Cinematekkatalogen for august og september 2015 by Norsk filminstitutt

CINEMATEKET PROGRAMKATALOG NR. 108 AUGUST/SEPTEMBER

JOACHIM TRIER

VIBEKE LØKKEBERG Vibeke Løkkeberg er en av våre mest kjente regissører. Nå får du sjansen til å se alle filmene hennes på stort lerret.

side 14

5/2015

INGRID BERGMAN

Vi markerer 100-årsjubileet for Ingrid Bergmans fødsel med noen av hennes beste filmer.

side 8

Med sine tre filmer har Joachim Trier seilt opp som en av våre viktigste regissører. Vi innleder høstens filmhistoriekurs med en hel helg med samtaler, foredrag og filmvisninger viet Trier.

side 26

Alfabetisk filmliste 47 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily Amirpour 49 BIKES VS. CARS Fredrik Gertten 45 BRUDEFERDEN I HARDANGER Rasmus Breistein 24 BULLY Larry Clark 33 CASABLANCA Michael Curtiz 53 CHAMBERMAID LYNN, THE Ingo Haeb 58 CHINESE MAYOR, THE Hao Zhou 51 CLARENCE Jud Yalkut 52 CULT OF JT LEROY, THE Marjorie Sturm 40 DANGAN RUNNER SABU 41 DEN ALLVARSAMMA LEKEN Anja Breien 45 DEN STORE BARNEDÅPEN Tancred Ibsen 20 DER GUDENE ER DØDE Vibeke Løkkeberg 12 DR. JEKYLL AND MR. HYDE Victor Fleming 56 DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN Tran Anh Hung 53 DUKE OF BURGUNDY, THE Peter Strickland 52 EISENSTEIN IN GUANAJUATO Peter Greenaway 37 ELEPHANT SONG Charles Binamé 54 EX MACHINA Alex Garland 18 EXIT Pål Løkkeberg 46 FANT Tancred Ibsen 53 FASSBINDER – TO LOVE WITHOUT DEMANDS Christian Braad Thomsen 51 FRIDAY THE 13 OKT, JONAS MEKAS Anja Czioska 12 GASLIGHT George Cukor 20 GAZAS TÅRER Vibeke Løkkeberg 25 GET ON UP Tate Taylor 51 HART OF LONDON, THE Jack Chambers 55 HEAVEN ADORES YOU Nickolas Dylan Rossi 36 HJERTEBANK Xavier Dolan 19 HUD Vibeke Løkkeberg 41 HUSTRUER TI ÅR ETTER Anja Breien 19 HØVDINGEN Terje Kristiansen 36 I KILLED MY MOTHER Xavier Dolan 56 IL POSTINO Michael Radford 33 IN COLD BLOOD Richard Brooks 12 INTERMEZZO Gustaf Molander 46 JAKTEN Erik Løchen 7 JAUJA Lisandro Alonso 13 JEG ER INGRID Stig Björkman 46 KALDE SPOR Arne Skouen 25 KEN PARK Larry Clark 25 KIDS Larry Clark 13 KLOKKENE RINGER FOR DEG Sam Wood 41 KRIGERENS HJERTE Leidulv Risan 36 LAURENCE ANYWAYS Xavier Dolan 18 LIV Pål Løkkeberg 27 LOUDER THAN BOMBS Joachim Trier 55 LOVE & MERCY Bill Pohlad 19 LØPERJENTEN Vibeke Løkkeberg 48 MAD MAX George Miller 48 MAD MAX: BEYOND THUNDERDOME George Miller & George Ogilvie 48 MAD MAX: FURY ROAD George Miller 48 MAD MAX: THE ROAD WARRIOR George Miller 37 MAMMA Xavier Dolan 25 MARFA GIRL Larry Clark 40 MISS ZOMBIE SABU 40 MONDAY SABU 51 MONEY Henry Hills 20 MÅKER Vibeke Løkkeberg 47 NORSK KORT Diverse 27 OSLO 31. AUGUST Joachim Trier 53 OUT IN THE NIGHT Blair Dorosh-Walther 40 POSTMAN BLUES SABU 13 REISE I ITALIA Roberto Rossellini 27 REPRISE Joachim Trier 51 SCENES FROM THE LIFE OF ANDY WARHOL Jonas Mekas 6 SMELL OF US, THE Larry Clark 13 SPELLBOUND Alfred Hitchcock 54 STAMMEN Miroslav Slabosjpitskij 56 STEMNINGER Nuri Bilge Ceylan 52 TAB HUNTER CONFIDENTIAL Jeffrey Schwarz 37 TOM AT THE FARM Xavier Dolan 58 TROLL I ESKE Overraskelse! 45 UNDER FORVANDLINGENS LOV Halfdan Nobel Roede 46 UNGE VILJER Walter Fyrst 40 UNLUCKY MONKEY SABU 53 WHAT NOW? REMIND ME Joaquim Pinto 28 WIND, THE Victor Sjöström 18 ÅPENBARINGEN Vibeke Løkkeberg

2 CINEMATEKET 5 | 2015

34 28 22

August // September 6 MÅNEDENS FILM

47 NORSK KORT

Vi viser Larry Clarks The Smell of Us og Lisandro Alonsos hypnotiske Jauja.

8 INGRID BERGMAN

Vi markerer 100-årsjubileet for Ingrid Bergmans fødsel.

14 VIBEKE LØKKEBERG

Vi markerer 70-årsjubileet til Vibeke Løkkeberg, en av norsk films mest myteomspunne filmskapere.

22 LARRY CLARK

Den kontroversielle amerikanske fotografen og kunstneren Larry Clark er aktuell med to nye filmer.

Ny norsk kortfilm.

48 MAD MAX X 4 De fire filmene samlet.

49 MÅNEDENS DOKUMENTAR

Fredrik Gertten om kampen mellom biler og sykler i Bikes vs Cars.

50 THE DREAM THAT KICKS

Kurator Greg Pope presenterer avant garde- og kunstfilm.

52 OSLO/FUSION

Etablert filmfestival med nytt navn og spen nende program.

25 ROCK NOIR

54 SECOND RUN

Musikk og film i skjønn forening.

Noen filmer fortjener en sjanse til på kino.

26 RE:PRISE

55 SPESIALVISNINGER

Nye blikk på Joachims Triers filmer.

To filmer viet Elliot Smith og Brian Wilson.

28 STUMFILMKONSERTEN

56 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

Victor Sjöströms The Wind med Lillian Gish i hovedrollen.

58 TROLL I ESKE Overraskelsesfilm!

33 MÅNEDENS KLASSIKER Richard Brooks In Cold Blood i 4k og Michael Curtiz’ Casablanca.

58 DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

Film om design, arkitektur og byutvikling.

34 XAVIER DOLAN

Filmene til det kanadiske stjerneskuddet.

38 SABU

Japansk regissør som går sine egne veier.

41 DEN ALVARSAMMA LEKEN På tide å gjenoppdage Anja Breiens tidløse kjærlighetshistorie.

42 FILMSALONGEN

Per Haddal får besøk av Anne Marie Ottersen og Anneke von der Lippe

44 FILMHISTORIEKURS

Åpent kurs i filmhistorie med tilhørende filmvisninger.

ØVRIG STOFF: 2 Alfabetisk titteloversikt 3 Innholdsoversikt 4 Arrangement og info 5 Verdt å vite Hva er et cinematek? 29 Kalender

47 CINEMATEKENE VISER

Klassikere og nye filmer i sju norske byer.

Oversikt over alle visningene.

57 Hva skjer på Filmens Hus 55 Informasjon og kolofon CINEMATEKET 5 | 2015 3

ARRANGEMENT OG INFO

FILMHISTORIEKURS I samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo arrangerer vi i september en ny runde av de populære filmhistoriekursene. Denne gangen er det klart for et spennende dykdykk i den norske filmhistorien. Foredragene er gratis - vanlig billettpris til filmene.

MØT VIBEKE LØKKEBERG Søndag 23. august kl. 18.00 er Vibeke Løkkeberg til stede i forbindelse med visningen av Hud. Før filmen vil hun møte Jan Erik Holst til en samtale. Hun kommer også til visningen av Åpenbaringen onsdag 26. august kl. 19.30, og deltar da i et panel med Suzanne Brøgger og filmviter Johanne Kielland Servoll.

ANNEKE OG ANNE MARIE I FILMSALONGEN Per Haddal stiller med nye gjester i Filmsalongen over sommeren! Tirsdag 25. august kl. 18.00 kommer Anne Marie Ottersen til visningen av Hustruer ti år etter, og tirsdag 8. september kl. 18.00 får han besøk av Anneke von der Lippe når Krigerens hjerte står på plakaten. 4 CINEMATEKET 5 | 2015

MØT JOACHIM TRIER Hold av 28. - 31. august! Da blir det foredrag, samtaler og visninger av Joachim Triers kortfilmer og langfilmer. Vi kommer til å markere 10-årsjubileet for innspillingen av Reprise, og viser Oslo, 31. august og Louder Than Bombs. Arrangementet er i samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Motlys og SF Norge.

Foto: Ida Meyn

VERDT Å VITE

HVA ER ET CINEMATEK? Et cinematek er en kino som er knyttet til et filmarkiv, og som viser filmer av kunstnerisk eller historisk interesse og andre filmer som ikke kommer i ordinær filmdistribusjon. Betegnelsen cinematek stammer fra Cinémathèque Française i Paris, som ble grunnlagt 1936 av Henri Langlois og Georges Franju. På den tiden besto filmsamlingen deres av ti filmer, men dette tallet kom til å øke dramatisk. Langlois’ nesten patologiske trang til å ta vare på alt han kom over av film, gjorde at samlingen ble enorm, og Cinemateket ble «utstillingsrommet» der alle de oppsamlede skattene kunne vises frem. Blant annet reddet Langlois mange franske filmer fra å bli destruert under den andre verdenskrigen. Ikke bare filmer, men også andre filmgjenstander tok han vare på, slik som kamerautstyr, kostymer og fremvisere, med mer. 48 år senere, da Norsk filminstitutt åpnet dørene til sine nye lokaler på Grev Wedels plass 11. mai 1984, ble det proklamert at man hadde planer om å etablere et norsk cinematek. Samme høst hadde Cinemateket sine første visninger. I Sverige hadde man da

hatt cinematek i 20 år, i Danmark hadde Det Danske Filmmuseum vist film siden 1968. I 1996 flyttet Cinemateket inn i det nyetablerte Filmens Hus. I mai i år la regjeringen frem sin Filmmelding. Her foreslås det å avvikle publikumsaktivitetene på Filmens Hus, at Filmmuseet overføres til en annen virksomhet og at Cinemateket vurderes skilt ut av NFI. Først i 2016 vil det være klart hva som skjer med Cinemateket. Usikkerheten som dette har ført med seg, har blant annet resultert i en rekke medieoppslag, der Cinematekets rolle og funksjon har blitt beskrevet og forsvart.

CINEMATEKET 5 | 2015 5

MÅNEDENS FILM

Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.

VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

THE SMELL OF US USA 2014, REGI: LARRY CLARK MED: LUKAS IONESCO, DIANE ROUXEL, THEO CHOLBI, HUGO BEHAR-THINIERES, RAYAN BEN YAICHE FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

FRE 7. AUG KL. 21.00, SØN 9. AUG KL. 20.00, TOR 13. AUG KL. 18.00, SØN 16. AUG KL. 19.00, FRE 21. AUG KL. 21.00, SØN 23. AUG KL. 16.00, TOR 27. AUG KL. 20.00, SØN 30. AUG KL. 20.00, ONS 2. SEPT KL. 21.00, SØN 6. SEPT KL. 20.00

Det har allerede gått 20 år siden Larry Clarks sensasjonelle debutfilm Kids, som utspilte seg i et miljø av mindreårige i New York, hvor det var fri flyt av sex, dop og alkohol, og hvor de voksne var nærmest fullstendig fraværende. Denne gangen lar han handlingen utspille seg i Paris, hvor en gjeng unge skatere driver tilsynelatende retningsløst rundt i Paris’ gater og i sine ulike middelklassehjem. Den voksne generasjonen er til stede denne gangen, i motsetning til i Kids og i likhet med Ken Park. Her er blant annet et ekko av incestscenen i Ken Park, hvor en beruset far forgriper seg på sin sønn; denne gangen er det en alkoholisert mor som er overgriperen, og som gjør et patetisk og forfylla forsøk på å forføre sin sønn. Vi er altså i Paris, hvor en gruppe ungdommer med navn som Pacman og Babyface henger i gatene eller hjemme hos hverandre, mens de putter i seg hva de finner av alkohol, dop og kjønnsorganer. De skater, spiller dataspill og fikler med mobilene sine. 6 CINEMATEKET 5 | 2015

Noen av guttene finansierer livsstilen sin som gutteprostituerte, og Marie, den eneste jenta i gjengen, klager over at «det er 2013, og alle er homser». Oppi det hele møter vi Larry Clark selv, som en alkoholisert boms som går under navnet Rockstar. Og svært mye handler om sex og ulike former for seksuelle fetisjer, hvor tittelens henvisning til kroppslukter er en av dem. The Smell of Us vil bli oppfattet som både provoserende og frastøtende («et veritabelt filmsjokk» – Critikat, «en provoserende og utfordrende film» – Screen), og enkelte vil savne både den gode viljen og den gode moralen som vi finner i mer tradisjonelle drama. Glem det. Dette er et nytt og vesentlig kapittel i Larry Clarks kunstneriske prosjekt, som startet med den selvbiografiske fotoboka «Tulsa» i 1971, hvor han portretterer en ungdomsgenerasjon som i stor grad er overlatt til seg selv, og som lever grenseløse liv hvor sex, dop og vold er viktige ingredienser, samtidig som de fremstilles som the coolest kids on the block. Her er mange ele-

menter som vil bli sett på som sjokkerende, men prosjektet til Larry Clark er mer dokumentarisk enn sensasjonalistisk, og alt tar utgangspunkt i det miljøet han selv kommer fra, og hans egen oppvekst. Dette går som en sterk og åpenbar tråd fra bildene han tok i sitt eget miljø på slutten av 60-tallet, til måten han filmer de parisiske ungdommene på i dag. Hans egen voyeurisme er en del av det. Men i The Smell of Us er det ikke de eksplisitte eller drøye scenene som er mest provoserende, men heller fraværet av følelser og narrativ utvikling. Karakterene er her, som i alle filmene til Clark, preget av en følelsesmessig nummenhet som mange syns er ubehagelig, og samtidig gjennomgår de ingen synlig utvikling slik karakterer i mer ordinære filmer og bøker gjerne gjør (der de opplever noe, lærer noe viktig og så går videre med sine meningsfylte liv). Her er det ingenting av det; det er heller et tidsbilde av en fransk generasjon som ligner på den han selv tilhørte i Tulsa på 60-tallet. På godt og vondt.

MÅNEDENS FILM

VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

JAUJA ARGENTINA/USA/MEXICO/FRANKRIKE/NEDERLAND 2014, REGI: LISANDRO ALONSO MED: VIGGO MORTENSEN, DIEGO ROMAN, GHITA NØRBY, VIILBJØRK MALLING AGGER DANSK OG SPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 46MIN

FRE 4. SEPT KL. 18.00, SØN 6. SEPT KL. 19.00, TIR 8. SEPT KL. 18.15, ONS 9. SEPT KL. 21.00, TOR 10. SEPT KL. 21.00, SØN 20. SEPT KL. 16.00, ONS 23. SEPT KL. 18.00, FRE 25. SEPT KL. 18.00, SØN 27. SEPT KL. 21.00, ONS 30. SEPT KL. 21.00

Lisandro Alonso, kjent for Fantasma, La Libertad, Los Muertos og Liverpool, vant svært fortjent kritikerprisen i Cannes i fjor med dette originale, nesten surrealistiske og vakre periodedramaet. I filmen fortelles historien om Gunnar Dinesen, en dansk kaptein, som i Patagonia en gang på 1880-tallet er satt til å kjempe mot de innfødte, kalt kokoshodene. Sammen med ham er hans unge datter Ingeborg. Dinesen elsker henne høyt, og forsøker å beskytte henne mot farer, samtidig som han er uvillig til å erkjenne at Ingeborg er i ferd med å forvandles fra liten pike til ung kvinne. Når Ingeborg forsvinner en natt – «Min datter er usynlig!» – fører det ham ut på en desperat leteaksjon. I sin jakt etter henne, snubler han over paradiset Jauja, et mytisk sted der alle drømmer kan gå i oppfyllelse. Men også et sted som ingen noen gang har vendt tilbake fra. Historien har mange likhetstrekk med John Fords episke western The Searchers,

men Jauja får en også til å tenke i helt andre baner – Carlos Reygadas, Stanley Kubrick, Tarkovskij, Jodorowsky. Alonso har også tidligere skildret ensomme menn på vandring, men Dinesens reise er annerledes – realismen brytes, og vi dras mot noe magisk og absurd. Lisandro Alonso og filmfotograf Timo Salminen gjør et genialt grep ved å ta i bruk Academy-formatet og avrundede hjørner, noe som skaper en slående anakronistisk effekt, som en sort-hvit film i farger, en stumfilm med lyd. Jauja er i det hele tatt en forbløffende vakker film. Den er også er et godt eksempel på en type film som du ikke vil kunne oppleve på en skjerm nær deg, selv om det rent teknisk er mulig. I store deler av filmen nærmest forsvinner Gunnar Dinesen og de andre karakterene i dette ekstremt vakre, ville landskapet. Du ser den vidstrakte, blå himmelen (som et ekko av himmelen i The Searchers), de grå steinene, de grønne vekstene, den brune sanden, de blasse og

endeløse steppene, den sorte natten. I disse tablåene øyner vi menneskene ofte kun som noen små fargepunkt – Ingeborg i sin kornblå kjole, den liderlige soldaten i sine røde bukser, Dinesen på sin hest som en sort prikk i horisonten. Prøv dette på en telefon, eller en pc, og du vil ikke klare å se dem i det hele tatt. Hvis du har lyst til å oppleve Jaujas hypnotiske effekt, bør du komme og se den her, på stort lerret. «All in all, a quietly magical piece of cinema, a mind-bender of the subtlest kind.» – Jonathan Romney, The Guardian

CINEMATEKET 5 | 2015 7

INGRID BERGMAN

INGRID BERGMAN «Fra helgen til hore og tilbake til helgen igjen.» Slik oppsummerte Ingrid Bergman (1915-1982) selv sin karriere. Hun fikk jobbe med noen av historiens største regissører, men ble også straffet da hun ikke fulgte spillereglene i Hollywood og USA.

ai 1939. 23 år gamle Ingrid Bergman har akkurat ankommet New York, og en stor fest holdes til hennes ære. Clark Gable er der, Gary Cooper er der, Cary Grant er der. Ingrid sitter alene nesten hele kvelden, trollbundet av alle berømthetene hun har sett på kino hjemme i Stockholm. Hun får ikke med seg det alle hvisker om henne. «David Selznick har gått hen og skaffet seg ei stor, sunn, svensk ku!» Med sin 178 cm høye, kjernesunne kroppsbygning og blide framtoning, er hun alt annet enn sin elegante, glamorøse landskvinne Greta Garbo. 17 år gammel hadde Ingrid Bergman søkt seg inn ved teaterskolen på Kungliga Dramatiska Teatern, og kom inn. Sommeren etter teaterskolens første år, overtalte Ingrid regissøren Gustaf Molander til å la henne prøvespille. Han ble straks overbevist av denne uerfarne jenta som beveget seg så uanstrengt foran kamera. Ingrid sluttet på skolen, og sammen med Molander laget hun blant annet Swedenhielms (1935) og En kvinnes ansikt (1938). Men det var Intermezzo (1936) som 8 CINEMATEKET 5 | 2015

kom til å avgjøre framtiden hennes. Et svensk ektepar i New York så den på en av byens mange kunstfilmkinoer. De anbefalte den til sønnen sin, som var dørvakt i bygningen til Kay Brown, en av talentspeiderne til David Selznick. Dørvakten fikk Brown til å se Intermezzo, som hun så anbefalte til sjefen sin. Selznick ble ikke slått i bakken av filmen, men ble betatt av jenta. Få uker

Gylne tider Da Ingrid i 1940 vendte tilbake til USA, hadde hun med seg ektemannen Petter Lindström og deres to år gamle datter Pia. Intermezzo: A Love Story (1939) hadde blitt en stor suksess i USA. Ved siden av intensive engelskkurs, begynte hun straks å spille inn flere filmer. Selznick mente at Ingrid måtte selges som «naturlig og upo-

«Jeg har hatt et vidunderlig liv. Jeg har aldri angret på det jeg har gjort. Jeg angrer på det jeg ikke har gjort. Hele mitt liv har jeg tatt raske beslutninger. Det er de tingene jeg minnes. Jeg fikk det i gave - mot, eventyrlyst og litt sans for humor.» senere dro Kay Brown til Sverige for å hente Bergman til USA. Selznick ombestemte seg fort med hensyn til Molanders film, og laget en nyinnspilling med Ingrid i sin gamle rolle, og britiske Leslie Howard i rollen til Gösta Ekman. Etter innspillingen reiste Ingrid tilbake til Sverige.

lert». Mens andre kvinnelige skuespillere ikke ville ødelegge karrieren med å få barn, ble Ingrid stadig fotografert med den lille familien sin, og befestet dermed det bildet Selznick så gjerne ville skape av henne. Snart startet Ingrids årelange kamp med Selznick for å få prøve seg i ulike roller. Hun ble tilbudt rollen som Dr. Jekylls

PAUL THOMAS ANDERSON

CINEMATEKET 3 | 2015 9

INGRID BERGMAN

søte forlovede i MGMs filmatisering av «Dr. Jekyll and Mr. Hyde». Hun kontaktet regissør Victor Fleming og tryglet om å få bytte rolle med Lana Turner. Alle syntes det var en idiotisk idé at den milde jenta med engleansiktet skulle spille en utsvevende bardame. Ingrid fikk viljen sin til slutt, og hun og Turner overrasket publikum med sin evne til å forandre seg. En spøk som lenge verserte i Hollywood lød: «Vet du, i går så jeg en film uten Ingrid Bergman.» Den største suksessen kom med Casablanca (1942). Selznick var fornøyd med å ha Ingrid tilbake i pen kjole, men selv hatet hun hele innspillingen. Manuset ble skrevet om fra dag til dag, og skuespillerne troppet opp på settet uten å kjenne karakterene sine. «Jeg har laget mange filmer som er mye viktigere,» har Ingrid sagt i etterkant. «Og den eneste folk vil snakke om, er den med Bogart.» Bergman var Ernest Hemingways førstevalg for rollen som María da hans bok «Klokkene ringer for deg» skulle filmatiseres, og han og Ingrid ble svært nære venner. Hun fikk også et godt forhold til Alfred Hitchcock. Ingrid så at mange i filmkretsene la vekt på å ikke blande folk fra ulike sosiale 10 CINEMATEKET 5 | 2015

sfærer. «Hitch» var en av de få som blåste i reglene. Hjemmet hans ble et fristed for Ingrid, og på førtitallet laget de Spellbound (1945), Notorious (1946) og Under Capricorn (1949) sammen. A kiss is just a kiss Ingrid og Petter Lindström hadde møttes gjennom felles venner da hun gikk på teaterskolen. I 1944 foreslo Petter at Ingrid burde ta seg tid til å underholde de amerikanske troppene. Det var på denne turnéen hun møtte Robert Capa. De to innledet et forhold, og det ble tydelig for Ingrid at det

– Roberto Rossellini – måtte være et geni. Hun skrev et brev der hun sa at hun gjerne ville lage en film med ham. I mars 1949 dro Ingrid til Italia for å spille inn Stromboli på øya ved samme navn. Det skulle gå sju år før hun vendte tilbake til USA. Noen få uker etter ankomsten til Italia, skrev Ingrid et brev til Petter der hun forklarte at hun ville bli hos Roberto i Italia. Det tok ikke lang tid før pressen fikk snusen i hva som hadde hendt, og horder av journalister fra hele verden flokket til den lille forblåste øya der innspillingen foregikk. Ingrid, som hadde blitt holdt fram som et

«Jeg har laget mange filmer som er mye viktigere. Og den eneste folk vil snakke om, er den med Bogart.» ikke var mye igjen av følelsene for Petter. Våren 1948 gikk Ingrid på kino for å se en ukjent italiensk film. 100 minutter senere kom hun trollbundet ut igjen. Rom – åpen by (1945) var noe helt annet enn all annen film hun hadde sett – den var ikke bare kunst, den var så nær livet som kunsten kunne komme. Da hun senere så Paisà (1946), ble hun overbevist om at mannen som sto bak

symbol på familieverdier og godhet, ble nå fordømt i Hollywood. Det gjorde det hele verre at hun hadde forlatt sin ti år gamle datter, og at hun snart ble gravid med Roberto – som formelt var gift med en annen kvinne. 14. mars 1950 tok senatoren Edwin Johnson ordet i det amerikanske senatet og holdt et flammende innlegg om skandalen alle snakket om. Ingrid Bergman var «En av

INGRID BERGMAN

1. Klar for å vise at hun kunne takle andre karaktertyper, fikk Ingrid Bergman byttet rolle med Lana Turner i Dr. Jekyll and Mr. Hyde, slik at Ingrid fikk spille prostituerte Ivy. 2. Hollywood definerte Ingrid som nordisk og annerledes. 3. Fra bryllupet med Petter Lindström 10. juli 1937. 4. Cary Grant og Ingrid Bergman spilte sammen i to filmer, Alfred Hitchocks Notorious (1946) og Stanley Donens Indescreet (1958). 5. Roberto Rossellini og Ingrid laget fem filmer sammen, og fikk barna Roberto jr, Isabella og Isotta. 6. Jean Renoir, Ingrid og Roberto Rosselini 7. Ingrid ble nominert til Oscar i alt syv ganger, og tre ganger vant hun. Her er hun ved utdelingen i 1975 da hun fikk Oscar for beste kvinnelige birolle i Mordet på Orientekspressen.

de mektigste kvinnene i verden i dag. Og beklageligvis også en mektig pådriver for ondskap. (...) Da kjærlighetspiraten Rossellini vendte tilbake til Roma, hånflirende over erobringen sin, var det ikke skalpen til fru Lindström som hang fra heltens belte; det var hennes egen sjel. Nå har fru Petter Lindström brakt to barn til verden – det ene har ingen mor, det andre er uekte.» Ingrid Bergman skilte seg fra Roberto Rossellini i 1957. Da hadde de fått sønnen Robert jr, samt tvillingene Isotta og Isabella. Ekteskapet ble preget av Rossellinis motvilje mot pressefolk, hans motvilje mot å la Ingrid besøke USA, og hennes savn etter datteren Pia, som var bitter etter at moren forlot henne og faren. Rossellini nektet Ingrid å jobbe med andre enn ham, så hun ble overrasket da

han oppmuntret henne til å takke ja til et tilbud fra Jean Renoir. Elena og hennes menn (1956) bidro til å skape fornyet interesse for Bergman, og kort tid etter reiste Ingrid til USA for å spille i Anatole Litvaks Anastasia (1956). Hun vant sin andre Oscar for Anastasia (den første var for Gaslight fra 1944), og det kunne synes som at USA hadde tilgitt henne. Bergman og Bergman I 1982 døde Ingrid Bergman av komplikasjoner etter en brystkreftoperasjon. Hun hadde jobbet nærmest kontinuerlig siden sin første statistrolle 50 år tidligere, og ikke minst utmerket seg på teaterscener over hele Europa. I 1978 spilte hun inn sin siste kinofilm, den som ofte ses på som høydepunktet i karrieren hennes. Hun hadde blitt kjent

med Ingmar Bergman gjennom sin tredje mann, og ble begeistret da Bergman spurte om hun ville spille moren til Liv Ullmann i Høstsonaten, ikke minst fordi hun endelig skulle få sjansen til igjen å snakke sitt eget språk på film. Innspillingen (som fant sted på Jar) av Høstsonaten var turbulent. Mens Ingrid var kjent for å være vennlig og jordnær, opplevde mange henne også som kranglete og kontrollerende. Til Ingmar sa hun en gang: «Jeg snakker alltid først og tenker etterpå.» Ingmar Bergman har forsøkt å oppsummere Ingrids skjønnhet: «Uansett hva hun gjorde, var jeg alltid fascinert av ansiktet hennes. Ansiktet hennes – huden, øynene, munnen – spesielt munnen – hadde en underlig utstråling og en enorm erotisk tiltrekningskraft. Det hadde ikke med kroppen hennes å gjøre, men i forholdet mellom munnen, huden og øynene.» Da Høstsonaten ble sluppet, skrev The New Republic: «Det virkelig forbløffende er Ingrid Bergmans tolkning. Vi har forgudet henne i flere tiår, men ikke mange av oss har sett på henne som en superb skuespiller... Hun er blitt løftet opp i hendene til en mester.» H Birgitte Rustad Wegener CINEMATEKET 5 | 2015 11

INGRID BERGMAN

INTERMEZZO SVERIGE 1936, REGI: GUSTAF MOLANDER MED: GÖSTA EKMAN, INGRID BERGMAN, INGA TIDBLAD SVENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, SORT-HVIT, 1T 31MIN

TIR 25. AUG KL. 18.15, SØN 30. AUG KL. 16.00

Gustaf Molander var en nøkkelfigur i Ingrid Bergmans karriere; og i Intermezzo åpenbarte virkelig Bergmans talent seg i rollen som pianisten Anita Hoffman. Gösta Ekman spiller den lettere frustrerte fiolinisten som forlater kone og barn når han og Anita forelsker seg. Følelsene til tross, ingenting blir enkelt når samvittigheten gir dem kvaler… Selv om historien i Intermezzo er stormfull og følelsesladet, er spillestilen og regien sober. Filmen ble gjeninnspilt i USA i 1939 som Intermezzo: A Love Story.

DR. JEKYLL OG MR. HYDE USA 1941, REGI: VICTOR FLEMING MED: SPENCER TRACY, INGRID BERGMAN, LANA TURNER ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 2T 2MIN

ONS 19. AUG KL. 18.00, ONS 26. AUG KL. 20.00

Dette er Victor Flemings filmversjon av Robert Louis Stevensons historie om vitenskapsmannen Jekyll, som undersøker menneskets mørkere sider og finner opp et stoff som isolerer ondskapen og tester det ut på seg selv. Ved ikke å gjøre Hyde-skikkelsen altfor heslig, virker skrekken dagligdags og rasjonell, og dermed fremtrer også det moralske aspektet ved Stevensons fabel klarere. Ingrid Bergman nøt innspillingen og muligheten til å gestalte en annen og mørkere karaktertype, den promiskuøse Ivy. 12 CINEMATEKET 5 | 2015

GASLIGHT USA 1944, REGI: GEORGE CUKOR MED: INGRID BERGMAN, CHARLES BOYER, JOSEPH COTTEN, ANGELA LANSBURY ENGELSK TEKST, SVENSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 54MIN

SØN 27. SEPT KL. 19.00, ONS 30. SEPT KL. 18.00

Den unge sangerinnen Paula er nygift og forelsket, og akkurat installert i et stort viktoriansk hus i London som hun har arvet etter sin tante, som ble drept der for en del år tilbake og hvis morder ennå ikke er tatt. Paulas mann, Gregory, har alltid drømt om å bo et slikt sted, og selv om Paula har vonde minner fra nr 9 Thornton Square, går hun med på at de skal slå seg ned der. Men Gregory viser snart nye og underlige sider ved seg selv og huset gir Paula alt annet enn sjelefred. Da Paula opplever at gassblussene i huset blir svake og at det kommer lyder fra loftet, møter hun ingen støtte hos Gregory. Paula blir usikker, er det hele innbildning? Gaslight var basert på et teaterstykke som senere også kom ut i bokform. Det er en glimrende thriller med et gotisk preg over seg, fremdeles stemningsfull og «hitchcocksk» utspekulert i sin måte å skildre uhyggen og porsjonere ut spenningselementene på. I ettertid ga filmens tittel opphav til uttrykket «to gaslight someone», det vil si å lure eller manipulere noen inn i vanviddet. Både Ingrid Bergman og Charles Boyer leverte to strålende og overbevisende rolletolkninger, og bidro til å gjøre Gaslight til et av høydepunktene i amerikansk 40-talls film. Den ble da også overrøst med Oscarnominasjoner og to priser, i tillegg vant Ingrid Bergman en Golden Globe-statuett som beste kvinnelige skuespiller.

INGRID BERGMAN

KLOKKENE RINGER FOR DEG FOR WHOM THE BELL TOLLS USA 1943, REGI: SAM WOOD MED: GARY COOPER, INGRID BERGMAN, AKIM TAMIROFF, KATINA PAXINOU, ARTURO DE CORDOBA VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

CASABLANCA

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 35 MIN

SØN 9. AUG KL. 16.00, TIR 18. AUG KL. 19.00

USA 1942, REGI: MICHAEL CURTIZ MED: HUMPHREY BOGART, INGRID BERGMAN, DOOLEY WILSON, CLAUDE RAINS ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, SORT-HVIT, 1T 42MIN

TOR 27. AUG KL. 21.00, FRE 28. AUG KL. 18.30, LØR 29. AUG KL. 17.00, TOR 3. SEPT KL. 21.00, FRE 4. SEPT KL. 20.00

Det finnes to veier inn til denne filmen. Den Hollywood-kritiske: Ingrid Bergman som partisan? Eller den nostalgisk omfavnende: Romantikk og idealisme fra den gangen skuespillere var stjerner, fargene Technicolor og musikken ekstra sentimental! Yes! Selv om Ernest Hemingway lurer i bakgrunnen, er dette først og fremst Ingrid Bergman og Gary Coopers film. Men bak dem finner vi et godt manus og andre skuespillere som gjør sine saker forbilledlig.

SPELLBOUND

REISE I ITALIA

JEG ER INGRID

TROLLBUNDET, USA 1945, REGI: ALFRED HITCHCOCK

VIAGGIO IN ITALIA, ITALIA 1953, REGI: ROBERTO ROSSELLINI

JAG ÄR INGRID, SVERIGE 2015

MED: INGRID BERGMAN, GREGORY PECK, LEO G. CARROLL

MED: INGRID BERGMAN, GEORGE SANDERS, NATALIA RAY

REGI: STIG BJÖRKMAN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 51MIN

ENGELSK OG ITALIENSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, SORT-

SVENSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER/SORT-HVIT, 1T 54MIN

TIR 4. AUG KL. 20.00, TOR 6. AUG KL. 20.00

HVIT, 1T 19MIN

ONS 2. SEPT KL. 18.00, SØN 6. SEPT KL. 16.00

SØN 30. AUG KL. 21.00, TIR 1. SEPT KL. 21.00

Alfred Hitchcock forteller – godt hjulpet av Salvador Dalí i en av filmhistoriens mest interessante drømmesekvenser – om vanvidd og tvangsforestillinger i denne psykologiske thrilleren. På et psykiatrisk sykehus tiltrer dr. Edwards som ny direktør. Men raskt får man mistanke om at han egentlig er en syk person som sliter med skyld-traume og hukommelsestap. Psykologen Constance Petersen ønsker å komme til bunns i mysteriet, ikke bare ut fra faglige motiver, men fordi hun forelsker seg i sin pasient.

Reise i Italia er en kontemplativ skildring av hvordan forholdet mellom ekteparet Katherine og Alex Joyce smuldrer opp under en ferietur til Italia. Samtidig er dette en film som dyrker skjønnheten, men også grusomhetene, i den sør-italienske kulturen. Filmen har blitt kritisert for å være langsom og fattig på handling, men det er også dette som er dens styrke, og som har gjort at den er blitt hyllet av filmskapere som Godard, Antonioni, Renoir, Cocteau og Rivette.

«Skal vi lage en film om mamma?» spurte Isabella Rossellini Stig Björkman. Resultatet ble Jeg er Ingrid, et personlig portrett av, og en hyllest til, Ingrid Bergman. Björkman har under prosessen hatt unik tilgang til Bergmans private dagbøker, notater og brev. Ved hjelp av disse, og Alicia Vikanders stemme, guider Ingrid oss selv gjennom sin fascinerende livshistorie. Dessuten forteller Bergmans fire barn om sin noe utradisjonelle oppvekst, men kronen på verket er alle fotografiene, arkivmaterialet og Bergmans egne amatøropptak. CINEMATEKET 5 | 2015 13

VIBEKE LØKKEBERG

Filmkunstneren

VIBEKE LØKKEBERG Vibeke Løkkeberg fyller 70 år i år. Vi markerer jubiléet med en stor retrospektiv serie, som vil gi deg en unik sjanse til å se på stort lerret noen de mest omtalte norske filmene noen sinne.

ibeke Løkkeberg fniser brydd der vi sitter alene i Lillebil og ser gjennom 35mm-kopien av Åpenbaringen (1977). Det er mange år siden sist hun så seg selv slik på lerretet – naken, i het omfavnelse med ektemannen Terje Kristiansen. I det filmens protagonist, spilt av poeten Marie Takvam, tumler forvirret inn på hotellrommet til det elskende paret på lerretet, mumler Vibeke: – Å gud, kan vi gå ut herfra nå? Men det er på tide å se Vibeke Løkkebergs filmer om igjen. Det er vanskelig å komme på andre regissører i norsk filmhistorie med så mye oppstyr og historier rundt seg. Både Løkkeberg selv og filmene hennes er så myteomspunne, og i noen tilfeller beryktede, at det knapt finnes noe sammenheng lenger mellom det man har hørt og det man har sett – om man i det hele tatt har sett noe. Mange av filmene fikk så hard medfart da de kom, at de knapt har vært vist igjen. Løkkeberg startet sin karriere først som fotomodell og så som skuespiller i daværende ektemann Pål Løkkebergs filmer Liv 14 CINEMATEKET 5 | 2015

(1967) og Exit (1970). Hun deltok både i produksjonen og på manussiden i disse filmene, men ble i pressen redusert til regissørens muse. Hun forteller om intervjuer hvor journalisten henvender seg til ektemannen og spør om han kan fotografere den unge skuespillerinnen kun ikledt filmruller – hun skal altså være naken, og hun får ikke en gang ha noen mening om det selv. Løkkeberg ville ut av rollen som modell

Åpenbaringen satte Løkkeberg ettertrykkelig i et nytt lys, selv om fokuset kanskje ikke havnet helt der hun hadde forventet. Filmen handler om Inger, spilt av nevnte Marie Takvam, en middelaldrende kvinne som går inn i en depresjon når hun ikke finner sin plass etter at barna er flyttet ut, og hun ikke lenger trenger å være hjemmeværende. Hun har altså muligheten til å oppnå en slags frigjøring, men lykkes hver-

Det er vanskelig å komme på andre regissører i norsk filmhistorie med så mye oppstyr og historier rundt seg. og passivt regissert skuespiller. Hun ville være en skapende og kompromissløs kunstner, og prege verket med sitt temperament og sine erfaringer. Uten formell filmutdannelse lærte hun håndverket i NRK hvor hun var med på å lage en rekke feministiske dokumentarer, før hun fikk lage en novellefilm, Regn (1975), og så sin første spillefilm, Åpenbaringen, ved studieavdelingen til Norsk Film.

ken med å komme inn i arbeidslivet eller å bli sett som en likeverdig av ektemannen. I tiden rundt premieren gikk diskusjonen om filmen kunne anses som en kvinnesaksfilm eller ikke, ettersom hovedpersonen ikke lykkes i sin kamp, men filmen fikk jevnt over forholdsvis gode anmeldelser i dagspressen. Det store spetakkelet startet ikke før noen uker senere, da Dagbladets filmanmelder Arne Hestenes endelig fikk sett

VIBEKE LØKKEBERG

CINEMATEKET 5 | 2015 15

VIBEKE LØKKEBERG

Arne Hestenes startet rumpefeiden, men Åpenbaringen holder seg bedre enn kritikerens mobbeartikkel om filmen.

filmen og den store rumpefeiden var i gang. Det som provoserte Hestenes var nemlig ikke filmens kritikk av kjønnsroller, det var å måtte se en middelaldrende kvinne naken – slaskeporno, som han kalte det. Hans artikkel «Nei til Marie Takvams rumpe» startet en debatt som fullstendig overskygget filmens kvaliteter og det faktum at den fikk svært god mottagelse ved internasjonale filmfestivaler. I dag framstår Åpenbaringen med sin modernistiske form og lek med realisme og drøm som en vellykket film, selv om den selvfølgelig er farget av sin tid både i innhold og uttrykk. Amatøren Takvams forbløffende skuespillerprestasjon gjør den vel så mye til et sårt psykologisk portrett som et kvinnepolitisk manifest. Med sin neste film oppnådde Løkkeberg sin største suksess, både målt i anerkjennelse og i publikumstall. Løperjenten (1981) vant kritikerprisen på filmfestivalen i Haugesund, og juryen begrunnet det med 16 CINEMATEKET 5 | 2015

at filmen viste «et idérikt filmspråk og en temperamentsfull musikalitet for miljø og skikkelser», karakteristikker som gikk igjen i mange av avisanmeldelsene. Flere av kritikerne nevnte Løkkebergs realistiske iscenesettelse av Bergen anno 1948 som filmens store styrke. Men mottagelsen var ikke udelt god. Arbeiderbladet rapporterte slik fra Hauge-

og film bortimot geniforklart.» I andre kretser slo den ikke like godt an: Kinosjefen i Bergen mente angivelig at filmen var «en skam for byen», med sin skildring av etterkrigstidens problemer og sin bruk av bred dialekt. Sprikende mottagelse til tross var Løperjenten, sammen med Anja Breiens Forfølgelsen, grunnen til at 1981 ble kalt «jenteåret» i norsk film, og Løkkeberg framsto i flere år som en suksesshistorie i media. Hun vant priser og filmen hadde kommersiell kinodistribusjon med gode anmeldelser i USA. J. Hoberman i Village Voice hadde filmen på sin topp 10-liste for 1984 sammen med Nostalghia, Stranger than Paradise og Once Upon a Time in America, og i sin anmeldelse av filmen plasserte han Løkkeberg «in the tradition of John Cassavetes, with a marked affinity to such British regionalists as Ken Loach and Bill Douglas.» Allikevel tok det fire år før hun fikk støtte til et nytt prosjekt. Hud (1986) ble, som Løperjenten, vist under filmfestivalen i Cannes, men det er ikke det den blir husket for her hjemme. Hud skapte en annen form for mediedekning allerede på innspillingsstadiet. Løkkeberg og Kristiansen kom i konflikt med filmarbeiderne, i noe som Løkkeberg selv beskriver som et mytteri. Journalistene grep begjærlig historiene om mulig konkurs og kaos på settet. Da den ferdige filmen i tillegg fikk mye dårlig omtale, var det ikke overraskende at Norges til da dyreste film ikke var i nærheten av å spille inn de 24 millionene den hadde hatt i produksjonskostnader. Hud bekrefter Løkkebergs talent i tablåbygging. Filmen er lagt til en liten by på Vestlandet på slutten av 1800-tallet, men til tross for det majestetiske landskapet tegner

Vibeke Løkkeberg har skremt norske kritikere i snart førti år med sin uredde framtoning og provoserende filmkunst. sund: «Er Vibeke Løkkeberg et av de største filmgenier dette landet har frembrakt, eller er hun en fullstendig talentløs amatør som aldri burde vært sloppet (sic) nær selv et lommekamera? Debatten er i gang, tilskyndet av mildest talt sprikende kritikervurderinger av Løperjenten. I hovedstadspressen og blant forståsegpåere i NRK blir både regissør

den et ikke-forskjønnende og troverdig bilde av den harde hverdagen ved kysten. Den er en modig og ambisiøs film som med vakkert foto (Paul René Roestad) og stor poetisk kraft forteller om incest. Filmen er dvelende og gjentagende i både narrativ og estetikk, noe som pressen tolket både positivt (kritiker Per Haddal skrev i Aften-

VIBEKE LØKKEBERG

1. Polaroidsnapshot 1: Nina Knapskog og Kenneth Johansen i en pause under innspillingen av Løperjenten. 2. Polaroidsnapshot 2: Løperjenten ble spilt inn på location i Bergen og tegner opp et autentisk bilde av byen anno 1948. 3. I Måker viser Løkkeberg hvordan barna blir ofre for de voksnes handlinger, en tematikk vi finner i flere av filmene. 4. Drømmesekvens fra Åpenbaringen 5. Fra innspillingen av Der gudene er døde.

posten at filmen var «som en suggererende folkevise med kvernende refreng» i sin første omtale av filmen) og negativt – ord som gikk igjen var monoton, repetitiv, overdrevet. En annen ting kritikerne reagerte på, var at Løkkeberg selv spilte hovedrollen i filmen, og at hun framstilte sin rollefigur som det objektet hun selv ikke vil være. Måker (1991) hadde både Løkkeberg og de to døtrene hennes i hovedrollene. Kritikerne hadde Hud friskt i minne, og det er lett å forestille seg at det var en viss forutinntatthet på pressevisningene. Anmeldelsene var jevnt over skuffende, og Måker floppet på kino. Men igjen ble i alle fall Løkkebergs blikk for vakre scener verdsatt. Per Haddal skrev at hun «kan skape visuelle komposisjoner som ingen andre i hjemlig film. [...] Enkelte av de pastellmyke bildene

er rett og slett bevegende.» I 1993 dro Løkkeberg til Jugoslavia for å lage Der gudene er døde om en norsk mor (spilt av Løkkeberg) på leting etter sin sønn som deltar i borgerkrigen. Til tross for det brennhete temaet og de farefulle innspillingsforholdene, forteller hun at pressen fokuserte mer på hennes klesvalg enn på filmens kvaliteter. Filmen ble jevnt over slaktet, men Per Haddal berømmer i sin omtale hennes pågangsmot – selv om han heller ikke har noe til overs for filmen: «Et rekviem over eks-Jugoslavia, kan vi kalle dette. Men jeg er ikke sikker på at det betyr et rekviem over Vibeke Løkkeberg som filmkunstner, selv om hun her helt klart har gjort sin hittil ujevneste film. Den imponerer først og fremst med sitt pågangsmot som man ikke finner hos mange andre norske

filmskapere. Og det er kanskje godt.» Først 17 år etter, i 2010, gjorde Vibeke Løkkeberg et ganske betydelig, og for mange overraskende, comeback med dokumentaren Gazas tårer, som ble godt mottatt og gikk seiersrunden på toneangivende festivaler i utlandet, som Toronto, Amsterdam og Thessaloniki, hvor den også vant en rekke priser. Dette er det hittil siste avsnittet i en karriere preget av til dels sterk turbulens, i alle fall her hjemme i Norge, der forestillingen om Løkkeberg som kunstner har fått mer fokus enn kunsten. Tilbakevendende i mottagelsen av Løkkebergs filmer er nettopp at det kan synes som at det er regissøren selv som blir anmeldt og dømt, ikke filmene hun har laget. Vibeke Løkkeberg har skremt norske kritikere i snart førti år med sin uredde framtoning og provoserende filmkunst. Det har nok ikke slått så positivt ut på besøkstallene, men selv de som ikke har sett en eneste film har en klar formening om hva en Løkkeberg-film er. Nå har vi muligheten til å teste om antagelsene holder stikk. H Irene Torp Halvorsen CINEMATEKET 5 | 2015 17

VIBEKE LØKKEBERG

LIV NORGE 1967, REGI: PÅL LØKKEBERG MED: VIBEKE LØKKEBERG, PER THEODOR HAUGEN, BENTE LISETH, HELEN BRINCHMANN NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 28MIN

TOR 27. AUG KL. 18.00

Liv er fotomodell og filmen skildrer en dag i hennes liv, der hun tar en jobb, søker etter bolig, slår opp med en mann og finner en annen. At den norske filmen på 1960-tallet ble inspirert av den franske bølgen, er Pål Løkkebergs film et godt eksempel på, med sin lekne, spontane filmstil som matcher Livs åpne forhold til livet. Filmen var gjennombruddet både for Pål Løkkeberg som regissør og Vibeke Løkkeberg som skuespiller og manusforfatter. «En sensasjon i ny norsk film.» – Aftenposten.

EXIT NORGE 1970, REGI: PÅL LØKKEBERG MED: VIBEKE LØKKEBERG, CLAUS NISSEN, TUTTE LEMKOW NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 37MIN

TIR 29. SEPT KL. 20.00

Med et fritt og moderne formspråk skildrer Exit en kvinnes forsøk på frigjøring. Unge Maria lever sitt overklasseliv i skyggen av ektemannen Carl. Når hun får vite at hun er gravid, forsøker hun for første gang å se seg selv i forhold til sine omgivelser. Hun blir i tvil om verdien av hustrutilværelsen og bestemmer seg for å sette den på prøve. Maria møter outsiderne Lou og Jens og innleder en relasjon til dem. Men det blir til at de tre provoserer hverandre, og mister kontrollen over spillets gang. 18 CINEMATEKET 5 | 2015

ÅPENBARINGEN NORGE 1977, REGI: VIBEKE LØKKEBERG MED: MARIE TAKVAM, WILFRED BREISTRAND, BONNE GAUGUIN, WILHELM LUND NORSK TALE, ENGELSK TEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 21MIN

ONS 26. AUG KL 19.30 - MØT VIBEKE LØKKEBERG I SAMTALE MED SUZANNE BRØGGER OG JOHANNE KIELLAND SERVOLL

Vibeke Løkkebergs spillefilmdebut høstet mange lovord ved premieren høsten 1977: «... hele veien blir en imponert og glad over den nærhet og usvikelige solidaritet Løkkeberg viser overfor dette mennesket,» skrev Bjørn Granum. «Dette mennesket» i filmen er en 50 år gammel kvinne, fantastisk spilt av poeten Marie Takvam, som opplever en krise når barna har forlatt redet og hun møter veggen i sitt første møte med arbeidslivet. Mannen foreslår et opphold på et øde sommerhotell for å finne livsgnisten igjen. Der møter hun blant andre et yngre, lykkelig par som hjelper henne å finne det livsmotet hun har mistet. Men hjemme er det nye utfordringer som venter. Vibeke Løkkeberg ble først og fremst berømmet for sin finstemte personinstruksjon i Åpenbaringen: «En fin og treffende studie av en kvinneskjebne (...) se om ikke Løkkeberg og høstens store filmoverraskelse Marie Takvam gir beretningen ekte kjøtt og blod.» (Dagbladet)

VIBEKE LØKKEBERG

HUD NORGE 1986 REGI: VIBEKE LØKKEBERG MED: VIBEKE LØKKEBERG, KEVE HJELM, TERENCE STAMP NORSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 55MIN

SØN 23. AUG KL. 18.00 - MØT VIBEKE LØKKEBERG

VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

LØPERJENTEN NORGE 1981, REGI: VIBEKE LØKKEBERG MED: NINA KNAPSKOG, KENNETH JOHANSEN, HELGE JORDAL, VIBEKE LØKKEBERG NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 51MIN

TIR 1. SEPT KL. 18.00 - INNLEDNING VED TERJE KRISTIANSEN

Bergen i årene rett etter andre verdenskrig. Syv år gamle Kamilla bor sammen med sin mor og far, som driver en liten forretning. Bestevennen Svein bor på den andre siden av gaten. Ekteskapet mellom Kamillas foreldre er allerede skrantende, og når Kamillas far innleder en flørt med ekspeditrisen Siri, splittes familien. Konflikten mellom foreldrene handler også om deres oppsparte kapital. Faren drømmer etter en ydmykende konkurs om å starte på nytt og gjøre det stort, men som hevn over sin utro ektefelle, gjemmer moren pengene. Kamilla, men også Svein, blir ofre for de voksnes manglende evne til å skape trygghet. De voksnes konflikter rammer barna hardest, og de søker og finner trøst i hverandre. Delvis skildrer filmen de voksnes selvopptatthet, delvis antyder den at fattigdom vanskeliggjør omsorg, som i tilfellet Svein. Faren hans har alkoholproblemer, og moren må ta flere jobber for å fø familien, og lar barna være igjen hjemme. Når barnevernet dukker opp, er det etter tips fra en indignert og religiøs nabo, som foretrekker å synge «Jesus elsker alle barna» fremfor å hjelpe. Barnas evne til å ta vare på hverandre er rørende. Kamilla og Svein er de eneste som evner å vise andre uselvisk kjærlighet og godhet, og det er dette som gjør Løperjenten så gripende og vond. Kamilla og Svein er overbevisende spilt av Nina Knapskog og Kenneth Johansen, som: «agerer med en slik naturlighet, en slik hjerteskjærende naturlighet til tider, at en blir sittende der helt overveldet,» slik Bjørn Granum i Arbeiderbladet formulerte det. Bergen anno 1948 er troverdig gjenskapt, spilt inn på location hovedsakelig i Sandviken. Paul René Roestads fotoarbeid nikker både mot italiensk neorealisme og britisk kjøkkenbenkrealisme, men har også en skjør poetisk side ved seg. Ikke minst ser vi det i scenene når barna rømmer, turen fremstår nesten som en drøm, der de to finner et trygt, grønt Paradis. Lydbruken er også interessant og bygger opp følelsen av autentisitet – lyden av byen, stemmesurr, folk som snakker i munnen på hverandre, sladder og giftige kommentarer, ekkoet av noen som krangler i et gårdsrom. Løperjenten mottok blant annet kritikerprisen i 1981, ble plukket ut til kritikeruken i Cannes og fikk kinodistribusjon i USA noen år etter premieren her. Den amerikanske kritikeren J. Hoberman hadde filmen på sin topp ti-liste i 1984, og roste i sin anmeldelse særlig Løkkebergs evne til å transformere «the mundane into the dreamlike symbols of a forgotten fairytale.»

Hud, som deltok i «Un Certain Regard»-programmet i Cannes i 1987, er nok Vibeke Løkkebergs mest ambisiøse verk, opprinnelig tre timer lang, med et internasjonalt stjernelag av skuespillere i nitid gjenskapte 1800-tallskulisser. Mye av rytmen og det grandiose i prosjektet ble nok borte da man klipte den ned med over en time for kinolanseringen, men intensiteten i Løkkebergs visjon er fortsatt til stede. Paul René Roestads usedvanlig vakre foto fanger inn en mørk historie, hvor incest, undertrykkelse og svik er daglig kost.

HØVDINGEN NORGE 1984, REGI: TERJE KRISTIANSEN MED: TERJE KRISTIANSEN, VIBEKE LØKKEBERG, EVA VON HANNO NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 2T 1MIN

TOR 24. SEPT KL. 20.00

«Denne filmen har mer vitalitet i seg enn de siste par-tre års samlede norske filmproduksjon,» skrev Dagbladet om Terje Kristiansens eneste regiarbeid. Kristiansen spiller selv den maniske, selvdestruktive glasskunstneren filmen sentrerer om, som ikke sparer noen der han sliter i familie- og arbeidslivet. For den som ikke lar seg overvelde av filmens voldsomme temperament, er det mye å hente av visuell skjønnhet og følelsesmessig nerve. Mange av scenene ble for sterk kost for 31 år siden – tåler vi dem bedre i 2015? CINEMATEKET 5 | 2015 19

VIBEKE LØKKEBERG

MÅKER NORGE 1991, REGI: VIBEKE LØKKEBERG MED: HELGE JORDAL, VIBEKE LØKKEBERG, TONJE KAMILLA K. KRISTIANSEN, MARIE K. KRISTIANSEN NORSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 50MIN

ONS 2. SEPT KL. 20.00

Flere av temaene i Løperjenten, den borgerlige familien som mister posisjon, barna som blir ofre for de voknes handlinger, finner vi igjen her, samt koblinger til Anton Tsjekhov. En skipsrederfamilie står på bar bakke etter en konkurs, og rømmer til et sommerhus i havgapet. Men den tuberkuløse skipsrederen er besatt av å gjenopprette sin ødelagte samfunnsposisjon og ofrer barna og deres lykke i forsøket. «I sine beste øyeblikk er Måker et intenst, lyrisk kammerspill om kjærlighet og penger, krasst uttrykt.» – Thor Ellingsen, Dagbladet.

DER GUDENE ER DØDE NORGE/JUGOSLAVIA 1993, REGI: VIBEKE LØKKEBERG MED: VIBEKE LØKKEBERG, MIKI MANOJLOVIC ENGELSK, SERBO-KROATISK OG NORSK, NORSK TEKST 35MM, FARGER, 1T 23MIN

FRE 4. SEPT KL. 18.15

Vi møter en norsk journalist, hvis sønn fra et tidligere forhold nå har blitt voksen og lever i det tidligere Jugoslavia. Lettere desperat prøver hun å hindre ham i å bli trukket inn i krigshandlingene. Der gudene er døde ble spilt inn under ekstreme forhold på location i en krigssone, men fikk en kald mottagelse av norsk presse, selv om noen trakk frem Vibeke Løkkebergs pågangsmot og ønske om å skape debatt. 20 CINEMATEKET 5 | 2015

GAZAS TÅRER NORGE 2010, REGI: VIBEKE LØKKEBERG MED: AMIRA FAT-HI DAWOOD EL EREN, RASMIA AL-SULTAN, YAHYA SUBH ARABISK OG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 25MIN

ONS 9. SEPT KL. 18.00 - INNLEDNING VED DR. ERIK FOSSE

Etter en ufrivillig pause på 17 år der en rekke filmprosjekter strandet eller ble kvelt, kom Vibeke Løkkeberg på banen igjen med denne dokumentarfilmen, som tar for seg det israelske angrepet på Gaza ved årsskiftet 2008-2009. Løkkeberg skildrer sivilbefolkningens lidelser, med spesiell vekt på hvordan det fortoner seg for barna. Materialet består av opptak gjort av fotografer under angrepene, og materiale som ble filmet i etterkant av Løkkebergs samarbeidspartnere. I filmen møter vi tre barn, samt deres foreldre og slektninger, og det er en rystende, grusom historie de forteller. Men barna uttrykker ikke bitterhet eller ønsker om å bli selvmordsbombere – tvert i mot ønsker de å se fremover og jobbe for en bedre verden og en bedre fremtid. Gazas tårer er en svært sterk oppleverlse, som ikke sparer publikum for svært grafiske bilder av krigens ofre, konsekvenser og meningsløse redsler. Filmen ble tatt godt imot, selv om det, som alltid for Løkkeberg, kom kritikk, fra til dels veldig forskjellig hold. En kristen organisasjon kalte den propaganda, representanter fra Frp beskrev den som partisk, Norsk Folkehjelp etterlyste kontekstualisering, mens andre følte seg lurt. I Montages skrev Maria Fosheim Lund at det debatten mer enn noe synliggjorde, var «et sett av forventninger til dokumentarfilmen i den norske offentligheten som er utdaterte og konservative.» «Jeg kan ikke huske sist gang jeg så en film som etterlot meg i en like emosjonelt oppkavet tilstand. Det er her Vibeke Løkkeberg har lykkes med sitt prosjekt – å vise krigens heslige ansikt, uten forbehold eller refleksjoner rundt krigens ytre kontekst.» – Kjetil Lismoen, Aftenposten. «Jeg har aldri sett noen annen norsk film som etterlater seg et like kraftig, men også sammensatt, avtrykk.» – Halvor Finess Tretvoll, Dagsavisen.

CINEMATEKET 5 | 2015 21

4. 1. Larry Clark under innspillingen av Kids 2 & 3. Fra fotobøkene «Tulsa» (1971) og «Teenage Lust» (1983).4. Eksplisitt sex var en viktig del av Ken Park. 5. Filmen som tok uskylden på 90-tallsfilmen: Kids

22 CINEMATEKET 5 | 2015

LARRY CLARK

TEENAGE LUST – filmene til Larry Clark

Amerikanske Larry Clark skaper alltid rabalder med filmene sine. Samtidig som The Smell of Us er Månedens film, gir vi deg anledning til å se de tidligere filmene hans.

en amerikanske fotografen og filmskaperen Larry Clark er berømt og beryktet for sine direkte og ofte eksplisitte skildringer av tenåringer i fri utfoldelse med sex, dop og alkohol. Og han har slett ikke blitt mildere på sine eldre dager. Tvert imot; den siste spillefilmen til den nå 72 år gamle Larry Clark er nok en spyttklyse i fleisen på all god smak og moral. I The Smell of Us, som er en slags Kids i Paris, dukker han opp selv også, i rollen som en alkoholisert bums, som opptrer i selskap med et stort galleri av grenseløse og hedonistiske tenåringer – og noen utvalgte voksne som ikke er det fnugg bedre. Clark skildrer en ungdomskultur som mange vil oppfatte som dekadent, og han plasserer seg midt iblant dem, med et kamera som ikke er redd for å bevege seg under beltestedet. Han synes spesielt å være pirret av forestillingen om den unge kroppen som er seksuelt erfaren eller misbrukt; forestillingen om barnet som har tapt uskylden. Larry Clark ble født i Tulsa i 1943, og begynte tidlig å eksperimentere med både fotografi og dop. Med hans egne ord: «All my friends back in Tulsa were into burglary and armed robbery and did time in the penitentiary. Also my younger sister was now shooting. I went back two or three times and in 1968 I spent the summer with my friends and did pictures and 16mm film and tape recordings. I didn’t do many pictures because there was so much dope around. We had more than you could shoot. We lived in an apartment with some girls who were prostitutes and then had some tricks who were doctors so we had everything from liquid amphetamine

to morphine pharmaceutical.» Larry Clark dokumenterte dette livet i fotoboka «Tulsa» (1971) og senere i «Teenage Lust» (1983), og flere av disse fotografiene er kjøpt inn av ledende amerikanske museer. Bildet som du kan se på Whitney Museum i New York med en høygravid dame som skyter heroin, illustrerer både de intense kontrastene du kan finne i mange av Clarks bilder, og peker mot noe som skal bli sentralt i Clarks arbeid seinere – bilder av ulike former for omsorgssvikt. Her finner vi også mange av de andre elementene som skal dominere filmene til Clark: Nakenhet, tenåringsseksualitet, rusmisbruk, dysfunksjonelle familier, ungdomsprostitusjon, overgrep og vold. Mange syns at filmene til Clark er både provoserende, spekulative og frastøtende. Måten han filmer unge, nakne kropper på, hvor kameraet konsekvent søker seg mot skrittet på de unge protagonistene, og måten han skildrer ung seksualitet på, gjør at det kan være lett å se dem som suspekte. Men det er aldri entydig, og det er denne ambivalensen som også gir filmene nerve og gjør dem interessante. «I don’t try to be controversial,» sier Clark selv. «I just try to be honest and tell the truth about life. Coming from the art world, I never think there are things you can’t do or show. I think that Hollywood films are really underestimating their audience. I’ve been an artist for many, many years. I’m not interested in making films to make money. I’m interested in making work that I’m satisfied with, showing people’s lives that aren’t shown. If I could see this anywhere else, I wouldn’t have to make these films.» H Jan Langlo CINEMATEKET 5 | 2015 23

LARRY CLARK

KIDS

BULLY

KEN PARK

USA 1995, REGI: LARRY CLARK

USA 2001, REGI: LARRY CLARK

USA 2002, REGI: LARRY CLARK, EDWARD LACHMAN

MED: LEO FITZPATRICK, CHLOE SEVIGNY, ROSARIO DAWSON

MED: BRAD RENFRO, RACHEL MINER, NICK STAHL, BIJOU

MED: TIFFANY LIMOS, JAMES BULLARD, SHANIE CALAHAN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 32MIN

PHILLIPS, MICHAEL PITT, KELLI GARNER

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 36MIN

SØN 2. AUG KL. 18.00, TIRS 18. AUG KL. 18.00, TOR

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 51MIN

ONS 23. SEPT KL. 19.00, FRE 25. SEPT KL. 19.00

20. AUG KL. 18.00

TIR 8. SEPT KL. 20.15, SØN 20. SEPT KL. 20.00

Larry Clarks debutfilm Kids blåste et hull gjennom den ironiske 90-tallsfilmen, og tok på mange måter uskylden på den ellers så velmenende amerikanske indiefilmen. Harmony Korine hadde manus, og Chloe Sevigny, som ble en slags it-girl for sin generasjon, debuterte her, i en film som var både forstyrrende og fascinerende, i måten den portretterte en gruppe tenåringer i New York som lever totalt uten hemninger. New York Times beskrev filmen som «a wake-up call to the modern world.»

Bully er en intens, nihilistisk og provoserende film, og kanskje Larry Clarks mest suspekte; med den fråtsende, nesten pornografiske måten han filmer sine unge hovedpersoner på. De er en gjeng high school-ungdommer i Florida som bruker tiden til å surfe, henge rundt, røyke dop, drikke øl og knulle. Martys småpsykotiske, voldelige kompis Bobby herser med ham kontinuerlig, og Martys kjæreste Lisa liker det dårlig. Hun kommer etter hvert fram til at løsningen rett og slett er å ta livet av ham.

Det var mye nakenhet og sex i Kids og Bully, men i Ken Park rev Clark like godt alle klærne av de unge skuespillerne sine og lot dem knulle i vei foran et kamera som ikke lenger gjemte seg. Men som Screen skrev: «It would be a shame, though, to get stuck on a fuck or two.» For Ken Park er muligens Larry Clarks beste film, og hans morsomste; en kølsvart satire over moderne amerikansk forstadsliv, i all dets white trash-tristesse. «moves between deadpan farce, emotional and physical violence and moments of surprising tenderness.» (Screen).

MARFA GIRL USA 2012, REGI: LARRY CLARK MED: ADAM MEDIANO, DRAKE BURNETTE, MARY FARLEY ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 45MIN VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

TIR 4. AUG KL. 21.00, ONS 5. AUG KL. 20.00, TIR 11. AUG KL. 18.00

THE SMELL OF US Marfa, Texas ligger øde til og har under 2000 innbyggere, likevel har det grodd frem en kunstscene i byen. Med utspring i kombinasjonen kunstnere, ørkenlandskap og kjedsomhet, henter Clark sin inspirasjon. Unge som spiller i lurvete band, småkriminalitet og sex, speiles av voksnes spirituelle nykker og perversjoner. I et landskap kjent fra filmer som Giganten og No Country For Old Men pensler Clark ut en mosaikk av skakke menneskeskjebner. 24 CINEMATEKET 5 | 2015

USA 2014, REGI: LARRY CLARK MED: LUKAS IONESCO, DIANE ROUXEL, THEO CHOLBI, HUGO BEHAR-THINIERES, RAYAN BEN YAICHE FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

The Smell of Us vil både provosere og frastøte enkelte, her er ikke den gode viljen eller gode moralen som vi finner i mer tradisjonelle drama. I stedet er dette et nytt og vesentlig kapittel i Larry Clarks kunstneriske prosjekt, å portretterer en ungdomsgenerasjon (denne gang skatere i Paris) som i stor grad er overlatt til seg selv, og som lever grenseløse liv, samtidig som de fremstilles som the coolest kids on the block. Se også lengre omtale på side 6.

04.09 ROCK NOIR

The Godfather of Soul på stort lerret! Nok en gang byr vi på en sjelden sjanse til å se en ny musikkfilm på det store lerretet. Denne gangen har vi plukket ut den kritikerroste filmen Get on Up om James Brown. GET ON UP USA 2014, REGI: TATE TAYLOR MED: CHADWICK BOSEMAN, NELSAN ELLIS, DAN AYKROYD, VIOLA DAVIS ENGELSK TALE, NORSK TEKST, BLU-RAY, FARGER, 2T 18MIN

FRE 4. SEPT KL. 20.00

ROCK NOIR Rock Noir er Cinematekets egen rock ‘n’ roll-kino, der Truls Mollerin i hver programperiode byr på nøye utvalgte titler.

Get on Up er et biografisk drama om livet til James Brown. Brown vokste opp under fattige kår, men endte opp som en av verdens mest berømte og innflytelsesrike artister. Regissør Tate Taylor forteller ikke Browns livshistorie fra a til å, men hopper i stedet mellom ulike episoder, og får på den måten frem svingningene i livet til the «Godfather of Soul». Filmen er produsert av blant andre Mick Jagger. I rollen som Brown finner vi

Chadwick Boseman, som leverer en fantastisk skuespillerprestasjon. Richard Corliss i Time Magazine skrev i sin anmeldelse at «Incarnating James Brown in all his ornery uniqueness, [Boseman] deserves a Pulitzer, a Nobel and instant election to the Rock and Roll Hall of Fame.» «It’s lively, stylized, and genuinely surprising.» – Bilge Ebiri, Vulture. CINEMATEKET 5 | 2015 25

JOACHIM TRIER 28.08 – 31.08

RE:PRISE

– nye blikk på Joachim Triers filmer Med sine tre filmer så langt har Joachim Trier markert seg som en av de mest interessante regissørene internasjonalt og her hjemme. I samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Motlys og SF Norge, arrangerer vi en hyllest til Trier, fordelt ut over noen tettpakkede oslokvelder i august. Disse tre kveldene kan du få med deg akademiske foredrag ved Anne Jerslev, Ståle Finke og Anne Gjelsvik, samtaler med Joachim Trier og co-manusforfatter Eskil Vogt, og samtaler med skuespillerne fra filmene, inkludert Anders Danielsen Lie (Reprise, Oslo, 31. august). Fredag 28. august feirer vi tiårsjubileet for innspillingen av Reprise med visning av filmen og en fest, der Trier selv dukker opp som DJ. Resten

av helgen blir det samtaler og visninger av kortfilmer, Un certain regard-nominerte Oslo, 31. august, samt en eksklusiv norsk førpremiere på Gullpalme-nominerte Louder than Bombs. Velkommen til nye blikk på Joachim Triers filmer! Jon Inge Faldalen

FEST: Fredag 28. august, etter visningen av Reprise og etterfølgende samtaler, blir det fest på Kunstnernes Hus, der du kan oppleve Joachim Trier i DJ-konseptet «Noble Dancer». 26 CINEMATEKET 5 | 2015

28.08 – 31.08 JOACHIM TRIER

OSLO, 31. AUGUST NORGE 2011, REGI: JOACHIM TRIER MED: ANDERS DANIELSEN LIE, INGRID OLAVA, HANS OLAV BRENNER NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 34MIN

LØR 29. AUG KL. 18.00, MAN 31. AUG KL. 19.00

REPRISE NORGE 2006, REGI: JOACHIM TRIER MED: ANDERS DANIELSEN LIE, ESPEN KLOUMAN HØINER, VIKTORIA WINGE, ODD MAGNUS WILLIAMSON NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 46MIN

FRE 28. AUG KL. 18.00 - SAMTALE MELLOM TORGNY AMDAM MED FLERE AV SKUESPILLERNE, DERIBLANT ANDERS DANIELSEN LIE OG ESPEN KLOUMAN HØINER

I en annen filmskapers hender kunne Reprise blitt en konvensjonell skildring av en klassebevisst guttegjeng, der alle konflikter løses og det hele slutter med et bryllup. Men da ville ikke det vært en film som fortsatt fascinerer ni år etter premieren, og som Bret Easton Ellis kalte «my favourite movie about writers». I åpningsscenen i filmen står bestevennene Erik og Philip foran en postkasse på Frogner. De skal postlegge hvert sitt bokmanus, og fortellerstemmen fabulerer om hvilken effekt disse bøkene kommer til å ha på verden. Men i første omgang er det bare Philips bok som blir antatt. Forfatterkarrieren bremses imidlertid opp av en psykose, forårsaket av det besettende kjærlighetsforholdet til østkantjenten Kari. Vennskapet mellom de verbalt anlagte mennene kontrasteres av det mer ordknappe kjærlighetsforholdet mellom Philip og Kari. Filmen drar tydelige veksler på fransk nybølgefilm, men så er jo det en retning som fortsatt føles frisk og sterktvirkende. Trier og Vogt leker seg med alt som finnes i den filmatiske verktøykassen. Reprise er utsøkt fotografert og ditto klippet, og den fremstår på en og samme tid som stramt strukturert og full av innfall. Manuset, som er løst basert på en Henry James-novelle, er utgitt i bokform og viser at filmens magi allerede ble til på manusstadiet. Vel verdt et gjensyn! «An exuberant, exhilaratingly playful testament to being young and hungry — for life and meaning and immortality, and for other young and restless bodies — Reprise is a blast of unadulterated movie pleasure.» – New York Times.

Med Oslo som bakteppe for et eksistensialistisk drama, er dette en enkel og samtidig kompleks skildring av et menneske som er i ferd med å gi opp, men som kanskje finner en grunn for å leve videre likevel. Eller kanskje ikke. Med et lekent og svært bevisst filmspråk skildres et avgjørende døgn i Anders’ liv, som også kan oppleves som et helt liv. «A coolly observed yet boundlessly compassionate day in the life of a recovering drug addict, Oslo, August 31st breaks your heart many times over.» – Ty Burr, Boston Globe

LOUDER THAN BOMBS REGI: JOACHIM TRIER, NORGE/FRANKRIKE/DANMARK/USA 2015 MED: ISABELLE HUPPERT, GABRIEL BYRNE, JESSE EISENBERG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 49MIN

SØN 30. AUG KL. 18.15

Triers første engelskspråklige film tok ham til konkurransen i Cannes i år, og er en kompleks filmfortelling om sorg, savn, identitet og minner. Vi møter en familie der medlemmene strever med å finne forbindelseslinjene til hverandre, ikke minst til moren Isabelle, som mistet livet i en ulykke for tre år tilbake. «Bombs asks audiences to bring their brains, eschewing grand catharsis in favor of subtle psychological nuance.» – Peter Debruge, Variety. CINEMATEKET 5 | 2015 27

Stumfilmkonserten KJETIL SCHJANDER-LUHR Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. I fjor debuterte han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. – Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Luhr. 28 CINEMATEKET 5 | 2015

Opplev film med levende musikkakkompagnement, akkurat slik stumfilmer ble vist i stumfilmperioden. Av og til får vi besøk av utenlandske musikere til disse visningene, men som oftest er det vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Luhr som trakterer instrumentene. THE WIND USA 1928 REGI: VICTOR SJÖSTRÖM MED: LILLIAN GISH, LARS HANSON, MONTAGU LOVE, DOROTHY CUMMINGS STUM MED ENGELSKE MELLOMTEKSTER OG PIANOAKKOMPAGNEMENT, 35MM, SORT-HVIT, 1T 15MIN

SØN 6. SEPT KL. 18.00

I Hollywoodproduksjonen The Wind med Lillian Gish i hovedrollen, inkorporerte Victor Sjöström flere av de filmatiske idéene og løsningene han hadde brukt i sine svenske filmer. Ikke minst fikk han natur, geografi og miljø til å fungere som en egen «rolle» eller karakter som spiller med eller mot hovedrolleinnehaverne. Dette er en av grunnene til at Sjöström av enkelte betraktes som en tidlig auteur, og det var nettopp i de filmene hvor han fikk slippe mest til (og

ikke forståsegpåere trumfet gjennom sine ting) at han lyktes best. The Wind er en dramatisk fortelling om en ung kvinne som kjemper en desperat kamp for å overleve og bevare selvrespekten. Ferdig innspilt ble filmen liggende og vente på en premieredato, og da datoen endelig var klar, kolliderte den på svært uheldig vis ikke bare med en annen film, men med selveste lyd-filmens komme og The Jazz Singer.

G. Miller side 48 [T]

2015 LOVE & MERCY Bill Pohlad side 55 [L]

Tran Anh Hung side 56 [T]

2000 DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN

Ana Lily Amirpour side 47 [L]

ONSDAG 12. AUGUST 1800 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT

2100 STAMMEN Miroslav Slabosjpitskij side 54 [T]

Amirpour side 47 [L]

TIRSDAG 11. AUGUST 1800 MARFA GIRL Larry Clark side 24 [L] 1900 IL POSTINO Michael Radford side 56 [T] 2000 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

G. Miller side 48 [T]

[L]

LØRDAG 22. AUGUST 1300 Barnas cinematek: KULT OG KORT 1500 Barnas cinematek: DUMBO [L]

[L]

FREDAG 21. AUGUST 1800 MONDAY SABU side 40 [L] 1900 MAD MAX: THE ROAD WARRIOR George Miller side 48 [T] 2000 STAMMEN Miroslav Slabosjpitskij side 54 [L] 2100 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [T]

2030 STAMMEN Miroslav Slabosjpitskij side 54 [L] 2100 EX MACHINA Alex Garland side 54 [T]

Ana Lily Amirpour side 47 [T]

TORSDAG 20. AUGUST 1800 KIDS Larry Clark side 24 [L] 1900 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT

George Ogilvie side 48 [L]

ONSDAG 19. AUGUST 1800 DR. JEKYLL AND MR. HYDE Victor Fleming side 12 [L] 2015 MAMMA Xavier Dolan side 37 [T] 2100 MAD MAX: BEYOND THUNDERDOME George Miller &

TIRSDAG 18. AUGUST 1800 KIDS Larry Clark side 24 [L] 1900 KLOKKENE RINGER FOR DEG Sam Wood side 13 [T] 2000 TOM AT THE FARM Xavier Dolan side 37 [L]

George Ogilvie side 48 [T]

1900 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [T] 2000 POSTMAN BLUES SABU side 40 [L] 2100 MAD MAX: BEYOND THUNDERDOME George Miller &

Chambers side 51 [L]

SØNDAG 16. AUGUST 1400 Barnas cinematek: MUMMITROLLET – KOMETEN KOMMER [L] 1600 IL POSTINO Michael Radford side 56 [L] 1800 The Dream that Kicks THE HART OF LONDON Jack

LØRDAG 15. AUGUST 1300 Barnas cinematek: DUMBO [L] 1500 Barnas cinematek: KULT OG KORT

FREDAG 14. AUGUST 1800 EX MACHINA Alex Garland side 54 [L] 1900 MAD MAX George Miller side 48 [T] 2000 HEAVEN ADORES YOU Nickolas Dylan Rossi side 55 [L] 2100 MAD MAX: THE ROAD WARRIOR George Miller side 48 [T]

TORSDAG 13. AUGUST 1800 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [L] 1800 IL POSTINO Michael Radford side 56 [T] 2000 MAMMA Xavier Dolan side 37 [L] 2100 MAD MAX: FURY ROAD (3D & ATMOS)

MANDAG 31. AUGUST 1900 OSLO 31. AUGUST

Joachim Trier side 27 [L]

SØNDAG 30. AUGUST 1400 Barnas cinematek: DEN UTROLIGE REISEN [L] 1600 INTERMEZZO Gustaf Molander side 12 [L] 1815 RE:PRISE Joachim Trier. Førpremiere: LOUDER THAN BOMBS Joachim Trier side 27 [T] Foredrag og samtaler med Joachim Trier og flere. 1800 STEMNINGER Nuri Bilge Ceylan side 56 [L] 2000 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [L] 2100 REISE I ITALIA Roberto Rossellini side 13 [T]

LØRDAG 29. AUGUST 1300 Barnas cinematek: MUMMITROLLET - KOMETEN KOMMER [L] 1500 Barnas cinematek: MISTET OG FUNNET + PLASS BAKPÅ KOSTEN [L] 1800 RE:PRISE Joachim Trier OSLO 31. AUGUST Joachim Trier side 27 [T] Foredrag og samtaler med Joachim Trier og flere. 1700 CASABLANCA Michael Curtiz side 33 [L]

FREDAG 28. AUGUST 1800 RE:PRISE Joachim Trier REPRISE + KORTFILMER Joachim Trier side 27 [T] Foredrag og samtaler med Joachim Trier og flere. 1830 CASABLANCA Michael Curtiz side 33 [L] 2030 MISS ZOMBIE SABU side 40 [L]

TORSDAG 27. AUGUST 1800 LIV Pål Løkkeberg side 18 [L] 1900 NORSK KORT side 47 [T] 2000 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [L] 2100 CASABLANCA Michael Curtiz side 33 [T]

ONSDAG 26. AUGUST 1930 ÅPENBARINGEN Vibeke Løkkeberg side 18 [T] Møt Vibeke Løkkeberg i samtale med Suzanne Brøgger og Johanne Kielland Servoll 1800 MONDAY SABU side 40 [L] 2000 DR. JEKYLL AND MR. HYDE Victor Fleming side 12 [L]

TIRSDAG 25. AUGUST 1800 Filmsalongen: HUSTRUER TI ÅR ETTER Anja Breien side 43 [T] Møt Anne Marie Ottersen i samtale med Per Haddal 1815 INTERMEZZO Gustaf Molander side 12 [L] 2000 POSTMAN BLUES SABU side 40 [L] 2100 EX MACHINA Alex Garland side 54 [T]

George Ogilvie side 48 [L]

SØNDAG 23. AUGUST 1400 Barnas cinematek: MODERNE TIDER [L] 1600 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [L] 1800 HUD Vibeke Løkkeberg side 19 [T] Møt Vibeke Løkkeberg 1800 TOM AT THE FARM Xavier Dolan side 37 [L] 2000 MAD MAX: BEYOND THUNDERDOME George Miller &

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

SØNDAG 9. AUGUST 1400 Barnas cinematek: DEN UTROLIGE REISEN [L] 1600 KLOKKENE RINGER FOR DEG Sam Wood side 13 [L] 1800 HEAVEN ADORES YOU Nickolas Dylan Rossi side 55 [T] 2000 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [L] 2100 MAD MAX: FURY ROAD (3D & ATMOS) G. Miller side 48 [T]

LØRDAG 8. AUGUST 1300 Barnas cinematek: DUMBO [L] 1500 Barnas cinematek: MODERNE TIDER Charles Chaplin [L]

FREDAG 7. AUGUST 1800 DANGAN RUNNER SABU side 40 [L] 1830 LOVE & MERCY Bill Pohlad side 55 [T] 2000 MAD MAX George Miller side 48 [L] 2100 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [T]

TORSDAG 6. AUGUST 1800 HJERTEBANK Xavier Dolan side 36 [L] 1900 HEAVEN ADORES YOU Nickolas Dylan Rossi side 55 [T] 2000 SPELLBOUND Alfred Hitchcock side 13 [L] 2100 MAD MAX: THE ROAD WARRIOR George Miller side 48 [T]

2000 MARFA GIRL Larry Clark side 24 [L] 2100 MAD MAX: FURY ROAD (3D & ATMOS)

Tran Anh Hung side 56 [L]

ONSDAG 5. AUGUST 1800 DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN

1900 MAD MAX George Miller side 40 [T] 2000 SPELLBOUND Alfred Hitchcock side 13 [L] 2100 MARFA GIRL Larry Clark side 24 [T]

Tran Anh Hung side 56 [L]

TIRSDAG 4. AUGUST 1800 DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN

SØNDAG 2. AUGUST 1400 Barnas cinematek: MODERNE TIDER Charles Chaplin [L] 1600 HJERTEBANK Xavier Dolan side 36 [L] 1800 KIDS Larry Clark side 24 [L] 1830 LOVE & MERCY Bill Pohlad side 55 [T] 2000 DANGAN RUNNER SABU side 40 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]

LØRDAG 1. AUGUST 1300 Barnas cinematek: KULT OG KORT [L] 1500 Barnas cinematek: DEN UTROLIGE REISEN [L]

D Stig Bjรถrkman (2015)

TIRSDAG 22. SEPTEMBER 1800 Norsk filmhistorie: Okkupasjon og okkupasjonsfilmer. Foredrag ved Ove Solum side 44-45 [L] 1830 UNLUCKY MONKEY SABU side 40 [T] 1900 UNGE VILJER Walter Fyrst side 46 [L] 2030 LAURENCE ANYWAYS Xavier Dolan side 36 [T] 2100 KALDE SPOR Arne Skouen side 46 [L]

SØNDAG 20. SEPTEMBER 1400 Barnas cinematek: LADY OG LANDSTRYKEREN [L] 1600 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [L] 1800 UNLUCKY MONKEY SABU side 40 [L] 1900 BIKES VS. CARS Fredrik Gertten side 49 [T] 2000 BULLY Larry Clark side 24 [L] 2100 STEMNINGER Nuri Bilge Ceylan side 56 [T]

LØRDAG 19. SEPTEMBER 1300 Barnas cinematek: MISTET OG FUNNET + PLASS BAKPÅ KOSTEN [L] 1500 Barnas cinematek: Førpremiere: SANGER FRA HAVET [L]

FREDAG 11. SEPTEMBER – FREDAG 18. SEPTEMBER: Oslo/Fusion Film Festival side 52-53 Se www.oglff.org

TORSDAG 10. SEPTEMBER 1800 IN COLD BLOOD (4K) Richard Brooks side 33 [T] 1800 Norsk filmhistorie: Gullalder. Foredrag ved Ove Solum side 44-45 [L] 1900 DEN STORE BARNEDÅPEN Tancred Ibsen side 45 [L] 2100 FANT Tancred Ibsen side 46 [L] 2100 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [T]

ONSDAG 9. SEPTEMBER 1800 GAZAS TÅRER Vibeke Løkkeberg side 20 [L] 2000 I KILLED MY MOTHER Xavier Dolan side 36 [L] 2100 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [T]

Leidulv Risan side 43 [T]

JAKTEN Erik Løchen side 46 [L] ELEPHANT SONG Charles Binamé side 37 [T] IN COLD BLOOD (4K) Richard Brooks side 33 [T] EXIT Pål Løkkeberg side 18 [L]

Foredrag ved Ove Solum. side side 44-45 [L]

ONSDAG 30. SEPTEMBER 1800 GASLIGHT George Cukor side 12 [L] 1900 Norsk kort Diverse side 47 [T] 2015 THE CHINESE MAYOR Hao Zhou side 58 [L] 2100 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [T]

1900 1900 2100 2100

TIRSDAG 29. SEPTEMBER 1800 Norsk filmhistorie: Norsk modernisme.

SØNDAG 27. SEPTEMBER 1400 Barnas cinematek: KARSTEN OG PETRA BLIR BESTEVENNER [L] 1600 DEN ALLVARSAMMA LEKEN Anja Breien side 41 [L] 1800 The Dream that Kicks: Scenes and lives side 51 [L] 1900 GASLIGHT George Cukor side 12 [T] 2000 IN COLD BLOOD (4K) Richard Brooks side 33 [L] 2100 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [T]

LØRDAG 26. SEPTEMBER 1300 Barnas cinematek: MISTET OG FUNNET + PLASS BAKPÅ KOSTEN [L] 1500 Barnas cinematek: LADY OG LANDSTRYKEREN [L]

FREDAG 25. SEPTEMBER 1800 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [L] 1900 KEN PARK Larry Clark side 24 [T] 2000 THE CHINESE MAYOR Hao Zhou side 58 [L] 2100 IN COLD BLOOD (4K) Richard Brooks side 33 [T]

TORSDAG 24. SEPTEMBER 1800 ELEPHANT SONG Charles Binamé side 37 [L] 1800 OSLO DOKUMENTARKINO The Question of Syria [T] 2000 HØVDINGEN Terje Kristiansen side 19 [L] 2100 LAURENCE ANYWAYS Xavier Dolan side 36 [T]

ONSDAG 23. SEPTEMBER 1800 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [L] 1900 KEN PARK Larry Clark side 24 [T] 2000 IN COLD BLOOD (4K) Richard Brooks side 33 [L] 2100 BIKES VS. CARS Fredrik Gertten side 49 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

SØNDAG 6. SEPTEMBER 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: SAFETY LAST 1600 JEG ER INGRID Stig Björkman side 13 [L] 1800 Stumfilmkonserten: THE WIND Victor Sjöström side 28 [L] 1900 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [T] 2000 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]

LØRDAG 5. SEPTEMBER 1300 Barnas cinematek: LADY OG LANDSTRYKEREN [L] 1500 Barnas cinematek: MUMMITROLLET - KOMETEN KOMMER [L]

[L]

UNDER FORVANDLINGENS LOV Halfdan Nobel Roede side 45 [L] I KILLED MY MOTHER Xavier Dolan side 36 [T] BRUDEFERDEN I HARDANGER Rasmus Breistein side 45 [L] CASABLANCA Michael Curtiz side 33 [T]

Foredrag ved Ove Solum side side 44-45 [L]

FREDAG 4. SEPTEMBER 1800 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [T] 1815 DER GUDENE ER DØDE Vibeke Løkkeberg side 20 [L] 2000 Rock noir: GET ON UP Tate Taylor side 25 [T] 2000 CASABLANCA Michael Curtiz side 33 [L]

1900 1900 2000 2100

TORSDAG 3. SEPTEMBER 1800 Norsk filmhistorie: Stumfilm.

ONSDAG 2. SEPTEMBER 1800 JEG ER INGRID Stig Björkman side 13 [L] 1830 BIKES VS. CARS Fredrik Gertten side 49 [T] Møt Fredrik Gertten 2000 MÅKER Vibeke Løkkeberg side 19 [L] 2100 THE SMELL OF US Larry Clark side 6 [T]

TIRSDAG 8. SEPTEMBER 1800 Filmsalongen: KRIGERENS HJERTE Møt Anneke von der Lippe 1815 JAUJA Lisandro Alonso side 7 [L] 2015 BULLY Larry Clark side 24 [L] 2100 MAMMA Xavier Dolan side 37 [T]

CINEMATEKET SEPTEMBER 2015

TIRSDAG 1. SEPTEMBER 1800 LØPERJENTEN Vibeke Løkkeberg side 19 [L] 1900 MISS ZOMBIE SABU side 40 [T] 2015 STEMNINGER Nuri Bilge Ceylan side 56 [L] 2100 REISE I ITALIA Roberto Rossellini side 13 [T]

JEG ER INGR

CINEMATEKET AUGUST 2015

MÅNEDENS KLASSIKER

To restaurerte mesterverk Under headingen Månedens klassiker finner du godbiter fra filmhistorien som foreligger i restaurerte utgaver, enten digitalt eller på film.

VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

IN COLD BLOOD (4K)

CASABLANCA

USA 1967, REGI: RICHARD BROOKS

USA 1942, REGI: MICHAEL CURTIZ

MED: ROBERT BLAKE, SCOTT WILSON, JOHN FORSYTHE, PAUL STEWART, GERALD S. O’LOUGHLIN

MED: HUMPHRY BOGART, INGRID BERGMAN, DOOLEY WILSON, LOUIS RENAULT

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP 4K, SORT-HVIT, 2T 14MIN

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, SORT-HVIT, 1T 42MIN

TOR 10. SEPT KL. 18.00, ONS 23. SEPT KL. 20.00, FRE 25. SEPT KL. 21.00, SØN 27.

TOR 27. AUG KL. 21.00, FRE 28. AUG KL. 18.30, LØR 29. AUG KL. 17.00, TOR 3. SEPT

SEPT KL. 20.00, TIR 29. SEPT KL. 21.00

KL. 21.00, FRE 4. SEPT KL. 20.00

En novemberdag i 1959 kunne man lese en nyhetssak i New York Times om et uoppklart drap i Holcomb, Kansas. En velstående og respektert familie hadde blitt skutt hjemme på gården sin. Tilsynelatende var ingenting stjålet, og motivet var uklart. Forfatteren Truman Capote skjønte raskt at hendelsen var ideell som utgangspunkt for hans planlagte «nonfiction»-roman. Sammen med sin venn Harper Lee tilbragte Capote mye tid i Holcomb de neste årene, der de utførte et nitid reportasjearbeid. Drapssaken endte med at de to gjerningsmennene ble henrettet, og Capotes bok «Med kaldt blod» som kom i 1966, regnes i dag som en nyjournalistisk klassiker. Da Richard Brooks laget sin filmversjon året etter, kuttet han ut ofrenes historie for å følge drapsmennene, den brutale drømmeren Perry Smith og den pragmatiske forbryteren Dick Hickock, og deres ferd fra de dreper til de blir drept. Resultatet er en realistisk og tidvis ubehagelig film, som utmerker seg med Conrad Halls flotte fotoarbeid, Quincy Jones sin musikk, og suverent spill av Robert Blake og Scott Wilson i hovedrollene. Med sans for det autentiske, og mindre sans for fintfølelse, valgte Brooks å filme på gården der drapene skjedde, og så langt som mulig brukte han de involverte som statister, inkludert bøddelen. Samtidig, ved å avvike fra bokas saklighet, og i stedet fokusere på mordernes psyke, blir filmen et klart innlegg mot dødsstraff.

Casablanca er kanskje den eneste filmen som har alt. Umberto Eco har sagt at den ikke er en film, men «filmene»: Den har action, eventyr, mot, fare, spionasje, en eksotisk location, vennskap, skuddveksling, humor, intrige, et kjærlighetstriangel, en maskulin helt, en mystisk heltinne, patriotisme, politikk (uten å være for politisk), romantikk, offer, sentimentalitet, en gjennomgangsmelodi (Sam spiller «As Time Goes By» igjen og igjen), en tidsfaktor, en giftig skurk og en krig. Hva mer kan en forlange? Vel, i tillegg har Casablanca en fantastisk casting: Koblingen mellom den tøffe, introverte Humphrey Bogart og den myke, sjenerøse Ingrid Bergman i de ledende rollene, er perfekt. Historien om den eksistensielle helten som legger sine personlige problemer bak seg for å delta i kampen, kan ses som en ren appell til det amerikanske folket om å stille seg bak USAs involvering i krigen. Filmens største bedrift er koblingen av det underliggende moralske dilemmaet og filmens tørrvittige humor, som best kommer til uttrykk i one-linere de aller fleste filmelskere når som helst kan levere en eller flere av. Men Casablanca har ingen skarpe kanter, den er filmhistoriens største sviske – på godt og vondt.

CINEMATEKET 5 | 2015 33

34 CINEMATEKET 5 | 2015

XAVIER DOLAN

FØLELSESJAGEREN Han er en av nåtidsfilmens mest produktive talenter, og en regissør som ser ut til å boble over av fortelletrang og pur filmatisk energi. Det er allerede på tide å se tilbake på Xavier Dolans karriere. Etter at han endret scenen for snaue seks år siden, har kanadiske Xavier Dolan i et hyperaktivt tempo levert fem spillefilmer. Det har gjort ham til en Cannes-yndling og gitt ham en trofast, ja nesten lidenskapelig fanskare. Hans unge alder, Dolan ble født i 1989, har blitt gjort til et poeng helt siden debutfilmen I Killed My Mother, som ble spilt inn på et lite budsjett da Dolan var 19 år. Men egentlig begynte det lenge før. Dolan har sagt i intervjuer at han som barn observerte andre, måten folk lo på, gikk på, beveget seg på; «alle skuespillerne som jeg forguder og elsker, tror jeg, er slike observatører.» Han spilte i flere filmer og tv-produksjoner som barn og jobbet også med dubbing, og det var under en slik jobb at Dolan for første gang lanserte en filmidé for Anne Dorval, ved å avbryte henne i en dubbingscene. Dorval spiller både i I Killed My Mother og Dolans foreløpig siste film, Mamma, som kom i fjor. I sine fem første filmer, har Dolan vist en beundringsverdig stilsikkerhet og selvsikkerhet, og et spenn fra søt indieromanse til flamboyant drama, fra sorgladet thriller til

fargesprakende melodrama. Dolan skriver, regisserer, spiller, klipper, syr kostymer og friserer hår, og alle filmene har utsøkte musikalske akkompagnement. Dolan er glad i å bryte med forestillinger og forventninger, ikke av prinsipp, men fordi det «føles» riktig for ham. Følelser er et nøkkelord – Dolans karakterer er emosjonelle og ekspressive, og kjemper ofte en kamp mot sterke eller motstridende følelser. Også i formspråket aksentuerer Dolan det følelsesmessige, gjennom visuelle metaforer, nærbilder, slow motion, men også ved å leke seg med billedformatet. I flere av filmene forandrer billedformatet seg i avgjørende scener. Dolan trigger også publikums følelser – og det er kanskje derfor Dolan-fansen er så til de grader forført. Filmene hans er emosjonelle filmeksplosjoner, som stimulerer både hode og hjerte. Mens vi venter på nye doser Dolan, han jobber for tiden med to ulike prosjekt, forkorter vi ventetiden med et tilbakeblikk, samt en sjanse til å se Elephant Song, der vi får se Dolan turnere nok en rolle. H Hege Jaer

1. Formatleken er et element i flere av filmene til Xavier Dolan. I Mamma tar han det helt ut når hovedkarakteren Steve i en scene drar billedformatet fra 1:1 til widescreen. 2. Anne Dorval har levert to fantastiske morsportretter i I Killed My Mother og Mamma. 3. Musikken er en viktig bestanddel i Dolans filmer. I Laurence Anyways er en viktig scene spilt inn som var den en musikkvideo. 4. «Jeg ønsker bare å uttrykke meg.»

CINEMATEKET 5 | 2015 35

XAVIER DOLAN

I KILLED MY MOTHER J’AI TUÉ MA MÈRE, CANADA 2009 REGI: XAVIER DOLAN MED: ANNE DORVAL, XAVIER DOLAN, SUZANNE CLÉMENT FRANSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 36MIN

TOR 3. SEPT KL. 19.00, ONS 9. SEPT KL. 20.00

Xavier Dolans debutfilm tok ham, 20 år gammel, rett til Cannes og Quinzaine des réalisateurs, der han sopte med seg tre av prisene. Filmen er en selvbiografisk coming of age-historie, der Hubert med all sin kraft kjemper for pubertal løsrivelse fra sin mor. I hovedrollene finner vi Dolan selv, samt Anne Dorval og Suzanne Clément, som seinere har jobbet med ham i Laurence Anyways og Mamma. En filmatisk brakstart – med alle de etter hvert så kjente og kjære Dolan-elementene til stede.

HJERTEBANK LES AMOURS IMAGINAIRES, CANADA 2010, REGI: XAVIER DOLAN MED: MONIA CHOKRI, NIELS SCHNEIDER, XAVIER DOLAN FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 37MIN

SØN 2. AUG KL. 16.00, TOR 6. AUG KL. 18.00

Francis og Marie er bestevenner. En kveld treffer de billedskjønne Nicolas. De tre begynner å henge sammen, og både Francis og Marie får følelser for Nicolas, følelser som forsterkes av reelle og innbilte signaler. Til slutt havner de to i en kjærlighetsduell som truer det en gang så solide vennskapet. Hjertebank er et fargerikt, sprudlende trekantdrama (som Jules et Jim i Pikene fra Cherbourg-tapning), der typiske Dolantrekk som formatlek og et forførende soundtrack også kommer til syne. 36 CINEMATEKET 5 | 2015

LAURENCE ANYWAYS CANADA/FRANKRIKE 2012, REGI: XAVIER DOLAN MED: MELVIL POUPOUD, SUZANNE CLÉMENT, NATHALIE BAYE FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 48MIN

TIR 22. SEPT KL. 20.30, TOR 24. SEPT KL. 21.00

Laurence og Fred er stormende forelsket, og har konstruert en perfekt liten boble av tosomhet. Det er de to mot resten av verden og alt det som minsker deres nytelse. Men så en dag erklærer Laurence at han ønsker å leve som kvinne. Laurence Anyways lar oss få følge Laurence og Fred over en periode på ti år, gjennom opp- og nedturer, i kampen for kjærligheten og deres streben etter å være tro mot seg selv. I Laurence Anyways opererer Xavier Dolan både som manusforfatter, regissør, klipper og i tillegg er han også ansvarlig for kostymedesignet. Da filmen hadde premiere i Cannes i 2012, var det mange som ble vilt begeistret over Dolans flamboyante verk. Det norske filmmagasinet Montages utropte filmen til en av årets beste, «med oppriktig potensiale for historiebøkene,» mens anmelderen i svenske Expressen euforisk slo fast at «Det är bara att kapitulera, ge sig, sträcka upp armarna, erkänna sig besegrad. Välj vad ni vill. När det gäller den überbegåvade Xavier Dolan finns det liksom inget annat att göra än att kasta sig ner på marken av hänförelse.» Laurence Anyways er en film som i likhet med sine hovedkarakterer skifter ham underveis. Transformasjon er et nøkkelord, både i innhold, men også i form. Visuelt er Laurence Anyways overveldende, med Yves Belangers besnærende foto, den gjennomgående fargebruken, slående iscenescettelser, bruken av vann som et symbolsk ledemotiv, subtile referanser, klipperytmen; men også lydsiden er ekstremt suggererende, med effektfull bruk av musikk (Fever Ray, Moderat, Duran Duran, Visage) og en voice over som binder historien sammen. Filmen er ambisiøs og storartet, kompleks og velstrukturert, tankevekkende og rørende. Om man åpner seg for den, leverer den en av disse vidunderlige, sitrende erfaringene, der man forsvinner inn i kinoopplevelsen, og egentlig bare har lyst til å bli værende der.

XAVIER DOLAN

TOM AT THE FARM TOM À LA FERME CANADA/FRANKRIKE 2013, REGI: XAVIER DOLAN MED: XAVIER DOLAN, PIERRE-YVES CARDINAL, LISE ROY FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 45MIN

TIR 18. AUG KL. 20.00, SØN 23. AUG KL. 18.00

MAMMA MOMMY, CANADA 2014, REGI: XAVIER DOLAN MED: ANNE DORVAL, SUZANNE CLEMENT, ANTOINE-OLIVIER PILON FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 19MIN

TOR 13. AUG KL. 20.00, ONS 19. AUG. KL. 20.30, TIR 8. SEPT KL. 21.00

Cannes-festivalen, som har fulgt Dolan nøye siden starten, plukket Mamma ut til konkurranseprogrammet i fjor, der den stakk av med juryprisen og høstet strålende kritikker. Filmen er tematisk forbundet med Dolans selvbiografiske debutfilm, ved å være en skildring av et komplisert mor-sønn-forhold. Men der I Killed My Mother fokuserte på sønnens totale ikke-identifikasjon med moren, handler Mamma i hovedsak om en mors kjærlighet for sitt barn. Når tenåringen Steve kastes ut fra spesialskolen der han har bodd, tar moren Die ham med seg hjem. Steve er et sjarmerende, men også krevende barn, som ikke klarer å styre innfallene sine eller temperamentet. Når han føler seg sårbar eller krenket eksploderer et (selvdestruktivt) sinne, som etter hvert gjør det nesten umulig for Die å ta vare på ham. Dolan elsker å la billedformatet i filmene sine bli farget av karakterene, eller skal vi si at han liker å la karakterene «besjele» billedformatet? I Mamma bruker han et kvadratisk 1:1-billedformat, etter innspill fra filmfotograf André Turpin, noe som gjør at både Die og Steve kommer i fokus på en helt spesiell måte. Formatet forsterker intensiteten i følelsene deres, i tillegg til at det fungerer som en visuell metafor: Steve og Die, men også naboen Kyla som de blir kjent med, er alle «fanget» i tilværelsen sin, «låst» i handlingsmønstre, utfordringer og fordommer. Men til tross for den tragiske undertonen og de melodramatiske elementene i plotet, oppleves Mamma som en impulsiv og fargerik film, nettopp fordi det er et symbiotisk forhold mellom filmens form og dens impulsive og fargerike karakterer. «Enkelte har hevdet at dette er Dolans beste film. Hvorvidt det stemmer, er ikke så viktig. Mamma er uansett hans mest tilgjengelige, mest intense, vondeste og vakreste verk hittil.» – Atli Bjørnarsson, Natt og dag.

Eksistensiell smerte, identitet og løsrivelse er tema i alle Dolans filmer, også i den disiplinerte thrilleren Tom at the Farm. Tom ankommer en bondegård for å delta i en begravelse, men reaksjonene til menneskene han møter der, gjør oss usikre på hva slags forhold det egentlig er mellom dem og den døde. Gradvis, på nær-hitchcocksk maner, får vi små biter av informasjon som gjør det mulig å rekonstruere Toms vei til farmen, og forstå hvilket drama som egentlig utspiller seg der.

ELEPHANT SONG LE CHANSON DE ELEPHANT, CANADA 2014 REGI: CHARLES BINAMÉ MED: BRUCE GREENWOOD, XAVIER DOLAN, CATHERINE KEENER ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 50MIN

TOR 24. SEP KL. 18.00, TIR 29. SEPT KL. 20.15

Elephant Song er nok et bevis på Xavier Dolans skuespillertalent, i rollen som Michael, en ung, karismatisk pasient ved et psykiatrisk sykehus. Når en av legene ved sykehuset blir borte, forsøker dr. Toby Green å snakke med Michael, siden han antagelig var den siste som så den forsvunnede legen. Michael griper sjansen til å gjøre samtalen til et spill, der både vi og doktor Green forsøker å gripe hva som er sannhet og hva som er manipulasjon. CINEMATEKET 5 | 2015 37

38 CINEMATEKET 5 | 2015

SABU

– årsak og virkning SABU, eller Hiroyuki Tanaka som han egentlig heter, jobbet opprinnelig som skuespiller. Da han etter noen år syntes at det var for få interessante filmprosjekter og rollefigurer, innså han at han måtte lage «ønskefilmene» sine selv. Vi viser fem av dem, inkludert Miss Zombie fra 2013.

a SABU først begynte å regissere, var det med japansk effektivitet: i løpet av fire år regisserte han fire filmer: DANGAN Runner (1996), Postman Blues (1997), Unlucky Monkey (1998) og Monday (2000). Et sentralt element i disse første filmene er overraskelser. Utgangpunktet er vanligvis at en person har tenkt å gjøre en ting, men ender opp med å gjøre en annen. Mens de første filmene var preget av komikk og høy intensitet, roet SABU tempoet ned i Monday. SABUs fire første filmer var alle å se på norske kinoer, men siden da har man ikke hatt muligheten til å se filmene hans her i Norge, med unntak av noen festivalvisninger. I løpet av de siste 15 årene har imidlertid SABU utviklet seg og gått i nye, langt mer alvorlige retninger, hvor den sosiale kritikken ikke lenger er maskert med humor. Blessing Bell fra 2002 kan godt stå som en markør av dette skillet, med sin utfordrende form, mens Dead Run fra 2005 helt forlot humoren til fordel for en dyp og

melankolsk elegi over et Japan i forandring. Valget av den kontroversielle romanen «Kanikôsen», hvis forfatter ble drept av politiet på 20-tallet for sin politiske overbevisning, som utgangspunkt for en film, kunne vel nesten ikke bli et tydeligere signal på hvor SABU var på vei. Kanikôsen (2009) ble da også en kraftfull allegori over Japans problemer og en revitalisering av SABUs karriere. Med Miss Zombie (2013) tok SABU sine første skritt i retning horror, uten at dette lignet på noe annet innen genren. Her er det de mørke understrømmene i menneskets egen psyke som skremmer, vissheten om hva et mennesket faktisk er i stand til å gjøre. Den alltid hardt arbeidende SABU har siden da laget nok en film, Ten no Chasuke, som var å se i hovedprogrammet under Berlinalen. Vi kan bare håpe at SABU på nytt finner veien til våre kinoer, her har dere i alle fall et lite knippe av hans beste ting. H Hege Jaer/Kjell Runar Jenssen

1. Postmann på ville veier i Postman Blues. 2. Monday inneholder noen av SABUs mest slående visuelle tablåer. 3. En nesten ugjenkjennelig Ayaka Komatsu tar en pause fra TV- og modelljobbingen i Miss Zombie. 4. SABU bruker ofte fødenavnet Hiroyuki Tanaka når han selv opptrer som skuespiller, som i Ichii the Killer (Takashi Miike 2001), Don’t Look Up (Hideo Nakata 1996) og World Apartment Horror (Katsuhiro Ôtomo 1991) Han blir også å se i Martin Scorseses nye film Silence.

CINEMATEKET 5 | 2015 39

SABU

DANGAN RUNNER

POSTMAN BLUES

UNLUCKY MONKEY

DANGAN RANNA, JAPAN 1996, REGI: SABU

POSUTOMAN BURUSU, JAPAN 1997, REGI: SABU

ANRAKKÎ MONKÎ, JAPAN 1998, REGI: SABU

MED: TOMORO TAGUCHI, DIAMOND YUKAI, SABU

MED: SHINICHI TSUTSUMI, KEIKO TOHYAMA, REN OSUGI

MED: HIROSHI SHIMIZU, SHINICHI TSUTSUMI, AKIRA YAMAMOTO

JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 23MIN

JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 50MIN

JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 46MIN

SØN 2. AUG KL. 20.00, FRE 7. AUG KL. 18.00

SØN 16. AUG KL. 20.00, TIR25. AUG KL. 20.00

SØN 20. SEPT KL. 18.00, TIR 22. SEPT KL. 18.30

Dangan Runner var SABUs forfriskende, rare og morsomme debutfilm. Dette er en film hvor vante definisjoner av plot ikke tas i bruk, og der plottet løper sin vei, sammen med filmens tre hovedpersoner. Det hele begynner (tilsynelatende) med at en amatør av en bankraner må stjele noe å dekke ansiktet med i en liten kolonial. Ekspeditøren tar ham imidlertid på fersken, og basketaket som følger, fører til at de to legger på sprang. Og snart får de følge. Men etter hvert som karakterene suser avgårde, glemmer de den opprinnelige årsaken til at de løper…

I likhet med Pål Sletaunes Budbringeren er SABUs Postman Blues også en sort komedie om postbud, kriminalitet og forviklinger. Men der Sletaune er skrudd og mørk, er SABU sjarmerende, leken og energisk. Vårt japanske postbud heter Sawaki, og en dag når han banker på en dør for å levere et brev, titter et kjent fjes frem. Det er Noguchi, som nylig har blitt med i yakuzaen. Noen politimenn som spaner på Noguchi får det nå for seg at Sawaki er et svært skummelt individ, og verre skal deres mistanker bli.

På samme måte som Buster Keatons anti-helter gjerne setter i gang dramatiske omveltninger ved rene uhell, finner ofte personene i SABUs filmer sine liv i kaos etter klønete avgjørelser. Og når det skjer hos SABU, må må de alle stå til rette for sine ord. Etter et mislykket bankrøveri befinner Yamasaki seg plutselig seg på flukt med en bag full av penger, en diger kniv i neven og tre politimenn i hælene. Han runder et gatehjørne og treffer en ung pike, i magen, med kniven.

MONDAY JAPAN 1999, REGI: SABU MED: SHINICHI TSUTSUMI, YASUKO MATSUYUKI, REN OSUGI JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 40MIN

FRE 21. AUG KL. 18.00, ONS 26. AUG KL. 18.00

MISS ZOMBIE JAPAN 2013, REGI: SABU

Monday er en svært morsom, halsbrekkende og kledelig knirkete komedie. Den begynner med en lang scene fra en begravelse. Det er stille rundt kista, helt til noen kommer på at de har glemt å skru av pacemakeren til avdøde, og at liket vil eksplodere i ovnen dersom de ikke får skrudd den av. En mandag våkner en ung mann i svart dress på et hotellrom. Han aner hvordan han har havnet der. I lomma finner han en saltpose, som setter hukommelsen i sving. Han husker en begravelse... og en bar full av gangstere. 40 CINEMATEKET 5 | 2015

MED: MAKOTO TOGASHI, AYAKA KOMATSU, TORU TEZUKA JAPANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, SORT-HVIT/FARGER, 1T 28MIN

FRE 28. AUG KL. 20.30, TIR1. SEPT KL. 19.00

Det har gått noen år siden SABU var å se på norske kinoer med sine finurlige antihelter. I mellomtiden har han utviklet seg, og gått i nye, langt mer alvorlige retninger, hvor den sosiale kritikken ikke lenger er maskert med humor. Dette er svært tydelig i Miss Zombie, hans første skritt i retning horror. Heldigvis er SABU fortsatt det kreative oppkommet han alltid har vært, og vi får en zombie-film i radikal opposisjon til sin egen genre. Her er det de mørke understrømmene i menneskets egen psyke som settes i søkelyset og som skremmer. SABU bryter konsekvent med alle konvensjoner, og leverer fra seg et friskt pust i en genre i ferd med å sementere seg selv i en forhåndsdefinert tradisjon.

27.09 DEN ALLVARSAMMA LEKEN

Hustruer – 70 år før Om Den allvarsamma leken Anja Breiens Den allvarsamma leken er en tidløs og lidenskapelig kjærlighetshistorie. I Anja Breiens hender blir den også et kjønnshistorisk dokument. SØNDAG 27. SEPTEMBER KL. 16.00 VISER VI EN NYRESTAURERT DIGITAL VERSJON AV FILMEN. HER FINNER DU ET UTDRAG FRA INGUNN ØKLANDS FOREDRAG OM FILMEN, SOM BLE HOLDT VED NASJONALBIBLIOTEKETS SEMINAR OM ANJA BREIEN I JUNI 2015. TEKSTEN I SIN HELHET FINNER DU PÅ VÅRE NETTSIDER.

Det burde være umulig for et fremragende verk å forsvinne ut av filmkanon, i hvert fall i en liten filmnasjon som Norge. Men det er visst mulig. Frem til nå har Den allvarsamma leken (1977) levd et nærmest hemmelig liv. Ja, dette må være en av de mest neglisjerte kvalitetsfilmene av en norsk regissør. Den er oppført på listen over norske filmer i Norsk filmhistorie av Gunnar Iversen, men er ellers ikke nevnt med ett eneste ord. Den var ikke med da bransjebladet Rushprint i 2011 kåret landets beste filmer. Med unntak av enkelte festival- og tv-visninger har den vært nærmest utilgjengelig for publikum. Jeg så den første gang på video i slutten av tenårene, og har gjemt den i hjertet som en skatt, vil jeg være så høytidelig å si. Filmen har hatt sine dedikerte fans, men så få at i lyste opp da vi oppdaget hverandre. Anja Breien kom rett fra samtidskomedien Hustruer til dette alvorspregede epokedramaet. Rett fra frekke hverdagsreplikker til litterære og ladede monologer. Fra slengbuk-

ser til stramme korsetter. Fra kvinnefrigjøring til kvinnebur. Fra 1975 til 1905. Romanen fra 1912 er en klassiker i Sverige, og selve grunnpilaren i Hjalmar Söderbergs forfatterskap. Den allvarsamma leken handler om to unge mennesker som elsker hverandre, men forvikler seg inn i ekteskap på hver sin kant. Flere år senere innhentes de av den store lidenskapen. Handlingen er lagt til borgerlige leiligheter og brolagte gater i Stockholm. Sentrale partier foregår dessuten i en avisredaksjon, ettersom fortellingens mannlige hovedperson er journalist og musikkanmelder. Arvid Stjärnblom er en av disse følsomme mannspersonene som befolket kunsten på begynnelsen av 1900-tallet. Han er ambisiøs, melankolsk, sjalu, lidenskapelig, frihetselskende - og ubesluttsom. Vi finner ham i ulike varianter hos Strindberg, Munch, Obstfelder og Ola Hansson. Arvid Stjärnblom er bare 22 år da han forelsker seg i Lydia Stille første gang, og synes han må leve litt og oppleve mer av verden før han binder seg.

Er dette en tidløs kjærlighetshistorie, i Undsets betydning? Altså en historie som forteller om allmenne følelser uavhengig av epoke og sted. Jeg tror det. I hvert fall i den grad vi tror på den store kjærligheten. I den grad unge mennesker fremdeles kan forelske seg så grundig at alle senere forsøk og kandidater virker bleke i sammenligning. Men Den allvarsamma leken har også scener som viser hvordan film kan overgå virkeligheten i orkestreringen av store følelser. Eksempelvis er den sparsomme replikkvekslingen mellom de elskende vakker og litterært formfullendt. Og nettopp fordi de sier så lite, blir den erotiske ladningen desto større. Filmens fantastiske nøkkelscene er lagt til benkeradene i et operahus. Plutselig skjønner Arvid at det er Lydia som sitter like ved ham. De har ikke sett hverandre på mange år. Kamera zoomer inn hennes hvite nakke med dunete, mørke nakkehår. Den dunkende pulsåren setter halsen i bevegelse. Ingen av dem sier noe, de bare trykker hverandres hender. Det er en slik scene som bekrefter Alfred Tennysons berømte antagelse om at det er bedre å ha elsket og ha tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt. Ingunn Økland Ingunn Økland CINEMATEKET 5 | 2015 41

Anne Marie, Anneke og Amanda

I august og september får Per Haddal besøk av Anne Marie Ottersen og Anneke von der Lippe i Filmsalongen.

nne Marie Ottersen og Anneke von der Lippe er begge hedret med Amanda-statuett som beste filmskuespillerinne. Det er ingen selvfølge at dyktige teaterskuespillere blir like dyktige foran kameraet, enda de lever av å lete seg inn i andres personlighet. Noen har talentet, andre ikke. Man vet ikke hvem som klarer overgangen fra scene til film før kameraet har testet dem. Kameraet er kresent og nådeløst. Dagens mediesituasjon krever av skuespillere at de er allsidige: Scene, filmlerret, fjernsyn, radioteater, reklame, dubbing, opptreden i snakkesjå. Den som behersker alle arenaene, greier seg gjerne best. 42 CINEMATEKET 5 | 2015

Selvsagt kan man forbedre seg som for eksempel filmskuespiller gjennom hardt arbeid, men det gjenstår altså en rest hvor talentet og kameratekket avgjør. I gamle dagers Hollywood dro talentspeidere velpleide unge mennesker, ofte slike de så i iskrembutikken, foran kameraet til prøvefilming. Det viste seg straks hvem som hadde det uforklarlige, evnen til å nå «gjennom» lerretet. Ottersen og von der Lippe har maktet vekslingen med glans, mellom scene og filmlerret. Og begge har lange karrierer på Nationaltheatret. Tidligere snakket man om at norsk film ble plaget av en høytidsstemt Nationaltheater-tone, som man også brukte med kraft for å nå annen losjerad bakerst og oppunder taket.

Det skjer ikke i norsk film mer. En annen viktig forskjell: I teateret har skuespilleren direkte kontakt med et levende publikum og kan spille på stemninger, der og da. Samspillet gjelder ikke bare medspillerne, men nesten like mye dem som sitter i benkeradene. Ingen forestilling er en annen helt lik. Og det må skuespilleren vise musikalitet for å fange opp og benytte seg av. Derimot: I filmen er skuespilleren på en helt annen måte overlatt til regissøren som kan redigere etter innspilling, legge på musikk, gjøre en lydmiks som også endrer. Og innspillingen foregår i biter. Det spilles, men formgivningen er en helt annen. Det krever også musikalitet, av en litt annen art.

FILMSALONGEN

HUSTRUER TI ÅR ETTER NORGE 1985, REGI: ANJA BREIEN MED: FRØYDIS ARMAND, KATJA MEDBØE, ANNE MARIE OTTERSEN NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 28MIN

TIR 25. AUG KL. 18.00

2. 1. Anne Marie Ottersen som Mie i Anja Breiens Hustruer ti år etter. 2. Anneke von der Lippe som sykepleieren Ann Mari i Leidulv Risans Krigerens hjerte.

Skuespillkunsten foran kameraet I Filmsalogen skal vi snakke mer med Anne Marie Ottersen og Anneke von der Lippe om skuespillkunsten foran kameraet. Ottersen er først ute, en riktig folkekjær skuespiller med et smittende humør. Det bobler av hennes aktørpersonlighet. Derfor var hun et funn for Anja Breien under arbeidet med Hustruer-trilogien, hvor hun sammen med Frøydis Armand og Katja Medbøe skapte noen uforglemmelige jenter på frigjørende rangel. De tre var med på å utarbeide manus på filmer som Breien har kalt «Dogme-filmer før danskene begynte med begrepet». Ukunstlet hverdagskunst på gater, streder og i leiligheter, fanget med blikk for øyeblikket. Og hvor det smeller i kjappe og våkne og fremfor alt selvironiske replikker. Ottersen, som har en rekke filmer på merittlisten ellers, har gjort seg mest kamera-bemerket i tv-serier, som Pia i «Fredriksons fabrikk». Møtet med henne blir garantert muntert og livsfriskt. Og så får vi se Hustruer ti år etter fra 1985. Det er nummer to og kanskje den beste i trilogien. Den ga henne Amanda som beste skuespiller, også fordi det var tragiske undertoner, nydelig, vart og ømt presentert midt oppe i løyene, vel å merke. Anneke von der Lippe vant en Amanda

og Filmkritikerprisen for sin første filmrolle, den sikreste og selvfølgeligste norske filmdebut på mange år. «Hun har kameratekke, selvstendighet og personlighet», het det i min anmeldelse i Aftenposten av Leidulv Risans Krigerens hjerte. Og hun var ikke snauere enn at hun senere fikk Amanda for to roller i ett og samme år: Eva Isaksens komedie Over stork og stein, som vel er ufortjent glemt. Og stormester Henning Carlsens versjon av Knut Hamsuns Pan. Vidt forskjellige roller, men så myndig turnert at hun igjen var en selvfølgelig Amanda-vinner. Von der Lippe er også nominert til den gjeveste amerikanske tv-prisen, Emmy, for sin rolle som statsminister i «Kongens bord», igjen i regi av Leidulv Risan. Hun spilte Barbara på Færøyene og ble avbildet på et frimerke fra øylandet vest i havet. Og nylig leverte hun en suveren innsats i Anne Sewitskys lett kontroversielle og altfor oversette De nærmeste, hvor hennes sterke nærvær på lerretet ga tilskuerne frysninger. Der spraker det av intelligens for kameraet og i menneskeskildringen. De tos besøk i Filmsalongen vil fortelle oss mye om filmkunst og om hvor mange mennesker en skuespiller kan ha i seg. H Per Haddal

Hustruer ti år etter vant Amanda som beste film, og Anne Marie Ottersen fikk Amanda som beste skuespillerinne. Etter den boblende førstefilmen, gjennomspilte film to omtrent de samme situasjonene ti år etter. Stilen holdes oppe, men det er kommet til mye smertefull erfaring for de tre jentene. Et sentralverk i norsk filmkunst, upretensiøst, overskuddspreget og et strålende eksempel på at film med mening blir best når meningen ikke fremføres via pekefingeren, men via en veksling mellom humor og alvor i skildringen av skjebnene. Per Haddal

KRIGERENS HJERTE NORGE/SVERIGE/DANMARK 1992, REGI: LEIDULV RISAN MED: ANNEKE VON DER LIPPE, PETER SNICKARS, THOMAS KRETSCHMANN, MONA HOFLAND NORSK OG FINSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 41MIN

TIR 8. SEPT KL. 18.00

Anneke von der Lippe viste sitt filmformat ved første forsøk i en hovedrolle foran kameraet, med en trygg og moden tolkning, uten falske over- og undertoner. I dette fortellerglade melodramaet former hun sin sykepleier dratt mellom to menn under den annen verdenskrig, en finsk vinterkriger som deserterer og en tysk norgessoldat. En film som ofte våger å se og føle de menneskelige krigsdilemmaene fra mer uventede og utfordrende synsvinkler. Per Haddal CINEMATEKET 5 | 2015 43

FILMHISTORIEKURS 03.09 – 29.09

NORSK FILMHISTORIE Cinemateket fortsetter samarbeidet med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, denne høsten med en serie forelesninger og filmvisninger om norsk filmhistorie. Vi begynner med slutten og inviterer til et helgeseminar viet Joachim Trier som en av de fremste norske samtidsfilmskaperne. Deretter tar vi skrittet tilbake til da det hele startet.

en tidligste norske spillefilmhistorien er ofte sagt å begynne med kinoeier Hugo Hermansens produksjon Fiskerlivets farer, sannsynligvis fra 1907, sterkt inspirert av en samtidig dansk film. Filmen er gått tapt, men den danske inspirasjonen fortsatte da den første lille bølgen av norske spillefilmproduksjoner kom i årene mellom 1911 og 1913, med Halfdan Nobel Roede som den sentrale regissøren. Hans Under forvandlingens lov om amorøse forviklinger med vovede danseinnslag er den eldste spillefilmen vi fremdeles kan se i dag. Gjennombruddet Med Rasmus Breisteins film Fante Anne fra 1920 kommer det som mange har betegnet som «det nasjonale gjennombruddet» i norsk 44 CINEMATEKET 5 | 2015

filmhistorie, nå med svenske filmer som inspirasjon, som hadde skapt oppmerksomhet med filmatiseringen av kanoniserte norske litterære verk av storhetene Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Norsk litteratur, gjerne heimstaddiktning og bondeskildringer, ble fra nå av den viktigste kilden norske filmskapere øste av, med titler som Kaksen på Øverland (1920), Til sæters (1924) og Brudeferden i Hardanger (1926). Lydfilmens introduksjon rundt 1930 representerte ikke noe brudd med denne folkelige litterære tradisjonen, men 1930-tallet kom til å representere et høydepunkt i filmhistorien, der Fant (1937) og Gjest Baardsen (1939) i regi av Tancred Ibsen står i en særstilling, med vår første egentlige filmstjerne i hovedrollen, Alfred Maurstad. Under okkupasjonen ble også film-

bransjen nazifisert, med kontroll av både produksjon av norske filmer og distribusjon av internasjonale. For filmkulturen ble okkupasjonsperioden en komedietid med forsvunne pølsemakere og herrer med bart i spissen. Én film i Nasjonal Samlings ånd ble laget, Walter Fyrsts Unge Viljer (1943). At filmen er et internasjonalt medium ble tydelig i etterkrigsårene med Edith Calmars film-noir inspirerte Døden er et kjærtegn (1949) og Arne Skouens neorealistiske Gategutter (1949). Senere fikk 1950 og 60-tallets modernistiske europeiske ny-bølger norske uttrykk, først og fremst i Erik Løchens Jakten (1959) og Pål Løkkebergs Liv (1967) og Exit (1970). Men komedien var hele tiden en viktig genre, noe som fortsatte på 1970-tallet. Da ble også mer meningstunge idéfilmer framtredende på norske kinolerreter, med

03.09 – 29.09 FILMHISTORIEKURS filmer som Oddvar Bull Tuhus’ Streik (1975) og Pål Bang-Hansens Kronprinsen (1979). I samme periode kom også legendariske Flåklypa Grand Prix (1975) av Ivo Caprino. Bølgedaler Bølgedaler har det vært flere av i den norske filmhistorien, og kanskje fant den dypeste sted rundt 1980, da det myteomspunne «septembermordet» utført av norske filmkritikere overfor norsk filmbransje fant sted. Publikum søkte ikke norske filmer. Noe måtte gjøres, og filmskaperne svarte med å søke til spennende fortellinger i norsk innpakning, der Ola Solums Orions belte (1985) representerer et høydepunkt, sammen med Nils Gaup’s Veiviseren (1987), og publikum kom tilbake. I samme periode fikk norske barne- og ungdomsfilmer et oppsving. Eva Isaksens Døden på Oslo S (1990) og Berit Nesheims Søndagsengler (1996) var to blant en rekke filmer for et yngre publikum som sammen med foreldrene kunne glede seg over vellykkede resultater. Pål Sletaunes sorte komedie Budbringeren og Erik Skjoldbjærgs Insomnia, begge fra 1997, brakte internasjonal anerkjennelse til norske filmer, noen begynte sågar å snakke om en «norwave». Men bølgedaler kommer før en aner det, og før årtusenskiftet kom en ny. Da ble det tatt politisk grep som resulterte i at det hederskronte offentlig eide filmselskapet Norsk Film A/S, etablert i 1932, ble lagt ned og at all statlig støtte til norsk film skulle samles i en sekk forvaltet av Norsk filmfond. Filmskaperne måtte sørge for at publikum fikk fornyet tillit til norsk film, og det skulle den såkalte fifty-fiftyordningen sørge for, der statlige midler sto for halvparten av finansieringen om produsenten kunne stille med like mye. Genre-filmene fikk en oppblomstring, vi fikk romantiske «high school»-komedier vi knapt hadde sett tidligere, og skrekkfilmer som Villmark (2003) og Fritt vilt (2006). Heldigvis beholdt man en slump penger til konsulentvurderte filmer, som i løpet av de siste årene har fortsatt å gi den seriøse filmen muligheter, med Bent Hamers Salmer fra kjøkkenet (2003), Sara Johnsens Vinterkyss (2005), Erik Poppes De Usynlige (2008), for å nevne noen, og med Joachim Triers Reprise (2006), Oslo, 31. august (2011) og Louder Than Bombs (2015). H Ove Solum

NORGE 1926, REGI: RASMUS BREISTEIN

BRUDEFERDEN I HARDANGER

UNDER FORVANDLINGENS LOV ELLER JO TYKKERE JO BEDRE

MED: AASE BYE, GUNHILD SCHYTTE-JACOBSEN, HENRY GLEDITSCH

NORGE 1911, REGI: HALVDAN NOBEL-ROEDE

STUM MED NORSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, SORT-HVIT, 1T 51MIN

MED: OLAF HANSSON, INGEBORG HAUGE, SIGNE DANNING

TOR 3. SEPT KL. 20.00

STUMFILM M. NORSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, SORT-HVIT, 26MIN

TOR 3. SEPT KL. 19.00

Brudeferden i Hardanger var en av norsk films største suksesser da den kom i 1926 og innledet den store nasjonalromantiske perioden i norsk film. Rasmus Breistens unike stumfilm om svik og tilgivelse i nasjonalromantisk drakt bygde på bonderomanen «Marit Skjølte» av Kristofer Janson. Med stjernen Aase Bye i hovedrollen som den forsmådde Marit, skildrer filmen en dramatisk historie om svik og tilgivelse. Og selvfølgelig: Med en ekte brudeferd i Hardanger!

Halvdan Nobel-Roede var en av våre første filmpionérer. Denne kunstinteresserte rikmannssønnen satte i gang filmproduksjon etter et lengre opphold i Paris. Fattigdommens forbandelse, Alt for Norge og Hemmeligheden er alle gått tapt, mens Under Forvandlingens Lov fra 1911 er det tidligste eksemplet på norsk filmproduksjon som er bevart. Denne lett underlige og høyst severdige filmen er et praktfullt tidsbilde, og et godt eksempel på vår aller tidligste stumfilmproduksjon.

DEN STORE BARNEDÅPEN NORGE 1931, REGI: TANCRED IBSEN MED: EINAR SISSENER, AASE BYE, HAUK AABEL NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 39MIN

TOR 10. SEPT KL. 19.00

Den første norske lydfilmen, basert på Oskar Braatens varme folkekomedie «Den store barnedåpen», fikk den strålende mottakelse da den kom i 1931. Vi finner datidens store skuespillere Einar Sissener og Aase Bye i hovedrollene. Alvilde får et barn utenfor ekteskap og vi følger henne i hennes kamp for å få døpt «løsungen» i kirken, og i forholdet med frieren Harald. Harald er plaget av nerver og uten jobb, men tar på seg oppdraget med å passe Alvildes lille gutt. CINEMATEKET 5 | 2015 45

FILMHISTORIEKURS 03.09 – 29.09

FANT

JAKTEN

EXIT

NORGE 1937, REGI: TANCRED IBSEN

NORGE 1959, REGI: ERIK LØCHEN

NORGE 1970, REGI: PÅL LØKKEBERG

MED: LARS TVINDE, ALFRED MAURSTAD, GURI STORMOEN,

MED: ROLF SØDER, BENEDIKTE LISETH, TOR STOKKE

MED: VIBEKE LØKKEBERG, CLAUS NISSEN, TUTTE LEMKOW

SONJA WIGERT, OSCAR EGEDE-NISSEN

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 34MIN

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 37MIN

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 35MIN

TIR 29. SEPT KL. 19.00

TIR 29. SEPT KL. 21.00

TOR 10. SEPT KL. 21.00

Tancred Ibsens Fant bygger på Gabriel Scotts roman om fantene som seilte langs kysten for mange år siden. Unge Josefa rømmer for å finne sin elskede, fiskeren Oskar, og havner om bord i Fenriks skøyte, som nå tvinger Josefa med seg på fantelivet. Fant (1937) står ennå som en av de store norske filmklassikerne. Historien om konflikten mellom farende fant og fastboende sørlendinger gjorde også Alfred Maurstad til filmstjerne av – etter norske forhold – uante proporsjoner.

Erik Løchens nyskapende og vågale debut, laget i 1959, samme år som Godard og Truffaut gjorde sine debutfilmer, er for mange en favoritt i den norske filmhistorien. Jakten regnes som den fremste norske «bølge»-filmen, med sin vellykkede eksperimentering med fortellermåter og tidsplan. En studie i retrospektiv teknikk og kommentar, ifølge Løchen selv, og et trekantdrama om to menn og en kvinne på fjellet under rypejakta. De to mennene kjemper om kvinnen, og rypejakten ender brutalt. Eller gjør den?

Med et fritt og moderne formspråk, skildrer Exit en kvinnes forsøk på frigjøring. Unge Maria lever sitt overklasseliv i skyggen av ektemannen Carl. Når hun får vite at hun er gravid, forsøker hun for første gang å se seg selv i forhold til sine omgivelser. Hun blir i tvil om verdien av hustrutilværelsen og bestemmer seg for å sette den på prøve. Maria møter outsiderne Lou og Jens og innleder en relasjon til dem. Men det blir til at de tre provoserer hverandre, og mister kontrollen over spillets gang.

KALDE SPOR NORGE 1962, REGI: ARNE SKOUEN MED: TORALV MAURSTAD, HENNY MOAN, ALF MALLAND NORSK TALE, UTEKSTET. 35MM, SORT-HVIT, 1T 36MIN

TIR 22. SEPT KL. 21.00

UNGE VILJER NORGE 1943, REGI: WALTER FYRST

Krigsvinteren 1944: Oddmund befinner seg på en hytte på vidda sammen med en konvoi på tolv flyktninger som han skal lose ut til kysten, hvor en båt venter. Været er bra og konvoien er i tidsnød, men Oddmund nøler med å dra videre. Han venter på kjæresten Ragnhild. Planen er at han og Ragnhild skal flykte ut av landet sammen med de andre. Men ting går ikke som planlagt, og våren etter dukkar tolv lik opp frå snøen. «En fremragende studie i skyldfølelsens besettelse.» – Sight & Sound 46 CINEMATEKET 5 | 2015

MED: MARTIN GISTI, KARL AAGAARD ØSTVIG JR., JOHAN HAUGE, ANNE-ELINE CHRISTIE, EINAR TVEITO, KARIN MEYER NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 33MIN

TIR 22. SEPT KL. 19.00

Dette er den beryktede NS-filmen produsert på initiativ fra Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde. Walter Fyrst leverte et manus i 1942, fikk klarsignal og startet innspillingen samme sommer. Da ingen kjente skuespillere ville være med, måtte Fyrst ty til amatører fra NS. Handlingen foregår rundt dannelsen av Nasjonal Samling våren 1933. Den unge fascisthelten må gå gjennom en del hindre med vestlig-dekadente kapitalister og svartmuskete marxister, før han sammen med kjæresten kan bygge det nye fascistiske Norge ute på landet. Ikke rart filmen møtte sterk motstand da den ble forsøkt vist på kino. Som film er dette kanskje traurig, men den er likevel en av de mest interessante norske filmene.

CINEMATEKENE VISER // NORSK KORT

Samme film på alle cinematekene Cinematekene i Norge samarbeider om felles digitale visninger på landets sju cinematek – i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Etter en lang sommerferie, begynner fellesvisningene på Cinemateket igjen i august. Hver uke velges det altså ut en film som vises landet over, og i august og september står blant annet The Smell of Us (s. 6), Jauja (s. 7), Løperjenten (s. 19), Casablanca (s. 33) og In Cold Blood (s. 33) på programmet. I tillegg vises Ana Lily Amirpours fantastiske vampywestern A Girl Walks Home Alone at Night, som vi viste som Månedens film før sommeren. I forbindelse med at denne tittelen går på de andre cinematekene, tar vi likesågodt og viser denne populære tittelen tre ganger til. Filmen fikk strålende kritikker av de norske anmelderne: «A Girl Walks Home Alone At Night er laget med en visjonær kraft og teft og smak som en bare kan misunne.» – Inger Merete Hobbelstad, Dagbladet.

VISES PÅ ALLE CINEMATEKENE

A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT USA 2014, REGI: ANA LILY AMIRPOUR MED: SHEILA VAND, ARASH MARANDI, MOZHAN MARNO, DOMINIC RAINS PERSISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, SORT-HVIT, 1T 47MIN

TIRS 11. AUG KL. 20.00, ONS 12. AUG KL. 18.00, TOR 20. AUG KL. 19.00

Vinden sukker tungt gjennom folketomme gater, mørket har senket seg i mer enn en forstand i Bad City. Arash ønsker seg bort og har den lekre bilen (Ford Thunderbird) som skal bringe ham ut av byen. Men i veien for flukten, står hans narkomane far og den enorme pengesummen han skylder til byens dealer og hallik – Saeed. I nattemørket vandrer byens fortapte sjeler og en vakker, men farlig pike med en uslokkelig tørste. Det er ikke spesifisert hvor Bad City ligger, men språk og kultur antyder et Midt-Østen med sterk vestlig påvirkning (selv om filmen faktisk er skutt i California). Smakfullt tonesatt med en blanding av moderne og tradisjonelt påvirket arabisk musikk, er A Girl Walks Home Alone at Night en film som ligner på lite annet. En gotiskromantisk iransk vampyr-western, med sterke feministiske undertoner, hvor drømmen om et bedre liv langsomt males i stykker. Ana Lily Amirpour spillefilmdebuterer med denne versjonen av en kortfilm hun lagde noen år tidligere. Selv om den nærmest bugner over av film- og andre kulturelle referanser, er det helt tydelig at dette er en svært personlig film, hvor hennes egen kultur resonerer varmt mot møtet med Amerika, og der håp og ensomhet kan gå hånd i hånd.

NORSK KORT

ER DU INTERESSERT I Å SE HVA SOM SKJER PÅ DEN NORSKE KORTFILMFRONTEN? Fra august og utover høsten får du igjen muligheten til å se ny og spennende norsk kortfilm. Programmet er ennå i støpeskjeen, men vi lover god film og regissørsamtaler. Følg med på nettsider og nyhetsbrev for informasjon om tema, titler og regissørnavn. TOR 27. AUG KL. 19.00

NORSK KORT

NORSK KORT NORSK KORT NORSK KORT

NORSK KORT

CINEMATEKET 5 | 2015 47

MAD MAX X 4 04.08 – 23.08

MAD MAX AUSTRALIA 1979, REGI: GEORGE «DOC» MILLER MED: MEL GIBSON, JOANNE SAMUEL, HUGH KEAYS-BYRNE ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 28MIN

MAD MAX X 4 Nå kan du se alle de fire filmene samlet.

Den originale Mad Max-filmen skapte et navn for både hovedrolleinnehaver Mel Gibson og regissør George Miller, men det var Mad Max: The Road Warrior som sementerte deres internasjonale karrierer. I denne post-apokalyptiske action-bonanzaen minimerte de dialog og personlige relasjoner til fordel for brennende bilvrak og lærkledde psykopater, men Miller viste og et usedvanlig talent for å regissere de villeste stunts og holde spenningsnivået oppe gjennom lange actionscener. Genialiteten i valget om å gjøre Mad Max 3 – Beyond Thunderdome mer familievennlig kan strengt tatt diskuteres, men i årets Mad Max: Fury Road er vi trygt tilbake i landskapet fra toeren, bare med større budsjett og villere kjøretøy. Etter å ha overbevist både kritikere og fans med denne, kan man lure på hva man får til i seriens femte installasjon – Mad Max: The Wasteland.

TIR 4. AUG KL. 19.00, FRE 7. AUG KL. 20.00, FRE 14. AUG KL. 19.00

Den første Mad Max-filmen er satt til en nær fremtid, og et samfunn dominert av voldelige motorsykkelgjenger og lovløshet. Mel Gibson spiller politimannen Max, som når familien hans blir drept, legger ut på hevntokt. Lukten av død, drivstoff og fordervelse begynte her, og har siden fått tre oppfølgere. George Miller har sagt at filmen var sterkt influert av oppveksten i «ødemarka» i Queensland og hans erfaringer i jobben som lege, blant annet på legevakten, der han i rikt monn måtte behandle trafikkofre.

MAD MAX II – THE ROAD WARRIOR

MAD MAX: BEYOND THUNDERDOME

AUSTRALIA/USA 2015, REGI: GEORGE «DOC» MILLER

AUSTRALIA 1981, REGI: GEORGE «DOC» MILLER

MAD MAX BEYOND THUNDERDOME

MED: TOM HARDY, CHARLIZE THERON, NICHOLAS HOULT

MED: MEL GIBSON, BRUCE SPENCE, MICHAEL PRESTON

REGI: GEORGE «DOC» MILLER, AUSTRALIA 1985

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T

ENGELSK TALE, UTEKSTET/UKLIPT, 35MM, FARGER, 1T 36MIN

MED: MEL GIBSON, TINA TURNER, BRUCE SPENCE

ONS 5. AUG KL. 21.00, SØN 9. AUG KL. 21.00, TOR 13.

TOR 6. AUG KL. 21.00, FRE 14. AUG KL. 21.00, FRE 21.

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 46MIN

AUG KL. 21.00

AUG KL. 19.00

SØN 16. AUG KL. 21.00, ONS 19. AUG KL. 21.00, SØN

MAD MAX: THE ROAD WARRIOR

23. AUG KL. 20.00

Australia er lagt øde etter en atomkrig og den tidligere politimannen Max slår seg sammen med en gruppe overlevende som har forskanset seg i et lukrativt oljeraffineri. De forsvarer seg mot en hensynsløs gjeng under ledelse av den skamferte skikkelsen som bare kaller seg «The Humungus». Et ypperlig ozploitation-eksempel, som med sin fart og frenetisk klipping viste vei for mange av ettertidens actionfilmer. 48 CINEMATEKET 5 | 2015

Det postapokalyptiske eventyret fortsetter i Mad Max nr. 3. Kulthelten Max dumper opp i et merkelig samfunn basert på griselortproduksjon, ledet av Aunt Entity (Tina Turner). Når Max reiser videre, finner et steinalderaktig samfunn av barn og unge, upåvirket av sivilisasjonens sykdommer. Roger Ebert elsket treeren, som han mente var den beste Mad Max-filmen.

MAD MAX: FURY ROAD

30 år etter forrige episode kom et nytt, forrykende Mad Max-kapittel som fullstendig parkerer de første filmene om den furete og værbitte landeveiskrigeren Max Rockatansky, her spilt av Tom Hardy. Men den virkelige hovedrollen tilhører Charlize Theron, som den rådsnare og slagferdige Imperator Furiosa – primus motor i et overraskende feministisk krigsrop av en film. Fest setebeltet, for her tråkkes gassen i bunn!

Bikes VS Cars BESØK AV FREDRIK GERTTEN

En dokumentar om kampen mellom sykler og biler. BIKES VS CARS SVERIGE 2015, REGI: FREDRIK GERTTEN ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

Før visningen av Bikes vs Cars onsdag 2. september kl. 18.30, blir det en innledning av regissør Fredrik Gertten. Han deltar også i en samtale etter filmen, sammen med Aud Tennøy fra Transportøkonomisk Institutt. Samtalen ledes av Stein Stoknes fra FutureBuilt. Fredrik Gertten har lang erfaring som journalist fra avis, radio og tv, i tillegg til at han er en av Sveriges mest produktive filmskapere, som mange kjenner fra filmer som Bananas* og Big Boys Gone Bananas*.

ONS 2. SEPT KL. 18.30, SØN 20. SEPT KL. 19.00, ONS 23. SEPT KL. 21.00 - INNLEDNING FØR OG SAMTALE ETTER FILMEN 2. SEPTEMBER

I sin nyeste film, Bikes vs Cars, tar den produktive dokumentaristen Fredrik Gertten for seg den globale stillingskrigen som eksisterer mellom syklister og bilister, og setter den inn i en større, økonomisk og miljømessig kontekst. Sykkelen er et miljøvennlig, sunt og fremtidsrettet transportmiddel, men intens lobbyvirksomhet fra mektige bil- og oljeinteresser holder verdens byer i et lammende strupetak. Gerttens film tar oss med til ulike byer rundtomkring på kloden, til lokale aktivister og tenkere, som

alle sammen kjemper en felles kamp for bedre byer, altfor ofte med bokstavelig talt livet som innsats.

CINEMATEKET 5 | 2015 49

THE DREAM THAT KICKS Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator

50 CINEMATEKET 5 | 2015

THE DREAM THAT KICKS

THE HART OF LONDON CANADA 1970 REGI: JACK CHAMBERS ENGELSK TALE, UTEKSTET, 16MM, SORT-HVIT/FARGER, 1T 10MIN

SØN 16. AUG KL. 18.00

The masterwork of Canadian artist Jack Chambers is not a film about London, England, but is centered around London, Ontario. This sprawling, ambitious film seems to deliberately embrace contradiction, both visual and thematic, it combines newsreel footage of disasters, urban and nature imagery, and footage evoking the cycles of life and death. It is one of those rare films that succeeds precisely because of its sprawl; raw and open-ended in a way that anticipates the postmodern rejection of a master narrative. Its dense, multi-image symphonic structure visually and thematically shares much common ground with the work of Stan Brakhage, whose influence, when watching the film, is hard to ignore. Chambers postulates the primacy of light using a number of techniques, and uses his footage of a Spanish slaughter house and the birth of a child (amongst other things) to stunning effect. The maintenance of the film’s tension, and its complexity of scope, however, pushes The Hart of London way beyond any reductive comparisons. Brakhage called it «one of the few GREAT films of cinema».

SCENES AND LIVES Four films which capture the atmosphere and energy of scenes made and lives lived among artists and outsiders in NY and NYC … portraits of place, time and people. SØN 27. SEP KL. 18.00

CLARENCE REGI: JUD YALKUT, USA 1965-68, 16MM, 10MIN

A poetic montage of the «sculpture garden house» created through the transmutation of cast-off objects by 67 year old hermit-builder Clarence Schmidt of Woodstock, New York. The film includes some of the only footage taken of Clarence living within the seven-story mountain interior of his creation. FRIDAY THE 13 OKT, JONAS MEKAS REGI: ANJA CZIOSKA, TYSKLAND 1995, 16MM, 6MIN

Jonas, Birgit and Anja are on the Brooklyn Bridge. Taking a taxi, buying beer and drinking in the street, joking, running and dancing. A very funny afternoon. SCENES FROM THE LIFE OF ANDY WARHOL: «FRIENDSHIPS AND INTERACTIONS» REGI: JONAS MEKAS, USA1963-90, 16MM, 37MIN

This extraordinary diary by avant-garde film legend Jonas Mekas chronicles Warhol’s everyday life and work, and the social and cultural milieu that swirled around him. Tracing an arc that veers from frenetic to reflective, it opens with Nico, and concludes with the Mass for Warhol in 1990. The film includes footage from the first public performance of the Velvet Underground in 1966. MONEY REGI: HENRY HILLS, USA 1985, 16MM, 15MIN

A manic collage film featuring many key artists of the time, an historical document of the early days of «language poetry» and the NY improvised music scene. Filmed on the streets of Manhattan with ambient sounds and movements and occasional pedestrian interaction, a rich tapestry of swirling colors and juxtaposed architectural spaces in deep focus. Give me money! A speedy think-piece on cash and chaos in post-capitalist New York.

CINEMATEKET 5 | 2015 51

OSLO/FUSION 11.09 – 18.09

VELKOMMEN TIL OSLO/FUSION! Som landets eneste i sitt slag ble nisjefestivalen Homofilmklubben grunnlagt i 1990. Noen år senere endret den navn, og Skeive Filmer ble etablert, et navn som etter hvert ble et kjent begrep. Og nå, i forbindelse med festivalens 25-årsjubileum, er det en glede å ønske velkommen til Oslo/Fusion! Festivalens målsetting er å skape et inkluderende fellesskap og valget falt derfor på Oslo/Fusion, et navn vi håper vil oppfattes som representativt. Samtidig som navnet er nytt, vil festivalen holde fast ved sin identitet i filmutvalg og programinnhold. Håper du benytter anledningen til å ta del i mange nye, spen-

nende historier, møte spennende gjester og være med på feiringen av festivalens 25-årsjubileum!

EISENSTEIN IN GUANAJUATO

THE CULT OF JT LEROY

TAB HUNTER CONFIDENTIAL

HOLLAND/MEXICO/BELGIA/FRANKRIKE 2015

USA 2014, REGI: MARJORIE STURM

USA 2015, REGI: JEFFREY SCHWARZ

REGI: PETER GREENAWAY

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 30MIN

MED: TAB HUNTER, JOHN WATERS, CLINT EASTWOOD

MED: ELMER BÄCK, LUIS ALBERTI, RASMUS SLATIS

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 30MIN

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE - MØT REGIS-

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER/SORT-HVIT, 1T 45MIN

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

I 1931 dro den russiske filmskaperen Sergej Eisenstein til Mexico for å lage en film finansiert av blant andre Stalin. Eisenstein utviklet en sterk fascinasjon for landet, og en sterk tiltrekning til sin lokale assistent Canedo. Oppholdet ble for Eisenstein en personlig reise, en seksuell oppvåkning og symbolsk gjenfødsel. Peter Greenaway skildrer historien i sin unike visuell fortellerstil – dette er en storslått fest for øyet. 52 CINEMATEKET 5 | 2015

JT LeRoy, tenåringsprostituert, heroinmisbruker og HIV-positiv, skrev livshistorien sin og fikk den utgitt. Debutboken «Sarah» tok kritikerne med storm og to andre fulgte. En lang rekke kjendiser tok ham inn i varmen, og berømmelsen steg, men så kom avsløringen: JT LeRoy var en figur, skapt av Laura Albert. Regissør Marjorie Sturm var en del av LeRoys indre sirkel og en av dem som ble lurt. Hun viser her hvordan bedrageriet ødela forfatterskapets verdi, og hvordan et velfungerende kjendismaskineri forfører.

SØR JEFFREY SCHWARZ

På 50-tallet var Tab Hunter på toppen av sin karriere. Ingenting kunne ødelegge den, bortsett fra det faktum at han var homofil… Hunter har vært åpen om sin legning en god stund, men er en svært privat person som ikke har hatt noe ønske om å dele sitt privatliv med noen. Men Jeffrey Schwarz fikk tillit, og har laget et intimt portrett av Hunter, som med en åpenhet som tidvis overrasker ham selv, snakker om sitt liv.

11.09 – 18.09 OSLO/FUSION

THE CHAMBERMAID LYNN

THE DUKE OF BURGUNDY

WHAT NOW? REMIND ME

DAS ZIMMERMÄDCHEN LYNN, TYSKLAND 2014

STORBRITANNIA 2014, REGI: PETER STRICKLAND

E AGORA? LEMBRA ME, PORTUGAL 2013, REGI: JOAQUIM PINTO

REGI: INGO HAEB

MED: SIDSE BABETT KNUDSEN, CHIARA D’ANNA, MONICA SWINN

MED: JOAQUIM PINTO, NUNO LEONEL

MED: VICKY KRIEPS, LENA LAUZEMIS, STEFFEN MUNSTER

ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 44MIN

PORTUGISISK TALE, ENGELSK TEKST

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

DCP, FARGER/SORT-HVIT, 2T 44MIN

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

Stuepiken Lynn er tilbakeholden og blyg, men samtidig svært nysgjerrig på andres liv. Mens hun vasker gjestenes rom går hun gjennom deres personlige eiendeler, og etter hvert skjuler hun seg under sengene for å observere gjestene. Når hun opplever en gjests S&M-økt med sexarbeideren Chiara, forandret det livet hennes. Dette er et intenst kammerspill basert på Markus Orths kritikerroste roman «The Chambermaid», med strålende skuespillerprestasjoner av Vicky Krieps og Lena Lauzemis.

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

Peter Stricklands («Berberian Sound Studio») tredje spillefilm er lagt til en tidløs verden utelukkende bestående av kvinner, alle iført kostymer fra ulike tidsperioder, og alle med en interesse for entomologi, læren om insekter. The Duke of Burgundy er en uforglemmelig opplevelse for alle sanser, med sin fantastiske estetikk, de realistiske skildringene av følelsesmessige og seksuelle konflikter, perfekt akkompagnert til musikk av Cat’s Eyes. En film som må sees på stort lerret og som allerede i åpningsscenen lett blåser 50 Shades of Grey av banen

Joaquim Pinto har vært en fremtredende figur i Portugals filmbransje i over 30 år, som regissør, produsent og lyddesigner. Pinto har også levd med HIV i over 20 år og i denne dokumentaren ser han tilbake på sitt liv i filmverdenen, vennskap og kjærlighetsforhold, og utforsker mysterier rundt kunst og natur – samtidig som han dokumenterer effektene av den eksperimentelle medisinske behandlingen han gjennomgår i kampen mot HIV og hepatitt C.

OUT IN THE NIGHT USA 2014, REGI: BLAIR DOROSH-WALTHER MED: RENATA HILL, PATREESE JOHNSON, VENICE BROWN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 15MIN

FASSBINDER – TO LOVE WITHOUT DEMANDS

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

FASSBINDER – LIEBEN OHNE ZU FORDERN, DANMARK 2015, REGI: CHRISTIAN BRAAD THOMSEN MED: RAINER WERNER FASSBINDER, IRM HERMANN, HARRY BÄR, HANNA SCHYGULLA TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 49MIN

VISNINGSTIDER ANNONSERES SEINERE

Den danske regissøren Christian Braad Thomsen utviklet et nært vennskap med Rainer Werner Fassbinder (1945-1982), som varte helt frem til Fassbinders altfor tidlige død. Denne dokumentaren består av lange intervjuer og samtaler Braad Thomsen filmet med Fassbinder på 1970-tallet, samt nyere intervjuer med mange av Fassbinders faste skuespillere. Alt bindes sammen av Braad Thomsens personlige minner fra sitt vennskap med Fassbinder. Et inngående portrett av en av vår tids mest fascinerende filmskapere. Etter visningen vil det bli en samtale mellom Christian Braad Thomsen og Cinematekets Jan Langlo.

En kveld i august 2006 var fire lesbiske venninner ute på byen i New Yorks homovennlige West Village. Kvelden endte i arrestasjon, rettssak og lange fengselsstraffer for «gjengaktivitet». Out In The Night tegner et grotesk bilde av raseforskjeller i dagens USA, hvor fordommer er en avgjørende faktor i et rettssystem som skal beskytte alle borgere. En dokumentar om undertrykkelse og justismord, men også et sterkt portrett av personlig integritet, kjærlighet og vennskapsbånd. CINEMATEKET 5 | 2015 53

XXXXXXX XXXXXXXXX XX.XX – XX.XX

SECOND RUN Filmene du gikk glipp av

Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å se på kino, blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

STAMMEN

EX MACHINA

PLEMYA

UK 2015, REGI: ALEX GARLAND

UKRAINA 2014, REGI: MYROSLAV SLABOSJPITSKIJ

MED: DOMHNALL GLEESON, OSCAR ISAAC, ALICIA VIKANDER

MED: GRIGORIY FESENKO, YANA NOVIKOVA, ROSA BABIY

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 48MIN

STUM MED TEGNSPRÅK, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T 11MIN

FRE 14. AUG KL. 18.00, TOR 20. AUG KL. 21.00, TIR 25. AUG KL. 21.00

TIR 11. AUG KL. 21.00, TOR 20. AUG KL. 20.30, FRE 21. AUG KL. 20.00

Myroslav Slabosjpitskij har med sin debutfilm, Stammen, manet frem et mørkt, opprivende og ytterst interessant univers. Som ny elev på en ukrainsk kostskole for døve blir Grigorij kastet ut i en verden hvor enhver er seg selv nærmest og storsamfunnets moral ikke gjelder. All samtale foregår på tegnspråk og filmen er helt bevisst ikke tekstet – vi skal kun fokusere på det visuelle, være like fortapte i deres verden som de er i vår. Fotografen plasserer oss midt i handlingen, et flytende, håndholdt kamera følger elevene tett, gjennom svindel på toget, hallikvirksomhet blant endeløse rekker av trailere og utøvelse av den brutaliteten som holder orden i rekkene. Ingen hjelp er å få fra lærere eller representanter fra verden utenfor, de er enten fremmede til den kultur som har grodd frem, eller direkte medskyldige. Om denne stammen, med sin indre justis og hjerteskjærende utnyttelse av de svake, skal stå som et bilde på Ukraina eller hele menneskeheten, kan være opp til den enkelte å ta stilling til, men at filmen er høyst original, medrivende og ubehagelig er hevet over enhver tvil. Stammen ble et av de store samtaleemnene i Cannes i 2014, hvor den fikk hovedprisen under kritikeruka. Kun en svært tvilsom nominasjonsprosess hindret den i å bli Ukrainas kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film.

54 CINEMATEKET 5 | 2015

Alex Garland er først og fremst et navn synonymt med det skrevne ord: Som bok- og manusforfatter har han markert seg med titler som blant annet The Beach, 28 Days Later…, Never Let Me Go. Med det nervepirrende og tankevekkende scifi-kammerspillet Ex Machina har han imidlertid tatt skrittet over i regissørrollen, og har i samme slengen levert kanskje den hittil sterkeste regidebuten av en forfatter noensinne. I korte trekk er Ex Machina en uhyre gjennomtenkt og stringent meditasjon over temaet kunstig intelligens og selvbevissthet. Den unge, enslig programmereren Caleb velges ut til å evaluere det nyeste prosjektet til firmaets geniale gründer og sjefsoppfinner, Nathan. Oppgaven er Ava, en tiltrekkende, men åpenbart kunstig robot (Alicia Vikander). Hun er tilsynelatende full av menneskelige kvaliteter, men det store spørsmålet er om hun bare er summen av sin programmering, eller om hun har utviklet ekte kunstig intelligens med selvbevisstheten det innebærer? Og vil Caleb falle for henne, selv om hun åpenbart ikke er et menneske? Likeledes, vil Ava falle for Caleb? Ex Machina funderer med eleganse og stålkontroll over disse spørsmålene, samtidig som den tar oss med nedover i en mørk, paranoid labyrint, hvor ingen helt er til å stole på… Utstyrt med et urovekkende, malende lydspor av Portisheads Geoff Barrow, og de vestlandske omgivelsene rundt Juvet landskapshotell som praktfullt bakteppe, serverer Garland et strålende stykke futuristisk spenningsdrama som tilfredsstiller såvel hode som hjerte.

SPESIALVISNINGER

Musikerportrett To helt ulike filmer om to unike og begavede musikere, Elliot Smith og Brian Wilson.

HEAVEN ADORES YOU

LOVE AND MERCY

USA 2014, REGI: NICKOLAS DYLAN ROSSI

USA 2014, REGI: BILL POHLAD

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 44MIN

MED: JOHN CUSACK, PAUL DANO, ELIZABETH BANKS, PAUL GIAMATTI

FRE 6. AUG KL. 19.00, SØN 9. AUG KL. 18.00, FRE 14. AUG KL. 20.00

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T

SØN 2. AUG KL. 18.30, FRE 7. AUG KL. 18.30, ONS 12. AUG KL. 20.15

Heaven Adores You er en dokumentarfilm om livet og musikken til Elliott Smith, den amerikanske låtskriveren som døde i 2003 under merkelige omstendigheter. Heaven Adores You er en intim, meditativ reise inn i livet til Smith, hvor musikken hans kombineres med stemningsrike, og ofte forlatte scener fra de tre byene han bodde i – Portland, New York og Los Angeles. Filmen er både en visuell reise og en biografisk film som fokuserer på Elliott Smiths fantastiske begavelse som låtskriver, og måten musikken hans har hatt så stor betydning for fans, venner og musikere. Filmskaperne har fått tilgang til et rikt utvalg av filmopptak, bilder og musikk, inkludert en hel rekke sanger som ikke har vært utgitt tidligere, og dette gjør filmen til «an archival triumph» (Pitchfork) med en «a lovely scrapbook feel». Elliott Smith fremstår selv som en lavmælt og beskjeden mann som møter suksessen han etter hvert opplever med undring: «I’m the wrong kind of person to be really big and famous.» Vi følger hans reise fra musikkmiljøet i Portland, der Smith ikke helt får realisert sitt musikalske potensial i bandet Heatmiser, via solokarrieren som til slutt tar ham til Los Angeles, hvor han i 2003 blir funnet med to knivstikk i brystet. Heaven Adores You er den ultimate dokumentarfilmen for fans av Elliott Smith, og en nydelig introduksjon til en av de mest talentfulle og egenartede singer-songwriters i nyere amerikansk musikk. Første visning, og norsk premiere, er lagt til 6. august, dagen da Smith ville fylt 46 år, om han var i live.

Love & Mercy er et biografisk drama om Beach Boys-legenden Brian Wilson. Filmen henter sin tittel fra åpningssporet på Brian Wilsons første soloalbum (1988), som med tiden har blitt hans signaturlåt. Todd Haynes I’m not There er et av de få virkelig spennende bidragene i biopic-genren. Filmens manusforfatter, Oren Moverman, har også bidratt til Love and Mercy. Filmen skildrer to perioder i Wilsons liv, der Paul Dano gestalter 1960-tallets Brian Wilson, mens John Cusack spiller den middelaldrende versjonen på 80-tallet. 1960-tallets Brian Wilson var den hardtarbeidende hitkomponisten som ble lei av formelen han selv hadde skapt. Han sluttet å turnere med The Beach Boys for å jobbe i studio med blant annet det ambisiøse albumet «Pet Sounds». Brian Wilson var på tidlig 80-tall et vrak grunnet psykiske problemer, rusmidler og usunne matvaner. Familien så ingen annen råd enn å kontakte psykologen Eugene Landy. Håpet var at Wilson skulle komme tilbake med evnene intakt, og at han igjen skulle ta kommandoen i studio. Under Landys 24-timers kontroll ble Wilson noenlunde velfungerende. Men Landy ville ikke uten videre gi slipp på sin innbringende pasient etter at oppdraget var utført. Sentralt i 80-tallsdelen av filmen er det tilfeldige møtet mellom Wilson og bilselgeren Melinda Ledbetter, kvinnen som flere år senere skulle bli hans andre kone. Ledbetter var sentral i å få Wilson fri fra Eugene Landy. Hun bidro til at det som lenge var en lidelseshistorie, fikk noe i nærheten av en lykkelig slutt. CINEMATEKET 5 | 2015 55

PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

På oppfordring I hver programperiode setter vi opp filmer etter forslag fra dere!

IL POSTINO

STEMNINGER

POSTMANNEN

DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN

IKLIMLER

ITALIA/FRANKRIKE 1994, REGI: MICHAEL RADFORD

MÙI DU DU XANH

TYRKIA/FRANKRIKE 2006

MED: MASSIMO TROISI, PHILIPPE NOIRET, MARIA GRAZIA

FRANKRIKE 1993, REGI: TRAN ANH HUNG

REGI: NURI BILGE CEYLAN

CUCINOTTA

MED: YÊN-KHÊ TRAN NU, MAN SAN LU, THI LÔC TRUONG

MED: EBRU CEYLAN, NURI BILGE CEYLAN, NAZAN KIRILMIS,

ITALIENSK TALE, NORSK TEKST. 35MM, FARGER, 1T 58MIN

VIETNAMESISK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 44MIN

TYRKISK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 42MIN

TIR 11. AUG KL. 19.00, TOR 13. AUG KL. 18.00,

TIR 4. AUG KL. 18.00, ONS 5. AUG KL. 18.00,

SØN 30. AUG KL. 18.00, TIR 1. SEPT KL. 20.15,

SØN 16. AUG KL. 16.00

ONS 12. AUG KL. 20.00

SØN 20. SEPT KL. 21.00

Det var hovedrolleinnehaver Massimo Troisi som var initiativtakeren til Il postino, basert på filmen Ardiente Paciencia av Antonio Skármeta fra 1983. Så viktig var prosjektet for Troisi, at han utsatte en operasjon for å gjennomføre innspillingen. Dessverre døde han dagen etter at opptakene til filmen var i boks, noe som gir denne vakre, vemodige historien en ekstra etterklang. Troisi spiller rollen som landsbypostbudet som opplever sin andre ungdom når han stifter bekjentskap med forfatteren Pablo Neruda. Særlig viktig blir Neruda da den sjenerte postmannen forelsker seg i den guddommelig vakre Beatrice. «The beauty of the film is in its quietness.» – Roger Ebert

Duften av grønn papaya om morgenen er en nesten smertefullt vakker film. Følsomheten for lyssetting, den lavmælte stemningen, den ekstremt sparsommelige dialogen og den dvelende fortellerstilen, gjør den til en filmatisk delikatesse av de sjeldne. Filmen fikk to priser i Cannes og et uventet stort publikum da den gikk på kino her til lands. Ti år gamle Mùi begynner å arbeide som tjenestepike i en velstående familie i Saigon i 1951. Av en eldre tjenestekvinne får hun vite at den trykkende stemningen i huset skyldes at familiens datter, som ville vært på samme alder som Mùi selv, nylig døde. Dette har ført til at farmoren har trukket seg helt tilbake, faren er forsvunnet og Mùi blir hakkekyllingen til husets barn. Bare fruen i huset ser på Mùi som en slags erstatning for sin tapte datter, og når tjenestepiken etter ti år reiser fra familien, får hun smykker og en kjole som var tiltenkt den døde piken.

Den tyrkiske regissøren Nuri Bilge Ceylan har av flere blitt kalt Tyrkias svar på Antonioni og Stemninger er, slik for eksempel Antonionis Natten, en intenst vakker og finstemt studie av et parforhold i oppløsning. I dette minimalistiske dramaet spiller Ceylan selv og kona hans hovedrollene som paret Isa og Bahar. Originaltittelen og filmens struktur spiller på endringene årstidene avstedkommer – varme, kulde, nærhet, fravær. En historie som er formidlet på ordknapt, men megetsigende vis, der følelsene og tankene ikke artikuleres, men som tilskuere fornemmer vi dem likevel.

56 CINEMATEKET 5 | 2015

HVA SKJER PÅ FILMENS HUS

FILMVERKSTEDET Filmverkstedet i første etasje på Filmens Hus er en populær arena for familier og grupper som vil animere. Verkstedet inneholder spesialbygde animasjonskasser for nettbrett, i tillegg til materialer, sakser, papp og kartong, samt et arbeidsbord der man lager bakgrunner og figurer. Ta med eget nettbrett, eller lån en iPad i billettluka. Gratis! Åpent alle dager. Les mer på http://www.nfi.no/filmkunnskap

BARNAS CINEMATEK I august og september viser Barnas Cinematek klassikere som Dumbo, Moderne tider og Pippi Langstrømpe. Høstens program starter med animasjonsverksted 15. august og stumfilmkonsert søndag 6. september. 20. september blir det førpremiere på Sangen fra havet, høstens kanskje beste animasjonsfilm.

NFKS FILMKLUBBSEMINAR

BOKSALG

NFK arrangerer sitt årlige høstseminar første helgen i oktober, denne gang med fokus på filmmusikk. Cinematek-medlemmer får samme pris som filmklubb-medlemmer (kr. 400 inklusiv lunsj). Seminaret blir en miks av foredrag og filmvisninger. Blant annet vil lyddesigner Peter Albrechtsen snakke om musikkbruken i Wes Andersons filmer. Meld deg på til atlei@filmklubb.no

For tredje år på rad arrangeres Forlagenes store boksalg på Filmens Hus. Fra torsdag 27. til lørdag 29. august kan du finne mengder av svært billige bøker fra forlagene Pax, Oktober, Samlaget, Spartacus, Press, Manifest, Humanist, Kontur, Minuskel, Pegasus, Dreyer, Omnipax, Bokvennen, Vidarforlaget, Transit, Solum, Flamme og NFI her i andre etasje. CINEMATEKET 5 | 2015 57

TROLL I ESKE // DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

TROLL I ESKE SØN 2. AUG KL. 21.00, SØN 6. SEPT KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Den frie vilje, Control, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Act of Killing, Blind, Turist og mange, mange flere.

DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET I hvert program samarbeider Cinemateket og Norsk designog arkitektursenter (DOGA) om å sette opp filmer som enten direkte eller indirekte tar for seg forhold rundt design, arkitektur og byutvikling. Merk deg at visningene alternerer mellom de to stedene. Før visningen 22. september på DOGA, vil Alexandra Cruz, prosjektleder for Oslo Arkitektur Triennale (OAT), innlede. Temaet for OAT 2016 er «etter tilhørighet» og handler migrasjon, arkitektur og stedene vi hører til. Antallet migranter i verden har nådd 232 millioner, samtidig som antallet turister i verden anslås til rundt en milliard (FN). Aldri før har så mange mennesker forflyttet seg til nye steder for arbeid, kunnskap, beskyttelse, et bedre liv eller nye opplevelser. Med dette som bakteppe ønsker OAT 2016 å se på muligheten for at alle de som i dag bor på steder hvor de ikke hører til, likevel skal kunne føle tilhørighet. Situasjonen krever nye strategier for å skape fremtidens boligformer – forståelse av de utfordringene byer står overfor «etter tilhørighet». Les mer på oslotriennale.com 58 CINEMATEKET 5 | 2015

THE CHINESE MAYOR THE CHINESE MAYOR, KINA 2015, REGI: HAO ZHOU KINESISK TALE, ENGELSK TEKST BLU-RAY, FARGER, 1T 29MIN

TIR 22. SEPT KL. 18.00 PÅ DOGA - MED INNLEDNING, FRE 25. SEPT KL. 20.00, ONS 30. SEPT KL. 20.15

Datong i Kina var et viktig sted i Nordre Wei-dynastiet for 1600 år siden, men i vår tid har byen blitt mer kjent for å være ekstremt forurenset og gikk derfor under navnet «kullbyen». Byen ordfører, Geng Tanbo, har imidlertid satt seg som mål å transformere Datong til en turistdestinasjon. Han ønsker å rekonstruere byen tilbake til fordums tider, men for å få dette til, må 200 000 hjem rives og en halv million mennesker må flytte. Hao Zhou har kunnet være flue på veggen i prosessen, og har laget en dokumentar som både er et politikerportrett, men som også forteller historien om et vanvittig og massivt byutviklingsprosjekt, og hvordan det virker inn på innbyggerne og forandrer deres liv. «Granted remarkable access to the daily business of a high-ranking mainland Chinese official, Zhou Hao’s The Chinese Mayor offers a fascinating verite portrait of the collision between progress, politics, corruption and citizens’ rights in a rapidly changing People’s Republic.» – Dennis Harvey, Variety.

CINEMATEKET år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo BILLETTER (ORDINÆRT) Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). MEDLEMSKORT Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et

Som medlem får du følgende fordeler: • redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær • tilbud om hjemsendt programkatalog • rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket • rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

FORESTILLINGER: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt. TELEFON SENTRALBORD 22 47 45 00 TELEFON BILLETTLUKE 22 47 45 89 FAX 22 47 45 99 EPOST: cinemateket@nfi.no INTERNETT: www.cinemateket.no FACEBOOK: Cinemateket i Oslo TWITTER: cinemateket INSTAGRAM: cinemateketioslo Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene.

PROGRAMKATALOG 108 – 5/15 Redaktører Irene Torp Halvorsen (irene.torp.halvorsen@nfi.no), Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no)

Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no)

Billedredaktør og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no)

Direktør, Norsk filminstitutt Sindre Guldvog

Skribenter Ann-Sophie W. Birkenes, Geir Friestad, Irene Torp Halvorsen, Jan Thomas Hasselgreen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Greg Pope. Takk til Per Haddal, Bård Yden og Ingunn Økland for omtaler. Takk til Birgitte Rustad Wegener og Per Haddal for artikkel.

Cinematek-leder Jan Langlo

Takk til Tore Myklebust, Kjetil Kvale Sørensen, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen, Bent Bang-Hansen, Eirik Frisvold Hanssen – Nasjonalbiblioteket / Johan Ericsson, Krister Collin – Svenska Filminstitutet / Per Haddal / Anneke von der Lippe / Anne Marie Ottersen / Fiorella Moretti, Bianca Fontez – NDM International Sales / Vibeke Løkkeberg / Terje Kristiansen / Suzanne Brøgger / Erik Fosse / Johanne Kielland Servoll / Ove Solum / Jon Inge Faldalen / Joachim Trier / Thomas Robsahm / Motlys / Anne Marte Nygaard, Nille Stormoen, Svend B. Jensen – Arthaus / Nick Varley, Mark Truesdale – Park Circus / Tor Fosse, Kristian Fyllingsnes – Tour de Force / Chloé Faulkner, Ingrid Rommetveit – Norsk Filmklubbforbund / Pia Bodahl, Stein Stoknes – Future Built / Aud Tennøy – Transportøkonomisk Institutt / Fredrik Gertten / Glynnis Ritter / Trond Solem – Syklistenes Landsforening / Bård Ydén – Oslo/ Fusion / Frank Stavik – Fidalgo A/S / Marius Olsen – Another World Entertainment / Ruby Rondina – Seville International & Entertainment One / Marte Marstrand, Karianne Bjellås – Norsk designog arkitektursenter (DOGA) / Alexandra Cruz – Oslo Arkitektur Triennale / Zhao Qi / Ketil Magnussen – Oslo Dokumentarkino / Frank Smith – SpectiCast / Susan Senk – SPRI / Love & Mercy / Kenneth Jonsson, Baard Flaaen, Una Engmark – UIP a/s / Tone Lein, John Kristian Dalseth – Verdensteateret Tromsø / Folkets Bio / SF Norge

Andre medarbeidere Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Norisa Ismaili (billettør), Jannicke Stendal Hansen (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Inge Strand (maskinist), David Ådalen (maskinist).

Daglig drift / Programarbeid Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo

Kino-koordinator Ida Gulbrandsen Kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 7000 eksemplarer

Annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no) Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy

CINEMATEKET 5 | 2015 59

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo