ganger i måneden. Debattene og filmvisningene vil som i London konsentrere seg om konfliktområder fra frontlinjene og refleksjoner og kritikk av internasjonale maktstrukturer, og presenteres ved hjelp av dyktige samarbeidspartnere og debattpanellister. Frontline Club Oslo arrangeres av Le Monde Diplomatique i samarbeid med Oslo Dokumentarkino og FILM.as, som filmer debattene og legger dem ut på www.frontlineclub.no. Kommende arrangementer:
TOR 4. SEPT KL. 18.00, TOR 18. SEPT KL. 18.00.
4 cinemateket 5 | 2014
ULTIMA Cinemateket samarbeider i år med Ultima – Oslo Contemporary Music Festival, som går av stabelen 10. – 20. september og som i år har «Nasjonen» som tema. Vi vil i den forbindelse invitere til eksklusive møter med flere personligheter, blant annet den slovenske gruppen Laibach, den italienske filosofen Antonio Negri og den franske filosofen Alain Badiou.
Hva er Barnas Cinematek?
CINEMATEKVISNINGER FOR STORE OG SMÅ Da Cinemateket gjennomførte en brukerundersøkelse tidligere i vår, meldte noen tilbake at de ikke kunne gå så mye på Cinemateket som før på grunn av endret familiesituasjon, men at de skulle ønske de kunne ta ungene med på gode kinoopplevelser. Og det kan de! Her finner du litt mer informasjon om Barnas Cinematek, som hver helg tilbyr film for store og små, både lørdag og søndag. Barnas Cinematek presenterer to program per år, et vår- og et høstprogram. I hver programperiode finner du filmer som passer for ulike alderssegment: de aller yngste, de midt i mellom og de som er på vei mot tenårene – og der er også severdige for de voksne som er med dem. Programmet er en miks av nytt og gammelt – godbiter fra filmhistorien, klassikere, helt ferske filmer og filmer du kanskje ikke har tenkt på at kan passe for barn. Stumfilmkonsertene på Barnas Cinematek er i likhet med stumfilmkonsertene på Cinemateket, svært populære, og har vært et fast innslag de siste årene. Barnas Cinematek har en egen katalog, som du kan plukke med deg neste gang du er innom, sjekk også nettsidene barnascinematek.no eller følg med på Facebook (barnascinematek) for informasjon om program og aktiviteter.
Barnas filmrom Her på Filmens Hus har vi også Barnas filmrom. På hverdagene kommer en rekke barnehager på besøk til filmrommet, og skoler har filmverksteder her, men i helgene er det åpent for deg som gjester Barnas Cinematek og Filmen Hus. I Barnas filmrom finner du blant annet to zoetroper, utstyr til og oppskrifter på klassisk filmleketøy, et langt arbeids- og tegnebord og fasiliteter for filmvisning, lesing og lek. Filmkaféen også for de minste I vår åpnet den nye filmkafeen på Filmens Hus. I helgene tilbyr de mat som frister barna, og som også går overens med foreldrenes ønsker om hvilken mat som passer til den gode filmopplevelsen. Velkommen til Cinematekvisninger for filmelskere i alle aldre!
PRAKTISK INFO: På Barnas Cinematek gjelder litt andre priser enn på Cinemateket. Sjekk barnascinematek.no for mer informasjon. Billetter får du kjøpt både på nett og i billettluka, mens medlemskort kun selges i billettluka. cinemateket 5 | 2014 5
MÅNEDENS FILm Normalt blir en film bare vist en til tre ganger på Cinemateket. Det skyldes regler for arkivkopier og filmleieavtaler. I våre «Månedens»konsepter viser vi imidlertid noen utvalgte filmer gjentatte ganger over en lengre periode, slik at det blir lettere for deg å finne et tidspunkt som passer. Månedens film i august blir den fortettede og klaustrofobiske thrilleren Locke. Et glansnummer for Tom Hardy og et bevis på hva man kan få til med små midler om ideen er god nok. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte stor skuespillerkunst.
I september har vi en film mange har ventet på, Terry Gilliams The Zero Theorem. En ny film fra denne herremannen er ikke hverdagskost, og som vanlig kan vi forvente burlesk fortellerkunst med en bitende sort overtone. Gilliams fantastiske scenografi kommer ikke til sin rett i liten skala, så det eneste riktige her er å finne seg et ledig sete i kinosalen! «The Zero Theorem is a spectacle that demands to be cherished.» Time Magazine
locke
the zero theorem
Storbritannia 2013
USA 2013
Regi: Steven Knight
Regi: Terry Gilliam
Med: Tom Hardy, Olivia Colman, Ruth Wilson
Med: Christoph Waltz, Melanie Thierry, David Thewlis, Matt Damon
Engelsk tale, dansk tekst, DCP, farger, 1t 25min
Engelsk tale, utekstet. DCP, farger, 1t 47min
FRE 8. AUG KL. 19.00, SØN 10. AUG KL. 19.00, ONS 13. AUG KL. 20.00, FRE 15. AUG
TOR 4. SEPT KL. 18.00, lør 6. SEPT KL. 17.00, SØN 7. SEPT kL. 19.00, TIR 9. SEPT KL.
KL. 20.00, ONS 20. AUG KL. 20.00, TOR 21. AUG KL. 20.00, SØN 24. AUG KL. 18.00, TIR
19.00, ONS 10. SEPT KL. 19.00, FRE 12. SEPT KL. 19.00, tir 16. SEPT KL. 19.00, ONS
26. AUG KL. 19.00, TOR 28. AUG KL. 20.00, SØN 31. AUG KL. 19.00
17. SEPT KL. 21.00, SØN 28. SEPT KL. 21.00, TIR 30. SEPT KL. 21.00
Skuespillere elsker kammerspill, hvor som oftest to drevne veteraner kan bryne seg på hverandre, spille hverandre gode. De siste årene har det kommet flere filmer hvor skuespilleren står helt alene og må bære det meste av filmen på egne skuldre. Som Andrea Bræin Hovig i Det er meg du vil ha, Sam Rockwell i Moon, eller Ryan Reynolds i Buried. Og ikke minst Tom Hardy som sitter alene i en bil gjennom 85 minutter, og kommuniserer med resten av verden gjennom den moderne teknologiens vidunderlige nye muligheter. Manuset er ekstremt viktig i disse filmene, her er det ingen steder å gjemme svakheter, men det er likevel helt og holdent prestasjonen til hovedrolleinnehaveren som avgjør om vi som tilskuere gjesper eller sitter sitrende av spenning. Tom Hardy viste allerede i Bronson av Nicolas Winding Refn at han var i stand til å kjøre et slikt one-man show med overbevisning. I Locke er kamera på Hardy konstant, bare i korte glimt ser vi motorveiens grimme omgivelser og telefon-displayets grelle lys. Langsomt rulles historien opp for oss og like langsomt går Ivan Lockes liv i oppløsning, som en kjedekollisjon i sakte kino. Totalt umulig å ta øynene i fra. Mønsterborgeren Locke, Storbritannias beste, mest pålitelige betongstøper, merker at hans eget liv kanskje ikke var så solid fundamentert likevel… «Locke is impressively bold; as thrilling as it is resonant.» – Travis Hopson, Examiner. «An exceptional one-man show for Tom Hardy, this ingeniously executed study in cinematic minimalism has depth, beauty and poise.» – Leslie Felperin, Variety
Terry Gilliam, kjent fra Monty Python og regissøren av fantastiske filmer som Time Bandits, Brazil og 12 Monkeys, er tilbake. Og han er tilbake i kjent stil. Manuset til The Zero Theorem, skrevet av Pat Rushin, har av Gilliam selv blitt beskrevet som et kompendium over alle Gilliams tidligere filmer. I sentrum for handlingen finner vi Qohen Leth, et eksentrisk datageni, kjennetegnet av dårlig hårvekst, utstrakt pyjamasbruk og problemer med personlige pronomener. Han er en av mange ansatte i ManCorp-konsernet, men vel så viktig er arbeidet han utfører i sitt romslige, ensomme hjemmekontor. Leth er besatt av meningen med livet, eller rettere, å få bekreftet teorien om meningen med livet, men presset og utfordringene øker, ikke minst når Man Corps Management i egen person, begynner å distrahere Leth, direkte og indirekte. Selv nettpsykologen får problemer med å hjelpe Leth i hans eksistensielle og matematiske datakrise. Filmens fremtidsverden ligger bare noen hakk unna vår egen – den er mer glotete og barokk enn den i Blade Runner, den er mer gjenkjennelig enn den i Solaris, den er egentlig et vrengebilde av vår egen tid. Christoph Waltz briljerer i rollen som Leth, og David Thewlis gjør en av sine mest inspirerte rolletolkinger her, i tillegg vrimler det av kjente navn i pussige roller. Det burde i seg selv være god nok grunn til å se The Zero Theorem, i tillegg er filmen selvsagt er et absolutt must for alle som har et forhold til Terry Gilliam fra før.
6 cinemateket 5 | 2014
g
MÅNEDENS klassiker Månedens klassikere er filmhistoriske perler som foreligger i nye eller restaurerte versjoner. Nok en gang har vi plukket ut en film av den franske mesterregissøren Marcel Carné – denne gangen viser vi Dagen gryr. Her møter vi Jean Gabin i sin kanskje fineste rolleprestasjon, drapsmannen som reflekterer over sin skjebne med politiet ventende utenfor døra. Likeledes er On the Waterfront et av høydepunktene i Marlon
Brandos karriere. Mørket ligger over New Yorks havner og dekker over det skitne spillet som foregår, med Brando revet mellom lojalitet og ærlighet. En fantastisk lekker 4K-versjon yter denne klassikeren rettferdighet. Månedens dokumentar er Particle Fever, en aldeles fengslende film om jakten på universets minste partikler. Vi har invitert regissør Mark Levinson til Oslo, følg med på nettsidene for siste nytt!
DAGEN GRYR
on the waterfront
particle fever
Le jour se léve, Frankrike 1939
storbyhavnen
USA 2013, Regi: Mark Levinson
Regi: Marcel Carné
USA 1954, Regi: Elia Kazan
Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 39min
Med: Jean Gabin, Jules Berry, Jacqueline Laurent
Med: Marlon Brando, Eva Marie Saint, Karl Malden
TOR 18. SEPT KL. 18.00, TOR 25. SEPT KL. 19.00, FRE
Fransk tale, ENGELSK tekst, DCP, sort-hvit, 1t 33min
Engelsk tale, utekstet, DCP 4K, sort-hvit, 1t 48min
26. SEPT KL. 18.00, SØN 28. SEPT KL. 19.00, TIR 30. SEPT KL. 19.00
SØN 14. SEPT KL. 20.00, TOR 25. SEPT KL. 18.00, FRE
TOR 11. SEPT KL. 21.00, TIR 16. SEPT KL. 21.00, TOR
26. SEPT KL. 20.00, SØN 28. SEPT KL. 16.00, TIR 30.
18. SEPT KL. 20.00, SØN 28. SEPT KL. 20.00, TIR 30.
SEPT KL. 18.00
SEPT KL. 20.00
Det er sen ettermiddag i en arbeiderklasseforstad i Normandie. Skudd høres fra en leilighet, og en døende mann kommer snublende ned trappene. Politiet ankommer. Det blir en skuddveksling, men morderen François vil ikke overgi seg. Regissør Marcel Carné og manusforfatter Jacques Prévert forbindes først og fremst med den franske poetiske realismen, filmer fra 30og 40-tallet dominert av melankoli og determinisme. Fotoarbeidet er preget av skygger, mørke og klaustrofobi, og dramaet ender som oftest i tragedie. De to samarbeidet på flere andre filmer som alle utviklet stilarten til nye høyder. Dagen gryr regnes som Carnés beste førkrigsfilm, og er også hans mørkeste. Filmen gjenspeiler den håpløshet folk følte konfrontert med en verdenskrig like om hjørnet. Jean Gabin er enestående som den forhåndsdømte helten, og hans spill her er av mange blitt karakterisert som høydepunktet i hans karriere.
Elia Kazans On the Waterfront er et av den amerikanske etterkrigsfilmens aller mest sentrale verk. Filmen var opprinnelig basert på en artikkel-serie i New York Sun i 1948 om kriminalitet i og rundt New Yorks havneområde. Tyveri, korrupsjon, mord og alskens urene metoder var bestanddeler i de lyssky aktivitetene som tappet New York-havnen for beløp i millionklassen. I filmen møter vi Terry Malloy, tidligere bokser og havnearbeider, som blir vitne til mordet på en kollega som skal i retten for å vitne mot gangstere som tyranniserer havnen. Dette fører ham ut i et moralsk dilemma, hvor han dras mellom ærlighet på den ene siden, og lojaliteten til den lokale havnebanden, anført av Johnny Friendly og Terrys egen bror, Charlie, på den andre.. On the Waterfront vant åtte Oscars i 1954, og siden har få stilt spørsmålstegn ved dens status som mesterverk. Mye av dette skyldes Marlon Brandos innsats i filmen. Vises i en fantastisk lekker 4K-versjon.
De fleste av oss har hørt om CERN og deres Large Hadron Collider, men få av oss har noe godt svar på hva det er de faktisk driver med der inne i fjellene på grensen mellom Frankrike og Sveits. Dokumentarfilmen Particle Fever er et forsøk på å forklare ikke bare selve den gigantiske partikkelakseleratoren, men også hva det er forskerne ønsker å oppnå ved å gjenskape The Big Bang. Regissør og vitenskapsmann Mark Levinson tar oss med på en reise inn i en verden hvor moderne vitenskap og eldgamle filosofiske spørsmål møtes. Particle Fever lar oss bli kjent med et knippe av vitenskapsmennene som arbeider med dette potensielt revolusjonerende prosjektet. Vi får ta del i deres tanker om hvordan verden henger sammen, og deres spekulasjoner rundt hvorvidt det finnes en grense for hvor mye vi mennesker kan forstå om universet vi er en del av. Resultatet er en lærerik, underholdende og filosofisk dokumentarfilm – vitenskapsformidling av ypperste klasse. (BIFF)
cinemateket 5 | 2014 7
VITTORIO DE SICA Vittorio De Sica er den regissøren vi helst forbinder med den italienske neorealismen. De Sica har skapt noen av de fineste filmene i filmhistorien. Vi har plukket ut seks filmer fra den italienske regissørens rikholdige karriere, fra den kanoniserte klassikeren Sykkeltyvene til den nydelige, seksuelt ladede Finzi-Continis have, som han gjorde mot slutten av karrieren. 8 cinemateket 4 | 2014
Vittorio De Sica ble født 7. juli 1901 i Sora, nord for Napoli, og flyttet deretter med familien til Napoli, hvor han vokste opp i fattige kår. Erfaringene fra denne vanskelige tida brukte De Sica senere i sine filmer. Unggutten Vittorio måtte tidlig ut i arbeid og startet yrkeslivet som kontorist. Etter den andre verdenskrigen fantes det mange amatørteatre i Italia, slik man ser i filmen Sykkeltyvene. De Sica fant seg til rette i miljøet rundt teatrene, og det var her han utviklet seg som skuespiller og lærte å arbeide sammen med amatørskuespillere. Opptredene hans førte ham over til filmen, helst blant de lette komediene og senere i det som ble kalt ’De hvite telefoner’. Hans vakre utseende ga ham ofte ledende romantiske roller, men dette var ikke nok. De Sica ville noe annet også. Regissøren De Sica I 1940 tok han skrittet ut og ble regissør i tillegg, men han fortsatte som skuespiller helt til slutten, og mottok flere internasjonale priser, blant annet også Oscarnominasjoner, for sine rolleprestasjoner. De Sicas gjennombrudd som filmskaper kom med filmen Barna ser på oss (I bambini ci guardano 1944). Dette ble også hans første samarbeid med manusforfatter Cesare Zavattini. Sammen var de uslåelige. Blant filmene de gjorde sammen var Skopusserne (Sciuscià, 1946), som ble tildelt den første Oscar for beste utenlandske film, Sykkeltyvene (1948), som også fikk Oscar for beste utenlandske film, Miraklet i Milano (1950), Umberto D (1951) og Taket (1956). Samarbeidet deres skapte noen av de fineste filmene i filmhistorien, særlig deres neorealistiske filmer. Denne italienske filmretningen var kjennetegnet
ved bruken av amatørskuespillere i rollene, at man unngikk filmstudio, men brukte location i stedet, og ved at filmene tok opp de fattiges kår og/eller arbeiderklassens vanskelige livssituasjon. Neorealismen Når man i dag snakker om neorealistiske filmer et det ofte De Sicas filmer man først tenker på. Dette er ikke helt riktig, for det var andre, som Roberto Rossellini, Luchino Visconti og flere, som hadde fantastiske bidrag. Men De Sicas evne til å beskrive de uheldige i det italienske etterkrigssamfunnet var helt enestående. Rundt omkring i verden høstet neorealistene og filmene deres stor respekt, men den italienske regjeringen følte at filmene kastet skitt på datidens Italia og satte foten ned for videre produksjoner. Etter dette ble filmene til De Sica over tid mindre interessante, særlig komediene han gjorde for å dekke over spillegjeld. Likefullt laget han aldri en dårlig film, til det var han en altfor dyktig og rutinert filmskaper. Selv blant hans mindre betydningsfulle verk finner vi en Oscarvinner for beste utenlandske film; I går, i dag, og i morgen (Ieri, oggi, domani) fra 1963. I 1960 kom den fantastiske To kvinner og i 1970 kom Finzi-Continis have, som ga De Sicas hans fjerde Oscar for beste utenlandske film i karrieren. De to sistnevnte filmene bekreftet nok en gang hvilken stor filmkunstner De Sica var. Vittorio De Sica døde på sykehus i Neuilly, utenfor Paris 13. november 1974 under en operasjon. Tito Pannaggi cinemateket 5 | 2014 9
Vittorio de sica
mirakelet i milano Miracolo a Milano Italia 1951, Regi: Vittorio de Sica Med: Emma Gramatica, Francesco Golisano, Paolo Stoppa Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 41min
ONS 6. AUG KL. 20.00, TIR 26. AUG KL. 21.00
Totó ble som spedbarn funnet av gamle Lolotta i kålåkeren hennes, og hun tok seg omsorgsfullt av ham til hun døde. Nå har Totó blitt voksen, og reist ut i verden. Han slår seg ned sammen med andre fattige på en forblåst tomt i Milanos utkant, der de skaper seg sin egen utbryterby av gamle planker og skrapjern. Alt ånder fred og ro, til det en vakker dag begynner å sprute opp olje av marken. «Når denne filmen ble til, sto gode feer fadder,» skrev den svenske filmkritikeren Stig Almqvist.
To kvinner La ciociara Italia/Frankrike 1960, Regi: Vittorio De Sica Med: Sophia Loren, Eleonora Brown, Jean-Paul Belmondo Italiensk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 40min
ONS 10. SEPT KL. 20.00, TIR 16. SEPT KL. 20.30
To kvinner bygger på Alberto Moravias bestselger ved samme navn, og handler om en mor og en datter som flykter ut på landet, vekk fra de allierte styrkenes bombing av Roma. De Sica vant i sin tid berømmelse for sin bruk av amatørskuespillere, men her valgte han megaskuespilleren Sophia Loren. Hun har i løpet av 64 år spilt inn 94 filmer, og dette er hennes aller beste rolleprestasjon. Hennes bemerkelsesverdige tolkning av rollen som mora, som opplever å bli voldtatt, samtidig som hun ser sin unge datter lide samme skjebne, gjør inntrykk. 10 cinemateket 5 | 2014
Sykkeltyvene Ladri di biciclette, Italia 1948, Regi: Vittorio de Sica Med: Lamberto Maggiorani, Enzo Staiola, Lianella Carell, Gino Saltamerenda Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 49min
FRE 1. AUG KL. 19.00, TIR 12. AUG KL. 19.00, TOR 28. AUG KL. 21.00
Sykkeltyvene er en av de store italienske klassikerne, og selve nøkkelfilmen innen neorealismen. Etterkrigstidas Italia, rammet av fattigdom og arbeidsledighet, rommet mange tragiske enkeltskjebner, og det var disse de italienske neorealistene ønsket å gripe tak i. Ut fra en enkel, men ytterst veldreid historie, skapte Vittorio de Sica med Sykkeltyvene en film med et klart samfunnskritisk innhold, men likevel er det den varme og rørende skildringen av far og sønn filmen har blitt husket for. Filmen følger den arbeidsløse Antonio, som får jobb som plakatklistrer. Men allerede den første dagen på jobb blir sykkelen hans, som han er avhengig av, stjålet. Hos politiet får han ingen hjelp, så han tar med seg sønnen sin, Bruno, og prøver å finne tyven. De italienske neorealistene ønsket å «ta virkeligheten på fersk gjerning», noe som skulle tilsi en nærmest dokumentarisk tilnærming til filmen. Sykkeltyvene er, til tross for den karakteristiske bruken av amatørskuespillere og autentiske opptakssteder, en fiksjonsfilm med en klar dramaturgi og klassisk stiliserende fotografi og musikkbruk. Derfor er det en vakker, og trist, film, med en reell følelse av autensitet.
vittorio de sica
Taket Il Tetto Italia 1956 Regi: Vittorio De Sica Med: Gabriella Pallotta, Giorgio Listuzzi Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 31min
TOR 14. AUG KL. 18.00, SØN 17. AUG KL. 16.00
Umberto D Italia 1951, Regi: Vittorio de Sica Med: Carlo Battisti, Maria Pia Casilio, Lina Gennari Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 30min
SØN 3. AUG KL. 18.00, FRE 15. AUG KL. 19.00
Umberto D er en gammel pensjonist som lever alene på sin lille hybel med sin hund Flac. Han har vært en respektert offentlig tjenestemann og har sin innsats i samfunnet bak seg. Men nå rekker ikke pensjonen til husleie og mat lenger. Umberto D er glemt av arbeidskameratene, han er uten familie, og han blir ydmyket av sin vertinne, som frekt leier ut hans værelse til elskende par. Den gamle mannen blir nødt til å vandre av gårde til pantelåneren med sine få eiendeler. Den eneste som viser litt godhet for ham, er vertinnens hushjelp fra landet. Vittorio de Sicas framstilling av den gamle mannen i Umberto D, er en videreføring av hans holdninger i tidligere filmer som Sykkeltyvene (1948) og Miraklet i Milano (1951). Nok en gang er det det lille menneskets harde kår, og dets enkle ønske om å leve et verdig liv, som skildres med stor innlevelse og øm respekt. Selv om Italia nettopp hadde kvittet seg med fascismens åk, var det et veldig langt sprang fra Mussolini-epokens eskapistiske luksuskomedier – der de Sica faktisk var en fetert skuespiller, kvinnebedåreren framfor noen – til de nye realistiske filmene. Til tross for det ryktet den italienske neorealistiske filmen raskt fikk over hele verden, var det italienske publikum ikke særlig ivrig etter å få se sin egen menneskelige nød speilet på lerretet. Aktuell virkelighetsskildring har aldri utgjort en stor del av verdens filmproduksjon. Hvorfor snakket man da om «neorealisme» da Rosselinis Rom – åpen by (1946) og de Sicas Skopusserne (1946) kom rett etter krigen? I Italia ble realismen i etterkrigsfilmene sett på som en fornyelse av en realistisk retning innen den tidligere, lokalpregete italienske filmen. Og i andre land ble den italienske holdningen og stilen sett på som en ny og ganske annen form for realisme enn for eksempel den britiske dokumentarismen, som hadde skapt de kunstnerisk dominerende filmene under krigsårene. For den som vil forstå og oppleve neorealismen på sitt beste, er Umberto D en nøkkelfilm. Her er det poengtert samfunnskritikk som, koblet med en ironisk skepsis, gjør at filmens ømhet avbalanseres og aldri blir sentimental. Umberto D er Vittorio de Sicas mest modne verk, en film der de italienske neorealistenes holdninger til sitt stoff har funnet sitt klareste uttrykk. Dette var også den av De Sicas filmer han holdt høyest selv. Filmen er løselig basert på faren, Umberto De Sica, sin skjebne. Filmen tar for seg situasjoner De Sica kjente godt; kampen mellom menneskeverdet og fullstendig oppgitthet, og resultatet er en film som berører publikum sterkt.
Som Miraklet i Milano, er Taket en varm komedie med brodd, gjort av neorealismens store radarpar: De Sica og Cesare Zavattini. Bakgrunnen for filmen er en kuriøs lov fra etterkrigstidens Italia, hvor reglene sa at i det øyeblikket taket stod ferdig på et hus, spilte det ingen rolle om det var ulovlig reist. I filmen følger vi anstrengelsene til et ungt par som forsøker å sette opp et tak i løpet av en eneste natt, slik at de kan få sitt eget hjem. I et overfylt Roma er det ingen lett sak.
finzi-continis have Il giardino dei finzi contini, Italia 1970 Regi: Vittorio De Sica Med: dominique sanda, lino capolicchio, helmut berger Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 34min
SØN 24. AUG KL. 16.00, TOR 11. SEPT KL. 20.00
Mange ble overrasket da De Sica, etter flere svakere filmer, kom med denne nydelige, finstemte filmen om en velstående jødisk familie i Mussolinis Italia. I sentrum står datteren Micol og vennen Giorgio, som har vært håpløst forelsket i henne siden de var barn. Bak murene til den vakre hagen sin, merker de lite til hva som skjer i samfunnet rundt dem. Filmen har en drømmende, hypnotisk stemning med klare seksuelle undertoner. «A gorgeous visual treat with wistful and tragic shadings.» - San Francisco Chronicle. cinemateket 5 | 2014 11
CINEMATEKET 30 ÅR I år fyller Cinemateket 30 år. Vi markerer anledningen med et stort jubileumsprogram som speiler åpningsprogrammet fra høsten 1984, og et aldri så lite tilbakeblikk på tre tiår med kjærlighet til filmen og filmkunsten. Da Norsk filminstitutt åpnet dørene til sine nye lokaler på Grev Wedels plass 11. mai 1984, ble det proklamert at de hadde planer om å starte cinematek – å etablere et norsk cinematek etter modell fra de store cinematekene i utlandet. I Sverige hadde de hatt cinematek i 20 12 cinemateket 5 | 2014
år, i Danmark hadde Det Danske Filmmuseum vist film siden 1968. I Paris kunne Cinémathèque Française, selve moderskipet i cinematekverdenen, så smått begynne å planlegge sitt 50-årsjubileum to år seinere.
Cinematek = filmarkiv Et cinematek er for filmen det biblioteket er for bøkene, og museet er for bildene. Det er et sted med hukommelse. Det er stedet som husker filmene etter at premierelysene er slukket og de kommersielle filmstrømmene har tørket inn. Det er stedet som skal hente fram de spesielt interessante filmene, og se på dem igjen. Det er stedet som skal hylle talentene, og se ting i kontekst. Et cinematek skal bidra til å forme filmkulturen som skal frambringe nye filmer og nye talenter. Det spesielle med et cinematek er at det er en kino som er bygd på et filmarkiv. Mange steder er filmarkivet og cinemateket to sider av samme sak; cinematekets oppgave er å vise filmene fra sin egen filmsamling slik et museum stiller ut sine museumsgjenstander. Cinemateket som filmskole Og det var slik det startet: De første filmarkivene ble etablert da ildsjeler begynte å ta vare på filmkopier som ellers ville blitt kastet etter at de var ferdigkjørte på de vanlige kinoene. Slik startet Henri Langlois det franske cinemateket på 30-tallet, og etablerte samtidig en filmkulturell institusjon som er berømt for å ha fostret mange av de viktigste franske filmskaperne etter krigen: Robert Bresson, Jean-Luc Godard, François Truffaut, Claude Chabrol, Eric Rohmer og Jacques Rivette kom alle fra miljøet rundt Cinémathèque Française. Og slik har det fortsatt, andre steder: I USA er regissører som Martin Scorsese, Woody Allen, Terrence Malick, Jim Jarmusch, Quentin Tarantino, Coen-brødrene og Wes Anderson bare noen av alle de som har hevdet at den viktigste filmskolen de har gått på, har vært cinematekene og tilsvarende kinoer. Gjester Cinemateket har gjennom tre tiår kunnet invitere til møter med noen av filmens største personligheter; filmskapere som Michelangelo Antonioni, David Lynch, Theo Angelopoulos, Bela Tarr, Paul Schrader, Todd Haynes, Claire Denis, Mike Leigh, Emir Kusturica, Abbas Kiarostami, Hal Hartley, Olivier Assayas, Carlos Reygadas, Istvan Szabo, Hirokazu Kore-eda, Lina Wertmüller, Julio Medem, Tsai Ming-liang, Apichatpong Weerasethakul, Roy Andersson, Stefan Jarl – og mange flere, filmstjerner som Claudia Cardinale, Jane Birkin, Maggie Cheung, Crispin Glover, Michael Madsen, Victoria Abril, Terry Jones, Isabelle Huppert, og kunstnere som Yoko Ono, Matthew Barney, Harun Farocki, Tony Conrad, Bjarne Melgaard med flere. Jubileumsprogram For å markere Cinematekets 30-årsjubileum, har vi valgt å speile åpningsprogrammet fra høsten 1984. Programmet var da delt inn i faste seksjoner for hver ukedag: double bills på tirsdag, formiddagsvisninger på onsdag, Jean Renoir på torsdag, barnefilm og «skrekk og gru» på søndag. Vi gjenskaper nå noen av disse dobbelt- og trippelprogrammene, og inviterer følgelig til tre klassikere fra den poetiske realismen i Frankrike på 30-tallet (Tåkekaien, Hotel du nord og Dagen gryr), to ganger Don Siegel (No Time for Flowers + Escape from Alcatraz), to ganger Jacques Becker (Blonde Marie + Paris etter midnatt), og en herlig triple bill bestående av kultklassikerne Freaks, Gun Crazy og The Night of the Hunter. Like bra nå som det var for 30 år siden – god fornøyelse! cinemateket 5 | 2014 13
double
cinemateket 30 år
triple
bill
bill
Frankenstein USA 1931, Regi: James Whale Med: Colin Clive, Mae Clarke, John Boles, Boris Karloff, Edward Van Sloan Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 11min
TIR 12. AUG KL. 18.00, FRE 29. AUG KL. 20.15
Dagen gryr Det som ble levende premierekvelden 6. desember 1931, var mer enn et monster på filmduken. Det var en skikkelse som løsrev seg fra lerretet og ble filmhistoriens kanskje største ikon, og en vital del av vår tids mytologi og kulturhistorie. Den berømte scenen der monsteret drukner en liten pike ble opprinnelig klippet bort. Denne er nå inne igjen i den restaurerte kopien vi viser. Filmen kostet $250.000 og spilte inn $12 millioner ved første utsendelse.
Le jour se léve, Frankrike 1939, Regi: Marcel Carné Med: Jean Gabin, Jules Berry, Jacqueline Laurent, Arletty Fransk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 1t 33min
SØN 14. SEPT KL. 20.00, TOR 25. SEPT KL. 18.00, FRE 26. SEPT KL. 20.00, SØN 28. SEPT KL. 16.00, TIR 30. SEPT KL. 18.00
Det er sen ettermiddag. Skudd høres fra en leilighet, og en døende mann kommer snublende ned trappene. Politiet ankommer. Det blir en skuddveksling, men morderen François vil ikke overgi seg. Alene i sitt rom gjenopplever han den siste tids hendelser. Dagen gryr regnes som Marcel Carnés beste førkrigsfilm. Den er også hans mørkeste. Jean Gabin er enestående som den forhåndsdømte helten, og hans spill i Dagen gryr er av mange blitt karakterisert som høydepunktet i hans karriere.
King Kong
Hotel du Nord
Tåkekaien
USA 1933, Regi: Merian C. Cooper & Ernest B. Schoedsack
Frankrike 1939, Regi: Marcel Carné
Quai des Brumes
Med: Fay Wray, Robert Armstrong, Bruce Cabot
Med: Annabella, Louis Jouvet, Jean-Pierre Aumont, Ar-
Frankrike 1938, Regi: Marcel Carné
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 40min
letty, Paulette Dubost
Med: Jean Gabin, Michele Morgan, Michel Simon
lør 16. aug kl. 13.00, TIR 12. AUG kL. 20.00, lør 27.
Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 34min
Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 29min
sept kl. 15.00
TOR 28. AUG KL. 18.00, SØN 14. SEPT KL. 18.00
SØN 14. SEPT KL. 16.00, TOR 25. SEPT KL. 20.00
En filmskaper og en skuespillerinne drar til noen uoppdagede øyer vest for Sumatra. Der blir hun kidnappet og ofret til den forvokste gorillaen Kong. I det Kong griper skjønnheten, starter den spennende jakten som involverer både dinosaurer, slanger og fly. Spesialeffektene i filmen var revolusjonerende og mange av scenene holder seg overraskende godt. Sluttscenen på toppen av Empire State Building i New York er i dag blant de mest kjente filmhistoriske øyeblikkene.Vi viser den originale King Kong som et gledelig gjensyn med spesialeffektenes barndom.
Hotel du Nord utspiller seg på et hotell i et av Paris’ arbeiderdistrikter. Dit kommer folk når de ikke har andre steder igjen å dra til. En dag dukker det unge forelskede paret Renée og Pierre opp på hotellet for å begå selvmord, som en siste desperat utvei etter at de har prøvd alt annet. Hotel du Nord er gjennomsyret av den poetiske lengselen som var så karakteristisk for Carnés melankolske mesterverker fra slutten av 30-tallet. Gjestene på hotellet drømmer alle om en ny begynnelse og et nytt liv. Men for noen finnes det ingen utvei...
Jean har vendt tilbake fra militæret under mystiske omstendigheter. I en falleferdig kneipe helt ute ved kaien møter han Nelly, en ung pike som har rømt fra sin pleiefar. Begge befinner seg i en desperat situasjon og de finner trøst i hverandre. Tåkekaien, med sitt dunkle miljø og dystre karakterer, viser tydelig det som kjennetegnet filmstilen i sluttfasen av den poetiske realismen. Jean er den perfekte antihelt, og hans skjebne ble av samtiden tolket som et symbol på hele Frankrikes skjebne.
14 cinemateket 5 | 2014
double
cinemateket 30 år
bill
NO TIME FOR FLOWERS USA 1952, Regi: Don Siegel Med: Viveca Lindfors, Paul Christian, Ludwig Stössel Engelsk tale, norsk tekst. 35mm, sort-hvit, 1t 23min
TIR 5. AUG KL. 18.00, TIR 2. SEPT KL. 18.00
Spillets regler La regle du jeu, Frankrike 1939, Regi: Jean Renoir Med: Marcel Dalio, Nora Gregor, Jean Renoir, Mila Parély, Julien Carette Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 53min
SØN 3. AUG KL. 16.00, TOR 4. SEPT KL. 20.15
Spillets regler regnes i dag som Renoirs mesterverk, men da filmen kom i 1939 ble den møtt av tildels svært negative reaksjoner. Man oppfattet da filmen som direkte upatriotisk i sitt nådeløse portrett av et samfunn i forfall. Filmen ble klippet av distributøren, senere forbudt av tyskerne, og da krigen var over, viste det seg at negativet var ødelagt. Først på 50-tallet ble filmen restaurert og revurdert. Spillets regler er en av de filmene som aldri ser ut til å eldes. Fremdeles er den imponerende, ikke bare rent teknisk og fortellermessig. Det er en sammensatt film som blander komedie, melodrama, satire og realisme, og både gjør oss lattermilde og opprørte.
Vi befinner oss bak jernteppet under den kaldeste kalde krigen og Viveca Lindfors spiller den partitro sekretæren som blir sjokkert over de vestlige vanene til sin overordnede. Lite vet hun at dette bare er et spill satt i scene for å teste henne, men nylonstrømper, boblebad og champagne blir for overveldende for en stakkars tsjekkoslovakisk jente. Ikke rart hun forelsker seg i sniken, og siden dette er en Hollywood-produksjon varer det ikke lenge før sniken gjengjelder hennes varme følelser, med de muntre (og etter hvert mer alvorlige) komplikasjonene dette medfører…
escape from Alcatraz flukten fra Alcatraz USA 1979, Regi: Don Siegel Med: Clint Eastwood, Patrick McGoohan, Fred Ward, Danny Glover Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 52min
Tatt av vinden
TIR 5. AUG KL. 20.00, TIR 2. SEPT KL. 20.00
Gone With the Wind, USA 1939, Regi: Victor Fleming med flere Med: Vivien Leigh, Clark Gable, Leslie Howard, Olivia De Havilland Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 3t 54min
SØN 17. AUG KL. 19.00, LØR 27. SEPT KL. 17.00
Den kan feire 75-årsjubileum i år, og er fremdeles en av tidenes største filmer: dyrest i sin tid, den største publikumsdrageren i filmhistorien, og med en enorm populærkulturell innflytelse. Dette intenst romantiske sørstatsdramaet er blitt selve innbegrepet på alt vi forbinder med Hollywood. Filmen bygger på Margaret Mitchells bestselger og følger den egenrådige rikmannspiken Scarlett O’Hara, spilt av britiske Vivien Leigh, og hennes beilere og menn i tiden rundt den amerikanske borgerkrigen. Scarlett vokser opp i gode kår på familiens plantasje i sør, men må etter hvert gjennomleve krig, fattigdom, dødsfall og kjærlighetssorg. Legendarisk er forholdet til Rhett Butler i Clark Gables skikkelse.
Denne nervepirrende, velregisserte filmen om bankraneren og mesterutbryteren Frank Lee Morris er verdt et besøk. I et siste forsøk på å holde Morris i fengsel, sender myndighetene ham til det fluktsikre Alcatraz-fengslet. Provosert av at ingen har klart å rømme derfra, begynner Morris å planlegge hvordan han skal få til det umulige. Regissør Don Siegel hadde jobbet med Clint Eastwood i en rekke filmer, inkludert Dirty Harry, og dette skulle vise seg å bli nok et fruktbart samarbeid. En klassiker! cinemateket 5 | 2014 15
double
cinemateket 30 år
triple
bill
bill
Blonde Marie Casque d’or Frankrike 1952, Regi: Jacques Becker Med: Simone Signoret, Serge Reggiani, Claude Dauphin Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 36min
TIR 19. AUG KL. 18.00, TIR 9. SEPT KL. 18.00
Freaks Blonde Marie er et av høydepunktene i Jacques Beckers karriere. Historien utspiller seg i århundreskiftets Paris, og handler om Manda, som forelsker seg i den vakre Marie – eller casque d’or som hun kalles, på grunn av sitt gyldne hår. Men kjærligheten blir kort. Manda blir drevet til å begå drap for å redde sin kjærlighet, og ender dermed under giljotinen. Handlingen, som er basert på en sann historie, smaker av melodrama, men er fortalt med en inderlighet som gjør at den føles autentisk.
USA 1932, Regi: Tod Browning Med: Wallace Ford, Olga Baclanova, Leila Hyams engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 4min
FRE 5. SEPT KL. 18.00, FRE 12. SEPT KL. 18.00
Etter suksessen med Dracula hos Universal, mente Irving Thalberg at Tod Browning måtte komme opp med en enda mer horribel film for MGM. Resultatet ble Freaks, der castingen i stor grad bestod av å besøke karneval, omreisende sirkus og såkalte freakshow. Her ble de mest oppsiktsvekkende personene plukket ut, som alle gjerne ville bli filmstjerner. Cleopatra, en forholdsvis normal kvinne, finner ut at en av sirkusets dverger skal arve en formue og gifter seg med ham. Men det skal vise seg at de «andre» har et eget samhold, og nåde den som forsøker å utnytte en av dem.
Paris etter midnatt
Gun Crazy
The Night of The Hunter
Touchez pas au grisbi
Aka. Deadly is the Female
USA 1955, Regi: Charles Laughton
Frankrike/Italia 1953, Regi: Jacques Becker
USA 1949, Regi: Joseph Lewis
Med: Robert Mitchum, Shelley Winters, Lillian Gish, Don
Med: Jean Gabin, Lino Ventura, Jeanne Moreau, René Dary
Med: Peggy Cummings, John Dall, Barry Kroeger
Beddoe
Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 34min
Engelsk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 26min
Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 33min
TIR 19. AUG KL. 20.00, TIR 9. SEPT KL. 20.00
FRE 5. SEPT KL. 19.15, FRE 12. SEPT KL. 19.15
FRE 5. SEPT KL. 21.00, FRE 12. SEPT KL. 21.00
Ved siden av Jules Dassins Nattens ulver, er Beckers Paris etter midnatt forgrunnsfilmen i den franske gansterfilmrenessansen på 50-tallet. Som Dassin valgte også Becker å snu opp ned på den amerikanske «crime doesn’t pay»moralen, i sin hardkokte historie fra underverdenens innside. Vi møter Jean Gabin i en av sine store roller som Max, en eldre gangster som har klart å gjøre sitt livs kupp sammen med vennen Riton. Men Riton er løsmunnet. Paris etter midnatt ble gjennombruddsfilmen til både Lino Ventura og Jeanne Moreau.
Gun Crazy var glemt i mange år, men ble gjenoppdaget etter Arthur Penns filmatisering av Bonnie and Clyde i 1967, på grunn av den slående likheten mellom filmene. Siden har Gun Crazy vært en gjenganger i festivalsammenheng og oppnådd en ikke ubetydelig kultstatus. Gun Crazy handler om to mennesker med et lidenskapelig forhold til våpen. Bart Tare faller for den lumske, men vakre Annie Laurie Starr. Sammen er de dynamitt, bokstavelig talt. Gun Crazy er en handlingsmettet lavbudsjettfilm ladet med energi og glød, fart, vold, sex og kriminalitet.
I Night of the Hunter møter vi Robert Mitchum i hans livs rolle som predikanten Harry Powell, som praktiserer en temmelig hjemmesnekret form for religion. I Robert Mitchums karakter er der ingen formildende omstendigheter. Han er erkeeksemplet på «the gentleman killer». Night of the Hunter er dels gotisk skrekk, dels eventyr og dels religiøs fabel. Filmen hylles som et av mesterverkene fra den sene perioden av film noir (psykopatperioden), og inspirasjonen fra den tyske ekspresjonismen har kanskje aldri vært så tydelig i amerikansk film som her. Tidenes gotiske skrekklassiker!
16 cinemateket 5 | 2014
Kjetil Schjander-Larsen Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. – Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Larsen.
STUMFILMKONSERTEN Foolish wives USA 1922, Regi: Erich von Stroheim Med: Erich von Stroheim, Mae Busch, Maude George stum, engelske mellomtekster 35mm, sort-hvit, 1t 46min
SØN 7. SEPT KL. 18.00
I Monte Carlo har tre bedragere slått seg ned. Det er to såkalte russiske prinsesser og deres fetter som presenterer seg som offiser hos tsaren. De lever et luksusliv i en villa ved stranden og benytter denne og sine falske titler til å bedra alle de kommer i kontakt med. Foolish Wives var von Stroheims tredje film og et godt bevis på hans fortreffelige og elegante fortellerkunst. Den forsterket det inntrykket de to første filmene, Blind Husbands og The Devil’s Passkey, hadde gitt, av en mann med et usedvanlig sterkt grep om design, skuespill og intriger i kontinentale settinger. Filmen ble møtt med et ramaskrik, von Stroheim ble beskyldt for å krenke nasjonen, men allikevel gikk filmen et år på Broadway og var med på å etablere Universal som en av Hollywoods store spillere.
cinemateket 5 | 2014 17
SKJØNBERG OG VOLLEBÆK OM DET DE «FANT» I Filmsalongen tidligere har vi hatt gleden av å møte store norske skuespillere som Liv Ullmann og Toralv Maurstad. Tirsdag 26. august kl. 18.00 møter Per Haddal 90-årige Espen Skjønberg til en samtale før Secondløitnanten. Skjønberg er også med i Fant. Foran visningen av sistnevnte, samtaler Haddal med Knut Vollebæk, som leder en kommisjon som kritisk undersøker Norges behandling av «fanter». I 1932 var Espen Skjønberg med i sin første film, 35 minutter med folkeeventyr i kinoversjon, signert Walter Fyrst. Tittel: Prinsessen som ingen kunne målbinde. På mange vis er Skjønberg skuespilleren som få eller ingen kan måle seg med. Også fordi han nå – i 2014 – åpner Filmsalongens høstserie med å fortelle om sin karriere på lerretet gjennom alle disse årene. Intervjuet i Filmsalongen kommer noe før han igjen står på Nationaltheatrets scene, med en rolle i Tsjekhovs «Tre søstre». Og noen måneder etter at hans 90-årsdag ble feiret i april med kolleger og venner på Nationaltheatret. Toralv Maurstad holdt den kanskje mest rørende talen om sin gode venn og vennlige rival gjennom tiårene. Ytterst få norske skuespillere hører hjemme i samme klasse som de to. De stammer da også fra hvert sitt skuespillerdynasti. I våres besøkte Maurstad Filmsalongen før vi viste hans bravurmusikal Song of Norway. Skjønberg kunne tenke seg å mobilisere Secondløitnanten. Ikke helt tilfeldig gjetter jeg, for den handler om en aldrende mann som aldri gir seg, men står på for det han synes er viktig og riktig, verd å gjøre. 18 cinemateket 6 | 2012
Og det morsomme er jo at Maurstad og Skjønberg langfilmdebuterte i Tancred Ibsens Fant fra 1937. Ikke helt tilfeldig etterfølger den i september Skjønberg-valget Secondløitnanten. I 1937 spilte de to fantegutter som slåss. Og oppgaven fikk de ettersom foreldre var på rollelisten. Innspillingen foregikk på sommeren, og skuespillerne Alfred Maurstad som fanten Fændrik, samt Henny Skjønberg som Tobine og Eugen Skjønberg som lensmannen, måtte ha med seg barna. Da kunne barna like godt gjøre noe. 70 år senere ble Toralv og Espen dekorert som kommandører av St. Olavs orden, på samme dag og sted: Nationaltheatret. Det ble enda en rolle for Espen før verdenskrigen, i De vergeløse. Som Fant var den etter en Gabriel Scott-roman. Store og små roller har Skjønberg hatt i rundt 40 filmer. For få av dem hovedroller, må vi kunne si. Det kommer i tillegg til at han har spilt nesten alt av storroller i teaterlitteraturen og mye for fjernsyn. Mest minneverdig fra de senere årene er hans «Venter på Godot», mot Toralv Maurstad på Nationaltheatret, selvsagt. Personlig har han levd et rolig og kjærlig samliv med sin Mona Hofland; det har vært nok av
filmsalongen turbulens i rollene. Her er det ikke snakk om brautende Se og Hørstil, men en konsentrasjon om det vesentlige. Skjønberg er så god at han ikke behøver være selvopptatt på Se og Hør-måten. Som karakterskuespiller har Skjønberg knapt sin like her hjemme. Han skaffet seg tidlig ry som ekspert på unge menn med vanskelige sinn, som Hamlet på teaterscenen. Og det er blitt mange roller som farlig usympatisk, som demonisk og ond. Stikkord: Didrik Dævel i TV-versjonen av «Medmenneske» etter Olav Duun. Men ikke bare: I 2007 fikk Skjønberg Amanda for rollen som den sammensatte og pussige ambassadøren i Bent Hamers underfundige O´Horten – en pensjonistskjebne. Kvalitet er det hele veien. I 2004 ble han hedret med æres-Amanda. Og i 1993 fikk han Amanda for sin kanskje beste hovedrolle – i Secondløitnanten selvfølgelig. Overalt viser Skjønberg psykologisk sporsans, vilje til å tolke rollefigurene med en personlig dypfølelse, ofte med skråblikk. Og med stor emosjonell kraft, det eruptive er ikke langt unna. Han har evnen og viljen til å kaste seg ut på dypet. Bære eller briste. Ytterst sjelden eller aldri brister det. Skjønberg er en menneskekjenner som kan formulere og foredle sin kunnskap kunstnerisk, som går hundre prosent inn i oppgavene. Han stiller store krav til sine medspillere, men enda større til seg selv. Og er en av de få nordmenn som har satt spor etter seg også i et kresent teater-England hvor han attpåtil har fått prestisjepriser. Morsomt nok har Skjønberg stilsikkert spilt mot legender som den norskættede Robert Mitchum og svenskenes Erland Josephson i Leidulv Risans krimkomedie Pakten. Av de mer internasjonale rollene kan ellers vi fremheve hans Tiurin fra En dag i Ivan Denisovitsjs liv etter romanen av Solsjenitsyn, fra de sovjetiske fangeleirene, men tatt opp på Rørosvidda. Skjønberg var med i Dei svarte hestane etter Vesaas, i 1951. Da begynte hans filmkarriere for alvor. Minneverdig er han som nervøs og irritabel ektemann i Vi vil skilles (1951), en debattfilm av Nils R. Müller som skapte nettopp det, i et Norge hvor slikt var bortimot utenkelig dengang. Anja Breien har hatt et våkent øye til Skjønberg, med Arven som tyngdepunkt. Der bar han mesteparten av filmen som i 1979 – som den foreløpig siste norske – ble tatt ut til hovedkonkurransen i Cannes. Hans bibliotekar på Universitetsbiblioteket er fremfor alt en klok rolleprestasjon, gjennomført i filmens stil og ånd, en tragikomisk blanding av ibsensk familiestrid og skrattende Rossini (med ouvertyren til «Den tyvaktige skjære» som musikalsk anslag). Han gjorde seg også bemerket med Breiens Forfølgelsen og Smykketyven. Her var det to filmkunstnere som forsto hverandre, som utdypet hverandre. Det er bare å velge og velge, også i filmkarrieren. Noen vil stanse ved Martin Asphaugs En håndfull tid om Martin i tre ulike aldre – og Skjønberg som den gamle, for øvrig i selskap med britenes Nigel Hawthorne, også han en allsidig skuespiller med kraft og mykhet. En håndfull tid er en lett meditativ film over spørsmålene: Hvor ble det av livet? Og hvordan ble det brukt? Espen Skjønberg har brukt sitt liv til glede og berikelse for de mange, mange. Han er en av Norges aller største og mest særpregede teater- og filmkunstnere, som få eller ingen kan måle seg med. Per Haddal
Secondløitnanten Norge 1993, Regi: Hans Petter Moland Med: Espen Skjønberg, Rut Tellefsen, Lars Andreas Larssen, Bjørn Sundquist Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 42min
TIR 26. AUG KL. 18.00 - møt espen skjønberg i samtale med per haddal
I 2015 kommer Erik Poppes film om det norske kaoset under den tyske invasjonen i 1940, Tre døgn i april. Vi har allerede en tankevekkende spillefilm om aprildagene. Secondløitnanten (1993) er den kyndige Hans Petter Molands spillefilmdebut. Espen Skjønbergs beskjedne, men handlekraftige og aldrende hovedrollefigur (Amanda ble det!), tar på seg sin utdaterte befalsskoleuniform fra 1902 og lager en egen hæravdeling, på tvers av offiserers og politikeres unnfallenhet. En praktfull studie av den lille manns mot under den store nasjonale og moralske styrkeprøven. Per Haddal
Fant Norge 1937, Regi: Tancred Ibsen Med: Lars Tvinde, Alfred Maurstad, Sonja Wigert, Eugen Skjønberg Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 35min
TIR 16. SEPT KL. 18.00 - møt knut vollebæk i samtale med per haddal
Hva har eks-utenriksminister Knut Vollebæk, tidligere også høykommissær i OSSE for minoriteter, med Fant å gjøre? Vollebæk leder nå en kommisjon som kritisk undersøker Norges behandling av «fanter». Tancred Ibsens film fra 1937, en absolutt klassiker, inngår i grunnlagsmaterialet. Er den for romantiserende i kommisjonenes øyne? Vollebæk intervjues før vi ser Alfred Maurstad i toppform som datidens største norske filmstjerne, en spretten utgave av Douglas Fairbanks. Fant bobler av så mye, likt og ulikt, ikke minst spilleglede. Men er filmen et tidssignal fra den gang som fortsatt bør høres? Per Haddal cinemateket 6 | 2012 19
FILMPROGRAM FLY Teknisk Museum - Flyhallen: Slalåm under himmelen + kortfilmer – Edith Carlmar, 1957 Cinemateket: Airport ’77 – Jerry Jameson, 1977
teknikk og film
Teknisk Museum fyller 100 år, og feirer det med et stort jubileumsprogram. Blant annet holder museet åpent 100 timer i strekk i august, og i løpet av de 100 timene blir det en egen filmnatt. Cinemateket har vært med på å programmere filmnatten, og speiler den med en rekke filmvisninger her, dedikert til teknikkens og mekanikkens historie. Filmmediet er jo i bunn og grunn selv et produkt av den tekniske utviklingen, og gjennom hele filmens historie har man elsket å plassere samtidens råeste duppedingser sentralt i bildet. Tenk bare på James Bond eller Jacques Tati, eller Buster Keaton, for den saks skyld. Men også spekulasjoner omkring hvilke tekniske endringer som kan komme, gode som vonde, er også noe filmmediet egner seg godt til. Filmnatt på Teknisk Museum I forbindelse med jubileet inviterer Teknisk Museum til 100 timer kontinuerlig døgnåpent museum, fra onsdag 27. august til søndag 31. august. Lørdag kveld og natt til søndag blir det filmnatt på museet. Da vises filmer som knytter an til museets hovedtema for jubileumsåret: Teknologi og demokrati. Det blir også filmer knyttet til andre tema, og Teknisk Museum er særlig glade for å kunne invitere til 35-mm kinovisning i museets flyhall, hvor Edith Carlmars klassiker Slalåm under himmelen fra 1957 vises som filmnattens hovedfilm. I tillegg vil konservator Frode Weium fortelle om musikkmaskiner i film i musikkutstillingen. Foredrag om kinoteknikk Torsdag 28. august kl. 19.00 inviterer vi til et foredrag og en demonstrasjon av kinoteknikkens historie her på Cinemateket. Her skal vi vise deg forskjellige filmformater, og demonstrere hva vi faktisk mener når vi snakker om analoge og digitale filmformater. Det blir garantert ikke kjedelig!
20 cinemateket 5 | 2014
VERDENSROM Teknisk Museum – Astroamfiet: 2001: En romodyssé – Stanley Kubrick, 1968 The Right Stuff – Philip Kaufman, 1984 Cinemateket: Gravity – Alfonso Cuaron, 2013 FILMTEKNIKK Teknisk Museum – Auditoriet: Hugo Cabret - Martin Scorsese, 2011 Cinemateket: Foredrag om den tekniske kinohistorien, med eksempler. DATATEKNIKK Teknisk Museum – Telemuseet: War Games - John Badham, 1983 Cinemateket: The Matrix – Andy & Lana Wachowsky, 1999 TRANSPORT Teknisk Museum – Telemuseet: Generalen – Buster Keaton, 1926 Cinemateket: Le Mans – Lee H. Katzin, 1971 Dampbåt-Bill jr. – Buster Keaton & Charles Reisner, 1928 ROBOTER Teknisk Museum - Jubileumsutstillingen TING: Metropolis – Fritz Lang, 1927 Robocop – Paul Verhoeven, 1987 Cinemateket: Robocop – Paul Verhoeven, 1987 TEKNIKK/DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON Teknisk Museum – Auditoriet: Modern Times - Charles Chaplin, 1936 Akerselva-fra Puttkjern til Nyland Cinemateket: Gizmo - glemte oppfinnelser – Howard Smith, 1977 Steamboy – Katsuhiro Ohtomo, 2004 Inngang til Teknisk Museum og hele filmnatten: Kr. 120/60 Mer info og oppdatert program: www.tekniskmuseum.no
teknikk og film
Dampbåt Bill jr steamboat bill jr., USA 1928 Regi: Charles Reisner & Buster Keaton Med: Buster Keaton, Ernest Torrence, Marion Byron, stum, engelske mellomtekster. 35mm, sort-hvit, 1t 11min
ONS 3. SEPT KL. 18.00, SØN 7. SEPT KL. 16.00
The Matrix USA 1999, Regi: Andy Wachowski & Lana Wachowski Med: Keanu Reeves, Laurence Fishburne, Carrie-Anne Moss, Hugo Weaving Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 16min
TOR 7. AUG KL. 21.00, TIR 12. AUG KL. 21.00, FRE 15. AUG KL. 21.00
«So what do you need? Besides a miracle.» Neo: «Guns. Lots of guns.» The Matrix kombinerer rå action og filosofisk sci-fi, og skapte er et lite stykke filmhistorie da den kom. Filmen var noe publikum aldri hadde sett maken til i 1999, i måten den kombinerte teknologi og intellektuelt rebusløp. Hackeren Neo, i Keanu Reeves’ skikkelse, blir kontaktet av en mystisk gruppe rebeller som forteller ham at virkeligheten ikke er som han tror. Og sannheten er utspekulert. Som Morpheus sier: «Uheldigvis kan ingen bli fortalt hva Matrix er. Du må se det selv.»
Dette ble Buster Keatons siste film for United Artists på grunn av uoverensstemmelser som oppsto under opptakene. Blant annet krevde Riesner at Keaton skulle smile (!) i sluttscenene. Keaton spiller en ung gutt rett som drar rett fra college på besøk til faren, og havner midt i en konflikt mellom konkurrerende dampbåteiere. Filmen kulminerer i en uforglemmelig orkansekvens, hvor Keaton gjør noen av sine mest berømte stunts.
Airport ‘77 Flight 23 savnet - Airport ’77 USA 1977, Regi: Jerry Jameson Med: Jack Lemmon, James Stewart, Olivia de Havilland, George Kennedy Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 54min
gravity (3D)
FRE 8. AUG KL. 20.00, SØN 24. AUG KL. 20.00
USA 2013, Regi: Alfonso Cuarón Med: Sandra Bullock, George Clooney, Ed Harris Engelsk tale, norsk tekst. DCP 3D, farger, 1t 31min
TOR 4. SEPT KL. 21.00, TIR 9. SEPT KL. 21.00
«I rommet kan ingen høre deg skrike» brukte Alien som reklame-frase tilbake i 1980, men i vårt tilfelle er det egentlig lyden vi er ute etter når vi gir dere en liten reprise på årets store Oscargrossist Gravity. Som første kino i Oslo har nå Tancred fått det utvidede surround-systemet Dolby Atmos, og hvilken film er vel bedre til å teste dette enn nettopp denne? Her kan du eksakt retningsbestemme enhver liten knirkelyd eller anstrengte pust, og bli like panisk som våre to helter, der de sammen driver inn i universets store mørke.
En ny flytype legger ut på jomfruturen, men bare for å bli kapret. Kapringen mislykkes når flyet treffer en oljeplattform og synker midt i Bermudatriangelet. Katastrofene står i kø her og kaptain Jack Lemmon har en særdeles dårlig dag på jobben. Denne tredje og mest påkostete av de tre Airport-filmene hadde kjente stjerner i de store rollene. Airportfilmene har gått i glemmeboken etter hvert, men i 1970-årene var de like populære som James Bond-filmene, og ofte enda mer spennende og populære blant publikum. cinemateket 5 | 2014 21
teknikk på film
Le Mans USA 1971, Regi: Lee H. Katzin Med: Steve McQueen, Siegfried Rauch, Elga Andersen Engelsk tale, utekstet 35mm, farger, 1t 48min
SØN 31. AUG KL. 21.00, TIR 2. SEPT KL. 21.00
steamboy Steve McQueen var besatt av racerbiler, og det var derfor han valgte å spille i Le Mans på høyden av sin karriere i 1971. Alle bilene i filmen er ekte, og det er McQueen selv som sitter bak rattet i rollen som den enigmatiskesjåføren Michael Delaney. Le Mans gir deg en unik, susende, adrenalinfylt følelse av at du selv er med på det legendariske billøpet. Filmen har i årene etter premieren fått kultstatus og regnes av seriøse bilsportentusiaster som den beste i sin sjanger.
Japan 2004, Regi: Katsuhiro Otomo Med: Kiyoshi Kodama, Manami Konishi, David S. Lee Japansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 44min
SØN 10. AUG KL. 16.00, SØN 31. AUG KL. 16.00
I denne ekstravagante animasjonsfilmen, som best kan beskrives som Akira møter Jules Verne, tas vi med tilbake til 1800-tallets dampdrevne England. Vi møter Ray, som får en mystisk kule stukket i hendene av sin amerikanske bestefar. Kulen viser seg å være en ny og farlig energikilde, som mange gjerne vil slå klørne i. Med livet som innsats må Ray frakte kulen trygt frem til sin far, redde sin familie og, vel, resten av verden. Steamboy tok ni år å lage, men så synes da også hvert eneste minutt og hver eneste yen på lerretet. Dette er en blendende vakker film, som både imponerer og gleder, med en makeløs sans for detaljer. (OIFF)
gizmo! - glemte oppfinnelser usa 1977, regi: howard Smith dokumentar. engelsk tale, norsk tekst 35mm, farger, 1t 17min
SØN 10. AUG KL. 18.30, SØN 31. AUG KL. 18.30
«Ein heilt utrulig vittig film,» skrev Frode Grytten da han valgte Gizmo! til Cinematekets sommerprogram i 2000. «Dette er den opprinnelige humoren, urhumoren, det menneskelige fallet (...) Og sjølv om du nok blir sittande og le av andres ulykke og fiasko, så melder tanken seg samstundes: dette er ei hylling til dei som feila, dei som dumma seg ut, men som likevel var dei som gikk foran, dei som gjorde alt tulliballet for at andre skulle gjøre noko ordentlig. Ein suksess er avhengig av ein god del fiaskoar.»
22 cinemateket 5 | 2014
Robocop USA 1987, Regi: Paul Verhoeven Med: Peter Weller, Nancy Allen, Daniel O’Herlihy Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 43min
TIR 5. AUG KL. 21.00, ONS 10. SEPT KL. 21.00
Dystopisk thriller med sterk brodd mot Reagans USA. Detroit er herjet av kriminalitet, politiet står nærmest maktesløse, og for å rydde opp settes en ny ressurs inn. Etter at politimannen Murphy blir drept på et oppdrag av den brutale Clarence Boddicker, blir hukommelsen hans slettet og han omskapes til cyborgen Robocop. Den nye superpurken er imidlertid ikke et perfekt produkt. Minnene hans vender tilbake og han bestemmer seg for å hevne seg på sine mordere. Men det skal snart vise seg at Robocops skapere og Boddicker har lyssky forbindelser. Robocop er et fremragende eksempel på skarp samfunnskritikk pakket inn i en mainstream actionfilm. I denne filmen er det ikke politikerne,, men store selskaper som har kontrollen.
cinemateket 6 | 2012 23
ONSDAG 10. SEPTEMBER 1800 CLEO FRA 5 TIL 7 Agnés Varda side 30 [L] 1900 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T] 2000 TO KVINNER Vittorio de Sica side 10 [L] 2100 ROBOCOP Paul Verhoeven side 22 [T]
TORSDAG 18. SEPTEMBER 1800 PARTICLE FEVER Mark Levinson side 7 [L] 1800 FRONTLINE CLUB OSLO side 4 [T] 2000 ON THE WATERFRONT Elia Kazan side 7 [L] 2100 THE PERVERT’S GUIDE TO IDEOLOGY S. Fiennes side 36 [T]
ONSDAG 17. SEPTEMBER 1800 ART WAR Marco Wilms side 36 [L] 2000 THE PERVERT’S GUIDE TO IDEOLOGY S. Fiennes side 36 [L] 2100 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T]
TIRSDAG 16. SEPTEMBER 1800 Filmsalongen: FANT Tancred Ibsen side 19 [L] 1900 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T] 2030 TO KVINNER Vittorio de Sica side 10 [L] 2100 ON THE WATERFRONT Elia Kazan side 7 [T]
Fiennes side 36 [T]
1400 Ultima: ANTONIO NEGRI: A REVOLT THAT NEVER ENDS Alexandra Weltz & Andreas Pichler side 36 [T] 1530 Ultima: Foredrag med Antonio Negri 1800 Ultima: VICTORY UNDER THE SUN Goran Gajic side 36 [T] 2000 DAGEN GRYR Marcel Carné side 14 [L] 2100 Ultima: THE PERVERT’S GUIDE TO IDEOLOGY Sophie
Samtale med Laibach og Petr Svarovsky side 34 [T]
SØNDAG 14. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: Ø-ZONE Østeuropeiske kortfilmer [L] 1600 TÅKEKAIEN Marcel Carné side 14 [L] 1800 HÔTEL DU NORD Marcel Carné side 14 [L] 1200 Ultima: The Concept of Nation. Å trosse ideologier
LØRDAG 13. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: Ø-ZONE Østeuropeiske kortfilmer [L] 1500 Barnas Cinematek: MED GRIMM OG GRU Elisabeta Bostan [L]
FREDAG 12. SEPTEMBER 1800 FREAKS Tod Browning side 16 [L] 1900 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T] 1915 GUN CRAZY Joseph H. Lewis side 16 [L] 2100 THE NIGHT OF THE HUNTER Charles Laughton side 16 [L] 2100 Kulturnatt: SKEIVT TROLL I ESKE Overraskelse! side 4 [T]
1800 ARTWAR Marco Wilms side 36 [L] 2000 FINZI-CONTINIS HAVE Vittorio de Sica side 11 [L] 2100 ON THE WATERFRONT Elia Kazan side 7 [T]
Konsert med Joachim Kwetzinsky (piano), Ramz Sabry Samy, Yara Mekawei og Fady Galal (live video /electronics) + samtale side 34 [L]
TORSDAG 11. SEPTEMBER 1300 Ultima: Othernesses: Kunst i dagens Kairo
side 46 [T]
S. Fiennes side 36 [T]
TIRSDAG 30. SEPTEMBER 1800 DAGEN GRYR Marcel Carné side 7 [L] 1900 PARTICLE FEVER Mark Levinson side 7 [T] 2000 ON THE WATERFRONT Elia Kazan side 7 [L] 2100 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T]
SØNDAG 28. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: Stumfilmkonsert: SMÅEN C. Chaplin [L] 1600 DAGEN GRYR Marcel Carné side 7 [L] 1800 The Dream that Kicks: PETTIFOGGER Lewis Klahr side 41 [L] 1900 PARTICLE FEVER Mark Levinson side 7 [T] 2000 ON THE WATERFRONT Elia Kazan side 7 [L] 2100 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T]
1600 THE PERVERT’S GUIDE TO IDEOLOGY 1700 TATT AV VINDEN Victor Fleming side 15 [L]
Schoedsack side 14 [L]
LØRDAG 27. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: PETER PAN [L] 1500 Barnas Cinematek: KING KONG Merian C. Cooper, Ernest B.
FREDAG 26. SEPTEMBER 1800 PARTICLE FEVER Mark Levinson side 7 [L] 1900 NORDLAND FILM- OG KUNSTHØYSKOLE 2000 DAGEN GRYR Marcel Carné side 7 [L]
TORSDAG 25. SEPTEMBER 1800 DAGEN GRYR Marcel Carné side 7 [L] 1900 PARTICLE FEVER Mark Levinson side 7 [T] 2000 TÅKEKAIEN Marcel Carné side 14 [L] 2100 THE PERVERT’S GUIDE TO IDEOLOGY S. Fiennes side 36 [T]
FREDAG 19. SEPT – ONSDAG 24. SEPT: SKEIVE FILMER www.skeivefilmer.no Se side 32
Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil
DAMPBÅT BILL JR. Charles Reisner side 21 [L] Stumfilmkonserten: FOOLISH WIVES E. von Stroheim side 17 [L] THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T] CLEO FRA 5 TIL 7 Agnés Varda side 30 [L] TROLL I ESKE Overraskelse! side 46 [T]
Wes Anderson [L]
TIRSDAG 9. SEPTEMBER 1800 BLONDE MARIE Jacques Becker side 16 [L] 1900 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T] 2000 PARIS ETTER MIDNATT Jacques Becker side 16 [L] 2100 GRAVITY (3D) Alfonso Cuaron side 21 [T]
1600 1800 1900 2000 2100
SØNDAG 7. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: DEN FANTASTISKE MIKKEL REV
1500 OUTSIDERBANDEN Jean-Luc Godard side 31 [T] 1700 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [T]
Renner [L]
LØRDAG 6. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: GUBBEN OG KATTEN - ET ÅR MED PETTERSEN OG FINDUS [L] 1500 Barnas Cinematek: ERNEST OG CELESTINE Aubier, Patar &
FREDAG 5. SEPTEMBER 1800 FREAKS Tod Browning side 16 [L] 1915 GUN CRAZY Joseph H. Lewis side 16 [L] 2100 THE NIGHT OF THE HUNTER Charles Laughton side 16 [L]
TORSDAG 4. SEPTEMBER 1800 THE ZERO THEOREM Terry Gilliam side 6 [L] 1800 FRONTLINE CLUB OSLO side 4 [T] 2015 SPILLETS REGLER Jean Renoir side 15 [L] 2100 GRAVITY (3D) Alfonso Cuaron side 21 [T]
ONSDAG 3. SEPTEMBER 1800 DAMPBÅT BILL JR. Charles Reisner side 21 [L] 2000 NORWEGIAN WOOD Tran Anh Hung side 37 [L]
TIRSDAG 2. SEPTEMBER 1800 NO TIME FOR FLOWERS Don Siegel side 15 [L] 2000 ESCAPE FROM ALCATRAZ Don Siegel side 15 [L] 2100 LE MANS Lee H. Katzin side 22 [T]
CINEMATEKET SEPTEMBER 2014
24 cinemateket 6 | 2012
PIKENE FRA ROCHEFORT Jacques Demy (1967)
cinemateket 6 | 2012 25
Elisabeta Bostan [L]
Pablo
[L]
Thom Andersen side 41 [L]
LØRDAG 23. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: FROST (3D) Chris Buck, Jennifer Lee [L] 1500 Barnas Cinematek: HUGO CABRET Martin Scorsese [L]
2100 PIKENE FRA ROCHEFORT Jacques Demy side 31 [T]
Pablo Berger side 38 [T]
FREDAG 22. AUGUST 1800 Rock noir double bill: THE WARRIORS Walter Hill + DETROIT ROCK CITY Adam Rifkin side 27 [L] 1900 BLANCANIEVES - SNØHVIT FRA ANDALUCIA
TORSDAG 21. AUGUST 1800 THE PUNK SINGER Sini Anderson side 43 [L] 1900 TOM AT THE FARM Xavier Dolan side 39 [T] 2000 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2100 METROPOLITAN Whit Stillman side 44 [T]
ONSDAG 20. AUGUST 1800 PUSSY VS. PUTIN side 43 [L] 2000 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2100 CARRIE Brian De Palma side 44 [T]
TIRSDAG 19. AUGUST 1800 BLONDE MARIE Jacques Becker side 16 [L] 1900 METROPOLITAN Whit Stillman side 44 [T] 2000 PARIS ETTER MIDNATT Jacques Becker side 16 [L] 2100 SIGHTSEERS Ben Wheatley side 39 [T]
1900 TATT AV VINDEN Victor Fleming side 15 [T] 2115 BUFFALO 66 Vincent Gallo side 44 [L]
Foredrag med eksempler
1600 1830 1900 2000 2100
STEAMBOY Katsuhiro Ohtomo side 21 [L] GIZMO! - GLEMTE OPPFINNELSER Howard Smith side 21 [L] LOCKE Steven Knight side 6 [T] OSLO 31. AUGUST Joachim Trier side 45 [L] LE MANS Lee H. Katzin side 22 [T]
Charles Chaplin [L]
SØNDAG 31. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: Stumfilmkonsert: SMÅEN
LØRDAG 30. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: GRUFFALO + PLASS BAKPÅ KOSTEN [L] 1500 Barnas Cinematek: Før-premiere: GUBBEN OG KATTEN – MASEKRÅKER OG BESTEVENNER [L]
FREDAG 29. AUGUST 1800 NORWEGIAN WOOD Tran Anh Hung side 37 [T] 1815 VI ER BEST! Lukas Moodysson side 43 [L] 2015 FRANKENSTEIN James Whale side 14 [L] 2100 PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy side 30 [T]
2000 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2100 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica side 10 [T]
side 20 [T]
TORSDAG 28. AUGUST 1800 HÔTEL DU NORD Marcel Carné side 14 [L] 1900 KINOFILMENS TEKNISKE HISTORIE
ONSDAG 27. AUGUST 1800 POINT BLANK John Boorman side 44 [L] 1900 Norsk Kort: HØYDEPUNKTER FRA KORTFILMFESTIVALEN side 46 [T] 2000 VI ER BEST! Lukas Moodysson side 43 [L]
TIRSDAG 26. AUGUST 1800 Filmsalongen: En aften med Espen Skjønberg + SECONDLØITNANTEN Hans Petter Moland side 18 [T] 1800 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2000 EVA Joseph Losey side 31 [L] 2100 MIRAKLET I MILANO Vittorio de Sica side 10 [T]
SØNDAG 24. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: PÅ TO HJUL I SVINGENE R. Stevenson [L] 1600 FINZI-CONTINIS HAVE Vittorio de Sica side 11 [L] 1800 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 1900 EN KVINNE ER EN KVINNE Jean-Luc Godard side 30 [T] 2000 AIRPORT ‘77 Jerry Jameson side 21 [L] 2100 TOM AT THE FARM Xavier Dolan side 39 [T]
Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil
TIRSDAG 12. AUGUST 1800 FRANKENSTEIN James Whale side 14 [L] 1900 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica side 10 [T] 2000 KING KONG Merian C. Cooper, Ernest B. Schoedsack side 14 [L] 2100 THE MATRIX Andy & Lana Wachowsky side 21 [T]
SØNDAG 10. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: FROST (3D) Chris Buck & Jennifer Lee [L] 1600 STEAMBOY Katsuhiro Ohtomo side 21 [L] 1830 GIZMO! - GLEMTE OPPFINNELSER Howard Smith side 21 [L] 1900 LOCKE Steven Knight side 6 [T] 2000 EVA Joseph Losey side 31 [L] 2100 A TOUCH OF SIN Jia Zhang-ke side 38 [T]
LØRDAG 9. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: TEEN BEACH MOVIE 1500 Barnas Cinematek: PETER PAN [L]
FREDAG 8. AUGUST 1800 CARRIE Brian De Palma side 44 [L] 1900 LOCKE Steven Knight side 6 [T] 2000 AIRPORT ‘77 Jerry Jameson side 21 [L] 2100 PIKENE FRA ROCHEFORT Jacques Demy side 31 [T]
1900 EN KVINNE ER EN KVINNE Jean-Luc Godard side 30 [T] 2000 BUFFALO 66 Vincent Gallo side 44 [L] 2100 THE MATRIX Andy & Lana Wachowsky side 21 [T]
Berger side 38 [L]
TORSDAG 7. AUGUST 1800 BLANCANIEVES - SNØHVIT FRA ANDALUCIA
SØNDAG 17. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: TEEN BEACH MOVIE J. Hornaday [L] 1600 TAKET Vittorio de Sica side 11 [L] 1800 The Dream that Kicks: LOS ANGELES PLAYS ITSELF
ONSDAG 6. AUGUST 1800 SIGHTSEERS Ben Wheatley side 39 [L] 2000 MIRAKLET I MILANO Vittorio de Sica side 10 [L] 2100 A TOUCH OF SIN Jia Zhang-ke side 38 [T]
Merian C. Cooper & Ernest B.
1500 Barnas Cinematek: KAUWBOY Boudewijn Koole [L]
Schoedsack side 14 [L]
LØRDAG 16. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: KING KONG
FREDAG 15. AUGUST 1800 THE PUNK SINGER Sini Anderson side 43 [L] 1900 UMBERTO D. Vittorio de Sica side 11 [T] 2000 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2100 THE MATRIX Andy og Lana Wachowsky side 21 [T]
TORSDAG 14. AUGUST 1800 TAKET Vittorio de Sica side 11 [L] 1900 TOM AT THE FARM Xavier Dolan side 39 [T] 2000 POINT BLANK John Boorman side 44 [L] 2100 A TOUCH OF SIN Jia Zhang-ke side 38 [T]
2000 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2100 METROPOLITAN Whit Stillman side 44 [T]
side 38 [L]
ONSDAG 13. AUGUST 1800 THE PUNK SINGER Sini Anderson side 43 [T] 1800 BLANCANIEVES - SNØHVIT FRA ANDALUCIA Pablo Berger
TIRSDAG 5. AUGUST 1800 NO TIME FOR FLOWERS Don Siegel side 15 [L] 1900 SIGHTSEERS Ben Wheatley side 39 [T] 2000 ESCAPE FROM ALCATRAZ Don Siegel side 15 [L] 2100 ROBOCOP Paul Verhoeven side 22 [T]
SØNDAG 3. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: PÅ TO HJUL I SVINGENE R. Stevenson [L] 1600 SPILLETS REGLER Jean Renoir side 15 [L] 1800 UMBERTO D. Vittorio de Sica side 11 [L] 1900 OUTSIDERBANDEN Jean-Luc Godard side 31 [T] 2000 CARRIE Brian De Palma side 44 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 46 [T]
LØRDAG 2. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: MED GRIMM OG GRU 1500 Barnas Cinematek: PETER PAN [L]
FREDAG 1. AUGUST 1800 POINT BLANK John Boorman side 44 [L] 1900 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica side 10 [T] 2000 BUFFALO 66 Vincent Gallo side 44 [L] 2100 PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy side 30 [T]
CINEMATEKET AuGuST 2014
26 cinemateket 6 | 2012
13.02 rock noir
DOUBLE BILL
Rock Noir vender tilbake etter sommeren med en ny double bill.
Av og til er veien lang, enten det er hjem til gatehjørnet eller fram til en Kiss-konsert, om man skal ut av slåsskampen, eller inn i den. Vi gir deg en sensommerkveld fylt med ungdomsrebeller i en klasse for seg. Du kan se en sjeldent god kult-film, The Warriors, og finne glemt glede i Detroit Rock City - Kiss sin egen hyllest til seg selv, men en god en. Velkommen til en begivenhetsrik aften! Truls Mollerin Pris for Rock Noir double bill: kr. 80/100
rock r oi
N
The Warriors
Detroit Rock City
Nattens krigere, USA 1979, Regi: Walter Hill
USA 1999, Regi: Adam Rifkin
Med: Michael Beck, James Remar, Thomas G. Waites, Dorsey Wright
Med: Edward Furlong, Giuseppe Andrews, James DeBello, Sam Huntington, Lin Shaye
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 33min
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm farger, 1t 35min
fre 22. aug kl. 18.00 (double bill)
fre 22. aug kl. 18.00 (double bill)
Walter Hills tredje film skapte bølger hos filmsensuren i mange land. I Sverige måtte regjeringen gripe inn før filmen ble frigitt. Kritikerne delte seg stort sett i to leire: Enten helslakt, eller lovprisning. Filmen er en moderne fabel fritt bygget over det greske sagnet om Xenofons hjemferd. Hill overførte handlingen til New York, med ungdomsgjengen The Warriors i sentrum. Et initiativ til å samle alle byens gategjenger, ender med drap, og The Warriors blir urettmessig pekt ut som de ansvarlige. Det fører til en vanvittig jakt, der hundretusener forfølger en liten gruppe krigerne som har uante krefter i seg.
Bli med til Detroit anno 1978, og møt de fire KISS-fanatikerne Hawk, Jam, Trip og Lex i de 48 mest intense timene i deres liv. De har sneket til seg billetter til en konsert med heltene sine, og fyller den uutholdelige ventetiden med å spille i tributebandet de har laget, kalt MyStery. Å komme seg til konserten viser seg imidlertid å bli vanskelig – utallige hindre dukker opp, inkludert en dypt religiøs mor. Det suverene lydsporet er med på å gjøre Detroit Rock City til en skikkelig severdig og underholdende filmopplevelse.
cinemateket 5 | 2014 27
Michel Legrand - melodiens magiker
Den franske filmkomponisten Michel Legrand kommer til Oslo Jazzfestival i august, der han skal gjøre en konsert i Operaen med blant andre Karin Krog. I anledning Legrands Oslovisitt gir vi dere her anledning til å se noen av hans høyest skattede musikalske filmperler. Det er en egen magi i god filmmusikk, den lever lenge etter at lysene kommer på i salen. I mange tilfeller vil den være med deg resten av livet. En strofe eller to fra en radio kan brått transportere deg tilbake i tid, fremkalle stemningen du var i første gangen du møtte filmen, minne deg på hvem du var da. For å skape slike udødelige melodier kreves helt spesielle kompositoriske egenskaper – mange dyktige komponister kan skrive musikk som fungerer helt ypperlig så lenge filmen varer, men som er glemt i det øyeblikket teppet lukker seg. For at musikken skal kunne leve videre må man ha en nærmest intuitiv forståelse for hvordan bildet og musikken fungerer sammen, hvordan de begge kan være dominante på samme tid, hvordan de slynger seg rundt hverandre, forsterker og utdyper hverandre. De fleste oppnår dette samspillet kun en eller to ganger i livet, men en håndfull komponister har knekt koden og fått det til gjentatte ganger – som Ennio Morricone, Nino Rota, John Williams, John Barry, Henry Mancini, Masaru Satô, Bernard Herrmann, Max Steiner og ikke minst Michel Legrand. Med mer enn 200 filmer på samvittigheten, 28 cinemateket 6 | 2012
tre Oscarstatuetter, et utall andre priser og noen sanger som stadig blir gjort stas på av store artister, er Legrand en levende legende. Hvem har vel ikke blitt henført av «The Windmills of Your Mind», «Breezy’s Song» eller «What Are You Doing The Rest Of Your Life?», uten nødvendigvis å vite at dette var Legrands melodier, spesialkomponert for filmene The Thomas Crown Affair (i originalen fremført av Noel Harrison, mens Sting tok seg av den i 1987-versjonen), Breezy og The Happy Ending. Barndom og musikk Selv beskriver Legrand sin barndom som ulykkelig og kjedelig, frem til han som 11-åring ble innskrevet ved Musikkonservatoriet i Paris under jernkvinnen Nadia Boulanger. Syv år senere gikk han ut med toppkarakterer i både komposisjon og piano, samt at han behersket mer enn et dusin instrumenter. I de følgende årene skapte Legrand seg et stort navn som jazzmusiker og komponist, spilte inn plater med en rekke toneangivende musikere og dirigerte symfoniorkestre i både
Canada, USA og Sovjetunionen. Stilmessig var Legrand nærmest altetende, den ene dagen kunne han spille inn pianostykker av Satie, mens han neste dag improviserte moderne jazz med størrelser som Miles Davis og John Coltrane. Men alltid med den gode melodien i fokus, som han selv sier: «For min del er melodi en elskerinne jeg er evig trofast». Filmmusikk I 1955 fikk han enda et bein å stå på da han komponerte filmmusikken til Les amants du Tage av Henri Verneuil. Hans allsidighet og teft for melodier gjorde ham raskt til en meget ettertraktet filmkomponist og særlig ble han nært knyttet til den nye bølgen i fransk film på 60-tallet. Filmer som Leve sitt liv, En kvinne er en kvinne og Outsiderbanden ( Jean-Luc Godard), Cléo fra 5 til 7 (Agnes Varda) og Le joli mai (Chris Marker) er alle milepæler i filmhistorien, uløselig forbundet med Legrands musikk. En regissør han særlig fant tonen med var Jacques Demy, og det startet allerede med debut-filmen Lola. Så fulgte Englebukten, men internasjonal berømmelse kom først med deres neste prosjekt sammen, Paraplyene i Cherbourg. De hadde store problemer med å få finansiert denne filmen – hvem ville satse på en ny type musikal, hvor all dialog blir sunget? Samarbeidet skulle bringe filmen en Gullpalme og fem Oscarnominasjoner, men med tanke på hvilket liv både filmen og musikken har levd senere, er det en liten skandale at den ikke fikk noen Oscar. Særlig har den såre kjærlighetssangen «Je ne pourrai jamais vivre sans toi» levd et langt liv utenfor filmen, oftest i sin engelskspråklige versjon «I Will Wait for You». Tre år senere fulgte de opp suksessen med en ny film over samme mal, Pikene fra Rochefort, denne gangen i filmens store format – 70mm. Hollywood Så langt hadde Legrand stort sett holdt seg til franske produksjoner, med noen få unntak, men i 1968 ble tilbudene fra Hollywood for fristende, og Legrand flyttet på seg. Ganske raskt fikk han oppdraget med å lage musikk til krimkomedien The Thomas Crown Affair, og kom opp med kjenningsmelodien «The Windmills of Your Mind». Hans første Oscar kom for denne sangen, en pris han delte med tekstforfatterparet Alan og Marilyn Bergman. Det var deres aller første samarbeid, men det skulle bli langt fra deres siste. Utover 70-tallet kunne Legrand velge og vrake i prosjekter, og delte sin tid stort sett mellom Frankrike og Hollywood. Med sin enorme arbeidskapasitet fullførte han opptil seks filmer i året, gjerne med noen tv-filmer innimellom. I tillegg spilte han inn plater i alle genrer, komponerte sanger og spilte konserter. Han har også komponert flere Broadway-musikaler, produsert film og skrevet en humoristisk opera. Nå er mannen 82 og det går litt lengre tid mellom hver film han gjør, men han holder fortsatt et imponerende aktivitetsnivå. Rundt 60 konserter blir det i år, og til Oslo Jazzfestival kommer han for en konsert i Operaen i august. Benytt denne anledningen til å se noe av det beste han han gjort, seks filmer fra det vi mener er hans mest innovative periode – i Frankrike på 60-tallet. Kjell R. Jenssen cinemateket 6 | 2012 29
michel legrand
En kvinne er en kvinne Une femme est une femme Frankrike 1961, Regi: Jean-Luc Godard Med: Anna Karina, Jean-Paul Belmondo Fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 25min
TOR 7. AUG KL. 19.00, SØN 24. AUG KL. 19.00
Angela ønsker seg barn. Emile, som hun bor sammen med, vil absolutt ikke. Han vil ikke gå til sengs med henne, og begrunner det med at han skal delta i sykkelløp på søndagen, og ikke vil komme ut av form. Angela går derfor til husvennen Alfred, som med glede hjelper henne. Godard har kalt En kvinne er en kvinne en neorealistisk musikal. Mest av alt er det en film som bobler over av noe man sjelden ser hos Godard, overskudd og lykke, og den er kanskje først og fremst en kjærlighetserklæring til hans kone, vakre Anna Karina.
Cléo fra 5 til 7 Cléo de 5 à 7 Frankrike 1961, Regi: Agnès Varda Med: Corinne Marchand, Antoine Bourseiller, Dorothée Blank Fransk tale, dansk tekst, 35mm, s-hv/farger, 1t 30min
SØN 7. SEPT KL. 20.00, ONS 10. SEPT KL. 18.00
Hun debuterte allerede i 1955 med La pointe courte, en av første bølgefilmene, men det gikk syv år før Agnès Varda igjen regisserte. Typisk nok fikk hennes mannlige kolleger lov til å gå først før en produsent tok sjansen på å la den franske bølgens forkvinne slippe til. Med Cléo fra 5 til 7 viser Varda til fulle hvilken forfriskende energi hun hadde i blodet. Nydelig fotografert i sort-hvitt, med en lekenhet i klipp og rytme, og musikk av Michel Legrand som integreres perfekt i filmens handling, som utspiller seg i Paris i underkant av to timer. 30 cinemateket 5 | 2014
Paraplyene i Cherbourg Les parapluies de Cherbourg Frankrike 1964, Regi: Jacques Demy Med: Catherine Deneuve, Anne Vernon, Nino Castelnuovo Fransk sang, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 32min
FRE 1. AUG KL. 21.00, FRE 29. AUG KL. 21.00
Paraplyene i Cherbourg har den perfekte blandingen av lekenhet, skjønnhet og lidenskap som enhver musikal streber etter. Filmen utspiller seg i den franske havnebyen Cherbourg hvor Geneviève, en slående vakker 17-åring, arbeider i sin mors paraplybutikk. Hun er stormende forelsket i Guy, som jobber ved et bilverksted. De sverger hverandre evig kjærlighet og ønsker å gifte seg, men krigen i Algerie er på trappene og Guy må inn i militæret. I avskjedens bittersøte time blir Geneviève gravid. Mens den uvitende barnefaren er borte i krigen, frir en rik diamanthandler til den vordende moren, og sier seg villig til å oppfostre barnet som sitt eget. Genevièves mor presser henne til å akseptere tilbudet og de nygifte flytter til Paris. Men snart vender Guy tilbake til Cherbourg. Mange vil nok oppleve Paraplyene i Cherbourg som en underlig film, men også en sprudlende, fargerik og optimistisk film. Dette er en film i farger/musikk, på samme måte som andre filmer er i sort/hvitt. Det er et kjærlighetens melodrama, der replikkene synges, der scenene er romantiske og dekorasjonene er gjort i klare, nesten glorete farger. Michel Legrand hadde laget musikken til Jacques Demys to tidligere spillefilmer Lola (1961) og Englebukten (1963). De to arbeidet tett i et år før innspillingen begynte og skapte et uforglemmelig og lett gjenkjennelig soundtrack som blandet jazz og ballader. Jacques Demy var en utypisk regissør i den nye bølgen i fransk film. Mens Godard, Truffaut og andre ledende bølge-regissører ofte var opptatt av å skildre sinnets forvirring, følelsenes maktesløshet og kjærlighetens nederlag, laget Demy med Paraplyene i Cherbourg en hyllest til livet og kjærligheten, som også stakk av med Gullpalmen i Cannes. Det regner ofte i Cherbourg, men dette er likevel en svært hyggelig sommerfilm – en fransk Singin’ In the Rain.
michel legrand
Outsiderbanden Bande à part Frankrike 1964, Regi: Jean-Luc Godard Med: Anna Karina, Claude Brasseur, Sami Frey Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 35min
SØN 3. AUG KL. 19.00, LØR 6. SEPT KL. 15.00
Pikene fra Rochefort Les demoiselles de Rochefort Frankrike 1967, Regi: Jacques Demy Med: Catherine Deneuve, Françoise Dorléac, George Chakiris, Gene Kelly, Michel Piccoli Fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 6min
FRE 8. AUG KL. 21.00, FRE 22. AUG KL. 21.00
Jacques Demy fikk med seg samarbeidspartnerne fra Paraplyene i Cherbourg, Michel Legrand og Bernard Evein, for å lage enda en musikal i samme ånd. For å gjøre skuespillerne godt kjent med hverandre, samlet han i god tid før innspillingen hele stjernelaget av franskmenn og amerikanere (deriblant Gene Kelly og George Chakiris) i byen Rochefort-sur-Mer på den franske nordvest-kysten, som han bokstavelig talt malte om i pastellfarger. Resultatet ble en magisk og gledesmittende musikalsk komedie som inkluderer tolv sanger og fem balletter. Catherine Deneuve og Françoise Dorléac (som er søstre også i virkeligheten, om ikke tvillinger) spiller de vakre, 25 år gamle tvillingsøstrene Garnier. Delphine gir timer i dans, Solange underviser i musikk, mens de begge venter på den store kjærligheten. Det viser seg at den skal dukke opp i hjembyen Rochefort, hvor et tilreisende marked plutselig har skapt en uvant livlig atmosfære. Den kunstneriske marinesoldaten Maxence har malt et bilde av sin drømmepike, og portrettet ligner Delphine – som han ennå ikke har møtt – på en prikk. Den amerikanske konsertpianisten Andy har oppdaget et vidunderlig musikkstykke, som viser seg å være skrevet av Solange. Også søstrenes mor drømmer om kjærlighet. Hun går rundt og angrer på at hun aldri giftet seg med mannen hun elsket, Monsieur Dame, uvitende om at han er på leting etter henne. Og at han driver en musikkforretning i nærheten. Demy sa selv om Pikene fra Rochefort at han ønsket «å fange den lykken som utstråles av friske, sunne, levende og glade mennesker». Filmen ble overstrømmende mottatt. Avisen France-Soir kalte den «en fest for øynene og for hjertet», og skrev videre: «Denne filmen, som er ulik alle andre – og full av unge jenter i blomst, av vakker dans, vakre bilder og fortryllende musikk – byr oss et paradis vi trodde var fortapt, et paradis der søken etter kjærligheten er viktigere enn alt annet...»
Outsiderbanden er av mange beskrevet som Godards mest åpne og fornøyelige film, og regissører som Quentin Tarantino og Hal Hartley er tydelig inspirerte av den. Godard tar igjen utgangspunkt i gangsterfilmen for så å bryte med alle dens oppleste regler. To kompiser involverer en jente de begge er forelsket i, i et ganske så planløst tyveri. Handlingen blir imidlertid ustanselig avbrutt av visuelle innfall, små opptrinn og nærmest dokumentariske sekvenser fra et temmelig grått forstads-Paris.
Eva Italia/Frankrike 1962 Regi: Joseph Losey Med: Stanley Baker, Jeanne Moreau, Virna Lisi Engelsk og italiensk tale, norsk tekst 35mm, sort-hvit, 1t 56min
SØN 10. AUG KL. 20.00, TIR 26. AUG KL. 20.00
Michel Legrands musikk til Eva regnes som noe av det mest originale han har gjort. I filmen møter vi den noe naive, men hemningsløse og suksessfulle walisiske forfatteren, Tyvian Jones, som faller i klørne til luksusprostituerte Eva. Som en edderkopp trekker hun offeret mot seg, som våpen bruker hun sine erotiske evner. Joseph Losey har mesterlig beskrevet disse to usympatiske vesenene, uten å ta parti. Filmen bygger på James Hadley Chases bestseller «Eve» fra 1945. cinemateket 5 | 2014 31
SKEIVE FILMER
Den 24. utgaven av Skeive Filmer går av stabelen 19. - 24. september, og kan også i år, tradisjonen tro, presentere et filmprogram med innhold som vil underholde, opplyse, utfordre og provosere. Akkurat hva som gjør en film «skeiv» kan diskuteres, men én ting som er sikkert er at begrepet blir stadig mer omfattende og variert, noe som også inkluderer historier med heterofile protagonister. I motsetning til utenlandske medier, skriver våre største mediaktører vanligvis om denne filmkategorien når muligheten for sensasjonspregete tabloidoverskrifter med sex som hovedfokus byr seg. Det er kjedelig forutsigbart og fantasiløst, og en undervurdering av filmverk, filmskapere og dere som publikum. I løpet av seks dager presenterer vi prisvinnere og kritiker- og publikumsfavoritter fra festivaler som Berlinalen, Sundance, SXSW og Toronto. At majoriteten av disse filmene ikke finner veien til ordinære kinoer, betyr ikke at de er smale og sære. Filmene må heller ses på som en sårt tiltrengt utvidelse av det generelle filmtilbudet. 32 cinemateket 5 | 2014
Ønsket om å dele disse historiene og filmopplevelsene er vår største drivkraft, og vi håper dere benytter anledningen til å se god film, som også understreker behovet og viktigheten av et bredere filmtilbud via landets filmfestivaler, filmklubber og cinematek. God fornøyelse! Bård Ydén, festivalleder For mer info: skeivefilmer.no og Skeive filmer på Facebook MEd forbehold om endringer. billettpris: kr. 95. ingen moderasjoner. andre medlemskort gjelder ikke.
19.09 – 24.09 SKEIVE FILMER
Finding Vivian Maier USA 2014, Regi: John Maloof & Charlie Siskel Engelsk tale, utekstet DCP, farger/sort-hvit, 1t 24min
visningstider annonseres seinere
Appropriate Behaviour USA 2013, Regi: Desiree Akhavan Med: Desiree Akhavan, Rebecca Henderson, Halley Feiffer Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 26min
visningstider annonseres seinere
Unge, trendy og biseksuelle Shirin sliter med å være den perfekte persiske datteren for sine foreldre. Hun er ikke persisk nok, for lite homo, ikke nok av noe egentlig, og tryner stadig i forsøkene på å finne sin identitet. Så blir hun dumpet av kjæresten Maxine. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i år og ble umiddelbart en kritikerog publikumsfavoritt. Desiree Akhavan (aktuell som fast karakter i 4. sesong av HBO-serien «Girls») står også bak nettserien «The Slope», og har med denne spillefilmdebuten befestet at hun er navn man bør merke seg.
Da John Maloof kom over tusenvis av negativer fra 1950- og 60-tallets Chicago og New York, kom han også på sporet av barnepiken Vivian Maier, som var en helt ukjent gatefotograf. Maloof sporte opp resten av boet etter henne, og ruller i denne filmen ut den fascinerende historien om mysteriet Vivian. Det var forøvrig i Oslo at Maiers bilder for aller første gang kunne oppleves av publikum: I 2010 hadde utstillingen «Finding Vivian Maier» sin uoffisielle verdenspremiere her, takket være iherdig innsats fra fotografene Marcel Leliënhof og Massimo Leardini.
Only Lovers Left Alive
The Dog
Kidnapped For Christ
USA 2013, Regi: Jim Jarmusch
USA 2013, Regi: Allison Berg & Frank Keraudren
USA 2014, Regi: Kate S. Logan
Med: Tom Hiddleston, Tilda Swinton, Mia Wasikowska
Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 41min
Engelsk tale, utekstet, HD CAm, farger, 1t 25min
Engelsk tale, svensk tekst, DCP, farger, 2t 2min
visningstider annonseres seinere
visningstider annonseres seinere
John Wojtowicz hadde flere koner og elskere. Kjønn var irrelevant, han elsket å elske og han elsket sex. Så i 1972 forsøkte han å rane en bank for å finansiere elskerens kjønnsskifteoperasjon. Resultatet var en fjorten timers gisselsituasjon som ble direkteoverført på tv. Tre år senere portretterte Al Pacino hendelsene i Sidney Lumets film Dog Day Afternoon. Da Wojtowicz kom ut etter sitt sjette fengselsopphold, var han best kjent som «The Dog». Regissørene Allison Berg og Frank Keraudren startet arbeidet med denne filmen i 2002. Den lange innsatsen har resultert i et uforglemmelig portrett som fullstendig fanger Wojtowicz’ kompleksitet.
Denne dokumentaren tar for seg et grusomt fenomen som er mer vanlig enn du skulle tro: Amerikanske tenåringer blir overrumplet midt på natten og føres ut av hjemmet uvitende om hva som venter dem. Foreldrene sender dem til Escuela Caribe, en amerikanskdrevet kristen skole og atferdsendringsprogram i den Dominikanske Republikk. Når en ung evangelisk filmskaper får lov til å filme inne på skolen, oppdager hun snart de sjokkerende metodene i praksis. Gjennom intervjuer og etter hvert hemmelige møter med de unge studentene utvikles sterke følelsesmessige bånd mellom filmskaper og subjekter.
visningstider annonseres seinere
Hvem hadde trodd at Jim Jarmusch ville lage en vampyr-film? Men hvorfor ikke? Han har definitivt jobbet innenfor etablerte genrer før, for så å vri filmen ut av konvensjonenes klamme klør og lande noe som er hans helt eget. Så også med Only Lovers Left Alive, vampyrfilmen er da også et ypperlig utgangspunkt for ville dvele ved store og essensielle spørsmål omkring den menneskelige eksistens. To fortapte sjeler møtes igjen etter lang tids adskillelse, symbolsk nok med navnene Adam og Eva. Blodtørstige er de, men som i alle Jarmusch’ filmer er det outsiderens jakt på et felleskap – sin plass – som er hovedtema.
cinemateket 5 | 2014 33
Ultima Academy 2014 Nasjonen: å synge i unison eller å spille solo Ultimafestivalen går av stabelen 10. til 20. september og har i år «Nasjonen» som tema. Ultima Academy 2014 vil undersøke hvordan nasjonale identiteter har blitt konstruert og uttrykt gjennom musikk og diskutere forbindelsen mellom makt og kunstnerisk praksis. I en rekke åpne forelesninger, filmer, studie- og interpretasjonsverksteder nært knyttet til Ultimafestivalens program, møter du verdenskjente filosofer, forfattere, komponister og musikere som Antonio Negri, Laibach, Alain Badiou, Ensemble Modern, Klangforum Wien, Ingfrid Breie Nyhus, Asbjørn Schaatun og Eivind Buene.
34 cinemateket 5 | 2014
Alle foredragene, konserten og samtalene her på Cinemateket er gratis. For filmvisningene gjelder ordinære Cinematekpriser. For fullstendig program, se ultimaacademy.com.
11. september OTHERNESSES: KUNST I DAGENS KAIRO 13.00 Konsert med Joachim Kwetzinsky (piano), Ramz Sabry Samy, Yara Mekawei og Fady Galal
(live video /electronics)
14.00 Samtale 18.00 Artwar av Marco Wilms
Ramz Sabry Samy komponerer orkestrale kammer- og soloverk, Yara Mekawei bruker videokunst, elektronikk og nye medier i samfunnsbevisste prosjekter. Begge bor i Kairo og er aktive deltagere i byens kulturelle liv. Her snakker de med Nutida Musiks redaktør Andreas Engstrøm, musikkviter og kurator Jörn Peter Hiekel og pianist Joachim Kwetzinsky om hvilken rolle samtidsmusikken spiller i Egypt i dag. Hva betyr det å arbeide med kunstformer med vestlige røtter? Er den koloniale diskursen fortsatt levende, og på hvilken måte påvirker det kunsten? Samtalen blir introdusert med en konsert i foajeen og Lillebil med Joachim Kwetzinky, Yara Mekawei og Fady Galal. Marco Wilms´film Artwar om unge kunstnere under den arabiske våren tar for seg lignende problemstillinger i billedkunstverdenen. 14. september THE CONCEPT OF NATION 12.00 Å trosse ideologier: Samtale med Laibach og
Petr Svarovsky
Det slovenske kollektivet Laibach er et eksempel på hvordan kunstnere kan finne nye måter å trosse politiske ideologier på. Grunnlagt i 1980 i Titos Jugoslavia, ble gruppen raskt kjent for sin kontroversielle bruk av politiske symboler i cover-versjoner av ikoniske pop-, rockog klassiske låter. Med strategien «å ta systemet mer alvorlig enn seg selv», inkorporerte de elementer fra totalitære politiske systemer og dogmatiske kunstretninger, og stilte dem til skue for å avsløre tomheten i slike radikale ideologier. Til Ultimafestivalen kommer de med sitt bestillingsverk, en versjon av Griegs uferdige opera «Olav Trygvasson» – som også er utgangspunkt samtalen med mediakunstneren Petr Svarovsky. 14.00 A Revolt that never ends: Dokumentar om Antonio Negri 15.30 Foredrag med Antonio Negri
‘What is man? The slave of death, a passing wayfarer’ – Alcuin of York (735-804) Gjennom å spore opprinnelsen til de europeiske nasjonalstatene fra den sene middelalder til i dag, forklarer den politiske teoretikeren, filosofen og aktivisten Antonio Negri, medforfatter på den omtalte og beundrede «Empire» (2005), den spirituelle og politiske konstruksjonen av en ideologi som la fundamentet for demokratiet, på samme tid som den åpnet opp for maktkamper og undertrykkelse. Negris nylesning av historien avdekker maktstrukturene som ligger under det moderne globale samfunnet og stiller spørsmål om vår egen deltagelse i konfigureringen av denne nye verdensorden. 18.00 Victory under the Sun, Laibach 21.00 A Pervert´s Guide to Ideology
ultima 10.09 – 20.09
Victory under the Sun Pobjeda pod suncem. Jugoslavia 1988, Regi: Goran Gajic Med: Laibach Slovensk tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 1t 4min
søn 14. sept kl. 18.00
«Laibach er en misjon som krever fanatisme,» sier vokalist Milan Fras et sted i Victory under the Sun, den lett fiksjonaliserte filmen fra 1988 hvor Laibach skal vise hvem de er. Som i alt Laibach gjør, er det den dypt seriøse overdrivelsens kunst de bedriver – noe som tvinger mottakeren til å ta stilling, tenke selv. At de derved stiller seg åpne for mistolkninger er helt bevisst og har skapt mange kontroverser i bandets historie. Deres kreative gjenbruk av symboler fra ekstreme ideologier har skapt et helt unikt visuelt uttrykk, en blanding som også reflekteres musikalsk.
Antonio Negri: A Revolt that never ends Tyskland 2004, Regi: Alexandra Weltz, Andreas Pichler Med: Antonio Negri Engelsk og italiensk tale, engelsk tekst, DigiBeta, farger, 52min
søn 14. sept kl. 14.00
Antonio Negri burde være et velkjent navn for filosofi- og politikk-interesserte, og for andre kan navnet være assosiert med dramatiske hendelser i nyere Italias historie. Dette er filmen om mannen som fikk skylden for kidnappingen og drapet på Italias tidligere statsminister Aldo Moro i 1978. Her dokumenteres Negris politiske oppvåkning, via hans utrettelige arbeid for å bedre italienske fabrikkarbeideres kår, til arrestasjon i forbindelse med Moro-saken og hans eksil i Paris for å unngå dommen. Der var han en viktig del av den filosofiske debatt i kretsen rundt Deleuze og Focault, og skrev sin internasjonale bestseller «Empire».
ArtWar Tyskland 2013, Regi: Marco Wilms Arabisk, engelsk og tysk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 1t 30min
TOR 11. SEPT KL. 18.00, ONS 17. SEPT KL. 18.00
«Changes are never produced by the majority of the population. It’s always been minorities who have fundamentally changed societies because they are the most active.» – Hamed, ArtWar. Med en fortid som opprørsk kunstner i DDR, euforisk deltager da muren falt og uredd dokumentarfilmskaper, var Marco Wilms den perfekte til å rette sitt kamera mot gatekunstnerne under den egyptiske revolusjonen. Han fulgte graffitiartister, designere, kunstnere og musikere som hver på sin måte tok del i opprøret. Deres inspirerende dristige verk satte sitt preg på Kairo og ga motstanden et kunstnerisk ansikt. 36 cinemateket 5 | 2014
A Pervert´s Guide to Ideology Storbritannia/Irland 2012, Regi: Sophie Fiennes Med: Slavoj Žižek Engelsk tale, uten tekst. DCP, farger, 2t 14min
SØN 14. SEPT KL. 21.00, ONS 17. SEPT KL. 20.00, TOR 18. SEPT KL. 21.00, TOR 25. SEPT KL. 21.00, LØR 27. SEPT KL. 16.00
«Vi er ansvarlige for våre drømmer. Dette er den ultimate lærdommen fra psykoanalysen – og fiksjonsfilmer». Skaperne av The Pervert’s Guide to Cinema er tilbake! Filosofen Slavoj Žižek og filmskaper Sophie Fiennes bruker sin tolkning av berømte filmscener for å presentere en fengslende filmatisk reise inn i kjernen av ideologi, drømmene som former vår kollektive tro og praksis. Den filosofiske provokatøren Slavoj Žižek er stjernen i filmen. Han undersøker filmklipp fra mer enn 20 filmer som hjelper ham å klikke seg gjennom kapitalismen, fascisme, forbruk, stalinisme, religion og mer. Tankevekkende og garantert stor underholdning. (OIFF)
ÅPENT HUS OG FORLAGENES STORE BOKSALG 28. – 30. august inviterer vi til åpent hus på Filmens Hus. Visningene på Cinemateket og i Barnas Cinematek er gratis alle disse tre dagene. I den nye Filmkaféen blir det anledning til å smake på deres nye meny, i tillegg blir det andre arrangementer og aktiviteter – det endelige programmet publiseres på nfi.no i midten av august. Samtidig arrangeres Forlagenes store boksalg for andre år i Filmens hus. Fra torsdagen til lørdagen kan du finne massevis av svært billige bøker fra forlagene Pax, Oktober, Samlaget, Spartacus, Manifest, Humanist, Kontur, Minuskel, Pegasus, Dreyer, Omnipax, Bokvennen, Vidarforlaget, Transit og Solum. Hele andre etasje vil være full av billige godbiter fra forfattere som Karl Ove Knausgård, Kjartan Fløgstad, Haruki Murakami, Jon Michelet, Kjell Askildsen, Jon Fosse, Per Petterson, Dag Solstad, Anna Gavalda, Richard Yates, Edvard Hoem, Ragnar Hovland, Michel Foucault og Pierre Bourdieu, bare for å nevne noen veldig få.
Åpningstider boksalg:
Torsdag: 11.00 – 19.00 Fredag: 11.00 – 18.00 Lørdag: 10.00 – 15.00
Filmoversikt: TORSDAG 28. AUGUST 1800 HÔTEL DU NORD Marcel Carné side 14 [L] 1900 KINOFILMENS TEKNISKE HISTORIE Foredrag med eksempler side 20 [T] 2000 LOCKE Steven Knight side 6 [L] 2100 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica side 10 [T]
FREDAG 29. AUGUST 1800 NORWEGIAN WOOD T. Anh Hung side 37 [T] 1815 VI ER BEST! Lukas Moodysson side 41 [L] 2015 FRANKENSTEIN James Whale side 14 [L] 2100 PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy side 30 [T]
Norwegian Wood Noruwei no mori Japan 2010, Regi: Tran Anh Hung Med: Kenichi Matsuyama, Rinko Kikuchi, Kiko Mizuhara Japansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 13min
FRE 29. AUG KL. 18.00, ONS 3. SEPT KL. 20.00
LØRDAG 30. AUGUST 1300 Barnas cinematek: GRUFFALO + PLASS BAKPÅ KOSTEN [L] 1500 Barnas cinematek: FØRPREMIERE: GUBBEN OG KATTEN - MASEKRÅKER OG BESTEVENNER [L]
«… det er livet sjølv som blir skildra i denne forteljinga frå Japan, og så langt har det ikkje komme ei einaste fullgod kokebok i kunsten å leve. Førebels får vi klare oss med Norwegian Wood, ei lita forteljing frå kjærleikssommaren på slutten av sekstitalet. Ei stor forteljing om den store kjærleiken.» sier Frode Grytten om den vietnamesiske mesterregissøren Tran Anh Hung filmatisering av Haruki Murakamis høyt elskede bok – «Norwegian Wood». Mer enn 20 år tok det før den ble film, men i Hungs kapable hender vågde endelig Murakami å overlate sitt elskede verk – med strålende resultat. cinemateket 6 | 2012 37
SECOND RUN A TOUCH OF SIN
BLANCANIEVES - snøhvit fra andalucia
Tian zhu ding
Spania 2012, Regi: Pablo Berger
Kina 2013, Regi: Jia Zhang-ke
Med: Maribel Verdú, Emilio Gavira, Daniel Giménez Cacho
Med: Jiang Wu, Zhao Tao, Wang Baoqiang
Stumfilm med spanske / norske mellomtekster, DCP, sort-hvit, 1t 44min
Mandarin tale, norsk tekst, DCP, farger, 2t 13min
TOR 7. AUG KL. 18.00, ONS 13. AUG KL. 18.00, FRE 22. AUG KL. 19.00
ONS 6. AUG KL. 21.00, SØN 10. AUG KL. 21.00, TOR 14. AUG KL. 21.00
Kinesiske Jia Zhang-ke har med filmer som Platform, Unknown Pleasures og Still Life markert seg som en av mest interessante filmskaperne de siste 14 åra («Jia er rett og slett en av de beste og viktigste regissørene i verden,» som The New Yorker skrev tidligere i år). Her i Norge er han fortsatt er en relativt godt bevart hemmelighet, og det var først i år at en norsk distributør turte å satse på en av hans filmer. A Touch of Sin markerer en ny og eksplosiv retning for Jia Zhangke, som så langt har vært kjent for sine mer stillfarne filmer, gjort i en nedtonet, realistisk stil. «Den har noe av Sergio Leones For en neve dollar og Quentin Tarantinos Pulp Fiction,» skriver Peter Bradshaw i The Guardian. «Men det er også et veldig personlig, distinkt og sinna verk – et skudd rett inn det moderne Kinas mørke hjerte.» A Touch of Sin åpner med en enslig mopedist som uten å fortrekke en mine plaffer ned tre skurker som forsøker å rane ham på en øde fjellvei. Det kan minne om åpningen i en spaghettiwestern, og setter tonen for en film som inneholder nok estetisert vold, kule karakterer og flytende kamerabevegelser til at du kan se den som en tøff og stilig vigilantefilm, men som også er en film som vil si noe om Kina i dag. Om et samfunn i halsbrekkende utvikling, og om korrupsjonen og kynismen i kjølvannet. «Hvorfor drar vi ikke bort?`», spør den ene karakteren. «Fordi alle andre de landene er konkurs,» svarer kollegaen. «Alle kommer hit nå.» A Touch of Sin forteller fire historier fra ulike deler av Kina, og alle har utspring i faktiske hendelser som Jia har funnet i kinesiske medier. «Brutalt vakkert» (Dagsavisen). «…en av de dristigste og beskeste filmene fra Kina på lenge». (Adressa). 38 cinemateket 5 | 2014
Eventyrenes tid er ikke forbi! Og heller ikke stumfilmens! Fjorårets spanske filmsensasjon, og en festivalfavoritt verden over, er til overmål både sort-hvitt og stum. Og solid forankret i Brødrene Grimms klassiker «Snøhvit», som på spansk heter «Blancanieves». Regissør Pablo Berger bryr seg ikke om Disney, men gir historien en filmatisk schwung på størrelse med Sierra Nevada. Hans versjon av eventyret foregår i 1920-årenes solrike Sevilla, og handler om hvordan den unge jenta Carmen trosser sin sadomasochistiske stemor og blir … Andalucias nye tyrefekteridol! Mer enn noe annet er filmen likevel en hyllest til stumfilmens europeiske auteurer fra 20-tallet, hvor mestre som Murnau, Gance, Pabst, Bunuel, Eisenstein og Dreyer tok dype filmatiske spadestikk i det menneskelige følelsesregisteret. Hver enkelt bilde, om det er metaforiske overblendinger, romantiske mellomtekster eller stemningsfulle bybilder fra Sevilla, byr på en overdådig produksjonsdesign (kostymene er en historie for seg selv!). Blancanieves ble i 2012 nominert til sensasjonelle 18 Goyastatuetter (den spanske Oscar), og vant ti. The Guardian-anmelderen Peter Bradshaw ga filmen fem av fem stjerner og lovpriste den som «en ekstraordinær fornøyelse». Dette er også noe så sjeldent som en helhjertet melodramatisk og visuelt lyrisk film, som balanserer sine storslåtte følelsestoner (tilsatt flamencogitar!) med en smittende absurd komikk. En filmatisk cocktail, som er gudene verdig – og et visuelt kjærlighetsbrev til stumfilmens gullalder. «Ikke la dette eventyret gå deg hus forbi! Du kommer til å bli overrasket.» – P3.
Filmene du gikk glipp av! Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å se på kino, blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Noen ganger registrerer vi knapt at filmene har kommet før de er borte igjen. Og noen ganger er dette riktig gode filmer, innimellom er det faktisk noen av de beste filmene som på denne måten forblir godt bevarte hemmeligheter i den konstante strømmen av kulturtilbud som fyker forbi oss.
Med vårt nye konsept Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi sette opp spesielt gode filmer som vi synes fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino. Filmer som fortjener en runde til. Og for dem som faktisk så dem, men kunne tenke seg et gjensyn, så får de sjansen til nettopp det, på stort lerret.
Sightseers
Tom at the Farm
Storbritannia 2012
Tom à la ferme, Canada/Frankrike 2013
Regi: Ben Wheatley
Regi: Xavier Dolan
Med: Alice Lowe, Eileen Davies, Steve Oram
Med: Xavier Dolan, Pierre-Yves Cardinal, Lise Roy, Evelyne Brochu
Engelsk, norsk tekst. DCP, farger, 1t 28min
Fransk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 45min
TIR 5. AUG KL. 19.00, ONS 6. AUG KL. 18.00, TIR 19. AUG KL. 21.00
TOR 14. AUG KL. 19.00, TOR 21. AUG KL. 19.00, SØN 24. AUG KL. 21.00
Ben Wheatley burde etterhvert være et kjent navn for Cinematekes venner, vi har vist både Kill List og A Field in England som månedens filmer, og denne her som Troll i eske. Ikke mange fikk med seg de få visningene Sightseers hadde i vanlig kinooppsetning, dessverre – langt flere burde få med seg denne hysterisk morsomme og kullsorte komedien fra Storbritannias mer obskure turistdestinasjoner. Filmen er en sentimental, sår og følsom kjærlighetshistorie om det godt voksne paret som skal ut på sin første ferie sammen, og som raskt går mot en episk katastrofe… Moralen blir naturligvis at du skal høre på din gamle mor (som var skeptisk til denne fyren fra første øyeblikk). Manus til filmen er improvisert fram over flere år, og sitter som et skudd, her hagler det med gullkorn og den ene scenen mer hysterisk – og blodig – enn den andre.
Vi innrømmer åpent at vi er nokså begeistret for Xavier Dolan – denne ekstremt produktive, kreative unge filmkunstneren. Etter den overdådige og nesten berusende Laurence Anyways, var det også tilfredsstillende å se at han kontret med en disiplinert thriller – en helt annen retning og følgelig nok et bevis på Dolans fabelaktige potensiale. Riktignok er sorg og eksistensiell smerte et tema i alle Dolans filmer, og løsrivelse likeså, og det finner vi også i Tom at the Farm. Men her har Dolan forlatt sensualiteten, storbyen og fargene og til tonene av Michel Legrands «Les moulins de mon coeur» forflytter han seg til det kanadiske bondelandet, blast og regntungt. Tom, en ung mann, ankommer en tilsynelatende forlatt bondegård. Dolan porsjonerer ut all informasjon sakte og kontrollert, på nærHitchcocksk maner. Tom har kommet for å delta i en begravelse, men reaksjonene til dem han etter hvert finner på gården, gjør oss usikre på hva slags forhold det egentlig er mellom dem, og mannen som nå er død. Det er disse relasjonene som er filmens sentrale tema. Hvem er vi for hverandre, hva forteller vi andre om oss selv, hva holder vi skjult for andre og ikke minst, hva holder vi skjult for oss selv? Uroen som etableres helt i starten, holder seg hele veien gjennom, samtidig som vi stadig får små biter av informasjon som gjør det mulig å rekonstruere Toms vei til farmen, og forstå hvilket drama som egentlig utspiller seg der.
cinemateket 5 | 2014 39
Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator http://gregpope.org
40 cinemateket 6 | 2012
the dream that kicks
LOS ANGELES PLAYS ITSELF
Pettifogger
USA 2013
USA 2011
Regi: Thom Andersen
regi: Lewis Klahr
HD VIDEO, farger, 2t 53min
HD VIDEO; farger, 1t 5min
SØN 17. AUGUST kl. 18.00
SØN 28. SEPT kl. 18.00
Los Angeles. Angel City. Celluloid City. A city where films and dreams and architecture collide and mutate in endless new combinations. Andersen’s epic and masterfully narrated collage is a massive tapestry of over 200 film clips exploring facets of the city as captured through the lenses of Hollywood movie cameras from the last 100 years. In this film made of films, Andersen plays detective – revisiting the scenes of cinematic crimes and triumphs and unraveling the tangled relationship between the movies and a great Californian metropolis. One of cinema’s most intelligent and mesmerising film essays, it charts Hollywood’s ‘war against modern architecture’, alongside an examination of the starring roles certain buildings have played across multiple movies. From Blade Runner to Laurel and Hardy, Chinatown to Who Framed Roger Rabbit to L.A. Confidential and many, many more; this is a forensic examination of the truths and fictions that the movies have woven into LA’s urban fabric. The title is taken from a gay porno classic also called Los Angeles Plays Itself.
The word «Pettifogger» is an archaic term used to describe a smallscale con-man or petty criminal. This abstract crime film, collaged from thousands of individual cut-outs taken from playing cards, poker markers and battered original photos, describes the failing career of a gambler and small time thief in the early 60s. The animation is built up with intense image repetition, flashing lights and stunning shots; bewildering blurs, ultimately set to the droning sounds of an ominous storm which becomes hypnotic as the viewer is transported through the controlled chaos. Challenging but wholly intriguing, Klahr’s piece is designed, he says, to put the viewer into a reverie – to move the audience into different states of consciousness over 65 minutes. Greg Pope
Greg Pope
cinemateket 5 | 2014 41
FETT!
FEMINISTISK OPPRØR I 10 ÅR! Det feministiske tidsskriftet Fett har lenge vært en viktig stemme i den offentlige debatten om likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål og fyller ti år i 2014. Det skal feires! I august samarbeider Fett med Cinemateket om filmvisninger der vi undersøker pønkens betydning for kvinneopprøret. Fett arrangerer dessuten kunstnerisk salong i samarbeid med det queer-feministiske kunstnerkollektivet FRANK 4. september, og en konferanse på Litteraturhuset 6. september, med en skikkelig jubileumsfest samme kveld. For filmvisningene har vi valgt temaet «Riot Grrrl», inspirert av den feministiske pønk-rock undergrunnsbevegelsen på 90-tallet, som sprang ut fra Kathleen Hanna og bandet Bikini Kill. Pussy Riots inntreden på den feministiske scenen de siste årene viser at pønken fortsatt er relevant for feminismen. Hva er det med pønken som er så tiltrekkende i en feministisk sammenheng? Hvilken betydning har disse pønkbandene hatt for feminismen og samfunnet? For å komme til bunns i disse problemstillingene har vi valgt å vise tre filmer med ulike forbindelser til temaet. Til å sette filmene inn i denne konteksten kommer flinke innledere med bakgrunn fra film-, kultur- og kunstbransjen, og ikke minst med stor interesse for feminisme. Jubileumskonferanse På jubileumskonferansen 6. september vil ulike aspekt ved feminismen i dag bli diskutert. Fremtredende feminister fra Iran, Nord-Amerika, 42 cinemateket 5 | 2014
Vest-Europa og Afrika vil delta i en debatt om transnasjonal feminisme, blant dem er amerikanske Aili Tripp, professor i Afrika og kjønnsstudier, iranske Parvin Ardalan, forfatter og aktivist, samt Shadi Sadr, jurist og journalist med fokus på kvinners rettigheter i Iran. På plakaten står dessuten debatten «Velferdsstaten – en forutsetning for likestillingen?» med profilerte navn som Gerd Liv Valla, Heidi Nordby Lunde (H) og Jette Christensen (Ap). Den svenske bloggeren Genusfotografen kommer for å snakke om kjønnede bilder i media og reklame, og Marie Simonsen, Marta Breen, Jørgen Lorentzen og Mímir Kristjánsson skal diskutere hvilke spørsmål som er de viktige for feminismen i dag. Flere gjester og samtaler vil annonseres fortløpende på Fetts hjemmeside www.fett.no.
Fett & Riot GRRrls
Pussy vs Putin Russland 2013, Regi: Anonym Digital visning, farger, 1t
ONS 20. AUG KL. 18.00 - innledning ved natalie hope o`donnell, aho.
The Punk Singer USA 2013, Regi: Sini Anderson Engelsk tale, utekstet, DVD, farger, 1t 21min
onsdag 13. aug kl. 18.00 (innledning ved Elida Høeg, RadiOrakel), fre 15. aug kl. 18.00, tor 21. aug kl. 18.00
Kathleen Hanna, vokalisten i Bikini Kill som ba jentene om å komme «to the front» på konsertene, sto i spissen for en definerende, feministisk musikkbevegelse som oppsto på nordvestkysten i USA på nittitallet. Drøye 20 år etter er Riot Grrrl fortsatt en relevant referanse i musikklivet – både musikalsk og politisk. Bevegelsen inspirerte tusenvis av jenter til å bryte barrierer, plukke opp instrumenter og begynne å spille i band. Bevegelsen var fundert etter pønkens prinsipp om å gjøre det sjøl, og oppfordret jenter til å ta tak i instrumenter, og spille live selv om låtene ikke var skrevet ferdig ennå. Tekstene var konfronterende og kompromissløse, det samme var konsertene. Bevegelsen ble gjenstand for massiv medieoppmerksomhet, Riot Grrrl-bandene provoserte og fascinerte, de ropte der andre var stille. Budskapet deres sprang ut av en liten by på nordvestkysten i USA, men spredte seg raskt til hele landet og andre steder i verden. Hjemmelagde fanziner og sprakete kassetter ble sendt på kryss og tvers, de samlet krefter mot alt fra hersketeknikker til voldtekter. Mange artister har vokst opp musikalsk med band som ble dannet i denne kulturen, og Riot Grrrl har inspirert utallige jenter til å ta del i musikkscena – uten kompromisser. Denne dokumentaren er et nærgående portrett av Kathleen Hanna. Den forteller historien om etableringen av Riot Grrrl-bevegelsen, suksessen med Bikini Kill og seinere med Le Tigre, og om presset og ikke minst sykdommen som gjorde at Kathleen Hanna måtte trekke seg tilbake. Hanna skulle egentlig ha spilt på Øyafestivalen med sitt siste prosjekt The Julie Ruin, men måtte avlyse på grunn av helsemessige årsaker. Filmen er pepret med konsertopptak, fotografier og intervjuer med en rekke musikere samt Kathleen Hanna selv – et must for alle fans.
Ved å ta på seg balaklavaen og fremføre sin «Punk Prayer»-performance i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva i 2012, avslørte Pussy Riot effektivt den usmakelige koblingen mellom det russiske kirkepatriarkatet og Putinregimet, som undertrykker alt de finner avvikende og støtende. Tradisjonelle og sosiale medier bidro til å få saken raskt frem i et globalt søkelys, og de tre medlemmene i det feministiske pønkkollektivet som ble arrestert på grunn av opptredenen, mottok støtte fra en hel verden. En linje har blitt tegnet opp i sanden: Mellom Pussy Riot og Putin.
Vi er best! Vi är bäst, Sverige 2013, Regi: Lukas Moodyson Med: Mira Barkhammar, Mira Grosin, Liv LeMoyne Svensk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 30min
ONS 27. AUG KL. 20.00 (MED INNLEDNING ved HELENE AALBORG), FRE 29. AUG KL. 18.15 (kun film)
Lukas Moodysson er en av Nordens viktigste feministiske filmskapere. Vi er best! handler om tre svenske 13-årige jenter som starter pønkeband på 80-tallet, mens deres jevnaldrende er mest opptatt av hitlister og pastellfarger. De tre jentene slåss mot sosialt press og kulturelle normer, som for eksempel idéer om hva ei jente i tenårene egentlig bør være. Helene Aalborg innleder om pønkebevegelsen på 70- og 80-tallet og feministisk kulturteori, og drar dermed linjene til den revolusjonerende Riot Grrrl-bevegelsen. cinemateket 5 | 2014 43
publikums ønskefilmer
Buffalo 66 USA 1998, Regi: Vincent Gallo Med: Vincent Gallo, Christina Ricci, Anjelica Huston Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 52m
FRE 1. AUG KL. 20.00, TOR 7. AUG KL. 20.00, SØN 17. AUG KL. 21.15
POINT BLANK En nylig løslatt fange kidnapper ei jente og ber henne spille rollen som hans kone. Eksfangens foreldre vet nemlig ikke at sønnen har sittet inne, men tror han har vært i utlandet sammen med sin hustru. Multikunstneren Vincent Gallo dykker ned i USAs white trash-verden, og tar i bruk ukonvensjonelle filmmatiske virkemidler på sin oppdagelsesferd. Et ambisiøst prosjekt fra en av USAs mest originale sjeler.
USA 1967, Regi: John Boorman Med: Lee Marvin, Angie Dickinson, Keenan Wynn Engelsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 32 min
FRE 1. AUG KL. 18.00, TOR 14. AUG KL. 20.00, ONS 27. AUG KL. 18.00
Point Blank er en brutal gangsterfilm, med klare referanser til tendenser i det amerikanske samfunnet. Walker og Reese har fått tak i en stor sum penger som tilhører den kriminelle underverdenen. Mens de holder seg i skjul på fangeøya Alcatraz, blir Walker skutt på kloss hold av Reese. Walker klarer å ta seg tilbake til San Francisco, proppfull av hevnlyst og hat. «This is not just a cool, violent pursuit film, it is a wistful dream and one of the great reflections on how movies are fantasies that we are reaching out for all the time.» – David Thomson
Metropolitan USA 1990, Regi: Whit Stillman Med: Carolyn Farina, Edward Clements, Christopher Eigeman, Taylor Nichols engelsk tale, norsk tekst. 35mm, farger, 1t 38min
ONS 13. AUG KL. 21.00, TIR 19. AUG KL. 19.00, TOR 21. AUG KL. 21.00
Carrie USA 1976, Regi: Brian De Palma
Metropolitan var Whit Stillmans debutdykk inn i de unge borgerlige kretser, en kritikerrost film som oppviser det som kommer til å bli Stillmans signatur: Avslørende studier av gruppemekanismer og utsøkt vittig dialog. Stillman tar oss med til en vennegjeng på Manhattan som har kommet sammen for å stråle i hverandres selskap. Midt i denne gruppen av selvbevisste og selvsikre overklasseungdommer står den litt mindre velstående Tom. 44 cinemateket 5 | 2014
Medv: Sissy Spacek, Piper Laurie, John Travolta, Amy Irving Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 39min
SØN 3. AUG KL. 20.00, FRE 8. AUG KL. 18.00, ONS 20. AUG KL. 21.00
Carrie kom i 1976 og ble en av syttitallets store grøssere/ungdomsfilmer. Det var året før Saturday Night Fever, men selv om du finner John Travolta også her, er det Sissy Spacek som står i sentrum. Spacek ga Carrie den blandingen av sørgmodighet og grufullhet som skulle til for at publikum skulle klare å svelge historien om den ensomme tenåringsjenta som ble et monster. Egentlig er Carrie en helt vanlig tenåringsjente. Det er moren som er uvanlig. Hun er en fanatisk gudsdyrker, og tvinger datteren til å kle seg gammeldags og holde seg unna jevnaldrende. Carrie blir et klassisk mobbeoffer, som trekker seg inn i sin egen verden. Men da klassekameratene heller en bøtte med griseblod over henne, orker ikke Carrie mer.
design og arkitektur
spesialvisning
DESIGN og ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET
oslo, 31. august
Siden 2013 har Cinemateket og Norsk Design- og Arkitektursenter hatt månedlige visninger, der vi setter opp filmer som direkte eller indirekte tar for seg forhold rundt design og arkitektur. Første film ut i høstens program er den norske dokumentaren Hunting for Hecla, der arkitekt Jan Carlsen og fotograf Are Carlsen sporer opp de mange arkitektoniske prestasjonene til støperibedriften Hecla Iron Works. Før filmen blir det en kort innledning ved de to. Visningene i dette programkonseptet alternerer mellom Cinemateket og DogA, og denne første høstvisningen er lagt til DogA. Programserien fortsetter i oktober, og da har vi gleden av å sette opp den utvidede versjonen Cathedrals of Culture i 3D.
Vi har noen få faste tradisjoner på Cinemateket: Troll i eske en gang i måneden, Att angöra en brygga i slutten av et juni, It’s a Wonderful Life rett før jul, og nå etablerer vi en ny på seinsommeren: Vi viser Joachim Triers kritikerroste og prisbelønnede Oslo, 31. august fast i Oslo på 31. august.
Hunting for Hecla
oslo, 31. august
Norge 2013, Foto: Are Carlsen, Tekst: Jan Carlsen, Regi: Ninja Benneche
Norge 2011, Regi: Joachim Trier
Voiceover: Lena Meieran, Engelsk tale, norsk tekst, DVD, farger, 45min
Med: Anders Danielsen Lie, Ingrid Olava, Iselin Steiro
tor 4. sept kl. 18.00 - nb! på Doga
Norsk tale, uten tekst, 35mm, farger, 1t 34min
SØN 31. AUG KL. 20.00
Arkitekt og skribent Jan Carlsen og fotograf Are Carlsen har foretatt arkitektoniske og byplanbaserte undersøkelser i New York hvert år i perioden 2006-2013. Underveis i sin entusiastiske føljetong kom de på sporet av Hecla Iron Works, etablert i 1876 av den innvandrede norske arkitekten Carl Michael Eger og hans danske partner Niels Poulson. Det kreative og produktive jernstøperiet Hecla bidro til en rekke kjente byggverk i New York, blant annet Flatiron Building, Grand Central Station, Dakota House, Williamsburg Bridge og flere subwaystasjoner. Hunting for Hecla hadde premiere i Scandinavia House på Manhattan i oktober 2013 og ble møtt med begeistring. Filmen tegner samtidig et portrett av The Big Apples utvikling til metropol i en æra da den moderne arkitekturen sto for døren. Jan og Are Carlsen vil introdusere filmen ved å fortelle om den spennende «jakten» på den hittil ukjente historien om de mange arkitektoniske prestasjonene til støperibedriften Hecla Iron Works, lokalisert i Williamsburg i Brooklyn. De setter denne beretning inn i en større sammenheng ved å tegne et riss av New Yorks ferd inn i det 20. århundres moderne urbanisme.
Vi har ambisjoner om å gjøre det til en årlig tradisjon på Cinemateket å vise Oslo, 31. august av Joachim Trier på denne eksakte datoen. Ikke bare som en artig gimmick; mange mener at dette er en av de beste norske filmene som har kommet på mange år, og det er en av de norske filmene som har vakt størst oppsikt i utlandet på svært, svært lenge. Vi mener den står i en særstilling i nyere norsk filmhistorie. Vi følger hovedpersonen Anders i et døgn, og ser et menneske som befinner seg i en dyp krise. Oslo danner bakteppet for dette eksistensielle dramaet og filmen etablerer erfaringen av byen som et mytisk landskap for både protagonisten og publikum. Hovedkarakterens eksistensielle og sosiale fremmedgjøring er knyttet til en grunnleggende konflikt mellom de sosiale forventninger og individets frihet. Dramaet i det skjebnesvangre forholdet mellom protagonistens indre og ytre liv, er noe filmmediet fremstår som særdeles egnet til å få frem. Oslo, 31. august er ekstremt velregissert; dirrende av stemninger og spenninger, og med en genuin kombinasjon av følsomhet og rastløs energi.
cinemateket 5 | 2014 45
troll i eske
troll i eske SØN 3. aug KL. 21.00, SØN 7. sept KL. 21.00
Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, I de beste hjem, Call Girl, The Act of Killing, Inside Llewyn Davis og mange, mange flere.
EKSAMENSFILMER NORSK KORT
FRA NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE
Fra Kabelvåg til Oslo: Fredag 26. september kl. 19.00 kan du se eksamensfilmene til avgangstudentene ved Nordland kunst- og filmfagskole.
Den toårige filmutdanningen ved Nordland kunst- og filmfagskole baserer seg på learning by doing. Studentene blir med en gang kastet ut i filmproduksjon – både med egne arbeider eller som crew i de andre viderekomne studentenes filmproduksjoner. Denne rollefordelingen følger studentene gjennom hele studiet, og gir dem solide kunnskaper, oversikt og ferdigheter i filmproduksjonens ulike fagfelt. Målet med utdanningen er å skape selvstendige filmarbeidere som behersker og er fortrolig med hele spekteret i en filmproduksjon. Fra et stramt opplegg de første tre semestrene, slippes studentene helt fri når eksamensfilmene skal produseres. De tar da i bruk det de har lært og skaper sitt eget selvstendige prosjekt – selvsagt under kyndig veiledning og fremdeles i en læringssituasjon. Resultatet er såkalte auteurfilmer der regissøren både har skrevet manus, hatt regi, klippet og lydlagt filmene. Eksamensfilmene som skal vises på Cinemateket denne kvelden, er resultatet av to års intensiv læring og jobbing. Både form og innfallsvinkler er svært ulike – hver og én av disse unge regissørene er på god vei til å finne sin egen individuelle signatur. Aashild Grana, rektor Sjekk cinemateket.no for detaljert informasjon om filmer og regissører. Gratis inngang. Husk å hente ut plassbillett. 46 cinemateket 5 | 2014
Under fanen Norsk Kort viser vi noen av de beste og mest nyskapende norske kortfilmene. Onsdag 27. august er arrangementet viet høydepunkter fra Kortfilmfestivalen i Grimstad.
ons 27. aug KL. 19.00
Norsk Kort er et visningskonsept for ny, norsk kortfilm. Onsdag 27. august vil arrangementet i sin helhet bestå av høydepunkter fra Kortfilmfestivalen i Grimstad, som gikk av stabelen i juni. Da presenterer vi prisvinnere og andre spesielt utvalgte filmer fra festivalprogrammet, og håper at vi kan gjøre dette i selskap med så mange av de aktuelle filmskaperne som mulig. Velkommen til en særdeles rikholdig kveld viet den mest toneangivende norske kortfilmen per idag! Gratis inngang. Husk å hente ut plassbillett.
PROGRAMKATALOG 102 – 5/14 Redaktører Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no), Tito Pannaggi (tito.pannaggi@nfi.no)
cinemateket
BILlEdREDAKTØR og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Knut Evensen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi, Greg Pope. Takk til Per Haddal, Bård Ydén, Erlend Jonassen, Ingrid Dokka, Cinemateket i København, Helene Aalborg, Elida Høeg, Natalie Hope O’Donnell, BIFF og Oslo Internasjonale Filmfestival for omtaler.
CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo
Takk til Kjetil Kvale Sørensen, Bent Kvalvik, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen og Tore Myklebust – Nasjonalbiblioteket Johan Ericsson, Lova Hagerfors – Svenska Filminstitutet Marianne Jerris – Det Danske Filminstitut, Filmarkivet Synne Verlo, Åge Hoffart - SF Norge A/S Bård Ydén – Skeive Filmer Dag Andreassen, Joachim Solum – Teknisk Museum Dora Gudjonsdottir – Fett Gogol’s Wives & Anonym Helene Aalborg – Filmamasoner / Norsk Filmklubbforbund Elida Høeg – RadiOrakel Natalie Hope O’Donnell – AHO Espen Skjønberg Knut Vollebæk Per Haddal Frank Stavik – Fidalgo A/S Heloisa Amaral – ULTIMA Contemporary Music Festival Antonio Negri Laibach Hilde Lynnebakken, Alex Read – Institutt for Fysikk, UiO Live Kvale – Realfagsbiblioteket Synnøve Bolstad – Norges forskningsråd Tor Fosse – BIFF/Tour de Force Mark Levinson Marte Martstand – Norsk design- og arkitektursenter Jan og Are Carlsen Pål Sandbæk – Dreyers Forlag Karen Stokland Jensen – Pax Forlag Kjetil Schjander-Larsen Nicholas Varley, Mark Truesdale – Park Circus TAMASA Unnur Sande, Irene Torp Halvorsen, Anne Marte Nygaard, Svend B. Jensen – Arthaus Youn Ji - Autlook Films Silje Viki, Truls Lie – Frontline Club Oslo André Jamal Ishak – Oslo Jazzfestival Nordland Kunst- og Filmfagskole annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no) Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no) DIREKTØR, NORSK FILMINSTITUTT Sindre Guldvog CINEMATEK-LEder Jan Langlo DAGLiG DRIFT / PROGRAMARBEID Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi andre medarbeidere Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Norisa Ismaili (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), Magnus R. Krogh (maskinist), Fredrik Langfeldt (maskinist og trivselsvakt), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), David Ådalen (maskinist).
Billetter Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). Medlemskort Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år. Som medlem får du følgende fordeler: - redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær - tilbud om hjemsendt programkatalog - rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket - rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no. Forestillinger: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt. Telefon sentralbord 22 47 45 00 Telefon billettluke 22 47 45 89 Fax 22 47 45 99 Epost: cinemateket@nfi.no Internett: www.cinemateket.no Facebook: Cinemateket i Oslo Twitter: cinemateket Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene.
kino-koordinator Nikolai Fuglerud kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 6500 eksemplarer
cinemateket 6 5 | 2012 2014 47 2013
B
48 cinemateket 6 | 2012
Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo