Cinematekkatalogen for oktober til desember 2015 by Norsk filminstitutt

CINEMATEKET 6/2015

PROGRAMKATALOG NR. 109 OKT/NOV/DES

F. W. MURNAU

WIM WENDERS Stor serie med filmene til en av de viktigste og mest vitale tyske regissørene, fra Målmannens angst ved straffesparkmerket til Pina 3D.

side 8

TRAGISK KJÆRLIGHET En sjelden mulighet til å se noen av de aller vakreste filmene fra den japanske filmhistorien – i spesialimporterte kopier.

side 16

En av de mest ikoniske og innflytelsesrike europeiske filmskaperne, og mannen bak udødelige stumfilmklassikere som Nosferatu, Faust og Sunrise.

side 24

Alfabetisk filmliste side 53 1944 Elmo Nüganen side 45 MISS HOKUSAI Hara Keiichi side 47 1958 Oddvar Bull Tuhus side 55 MOT NATUREN Ole Giæver side 21 AFFAIR AT AKITSU, THE Kiju Yoshida side 67 MR. TURNER Mike Leigh side 61 AFTER THE SILENCE Vanina Vignal side 12 MÅLMANNENS ANGST VED side 12 ALICE I BYENE Wim Wenders STRAFFESPARKMERKET Wim Wenders side 66 ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES side 31 NORSKE BYGGEKLOSSER Kahlil Joseph Pål Bang-Hansen side 63 ARVEN Anja Breien side 7 NORTE, THE END OF HISTORY Lav Diaz side 41 ASSASSIN, THE Hou Hsiou-hsien side 66 NORTHERN LIGHTS: A MAGIC side 31 BORTREIST PÅ UBESTEMT TID EXPERIENCE Pål Brekke Pål Bang-Hansen side 26 NOSFERATU F.W. Murnau side 64 BREAKFAST CLUB, THE John Hughes side 43 OFFSIDE Jafar Panahi side 61 BUCURESTI EXPERIMENT, THE side 61 ONE FLOOR BELOW Radu Muntean Tom Wilson side 50 ORIONS BELTE Ola Solum side 14 BUENA VISTA SOCIAL CLUB side 62 PAN Harald Schwenzen Wim Wenders side 13 PARIS, TEXAS Wim Wenders side 57 BYENS LYS Charles Chaplin side 53 PEACE TO US IN OUR DREAMS side 45 CASE OF HANA & ALICE, THE Šarunas Bartas Shunji Iwai side 26 PHANTOM F.W. Murnau side 41 CEMETARY OF SPLENDOUR side 59 PHANTOM NEBULA Makino Takashi Apichatpong Weerasethakul side 14 PINA Wim Wenders side 40 CHASUKE’S JOURNEY SABU side 45 POKEMON 2 Kunihiko Yuyama side 39 CLERKS Kevin Smith side 41 REMAKE, REMIX, RIP-OFF Cem Kaya side 44 CLOSED CURTAIN Jafar Panahi side 63 ROCCO OG HANS BRØDRE side 68 CLUELESS Amy Heckerling Luchino Visconti side 44 CRIMSON GOLD Jafar Panahi side 49 SANGEN FRA HAVET Tomm Moore side 21 CRUEL STORY OF YOUTH side 22 SANSENES RIKE Nagisa Oshima Nagisa Ôshima side 26 SCHLOSS VOGELÖD F.W. Murnau side 27 DEN BRENNENDE ÅKEREN F.W. Murnau side 49 SECRET OF KELLS, THE side 43 DEN HVITE BALLONGEN Jafar Panahi Tomm Moore side 26 DEN SISTE MANN F.W. Murnau side 27 SHADOW OF THE VAMPIRE side 47 DEN TREDJE MANN Carol Reed E. Elias Merhige side 13 DER AMERIKANSCHE FREUND side 21 SHE WAS LIKE A WILD Wim Wenders CHRYSANTHEMUM Keisuke Kinoshita side 31 DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 43 SIRKELEN Jafar Panahi side 67 EDEN Mia Hansen-Løve side 31 SKRIFT I SNE Pål Bang-Hansen side 41 EL CLUB Pablo Larrain side 43 SPEILET Jafar Panahi side 40 EMBRACE OF THE SERPENT side 54 STELLA POLARIS Knut Erik Jensen Ciro Guerra side 55 STILLE HJERTE Bille August side 53 ESCAPING RIGA Davis Simanis jr. side 22 STING OF DEATH Oguri Kôhei side 12 FALSK BEVEGELSE Wim Wenders side 20 STORY OF THE LATE CHRYSANTHE- side 27/34/51 FAUST F.W. Murnau MUMS, THE Kenji Mizoguchi side 53 FENCER, THE Klaus Härö side 53 SUMMER OF SANGAILE, THE side 68 FLAGGERMUSVINGER Alante Kavaite Emil Stang-Lund side 27 SUNRISE F.W. Murnau side 20 FLOATING WEEDS Yasujirô Ozu side 50 SØNDAGSENGLER Berit Nesheim side 6 FORBIDDEN ROOM, THE Guy Maddin side 27 TABU: A STORY OF THE SOUTH SEAS side 23 FROM CALIGARI TO HITLER F.W. Murnau Rüdiger Suchsland side 44 TAXI TEHERAN Jafar Panahi side 50 FÅ MEG PÅ, FOR FAEN! side 55 THEY HAVE ESCAPED J-P Valkeapää Jannicke Systad Jacobsen side 44 THIS IS NOT A FILM Jafar Panahi side 62 GENERALEN Buster Keaton & Clyde side 59 THOUGHTS THAT ONCE WE HAD, THE Bruckman Thom Andersen side 55 GENTLEMEN Mikael Marcimain side 14 TIL VERDENS ENDE Wim Wenders side 39 HEDWIG & THE ANGRY INCH side 56 TILBAKE TIL FREMTIDEN John Cameron Mitchell Robert Zemeckis side 65 HELVETICA Gary Hustwit side 56 TILBAKE TIL FREMTIDEN II side 50 HUSTRUER Anja Breien Robert Zemeckis side 22 ILLUSJONER Hirokazu Kore-eda side 40 TIMBUKTU Abderrahmane Sissako side 48 IN DARKNESS Agnieszka Holland side 13 TINGENES TILSTAND Wim Wenders side 62 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra side 64 TOKYO STORY Yasujiro Ozu side 68 JULEORATORIET Kjell-Åke Andersson side 61 TOTO AND HIS SISTERS side 31/33 KANARIFUGLEN Pål Bang-Hansen Alexander Nanau side 12 KINGS OF THE ROAD Wim Wenders side 54 TRE NØTTER TIL ASKEPOTT side 31/47 KRONPRINSEN Pål Bang-Hansen Václav Vorlicek side 68 LA VIE EN ROSE Olivier Dahan side 61 TREASURE, THE Corneliu Porumboiu side 14 LANGT BORTE, SÅ NÆRE side 70 TROLL I ESKE Overraskelse! Wim Wenders side 48 TROLØS Liv Ullmann side 20 LATE SPRING Yasujirô Ozu side 65 TRUE COST, THE Andrew Morgan side 53 LESSON, THE Andris Gauja side 55 VIRGIN MOUNTAIN Dagur Kari side 64 LET’S GET LOST Bruce Weber side 65 WAITING ROOM, THE side 34 LIDENSKAPENS VINGER Wim Wenders Peter Nicks side 68 MAMMA Xavier Dolan side 63 WICKER MAN, THE Robin Hardy side 45 MARNIE Hiromasa Yonebayashi side 21 WILD GEESE Shirô Toyada side 57 MERU Jimmy Chin & Elizabeth Chai Vesarhelyi

2 CINEMATEKET 6 | 2015

8 62

Okt // Nov // Des 6 MÅNEDENS FILM Vi viser Guy Maddins eksepsjonelle The Forbidden Room og filipinske Lav Diaz’ kritikerroste Norte – The End of History. 8 WIM WENDERS Vi får besøk av den produktive tyske regissøren og viser noen av høydepunktene fra karrieren hans. 16 TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM Et fantastisk knippe spesialimporterte filmer signert noen av Japans fremste filmskapere. 23 MÅNEDENS DOKUMENTAR En bedre gjennomgang av perioden 1917 til 1933 i tysk film enn dokumentaren From Caligari to Hitler skal man lete lenge etter. 24 F. W. MURNAU Murnau var en av de viktigste tyske ekspresjonistiske regissørene og gjorde også karriere i Hollywood. Vi viser selvsagt klassikeren Nosferatu, samt flere andre av hans beste filmer. 28 PÅL BANG-HANSEN Med et lekent og selvsikkert grep om filmspråket og et sterkt ønske om å bruke filmene til å kom- mentere sin egen tid, laget Pål Bang-Hansen seks glitrende filmer i løpet av 13 år.

52 BALTISK FILMHELG Ny film fra de baltiske landene. 54 TRE NØTTER TIL ASKEPOTT Restaurert utgave av den tsjekkiske originalversjonen. 54 KNUT ERIK JENSEN Gjensyn med Stella Polaris i anledning Knut Erik Jensens 75-årsdag. 55 NORDISK FILMHELG Se filmene som er nominert til Nordisk Råds filmpris 2015. 56 TILBAKE TIL FREMTIDEN 1 + 2 2015 er et spesielt år for Tilbake til fremtiden-fansen. Vi viser begge filmene på selveste 21. oktober 2015. 57 HARVEST KINO Nettmagasinet har plukket ut dokumentaren Meru. 57 FILM OG PSYKOANALYSE Kaja Schjerven Mollerin foredrar i forbindelse med visningen av Charles Chaplin City Lights. 58 THE DREAM THAT KICKS Kurator Greg Pope presenterer avant garde- og kunstfilm.

32 NORSK ELITESERIE Pål Bang-Hansens Kanarifuglen fra 1973.

60 RUMENSKE FILMDAGER Nye filmer fra et spennende filmland.

34 MÅNEDENS KLASSIKER F.W. Murnaus Faust og Wim Wenders’ Lidenskapens vinger.

62 CINEMATEKENE VISER Klassikere og nye filmer i sju norske byer.

39 ROCK NOIR Musikk og film i skjønn forening. 40 FILM FRA SØR Festivaltid fra 8. til 18. oktober. 42 FILM FRA SØR: JAFAR PANAHI Vi viser filmene til den opposisjonelle iranske filmskaperen Jafar Panahi.

65 DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET Film om design, arkitektur og byutvikling. 66 SPESIALVISNINGER Arcade Fire: The Reflektor Tapes og Northern Lights. 67 SECOND RUN Noen filmer fortjener en sjanse til på stort lerret.

45 FILM FRA SØR: MANGAPOLIS Et dypdykk i nerdete populærkultur.

68 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

46 FILMSALONGEN Per Haddal presenterer sine favorittfilmer og får besøk av Oddvar Bull Tuhus.

70 NORSK KORT Ny norsk kortfilm.

48 MESTERMØTE De to regissørene Liv Ullmann og Agnieszka Holland møtes til en inspirert samtale om film. 49 TOMM MOORE Vi viser The Secret of Kells og Sangen fra havet, signert det irske animasjonstalentet. 50 FILMHISTORIEKURS Åpne kurs i filmhistorie med tilhørende filmvisninger. 51 STUMFILMKONSERTEN F.W. Murnaus Faust akkompagnert av det norske bandet DEL.

70 TROLL I ESKE Overraskelsesfilm!

ØVRIG STOFF: 2 Alfabetisk titteloversikt 3 Innholdsoversikt 4 Arrangement og info 5 Verdt å vite Farger i filmens barndom 35 Kalender Oversikt over alle visningene. 69 Hva skjer på Filmens Hus 71 Informasjon og kolofon CINEMATEKET 6 | 2015 3

ARRANGEMENT OG INFO

LIV ULLMANN & AGNIEZKA HOLLAND

MURNAU & TYSK EKSPRESJONISME

Celebert mestermøte! 8. november kl. 19.00 får vi besøk av Liv Ullmann og Agnieszka Holland. De to regissørene vil denne kvelden samtale om det å lage film, og hvilke utfordringer kvinnelige filmskapere står overfor av i dag. Samtalen ledes Jannicke Åhlund fra Svenska filminstitutet.

Denne høsten blir det ikke bare Murnauserie og stumfilmkonsert til Faust, men også animasjonsverksted inspirert av den tyske ekspresjonismen og muligheter til å lære mer om Murnau og strømninger i tidlig tysk film i månedens klassiker From Caligari to Hitler.

NORSK ELITESERIE: KANARIFUGLEN I Norsk eliteserie presenterer vi de beste norske filmene, og inviterer til en samtale med noen av de medvirkende. Torsdag 5. november kl. 18.00 kan du møte Pål Bang-Hansens bror Kjetil Bang-Hansen, som vil snakke om den glimrende og noe underkjente Kanarifuglen. 4 CINEMATEKET 6 | 2015

MØT WIM WENDERS Torsdag 19. november kl. 18.00 blir det et eksklusivt møte med Wim Wenders, en av de store stjernene i europeisk film. Wenders vil snakke om hele karrieren sin, og vi viser den restaurerte utgaven av Kings of the Road. Wenders er aktuell med Every Thing Will be Fine, og vi viser en stor serie med høydepunkter fra karrieren hans på Cinemateket.

VERDT Å VITE

Tintet og tonet - Sort-hvit i farger I denne programperioden viser vi mange stumfilmer. I filmens barndom filmet man bare i sort-hvit, men resultatet var slett ikke fargeløst av den grunn. Farge har vært en viktig del av filmhistorien helt siden begynnelsen. Hånd- og stensilkolorerte filmkopier med flerfargede bilder var vanlige under filmens første par tiår. Utbredt gjennom det aller meste av stumfilmperioden var særlig to teknikker – tinting og toning – som i hovedsak produserte monokrome bilder. Tinting innebar at ulike deler av filmkopien ble badet i farge, mens ved toning ble sølvet i emulsjonen erstattet med fargestoff. Det var lenge begrenset interesse for å bevare og restaurere slike ikke-fotografiske fargeelementer. Dette til tross for at fargeelementet noen ganger kan være avgjørende for å forstå handlingen i en film. Ikke minst ble blått hyppig brukt som en markør for mørke, til dels for å kompensere for fotografiske begrensninger knyttet til å oppta nattescener. Når Lillian Gish skrur av lyset i D.W. Griffiths The Lonedale Operator (1911), synliggjøres dette i filmen kun gjennom blå tinting. Her blir fargen en forutsetning for at resten av scenen skal gi mening. Publikum må dikte mørket og den usynligheten som det blå representerer inn i handlingen idet Gish lurer to

inntrengere til å tro at skiftenøkkelen hun retter mot dem egentlig er en revolver. Men fargene tydeliggjør ikke bare handlingsforløpet i enkelte filmer. De kan også forandre hvordan vi tolker og forholder oss til filmhistorien. Den tradisjonelle forståelsen av antikkens hvite marmorskulpturer utfordres av innsikten av at de ble malt i sprakende farger. På samme måte kompliseres etablerte forestillinger om den tyske 1920-tallsfilmen som preget av en ekspresjonistisk, og hovedsakelig sort-hvit logikk, dominert av lys og skygger, idet filmer som Das Kabinett des Dr. Caligari eller Nosferatu plutselig vises med et spekter av fargetoner. Eirik Frisvold Hanssen, Seksjonsleder for film og kringkasting ved avdeling forskning og formidling på Nasjonalbiblioteket

CINEMATEKET 6 | 2015 5

MÅNEDENS FILM

Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.

THE FORBIDDEN ROOM CANADA 2015, REGI: GUY MADDIN, EVAN JOHNSON MED: ROY DUPUIS, CLARA FUREY, LOUIS NEGIN, UDO KIER, MATHIEU AMALRIC, GERALDINE CHAPLIN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 2T 12MIN, A: 12 ÅR

FRE 6. NOV KL. 20.30, SØN 8. NOV KL. 20.00, ONS 11. NOV KL. 20.00, FRE 13. NOV KL. 20.00, SØN 15. NOV KL. 20.00, TIR 17. NOV KL. 20.30, FRE 20. NOV KL. 21.00, ONS 25. NOV KL. 20.00, FRE 27. NOV KL. 20.00, SØN 29. NOV KL. 21.00

La alle forventninger til en vanlig filmopplevelse ligge igjen hjemme når du kommer for å se den nye filmen til Guy Maddin, en av de mest distinkte og originale auteurene i dagens film, med filmer som Careful, Dracula: Pages from a Virgin’s Diary og The Saddest Music in the World på meritttlisten. The Forbidden Room ligner ikke på noe annet du ser på kino i år; dette er en visuell kakofoni av impulser som vil forvirre og begeistre, og som kan gi deg en nærmest hypnotisk opplevelse hvis du lar deg rive med. Som i tidligere filmer er det stumfilmen og stumfilmens estetikk som er utgangspunktet for Guy Maddin, og her kombinerer han det med elementer fra den tidlige lydfilmen og tidlige farge-teknikker, som gjør at The Forbidden Room fremstår som en filmhistorisk skattkiste som er gravd fram på et hemmelig, magisk sted, hvor et vilt utvalg av stilistiske og formelle elementer fra filmhistorien kombineres for å skape denne høyst uvanlige, og ganske enkelt svimlende 6 CINEMATEKET 6 | 2015

vakre filmen. «The Forbidden Room has more ideas in ten minutes than most filmmakers have in their entire oeuvres,» skriver Sight & Sound, «Maddin jumps into the murky waters of lost styles of nutso movie storytelling and delivers back everything he finds, and the result is properly bonkers.» The Forbidden Room skapte både begeistring og frustrasjon på filmfestivalen i Sundance, hvor det ryktes at halve salen reiste seg og gikk før filmen var slutt, mens andre mente at det var en av de mest forfriskende og originale filmene på festivalen. «At a time when everyone is talking about the death of the movies,» skrev Time Out, «Guy Maddin proves that we can always bring them back to life.» The Forbidden Room er gjort i en feberaktig, drømmende stil med slående visuelle tablåer og stemninger som glimtvis kan minne om universet til David Lynch, Lars von Trier eller Terry Gilliam, men som først og fremst fremstår som noe helt eget. Det er et visuelt festmåltid av en film, og

et myldrende overskuddshorn av referanser. «I wanted to overwhelm,» sa Guy Maddin til Hollywood Reporter i Berlin. «I wanted the color palette to break people’s brains.» På rollelisten finner vi kjente navn som Udo Kier, Mathieu Amalric, Geraldine Chaplin, Charlotte Rampling og Maria de Madeiros, sammen med et stort utvalg av fransk-kanadiske skuespillere. Handlingen i filmen er ikke lett å oppsummere, og det er heller ikke noe stort poeng. Men for å si det med filmen selv: «A submarine crew, a feared pack of forest bandits, a famous surgeon, and a battalion of child soldiers all get more than they bargained for as they wend their way toward progressive ideas on life and love.» Velkommen til en filmopplevelse utenom det vanlige – la deg forføre av Maddins eksentriske og ekstatiske visjon! «A mysterious and wonderful thing» (TimeOut). «A wild, demented feast.» (The Hollywood Reporter)

MÅNEDENS FILM

NORTE - THE END OF HISTORY NORTE, HANGGANAN NG KASAYSAYAN. FILIPINENE 2013 REGI: LAV DIAZ. MED: SID LUCERO, ARCHIE ALEMANIA, ANGELI BAYANI, MAE PAPNER DCP, 4T 10MIN, A: 15 ÅR

FRE 4. DES KL. 18.00, LØR 5. DES KL. 17.00, SØN 6. DES KL. 16.00, FRE 11. DES KL. 18.00, TOR 17. DES KL. 18.15

Lav Diaz er kanskje Filipinenes mest interessante nålevende regissører – en unik auteur – som siden spillefilmdebuten i 1998 har levert en rekke spillefilmer, kortfilmer og dokumentarer, og som også bidro i episodefilmen Visitors i 2009 sammen med Hong Sang-soo og Naomi Kawase. Flere av filmene hans har blitt vist ved toneangivende festivaler som Venezia og Toronto, og Norte – The End of History ble plukket ut til Cannes-festivalen i 2014. Mange av Diaz’ filmer er uvanlige lange – de varer i fire, seks, åtte, ja opptil 11 timer. Lengden er et bevisst grep, fordi Diaz er en regissør som i likhet med for eksempel Bela Tarr bruker tid som en viktig dimensjon i verkene sine, i tråd med Andrej Tarkovskijs tanker om film, som han blant annet har beskrevet i boka «Sculpting in Time». I Norte blir tiden som går en faktor som tydeliggjør konsekvensene av karakterenes handlinger, og som påvirker oss som ser filmen, også emosjonelt. Ikke minst er dette viktig i forhold til de politiske og sosiale forholdene som Diaz belyser. Her har han tatt utgangspunkt i

Dostovjevskijs roman «Forbrytelse og straff», der et mord på en pantelånerske står sentralt, og overfører historien til et samtidig Filipinene. I fantastiske widescreenbilder tegner Diaz opp en komplisert tragedie, en utrolig historie om det gode og det onde, smerte, styrke og frelse, en historie som er lokal og universell, politisk og eksistensiell på en og samme tid. Fabian er en kunnskapsrik, velartikulert, karismatisk forhenværende jusstudent. Han kjenner seg fremmedgjort og desillusjonert, og ønsker samfunnsendringer. Han benytter de fleste anledninger til å fortelle om sine resonnementer, som har elementer av noe ekstremt i seg, men dette fleipes gjerne bort. Men over tid blir tankene hans mer og mer foruroligende. På et kafébesøk vitser en av Fabians akademikervenner om at han ble reddet av Bitter Lemon. «En dag vil en moderne vigilante som Fabian redde landet vårt!» kommenterer en annen. Fabian parerer da tilbakelent: «Hvis vi virkelig ønsker å rydde opp i samfunnet, er løsningen enkel. Drep all de dårlige elementene.» Parallelt introduserer Diaz oss for Joaquin

og Eliza, et relativt ubemidlet par som rammes hardt når Joaquin skadet foten sin. For å ha råd til å ha mannen på sykehus og redde foten, oppsøker Eliza pantelåneren Magda. Magda er samvittighetsløs, betingelsene hun setter og prisen hun betaler for ting, fører etter hvert Joaquin og Eliza inn i en serie av problemer. En dag sprekker det for Joaquin, i fortvilelsen går han løs på Magda. Det løser selvsagt ingenting, og i håp om å rette opp på situasjonen drar han vekk for å jobbe på en byggeplass. Så bestemmer Fabian seg for å sette tanker ut i handling. Også han er en av Magdas kunder, og en kveld tar han livet av både henne og datteren hennes. Den som blir arrestert for drapene, er Joaquin. «A marvel of simplicity, depth, and deviousness too» – Jonathan Romney, Filmcomment. «Diaz’s crime epic is a must-see.» – Time Out. «Extraordinarily moving. What incredible ambition: it is visionary film-making.» – Peter Bradshaw, The Guardian.

CINEMATEKET 6 | 2015 7

WIM WENDERS

Opptegnelser om

WIM WENDERS I november kommer Wim Wenders til Cinemateket, i forbindelse med premieren på hans foreløpig siste film Every Thing Will Be Fine. Vi setter opp en rikholdig serie med noen av den produktive tyske regissørens beste filmer, inkludert moderne klassikere som Kings of the Road, Paris, Texas og Pina.

iden spillefilmdebuten Summer in the City i 1970, har Wim Wenders regissert 21 spillefilmer og ti helaftens dokumentarer, ved siden av en rekke kortfilmer, tv-dokumentarer, musikkvideoer, tv-filmer og episodefilmer. I tillegg har han arbeidet med fotografi og hatt en rekke utstillinger rundt om i verden. I år fyller han 70 år, og han er fremdeles like aktiv. Det er mange måter å beskrive Wenders’ rike produksjon på, men det er ingen tvil om at noen elementer og tema går igjen. Samtidig har Wenders’ filmer og interessefelt endret seg gjennom årene, noe som kanskje henger sammen med to viktige ting: 1) hans evne til å lidenskapelig interessere seg for noe og 2) hans vilje til å observere verden og reflektere rundt det han ser. Film Da han var barn, skal Wim Wenders’ far ha hatt en hånddrevet filmfremviser, og kopier av

8 CINEMATEKET 6 | 2015

gamle Chaplin- og Buster Keatonfilmer. Men Wenders hadde slett ikke noen drøm om å bli filmskaper på denne tiden. Det han elsket var billedkunst, og senere likte han godt å skrive. Etter avbrutte universitetsstudier i medisin og filosofi dro han til Paris for å bli maler. Det var en ensom tid, men det var her han begynte å gå på Cinemateket. Han så etter hvert svært mye film der, og det gikk opp for ham at film forente alle hans interesser. Etter debuten i 1970 kom de neste filmene på rekke og rad. Det gjorde Wenders, sammen med Rainer Werner Fassbinder, Werner Herzog og Volker Schlöndorf, til en av eksponentene for det som ble kalt den nye tyske filmen. Foto Wenders’ interesse for fotografi startet også tidlig – han var syv da han fikk sitt første fotoapparat. I begynnelsen likte han å ta bilder av dyr, men også bygninger, tomme

gater, scener vi kjenner igjen fra filmene og fotoarbeidene hans. Wim Wenders har sagt at fotografiet er «…et instrument for utforskning, det hører i hovedsak til det å reise, praktisk talt som en bil eller et fly. Kameraet gjør det mulig å ankomme et sted.» På en måte kan man beskrive Wenders’ karriere som en konstant, men kreativ kamp mellom to ting: å fortelle i bilder og fortelle historier. Overgangen fra maleri til film, ble motivert av at film kunne ta i bruk tid som element: «Da jeg begynte å filme, oppfattet jeg meg selv som rommets maler på jakt etter tiden». Men så forsto han at ved å kjede sammen bilder over tid, skapte han en slags sammenheng, eller at den som så på, ville koble bildene sammen til en historie. Wenders klarer ikke la være å ende opp i situasjoner der han må fortelle en historie, selv om det er krevende og vanskelig. «Fotografiet er min redning…. Å lage film…bare

WIM WENDERS

CINEMATEKET 6 | 2015 9

WIM WENDERS på mange måter i Wenders’ filmer – sitater, homager, objekter, merkevarer, klisjeer, musikk, samt påvirkningen av amerikanske forbilder som John Ford, Alfred Hitchcock, Don Siegel, Samuel Fuller og Nicholas Ray. Han kan minne om den ene av karakterene i Kings of The Road, som kjører rundt med en stor samling av amerikanske ting i bilen sin. Wenders drar etter hvert til USA og tilbringer til sammen 15 år i landet. Men parallelt med fascinasjonen for USA, har han hele tiden også vært ambivalent til det amerikanske, og mange leser filmene hans som diskusjoner om USA og den amerikanske påvirkningskraften. Reisen kan være den perfekte anledningen til å få ny kunnskap og lære seg selv å kjenne og for Wenders ble roadmovien den perfekte genren (produksjonsselskapene hans heter da også Road Movies og Neue Road Movies). I Paris, Texas skjer erkjennelsen etter en fire år lang vandring mot et slags nullpunkt – og det er først når vandreren Travis konfronterer fortiden, at det blir mulig for ham å komme seg videre i livet. For Wenders markerer filmen på et vis et punktum på den amerikanske fascinasjonen, og han drar hjem.

2. 1. En scene fra Don’t Come Knocking, spilt inn i Butte, Montana, en by Wenders har vært fascinert av siden 1978. Motivet er et slående ekko av Edward Hoppers malerier. I Wenders’ egne fotografier ser vi ofte bygninger og gater, gjerne helt øde. 2. Jordens salt er en dokumentar om en av Wenders favorittfotografer, Sebastião Salgado.

det å fortelle historien i seg selv er sånt et ansvar – den må begynne, den må slutte, det involverer alle disse menneskene, det er en stor maskin…Faktisk, uten fotografiet, tror jeg at jeg ville ha blitt gal.» Reisen til Amerika På 70-tallet laget Wenders det som har blitt kalt reisefilmtrilogien, bestående av Alice i byene, Falsk bevegelse og Kings of the Road. I disse filmene finner vi karakterer som er 10 CINEMATEKET 6 | 2015

fremmedgjorte – fra seg selv, fra sin tid, sitt land og sin kultur. Karakterene i de tidligere filmene har mange fellestrekk med den yngre Wenders – i likhet med mange i sin generasjon, opplevde han det som vanskelig å vokse opp i Tyskland i etterkrigsårene. Landet lå i ruiner, på mer enn en måte. Behovet for kulturelle identifikasjonsobjekter var stort. Det var lett å vende seg mot USA og amerikansk popkultur. Fascinasjonen for USA finner vi igjen

Identitet «Da barnet var et barn, var det tiden for følgende spørsmål: Hvorfor er jeg jeg og hvorfor ikke du? Hvorfor er jeg her og hvorfor ikke der? Når begynte tiden og hvor slutter verdensrommet? Er ikke livet under solen annet enn en drøm? Er ikke det jeg ser, hører og lukter bare en forestilling av en verden før verden? Finnes faktisk det onde og folk som virkelig er onde? Hvordan kan det være slik, at den jeg er, ikke fantes før jeg fantes, og at en gang vil jeg, den jeg er, ikke lenger være den jeg er.» – fra Lidenskapens vinger. I Lidenskapens vinger samarbeidet Wenders med forfatteren Peter Handke, slik han hadde gjort i Drei Amerikanische LP’s, Målmannens angst ved straffesparkmerket og Falsk bevegelse, og som han samarbeider igjen med på sitt nyeste spillefilmprosjekt, The Beautiful Days of Aranjuez. Lidenskapens vinger har blitt kalt en biografi om et land. Den er satt til Berlin, byen som aller tydeligst kan fortelle historien om (det delte) Tyskland, og vi møter

WIM WENDERS

1. Ikonisk scene i Paris, Texas. 2. Paris, Texas’ arresterende vakre bilder er signert den nederlandske filmfotografen Robby Müller, som samarbeidet med Wenders på i alt ni filmer, deriblant Falsk bevegelse, Kings of the Road og Der Amerikanische Freund. 3. Fra innspillingen av Lidenskapens vinger.

både englene og menneskene som lever der. Mange av Wenders’ karakterer er ensomme – de drømmer om en annen tilstand eller et annet liv, om tilhørighet. Til og med englene hans. I himmelen, der englene bor, er alt sort-hvit. Tilværelsen deres er åndelig, uten risiko eller bekymringer. Engelen Damiel ønsker imidlertid å dra ned til menneskene, sånn at han kan sanse og føle. Identitet er umulig uten minner. Travis i Paris, Texas var en navnløs mann som ikke husket noe som helst. I Lidenskapens vinger har englene som oppgave å lytte til menneskenes tanker og notere dem, de er den kollektive hukommelsen. Menneskets minner, den individuelle hukommelsen, fortoner seg ofte som bilder. I Til verdens ende finnes det en maskin som gjør det mulig å spille inn drømmer og mentale bilder. Lengselen etter slike bilder, og teknologien som kan lagre og produsere dem, viser seg å bli en farlig og

destruktiv kraft. Wenders viser også hvordan vonde minner kan lamme, slik tabuet rundt Hitler-Tyskland sliter på karakterene i Wenders’ første filmer, og slik minner om fortiden plager Tomas i Every Thing Will be Fine. Detektiv «Til å begynne med, ville jeg bare lage filmer, men etter hvert som tiden gikk var det ikke lenger reisen i seg selv som var målet, men det du oppdager helt til slutt. Nå lager jeg film for å oppdage noe jeg ikke visste, veldig likt en detektiv.» Det var den nysgjerrigheten som ledet Wenders til 3D, som han har fortsatt å bruke siden innspillingen av Pina. Dokumentaren om koreografen Pina Bausch og hennes danseensemble var et prosjekt han hadde ønsket å gjøre i mange år – bitene falt først på plass da han så hva han kunne bruke 3D-teknologien til.

Flere av filmene til Wenders har et kriminalplott, men er ikke nødvendigvis kriminalfilmer for det. I mange av dem er det største mysteriet livet selv. Akkurat som sitt store idol Yasujiro Ozu, lykkes Wenders i å la filmene si noe om livet, som kanskje kun kan sies med film. Han har selv sammenlignet historier og reiser – hvordan eventyr, tid og rom er viktige momenter for dem begge. «En reise ledsages alltid av nysgjerrigheten etter noe ukjent.» Wenders’ nysgjerrighet har ført ham ut på en lang reise – på kryss og tvers i Tyskland, til USA og Cuba, til Japan og Brasil. Og den har ført publikum til øde landeveier og pølseboder, sirkustelt og hotelltak, til dansegulv og himmelen. H Hege Jaer

CINEMATEKET 6 | 2015 11

WIM WENDERS

MÅLMANNENS ANGST VED STRAFFESPARKMERKET DIE ANGST DER TORMANNS BEIM ELFMETER VEST-TYSKLAND 1971, REGI: WIM WENDERS MED: ARTHUR BRAUSS, ERIKA PLUHAR, KAI FISCHER

ALICE I BYENE

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 43MIN. A: 12 ÅR

ALICE IN DEN STÄDTEN, TYSKLAND 1974, REGI: WIM WENDERS

ONS 28. OKT KL. 21.00, TIR 3. NOV KL. 20.30

MED: RÜDIGER VOGELER, YELLA ROTTLÄNDER, ELISABETH KREUZER TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 50MIN. A: 9 ÅR

Målmannens angst for straffesparkmerket er en filmatisering av Peter Handkes roman ved samme navn. Filmen handler om målmannen Josef Bloch. Nærmest på grunn av en innskytelse tar han livet av en en kvinnelig kinobillettør som han tilfeldigvis møter og inviterer med seg hjem. Det absurde mordet er imidlertid ikke innledningen på noen kriminalhistorie, men kun et symptom på Blochs kilometerlange avstand til omverdenen.

ONS 4. NOV KL. 20.00, TIR 10. NOV KL. 21.00

Etter en mislykket jobbreise i USA, får den tyske journalisten Philip Winter plutselig ansvaret for et lite barn, Alice. Moren hennes har blitt borte og Philip må hjelpe til med å finne familien som befinner seg i en eller annen tysk by. Alice i byene er en road movie, der en stor del av handlingen består av reiser, først i USA, deretter gjennom Ruhr-området. Den fysiske reisen gir karakterene muligheten til å forflytte seg i tid og rom, og endre sine moralske og eksistensielle ståsted. I tillegg forløser det livsglade barnet Alice noe hos Philip, som etter en periode med skrivesperre blir i stand til å skrive igjen.

FALSK BEVEGELSE FALSCHE BEWEGUNG TYSKLAND 1975, REGI: WIM WENDERS MED: RÜDIGER VOGLER, HANNA SCHYGULLA, NASTASSJA KINSKI TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 43MIN, A:12 ÅR

KINGS OF THE ROAD

FRE 13. NOV KL. 19.00, TIR 17. NOV KL. 21.00

IM LAUF DER ZEIT, TYSKLAND 1976, REGI: WIM WENDERS MED: RÜDIGER VOGELER, HANS ZISCHLER, LISA KREUTZER, RUDOLF SHÛNDLER

Wilhelm Meister vil bli forfatter. Han legger ut på en reise, i håp om å møte mennesker som kan inspirere ham i skrivingen og for å finne sin plass i livet. Han møter en forhenværende nazist, en dikter og en sjonglør, og sammen krysser de Tyskland. Men finner han det han leter etter? Falsk bevegelse er inspirert av Goethes «Wilhelm Meisters læreår», men tar seg friheter i forhold til den, ikke minst ved å gjøre dannelsesreisen til et nesten umulig prosjekt. 12 CINEMATEKET 6 | 2015

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T 45MIN, A: 12 ÅR

TOR 19. NOV KL. 18.00 - MØT WIM WENDERS, SØN 29. NOV KL. 20.00

En mentalt forlist barnespråkforsker, treffer etter å ha kjørt sin bil ut i en elv, en kinomaskin-reparatør som lever i sitt mobile hjem. De to slår seg sammen og vi blir med dem til øde landsbykinoer langs den østtyske grensen. Gjennom kinoenes repertoar og stadige filmreferanser er filmen en reise gjennom den tyske filmen fra 1933-75. Alle personene de to mennene møter underveis har problemer med å forholde seg til omverdenen, og gjennom stadig fokusering på transportmidler blir kommunikasjon eller mangel på sådan et viktig tema.

WIM WENDERS

DER AMERIKANISCHE FREUND REGEL UTEN UNNTAK, TYSKLAND 1977, REGI: WIM WENDERS MED: BRUNO GANZ, DENNIS HOPPER, LISA KREUZER TYSK, ENGELSK OG FRANSK TALE, NORSK TEKST 35MM, FARGER, 2T 5MIN. A: 12 ÅR

ONS 25. NOV KL. 21.00, FRE 4. DES KL. 18.00

PARIS, TEXAS TYSKLAND/FRANKRIKE 1984, REGI: WIM WENDERS MED: HARRY DEAN STANTON, NASTASSIA KINSKI, DEAN STOCKWELL ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 24MIN. A: 12 ÅR.

TOR 10. DES KL. 20.00, SØN 13. DES KL. 20.00

I et øde ørkenlandskap, som vi kjenner igjen fra John Fords klassiske westernfilmer, blir en mann funnet bevisstløs og sterkt forkommen. Et visittkort med et telefonnummer er det eneste som kan identifisere ham: Travis, forsvunnet i fire år. Han synes apatisk til å begynne med og det skyldes mer enn bare utmattelse: Et tragisk kjærlighetsforhold har etterlatt ham i en tilstand av ekstrem likegyldighet. Etter hvert som han «våkner» til live, forstår han at han må konfrontere fortiden og familien sin, skal han overleve. Kontaktløshet og fremmedgjøring har vært et bærende tema i de fleste av Wender’s filmer. I Gullpalmevinneren Paris, Texas blir fornemmelsen av isolasjon og sårbarhet i stor grad fremmet av vakre totalbilder av ørkenen og storbyen. Paris, Texas er en av få filmer som kan skilte med en melodramatikk som kan stå imot enhver filmkritikk. Ry Cooders musikk understreker den fundamentale ensomheten og forlattheten som Travis slåss mot. Det er lov, for selv den hardeste harde, å tørke en tåre etter å ha sett Paris, Texas. «Paris, Texas re-engineers the Alice in the Cities conceit – that landscape and its observation can both reflect and inform states of mind – but also captures something then-novel about the US: a quiet, poetic misery that perfectly matched the mood of the burgeoning American indie movement of the 1980s, for which Wenders was a key inspiration.» – Andrew Pulver, The Guardian.

Her kombinerer Wenders kriminalplottet i romanen «Ripleys game» av Patricia Highsmith med et tidsbilde av et delt Tyskland. Rammemakeren Jonathan Zimmermann er alvorlig syk. En dag kommer den notoriske svindleren Tom Ripley innom verkstedet hans. Det blir starten på en allianse, der Zimmermann presses til å utføre en handling, mot en slump penger han tenker vil kunne komme familien hans til gode når han dør. Se opp for en rekke regissører i flere av rollene, både Nicholas Ray, Jean Eustache og Sam Fuller dukker opp.

TINGENES TILSTAND DER STAND DER DINGE TYSKLAND/FRANKRIKE/SPANIA/NEDERLAND 1982 REGI: WIM WENDERS MED: PATRICK BAUCHAU, ALLEN GOORWITZ ENGELSK OG FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T 3MIN, A: 12 ÅR

SØN 22. NOV KL. 19.00, TOR 26. NOV KL. 20.30

Tingenes tilstand ble laget under en pause i innspillingen av Hammett, som strakk seg over fire år. Den ble en kjærkommen anledning for Wenders til å reflektere over tingenes tilstand, og hva det vil si å lage film. Debutregissøren Fritz Munro går tom for råfilm. Produsenten lover å skaffe mer, men det tar sin tid, og imens må Fritz og crewet bare vente, et sted på Portugals kyst. CINEMATEKET 6 | 2015 13

WIM WENDERS

LIDENSKAPENS VINGER

TIL VERDENS ENDE

LANGT BORTE, SÅ NÆRE

DER HIMMEL ÜBER BERLIN

BIS AN ENDE DER WELT

IN WEITER FERNE, SO NAH!

TYSKLAND/FRANKRIKE 1986, REGI: WIM WENDERS

TYSKLAND/FRANKRIKE/AUSTRALIA 1991. REGI: WIM WENDERS

TYSKLAND 1993, REGI: WIM WENDERS

MED: BRUNO GANZ, SOLVEIG DOMMARTIN, OTTO SANDERS

MED: SOLVEIG DOMMARTIN, WILLIAM HURT, JEANNE MOREAU

MED: OTTO SANDER, PETER FALK, NASTASSIA KINSKI

TYSK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 2T 7MIN, A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 38MIN, A: 12 ÅR

TYSK OG FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 24MIN, A: 12 ÅR

TIR 20. OKT KL. 21.00, TOR 22. OKT KL. 20.30,

TOR 17. DES KL. 20.30, FRE 18. DES KL. 20.30

ONS 2. DES KL. 20.30, TOR 3. DES KL. 20.00

Til verdens ende er en miks av eventyr, tegneserie, science fiction og alvor. Wenders reiser spørsmålet: Hva skjer når vi eksperimenterer med deler av underbevisstheten som er helt grunnleggende for vår identitet? Vil vi fremdeles være i stand til å skape våre egne bilder, i en tid der tilværelsen fortoner seg som et kjempelerret? I år 1999 forelsker Claire seg i Trevor McPhee, som blir forfulgt fordi han bærer på farens oppfinnelse, et apparat som kan overføre og visualisere en persons tanker og minner.

Langt borte, så nære tar oss nok en gang med til himmelen over Berlin. Vi møter engelen Damiel, som nå lever lykkelig som pizzabaker sammen med sin kone, og engelen Cassiel, som er på vei til å ta spranget ned til den jordiske tilværelsen. Seks år har gått siden sist vi møtte dem, og verden har forandret seg. Fra en monolog av Mikhail Gorbatsjov utvikler filmen seg til en reise gjennom tvil og tro, der en eksistensiell problematikk etter hvert blir avløst av en kriminalintrige.

FRE 23. OKT KL. 20.00, SØN 25. OKT KL. 20.15, TIR 27. OKT KL. 21.00

Lidenskapens vinger troner fremdeles som en av Wim Wenders meste kjente titler. Det er en kjærlighetshistorie, en film om Berlin og om Tysklands historie. Men den er også en filosofisk fundering over livet og døden, en ambisiøs film som tar opp de store spørsmål, uten å bli pretensiøs, akkompagnert av musikk av blant andre Laurie Anderson og Nick Cave. Og under det hele ligger Wenders’ humanistiske livssyn.

BUENA VISTA SOCIAL CLUB USA / TYSKLAND 1999, REGI: WIM WENDERS MED: LUIS BARZAGA, JOACHIM COODER, RY COODER ENGELSK OG SPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 41MIN, A: ALLE

PINA (3D)

TIR 24. NOV KL. 20.00, FRE 27. NOV KL. 18.30

TYSKLAND/FRANKRIKE 2011 REGI: WIM WENDERS

Denne suksessfilmen ble til da den anerkjente gitaristen Ry Cooder dro til Cuba og fikk høre om Buena Vista Social Club, en legendarisk musikkrestaurant. Cooder klarte å spore opp de gamle medlemmene og laget et band med dem. Dermed ble det konserter og cd-utgivelser, og med Wim Wenders på laget, en hjertevarm og fengede dokumentarfilm proppfull av musikk og humør. «Instant livsglede» – Guri Kulås, Klassekampen. 14 CINEMATEKET 6 | 2015

MED: PINA BAUSCH, JOSEPHINE ANN ENDICOTT, DOMINIQUE MERCY TYSK OG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 44MIN, A: ALLE

TIR 8. DES KL. 21.00, FRE 11. DES KL. 21.00

Wenders’ dokumentar om venninnen Pina Bausch en er hyllest og en siste hilsen til den berømte koreografen, som døde før filmen var ferdigstilt. Den er en slags kollasj av til tider hypnotiske utdrag fra Bauschs forestillinger, filmet i og rundt Wuppertal, der ensemblet har sitt danseteater, men også opptak der danserne minnes Pina. I filmen tok Wenders i bruk 3D-teknologi på en original og nyskapende måte. Løsningen gjør at både dansescenen og filmrommet utvides – effekten er en uvanlig nærhet til danserne og kunsten filmen formidler. «A film with clarity and passion» – Peter Bradshaw, The Guardian.

FØRPREMIERE I OSLO 18. NOVEMBER MED REGISSØRBESØK! JAMES

FRANCO

CHARLOTTE

GAINSBOURG

MARIE-JOSÉE

CROZE

RACHEL

McADAMS

EVERY THING WILL BE FINE EN FILM AV merfilm.no

WIM WENDERS SKREVET AV BJØRN OLAF JOHANNESSEN PÅ KINO FRA 20. NOVEMBER

@merfilm

16 CINEMATEKET 6 | 2015

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM I november og desember byr vi på en fantastisk serie med japanske filmer signert mestere som Kenji Mizoguchi, Yasujiro Ozu, Keisuke Kinoshita, Nagisa Oshima og Hirokazu Koreeda. Så godt som samtlige av kopiene er fløyet inn fra Japan spesielt for anledningen. Benytt denne sjansen til å se noe av det beste som har blitt laget i japansk film.

elt fra starten av har den japanske filmindustrien vært nesten fullstendig delt når det gjelder produksjon, distribusjon og konsum. I Japan var filmen mer påvirket av utøvende kunstarter, som teater, enn visuelle kunstarter, som fotografiet. Fra teateret arvet man tradisjonen med å skille mellom «historiske stykker», som oftest lagt til det tidlige føydalsamfunnet, og «moderne stykker» fra tiden etter Meiji-revolusjonen og utviklingen av et mer vestlig, moderne samfunn. Slik ble japansk film delt i to tydelige retninger, også geografisk. I Kyoto, Japans gamle hovedstad og arnested for den tradisjonelle kulturen, produserte studioene «samuraifilm» for et overveiende mannlig publikum, mens man i den moderne hovedstaden Tokyo produserte filmer i en moderne setting for et hovedsaklig feminint publikum. Denne serien som handler om tragisk kjærlighet i japansk film har to målsetninger. På den ene siden vil den forsøke å gi

et lite overblikk over japansk filmhistorie, om enn begrenset til etterkrigstiden og de kanoniserte regissørene. På den andre siden håper vi å berede grunnen for en retrospektiv på «den fjerde store japanske regissøren» – Mikio Naruse (1905-1969) – som er planlagt til neste år. Naruses samlede filmografi har blitt beskrevet som «filmer om kvinner og elendighet», mens denne serien vil vise et utvalg av tidlige etterkrigsklassikere innen sjangeren melodrama, og noen mer moderne forsøk av en yngre generasjon filmskapere på å løfte temaet «tragisk kjærlighet» ut over grensene for klassisk melodrama. I Vesten blir som regel japansk film og temaet tragisk kjærlighet forbundet med filmene til Kenji Mizoguchi. Rainer Werner Fassbinder, tysk films enfant terrible, er berømt for sitatet «Alt jeg vet om kvinner har jeg lært av Mizoguchi». Det er tvilsomt om alle føler seg hjemme i Mizoguchis typiske beskrivelse av kvinner som ofrer seg for mennene de elsker, men det blir utsøkt melodrama av slikt. Vi tar et lite skritt til-

1. «Alle som elsker film, kommer før eller siden til Ozu,» skrev kritikerguru Roget Ebert. Her fra Floating Weeds (1959) 2. En av sjeldenhetene i denne serien er Wild Geese fra 1953. 3. Nagisa Oshima forstod hva ungdommen ville ha; Cruel Story of Youth (1960). 4. Kiju Yoshidas The Affair at Akitsu (1962) handler om ulykkelig kjærlighet.

CINEMATEKET 6 | 2015 17

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

bake til tiden før krigen, slik at vi kan vise den nyrestaurerte The Story of the Late Chrysanthemums (1939), av mange regnet som hans beste film. De andre to av «Japans tre store regissører», Yasujirō Ozu og Akira Kurosawa, utmerker seg med det faktum at de ikke interesserte seg for romantisk kjærlighet i det hele tatt. Sett bort fra noen sjangerfilmer tidlig i karrieren, var Ozus fokus alltid på familien. Likevel, i tråd med hans berømte siste ord «Til slutt er våre liv ingenting annet enn middelmådige melodrama,» henter vi frem hans blikk på den tragiske kjærligheten mellom far og datter i klassikeren Late Spring (1949), og mellom far og sønn i Floating Weeds (1959), som var en ny versjon av hans egen stumfilm fra 1934. Kurosawa og Naruse var lenge de to store regissørene hos Tōhō, men de kunne knapt ha vært mer forskjellige. Der Kurosawa gjorde tydelige mannlige filmer, ofte om mannlig konkurranse, ble Naruses

Denne serien vil vise et utvalg av tidlige etterkrigsklassikere innen sjangeren melodrama, og noen mer moderne forsøk av en yngre generasjon filmskapere på å løfte temaet «tragisk kjærlighet» ut over grensene for klassisk melodrama.

filmer drevet frem av skuespillerinner og han rettet sine filmer mot et kvinnelig publikum. Naruse er særlig kjent for sine mange samarbeid med stjerneskuespillerinnen Hideko Takamine, og det kan ikke være tvil om at han brakte frem det beste i henne. Men ting kunne ha vært annerledes hadde ikke kjærlighetsaffæren mellom den unge Kurosawa og Takamine blitt forkludret, da kunne hun ha blitt Kurosawas stjerne. Inkludert i denne serien er Wild Geese (1953), et høydepunkt i karrieren til mesteren av litterær adaptasjon, Shirō Toyoda, som i skarp kontrast til Naruse viste Takamine i all hennes skjønnhet. Produksjonsselskapet Shōchiku var likevel den virkelig store produsenten av kvinnefilm, og vi hedrer dem ved å vise Keisuke Kinoshitas She Was Like a Wild Chrysanthemum (1955), et arketypisk stykke nostalgisk melodrama. Yasujirō Ozu hadde en spesiell status hos Shōchiku og lagde stoisk hvert år et nytt familiedrama for sin egen generasjon, uten å bry seg om noe annet publikum. Studioet derimot var desperate etter å nå et yngre publikum, da utbredelsen av det nye tv-mediet stjal store deler av kjernepublikumet – husmødrene. De endret det klassiske studiosystemet og lot de yngre assisterende regissørene slippe til i genren ungdomsfilm. Dette førte til fenomenet «Shōchiku Nouvelle Vague», sannsynligvis verdens eneste nye filmbølge som fant sted 1. Setsuko Hara og Chishu Ryo, to av Yasujiro Ozus faste skuespillere, i Late Spring (1949), som regnes blant hans beste. 2. Kenji Mizouguchis The Story of the Late

18 CINEMATEKET 6 | 2015

Chrysanthemums (1939) 3. Nagisa Oshimas seksuelt eksplisitte Sansenes rike (1976) var lenge forbudt i Norge, og ble først vist på kino her i 2001.

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

4. «Den vakreste og mest poetiske japanske filmen noensinne?» Keisuke Kinoshitas She Was Like a Wild Chrysanthemum (1955) er japansk film på sitt ypperste.

innenfor et studiosystem. Paradoksalt nok innenfor et studio regnet for å være Japans mest konservative. De unge, akademisk utdannede og politisk motiverte regissørene brakte opprøret fra gatene inn i studioene, og i tema, stil og innhold fjernet de seg langt fra den satte og underkastende Ōfuna-stilen som hersket der. Kjærligheten var fortsatt et tema, tydeligere og mer voldsom, men like tragisk, som vi kan se i Nagisa Ōshimas gjennombruddsfilm Cruel Story of Youth (1960). Shōchikus Nouvelle Vague var like kortlevd som den var energisk og innen et år var bølgen over og Ōshima ute. Hans kollega Yoshishige Yoshida valgte derimot å bli hos Shōchiku og vendte tilbake til den klassiske oppskriften, men med sin egen vri. Dette førte til et av høydepunktene innen etterkrigstidens melodrama, nemlig The Affair at Akitsu (1963), en intens og tragisk kjærlighetshistorie innrammet av Yoshidas magiske bilder. Denne filmen var også kulminasjonen av samarbeidet mellom Yoshida og hans stjerne, kone og muse Mariko Okada, som også hadde hatt en av de ledende rollene i Naruses viktige Floating Clouds (1954). Yoshida var nok meget klar over denne forløperen, men gjorde sin helt egen strenge variant ved kun å fokusere på de få gangene protagonistene møttes over en 20-årsperiode. I japansk films kriseår på 70- og 80-tallet, og gjennom den langsomme rekonvalesensen på 90-tallet og fremover, var kjærligheten

fortsatt tragisk, men også i økende grad grusom. Nagisa Ōshimas velkjente Sansenes rike (1976) tar en grafisk og kjødelig versjon av tragisk kjærlighet til et blodig klimaks. Også regissører i den såkalte new-new-wave, som Kōhei Oguri og Hirokazu Koreeda gir oss et tragisk og trist bilde av kjærligheten. Oguri er kjent for å takle svært tragiske og emosjonelle tema på en lavmælt måte, og i Sting of Death (1990) får ekteskapelig kjærlighet sine utfordringer når ektemannens utroskap gir kona mentale problemer. I sin debut og internasjonale gjennombrudd Illusjoner (1995) zoomer Koreeda inn på en enda mer problematisk ekteskapelig situasjon, når en kvinne må takle sin ektemanns selvmord. Likevel, og i skarp kontrast til tidligere tragiske kjærlighetshistorier, tenderer protagonistene her mot å overleve. Rikere på erfaring og delvis forløst, og kanskje til og med klare for mer tragisk kjærlighet. Dick Stegewerns, Universitetet i Oslo DELER AV FILMSERIEN BLIR OGSÅ VIST VED CINEMATEKENE I BERGEN OG TRONDHEIM, SAMT PÅ EYE I AMSTERDAM.

CINEMATEKET 6 | 2015 19

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

LATE SPRING BANSHUN. JAPAN 1949, REGI: YASUJIRO OZU MED: CHISHU RYU, SETSUKO HARA, YUMEJI TSUKIOKA JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 48MIN, A: 9 ÅR

FRE 6. NOV KL. 18.30, TOR 12. NOV KL. 21.00

Late Spring er Ozus rørende fortelling om enkemannen Shukichi, som bor sammen med sin voksne datter Noriko. De har det fint sånn, men så blir Shukichi overtalt til å gifte bort Noriko. Datteren vegrer seg, og dermed tyr Shukichi til en løgn. Det er Chishu Ryu og Setsuko Hara, som spilte i flere av Ozus mest kjente filmer, som fyller rollen som far og datter. En uforglemmelig film om konvensjoner, generasjoner og ikke minst om brytningen mellom det gamle og det nye. Det er mange som regner Late Spring som Ozus beste film.

FLOATING WEEDS UKIGUSA, JAPAN 1959, REGI: YASUJIRO OZU MED: GANJIRO NAKAMURA, HARUKO SUGIMURA, MACHIKO KYO JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 59MIN, A: 12 ÅR

TOR 5. NOV KL. 21.00

En kabuki-trupp er på turné, på vei til en liten øy. En av de eldre skuespillerne har en sønn der, men Komajuro har aldri innrømmet farskapet overfor sønnen, som tror at han er en onkel. Floating Weeds er en omarbeiding og nyinnspilling av Ozus A Story of Floating Weeds, en stumfilm han laget i 1934, og som han selv var svært glad i. Fullført i 1959 er filmen en av Ozus siste, hvor mange av hans filmatiske prinsipper og kjennetegn fremtrer i sin mest rendyrkede form. 20 CINEMATEKET 6 | 2015

THE STORY OF THE LATE CHRYSANTHEMUMS NYRESTAURERT ZANGIKU MONOGATARI JAPAN 1939, REGI: KENJI MIZOGUCHI MED: SHOTARO HANAYANAGI, KOUKITCHI TAKADA, RYOTARO KAWARA JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP 4K, 2T 23MIN, A: 12 ÅR

TIR 3. NOV KL. 19.00, FRE 13. NOV KL. 21.00

The Story of the Late Chrysanthemums er en vakker, tragisk kjærlighetshistorie satt til 1800-tallet, i miljøet rundt det tradisjonsrike japanske kabuki-teateret. Kenji Mizoguchi forteller ved hjelp av vakkert komponerte, lange tagninger, der kameraet hele tiden holdes på en viss avstand fra handlingen. Dette, i tillegg til den sterke følelsesmessige historien om kvinnelig oppofrelse, gjør dette til en essensiell Mizoguchi-film. Denne storslåtte, majestiske og dypt rørende filmen handler om sønnen til en stor kabuki-skuespiller, Shoko, som også drømmer om å bli skuespiller. Han mottar mye smiger og skryt fra familien, men det er bare tjenestepiken, Toku, som tør å fortelle ham at han egentlig er ganske talentløs. Hun oppfordrer ham ikke til å gi opp, i stedet ber hun ham jobbe hardere for å bli bedre. Shoko faller umiddelbart for den ærlige og oppriktige Toku, men familien misbilliger at sønnen omgås en ussel tjenestepike. Et år senere møtes de igjen i Osaka. Shoku går nå i lære hos en stor skuespiller, uten å gjøre særlig fremgang. Men Toku oppfordrer ham til å fortsette, og snart får han et ordentlig gjennombrudd. «Bristling with passion, Mizoguchi’s film is a true find: a heartbreaker to end them all.... Justifies its position as the peak of Mizoguchi’s filmmaking.» (Time Out). «Sublime.» (LA Times).

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

SHE WAS LIKE A WILD CHRYSANTHEMUM NOGIKU NO GOTOKI KIMI NARIKI JAPAN 1955, REGI: KEISUKE KINOSHITA MED: TANAKA SHINJI, RYU CHISHU, SUGIMURA HARUKO JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 35MIN, A: ALLE

WILD GEESE

ONS 11. NOV KL. 21.00

GAN, JAPAN 1953, REGI: SHIRO TOYODA MED: HIDEKO TAKAMINE, HIROSHI AKUTAGAWA, JÛKICHI UNO JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 44MIN, 35MM, A: 9 ÅR

TIR 10. NOV KL. 19.00

Regissør Shiro Toyoda gjorde rundt 50 filmer i varierende genrer, men Wild Geese må regnes som et av de store høydepunktene hans. Denne historien, med stjernen Hideko Takamine i hovedrollen, har en tilbakeholden intensitet og lyrisk kvalitet kun en som behersker sitt fag til det ytterste kan frembringe. Takamine blir elskerinnen til en rik pengeutlåner uten å være klar over hans intensjoner. Når hun så oppdager at han aldri hadde noen plan om å gifte seg med henne, er det for sent, hennes far har lånt penger…

Den vakreste og mest poetiske japanske filmen noensinne? Den er i alle fall en sterk utfordrer til Ozu og Mizoguchi, av den noe mindre kjente Keisuke Kinoshita. Vi møter den eldre Masao om bord en båt på vei til barndomshjemmet. Her minnes han sin første kjærlighet, den forbudte romansen mellom ham og hans kusine. Hvert bilde er et lite kunstverk i poetisk klarhet og skjønnhet, og fotograf Hiroshi Kusuda fikk da også flere utmerkelser for sin jobb her.

THE AFFAIR AT AKITSU AKITSU ONSEN, JAPAN 1962, REGI: KIJU YOSHIDA MED: MARIKO OKADA, HIROYUKI NAGATO, SUMIKO HIDAKA JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 52MIN, A: 6 ÅR

ONS 18. NOV KL. 21.00

CRUEL STORY OF YOUTH SEISHUN ZANKOKU MONOGATARI, JAPAN 1960, REGI: NAGISA OSHIMA MED: MIYUKI KUWANO, YÛSUKE KAWAZU, YOSHIKO KUGA JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 36MIN, A: 15 ÅR

TIR 17. NOV KL. 19.00, FRE 20. NOV KL. 19.00

Cruel Story of Youth var bare Nagisa Ōshimas andre film som regissør og ble mot alle odds en stor hit i Japan. Ōshima viste seg som en regissør som forstod hva ungdommen ville ha (opprør, sex og vold), men også en som kunne si noe om hvorfor foreldregenerasjonen sviktet, om det politiske bakteppet som engasjerer og avstumper. Cruel Story of Youth er en god tittel som antyder hvordan en grusom verden skaper en aggressiv generasjon, like intense som de er grusomme i sitt følelsesliv.

The Affair at Akitsu skulle feire at stjerneskuespillerinnen Mariko Okada gjorde sin hundrede film, og ga Yoshida muligheten til å jobbe med stort budsjett og i farger. Dette er en gripende historie om ubesvart kjærlighet og brutte illusjoner. Den fatale affæren mellom en ryggesløs intellektuell og en sterk kvinne er konvensjonell, men fortelles på en radikalt ny måte. Yoshida fokuserer på de få dagene de to møtes, ved de varme kildene i Akitsu, over en periode på 17 år. En usedvanlig vakker film. CINEMATEKET 6 | 2015 21

TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

STING OF DEATH SHI NO TOGE, JAPAN 1990, REGI: KOHEI OGURI MED: KEIKO MATSUZAKA, ITTOKU KISHIBE, MIDORI KIUCHI JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 55MIN, A: 15ÅR

TIR 24. NOV KL. 18.30

Et halvmørkt rom, to personer som kneler på hver sin tatami, en samtale som er underlig anstrengt… Langsomt går det opp for oss at dette er to mennesker låst i en stillingskrig hvor innsatsen er selve kjærligheten. Kan svik som utroskap overvinnes? Hvor heldig er det om alle fortidens små detaljer bringes frem i lyset, analyseres og vurderes på ny? Kohei Oguri er ikke den som lager film for ofte, kun fem filmer er det blitt siden 1981, men til gjengjeld er hver enkelt en prisvinnende perle.

ILLUSJONER MABOROSHI NO HIKARI JAPAN 1996, REGI: HIROKAZU KOREEDA MED: MAKIKO ESUMI, TADANOBU ASANO, TAKASHI NATO JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 50MIN, A: 12 ÅR

TOR 3. DES KL. 20.15, ONS 9. DES KL. 21.00

Yumikos tilværelse flerres istykker når ektemannen Ikuo uten forklaring vandrer i døden. Koreedas debutfilm er et dypt humanistisk og blendende vakkert studie av tap, ensomhet og lengsel. Arven etter Ozu er tydelig: Det statiske, betraktende kameraet og de presist komponerte bildene er kombinert med Ozu-aktig bruk av «pillow shots» – små pauser i den visuelle poesien. Resultatet er en nydelig, kritikerrost og prisvinnende film som slett ikke er like deprimerende som temaet antyder. 22 CINEMATEKET 6 | 2015

SANSENES RIKE AI NO KORIDA, JAPAN/FRANKRIKE 1976, REGI NAGISA OSHIMA MED: TATSUYA FUJI, EIKO MATSUDA, AIO NAKAJIMA, MEIKA SERI JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 44MIN, A: 18 ÅR

TIR 15. DES KL. 20.00, SØN 20. DES KL. 19.00

Sansenes rike tar utgangspunkt i en hendelse som utspilte seg i Japan i 1936. Den unge prostituerte Sada innleder et forhold til halliken sin, Kichi-san. Besatt av lidenskap vikler de to seg dypere og dypere inn i et erotisk spill, som kommer til å ende med døden. Sansenes rike gjenforteller forholdet mellom Sada og Kichi-san, ut i fra politiets rapporter. Forholdet kan best beskrives som en oppdagelsesreise i seksuelle grenseerfaringer. En konsekvens av Sadas og Kichi-sans stadige grenseflytting, er en forskyvning av deres innbyrdes relasjoner. I utgangspunktet er Sada fullstendig underlegen Kichi-san. Han dominerer henne og legger premissene for deres handlinger. Men gradvis overtar Sada rollen som den seksuelt aggressive, og blir snart den dominerende. Filmen har vært svært omdiskutert og forbudt vist i flere land. I Norge ble Sansenes rike først tillatt vist i 2001, etter en runde i klagenemda. I sitt vedtak skrev klagenemda blant annet: «Kunsten har en viktig samfunnskritisk side. Gjennom den skal også ytringer mange ikke liker og ikke kan assosiere seg med få sine uttrykk; kunsten skal også kunne være utfordrende og provokativ. I forlengelsen av dette er et viktig forhold at kunsten skal kunne diskuteres. Hvis denne filmen forbys, er noe slikt ikke mulig.»

20.10 – 01.11 MÅNEDENS DOKUMENTAR

Månedens dokumentar Som en oppvarming til høstens Murnau-serie, har vi valgt ut denne glimrende, lærerike og svært underholdende dokumentarfilmen som viser hvordan den tyske filmen speiler samfunnet.

FROM CALIGARI TO HITLER GERMAN CINEMA IN THE AGE OF THE MASSES, VON CALIGARI ZU HITLER. DAS DEUTSCHE KINO IM ZEITALTER DER MASSEN TYSKLAND 2014, REGI: RÜDIGER SUCHSLAND MED: VOLKER SCHLÖNDORFF, FATIH AKIN, THOMAS ELSAESSER TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 54MIN, A: 12 ÅR

TIR 20. OKT KL. 20.00, TIR 27. OKT KL. 20.00, SØN 1. NOV KL. 20.00

Weimar-republikkens Tyskland: En kort stund var landet fritt, ute av keiserens klør og demokratiet rådde, frem til en ny diktator tok over i 1933. Speiles dette i den tyske filmen, som også opplevde en gullalder akkurat samtidig? Eller var det som Siegfried Kracauer, forfatteren av boka denne dokumentaren har hentet sitt navn fra, mente – at man ubevisst i disse filmene spådde fremveksten av fascismen? Store regissører som Friedrich W. Murnau, Fritz Lang, Paul Wegener, Georg W. Pabst og Joe May hadde sine kreative høydepunkt i denne perioden, mens skuespillere som Marlene Dietrich, Emil Jannings, Paul Richter og Rudolf Klein-Rogge la grunnlaget for sine imponerende karrierer. Ofte forbinder man denne perioden

med den tyske filmekspresjonismen, men det var langt i fra hele sannheten - det ble laget film i alle genrer og stilarter. Det er blitt hevdet at her finner man røttene til alle dagens genrer, fra sosialrealisme og gangsterfilm, til skrekk og science fiction. En bedre gjennomgang av perioden 1917 – 1933 i tysk film skal du lete lenge etter, og tesene som fremlegges hele tiden underbygges med velvalgte film- og nyhetsklipp.

Men hvorfor avsluttes denne gjennomgangen med nazistenes maktovetagelse i 1933? Det er bare å se på hvor stor hjerneflukt det var fra tysk filmindustri dette året og hvilke jernklør som strupte kreativiteten i den tyske filmen fra og med da. Intelligent, innsiktsfull og dramatisk – anbefales!

VERDENS FILMARVDAG UNESCO har utpekt 27. oktober til verdens filmarvdag, og dette markeres over hele verden med ulike arrangementer. Med denne markeringen ønsker man å få frem hvor viktig det er at filmhistorien er tilgjengelig – at filmarven ikke bare skal støve ned i arkivene, men levendegjøres gjennom visninger og diskusjoner til glede for publikum. CINEMATEKET 6 | 2015 23

F.W. MURNAU

– FREM FRA SKYGGENE F.W. Murnau var en av de ledende skikkelsene i den tyske ekspresjonistiske perioden på 1920-tallet. Enkelte filmvitere regner ham blant de mest innflytelsesrike regissørene i vårt århundre, men samtidig er han også ukjent for mange.

urnau ble født i den tyske byen Bielefeldt 28. desember 1888. Hans egentlige navn lød Friedrich Wilhelm Plumpe (etternavnet forandret han siden til heder for et kunstnerkollektiv i Bayern). I barneårene ble han regnet for å være sky og innesluttet, et trekk han beholdt som voksen, i kontrast til mer utadvendte samtidsregissører som Ernst Lubitsch og Fritz Lang. Ifølge hans bror Robert Plumpe hadde Murnau allerede som ung en overutviklet fantasi. Han dagdrømte og spilte ut fiktive rollespill for seg 24 CINEMATEKET 6 | 2015

selv. Denne sansen for å skape illusjoner og drømmer dro han nytte av senere i filmene sine. Murnau kom fra et velholdt, aristokratisk hjem, og familien sørget for at han fikk en god utdannelse. Først studerte han filologi ved universitetet i Berlin, siden kunsthistorie og litteratur i Heidelberg. Der ble han elev under teaterpioneren Max Reinhardt. Her lærte han mye av de gryende ekspresjonistiske tendensene i teatret, ikke minst om bruk av lys og kulisser. På dette tidspunktet inntraff også en an-

nen avgjørende hendelse: første verdenskrig brøt ut. Murnau ble overført til flyvåpenet, hvor han skulle tjene landet som kamppilot. Men engasjementet ble kortvarig. Under et tokt ble han tvunget til å nødlande i nøytrale Sveits, hvor han tilbrakte brorparten av krigen. Gjennom den tyske ambassaden kom han i kontakt med teatermiljøet i landet, og han høstet dessuten sine første erfaringer med filmmediet ved å bistå på enkelte propagandafilmer.

W. F. MURNAU Murnaus filmer Erfaringen gjorde at han også fikk innpass i det tyske filmmiljøet etter krigen. Her etablerte han seg raskt som et talent, samtidig som han ble oppfattet som en ensom ulv. Hans første film var Der Knabe in Blau i 1919, og siden laget han hele 21 større og mindre filmer i Tyskland fram til 1926. Mange av disse verkene har gått tapt, mens andre har blitt gjenfunnet og restaurert. Den første store suksessen han hadde, var med Nosferatu i 1922, den klassiske skrekkfilmen som han vel er mest kjent for selv i dag. Murnaus karriere pekte etter dette én vei: rett oppover. I 1926 ble han invitert til Hollywood av selveste William Fox i Fox Studios. Fox ønsket ikke bare å dra nytte av Murnaus kapasitet som regissør, men ville også markere studioets kunstneriske ambisjoner. Med andre ord, de ville knytte til seg et europeisk navn som sto for en sofistikert stil. Og det fikk de. Men Murnau fikk også i Hollywood rykte på seg for å være ensom og sær, ikke ulik Greta Garbo, en av hans få nære venner. Hans første film i Statene, Sunrise (1927), ble strålende mottatt av pressen, men ikke av publikum. Dette gjorde at filmselskapet grep mer aktivt inn i hans neste produksjoner, noe som ga filmene hans et litt mer forflatet uttrykk. Til tross for dette: Murnaus fingeravtrykk skinte gjennom i de fleste av hans filmer. Men livet hans fikk en brå og tragisk slutt i California. Den 11. mars 1931 døde han i en bilulykke på vei fra Los Angeles til Monterey, bare 42 år gammel. Motiver og stil Det er skrevet en rekke bøker og artikler om Murnaus liv og filmestetikk. Filmkritikeren Robin Wood mener for eksempel at den typiske murnauske intrige tar utgangspunkt i et stabilt heteroseksuelt parforhold, som blir utsatt for en trussel utenfra, som delvis er mystisk og oftest representert ved en mannlig figur. I Nosferatu er denne mystiske, truende mannen vampyren selv, i Faust er det djevelen – Mefistoles. I Sunrise er det derimot bykvinnen som utgjør trusselen, og selv denne rollefiguren synes å være i besittelse av overnaturlige krefter. Og i de siste Murnau-verkene er denne farlige skikkelsen en nærmest monstruøs patriark, som utelukkende er opptatt av å stikke kjepper i hjulene for unge par.

Friedrich-Wilhelm-Murnau-Stiftung, Wiesbaden, Germany

3. 1. Det mest ikoniske bildet fra en Murnau-film; Max Schreck i Nosferatu (1922). 2. Et svimlende scenario fra Phantom (1922). Filmen vises i en restaurert utgave. 3. Faust (1926) er en visuell tour-de-force av sjeldent kaliber, og regnes som en av de største tyske filmene og et høydepunkt i den tyske ekspresjonismen.

Disse scenene med fantastiske, marerittaktige, utenomjordiske innslag pakket Murnau inn i en eiendommelig stil, som ofte har blitt forbundet med ekspresjonisme. Han spiller med lys og skygge, bruker stiliserte kulisser. Murnaus mest påtagelige nyskapning var derimot det bevegelige kamera, først benyttet konsekvent i Den siste mann (1924). Dette gjorde at han i sin samtid faktisk ble sett på som en impresjonist, siden kameraet også fanget den ytre virkeligheten på en ny måte. Mange mener også at det er umulig å sette Murnaus estetikk i bås, at hans filmer var preget av et mangfold av stilarter og motiver, som forandret seg fra film til film. Murnaus mest kjente biograf, Lotte Eisner,

mener på sin side at han særlig var påvirket av skandinavisk kunst. Dette gjaldt for eksempel dramatikk med vekt på indre konflikter – som hos Ibsen og Strindberg – men også tidlige filmgründere som Victor Sjöström og Benjamin Christiansen. Uansett, Murnau var Murnau, og han laget en rekke særegne, poetiske drømmerier av noen filmer, ofte med mørk bunn. Murnau hadde dessuten en svært utviklet sans for billedkomposisjon og koreografi, godt ledsaget av sin kunstdesigner Robert Herlth. Så kan man bare spekulere i hvor dette ville ført ham, hvis han ikke hadde satt seg inn i den bilen, ikke dratt på den turen til Monterey. H Lars Mæhle CINEMATEKET 6 | 2015 25

F. W. MURNAU

PHANTOM TYSKLAND 1922, REGI F. W. MURNAU MED: ALFRED ABEL, FRIEDA RICHARD, AUD EGEDE NISSEN STUM, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 58MIN; A: 12 ÅR

TOR 5. NOV KL. 20.30, SØN 8. NOV KL. 16.00

Phantom ble lenge ansett som en av de tapte Murnau-filmene, helt til en nesten komplett kopi ble funnet i filmarkivet i Moskva på begynnelsen av 60-tallet. Filmen er en stemningsmettet, diskret psykologiserende undergangshistorie. Den handler om Lorenz Lubota, som har en ubetydelig stilling i rådhuset. En dag blir han overkjørt, men ikke skadet, av en vakker kvinne, Veronika Harlan, datter av en av byens rikeste menn. Hendelsen endrer Lorenz, han blir gående rundt som en søvngjenger, tydelig brakt ut av balanse.

NOSFERATU NOSFERATU: EINE SYMPHONIE DES GRAUENS, TYSKLAND 1922, REGI: F.W. MURNAU MED: MAX SCHRECK, GUSTAV VON WANGENHEIM, GRETA SCHROEDER STUM, NORSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, 1T 12MIN, A: 12 ÅR

FRE 30. OKT KL. 20.00, SØN 20. DES KL. 18.00

Nosferatu var den første filmatiseringen av Bram Stokers «Dracula», og kanskje også den beste. En av de mest oversette sidene ved filmen, er den utstrakte og effektive bruken av virkelige opptakssteder. Slottet, som er en viktig og stemningsskapende del av filmen, er det fortsatt eksisterende Oravski slott i Karpatene, mens Wismar, Lübeck og Lauenburg blir syntesen av en tysk kystby i forrige århundre. Her viser Murnau en gang for alle hvor mye poesi, følelser og fantasi man kan få ut av «virkelige» settinger, en lærdom som mange av hans etterfølgere i filmens verden ser ut til å ha glemt.

DEN SISTE MANN DER LETZTE MANN, TYSKLAND 1924, REGI: F. W. MURNAU MED: EMIL JANNINGS, MALY DELSCHAFT, MAX HILLER STUM, 35MM, 1T 16MIN, A: ALLE

SØN 13. DES KL. 16.00, ONS 16. DES KL. 18.00

SCHLOSS VOGELÖD (NYRESTAURERT VERSJON) TYSKLAND 1921, REGI: F.W. MURNAU

Portieren på Hotel Atlantic mister både sin prangende uniform og sin status når han på grunn av sin alder degraderes til toalettvakt. Så snur lykken – en rik amerikaner dør i armene hans – og sterkt bemidlet fordi han var «den siste mannen» som tjente amerikaneren, kan portieren nå innta rollen som rik hotellgjest. I Den siste mann introduserte Murnau blant annet «det frigjorte kamera» – et kamera i bevegelse – brukt blant annet for å fremstille subjektivitet og point-of-view. 26 CINEMATEKET 6 | 2015

MED: ARNOLD KORFF, LULU KEYSER-KORFF, LOTHAR MEHNERT, PAUL BILDT, OLGA TSCHECHOWA STUM, TYSKE MELLOMTEKSTER OG ENGELSK TEKST, MUSIKK VED NEIL BRAND, DCP, 1T 21MIN; A: 9 ÅR

TIR 3. NOV KL. 18.30, TIR 10. NOV KL. 18.00

Et jaktlag er samlet på Vogelöd-slottet, der også grev Oetsch dukker uinvitert opp. Dette virker meget forstyrrende på de andre, ettersom hans bror døde under mystiske omstendigheter, og greven mistenkes av flere for å ha vært delaktig. Spesielt urolig er baronesse Safferstädt, som var gift med den avdøde. Schloss Vogelöd inneholder noen visuelle sekvenser som er blant Murnaus aller sterkeste, men også et tema som lå hans hjerte nær: kjærlighetens umulige kår stilt overfor grådigheten og fristelsene i en fiendtlig verden.

F. W. MURNAU Friedrich-Wilhelm-Murnau-Stiftung, Wiesbaden, Germany

FAUST TYSKLAND 1926, REGI: F. W. MURNAU MED: EMIL JANNINGS, GÖSTA EKMAN, CAMILLA HORN STUM, DANSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, SORT-HVIT, 1T 25 MIN. A: 9 ÅR.

SØN 15. NOV KL. 18.00, SØN 22. NOV KL. 16.00,

DEN BRENNENDE ÅKEREN

ONS 25. NOV KL. 18.00

DER BRENNENDE ACKER, TYSKLAND 1922, REGI: F. W. MURNAU MED: WERNER KRAUSS, EUGEN KLÖPFER, WLADIMIR GAIDAROW STUM, TYSKE MELLOMTEKSTER/ENGELSKE UNDERTEKSTER, 35MM, 1T 38MIN; A: 9 ÅR

ONS 11. NOV KL. 18.00, FRE 13. NOV KL. 18.00

Den brennende åkeren var regnet som tapt, men ble så gjenfunnet ved Cinemateket i Italia i 1978. De to brødrene Peter og Johannes er svært ulike. Johannes gifter seg med en enke i håp om å finne olje på en av eiendommene hennes, «djevelens åker». Men så selger konen åkeren til broren Peter. Tyske og utenlandske kritikere lovpriste filmen ved premieren i 1922 for dens genuine poetiske sjarm og en billedkomposisjon nær det perfekte. Og filmen demonstrerer ganske riktig Murnaus sofistikerte billedbruk; spesielt hans anvendelse av lys, og hans presise, stiliserte dekor.

Mefisto inngår et veddemål med erkeengelen, som går ut på at hvis han klarer å ødelegge det guddommelige ved legen Faust, så vil han få ta over jorden. Mefisto sender en pest til byen hvor Faust bor. Faust føler seg maktesløs, og inngår derfor en pakt med djevelen. Kampen mellom det gode og onde understrekes av den stilsikre og kontrastfylte billedbruken til Murnau og fotograf Carl Hoffman, og filmen står igjen som et av Murnaus storverk.

SUNRISE

TABU: A STORY OF THE SOUTH SEAS

SHADOW OF THE VAMPIRE

USA 1927, REGI: F. W. MURNAU

USA 1931, REGI: F. W. MURNAU

USA/STORBRITANNIA 2000, REGI: E. ELIAS MERHIGE

MED: GEORGE O’BRIEN, JANET GAYNOR, MARGARET LIVINGSTONE

MED: ANNA CHEVALIER, MATAHI, JEAN, JULES, KONG AH

MED: JOHN MALKOVICH, UDO KIER, CARY ELWES, WILLEM DAFOE

STUM, ENGELSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, 1T 35MIN; A: 9 ÅR

UTEN TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 21MIN, A: ALLE

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 32MIN, A: 15 ÅR

TOR 26. NOV KL. 18.00, TIR 8. DES KL. 20.30

SØN 6. DES KL. 20.30, ONS 9. DES KL. 18.00

ONS 21. OKT KL. 20.00, ONS 28. OKT KL. 20.00

Et ungt ektepar lever et tilsynelatende lykkelig liv på landet, men så dukker fristerinnen fra byen opp. Med et særdeles forkvaklet moralapparat og en uimotståelig sex-appeal legger hun sine øyne på mannen. Denne fantastisk banale, tåredryppende sentimentale og tidvis morsomme historien om det unge paret som gjenoppdager kjærligheten, er sjeldent godt levendegjort gjennom en meget stilsikker og gjennomarbeidet bildebruk. Sunrise er en meget filmatisk film – så levende og vakker.

Tabu, om en ung kvinne som skal vies til gudene, men som rømmer med sin jordiske kjærlighet, ble Murnaus siste film. Den ble innspilt i Stillehavet, og her ser vi Murnau på sitt mest flytende, spontane og lyriske. Mange har tolket filmens frie form som et uttrykk for at Murnau, som selv var homoseksuell i en tid der dette var tabu, fant en forløsning i arbeidet med filmen, i en kultur der sensualitet var mye mer naturlig og mindre skambelagt.

Hva hvis det var noe hold i ryktene om at Max Schreck virkelig var vampyr og hans enestående prestasjoner i Murnaus Nosferatu ikke var skuespill? Avtalen i Shadow of a Vampire er at Count Orlock/Max Schreck spiller seg selv i filmen, mot at han får fri tilgang til den kvinnelige hovedrollens hals etter at filmen er ferdig. Uten hennes vitende, naturligvis. Gjenskapingene av scener fra Murnaus film er fascinerende, og gir et innblikk i hvordan det var å jobbe med film på 20-tallet. CINEMATEKET 6 | 2015 27

PÅL BANG-HANSEN

Pål Bang-Hansen Han fylte en rekke ulike roller – barnestjerne, journalist, tv-personlighet og ikke minst, filmskaper. Og de seks spillefilmene Pål Bang-Hansen laget mellom 1966 og 1979, står støtt som noen av de beste i norsk filmhistorie.

nder finner du utdrag fra et intervju som Cinematekleder Jan Langlo gjorde med Egil Monn-Iversen i 2002, i forbindelse med Pål Bang-Hansens 65-års dag. Monn-Iversen produserte alle de seks spillefilmene til Bang-Hansen, i tillegg til at han komponerte musikken til fem av dem. Få andre var så sentrale i Bang-Hansens filmkarriere som Monn-Iversen, som ga ham tillit til å følge sine filmatiske instinkter. – Jeg synes det er merkelig at norsk film ikke har benyttet seg mer av Pål, sier Egil

28 CINEMATEKET 6 | 2015

Monn-Iversen. Med tanke på de åpenbare evnene han er i besittelse av. Det er mulig de ikke likte hans stahet. Men staheten hans er også hans største styrke. Da dere lagde deres første film sammen, Skrift i sne i 1966, hadde du allerede en imponerende merittliste i norsk film, både som produsent og komponist. Hvordan kom du først i kontakt med Pål Bang-Hansen, og hva gjorde at du bestemte deg for å produserte hans debutfilm. – Det begynte med at jeg kom i kontakt med faren til Pål, Odd, som var forfatter og teateranmelder, men også jazz-anmel-

der. Det var han som brakte Bang-Hansen-navnet inn i min bevissthet, for å si det sånn, og det var han som kom til meg med manuskriptet til Skrift i sne. Når det gjelder Pål, så var det jo slik at det ikke fantes noen filmutdannelse i Norge på 60-tallet. Noen reiste derfor utenlands for å gå på filmskole, som Pål, og det var interessant i seg selv at han hadde en slik utdannelse. Så det ble på mange måter et naturlig valg å la Pål regissere filmen. Hva var førsteinntrykket ditt av Pål Bang-Hansen?

PÅL BANG-HANSEN

– Han virket veldig sta. Men samtidig: Hvis han tente på noe, var det veldig moro å jobbe med ham. Men han kunne virkelig sette foten ned – og bli stående. Og det var riktig av ham – han skulle være kunstner og han skulle ikke la seg pelle på nesa av en produsent. Men det viktigste var at han innga respekt, både i kraft av sin personlighet og sin utdannelse. Det innga respekt den gangen å komme hjem med en slik utdannelse. Pål kom altså til settet på sin filmdebut med stor selvsikkerhet, selv om han da skulle jobbe med til dels veldig erfarne filmfolk som deg selv, Jack Fjeldstad, Margit Carlquist og flere til. – Ja, det gjorde han. Han visste hvor han ville, og det er det viktigste. Pål forsøkte hele tiden å holde på sin egen stil. Hans fremste egenskap er utvilsomt hans sterke målbevissthet. Som produsent fulgte jeg ofte ham og hans ideer. Han var også veldig flink til å kommunisere med medarbeiderne sine, enten det var skuespillere, teknikere eller

1. Arne Lindtner Næss som lederemnet Jan og Julie Ege som den desillusjonerte flyvertinnen Kari i Kanarifuglen. 2. Morten Kolstad (B-foto), Pål Bang-Hansen, Jack Fjeldstad og Knut Gløersen (filmfotograf) under innspillingen av Skrift i sne. 3. I Norske byggeklosser spiller Rolv Wesenlund intet mindre enn åtte roller. Her ser vi ham som den rallykjørende elektrikeren Steen. 4. Charles Chaplin signerer Bang-Hansens utgave av selvbiografien «Mitt liv».

produsenter. Han var veldig klar og fast i måten han uttrykte seg på. Overfor skuespillerne forklarte han ofte med ord hva han ville at de skulle gjøre, i stedet for å prøve å demonstrere det selv. Det tror jeg var veldig klokt av ham, fordi han dermed fikk frem personligheten hos de enkelte skuespillerne på en måte som ikke alle regissører klarer. Hvordan vil du beskrive Pål som regissør, i forhold til andre som lagde film i Norge i den samme perioden? – Det er vel ingen som har hatt de samme kunnskapene om film som ham. Han hadde klare meninger om alt fra kamerabruk til klipping og etterarbeid. Plassering av musikk og lydeffekter. Alt det småtteriet

som til sammen danner en helhet – det var han den beste på. Det viktigste var at han visste hvor han skulle, og arbeidet mot det målet fra begynnelsen og helt frem til premieren. Han blandet seg til og med opp i markedsføringen, selv om det egentlig var min jobb. I boka «Dager med Douglas», dagboka Pål skrev fra innspillingen av Douglas, beskriver han forholdet mellom dere, og det virker som et veldig effektivt og konfliktfritt produsent-regissør-forhold. – Ja, det var det. Jeg synes det var en glede å arbeide med ham. Det viktigste var at vi ofte tenkte likt, men samtidig var villige til å ofre ting på fellesskapets alter. Det CINEMATEKET 6 | 2015 29

PÅL BANG-HANSEN

1. Julie Ege og Arne Lindtner Næss er motsetningsparet som innleder et heftig ferieforhold i Kanarifuglen. 2. Bang-Hansen og Rolv Wesenlund under innspillingen av den sorte komedien Douglas. «Synd at vi ikke gikk videre i den genren, men tiden var ikke den beste for den slags den gang,» kommenterte Wesenlund i ettertid.

var det som gjorde at vi klarte å utføre ting. Påls styrke var også at han veldig flink til å få skuespillerne til å skjønne hvor han ville. Som teatermann visste jeg at nettopp dette er det vesentligste, at regissøren vet hvor han skal og kan formidle det til skuespillerne. Det klarte Pål, som en god regissør. Jeg kan ikke huske at vi noen gang var uenige om utformingen av en rolle. Pål hadde sin idé, jeg hadde min, og så kom skuespilleren med sin egen idé om hvordan rolleskikkelsen skulle være. I slike sammenhenger viste Pål at han var den sterkeste, og evnet å trekke trådene sammen for å skape en helhet som fungerer. Kan du fortelle litt om innspillingen av Norske byggeklosser, som delvis var basert på ren improvisasjon? – Improvisasjon, evnen til å ta ting på sparket, det har noe med jazz å gjøre. Jazz er improvisasjon og samspill; du skal dyrke frem et personlig uttrykk, samtidig som du skal formidle noe til publikum. Det synes jeg at vi fikk til. Pål visste hvor han hadde Rolv Wesenlund, blant annet at han ikke 30 CINEMATEKET 6 | 2015

egentlig forholdt seg til manus. Han måtte akseptere at Rolv pleide å improvisere ut fra forholdene. Rolv er jazzmann, og vi måtte innfinne oss med Wesenlunds personlighet for å få frem det verdifulle i ham. Enkelte scener ble selvsagt kuttet ut, men stort sett fant de tonen veldig bra sammen, og fikk det til å fungere. Problemet med mange norske filmkomedier er at man ikke får den til å leve, men det synes jeg vi fikk veldig godt til med Norske byggeklosser. I et intervju i Aftenposten på det tidlige 70-tallet sa du at «underholdning er en vanskeligere og mer krevende kunstart enn noen.» – Komedien blir lett nedvurdert av kritikere og andre, fordi den ikke virker betydelig nok. Men egentlig er det vanskeligere å lage en god komedie enn å lage et klassisk drama, som en Ibsen-oppsetning. Jeg synes mottagelsen av Norske byggeklosser til dels var preget av en slik lettere stemoderlig behandling av komedien – flere kritikere mente det ble for lett og overfladisk, for lite seriøst og alvorlig. – Meningen var jo at det skulle være

alvorlig, at Norske byggeklosser skulle vise sider ved norsk byggevirksomhet og den utnyttelsen av vanlige mennesker som ofte finner sted. Likevel lå det jo en kommersiell tankegang der hele tiden – vi ønsket ikke å tape penger på det. Det var ikke så viktig å skulle tjene penger, men vi ville helst ikke tape så mye… Med Pål, som med Sverre Udnæs, var ikke det kommersielle aspektet så viktig. Vi forsøkte å finne en annen linje, og fokusere på de kunstneriske, heller enn de kommersielle, sidene ved virksomheten. Med det er viktig å huske at komedien, gjerne farsen, kan være kunst. Norske byggeklosser var den eneste rene komedien dere lagde, mens de andre filmene dere lagde sammen, hadde en klar sosial og politisk slagside. Var det tilfeldig at det var disse historiene dere valgte å filmatisere, eller hadde dere i utgangspunktet en klar idé om at dere ville lage film med et politisk tilsnitt? – Både Pål og jeg hadde en sosialistisk tilhørighet. Jeg var lenge medlem av Arbeiderpartiet, og vi hadde en noenlunde felles politisk plattform, og det tror jeg man kan se gjenspeiler seg i valget av tema for filmene. Vi hadde et fellesskap som var verdifullt, og egentlig er det synd at vi ikke fortsatte å lage filmer. H

PÅL BANG-HANSEN

SKRIFT I SNE

DOUGLAS

NORSKE BYGGEKLOSSER

NORGE 1966, REGI: PÅL BANG-HANSEN

NORGE 1970, REGI: PÅL BANG-HANSEN

NORGE 1972, REGI: PÅL BANG-HANSEN

MED: MARGIT CARLQVIST, JACK FJELDSTAD, KJETIL

MED: ROLF WESENLUND, TOM TELLEFSEN, KJERSTI DØVIGEN

MED: ROLV WESENLUND X 8, BJØRN SAND, THEA STABELL,

BANG-HANSEN, THEA STABELL, HELEN BRINCHMANN

NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 30MIN, A: 15 ÅR

ARVE OPSAHL

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 32MIN, A: ALLE

SØN 4. OKT KL. 20.00, SØN 1. NOV KL. 18.00

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 35MIN, A: ALLE

FRE 2. OKT KL. 18.30, ONS 28. OKT KL. 18.00

Manus til Pål Bang-Hansens første film var skrevet av hans far, Odd Bang-Hansen. Det var en stilsikker og selvsikker regissør som åpenbarte seg her, og filmen ble god mottatt. Sven Krohn i Aftenposten trakk spesielt fram Bang-Hansen «lynskarpe iakttagelser, ordknapt og riktig meddelt oss i presise bilder og fine skuespillerprestasjoner». En israelsk kvinne på besøk i Oslo møter en journalist, som tar henne med på en sightseeing i Munchs fotspor, en reise som utvikler seg til en kjærlighetshistorie.

TIR 24. NOV KL. 18.00, SØN 20. DES KL. 16.00

Douglas er hemmelig agent. Med nøktern effektivitet vier han sitt liv til jobben. Douglas tror han arbeider for en god sak. Så god, at han ser seg selv som fritatt fra enhver spilleregel. Dette er en morsom, og nådeløst avslørende, sort komedie, løselig basert på Haavard Haavardholms roman «De skjulte tjenester». Bang-Hansen forteller effektivt og lekent, og kritikerne var fornøyde. Verre var det med Statens filmkontroll: de klippet vekk 10,2 meter med sex-scener.

Norske byggeklosser skildrer de problemene ekteparet Femte får når de kjøper tomt og skal bygge hus, og er et filmatisk lystmord på norske myndigheter og boligentreprenører samt andre norske særegenheter. Filmen ble innspilt i super 16mm-formatet, og improvisert fram av skuespillerne på settet, etter en idé av Pål Bang-Hansen. Viktigst av alle skuespillerne er Rolv Wesenlund, som har i alt åtte minneverdige roller, blant annet som politikonstabel, rørleggermester, snekker og sadistisk bygningskontrollør.

KANARIFUGLEN

BORTREIST PÅ UBESTEMT TID

KRONPRINSEN

NORGE 1973, REGI: PÅL BANG-HANSEN

NORGE 1974, REGI: PÅL BANG-HANSEN

NORGE 1979, REGI: PÅL BANG-HANSEN

MED: JULIE EGE, ARNE LINDTNER NÆSS, LASSE KOLSTAD

MED: SVEIN SCHARFFENBERG, INGERID VARDUND, JULIE EGE

MED: BJØRN SUNDQUIST, REIDUN NORTVEDT, TRINI LUND

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 26MIN, A: 12 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 41MIN, A: 15 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 36MIN, A: 12 ÅR

TOR 5. NOV KL. 18.00 (NORSK ELITESERIE)

FRE 27. NOV KL. 18.00

TIR 6. OKT KL. 18.30, FRE 18. DES KL. 18.15

Jan jobber i en stor bedrift under den upopulære personalsjefen Gregersen. På en jobbreise til Kanariøyene innleder han et forhold til en ung flyvertinne. Når Gregersen får problemer på en svømmetur, later Jan som om han svømmer inn for å hente hjelp. Men han gjør ingenting. Hvordan kan Jan, som egentlig er en ung idealist, trosse sine moralske prinsipper når sjansene plutselig byr seg? «Flygedyktig kanarifugl.» (Dagbladet). «Treffsikker.» (Aftenposten).

Alex tar i et sjalusianfall livet av sin kone, og gjemmer henne i fryseboksen. Etter en påkjørsel treffer han Helene, som har flyktet fra mannen sin. Helene får bo hos Alex, og et forhold utvikler seg mellom dem. Helene får vite at Alex’ kone er bortreist på ubestemt tid, men begynner å ane at noe ikke stemmer. «Det er bare å slå det fast igjen: I Pål Bang-Hansen har vi fått en til fingerspissene profesjonell regissør som aldri leverer noe dårlig eller slumsete fra seg». – Bjørn Granum, Arbeiderbladet.

Kronprinsen ble kåret til årets beste film i 1979 av norske filmkritikere. Den unge studenten Roar (fantastisk spilt av Bjørn Sundquist) gjør lynkarriere i en partipolitisk ungdomsorganisasjon. Så oppdager han at organisasjonen gjennom en årrekke har mottatt penger fra et amerikansk fond som arbeider for «demokratisk frihet». Når disse sensitive opplysningene blir stjålet fra Roars kontor og lekket til pressen, må han ta et valg: fortelle sannheten eller ta på seg skylden og redde partiet? CINEMATEKET 6 | 2015 31

NORSK ELITESERIE I konseptet «Norsk eliteserie» presenterer vi de beste norske filmene, og forteller deg hvorfor vi mener de er det. Vi velger fra hele den norske filmhistorien, men vi plukker bare ut en film i hvert program. Og vi viser den bare én gang. Det blir ingen parade av små og store snurrigheter fra den norske filmens kronglete historie, det blir i stedet spesielt utvalgte filmer som har så sterke filmatiske kvaliteter at de fremdeles føles relevante for oss nå, i 2015, på en eller annen måte; menneskelig, kunstnerisk, sosialt, filosofisk eller politisk. Eller fordi de er spesielt morsomme, underholdende, spennende eller gripende. For det er nettopp det vi går etter; de filmene som fortsatt føles vitale, gode og vesentlige. Ikke filmer som kun har en historisk relevans, fordi de er viktige i filmografien til en gitt regissør eller skuespiller, eller den mest typiske filmen for en eller annen tidsbestemt tendens. Vi kommer ikke til å gå etter de mest opplagte filmene. Vi kommer heller ikke til å gå etter de minst kjente filmene, nødvendigvis. Men vi har en klar ambisjon om å oppdage og kanskje revurdere en og annen norsk film som fortjener det. Vi håper at det blir akkurat passe uforutsigbart, og vi garanterer at det blir bra. Hver gang kommer vi til å invitere med oss noen som kan være med å presentere filmene. Vi håper det blir uformelle, morsomme og engasjerte samtaler om norske filmer det faktisk er verdt å snakke om.

NORSK ELITESERIE

KANARIFUGLEN NORGE 1973, REGI: PÅL BANG-HANSEN MED: ARNE LINDTNER NÆSS, JULIE EGE, LASSE KOLSTAD, SVERRE HOLM, KJETIL BANG-HANSEN NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 26MIN, A: 12 ÅR

TOR 5. NOV KL. 18.00

Jan jobber i personalavdelingen i en stor bedrift, under den upopulære personalsjefen Gregersen. På et jobbseminar på Kanariøyene, legger de to ut på en svømmetur. Gregersen får problemer, og Jan later som om han svømmer inn til land for å hente hjelp. Men han gjør ingenting, og Gregersen drukner. På Kanariøynene innleder Jan også et forhold til den vakre flyvertinnen Kari, til tross for at han har kone og to små barn hjemme. Filmen handler om hvordan han, som egentlig er en ung idealist, trosser sine moralske prinsipper når sjansen byr seg. I sin fjerde spillefilm viser Pål Bang-Hansen nøyaktig den modenhet man kan forvente av en cineast som er blitt trygg i rollen som regissør. Her finner vi tematisk dristighet, formmessige krumspring og teknisk kompetanse. Se bare på kamerakjøringen i scenen hvor hovedpersonen Jan skal si opp en ansatt: teknisk briljant, men strengt underlagt filmens narrativ. Her har kameraets perspektiv og langsomme bevegelse gjennom den aktive fabrikkhallen en tydelig funksjon, ikke bare når det gjelder hva og hvor, men også for å si noe om Jans mentale tilstand i scenen. Slike grep er Kanarifuglen full av; der avstanden mellom hva folk sier og hva de mener kan være stor, bruker Bang-Hansen effektive små grep for å avsløre (livs-)løgnene. Gjennomgående presterer alle skuespillerne på høyt nivå. Hovedperson Jan spilles med stram eleganse av Arne Lindtner Næss, som uten de store fakter eller dramatiske vendepunkt greier å overbevise oss om karakterens moralske utglidning. Bondpiken Julie Ege, som var kjent for sin sterke kritikk av egne prestasjoner, viser her hvorfor Bang-Hansen valgte henne i to av

sine filmer. Sårbarheten hun makter å gi sin i utgangspunktet frigjorte og tilsynelatende ukompliserte karakter, er rett og slett stor skuespillerkunst. Lasse Kolstad er alltid god, men har han noen gang vært mer fryktinngytende enn dette? Morsomt er det også å se regissørens bror, Kjetil Bang-Hansen, i sin hittil siste filmrolle. Denne legendariske teaterinstruktøren briljerer som kynisk kollega og formulerer i mange tilfeller hovedprotagonistens egne, muligens ubevisste tanker. Og så kan vi tilgi en noe overivrig Sverre Anker Ousdal som bilselger... Kanarifuglen er ofte blitt trukket frem som en tidlig kritikk av nordmenns ufyselige oppførsel i syden, men det er bare et ørlite tema her. Bang-Hansen sikter adskillig høyere enn som så, og det er vel egentlig hele det norske politiske system som ligger under lupen. Dobbeltmoralen er blitt en standard, i rikspolitikken og arbeidslivet, så vel som på det personlige planet. Seminarturen til Kanariøyene er sannsynligvis en dårlig skjult unnskyldning for noen dager fri i solen, borte fra familie og jobb. Hierarki og posisjonering, fyll, politikk og prinsipper som står for fall. Var dette Pål Bang-Hansens bilde av Norge anno 1973? Musikken er også et kapittel for seg, komponert av filmens produsent og nestoren innen norsk filmmusikk – Egil Monn-Iversen. Den svært overraskende og smarte vrien her var å la progrockerne Popol Vuh spille hans komposisjoner. Hvor mye de la til er det vel bare de selv som vet, og det er et stort tap for norsk rock at denne musikken aldri kom ut på plate. Dermed blir det å se filmen også den eneste muligheten du har for å høre dette unike samarbeidet. H

FØR VISNINGEN AV KANARIFUGLEN blir det en samtale om filmen med Kjetil Bang-Hansen, som spiller i filmen og som er regissørens bror. Vi håper også å få med andre medvirkende - dette annonseres i forkant av arrangementet. CINEMATEKET 6 | 2015 33

MÅNEDENS KLASSIKER

To restaurerte mesterverk Under headingen Månedens klassiker finner du godbiter fra filmhistorien, som vi har nye 35mm-kopier av, eller som foreligger i restaurerte utgaver, enten digitalt eller på film.

FAUST

LIDENSKAPENS VINGER

TYSKLAND 1926, REGI: F. W. MURNAU

DER HIMMEL ÜBER BERLIN, TYSKLAND/FRANKRIKE 1986, REGI: WIM WENDERS

MED: EMIL JANNINGS, GÖSTA EKMAN, CAMILLA HORN, FRIEDA RICARD

MED: BRUNO GANZ, SOLVEIG DOMMARTIN, OTTO SANDERS, CURT BOIS, PETER FALK

STUM, DANSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, 1T 25MIN, A: 9 ÅR

TYSK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 2T 7MIN, A: 12 ÅR

SØN 15. NOV KL. 18.00, SØN 22. NOV KL. 16.00, ONS 25. NOV KL. 1800

TIR 20. OKT KL. 21.00, TOR 22. OKT KL. 20.30, FRE 23. OKT KL. 20.00,

STUMFILMKONSERT MED DEL 15. NOV. OPPTAK AV KONSERTEN 22. OG 25. NOV.

SØN 25. OKT KL. 20.15, TIR 27. OKT KL. 21.00

F. W. Murnaus Faust baserer seg, i likhet med Goethes poetiske drama, på et tysk folkesagn fra slutten av middelalderen. Murnau tok vel så mye utgangspunktet i det eldre mytestoffet som i Goethes versjon i sin filmatisering. I anslaget av filmen inngår Mefisto et veddemål med erkeengelen. Hvis han klarer å ødelegge det guddommelige ved Faust, skal han få ta over jorden. Mefisto sender en pest til byen hvor Faust bor. Faust føler seg som lege maktesløs overfor denne styggedommen, og inngår derfor en pakt med djevelen. Han blir gitt ungdommen og elskovslysten tilbake. Begjæret flammer så opp i ham idet han møter den uskyldsrene Gretchen. Og tautrekkingen mellom de gode og onde kreftene i ham fortsetter med uforminsket styrke, med Mefisto som regissør. Det handler om det fundamentale problemet: Kan det strebende mennesket – til tross for sine feilgrep – finne den rette vei, nettopp gjennom sin streben? Denne kampen ble for øvrig ytterligere understreket av den stilsikre og kontrastfylte billedbruken til Murnau og fotografen Carl Hoffman. Og selv i dag står filmen igjen som et av Murnaus storverker.

«En hyllest til livet!» «En ironisering over religionens tro på livet etter døden!» «En sympatierklæring til mannen i gata!» «En hyllest til filmen!» «En kritikk av media og postmodernismen!» «En film om menneskets behov for kjærlighet!» Dette er bare noen av de euforiske tolkningene som har blitt Wim Wenders’ storslagne og rikt sammensatte film om himmelen over Berlin til del. Og selv om en del av dem er paradoksale, er ingen av dem urimelige. Lidenskapens vinger er alt dette. Og mye mer. En hel horde av engler våker over Berlin. De har vært der siden tidenes morgen. Englene lever det evige «ikke-liv», en åndelig og lett tilværelse, uten bekymringer og uten risiko. Engelen Damiel bestemmer seg likevel for å tre ut av det åndelige livet, for å stige ned på jorden og føle livets tyngde, kjenne fargene, luktene og smakene. Damiel har lekt med tanken ganske lenge. Møtet med sirkusartisten Marion og en forhenværende engel stimulerer ham til å ta det store spranget. Lidenskapens vinger troner fremdeles som en av Wim Wenders meste kjente titler. Det er en film som vanskelig lar seg beskrive i korte trekk, siden den rommer så mye. Den er en kjærlighetshistorie, en film om Berlin og om Tysklands historie. Men den er også en filosofisk fundering over livet og døden, en ambisiøs film som tar opp de store spørsmål – uten å bli pretensiøs.

34 CINEMATEKET 6 | 2015

CINEMATEKET

HUSTRUER Anja Breien side 50 [L] THE BREAKFAST CLUB John Hughes side 64 [T] ORIONS BELTE Ola Solum side 50 [L] ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [T]

action side 50 [L]

nye tendenser side 50 [L]

TORSDAG 22. OKTOBER 1800 Filmhistoriekurs: NORSK FILMHISTORIE: Ungdomsfilm og

ONSDAG 21. OKTOBER 1800 SIRKELEN Jafar Panahi side 43 [L] 1800 TILBAKE TIL FREMTIDEN Robert Zemeckis side 56 [T] 2000 SHADOW OF THE VAMPIRE E. Elias Merhige side 27 [L] 2030 TILBAKE TIL FREMTIDEN II Robert Zemeckis side 56 [T]

TIRSDAG 20. OKTOBER 1800 THE WAITING ROOM Peter Nicks side 65 [L] 1900 SPEILET Jafar Panahi side 43 [T] 2000 FROM CALIGARI TO HITLER Rüdiger Suchsland side 23 [L] 2100 LIDENSKAPENS VINGER Wim Wenders side 34 [T]

FREDAG 9. OKTOBER – SØNDAG 18. OKTOBER FILM FRA SØR: Se eget program. www.filmfrasor.no

Agnieszka Holland side 48 [T]

TIRSDAG 10. NOVEMBER 1800 SCHLOSS VOGELÖD F.W. Murnau side 26 [L] 1900 WILD GEESE Shirô Toyada side 21 [T] 1930 TROLØS Liv Ullmann side 48 [L] 2100 ALICE I BYENE Wim Wenders side 12 [T]

MANDAG 9. NOVEMBER 1800 IN DARKNESS - møt regissøren!

SØNDAG 8. NOVEMBER 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: SAFETY LAST [L] 1500 THE FENCER Klaus Härö side 53 [T] 1600 PHANTOM F.W. Murnau side 26 [L] 1700 PEACE TO US IN OUR DREAMS Šarunas Bartas side 53 [T] 1815 THE WICKER MAN Robin Hardy side 63 [L] 1900 Mestermøte: LIV ULLMANN OG AGNIESZKA HOLLAND side 48 [T] 2000 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L]

LØRDAG 7. NOVEMBER 1300 Barnas cinematek: WALLACE & GROMIT OG VARULVKANINENS FORBANNELSE [T] 1300 1944 Elmo Nüganen side 53 [L] 1500 Barnas cinematek: THE SECRET OF KELLS Tomm Moore [T] 1530 ESCAPING RIGA Davis Simanis jr. side 53 [L] 1700 THE LESSON Andris Gauja side 53 [L] 1900 THE SUMMER OF SANGAILE Alante Kavaite side 53 [T]

ONSDAG 7. OKTOBER 1830 THE BREAKFAST CLUB John Hughes side 64 [L] 2000 MAMMA Xavier Dolan side 68 [T] 2030 ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [L]

TORSDAG 8. OKTOBER 1830 Design & arkitektur: THE WAITING ROOM P. Nicks side 65 [L] 1900 CLUELESS Amy Heckerling side 68 [T] 2045 PAN Harald Schwenzen side 62 [L] 2100 ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [T]

FREDAG 6. NOVEMBER 1800 Rock Noir: CLERKS Kevin Smith side 39 [L] 1830 LATE SPRING Yasujirô Ozu side 20 [T] 2000 Rock Noir: HEDWIG & THE ANGRY INCH J. C. Mitchell side 39 [L] 2030 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [T]

ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [L] THE BREAKFAST CLUB John Hughes side 64 [T] DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 31 [L] TROLL I ESKE Overraskelse! side 70 [T]

TORSDAG 5. NOVEMBER 1800 Norsk eliteserie: KANARIFUGLEN Pål Bang-Hansen side 33 [L] 1900 THE WICKER MAN Robin Hardy side 63 [T] 2030 PHANTOM F.W. Murnau side 26 [L] 2100 FLOATING WEEDS Yasujirô Ozu side 20 [T]

ONSDAG 4. NOVEMBER 1800 GENERALEN Buster Keaton & Clyde Bruckman side 62 [L] 2000 ALICE I BYENE Wim Wenders side 12 [L] 2100 MERU Jimmy Chin & Elizabeth Chai Vesarhelyi side 57 [T]

Wim Wenders side 12 [L]

2030 MÅLMANNENS ANGST VED STRAFFESPARKMERKET

Mizoguchi side 20 [T]

1830 SCHLOSS VOGELÖD F.W. Murnau side 26 [L] 1900 THE STORY OF THE LATE CHRYSANTHEMUMS Kenji

Foredrag ved Dick Stegewerns side 16 [T]

TIRSDAG 3. NOVEMBER 1800 Åpning: TRAGISK KJÆRLIGHET I JAPANSK FILM

SØNDAG 1. NOVEMBER 1530 Barnas cinematek: WALLACE & GROMIT OG VARULVKANINENS FORBANNELSE Nick Park [L] 1600 Barnas cinematek: OLE BRUMMS HEFFALOMP HALLOWEEN [T] 1800 DOUGLAS Pål Bang-Hansen side 31 [L] 1900 GENERALEN Buster Keaton & Clyde Bruckman side 62 [T] 2000 FROM CALIGARI TO HITLER Rüdiger Suchsland side 23 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 70 [T]

TIRSDAG 6. OKTOBER 1830 Filmsalongen: KRONPRINSEN Pål Bang-Hansen side 47 [L] 1900 CLUELESS Amy Heckerling side 68 [T] 2045 MAMMA Xavier Dolan side 68 [L] 2100 ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [T]

1800 1900 2000 2100

Med innledning og samtale med Emil Stang-Lund og Anneke von der Lippe

SØNDAG 4. OKTOBER 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: ONE WEEK + THE SCARECROW Buster Keaton [L] 1530 Wergelandakademiet presenterer: FLAGGERMUSVINGER Emil Stang-Lund side 68 [L]

LØRDAG 3. OKTOBER 1300 Barnas cinematek: KARSTEN OG PETRA BLIR BESTEVENNER [L] 1500 Barnas cinematek: LEGOFILMEN [L] 1700 ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [L]

FREDAG 2. OKTOBER 1830 SKRIFT I SNE Pål Bang-Hansen side 31 [L] 1900 Nordland Kunst- og filmfagskole Diverse side 70 [T] 2030 ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES Kahlil Joseph side 66 [L]

1900 1900 2100 2100

TORSDAG 1. OKTOBER 1800 Filmhistoriekurs: NORSK FILMHISTORIE: Engasjement og

SØNDAG 6. DESEMBER 1400 Barnas cinematek: SMÅEN Charles Chaplin [L] 1600 NORTE - THE END OF HISTORY Lav Diaz side 7 [L] 1830 JULEORATORIET Kjell-Åke Andersson side 68 [T] 2030 TABU: A STORY OF THE SOUTH SEAS F.W. Murnau side 27 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 70 [T]

LØRDAG 5. DESEMBER 1300 Barnas cinematek: HEST ER BEST [L] 1500 Barnas cinematek: BRØDRENE LØVEHJERTE [L] 1700 NORTE - THE END OF HISTORY Lav Diaz side 7 [L]

FREDAG 4. DESEMBER 1800 NORTE - THE END OF HISTORY Lav Diaz side 7 [L] 1800 DER AMERIKANISCHE FREUND Wim Wenders side 13 [T] 2030 LET’S GET LOST Bruce Weber side 64 [T]

TORSDAG 3. DESEMBER 1800 LET’S GET LOST Bruce Weber side 64 [L] 2000 LANGT BORTE, SÅ NÆRE Wim Wenders side 14 [T] 2015 ILLUSJONER Hirokazu Kore-eda side 22 [L]

ONSDAG 2. DESEMBER 1830 THE TRUE COST Andrew Morgan side 65 [L] 1900 NORSK KORT Ny norsk kortfilm side 70 [T] 2030 LANGT BORTE, SÅ NÆRE Wim Wenders side 14 [L] 2100 EDEN Mia Hansen-Løve side 67 [T]

MANDAG 30. NOVEMBER 1800 STELLA POLARIS Knut Erik Jensen side 54 [T]

SØNDAG 29. NOVEMBER 1400 Barnas cinematek: TRILLINGENE FRA BELLEVILLE [L] 1600 ARVEN Anja Breien side 63 [L] 1800 The Dream that Kicks: PHANTOM NEBULA M. Takashi side 59 [L] 1800 MR. TURNER Mike Leigh side 67 [T] 2000 KINGS OF THE ROAD Wim Wenders side 12 [L] 2100 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [T]

LØRDAG 28. NOVEMBER 1300 Barnas cinematek: LASSEMAJA - KAMELEONENS HEVN [L] 1500 Barnas cinematek: BRØDRENE LØVEHJERTE [L]

FREDAG 27. NOVEMBER 1800 BORTREIST PÅ UBESTEMT TID Pål Bang-Hansen side 31 [L] 1830 BUENA VISTA SOCIAL CLUB Wim Wenders side 14 [T] 2000 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L]

TORSDAG 26. NOVEMBER 1800 SUNRISE F.W. Murnau side 27 [T] 1830 ARVEN Anja Breien side 63 [L] 2030 TINGENES TILSTAND Wim Wenders side 13 [L] 2045 TOKYO STORY Yasujiro Ozu side 64 [T]

ONSDAG 25. NOVEMBER 1800 FAUST F.W. Murnau side 34 [L] 2000 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L] 2100 DER AMERIKANISCHE FREUND Wim Wenders side 13 [T]

TIRSDAG 24. NOVEMBER 1800 NORSKE BYGGEKLOSSER Pål Bang-Hansen side 31 [L] 1830 STING OF DEATH Oguri Kôhei side 22 [T] 2000 BUENA VISTA SOCIAL CLUB Wim Wenders side 14 [L] 2045 MR. TURNER Mike Leigh side 67 [T]

CINEMATEKET OKTOBER // NOVEMBER // DESEMBER 2015

CRIMSON GOLD Jafar Panahi side 44 [T] SØNDAGSENGLER Berit Nesheim side 50 [L] LIDENSKAPENS VINGER Wim Wenders side 34 [T] FÅ MEG PÅ, FOR FAEN! Jannicke Systad Jacobsen side 50 [L]

Foredrag ved Kaja Schjerven Mollerin

[L]

SØNDAG 22. NOVEMBER 1400 Barnas cinematek: LASSEMAJA - KAMELEONENS HEVN [L] 1600 FAUST F.W. Murnau side 34 [L] 1800 THE TRUE COST Andrew Morgan side 65 [L] 1900 TINGENES TILSTAND Wim Wenders side 13 [T] 2000 MR. TURNER Mike Leigh side 67 [L] 2115 EDEN Mia Hansen-Løve side 67 [T]

LØRDAG 21. NOVEMBER 1300 Barnas cinematek: WILLIAM OG VILDE KANIN + LILLESØSTER KANIN [L] 1500 Barnas cinematek: TRILLINGENE FRA BELLEVILLE

FREDAG 20. NOVEMBER 1800 AFTER THE SILENCE Vanina Vignal side 61 [L] 1900 CRUEL STORY OF YOUTH Nagisa Ôshima side 21 [T] 2000 THE TREASURE Corneliu Porumboiu side 61 [L] 2100 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [T]

TORSDAG 19. NOVEMBER 1800 Møt Wim Wenders! + KINGS OF THE ROAD W. Wenders side 12 [T] 1830 TOTO AND HIS SISTERS Alexander Nanau side 61 [L] 2030 NY KORTFILM FRA ROMANIA Diverse side 61 [L]

ONSDAG 18. NOVEMBER 1800 THE SECRET OF KELLS Tomm Moore side 49 [L] 1830 ONE FLOOR BELOW Radu Muntean side 61 [T] 2030 THE BUCURESTI EXPERIMENT Tom Wilson side 61 [L] 2100 THE AFFAIR AT AKITSU Kiju Yoshida side 21 [T]

TIRSDAG 17. NOVEMBER 1800 Filmsalongen: DEN TREDJE MANN Carol Reed side 47 [L] 1900 CRUEL STORY OF YOUTH Nagisa Ôshima side 21 [T] 2030 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L] 2100 FALSK BEVEGELSE Wim Wenders side 12 [T]

SØNDAG 15. NOVEMBER 1400 Barnas cinematek: HEKSENE Nicolas Roeg [L] 1800 Stumfilmkonserten: FAUST med musikk av DEL. Murnau side 51 [L] 1900 THE SECRET OF KELLS Tomm Moore side 49 [T] 2000 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L] 2100 TOKYO STORY Yasujiro Ozu side 64 [T]

LØRDAG 14. NOVEMBER 1300 Barnas cinematek: WILLIAM OG VILDE KANIN + LILLESØSTER KANIN [L] 1500 Barnas cinematek: TRILLINGENE FRA BELLEVILLE [L]

Mizoguchi side 20 [T]

FREDAG 13. NOVEMBER 1800 DEN BRENNENDE ÅKEREN F.W. Murnau side 27 [L] 1900 FALSK BEVEGELSE Wim Wenders side 12 [T] 2000 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L] 2100 THE STORY OF THE LATE CHRYSANTHEMUMS Kenji

1800 TOKYO STORY Yasujiro Ozu side 64 [L] 2000 THE WICKER MAN Robin Hardy side 63 [L] 2100 LATE SPRING Yasujirô Ozu side 20 [T]

TORSDAG 12. NOVEMBER 1800 Film og psykoanalyse: BYENS LYS Charles Chaplin side 57 [T]

Kinoshita side 21 [T]

ONSDAG 11. NOVEMBER 1800 DEN BRENNENDE ÅKEREN F.W. Murnau side 27 [L] 2000 THE FORBIDDEN ROOM Guy Maddin side 6 [L] 2100 SHE WAS LIKE A WILD CHRYSANTHEMUM Keisuke

SØNDAG 20. DESEMBER 1400 Barnas cinematek: REISEN TIL JULESTJERNEN [L] 1600 NORSKE BYGGEKLOSSER Pål Bang-Hansen side 31 [L] 1800 NOSFERATU F.W. Murnau side 26 [L] 1900 SANSENES RIKE Nagisa Oshima side 22 [T] 2000 LA VIE EN ROSE Olivier Dahan side 68 [L] 2100 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra side 62 [T]

LØRDAG 19. DESEMBER 1300 Barnas cinematek: HEST ER BEST [L] 1500 Barnas cinematek: ALENE HJEMME [L] 1700 Edith Piaf 100 år: LA VIE EN ROSE Olivier Dahan side 68 [L]

FREDAG 18. DESEMBER 1800 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra side 62 [T] 1815 KRONPRINSEN Pål Bang-Hansen side 31 [L] 2000 ROCCO OG HANS BRØDRE Luchino Visconti side 63 [L] 2030 TIL VERDENS ENDE Wim Wenders side 14 [T]

TORSDAG 17. DESEMBER 1800 IT’S A WONDERFUL LIFE Frank Capra side 62 [T] 1815 NORTE - THE END OF HISTORY Lav Diaz side 7 [L] 2030 TIL VERDENS ENDE Wim Wenders side 14 [T]

ONSDAG 16. DESEMBER 1800 DEN SISTE MANN F.W. Murnau side 26 [L] 2000 HELVETICA Gary Hustwit side 65 [L]

TIRSDAG 15. DESEMBER 1800 TRE NØTTER TIL ASKEPOTT Václav Vorlicek side 54 [L] 1900 ROCCO OG HANS BRØDRE Luchino Visconti side 63 [T] 2000 SANSENES RIKE Nagisa Oshima side 22 [L]

SØNDAG 13. DESEMBER 1400 Barnas cinematek: ALENE HJEMME [L] 1600 DEN SISTE MANN F.W. Murnau side 26 [L] 1800 The Dream that Kicks: ABSTRACT DREAMS Diverse side 59 [L] 2000 PARIS, TEXAS Wim Wenders side 13 [L] 2100 EDEN Mia Hansen-Løwe side 67 [T]

LØRDAG 12. DESEMBER 1300 Barnas cinematek: REISEN TIL JULESTJERNEN [L] 1500 Barnas cinematek: HEST ER BEST [L]

FREDAG 11. DESEMBER 1800 NORTE - THE END OF HISTORY Lav Diaz side 7 [L] 2100 PINA Wim Wenders side 14 [T]

TORSDAG 10. DESEMBER 1800 HELVETICA Gary Hustwit side 65 [L] 1900 ROCCO OG HANS BRØDRE Luchino Visconti side 63 [T] 2000 PARIS, TEXAS Wim Wenders side 13 [L]

ONSDAG 9. DESEMBER 1800 TABU: A STORY OF THE SOUTH SEAS F.W. Murnau side 27 [L] 2000 LET’S GET LOST Bruce Weber side 64 [L] 2100 ILLUSJONER Hirokazu Kore-eda side 22 [T]

TIRSDAG 8. DESEMBER 1800 Filmsalongen: 1958 Oddvar Bull Tuhus side 47 [L] 1830 JULEORATORIET Kjell-Åke Andersson side 68 [T] 2030 SUNRISE F.W. Murnau side 27 [L] 2100 PINA Wim Wenders side 14 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil / [BF] Barnas Filmrom.

LØRDAG 31. OKTOBER 1300 Barnas cinematek: WILLIAM OG VILDE KANIN + LILLESØSTER KANIN [L] 1500 Barnas cinematek: HEKSENE [L] 1800 SANGEN FRA HAVET (ORIGINALVERSJON) Moore side 49 [T]

FREDAG 30. OKTOBER 1815 THIS IS NOT A FILM Jafar Panahi side 44 [L] 1900 MR. TURNER Mike Leigh side 67 [T] 2000 NOSFERATU F.W. Murnau side 26 [L]

TORSDAG 29. OKTOBER 1800 GENERALEN Buster Keaton & Clyde Bruckman side 62 [L] 1830 TILBAKE TIL FREMTIDEN Robert Zemeckis side 56 [T] 2000 CLOSED CURTAIN Jafar Panahi side 44 [L] 2045 TILBAKE TIL FREMTIDEN II Robert Zemeckis side 56 [T]

Wim Wenders side 12 [T]

ONSDAG 28. OKTOBER 1800 SKRIFT I SNE Pål Bang-Hansen side 31 [L] 1900 NORSK KORT Ny norsk kortfilm side 70 [T] 2000 SHADOW OF THE VAMPIRE E. Elias Merhige side 27 [L] 2100 MÅLMANNENS ANGST VED STRAFFESPARKMERKET

TIRSDAG 27. OKTOBER 1800 SIRKELEN Jafar Panahi side 43 [L] 1800 MERU Jimmy Chin & Elizabeth Chai Vesarhelyi side 57 [T] 2000 FROM CALIGARI TO HITLER Rüdiger Suchsland side 23 [L] 2100 LIDENSKAPENS VINGER Wim Wenders side 34 [T]

MANDAG 26. OKTOBER 1900 NORTHERN LIGHTS: A MAGIC EXPERIENCE Pål Brekke side 66 [T]

SØNDAG 25. OKTOBER 1400 Barnas cinematek: THE SECRET OF KELLS [L] 1400 Nordisk filmhelg: GENTLEMEN Mikael Marcimain side 55 [T] 1600 SPEILET Jafar Panahi side 43 [L] 1700 Nordisk filmhelg: THEY HAVE ESCAPED Valkeapää side 55 [T] 1800 The Dream that Kicks: THE THOUGHTS THAT ONCE WE HAD Thom Andersen side 59 [L] 2000 Nordisk filmhelg: MOT NATUREN Ole Giæver side 55 [T] 2015 LIDENSKAPENS VINGER Wim Wenders side 34 [L]

LØRDAG 24. OKTOBER 1300 Barnas cinematek: LASSEMAJA - KAMELEONENS HEVN [L] 1400 Nordisk filmhelg: STILLE HJERTE Bille August side 55 [T] 1500 Barnas cinematek: KARSTEN OG PETRA BLIR BESTEVENNER [L] 1800 Nordisk filmhelg: VIRGIN MOUNTAIN Dagur Kari side 55 [T]

FREDAG 23. OKTOBER 1800 SPEILET Jafar Panahi side 43 [L] 1830 TILBAKE TIL FREMTIDEN Robert Zemeckis side 56 [T] 2000 LIDENSKAPENS VINGER Wim Wenders side 34 [L] 2100 TILBAKE TIL FREMTIDEN II Robert Zemeckis side 56 [T]

1830 1900 2030 2100

06.11 ROCK NOIR

ROCK r i o N Rock Noir er Cinematekets egen rock ‘n’ roll-kino, der Truls Mollerin i hver programperiode byr på nøye utvalgte titler. PRIS FOR ROCK NOIR DOUBLE BILL: KR. 80/100

CLERKS

HEDWIG AND THE ANGRY INCH

USA 1994, REGI: KEVIN SMITH

CANADA 2001, REGI: JOHN CAMERON MITCHELL

MED: BRIAN O’HALLORAN, JEFF ANDERSON, MARILYN GHIGLIOTTI, LISA SPOONAUER

MED: JOHN CAMERON MITCHELL, ANDREA MARTIN, MICHAEL PITT

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 32MIN, A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 28MIN, A: 12 ÅR

FRE 6. NOV KL. 18.00

FRE 6. NOV KL. 20.00

Det er hardt å være butikkekspeditør. Dette vet Dante Hicks alt om. Det kommer inn kunder. Og slitsomme ekspeditører fra videosjappa ved siden av. Og en dag topper det hele seg da han ser i avisa at eks-kjæresten, som han ennå ikke har klart å glemme, skal gifte seg. Budsjettet var på snaue 27.000 dollar, set-et var regissør Kevin Smiths faktiske arbeidsplass og kompisene hans stilte opp som skuespillere. Overraskelsen var derfor stor, både blant publikum og produksjonsstab, da Clerks vant Prix de la Jeunesse under kritikeruka i Cannes i 1994. En pratsom og sitatvennlig hyllest til slackerkulturen, som klart fortjener et gjensyn.

Hedwig and the Angry Inch er en perle av en glamrockmusikal, som startet off-Broadway i 1998 og så vokste til et kultfenomen, denne filmen og et populært Broadwayshow. Dragqueenen Hedwig og hennes band The Angry Inch spiller på uanselige små scener samtidig som de prøver å finne rockestjernen Tommy, som har rappet noe som tilhører Hedwig. Parallelt med jakten, forteller sangene til Hedwig oss historien om hennes liv, om oppveksten som gutt i Øst-Tyskland, forelskelsen i en amerikanske soldat, en kjønnsskifteoperasjon og en vei over til Vesten, og rekken av skuffelser som skulle lede henne frem til mikrofonen. CINEMATEKET 6 | 2015 39

FILM FRA SØR 08.10 – 18.10

Et kvart århundre med Film fra sør

Med over 2000 filmer presentert på festivalen gjennom 25 år, og nærmere 50 filmer innkjøpt for visning på kino og tv gjennom 15 år, kan Film fra Sør klappe seg selv på skulderen. Festivalen har bidratt til et større mangfold, og viktigst av alt – nådd et stort og bredt publikum. Interessen blant Oslos innbyggere blir større for

hver festivalgjennomføring, i fjor var 70 av festivalens visninger helt utsolgt. Vi ønsker velkommen til årets jubileumsfestival, og håper å få alle byens filmelskere med på den veien vi nå bygger for fremtiden i landets filmhovedstad. Vi ses på Film fra Sør 8. - 18. oktober! Følg med på www.filmfrasor.no for nyheter.

CHASUKE’S JOURNEY

EMBRACE OF THE SERPENT

TIMBUKTU

TEN NO CHASUKE, JAPAN 2015, REGI: SABU

COLOMBIA/VENEZUELA/ARGENTINA 2015, REGI: CIRO GUERRA

MAURITIUS/FRANKRIKE 2014, REGI: ABDERRAHMANE SISSAKO

MED: KEN’ICHI MATSUYAMA, ITO OHNO, REN ÔSUGI

SPANSK, PORTUGISISK TYSK TALE MM, ENGELSK TEKST

FRANSK OG ARABISK MM TALE, NORSK TEKST

JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 46MIN, A: 12 ÅR

DCP, 2T 5MIN, A: 12 ÅR

DCP, 1T 37MIN, A: 15 ÅR

FRE 9. OKT KL. 18.00, LØR 17. OKT KL. 20.30

ONS 14. OKT KL. 19.30 – MØT REGISSØR CIRO GUERRA

TIR 13. OKT KL. 20.00 - MØT REGISSØR

Chasuke har ansvar for teservering for manusforfatterenglene i himmelen, de som forfatter livshistoriene til menneskene på jorda. Han får vite at det er skjebnebestemt at jordboeren Yuri skal bli påkjørt og drept, og drar ned til jorda for å redde henne. På jorda blir Chasuke en særdeles motvillig messiasfigur når det oppdages at han har helbredende evner. Chasuke’s Journey er et visuelt fyrverkeri hvor regissør SABU må ha hentet inspirasjon fra alt fra Matrix til Wong Kar-wais Fallen Angels.

To antropologer, Theodor Koch-Grünberg og Richard Schultes, fulgte under to ulike ekspedisjoner samme vei i Amazonas og ble ledet av samme guide, sjamanen Karamakate. Målet var å finne yakruna, en hellig plante med uante evner. Ferden er fylt med poesi, barbari og magi. Og mens Grünberg skal ha skrevet i sine dagbøker at Amazonas er for vakkert til å beskrives med ord, tar regissør Ciro Guerra naturens skjønnhet til nye høyder i oppslukende sort-hvittpanoramaer av ferden gjennom regnskogen.

ABDERRAHMANE SISSAKO

40 CINEMATEKET 6 | 2015

Jihadister kupper den maliske ørkenbyen Timbuktu. Innbyggerne må forholde seg til nye lover og regler. Byen overvåkes av menn med kalasjnikover. Dette fører til konflikter med lokalbefolkningen, men Timbuktu-folket finner kreative måter å trosse ekstremistene på! Timbuktu er inspirert av hva som skjedde da islamister tok over Timbuktu i 2012. Regissør Sissako gir et sarkastisk, men menneskelig blikk på de religiøse ekstremistene og deres dobbeltmoral.

08.10 – 18.10 FILM FRA SØR

THE ASSASSIN TAIWAN/KINA/FRANKRIKE 2015 REGI: HOU HSIAO-HSIEN MED: QI SHU, CHEN CHANG, SATOSHI TSUMABUKI

CEMETERY OF SPLENDOUR

MANDARIN TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 45MIN, A: 12 ÅR

THAILAND/STORBRITANNIA/FRANKRIKE/TYSKLAND/MALAYSIA/NORGE 2015

MAN 12. OKT KL. 18.00

REGI: APICHATPONG WEERASETHAKUL MED: JENJIRA PONGPAS WIDNER, BANLOP LOMNOI, JARINPATTRA RUEANGRAM THAI TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T 2MIN, A: 9 ÅR

TIR 13. OKT KL. 20.30, TOR 15. OKT KL. 19.30 – MØT REGISSØR APICHATPONG WEERASETHAKUL

Weerasethakul baserer filmane sine delvis på personlege hendingar. Han er her i heimstaden Khon Kaen, Nord-Thailand. Som i Syndromes and a Century (2006) foregår handlinga på eit sjukehus. Soldatar med ein mystisk sovesjukdom blir behandla med lysterapi og sovemaskiner. Jen er frivillig og passar på soldaten Itt. Ho oppdagar ei notatbok og anar at det er ein samanheng med den mystiske sjukdomen og den mytiske staden sjukehuset er bygd på. Filmen er eit magisk og filmatisk dikt som er ei glede å sjå!

Vi befinner oss i Tang-dynastiet i det niende århundret. Nie Yinniang har i en alder av ti år blitt kidnappet av nonnen Jiaxin. Jiaxin har trent henne til å bli en kalkulert leiemorder, men Nie har noen svakheter. Ikke alle oppdrag utføres like målrettet. Hun sendes derfor ut på en reise som skal fungere både som straff og renselsesprosess. The Assassin er en estetisk fullkommen film om kinesisk kampkunst. Sammenligningene med Wong Kar-wais mesterlige eleganse sitter løst, med god grunn.

EL CLUB CHILE 2015, REGI: PABLO LARRAÍN MED: ROBERTO FARÍAS, ANTONIA ZEGERS, ALFREDO CASTRO SPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 38MIN, A: 15 ÅR

REMAKE, REMIX, RIP-OFF: ABOUT COPY CULTURE & TURKISH POP CINEMA

FRE 16. OKT KL. 18.00 – MØT REGISSØR PABLO

TYRKIA/TYSKLAND 2014, REGI: CEM KAYA

LARRAÍN

TYRKISK OG TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 36MIN, A: 15 ÅR

FRE 16. OKT KL. 21.00, LØR 17. OKT KL. 18.00

Velkommen til historien om tyrkisk B-film! Tyrkias filmhistorie er omfattende, og en fellesnevner er en frilynt holdning til internasjonal copyright-lovgivning. Dette førte til en type filmproduksjon med mye «kunstnerisk frihet», med egne versjoner av blant andre Superman, Star Wars, Exorsisten, E.T., Rambo. Særlig to epoker i tyrkisk filmindustri utforskes her, 40-60-tallets kinokultur og 70-90-tallets hjemmevideorevolusjon. Det hele presenteres med en genuin kjærlighet til kildematerialet, som tross sine filmatiske svakheter, er umulig å mislike.

I et lite hus i en chilensk landsby bor fire prester og en nonne. De er plassert i «karantene» av den katolske kirke som bot for sine synder. En ny prest ankommer, og et av hans tidligere ofre dukker opp. Mannen er ustabil, og vil ikke tie om overgrepene. En kirkerepresentant griper inn og går langt for å ivareta Vatikanets gode rykte. El Club vant fortjent Sølvbjørnen på Berlinalen. En svært ubehagelig, men viktig film. CINEMATEKET 6 | 2015 41

JAFAR PANAHI 09.10 – 29.10

PANAHIS PROTEST Jafar Panahi er filmverdenens fremste dissident. Hans trilogi om sin husarrest og yrkesforbud i Iran vil bli stående som et sentralt manifest i både filmens og ytringsfrihetens historie.

vor mange ganger kan Jafar Panahi slippe unna med å føre det iranske regimet bak lyset? Det var ikke bare jeg som lurte på det etter premieren under Berlinalen på hans tredje film med yrkesforbud, Taxi Teheran, som også var laget under radaren i Iran og smuglet ut av landet. Ved siden av This is Not a Film og Closed Curtain har han her utforsket en type filmskaping vi ikke har sett i Vesten siden den østeuropeiske filmens basketak med jernteppet. Men ingen østeuropeisk enkeltregissør kan måle seg med denne trilogien, vi må nesten se til litteraturen for å finne noen som på samme måten 42 CINEMATEKET 6 | 2015

angriper frihetsberøvelsen som den var en unik mulighet. Om det finnes en filmens Solzjenitsyn for vår tid, må det være Panahi. I likhet med den russiske dissidenten har han vært gjennom en kafkaesk runddans med myndighetene som kommer kanskje tydeligst fram i This is Not a Film. Det var filmen han lagde mens han ventet på å få sin anke behandlet i Teheran. Han var dømt til 20 års yrkesforbud og seks års fengsel og måtte inntil videre holde seg i leiligheten. I filmen ser vi venner komme og gå, advokaten ringer ham med gode og dårlige nyheter, og han begynner å fortelle om filmen han gjerne

skulle lagd. Den handler om ei jente som holdes innestengt av foreldrene fordi hun ønsker å ta seg utdanning. Han viser tegninger av storyboard og forklarer utførlig, den innledende nedstemtheten blir avløst av energisk innlevelse. Etter hvert blir Panahi overveldet, kanskje er det identifikasjonen med jenta som tar overhånd, og vi skjønner mer av hva som står på spill: en av vår tids store filmkunstnere, på høyden av karrieren, må ta til takke med å gjenfortelle sitt filmmanus. Ja, det er ingen film han lager, som tittelen This is Not a Film antyder, og for å understreke denne avmakten ser vi fotografen sette ham på plass når Panahi

09.10 – 30.10 JAFAR PANAHI sier «Cut!». Det kan ikke du si, sier han. «Du regisserer jo ikke.» Historien om jenta er en påminnelse om Panahis filmografi før han fikk yrkesforbud og måtte lage film på en annen måte. Som så mange andre profiler i sin generasjon, ble han flasket opp med den lokale poetiske realismen som nestoren Abbas Kiarostami først gjorde kjent utenfor Iran. Han gikk i lære hos Kiarostami og innflytelsen kan ses i mange av hans mest kjente filmer. De kretser ofte rundt jenter og kvinners manøvrering gjennom et ufølsomt samfunn, men i motsetning til Kiarostami, besitter han et mektig våpen presteskapet ikke tolererer: humor. I filmer som Offside viste han oss absurditeten bak regimets sanksjoner mot kvinners deltakelse i samfunnslivet, og kvinne- og barneperspektivet er gjennomgående i de mest kjente filmene hans, fra Sirkelen og Speilet til Den hvite ballongen. Iranske filmskapere har lært seg å se verden gjennom barnas perspektiv, nettopp fordi barnefilmen var den sjangeren de slapp lettest til. Det var der de kunne rendyrke sin variant av antydningens kunst for å slippe unna med mer kompliserte problemstillinger. Men filmskaperne er også selv behandlet som barn av regimet i Iran. På et tidspunkt blir dette formynderiet naturlig nok uutholdelig. De største profilene har derfor valgt å utvandre og/eller lage filmene sine i utlandet. De to største, Kiarostami og Mohsen Makmalbaf, lager for tiden bare film utenfor Iran, mens Bahman Ghobadi og Asgar Fahradi fortsatt ikke har oppgitt hjemlandet helt. Panahi har i likhet med Mohammad Rasoulof (Film brenner ikke) lenge insistert på å ikke forlate landet, slik myndighetene egentlig ønsker. Han vil ikke dra av frykt for å ikke mer kunne vende tilbake. Derfor har han innfunnet seg med sin trengte posisjon, hjemme i leiligheten, i feriehuset og i en drosje, for å skape en trilogi som nå er fullbyrdet med Taxi Teheran, og som åpner Film fra Sør-festivalen. Det er både en protest og et storslagent stykke sorgarbeid. Men det er også heldigvis en langt mer optimistisk film som viser at regissøren ikke har gitt opp, til tross for at yrkesforbudet vedvarer. H Kjetil Lismoen

SPEILET

SIRKELEN

AYNEH, IRAN 1997, REGI: JAFAR PANAHI

DAYEREH

MED: MINA MOHAMMAD KHANI, KAZEM MOJDEHI

IRAN/SVEITS/ITALIA 2000, REGI: JAFAR PANAHI

FARSI TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 35MIN, A: 12 ÅR

MED: MARYIAM PARVIN ALMANI, NARGESS MAMIZADEH,

TIR 20. OKT KL. 19.00, FRE 23. OKT KL. 18.00, SØN

FERESHTEH SADR ORAFAI

25. OKT KL. 16.00

FARSI TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 31MIN, A: 12 ÅR

ONS 21. OKT KL. 18.00, TIR 27. OKT KL. 18.00

Skoledagen er over, men ingen dukker opp for å følge Mina hjem. Med en gipset arm og skolevesken i den andre, kaster førsteklassingen seg alene ut i Teherans bråk, trafikk og kaos for å finne veien på egen hånd. Speilet kan ved første øyekast nesten se ut som en dokumentar, men den leker med publikums idé om realisme og undersøker forholdet mellom filmskaper og film, skuespiller og rollefigur – som når lille Mina plutselig ser i kamera og sier at hun ikke vil være med i filmen mer, og stikker av.

I en episodisk form følger Sirkelen livene til en rekke kvinner i et samtidig Iran. Felles for dem er at de har forbrutt seg mot omgivelsenes forventninger. Panahi skildrer sosiale problemer og den systematiske undertrykkelsen av kvinner i hjemlandet ved hjelp av lange, kompliserte tagninger, og ble belønnet for det med Gulløven i Venezia i 2000.

DEN HVITE BALLONGEN BADONAK-E SEFID, IRAN 1995, REGI: JAFAR PANAHI MED: AIDA MOHAMMADKHANI, MOHSEN KALIFI, FERESETH SADR OFRAI FARSI TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 35MIN, A: ALLE

LØR 17. OKT KL. 13.30, SØN 18. OKT KL. 16.30

Den hvite ballongen var Jafar Panahis debutfilm som ble til etter et nært samarbeid mellom Panahi og Abbas Kiarostami. Panahi arbeidet som regiassistent på Kiarostamis prisbelønte film Under oliventrærne. Da Panahi fortalte Kiarostami en historie som han ønsket å lage en kortfilm av, oppmuntret Kiarostami ham til å lage en langfilm av den i stedet, og bidro selv på manussiden. Lille Razieh ønsker seg en spesiell gullfisk, og klarer med brorens hjelp å mase seg til penger fra sin mor for å kjøpe den. Lykkelig løper hun ut i Teherans travle gater mot dyrebutikken. Det er imidlertid mye spennende å oppleve når man for første gang får gå alene gjennom storbyen. Vel fremme i butikken er pengeseddelen borte. CINEMATEKET 6 | 2015 43

JAFAR PANAHI 09.10 – 30.10

CRIMSON GOLD TALAYE SORGH IRAN 2003, REGI: JAFAR PANAHI MED: HUSSEIN EMADEDDIN, KAMYAR SHEISSI, AZITA RAYEJI, FARSI TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 35MIN, A: 12 ÅR

TAXI TEHERAN

FRE 9. OKT KL. 19.00, ONS 14. OKT KL. 18.00, TOR 22.

TAXI, IRAN 2014, REGI: JAFAR PANAHI

OKT KL. 18.30

MED: JAFAR PANAHI FARSI TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 22MIN, A: 12 ÅR

Crimson Gold starter med et mislykket juvelran, der raneren dreper juveleren før han begår selvmord. Derfra går vi bakover i tid, og blir bedre kjent med pizzabudet Hussein, og årsaken til at en hederlig mann ender opp med å utføre et væpnet ran. Sosiale forskjeller kommer tydelig frem i Crimson Gold, noe som ikke var populært i hjemlandet. Filmen ble da også forbudt i Iran.

FRE 9. OKT KL. 20.30, ONS 14. OKT KL. 20.30

En taxi kjører gjennom Teherans gater. Passasjerer hopper inn og ut av bilen, og av samtaler med hverandre og med taxisjåføren, som raskt avsløres som regissøren Jafar Panahi. I små overlappende episoder skaper møtene med en piratdvd-selger, en lærer, en advokat, en lommetyv, to kvinner med en gullfiskbolle og sjåførens lille niese et kritisk, men humoristisk bilde av Teheran og av Panahis forhold til film. For tredje gang har Panahi trosset forbudet mot å lage film i Iran. Taxi Teheran ble smuglet ut av landet, og vant både Gullbjørnen og kritikerprisen under årets filmfestival i Berlin.

OFFSIDE

THIS IS NOT A FILM

CLOSED CURTAIN

IRAN 2005, REGI: JAFAR PANAHI

IN FILM NIST, IRAN 2011, REGI: JAFAR PANAHI

PARDÉ, IRAN 2013, REGI: JAFAR PANAHI & KAMBOZIYA PARTOVI

MED: SIMA MOBARAKSHAI, SAFAR SAMANDAR, SHAYESTEH IRANI

MED: JAFAR PANAHI, MOTJABA MIRTAHMASB

MED: KAMBOZIYA PARTOVI, MARYAM MOGHADAM

FARSI TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 32MIN, A: ALLE

FARSI TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 15MIN, A: 12 ÅR

FARSI TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 46MIN, A: 12 ÅR

FRE 9. OKT KL. 17.00, SØN 18. OKT KL. 18.30

TOR 15. OKT KL. 17.30, LØR 17. OKT KL. 19.00, FRE

FRE 9. OKT KL. 21.00, MAN 12. OKT KL. 20.30,

30. OKT KL. 18.15

TOR 29. OKT KL. 20.00

I 2010 slo iranske myndigheter hardt ned mot Jafar Panahi: Han ble dømt til seks års fengsel, fikk forbud mot å lage film i 20 år, snakke med journalister og reise ut av landet. For Panahi var dette verre enn et fysisk fengsel, og allerede i 2011 var har klar med denne filmen, som er spilt inn hjemme hos ham, og smuglet ut av Iran på en disk som var gjemt i en kake. Filmen, et smertefullt filmessay om film, ble vist i Cannes samme år, der den vant Carrosse d’Or-prisen.

Hunder er skitne, og en trussel mot det islamske felleskapet. Det er derfor filmens navnløse manusforfatter tar med seg hunden sin til et hus ved havet og gjemmer ham bak lukkede gardiner. En natt trenger to mennesker seg inn i huset, og en rekke underlige ting skjer. Mye ved denne filmen forstås best om man kjenner til Panahis situasjon – det er en film som gir et innblikk i sinnet til en kunstner som føler seg invadert og innestengt på samme tid.

I Iran får ikke kvinner gå på fotballkamp. I Offside følger vi seks kvinner som ikler seg mannsklær for å se VM-kvalifiseringskampen mellom Iran og Bahrain. Alle blir stoppet og arrestert, og i stedet for å se kampen, må de få den referert av fangevokteren. Offside bruker enkle filmatiske virkemidler, og alle skuespillerne er amatører. Slik får filmen et dokumentarisk preg, som gir den ekstra slagkraft i sin kritikk av Irans styresett og behandling av kvinner. Filmen vant Sølvbjørnen i Berlin i 2005. 44 CINEMATEKET 6 | 2015

10.10 – 11.10 MANGAPOLIS

MARNIE – MIN HEMMELIGE VENNINNE JAPAN 2014 REGI: HIROMASA YONEBAYASHI

Mangapolis EpiCon er Film fra Sør-festivalens dypdykk i nerdete populærkultur! I år utvides konseptet med en todagers minifestival på Filmens Hus fra 10. til 11. oktober, under selve moderskipet Film fra Sør. Helhusarrangementet Mangapolis EpiCon blir en tettpakket convention for alle som liker anime, fantasy, sci/fi, gaming, tegneserier, cosplay, med mer! Hovedfokuset vil som før ligge på film, og mye stammer fra anime-hjemlandet Japan, men vi åpner for aktiviteter innen alskens fantastiske popkulturelle uttrykk med stands og aktivite-

ter – både for store og små. I år feires også 30-åringen Studio Ghibli, og det blir servert et utvalg av deres beste filmer. Dessuten vises et knippe rykende fersk anime og noen klassikere! Velkommen til et nytt univers, dette blir gøy!

JAPANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 43MIN, A: 9 ÅR

LØR 10. OKT KL. 17.30

Melankolsk anime i det som er antageligvis er Studio Ghiblis siste film! 12-åringen Anna bor hos tanten Yoriko. Da Anna får et astmaanfall, sendes hun til kysten av legen. Vel fremme ser Anna et hus over fjorden. Der treffer hun Marnie, som er mye alene, siden de rike foreldrene hennes ofte er bortreist. Neste dag drar Anna tilbake. Huset er tomt. Var det en drøm? En verdig Ghibli-avslutning som skiller seg ut ved å ha færre fantasy-elementer og et mysterieplot av mer psykologisk art.

MISS HOKUSAI

THE CASE OF HANA AND ALICE

POKEMON 2 - DEN ENES KRAFT

JAPAN 2015, REGI: KEIICHI HARA

JAPAN 2015, REGI: SHUNJI IWAI

JAPAN 1999, REGI: KUNIHIKO YUYUMA

JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 30MIN, A: 9 ÅR

JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, HD CAM, 1T 40MIN, A: 12 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 24MIN, A: 6 ÅR

LØR 10. OKT KL. 16.00, SØN 11. OKT KL. 21.30

LØR 10. OKT KL. 20.00

LØR 10. OKT KL. 15.00, SØN 11. OKT KL. 16.30, SØN 18. OKT KL. 14.30

De fleste har sett bildet av den japanske mesteren Katsushika Hokusai, av bølgen i ferd med å sluke en fiskebåt, med Fuji-fjellet tronende i bakgrunnen. Hans datter, Oui Katsushika, er mindre kjent. I mange år var hun hans assistent og lærling, og står trolig bak en rekke av verkene som er kreditert hennes far. Miss Hokusai er historien om en ung dame i skyggen av sin kunstnerisk briljante, men ustabile far. I kunsthistorien er hun en notis, men her blir hun et menneske.

Denne animasjonsfilmen om skolejentene Hana og Alice byr på en forsvinningssak, et mulig mord og okkulte seremonier. Filmen har mer til felles med Studio Ghiblis Ocean Waves enn animesjangerens heseblesende grep. Animasjonen er interessant, perspektiver, dynamikk og utsnitt tydeliggjør at regissør Shunji Iwais bakgrunn innen spillefilm lar ham tilføre mye nytt. Iwai har vist at han behersker flere sjangere, med en filmografi som spenner fra sci/fi, drama, horror til dokumentar – og nå også anime.

Den onde pokémonsamleren Lawrence III sitter i sitt svevende fort med skumle planer. Dersom han kan kontrollere de tre mektige pokémonene ArticUNO (is), ZapDOS (lyn) og MolTRES (ild), kan han lokke frem sjøbeistet Lugia. Hans ønske om kontroll over elementene har skapt forstyrrelser i den økologiske balansen på Orange Islands. Noen må stoppe galskapen, og lokalbefolkningen på øygruppen vender seg mot vår mann Ash, som blir utpekt som «Den utvalgte». CINEMATEKET 6 | 2015 45

FILMSALONGEN

Skandaler og filmfryd i bakspeilet Per Haddal har plukket frem noen nye filmperler og gleder seg til å presentere dem til deg. Dessuten får han besøk av Oddvar Bull Tuhus i Filmsalongen.

et er fristende å undres over at Pål Bang-Hansens karriere som regissør tok så brått slutt, med Kronprinsen fra 1979. Det er umulig å slå noe bastant fast, om det for eksempel skulle ha vært noen som hadde snakket sammen på bakrommet. Eller om det gjaldt den norske berøringsangsten overfor det kontroversielle. Det ble endel rabalder rundt den vågale Kronprinsen. Noe av det hadde med personvernspørsmål å gjøre. Men det lot seg takle. Verre var det vel at den frodige tv-personligheten satt inne med mye kunnskap om irrgangene i partihovedkvarteret på

46 CINEMATEKET 6 | 2015

Youngstorget. Han vokste opp i en arbeiderparti-familie i Husebygrenda, og hadde vært journalist og filmkritiker i Arbeiderbladet, etter filmstudiene i Roma. Kronprinsen ble Bang-Hansens sjette og siste spillefilm. I alle år etterpå søkte han om støtte, leverte det ene filmmanuset etter det andre. Fikk ofte betalt for det. Men film ble det aldri. Hvilket er nesten påfallende, synes vi som var hans filmformidlingskolleger og etter hvert nære venner. Han ble neppe en dårligere skribent med årene. Sansen for aktualiteten ble ikke uskarpere. Kravet til at fakta skulle stemme, forsvant ikke. Han var en kompromissløs realist. Selv hans satirer

var faktabaserte. Ornamentene ble få, han var funkis i sin stil og tilnærming. Og hadde man idealer, skulle de følges. Ærlighet var den fremste dyd. I Kronprinsen kommer mennesker i gåtefull klemme som følge av politikkens lunefulle spill. Det skjer også i Carol Reeds Den tredje mann (1949), blant filmhistoriens mest vitale publikumsverk. Var det en film fra etterkrigsårene som skaffet seg ekstra aura, var det Den tredje mann. Den traff tidstonen og stemningsleiet, ikke bare fordi den hadde den suggerrende sitarmusikken som en hel generasjon eide i bakhodet, i evig beredskap. Ikke bare fordi den eksellerte med film noirs

FILMSALONGEN fremste virkemidler. Men fordi den var en spennende historie med mange lag. Og mange skjebner som dukket frem fra den annen verdenskrigs skygger og ruiner. Wien var den perfekte kulisse. Pluss at den britiske litteraturstjernen og manusforfatteren Graham Greenes fikk fremmet sin kritiske holdning overfor amerikanere enda en gang. Pluss altså den mystiske Orson Welles-figuren med sin svartebørsskandale. Den som ikke har sett Den tredje mann er nesten skandalisert som kinogjenger. Dessuten: Nå feirer vi hundreåret for at Welles ble født. Og det med en av hans mange ikoniske roller. Oddvar Bull Tuhus er en viktig aktør i norske media. Film (regissør, manusforfatter, produsent), administrativt i filmselskaper, fjernsyn, radio, foreningsliv, konsulentvirksomhet. Vi feirer hans 75-årsdag (14. desember) med en samtale i Filmsalongen på forskudd, den 1. desember. Så viser vi hans populære 1958. Bull Tuhus har en opusliste som varieres via ulike stilarter og temakretser. Han var med på manuset til Anja Breiens Arven som ble tatt ut til Cannes-festivalens hovedkonkurranse i 1979. Selv ble han valgt til en annen av mønstringene i Cannes med den dokumentarisk anstrøkne og høyst flammende Streik!. Noen setter relasjonsdramaet fra et fyr i havgapet, Maria Maruskja, høyest blant hans regisigneringer. Andre vil trives best med ungdomstrilogien. Den tok en del preg av amerikansk ungdomskulturs innmarsj i Norge. Det gjaldt ikke minst den lyse retrostudien fra 1980, 1958. Senere kom Fifty Fifty og Hockeyfeber. Tiden er kommet til et blikk i bakspeilet på Bull Tuhus-filmene og ikke minst hans 1958. Og i motsetning til de to andre Filmsalong-verkene i høstsesongen, har den ikke snev av skandale. Men med mye filmfryd om et fjernt tiårs hverdagsliv blant mer og mindre sympatiske yngre i det østlige Oslo. H Per Haddal

1958

KRONPRINSEN

NORGE 1980, REGI: ODDVAR BULL TUHUS

NORGE 1979, REGI: PÅL BANG-HANSEN

MED: CECILIE HOLTER, RUNE DYBEDAHL, ANDERS VOLLE

MED: BJØRN SUNDQUIST, REIDUN NORTVEDT, TRINI LUND

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 37MIN, A: 15 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 36MIN, A: 12 ÅR

TIR 8. DES KL. 18.00

TIR 6. OKT KL. 18.30

Med Oddvar Bull Tuhus som kjentmann, tegnes i 1980 et innforstått gruppebilde av 1950-tallets «Sinsen-gjengen». Det er forelsket fylt av tiårets autentiske og amerikanske markører, mellom hverdag på Oslo øst og mer eggende impulser fra for eksempel Elvis og James Dean. Mellom kjedsomhet og eventyrlyst. Tidskoloritten og atmosfæremaleriet gjør 1958 til en sympatisk retro-opplevelse, bedre enn oppfølgerne Fifty Fifty og Hockeyfeber. Per Haddal

Pål Bang-Hansen kjente sosialdemokratiet innenfra. Den kritiske Kronprinsen var hans sjette spillefilm, inspirert av den virkelige historien om AUF-lederen som oppdager at CIA har subsidiert organisasjonen. Intrigene får en tragisk utgang for ham. Det brysomme verket med krav om åpen ærlighet er tilspisset brukskunst, i jordnær stil. Bjørn Sundquist som AUF-lederen fikk Filmkritikerprisen for sin første filmrolle. Per Haddal

DEN TREDJE MANN THE THIRD MAN, STORBRITANNIA 1949, REGI: CAROL REED MED: JOSEPH COTTEN, ALIDA VALLI, ORSON WELLES, TREVOR HOWARD ENGELSK TALE, NORSK TEKST. 35MM, 1T 43MIN, A: 12 ÅR

TIR 17. NOV KL. 18.00

Den tredje mann med sitar-musikken fenget flott i flere tiår etter krigen. Et ekspresjonistisk filmspråk med skjeve vinkler og overnaturlig lange skygger ga et atmosfæremettet tidsbilde. Wien var krigstrett, preget av bombekratre, svartebørshandel og stinkende korrupsjon. Menneskejakt i kloakkene ble en naturlig metafor. Bak det suggererende mesterverket sto manusforfatter Graham Greene og regissør Carol Reed. Orson Welles (den gåtefulle Harry Lime) gjorde en prestasjon i særklasse. Bra å hente frem til hundreåret for hans fødsel. Per Haddal CINEMATEKET 6 | 2015 47

MESTERMØTE

En samtale om film I perioden 8. til 9. november, arrangerer Voksenåsen Kultursenter i samarbeid med Finsk-norsk kulturinstitutt, Sveriges ambassade i Oslo, Svenska Filminstitutet, med støtte fra Nordisk Kulturfond, Nordisk Film & TV Fond og Fritt Ord, seminaret «Kvinner i nordisk film». Seminaret ønsker å se nærmere på hvorfor det fortsatt er en manglende kjønnsbalanse i nordisk film – til tross for foregangsmodeller, gode filmskoler og støtteordninger. I forbindelse med seminaret kommer Liv Ullmann og Agnieszka Holland til Cinemateket søndag 8. november for et mestermøte. Samtalen mellom dem ledes av prosjektleder Jannike Åhlund fra Svenska Filminstitutet.

For mer informasjon om seminaret: http://voksenaasen.no/nyheter/77-programkalender/nordisk-film

IN DARKNESS

TROLØS

POLEN/CANADA/TYSKLAND 2011, REGI: AGNIESZKA HOLLAND

SVERIGE 2000, REGI: LIV ULLMANN

MED: ROBERT WIECKIEWICZ, BENNO FÜRMANN, AGNIESZKA GROCHOWSKA

MED: LENA ENDRE, ERLAND JOSEPHSON, KRISTER HENRIKSSON, THOMAS HANZON

POLSK, TYSK OG JIDDISH TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T 23MIN, A: 15 ÅR

SVENSK OG FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 35MIN, A: 15 ÅR

MAN 9. NOV KL. 18.00 - MØT REGISSØR AGNIESZKA HOLLAND

TIR 10. NOV KL. 19.30

Mørket som tittelen på Agnieszka Hollands film henspiller på, er det som råder i kloakken der en gruppe jøder holdes skjult. Samtidig spiller det på mørket som alle hemmeligheter hviler i. Socha har en slik hemmelighet, for det er han som har gjemt jødene og passer på dem. En svært risikabel operasjon, og til å begynne med får Socha betaling for det han gjør. Men over tid blir det noe annet enn forretninger. In Darkness ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. «An extraordinary work of art that brings us closer to the reality of the Holocaust than we will be comfortable going. » – Timothy Snider, The New Yorker.

Troløs varLiv Ullmanns fjerde film som regissør, og det var andre gang hun tolket et manus av Ingmar Bergman (det første var Enskilda samtal). Marianne er skuespiller og gift med dirigenten Markus, og sammen har de en datter. Så innleder Marianne et forhold til regissørvennen David. Konsekvensene av forholdet blir fortalt i ettertid av Marianne til den eldre kunstneren Bergman, som jobber med et manus om utroskap. «This is an unanswerably powerful film – a film for intelligent grown-ups.» – Peter Bradshaw, The Guardian.

48 CINEMATEKET 6 | 2015

TOMM MOORE

Ung animasjonsmester Irland har lenge skjult en animert skattkiste som verden foreløpig ikke helt har rukket å oppdage, men studioet Cartoon Saloon, med regissør Tomm Moore i front, er et friskt og særegent tilskudd til tegnefilmens verden. Først kom den Oscarnominerte debuten The Secret of Kells, og nå den lenge etterlengtede, og nok igjen Oscarnominerte Sangen fra havet. Med sin friske og særegent flate, visuelle stil – freidig perspektivignorerende og delvis inspirert av illustrasjonene i den virkelige Kellsboken – og historier som treffer såvel hode som

hjerte, er Moore og Cartoon Saloon på verdig vis i ferd med å fylle det mulige tomrommet etter Studio Ghibli. Den klassiske, håndtegnede animasjonstradisjonen lever fortsatt videre – i Irland! Geir Friestad VISNINGENE ER ARRANGERT I SAMARBEID MED DET IRSKE FILMINSTITUTTET, IRLANDS AMBASSADE OG ARTHAUS.

THE SECRET OF KELLS

SANGEN FRA HAVET (ORIGINALVERSJON)

IRLAND/FRANKRIKE/BELGIA 2009

SONG OF THE SEA

REGI: TOMM MOORE & NORA TWOMEY

IRLAND/DANMARK/BELGIA/LUXEMBOURG/FRANKRIKE 2014

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 15MIN, A: 6 ÅR

REGI: TOMM MOORE

SØN 25. OKT KL. 14.00, LØR 7. NOV KL. 15.00, SØN 15. NOV KL. 19.00, ONS 18.

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 33MIN

NOV KL. 18.00

LØR 31. OKT KL. 18.00

12-åringen Brendan går i lære hos abbeden i klosteret til et forblåst fort i Irland på slutten av 700-tallet. Det er farefulle tider, vikingene har allerede raidet klosteret på øya Iona, og nå står Kells for tur. Istedenfor å forsterke muren som skal holde vikingene ute, er Brendan mer nysgjerrig på en uferdig bok som ligger gjemt inne i klosterets scriptorium. «The Book of Kells» kan visstnok omgjøre mørket til lyset. «With its jewel-bright colors and intricate use of lines, the result is absolutely luscious to behold.» – Leslie Felperin, Variety.

I likhet med The Secret of Kells, ble også Sangen fra havet Oscarnominert. Filmen tar utgangspunkt i de keltiske sagnene om selkies – hamskiftende skapninger som er halvt menneske, halvt sel – og lar mytene møte den moderne verden. Eventyret starter den dagen lille Saoirse finner en skjellfløyte – en fløyte som viser seg å være nøkkelen til den avdøde morens mystiske fortid, og Saoirses egen fremtid… Vises denne kvelden i originalversjonen. CINEMATEKET 6 | 2015 49

FILMHISTORIEKURS 01.10 – 22.10

HUSTRUER NORGE 1975, REGI: ANJA BREIEN MED: ANNE MARIE OTTERSEN, KATJA MEDBØE, HELGE JORDAL NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 23MIN; A: 9 ÅR

TOR 1. OKT: FOREDRAG KL. 18.00, FILM KL. 19.00

Dypdykk i filmhistorien I samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har vi gleden av å invitere til en ny runde med de populære kursene i filmhistorie. På disse kursene holder professor Ove Solum og universitetslektor Jon Inge Faldalen forelesninger om vesentlige filmer, epoker og retninger i filmens historie, kombinert med visninger av relevante filmer. Foredragene starter kl. 18.00 og er gratis,

men husk at du må sikre deg en plassbillett, enten via billettluken eller på nett mot et lite gebyr på kr. 5. Deretter vises første film kl. 19.00 og andre film kl. 21.00. Det er vanlig billetsalg til filmene.

Da Hustruer kom, kunne man lese i programbladet: «Hva om det ble god tone at jenter begynte å oppfatte menn som pyntedokker og fornøyelsesobjekter?» Ideen til filmen fikk Anja Breien da hun så John Cassavetes Husbands (1970), der tre menn havner på rangel. Her møter du Heidrun, Kaja og Mie, tre voksne venninner fra skoledagene, som har truffet hverandre igjen på en gjenforeningsfest. Festen er over, men jentene fortsetter feiringen. De tar seg en tur på byen, mens de lar hjem og familie seile sin egen sjø.

ORIONS BELTE

SØNDAGSENGLER

FÅ MEG PÅ, FOR FAEN!

NORGE 1985, REGI: OLA SOLUM

NORGE 1996, REGI: BERIT NESHEIM

NORGE 2011, REGI: JANNICKE SYSTAD JACOBSEN

MED: HELGE JORDAL, SVERRE ANKER OUSDAL

MED: MARIE THEISEN, BJØRN SUNDQUIST, HILDEGUNN RIISE

MED: MALIN BJØRHOVDE, HELENE BERGSHOLM

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 43MIN, A: 12 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 43MIN; A: 12 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 16MIN, A: 12 ÅR

TOR 1. OKT KL. 21.00 - FOREDRAG FØR FILMEN

TOR 22. OKT: FOREDRAG KL. 18.00, FILM KL. 19.00

TOR 22. OKT KL. 21.00 - FOREDRAG FØR FILMEN

På Svalbard tjener Tom, Lars og Sverre til livets opphold gjennom fraktoppdrag de påtar seg med rustholken Sandy Hook, en geskjeft som de driver på begge sider av loven. Men når de ser noe de ikke skulle ha sett, vikles de inn i et politisk og dødelig maktspill. Denne norske actionfilmen byr på en lang rekke adrenalinfremkallende sekvenser og mengder av fantastiske locations, glimrende festet til film av filmfotograf Harald Paalgaard.

Berit Nesheim leverte en rekke oppvekstskildringer på 90-tallet: Frida – med hjertet i hånden, Høyere enn himmelen, og Søndagsengler, som kanskje er den beste av de tre og som også ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Maria vokser opp i en streng prestefamilie på 50-tallet, en tid preget av rock’n’roll og forsiktig ungdomsopprør. Et bilde av Norge på midten av forrige århundre, men også en skildring av frihetsfølelsen og smerten det å bli voksen fører med seg.

Jannicke Systad Jacobsens spillefilmdebut, basert på Olaug Nilssens roman, er i formen en klassisk high school-film, forflyttet til vestlandsbygden Skoddeheimen. 15 år gamle Alma presser familieøkonomien med utstrakt bruk av telefonsex. Da drømmegutten omsider gjør kur til henne, er det med en uortodoks seksuell handling. Men da Alma forteller til andre hva som har skjedd, fornekter han alt og Alma blir utstøtt. Tilværelsen i Skoddeheimen var knapt til å holde ut i fra før, nå blir det et helt umulig sted å være.

50 CINEMATEKET 6 | 2015

Stumfilmkonserten DEL Denne trioen består av Kjell Runar «Killer» Jenssen, Lasse Marhaug og Per Gisle Galåen. De fleste innspillingene og konsertene deres inkluderer gjestemusikere og på Faust møter du også langtids-nestenmedlem Fredrik Ness Sevendal. DEL er en platesamlers våte drøm, med en lang rekke obskure utgivelser bak seg, som oftest basert på konsertopptak. Dette følger naturlig av deres improviserte stil. Bandet lar ofte sin interesse for film flyte over i musikken og resultatet er musikk med paralleller i både stemning og dramaturgi til filmens verden. Tidligere har bandet gjort musikk til filmer som Vampyr av Carl Th. Dreyer, Café X av Walter Fyrst, Frankenstein av J. S. Dawley, A Page of Madness av Teinosuke Kinugasa, med flere.

Opplev film med levende musikkakkompagnement, akkurat slik stumfilmer ble vist i stumfilmperioden. Denne kvelden er det bandet Del som trakterer instrumentene til visningen av F. W. Murnaus mesterlige Faust. FAUST TYSKLAND 1926, REGI: F. W. MURNAU MED: EMIL JANNINGS, GÖSTA EKMAN, CAMILLA HORN, FRIEDA RICARD STUM, DANSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, 1T 25MIN, A: 12 ÅR

SØN 15. NOV KL. 18.00

Det handler om de helt fundamentale problemene: Kan det strebende mennesket – på tross av sine feilgrep – finne den rette vei, nettopp gjennom sin streben? Denne kampen ble for øvrig ytterligere understreket av den stilsikre og kontrastfylte billedbruken til Murnau og fotografen Carl Hoffman. Faust står uten tvil igjen som et av Murnaus storverker.

CINEMATEKET 6 | 2015 51

BALTISK FILMHELG 07.11 – 08.11

BALTISKE FILMDAGER Velkommen til Cinemateket lørdag 7. og søndag 8. november og to dager fylt med ny baltisk film. Baltiske filmdager arrangeres i samarbeid med Litauisk forening, Kulturlaget Norge-Latvija, Norsk-Estisk forening i Oslo og Foreningen Ø-Zone. En rekke filmer fra Litauen, Latvia og særlig Estland har gjort seg godt bemerket i de siste årene, med presentasjoner ved ledende filmfestivaler som Sundance, Berlin, Cannes, Karlovy Vary, Venezia, San Sebastian og Toronto. Vi har plukket ut noen av høydepunktene til disse filmdagene, både spillefilm og dokumentar. I tilknytning til visningene blir det også innledninger. Sjekk nettsidene for oppdatert informasjon. Takk til Oslo Kommune, Fritt Ord og Norsk filminstitutt for verdifull støtte til filmdagene, og til filminstituttene og filmsentrene i Vilnius, Riga og Tallinn for godt samarbeid.

52 CINEMATEKET 6 | 2015

PROGRAM: LØRDAG 7. NOVEMBER KL. 13.00 Åpning og boksalg. KL. 13.30 1944 KL. 15.30 Escaping Riga KL. 17.00 The Lesson KL. 19.00 Kunstnerisk underholdning og taler + Summer of Sangaile med innledning av regissøren SØNDAG 8. NOVEMBER KL. 15.00 The Fencer KL. 17.00 Peace to Us in Our Dreams

07.11 – 08.11 BALTISK FILMHELG

1944

ESCAPING RIGA

THE LESSON

ESTLAND 2015

DZIMIS RIGA

IZLAIDUMA GAD

REGI: ELMO NÜGANEN

RUSSLAND/STORBRITANNIA/LATVIA 2014

LATVIA 2014

MED: KASPAR VELBERG, KRISTJAN ÜKSKÜLA, MAIKEN SCHMIDT

REGI: DAVIS SIMANIS JR.

REGI: ANDRIS GAUJA.

ESTISK TALE, ENGELSK TEKST. DCP, 1T 40MIN, A: 15 ÅR

MED: GUSTAVS BRIEDIS, GINTS GRUBE, MIHAILS KARASIKOVS.

MED: INGA ALSINA-LASMANE, MARCIS KLATENBERGS

LØR 7. NOV KL. 13.30

LATVISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 8MIN, A: 15 ÅR

LATVISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 48MIN, A: 15 ÅR

LØR 7. NOV KL. 15.30

LØR 7. NOV KL. 17.00

Rundt år 1900 ble det født to gutter i Latvias hovedstad Riga: Sergei Eisenstein ble en av verdens mest innflytelsesrike filmskapere i det totalitære Sovjet, og Isaiah Berlin ble sin generasjons viktigste liberale tenker i Storbritannia. Escaping Riga er en leken kvasi-dokumentar basert på historiske hendelser. Visningen skjer i samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival.

En kvinnelig skolelærer innleder et forhold til en av sine elever, i begynnelsen i det skjulte, men etter hvert mer og mer åpenlyst. Dette er den forfriskende spillefilmdebuten til den prisvinnende dokumentarfilmregissøren Andris Gauja.

Dette er Elmo Nüganens imponerende krigsdrama om hvordan grupper av estiske soldater stod mot hverandre, på tysk og russisk side, sommeren og høsten 1944. Filmen fokuserer på de individuelle sidene ved en krig, hvordan familier og kjærlighetsforhold blir splittet og hvordan man må velge side i en gjennomgripende nasjonal konflikt. 1944 er blitt en stor suksess i Estland.

SUMMER OF SANGAILE

THE FENCER

PEACE TO US IN OUR DREAMS

LITAUEN/FRANKRIKE/NEDERLAND 2015

MIEKKAILIJA. ESTLAND/FINLAND/TYSKLAND 2015

RAMYBE MUSU SAPNUOSE

REGI: ALANTE KAVAITE

REGI: KLAUS HÄRÖ

LITAUEN 2015, REGI: ŠARUNAS BARTAS

MED: JULIJA STEPONAITYTE, AISTE DIRZIUTE, LAURYNAS

MED: MÄRT AVANDI, URSULA RATASEPP, HENDRIK TOOMPERE

MED: ŠARUNAS BARTAS, LORA KMIELIAUSKAITE

JURGELIS

ESTISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 33MIN, A: 15 ÅR

LITAUISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 47MIN, A: 15 ÅR

LITAUISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 28MIN, A: 15 ÅR

SØN 8. NOV KL. 15.00

SØN 8. NOV KL. 17.00

I Klaus Härös spennende drama møter vi den ambisiøse fekteren Endel som i sin flukt fra Stalin ender opp i Estland. Under falsk navn får han jobb som idrettslærer. Der oppdager han at fektingen gir barna en mulighet til å uttrykke seg i en hverdag med undertrykkelse og savn etter foreldrene. Så kvalifiserer skolelaget seg til en fekteturnering i Leningrad.

Šarūnas Bartas er en av Litauens ledende regissører, hvis filmer blant annet har blitt plukket ut til Cannes. Hans stil er sober og intellektuell, med lange tagninger som rammer inn eksistensielle og filosofiske historier og problemstillinger. «Mennesket tviler alltid,» sier en far til sin datter. «Bare tenk deg hvis plutselig alt var klart? Hva ville du ha gjort da?» Slike tanker utgjør dramaet i Bartas film, som utspiller seg på en landlig utflukt.

LØR 7. NOV KL. 19.00

17 år gamle Sangaile er fascinert av jagerfly,

men hun har høydeskrekk og har aldri turt å sette seg i en cockpit. Under det sommerlige flyshowet i nærheten av foreldrenes sommerhus møter hun Auste. Hun er Sangailes rake motsetning, kreativ, utadvendt og modig. En vakker og poetisk film, som hadde verdenspremiere under Sundance.

CINEMATEKET 6 | 2015 53

TRE NØTTER TIL ASKEPOTT // KNUT ERIK JENSEN

Klassiker i originalversjon

Czech State Cinematography Fund

TRE NØTTER TIL ASKEPOTT - RESTAURERT UTGAVE TRI ORÍSKY PRO POPELKU, TSJEKKIA/TYSKLAND 1973 REGI: VÁCLAV VORLÍCEK MED: LIBUSE SAFRÁNKOVÁ, PAVEL TRÁVNÍCEK, CAROLA BRAUNBOCK, DANIELA HLAVÁCOVÁ

Tirsdag 15. desember vier Nasjonalbiblioteket et fagseminar til Tre nøtter til Askepott i forbindelse med at Nasjonalbiblioteket, ved hjelp av EØS-midler, har bistått det tsjekkiske filmarkivet med å restaurere og digitalisere filmen. Seminaret gjestes av skandinaviske og tsjekkiske foredragsholdere som vil belyse aspekter ved filmen, som den norske mottakelsen, oversettelsespraksiser av lydfilm, restaurerings- og digitaliseringsarbeidet, samt kontekstualisering av filmen i tsjekkisk filmhistorie. Seminaret er gratis og åpent for alle. Påmelding på www.nb.no

TSJEKKISK OG TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 26MIN, A: ALLE

TIR 15. DES KL. 18.00. VISNINGEN PRESENTERES I SAMARBEID MED NASJONALBIBLIOTEKET OG DET TSJEKKISKE FILMARKIVET.

Østblokklandene Tsjekkoslovakia og DDR co-produserte denne filmatiseringen av brødrene Grimms eventyr om Askepott, som har fått en helt sentral plass i norsk julefeiring og popkultur. Kanskje er det like deler Knut Risans fortellerstemme og Askepotts feministiske maktoppvisning som sjarmerte det norske folk, der hun frigjort og selvstendig både rir og skyter med pil og bue. Faktisk overgår hun arveprinsen i disse ferdighetene. Filmen vises denne kvelden i originalversjonen, med engelsk tekst.

Du må våkne!

– Knut Erik Jensens engasjerte filmkunst Mandag 30. november arrangerer Nasjonalbiblioteket et fagseminar om regissøren Knut Erik Jensen som fyller 75 år i år. Samtidig er det 75 år siden Norge ble okkupert, en historisk hendelse som har definert og inspirert finnmarkingens filmvirke frem til i dag. Hans samfunnsengasjerte film- og fjernsynsproduksjoner spenner vidt, fra skildringen av krigens herjinger og ringvirkninger i Nordområdene, til områdets unike lokalkultur og økologi i etterkrigstid og samtid. Innledere på seminaret er Mette Hjort (Lingnan University, Hong Kong), Bjørn Sørenssen (NTNU), Tonje Haugland Sørensen (UiB), Luís Rocha Antunes (NTNU og University of Kent) og Holger Pötzsch (UiT). Seminaret er gratis og åpent for alle. Påmelding på www.nb.no

54 CINEMATEKET 6 | 2015

STELLA POLARIS NORGE 1993, REGI: KNUT ERIK JENSEN MED: ANNE KRIGSVOLL, KETIL HØEGH, EIRIN HARGAUT NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 29MIN, A: 9 ÅR

MAN 30. NOV KL. 18.00

Etter en lang karriere som dokumentarfilmskaper og NRK-medarbeider, spillefilmdebuterte Knut Erik Jensens med denne dristige filmen, der tilstand, stemning og følelser har prioritet fremfor den rene handling. Filmen skildrer en landsdel over en periode på 40 år, og kretser rundt en kvinnes minner og drømmebilder om oppvekst, kjærlighet og natur, og er både en hyllest til kystbefolkningen og en klagesang over utviklingen som endret disse miljøene. Etter filmen vises Livets røst (Voice of Life, 2014, 16min) og en stemningsskisse til Jensens neste spillefilmprosjekt, Lengsel etter nåtid. Knut Erik Jensen vil selv være til stede og introdusere.

24.10 – 25.10 NORDISK FILMHELG

DE NOMINERTE: STILLE HJERTE DANMARK 2015, REGI: BILLE AUGUST, 1T 38MIN, A: 12 ÅR

LØR 24. OKT KL. 14.00

Tre generasjoner i en familie samles for en helg. Moren er uhelbredelig syk, og søstrene Sanne og Heidi har akseptert hennes ønske om å dø før sykdommen blir verre. Men i løpet av helga blir morens avgjørelse vanskeligere å forholde seg til, og gamle konflikter kommer til overflaten. VIRGIN MOUNTAIN (FÚSI), ISLAND 2015, REGI: DAGUR KÁRI, 1T 34MIN, A: 9 ÅR

LØR 24. OKT KL. 18.00

Fúsi er i førtiåra og har ennå ikke samlet mot nok til å tre inn i de voksnes verden. Han går som en søvngjenger gjennom hverdagen, og rutiner er helt avgjørende. Når en sprudlende dame og ei åtte år gammel jente kommer inn i livet hans, blir han nødt til å hoppe i det. GENTLEMEN SVERIGE 2014, REGI: MIKAEL MARCIMAIN, 2T 21MIN, A: 12 ÅR

SØN 25. OKT KL. 14.00

NORDISK FILMHELG Velkommen til Nordisk filmhelg lørdag og søndag 24. til 25. oktober, og visning av alle filmene som er nominert til Nordisk råds filmpris 2015. Alle filmene innledes, og etterfølges av samtaler med blant andre filmskaperne. Om Nordisk filmhelg Nordisk råds filmpris ble etablert i 2002 og gis til en film som utmerker seg ved sin høye kunstneriske kvalitet og sterke forankring i den nordiske kulturen. Prispengene er på 350 000 danske kroner, som deles mellom manusforfatter, regissør og produsent. Målet med prisen er blant annet å styrke det nordiske kulturfellesskapet og utvikle Norden som et kulturelt hjemmemarked. Billetter Enkeltbillett: kr. 50 (medlemspris til alle denne helgen). Billetter til alle filmene samlet: kr 200. Enkeltbilletter fås kjøpt på nett. Dersom du skal ha billetter til alle filmene samlet må du kjøpe dette i billettskranken på Filmens Hus/ Cinemateket. For alle programdetaljer, sjekk cinemateket.no

Den unge romanforfatteren Klas Östergren er på kant med verden og har søkt tilflukt i leiligheten sin i Stockholm for å fortelle historien om menneskene som levde sammen med ham, og som opplevde at lykken snudde for dem. Alle havner i trøbbel på grunn av en våpensmuglingsaffære med en gjeng kriminelle. Gentlemen er basert på Klas Östergren bestselgende roman fra 1981. THEY HAVE ESCAPED (HE OVAT PAENNEET), FINLAND 2014, REGI: J-P VALKEAPÄÄ, 1T 42MIN, A: 15 ÅR

SØN 25. OKT KL. 17.00

Den tiltrekkende, utadvendte jenta og den stammende, innadvendte gutten møtes på en institusjon for unge lovbrytere. Når gutten blir forelsket i jenta, skal det ikke mye til før han lar seg overtale til å rømme sammen med henne. De stjeler en bil og stikker av, og slik begynner en reise inn i en verden av narkotika, sex og flukt. MOT NATUREN NORGE 2014, REGI: OLE GIÆVER, 1T 20MIN, A: 12 ÅR

SØN 25. OKT KL. 20.00

Mot naturen er en reise inn i Martins hode og ut i villmarka. Martin er alene på en fottur i fjellet, og vi hører alle de usensurerte tankene hans og de brutalt ærlige observasjonene om ham selv og menneskene rundt ham. Med tanker og fantasier som spenner fra det trivielle og det infantile til det eksistensielle og dyptloddende, er filmen et portrett av en ung mann som ønsker å gå nye veier.

CINEMATEKET 6 | 2015 55

TILBAKE TIL FREMTIDEN 21.10

Duket for tidsreiser! I 2015 feirer den første filmen i Robert Zemeckis’ tidsreisetrilogi sitt 30-årsjubileum! Men det inntreffer også en annen viktig Tilbake til fremtiden-begivenhet dette året. Når Marty drar til fremtiden i andrefilmen, ankommer han den 21. oktober 2015. Dette markerer vi med en double bill av filmene! Også Teknisk museum markerer jubileet med en miniutstilling med blant annet en ekte DeLorean, fra og med 17. oktober til og med 25. oktober. Sjekk www.tekniskmuseum.no for programdetaljer!

TILBAKE TIL FREMTIDEN

TILBAKE TIL FREMTIDEN II

BACK TO THE FUTURE, USA 1985, REGI: ROBERT ZEMECKIS

BACK TO THE FUTURE II, USA 1989, REGI: ROBERT ZEMECKIS

MED: MICHAEL J. FOX, CHRISTOPHER LLOYD, CRISPIN GLOVER, LEA THOMPSON

MED: MICHAEL J. FOX, CHRISTOPHER LLOYD, LEA THOMPSON

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 51MIN, A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 49MIN, A: 12 ÅR

ONS 21. OKT KL. 18.00, FRE 23. OKT KL. 18.30, TOR 29. OKT KL. 18.30

ONS 21. OKT KL. 20.30, FRE 23. OKT KL. 21.00, TOR 29. OKT KL. 20.45

Første kapittel i trilogien er strålende laget – nesten et mønstereksempel for hvordan en god underholdningsfilm bør være – og virker fremdeles både frisk, morsom og leken. Vi møter tenåringen Marty McFly, som ved en merkelig tildragelse (nærmere bestemt kombinasjonen libyske terrorister og en plutonium-drevet tidsreisefarkost) havner tilbake på 50-tallet, til tiden da foreldrene hans var tenåringer. Han skjønner at det er helt nødvendig at foreldrene møtes og forelsker seg, for at han skal komme seg tilbake til fremtiden. Men problemer oppstår når moren hans interesserer seg mer for ham, sin kommende sønn, enn for faren...

Marty, Doc og den ombygde DeLorean-en har knapt rukket å parkere, før de må dra frem i tid, til 2015, ettersom det viser seg at Martys fremtidige barn er i trøbbel. I fremtiden får Marty tak i en gjenstand som kan bli nyttig i hans egen tid, men så blir den stjålet – og Marty må ut på nye tidsreiser. Noe av sjarmen med å se Tilbake til fremtiden II nå, er å sammenligne filmens univers med vårt eget. Til dels traff jo Robert Zemeckis blink, for selv om det er et stykke igjen til alle har hoverboards, så finnes nettbrett, telefonbriller og flatskjerm, og for alt vi vet er det kanskje noen som bruker droner til å lufte hundene sine også.

56 CINEMATEKET 6 | 2015

27.10 – 12.11 HARVEST FILM // FILM OG PSYKOANALYSE

HARVEST presenterer:

HARVEST KINO Naturmagasinet Harvest.as har som mål å lokke folk ut. Men vi kan ikke alltid være ute. Harvest Kino handler om natur, mennesker og miljø. Her får du filmer som viser sammenhenger mellom natur og mennesker, filmer vi mener fortjener et stort lerret, rett og slett filmer vi håper også du liker. Bak Harvest.as står de profilerte skribentene Kjetil Østli, Anders Aakre, Torbjørn Ekelund og Simen Tvetereid. «Vi ser på Harvest som et leirbål, et sted å fortelle historier.»

MERU USA/INDIA 2015, REGI: JIMMY CHIN & ELIZABETH CHAI VASARHELYI MED: CONRAD ANKER, GRACE CHIN, JIMMY CHIN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 27MIN. A: 9 ÅR

TIR 27. OKT KL. 18.00, ONS 4. NOV KL. 21.00.

Gjør deg klar for en luftig opplevelse; i denne prisvinnende dokumentaren følger vi tre klatrere som drar ut for å prøve seg på det umulige. Få fjell har sørget for så mange mislykkede klatreekspedisjoner som Mount Meru i Himalaya. Meru er en svimlende, halsbrekkende, intenst spennende dokumentar om forsøket på å bestige dette fjellet. «Great stuff.» (Chicago Sun-Times) «Blindingly beautiful and meticulously assembled by the award-winning editor Bob Eisenhardt, Meru easily makes you forget that what you are watching is completely bananas.» (New York Times)

Film & psykoanalyse Psykoanalyse er en teori om menneskelig utvikling, om personlighetsdannelse og om psykopatologi. Med jevne mellomrom arrangerer vi sammen med Norsk Psykoanalytisk Forening visninger under fanen «Film og psykoanalyse», der ulike kapasiteter holder et foredrag i tilknytning til en filmvisning. Torsdag 12. november kl. 18.00 vil Kaja Schjerven Mollerin holde et foredrag etter visningen av Charles Chaplins Byens lys. Mollerin er litteraturkritiker i Klassekampen, tidligere redaktør av Vinduet og har nylig avsluttet en doktoravhandling om Susan Sontag. Foredraget har tittelen «Om blikk, kjærlighet og gjenkjennelse i Chaplins City Lights». Før filmen blir det en liten innledning om Freuds forhold til Chaplin.

BYENS LYS CITY LIGHTS, USA 1931, REGI: CHARLES CHAPLIN MED CHARLES CHAPLIN, VIRGINIA CHERILL, FLORENCE LEE, HARRY MYERS STUM, NORSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, 1T 26MIN, A: ALLE

TOR 12. NOV KL. 18.00. FOREDRAG VED KAJA SCHJERVEN MOLLERIN ETTER FILMEN

Byens Lys kom på et tidspunkt hvor lydfilmen var i ferd med å etablere seg, og mange spådde stumfilmkomedien en brå død. Men lyd eller ikke lyd: Filmen ble strålende mottatt. Landstrykeren møter en vakker blind pike som selger blomster på fortauet. Betatt bruker han sin siste mynt på å kjøpe en blomst til knapphullet sitt. Samme kveld redder han livet til en full millionær og de to ender opp på en nattklubb. På vei hjem i millionærens limousine passerer de den blinde jenta, hvorpå landstrykeren lar henne tro at han er en rik mann selv. CINEMATEKET 6 | 2015 57

XXXXXXX XXXXXXXXX XX.XX – XX.XX

THE DREAM THAT KICKS Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator

58 CINEMATEKET 6 | 2015

THE DREAM THAT KICKS

THE THOUGHTS THAT ONCE WE HAD

PHANTOM NEBULA

ABSTRACT DREAMS

USA 2015, REGI: THOM ANDERSEN

JAPAN 2014, REGI: MAKINO TAKASHI

A: 15 ÅR

DCP, 1T 48MIN, A: 15 ÅR

DIGITAL, 52MIN, A: 15 ÅR

SØN 13. DES KL. 18.00

SØN 25. OKT KL. 18.00

SØN 29. NOV KL. 18.00

Last year we screened the brilliant Los Angeles Plays Itself – now we have a brand new film essay by Andersen that’s well worth investigation. A collage essay – it includes clips from DW Griffiths, Laurel and Hardy and Jean-Luc Godard, to whose Histoire(s) du Cinema (1988-1998) it bears comparison. A powerful sequence shows footage from Leningrad, Hiroshima and Vietnam juxtaposed. The film ends with Marianne Faithfull singing «As Tears Go By» and a dedication: «To those who have nothing must be restored … the cinema. » What makes Thom Andersen’s work so potent is his passionate belief that, against the odds, cinema can be a tool of imaginative restitution. He writes: «The Thoughts That Once We Had is a personal history of cinema, partly inspired by Gilles Deleuze’s «The Movement-Image and The Time-Image» and partly by my discovery of the classic Hollywood musical comedy. The title is not meant to imply that cinema is dead. On the contrary: all art today aspires to the condition of cinema. Instead, the title suggests that moving images and sounds are thoughts in themselves because motion pictures are not perceived, they are remembered. …my interest in cinema is more carnal than I realized; what interests the camera is not a given, but something the camera discovers anew for every shot. The movie was not calculated to drive liberals crazy; it just turned out that way.»

Makino Takashi returns! He was at The Dream That Kicks last summer performing his incredible Space Noise and he is here again to show his latest; Phantom Nebula. Makino is one of the most prolific and adventurous filmmakers working in Japan today and is known world wide for his complex, immersive and overwhelming film experiences. Treating image and sound as elements of equal importance, Makino produces immense and infinite non-narrative and abstract film works, at once cosmic and organic, which activate the screening space in powerful and dynamic suggestions of depth and infinity. Words seem inadequate to describe Makino Takashi’s practice, where the abstract is drawn out of the real through the layering of images, flickers of light and the perpetual movement of dots and grains. Screen space is redefined with a flattened image surface that engulfs our peripheral vision and feels deeper the closer we focus our eyes. Takashi will be accompanied by filmmaker Rei Hayama who will show a selection of her new works. Rei Hayama is an emerging film artist, born in Kanagawa, Japan (1987) and studied in Tokyo. Her films focus on the inter-relationship between humans and the «other». Mysterious and mesmerizing, Hayama’s films summon unknown myths, unidentified countries and faceless, timeless characters. Among her artistic strategies she uses still images gathered from an old books of folklore, intertitles of Japanese and English and multiple re-photography to create her fascinating work.

Thirteen short films stretch across time and space – from 1939 to 2014 – a kaleidoscope of beautiful, tantalizing, hallucinogenic gems which embrace colour, movement and sound in a carnival of the senses. EARLY ABSTRACTIONS (1,2,3,4,5,7,10) REGI: HARRY SMITH, USA 1939-56, 16MM, 23MIN

From the chief alchemist and archivist, here are Smith’s amazing first camera-less collages. TARANTELLA REGI: MARY ELLEN BUTE & TED NEMETH, USA 1940, VIDEO FRA 35MM, 4,5MIN

A world of color, form, movement and sound in which the elements are in a state of controllable flux. COME CLOSER REGI: HY HIRSH, USA 1953, 16MM, 7MIN

Hirsh uses patterns created with oscilloscopes, in complex optical combinations combined with music from the Caribbean carnival. DERVISH MACHINE REGI: BRADLEY EROS & JEANNE LIOTTA, USA 1992, 16MM, 10MIN

Meditations on movement inspired by Gysin’s Dream Machine, Sufi mysticism and precinematic optical tricks. DEEP RED REGI: ESTER URLUS, NEDERLAND 2012, 16MM, 7MIN

Handmade using a silkscreen printing technique into 36 layer deep technicolour wonder. KONRAD AND KURFURST REGI: ESTER URLUS, NEDERLAND 2013-14, 16MM, 7MIN

Made on home brew emulsion and colour toned, creating a fragile metaphor. WERESHEGLANSPERTHEERE REGI: SEBASTIAN BUERKNER, TYSKLAND 2014, DCP, 5MIN

Abstracted and recreated material taken from documentary images and the Internet. CINEMATEKET 6 | 2015 59

RUMENSKE FILMDAGER 18.11 – 20.11

RUMENSKE FILMDAGER Den nye rumenske filmen fortsetter å overraske, og hvert år bringer en ny internasjonal utmerkelse til en rumensk film. Et av de siste eksemplene er Corneliu Porumboius The Treasure, som vant Un Certain Regards talentpris på filmfestivalen i Cannes tidligere i år. Det at så mange av filmene blir valgt ut til internasjonale festivaler, og det at flere av dem har narrative likhetstrekk, har gjort at mange har begynt å snakke om den nye bølgen i rumensk film – selv om mange av filmene og filmskaperne har ulik stil, estetikk og kunstneriske intensjoner. Det Rumänske Kulturinstituttet er stolt over å kunne presentere et bredt utvalg av nye rumenske filmer, som spenner fra spillefilmer til dokumentarer og kortfilmer, laget i ulike stiler og om ulike temaer. Et hovedtema gjør seg likevel gjeldende i disse produksjonene: complicité. Filmene skildrer hvordan menneskelige relasjoner utvikler seg avhengig av hvordan man deler eller tildekker informasjon, følelser, håp og livsinnhold. The Treasure handler om drømmer og om skattejakt. I One Floor Below handler det om å holde på hemmeligheter. Fortidens sår helbredes i After the Silence – What Remains Unsaid Does Not Exist? I The Bucuresti Experiment konstrueres det en konspirasjon. I Toto and His Sisters er tre søsken overlatt til seg selv mens moren er i fengsel. 60 CINEMATEKET 6 | 2015

Fem lange og syv korte filmer vil gi deg et inntrykk av Romanias svært interessante filmproduksjon, og introdusere deg for etablerte og prisbelønte filmskapere som Radu Muntean, Corneliu Porumboiu, Alexander Nanau, samt yngre og mer eksperimentelle regissører som Vanina Vignal, Tom Wilson og Tudor Cristian Jurgiu. Ioana Leca Projektkoordinator, Rumänska kulturinstitutet

18.11 – 20.11 RUMENSKE FILMDAGER

AFTER THE SILENCE - WHAT REMAINS UNSAID DOES NOT EXIST

ONE FLOOR BELOW

TOTO AND HIS SISTERS

UN ETAJ MAI JOS

TOTO SI SURORILE LUI

APRÈS LE SILENCE – CE QUI N’EST PAS DIT N’EXISTE PAS

ROMANIA/FRANKRIKE/TYSKLAND/SVERIGE 2015

ROMANIA 2014, REGI: ALEXANDER NANAU

FRANKRIKE/ROMANIA 2012, REGI: VANINA VIGNAL

REGI: RADU MUNTEAN

RUMENSK TALE, ENGELSK TEKST

RUMENSK OG FRANSK TALE, ENGELSK TEKST

MED: TEODOR CORBAN, IULIAN POSTELNICU, OXANA MORAVEC

DCP, 1T 36MIN. A: 15 ÅR

RUMENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 33MIN. A: 12 ÅR

TOR 19. NOV KL. 20.30

FRE 20. NOV KL. 18.00

ONS 18. NOV KL. 18.30

Å fjerne diktatoren fjerner ikke diktaturet, mener Vanina Vignal. Hennes dokumenter After the Silence er en film om ettervirkningene av et diktatur. Det er en film om overgrepene som foregikk i statens navn, en film om frykt. Og hun viser hvordan taushet går i arv fra en generasjon til den neste. Ved å la ting forbli uuttalt, settes ingenting på plass. After the Silence har vært vist ved en rekke dokumentarfilmfestivaler, blant ble den plukket ut til Visions du Reel i 2012.

Radu Munteans spennende og velspilte One Floor Below ble plukket ut til Un Certain Regard under årets Cannes-festival. I sentrum for handlingen står Sandu, en voksen mann, gift med Olga, far til Matei og nabo med blant andre Laura og Vali. En dag er Sandu vitne til en heftig krangel hos naboene. Så blir det kjent at Laura er funnet død. Skal Sandu fortelle hva han opplevde? Eller skal han la være?

I denne særdeles engasjerende og vellagde dokumentaren møter vi tre søsken, Ana (17), Andrea (14) og Toto (10), som må klare seg aleine i slummen i Bucuresti mens moren sitter i fengsel. Filmet over 15 måneder og gjennomført i en nøktern, observerende stil, tar filmen oss med på en reise i håp og desperasjon som gjør dypt inntrykk. Toto and His Sisters har vunnet en rekke priser. «Powerful … will leave few viewers unmoved.» (Variety).

THE TREASURE

THE BUCURESTI EXPERIMENT

NY KORTFILM FRA ROMANIA

COMOARA, ROMANIA/FRANKRIKE 2015, REGI: CORNELIU

ROMANIA 2011, REGI: TOM WILSON

ART – ADRIAN SITARU, 2014, 19MIN

PORUMBOIU

MED: CARMEN ANTON, ANDREI JUVINA, JUSTIN CAPRA

HONYEMOON - SEBASTIAN MIHAILESCU, 2014, 19MIN

MED: TOMA CUZIN, ADRIAN PURCARESCU, CORNELIU COZMEI

RUMENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 8 MIN. A: 15 ÅR

IDLE – RAIA AL SOULIMAN, 2013, 23MIN

RUMENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 29MIN. A: 12 ÅR

ONS 18. NOV KL. 20.30

12 DAYS - TUDOR CRISTIAN JURGIU, 2014, 21MIN

FRE 20. NOV KL. 20.00

Corneliu Porumboiu har gjort seg bemerket med en rekke glitrende filmer på 2000-tallet, hvorav Hvor var du egentlig? fikk kinodistribusjon i Norge. Naboen til Costi tror at det ligger en skatt nedgravd i hagen til besteforeldrene. Costi blir med på skattejakten, i selskap med en profesjonell skattejeger, men letingen er nokså tidkrevende, og i tillegg har de en annen utfordring: Dersom de finner noe av substansiell verdi, vil det måtte leveres til myndighetene.

BLACK FRIDAY - RUXANDRA STROE, 21MIN

En eksperimentell kvasidokumentar som skildrer eksperimenter utført av det hemmelige politiet i Romania for å omprogrammere sosialister til å bli gode kapitalister i forbindelse med revolusjonen i 1989. Tom Wilson lagde denne filmen for 250 Euro, og kombinerer intervjuer med virkelige personer (som den tidligere sjefen for det hemmelige politiet) med scener med amatørskuespillere. Filmen har vært vært en publikumsfavoritt på en rekke festivaler.

THIS TIME, LAST YEAR - ANA-MARIA SAVIN, 2015, 14MIN THE JAPANESE QUINCE TREE – MARA TRIFU, 2012, 21MIN

TOR 19. NOV KL. 20.30

I dette programmet får du se et utvalg av de aller beste nye kortfilmene fra Romania, og en parade av prisvinnende filmer som har blitt vist på en rekke festivaler i utlandet. Anbefales på det varmeste.

CINEMATEKET 6 | 2015 61

CINEMATEKENE VISER

Samme film på alle cinematekene Cinematekene i Norge samarbeider om felles digitale visninger på landets sju cinematek – i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Høstens program spenner fra norsk stumfilm til The Breakfast Club. I tillegg til filmene som presenteres på disse sidene, er også This is Not

a Film (s. 44), Tilbake til fremtiden 1 & 2 (s. 56) og Kings of the Road (s. 12) del av fellesprogrammet og vil bli vist i alle byene.

PAN

GENERALEN

IT’S A WONDERFUL LIFE

NORGE 1922, REGI: HARALD SCHWENZEN

THE GENERAL, USA 1926, REGI: BUSTER KEATON

USA 1947, REGI: FRANK CAPRA

MED: HJALMAR FRIES, HANS BILLE, GERD EGEDE-NISSEN

MED: BUSTER KEATON, MARION MACK, GLEN CAVENDER

MED: JAMES STEWART, HENRY TRAVERS, DONNA REED

STUM, NORSKE MELLOMTEKSTER, DCP, 1T 35MIN, A: 9 ÅR

STUM, ENGELSKE MELLOMTEKSTER, DCP, 1T 20MIN, A: ALLE

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 2T 9MIN, A: 12 ÅR

TOR 8. OKT KL. 20.45

TOR 29. OKT KL. 18.00, SØN 1. NOV KL. 19.00, ONS 4.

TOR 17. DES KL. 18.00, FRE 18. DES KL. 18.00, SØN

NOV KL. 18.00

20. DES KL. 21.00

Det bryter ut krig og lokomotivføreren Johnnie Grays utkårede Annabelle vil se ham i uniform. Johnnie får imidlertid beskjed om å tjene landet i sitt elskede lokomotiv «The General». Keatons filmarbeid er preget av en høy grad av perfeksjonisme og Generalen er et godt eksempel. Flere av filmens scener var svært risikable og ekstremt kostbare å gjennomføre, og de halsbrekkende stuntene – utført uten noe som helst juks – er fortsatt vanvittig imponerende!

Ingen jul uten god film! Frank Capras juleklassiker It’s a Wonderful Life er fast tradisjon her på Cinemateket. Ingen kunne som Capra fortelle historien om det hederlige, vanlige mennesket, og aldri gjorde han det vel bedre enn i denne filmen. Folk syntes filmen var deprimerende da den hadde premiere julen 1946, men i ettertid har den fått klassikerstatus og er i dag en av de mest populære julefilmene.

Pan, etter Knut Hamsuns roman, var i 1922 et ambisiøst kunstnerisk løft for norsk film, og vi finner finstemte rolleprestasjoner av flere av datidens viktigste norske skuespillere. Historien om den rastløse og lidenskapelige løytnant Thomas Glahn har fascinert både lesere og filmskapere helt fram til i dag. Filmen ble digitalt restaurert av Nasjonalbiblioteket i 2012, og gjenfunne scener som hadde vært savnet i tidligere kopier, ble da tatt med. 62 CINEMATEKET 6 | 2015

CINEMATEKENE VISER

ROCCO OG HANS BRØDRE ROCCO E I SUOI FRATELLI ITALIA/FRANKRIKE 1961, REGI: LUCHINO VISCONTI MED: ALAIN DELON, RENATO SALVATORI, ANNIE GIRARDOT ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 3T, A: 12 ÅR

TOR 10. DES KL. 19.00, TIR 15. DES KL. 19.00, FRE 18. DES KL. 20.00

THE WICKER MAN STORBRITANNIA 1973, REGI: ROBIN HARDY MED: EDWARD WOODWARD, BRITT EKLAND, DIANE CILENTO, INGRID PITT, CHRISTOPHER LEE ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 42MIN, A: 15 ÅR

TOR 5. NOV KL. 19.00, SØN 8. NOV KL. 18.15, TOR 12. NOV KL. 20.00

Robin Hardys mesterverk, The Wicker Man fra 1973, er ofte kalt horrorfilmens Citizen Kane, og har en høy status i mange miljøer. Filmen er blitt et referansepunkt for enhver diskusjon om britisk horror, moderne paganisme, eller menneskets hang til å skape sine egne religioner. Historien om politimannen som blir sendt til den avsidesliggende øya Summerisle utenfor skotskekysten for å etterforske anonyme meldinger om en savnet pike, blir i regissør Robin Hardys hender en reise inn i et helt eget univers – hvor fastlandets lover og religion må vike for noe som er mye eldre. Her er ingenting helt hva det gir seg ut for… Edward Woodward spiller den forknytte politimannen og Britt Ekland gjør en minneverdig rolle som frivol pubvertinne, men det er naturligvis Christopher Lee som er stjernen her. Han var selv med på å utvikle rollen som Lord Summerisle i filmens pre-produksjonsfase, og han regnet den også som sin største prestasjon. Nevnes må også filmens fotograf, Harry Waxman. Han var ikke Hardys førstevalg, men produsentene insisterte på å bruke ham. Hans lange erfaring, særlig når det gjaldt å filme utenfor studio, viste seg å bli ekstremt viktig for filmens utseende. Vi ser det spesielt i filmens sluttscene, hvor en storm i anløp gjorde at man kun hadde et forsøk og meget begrenset med tid. Dette er blitt en av filmhistoriens ikoniske scener og ga fansen et mål å valfarte til. Musikken er et eget kapittel, løst basert som den er på eldgamle britiske tradisjoner, men aktivt bearbeidet av komponist Paul Giovanni i samarbeid med musiker Gary Carpenter. Hvor mye av de hedenske røttene som egentlig har overlevd i folkemusikken, barnesangene og lekene, trer tydelig frem satt i en slik sammenheng som The Wicker Man. Produksjonsselskapet British Lion hadde skiftet eiere mens filmen ble klippet, og de nye herrene på toppen hatet The Wicker Man. En meget begrenset lansering i Storbritannia gjorde at den forsvant like fort som den kom, men i USA fikk den litt bedre vilkår og langsomt vokste filmens kultstatus. Mye mystikk rundt filmen gjorde også sitt, fra den legendariske 102 minutter lange originalversjonen som aldri ble lansert, til filmens negativer som ble kastet like etter lanseringen. Heldigvis har en kopi av den lange versjonen overlevd i Roger Cormans arkiver – han hadde opprinnelig vurdert den for distribusjon. Denne er nå blitt restaurert, og vi kan her presentere det nærmeste vi kommer regissør Hardy og manusforfatter Anthony Schaffers originale visjon.

Da faren dør, drar Rocco sammen med moren og brødrene fra det fattige sør til det velstående nord. Brødrenes kamp for tilværelsen leder to av dem inn i bokseringen, og i armene til den prostituerte Nadia og tragedien. Forholdet mellom den varmhjertede Rocco og den skruppelløse Simone er sentralt, men i tillegg viser Visconti hvor skrøpelig familien er som ramme, når alle dens medlemmer drømmer ulike drømmer og de sosiale forholdene ikke gir enkeltmennesket særlig spillerom.

ARVEN NORGE 1979 REGI: ANJA BREIEN MED: ESPEN SKJØNBERG, ANITA BJÖRK, HÆGE JUVE NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 35MIN, A: 12 ÅR

TOR 26. NOV KL. 18.30, SØN 29. NOV KL. 16.00

En barnløs forretningsmann dør, og den nærmeste familien er spent i forkant av arveoppgjøret. Ryktene sier at Landsforeningen mot Kreft skal arve alt, men lettelsen brer seg når testamentet leses opp. De arver, men på én betingelse: Forretningen skal drives videre av en samlet familie. Arven er en krass kritikk av middelklassens overfladiskhet og dobbeltmoral, og vant den økumeniske prisen i Cannes i 1979. CINEMATEKET 6 | 2015 63

CINEMATEKENE VISER

THE BREAKFAST CLUB USA 1984, REGI: JOHN HUGHES MED: EMILIO ESTEVEZ, ANTHONY MICHAEL HALL, JUDD NELSON, MOLLY RINGWALD, ALLY SHEEDY ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 37MIN, A: 12 ÅR

TOR 1. OKT KL. 19.00, SØN 4. OKT KL. 19.00, ONS 7. OKT KL. 18.30

The Breakfast Club, av mange regnet som ungdomsfilmens crème de la crème, tar oss med til en amerikansk high school, der fem elever som tilsynelatende ikke har noe til felles, må sitte igjen en lørdags formiddag. Joachim Trier has beskrevet filmen som en slags «mini-Bergman på high school….et veldig avansert og følsomt karakterdrama, der karakterene føler seg individuelt fanget i de rollene de føler de har blitt tildelt, men som ikke representerer hvem de egentlig er».

LET’S GET LOST USA 1988, REGI: BRUCE WEBER ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 2T, A: 15 ÅR

TOR 3. DES KL. 18.00, FRE 4. DES KL. 20.30, ONS 9. DES KL. 20.00

Denne Oscarnominerte dokumentaren forteller historien om Chet Bakers turbulente liv og blå toner. Stilfullt skutt i sort-hvitt, tegner den et levende og følsomt portrett av den legendariske jazzmusikeren. For mange var Baker selve innbegrepet på jazzens «cool»-æra, og en av de få utøverne av bop-genren som var like kjent for sine vokale prestasjoner som for sitt trompetspill. Men han var også heroinist, og mange problemer gjorde den siste delen av livet hans til en tragisk nedadgående spiral. 64 CINEMATEKET 6 | 2015

TOKYO STORY TOKYO MONOGATARI JAPAN 1953, REGI: YASUJIRO OZU MED: CHISU RYU, CHIYEKO HIGASHIYAMA, SETSUKO HARA, SATOSHI YAMAMURA, HARUKO SUGIMURA JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T 15MIN, A: ALLE

TOR 12. NOV KL. 18.00, SØN 15. NOV KL. 21.00, TOR 26. NOV KL. 20.45

Yasujiro Ozu laget filmer som ved første øyeblikk synes enkle: Ofte hentet han tema fra familie- og hverdagslivet, kameraet var statisk, rytmen alt annet enn hektisk. Men Ozus spesielle fortellemåte gir rom for mange detaljer, nyanser og assosiasjoner og derfor er filmene hans så fulle av sjarm, liv og følelser. Tokyo Story er fortellingen om en mor og en far, som endelig skal dra på besøk til Tokyo. To av barna deres bor der: En travel lege som selv har fått barn, samt en datter som driver en skjønnhetssalong. Ingen av dem er videre glade for å få besøk, de har det jo så travelt alle sammen. Den eneste som viser vilje til å ta seg av de gamle, er svigerdatteren Noriko, som nå er enke og lever et ensomt liv i storbyen. Man skal være svært kald eller i beste tilfelle nokså åndsfraværende for ikke å la seg engasjere av denne klassikeren. Eller for å si det som Geoff Brown i The Times: «Not to have seen Tokyo Story is not to have lived.»

DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET Dette konseptet er et fast innslag i hvert program. Her setter vi opp filmer som enten direkte eller indirekte tar for seg forhold rundt design, arkitektur og byutvikling. Visningene er et samarbeid mellom Cinemateket og Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), og derfor alternerer visningene mellom de to stedene. I høst har vi plukket ut tre interessante dokumentarer. De gir oss innblikk i alt fra situasjonen ved et offentlig drevet akuttmottak i USA, de ødeleggende forholdene i klesindustrien og motebransjen, til det avtrykket i vår tid som fonten Helvetica har satt. Før første

visning blir det en innledning. Sjekk cinemateket.no og doga.no for oppdatert informasjon om innledere.

THE WAITING ROOM

THE TRUE COST

HELVETICA

USA 2012, REGI: PETER NICKS

USA 2015, REGI: ANDREW MORGAN

STORBRITANNIA 2007, REGI: GARY HUSTWIT

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DVD, 1 T 21MIN, A: 15 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DVD, 1T 22MIN, A: 12 ÅR

MED: RICK POYNOR, MATTHEW CARTER, MASSINO VIGNELLI

TOR 8. OKT KL. 18.30, TIR 20. OKT KL. 18.00

ONS 18. NOV (PÅ DOGA), SØN 22. NOV KL. 18.00,

ENGELSK TALE, UTEKSTET, BLU-RAY, 1T 20MIN, A: ALLE

ONS 2. DES KL. 18.30

TOR 10. DES KL. 18.00, ONS 16. DES KL. 20.00

Det koster å se bra ut, men mens prisen på klær har sunket, har omkostningene globalt økt dramatisk. Både menneskelig, ved at klær ofte produseres under slavelignende forhold (tenk på Rana Plaza-fabrikken som kollapset), men også miljømessig. Både produksjonen, mens også forbruket, har enorme konsekvenser – på nivå med oljeindustrien. «The True Cost is for Fast Fashion what Supersize Me Was for Fast Food.» – Paste Magazine.

Helvetica er noe så uvanlig som en dokumentar om en font, skapt av Max Miedinger i samarbeid med Eduard Hoffmann i 1957. Denne fonten ble svært populær, og har derfor påvirket utseendet på verden rundt oss, ved å bli brukt av alt fra NASA til American Apparel, Tupperware og Apple. «Blissful… the real achievement of the picture is the way it sharpens your eye in general and makes connections between form and content, and between art and life.» – Chicago Tribune.

I The Waiting Room tas vi med til et offentlig sykehus i Oakland, California, i et område preget av fattigdom. Delvis gjennom ren observasjon og delvis ved voiceover, får vi et innblikk i et døgn ved sykehuset. Vi ser strømmen av pasienter – alt fra kreftsyke til deprimerte, skuddofre og feberlammede barn – og de ansattes iherdige innsats for å hjelpe. «This is human drama at its most intense and universal. This is the rare film that can change the way you think and see the world.» – Mick LaSalle, SF Chronicle.

CINEMATEKET 6 | 2015 65

SPESIALVISNINGER

Arcade Fire: The Reflektor Tapes Arcade Fire: The Reflektor Tapes er Kahlil Josephs film om Arcade Fires kritikerroste album Reflektor som kom i 2013. Vi viser filmen, etterfulgt av eksklusivt bonusmateriale, syv ganger i oktober.

ARCADE FIRE: THE REFLEKTOR TAPES CANADA 2015, REGI: KAHLIL JOSEPH ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 15 + 15MIN BONUS, A: 15 ÅR

TOR 1. OKT KL. 21.00, FRE 2. OKT KL. 20.30, LØR 3. OKT KL. 17.00, SØN 4. OKT KL. 18.00, TIR 6. OKT KL. 21.00, ONS 7. OKT KL. 20.30, TOR 8. OKT KL. 21.00

Arcade Fire: The Reflektor Tapes er ingen typisk bakomfilm eller turnéfilm, ei heller en klassisk musikkdokumentar – man kan gjerne si at albumet og filmen er to sider av samme sak. Filmen lar deg bli med bandet til Jamaica, der de begynte arbeidet med å planlegge albumet, til Montreal, der de gjorde opptak, til Haiti, der de improviserte en konsert under karnevalet, og til tettpak-

kede konserter i Los Angeles og London. Regissør Kahlil Joseph har en bakgrunn som ligger midt i skjæringspunktet mellom kunst og musikk, og har tidligere gjort seg bemerket med musikkvideoer for FKA Twigs, Shabazz Palaces og Kendrick Lamar, samt kortfilmen Until The Quiet Comes som vant Grand Jury Prize’ for beste kortfilm ved Sundance i 2012. Khalil Joseph har også

jobbet sammen med Terrence Malick. «Arcade Fire: The Reflektor Tapes er en montagefilm, der med glimmer og indskudte citater giver et kraftfuldt og frapperende portræt af et samfundsrevsende band, der har en karnivalistisk fest, mens de leverer et budskab.» – Jeppe Mørch, Ekko.

Prisvinnende norsk nordlysdokumentar NORTHERN LIGHTS - A MAGIC EXPERIENCE MAN 26. OKT KL. 19.00. NB! BILLETTSALG KUN I FILMKAFEEN. BILLETTER KR. 100 INKLUSIV DRIKKE.

Northern Lights – A Magic Experience forteller deg om naturens mest fascinerende fargespill, som har satt mytologiske spor i en rekke kulturer på den nordlige halvkulen og blitt tilskrevet alt fra dansende ånder til Guds vrede. Filmen er den meste komplette nordlysdokumentaren som er laget og unik i verdenssammenheng. Den gir innsikt i prosessen bak nordlyset med nye og innovative animasjoner, viser hvordan nordlys varsles og gir fotograferingstips. Filmen avslutter 66 CINEMATEKET 6 | 2015

med mektige time lapse-sekvenser av nordlyset som danser på himmelen. Dokumentaren har alt vunnet en rekke internasjonale priser og blitt vist flere steder i utlandet. Filmen er produsert av solforsker Pål Brekke som til daglig jobber ved Norsk Romsenter, men som tidligere har jobbet flere år ved NASA. Medprodusent er prisvinnende nordlysfotograf Fredrik Broms som bor på Kvaløya utenfor Tromsø. Det blir salg og signering av DVDer etter filmen.

SECOND RUN Filmene du gikk glipp av

Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å få med oss på kino, blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

MR. TURNER

EDEN

STORBRITANNIA 2015

FRANKRIKE/STORBRITANNIA 2014

REGI: MIKE LEIGH

REGI: MIA HANSEN-LØVE

MED: TIMOTHY SPALL, DOROTHY ATKINSON, PAUL JESSON, MARION BAILEY, RUTH SHEEN

MED: FELIX DE GIVRY, PAULINE ETIENNE, VINCENT MACAIGNE, GRETA GERWIG

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 24MIN, A: 6 ÅR

FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 11MIN, A: 12 ÅR

FRE 30. OKT KL. 19.00, SØN 22. NOV KL. 20.00, TIR 24. NOV KL. 20.45, SØN 29.

SØN 22. NOV KL. 21.15, ONS 2. DES KL. 21.00, SØN 13. DES KL. 21.00

NOV KL. 18.00

Det er fire stjerner i denne filmen: Den første er personen som portretteres, den britiske landskapsmaleren JMW Turner (1775 - 1851), som Karl Ove Knausgård skrev så levende om i «Min Kamp», og som Mike Leigh vekker til live med denne filmen på en måte som vil skape kø rundt Turner-bildene på Tate og National Gallery i London i mange år framover. Mr. Turner vil trolig bli stående som et av de største og mest inspirerte kunstnerportrettene som er laget på film. Den andre stjernen er Timothy Spall i hovedrollen, som fremstiller Turner som en lutrygget, gryntende og smått dyrisk skikkelse som totalt dominerer hver scene i filmen, i en opptreden som er «like majestetisk som en av Turners egne solnedganger,» for å sitere Variety. Den tredje stjernen er fotograf Dick Pope, som gir filmen enestående visuelle kvaliteter i måten han filmer det sørengelske landskapet (det er også grunnen til at du bør unne deg å se denne filmen i Norges beste kinosal på Cinemateket). Den fjerde stjernen i dette showet er selvsagt Mike Leigh selv, som nok en gang leverer en film som både er engasjerende og smart, i tillegg til å være lysende filmatisk og en tour-de-force i skuespillerkunst. «Hver scene i denne filmen er mesterlig gjennomført,» skriver The Guardian, «hver komiske replikk og hvert morsomme øyeblikk sitter, og hver opptreden er gjort med intelligens og kjærlighet. Dette er en ny triumf for Mike Leigh og Timothy Spall.»

Eden er Mia Hansen-Løves film om en ung gutt som mister seg selv til musikken – hennes egen bror Sven. Filmen spenner over en periode på 20 år, og er et tidsbilde og et generasjonsportrett, en musikalsk hyllest og en biografi. På et rave tidlig på nittitallet hører Paul «garage house» for første gang, og det gjør noe med ham. Paul fremstår som en rolig, lavmælt type – men musikken elsker han med lidenskap. Snart er musikken det viktigste, en interesse han deler med vennene sine. Paul snurrer plater, det ene tar det andre, og på et tidspunkt er han medlem i den populære dj-duoen Cheers, som har en egen klubb og flyr inn artister fra USA. Koblingen til USA er viktig, siden garage house vokste frem i Chicago, og USA fremstår for Paul som et musikalsk paradis. Men en USA-turné blir på en og samme tid et høydepunkt og et vendepunkt for ham. For mens vennene hans i Daft Punk blir maskerte anonyme superstjerner, begynner Pauls karriere å bremse. Hansen-Løve er en av få filmskapere som tør å bryte med våre innarbeidede forventninger til dramaturgi. Hun våger å la historiene drive, ikke bare drives fremover. Hun har ingen formell filmutdannelse, og arbeider på en mer impresjonistisk, fri måte. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med tematikken i filmene. Det er karakterene og deres erfaringer over tid som er i fokus, karakterer som er feilbarlige, men som Hansen-Løve lykkes i å gjøre svært menneskelige. CINEMATEKET 6 | 2015 67

PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

CLUELESS USA 1995, REGI: AMY HECKERLING MED: ALICIA SILVERSTONE, BRITTANY MURPHY, PAUL RUDD ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 38MIN. A: 6 ÅR

TIR 6. OKT KL. 19.00, TOR 8. OKT KL. 19.00

MAMMA MOMMY, CANADA 2014, REGI: XAVIER DOLAN

High school-filmer basert på litterære klassikere var en kortlivet trend på 1990-tallet, og det beste eksemplet var Clueless, Amy Heckerlings tolkning av Jane Austens roman «Emma». Her møter vi Cher Horowitz. Hennes dager går stort sett med til shopping, men når hun klarer å spleise to lærere, får hun smaken på veldedighetsarbeid. På de 20 årene som har gått siden premieren, har Clueless blitt et referansepunkt i amerikansk populærkultur, og føles fremdeles relevant – til glede for gamle og nye publikummere.

MED: ANNE DORVAL, SUZANNE CLEMENT, ANTOINE-OLIVIER PILON FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 19MIN, A: 15 ÅR

TIR 6. OKT KL. 20.45, ONS 7. OKT KL. 20.00

Cannes-festivalen, som har fulgt Xavier Dolan nøye siden starten, valgte Mamma til konkurranseprogrammet i fjor, der den stakk av med juryprisen og høstet strålende kritikker. Filmen er tematisk forbundet med Dolans selvbiografiske debutfilm, ved å være en skildring av et komplisert mor-sønn-forhold. Men der I Killed My Mother fokuserte på sønnens totale ikke-identifikasjon med moren, handler Mamma i hovedsak om en mors kjærlighet for sitt barn. Dolan elsker å la billedformatet i filmene sine bli farget av karakterene, og i Mamma bruker han et kvadratisk 1:1-billedformat, etter innspill fra filmfotograf André Turpin, noe som gjør at karakterene kommer i fokus på en helt spesiell måte.

FLAGGERMUSVINGER

JULEORATORIET

LA VIE EN ROSE

NORGE 1992, REGI: EMIL STANG LUND

SVERIGE 1996, REGI: KJELL-ÅKE ANDERSSON

LA MÔME, FRANKRIKE, REGI: OLIVIER DAHAN

MED: JON EIKEMO, ANNEKE VON DER LIPPE, LASSE KOLSTAD

MED: PETER HABER, JOHAN WIDERBERG, LENA ENDRE

MED: MARION COTILLARD, CLOTILDE COURAU

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 22MIN, A: 12 ÅR

SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 4MIN, A: 15 ÅR

FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 40MIN, A: 9 ÅR

SØN 4. OKT 15.30. INTRODUKSJON FØR

SØN 6. DES KL. 18.30, TIR 8. DES KL. 18.30

LØR 19. DES KL. 17.00, SØN 20. DES KL. 20.00

Kjell-Åke Andersson overfører på lavmælt vis Göran Tunströms populære roman fra 1983 om far og sønn – Aron og Sidner – og deres sorg, smerte og kjærlighet, til lerretet. Juleoratoriet er en film om lengsel mellom mennesker som ikke lenger kan få hverandre, som har mistet det de elsket høyest eller som aldri har møtt hverandre, lagt til Selma Lagerlöfs hjemby Sunne i Värmland og musikalsk innrammet av Johann Sebastian Bachs «Juleoratorium».

I desember 2015, er det 100 år siden Edith Giovanna Gassion, bedre kjent som Edith Piaf, ble født. Oppveksten var omflakkende og til tider tøff, men stemmen var magisk, og i 1935 ble Edith oppdaget av nattklubbeieren Louis Leplée, og ga ut sin første plate samme år. Det ble starten på en utrolig karriere, men livet skånte henne hverken for dramatikk eller tragedie. I Olivier Dahans biografiske drama er det Marion Cotillard som overbevisende spiller den voksne Piaf.

FILMEN. MØT EMIL STANG LUND OG ANNEKE VON DER LIPPE ETTER VISNINGEN

Flaggermusvinger er en episodefilm basert på tre korthistorier av Hans E. Kinck. Kincks noveller har blitt regnet som vanskelige å overføre til film, men Emil Stang Lund gjør det med stort hell. «Dette må være en av de mest solide og lovende regi-debuter i norsk film på svært lenge,» skrev Harald Kolstad, mens Per Haddal trakk frem Anneke von der Lippe som et stort skuespillertalent. 68 CINEMATEKET 6 | 2015

HVA SKJER PÅ FILMENS HUS

FILMVERKSTEDET Filmverkstedet i første etasje på Filmens Hus er en populær arena for familier og grupper som vil animere. Verkstedet inneholder spesialbygde animasjonskasser for nettbrett, i tillegg til materialer, sakser, papp og kartong, samt et arbeidsbord der man lager bakgrunner og figurer. Ta med eget nettbrett, eller lån en iPad i billettluka. Gratis! Åpent alle dager. Les mer på www.nfi.no/filmkunnskap

SUPER 8MM-JUBILEUM

I 1965 lanserte Eastman Kodak en ny type 8mm-film - super 8! Den kom til å bli mektig populær og brukt både av profesjonelle filmskapre og glade amatører. 50 år senere lever super 8-filmen fremdeles i beste velgående og vi markerer jubileet med en liten utstilling!

VELKOMMEN TIL FILMKAFEEN FILMQUIZ Annenhver onsdag fremover blir det Filmquiz i Filmkafeen! Quizen dekker både norsk og internasjonal film med stor variasjon i tema og vanskelighetsgrad. Premier til de beste lagene. Dann et lag (maks fem personer) og bli med!

Ta turen innom Filmkafeen når du besøker Cinemateket. Kanskje du skal se film sammen med gode venner - da er det hyggelig å samles her. Eller kanskje du vil ha noe godt å spise før visningen starter – da har Filmkafeen ulike ting å by deg på, også til de minste publikummerne når Barnas Cinematek har visninger. Menyen finner du på nettsidene våre. Du har også muligheten til å kjøpe noe godt i glasset eller god kaffe. Filmkafeen har åpent alle dager. Velkommen skal du være! CINEMATEKET 6 | 2015 69

TROLL I ESKE // NORSK KORT // JULEFERIE

TROLL I ESKE SØN 4. OKT KL. 21.00, SØN 1. NOV KL. 21.00, SØN 6. DES KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Den frie vilje, Control, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Act of Killing, Blind, Turist og mange, mange flere.

Ny norsk kortfilm Har du lyst å holde deg orientert om hva som skjer på den norske kortfilmfronten? Her er datoene du skal merke deg: 2. OKTOBER KL. 19.00:

UNG KORT Nordland kunst- og filmfagskole viser eksamensfilmer. 28. OKTOBER KL. 19.00:

KORT HØST Filmer med grensesprengende tema: Sex, vold, rus, jakt og fiske! 2. DESEMBER KL. 19.00:

JULEKORT Kortfilm med nogo attåt. Fri entré, men husk å ta ut plassbillett på forhånd. 70 CINEMATEKET 6 | 2015

Cinemateket tar juleferie fra og med søndag 20. desember. Vi starter opp igjen lørdag 2. januar 2016.

GOD JUL & GOD NYTT ÅR!

CINEMATEKET år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo BILLETTER (ORDINÆRT) Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). MEDLEMSKORT Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et

Som medlem får du følgende fordeler: • redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær • tilbud om hjemsendt programkatalog • rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

du informasjon om dette. De nye aldersgrensene er: A (tillatt for alle) / 6 år / 9 år / 12 år / 15 år eller 18 år. FORESTILLINGER Det blir ikke vist reklame foran filmene, forestillingene begynner derfor presis. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene. TELEFON SENTRALBORD 22 47 45 00 TELEFON BILLETTLUKE 22 47 45 89 EPOST: cinemateket@nfi.no NETT: www.cinemateket.no FACEBOOK: Cinemateket i Oslo TWITTER: cinemateket INSTAGRAM: cinemateketioslo

ALDERSGRENSER: Den nye beskyttelseloven krever merking av aldersgrenser på film. I omtalene finner

PROGRAMKATALOG 109 – 6/15 Redaktører Irene Torp Halvorsen (irene.torp.halvorsen@nfi.no), Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no) Fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Geir Friestad, Irene Torp Halvorsen, Jan Thomas Hasselgreen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Kjetil Magnussen, Greg Pope. Takk til Per Haddal for omtaler og til Chloé Faulkner, Eivind Grøtteland, Geir Ivar Lien, Gøran Karlsvik, Henrik Thon Bardum, Johanne Svendsen Rognlien og Jon Sæter for Film fra Sør-omtaler. Takk til Lars Mæhle, Dick Stegewerns, Per Haddal og Kjetil Lismoen for artikler. Takk til Dick Stegewerns / Leo van Hee – Eye Filminstituut, Amsterdam / Shochiku / Japans ambassade / Japan Foundation / Marcel Karst, Lyndsay Smith – Arts Alliance Ltd. / Moira Lang/ Kjetil Østli – Harvest.as / Vicky Du – Little Monster Films / Charlotte Mickie – Mongrel Media / Kjetil Bang-Hansen / Ulrich Ribbert – Goethe-Institut Norwegen / Aureliusz Wlaz – Polens ambassade / Jerry O’Donovan –Embassy of Ireland / Leslie Vuchot, Johannes Klein – The Festival Agency / Ioana Ieca – Rumänska Kulturinstitutet, Stockholm / Jan Erik Holst / Antra Prane Sundby, Kjell Myhre-Jensen – Kulturlaget Norge-Latvia / Øistein Refseth – Mer Film / Ketil Magnussen – Oslo Dokumentarkino / Greta Eeg-Henriksen – Wergelandakademiet / TAMASA / Nordisk Film og TV-Fond / Jonas F. Skovgaard – Camera Film / Jannicke Åhlund / Tore Myklebust, Kjetil Kvale Sørensen, Maria Fosheim Lund, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen, Bent Bang-Hansen, Eirik Frisvold Hanssen – Nasjonalbiblioteket / Johan Ericsson, Krister Collin – Svenska Filminstitutet / Murnau Stiftung / Per Haddal / Oddvar Bull Tuhus / Ove Solum / Jon Inge Faldalen / Anne Marte Nygaard, Nille Stormoen, Svend B. Jensen – Arthaus / Nick Varley, Mark Truesdale – Park Circus / Tor Fosse, Kristian Fyllingsnes – Tour de Force / Chloé Faulkner, Ingrid Rommetveit – Norsk Filmklubbforbund / Lasse Skagen, Heidi Palm Sandberg, Eivind Grøtteland, Ida Gulbrandsen, Ida Johannesen, Ingrid Sølverud, Gøran Karlsvik – Film fra Sør / Frank Stavik – Fidalgo A/S / Marius Olsen – Another World Entertainment / Marte Marstrand, Karianne Bjellås Gilje – Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) / Gary Hustwit/ Nicole Askeland – Rocofilms / Bullfrog Films/ Ketil Magnussen – Oslo Dokumentarkino / Frank Smith – SpectiCast / Susan Senk – SPRI / Kenneth Jonsson, Baard Flaaen, Una Engmark – UIP a/s / Tone Lein, John Kristian Dalseth – Verdensteateret Tromsø / SF Norge

Annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no) Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no) Direktør, Norsk filminstitutt Sindre Guldvog Cinematek-leder Jan Langlo Daglig drift / Programarbeid Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo Andre medarbeidere Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Norisa Ismaili (billettør), Jannicke Stendal Hansen (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Inge Strand (maskinist), David Ådalen (maskinist), Piotr Wisniewski (maskinist). Kino-koordinator Ida Gulbrandsen Kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 6500 eksemplarer

CINEMATEKET 6 | 2015 71

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo

«Jafar Panahi har laget et kjærlighetsbrev til filmen» Darren Aronofsky, juryformann Berlin Filmfestival «Skarp satire fra filmverdenens fremste dissident» Aftenposten «Leken og bitende aktuell – et sterkt bilde av dagens Iran» Dagsavisen

ÅPNINGSFILM PÅ FILM FRA SØR | SE JAFAR PANAHIS ØVRIGE FILMER PÅ CINEMATEKET PÅ KINO 16. OKTOBER