Cinemateket programkatalog Januar/Februar 2014

cinemateket 1/2014

programkatalog nr. 98 januar/februar 2014

ANDREJ TARKOVSKIJ • JANE CAMPION • WONG KAR-WAI • DEN UNGE LARS VON TRIER • TONY RICHARDSON • OLEKSANDR DOVZHENKO

cinemateket 6 | 2012 1

S. 6 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley S. 29 A TASTE OF HONEY Tony Richardson S. 10 ANDREJ RUBLJOV Andrej Tarkovskij S. 31 ARSENAL Oleksandr Dovzhenko S. 27 ASHES OF TIME Wong Kar-wai S. 32 BIG PARADE, THE King Vidor S. 17 BREAKING THE WAVES Lars von Trier S. 20 BROEN OVER KWAI David Lean S. 27 CHUNGKING EXPRESS Wong Kar-wai S. 10 DAMPVEIVALSEN OG FIOLINEN Andrej Tarkovskij S. 27 DAYS OF BEING WILD Wong Kar-wai S. 31 DEN FORHEKSEDE SKOG Oleksandr Dovzhenko S. 32 DEN STORE ILLUSJONEN Jean Renoir S. 33 DET HVITE BÅNDET Michael Haneke S. 36 DREAM THAT KICKS, THE Diverse S. 19 EN ENGEL VED MITT BORD Jane Campion S. 20 EN HERRE MED BART Alfred Maurstad S. 16 EPIDEMIC Lars von Trier S. 16 EUROPA Lars von Trier S. 25 EXPOSED Beth B. S. 6 finsterworld Frauke Finsterwalder S. 16 FORBYTELSENS ELEMENT Lars von Trier S. 41 FORESTER, THE Claus A. Breda-Gulbrandsen S. 41 FRANCES HA Noah Baumbach S. 33 GALLIPOLI Peter Weir S. 7 GANG’S ALL HERE, THE Busby Berkeley S. 12 GENERALEN Buster Keaton S. 27 IN THE MOOD FOR LOVE Wong Kar-wai S. 33 INTET NYTT FRA VESTFRONTEN Delbert Mann S. 10 IVANS BARNDOM Andrej Tarkovskij S. 33 JOHNNY GOT HIS GUN Dalton Trumbo S. 31 JORD Oleksandr Dovzhenko S. 40 KERTU Ilmar Raag S. 10 KILLERS, THE Andrej Tarkovskij S. 38 KIRSEBÆRBLOMSTER Doris Dörrie S. 29 LONELINESS OF A LONG DISTANCE RUNNER, THE Tony Richardson S. 29 LOOK BACK IN ANGER Tony Richardson S. 35 MARKETA LAZAROVA František Vlácil S. 11 NOSTALGHIA Andrej Tarkovskij S. 11 OFFERET Andrej Tarkovskij S. 7 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone S. 41 PAT GARRETT & BILLY THE KID Sam Peckinpah S. 19 PIANO Jane Campion S. 39 POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE Foredrag S. 10 REGI: ANDREJ TARKOVSKIJ Michal Leszczylowski S. 17 RIKET I Lars von Trier S. 17 RIKET II Lars von Trier S. 42 ROSER TIL MONICA Bjarne Andersen S. 10 SOLARIS Andrej Tarkovskij S. 11 SPEIL Andrej Tarkovskij S. 11 STALKER Andrej Tarkovskij S. 19 SWEETIE Jane Campion S. 40 TOUCHY FEELY Lynn Shelton S. 42 TROLL I ESKE Overraskelse!

S. 7 VANISHING OF THE BEES George Langworthy & Maryam Henein S. 41 VIKINGene Richard Fleischer S. 38 VISUAL ACOUSTICS Eric Bricker S. 32 WESTFRONT 1918 G.W. Pabst S. 40 WHY DON’T YOU PLAY IN HELL? Shion Sono

side 8

innhOld 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 4 ARRANGEMENT OG INFO 5

HVA ER et cinematek?

6

månedens film

Den tyske overraskelsen Finsterworld og Ben Wheatleys A Field in England

7 månedens Klassiker I januar og februar kan du se Sergio Leones Ondt blod i vesten og Busby Berkely- musikalen The Gang’s All Here.

7 månedens DOKUMENTAR Alarmerende om biene i Vanishing of the Bees.

8 ANDREJ TARKOVSKIJ Opplev filmene til en av filmens aller største og mest visjonære kunstnere.

12 STUMFILMKONSERTEN

Se Buster Keatons Generalen med levende musikkakkompagnement av Kjetil Schjander-Larsen.

14 DEN UNGE LARS VON TRIER

Den tidlige karrieren til dansk films enfant terrible.

18 JANE CAMPION

Vi setter opp hennes tre første genistreker.

side 26

side 18

side 28

20 FILMSALONGEN

Per Haddal inviterer til filmvisning og samtale.

21 KALENDER

Oversikt over alle visningene i programperioden.

25 rock noir

Burlesqueaften med Beth B.’s nye dokumentar Exposed.

26 wong kar-wai

Fire av Hong Kong-auteurens beste filmer.

28 tony richardson

Regissøren av tre britiske realistiske klassikere.

30 OLEKDANDR dovzhenko

En av tidenes mest undervurderte regissører, og mannen bak enestående stumfilmer som Arsenal og Jord.

32 DEN FØRSTE VERDENSKRIGen

Sju filmer om den første verdenskrigen.

35 torsdagsfilmen

Torsdagsfilmen vender tilbake.

36 THE DREAM THAT KICKS

Kurator Greg Pope presenterer kunstfilm og filmkunst.

38 DESIGN og ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

Filmer med fokus på tema innen arkitektur og design.

39 POPULÆRKULTURELL KOMPETANSE

Foredrag om populærkultur ved Erlend Rydning og Aksel Kielland – denne gangen om amerikansk tv-animasjon fra 90-tallet.

40 SPESIALVISNINGer

Tre nye og svært forskjellige filmer: Touchy Feely, Kertu og Why Don’t You Play in Hell?

41 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

En salig miks basert på deres ønsker.

41 NORSK KORT

The Forester, basert på plata til Susanna and Ensemble neoN, med mer.

42 GOD SOM NY

Restaurerte utgaver av norske filmer.

42 FILM OG PSYKOANALYSE

Wong Kar-wais In the Mood for Love i et psykoanalytisk perspektiv.

42 TROLL I ESKE

Cinematekets overraskelsesfilm.

43 INFORMASJON

Praktisk informasjon og kontaktdetaljer.

arrangement og info

VANISHING OF THE BEES En av våre mest populære filmer i fjor var dokumentaren More Than Honey, som fortalte om trusselen som jordens bier og mennesker står overfor. Som Månedens dokumentar i februar viser vi Vanishing of the Bees som også tar for seg bienes utfordringer. Fredag 14. februar kl.

18.00 innleder Claus D. Kreibich, birøkter og avdelingsingeniør for birøkt ved NMUB (tidligere UMB) på Ås, kveldens visning av filmen.

Nye visningstidspunkt Vi justerer våre faste visningstidspunkt. Fra og med januar 2014 begynner filmene i Lillebil ordinært kl. 18.00 og 20.00, mens Tancredvisningene begynner kl. 19.00 og 21.00, slik de har gjort tidligere.

Populærkulturell kompetanse Torsdag 6. februar kl. 18.00 står Aksel Kielland og Erlend Rydning klar for å heve din populærkulturelle kompetanse. Denne gangen fokuserer de på amerikansk tv-animasjon fra 1990-tallet. Først blir det et foredrag på ca 90 minutter, deretter vil du få se utvalgte episoder fra «Beavis & Butthead», «Ren & Stimpy», «Cow and Chicken», «Dexter’s Laboratory», «Venture Brothers» og «Adventure Time», med en kort innleding til hver episode. Filmvisningen varer i ca to timer. Billettprisen på kr. 80 inkluderer både foredrag og filmvisning.

RIKET-maraton susanna på film Fredag 31. januar kl. 19.00 viser vi kortfilmen The Forester og et utvalg andre musikkvideoer som Claus A. Breda-Gulbrandsen har laget for Susanna and ensemble neoN. 4 cinemateket 1 | 2014

Lars von Triers tv-serie Riket tømte gatene i Danmark, og vakte skrekkblandet fryd her hjemme også. Når vi nå setter opp von Triers første filmer, henter vi inn 35mm-kopiene av Riket og Riket II i januar, og tilbyr deg muligheten til å se dem sammenhengende. Et uhyggelig dobbeltmaraton med andre ord.

Foto: Roy Olsen

hva er et cinematek?

Mannen og maskinen Når du ser en film på Cinemateket, er det en etappe i en lengre stafettrunde, som begynner med en programidé og slutter med en videreforsendelse av en filmkopi til et filmarkiv eller en filmfestival. Og i midten, som selve hovedetappen, finner vi fremvisningen av filmen. Vi har tatt en prat med David Løite, som er en del av maskinistteamet på Cinemateket, for å gi deg et lite innblikk i hva en kinomaskinist egentlig gjør.

Det var i Freia-kiosken på Kongsberg Kino det hele begynte. Det var der David hadde fått seg jobb, men han avanserte etter hvert til billettsalg, før interessen for film og teknikk førte ham inn i maskinrommet. - Jeg har jobbet som kinomaskinist i snart 25 år nå. Etter årene i Kongsberg begynte jeg som maskinist ved IMAX-kinoen da den åpnet i 1998. Jeg har også jobbet som driftssjef ved Sandvika kino. Å jobbe ved en kommersiell kino er noe helt annet enn et cinematek, forteller David, jeg hadde aldri kjørt arkivfilm før jeg begynte å jobbe her. I dag er det vi gjør her helt unikt, det er jo nesten utelukkende ved cinematekene at man kan vise film på 35mm i Norge i dag.

På Cinemateket viser vi film i flere ulike format. 35mm dominerer, iblant kjører vi 16mm og 70mm, i tillegg til at vi viser film i ulike digitale formater i 2K- og 4K-kvalitet. Hvert format har sine «kjøreregler» og utfordringer. En digital film er strengt tatt en fil som er lastet inn på en server. En 35mm-kopi er adskillige kilo og meter med film. Den må gjøres klar ved å spoles opp på spoler. Når filmen vises, alternerer maskinisten mellom to fremvisere. Første akt vises fra den ene, så er det en overkjøring og andre akt vises fra den andre. Så gjør maskinisten klar akt tre på den første maskinen, og slik fortsetter det til filmen er ferdig.

– Når vi viser stumfilm er det også andre ting som må ordnes. Stumfilm ble ofte spilt inn i lavere hastighet, og må da vises i lavere hastighet.

Det er ikke alltid at filmkopiene er merket med informasjon om dette.

Da hender det at vi må teste filmen for å finne ut hva som er riktig. Du må iblant være detektiv i en jobb som dette, men det ligger jo mye informasjon bare i produksjonsåret på en film. Du vet når stereofilm, Dolby SR eller widescreen 1:1.85 kom, ja til og med produksjonsselskapet til filmen kan fortelle deg mye om hvordan filmen skal projiseres.

Hvilke filmer liker du best å kjøre?

– 70mm er gøy! Ellers er det når jeg viser en original 35mm-kopi i supergod kvalitet. En kopi som laboratoriet har gjort en god jobb med og som er uten slitasje, da ser man virkelig at det analoge er helt overlegent det digitale. Du må også jobbe mer med projeksjon av 35mm.

Det er et fysisk format. Det er som med vinyl, det er morsommere enn bare å trykke play. Det føles mer ekte.

Er det mange som lurer på hva som skjer inne i et maskinrom?

– Ja, sier David, unger pleier ofte å kikke inn gjennom projeksjonsluka før filmen begynner, mens voksne gjerne ser inn når døra er åpen. Hvis det kommer folk som har jobbet som maskinister selv, vil de gjerne gå inn og se hva vi har av utstyr. Det er moro det! Jeg liker å jobbe her, her handler det ikke om popcorn, men om filmkultur. Det er filmen som er i fokus, avslutter David. cinemateket 1 | 2014 5

MÅNEDENS FILm I konseptet Månedens Film viser vi nye filmer som ellers ikke får kinodistribusjon i Norge, men som vi mener er så gode og interessante at de likevel fortjener å bli vist. I januar viser vi den tyske filmen Finsterworld, som er morsom, mørk og annerledes film som Frauke Finsterwald har laget sammen med mannen sin, forfatteren Christian Kracht, som Karl Ove Knausgård ga ut i 2013 på sitt forlag Pelikanen. En sylskarp, desillusjonert komedie som kan minne om både Wes Anderson, Tom Tykwer og Ghost World, og samtidig en film som sier noe om Tyskland i dag - og hvorfor det tyske flagget er så stygt...

I februar vender vi tilbake til et filmtalent som vi har blitt svært glade i. Ben Wheatley gjorde den foruroligende Kill List (månedens film i mars 2012) og er nå aktuell med Sightseers på norske kinoer (Troll i eske desember 2013). Derfor er det en stor glede å allerede nå kunne presentere hans nye film for vårt publikum – A Field in England. Vi befinner oss i Cromwells England, men det er ingen tvil om at vi er i Wheatleys univers. Like mørk, illevarslende vakker og intrikat som det meste som kommer fra hans og hans kones (manusforfatter og klipper Amy Jump) kreative hjerner.

finsterworld

A Field in England

Tyskland 2013, Regi: Frauke Finsterwalder

Storbrittannia 2013, Regi: Ben Wheatley

Med: Christoph Bach, Margit Carstensen, Jakub Gierszal, Johannes Krisch

Med: Michael Smiley, Reece Shearsmith, Julian Barratt

Tysk tale, engelske tekster, DCP, farger, 1t 31min

Engelsk tale, svensk tekst, DCP, sort-hvit, 1t 30min

FRE 10. JAN KL. 1900, SØN 12. JAN KL. 2100, TIR 14. JAN KL. 2100,

TOR 13. FEB KL. 19.00, FRE 14. FEB KL. 21.00, SØN 16. FEB KL. 20.00,

ONS 15. JAN KL. 2100, TOR 16. JAN KL. 1900, SØN 19. JAN KL. 2100,

TIR 18. FEB KL. 19.00, ONS 19. FEB KL. 20.00, FRE 21. FEB KL. 20.00,

ONS 22. JAN KL. 2100, TOR 23. JAN KL. 2100, FRE 24. JAN KL. 2100,

SØN 23. FEB KL. 18.00, TIR 25. FEB KL. 18.00, ONS 26. FEB KL. 18.00,

SØN 26. JAN KL. 2100

FRE 28. FEB KL. 21.00

Finsterworld er en mesterlig provokasjon, en ny type tysk film. Den skarpe historien er skrevet av Frauke Finsterwalder i samarbeid med sin mann, den sveitsiske forfatteren Christian Kracht (Norgesaktuell med sin nyeste roman, «Imperium» på Karl Ove Knausgårds forlag Pelikanen.)

Regissør Frauke Finsterwalders debutfilm er full av ondsinnede observasjoner og skarpe kommentarer, proppfull av ironi og beksvart humor fra begynnelse til slutt. I denne versjonen av Tyskland skinner alltid solen og alle er vakre, høflige og lykkelige – helt til de avslører sine mørkere sider og vi oppdager hvor kort avstanden er fra idyll til inferno.

Filmen tar oss med på en rundreise i et surrealistisk Tyskland. Vi møter en rekke karakterer som er tilknyttet hverandre via familie eller rene tilfeldigheter – politimannen i bjørnekostyme, dokumentaristen som ikke finner en interessant historie, pedikyristen som samler på sin aldrende klients hudrester, det velstående paret som nekter å sitte i en tysk bil, historiestudenten som er uinteressert i klassens besøk i en konsentrasjonsleir, samt mannen som trener en ravn i skogen. (OIFF)

I 2012 viste vi en av Ben Wheatleys tidligere filmer som månedens film – Kill List. I Wheatleys fascinerende verden hersker mørket, og dypt nede i korrumperte sinn rører det seg noe okkult og uforklarlig.

I sin aller nyeste film forsker han videre på denne sammenhengen, og her er skrittet tatt fullt ut – vi befinner oss i en tid hvor troen på magi og alkymisme er reell. Settingen er under den engelske borgerkrigen (rundt 1650), som på mange måter handlet om kongens, religionens og folkets makt. På en finurlig måte speiler Wheatley disse temaene i sin film, som i sin helhet utspiller seg på en vakker eng på et ikke navngitt sted i England. Nærheten til jorden, en nesten panteistisk hyllest til , eller frykt, for naturens krefter, gjennomsyrer filmen.

En liten gruppe menn forlater, tilsynelatede uavhengig av hverandre, et større slag, lokket av utsiktene til skummende ale. Men der ute venter det store mørket, og selv om det er menneskene som utfører handlingene, er det nærmest som om ondskapen kommer fra landskapet selv.

A Field in England er en labyrint, en gåtefull fabel, som slett ikke gir fra seg sine hemmeligheter med letthet. Men den er også et visuelt mesterverk, med enkeltsekvenser som vil leve lenge hos tilskueren. Er den kun en psilocybin-indusert hallusinasjon, okkult skrekkfilm eller en intellektuell lek med publikum? Wheatley selv gir ingen svar, men demonstrerer med A Field in England nok en gang sitt makeløse talent. En filmopplevelse det er behov for å snakke om etterpå…

6 cinemateket 1 | 2014

g

MÅNEDENS klassiker og dokumentar Månedens klassikere er filmhistoriske perler som foreligger i nye eller restaurerte versjoner. Denne gangen har vi valgt ut to filmer som er svært musikalske, på hver sin måte. «Det tok meg lang tid å skjønne hva det var som gjorde at jeg liker Ondt blod i vesten,» sa Martin Scorsese. «Musikken, bildebruken, kamerabevegelsene, karakterene (...) det er opera. Italienerne lager ikke westernfilmer, de lager opera

for i dag.» Den andre klassikeren er Busby Berkeleys fargesprakende «1943 Technicolor freak-out» The Gang’s All Here, som er en filmatisk godtepose med «the Brazilian bombshell» Carmen Miranda i overdådig utfoldelse. I Månedens dokumentar skal det på nytt handle om problemet med at de livsviktige honningbiene dør ut, og de dramatiske konsekvensene dette har for planeten vår.

Ondt blod i vesten

The Gang’s All Here

vanishing of the bees

Once Upon a Time in the West / C’era una volta il West

USA 1953, Regi: Busby Berkeley

USA 2009, Regi: Maryam Henein, George Langworthy

Italia / USA 1968, Regi: Sergio Leone

Med: Alice Faye, Carmen Miranda, James Ellison, Phil Baker

engelsk tale, utekstet

Med: Charles Bronson, Henry Fonda, Claudia Cardinale

Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 43min

blu-ray, farger, 1t 32min

Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 2t 45min

TOR 13. FEB KL. 18.00, SØN 16. FEB KL. 19.00,

FRE 14. FEB KL. 18.00 (MED INNLEDNING av claus

TIR 28. JAN KL. 20.00, FRE 31. JAN KL. 20.00,

TOR 20. FEB KL. 19.00, FRE 21. FEB KL. 19.00, SØN 23.

d. kreibich), SØN 16. FEB KL. 16.00, TIR 18. FEB KL.

SØN 2. FEB KL. 20.00, TOR 6. FEB KL. 18.00,

FEB KL. 19.00, TOR 27. FEB KL. 18.00

20.15, ONS 19. FEB KL. 18.00, TOR 20. FEB KL. 21.00

The Gang’s All Here er en skikkelig kultklassiker blant de utallige amerikanske filmmusikalene. Åpningssekvensen er legendarisk: «The Lady in the Tutti-Frutti Hat», med Carmen Miranda, som var en megastjerne i USA under krigen, er et overdådig nummer, som fikk problemer med sensuren i flere land siden de lettkledde dansedamene følsomt håndterte veldig store, fine bananer.

Filmregissøren og koreografen Busby Berkeley var en viktig kreativ skikkelse innen musikalfilmsjangeren fra 1930 til 1950. Han lot ikke sine dansere begrenses av teaterscenen, men lot dem danse videre ut i «virkeligheten» i påkostete filmsett og scenografi. Han var også kjent for sin dristige koreografi, ganske seksuelt ladede danser, og ikke minst for at han ved kreativt kamerabruk fikk danserne og kulissene til framstå i overdådige, kaleidoskopiske former på lerretet. Berkeley gjorde virkelig dansenumrene til film, i The Gang’s All Here presentert i strålende Technicolor, og godt understøttet av Benny Goodman og hans orkester.

Over hele verden ser vi at honningbiene dør ut, av årsaker vi ikke har full oversikt over.

Fenomenet, som omtales som «colony collapse disorder», innebærer en dramatisk krise i birøkterbransjen, med vidtrekkende konsekvenser for verdens matproduksjon. Bier befrukter plantene som gir oss epler, brokkoli, melon, løk, kirsebær og hundrevis av andre frukter og grønnsaker - anslagsvis en tredjedel av maten som ender på våre tallerkener kan vi takke biene for. Vanishing of the Bees følger to amerikanske birøktere som kjemper en hard kamp for å holde liv i bikoloniene sine, og å få satt dette livsviktige spørsmålet på den politiske dagsordenen. «This Bee Movie has a real sting.» (The Times) Filmen presenteres i samarbeid med birøkterforeningen BYBI. Claus D. Kreibich, birøkter og avdelingsingeniør for birøkt ved NMUB (tidligere UMB), Ås, vil holde innlegg før filmen 14. februar kl 18.00.

FRE 7. FEB KL. 20.00, SØN 9. FEB KL. 20.00

Tre revolvermenn kommer til en øde togstasjon. Det er ingen der, bortsett fra en halvtomsete stasjonsmester og en taus indianerkvinne.

Flere minutter passerer, så hører vi en hvinende togfløyte. Toget stanser på stasjonen, men ingen går av. De tre mennene ser på hverandre i villrede. Så hører vi toner fra et enslig munnspill. På den andre siden av sporet står Charles Bronson, The Man with the Harmonica. En kort samtale, en kjapp skuddveksling, og etterpå ligger fire menn på perrongen. Det er kun én som reiser seg.

Denne nesten pinefullt langsomme scenen, som dirrer av tjukk forventning, varer i 14 minutter, og setter tonen for den kanskje beste, og mest atypiske, western-filmen som noen gang er laget. «Ondt blod i vesten er som en filmskole i seg selv,» har Quentin Tarantino sagt om denne hyper-filmatiske klassikeren, så rik på stemninger og så musikalsk regissert at handlingen egentlig ikke synes viktig i det hele tatt, bare måten den fortelles på.

cinemateket 1 | 2014 7

«Bilder, visuelle bilder, er langt bedre til å oppnå dette målet enn noen ord, spesielt nå, når verden har mistet all mystikk og magi, og tale har blitt erstattet av prat, tomt for mening.»

ANDREJ TARKOVSKIJ – BETRAKTNINGER I ET SPEIL – Andrej Tarkovskij er en av filmhistoriens udiskutabelt største kunstnere. Hans dypt personlige og poetiske filmer har betydd svært mye: for filmelskere, for filmskapere, for filmen som kunstform. Samtidig opplevde Tarkovskij å nå ut med sine filmer, ikke bare til et hjemlig publikum, men også et vestlig, i en tid da det ikke var en selvfølge. I dag, nesten 30 år etter sin død, er hans posisjon like sterk, og filmene hans fortsetter å bevege, berøre og fascinere. Ikke alltid like forståelige, men fulle av stemninger, spenninger, rom og muligheter. Cinemateket har i denne serien samlet åtte av Tarkovskijs filmer, i tillegg til at vi også viser dokumentarfilmen Regi: Andrej Tarkovskij.

Andrej Tarkovskij studerte ved Statens Filmskole i Moskva i perioden 1954 til 1960. Der ble han kjent med blant andre Andrej MikhalkovKontsjalovskij og sin fotograf gjennom mange år, Vadim Jusev. Alle lot de seg fascinere av vestlige filmskapere som Buñuel, Bresson og Bergman. Tarkovskij fullførte sin eksamensfilm, Dampveivalsen og fiolinen i 1960, en lang kortfilm på 46 minutter, som nesten uten dialog forteller historien om en liten gutts vennskap med arbeideren som asfalterer gårdsplassen hans. I 1962 debuterte han som spillefilmregissør med Ivans barndom. Tarkovskijs idémessige og estetiske prinsipper 8 cinemateket 1 | 2014

fremgikk tydelig allerede da. Filmens stil – preget av ekspresjonisme – er ikke et resultat av en ung filmskapers hang til formelle eksperimenter, men et dramatisk og billedlig uttrykk for et barns psykologiske tilstand. Mange av bildene drar vi kjensel på i de senere filmene Andrej Rublov og Solaris, som eksempelvis vannsymbolikk og scener med hester.

Filmer i Sovjet I årene mellom 1962 og 1979 regisserte Andrej Tarkovskij fem store

filmer i Sovjetunionen – én film hvert tredje eller fjerde år. Et stort antall av filmene hans, kanskje i størst grad Andrej Rublov (som man oppfattet som skremmende, obskur og uhistorisk), ble lenge tilbakeholdt av myndighetene, men alle ble de etter hvert vist for et hjemlig såvel som et vestlig publikum. Det faktum at han unnslapp å bli kneblet og fikk fortsette å lage film tross turbulens, kan tyde på at systemet ikke var fullt så ensartet som det ofte har blitt fremstilt. Tarkovskij hadde simpelthen venner såvel som fiender, som blant andre Eisenstein hadde hatt før ham. Kampene som Tarkovskij måtte kjempe, der han ofte ble hjulpet av ren flaks og slump, kan føres tilbake til lignende cineastiske kamper utkjempet i Sovjetunionen på 30- og 40-tallet. Da sto en ovenfor det samme åpenbare paradokset: Til tross for den strenge kontrollen som ble ført over sovjetisk kultur, fortsatte verker med stor åndelig integritet og ærlighet å dukke opp.

Science fiction Under den vedvarende turbulensen skapt av Andrej Rublov, kunne det se ut som om Tarkovskij søkte tilflukt i science fiction med filmen Solaris, som for å legge bak seg sine jordiske problemer. Likevel uttalte Tarkovskij om filmen: «Ideen jeg hadde under innspillingen var å overføre hele handlingen til Jorden. Jeg lyktes ikke.» Men filmen er vel så mye «moral fiction» som science fiction. Tarkovskij lanserte filmen som et svar på Kubricks 2001 – en romodyssé og påpekte som en direkte kritikk av Kubrick det naive i å søke universelle sannheter om omgivelsene uten engang å kjenne ens eget indre univers.

En fragmentert selvbiografi Speil, hans neste film, representerer en fragmentert selvbiografi: «Det er historien om min mor og således en del av mitt eget liv,» har Tarkovskij uttalt. «Filmen inneholder kun virkelige hendelser. Den er en tilståelse.» Speilet er blitt viet en vesentlig plass i filmhistorien, og andre regissører enn Tarkovskij har utforsket dets magi. Ikke sjelden har kameraet i et rom søkt speilet for å gi sitt subjekt en «dypere dimensjon», en aura av besynderlighet. Blankpussede og reflekterende overflater dukker opp gjennom hele Speil, med en slags taus, nærmest ubevisst tilstedeværelse. Disse overflater og speil synes å avbilde en forbindelse mellom fortid og nåtid. Filmen hevder nemlig at alt er uforanderlig: «Bordet er det samme for bestefaren som for sønnesønnen». Et menneskes liv eksisterer, om det i det hele tatt eksisterer under overflaten, i kontinuiteten fra en generasjon til den neste. Det er viktig å understreke hvor sterkt Tarkovskij trodde på dette. Huset på landet hvor de tidlige scenene i filmen finner sted, er ikke bare modellert etter det huset som han selv vokste opp i; det ble bygget på nøyaktig den samme jordflekken. Ikke nok med det: I og med at det var blitt reist et kollektivbruk på stedet, leide Tarkovskij ett år før innspillingen også jordene rundt familiens tidligere eiendom, slik at han kunne så hvete på åkrene og dermed gjenopplive nok et barndomsminne. Det ironiske er at etter filmingen var over, ble «huset» revet. All film er fiksjon, fantasi. Stadigheten vi søker slipper unna oss.

Nostalgi Med Stalker vendte Tarkovskij tilbake til science fiction, men uten å forlate sin vante tematiske jord. Filmens moral er at kjernen til alt håp er mennesket – ikke en eller annen overnaturlig eksistens. Man kan tolke Stalker dithen at håpet, om enn aldri så ubegrunnet, er nødvendig for at mennesket i det hele tatt skal kunne leve. Ideen om denne

nødvendigheten førte Tarkovskij videre til sin neste film Nostalghia.

Hvor førte så søket etter troen hen, og i hva er troen egentlig uttrykket: i Gud, i fedrelandet, i hjemmet, i mennesket, i savnet etter en barndom? Det finnes tilstrekkelige indikasjoner på alle disse tingene; men i stalkerens – og Tarkovskijs – nostalgi ligger et sterkt savn etter et paradis. Ikke nødvendigvis et tapt paradis, men en utopi som ennå kan nås – i dette livet eller etter døden.

I likhet med Nostalghia – som ble spilt inn i Italia – ble Tarkovskijs siste film Offeret innspilt utenfor Sovjetunionen. Den ble filmet på Gotland i Sverige, av den store Bergman-fotografen Sven Nykvist.

Tarkovskijs siste film er en realistisk lignelse, noe som kanskje kunne ha pekt i retning av lettere tilgjengelighet. Imidlertid blir lignelsens mening holdt ertende utenfor rekkevidde, lik en drøm som oppleves i den største klarhet, men som fordamper i det øyeblikket man våkner. Spørsmålet som blir hengende igjen hos tilskueren blir: I hvilken grad er ofringen som tittelen navngir didaktisk? Er det meningen at vi burde følge den? Utenfor lerretet, i intervjuer fra tiden før han døde, sendte Tarkovskij ut motstridende signaler. På den ene siden erklærte han, som om intet var enklere, at evnen til å ofre seg er den av menneskets kvaliteter som skiller oss fra dyrene. Han inntok også en mer reservert posisjon. «Kunstneren er et lidenskapelig menneske, men han oppløser denne lidenskapen i formene han skaper. Uansett er det å «legge alle ens egne følelser» inn i et kunstverk vulgært.»

En mørk avslutning Det finnes mye mørke og tungsinn i Tarkovskijs siste film, som gjerne kan leses som en dramatisering av dødsangst. Om regissøren visste at han selv var i ferd med å dø da han laget den, forblir et åpent spørsmål.

Det er mulig. Den engasjerer i alle fall kraftfullt med en spesifikk, bearbeidet cineastisk metafysikk. Det er intet å utsette på Tarkovskijs evne til å skape et menneskelig samfunn, og blåse liv i dets borgere med sin egen kunstneriske lidenskap.

Karoline Melli Thomassen cinemateket 1 | 2014 9

andrej tarkovskij

Dampveivalsen og fiolinen + the Killers

Regi: Andrej Tarkovskij

Ivans barndom

Sverige 1988, Regi: Michal Leszczylowski

Ivanovo detstvo

Katok i skripka

Med: Andreij Tarkovskij, Erland Josephson, Sven Nyquist

Sovjetunionen 1962, Regi: Andrej Tarkovskij

Sovjetunionen 1960, Regi: Andrej Tarkovskij

svensk, russisk og engelsk tale, norsk tekst

Med: Nikolai Burljajev, alentin Zubkov

Med: Igor Fomitsjenko, Vladimir Zamanskij

35mm, farger, 1t 41min

Russisk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 35min

Russisk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 46min

SØN 19. JAN KL. 16.00, FRE 7. FEB KL. 18.00

FRE 3. JAN KL. 21.00, SØN 5. JAN KL. 19.00, TIR 7. JAN KL. 19.00

TOR 9. JAN KL. 18.00, ONS 15. JAN KL. 18.00

Dampveivalsen og fiolinen er Tarkovskijs første større verk og hans avgangsfilm fra filmskolen i Moskva. Her møter vi den syv år gamle Sasha som blir ertet av de andre barna fordi han spiller fiolin. Mange av Tarkovskijs karakteristiske trekk finner vi allerede her; kunstens kamp med politikken, den usentimentale poesien, den effektive, men nesten improviserte historiefortellingen, og sist men ikke minst, håpet. Vises sammen med studentfilmen The Killers, basert på Hemingways novelle.

I denne dokumentaren blir vi med på innspillingen av Tarkovskijs siste film Offeret, og får et sjeldent innblikk i hvordan han bygger filmen scene for scene, kombinert med klipp fra tidligere intervjuer. Regi: Andrej Tarkovskij er laget av Michal Leszcylowski, som jobbet med Tarkovskij på Offeret, og som siden har etablert seg som filmklipper for blant andre Lukas Moodyson, Josef Fares og Liv Ullmann. Resultatet har blitt et usedvanlig portrett av en usedvanlig kunstner.

Under den store fedrelandskrigen arbeider gutten Ivan for den sovjetiske hæren med å hente informasjon bak de tyske linjene.

I den første spillefilmen finner vi alle Tarkovskijs varemerker; hans stillferdige poesi, og hans mesterlige måte å hente ut de indre ressursene hos sine skuespillere. Karakterenes indre liv er like viktig som det ytre, og drømmer og minner blir visualisert og bidrar til en løs narrativ struktur.

Andrej Rublov Sovjetunionen 1966-69, Regi: Andrej Tarkovskij Med: Anatolij Solonitsyn, Ivan Lapikov, Nikolai Burljajev Russisk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 3t 1min

SØN 12. JAN KL. 16.00, FRE 17. JAN KL. 19.00

Andrej Rublov er Tarkovskijs legendariske, tre timer lange film i sort-hvitt om ikonmaleren Andrej Rublov, som i en kunstnerisk krise forlater det trygge klosteret og begir seg ut i middelalderens Russland. Hypnotisk, mangefasettert, visuelt praktfull og fascinerende på så mange og til dels uventede måter, er dette Tarkovskij på sitt mest storlagne. The Guardian kåret i 2010 Andrej Rublev til tidenes beste arthouse-film, og hevdet at det er en film som bør oppleves mer enn den behøver å forstås; «We’re reminded of what beauty is. It is as close to transcendence as cinema gets».

10 cinemateket 1 | 2014

Solaris Sovjetunionen 1972, Regi: Andrej Tarkovskij Med: Natalja Bondartsjuk, Donatas Banionis, Jurij Jarvet, Nikolai Grinko Russisk tale, svensk tekst, 35mm, farger, 2t 45min

TIR 21. JAN KL. 20.30, TOR 23. JAN KL. 20.00

Solaris’ idé om et levende vesen av ukjent karakter som lærer menneskene noe om sine innerste følelser og vesen, ligger nær Kubricks visjoner i 2001 – En romodyssé. Men fra dette kosmisk/ religiøse utgangspunktet beveger filmene seg i ulike retninger. Solaris-havet har her en tvetydig funksjon: Et speil med kraft til å gestalte menneskers drømmer og følelser. En nøkkel til bevisstgjøring, men også til galskap.

Solaris er både en poetisk og urovekkende film. Urovekkende fordi den griper tak i oss og setter det irrasjonelle inn i en troverdig sammenheng. Troverdig fordi Tarkovskij bedre enn noen annen regissør makter å gi det tvetydige og poetiske – både i form og innhold – et ansikt på film.

andrej tarkovskij

NostalgHia Nostalghia Sovjetunionen/Italia 1983, Regi: Andrej Tarkovskij Med: Oleg Jankovskij, Domiziana Giordano, Erland Josephson Italiensk og russisk tale, svensk tekst, 35mm, farger, 2t 10min

Speil

ONS 5. FEB KL. 21.00, FRE 7. FEB KL. 21.00

Tserkalo, SovjetUNIONEN 1974, Regi: Andrej Tarkovskij Med: Margarita Terechowa, L. Tarkovskaja, Philip Jankovskij, Ignat Danilitsev Russisk og spansk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit/farger, 1t 48min

FRE 24. JAN KL. 19.00, SØN 26. JAN KL. 19.00, TIR 28. JAN KL. 19.00

Speilet er Andrej Tarkovskijs barndom, knust i tusen fragmenter av tidens tyngde. Å lage Speil var for Tarkovskij en måte å relatere sine egne minner til større spørsmål, om kjærlighet, om minner, om nostalgi og om svik. Ikke mange filmer våger å være så mye film som Speil, hvor alle filmspråkets virkemidler er tatt i bruk, samt at Tarkovskij eksperimenterer med noen nye.

Filmen går gjerne for å være vanskelig, men som vanlig når det gjelder Tarkovskij, bør den ikke møtes med vanlige forventninger. Den bør oppleves med følelsene snarere enn med intellektet.

Isåfall vanker det en unik og helt annerledes filmopplevelse.

På 17-hundretallet ble den russiske musikeren Maximilian Beryózovskij sendt til Italia for å studere musikk og komposisjon. Her bodde han i lengre tid, men valgte til slutt å vende hjem. Kun kort tid etterpå tok han sitt eget liv.

Beryózovskij spiller en viktig rolle i Nostalghia og er en nøkkel til å forstå hva Tarkovskij vil med sin film. Vi møter poeten Gortsjakov på sin reise rundt i Italia på leting etter spor av Beryózovskij, og kanskje viktigere, etter en balanse i sin egen tilværelse.

Offeret Offret, Sverige/Frankrike 1986, Regi: Andrej Tarkovskij Med: Erland Josephson, Susan Fleetwood, Allan Edwall, Svensk og fransk tale, svensk tekst 35mm, farger, 2t 26min

TIR 11. FEB KL. 20.15, ONS 12. FEB KL. 20.00

Stalker Sovjetunionen 1979, Regi: Andrej Tarkovskij Med: Aleksandr Kaidanovskij, Anatolij Solonitsin, Nikolai Grinko Russisk tale, engelsk tekst, 35mm, farger, 2t 40min

ONS 29. JAN KL. 20.30, TOR 30. JAN KL. 20.45, SØN 2. FEB KL. 17.00

Den ytre handlingen i Stalker foregår i en nær fremtid. Det har oppstått et mystisk område hvor naturlovene er satt ut av kraft. Det antydes at området er et resultat av en kjernefysisk katastrofe, eller muligens et resultat av et besøk fra verdensrommet. Nå er sonen sperret av og strengt bevoktet av militære. Inn i dette farlige området følger vi en forfatter og en vitenskapsmann.

Med seg har de en «stalker»; en veiviser som kjenner kunsten å bevege seg gjennom det farlige og uforutsigbare landskapet. Målet for reisen er et rom i sentrum av sonen, der myten forteller at ens innerste ønsker vil gå i oppfyllelse. Stalker er en av Tarkovskijs mest berømte filmer, et kompromissløst og gåtefullt mesterverk som fascinerer stadig nye seere.

Tarkovskijs siste film Offeret ble spilt inn i Sverige med Sven Nykvist som fotograf. Filmen vant juryens spesialpris i Cannes våren ’86, og Tarkovskij døde samme høst.

I Offeret møter vi journalisten Alexander, som skal feire sin fødselsdag med familie og venner. Mot kvelden føres han inn i et mareritt. Krigen har brutt ut, verden står foran sin undergang. Aleksander ber til Gud om å stoppe krigen, og lover at hvis han blir hørt, skal han gi opp alt han har kjært. Neste morgen finner Aleksander verden i sin beste orden igjen og må følgelig holde det han har lovet. cinemateket 1 | 2014 11

Kjetil Schjander-Larsen Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. I år debuterer han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill.

– Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Larsen.

12 cinemateket 1 | 2014

STUMFILMKONSERTEN: The General USA 1926, Regi: Buster Keaton Med: Buster Keaton, Marion Mack, Glen Cavender Stum, engelske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 22min

SØN 26. JAN KL. 18.00

Vi har gleden av å invitere til stumfilmkonsert igjen, og denne gangen har vi hentet frem en av de virkelig store klassikerne, Buster Keatons underholdende Generalen.

Maskiner er et vesentlig handlingsbærende element i mange av Keatons filmer. Men maskinene fungerer ikke, som i Chaplins Modern Times og Fritz Langs samtidige Metropolis, som fremmedgjørende mekaniske innretninger. Så er heller ikke disse maskinene betjent av masser av arbeidere, men styrt av én person. Hos Keaton er det den lille mannens kontroll over de mektige maskinene som implisitt fremhever helten.

Lokomotivføreren Johnnie Gray er like glad i sitt lokomotiv «The General» som i sin vakre utvalgte Annabelle. Når den amerikanske borgerkrigen bryter ut, går Johnnie for å melde seg til tjeneste. Men han blir avvist fordi han kan tjene sitt land bedre som lokomotivfører. Annabelle tror ikke på ham og vil ikke se ham igjen før han er i uniform. Men når fiendene stjeler lokomotivet hans, våkner Johnnie til dåd. Han setter etter med et annet lokomotiv, uvitende om at hans kjære Annebelle befinner seg i godsvognen som fiendene har tatt med seg.

Keatons filmarbeid er preget av en høy grad av perfeksjonisme og Generalen er et godt eksempel på den autentisitet Keaton søkte å oppnå i sine filmer. Landskap og eksteriør svarer i stor grad til faktiske forhold under borgerkrigen og bidrar til å gi Generalen et mer realistisk preg enn andre stumfilmer hadde på den tiden. Noen av filmens aller mest dramatiske scener var svært risikable og ikke minst, ekstremt kostbare å gjennomføre, og de halsbrekkende stuntene – utført uten noe som helst juks – er fortsatt vanvittig imponerende!

cinemateket 1 | 2014 13

Den unge

LARS VON TRIER Lars von Trier er både folkesky vidunderbarn og dansk films «enfant terrible». Han er en genierklært særling, som uten blygsel omtaler seg selv som det største som har skjedd dansk film siden Carl Th. Dreyer. Det er uansett ingen tvil om at Lars von Trier er en av Danmarks viktigste filmskapere. I denne serien viser vi hans fire første spillefilmer, samt den legendariske tv-serien Riket – som opprinnelig ble vist nettopp på kino, på 35mm-film.

14 cinemateket 1 | 2014

«I begynnelsen av 20-årene bestemte Lars seg for å lage tre filmer som alle begynte med bokstaven ‹E›,» sier Triers produsent Peter Aalbæk Jensen. «Han sa at han deretter skulle forandre stil fullstendig og konsentrere seg om skuespillerne. Det som er skremmende, er at han har holdt seg til planen.»

Karrieren til Lars von Trier kan deles i flere deler. I den første delen, som omfatter Forbrytelsens element (Element of Crime), Epidemic og Europa, fremstår von Trier som en svært perfeksjonistisk og formbevisst filmskaper. Filmene er virtuose, sofistikerte og tilsynelatende «perfekte» i all sin formfullendthet. «Jeg hadde et nesten fetisjistisk forhold til filmteknologi,» sa von Trier i ettertid. Forbrytelsens element vant symptomatisk nok den tekniske prisen i Cannes i 1984, en pris von Trier vant igjen i 1991 for Europa, som også vant juryens spesialpris.

Lars von Trier mente selv at han fortjente Gullpalmen dette året og skapte furore ved å omtale jury-formann Roman Polanski som «dverg» fra podiet i Cannes. Faktisk har alle von Triers spillefilmer blitt vist i Cannes, men i 2011 klarte han å bli erklært persona non grata på festivalen etter at han skapte furore på pressekonferansen for Melancholia med noen sleivete, og for ham svært så typiske, bemerkninger om at han «forstår Hitler» og at han selv er nazist.

Ny stil Etter Europa startet et nytt avsnitt i von Triers karriere med den uhyre suksessfulle tv-serien Riket, som tømte gatene i Danmark på fredagskveldene og vakte internasjonal oppmerksomhet. Med Riket fremstod von Trier som en radikalt annerledes filmskaper; den tekniske perfeksjonismen var byttet ut med en visuell uvørenhet som i seg selv var temmelig spesiell. Håndholdt kamera, en abrupt, rastløs klippestil og en sans for humor som tidligere hadde vært vanskelig å spore i filmene hans, var oppskriften i tidenes mest ravende sinnssyke sykehusdrama.

Med Breaking the Waves (1996), en overstadig, eksplosiv hyllest til kjærligheten og det gode i mennesket, beveget von Trier seg igjen over i nytt territorium. «Alle filmene mine hittil har vært så voksne. Denne

gangen følte jeg for å gjøre noe virkelig barnslig, noe om det godes ‘natur’ sett fra en femårings synspunkt». Stilistisk ligger Breaking the Waves i forlengelsen av Riket, men det er uomtvistelig en langt mer «seriøs» film, og Lars von Triers første genuint skuespiller-drevne filmprosjekt, med Emily Watson, Stellan Skarsgård og Katrin Cartlidge i fri, magisk utfoldelse.

Nye retninger Idiotene innledet en ny fase, da von Trier lanserte det filmatiske kyskhetsmanifestet «Dogme 95», hvor han lot skuespillerne for alvor få slippe fri foran kamera. Dette ble fulgt av prosjektet «USA – Land of Opportunities», som skulle være en trilogi, men som foreløpig bare består av Dogville og Manderley.

Med Antichrist ga von Trier oss første del i en ny trilogi, denne gangen om depresjon, komplementert med Melancholia og hans foreløpig siste og mye omtale film, Nymphomaniac, alle tre med sterke rolleprestasjoner av Charlotte Gainsbourg.

Ung og begavet Lars von Trier er en mann av paradokser. Han skyr media som pesten, men er bevisst provokativ når han velger å uttale seg. Han er opprørsk og borgerlig, offentlig og privat, lidenskapelig og tilbakeholden, full av angst og fobier, men også full av mot. «Han er en fascinerende kombinasjon av motsetninger. Det skaper den spenningen arbeidet hans springer ut fra», sa skuespilleren Katrin Cartlidge om von Trier.

Når Lars von Trier nå er aktuell med et av sine største, mest uttømmende og kontroversielle filmprosjekter på mange år, benytter vi anledningen til å snu bunken og gå tilbake til der det hele startet: De tidlige filmene som la grunnlaget for den kultstatusen Lars von Trier har bygget videre på helt siden han som nyutdannet filmstudent stormet inn på scenen som den skamløse, selverklærte verdensmesteren som viste seg fra første stund å være nesten ufordragelig begavet. Den unge Lars von Trier.

Jan Langlo cinemateket 1 | 2014 15

lars von trier 03.01 – 11.02

Forbrytelsens element Forbrydelsens element Danmark 1984, Regi: Lars von Trier Med: Michael Elphick, Me Me Lai, Esmond Knight Engelsk og arabisk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 40min

FRE 3. JAN KL. 1800, TOR 9. JAN KL. 2100, SØN 12. JAN KL. 1900

Forbrytelsens element er en sjeldent original og visuelt imponerende film, og ingen var uenig da den ble tildelt Grand Prix i Cannes i 1984 for beste tekniske bidrag. Filmen er en dyster framtidsvisjon som følger kriminalkommisær Fisher, som blir hentet til Europa for å finne en bestialsk barnemorder. Et uavbrutt regn faller over de nedslammede ruinbyene, årstidene har opphørt. Natten hersker. Alt mens vår kyniske antihelt begynner å miste grepet på situasjonen.

Europa Danmark 1991, Regi: Lars von Trier Med: Jean-Marc Barr, Barbara Sukowa, Udo Kier, Erik Mørk Engelsk og tysk tale, norsk tekst 35mm, sort-hvit/farger, 1t 54min

FRE 7. FEB KL. 19.00, SØN 9. FEB KL. 21.00, TIR 11. FEB KL. 19.00

Lars von Trier lar store doser av filmhistorien, spesielt tysk ekspresjonisme og Orson Welles’, gjennomstrømme Europa, denne mektige fabelen om Tyskland år 0 etter krigen.

Han tar fatt i våre forestillinger om det tyske og vrir dem rundt på særegent svart og humoristisk vis. Europa har form av en hypnose, ispedd montasjelek og flørting med melodramaet, og var Triers avslutning på sin trilogi om det 20. århundrets Europa.

16 cinemateket 1 | 2014

Epidemic Danmark 1987 Regi: Lars von Trier Med: Lars von Trier, Niels Vørsel, Claes Kastholm Hansen, Susanne Ottesen Dansk tale, norsk tekst 35mm, farger/sort-hvit, 1t 46min

ONS 22. JAN KL. 20.00, FRE 24. JAN KL. 18.00, ONS 29. JAN KL. 20.00

Epidemic begynner i kornete sort-hvitt, slik en ekte lavbudsjettsfilm gjerne gjør. Bildene er lettere overeksponerte og skuespillet er keitete, men det tar seg opp. En ung filmregissør (Lars von Trier) kommer til sin manusforfatter (Niels Vørsel) for å skåle over et filmmanuskript de har brukt halvannet år på å gjøre ferdig. Nå har de endelig gjort en avtale med filmkonsulent Claes Kastholm Hansen fra Det danske filminstitut om å presentere prosjektet. Men når de skal skrive ut manuskriptet, viser det seg at harddisken er tom. Niels har ved et ulykkestilfelle klart å slette hele skiten.

De har fem dager på å skrive et nytt manuskript. Niels finner frem skrivemaskinen og skriver: «Kommisæren og luderen. 1. scene.» Deretter blir det stille. Både manusforfatter og regissør innser gradvis at de ikke husker noe som helst. «Slutten av filmen har jeg en vag erindring om,» sier regissøren. «Midten forsvinner i en slags tåke. Men begynnelsen....?»

I stedet begynner de på et helt nytt filmprosjekt. «Epidemic» handler om en ung idealistisk lege, Dr. Mesmer (von Trier, igjen), som bestemmer seg for å ta opp kampen mot en fremadstormende epidemi. Dr. Mesmer trosser spydigheter og trusler fra sine eldre kolleger, og forlater den beskyttede byen for å hjelpe epidemiofrene i verden utenfor.

Samtidig som vi følger manusarbeidet, går vi inn i filmen-i-filmen, som er befriende flott fotografert av Dreyer-fotograf Henning Bendtsen, i en stil som ikke er ulik den Lars von Trier senere perfeksjonerte i Europa. Som wanna-be i skolen av store visuelle mestre (som Dreyer og Tarkovskij) lefler Lars von Trier her med ting han ikke helt er moden for, men han gjør det med en obsternasig frekkhet som på mange måter rettferdiggjør hans prosjekt. Som vanlig er han hinsides pretensiøsitet og pompøsitet med sine mettede, kvasi-sakrale bilder.

Epidemic prøver å være doku-drama, metafilm, B-film, satire og en fortelling om uhygge med tragisk-mytiske overtoner - alt på samme tid. Det spriker i alle retninger, og von Trier viser ikke alltid en like god evne til selvsensur. Epidemic er likevel interessant, kanskje mest som et tidlig, halsbrekkende potpurri over ting han kommer til å gjøre mer av senere.

03.01 – 11.02 lars von trier

Riket I Danmark 1994, Regi: Lars von Trier Med: Ernst Hugo Järregård, Kirsten Rolffs, Ghita Nørby Dansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 4t 29min

del 1: SØN 5. JAN KL. 18.00, FRE 10. JAN KL. 18.00 del 2: SØN 5. JAN KL. 20.30 FRE 10. JAN KL. 20.30

Breaking the Waves Danmark/Nederland/Sverige/Norge/Frankrike 1996 Regi: Lars von Trier Med: Emily Watson, Stellan Skarsgård, Katrin Cartlidge, Jean-Marc Barr, Adrian Rawlins, Udo Kier Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 39min

TOR 30. JAN KL. 20.15, TIR 4. FEB KL. 20.00, ONS 5. FEB KL. 20.00

På et eller annet tidspunkt må Lars von Trier ha innsett at det var noe grunnleggende han hadde misforstått. Med sine fire første filmer – de teknisk virtuose og stilistisk sofistikerte Forbrytelsens element, Epidemic, Medea og Europa – hadde Trier rukket å bli både geniforklart og tilskrevet vidunderbarn-status i Danmark. Men jubelkoret var ikke unisont; kritiske røster påpekte tomheten bak Triers formelle staffasjer og hevdet at han kun bedrev avanserte filmskoleøvelser hvor formen var viktigere enn innholdet og karakterene ikke var stort mer enn bevegelige deler av filmens dekor. Mennesket var fraværende.

Så snudde Lars von Trier på hælen. Han forfattet en intensjonserklæring («Dogme 95») hvor han tok til orde for en estetisk nyorientering som representerte det motsatte av hva han hadde drevet med før. Og han gjorde tv-serien Riket, en sinnsyk mix av såpeopera, sykehusdrama og skrekkfilm, som så ut som en Super 8-home movie, og som tømte gatene i Danmark på de tidspunktene den ble sendt.

Med Breaking the Waves slår Lars von Trier på følelsenes stortrommer for første gang. Denne «larger-than-life» kjærlighetshistorien om Bess og Jan har i Triers støpning blitt et frastøtende vakkert, tåredryppende melodrama komplett med religiøse mirakler og 70-talls hitparade.

Breaking the Waves er 159 følelsesmessig eksplosive minutter skutt i håndholdt Cinemascope og med en bildekvalitet som er så grovkornet og rå at filmen får en slags kvasi-dokumentarisk autentisitet. Kameraet sniker seg rastløst, men insisterende, rundt personene, som om det hele tiden prøver å komme nærmere inn på dem, men aldri kommer nært nok.

Emily Watson spiller den naivt uskyldige Bess, som forelsker seg i oljeplattformarbeideren Jan, som blir hennes første og største kjærlighet. De gifter seg og Bess kaster seg ut i forholdet med en slik hengivenhet at hun knapt kan utstå smerten ved å være adskilt fra Jan når han er ute på plattformen. Så Bess ber til Gud om å sende Jan hjem, men hun hadde ikke helt regnet med å få ham hjem på en sykehusbåre. Jan har vært utsatt for en ulykke og blir bundet til sengen, ute av stand til å bevege seg. Jan overbeviser Bess om at det eneste hun kan gjøre for å holde kjærligheten i live, er å oppsøke andre menn, og fortelle Jan om det etterpå...

Et avsindig, halsbrekkende og isnende nifst sykehusdrama med innslag av såpeopera, farse og skrekkfilm. Handlingen utspiller seg på Rikshospitalet i København, hvor leger og sykepleiere, bl.a. den svenske nevrokirurgen Helmer («Danskjävlar!!!»), bakser med naturlige og overnaturlige problemer. Helmer hater danskene og tar det ikke så tungt at han har feiloperert den lille jenta Mona, mens direktør Mosgaard prøver å få opp arbeidsmoralen med «Operasjon Morgenluft». Intenst spennende og hylende morsom!

RIKET II Danmark 1997, Regi: Lars von Trier Med: Ernst Hugo Järregård, Kirsten Rolffs, Ghita Nørby Dansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 4t 51min

del 1: ONS 8. JAN KL. 18.00, TOR 16. JAN KL. 18.00 del 2: ONS 8. JAN KL. 20.30, TOR 16. JAN KL. 20.30

Nye argumenter for å aldri bli innlagt på det danske Rikshospitalet. Leger, pleiere, pasienter, spøkelser og misfostre dukker opp i en vill, kaotisk runddans. Riket II er om mulig enda sykere og mer heseblesende enn forgjengeren.

Helmer vender tilbake fra Haiti med et heksebrygg som kan gjøre folk til zombier.

Han vil bruke det på Krogshøj, som sitter på fellende bevis mot ham i Mona-saken. Imens har Judith født en grotesk vanskapning, som vokser i et skremmende tempo. De to oppvaskhjelpene er skjønt enige om at noe er alvorlig galt. cinemateket 1 | 2014 17

Etter flere kortfilmer og et sveip innom tv, spillefilmdebuterte newzealandske Campion med den sorte komedien Sweetie i 1989, som hun for øvrig skrev sammen med nevnte Gerard Lee. Året etter kom En engel ved mitt bord, både som tv-serie og spillefilm. Så i 1993 skrev Jane Campion seg inn i historiebøkene med publikumssuksessen Piano, da hun ble den første kvinnelige regissøren som vant gullpalmen i Cannes.

Karakterdrevne filmer Jane Campion har frem til nå regissert syv langfilmer, og felles for alle, og det samme gjelder for «Top of the Lake», er de bemerkelsesverdige kvinnene som står i sentrum. Kvinnene hos Campion kan være egensindige, uforståelige, risikosøkende, stridslystne og begjærlige. De er levende, krevende, uvanlige og for enkelte også ganske provoserende. Ofte skildrer Campion kvinnenes stormfulle forhold til menn; det være seg en flørt, en erotisk tiltrekning, en dyp og inderlig kjærlighet – eller konflikt og kamp. Dynamikken mellom de kvinnelige og mannlige karakterene er med på å skape både nerve og drama i filmene hennes, samtidig som Campion indirekte får fortalt mye om både maktstrukturer, samfunnstrekk, tidsånd og psykologi.

Jane Campion Følelser og andre forbrytelser I januar 2013 hadde tv-serien «Top of The Lake», skapt av Jane Campion og Gerard Lee, premiere ved Sundance Film Festival. Serien gikk på SVT og TV2 høsten og vinteren 2013, og vi er ikke de eneste som ble svært begeistret over den. Noen av ingrediensene i «Top of the Lake» er typiske for Campion, og det passer derfor ypperlig med et gjensyn med tre av henne beste filmer, En engel ved mitt bord, Sweetie og Piano.

18 cinemateket 1 | 2014

Poetisk realisme I likhet med sine hovedrolleinnehaversker lar ikke Campion seg temme.

Hun elsker å bryte med logikk, konvensjoner og forventninger. Hun tillater både sidespor og poetiske impulser, samtidig som regien er sikker og stram. I arbeidene hennes finner du innslag av mektige tablåer, iøynefallende detaljer og egensindige visuelle løsninger. Du vil kunne se scener som bryter med all realisme og som fungerer som ekspressive kommentarer til hovedpersonene. En annen ting som går igjen, er hovedpersonenes sterke følelsesliv. Disse karakterene kan gå langt inn i lengsler, kjærlighet, seksualitet eller fantasier. Dét fører ikke alltid til det gode, for følelser innebærer også risiko. Vi finner både vold, skader og død i filmene. Men Campion lar sine heltinner velge – og det er valgmuligheten som er det viktigste – og hun lar dem slåss. Hun er en mester i å tegne opp miljøer, om det er dysfunksjonell familie det er snakk om, klassesamfunnet i Storbritannia ved begynnelsen av 1800-tallet eller et psykiatrisk sykehus på 1930-tallet som nærmest tar knekken på pasienten sin.

Utfordringer Jane Campion har uttalt i intervjuer gitt i forbindelse med lanseringen av «Top of the Lake» at hun akkurat nå ikke kunne tenke seg å vende tilbake til film. «Film er konservativt», sier hun. BBC, som produserte serien, skal ha oppfordret henne til å være opprørsk, og den friheten takket hun for og brukte. Samtidig er det tydelig at hun har dratt med seg alle sine filmatiske kvaliteter over til tv.

Sue Gillett har i en artikkel kommentert Campions betydning som regissør slik: «One of her great talents as a director lies in...her construction of quest narratives which are driven by the interaction between male and female desires and projections and which maintain an unusual degree of interpretative openness, or inconclusiveness».

For det er ikke alltid sikkert hvordan vi skal tolke karakterene eller historiene. Campion utfordrer. Idet rulletekstene kommer, sitter man ofte igjen med tanker, teorier og spørsmål, men også sterke følelser og sanselige minner. Filmene er ikke bare noe vi har sett, de er noe vi har opplevd og de lever videre etter at vi har forlatt kinosalen.

Hege Jaer

03.01 – 17.01 jane campion

Sweetie Australia 1989, Regi: Jane Campion Med: Genevieve Lemon, Karen Colston, Tom Lycos Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 40min

FRE 3. JAN KL. 20.00, FRE 10. JAN KL. 21.00, TIR 14. JAN KL. 19.00

En engel ved mitt bord An Angel at My Table New Zealand/Australia 1990, Regi: Jane Campion Med: Kerry Fox, Alexia Keogh, Karen Fergusson Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 38min

TIR 7. JAN KL. 20.00, TOR 9. JAN KL. 20.00, SØN 12. JAN KL. 20.000

Janet Frame er en av New Zealands mest anerkjente forfattere. I En engel ved mitt bord forteller Jane Campion historien om Janets liv, slik hun selv skildret det i sin selvbiografi. Som barn var Janet relativt sky og sårbar, noe som bidro til å sette henne utenfor. Problemene forsvant ikke etter hvert som hun ble eldre, og hun utviklet en sosial redsel som ble mer og mer hemmende. Når hun feildiagnostiseres som schizofren, er det starten på et langt institusjonsopphold. Samtidig som dette gjør at hun mister flere år av sitt liv, er det da hun innser at det eneste hun vil og må gjøre, er å skrive.

En engel ved mitt bord er mye mer enn en tragisk sykehusskildring eller beretningen om et misforstått geni; det er en fargerik, medrivende fortelling om en person helt utenom det vanlige, som forsøker å komme nærmere en forståelse av egen identitet.

Eksentriske Sweetie var Jane Campions debutfilm, og filmen som gjorde at verden fikk øynene opp for henne. Den er en frisk komedie, preget av en eiendommelig mikstur av tungsinn og munterhet, og sitter fremdeles som et herlig surrealistisk skudd.

Sweetie er en overvektig, halvgal og impulsiv jente i 20-årene, som snur opp ned på sin søster Kays ordnede tilværelse. Med sitt uberegnelige begjær, sin enorme appetitt og sine hemningsløse raserianfall blir hun til slutt for mye for sine omgivelser.

Piano Australia 1992, Regi: Jane Campion Med: Holly Hunter, Harvey Keitel, Sam Neill, Anna Paquin Engelsk tale, dansk tekst, 35mm, farger, 2t 2min

TOR 16. JAN KL. 21.00, FRE 17. JAN KL. 20.00

Med Piano vant Jane Campion som første kvinnelige regissør gullpalmen i Cannes i 1993. Piano er en usedvanlig vakker og fargemettet film om kjærlighetens lumske veier.

Den forteller historien om Ada, en stum skotsk kvinne som på slutten av 1800-tallet ankommer New Zealand sammen med sin datter og sitt elskede piano, for å gifte seg med Stewart, en mann hun aldri har sett før. Da han nekter å frakte pianoet hennes til gården, inngår Ada en avtale med en analfabet, en tatovert nabo som har valgt å leve som maori.

Ved å gi ham pianotimer kan hun kjøpe tilbake pianoet sitt tangent for tangent. cinemateket 1 | 2014 19

FILMSALONGEN MED PER HADDAL: KRIGENS TO ANSIKTER I Filmsalongen møter du den respekterte filmjournalisten Per Haddal, som har plukket ut noen av sine favorittfilmer. Vi viser dem og Per snakker om dem, gjerne sammen med en spesiell gjest.

Ennå i 2014 beholder den annen verdenskrig taket på oss. Derfor er Filmsalongen aktuell når vi henter to filmer fra tidligere tiår om denne samme krigens janusansikt. Den ene handler om krigens vanvidd i en slags thrillerform, den andre om forsøk på å leke muntert med det normale i en vanvittig tid.

David Lean ble den store episke filmdikter med Broen over Kwai fra 1957, og Alec Guinness fikk sitt breddegjennombrudd med hovedrollen som den rigide oberst. Han forvrenger militære æresbegreper til galskap.

Så går vi til en av okkupasjonstidens mest populære norske spillefilmer: – Ufattelig, sa Wenche Foss til meg – at det i det hele tatt gikk an å lage en komedie i 1942 om en herre med bart! Undertonene ble ikke oppfanget av Hitler-dyrkerne. Men publikum tok henrykt poengene.

Per Aabel og Foss var uimotståelige i denne fjærlette salongkomedien med musikaltrekk, et høydepunkt i norsk komediekunst for kameraet.

Per Haddal

Broen over Kwai

En herre med bart

The Bridge on the River Kwai, Storbritannia 1957, Regi: David Lean

Norge 1942, Regi: Alfred Maurstad

Med: Alec Guinness, William Holden, Jack Hawkins, Sessue Hayakawa

Med: Per Aabel, Wenche Foss, Lauritz Falk, Joachim Holst-Jensen

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 41min

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 32min

TIR 14. JAN KL. 18.00

TIR 18. FEB KL. 18.00

I årevis var det vanlig å plystre den fengende marsjen fra Broen over Kwai. Regissør David Lean skapte i 1957 en av de mest minneverdige knallsuksessene fra dette tiåret, med syv sentrale Oscarpriser i sekken.

Burma 1943: To oberster med galmannstrekk står mot hverandre i en japansk fangeleir. Engelskmannen, en tørr, reservert og intens Alec Guinnes, avtaler å bygge ferdig en jernbanebro for fienden. Vanvidd? Militær ære?

Lean utvider sitt format fra kultiverte kammerspill til sveipende epos med enorm fortellerkraft, heftig konfliktsubstans, sikker smak og utsøkt visuell appell. Kwai er et fulltonende preludium til Leans absolutte mesterverk, Lawrence of Arabia. Per Haddal

Wenche Foss fikk sin første hovedrolle på film i 1942. Komediennen var den livslystne temperamentsfulle og sjarmerende Cecilie som sliter i ekteskapet med sin pedantiske advokatmann, Per Aabel.

Den annen verdenskrig vibrerer under og bak et lystspill om pene mennesker i lett glamorøse omgivelser, med trivielle problemer. En elegant norsk utgave av amerikanske salongkomedier.

Hele seks sanger flørter innsmigrende med publikum. Årets schlager ble «En herre med bart» og tilhører sammen med «Den lille bueskytter» og «Sykkelvisa» den norske populærsangskatten. Alfred Maurstad regisserer ytterst musikalsk, her treffes tidstonen presist. Og komedien var mer flerfoldig og undergravende enn den lot som. Per Haddal

20 cinemateket 1 | 2014

cinemateket 6 | 2012 21

ONSDAG 19. FEBRuAR 1800 VANISHING OF THE BEES G. Langworthy & M. Henein side 7 [L] 2000 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [L] 2100 DEN STORE ILLuSJONEN Jean Renoir side 32 [T]

TIRSDAG 18. FEBRuAR 1800 Filmsalongen: EN HERRE MED BART Alfred Maurstad side 20 [L] 1900 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [T] 2015 VANISHING OF THE BEES G. Langworthy & M. Henein side 7 [L] 2100 JOHNNY GOT HIS GuN Dalton Trumbo side 33 [T]

SØNDAG 16. FEBRuAR 1400 Barnas Cinematek: NAuSICAA - PRINSESSEN FRA VINDENS DAL Hayao Miyazaki [L] 1600 VANISHING OF THE BEES G. Langworthy & M. Henein side 7 [L] 1800 THE DREAM THAT KICKS side 37 [L] 1900 THE GANG’S ALL HERE Busby Berkeley side 7 [T] 2000 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [L] 2100 INTET NYTT FRA VESTFRONTEN Delbert Mann side 33 [T]

LØRDAG 15. FEBRuAR 1300 Barnas Cinematek: MIN NABO TOTORO Hayao Miyazaki [L] 1500 Barnas Cinematek: CHIHIRO OG HEKSENE Hayao Miyazaki [L]

2000 THE BIG PARADE King Vidor side 32 [L] 2100 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [T]

Innledning ved Claus D. Kreibich

FREDAG 14. FEBRuAR 1800 JORD Oleksandr Dovzhenko side 31 [L] 1800 VANISHING OF THE BEES G. Langworthy & M.Henein side 7 [T]

TORSDAG 13. FEBRuAR 1800 THE GANG’S ALL HERE Busby Berkeley side 7 [L] 1900 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [T] 2000 WESTFRONT 1918 G.W. Pabst side 32 [L] 2100 Rock Noir: EXPOSED Beth B. side 25 [T]

KERTu Ilmar Raag side 40 [L] A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [L] THE GANG’S ALL HERE Busby Berkeley side 7 [T] MARKETA LAZAROVA František Vlácil side 35 [L] INTET NYTT FRA VESTFRONTEN Delbert Mann side 33 [T]

Robert Zemeckis [L]

1900 VISuAL ACOuSTICS Eric Bricker side 38 [T] 2030 DET HVITE BÅNDET Michael Haneke side 33 [L] 2100 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [T]

Wong Kar-wai side 42 [L]

FREDAG 28. FEBRuAR 1800 Film & psykoanalyse: IN THE MOOD FOR LOVE

TORSDAG 27. FEBRuAR 1800 THE GANG’S ALL HERE Busby Berkeley side 7 [L] 1900 IN THE MOOD FOR LOVE Wong Kar-wai side 27 [T] 2000 DET HVITE BÅNDET Michael Haneke side 33 [L] 2100 PAT GARRETT & BILLY THE KID Sam Peckinpah side 41 [T]

ONSDAG 26. FEBRuAR 1800 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [L] 2000 GALLIPOLI Peter Weir side 33 [L] 2100 Norsk kort: Ny norsk kortfilm Annonseres seinere [T]

TIRSDAG 25. FEBRuAR 1800 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [L] 1900 IN THE MOOD FOR LOVE Wong Kar-wai side 27 [T] 2000 GALLIPOLI Peter Weir side 33 [L] 2100 PAT GARRETT & BILLY THE KID Sam Peckinpah side 41 [T]

1600 1800 1900 2000 2100

SØNDAG 23. FEBRuAR 1400 Barnas Cinematek: HVEM LuRTE ROGER RABBIT?

LØRDAG 22. FEBRuAR 1300 Barnas Cinematek: LOONEY TuNES Diverse [L] 1500 Barnas Cinematek: OPERASJON MJAu Vincent Bal [L]

FREDAG 21. FEBRuAR 1800 KERTu Ilmar Raag side 40 [L] 1800 THE GANG’S ALL HERE Busby Berkeley side 7 [T] 2000 A FIELD IN ENGLAND Ben Wheatley side 6 [L] 2100 DEN STORE ILLuSJONEN Jean Renoir side 32 [T]

ONSDAG 12. FEBRuAR 1800 WESTFRONT 1918 G.W. Pabst side 32 [L] 2000 OFFERET Andrej Tarkovskij side 11 [L] 2100 DAYS OF BEING WILD Wong Kar-wai side 27 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon.

Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

SØNDAG 9. FEBRuAR 1400 Barnas Cinematek: OPERASJON MJAu Vincent Bal [L] 1600 TOuCHY FEELY Lynn Shelton side 40 [L] 1800 JORD Oleksandr Dovzhenko side 31 [L] 1900 DAYS OF BEING WILD Wong Kar-wai side 27 [T] 2000 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone side 7 [L] 2100 EuROPA Lars von Trier side 16 [T]

LØRDAG 8. FEBRuAR 1300 Barnas Cinematek: HEST ER BEST 2 Mischa Kamp [L] 1500 Barnas Cinematek: FAR TIL FIRE Alice O’Fredericks [L]

FREDAG 7. FEBRuAR 1800 REGI: ANDREJ TARKOVSKIJ Michal Leszczylowski side 10 [L] 1900 EuROPA Lars von Trier side 16 [T] 2000 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone side 7 [L] 2100 NOSTALGHIA Andrej Tarkovskij side 11 [T]

2100 ASHES OF TIME Wong Kar-wai side 27 [T]

Adventure Time» Foredrag ved Aksel Kielland og Erlend Rydning side 39 [L]

TORSDAG 6. FEBRuAR 1800 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone side 7 [T] 1800 Populærkulturell kompetanse: «Fra Beavis & Butthead til

ONSDAG 5. FEBRuAR 1800 ARSENAL Oleksandr Dovzhenko side 31 [L] 2000 BREAKING THE WAVES Lars von Trier side 17 [L] 2100 NOSTALGHIA Andrej Tarkovskij side 11 [T]

TIRSDAG 4. FEBRuAR 1800 DEN FORHEKSEDE SKOG Oleksandr Dovzhenko side 31 [L] 1900 TOuCHY FEELY Lynn Shelton side 40 [T] 2000 BREAKING THE WAVES Lars von Trier side 17 [L] 2100 ASHES OF TIME Wong Kar-wai side 27 [T]

SØNDAG 2. FEBRuAR 1400 Barnas Cinematek: NAuSICAA - PRINSESSEN FRA VINDENS DAL Hayao Miyazaki [L] 1700 STALKER Andrej Tarkovskij side 11 [L] 1900 ASHES OF TIME Wong Kar-wai side 27 [T] 2000 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone side 7 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 42 [T]

TORSDAG 20. FEBRuAR 1800 MARKETA LAZAROVA František Vlácil side 35 [L] 1900 THE GANG’S ALL HERE Busby Berkeley side 7 [T] 2100 VANISHING OF THE BEES G. Langworthy & M. Henein side 7 [L] 2100 JOHNNY GOT HIS GuN Dalton Trumbo side 33 [T]

TIRSDAG 11. FEBRuAR 1800 THE BIG PARADE King Vidor side 32 [L] 1900 EuROPA Lars von Trier side 16 [T] 2015 OFFERET Andrej Tarkovskij side 11 [L] 2100 DAYS OF BEING WILD Wong Kar-wai side 27 [T]

CINEMATEKET FEBRuAR 2014

LØRDAG 1. FEBRuAR 1300 Barnas Cinematek: NORSKE BARNESTREKER Diverse [L] 1500 Barnas Cinematek: HEST ER BEST Mischa Kamp [L]

IN THE MOOD FOR

22 cinemateket 6 | 2012

cinemateket 6 | 2012 23

SØNDAG 12. JANuAR 1400 Barnas Cinematek: HEST ER BEST 2 Mischa Kamp [L] 1600 ANDREJ RuBLJOV Andrej Tarkovskij side 10 [L] 1900 FORBYTELSENS ELEMENT Lars von Trier side 16 [T] 2000 EN ENGEL VED MITT BORD Jane Campion side 19 [L] 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

LØRDAG 11. JANuAR 1300 Barnas Cinematek: HEST ER BEST Mischa Kamp [L] 1330 Barnas Cinematek: LuDOVIC – VERDENS BESTE BAMSE Co Hoedeman [L]

FREDAG 10. JANuAR 1800 RIKET I (DEL 1) Lars von Trier side 17 [L] 1900 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T] 2030 RIKET I (DEL 2) Lars von Trier side 17 [L] 2100 SWEETIE Jane Campion side 19 [T]

1900 FRANCES HA Noah Baumbach side 41 [T] 2000 EN ENGEL VED MITT BORD Jane Campion side 19 [L] 2100 FORBYTELSENS ELEMENT Lars von Trier side 16 [T]

Tarkovskij side 10 [L]

2000 SOLARIS Andrej Tarkovskij side 11 [L] 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [L]

side 38 [T] Innledning ved Ingvild Hegna

1800 Design og arkitektur: KIRSEBÆRBLOMSTER Doris Dörrie

Innledning ved Bent Kvalvik, Nasjonalbiblioteket

TORSDAG 23. JANuAR 1800 ROSER TIL MONICA Bjarne Andersen side 42 [L]

2000 EPIDEMIC Lars von Trier side 16 [L] 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

Richardson side 29 [L]

ONSDAG 22. JANuAR 1800 THE LONELINESS OF A LONG DISTANCE RuNNER Tony

1830 CHuNGKING EXPRESS Wong Kar-wai side 27 [T] 2000 VIKINGENE Richard Fleischer side 41 [L] 2030 SOLARIS Andrej Tarkovskij side 11 [T]

Richardson side 29 [L]

TIRSDAG 21. JANuAR 1800 THE LONELINESS OF A LONG DISTANCE RuNNER Tony

SØNDAG 19. JANuAR 1400 Barnas Cinematek: CHIHIRO OG HEKSENE Hayao Miyazaki [L] 1600 REGI: ANDREJ TARKOVSKIJ Michal Leszczylowski side 10 [L] 1800 THE DREAM THAT KICKS side 37 [L] 1900 CHuNGKING EXPRESS Wong Kar-wai side 27 [T] 2000 A TASTE OF HONEY Tony Richardson side 29 [L] 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

LØRDAG 18. JANuAR 1300 Barnas Cinematek: TO GODE NABOER [L] 1500 Barnas Cinematek: PINOCCHIO Ben Sharpsteen & Hamilton Luske [L]

FREDAG 17. JANuAR 1800 A TASTE OF HONEY Tony Richardson side 29 [L] 1900 ANDREJ RuBLJOV Andrej Tarkovskij side 10 [T] 2000 PIANO Jane Campion side 19 [L]

TORSDAG 16. JANuAR 1800 RIKET II (DEL 1) Lars von Trier side 17 [L] 1900 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T] 2030 RIKET II (DEL 2) Lars von Trier side 17 [L] 2100 PIANO Jane Campion side 19 [T]

2000 A TASTE OF HONEY Tony Richardson side 29 [L 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

Tarkovskij side 10 [L]

ONSDAG 15. JANuAR 1800 THE KILLERS + DAMPVEIVALSEN OG FIOLINEN Andrej

TIRSDAG 14. JANuAR 1800 Filmsalongen: BROEN OVER KWAI David Lean side 20 [L] 1900 SWEETIE Jane Campion side 19 [T] 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

Richardson side 29 [L]

Stumfilmkonsert: GENERALEN Buster Keaton side 12 [L] SPEIL Andrej Tarkovskij side 11 [T] KIRSEBÆRBLOMSTER Doris Dörrie side 38 [L] FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

2000 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone side 7 [L]

Claus A. Breda-Gulbrandsen side 41 [T]

FREDAG 31. JANuAR 1800 ARSENAL Oleksandr Dovzhenko side 31 [L] 1900 Norsk Kort: SuSANNA PÅ FILM + musikkvideoer

TORSDAG 30. JANuAR 1800 WHY DON’T YOu PLAY IN HELL? Shion Sono side 40 [L] 1900 CHuNGKING EXPRESS Wong Kar-wai side 27 [T] 2015 BREAKING THE WAVES Lars von Trier side 17 [L] 2045 STALKER Andrej Tarkovskij side 11 [T]

ONSDAG 29. JANuAR 1800 DEN FORHEKSEDE SKOG Oleksandr Dovzhenko side 31 [L] 2000 EPIDEMIC Lars von Trier side 16 [L] 2030 STALKER Andrej Tarkovskij side 11 [T]

TIRSDAG 28. JANuAR 1800 ROSER TIL MONICA Bjarne Andersen side 42 [L] 1900 SPEIL Andrej Tarkovskij side 11 [T] 2000 ONDT BLOD I VESTEN Sergio Leone side 7 [L] 2100 WHY DON’T YOu PLAY IN HELL? Shion Sono side 40 [T]

1800 1900 2000 2100

SØNDAG 26. JANuAR 1400 Barnas Cinematek: Stumfilmkonsert: MÉLIÈS’ MAGISKE uNIVERS Georges Méliès [L] 1600 THE LONELINESS OF A LONG DISTANCE RuNNER Tony

Robert Zemeckis [L]

LØRDAG 25. JANuAR 1300 Barnas Cinematek: LOONEY TuNES Diverse [L] 1500 Barnas Cinematek: HVEM LuRTE ROGER RABBIT?

FREDAG 24. JANuAR 1800 EPIDEMIC Lars von Trier side 16 [L] 1900 SPEIL Andrej Tarkovskij side 11 [T] 2000 VIKINGENE Richard Fleischer side 41 [L] 2100 FINSTERWORLD Frauke Finsterwalder side 6 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon.

Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

TORSDAG 9. JANuAR 1800 THE KILLERS + DAMPVEIVALSEN OG FIOLINEN Andrej

ONSDAG 8. JANuAR 1800 RIKET II (DEL 1) Lars von Trier side 17 [L] 2030 RIKET II (DEL 2) Lars von Trier side 17 [L] 2100 FRANCES HA Noah Baumbach side 41 [T]

TIRSDAG 7. JANuAR 1800 LOOK BACK IN ANGER Tony Richardson side 29 [L] 1900 IVANS BARNDOM Andrej Tarkovskij side 10 [T] 2000 EN ENGEL VED MITT BORD Jane Campion side 19 [L] 2100 FRANCES HA Noah Baumbach side 41 [T]

SØNDAG 5. JANuAR 1400 Barnas Cinematek: NORSKE BARNESTREKER Diverse [L] 1600 LOOK BACK IN ANGER Tony Richardson side 29 [L] 1800 RIKET I (DEL 1) Lars von Trier side 17 [L] 1900 IVANS BARNDOM Andrej Tarkovskij side 10 [T] 2030 RIKET I (DEL 2) Lars von Trier side 17 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 42 [T]

LØRDAG 4. JANuAR 1300 Barnas Cinematek: MIN NABO TOTORO Hayao Miyazak [L] 1500 Førpremiere: KuLE KIDZ GRÅTER IKKE Katarina Launing [L]

FREDAG 3. JANuAR 1800 FORBYTELSENS ELEMENT Lars von Trier side 16 [L] 1900 LOOK BACK IN ANGER Tony Richardson side 29 [T] 2000 SWEETIE Jane Campion side 19 [L] 2100 IVANS BARNDOM Andrej Tarkovskij side 10 [T]

CINEMATEKET JANuAR 2014

OVE Wong Kar-wai (2001) 24 cinemateket 6 | 2012

13.02 rock noir

EXPOSED USA 2013, Regi: Beth B Med: Bunny Love, Dirty Martini, Julie Atlas Muz, World Famous *Bob*, Bambi the Mermaid, Rose Wood og Mat Fraser Engelsk tale, utekstet, HD Cam, farger, 1t 20min

TOR 13. FEB KL. 21.00

rock

r i o N

I årets første Rock Noir har vi valgt å samarbeide med jentene i Midnight Burlesque. 14. – 15. februar går deres nye show av stabelen på Christiania Teater. Som de sier selv, har showet en tittel med schwung, «Comique Le Tropique Exotique». Vi har kapret Tancred den 13. februar, og viser dokumentaren Exposed som et fullverdig vorspiel. Velkommen skal du være!

Rock Noir Double Bill: kr. 80 / 100 for begge filmene.

I Exposed møter vi åtte kvinner og menn, som bruker nakenhet til å transportere oss bortenfor de siste seksuelle og sosiale tabuene, som samfunnet vårt holder så kjært. Disse banebrytende opptredene, tatt fra de ytre grensene av burlesque, kombinerer politikk, satire og fysisk komedie, og stiller spørsmålstegn ved hva som er «normalt». Ved å utforske våre hemninger, gir filmen et unikt perspektiv, ved å ta publikum inn på klubber og hemmelige steder, hvor «det nye burlesque» utfordrer tradisjonelle begreper om kropp, kjønn og seksualitet.

Exposed hadde premiere på filmfestivalen i Berlin, og har siden tatt verden med storm. «Intelligent and enjoyably outrageous.» (Variety) Truls Mollerin

Midnight Burlesque har tidligere levert suksessforestillinger som «A night under the stars», «Golden Dragon» og «Black Moon Funfair», sistnevnte i mars 2013. Festen var mer enn et show, den var et burlesque opplevelsessenter, en kveld i den forvridde skjønnhetens ånd.

«Fargerik striptease», «glitrende glamour» og «midnattsmagi» er stikkord fra pressen i ettertid. Nå er det tid for vårens show, som har en mer tradisjonell form, men aldeles ikke et konvensjonelt innhold! Showet er regissert og koreo-grafert av stjerneduoen The Fleshoticas (Mari Sletten og Lena Ask), Norges mest etterspurte burlesque-artister. Sammen med Miss Prrrrrr... (Caroline Andersen) er de også kjent som pionérene som bragte denne lettbente showformen til landet. I følge med et knippe stjerner på den norske burlesque-himmelen vil de fremføre et heidundrandes kanonslag av et show!

cinemateket 1 | 2014 25

WONG KAR-WAI FILMATISK IMPRESJONISME

Med sine vakre, kontemplative og særdeles stemningsfulle filmer har Wong Kar-wai i flere tiår markert seg som en av vår tids mest originale filmskapere. I desember gikk hans foreløpig siste film, The Grandmaster, opp på kino, og vi har derfor ryddet plass til et gjensyn med noen av hans beste filmer.

Wong Kar-wai fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den svimmelt vakre Chungking Express, som ble plukket opp av Quentin Tarantinos Rolling Thunder, en underlabel av Miramax, i USA og som umiddelbart fikk kultstatus. Dette var også den første filmen av den unike Hong Kong-regissøren som kom på kino i Norge. Før det hadde han laget tre filmer: As Tears Go By (1988), Days of Being Wild (1991) og Ashes of Time (1994). Chungking ble fulgt av nye høydepunkt som Happy Together og In The Mood for Love.

Det mest umiddelbart tiltalende ved Wong Kar-wais filmer, er den visuelle stilen; urban, original, frisk, lekker. Sammen med sin faste fotograf Christopher Doyle har Wong skapt et helt særegent uttrykk, som ved første øyekast kan se ut som en slags sofistikert MTV-estetikk, med kjapp klipperytme, skeive kameravinkler, sterke farger, forførende bruk av slow motion og så videre. Men den overdøver ikke det faktum at han lager seriøse, og svært sjelden ironiske, filmer. De er elegante og sofistikerte og samtidig tiltalende som iørefallende poplåter. Og dramaturgisk tar de ingen snarveier.

Vente, lengte, savne, drømme – på et visst plan er det dette Wong 26 cinemateket 1 | 2014

Kar-wais filmer egentlig handler om. De er serier av øyeblikk, stemninger og inntrykk som ved første øyensyn kan virke tilfeldige, men som er alt annet enn det. Wong Kar-wai forteller ikke tradisjonelle historier med spenningsoppbygning, klimaks og forløsning – han driver i stedet med en form for filmatisk meditasjon; over tapt kjærlighet, tapt tid eller tapt retningssans i en kaotisk verden. Filmene hans er, som Sight & Sound skrev, «beskrivelser av verdener hvor de viktigste hendelsene allerede har hendt eller aldri vil skje.» Karakterene i Wong Kar-wais filmer er ofte fanget i et slags følelsesmessig limbo, hvor de prøver å finne mening i øyeblikket eller tiden, som om de prøver å få nåtiden til å passe inn med fortiden og fremtiden.

Med den melodramatiske wuxia-filmen The Grandmaster er Wong Kar-wai, etter et opphold i Hollywood, tilbake i Hong Kong og det samme terrenget som i Ashes of Time. Men når det er sagt, er The Grandmaster en mye lettere tilgjengelig film enn nettopp Ashes of Time.

Antagelig vil den gjøre at helt nye publikummere får øynene opp for denne Hong Kong-auteuren par excellance.

Jan Langlo

wong kar-wai

Ashes of Time Dung che sai duk, Hong Kong 1994, Regi: Wong Kar-Wai Med: Brigitte Lin, Leslie Cheung, Maggie Cheung Kantonesisk og mandarin tale, ENGELSK tekst 35mm, farger, 1t 40min

SØN 2. FEB KL. 19.00, TIR 4. FEB KL. 21.00,

Chungking Express

TOR 6. FEB KL. 21.00

Chonqing senlin, Hong Kong 1994, Regi: Wong Kar-Wai Med: Brigitte Lin, Takeshi Kaneshiro, Tony Leung, Faye Wong Kantonesisk, engelsk og japansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 37min

SØN 19. JAN KL. 19.00, TIR 21. JAN KL. 18.30, TOR 30. JAN KL. 19.00

Chungking Express er en nydelig storbyfabel om to kjærlighetssyke politimenn som stadig ender opp på gatekjøkkenet «Midnight Express» i sin ensomme ferd gjennom Hong Kong-natten.

Politimann nr. 223 hamstrer ananasbokser som går ut på datoen 1. mai, en måned etter at kjæresten forlot ham. Hvis hun ikke har kommet tilbake innen da, skal han spise alle boksene på en gang. Faye, den unge kvinnen som jobber på gatekjøkkenet, er besatt av Mamas and Papas-låta «California Dreaming». Hun forelsker seg i politmann nr. 663, og begynner å snoke rundt i leiligheten hans når han ikke er hjemme.

Ashes of Time er et glitrende, storslått epos om kjærlighet, stolthet og brå død i det gamle Kina. Fotograf Christopher Doyle har fått frie hender og gjør Ashes of Time til et uendelig vakkert kunstverk. Hver filmrute er et mesterverk av komposisjon, fargebruk og lyssetting.

Dialog og handling er holdt til et minimum, bildene får speile følelsenes språk. En film som krever konsentrasjon av tilskueren, men som belønner med en filmopplevelse av de sjeldne.

DAYS OF BEING WILD Hong Kong 1991, Regi: Wong Kar-Wai Med: Leslie Cheung, Maggie Cheung, Andy Lau MaNdarin og kantonesisk tale, svensk tekst 35mm, farger, 1t 34min

SØN 9. FEB KL. 19.00, TIR 11. FEB KL. 21.00,

In the mood for love

ONS 12. FEB KL. 21.00

Hua yang nian hua, Hongkong/Frankrike 2000, Regi: Wong Kar-Wai Med: Tony Leung Chiu Wai, Maggie Cheung, Rebecca Pan, Lai Chen, Ping Lam Siu Kantonesisk og fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 38min

FRE 21. FEB KL. 18.00 (MED INNLEDNING), TIR 25. FEB KL. 19.00, TOR 27. FEB KL. 19.00

In the Mood for Love er en intens og elegant film, men kanskje mer stillfaren enn Wong Kar-wais tidligere filmer, til tross for at også denne følger det klassiske Wong Kar-wai-sporet ved å skildre kjærlighetssorg og savn.

Handlingen i filmen er lagt til Hong Kong, 1962. Her møtes herr Chow og fru Chen over flyttelasset, idet de tilfeldigvis flytter inn i samme leilighetskompleks, sammen med sine respektive ektefeller. En intens tiltrekning oppstår mellom dem. Med følelsene på den ene siden og behovet for ikke å bli som sine utro ektefeller, kjemper de for å bevare sin egen og hverandres ære.

Wong Kar-wais praktfulle andre-film er filmen der vi virkelig ser hvilket talent vi har med å gjøre. Handlingen utspiller seg i Hong Kong i 1960, og i rollene møter vi Wong-favorittene Leslie Cheung og Maggie Cheung som de to unge som møtes i natten og forelsker seg.

«Kanskje selve nøkkelfilmen til Wong Kar-wai, like oppsiktsvekkende i sin samtid som Hiroshima mon amour og Til siste åndedrag var i sin tid.» (Village Voice). cinemateket 1 | 2014 27

Tony Richardson gikk via skoleteater til BBC og fant derifra veien til blant annet kretsen rundt filmtidsskriftet «Sequence» på midten av 1950-tallet. Sammen med Karel Reisz og Lindsay Anderson i den selvutnevnte Committe for Free Cinema ga han ut et manifest som utfordret det britiske filmproduksjonssystemet. Dette bidro til å gi komitémedlemmene oppmerksomhet, men også mulighetene til å få vist frem sine egne prosjekter, noe som hadde vært nær sagt umulig frem til da.

Rotløs ungdom Sammen med Karel Reisz laget Richardson dokumentaren Momma Don’t Allow i 1956, et stemningsfullt portrett av Wood Green Jazz Club i London og ungdomsmiljøet der. Samtidig fortsatte han å jobbe med teater, og var en av flere som grunnla The English Stage Company.

Et av de første stykkene som de satte opp, var «Look Back In Anger» av den unge dramatikeren John Osborne. Stykket var delvis basert på Osbornes egne erfaringer, og skildrer en ung mann i opposisjon til samfunnet rundt seg. «It was the first British play to openly dramatize bruising emotion and it was the first to give the alienated lower classes and youth of England a weapon. The immensity of feeling and class hatred that Osborne poured into its traditional outer form were a shock to the entire system and made history,» skriver John Heilpern i sin bok om Osborne.

Revolusjon Til tross for at både enkelte kritikere og publikummere sterkt mislikte det de så, ble teateroppsetningen av «Look Back In Anger» en kjempesuksess og et vendepunkt i britisk teaterhistorie, ved at underholdning og eskapisme måtte vike plassen for sinne og realisme. Richardson og Osborne besluttet å overføre stykket til filmen, og i 1959 kom Look Back In Anger med Richard Burton i hovedrollen.

TONY RICHARDSON

LIVETS DRAMATIKK

Den britiske regissøren Tony Richardson markerte seg gjennom en lang karriere og var en nøkkelfigur i fremveksten av en helt ny type dramatikk i Storbritannia, både på scenen og i filmen. Vi setter opp Richardsons trio av realistiske hverdagsdramaer, alle skildringer av ungdomsopprør: Look Back In Anger, A Taste of Honey og The Loneliness of the Long Distance Runner.

28 cinemateket 1 | 2014

Bort fra ensomheten A Taste of Honey, som kom i 1961, var også basert på et teaterstykke som Richardson hadde satt opp, skrevet av den svært unge Shelagh Delaney.

Også her finner vi realisme og opposisjonstrang, selv om hovedpersonen ikke er en sint ung mann, men en ensom ung jente som tar grep om eget liv. En mer poetisk og kanskje mer sår historie, for alle utfordringene i ungjenta Jos liv ryddes ikke enkelt av banen. Det samme ser vi i The Loneliness of a Long Distance Runner. Basert på Alan Silitoes bok handler filmen om Colin, løpertalentet som er plassert i ungdomsfengsel, og som mest av alt kunne tenke seg å løpe vekk, fra absolutt alt. Fantastisk fotografert av Walter Lassally, er filmen likevel en mørk affære. Klassestrukturene er eksponert, hykleriet er åpenbart og forbrukersamfunnets billige løsninger er en dårlig trøst.

Sin egen vei Veien videre gikk i mange retninger for Richardson. Tom Jones, et stilisert og løssluppent kostymedrama som kom året etter The Loneliness, ble muligens hans største suksess, belønnet med Oscar. Han kom alltid til å veksle mellom scene og filminnspillinger, i tillegg til tv. Filmografien regnes som ujevn, men hans beste arbeider er klassikere i dag. «Å mislykkes er ikke fatalt, å vinne er ikke lik suksess,» skal han ha sagt, og livet hans står i stil det credoet. Han eget liv kom til å bli mer dramatisk enn gjennomsnittet, fylt med offentlige hemmeligheter og skjulte sannheter.

Så mye drama, at det kunne ha vært en film.

Hege Jaer

03.01 - 26.01 tony richardson

A Taste of Honey Storbritannia 1961, Regi: Tony Richardson Med: Rita Tushingham, Dora Bryan, Murray Melvin Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 40min

ONS 15. JAN KL. 20.00, FRE 17. JAN KL. 18.00, SØN 19. JAN KL. 20.00

Look Back in Anger Storbritannia 1959, Regi: Tony Richardson Med: Richard Burton, Mary Ure, Claire Bloom, Edith Evans, Gary Raymond, Glen Byam Shaw Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 39min

FRE 3. JAN KL. 19.00, SØN 5. JAN KL. 16.00, TIR 7. JAN KL. 18.00

«Den engelske «sinte unge mann» springer frem på lerretet – en intellektuell «villmann» og en «rotløs ungdom» – og leverer noe av sin tids mest elektrisk ladede dialog. Jimmy Porter (Richard Burton) [...] går frem og tilbake som en tiger fanget av velferdsstaten. [...] Britisk understatement er borte,» skrev filmkritikeren Pauline Kael i sin anmeldelse av Look Back In Anger. Hun anså Tony Richardsons flammende filmadapsjon av John Osbornes sosialrealistiske teaterstykke for å være muligens den mest spennende filmen laget i Storbritannia på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet.

Richard Burton spiller en begjærlig, småbitter jazzmusiker som gjør opprør mot forbrukerverdiene og det intellektuelle forfallet han ser i hvert eneste lille grå hjørne av sitt 50-talls England. Uten noen større sosial betydning eller rolle, prøver denne artikulerte anti-helten å takle kjedsomheten og problemene i forholdet til sin fraværende middelklassekone (som hans frustrasjoner går hardt utover). Så innleder han en farlig forbindelse med konas sexy venninne.

I Manchester bor ungjenta Jo sammen med sin lett alkoholiserte mor. Jo kommer ikke særlig godt overens med kjæresten hennes, så når moren beslutter å gifte seg med ham, stikker Jo av.

A Taste of Honey gjorde voldsomt inntrykk da den kom, på grunn av arbeiderklassetematikken, den enkle, men dramatiske historien, gnistrende skuespill og vakkert foto. Filmen er ikke bare opprørende, provoserende og trist, men også stemningsfull og poetisk.

The Loneliness of the Long Distance Runner Storbritannia 1962, Regi: Tony Richardson Med: Tom Courtenay, Michael Redgrave, James Bolam Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 44min

TIR 21. JAN KL. 18.00, ONS 22. JAN KL. 18.00, SØN 26. JAN KL. 16.00

Colin Smith er en av de unge antiheltene som kom til å bli kjent som «the angry young men». Etter sine siste krumspring har han blitt plassert i et ungdomsfengsel, som skal få ham over på en bedre vei. Men den eneste veien Colin er opptatt av, er den han løper på.

Når ledelsen skjønner at han er et langdistanse-talent, blir det bestemt at Colin skal konkurrere på vegne av fengselet. Selvsagt er han god nok til å vinne, men for trassige Colin vil det være et nederlag å gjøre det han blir bedt om. Selv vil han bare stikke av. cinemateket 1 | 2014 29

Dovzhenko – en av de fire store

Ukrainske Oleksandr Dovzhenko (1894 – 1956) var ikke bare en av Sovjets største filmskapere, han var en av de mest originale og visjonære filmkunstnerne i filmens tidlige historie.

Med trilogien Den forheksede skog, Arsenal og Jord skapte han briljant og lysende visuell filmkunst med en poetisk og politisk slagkraft som savner sidestykke i filmhistorien.

Tidlig i Sovjetunionen bruste og kokte det av nye krefter som ville noe. Mennesker kan protestere, men protester i seg selv får sjelden den kraften som trengs for å forandre noe. Det må mer til; kunnskap og mobilisering. På kulturfeltet så man en sterk vilje til å skildre menneskelige behov og følelser; det være seg kjærlighet, sinne, maktesløshet eller lærdom. Dovzhenko er på ingen måte noe unntak. Han ble en av de fire store sovjetiske filmregissørene fra pionértiden, som var med på å skape den sovjetiske filmen. De tre andre var latviske Sergej Eisenstein, russiske Vsevolod Pudovkin og polske Dziga Vertov. Alle fire er i dag, hver for seg, store legender i verdens filmhistorie.

Trilogien Oleksandr Dovzhenko slo gjennom med Zvenigora (Den forheksede skog), den første filmen i det som ble kalt den ukrainske trilogien, og det han selv regnet som sin første egentlige film. Trilogien besto videre av filmene Arsenal (1929) og Zemlja (Jord, 1930) – på sistnevnte forlangte sensuren at Dovzhenko klippet bort flere scener, som blant annet involverte nakenhet og en berømt scene hvor bøndene urinerer i radiatorene på traktorene sine. Mange regner uansett Jord som Dovzhenkos mesterverk, og et av høydepunktene i stumfilmens historie. «Dette er levende film, så forfriskende og vital som regnskyllet i filmens eget klimaks,» skrev The Guardian, som i november kåret den til en av de 30 cinemateket 1 | 2014

ti beste stumfilmene, sammen med filmer som Metropolis, Jeanne d’Arc, Dr. Caligaris kabinett, Sunrise og Generalen.

Visuell styrke Når regissører som Hitchcock og Chabrol påstår at god film hverken behøver lyd eller farger for å være vellykket, så er Dovzhenko et meget tydelig eksempel på akkurat det. Mye av dette skyldes fotograferingen og klippingen. Sjelden har man sett mennesker og landskap fremstilt flottere på film enn i Dovzhenkos filmer; fulle av styrke, stolthet, varme og poesi. Bildene hans dveler vakkert og analyserende og er intelligent klippet sammen etter Lev Kulesjovs teori, samtidig som det er klipperytmen som driver filmen fremover, i et tempo som om det hadde vært en moderne actionfilm.

Filmene føles fremdeles vitale og uforutsigbare, fulle av hektisk energi, uventede grep og plutselige tablåer som kan ta pusten fra deg.

Det er ikke uten grunn at mange regner Dovzhenko som en av filmhistoriens største regissører. «Trolig 1900-tallets mest undervurderte regissør,» mener filmkritikeren Jonathan Rosenbaum.

Vi viser Dovzhenkos tre mest kjente filmer i sjeldne 35mm-kopier, i usensurerte langversjoner.

(Utdrag fra en lengre artikkel av Tito Pannaggi. Full versjon finner du på www.cinemateket.no) SERIEN PRESENTERES I SAMARBEID MED UKRAINAS AMBASSADE

29.01 - 14.02 dovzhenko

DEN FORHEKSEdE SKOG Zvenigora, Sovjetunionen 1928 Regi: Oleksandr Dovzhenko Med: Georgij Astafiev, Nikolai Nademskij Stum, russiske og engelske mellomtekster 35mm, sort-hvit, 1t 49min

ONS 29. JAN KL. 18.00, TIR 4. FEB KL. 18.00

Arsenal Sovjetunionen 1929 Regi: Oleksandr Dovzhenko Stum, russiske og engelske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 49min

FRE 31. JAN KL. 18.00, ONS 5. FEB KL. 18.00

Arsenal er ikke bare en av de viktigste og mest imponerende filmene til den ukrainske mesteren Oleksandr Dovzhenko («trolig 1900-tallets mest undervurderte regissør» – Jonathan Rosenbaum), men en film som de fleste vil plassere på filmhistoriens øverste hylle. («A jaw-dropping masterpiece» ifølge Rosenbaum.)

Arsenal tar utgangspunkt i arbeideropprøret i Kiev i januar 1918 og den russiske borgerkrigen, og følger soldaten Timosh, som kommer hjem etter første verdenskrig. Men dette er langt fra en tradisjonell historisk film; i stedet har Dovzhenko laget en dypt original film som sprenger alle grensene for den konvensjonelle filmfortellingen. Arsenal er en visuell tour-de-force i kamerabruk og klippeteknikk, hvor rolig komponerte, ofte tablå-aktige bilder, kombineres med dramatiske kameravinkler, slagkraftige bilder og en tidvis hektisk klipperytme. Resultatet er en film med en imponerende energi, og en nesten umiddelbar appell som oppleves uavhengig av de historiske hendelsene som filmen skildrer.

«This ambitious film has evoked comparisons with Picasso’s «Guernica» for its angry, compassionate, complex depiction of war and is full of unforgettable images such as the gassed German soldier and the portrait of a celebrated poet coming to life and blowing out the candle placed beneath it.» – The Guardian

Den første filmen i Dovzhenkos trilogi var, i følge regissøren selv, «en katalog over alle hans kreative muligheter». Dette er ikke en tradisjonell, narrativ film, men en mer symbolsk og allegorisk anlagt film som søker å trekke linjer fra samtidens revolusjonære Ukraina til landets fjerne fortid. Resultatet er en film som ikke ligner på så mye annet, en avant gardefilm som kritikerguruen J. Hoberman beskriver som «en komisk politisk folkefortelling» som er både modernistisk og «ethnofunky».

Jord Zemlja, Sovjetunionen 1930 Regi: Oleksandr Dovzhenko Med: S. Sjkurat, S. Svasjenko, J. Solntseva Stum, norske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 3min

SØN 9. FEB KL. 18.00, FRE 14. FEB KL. 18.00

Jord er filmen som regnes som Dovzhenkos absolutte mesterverk, og en film som fremkaller måpende reaksjoner fra stadig nye seere.

Filmen skildrer livet til den ukrainske bondefamilien Opanas, som lever av jorda.

Selv om filmen idealiserer det kommunistiske samholdet, ble ikke filmen verdsatt av Sovjet, da den viste medaljens bakside også.

Den poetiske Dovzhenko bekrefter her at han var en av Sovjets store regissører, og fremdeles virker filmen moderne med sitt elegante filmspråk. «Astonishingly beautiful... unlike anything else in movies.» – J. Hoberman cinemateket 1 | 2014 31

FILMER OM DEN FØRSTE VERDENSKRIGEN I anledning 100 års-markeringen av utbruddet av den første verdenskrigen og Fritt Ords arrangementer med fokus på «krigen som skulle ende alle kriger», viser Cinemateket et knippe av de mest kjente og betydningsfulle filmene om denne perioden.

Fritt Ords seminarer, som startet allerede høsten 2013, vil foregå på Litteraturhuset helgene 8.-9. februar og 8.-9. mars. Der presenteres foredrag, debatter, filmer og andre arrangementer med fokus på det økonomiske og politiske utgangspunktet for krigen og dens innvirkning på det nye Europas samfunn og kultur på 20- og 30-tallet.

Professor Bjørn Sørenssen ved NTNU vil blant annet innlede til flere dokumentarfilmer disse helgene.

Både i amerikansk, britisk, fransk og tysk film ble det skapt betydelige filmverk som speilet samfunnsutviklingen i tiden som ledet til økonomisk depresjon i Tyskland og fremveksten av nye autoritære ideologier i Italia,

32 cinemateket 1 | 2014

Tyskland og Spania. Samtidig stiller de spørsmål rundt fremveksten av de mange nye nasjonalstatene i Europa og mer eksistensielle spørsmål knyttet til den intellektuelle og kunstneriske eliten i befolkningen.

Vi legger våre visninger i tidsperioden mellom de to seminarene, og har plukket ut i alt syv filmer. De spenner i fra King Vidors mesterlige stumfilm The Big Parade fra 1925, til Michael Hanekes første gullpalmevinner Det hvite båndet fra 2009.

Jan Erik Holst

11.02 - 28.02 første verdenskrig

the big parade NY KOPI! USA 1925, Regi: King Vidor Med: John Gilbert, Renée Adorée, Hobart Bosworth Stum m. pianoakk., engelske mellomtekster 35mm, sort-hvit, 2t 20min

TIR 11. FEB KL. 18.00, FRE 14. FEB KL. 20.00

Intet nytt fra vestfronten All Quiet on the Western Front, USA 1979, Regi: Delbert Mann Med: Richard Thomas, Ernest Borgnine, Ian Holm, Donald Pleasence, Patricia Neal Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 9min

SØN 16. FEB KL. 2100, SØN 23. FEB KL. 2100

Den kanskje mest ikoniske romanen som beskriver redslene i skyttergravene under den første verdenskrigen, må være Erich Maria Remarques «Intet nytt fra vestfronten». Selv var han veteran fra krigen og kunne derfor sette ord på hvordan de unge soldatenes begeistring og patriotisme langsomt blir erstattet med tomhet og kynisme. Filmen ble opprinnelig laget for tv, men ble så vellykket at man i mange land valgte å vise den på kino. Og det er her den hører hjemme, fra skrekken hos den enkelte soldat i møte med sin fiende, til det visuelt storslagne i de mesterlig regisserte slagscenene, alt blir nærere og mer dramatisk på det store lerretet.

The Big Parade, King Vidors realistiske krigsfilm og episke kjærlighetshistorie, er en av disse udødelige stumfilmklassikerne hvor alle elementene er nær perfekt.

John Gilbert gjør kanskje sin livs rolle som den livlige overklassegutten som i møte med brutaliteten i de franske skyttergraver langsom mister gnisten. Den gryende kjærligheten til en fransk jente, kameratskapet med menn i fra alle samfunnslag, vanviddet ved fronten, alt blir skildret med en perfeksjonists nennsomme hånd.

Westfront 1918 Tyskland 1930, Regi: Georg Wilhelm Pabst Med: Fritz Kampers, Gustav Diessl, Hans Joachim Moebis Tysk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 36min

ONS 12. FEB KL. 18.00, TOR 13. FEB KL. 20.00

Den store illusjonen La grande illusion, Frankrike 1937, Regi: Jean Renoir Med: Jean Gabin, Pierre Fresnay, Erich von Stroheim FransK tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 54min

ONS 19. FEB KL. 21.00, FRE 21. FEB KL. 21.00

Jean Renoirs mesterverk, Den store illusjonen, er en krigsfilm uten blod, skyttergraver og endimensjonale fiendebilder – styrt av en grunnleggende tro på mennesket. Den store illusjonen er en av få ikke-engelskspråklige filmer som har fått Oscar for beste film. I tillegg fikk Renoir den ære å få filmen forbudt både i Tyskland og Italia, selv om tyske soldater og offiserer for en gangs skyld får lov til å være mennesker, og ikke ondskapens nikkedukker. Når så filmen også er en drivende god historie, fortalt av en mesterregissør med sans for de små nyanser, blir den en leksjon hvordan filmmediet skal benyttes.

I motsetning til Lewis Milestones Intet nytt fra vestfronten innspilt samme år (1930), er ikke dette historien om idealistiske unge menns møte med krigens redsler. Her befinner vi oss i 1918 og de soldatene vi blir kjent med er harde veteraner. Piggtråden, gjørma, likene og det konstante bombardementet, kombinert med soldatenes resignerte håpløshet, skulle gi en tung og vanskelig filmopplevelse, men her snakker vi om G. W. Pabst – en mann som ut av dette skaper skinnende filmkunst. Ikke uten grunn var dette den første filmen nazistene forbød etter de kom til makten… cinemateket 1 | 2014 33

første verdenskrig 11.02 - 28.02

johnny got his gun USA 1971 Regi: Dalton Trumbo Med: Timothy Bottoms, Jason Robards Jr., Marsha Hunt Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 20min

TIR 18. FEB KL. 21.00, TOR 20. FEB KL. 21.00

Dalton Trumbo skrev denne boka i 1939, om soldaten som blir forferdelig kvestet på krigens siste dag. Som selve bildet på krigens redsler blir han regelrett stuet bort på et sykehus, ute av stand til å kommunisere med omverden.

Forfatteren regisserte selv filmatiseringen av boka, midt under Vietnamkrigen. Boka var skrevet på terskelen til den andre verdenskrigen og lagt til slutten av den første – en inderligere bønn om ikke å sende flere unge menn inn i krigens kjøttkvern er det vel neppe mulig å finne.

Gallipoli Australia 1981, Regi: Peter Weir Med: Mel Gibson, Mark Lee, Bill Kerr, Bill Hunter Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 51min

TIR 25. FEB KL. 20.00, ONS 26. FEB KL. 20.00

Det som skjedde på Gallipoli i 1915 under første verdenskrig var en totalt meningsløs massakre som krevde hundretusener av soldaters liv. Tragedien er viktig i Australias historie og det var derfor relativt ambisiøst av Weir å ta for seg dette temaet. Men i stedet for å lage en ren krigsfilm, valgte Weir en annen og mer virkningsfull innfallsvinkel: Først og fremst er dette en gripende historie om et vennskap og drømmen om å komme seg vekk.

Gallipoli var med på å befeste Peter Weirs navn internasjonalt og regnes for å være en av de sterkeste antikrigsfilmene som noensinne har blitt laget.

34 cinemateket 1 | 2014

Det hvite båndet Das weisse Band – Eine deutsche Kindergeschichte Østerrike/Frankrike/Tyskland 2009 Regi: Michael Haneke Med: Christian Friedel, Leonie Benesch, Ulrich Tukur Tysk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 24min

TOR 27. FEB KL. 20.00, FRE 28. FEB KL. 20.30

Alle Hanekes filmer har på en eller annen måte vært dypdykk ned i menneskesinnets mørkeste avgrunner, men i Hanekes første gullpalmevinner trekkes helt nye paralleller mellom sinnets forstyrrelser og politiske/religiøse maktstrukturer. Fedrenes synder smitter over på neste generasjon og antar nye, ubehagelige former. I sylskarpe sort-hvittbilder, hvor hvert enkelt er et lite mesterverk i komposisjon og lyssetting, forteller filmen om småskolelæreren som møter den uhåndgripelige ondskapen i en tysk småby like før utbruddet av den første verdenskrig. De uforklarlige hendelsene skjuler et mysterium som mange ikke ønsker å finne svar på, men som antyder noe om fascismens gode vekstvilkår…

«Det hvite båndet er som en detektivfortelling med ukjent gjerningsperson, men vi må løse mye av gåten selv. Og det hele blir berettet med poetiske bilder, i et stramt filmspråk med en kontrollfreaks sans for presisjon, timing og minimal bruk av lyd til å drive opp stemninger.

Det er rent og vakkert vondt. Slike bildekomposisjoner kan minne om Ingmar Bergman eller Terence Malick.» (Finn Skårderud)

torsdagsfilmen Kutt i Film & Kinos støtte til cinematekene utenfor Oslo førte til at Torsdagsfilmen ble nedlagt i 2013.

Nå har Stortinget bevilget støtte til cinematekene for neste år, og dette betyr at programsamarbeidet mellom cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Stavanger, Tromsø og Trondheim og Oslo er i gang igjen fra 6. februar.

Ondt blod i vesten (1968) av Sergio Leone, Busby Berkeleys musikal The Gang’s All Here (1943) og den helt nye A Field in England av Ben Wheatley er tre torsdagsfilmer som du finner omtalt andre steder i katalogen (sjekk side 6 og 7).

I tillegg til dette presenterer vi i 4K en nyrestaurert sjeldenhet fra Tsjekkoslovakia, Marketa Lazarová, den beste tsjekkiske filmen gjennom tidene, i følge de lokale filmkritikerne.

VENDER TILBAKE

Marketa Lazarová Tsjekkoslovakia 1967, Regi: František Vlácil Med: Magda Vášáryová, Josef Kemr, František Velecký, Nada Hejná, Jaroslav Moucka Tsjekkisk tale, engelsk tekst, DCP 4K, sort-hvit, 2t 42min

TOR 20. FEB KL. 18.00, SØN 23. FEB KL. 20.00

Marketa Lazarová er et storslått og filmatisk nyskapende epos lagt til et middelalder-Tsjekkia, signert František Vláčil. Han tilhørte en tidligere generasjon enn regissørene som ble kjent som den tsjekkoslovakiske nye bølgen på slutten av 1960-tallet. Filmen var lenge ganske ukjent i utlandet, men er nå mer og mer akseptert som den beste og heftigste tsjekkiske filmen gjennom tidene. Vi viser denne nyrestaurerte digitale versjonen filmen i 4K. I sentrum for handlingen står kampen mellom brutal hedendom og en like brutal kristendom på frammarsj, og om kongens overhøyhet som stadig utfordres av klaner i evig feide. I en slik feide blir Marketa Lazarová, datter av en klanshøvding, kidnappet og voldtatt av sønnen til den andre klanshøvdingen.

Marketa Lazarová er skremmende brutal, men også poetisk vakker, sølete realistisk og magisk drømmende. Her er heftig action og overbevisende kampscener fortalt i en surrealistisk, fragmentarisk form, som likevel makter å ta oss med på en episk reise. Tette nærbilder og insisterende naturfotografi, selvsagt i cinemascope-format, skaper en intensitet som holder deg godt fanget gjennom hele filmen.

Marketa Lazarová ligner ingen annen film, selv om Eisenstein i Ivan den Grusomme og Tarkovskij i Andrej Rublov har vært nevnt som åndsfrender. Vil du se hvordan filmmediet virkelig kan brukes for å fortelle heftige myter om svunne tider og om menneskenes uutgrunnelige hjerter, kan du vanskelig la være å benytte denne sjeldne anledningen til å se Marketa Lazarová på det store lerretet.

cinemateket 1 | 2014 35

Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter!

The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture.

Greg Pope, kurator 36 cinemateket 1 | 2014

the dream that kicks

THE DREAM THAT KICKS – THE OTOLITH GROUP: THE POETICS OF PERMUTATION

THE DREAM THAT KICKS – RR SØN 16. FEB KL. 18.00

SØN 19. JAN KL. 18.00

RR Founded in 2000 by Anjalika Sagar and Kodwo Eshun, The Otolith Group is an award-winning artist collective based in London. The group produces films, installations and exhibitions that emerge from archival research into the global nuclear regime, speculative futures, tricontinentalism and cybernetics. Recent exhibitions have been presented at numerous museums and they have been included in such international exhibitions as dOCUMENTA 13, the 29th São Paulo Biennial and Manifesta 8. In 2010, The Otolith Group was nominated for the Turner Prize.

Medium Earth, USA/Storbritannia 2013, 41min, video

Conceived as notes toward the making of a future film, Medium Earth attunes itself to the seismic psyche of the state of California. It listens to its deserts, translates the writing of its stones, and deciphers the calligraphies of its concrete cracks.

The tectonic drama unfolding beneath Earth’s surface manifests in the manmade: breakages in concrete and mans futile repairs on the roads. The film itself is poetic, the pace is meticulous but keeps a visual rhythm throughout, reminding the viewer of the textured beauty and natural grace of this terrain. Medium Earth turns the desert landscape’s otherwise mute inhabitants into characters whose gravitas unfolds within the frame of cinematic time.

USA 2005 Regi: James Benning 16mm, farger, 1t 51min

A modern American landscape masterpiece, RR (signifying Railroad) consists of forty-three recordings of different goods trains in the USA. For two years, Benning assembled footage of trains throughout the U.S., depicting their movement through the frame of a static camera in a variety of surroundings. From start to finish, we see the steel monsters in their entirety, passing from idyllic and pristine landscapes to more populated and disfigured spaces, and finally through to the ends of the continent. The diversity of these locations corresponds in turn to a catalog of different forms of trains, speeds and shot lengths: ranging from very short to extremely long, the freight trains make their way by turns slowly or at speed, at times in the foreground or vanishing into the backdrop, through the changing scenery. Each episode brings with it an element of surprise and the unexpected: trains suddenly emerge from the vanishing point of the shot, or abruptly enter the image from the side, and each time it is the real dimension of the train that is the measure of the scene.

Greg Pope

People To Be Resembling, Storbritannia/India 2012, 21min, video

This film can be described as a five sided portrait of the methodologies of the post-free jazz, pre-world music trio Codona, founded by multiinstrumentalists Collin Walcott, Don Cherry, and Nana Vasconcelos.

Consisting of stills by renowned photographers Roberto Masotti and Isio Saba, newly filmed and archival footage and original music performed by musician Charles Hayward, People to be Resembling reimagines the poetics of permutation informing the sonic geography of the first Codona album. In its arrangement of positive and negative with colour and black and white this film stages an experiment in mnemonic cohabitation inspired by the visionary music of Codona.

Greg Pope

cinemateket 1 | 2014 37

design og arkitektur på stort lerret

DESIGN og ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET I Cinemateket og Norsk Forms månedlige filmvisninger setter vi opp nye og gamle filmer som tar for seg forhold rundt design og arkitektur.

I Kirsebærblomster vi møter et eldre par mot slutten av livet. Før visningen den 23. januar kl. 18.00 vil prosjektleder i Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling, Bylab, Ingvil Aarholt Hegna, innlede filmen med fokus på omsorgsarkitektur.

Den amerikanske dokumentaren Visual Acoustics forteller historien om den legandariske arkitekturfotografen Julius Schulman. Til visningen 20. februar kl. 18.00 vil fotograf Arne Langleite, fotoarkivar ved Norsk Teknisk Museum, innlede. Langleite er også medkurator for utstillingen «Brutalt? Det 20. århundrets arkitektur dokumentert av Teigens Fotoatelier» som åpner samme dag på DogA Norsk Design og Arkitektursenter.

Kirschblüten – Hanami

KIRSEBÆRBLOMSTER

VISUAL ACOUSTICS: The Modernism of Julius Shulman

Tyskland 200, Regi: Doris Dörrie

USA 2008, Regi: Eric Bricker

Med: Elmar Wepper, Hannelore Elsner, Aya Irizuk

Med: Julius Shulman, Judy McKee, Carlos Von Frankenberg, Benedikt Taschen

Tysk og japansk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 7min

Engelsk tale, utekstet, Blu-Ray, farger/sort-hvit, 1t 23min

TOR 23. JAN KL. 18.00 (MED INNLEDNING), SØN 26. JAN KL. 20.00

Tor 20. FEB kl. 18.00 (MED INNLEDNING på DOGA), FRE 28. FEB KL. 19.00

Modellert over den japanske mesteren Yasujiro Ozus klassiker Tokyo Story, forteller Kirsebærblomster om det godt voksne paret Trudi og Rudi. Når Rudi blir dødelig syk, drar de to til Berlin for å besøke sine voksne barn. Besøket er nokså uvelkomment, men når de to drar videre, skjer det helt uventede: Trudi dør.

Rudi forstår først nå at det var sider ved sin kone han aldri var oppmerksom på. Han beslutter å dra til Japan, siden Trudis store lidenskap var butōdans, en japansk kunstform. I Tokyo møter han ung butōdanserinne, som også har mistet noen som sto henne nær.

Denne prisbelønnede dokumentaren er en hyllest til Julius Schulman, mannen som regnes som en av de mest toneangivende arkitekturfotografene i det tyvende århundret. Takket være hans bilder har en rekke bygg av sentrale amerikanske arkitekter, som Richard Neutra, John Lautner, Frank Lloyd Wright og Frank Gehry, blitt udødeliggjort. I sine vakkert komponerte bilder viste Schulman frem det modernistiske USA. Schulman foretrakk å fotografere privatboliger fremfor kontorbygg, og var også tidlig ute med å la husenes beboere synes. Slik kom fotografiene hans til å vise frem et slags ideal som folk kunne identifisere seg med eller strebe mot: En ny og elegant måte å leve på.

38 cinemateket 1 | 2014

Om foredragsholderne: Aksel Kielland og Erlend Rydning har begge lang fartstid som styremedlemmer i Bergen filmklubb, og har begge jobbet i Bergen Animation Festival, Bergen internasjonale filmfestival og Cinemateket i Bergen.

Aksel Kielland (1983) har en mastergrad i medievitenskap fra Universitetet i Bergen, med norske kriminalhørespill som spesialfelt.

Han er programsjef i Oslo Comics Expo og filmanmelder i Bergens Tidende, og frilanser som skribent og kritiker for blant annet Klassekampen, Vinduet, Vagant, Fett, ENO og Natt & Dag. Erlend Rydning (1979) er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen, med opphavsrettslovgivning som spesialområde, og holder for tiden på med en mastergrad i filmvitenskap på NTNU. Rydning har erfaring som leder for Cinemateket i Bergens ungdomssatsning HUFF, og har holdt foredrag om film og tv på oppdrag for blant annet Norsk filmklubbforbund, Cinemateket i Bergen og Universitetet i Bergen.

POPUlÆRKULTURELL KOMPETANSE

Fra Beavis & Butthead til Adventure Time: Amerikansk tv-animasjon på 1990-tallet TOR 6. FEB KL. 18.00

Tidlig på 1990-tallet skjedde det noe innen amerikansk tegnefilm. Animasjonsserier hadde i flere tiår vært en forbruksvare de store fjernsynsnettverkene produserte på samlebånd, og motivasjonen handlet mer om å selge leker og junkfood til barn enn å lage god tegnefilm. De rådende trendene var billige produksjoner signert for lengst avdøde animatører, håndverket var slett, og plottene forutsigbare hinsides enhver forstand. Men da kloke hoder i kabelkanalene MTV, Nickelodeon og Cartoon Network bestemte seg for å la en ny generasjon tegnefilmskapere slå seg løs i beste sendetid, var det duket for en revolusjon som fikk navnet «Creatordriven cartoons» – altså tegnefilmer hvor serieskaperne, snarere enn kanalsjefene, utgjorde den sentrale drivkraften.

Blant de mange minneverdige seriene som dukket opp i denne perioden finner vi klassikere som «Beavis & Butt-Head», «Ren & Stimpy» og «Space Ghost Coast to Coast». I dette foredraget kommer vi til å ta for oss disse, samt «The Maxx» «Aeon Flux», «The Head», «Rocco’s Modern Life», «Cow and Chicken» og «Dexter’s Laboratory», og se nærmere på hva som kjennetegner amerikansk tegnefilm i en tid hvor «Adventure Time» og «Venture Bros.» omfavnes av tv-feinschmeckere i alle aldre.

Foredraget begynner kl. 18.00 og vil vare i en og en halv time. Ca. kl 19.45 vil vi vise én utvalgt episode fra hver av seriene «Beavis & Butthead», «Ren & Stimpy», «Cow and Chicken», «Dexter’s Laboratory», «Venture Brothers» og «Adventure Time» med en kort innleding til hver episode. Filmvisningen vil vare omtrent to timer.

Billettprisen på kr 80 inkluderer både foredrag og filmvisning. cinemateket 1 | 2014 39

g

spesialvisning dato

spesialvisninger Her finner du tre titler du bør få med deg på stort lerret her hos oss, da de ikke ser ut til å få andre oppsetninger på norske kinoer: Sion Sonos humoristiske og riktig blodige advarsel mot å blande yakuzaer med filmproduksjon; Why Don’t You Play in Hell?, det amerikanske skråblikket på New Age i indiedronningen Lynn

Sheltons Touchy Feely og estiske Ilmar Raags kjærlighetsdrama med eksistensielle overtoner, Kertu. Tre nye produksjoner fra hver sin kant av kloden, som aller bærer bud om hvor kreativ og vital filmen fortsatt kan være.

WHY DON’T YOU PLAY IN HELL?

TOUCHY FEELY

KERTU

Jigoku de naze warui

USA 2013, Regi: Lynn Shelton

Estland 2013, Regi: Ilmar Raag

Japan 2013, Regi: Sion Sono

Med: Rosemarie DeWitt, Allison Janney, Ron Livingston

Med: Mait Malmsten, Ursula Ratasepp, Külliki Saldre

Med: Jun Kunimura, Shinichi Tsutsumi, Hiroki Hasegawa

Engelsk tale, uten tekst, DCP, farger, 1t 29min

Estisk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 1t 37min

Japansk tale, engelsk tekst, DCP, farger, 2t 6min

TIR 4. FEB KL. 19.00, SØN 9. FEB KL. 16.00

FRE 21. FEB KL. 18.00, SØN 23. FEB KL. 16.00

Lynn Shelton er en av disse nye amerikanske independent-regissørene som fokuserer på skuespilleren. Her er mye improvisert og filmens fremdrift hviler på skuespillernes evne til å overbevise oss om realiteten i deres eksistensielle drama.

Hennes tidligere filmer, som Humpday og Your Sister’s Sister, skapte et visst navn for henne i festivalsirkler, mens Touchy Feely nok vil gi henne mange nye venner.

Filmens tittel er særdeles velvalgt og regissør Shelton balanserer mellom empati og ironi så umerkelig at tilskueren aldri er helt sikker på hvor sympatien hennes ligger.

Dermed har hun på en ytterst elegant måte frigjort karakterene fra klisjeen og lar de få leve ut sine små drama på sjarmerende uforutsigbart vis.

Som en liten hyllest til Lynn Shelton og den levende amerikanske independentfilmen, som så sjelden finner veien til norske kinoer, gir vi dere her en unik mulighet til å se Touchy Feely på det store lerretet – rett før den lanseres på dvd.

30-åringen Kertu har hele livet vært under streng påvirkning av sin far. Lokalbefolkningen aksepterer dette, da Kertu anses som noe tilbakestående og enkel. Bygdefolket lever sitt fredelige liv i den milde naturen på stedet og bryr seg lite om hva andre sier og gjør. Men den unge kvinnen gjør sine første forsøk på å endre noe i livet sitt – hun sender et postkort til stedets sjarmør, den lett alkoholiserte Villule.

En i utgangspunktet tradisjonell sosialrealistisk film, utvikler seg til å bli en sterk, sosialt bevisst og eksistensiell film, takket være uventede endringer i dramaturgien.

Ilmar Raag, som er godt kjent i Norden for sine to tidligere filmer Klassen og En lady i Paris, har skrevet og regissert denne uvanlige kjærlighetshistorien. Filmen reiser spørsmålet om menneskets rett til lykke og kjærlighet når man nektes muligheten til å ta egne avgjørelser.

Kertu hadde premiere i Tallinn i oktober i fjor og er blant annet vist ved festivalene i Warszawa og Lübeck hvor den fikk publikumsprisen. Til Cinemateket kommer den direkte fra Tromsø og Göteborg-festivalene.

Jan Erik Holst

TIR 28. JAN KL. 21.00, TOR 30. JAN KL. 18.00

Sion Sono er en regissør som ikke er redd for å dykke ned i menneskesinnets mørkeste kroker og hente det unevnelige, de hemmelighetene som vi knapt orker å vedkjenne oss at eksisterer, frem i lyset. Filmer som Cold Fish, Suicide Club og Strange Circus er sterk kost, mørke og ubehagelige, men på samme tid stor filmkunst for den som våger seg inn i dette universet. Det er nesten bra at ikke alle hans filmer er slik, bare tenk på det vakre far/ sønn-dramaet Be Sure to Share eller den viltre kjærlighetserklæringen Love Exposure.

Why Don’t You Play in Hell? står på et vis med en fot i hver leir, hvor filmnostalgi og ung kjærlighet er blandet med et voldelig og ultrastilisert yakuzaoppgjør. Resultatet er en lekker, morsom og svært blodig lek med filmmediet. «Make a damn good movie, even if the only one,» sier regissørspiren og leder for filmcrewet The Fuck Bombers – og brått byr sjansen seg når yakuzalederens datter vil bli filmstjerne samtidig som far går til krig.

Ikke overraskende er det publikumsprisene Sono henter hjem fra festivaler med denne filmen, det er vanskelig å ikke bli revet med av hans smittende energi i en film som er ren underholdning fra start til slutt…

40 cinemateket 1 | 2014

publikums ønskefilmer

Vikingene

PAT GARRETT & BILLY THE KID

FRANCES HA

The Vikings, USA 1958, Regi: Richard Fleischer

usa 1973, regi: Sam peckinpah

USA 2012, Regi: Noah Baumbach

Med: Kirk Douglas, Tony Curtis, Ernest Borgnine, Janet Leigh

med: James Coburn, Kris Kristofferson, Bob Dylan

Med: Greta Gerwig, Mickey Sumner, Charlotte D’Amboise,

Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 56min

engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 57min

Engelsk tale, norsk tekst. DCP, sort-hvit, 1t 26min

TIR 21. JAN KL. 20.00, FRE 24. JAN KL. 20.00

TIR 25. FEB KL. 21.00, TOR 27. FEB KL. 21.00

TIR 7. JAN KL. 21.00, ONS 8. JAN KL. 21.00,

På 800-tallet setter kong Ragnar seil mot England for å plyndre og herje. Med naturskjønne omgivelser i norske fjorder som setting for filmens infantile bulder og brak, har filmen en viss kuriøs underholdningsverdi for et norsk publikum. For de 60 innspillingsdagene i Norge leide man likeså godt en hel fjord, bygde opp en vikinglandsby på en holme, samt en hel flåte med vikingskip. Den noe lettsindige omgangen med historiske fakta gjorde at filmen fikk en noe lunken mottagelse i Norge.

Kirk Douglas på sin side syntes slik prat bare var pirk: «Call it escapism, if you will!»

Få myter har samme kraft som den om Pat Garrett og Billy the Kid, to tidligere kompiser som litt tilfeldig havner på hver sin side av loven. To menn som kjenner hverandre godt og som tenker likt – deres siste oppgjør får dimensjoner av en gresk tragedie i Sam Peckinpahs siste westernfilm. I viktige roller møter vi musikere som Kris Kristofferson, Rita Coolidge og Bob Dylan, som også står for musikken. Det er her «Knocking on Heaven’s Door» fremføres for første gang. Filmen er fantastisk; hver scene er et lite mesterverk i skuespillerkunst, fulle av undertoner og nyanser.

TOR 9. JAN KL. 19.00

En av høstens snakkiser. Noen så dette som en moderne utgave av Woody Allen, andre trakk linjer tilbake til klassikere som Cassavetes’ Shadows og Jim Jarmusch’ Stranger than Paradise. Usedvanlig frisk og herlig annerledes føltes uansett denne kledelig retro-utseende sort-hvitt-filmen om den famlende 27-åringen Frances, som prøver å skape seg en karriere som danser, men som fortsatt bor i bofelleskap og tar strøjobber som servitør. «Sprudlende og forbløffende god,» som Montages skrev.

31.01 norsk kort

Norsk kort:

SUSANNA PÅ FILM Fredag 31. januar inviterer vi til premiere på filmen The Forester, laget i forbindelse med utgivelsen av Susanna and Ensemble neoN sitt album ved samme navn. Filmen er laget av Claus A. Breda-Gulbrandsen, og samme kveld vil vi også vise et utvalg musikkvideoer som Breda-Gulbrandsen har laget for Susanna / Susanna and the Magical Orchestra. Nærmere detaljer om arrangementet annonseres seinere.

THE FORESTER NORGE 2013, REGI: CLAUS A. BREDA-GULBRANDSEN, HD, 18min

FRE 31. JAN KL. 19.00

The Forester er et kunstnerisk samarbeide mellom musiker, komponist og produsent Susanna, samtidsmusikk-ensemblet neoN og filmskaper Claus A. Breda-Gulbrandsen. Kortfilmen er Breda-Gulbrandsens tolkning av historien om en skog, skapningene i den og deres relasjoner.

Skogen i filmen er omgivelser for sterke møter og forsøk på tilknytning, på samme tid som den er stedet for vandring, ensomhet, stillhet og meditasjon. Filmen illustrerer de utflytende grensene mellom bevisst og ubevisst tilstand, mellom det realistiske og magiske. BredaGulbrandsen har med utgangspunkt i Susanna and Ensemble neoNs innspilling av den 15 minutter lange tre-delte suiten «The Forester», klart å lage en film man blir oppslukt og berørt av. Skogen, elven, mennesker, sjøen, planter, organismer og ukjente skapninger har i The Forester smeltet sammen med musikken og blitt en ny unik verden. cinemateket 1 | 2014 41

troll i eske

troll i eske SØN 5. JAN KL. 21.00, SØN 2. FEB KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord.

Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, I de beste hjem, Call Girl, The Act of Killing og mange, mange flere.

GOD SOM NY

film og psykoanalyse

Hele den bevarte norske filmarven befinner seg i Nasjonalbibliotekets hvelv. Stadig restaurerer de kjente, og mindre kjente, norske filmer, og i hver Cinematekprogram vil vi plukke ut en av disse. I tilknytning til noen av visningene vil du også kunne få høre filmarkivarene selv fortelle om arbeidet med restaureringene.

Etter visningen av In the Mood for Love vil Anders Landmark holde foredraget «Det umulige». Landmark er psykologspesialist og kandidat ved Norsk Psykoanalytisk institutt. Han har publisert artikler og essays i ulike tidsskrifter og aviser.

Roser til Monica

In the mood for love

Norge 1956, Regi: Bjarne Andersen

Hua yang nian hua, Hongkong/Frankrike 2000, Regi: Wong Kar-Wai

Med: Inger Marie Andersen, Urda Arneberg, Pål Skjønberg, Fridtjof Mjøen

Med: Tony Leung Chiu Wai, Maggie Cheung, Rebecca Pan, Lai Chen, Ping Lam Siu

Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 40min

Kantonesisk og fransk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 38min

TOR 23. JAN KL. 18.00 (MED INNLEDNING AV BENT KVALVIK), TIR 28. JAN KL. 18.00

FRE 28. FEB KL. 1800 (MED INNLEDNING). (vises også TIR 25. FEB KL. 1900, TOR 27. FEB KL. 1900 uten innledning)

Det eksalterte melodramaet Roser til Monica har alle kriminalfortellingens obligatoriske ingredienser, men er like fullt mer en klassisk dameroman, og det var nettopp en slik roman – skrevet av Herman Wildenveys datter Lillian Sonning – filmen bygget på. Regissør Bjarne Andersen (1909-1982) var en av Det Norske Teatrets fornemste skuespillere, og dette var hans første, av i alt to, forsøk innen filmen. Mest interessant i ettertid er filmens markante kvinnefokus.

Både «helten» og «skurken» i filmen er sterke kvinnepersonligheter, og den ene er til og med en karrierebevisst ung lege!

Bent Kvalvik, Nasjonalbiblioteket

42 cinemateket 1 | 2014

In the Mood for Love er intens og elegant film, men kanskje mer stillfaren enn Wong Kar-Wais tidligere filmer, til tross for at også denne følger det klassiske Wong Kar-Wai-sporet ved å skildre kjærlighetssorg og savn. Handlingen i filmen er lagt til Hong Kong, 1962. Her møtes herr Chow og fru Chen over flyttelasset, idet de tilfeldigvis flytter inn i samme leilighetskompleks, sammen med sine respektive ektefeller. En intens tiltrekning oppstår mellom dem. I stemningsfulle bilder, og til tonene av Nat King Cole, følger vi dem, der de med kjemper mot følelsene sine og for å bevare sin egen og hverandres ære.

PROGRAMKATALOG 98 – 1/14 Redaktører Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no), Tito Pannaggi (tito.pannaggi@nfi.no)

cinemateket

BILlEdREDAKTØR og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Jan Erik Holst, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi, Greg Pope.

Takk til Bent Kvalvik og Per Haddal for tekster.

Takk til Kjetil Kvale Sørensen, Bent Kvalvik, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen – Nasjonalbiblioteket Johan Ericsson, Danial Brannström – Svenska Filminstitutet (Filmarkivet) Lova Hagerfors – Svenska Filminstitutet (Cinemateket) Anne Marte Nygaard, Øistein Refseth – Arthaus Nicholas Varley, Mark Truesdale – Park Circus Erlend Rydning Aksel Kielland Kjetil Schjander-Larsen Marte Marstrand, Karianne Bjellås Gilje, Ingvild Hegna – Norsk Form Arne Langleite – Teknisk Museum Frank L. Stavik – Fidalgo Samara Kimiko – Cinedigm Mari Sletten og Lena Ask Midnight Burlesque Mousstafa Metwally – Wide Management Per Haddal Anders Landmark – Psykoanalytisk forening Ivan Kozlenko – Dovzhenko National Film Centre Vitalii Pantus – Ukrainas ambassade Marianne Jerris – Filmarkivet, Det Danske Filminstitut Antti Alanen – KAVA Eric Liknaitzky – Contemporary Films Nicholas Varley, Mark Truesdale – Park Circus George Watson – British Film Institute Johannes Glaumann, Andreas Truedsson, Jacob Abrahamsson – Non Stop Entertainment Marius Olsen – Voices Music and Entertainment Susanna and Ensemble neoN Claus A. Breda-Gulbrandsen Sergej Simagin – Mosfilm Ragna Ribe Jørgensen – BYBI Maryam Henein George Langworthy Tonje Olsrud – Fritt Ord annonser cinemateket@nfi.no Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lisekihle@gmail.com) DIREKTØR, NORSK FILMINSTITUTT Nina Refseth CINEMATEK-LEder Jan Langlo DAGLiG DRIFT / PROGRAMARBEID Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tito Pannaggi andre medarbeidere Fredrik Andersen (maskinist og trivselsvakt), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Ida Gulbrandensen (resepsjon), Norisa Ismaili (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), Magnus R. Krogh (maskinist), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), David Ådalen (maskinist).

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo Billetter Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett).

Medlemskort Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

Som medlem får du følgende fordeler: - redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær - tilbud om hjemsendt programkatalog - medlemskort gir rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket - rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00.

Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

Forestillinger: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon/nettbrett under forestillingene. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt.

Telefon sentralbord 22 47 45 00 Telefon billettluke 22 47 45 89 Fax 22 47 45 99 Epost: cinemateket@nfi.no Internett: www.cinemateket.no Facebook: Cinemateket i Oslo Twitter: cinemateket

kino-koordinator Nikolai Fuglerud kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 7000 eksemplarer

cinemateket 6 2013 1 | 2012 2014 43

B

44 cinemateket 6 | 2012

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo