cinemateket programkatalog nr. 96 august/september 2013
ROBERT BRESSON • SARAH POLLEY • JAN TROELL • JOHN FORD • SKEIVE FILMER • POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE
5/2013
cinemateket 6 | 2012 1
S. 6 S. 41 S. 14 S. 11 S. 38 S. 19 S. 41 S. 18 S. 38 S. 39 S. 13 S. 19 S. 6 S. 41 S. 18 S. 18 S. 26 S. 40 S. 30 S. 26 S. 42 S. 30 S. 20 S. 10 S. 30 S. 33 S. 7 S. 33 S. 26 S. 25 S. 26 S. 26 S. 39 S. 37 S. 31 S. 38 S. 19 S. 41 S. 13 S. 10 S. 11 S. 40 S. 37 S. 25 S. 18 S. 18 S. 31 S. 7 S. 31 S. 27 S. 7 S. 13 S. 38 S. 30 S. 14 S. 14 S. 15 S. 42 S. 10 S. 27 S. 27 S. 41 S. 30
ANTIVIRAL Brandon Cronenberg ARTIST, THE Michel Hazanavicius AWAY FROM HER Sarah Polley BANG! Jan Troell BLADE RUNNER Ridley Scott BLODPENGER Robert Bresson CLASH OF THE TITANS Desmond Davis DAMENE FRA BOULOGNE-SKOGEN Robert Bresson DARK CITY Alex Proyas DELTAGJENGEN John Landis DEN SØTE ETTERTID Atom Egoyan DJEVELEN, FORMODER JEG Robert Bresson DOM OVER DÖD MAN Jan Troell EDDIE LEKER MED DØDEN Jess Franco EN DØDSDØMT HAR RØMT Robert Bresson EN LANDSBYPRESTS DAGBOK Robert Bresson FIVE DANCES Alan Brown FLUKT FRA PARADISET Toralf Sandø FORT APACHE John Ford GBF Darren Stein GRYR I NORDEN Olav Dalgard GRØNN VAR MIN BARNDOMS DAL John Ford HE - WHO GETS SLAPPED Victor Sjöström HER HAR DU DITT LIV Jan Troell HEVNERNE FRA TOMBSTONE John Ford HILL, THE Anna de Manincor HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød HUMAN SCALE, THE Andreas M. Dalsgaard I AM A WOMAN NOW Michiel van Erp INGENIØR ANDREES LUFTFERD Jan Troell INTERIOR. LEATHER BAR. James Franco & Travis Matthews INTERSEXION Grant Lahood LOST BOYS, THE Joel Schumacher MAGIC MIRROR Sarah Pucill MAN WHO SHOT LIBERTY VALANCE, THE John Ford MATRIX, THE Andy & Larry Wachowski MIN VENN BALTHAZAR Robert Bresson Misfits, the John Huston MITT LIV UTEN MEG Isabel Coixet NYBYGGERNE Jan Troell OPPHOLD I MYRLANDET Jan Troell OSLO 31. AUGUST Joachim Trier OUTBACK AND BEYOND Mike Cooper & Greyson Cooke PAPPA TAR GULL Arne Skouen PICKPOCKET Robert Bresson PROSESSEN MOT JEANNE D’ARC Robert Bresson QUIET MAN, THE John Ford SAFETY LAST Sam Taylor & Fred Newmeyer SEARCHERS, THE John Ford SEXING THE TRANSMAN Buck Angel SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU Lian Lunson SPRÅKETS HEMMELIGE LIV Isabel Coixet SQUID AND THE WHALE, THE Noah Baumbach STAGECOACH John Ford STORIES WE TELL Sarah Polley TAKE THIS WALTZ Sarah Polley TRANSFORMERS - THE MOVIE Nelson Shin TROLL I ESKE Overraskelse! UTVANDRERNE Jan Troell VALENTINE ROAD Marta Cunningham VIC + FLO SAW A BEAR Denis Côté VIRGIN SUICIDES, THE Sofia Coppola VREDENS DRUER John Ford
side 28
innhOld 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 4 ARRANGEMENT OG INFO 5
HVA ER et cinematek?
6
månedens film
Jan Troells nye film, Dom över död man, og debutfilmen til Brandon Cronenberg, Antiviral.
7 månedens Klassiker Harold Lloyds klassiske Safety Last og Wam & Vennerøds sjokkerende Hotel St. Pauli i restaurerte utgaver.
7 månedens DOKUMENTAR Bli med på en fantastisk musikkveld med i Sing me the Songs that Say I Love You.
8
jan troell Den svenske mesteren er aktuell med ny film, og vi viser samtidig et utvalg av hans tidligere filmer.
12 sarah polley
Kanadisk skuespiller og regissør som for alvor begynner å gjøre seg gjeldende.
15 populærkulturell kompetanse Ny foredragsserie med Aksel Kielland og Erlend Rydning der de tar for seg film,
tv og populærkultur på en seriøs og uhøytidelig måte.
side 12
side 8
side 16
16 robert bresson Det er endelig tid for en serie viet regissørenes regissør, franske Robert Bresson,
og hans asketiske filmkunst.
20 STUMFILMKONSERTEN Opplev film med levende musikkakkompagnement ved vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Larsen.
21 KALENDER Oversikt over alle visningene i programperioden. 25 filmsalongen Per Haddal inviterer til filmvisning og samtale. 26 skeive filmer 2013 13. - 20. september er det klart for Skeive Filmer. 28 john ford Noen av høydepunktene fra John Ford, inkludert tidløse klassikere som
Stagecoach, Grønn var min barndoms dal og The Searchers.
33 arkitektur og design på stort lerret Filmer med fokus på tema innen arkitektur og design. 36 THE DREAM THAT KICKS Kurator Greg Pope presenterer kunstfilm og filmkunst. 38 CINEMATEKET UNG Cinemateket Ung-redaksjonen har valgt seg science fiction-film.
39 rock noir Filmer for deg som liker retrokultur og rock ‘n’ roll. 40 aisthesis - film og FILOSOFI Filmvisning og foredrag. 40 god som ny Nyrestaurert norsk film. 41 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER En salig miks basert på deres ønsker. 42 TROLL I ESKE Cinematekets overraskelsesfilm. 42 Spesialvisning: gryr av norden En bok om og en film av Olav Dalgard. 43 INFORMASJON Praktisk informasjon og kontaktdetaljer.
arrangement og info
FILM FRA NORDLAND KUNSTOG FILMFAGSKOLE Fredag 27. september er det klart for en ny runde med ferske eksamensproduksjoner fra Nordland kunst- og filmfagskole. I alt elleve nybakte filmskapere skal vise sine filmer denne kvelden. Visningen begynner kl. 19.00 og går utover kvelden. Følg med på nettsidene våre for oppdatert informasjon om filmene.
møt jan troell Den svenske filmskaperen Jan Troells siste film Dom over död man er et mangefasettert og bevegende portrett av den legendariske svenske pressemannen Torgny Segerstedt. Vi har plukket den ut som Månedens film i september, og Jan Troell kommer selv til Cinemateket i forbindelse med premieren her 3. september kl. 19.00. Han vil da snakke om denne filmen spesielt, og sitt arbeid som filmkunstner generelt, i samtale med Jan Erik Holst.
Cinematekets nyhetsbrev Har du opplevd at en film du har lyst å se, nettopp har gått på Cinemateket, og at du har gått glipp av den? Det problemet unngår du ved å abonnere på Cinematekets nyhetsbrev, som vi sender ut hver mandag. Gå inn på nettsidene våre og registrer deg der, så finner du snart en oversikt over ukens Cinematekhøydepunkt i en innboks nær deg.
POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE Populærkulturell Kompetanse er Cinematekets nye foredragsserie om fenomener innen film og tv som ennå ikke har rukket å bli en del av den kanoniserte filmhistorien. Torsdag 5. september kl. 18.30 står Erlend Rydning og Aksel Kielland klar for å ta en nærmere kikk på filmer og tv-serier basert på ulike leketøysfigurer, illustrert med både filmklipp og demonstrasjon av leker. Deretter følger visning av The Transformers: The Movie. 4 cinemateket 5 | 2013
BOKsalg I SEPTEMBER I perioden torsdag 26. til lørdag 28. september avholder forlagene Pax, Oktober, Spartacus, Bokvennen/Solum, Humanist og Manifest sitt populære boksalg. I år går salget av stabelen på Filmens Hus, og som alltid vil du kunne sikre deg massevis av rimelig og god litteratur. Parallelt får du også kjøpt filmlitteratur og film i resepsjonen. Følg med på facebook for mer informasjon om åpningstider!
hva er et cinematek?
SENSUR PÅ FILMMUSEET Illustrasjon: Tone Emblemsvåg
Visste du at du også kan besøke Norges eneste filmmuseum når du skal på Cinemateket? Filmmuseet ligger rett under kinosalene, og har eksistert siden 1996. På Filmmuseet kan du fordype deg i ulike temaer, hente inspirasjon og oppleve en spennende vandring gjennom filmens historie. Museet inneholder også en oversikt over norske filmer og skuespillere, samt kinofilmens tekniske utvikling. Egne stasjoner presenterer kjente figurer fra animasjonsfilm, sensurhistorie og optiske leketøy du selv kan teste.
Den norske kinoloven 1913-2013 I 1913 ble filmsensurloven etablert i Norge som et resultat av en tre år lang kampanje ført av lærere og sedelighetsforeninger. Muligheten for at barn og unge ville ta etter det som skjedde på lerretet bekymret samfunnsborgerne. I anledning 100-årsjubileet til Norsk kinolov kommer museets sensurstasjon i ny drakt. Den nye stasjonen om sensur og filmsensurens historie i Norge får et løft, både stilistisk og innholdsmessig. Det vil vises mange nye spennende sensurklipp fra filmhistoriens begynnelse og fram til 2004, da opphevelsen av all forhåndssensur for publikum over 18 år inntrådte. Stasjonen ferdigstilles og åpnes for publikum i august.
Film til besvær Sensur på kinofilmer har alltid vært gjenstand for debatt. Gjennom tidene har spørsmålet om hva en kinofilm ikke bør inneholde streifet innom fenomen som erotikk og sex, vold, ungdomsopprør, dårlig moral, narkotika, utenrikspolitiske hensyn og propaganda. Filmmuseets sensurstasjon presenterer mange interessante scener som Statens filmkontroll har klippet vekk fra filmer – kanskje du gjenkjenner en film og dens sensurerte scener?
Praktisk informasjon: Åpningstider: Mandag kl. 10.30-17.00, Tirsdag til og med fredag kl. 10.30-21.00, Lørdag kl. 12.00-17.00, Søndag kl. 13.00-21.00
Gratis inngang. cinemateket 5 | 2013 5
MÅNEDENS FILm Normalt blir en film bare vist en til tre ganger på Cinemateket. Det skyldes regler for arkivkopier og filmleieavtaler. I våre «Månedens»konsepter viser vi imidlertid noen utvalgte filmer gjentatte ganger over en lengre periode, slik at det blir lettere for deg å finne et tidspunkt som passer. I august er Månedens film debutfilmen til ingen ringere enn sønnen til David Cronenberg. Med den stilsikre Antiviral viser Brandon Cronenberg at han er sin fars sønn; «den kalde, dystopiske stemningen, den transgressive seksualiteten, den frastøtende kroppshorro-
ren, de onde selskapene og selv castingen, får oss til å tenke på filmene til Cronenberg Sr.» (Sight & Sound). Så i september er det den siste filmen til den svenske mesteren Jan Troell som står på plakaten. Dom över död man er et nydelig og finstemt portrett av den svenske redaktøren Torgny Segerstedt, som var blant dem som aller tydeligst advarte mot Adolf Hitler på 30-tallet. Jan Troell kommer selv til Cinemateket tirsdag 3. september kl. 19.00.
antiviral
Dom över död man
canada 2012
Sverige/Norge 2012, Regi: Jan Troell
Regi: Brandon Cronenberg
Med: Jesper Christensen, Pernilla August, Ulla Skoog, Björn Granath
Med: Caleb Landry Jones, Sarah Gadon, Malcolm McDowell
Svensk tale, utekstet. DCP, sort-hvit, 2t 6min
Engelsk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 52min
TIR 3. SEPT KL. 19.00 (Møt jan troell!), ONS 4. SEPT KL. 18.30, TOR 5. SEPT KL. 18.45,
TOR 8. AUG KL. 19.00, FRE 9. AUG KL. 19.00, SØN 11. AUG KL. 19.00, TIR 13. AUG KL.
FRE 6. SEPT KL. 18.30, SØN 8. SEPT KL. 21.00, TIR 10. SEPT KL. 18.30, ONS 11. SEPT KL.
21.00, ONS 14. AUG KL. 21.00, TOR 15. AUG KL. 20.45, FRE 16. AUG KL. 21.00, SØN
18.30, TOR 12. SEPT KL. 18.30, SØN 22. SEPT KL. 18.30, TIR 24. SEPT KL. 20.30
18. AUG KL. 21.00 ONS 21. AUG KL. 20.30, TIR 20. AUG KL. 19.00
Regissør av Antiviral er Brandon Cronenberg, sønn av filmubehagets mester David Cronenberg, og i likhet med sin far deler han en stor fasinasjon for medisinsk vitenskap. Så stor er denne interessen, at han i sin debutfilm sentrerer hele handlingen rundt de medisinske fremskrittene vi har gjort de seneste årene. Den unge Cronenberg har så tenkt noen få år inn fremtiden og gir oss en liten pekepinn på hvor vi er på vei. Hva skjer når de kommersielle medisinske laboratoriene, med sine patenter på dnasekvenser og virus, oppdager det store potensialet i kjendishysteriet? Hvor langt vil folk gå for å ligne sine helter? Vil de betale dyrt for å spise biff grodd frem av kjendisenes celler, eller bli injisert med deres sykdommer for å komme så nær sine idoler som mulig – dele deres celler, smerte og ubehag? Hva vil skje på svartebørsen når utro tjenere hacker disse kopisikre virusene? Stilsikker, virtuos, fantasifull og ikke så lite skremmende – Antiviral er en imponerende debut av en filmskaper det skal bli spennende å følge fremover. Sight & Sound valgte den ut som ukas film og Anton Bitel skrev: «And so the younger Cronenberg maintains his inherited bloodline while giving the new flesh a different, distorted face. Growing gradually sicker and messier along with its conflicted protagonist, Antiviral is, in all its icily unpleasant ickiness, indeed perfect somehow.»
6 cinemateket 5 | 2013
Jan Troells nye film om den svenske redaktøren Torgny Segersted, som bekjempet Hitler i skrift og tale, er sober og stilistisk fullendt. Jesper Christensen er Segersted og Pernilla August er aviseier Forsmanns hustru og Segersteds elskerinne. Det er særlig samspillet mellom dem som utgjør filmens kjerne. Filmen er digitalt opptatt i bredformat og presenteres i sort-hvit, en stil som er både uvanlig og krevende i dag. Troell står selvfølgelig selv bak kameraet, men deler arbeidet med sin mangeårige danske samarbeidspartner Mischa Gavrjusjov. «Jag tror detta är det mest dialogrike manuskript jag har jobbat med», sier Jan Troell. Tittelen er hentet fra Hávamál der strofe 77 lyder (i svensk oversetting): «Fä dör, fränder dö, även själv skiljes du hädan, men ett vet jag, som aldrig dör, domen över död man.» Segersteds mest kjente uttalelse er kanskje den han ga i forbindelse med Kong Gustav V’s berømte advarsel til ham under en audiens på slottet. Der fikk han beskjed om at han kanskje skulle tenke seg om før han skrev noe. Segerstedts svar var typisk : «Jag försäkrar Ers Majestät att det inte är av tanklöshet som jag skriver.» Jan Erik Holst
g
MÅNEDENS klassiker og dokumentar Månedens klassikere er eldre titler som vises i splitternye kopier eller i restaurerte utgaver, analogt eller digitalt. Månedens dokumentar er spesielt gode filmer som du ellers ikke får sett på kino. I august er Månedens klassiker norsk, og det er kanskje få norske filmer som er så berømt og beryktet som Wam & Vennerøds ravnsvarte kinkfest Hotel St. Pauli. Den vises i en nyrestaurert 35mm-kopi
fra Nasjonalbiblioteket. I september gleder vi oss til å invitere til et møte med stumfilmkomikeren Harold Lloyd i den glitrende Safety Last, som vi presenterer i en flunkende ny digital 4K-utgave. Månedens dokumentar er en musikalsk godbit: Sing Me the Songs that Say I Love You er en aldeles nydelig hyllest til moren til Rufus og Martha Wainwright, musikeren Kate McGarrigle, som døde i 2010.
safety last
hotel st. pauli
Høiere og høiere, USA 1923
Norge 1988, Regi: Svend Wam & Petter Vennerød
Regi: Sam Taylor & Fred Newmeyer
Med: Amanda Ooms, John Ege, Øyvin Bang Berven, Sossen
Sing Me the Songs that Say I Love You – A Concert for Kate McGarrigle
Med: Harold Lloyd, Mildred Davis, Bill Strother
Krohg, Jorunn Kjellsby
USA 2012, Regi: Lian Lunson
stum, engelske mellomtekster, DCP 4K, sort-hvit, 1t 13min
Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 2t 1min
Med: Rufus Wainwright, Martha Wainwright
TIR 10. SEPT KL. 19.00, ONS 11. SEPT KL. 18.30, TOR 12.
TOR 1. AUG KL. 20.00, FRE 2. AUG KL. 20.30, SØN 4.
DCP, sort-hvit/farger, 1t 47min
SEPT KL. 19.00, LØR 21. SEPT KL. 15.00, ONS 25. SEPT KL.
AUG KL. 20.30, TIR 6. AUG KL. 20.30, ONS 7. AUG KL.
SØN 22. SEPT KL. 19.00, TIR 24. SEPT KL. 19.00, ONS 25.
18.30, TOR 26. SEPT KL. 19.00, SØN 29. SEPT KL. 14.00
20.45, TOR 8. AUG KL. 20.30
SEPT KL. 21.00, TOR 26. SEPT KL. 20.45, FRE 27. SEPT
Få bilder fra filmhistorien er så ikoniske som det hvor Harold Lloyd henger høyt over den travle bygata, mens han holder seg fast i viserne på skyskraperens klokke. Grunnen til at han henger der, er en gjenganger i filmene til Lloyd – den lille mann har forsøkt seg på den amerikanske drømmen. Uvanlig ofte i Lloyds filmer går denne drømmen i oppfyllelse gjennom juks og snarveier. Her nekter landsbygutten å gifte seg med sin forlovede før han har blitt storkar i byen. Gjennom sine brev og gaver til kjæresten gir han inntrykk av at han er langt mer vellykket enn han faktisk er. Dette fører bruden alt for tidlig til byen, og i panikk koker Lloyd opp en vanvittig plan. Denne planen kommer til å lede ham ut i trøbbel og høyt over byen. Det vanvittige klokkestuntet ble utført på ordentlig, og det aller meste av Harold Lloyd selv. Selv 90 år senere, og etter uttallige analyser, er scenen fortsatt like imponerende, kreativ og direkte skremmende. Høydeskrekk er på langt nær et dekkende begrep her.
Wam & Vennerøds notorisk berømte film, basert på Erland Kiøsteruds roman «Jord!» (1977), åpner med at Morgan, iført cowboyhatt og med South State-sigaretter, setter seg på toget og forlater den lille østlandsbygda hvor han har levd sammen med sin gamle mor og en diger haug med pornoblader. I København møter han svenske Gerda («Er du hore? Jeg vil ligge med ei hore.»), som tar han med hjem og lar ham urinere på henne foran øynene på hennes leende kjæreste, den norske forfatteren Jor. Det som følger er en reise i forfall, perversjoner, desperasjon og sinnsykdom, skildret på en måte vi aldri har sett før – eller siden – i norsk film. Hotel St. Pauli fikk hard medfart ved premieren på grunn av sitt sitt eksplisitte filmatiske uttrykk, selv om enkelte kritikere også var positive: «Deres beste ytelse til dato.» mente Dagbladet.
KL. 18.30, SØN 29. SEPT KL. 19.00
I 2010 døde Kate McGarrigle, bare 63 år gammel. Kate var del av en svært musikalsk familie. Ikke bare hadde hun og søsteren Anna en lang karriere som duo, hun var også mor til Rufus og Martha Wainwright, barna hun fikk i ekteskapet med Loudon Wainwright III. McGarrigle-klanen og deres musikalske venner og bekjente har i en årrekke holdt julekonserter. På disse opptredene sang de, sammen og hver for seg, og passet alltid på å balansere alvor og humor, inderlighet og snert. I mai 2011 ble det arrangert en konsert til minne om Kate i New Yorks Town Hall. Konserten er et ekko av disse julekonsertene, samtidig som den er en nydelig og rørende hyllest til Kate og hennes musikalske arv. I filmen blandes opptak fra konserten med arkivmateriale og små samtaler med Kates venner og familie, i sær Martha og Rufus. Blant låtene du får høre inngår «Go, Leave», «I Cried for Us», «Kitty Come Home» og dessuten den siste låten Kate skrev, «Proserpina». cinemateket 5 | 2013 7
Jan Troell «Jan Troell är för mig ett alldeles äkta, stort lysande geni. Han ger sig fan på någonting och han bryr sig inte om det är publikt eller eller inte… Han är en oerhört märkvärdig, fullkomligt original och djupt inspirerande regissör.» – Ingmar Bergman i Gunnar Bergdahls Bergmans röst (Focus 9. mai 2008)
8 cinemateket 5 | 2013
Jan Troell, som ble født utenfor Malmø 23. juli 1931, er sammen med Ingmar Bergman, Vilgot Sjöman og Roy Andersson blant de viktigste regissørene, ikke bare i Sverige, men også i Europa i moderne tid. Bildets kraft Kjærligheten til «bildet» ble tent hos ham da han som 14-åring fikk sitt første fotoapparat. Opprinnelig arbeidet Troell som folkeskolelærer i ni år, men han opparbeidet seg en stor appetitt på god og interessant film. I likhet med vennen Bo Widerberg, laget Troell flere kortfilmer, blant annet halvtimesfilmen Pojken och dragen (1962), som de regisserte sammen. Da Widerberg etterpå gjorde sin første langfilm Barnevognen, var Troell ansatt som fotograf. Filmen ble en politisk og kunstnerisk suksess, og høstet i tillegg store lovord både for regi og fotografering. Etter hvert utviklet vennene seg i forskjellige retninger. Troell forsatte å lage kortfilmer, mens Widerberg konsentrerte seg om langfilmer. Troell skriver sine egne manus og regisserer, men han har også fotografert og klippet så å si alle sine filmer. Troell har alltid hatt et blikk for hele den nordiske kulturen, og filmene hans er preget av en poetisk tilnærming til innholdet. Troells fotografiske evner gjør hans filmer visuelt og teknisk sterke. Den beryktede, men meget respekterte, filmkritikeren Pauline Kael skal så treffende ha sagt om hans arbeidsmåte: «Han formidler til allmenheten den rettferdigheten den har krav på, men også hvordan de bør verdsette naturen». Gjennombrudd I 1965 fikk Troell positiv oppmerksomhet med Opphold i myrlandet, som var hans del av den internordiske samproduksjonen 4 x 4. Det var hans fortellerstil og fotografering som fenget, og Troell skuffet ikke sitt nyerhvervede publikum da han fulgte opp med sine to første langfilmer Her har du ditt liv (1966) og Ole - Dole - Doff (1968). Forfatteren Vilhelm Moberg, som hadde hatt mange forespørsler om filmatisering av triologien «Utvandrarna» (1949), «Invandrarna» (1952) og «Sista brevet till Sverige» (1959), var i utgangspunktet ikke interessert i noen filmatisering. Det var først etter at han hadde sett Troells Her har du ditt liv at Moberg besluttet at Troell var den rette regissøren til å gjøre en filmadapsjon. Moberg var veldig imponert over at en film, som varte nesten tre timer, ikke hadde ett kjedelig sekund. Sitt internasjonale gjennombrudd fikk Troell med nettopp Utvandrerne (1971) og Nybyggerne (1972). Dette førte ham til Hollywood, hvor han ikke trivdes, fordi han fikk minimal kontroll over arbeidet sitt der. I Hollywood regisserte han de to filmene Zandy’s Bride (1974) og Hurricane (1979). Det korte og lange formatet Jan Troell har tross sine langfilmer, fortsatt å gjøre kortfilmer, ofte innimellom langfilmene. I 1977 kom Bang!, en film om en innesluttet mann som ikke tør gripe sjansen til å bli en fri og åpen person som kan delta i samfunnet. På samme tid regisserte Troell en norsk kortfilm om kreft, Det hender ikke meg, hvor den norske kreftlegen Jan Vincents Johannessen var medforfatter og medisinsk rådgiver. Troells neste store prosjekt var den spennende og dyptgående filmen Ingeniør Andrées luftferd (1982) etter Per Olof Sundmans roman. Den ble etterfulgt av filmen Troell i dag regner for å være sin viktigste film: Sagolandet (1988). Den er biografisk og politisk, tilegnet hans dengang fireårige
datter Johanna, og filosoferer over hvilken verden hun skal vokse opp i. I dag er Johanna en selvstendig kunstner, og hun har vært med i flere av farens filmer. Om Troells filmer ikke er selvbiografiske, så har de ofte tematisk hentet stoff fra miljøer han kjenner godt. Il Capitano (1991), som er basert på en virkelig hendelse i Sverige, skulle vise seg å være hans vanskeligste film å gjøre. Det var stor motstand mot prosjektet, da mange fryktet at Troell ville utnytte den tragiske hendelsen, men det var langt fra hans intensjoner. Hans standhaftighet gjorde at han ikke ga opp og fikk laget en anstendig pyskologisk skildring. Like produktiv I 1996 kom det to filmer om Knut Hamsun, den norske under regi av Bentein Baardson og Troells nordiske utgave. Også her gikk Troell under huden på hovedpersonen. Etter dette har Troell arbeidet mest med kortfilmer og dokumentarfilmer, inntil han høsten 2010 hadde premiere på sin film Maria Larssons evige øyeblikk. I fjor høst lanserte han Döm över död man, hvor han portretterer en av Nordens fremste ytringsfrihetsforkjempere, den svenske redaktøren av Handelstidningen i Göteborg, Torgny Segersted. Tito Pannaggi cinemateket 5 | 2013 9
jan troell
UTVANDRERNE Utvandrarna, Sverige 1971, Regi: Jan Troell Med: Liv Ullmann, Max von Sydow, Hans Alfredson, Eddie Axberg, Allan Edwall Svensk tale, utekstet, 35mm, farger, 3t 11min
FRE 16. AUG KL. 18.30, TIR 20. AUG KL. 18.30
Utvandrerne forteller helt enkelt om noen mennesker som fra sine hjem i Småland utvandrer til Nord-Amerika. Den skildrer hva som drev dem bort fra et samfunn de kjente og ut i det uvisse. Hele filmen preges av fremragende personskildring, hvor Troells blikk for karakteriserende detaljer gir helt enestående resultater. Liv Ullmanns uttrykksfulle ansikt ga Troell mye å spille på, noe som resulterte i et mektig filmportrett. Utvandrerne skulle også bli Liv Ullmanns innfallsport til en internasjonal karriere.
Nybyggerne Nybyggarna, Sverige 1972, Regi: Jan Troell Med: Liv Ullmann, Max von Sydow, Eddie Axberg Svensk tale, utekstet, 35mm, farger, 3t 23min
FRE 23. AUG KL. 18.30, SØN 25. AUG KL. 18.30
I Nybyggerne fører Troell historien om Karl Oskar og Kristina fra Utvandrerne videre. Filmen starter der den forrige slutter, men kan også ses for seg selv. Karl Oskar og Kristina starter et nytt liv i den nye verden, men både vinteren og sommeren er mer ekstrem i USA enn hjemme i Sverige, og dette skaper nye utfordringer. Den amerikanske borgerkrigen begynner, og Sioux-indianerne gjør opprør. Nybyggerne har den samme hypnotiske rytmen som Utvandrerne, men Troell skaper også mindre dramatiske glimt med en annen rytme og tone. 10 cinemateket 5 | 2013
Her har du ditt liv Här har du ditt liv Sverige 1966, Regi: Jan Troell Med: Eddie Axberg, Gudrun Brost, Max von Sydow, Ulla Axelson, Per Oscarsson Svensk tale, utekstet, 35mm, farger/sort-hvit, 2t 37min
FRE 30. AUG KL. 20.30, SØN 1. SEPT KL. 20.30
Jan Troells mesterlige spillefilmdebutfilm fra 1966, Her har du ditt liv, er basert på Eivind Johnsons romansyklus om Olof. Her har du ditt liv en er slags tilblivelseshistorie, hvor vi følger Olof på hans ferd mot identitet og sosial bevissthet. Han plukker opp litt her og der, og prøver å finne noe som kan gi livet mening. Samtidig leser han alt fra «Odysseen» til «Das Kapital» og blir en reflektert ung mann. Filmen beskriver den sosiale situasjonen i Norrbotten på 1910-tallet på en svært frodig og levende måte. Utgangspunktet er den faktiske historiske konteksten, men med en svak grad av romantisering bades det hele i et lettere nostalgisk lys, uten at det blir ubehagelig sentimentalt av den grunn. Dette oppsiktsvekkende veldreide debutarbeidet til Troell førte faktisk til at forsiktige stemmer omtalte ham som «Skånes Fellini». Han står selv for regi, foto, manus (sammen med produsenten Bengt Forslund) og klipp, og gjør det hele med en overraskende stilsikker hånd. Det er først og fremst episk filmkunst, noe som imidlertid ikke går på bekostning av de mer estetiske hensyn.
jan troell
Ingeniør Andrées luftferd Ingenjör Andrées luftfärd Sverige/Norge 1982, Regi: Jan Troell Med: Max von Sydow, Göran Stangertz, Sverre Anker Ousdal Svensk og norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 2t 21min
TIR 27. AUG KL. 18.30
bang + opphold i myrlandet Sverige 1977, Regi: Jan Troell Med: Susan Hampshire, Håkan Serner, Agneta Prytz Svensk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 40min
SØN 22. SEPT KL. 20.45, ONS 25. SEPT KL. 20.30
I Bang! tar Jan Troell utgangspunkt i romanen «Orgeladjunkten» av Sven Christer Swahn og gir oss en ny variant av et tema han tydeligvis er svært opptatt av – det lille mennesket med kunstnerlige ambisjoner som forsøker å rotfeste sitt eget liv. Her møter vi den skilte skolelæreren som uten å stikke seg frem trakterer fløyten i det lokale orkesteret. I hemmelighet og med all sin skaperkraft har han satt seg fore å komponere det store, altomfattende verket – Livssymfonien. Lite aner han hvor vanskelig det er å favne alt, når livet selv er fullt av overraskelser. Som forfilm vises novellefilmen Opphold i myrlandet fra 1965, med Max von Sydow som jernbanemannen som en dag hopper av toget for å realisere en gammel drøm på det lille tettstedet Myrlandet. En perle av en film, nydelig fotografert av Troell i sort-hvit Cinemascope.
Dette er historien om Salomon August Andrée som drømte om å dra med en egenkonstruert ballong til Nordpolen. I mai 1897 kunne han faktisk, sammen med to ledsagere, legge av gårde til Spitsbergen. Det tok lang tid før vinden var slik den skulle være, men endelig, den 11. juli, steg hydrogengassballongen Ørnen opp og begynte sin ferd mot polpunktet. Ferden ble ikke videre vellykket og etter 65 timer sank ballongen ned mot isen. Filmen forteller om ballongfarernes skjebne som strandede på jordklodens «frosne isse».
Dom över död man Sverige, Norge 2012, Regi: Jan Troell Med: Jesper Christensen, Pernilla August, Ulla Skoog, Björn Granath Svensk tale, dcp, Sort-hvit. 2t 6min
TIR 3. SEPT KL. 19.00 (Møt jan troell!), ONS 4. SEPT KL. 18.30, TOR 5. SEPT KL. 18.45, FRE 6. SEPT KL. 18.30, SØN 8. SEPT KL. 21.00, TIR 10. SEPT KL. 18.30, ONS 11. SEPT KL. 18.30, TOR 12. SEPT KL. 18.30, SØN 22. SEPT KL. 18.30, TIR 24. SEPT KL. 20.30
Jan Troells nye film, som er et mangefasettert og bevegende portrett av den legendariske svenske pressemannen Torgny Segerstedt, er Månedens film på Cinemateket i september. Jan Troell kommer selv til Cinemateket i forbindelse med premieren 3. september, og vil da snakke om denne filmen spesielt, og sitt arbeid som filmkunstner generelt. Se en fyldig omtale av filmen på side 6. cinemateket 5 | 2013 11
sarah polleyS HIstorier Sarah Polley har alltid gått sine egne veier. Etter en innholdsrik karriere som skuespiller, peker hun seg nå ut som en av vår tids mest spennende regissører. Til august- og septemberprogrammet har vi plukket ut seks høydepunkt fra hennes karriere: De tre filmene som hun har regissert, samt tre filmer der hun gjør noen av sine mest minneverdige rolletolkninger. Hun var bare fire år da hun fikk sin første filmrolle, og åtte da hun spilte i Terry Gilliams Baron Münchausens eventyr. Etter hvert etablerte hun seg som en av Canadas beste unge skuespillere, med roller i filmer som Den søte ettertid, The Hanging Garden, Siste natt, The Event, samt flere av Isabel Coixets filmer. Hun har hele tiden hatt en forkjærlighet for indie film, men har også dukket opp i kommersielle filmer som Dawn of the Dead i 2004, der hun hadde hovedrollen. Gjennomgående har hun hatt utfordrende roller med karakterer som møter sorg, død, farer og tragedier. Hun har sagt i intervjuer at hun har en evne til å internalisere smerte, noe som bidrar til at rolleprestasjonene hennes virker så troverdige. Bak kamera I 2007, etter å ha laget noen få kortfilmer, debuterte hun som spillefilmregissør med den kritikerroste Away From Her, om et ektepar som 12 cinemateket 5 | 2013
dras fra hverandre på grunn av Alzheimer. Den ble fulgt opp i 2011 med Take This Waltz, der Michelle Williams slites mellom to menn. Parallelt med Take This Waltz jobbet hun på et større dokumentarfilmprosjekt, som etter fem års arbeid ble til suksessen Stories We Tell. Spørsmål og svar Den kanadiske anmelderen Kathrine Monk beskrev Away From Her som en «sterk og upretensiøs undersøkelse av menneskelige relasjoner». Den beskrivelsen er egentlig dekkende for alle Polleys regiarbeider så langt. Det er de grunnleggende spørsmålene Polley undersøker som regissør. Og hun går inn i oppgaven på sitt uforstilte ekte vis, og virker oppriktig interessert i å finne svar. Hege Jaer
sarah polley
DEN SØTE ETTERTID The Sweet Hereafter Canada 1994, Regi: Atom Egoyan Med: Ian Holm, Sarah Polley, Bruce Greenwood Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 53min
ONS 14. AUG KL. 21.00, TOR 15. AUG KL. 21.00
mitt liv uten meg my life without me Spania/Canada 2003, Regi: Isabel Coixet Med: Sarah Polley, Scott Speedman, Deborah Harry, Mark Ruffalo Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50min
FRE 9. AUG KL. 18.30, SØN 11. AUG KL. 20.30, TIR 13. AUG KL. 18.30
Sarah Polleys familiehistorie, som er mer kjent etter at hun laget Stories We Tell, har virkelig reaktualisert hennes innsats i Isabel Coixets film Mitt liv uten meg. Utgangspunktet for denne filmen er nemlig at hovedpersonen Ann, spilt av Polley, får beskjed om at hun har uhelbredelig kreft og snart kommer til å dø. Ann er bare 23 år gammel og mor til to små barn. Sarah Polleys egen mor Diane døde av kreft da Sarah var 11. Selv om Polley, som det profesjonelle talentet hun er, kunne ha turnert rollen som Ann utmerket uten å ha opplevd noe som tangerer filmens tema, er resonansen mellom kunst og virkeligheten interessant. Og slik Diane Polley var en kvinne som gnistret av liv, handler Mitt liv uten meg vel så mye om å leve, som å dø. Frem til Ann får diagnosen, har livet hennes vært preget av en nøktern hverdag. Hun bor sammen med sin arbeidsledige barndomskjæreste og deres to barn i en campingvogn i hagen til sin svartsynte mor. Hun har aldri studert, men jobber som renholder på nattestid ved universitetet. Da hun får vite at hun bare har noen måneder igjen å leve, reagerer hun på en måte som kanskje er uvanlig. For det første sier hun ingen ting om det til sine nærmeste. For det andre beslutter hun å bruke tiden hun har igjen, til å realisere de tingene som nå fremstår som essensielle i livet. For det tredje legger hun planer for dem som skal overleve henne, dem hun snart skal forlate. Filmen vakte oppsikt, både for sin usentimentale behandling av et vanskelig tema – slik Per Haddal kommenterte i sin anmeldelse: «Livsalvoret omgås uten sarkasme og distanse, døden uten berøringsangst.» – og for det faktum at Ann gjør seg selv til hovedpersonen i sitt eget liv, like før det skal ta slutt.
Det var med Den søte ettertid at kandiske Atom Egoyan fikk sitt internasjonale gjennombrudd. En tragedie rammer småbyen Sam Dent. En vintermorgen kjører skolebussen av veien, og de fleste barna dør. Advokaten Mitchell Stephens kommer til byen. Han mener at busselskapet må stilles til ansvar. Mitchells samtaler med foreldrene som har mistet sine barn, kommer til å få konsekvenser både for det lille samfunnet og for forholdet mellom menneskene som bor der. «Et rikt, sammensatt og dypt alvorlig mesterverk.» (VG)
språkets hemmelige liv the secret life of words spania 2005, regi: isabel coixet med: sarah polley, tim robbins, julie christie engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 55min
TIR 10. SEPT KL. 21.00, ONS 11. SEPT KL. 21.00, TOR 12. SEPT KL. 21.00
Hanna lever et monotont og rutinepreget liv. Hun lever alene, jobber på fabrikk, har ingen venner og veksler knapt et ord med kollegene. Hun kommer aldri for seint, og tar aldri ferie. Så tar livet en ny vending. De trenger en sykepleier på en borerigg ute i havet. En mann ligger stygt forbrent etter en uhell. Hanna overrasker seg selv med å melde seg til tjeneste. En rørende film med Sarah Polley og Tim Robbins i et uforglemmelig samspill.
cinemateket 5 | 2013 13
sarah polley
take this waltz canada 2011, regi: sarah polley med: michelle williams, seth rogen, luke kirby engelsk tale, norsk tekst, dcp, farger, 1t 56min
ONS 28. AUG KL. 21.00, TOR 29. AUG KL. 21.00, FRE 30. AUG KL. 21.00
Sarah Polley overrasket kanskje noen med å lage en nærmest reinspikka romantisk komedie som sin andre film som regissør. Her møter vi Michelle Williams og Seth Rogen i sprudlende samspill, i en film som er både morsom og vemodig, flåsete og smart, og med en rekke små gnistrende øyeblikk - som de deilige karusellturene til lyden av «Video Killed the Radio Star». «En av årets mest uforglemmelige filmer,» konkluderte Salon.
stories we tell Canada 2012, Regi: Sarah Polley Med: Sarah Polley, Michael Polley, Diane Polley Engelsk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 48min
FRE 2. AUG KL. 19.00, TIR 6. AUG KL. 19.00, TOR 8. AUG KL. 18.30
Utgangspunktet for denne dokumentaren er Sarah Polleys egen mor Diane. Sarah var bare elleve år da moren døde. Hvem var egentlig Diane, hvordan var hennes livshistorie? Sarah ber sin nærmeste familie og morens venner om å fortelle. Vi får vite en del, men for hvert svar, vokser nye spørsmål frem. Slik åpner filmen seg til å bli både en rekonstruert biografi og en utforskning av det grunnleggende menneskelige behovet for å fortelle historier om oss selv og andre. En inderlig og intelligent dokumentar. 14 cinemateket 5 | 2013
away frOm her canada/usa/storbritannia 2007, regi: sarah polley med: julie christie, gordon pinset, olympia dukakis, michael murphy engelsk tale, dansk tekst, 35mm, farger, 1t 49min
TOR 22. AUG KL. 20.00, SØN 25. AUG KL. 19.00, TIR 27. AUG KL. 19.00
Fiona og Grant har levd sammen i 40 år. Da Fiona blir stadig mer svekket av Alzheimer, beslutter hun å flytte inn på et sykehjem. En av reglene der, er at nye pasienter skal «bo seg inn» uforstyrret av familien, så Grant får ikke lov å besøke Fiona før en måned har gått. Som en konsekvens av sykdommen og den lange adskillelsen, blekner Fionas forståelse av hvem Grant er. I tillegg har Fiona knyttet nære bånd til en annen pasient ved sykehjemmet, Aubrey, og han til henne. Smerten over å miste Fiona på denne måten preger Grant. Selv har han gjennom deres samliv gjort seg skyldig i utroskap. Nå har rollene blitt snudd, selv om han ikke kan klandre Fiona for hennes handlinger, slik hun eventuelt kunne ha klandret ham. Da Aubrey må flytte vekk fra hjemmet, utløser det en depresjon hos Fiona. Hvordan skal Grant kunne gi trøst og kjærlighet til en som ikke lenger vet hvem han er? Da Sarah Polley leste Alice Munros gripende novelle, så hun for seg Julie Chistie som Fiona, som følge av at de to nettopp hadde jobbet sammen. Etter flere år der disse bildene flimret for hennes indre, besluttet hun å hoppe i det og gjøre sin første langfilm. «Sarah Polley, still so young, always until now an actress,[…] emerges here as a director who is in calm command of almost impossible material,» skrev Roger Ebert og fortsatte; «Anyone who could read Munro’s original story and think they could make a film of it, and then make a great film, deserves a certain awe.»
the transformers: the movie usa 1986, Regi: Nelson Shin Med: Eric Idle, Judd Nelson, Leonard Nimoy, Robert Stack, Orson Welles Engelsk tale, utekstet, DVD, farger, 1t 24min
tor 5. sept kl. 18.30
Året er 2005 og Autobotene slåss mot de slemme Decepticons for å vinne kontroll over hjemplaneten Cybertron. Samtidig er monsterplaneten Unicron på vei til det som vil bli et enormt slag med masse roboter og harry rockemusikk. Mange som vokste opp på 80-tallet, har varme minner fra lørdagsmorgenen hvor Sky TV ga god grunn til å ikke dra ut i sola og spille fotball. Best var uten tvil «Transformers», opprinnelig en populær leketøysserie, som etter at markedsgeniene fra Hasbro Toys trengte nye måter å selge plastikk til lettpåvirkelige barn, ble den første tv-serien laget i samarbeid med tegneserieforlaget Marvel. Det finnes bare én ordentlig Transformers-film, denne!
Populærkulturell kompetanse Populærkulturell Kompetanse er Cinematekets nye foredragsserie om fenomener innen film og tv som ennå ikke har rukket å bli en del av den kanoniserte filmhistorien. Målet med foredragsserien er å gå i dybden på snevre temaer og åpne dem opp for et bredt publikum, ved både å gi en historisk fremstilling, vise underholdende klipp, og trekke paralleller til andre trender både innenfor og utenfor film- og tv-historien. Populærkulturell Kompetanse er et forsøk på å tette gapet mellom filmhistorien og populærkulturen – mellom akademikerne og entusiastene. Første foredrag har fått tittelen «I begynnelsen var leken», og handler om filmer og tvserier basert på ulike leketøysfigurer. I en tid hvor franchisetenkningen når stadig nye høyder i Hollywood, og blockbustere tilsynelatende blir til etter samme prinsipp som barn leker med plastfigurer, går vi direkte til kilden og ser nærmere på Transformers, G.I. Joe, My Little Pony og andre franchiser, hvor filmer og tv-serier ble skapt som reklame for lekene. Vi vil også se nærmere på hvordan denne tankegangen påvirker Hollywood i dag. Foredraget vil bli illustrert med filmklipp, demonstrasjon av leker fra Erlend Rydnings rikholdige samling, samt visning av animasjonsfilmen The Transformers: The Movie fra 1986. om foredragsholderne :
Aksel Kielland og Erlend Rydning har begge lang fartstid som styremedlemmer i Bergen filmklubb, og har begge jobbet i Bergen Animation Festival, Bergen internasjonale filmfestival og Cinemateket i Bergen. Aksel Kielland (1983) har en mastergrad i medievitenskap, er programsjef i Oslo Comics Expo og frilansskribent og kritiker i Bergens Tidende, Klassekampen, Vinduet, Vagant m.m. Erlend Rydning (1979) er utdannet jurist og holder for tiden på med en mastergrad i filmvitenskap på NTNU. Rydning har ledet for Cinemateket i Bergens ungdomssatsning HUFF, og har holdt en rekke foredrag om film og tv. cinemateket 5 | 2013 15
PRESISJONENS POESI:
ROBERT
BRESSONS
FILMER
Mer omtalt enn sett, mer innflytelsesrik enn forstått, mer beundret enn likt - filmene til Robert Bresson utgjør en konsentrert kanon av slående skjønnhet og kompleksitet. Bortsett fra en tidlig musikalsk komedie, Les Affaires publiques (1934), laget den franske mesteren 13 filmer i løpet av fem tiår. Sammen danner de et livsverk preget av en unik stilistisk konsistens og innflytelse. Bressons stil, vekslende beskrevet som «spirituell» (Susan Sontag), «transcendental» (Paul Schrader) og «parametrisk» (David Bordwell & Kristin Thompson), er den mest enestående og kompromissløse i fiksjonsfilmens historie. Bresson, hvis tidlige studier var i filosofi og maling, var inspirert av jansenismen, den asketiske retningen innen katolisismen som befatter seg med spørsmål om den frie vilje og predestinasjon, oftest forbundet med Pascal. Temaene han jobbet med var «åndelige» fra et tidlig stadium, selv om stilen han benyttet for å formidle denne åndeligheten først kom til syne etter hans to første filmer, Gatens engler (1943) og Damene fra Boulogne-skogen (1945). Lenge vurdert adskilt fra hans øvrige produksjon, er de stiliserte, litterære filmer, med et opphøyet språk som står i kontrast til den knappe, monotone talemåten han benyttet seg av senere. Filmene er også fotografert med noir-aktige kontraster av Phillipe Agostini og spilt med selvgod autoritet og – i tilfellet til den uforglemmelige Maria Casarès i Damene... – høy teatralskhet. I ettertid har kritikere og akademikere revurdert disse tidlige filmene, og, til tross for de markante forskjellene sammenlignet med Bressons øvrige filmer, sett dem som forvarsler av hans modne stil og visjon. Minimalisme Etter Gatens engler og Damene i Boulogne-skogen utviklet Bresson en knapp, minimalistisk stil som endret seg lite med årene, selv om hans motiv og kilder har variert mye. David Bordwell hevder at Bresson etablerte et «pre-eksisterende stilistisk system som kan redusere nesten ethvert tema til sine egne begreper.» Dette «systemet», som Bresson omtaler som «le cinématographe», oppstod ut i fra hans sterke ønske om å få filmen til å uttrykke det som ikke lar seg redusere til ord, 16 cinemateket 5 | 2013
å gi filmen det han kalte «en indre bevegelse». Bresson ville bruke filmens profane forestillingskunst til å skildre den spirituelle tvilen til isolerte mennesker som søker etter nåde. Dette gjorde at han skrellet bort alt han mente var overflødig og falskt. Man trenger bare å sammenligne Bressons versjon av rettsaken mot Jeanne d’Arc med Carl Th. Dreyers for å skjønne strengheten i den franske mesterens tilnærming. Det tørre, sparsommelige preget i Bressons Prosessen mot Jeanne d’Arc (1961) understrekes av fraværet av vann og væsker, mens Dreyers sjokkerende topografi av dødelig kjøtt fokuserer på utgytelser av blod, tårer og spytt. «På jakt etter sannheten,» bemerker Bresson tørt, «henger publikum seg opp i det falske. Måten Falconetti hever øynene mot himmelen i Dreyers film, får folk til å gråte.» I de pascalske aforismene som Bresson samlet i boken «Notes sur le cinématographe», skilles det mellom hans eget system, «le cinématographe», som han assosierte med abstraksjon og presisjon, med musikk og malerkunst, og «film» forøvrig, som han forbandt med teateret, med bedragerisk realisme, vulgaritet og billig psykologi. Avstand og begrensning Stilen Bresson utviklet for å uttrykke sin visjon om søken etter forsoning i en barbarisk verden, kan defineres med ordene fornektelse, avstandstagen og unngåelse. Bildene hans er strengt komponerte, flate, og de vektlegger frontalitet på en måte som har blitt sammenlignet med bysantinsk ikonografi, og bildene til Piero della Francesca, Giotto og
Vermeer. Skruppelløst unnlater han å bruke etableringsbilder, han minimerer bevegelse i både kamera og aktører, han begrenser antall kameravinkler og -avstander, han kutter drastisk ned på antallet og typen opptakssteder og holder seg for enhver pris borte fra all visuell forskjønnelse og det tradisjonelle landskapsbildet. Resultatet av dette er at miljøet blir en slags nøytral grunn, for Bressons ladede bilder av gester og blikk, av isolerte gjenstander og tomme rom, av kroppsdeler (spesielt hender og føtter) og dørene som han regelmessig fester oppmerksomheten på – de er aldri bare dører i Bressons filmer, men portaler for sjelen. En elliptisk stil Bresson arbeidet intuitivt og presist, og filmet sjelden mer enn han trengte. Han strukturte sine beskjedne, mysteriøse bilder til en unik syntaks eller «talemåte», som han kalte det, som vektlegger forholdet mellom bildene. «Jo flatere et bilde er, jo mindre uttrykker det,» sa han, «og jo lettere forandres bildet i kontakt med andre bilder.» Bressons klippestil legger vekt på kraft, rytme, kompakthet og kompresjon. Overganger utelates ofte helt, narrative «klimaks» holdes nede og viktige hendelser blir ofte bare registrert eller referert til. Utvalgte gåtefulle bilder – bordet som veltes og skjerfet som daler ned fra et vindu i Et kvinnesinn (1969), for eksempel – representerer nøkkelhendelser (i dette tilfellet, kvinnens selvmord) som seeren bare forstår ved å dekode sammensetningen av bilder. Denne elliptiske stilen krever en form for åndeliggjøring av publikum. Bressons lydbruk Bressons bruk av lyd er også unik, og en av de mest beundrede og analyserte i hele filmhistorien. Hans uttalelser om lyd har blitt en slags teologi for enkelte filmskapere – så sterkt opponerer de mot konvensjonene i tradisjonell film. Bresson instruerer: «Når en lyd kan erstatte et bilde, bør bildet fjernes eller nøytraliseres. Øret retter seg mot det indre, mens øyet retter seg mot det ytre.» Fra og med sin tredje film, En landsbyprests dagbok (1951), og kanskje tydeligst i bruken av naturlige lyder i En dødsdømt har rømt (1965) og den mye roste fektekonkurransen i Lancelot du Lac (1974), bruker Bresson i økende grad lyden som en erstatning for, heller enn et tillegg til eller en forsterkning av, bildene. På samme måte som han fokuserer på «ledige» rom ved å la kamera dvele etter at en person har forlatt bildet, legger Bresson sterk vekt på stillhet – ikke bare stillhet i seg selv, men fraværet av lyd: «Vær sikker på å utnytte til det fulle alt som kommuniseres gjennom stillstand og stillhet.» Han bruker også musikk sparsomt. I en av de mest siterte uttalelsene fra «Notes», sier han: «Ikke musikk som akkompagnement, støtte eller forsterkning. Ingen musikk i det hele tatt.» Så modifiserer han dette: «Unntatt, selvsagt, musikk som kommer fra synlige instrumenter.» I tråd med den gradvise elimineringen av musikk, blir også dialogen mer lakonisk; En landsbyprests dagbok virker pratsom sammenlignet med de fåmælte filmene han gjorde senere. Det kanskje mest kontroversielle aspektet ved Bressons «system» er bruken av det han kaller «modeller»: ikke-profesjonelle skuespillere instruert i nøytral replikkveksling, automatiske bevegelser og følelsesmessig uttrykksløshet. («Bresson-ansiktet» – uttrykksløst, androgynt – er berømt.) Antallet tagninger Bresson gjorde med modellene sine, for å få frem akkurat den riktige mangelen på tonefall i en replikk, det presise nedtrykte ansiktsuttrykket, den eksakte automatiske (og derfor «naturlige») bevegelsen, kan få selv von Stroheim til å virke famlende.
Paradokser Bressons bestemte visjon og stil ga seg utslag i en paradoksal type film, hvor selve fornektelsen av følelser skaper følelsesmessig overveldende filmer, hvor minimalisme blir til overskudd, hvor tilbakeholdelsen av informasjon skaper en narrativ tetthet, og hvor all den oppmerksomheten som er viet «verkets overflate», som Bresson kaller det, skaper en uuttømmelig dybde. Det indre manifesterer seg i et «tingenes språk», en intens materialisme gjør gjenstander og gester til indikatorer for det transcendentale og den dokumentariske naturalismen blir en slags abstrakt formalisme. Farger i mørket Etter at han begynte å bruke farger i filmene sine, fra og med Une femme douce, ble Bressons visjon mørkere, og hans voksende pessimisme resulterte i en mer vellystig fremstilling av verden. Flatheten i Bressons komposisjoner og hans fremtredende avdramatisering, plasserer ham i den modernistiske tradisjonen. Likevel virker universet hans ofte arkaisk. Bressons arthurske fortelling, Lancelot du lac, virker underlig kontemporær, mens den opphøyde En drømmers fire netter, med sine drømmerske beatniker, bateaux mouches og bossa nova, oppleves mindre trendy enn høvisk, middelaldersk. Gitt alle disse paradoksene, er det ingen overraskelse at omtaler av Bressons filmer ofte er sterkt farget av tiden de er skrevet i, og at de ofte fokuserer på tilstedeværelsen av motsetninger i hans arbeid (f.eks. fravær og nærvær – av personer i bildet, av håp, av Gud). Betydningsfull Bressons unike stil er så enestående at den synes umulig å kopiere, men François Truffaut måtte fort gå bort fra sin antakelse om at «den fremtidige eksistensen av en ‘Bresson-skole’ ville ryste selv de mest optimistiske observatører. En oppfatning av film som er så teoretisk, matematisk, musikalsk og først og fremst asketisk, kan ikke danne grunnlaget for noen generell innsikt.» Ser man bort fra Godard, er det vanskelig å finne en fransk regissør som har vært så betydningsfull (med mindre det er Renoir, hvis innflytelse er allestedsnærværende, men så transparent at den blir usynlig). Bressons stil har blitt absorbert og transformert ikke bare av de regissørene som jobbet som hans assistenter - Louis Malle, Claude Miller, Jean-Marie Straub – men også av en lang rekke filmskapere fra Helsinki til Taipei. Av disse er det, overraskende nok, Rainer Werner Fassbinders visjon som ligger nærmest Bressons. (Han dyrket Bresson, og innlemmet et klipp fra Djevelen, formoder jeg i sin egen Den tredje generasjon, som en hyllest.) Selv om de var ulike på de fleste måter – den ene en produktiv melodramatiker, den andre en sparsom minimalist – delte de to regissørene et syn på verden hvor de utstøtte, utnyttede og plagede har en like stor tilbøyelighet til smålighet og ondskap som sine overgripere. Bressons innvendinger mot at realismen hans ofte blir feiltolket som pessimisme, kunne like godt brukes av Fassbinder: Begge kunne identifisere seg med karakteren i Djevelen, formoder jeg som ganske enkelt sier: «Min sykdom er at jeg ser klart». Av James Quandt, Cinematheque Ontario, Toronto Redigert. Oversatt av Jan Langlo
cinemateket 5 | 2013 17
robert bresson
DAMENE FRA BOULOGNE-SKOGEN Les dames du Bois de Boulogne Frankrike 1945, Regi: Robert Bresson Med: Maria Casarès, Elina Labourdette, Lucienne Bogaërt Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 30min
TOR 15. AUG KL. 19.00, SØN 18. AUG KL. 19.00
En dødsdømt har rømt Damene fra Boulogne-skogen er ingen typisk Bresson-film. Her er lite av den asketiske og beherskede stilen Bresson rendyrket i sine senere filmer, og filmen er mer følelsesmessig involverende enn noe Bresson gjorde siden. Filmen er full av følelser; av begjær, både av den innestengte og den ukontrollerte sorten, og av bitterhet og sorg over den umulige kjærligheten. Damene fra Boulogne-skogen er et av de vakreste øyeblikkene i den europeiske filmens historie, og den har fått mange svorne tilhengere, som Antonioni og Godard.
Un condamné à mort s’est échappé, Frankrike 1956, Regi: Robert Bresson Med: Francois Leterrier, Charles Le Clainche, Roland Monod Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 42min
SØN 25. AUG KL. 21.00, ONS 28. AUG KL. 18.30
En dødsdømt har rømt regnes som et av høydepunktene i Robert Bressons karriere. Filmen er basert på den sanne beretningen om en fransk motstandsmann, løytnant André Devigny, som ble fengslet og dømt til døden av Gestapo i Lyon i 1943, men som klarte å flykte fra det beryktede Montluc-fengselet. En dødsdømt har rømt er fortalt med den asketiske renheten i filmspråket som har gjort Bresson både berømt og beryktet. Alle uvesentligheter er skrellet bort både på bilde- og lydsiden, til fordel for en uhyre poengtert minimalisme.
En landsbyprests dagbok
Pickpocket
Prosessen mot Jeanne d’Arc
Journal d’un curé de campagne
Frankrike 1959
Le procés de Jeanne d’Arc
Frankrike 1950, Regi: Robert Bresson
Regi: Robert Bresson
Frankrike 1962, Regi: Robert Bresson
Med: Claude Laydu, Jean Riveyre, Armand Guibert
Med: Martin Lasalle, Pierre Leymarie, Jean Pelegri
Med: Florence Carrez, Jean-Claude Fourneau
Fransk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 50min
Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 15min
Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 5min
ONS 21. AUG KL. 21.00, TOR 22. AUG KL. 18.30
TOR 29. AUG KL. 20.30, SØN 1. SEPT KL. 19.00
TOR 5. SEPT KL. 21.00, SØN 8. SEPT KL. 19.00
En landsbyprests dagbok var Bressons definitive internasjonale gjennombrudd. Filmen ble kåret til beste franske film i 1951, og delte også førsteprisen i Venezia samme året med Akira Kurosawas film Rashomon. Den ytre handlingen i filmen er enkel. En nyutdannet prest kommer til den lille landsbyen Ambricourt. Han blir møtt med mistenksomhet og religiøs likegyldighet. Stemningen i landsbyen forsterker hans tvil på eget verd. «Bressons beste film (...) Hvert bilde er like sant som en neve med jord.» (François Truffaut).
Løst inspirert av Dostojevskij, har Bresson laget en film om en ung lommetyv som stjeler for å teste sine teorier om at han står over samfunnet, loven og sine medmennesker. Når han lykkes kjenner han makt. Da er han ikke lenger som andre dødelige. Pickpocket ble kåret til den viktigste franske filmen etter krigen av Cahriers du cinéma, og er en uttalt favoritt til regissører som Scorsese, Paul Schrader og Louis Malle, som sa at «hvis du fornekter denne filmen, så er det selve filmkunsten du fornekter.»
Jeanne d’Arc var bondepiken som tidlig fikk et kall, hvor hun ble oppfordret til å befri Frankrike fra England, og innsette Karl VIs arving på tronen. 19 år gammel, etter å ha lyktes med sitt oppdrag, ble Jeanne d’Arc tatt til fange, og dømt til døden for hekseri og for å ha brukt mannsklær. Prosessen mot Jeanne d’Arc tok utgangspunkt i de autentiske protokollene fra rettergangen mot jomfruen fra Orléans, og følger Jeanne i tiden før hun skal bli brent på bålet.
18 cinemateket 5 | 2013
robert bresson
MIN VENN BALTHAZAR Au hasard, Balthazar Frankrike/Sverige 1966, Regi: Robert Bresson Med: Anne Wiazemsky, Francois Lafarge, Philippe Asselin Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 35min
ONS 4. SEPT KL. 21.00, FRE 6. SEPT KL. 20.45
blodpenger l’argent Frankrike 1983, Regi: Robert Bresson Med: Christian Patey, Didier Baussy, Michel Briguet, Andre Cler, Marc Fourneau Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 1t 30min
SØN 22. SEPT KL. 21.00, TOR 26. SEPT KL. 18.30
Robert Bressons siste film er basert på Tolstojs novelle «Den falske seddelen» fra 1905, som forteller om hvordan én ond handling (sirkuleringen av en falsk pengeseddel) setter i gang en kjedereaksjon av onde handlinger og uheldige hendelser, helt til én god gjerning snur historiens forløp og er katalysator for en tilsvarende serie av gode handlinger. Bresson har valgt å fokusere utelukkende på den onde kjedereaksjonen og lar den gode delen av forløpet kun bestå av én enkelt dostojevskisk forløsende handling på slutten. Det vil si hvorvidt denne handlingen er forløsende, kan nok diskuteres. Bresson gir ikke ved dørene, og lar denne siste handlingen bli stående forholdsvis alene og uforklart. Blodpenger viser hvordan en falsk pengeseddel skifter hender og ender med å ruinere livet til en uskyldig mann som, uvitende om sin forbrytelse, blir arrestert for falskmyntneri. Det hele begynner med at to overklassegutter lager en falsk seddel som de veksler i en fotobutikk. Butikkeieren oppdager at seddelen er falsk, men kvitter seg med problemet ved å gi den videre til filmens hovedperson, Yvon (Patey), som betaling for en leveranse. Når Yvon så skal betale for seg på en kafé med den falske seddelen, ringer kaféverten til politiet, hvorpå Yvon blir arrestert, får en betinget dom og mister jobben. Dette er opptakten til en serie særdeles uheldige hendelser som fratar Yvon alt han har og tvinger ham til å begå nye forbrytelser for å betale for de gamle. Men det er kun i matematikken at minus og minus blir pluss. Ellers kan en ond sirkel kun brytes med en god handling. Det mest oppsiktsvekkende med Blodpenger er dens enkelhet. Filmen kan ses fullstendig uten forutsetninger, selv om den er et av de mest radikale uttrykkene for Bressons katolisisme og hans interesse for spørsmål om skyld og syndsforlatelse, og om skjebnestyrt tvang versus fri vilje. Bresson er asketisk og tilbakeholden i sitt filmspråk, og har kanskje aldri har vært så kompromissløs i sin skildring av et korrupt, egoistisk og avstumpet moderne samfunn. Blodpenger er Bressons mest forstyrrende film, men samtidig en meget verdig avslutning på filmkarrieren til en av Europas aller mest distinkte og egenartede auteurer. Mange regner dette som en av hans beste, med regissører som Olivier Assayas, Martin Scorsese, Atom Egoyan og Richard Linklater som uttalte beundrere.
Både kritikere og regissører som Louis Malle og Jean-Luc Godard la seg nesegrus for Min venn Balthazar da den kom i 1966. Marguerite Duras sa at «Det som mennesket hittil har gjort i poesien og litteraturen, gjør Bresson med filmen. Av alle filmene jeg har sett, er det denne som mest svarer til et skapelsesverk.» Filmen handler om menneskeheten («Hele verden på en og en halv time» i følge Godard), men ytre sett er dette historien om et esels liv, fra fødsel til død.
Djevelen, formoder jeg? Le Diable Probablement Frankrike 1977, Regi: Robert Bresson Med: Antoine Monnier, Tina Irissari, Henri de Maublanc Fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 35min
FRE 27. SEPT KL. 21.00, SØN 29. SEPT KL. 21.00
Bressons mest kontroversielle film fikk i sin tid 18-årsgrense i Frankrike, fordi man var redd for at den kunne inspirere ungdom til selvmord. Året er 1977, og den aldrende Bresson har helt klart latt seg inspirere av den samme tidsånden som eksploderte i punken rundt omkring på Europas mange små musikkscener. Filmen skildrer de siste seks månedene i livet til en ung pariser, som føler seg fremmed overfor det samfunnet han lever i, og de sannhetene som styrer det. «Min sykdom er at jeg ser klart.» cinemateket 5 | 2013 19
Kjetil Schjander-Larsen Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. – Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Larsen.
20 cinemateket 5 | 2013
STUMFILMKONSERTEN: He - Who Gets Slapped USA 1924, Regi: Victor Sjöström Med: Lon Chaney, Norma Shearer, John Gilbert, Tully Marshall Stum, engelske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 35min,
søn 1. september kl. 18.30
Kanskje er dette Victor Sjöströms mest inspirerte film: Gnistrende velspilt, effektfullt lyssatt, dramatisk, burlesk og bedrøvelig – og djevelsk fengslende. En ulykksalig dag opplever vitenskapsmann Paul Beaumont (Lon Chaney) at hans økonomiske beskytter Baron Regnard stjeler både hans kone og banebrytende forskningsresultat. Nedbrutt og ydmyket beslutter han å gi seg fornedrelsen i vold. Han får jobb på sirkus som klovn og gjør raskt stor suksess med nummeret «He – Who gets slapped». På sirkuset forelsker Paul seg i en av de andre sirkusartistene, den skjønne Consuelo. En kveld dukker imidlertid Baron Regnard opp i sirkusteltet og fatter interesse for nettopp henne. Kritikerne i USA var henrykte over regissør og skuespillere, og The New York Times kunne konstatere: «It is a shadow drama so beautifully told, so flawlessly directed…Throughout its length there is not an instant of ennui, not a second one wants to loose.» He - Who Gets Slapped kom til å påvirke flere filmskapere, ikke minst Ingmar Bergman, som har innrømmet slektskapet mellom den og Gjøglernes aften. Det er også en fiffig referanse til den i Jordbærstedet, når Victor Sjöströms karakter plages av mareritt.
cinemateket 6 | 2012 21
L]
ONSDAG 21. AUGUST 1830 HEVNERNE FRA TOMBSTONE John Ford side 30 [L] 2030 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [L] 2100 EN LANDSBYPRESTS DAGBOK Robert Bresson side 18 [T]
TIRSDAG 20. AUGUST 1830 UTVANDRERNE Jan Troell side 10 [L] 1900 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T] 2100 HEVNERNE FRA TOMBSTONE John Ford side 30 [T]
SØNDAG 18. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: 1. KLASSINGENE [L] 1600 THE MATRIX Andy & Larry Wachowski side 38 [L] 1830 NYBYGGERNE Jan Troell side 10 [L] 1900 DAMENE FRA BOULOGNE-SKOGEN Robert Bresson side 18 [T] 2100 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T]
LØRDAG 17. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: DEN RØDE BALLONGEN / DEN HVITE HESTEN [L] 1500 Barnas Cinematek: ET AMERIKANSK EVENTYR [L]
FREDAG 16. AUGUST 1830 UTVANDRERNE Jan Troell side 10 [L] 1900 THE ARTIST Michel Hazanavicius side 41 [T] 2100 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T]
TORSDAG 15. AUGUST 1830 GRØNN VAR MIN BARNDOMS DAL John Ford side 30 [L] 1900 DAMENE FRA BOULOGNE-SKOGEN Robert Bresson side 18 [T] 2045 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [L] 2100 DEN SØTE ETTERTID Atom Egoyan side 13 [T]
ONSDAG 14. AUGUST 1830 THE ARTIST Michel Hazanavicius side 41 [L] 2030 DEN SØTE ETTERTID Atom Egoyan side 13 [L] 2100 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T]
TIRSDAG 13. AUGUST 1800 Boklansering og film: GRYR I NORDEN Olav Dalgard. Innledning ved Jan Olav Gatland side 40 [T] 1830 MITT LIV UTEN MEG Isabel Coixet side 13 [L] 2030 GRØNN VAR MIN BARNDOMS DAL John Ford side 30 [L] 2100 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T]
SØNDAG 11. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: KNERTEN [L] 1600 THE SQUID AND THE WHALE Noah Baumbach side 38 [L] 1830 The Dream that Kicks: MAGIC MIRROR Sarah Pucill side 37 [L] 1900 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T] 2030 MITT LIV UTEN MEG Isabel Coixet side 13 [L] 2100 THE ARTIST Michel Hazanavicius side 41 [T]
John Landis +
THE
LØRDAG 31. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: DEN RØDE BALLONGEN / DEN HVITE HESTEN [L] 1500 Barnas Cinematek: EN KATT I PARIS [L]
FREDAG 30. AUGUST 1800 Aisthesis: Film og foredrag OSLO 31. AUGUST Joachim Trier. Foredrag ved Ståle Rainer Strøm Finke side 42 [T] 1830 FORT APACHE John Ford side 30 [L] 2045 HER HAR DU DITT LIV Jan Troell side 10 [L] 2100 THE HUMAN SCALE Andreas M. Dalsgaard side 33 [T]
TORSDAG 29. AUGUST 1800 Design og arkitektur på stort lerret: THE HUMAN SCALE Andreas M. Dalsgaard. Innledning foran filmen side 33 [L] 2030 PICKPOCKET Robert Bresson side 18 [L] 2100 TAKE THIS WALTZ Sarah Polley side 14 [T]
ONSDAG 28. AUGUST 1830 EN DØDSDØMT HAR RØMT Robert Bresson side 18 [L] 2030 FLUKT FRA PARADISET Toralf Sandø side 42 [L] 2100 TAKE THIS WALTZ Sarah Polley side 14 [T]
TIRSDAG 27. AUGUST 1830 Filmsalongen med Per Haddal: INGENIØR ANDREES LUFTFERD Jan Troell side 25 [L] 1900 AWAY FROM HER Sarah Polley side 14 [T] 2100 FORT APACHE John Ford side 30 [T]
SØNDAG 25. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: SIRRE STRIKK OG PADDE BALL [L] 1600 THE MATRIX Andy & Larry Wachowski side 38 [L] 1830 God som ny: FLUKT FRA PARADISET Toralf Sandø side 40 [L] Introduksjon ved Bent Kvalvik 1900 AWAY FROM HER Sarah Polley side 14 [T] 2030 CLASH OF THE TITANS Desmond Davis side 41 [L] 2100 EN DØDSDØMT HAR RØMT Robert Bresson side 18 [T]
LØRDAG 24. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: KORTFILM FOR BOKORM [L] 1500 Barnas Cinematek: Førpremiere: BRAM - MED MARK I ROMPA [L]
FREDAG 23. AUGUST 1830 Rock Noir Double Bill: DELTAGJENGEN LOST BOYS Joel Schumacher side 39 [L] 1900 NYBYGGERNE Jan Troell side 10 [T]
TORSDAG 22. AUGUST 1830 EN LANDSBYPRESTS DAGBOK Robert Bresson side 18 [L] 2000 AWAY FROM HER Sarah Polley side 14 [T] 2045 CLASH OF THE TITANS Desmond Davis side 41 [L]
Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil
LØRDAG 10. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: MORMOR OG DE ÅTTE UNGENE I BYEN [L] 1500 Barnas Cinematek: Førpremiere: MORMOR OG DE ÅTTE UNGENE [L]
FREDAG 9. AUGUST 1830 MITT LIV UTEN MEG Isabel Coixet side 13 [L] 1900 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T] 2030 VREDENS DRUER John Ford side 30 [L] 2100 THE MISFITS John Huston side 41 [T]
TORSDAG 8. AUGUST 1830 STORIES WE TELL Sarah Polley side 14 [L] 1900 ANTIVIRAL Brandon Cronenberg side 6 [T] 2030 HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød side 7 [L] 2100 GRØNN VAR MIN BARNDOMS DAL John Ford side 30 [T]
ONSDAG 7. AUGUST 1830 VREDENS DRUER John Ford side 30 [L] 2045 HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød side 7 [L] 2100 THE MISFITS John Huston side 41 [T]
TIRSDAG 6. AUGUST 1830 EDDIE LEKER MED DØDEN Jess Franco side 41 [L] 1900 STORIES WE TELL Sarah Polley side 14 [T] 2030 HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød side 7 [L] 2100 THE MISFITS John Huston side 41 [T]
SØNDAG 4. AUGUST 1400 Barnas Cinematek: ULVESOMMER [L] 1600 THE SQUID AND THE WHALE Noah Baumbach side 38 [L] 1830 THE VIRGIN SUICIDES Sofia Coppola side 41 [L] 1900 STAGECOACH John Ford side 30 [T] 2030 HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød side 7 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 42 [T]
LØRDAG 3. AUGUST 1300 Barnas Cinematek: TJORVEN, BÅTSMANN OG MOSES 1500 Barnas Cinematek: SVEIN OG ROTTA OG UFOMYSTERIET [L]
FREDAG 2. AUGUST 1830 EDDIE LEKER MED DØDEN Jess Franco side 41 [L] 1900 STORIES WE TELL Sarah Polley side 14 [T] 2030 HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød side 7 [L] 2100 STAGECOACH John Ford side 30 [T]
TORSDAG 1. AUGUST 1900 STAGECOACH John Ford side 30 [T] 2000 HOTEL ST. PAULI Svend Wam & Petter Vennerød side 7 [L] 2100 THE VIRGIN SUICIDES Sofia Coppola side 41 [T]
CINEMATEKET AuguST 2013
ohn Ford (1956) 22 cinemateket 6 | 2012
cinemateket 6 | 2012 23
2045 OPPHOLD I MYRLANDET + BANG! 2100 BLODPENGER Robert Bresson side 19 [T]
Lian Lunson side 7 [T] Jan Troell side 11 [L]
SØNDAG 22. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: FORBUDT FOR BARN? [L] 1600 DARK CITY Alex Proyas side 38 [L] 1830 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 1900 SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU
Newmeyer side 7 [L]
LØRDAG 21. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: PINNSVINET I TÅKA OG HERR BOHM OG SILDA [L] 1500 Barnas Cinematek: SAFETY LAST Sam Taylor & Fred
LØRDAG 14. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: Førpremiere ALBERT ÅBERG [T] 1500 Barnas Cinematek: ALBERT ÅBERG Kortfilmer [L]
FREDAG 13. SEPTEMBER – FREDAG 20. SEPTEMBER SKEIVE FILMER 2013: se www.skeivefilmer.no for program
TORSDAG 12. SEPTEMBER 1830 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 1900 SAFETY LAST Sam Taylor & Fred Newmeyer side 7 [T] 2045 THE MAN WHO SHOT LIBERTY VALANCE John Ford side 31 [L] 2100 SPRÅKETS HEMMELIGE LIV Isabel Coixet side 13 [T]
ONSDAG 11. SEPTEMBER 1830 SAFETY LAST Sam Taylor & Fred Newmeyer side 7 [L] 2045 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 2100 SPRÅKETS HEMMELIGE LIV Isabel Coixet side 13 [T]
John Ford side 31 [T]
2000 THE SEARCHERS John Ford side 31 [L] 2100 DJEVELEN, FORMODER JEG Robert Bresson side 19 [T]
Lian Lunson side 7 [T]
1600 BLADE RUNNER Ridley Scott side 38 [L] 1830 THE HILL Anna de Manincor side 33 [L] 1900 SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU
Newmeyer side 7 [L]
SØNDAG 29. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: SAFETY LAST Sam Taylor & Fred
LØRDAG 28. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: KORTFILM FOR BOKORM [L] 1500 Barnas Cinematek: EN KATT I PARIS [L] 1630 THE HILL Anna de Manincor side 33 [L]
1900 EKSAMENSFILMER FRA NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE side 34 [T] 2100 DJEVELEN, FORMODER JEG Robert Bresson side 19 [L]
Lian Lunson side 7 [L]
FREDAG 27. SEPTEMBER 1830 SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU
2100 THE SEARCHERS
Lian Lunson side 7 [L]
TORSDAG 26. SEPTEMBER 1830 BLODPENGER Robert Bresson side 19 [L] 1900 SAFETY LAST Sam Taylor & Fred Newmeyer side 7 [T] 2045 SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU
Lian Lunson side 7 [T]
ONSDAG 25. SEPTEMBER 1830 SAFETY LAST Sam Taylor & Fred Newmeyer side 7 [L] 2030 OPPHOLD I MYRLANDET + BANG! Jan Troell side 11 [L] 2100 SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU
2030 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 2100 THE SEARCHERS John Ford side 31 [T]
Lian Lunson side 7 [T]
1900 SING ME THE SONGS THAT SAY I LOVE YOU
Arne Skouen side 25 [L]
TIRSDAG 24. SEPTEMBER 1830 Filmsalongen med Per Haddal: PAPPA TAR GULL
Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil
SØNDAG 8. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: ARISTOKATTENE [L] 1830 The Dream that Kicks: OUTBACK AND BEYOND Live performance with Mike Cooper and Greyson Cooke side 37 [L] 1900 PROSESSEN MOT JEANNE D’ARC Robert Bresson side 18 [T] 2030 THE MAN WHO SHOT LIBERTY VALANCE John Ford side 31 [L] 2100 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [T]
LØRDAG 7. SEPTEMBER 1300 Barnas Cinematek: SIRRE STRIKK OG PADDE BALL [L] 1500 Barnas Cinematek: ET AMERIKANSK EVENTYR [L]
FREDAG 6. SEPTEMBER 1830 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 2045 MIN VENN BALTHAZAR Robert Bresson side 19 [L]
TORSDAG 5. SEPTEMBER 1830 Populærkulturell kompetanse: Foredrag ved Aksel Kielland og Erlend Rydning. THE TRANSFORMERS: THE MOVIE Nelson Shin side 15 [L] 1845 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [T] 2100 PROSESSEN MOT JEANNE D’ARC Robert Bresson side 18 [T]
ONSDAG 4. SEPTEMBER 1830 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 2045 THE QUIET MAN John Ford side 31 [L] 2100 MIN VENN BALTHAZAR Robert Bresson side 19 [T]
TIRSDAG 3. SEPTEMBER 1830 THE HUMAN SCALE Andreas M. Dalsgaard side 33 [L] 1900 Premiere: DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [T] Møt Jan Troell! 2030 THE QUIET MAN John Ford side 31 [L]
1900 PICKPOCKET Robert Bresson side 18 [T] 2030 HER HAR DU DITT LIV Jan Troell side 10 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 42 [T]
Victor Sjöström side 20 [L]
TIRSDAG 10. SEPTEMBER 1830 DOM OVER DÖD MAN Jan Troell side 6 [L] 1900 SAFETY LAST Sam Taylor & Fred Newmeyer side 7 [T] 2045 THE MAN WHO SHOT LIBERTY VALANCE John Ford side 31 [L] 2100 SPRÅKETS HEMMELIGE LIV Isabel Coixet side 13 [T]
CINEMATEKET SePTeMBeR 2013
SØNDAG 1. SEPTEMBER 1400 Barnas Cinematek: PINNSVINET I TÅKA OG HERR BOHM OG SILDA [L] 1600 DARK CITY Alex Proyas side 38 [L] 1830 Stumfilmkonserten: HE – WHO GETS SLAPPED
THE SEARCHERS
24 cinemateket 6 | 2012
FILMSALONGEN MED PER HADDAL: To som ruver I Filmsalongen møter du den respekterte filmjournalisten Per Haddal, som har plukket ut noen av sine favorittfilmer. Vi viser dem og Per snakker om dem, gjerne sammen med en spesiell gjest.
Svenskenes Jan Troell er avgjort mest synlig internasjonalt, men journalisten Arne Skouen var et blinkende fyrtårn av ytringer og meninger gjennom 17 filmer på 20 år. Og sørget for Norges første Oscar-nominasjon for en spillefilm – dokudramaet Ni liv. Cinemateket vil senere i høst feire hundreårsminnet for Skouens fødsel, men vi byr på en forsmak tidlig i høstens Filmsalong-sesong. Skouens muntre side kommer særlig til syne i Pappa tar gull. – Jan Troell er min yndlingsregissør, men Ingmar var ikke så
verst han heller, sa Liv Ullmann – med glimt i begge øynene – da jeg intervjuet henne under åpningen av vårens Filmsalong-sesong. Troell er opptatt av mennesker som forsøker å fly, enkelte ganger også bokstavelig talt. I Filmsalongen viser jeg Ingeniør Andrées luftferd fra 1982, et impresjonistisk dokudrama i stort format om en mislykket ballongekspedisjon mot Nordpolen 1897. Den feirer tragisk vågemot i de vakreste bilder. Per Haddal
Pappa tar gull
Ingeniør Andrées luftferd
Norge 1964, Regi: Arne Skouen
Ingenjör Andrées luftfärd, Sverige/Norge 1982, Regi: Jan Troell
Med: Henki Kolstad, Sølvi Wang, Carsten Winger, Synne Skouen
Med: Max von Sydow, Sverre Anker Ousdal, Eva von Hanno, Cornelius Vreeswijk
Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 23min
Svensk og norsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 21min.
TIR 24. SEPT KL. 18.30
TIR 27. AUG KL. 18.30
Arne Skouen var en alvorsmann med meninger det kunne lukte svidd av. Min egen yndlingsetikett på hans filmer lyder «etisk realisme». En tid var han sportsredaktør i Dagbladet og hadde et skarpt blikk rettet mot sportsidiotiet. Det skjerper han ekstra i Pappa tar gull, som likevel og egentlig er en mild og forsonlig komedie om familieliv. Pappa må svare på 17-åringens utfordrende psykoanalyse. Filmen bygger på en bok og senere teaterforestillinger, gir oss en rekke drevne komikere i rollene. Og holder en frisk og artig tone. Alt ender i gull og gammen! Per Haddal
Troell er personlig sky, men lager filmer om vågemot, om å sprenge egne grenser. Et halvglemt eksempel – helt ufortjent – er hans Ingeniør Andrées luftferd, nominert til Oscar og uttatt til Venezia-festivalen 1982. Dokudramaet omhandler svenskens dristige og mislykkede ballongekspedisjon mot Nordpolen 1897. I 2006 laget Troell dokumentaren En frossen drøm om det omkomne mannskapet som ble funnet på Kvitøya 1930. Troell er en stor impresjonist, som også skaper episke historier, med vingeslag. Og jeg hadde gleden av å besøke innspillingen på isen langt ute i Østersjøen hvor Sverre Anker Ousdal hadde rollen som ekspedisjonens nordmann. Per Haddal cinemateket 5 | 2013 25
SKEIVE FILMER 13. – 20- SEPTEMBER 2013 Velkommen til den 23. utgaven av Skeive Filmer! Produksjonen av skeiv film fortsetter å øke, og akkurat hva som betraktes som «skeivt» er ekspanderende, derfor har vi i år utvidet festivalen med to dager. Begrepet «skeiv film» kan virke skremmende på mange og det første besøket til festivalen kan kanskje sitte langt inne. Det vi derimot nesten utelukkende hører fra førstegangsbesøkende, hetero som homo, er at de angrer på at de ikke har kommet tidligere. Vi viser filmer som er ren underholdning, men også sterke historier med universell appell, med kraft som knuser fordommer og endrer holdninger. Filmer man kan lære noe av, som utfordrer og åpner sinn – akkurat som James Franco fryktløst gjør med Interior. Leather Bar, i samarbeid med Travis Mathews. I møtet med frykten for det ukjente kommer man ofte ut på andre siden og ser at det ikke var så farlig likevel. Praktisk informasjon: BILLETTPRISEN ER KR. 95. FESTIVALKORT KR. 380 (KLIPPEKORT FOR FEM BILLETTER FOR PRISEN AV FIRE) INGEN MODERASJONER ELLER MEDLEMSKORT GJELDER. FESTIVALKORT/BILLETTER REFUNDERES IKKE. BILLETTER KAN BYTTES TIL EN ANNEN FORESTILLING OM DET ER BILLETTER TILGJENGELIG.
FIVE DANCES
GBF
I Am A Woman Now
USA 2013, Regi: Alan Brown
USA 2013, Regi: Darren Stein
Nederland 2011, Regi: Michiel van Erp
Med: Ryan Steele, Kimiye Corwin, Reed Luplau, Catherine
Med: Michael J. Willett, Paul Iacono, Sasha Pieterse
Nederlandsk og fransk tale
Miller
Engelsk tale, utekstet, HD Cam, farger, 1t 38min
engelsk tekst, DCP, farger, 1t 20min
Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 23min
Visningstider annonseres senere
Visningstider annonseres senere
Når Tanner ufrivillig blir skolens første åpne homofile, kaster skolens tre mest populære jenter seg over ham, da de vet at sesongens store motetrend er en «Gay Best Friend» (GBF). Tanner som aldri har vært særlig populær før, er nå midtpunkt i jentenes kamp om hans gunst, og ingen triks er for skitne. Regissør Stein (Jawbreaker) har laget nok en skarp film med munnrapp dialog og minneverdige opptredener fra bl.a Megan Mullally («Will & Grace») og Natasha Lyonne (But I’m a Cheerleader). En treffsikker kommentar til skolens popularitetstyranni og en film om hvor viktig det er å være tro mot seg selv.
Kvinnene i denne filmen ble født som biologiske menn, og i voksen alder gjennomgikk de illegalt kjønnskifte hos den samme «mirakeldoktoren» Georges Burou. På hans klinikk i Casablanca ble ingen krav eller spørsmål stilt så lenge pasientene kunne betale for seg. Føler disse pionerene seg nå som fullstendige kvinner? Ble livet som de hadde forventet? Dette er film om jakten på en nesten uoppnåelig drøm og den harde hverdagen som noen ganger følger drømmen. I tillegg handler den vel så mye om alderdom som det å endre kjønn, med sterke og stolte karakterer det er umulig å ikke bli glad i.
Visningstider annonseres senere
Med fem etablerte dansere i rollene forteller regissør Alan Brown historien om 18-årige Chip fra Kansas som blir medlem i et lite dansekompani i New York. Beinhard disiplin og hardt arbeid, vennskap og konkurranse, frykten for å ikke være god nok, og gleden ved å mestre bevegelsen opptar hvert minutt, hver dag. En intim og ektefølt film som fanger energien, følelsene og dynamikken i et dansekompani, ytterligere forsterket med koreografi av den internasjonalt anerkjente Jonah Boaker. 26 cinemateket 5 | 2013
13.09 - 20.09 skeive filmer
Valentine Road
VIC + FLO SAW A BEAR
interior. leather bar.
USA 2012, Regi: Marta Cunningham
Vic et Flo ont vu un ours
USA 2013, Regi: James Franco & Travis Mathews
Engelsk tale, utekstet, HD Cam, farger, 1t 29min
Canada 2013, Regi: Denis Côté
Med: Val Lauren, James Franco, Travis Mathews, Chris-
Visningstider annonseres senere
Med: Pierrette Robitaille, Romane Bohringer
tian Patrick
Fransk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 1t 30min
Engelsk tale, utekstet, HD Cam, farger, 1t
Visningstider annonseres senere
Visningstider annonseres senere
Etter endt soning flytter 61-årige Victoria inn hos sin stumme, slagrammede onkel, midt i de kanadiske skogene. Tilværelsens monotoni brytes når elskerinnen Florence dukker opp, og sammen nyter de hverandre og naturen. Inntil fortiden uventet innhenter dem og filmen sakte snur fra romanse til thriller. Denis Côtés film minner om hans kritikerroste dokumentar Bestiaire (2012), hvor dyr og mennesker nærmest står på utstilling og gjensidig observerer hverandre. En uforutsigbar, nyansert og mørkt humoristisk film.
Filmen Cruising fra 1980 møtte voldsomme protester, og ble klippet med 40 minutter grunnet scener som viste homoseksuell sadomasochisme. Disse scenene har aldri blitt vist offentlig. James Franco og Travis Mathews setter seg fore å gjendikte hvordan de tapte scenene kunne utspilt seg, i en film som blander teater, dokumentar og spillefilm. Interior. Leather Bar. utforsker seksuell og kreativ frihet, belyser det radikale og overskridende i samfunnet samt verdien i å konfronteres med det man frykter.
12. februar 2008 skyter 14-årige Brandon McInerney sin 15-årige medelev Larry King to ganger i bakhodet under en skoletime. Larry dør av skadene og USA rystes av det brutale drapet. Var dette hatkriminalitet utført av en gryende nynazist, hvis maskulinitet ble truet av en elev som åpent uttrykte sin identitet? Saken ga mediene sensasjonsoverskrifter, men satte også fokus på USAs LHBT-ungdom og et tydelig overveldet utdannings- og strafferettssystem for unge. Cunningham går dypere inn i årsakene til hendelsen, og avdekker at både offer og gjerningsmann på ulikt vis hadde en svært belastende fortid bak seg.
Intersexion New Zealand/Tyskland/USA/Sør-Afrika/Australia 2012 Regi: Grant Lahood
SEXING THE TRANSMAN USA 2012, Regi: Buck Angel
Buck Angel er gjest under Skeive Filmer!
Engelsk tale, utekstet, HD Cam, farger, 1t
Visningstider annonseres senere
Endelig en film som på effektivt og informativt vis bryter fordommer og myter som omgir transmenn og deres seksualitet. Buck Angel er kjent som verdens første FTM-pornostjerne, men også som en karismatisk og anerkjent LHBT-aktivist. I Sexing The Transman møter han andre transmenn og deres partnere i intime intervjuer om hvordan prosessen har påvirket deres kropper, seksualitet og identitet. Dokumentaren viser hvordan overgangen fra kvinne til mann kan gi en større følelse av frihet og villighet til å utforske nye former for nytelse. En fascinerende og viktig film som tar opp alle aspekter rundt kjønnsroller, seksualitet og seksuell identitet. INNEHOLDER SEKSUELT EKSPLISITTE SCENER.
Engelsk tale, utekstet, HD CAM, farger, 1t 8min
Visningstider annonseres senere
«Er det en gutt eller en jente?» er noe av det første man hører når et barn blir født. Men hva når legene ikke kan svare på det spørsmålet? 1 av 2000 barn fødes med så uklare kjønnskarakteristika at det er umulig å fastslå kjønn. Lenge var den dominerende teorien at kjønn var et produkt av miljø, ikke arv. Kirurgiske inngrep og hemmelighold ble dermed fasiten på denne medisinske gåten, noe som fikk ødeleggende konsekvenser for mange. I denne banebrytende dokumentaren møter vi intersex-individer som har måttet navigere seg gjennom et samfunn som feilaktig baserer seg på at man er enten mann eller kvinne. cinemateket 5 | 2013 27
john ford Hva hadde Orson Welles, Sergio Leone, Akira Kurosawa, Satyajit Ray og Ingmar Bergman til felles? Alle elsket John Ford. Det er endelig duket for en serie viet en av de aller mest innflytelsesrike amerikanske regissørene av dem alle. John Ford ble født 1. februar 1894 i Maine, USA, og fikk navnet John Martin Feeney. Han var sønn av irske innvandrere og hans irske bakgrunn viser seg i de fleste av hans filmer. Han elsket å beskrive sterke og ærefulle menn som respekterte kirken (som regel katolikker), familien, som gjerne deltok i en heftig politisk diskusjon og ikke var redde for å ta seg en tår. Det var Mannens verden Ford skildret best, men respekten hans lå som oftest hos kvinnene. I filmens tjeneste Etter å ha avsluttet skolegangen i Portland, Maine i 1914, reiste John Ford fra østkysten til vestkysten, hvor hans 13 år eldre bror arbeidet som skuespiller og filmregissør. Da Jean-Luc Godard i et intervju spurte Ford hva det var som brakte ham til Hollywood, svarte Ford kort og godt: «Toget» . Det første arbeidet Ford fant i California, var som altmuligmann i filmstudioer. Så ble han skuespiller og var med i 20 kort- og langfilmer frem til 1917. Han arbeidet en kort tid som fotograf også. Men med tiden fant Ford ut at han ville bli regissør. I tillegg arbeidet han som manusforfatter i perioden 1915 til 1952. I 50 år, fra 1921, arbeidet han også som produsent. Fords to store regissørforbilder var D.W. Griffith og F.W. Murnau. 28 cinemateket 5 | 2013
I likhet med senere regissører som Godard, Fassbinder, Woody Allen og mange andre, elsket også Ford å ha sin faste skuespillerstab. Den besto av Harry Carey sr., John Wayne, Ward Bond, Henry Fonda, Victor McLaglen, Maureen O’Hara, John Carradine og James Stewart. Begynnelsen på en lang karriere Under Fords stumfilmperiode som varte i elleve år frem til 1928, skapte Ford 62 filmer. Brorparten av disse må nå dessverre regnes som tapt. The Iron Horse (1924) betraktes som Fords kunstneriske gjennombruddsfilm. I Fords første talefilm Mother Machree fra slutten av 1928, hadde John Wayne sin første filmrolle som statist. Politisk var Ford liberal, men han endret ofte oppfatning. Han støttet alltid det han mente gagnet det amerikanske samfunnet best. Dette kunne han vise gjennom filmene sine, som ofte hadde sosiale interesser og snakket de vergeløses sak. De kunne like gjerne være samtidsdramaer, familiefilmer, politiske filmer som komedier, men det var gjennom westernfilmene Ford gjorde seg mest bemerket – den var hans yndlingssjanger. Ford ga westernfilmen stil og verdighet, og bidro til å oppjustere hele sjangeren. Av de opp i mot 150 filmene han regisserte totalt (fra 1917 til 1966), var over 60 westernfilmer.
Stagecoach (Siste vogn til Lordsburg, 1939) og The Searchers (På sporet, 1956) er ikke bare John Fords mest kjente westernfilmer, men trolig de to mest innflytelsesrike amerikanske westernfilmene overhodet. Arbeidshest John Ford var en hardt arbeidende filmmann, som i ettertiden fikk rykte på seg for å lage fire uinteressante filmer for så å skape et mesterverk. Til gjengjeld ga disse mesterverkene ham status som et filmens geni. Ford regnes med blant de største regissørene i filmhistorien – selv den dag i dag. Som flere andre regissører i sin generasjon foretrakk han å arbeide i sort-hvitt, men til tross for det, er flere av hans westernfilmer filmet i farger. Dette ble gjort for å få frem naturens skjønnhet. Drums Along the Mohawk (Flammende villmark, 1939) ble Fords første fargefilm. Men da Ford ønsket å filme The Man Who Shot Liberty Valance (1962) i sort-hvitt, måtte han kjempe hardt for å få det til. Her var han ute etter å få frem byens mange skyggeeffekter. Samtidig som Ford elsket sort-hvitt, fant han scopeformatet unaturlig, og av den grunn hatet han det.
Stødig regi Så sikkert arbeidet Ford under filminnspillingene at han nesten alltid fikk scenene i boks etter kun ett eller to opptak, noe svært få andre regissører har klart. Gjennom sin karriere oppnådde Ford å få seks Oscars, mer enn noen annen regissør. Det var for følgende fire spillefilmer; The Informer (Angiveren, 1935), Vredens druer (The Grapes of Wrath, 1940), Grønn var min barndoms dal (How Green Was My Valley, 1941, som slo ut Citizen Kane) og The Quiet Man (Den tause mann, 1952), samt to kortfilmer om den andre verdenskrig. Før 1960 da Citizen Kane ble regnet som tidenes beste film, var The Informer ofte nevnt som den største av alle filmer. Så forskjellige regissører som Orson Welles, Sergio Leone, Akira Kurosawa, Satyajit Ray, Martin Scorsese, Steven Spielberg, François Truffaut, Jean-Luc Godard, Bernardo Bertolucci og Ingmar Bergman hadde alle den største respekt for Fords arbeid. John Ford døde 31.8.1973 i California av kreft. Tito Pannaggi
cinemateket 5 | 2013 29
john ford
Vredens druer
Grønn var min barndoms dal
hevnerne fra tombstone
The Grapes of Wrath, USA 1940, Regi: John Ford
How Green Was My Valley, USA 1941, Regi: John Ford
my darling clementine
Med: Henry Fonda, Jane Darwell, John Carradine
Med: Walter Pidgeon, Maureen O’Hara, Roddy McDowall
USA 1946, Regi: John Ford
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 8min
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 58min
Med: Henry Fonda, Linda Darnell, Victor Mature
ONS 7. AUG KL. 18.30, FRE 9. AUG KL. 20.30
TOR 8. AUG KL. 21.00, TIR 13. AUG KL. 20.30,
Engelsk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 38min
TOR 15. AUG KL. 18.30
TIR 20. AUG KL. 21.00, ONS 21. AUG KL. 18.30
En av John Fords vakreste filmer skildrer livet i en walisisk gruvearbeiderfamilie, og har noen noen scener og øyeblikk du aldri kommer til å glemme. Noen av nærbildene av Maureen O’Hara føles ikoniske på en nesten transcendental måte, og historien om familien Morgan engasjerer fortsatt. Filmen havnet opprinnelig i skyggen av Citizen Kane, som kom samme år, men vant likevel fem Oscar. En tidløs amerikansk klassiker!
Brødrene Earp styrte i gruvebyen Tombstone i Arizona, og var sentrale i et av historiens mest myteomspundne revolveroppgjør ved OK Corral. Hendelsen er den ytre rammen for Fords mesterverk, dypest sett handler filmen om konflikten og smertene ved overgangen fra natur til sivilisasjon, og viser Fords store kjærlighet til nybyggernes enkle liv. «My Darling Clementine must be one of the sweetest and most good-hearted of all Westerns.» – Roger Ebert
Steinbeck-filmatiseringen Vredens druer utspiller seg under depresjonstiden i USA på 30-tallet, da familier dro vestover på jakt etter en ny lykke. Familien Joad forsøker å holde sammen når deres eksistens trues. Dette er en kjernesunn og sentimental fortelling, men fabelaktig som film, og vakkert fotografert av Gregg Toland, som etter denne filmen var med på å skape det banebrytende mesterverket Citizen Kane av Orson Welles.
Fort Apache USA 1948, Regi: John Ford Med: John Wayne, Henry Fonda, Shirley Temple Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 7min
TIR 27. AUG KL. 21.00, FRE 30. AUG KL. 18.30
I Fort Apache spiller John Wayne kaptein Kirby York, mens Henry Fonda har rollen som oberst Owen Thursday. Sistnevnte leder hele sin tropp i døden på grunn av dumhet og forfengelighet. Filmen peker på hvordan et land trenger helter, selv om heltemytene ikke alltid har røtter i virkeligheten og heltenes handlinger kan være grusomme og forkastelige. «Fort Apache is one of the great achievements of classical American cinema, a film of immense complexity that never fails to reveal new shadings with each viewing,» skrev Dave Kehr i The New York Times så sent som i fjor. 30 cinemateket 5 | 2013
Stagecoach Siste vogn til Lordsburg, USA 1939, Regi: John Ford Med: John Wayne, Claire Trevor, Thomas Mitchell, George Bancroft Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 29min
TOR 1. AUG KL. 19.00, FRE 2. AUG kl. 21.00, SØN 4. AUG KL. 19.00
En diligence er på vei mot Lordsburg. I denne sitter en sheriff, en gambler, en godhjertet hore, en forfyllet doktor, en uærlig bankmann, en whiskeyselger, en feig diligencefører og en kavalerioffisers høygravide kone. Disse får selskap av den lovløse Ringo Kid, spilt av John Wayne. Under den begivenhetsrike turen opplever følget et apache-angrep, en fødsel, arrestasjon av Ringo og til slutt Ringos hevn. Med denne relativt enkle historien er Stagecoach en av westerngenrens mest klassiske og innflytelsesrike filmer. Dette er en morsom og underholdende western, i tillegg til at den er en av de tematisk mest komplekse. Ikke minst skyldes dette persongalleriet, som Ford bruker til å kommentere verdier og motsetninger i det amerikanske samfunnet.
john ford
The Quiet Man Den tause mann, USA 1952, Regi: John Ford Med: John Wayne, Maureen O’Hara, Victor McLaglen Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 9min
TIR 3. SEPT KL. 20.30, ONS 4. SEPT KL. 20.45
THE SEARCHERS USA 1956, Regi: John Ford Med: John Wayne, Natalie Wood, Jeffrey Hunter, Vera Miles Engelsk tale, utekstet, dcp, farger, 1t 59min
TIR 24. SEPT KL. 21.00, TOR 26. SEPT KL. 21.00, SØN 29. SEPT KL. 20.00
The Searchers er John Fords mest sofistikerte og emosjonelt komplekse film, som både klarer å være en ren action-western og et melankolsk billeddikt. I filmens berømte åpningssekvens får vi først øye på de unike fjellformasjoner i Monument Valley gjennom en dør som åpnes. Langt borte skimtes en skikkelse som kommer mot oss. Det er Ethan Edwards – spilt av John Wayne – som tre år etter borgerkrigen vender tilbake til brorens ranch. Kort etter Ethans ankomst kommer kaptein Clayton til ranchen for å verve frivillige til å ta opp jakten på noen indianere som har stjålet kveg fra en av naboranchene. Ethan melder seg i brorens sted. Et stykke fra ranchen finner de kveget slaktet og skjønner at de har blitt narret i en felle. De drar i all hast tilbake, finner ranchen nedbrent og alle, bortsett fra familiens to døtre, døde. Ethan drar på ny ut etter indianerne, men denne gang for å finne de to pikene. The Searchers er en western der karakterenes utvikling er viktigere enn plottet. Wayne’s erketypiske westernhelt har fått en radikal vending her. Han har blitt en outsider med klare personsplittede, psykopatiske og barbariske trekk. Ford er svært puritansk i bruken av filmatiske virkemidler. Det benyttes nesten utelukkende et stillestående, objektivt registrerende kamera – ingen halsbrekkende kamerakjøringer eller zooming. Alt betydningsbærende skjer innenfor billedutsnittet. Til tross for, eller kanskje på grunn av, denne puritanismen, besitter filmen en storartet kunstnerisk subtilitet. Kanskje er dette John Fords mest fullendte film. Filmen var en av de første som tok for seg kulturmotsetningene i nybygger-USA og som viste hvordan rasisme vokste frem og ble brukt til å legitimere behandlingen av indianerne. The Searchers kom til å ha stor innflytelse på en rekke filmskapere og filmer. David Lean for eksempel studerte landskapsscenene i sine forberedelser til Lawrence of Arabia, mens Sam Peckinpah, Steven Spielberg, Martin Scorsese, Paul Schrader, Wim Wenders, George Lucas og Jean-Luc Godard er andre som har latt seg inspirere av og referert til den.
Den irsk-amerikanske proff-bokseren Sean Thornton har ved et uhell slått i hjel sin motstander. Han ønsker av den grunn å søke ly i Irland, på slektens gamle sted. Her treffer han den vakre Mary Kate og hennes bror. Filmen bygger på Maurice Walsh’ novelle fra 1933. Av alle John Waynes 173 forskjellige roller, regnes rollen som Sean Thornton som hans beste, selv om han ikke spilte cowboy. Filmen er også en av John Fords mest minneverdige, og for innsatsen mottok han fortjent en Oscar for beste regi.
The Man Who Shot Liberty Valance Mannen som skjøt Liberty Valance, USA 1962, Regi: John Ford Med: James Stewart, Vera Miles, John Wayne, Lee Marvin Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 2min
SØN 8. SEPT KL. 20.30, TIR 10. SEPT KL. 20.45, TOR 12. SEPT KL. 20.45
Denne lavmælte western-filmen er en av John Fords mest interessante, og kanskje den med den beste castingen. Filmen er spekket med tradisjonelle western-ingredienser, men under overflaten ulmer den konflikten som er så vanskelig for amerikansk psyke å håndtere: Pionertidens slutt. Den store, sterke, tause individualisten John Wayne må vike for den fysisk svake, argumenterende demokraten James Stewart, og det er ikke flere ensomme vidder eller solnedganger å ri inn i. cinemateket 5 | 2013 31
arkitektur og design på stort lerret
ARKITEKTUR OG DESIGN PÅ STORT LERRET Cinemateket og Norsk Forms månedlige filmvisninger har vært en suksess! Vi fortsetter utover sensommeren og høsten med flere filmer som på ulikt vis tar for seg forhold rundt arkitektur og design. Visningene finner sted i perioden august til og med november. Første film ut er dokumentaren The Human Scale som, inspirert av den danske arkitekten Jan Gehls tanker om å endre bystrukturer ut i fra en menneskelig skala, tar oss med på en urban reise jorden rundt. I september vises The Hill, som tar utgangspunkt i en kunstig høyde i Nørrebro og menneskene som lever der, og slik tegner et ærlig nærbilde av en bydel. I oktober og november fortsetter vi med klassisk og absurd humor i Norske byggeklosser, samt et unikt møte med et spesielt byggverk i Koolhaas Houselife. Merk deg at visningene alternerer mellom Cinemateket og DogA.
the human scale
the hill
Danmark 2012, Regi: Andreas M. Dalsgaard
Italia 2011, Regi: Anna de Manincor/ZimmerFrei
Engelsk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 1t 23min
Med: Jonas Als, Nigel Davon Murphy, Jesper Edvarsen, Søren Jensen, Erik H. Jørgensen
TOR 29. AUG KL. 18.00 (MED INNLEDNING), FRE 30. AUG KL. 21.00,
Dansk, engelsk og fransk tale, engelsk tekst, Blu Ray, farger, 40min
TIR 3. SEPT KL. 18.30
Tor 26. sept kl. 18.00 (med innledning AV ROTOR, på DOGA), lØR 28. SEPT KL. 16.30, SØN 29. SEPT KL. 18.30
Med The Human Scale ville Andreas M. Dalsgaard lage en reflekterende film om hvordan vår sosiale natur og våre vaner er forbundet med våre fysiske omgivelser, og hvordan det er å leve i en by i dag. Sentralt i filmen er perspektivet til den danske arkitekten Jan Gehl, som i sitt arbeid har fokusert på den menneskelige dimensjonen i arkitektur og urbane miljøer. I filmen møter vi byplanleggere, arkitekter og andre eksperter, som forteller om ulike erfaringer, tanker og mulige løsninger. Filmen gir ingen sikre svar, men stiller svært viktige spørsmål, ikke minst til oss som publikum. Hvordan ønsker vi egentlig å ha det i våre bysamfunn? Og hvordan skape urbane løsninger som fungerer optimalt for menneskene som lever der?
The Hill tar oss med til Nørrebro i København, en arbeiderbydel preget både av mangfold og utfordringer. Dokumentaren lar oss møte folk som bor i nærheten av en kunstig høyde, som er «taket» på en offentlig gymsal. Gjennom små intervjuer dannes et bilde av hvem som lever her på og ved høyden, hvordan deres hverdag er og hvilke drømmer de bærer på. Dokumentaren er laget av det italienske kollektivet ZimmerFrei, som ble etablert i 1999 av Anna Rispoli, Anna de Manincor og Massimo Carozzi. I sine arbeider, som inkluderer en rekke audiovisuelle byportretter slik som The Hill, blander de elementer fra film, teater og lydkunst. Filmen introduseres av det belgiske kuratorteamet ROTOR som er i Oslo i anledning Oslo arkitekturtriennale 2013. cinemateket 5 | 2013 33
NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE:
ELLEVE NYE REGISSØRER PÅ FILMSCENEN!
Fredag 27. september kl. 19.00 kan vi nok en gang ønske velkommen til en kveld viet årets eksamensfilmer fra Nordland kunst- og filmfagskole. Har filmene fra Nordland kunst- og filmfagskole en egen signatur? Og i så fall, hva er denne signaturen? Den toårige filmutdanningen ved Nordland kunst- og filmfagskole baserer seg på learning by doing. Studentene blir med en gang kastet ut filmproduksjon – både med egne arbeider eller som stab i de andre viderekomne studentenes filmproduksjoner. Denne rollefordelingen følger studentene gjennom hele studiet, og gir dem solide kunnskaper, oversikt og ferdigheter i filmproduksjonens ulike fagfelt. Målet med utdanningen er å skape selvstendige filmarbeidere som kan gå ut i filmbransjen og beherske og være fortrolig med hele spekteret i en filmproduksjon. Fra et stramt opplegg de første tre semestrene, slippes studentene helt fri når eksamensfilmene skal produseres. De tar da i bruk det de har lært og skaper sitt eget selvstendige prosjekt – selvsagt under kyndig veiledning og fremdeles i en læringssituasjon. Resultatet er 34 cinemateket 5 | 2013
såkalte auteurfilmer der regissøren både har skrevet manus, hatt regi, klippet og lydlagt filmene. De elleve eksamensfilmene som blir vist på Cinemateket den 27. september, er resultatet av to års intensiv læring og jobbing. Tematikken spenner vidt, selv om det naturlig nok dreier seg om unge menneskers livserfaring og situasjoner. Med Lofotens spektakulære og dramatiske natur som et nesten uunngåelig bakteppe og location, går studentene aldri i fellen og lar dette spille hovedrollen. Ikke desto mindre er nettopp Lofotens kultur, natur og klima viktig i filmene, både som visuell medspiller, men også i rent metaforisk forstand. Både form og innfallsvinkler er svært ulike – og hver og én av disse unge regissørene er på god vei til å finne sin egen individuelle signatur. Det er det som er vårt mål og vår signatur. Aashild Grana, rektor Gratis adgang, men husk å hente ut plassbillett.
Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator
36 cinemateket 6 | 2012
the dream that kicks
magic mirror
outback and beyond
Storbritannia 2013, Regi: Sarah Pucill
live performance
DCP, sort-hvit, 1t 15min
SØN 8. sept KL. 18.30
SØN 11. aug KL. 19.00
Part essay, part film poem, Magic Mirror re-stages with astonishing force Claude Cahun’s surrealist black and white photographs and text into a series of vivantes tableaux. This film slowly evolves with a terrifying precision and tension, the splitting of identity appears as a double which persists throughout; superimposition, shadow, imprints in sand, reflections in water, mirror and distorting glass. Three characters swapping identities between gender, age and the inanimate. Voices separate: different voices, which at times overlap, and at times are in conversation; these are extracts from Cahun’s book «Aveux Non Avenus» (Confessions Cut Off ). From act to act, each self-contained drama proceeds like series of Noh theatre pieces, the total effect is less that of a present action than of a simile or metaphor made visual, the full comprehension of which stays just out of reach. The images and words remain echoing, reflecting and refracting in the mind long after the film has finished. ‘…the camera beat, the click of the shutter, runs into the rhythm of the sentence, the full stop. And so the motion of the camera pan turns into that of a sentence. She [Cahun] plays with the grammar of the image, with the camera and the word.’ – Sarah Pucill Greg Pope
The ‘outback’ refers to the vast and remote land which stretches almost from coast to coast on the continent of Australia. This performance explores the adventures and misadventures of Charles Todd, the man who built the Australian Overland Telegraph between Adelaide and Darwin in the 1870s. This is an award winning electronic opera performed live by Cooper and Cooke. It won a «New Face» award at the Japan Media Arts Festival earlier this year. The blistering soundtrack, freely improvised, consists of lap-steel guitar, deconstructed Blues and electronics, meanwhile Cooke performs a live video remix of archival footage from the Australian Film Archive. A road-movie soundtrack, using footage from docu-dramas and feature films from the 1920s to the ‘50s, «Outback and Beyond» presents the audience with a series of micro-narratives exploring themes and aesthetics of Australia’s own relationship to its land, its history and its peoples. It explores key elements such as the exploration of a supposedly empty land, the coming of transport and telecommunication technologies, conflict between settlers and native peoples, and the sublime and brutal nature of the land. Grayson Cooke Grayson Cooke has exhibited works of new media and photography in Australia and Canada, and performed live audio-visual works in Australia, New Zealand, Japan, Italy, Spain and the UK. He is also an associate editor for the online journal «Transformations» and new media editor for the Intellect journal «Somatechnics». Mike Cooper Mike Cooper plays lap steel guitar / electronics and sings. For the past 40 years he has been an international musical explorer pushing the boundaries of his music. Initially a folk-blues guitarist he is as responsible as anyone else – and more so than many – for ushering in the blues boom in the U.K. in the late ’60s. He appears on more than 80 records to date and runs his own HIPSHOT record label on which he publishes most of his solo work. Greg Pope
cinemateket 5 | 2013 37
Sommerfilm!
cinemateket
the squid and the whale
UNG
USA 2005, regi: Noah Baumbach Med: Jeff Daniels, Laura Linney, Jesse Eisenberg Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 28min
søn 4. aug kl. 16.00, søn 11. aug kl. 16.00
FOR DEG SOM ER MELLOM 15 OG 19 ÅR OG FILMINTERESSERT. Hver søndag klokka 16.00 kan du se film, valgt ut av ungdom, for ungdom. For en 100-lapp får du et klippekort med fem kinobesøk. Cinemateket Ung utforsker klassiske filmsjangre og nå har turen kommet til science fiction. Selv om redaksjonen denne gangen har styrt unna de verste monstrene og de største dommedagsblockbusterne, er høstens filmer spennende og underholdende, og samtidig mørke, marerittaktige samfunnskildringer. Cinemateket Ung rydder også plass til en sommerfilm: The Squid and The Whale av Noah Baumbach som er kinoaktuell i høst med Frances Ha. Vil du vite mer om Cinemateket UNG, sjekk ut nettsidene våre og Cinemateket UNG på Facebook.
The Squid And The Whale er et amerikansk drama fra 2005. Historien er lagt til Brooklyn på 80-tallet og forteller om to gutter som opplever at foreldrene plutselig bestemmer seg for å skille seg. Filmen er spilt inn på 16mm, hovedsaklig med håndholdt kamera, noe som understreker den forstyrrende virkeligheten som familien opplever. Karakterenes komplekse forhold til alkohol, seksualitet og relasjoner vil sende frysninger nedover ryggen din, men ikke la deg skremme, for filmen er en nydelig erfaring som er verdt å få med seg.
the matrix
dark city
blade runner (DIRECTOR’S CUT)
USA 1999
USA 1998, Regi: Alex Proyas
USA 1982/1992, Regi: Ridley Scott
Regi: Andy Wachowski og Larry Wachowski
Med: Rufus Sewell, Kiefer Sutherland, Jennifer Connelly
Med: Harrison Ford, Rutger Hauer, Sean Young, Edward
Med: Keanu Reeves, Laurence Fishburne, Carrie-Anne Moss
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 41min
James Olmos, Daryl Hannah
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 16min
søn 1. sept kl. 16.00, søn 22. sept kl. 16.00
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 57min
søn 18. aug kl. 16.00, søn 25. aug kl. 16.00
«So what do you need? Besides a miracle.» Neo: «Guns. Lots of guns.» The Matrix kombinerer rå action og filosofisk sci-fi. Resultatet er et lite stykke filmhistorie. Filmen var noe publikum aldri hadde sett maken til da den kom i 1999. Hackeren Neo, i Keanu Reeves’ skikkelse, blir kontaktet av en mystisk gruppe rebeller som forteller ham at virkeligheten ikke er som han tror. Og sannheten er utspekulert. Som Morpheus sier: «Uheldigvis kan ingen bli fortalt hva Matrix er. Du må se det selv. » 38 cinemateket 5 | 2013
søn 29. sept kl. 16.00, søn 6. okt kl. 16.00
I denne mystiske neo-noir sci-fi’en fra 1998 er handlingen lagt til en mørk og skitten fremtidsby. Her møter vi John Murdoch på et hotellrom. Han har ingen anelse om hvem han er, eller hva han gjør der. Han blir raskt konfrontert av en gruppe bleke menn som stadig hindrer ham i å finne fram til kystbyen Shell Beach, et minne han er bestemt på å søke tilbake til. Dark City har blitt tolket som en gjenfortelling av «Platons hulelignelse» der mennesket er fanget uten å være klar over det, og har etter hvert fått status som en kultklassiker i sjangeren.
Vi befinner oss i år 2019 i Los Angeles, en metropol som har druknet i sin egen forurensning, og hvor alt er mørkt og klamt. Det regner konstant. Deckard er en blade runner på jakt etter fire forsvunnede replikanter som har returnert for å finne sin skaper. Dette er utgangspunktet for en heseblesende jakt gjennom en mørk, futuristisk verden, sterkt inspirert av film noir. Med sin vakre iscenesettelse og komplekse spørsmål er dette en science fiction som krever din fulle oppmerksomhet. Kanskje høstens vakreste mareritt.
Denne gangen tar vi turen til USA, og to helt ulike ungdomsmiljøer som sliter med hver sine utfordringer. Det ene finner vi i et solrikt California, der nettene likevel farges mørke av blod, i Joel Schumachers klassiker The Lost Boys. Det andre finner vi ved et universitet, der et utstøtt broderskap, selveste Deltagjengen, pønsker ut en grusom hevn. Rock Noir Double Bill: kr. 80,- / 100,- for begge filmene.
rock
r i o N
the lost boys
deltagjengen
USA 1987, Regi: Joel Schumacher
National Lampoon’s Animal House
Med: Jason Patric, Kiefer Sutherland, Corey Haim, Dianne Wiest
USA 1978, Regi: John Landis
Engelsk tale, dansk tekst, 35mm, farger, 1t 47min
Med: John Belushi, Tim Matheson, John Vernon, Verna Bloom
FRE 23. aug KL. 18.30
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 48min
FRE 23. aug KL. 18.30
En mor og hennes to sønner flytter til Santa Carla i California. Det tar ikke lang tid før nykommerne er godt integrert på sitt nye hjemsted. Likevel er det noe som skurrer, blant annet plages området av flere forsvinningssaker. Mens den yngste av brødrene blir venn med to selverklærte vampyrjegere, dras den eldste mot vakre Star, som er medlem av en lokal gjeng. Snart tar historien en brå og mørk vending – lukt inn i en ung lengsel etter blod. Det måtte et 80-tall til før Hollywood forstod at vampyr- og tenåringsfilm kombinert har sterk appell hos eventyrhungrig ungdom. Med The Lost Boys ble den kule, rocka tenåringsvampyren – dekadent og udødelig – etablert som arketyp.
John Belushi bekrefter her sitt komikertalent i en film som kom til å innlede «togaparty»-bølgen. Vi er i USA, året er 1962. Ved Faber College er det introduksjonsuke. Det ledende studentbrorskapet er Omegaene. Deltaene har adskillig lavere status. Belushi er anføreren i Deltagjengen, som utmerker seg på negativt vis med sin provoserende oppførsel. Da de blir kastet ut av skolen, lover de hevn mot skoleledelsen. Deltagjengen fikk karakteristikker som: «vulgær», «vital», «gymnasial», «overlesset», «hårreisende», «tøvete» og «løssluppent harselas», og ble raskt et kultfenomen, som fremdeles underholder den dag i dag. cinemateket 5 | 2013 39
BOK OM OG FILM AV OLAV DALGARD:
PROPAGANDA OG POLITISK KULTUR
Gryr i Norden Norge 1939, Regi: Olav Dalgard & Leif Scheen Med: Martin Gisti, Betzy Holter, Ragnhild Hald Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 7min
tir 13. aug kl. 18.00
Olav Dalgard (1898-1980) var dramaturg på Det Norske Teatret i 50 år, målmann, litterat, motdagist, humanetikar, kritikar – og som ein av filmpionerane laga han i alt ni filmar. Jan Olav Gatland, forfattar av den første biografien om Dalgard, innleier kl. 18.00 om den mangfaldige kulturarbeidaren, og fortel om filmane han stod bak. Etter innleiinga blir det pause med boksal før filmframsyninga av Gryr i Norden frå 1939 byrjar kl. 19.15. TYS 13. AUG KL. 18.00
Ønskjer du reservere plass? Send e-post til samlagsrota@gmail.com eller ring 48 31 94 32 ARRANGEMENTET ER EIT SAMARBEID MELLOM VENNELAGET SAMLAGSROTA OG CINEMATEKET.
god som ny Hele den bevarte norske filmarven befinner seg i Nasjonalbibliotekets hvelv. Stadig restaurerer de en rekke norske filmer, og i hvert program vil vi plukke ut en av disse. Det kan være en tittel som ble en stor suksess i sin samtid eller nyter høy status blant filmkjennere, eller det kan være en tittel som har gått i glemmeboken, men som vi mener fortjener en revurdering. Vi lover at det vil bli rom for spennende opppdagelser. I tilknytningen til noen av visningene kan du også få høre filmarkivarene selv fortelle om arbeidet med restaureringene. Følg med på facebook og nettsidene våre for mer informasjon.
40 cinemateket 5 | 2013
Da fyrstikkarbeiderskene om morgenen den 23. oktober 1889 ved Bryn og Grønvold Tændstikfabriker i Kristiania gikk til streik, var det den første store kvinnestreiken i Norge. Norge kom til å spille en pionerrolle i Europa med sin produksjon av arbeiderfilm. I perioden 1928 til 1939 ble det spilt inn ca. 30 filmer, av dem tre langfilmer med Olav Dalgard som regissør. I Gryr i Norden, hans siste og mest helstøpte film, ville han skildre «fyrstikpigernes» streik så nøyaktig og historisk korrekt som mulig.
FLUKT FRA PARADISET Norge 1953, Regi: Toralf Sandø Med: Frank Robert, Pepita Jimenez, Erna Schøyen, Ulf Selmer, Egil Hagen Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 35min
søn 25. aug kl. 18.30, ons 28. aug kl. 20.30
Norsk film på 50-tallet handlet ofte om krigen eller om bolignøden etterpå. Litt andre veier gikk Flukt fra paradiset. Den handlet om en ungkars våknende livsbegjær og opprør mot tredemøllen, vist i kontrastene mellom et slumrende sommer-Norge kontra det sydende Paris, der den tørre lektoren slår seg løs. Den vanligvis overstadig muntre Frank Robert viser her en varere side av sitt talent. Regissøren Toralf Sandø (1899-1970), selv en fin skuespiller, var for sin tid en våre mest allsidige og produktive teater- og filmmennesker. Han laget ti norske langfilmer, blant annet Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946) og spilte også selv i en rekke filmer. Flukt fra paradiset bygget på en novelle av Arthur Omre. Bent Kvalvik
publikums ønskefilmer
THE ARTIST Regi: Michel Hazanavicius Med: Jean Dujardin, Bérénice Bejo, John Goodman Ingen dialog, norsk tekst, DCP, sort-hvit, 1t 40min
SØN 11. AUG KL. 21.00, ONS 14. AUG KL. 18.30, FRE 16. AUG KL. 19.00
THE VIRGIN SUICIDES USA 2000, Regi: Sofia Coppola Med: James Woods, Kathleen Turner, Kirsten Dunst, Josh Hartnett Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 30min
TOR 1. AUG KL. 21.00, SØN 4. AUG KL. 18.30
«All I need is the air that I breathe», synger the Hollies, mens et underlig og himmelsk slør hviler over Cecilia, Mary, Bonnie, Lux og Therese. De fem blonde tenåringssøstrene, med sine gåtefulle smil og tekkelige skjørtelengder, passes nøye på av sine religiøse foreldre. Allerede er de fem noe mystisk og fjernt for guttene i gaten, men ennå mer uoppnåelige skal de bli når Cecilia tar livet av seg. I sjokket og fortvilelsen sperrer herr og fru Lisbon resten av jentene inne, og forbyr enhver aktivitet som kan påminne noen om at de er jenter – i ferd med å bli kvinner.
Det var selvsagt både freidig og småfrekt å lage stumfilm i 2011, men desto mer imponerende når resultatet ble en sprudlende sjarmbombe som dette. The Artist vant flere Oscar (inkludert beste film, regissør og mannlige hovedrolle), og et hundretalls andre priser. The Artist er en romantisk hyllest til 1920-tallets filmindustri i Hollywood, og handler om stumfilmstjernen George Valentin, som nekter å tro at talefilmen kan utrydde stumfilmen. Han tar naturligvis feil.
CLASH OF THE TITANS
THE MISFITS
EDDIE LEKER MED DØDEN
Gudenes krig
USA 1961, Regi: John Huston
Cartes sur table
USA 1981, Regi: Desmond Davis
Med: Clark Gable, Marilyn Monroe, Montgomery Clift
Spania/Frankrike 1966, Regi: Jesus Franco
Med: Harry Hamlin, Burgess Meredith, Maggie Smith,
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 4min
Med: Eddie Constantine, Françoise Brion, Sophie Hardy
Ursula Andress
TIR 6. AUG KL. 21.00, ONS 7. AUG KL. 21.00,
Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 32min
Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 58min
FRE 9. AUG KL. 21.00
FRE 2. AUG KL. 18.30, TIR 6. AUG KL. 18.30
Roslyn Taylor er nyskilt og ensom. Hun blir kjent med enkemannen Guido, som presenterer henne for sin individualistiske cowboy-venn Gay, som Roslyn forelsker seg i. Sammen med en rodeorytter drar de alle for å jakte på villhester. Roslyn reagerer imidlertid sterkt på mennenes behandling av hestene. Monroe var i svært dårlig psykisk form under innspillingen av The Misfits, men likevel klarte hun å yte sitt beste i rollen, og karakteren Roslyn har i ettertid blitt stående som hennes beste og mest nyanserte rolleprestasjon.
Vi befinner oss på midten av 60-tallet. James Bond var nå etablert som prototypen på den hemmelige agenten, med sine futuristiske hjelpemidler, mens Lemmy Caution var den hardkokte og noe mer jordnære franske varianten. Den nylig avdøde eurotrash-maestro Jesus Franco samarbeidet her med manusforfatteren Jean-Claude Carrière, og sammen gjorde de en vittig, elegant og underholdende kombinasjon av Bond og Caution, med Eddie Constantine som helten.
TOR 22. AUG KL. 20.45, SØN 25. AUG KL. 20.30
For noen år siden gikk den CGI-tunge remaken av denne filmen på norske kinoer. Originalen stammer fra en tid da effekter betydde animerte modeller og kreativ bruk av speil, linser og glass. Den ubestridte mesteren innen dette feltet het Ray Harryhausen og Clash of the Titans var hans siste større prosjekt. I denne fornøyelige historien fra den greske gudeverden fikk han brukt hele sin kompetanse, og fortsatt i dag fryder den med sine monstre, flygende hester og sjalu guder.
cinemateket 5 | 2013 41
troll i eske
troll i eske SØN 4. AUG KL. 21.00, SØN 1. SEPT KL. 21.00
Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, I de beste hjem, Call Girl og mange, mange flere.
AISTHESIS Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement. Fredag 30. august kl. 18.00 vil Ståle Rainer Strøm Finke holde foredraget «Oslo som mytisk-poetisk sted» før Joachim Triers Oslo, 31. august (2011) vises. Ståle Rainer Strøm Finke er professor i filosofi ved NTNU. Han er blant andre en av forfatterne bak «Håvard Vikhagen: Tilnærminger til maleriet», og har skrevet en rekke artikler om forholdet mellom kunst og filosofi. Oslo 31. august er Joachim Triers andre spillefilm. Den skildrer et døgn i hovedpersonen Anders liv, og er en sterk skildring av et menneske som befinner seg i en dyp krise. Oslo danner bakteppet for dramaet. Filmen har blitt vist ved en rekke utenlandske filmfestivaler, vunnet flere priser og har også fått kinodistribusjon i USA og Frankrike. Finke vil nærme seg dette eksistensielle dramaet med utgangspunkt i hvordan filmen etablerer erfaringen av byen som mytisk landskap for 42 cinemateket 5 | 2013
både protagonisten og publikum. Hovedkarakterens eksistensielle og sosiale fremmedgjøring er knyttet til en grunnleggende forrykkelse av landskapet. Den samme fremmedgjøringen gjør det mulig å erfare bylandskapets skjønnhet på avstand. Samtidig er protagonisten i denne ambivalente stillingen absorbert i det urbane landskapets overganger og årstider på en slik måte at forholdet mellom det indre og det ytre tildrar seg på en særdeles skjebnesvanger måte – en utvikling filmmediet fremstår som særdeles egnet til å få frem.
PROGRAMKATALOG 96 – 5/13 Redaktører Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no), Tito Pannaggi (tito.pannaggi@nfi.no)
cinemateket
BILlEdREDAKTØR og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi, Greg Pope. Takk til Per Haddal, Bent Kvalvik og Bård Yden for omtaler. Takk til Jan Troell Kjetil Kvale Sørensen, Håvard Oppøyen, Bent Kvalvik, Arild Jørgensen, Maria Fosheim Lund – Nasjonalbiblioteket Marianne Jerris – Det Danske Filminstitut (Filmarkivet) Danial Brannstrom – Svenska Filminstitutet (Filmarkivet) Irene Torp Halvorsen – Norsk Filmklubbforbund Anne Marte Nygaard, Øistein Refseth – Arthaus Rasmus Krogh – Nordisk Film Erlend Rydning Aksel Kielland Kjetil Schjander-Larsen Marte Marstrand, Karianne Bjellås Gilje – Norsk Form DogA Youn Ji – Autlook Films Anna de Manincor – ZimmerFrei Maddalena Prezioso – Bêka & Partners Ori Bader – Cinephil Linn Carin Dirdal – Oslo Arkitekturtriennale Marius Olsen – Voices Music & Entertainment Per Haddal Dominique Lebrun, Guillaume Poirier – Institut Français Nicholas Varley, Mark Truesdale – Park Circus Bård Ydén – Skeive Filmer Sverre Tusvik, Anne Liv Hovda Tresselt – Samlaget Jan Olav Gatland Vennelaget Samlagsrota Filosofisk supplement Ståle Rainer Strøm Finke Aashild Grana – Nordland kunst- og filmfagskole annonser Vigleik Johannesen (cinemateket@gmail.com) Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lisekihle@gmail.com) DIREKTØR, NORSK FILMINSTITUTT Nina Refseth CINEMATEK-LEder Jan Langlo DAGLiG DRIFT / PROGRAMARBEID Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi andre medarbeidere Fredrik Andersen (maskinist og trivselsvakt), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Ole Jakob Erdal (maskinist),Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), Magnus R. Krogh (maskinist), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), David Ådalen (maskinist). kino-koordinator Nikolai Fuglerud
CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo Billetter Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). Medlemskort Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år. Som medlem får du følgende fordeler: - redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær - tilbud om hjemsendt programkatalog - medlemskort gjelder som festivalkort ved Film fra sør-visninger på Cinemateket - rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no. Forestillinger: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk Aften Aften, samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt. Telefon sentralbord 22 47 45 00 Telefon billettluke 22 47 45 89 Fax 22 47 45 99 Epost: cinemateket@nfi.no Internett: www.cinemateket.no Facebook: Cinemateket i Oslo Twitter: cinemateket
kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 7000 eksemplarer
cinemateket 6 | 2012 43
B
44 cinemateket 6 | 2012
Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo