Cinematekkatalogen mars april 2015 by Norsk filminstitutt

CINEMATEKET

2/2015

PROGRAMKATALOG NR. 105 MARS/APRIL

JOANNA

PIER PAOLO PASOLINI I april byr vi p책 en omfattende serie av Pier Paolo Pasolinis spillefilmer og inviterer til Pasoliniseminar med norske og internasjonale foredragsholdere.

side 8

HOGG JONATHAN GLAZER

Bli bedre kjent med en av Storbritannias mest originale filmskapere, hvis siste film Exhibition er M책nedens film i mars.

side 20

side 16

Vi viser britiske Jonathan Glazers spillefilmer, inkludert hans mye omtalte Under the Skin.

Alfabetisk filmliste Side 41 A SPELL TO WARD OFF THE DARKNESS Ben Rivers & Ben Russell Side 12 ACCATTONE Pier Paolo Pasolini Side 49 AFTERLIFE Virág Zomboràcz Side 35 ALL THAT HEAVEN ALLOWS Douglas Sirk Side 19 ARCHIPELAGO Joanna Hogg Side 44 BARBARELLA Roger Vadim Side 45 BILDE FOR BILDE Diverse Side 41 BIRTH OF THE LIVING DEAD Rob Kuhns Side 21 BIRTH Jonathan Glazer Side 47 BOYHOOD Richard Linklater Side 42 CHEFURS RAUS! Goran Vojnović Side 14 DEKAMERONEN Pier Paolo Pasolini Side 37 DREAM THAT KICKS, THE: FILM DOUBLED FOREVER CHANGES Diverse Side 37 DREAM THAT KICKS, THE: TOWN AND COUNTRY Diverse Side 7 EKTESKAP PÅ ITALIENSK Vittorio de Sica Side 46 EN MANN OG EN KVINNE Claude Lelouch Side 46 EN VAKKER HISTORIE Claude Lelouch Side 6/19/39 EXHIBITION Joanna Hogg Side 33 FJOLS TIL FJELLS Edith Carlmar Side 6/19 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard Side 42 HEALING, THE Ivan Jović Side 35 HELVETETS ANATOMI Catherine Breillat Side 7 IM KELLER Ulrich Seidl Side 35 JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DU COMMERCE, 1080 BRUXELLES Chantal Akerman Side 43 KIDS FROM THE MARX AND ENGELS STREET, THE Nikola Vukčević Side 45 KJÆRLIGHET OG ÅRSTIDER Eduard Myska Side 12 LA RICOTTA Pier Paolo Pasolini Side 46 LANDSKAP I TÅKE Theo Angelopoulos Side 33 LITEN IDA Laila Mikkelsen Side 42 LITTLE BUDO Danilo Bećković Side 43 MAN WHO DEFENDED GAVRILO PRINCIP, THE Srđan Koljević Side 41 MANHUNTER Michael Mann Side 31 MASTER OF THE UNIVERSE Marc Bauder Side 13 MATTEUSEVANGELIET Pier Paolo Pasolini Side 14 MEDEA Pier Paolo Pasolini Side 44 MIDNIGHT COWBOY John Schlesinger Side 47 MYSTERIOUS SKIN Gregg Araki Side 38 NEBRASKA Alexander Payne Side 41 NIGHT OF THE LIVING DEAD George A. Romero Side 46 NUREJEVS DON QUIXOTE R. Nurejev & R. Helpmann Side 49 NÅNTING MÅSTE GÅ SÖNDER Ester Martin Bergsmark Side 48 ORDET Carl Th. Dreyer Side 15 PASOLINI - EN ITALIENSK FORBRYTELSE Marco Tullio Giordana Side 35 PEEPING TOM Michael Powell Side 31 RED ARMY Gabe Polsky Side 29 RUDE BOY Jack Hazan & David Mingay Side 15 SALÒ ELLER SODOMAS 120 DAGER Pier Paolo Pasolini Side 31 SALT OF THE EARTH, THE Wim Wenders & Juliano Ribeiro Salgado Side 7 SCARFACE Brian De Palma Side 21 SEXY BEAST Jonathan Glazer Side 50 SHAME Steve McQueen Side 47 SONG OF THE SEA Tomm More Side 44 STALAG 17 Billy Wilder Side 48 STILLE LYS Carlos Reygadas Side 12 STORE STYGGE FUGLER OG SMÅ SØTE P. P. Pasolini Side 45 SUMMERTIME David Lean Side 45 SUNSET BOULEVARD Billy Wilder Side 12 SVINESTIEN Pier Paolo Pasolini Side 35 TEKNOLUST Lynne Hershman-Leeson Side 13 TEOREMA Pier Paolo Pasolini Side 23 TI KNIVER I HJERTET Marius Holst Side 38 TO DAGER, EN NATT Luc og Jean-Pierre Dardenne Side 29 TOMMY Ken Russell Side 43 TRAVELATOR Dušan Milić Side 50 TROLL I ESKE Overraskelse! Side 15 TUSEN OG EN NATT Pier Paolo Pasolini Side 46 UNDER THE CHERRY MOON R. Nelson & M. Ballhaus Side 21 UNDER THE SKIN Jonathan Glazer Side 19 UNRELATED Joanna Hogg Side 24 VED VESTERHAVETS VOVER Lau Lauritzen Side 14 VEIEN TIL CANTERBURY Pier Paolo Pasolini Side 39 VINTERSØVN Nuri Bilge Ceylan Side 41 WACKEN - THE MOVIE - 3D Norbert Heitker Side 43 WEIGHT OF CHAINS 2 , THE Boris Malagurski Side 13 ØDIPUS REX Pier Paolo Pasolini

2 CINEMATEKET 2 | 2015

16 32

Mars // April 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHOLDSOVERSIKT 4 ARRANGEMENT OG INFO 5 HVA ER ET CINEMATEK? Yrke: Maskinist 6 MÅNEDENS FILM

Jean-Luc Godards Goodbye to Language i 3D og Joanna Hoggs originale Exhibition.

7 MÅNEDENS KLASSIKER

Vittorio de Sicas komedie Ekteskap på italiensk og Brian de Palmas underkjente Scarface.

MÅNEDENS DOKUMENTAR

Ulrich Seidl har besøkt østerrikske kjellere i Im Keller.

8 PIER PAOLO PASOLINI

En omfattende serie med Pasolinis spillefilmer, samt helgeseminar i april.

34 THE PLEASURE AND POLITICS OF LOOKING

36 THE DREAM THAT KICKS

Oppdag en av Storbritannias mest spennende filmskapere.

Kurator Greg Pope presenterer avant garde- og kunstfilm.

38 SECOND RUN

Noen filmer fortjener en sjanse til på kino.

39 DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET Filmer som tar for seg design, arkitektur og byutvikling.

40 INFERNO FILM

Fast påsketradisjon: Mørke og enda mørkere filmer i anledning Inferno-festivalen.

42 BALKAN NEW FILM FESTIVAL

Ny film fra og om Balkan.

44 CINEMATEKENE VISER

16 JOANNA HOGG

Hvordan er kjønn knyttet til hvordan vi ser på film?

Klassikere og nye filmer i sju norske byer samtidig.

45 NORSK KORT

Ny norsk kortfilm.

20 JONATHAN GLAZER

46 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

47 FRAME BY FRAME

Vi viser alle spillefilmene til Jonathan Glazer, inkludert utrolige Under the Skin, som simpelthen må sees på stort lerret.

Inspirasjonsdag med fokus på animasjon.

22 NORSK ELITESERIE

48 MIRAKLENES TID

De beste norske filmene: Ti kniver i hjertet.

Tre eksepsjonelle filmer om tro.

24 STUMFILMKONSERTEN

49 AISTHESIS – FILM OG FILOSOFI

Nathalie Hope O’Donnell og Malene Dam innleder til Nånting måste gå sönder.

Danskenes svar på Helan og Halvan – Fyrtårnet og Bivognen – i Ved Vesterhavets vover.

25 KALENDER

49 NY UNGARSK FILM

Oversikt over alle visningene i programperioden.

29 ROCK NOIR

Musikk og film i skjønn forening.

Virág Zomborácz gjester oss med filmen sin Afterlife.

50 TROLL I ESKE Overraskelsesfilm!

30 EURODOK

Det beste av ny europeisk dokumentarfilm, 18. til 22. mars.

32 FILMSALONGEN

Per Haddal får besøk av Unni Bernhoft og Lise Fjeldstad.

50 FILM OG PSYKOANALYSE Helene Amundsen Nissen-Lie holder foredrag om Shame.

51 INFORMASJON CINEMATEKET 2 | 2015 3

ARRANGEMENT OG INFO

Afterlife med regissørbesøk Lørdag 25. april kl. 19.00 får vi besøk av den ungarske regissøren Virág Zomborácz i forbindelse med visningen av Afterlife, hennes stilsikre og underfundige debutfilm. Zomborácz er utdannet ved Universitet for teater og filmkunst i Budapest, og har tidligere gjort seg bemerket med en rekke kortfilmer og reklamefilmer, og har også jobbet som manusforfatter for HBO.

Viv Albertine gjester Cinemateket Fredag 6. mars kl. 21.00 kommer den britiske musikeren, punkelegenden, kunstneren og filmregissøren Viv Albertine til Cinemateket, til visningen av Exhibition der Albertine spiller hovedrollen.

Pasolini-seminar Norsk eliteserie Det er klart for et gjensyn med det vi mener er en av tidenes beste norske filmer, når vi torsdag 5. mars kl. 19.00 får besøk av Marius Holst og viser hans debutfilm Ti kniver i hjertet fra 1994. 4 CINEMATEKET 2 | 2015

17. og 18. april blir det seminar med forelesninger og presentasjoner knyttet til visninger av fire sentrale filmer av Pasolini: Teorema, Ødipus Rex, Medea og Dekameronen. Seminaret er et samarbeid mellom Cinemateket, Det italienske kulturinstitutt og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Les mer om seminaret på side 11.

HVA ER ET CINEMATEK?

Yrke: Maskinist Foto: David Ådalen

CINEMATEKET 2 | 2015 5

MÅNEDENS FILM

MÅNEDENS FILM Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.

EXHIBITION

GOODBYE TO LANGUAGE

STORBRITANNIA 2013, REGI: JOANNA HOGG

ADIEU AU LANGAGE, FRANKRIKE 2014, REGI: JEAN-LUC GODARD

MED: VIV ALBERTINE, LIAM GILLICK, TOM HIDDLESTON

MED: HÉLOÏSE GODET, KAMEL ABDELI, RICHARD CHEVALLIER

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 44MIN

FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP 3D, FARGER, 1T 10MIN

TOR 5. MARS KL. 18.00, FRE 6. MARS KL. 21.00, (MØT VIV ALBERTINE!), SØN 8.

FRE 10. APRIL KL. 19.00, SØN 12. APRIL KL. 19.00, TIR 14. APRIL KL. 19.00,

MARS KL. 16.00, TIR 10. MARS KL. 18.00, TOR 12. MARS KL. 18.00 (MED INNLED-

TOR 16. APRIL KL. 19.00, FRE 17. APRIL KL. 21.OO, SØN 19. APRIL KL. 19.00,

NING), SØN 15. MARS KL. 16.00, TIR 24. MARS KL. 21.00, FRE 27. MARS KL. 18.00,

ONS 22. APRIL KL. 19.00, FRE 24. APRIL KL. 19.00, SØN 26. APRIL KL. 19.00,

SØN 29. MARS KL. 18.00, ONS 1. APRIL KL. 20.00

TIR 28. APRIL KL. 19.00, TOR 30. APRIL KL. 21.00

Joanna Hoggs Exhibition handler om et middelaldrende kunstnerpar, kun kalt D og H, som skal selge sitt eksklusive hus i Vest-London. Filmen utspiller seg hovedsaklig innenfor dette bygget, hvor de to både bor og arbeider, med interntelefon som kommunikasjonsmiddel dem imellom, og store vinduer som nærmest stiller dem ut for omverdenen. Med sine statiske, observerende bilder og et lydspor som stadig minner om storbyen utenfor, kan filmen gi assosiasjoner til Haneke, Ozu og Antonioni. Exhibition er en formsikker, suggererende og subtil skildring av et ressurssterkt, moderne bohempar, som etter mange år fortsatt strever med å nærme seg hverandre både intellektuelt og seksuelt, mens angsten langsomt eter kunstnersjelen. Hovedrollene gestaltes med dempet spill og naturlig autentisitet av Viv Albertine fra punkbandet The Slits og kunstneren Liam Gillick, begge debutanter foran kamera. Det enestående innspillingsstedet, et modernistisk bygg tegnet av arkitekten James Melvin, blir dessuten en integrert del av filmens estetikk og (indre, så vel som ytre) handling. Exhibition er Joanna Hoggs tredje spillefilm, hvor hun viderefører både formspråk og tematikk, samtidig som hun for første gang innlemmer fantasisekvenser i narrasjonen. En særegen, intelligent og dypt fascinerende film. Aleksander Huser

At selveste Jean-Luc Godard skulle lage en film i 3D, hvem hadde trodd det? Og at han gjør et solid comeback i en alder av 84 år, med en film som har blitt kåret til en av fjorårets beste filmer nær sagt over hele linja – det er smått utrolig. Goodbye to Language er i utgangspunktet en film som er typisk for Godard: essayistisk, filosoferende, kritisk, ukonvensjonell. Det er en film som kan tolkes og forstås på mange måter. Samtidig er det en film som du kan se på en mer intuitiv måte; «Hvis du gir deg over, kan det hende du morer deg,» skriver New York Times. «Det kan til og med hende at du kjenner jorda bevege seg.» Godard bruker også 3D-formatet på en annen måte enn ellers; han er ikke interessert i spesialeffekter og flygende gjenstander. I stedet bruker han 3D til å oppleve den vanlige fysiske verden på en ny måte: «He is delighted by the paradoxes of flatness and depth, for example, the way the flat surface of a television showing an old two-dimensional movie changes the volume of a room. He also, just for fun, superimposes one person on another, creating a jarring hallucination. At another point, he films a naked woman holding a platter on which a pitcher and a bowl of fruit have been arranged, combining two major genres of painting (the nude and the still life) into a moment of naturalistic surrealism.» (New York Times) Kun en eneste film av Godard etter Weekend har blitt distribuert på kino i Norge – Fornavn Carmen i 1983. De siste tiårene har selv filmfestivalene i Norge gitt opp Godard, til tross for at han gradvis har bygget seg opp et nytt internasjonalt publikum med filmene For Ever Mozart (1996), Eloge de l’Amour (2001), Notre musique (2004) og Film Socialisme (2010). Med Goodbye to Language er han tilbake som en av de mest interessante filmskaperne i Europa.

6 CINEMATEKET 2 | 2015

MÅNEDENS DOKUMENTAR OG KLASSIKER

MÅNEDENS KLASSIKER & DOKUMENTAR Klassiske, obskure, interessante eller sårt savnede godbiter fra filmhistorien. Dette kan være filmer som vi har nye 35mm-kopier av, eller som foreligger i nyrestaurerte utgaver, enten digitalt eller på film. I blant setter vi også opp nye dokumentarfilmer som vi gjerne vil dele med dere.

IM KELLER

EKTESKAP PÅ ITALIENSK

SCARFACE

ØSTERRIKE 2014, REGI: ULRICH SEIDL

MATRIMONIO ALL’ITALIANA

USA 1983, REGI: BRIAN DE PALMA

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 21MIN

ITALIA/FRANKRIKE 1964, REGI: VITTORIO DE SICA

MED: AL PACINO, STEVEN BAUER, MICHELLE PFEIFFER,

VISES UNDER EURODOK, OG: ONS 25. MARS KL.

MED: SOPHIA LOREN, MARCELLO MASTROIANNI, ALDO PUGLISI

MARY ELIZABETH MASTRANTONIO, ROBERT LOGGIA

21.00, TOR 26. MARS KL. 21.00

ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 42MIN

ENGELSK OG SPANSK TALE, UTEKSTET

ONS 11. MARS KL. 18.00, TOR 12. MARS KL. 21.00,

DCP, FARGER, 2T 50MIN

ONS 25. MARS KL. 18.00, FRE 27. MARS KL. 21.00,

TIR 7. APRIL KL. 19.00, FRE 10. APRIL KL. 20.30,

SØN 29. MARS KL. 19.00

TOR 16. APRIL KL. 20.30, FRE 17. APRIL KL. 19.00,

Da det ble kjent at kontroversielle Ulrich Seidl skulle lage en dokumentar om østerrikere og hva de gjør i sine kjellere, var det vanskelig å ikke tenke på Josef Fritzl og Natasha Kampusch, og kjenne frysningene nedover ryggen. Men heldigvis er det ikke disse sakene Seidls nye film handler om; i stedet har han laget en film om kjelleraktivitetene til et knippe tilsynelatende normale østerrikere. Skjønt, normale og normale; her er messingblåsende nazister, et par som praktiserer S/M, en godt voksen dame som oppbevarer skremmende livaktige kopier av spedbarn i skoesker, en operasyngende skyteinstruktør, en smalskuldret mann som uten å blunke hevder at han er så god i senga at han ikke en gang må betale de prostituerte – og mer. Seidl har hele tiden befunnet seg et sted mellom dokumentaren og fiksjonsfilmen. Her er han tilbake i det dokumentariske landskapet som han utforsket i tidligere filmer som Animal Love, Models og til dels Hundedager. Det er en stilisert form for dokumentarfilm, hvor filmen forløper som en serie sterkt iscenesatte tablåer, og personene i stor grad poserer for kamera. Resultatet er visuelt slående, til dels sjokkerende, og likevel er filmen laget med en slags behersket ro som gjør at den kan nytes for sine estetiske kvaliteter. Her er også humor og varme, og spor av humanisme.

ONS 22. APRIL KL. 20.15

Vittorio de Sica, en av tidenes viktigste italienske filmskapere, lagde ikke mindre enn seks filmer med Sophia Loren. Den fantastiske kjemien dem i mellom er åpenbar i samtlige av dem, men likevel bruser det virkelig over i Ekteskap på italiensk. Marcello Mastroianni spiller den vellykkede forretningsmannen Domenico som under krigen møter den 17 år gamle prostituerte Filumena. Han hjelper henne å flykte fra bordellet hun jobber på, gir henne en jobb og et hjem slik at han med jevne mellomrom, og når det passer ham, kan besøke henne. Filumena finner seg i det meste, men når hun oppdager at han planlegger å gifte seg med en annen kvinne, setter hun alt inn for å beholde ham for seg selv. Ekteskap på italiensk er en sjarmerende, fyrrig, romantisk komedie av beste latinske merke. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film og Sophia Loren ble nominert som beste kvinnelige skuespiller. Filmen gjennomgikk i forbindelse med sitt 50-årsjubileum en grundig digital restaurering av Cineteca di Bologna, og fikk æren av å avslutte Cannes filmfestival i 2014.

Brian De Palmas store gangsterepos fra 1983 fikk ikke helt den varme mottagelsen man skulle tro ut i fra filmens status i dag. Brutaliteten var én ting – tre runder gjennom sensuren med diverse klipp og høringer skulle til før man unngikk den katastrofale «X», som sterkt ville ha begrenset filmens muligheter på kino. Språkbruken var en annen ting, filmen satte en notorisk rekord i bruken av banneord. Men det største problemet for kritikerne var nok filmens moral – den amerikanske drømmen om å arbeide seg opp fra ingenting til et liv i luksus er ikke mulig uten å ta noen krumspring utenfor loven. Naturligvis er den obligatoriske undergangen til de kriminelle med, likevel er det ingen tvil om at publikums sympati hele tiden ligger hos Tony Montana – selv når han i paranoid kokainrus hyler «meet my little friend» og lar maskingeværet snakke for seg. Oliver Stone skal ha mye av æren for manusets overbevisende miljøskildringer, ikke overraskende da han selv slet med kokainavhengighet på denne tiden. Godt betalt dro han til Paris for seks måneder og kom tilbake nykter med et ferdig manus i kofferten. CINEMATEKET 2 | 2015 7

PIER PAOLO PASOLINI 09.04 – 30.04

Den fromme, den varme, den grufulle:

PASOLINI Pier Paolo Pasolini er en av filmhistoriens mest spesielle skikkelser, ikke minst på grunn av det dramatiske livet han levde både som kunstner, samfunnskritiker og privatperson – med sluttpunkt i det bestialske drapet ved Ostia i 1975. Vi markerer 40-årsdagen for hans bortgang med en stor serie akkompagnert av et helgeseminar.

or Pasolini var film en av flere kunstarter å uttrykke seg i. Han tegnet også, og han skrev. Lenge før han nærmet seg filmmediet, var han godt etablert som poet og forfatter, med fokus på dialektbruk og folkelig sjargong, og på det han mente var verdiene fra de opprinnelige arkaiske samfunnene. Disse verdiene – solidaritet, fromhet, toleranse og spontan seksuell utfoldelse – hadde overlevd blant samfunnets nederste: fattigbønder på landsbygda og filleproletarer i slumstrøk rundt storbyene – særlig i forstedene rundt Roma, men også hos befolkningen i land i den tredje verden. Hos middelklassen og borgerskapet var de derimot borte, eller i ferd med å bli utradert, som en følge av den altomfattende konsumismen som vokste fram i etterkrigstiden. Denne tematikken er en bærebjelke i romanene, diktene og essayene, men også i alle filmene Pasolini skulle lage. 8 CINEMATEKET 2 | 2015

Sentralt i alt han gjorde, var ham selv. Ofte ble de tankene han gjorde seg rundt ett verk til et annet, nytt verk, slik vi for eksempel kan se i noen av de dokumentarfilmene han lagde som forarbeider til spillefilmer, eller i dobbeltutgivelsen Teorema fra 1968, som kom både som roman og film. Det finnes mengder av artikler, notater, dikt og skisser som kommenterer filmene; et vidstrakt landskap å ferdes i for den som vil fordype seg. Former og temaer speiler seg i hverandre, i Pasolini selv, i tiden og historien. En dyp motsetning Også på andre måter er Pasolini svært sentral hos seg selv. Hans far var fra Bologna, en urban lav-adelsmann med militær karriere og bånd til fascismen, mens moren kom fra enkle kår på landsbygda i Italias nordøstlige hjørne. Faren var bærer av borgerlig dekadanse, moren av de arkaiske urverdier. Faren snakket kultivert standarditaliensk, moren

dialekt. Faren er omtrent ikke til stede i hans verk (men kanskje i Salò?), moren er med, bor sammen med ham i Roma, spiller til og med den aldrende Maria i filmen om Jesus. Det er to adskilte verdener. Og Pasolini reflekterer over denne dype motsetningen igjen og igjen, han speiler den i sine studier av Freud og Marx, og han iscenesetter den i sin bisarre versjon av «Kong Ødipus» og kanskje også i Medea – der Maria Callas spiller den bedratte moren fra det fjerne landet i nordøst, urkvinnen med de magiske evnene som ikke makter annet enn å utslette sine egne barn. Som for så mange andre italienske regissører, gikk veien inn i filmbransjen gjennom manuskriptarbeid. Pasolini assisterte Fellini med sine kunnskaper om romersk folkespråk i filmene Cabirias netter og La dolce vita. Han bidro også til manuset etter sin egen roman «Ragazzi di vita», som ble til Mauro Bologninis stilsikre krim/road-

XX.XX – XX.XX PIER PAOLO PASOLINI

CINEMATEKET 2 | 2015 9

PIER PAOLO PASOLINI 09.04 – 30.04

movie La notte brava. Og han har en sentral finger med i spillet i det nærmest absurde kammerdramaet Il bell’Antonio der Marcello Mastroianni spiller en frustrert latin lover som ikke kan tilfredsstille sin skjønne hustru. Men Pasolini ivret etter selv å lage filmer. Han mente at filmkunsten var det ideelle sted å utfolde seg, fordi det var

i neorealismens poetiske landskap i de første filmene. Og det er noe friskt, nytt og sjarmerende amatørmessig over formen i Pasolini-filmene, krysset med en knallhard konsekvens i det narrative, mytologiske, erotiske og ideologiske innholdet. Fra Matteusevangeliet til det sadistiske mesterverket Salò – av mange kalt tidenes mest ekstreme film – er han

Det er mye svart hos Pasolini, men det er også mye livskraft, humor og erotikk. en ny kunstart. Bernardo Bertolucci, som var assistent for Pasolini på debutfilmen Accattone og selv debuterte som regissør med et Pasolini-manuskript, Døden er en gammel kvinne, forteller at Pasolini gikk løs på regissørarbeidet med blanke ark. Han hadde overhodet ingen peiling, det var som om han skulle oppfinne mediet helt på nytt, som om det ikke hadde skjedd noe siden de første stumfilmenes tid, forteller Bertolucci. For Pasolini var det viktig å dyrke fram et eget språk, og ikke la seg forme av de store mestrene, selv om han helt klart beveger seg 10 CINEMATEKET 2 | 2015

kompromissløs i sin jakt etter sannhet. Øyet er alltid åpent for det ytterliggående, og hele 33 politianmeldelser for blasfemi, pornografi og injurier sier sitt om hvor kontroversiell han var i sin samtid. Utfordret sin samtid Selv mente han at en av hovedgrunnene til at han ble så hardt forfulgt, var at han utfordret den stereotype oppfatningen av homofile. Italia har alltid hatt en viss toleranse for mannlige homofile, så lenge de var av det mer feminine slaget. Men Pasolini profilerte

seg som maskulin homse, han lot seg avbilde ikledd landslagets fotballdrakt i fullt firsprang etter ballen, og han tryglet aldri om å bli tolerert. Han forlangte sin plass, med de kostnadene det måtte medføre. Derfor ble han også et av 1900-tallets viktigste ikoner i den skeive kulturen verden over. Drapet på Pasolini er blitt stående som en gåte. Like før han ble myrdet, hadde Pasolini i en avisartikkel med tittelen «Jeg vet» hevdet at han satt på navnene på korrupte, kriminelle politikere helt på topp i samfunnshierarkiet, men han rakk aldri å offentliggjøre dem. Dømt for mordet ble en ung gutt, muligens prostituert, fra miljøet rundt sentralstasjonen i Roma, der Pasolini mot slutten av sitt liv gjerne dro for å skaffe seg kjappe partnere. Men kan gutten ha gjort det alene? Hadde han forbindelser til halvfascistiske ungdomsgjenger? Utførte de et oppdrag på vegne av mørke krefter? Eller var Pasolini selv blitt en mørk kraft? Den siste filmen hans – Salò – som ble sterkt sensurert, blant annet totalforbudt i Norge, er en dystopisk orgie i fornedrelse, tortur og menneskelig tingliggjøring. Hva slags leker hadde han begynt å leke? Har han selv oppsøkt verstinger på jakt etter

09.04 – 30.04 PIER PAOLO PASOLINI

1. Totò (Antonio de Curtis) var en av Italias største komikere. Pasolini kunne ikke fordra filmene Totò pleide å spille i. Han ville redde ham fra de vanlige klisjeene og vise ham fram som den fantastiske skuespilleren han var. 2. Scene fra Tusen og en natt. 3. Pasolini ved Monte Testaccio i Roma, under innspillingen av Accattone. 4. Orson Welles og Pasolini på settet av La Ricotta 5. Tjenestepiken Emilia (Laura Betti) i et mirakuløst øyeblikk i Teorema. Pasolini så på filmer som noe dypt poetisk: «Fordi filmer minner om drømmer og fordi en sekvens i en film eller i noe man minnes eller drømmer alltid er poetisk, noe som også gjelder for selve tingene som omgir oss.» 6. Salò – Pasolini på sitt mest ekstreme.

sterkere kicks? Eller fornærmet han fascistene på en så uhørt måte at han måtte stoppes? Og ikke bare fascistene, hadde han kanskje gjennom sine arbeider avslørt noen veldig ubehagelige forbindelser mellom dagens makthavere, kirken, de hemmelige tjenestene, moderne kapitalisme, mafiaen og fascismen? Alle disse spørsmålene stilles fortsatt, og ligger til grunn for flere gode filmer, kanskje særlig Marco Tullio Giordanas Pasolini – en italiensk forbrytelse. Liv og død Det er mye svart hos Pasolini, men det er også mye livskraft, humor og fresk erotikk. Rett før Salò hadde han lagd tre filmer som fikk stor suksess verden over – den såkalte «Livets trilogi», bestående av Dekameronen, Veien til Canterbury og Tusen og en natt.

Her ville Pasolini vise hvordan de folkelige fortellingene fra arkaiske samfunn bærer på evige verdier som utfordrer den moderne tids konsumopptatte forflatning. I likhet med de litterære foreleggene er filmene satt sammen av episoder fulle av mennesker som utfolder seg i burleske opptrinn, bundet

sammen av en rammefortelling. Men Pasolini likte ikke at disse filmene fikk suksess. Eller snarere, han likte ikke måten filmene fikk suksess på, eller kanskje aller helst hvordan han oppfattet denne suksessen. Plutselig så han dem bare som en forlengelse av konsumismen; bare enda noe som det kapitalistiske samfunnet kunne tygge på og nyte for å feire seg selv. Verst av alt var det at han selv jo var den som hadde tilberedt disse rettene, mens det han egentlig ville var å avsløre det hele – vise hvordan det som egentlig blir servert oss bare er dritt. Og da skriver han en avisartikkel der han tar avstand fra hele Livets trilogi. Dermed er tiden moden for Salò – filmen der unge, uskyldige, landsens skjønnheter virkelig blir servert dritt og tvinges til å spise den, gjerne iblandet knust glass. Og det er ikke det verste, langt ifra. Salò ble Pasolinis beste film, den mest stilsikre, strukturerte, gjennomførte, urovekkende. Særlig skummelt er det at man midt i hans sterke fordømmelse av de iscenesatte misgjerningene kan ane en pervers mednytelse – det er Pier Paolo Pasolini som iscenesetter disse rystende fornedrelsene. Kanskje Pasolini også her skrev kapitler av Ødipus-myten som aldri før har vært skrevet? Kanskje han måtte helt ut i nattens ende for å møte seg selv? Sånne digre og rystende spørsmål er noe av det som gjør Pasolinis filmer til en sjelden skatt som ikke kan utsettes for tidens tann – de er sin egen tid. Det finnes ikke maken – ja, egentlig finnes det vel ingenting som i det hele tatt likner på Pasolinis verker. H Jon Rognlien (Denne artikkelen ble skrevet til Cinematekets Pasolini-serie i 2007 og står her i en noe forkortet versjon)

SEMINAR OM PIER PAOLO PASOLINI Seminaret foregår på Cinemateket fredag 17. og lørdag 18. april og er en kombinasjon av forelesninger og presentasjoner knyttet til visninger av sentrale filmer av Pasolini: Teorema, Ødipus Rex, Medea og Dekameronen. Den italienske Pasolini-kjenneren Roberto Chiesi vil holde innledningsforedraget, etterfulgt av forelesninger med filmvisninger av Camilla Chams Henriksen, Jon Rognlien og Ove Solum. Pris: kr. 50/80 for enkeltbilletter, kr. 150/350 for seminarpass. Seminaret er et samarbeid mellom Cinemateket, Det italienske kulturinstitutt og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. CINEMATEKET 2 | 2015 11

PIER PAOLO PASOLINI 09.04 – 30.04

ACCATTONE ITALIA 1961, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: FRANCO CITTI, FRANCA PASUT, ADRIANA ASTI ITALIENSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 56MIN

TOR 9. APRIL KL. 20.30, TIR 14. APRIL KL. 20.30

LA RICOTTA RICOTTA-OSTEN, ITALIA 1963. REGI: PIER PAOLO PASOLINI

Blonde troskyldige Stella prøver å redde Accattone. Men som i de klassiske tragedier er han fanget av sitt miljø og sin skjebne. Accattone var Pasolinis første film som selvstendig regissør, og handler om et miljø han beskrev i sine litterære verk i 50-årene: Roma sett gjennom hans øyne som «nordboer». Få eller ingen har forstått Roma så dypt som Pasolini. Hans kunstneriske materiale var spesielt utkantens slumområder, overgangen mellom by og land, og alle de arbeidsløse mennene som har kommet for å søke lykken i storbyen.

MED: ORSON WELLES, MARIO CIPRIANI, LAURA BETTI ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST 35MM, SORT-HVIT/FARGER, 35MIN

ONS 22. APRIL KL. 21.OO, LØR 25. APRIL KL. 16.00

Den er kort, men utvilsomt en av Pasolinis beste filmer, og en av de viktigste i italiensk etterkrigstid. La ricotta utgjør fjerde episode i episodefilmen Ro.Go.Pa.G., der Rossellini, Godard, Gregoretti og Pasolini bidro. Handlingen er lagt til Romas utkant og en filminnspilling av Jesu lidelse. Pasolini fremstiller seg selv i regissørrollen (i Orson Welles’ skikkelse) og filmen er fremfor alt en humoristisk refleksjon over filmmediet og det å lage film. Resultatet er en sorgløs «sisten» mellom diverse metaplan, en pendling mellom virkelighet og avbildning (og mellom avbildningen og avbildningen av avbildningen).

STORE STYGGE FUGLER OG SMÅ SØTE UCCELLACCI E UCCELLINI ITALIA 1965-66, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: TOTÒ, NINETTO DAVOLI, FRANCESCO LEONETTI ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 26MIN

SVINESTIEN

SØN 19. APRIL KL. 17.00, TIR 28. APRIL KL. 18.00

PORCILE, ITALIA/FRANKRIKE 1969, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: PIERRE CLÉMENTI, FRANCO CITTI, JEAN-PIERRE LÉAUD, UGO TOGNAZZI

Denne filmen var ment som en idé-komedie hvor handlingen utspiller seg langs en landevei med samtaler mellom en middelaldrende mann, hans sønn og en kråke fra «ideologiens hjemland». Kråka har klassiske marxistiske synspunkter på privat eiendomsrett, sult, den historiske bevisstheten og klasseskillet. Vi er fremdeles i Romas støvete proletarutkant, som nå er på full fart inn i den nye tid. 12 CINEMATEKET 2 | 2015

ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 38MIN

ONS 22. APRIL KL. 21.00, LØR 25. APRIL KL. 16.00

Svinestien omhandler det borgerskapet som Pasolini avskydde. Filmen er satt sammen av to fabellignende historier, en fra 1500-tallet og en fra vår tid. I begge historiene møter vi opprørere, unge mennesker som er på kollisjonskurs med omverdenen. Dette får sitt mest radikale uttrykk i den første hovedpersonen: en taus eneboer som lever utstøtt i ørkenen. Siden sivilisasjonens mest grunnleggende tabu er det å spise menneskekjøtt, uttrykker dette primitive mennesket sin totale protest mot samfunnet og dets språk (dette er tiden for studentopprørene) ved å vie seg til kannibalismen.

09.04 – 30.04 PIER PAOLO PASOLINI

MATTEUSEVANGELIET IL VANGELO SECONDO MATTEO ITALIA/FRANKRIKE 1964, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: ENRIQUE IRAZOQUI, SUSANNA PASOLINI, MARIO SOCRATE ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 2T 17MIN

SØN 19. APRIL KL. 20.30, TIR 21. APRIL KL. 21.00

TEOREMA ITALIA 1968, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: TERENCE STAMP, MASSIMO GIROTTI, SILVANA MANGANO, LAURA BETTI, ANNE WIAZEMSKY ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 38MIN

FRE 17. APRIL KL. 18.00

Kanskje Pasolinis beste film? Helt nytt er det at handlingen er lagt til et borgerlig miljø: Pasolini nærte et ideologisk, for ikke å si eksistensielt hat til borgerskapet, noe som hadde nær tilknytning til hans historieoppfatning. Vi befinner oss i Nord-Italia, ikke så altfor langt unna Pasolinis hjemtrakter, hos en rik borgerfamilie i Milano. Filmen dreier seg om deres møte med noe som er hinsides deres daglige liv og som med ett avslører deres falske overbevisninger. Gjennom hele sitt liv forsøkte Pasolini å uttrykke poetisk det hellige i den virkeligheten som omgir oss. For eksempel i et ansikt som uttrykker det dypeste og det enestående et enkeltmenneske er, hinsides dets hensikter og rasjonelle fasade. Det er vanskelig å tenke seg hvordan dette avslørende møtet med det hinsidige kunne arte seg på annen måte enn som et ikke-verbalt seksuelt møte. Det seksuelle begjær er ikke uten grunn hovedtemaet i de fleste av Pasolinis verker. Den som river vekk sløret fra familiens dagligliv er derfor en gjest som plutselig kommer på besøk, en slags antikk eller gammeltestamentlig gud (eller en djevel) i en ung students skikkelse. Resultatet av det seksuelle møtet med denne unge mannen er ødeleggende for hvert enkelt familiemedlem. Det autentiske og dypt religiøse ved hans tilstedeværelse får hele deres kunstige borgerlige eksistens til å falle sammen, uten at de greier å finne noe alternativ til den. På denne tiden hadde Pasolini mistet troen på å tale direkte til massene: Kulturindustrien, massesamfunnet og den økonomiske utvikling hadde forandret på alle perspektiver. En hovedtese i filmen er at hele verden nå er blitt småborgerlig. Også dikteren selv tilhører borgerskapet. Det eneste håpet for den som vier seg til kulturen, er å gjenfinne en naturlig ynde og eleganse på et høyere nivå. Derfor laget Pasolini i denne perioden kun film for et snevert elitepublikum, med det for øyet at verkene ikke skulle skal være «konsumerbare». Et stort filmverk er det like fullt, med en en sprengkraft som ikke har falmet på over 40 år. «Arguably Pasolini’s most finely wrought work, an allegory bringing together his central preoccupations with politics, sexuality, society, art and the irredeemable inauthenticity of bourgeois life». – Philip French, The Observer.

Med finansiell støtte fra den katolske kirken og dedikert til den da nylig avdøde pave Johannes XXIII, er dette Pasolinis høyst personlige, respektfulle tolkning av Matteusevangeliet. Pasolini satset på enkle kostymer, få kulisser, mange nærbilder og amatører i alle rollene, hans egen mor som Maria. Filmen følger Matteusevangeliet svært nøye, fra starten med Josefs tvil om hvem som er faren til barnet Maria bærer, til Jesu korsfestelse og oppstandelse. En asketisk, men likefullt storslagent vakker film!

ØDIPUS REX EDIPO RE ITALIA 1967, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: FRANCO CITTI, SILVANA MANGANO, CARMELO BENE ITALIENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 44MIN

LØR 18. APRIL KL. 11.00, SØN 26. APRIL KL. 16.00

I Pasolinis versjon av Sofokles’ klassiske tragedie, fremhever han det faktum at Ødipus ikke vet og ikke vil vite, ikke ønsker å reflektere, eller, ideologisk talt, ikke ønsker å ta del i historien, noe som gjorde mange kritikere perplekse da filmen hadde premiere. Filmen er preget av en sterk poetisk billedkraft, og den mystiske atmosfæren understrekes av kostymene og den eklektiske musikkbruken. CINEMATEKET 2 | 2015 13

PIER PAOLO PASOLINI 09.04 – 30.04

MEDEA FRANKRIKE/ITALIA/VEST-TYSKLAND 1969 REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: MARIA CALLAS, LAURENT TERZIEFF, MASSIMO GIROTTI ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 50MIN

LØR 18. APRIL KL. 14.15, TIR 21. APRIL KL. 18.00

Jason er frarøvet sin rett til tronen av onkelen, som ikke vil gi den tilbake med mindre Jason skaffer Det gylne skinn. På sin jakt etter det, møter Jason Medea, den øverste religiøse autoritet i et arkaisk jordbrukssamfunn. Medea forelsker seg, og hjelper Jason. Filmen ble skrevet til og for Maria Callas. Under innspillingen gikk det rykter om et nært forestående giftemål mellom de to, og det sies at Maria Callas var det nærmeste Pasolini kom kjærlighet til en kvinne.

VEIEN TIL CANTERBURY I RACCONTI DI CANTERBURY ITALIA/FRANKRIKE 1971-72, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: NINETTO DAVOLI, FRANCO CITTI, JOSEPHINE CHAPLIN ENGELSK OG ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 51MIN

FRE 24. APRIL KL. 21.00, TIR 28. APRIL KL. 20.30

I denne perioden bebudet Pasolini at han ville lage filmer viet livsgleden, sin egen fortellerglede og fremfor alt det mest virkelige av alle ting: nakne kropper og seksuelt begjær. Samtidig tilfredsstilte han også sin provokasjonslyst, når temaene var hentet rett ut av den klassiske litteraturen og Geoffrey Chaucers fortellinger. Pasolini spiller selv Chaucer. 14 CINEMATEKET 2 | 2015

DEKAMERONEN IL DECAMERON ITALIA/FRANKRIKE/VEST-TYSKLAND 1971, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: FRANCO CITTI, NINETTO DAVOLI, PIER PAOLO PASOLINI, SILVANA MANGANO ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 50MIN

LØR 18. APRIL KL. 17.30, ONS 22. APRIL KL. 18.00

Dekameronen ble Pasolinis største suksess, også rent økonomisk. Filmen er løselig basert på ni av novellene i Giovanni Boccaccios (1313-1375) samling «Dekameronen». Samlingen er et av hovedverkene i italiensk litteratur, og blir gjerne kalt «den menneskelige komedie», i motsetning til Dantes omtrent samtidige guddommelige komedie. I filmen fremstiller Pasolini ypperlig det fysiske: kroppenes fellesskap, som han definerer som lykken i sitt eget liv. Han setter virkelige forhold mellom mennesker i nær fortid opp mot moderne menneskers følelse av uvirkelighet, fremmedgjøring og angst. Dekameronen er en film om Napolis folkelige univers der karakterene spilles av folk hentet rett fra gaten. Filmen er en lek, en fantastisk reise som på samme tid er virkelig og fiktiv. Poeten Pasolinis målsetning er å uttrykke virkeligheten uten nødvendigvis å skulle tyde den. Han føyer seg med dette inn i en viss folkelig, «lav» tradisjon av halvobscøne teateroppføringer av disse novellene. Den ukompliserte sensualitet er et uttrykk for at han ikke lenger tror på historien: Dette er et lykkelig øyeblikk i hans liv, da han er på høyden av sin berømmelse. Pasolini selv opptrer som senmiddelalderens store maler Giotto, eller en elev av Giotto, som kommer «nordfra» (slik Pasolini gjorde). Det var under innspillingen av Medea, Pasolinis kanskje mest komplekse film, at han fikk ideen til Dekameronen. Det kommer av en plutselig følelse, sa han, av å ha nådd bunnen. En følelse av ikke lenger å tro på noe i denne tid, ikke på historien, ikke på samfunnsengasjementet, men kun på fortidens religiøse verden. Dekameronen tiltrakk seg hele 80 anmeldelser for «pornografisk innhold». Pressen, som ofte hadde vært hans uvenn, begynte imidlertid å frykte for sin egen tale- og trykkefrihet og tok Pasolinis parti.

09.04 – 30.04 PIER PAOLO PASOLINI

TUSEN OG EN NATT IL FIORE DELLE MILLE E UNA NOTTE ITALIA 1973-74, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: INES PELLEGRINI, NINETTO DAVOLI, FRANCO CITTI ITALIENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 9MIN

SØN 26. APRIL KL. 20.30, TOR 30. APRIL KL. 20.30

SALÒ ELLER SODOMAS 120 DAGER SALÒ O LE 120 GIORNATE DI SODOMA ITALIA 1975, REGI: PIER PAOLO PASOLINI MED: ELSA DE’ GIORGI, CATERINA BORATTO, PAOLO BONACELLI, HÉLÈN SURGÈRE ITALIENSK, FRANSK OG TYSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 56MIN

TOR 23. APRIL KL. 21.00, ONS 29. APRIL KL. 21.00

Salò eller Sodomas 120 dager utspiller seg i Mussolinis «Salò-republikk» i 1944, hvor fire velstående borgere (en hertug, en biskop, en embetsmann og en direktør) har trukket seg tilbake til et slott for å leve ut fascismens siste dager i voldsomme orgier med en skare utplukkede unge mennesker. Salò eller Sodomas 120 dager er fremfor alt en fortsettelse av Pasolinis to tidligere borgerlige dramaer, Teorema og spesielt Svinestien. Handlingen utspiller seg i den borgerlige sfære Pasolini avskydde, men som i hans eget land, og i den øvrige verden, var i ferd med å oppsluke hele virkeligheten og utslette det arkaiske folkelivet. «Hva er denne nye mystiske og uovervinnelige makt, som perverterer virkeligheten?», spør Pasolini i sine ideologiske artikler (1973-75), der han går til frontalangrep på utviklingen i sitt eget land, på den nye sosial-økonomiske realitet hvor han mot sin vilje er tvunget til å leve. Filmen vakte stor oppmerksomhet og ble umiddelbart forbudt. Pasolini hadde denne gang gått mye lenger enn han selv og noen andre tidligere hadde gått. Dessuten fant drapet på Pasolini sted så å si samtidig med at filmen ble ferdig, rett før premieren. Selv nære venner var sjokkert over at dette skulle bli Pasolinis testamente. Filmen ble forbudt i en rekke land, forbud som i flere tilfeller først ble opphevet på midten av 1990-tallet. Pasolini hadde ikke planer om å lage mange flere filmer etter Salò. Tvert imot ønsket han å trekke seg tilbake til litteraturen og til et rolig liv på landet (han hadde akkurat kjøpt et middelaldertårn i et landskap han elsket, nær Orte). Nå holdt han på med å skrive på en kjemperoman, en «total bok» om det onde i verden. Den ble aldri fullført, men det uferdige manuskriptet ble publisert under tittelen «Petrolio», det vil si olje, i 1996.

Tusen og en natt er siste del av Pasolinis trilogi viet den rene fortellerglede og den skyldløse erotikk. Her er utgangspunktet den arabiske novellesamlingen «Tusen og en natt». Filmen består av femten historier, som vokser ut av eller inn i hverandre som kinesiske esker. Tematikken er felles for dem alle: kjærlighet, fremfor alt den fysiske. Og det er en kjærlighet uten skyldfølelse overfor den som blir bedratt, ikke som følge av ondskap, men på grunn av et rent livsoverskudd.

PASOLINI - EN ITALIENSK FORBRYTELSE PASOLINI – UN DELITTO ITALIANO, ITALIA 1995 REGI: MARCO TULLIO GIORDANA MED: GIULIO SCARPATI, CLAUDIO AMENDOLA ITALIENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 41MIN

SØN 12. APRIL KL. 18.00, ONS 15. APRIL KL. 21.00

Denne filmen tar for seg drapet på Pasolini og den skandaløse rettsaken som fulgte etterpå. Giordana har uttalt at filmen mer enn å være et forsøk på å fortelle sannheten om mordet på Pasolini, forsøker å vise hvorfor sannheten ikke ble fortalt. Vi får et innblikk i Italias mildt sagt kaotiske politivesen, samtidig som vi også presenteres for flere teorier, noen av dem nokså konspiratoriske. CINEMATEKET 2 | 2015 15

16 CINEMATEKET 2 | 2015

05.03 – 01.04 JOANNA HOGG

Joanna Hogg ELEGANSE OG AUTENTISITET Britiske Joanna Hoggs filmer er preget av et nærmest kjølig og observerende formspråk, men også av genuin varme for menneskene som befolker dem. Og av et helt unikt blikk for deres omgivelser.

ange av de mest interessante britiske filmene de siste årene har vært laget av kvinnelige filmskapere, som Andrea Arnold, Lynne Ramsay, Carol Morley og Clio Barnard. Og ikke minst Joanna Hogg, som med månedens film Exhibition har regissert tre spillefilmer. Hogg begynte sin karriere innen reklamefotografi, og lånte et Super8-kamera av filmskaperen Derek Jarman da hun ble spurt om å lage en film om en skulptør. Jarman ble en tidlig mentor for henne, og den samme filmen skulle sikre henne plass på den prestisjetunge National Film and Television School utenfor London. Etter at hun fullførte utdannelsen i 1988 med eksamensfilmen Caprice, som hadde en ukjent Tilda Swinton i hovedrollen, regisserte Hogg musikkvideoer for blant annet Alison Moyet og Johnny Thunders. Utover nittitallet jobbet hun som regissør av ulike

britiske tv-serier, før hun omsider spillefilmdebuterte med Unrelated (2007) nesten 20 år etter hun gikk ut av filmskolen. Debutfilmen er påfallende moden og selvsikker, med en særegen tone og et helstøpt formspråk som også kjennetegner hennes to påfølgende filmer Archipelago (2010) og Exhibition (2013). Bildene er statiske og finurlig komponert, med sparsommelig bruk av klipp så vel som nærbilder. Likeledes gjengir lydbildet gjerne samtaler fra en observerende distanse, i tillegg til å ofte vektlegge ting som foregår utenfor bildet. Unrelated begynte angivelig som et selvbiografisk prosjekt, og handler om en kvinne i førtiårene på ferie med gamle venner i Toscana som føler seg mer hjemme blant deres tenåringsbarn enn med sine jevnaldrende. Som i alle Hoggs filmer tilhører karakterene den bemidlede, øvre britiske middelklassen, og framstilles ikke utelukkende som sympatiske. Likevel er ikke regissøren nødven-

1. I Unrelated spiller Kathryn Worth Anna. Hun er på ferie i Toscana med gamle venner, men finner mer tilhørighet med vennenes tenåringsbarn. 2. Musikeren Viv Albertine som med bandet The Slits var en viktig del av den britiske punkscenen, spiller hovedrollen i Exhibition. 3. Archipelago er en film om et mislykket familietreff.

Peter Bradshaw i The Guardian har beskrevet filmen som subtil, vakker, dyster og svært original. 4. «Jeg er mer opptatt av den oppslukende opplevelsen som film kan være,» har Joanna Hogg sagt.

CINEMATEKET 2 | 2015 17

JOANNA HOGG 05.03 – 01.04 digvis opptatt av å utøve klassekritikk, men snarere å lage en slags studie av menneskelig atferd. Unrelated er lettere i tonen og noe mindre krevende enn kanskje spesielt Exhibition, men samtidig er det mye sårhet i relasjonene den beskriver. Med dette viser Hogg ett av sine kanskje mest unike trekk som filmskaper, nemlig kombinasjonen av empati for sine karakterer med en betraktende, fortellermessig distanse. Som igjen er med på å forsterke opplevelsen av autentisitet, noe Hogg også synes å etterstrebe ved å bruke både profesjonelle og ikke-profesjonelle skuespillere. I sin andre film Archipelago skildrer

Joanna Hogg igjen en velstående gruppe briter på ferie (denne gang på øya Tresco), og igjen spiller selve innspillingsstedet en betydelig rolle. Også i stil og stemning er Archipelago nært beslektet med Unrelated, samtidig som klasseaspektet er noe mer framtredende. I tredjefilmen Exhibition lar hun for første gang handlingen utspille seg i London, og forteller om et middelaldrende kunstnerpar som skal flytte fra en særegen, modernistisk villa – hvilket spesielt den kvinnelige karakteren har problemer med. Selv om et hus også stod sentralt i begge de foregående filmene, er denne bygningen så vesentlig for både estetikk og tematikk i

1. Viv Albertine og Joanna Hogg under opptak av Exhibition. Filmet er spilt inn i huset arkitekten James Melvin bygget til sin familie, og huset er på mange måter filmens tredje hovedrolleinnehaver. 2. Tom Hiddleston spillefilmdebuterte i Unrelated, og spiller også i Archipelago.

18 CINEMATEKET 2 | 2015

Exhibition at den nærmest er å regne som en egen karakter i filmen. Debuten Unrelated satte for øvrig også en tematisk tone for Hoggs videre filmografi, som vel kan sies å handle om kommunikasjon mellom mennesker, og ikke minst mangel på sådan. Dette høres muligens i overkant vagt ut, da de fleste filmer i hvert fall til en viss grad handler om nettopp kommunikasjon mellom mennesker. Men i Hoggs tilfelle er det et tema hun har noe interessant å si om, i tillegg til at hun gjerne konkretiserer det med humoristisk effekt. Enten det er Anna i Unrelated som må bestige en ås for å få dekning til å ringe kjæresten som ikke ble med på ferien etter en krangel, eller D i Exhibition som ringer ektefellen gjennom husets interntelefon for å høre om han er interessert i å ha sex. Det skal imidlertid også understrekes at filmene handler om mer enn kommunikasjon alene, og da vel så mye om tilhørighet og mangel på sådan – slik førstefilmens tittel mer enn hinter om. Selv kommuniserer ikke Hogg alt for tydelig med sine filmer, men velger isteden en utpreget subtil (og på et vis også utpreget britisk) fortellermåte hvor mye ligger i det usagte. Hennes statiske og observerende filmstil gjør at Hogg ofte sammenlignes med Michael Haneke, men jeg tør påstå at nettopp subtiliteten gjør at hun er en langt mer elegant (og spennende!) filmforteller enn den i mine øyne tidvis overtydelige østerrikeren – om man først skal sammenligne. Og ikke minst er Hoggs filmer i langt større grad preget av genuin kjærlighet til menneskene som befolker dem. Vel så naturlig kan man trekke paralleller til Ozu og Antonioni, muligens også til Rohmer og Bergman. I tillegg mener jeg å se et visst slektskap med Ruben Östlund og Woody Allen, med deres utforskning av sosiale koder og ubekvemme møter mellom mennesker. Og på et vis også deres utforskning av klassetilhørighet. Men det får være nok navnedropping. For mer enn noe annet er Joanna Hogg en svært original filmskaper, som med sin enestående kombinasjon av formsikker enkelhet, utstudert realisme og betraktende innlevelse står mer enn sterkt nok på egne ben. H Aleksander Huser

05.03 – 01.04 JOANNA HOGG

ARCHIPELAGO STORBRITANNIA 2010, REGI: JOANNA HOGG MED: TOM HIDDLESTON, KATE FAHY, LYDIA LEONARD ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 54MIN

ONS 11. MARS KL. 20.00, FSØN 15. MARS KL. 21.00

EXHIBITION STORBRITANNIA 2013, REGI: JOANNA HOGG MED: VIV ALBERTINE, LIAM GILLICK, TOM HIDDLESTON ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 44MIN

TOR 5. MARS KL. 18.00, FRE 6. MARS KL. 21.00, (MED HOVEDROLLEINNEHAVER VIV ALBERTINE TIL STEDE), SØN 8. MARS KL. 16.00, TIR 10. MARS KL. 18.00, TOR 12. MARS KL. 18.00 (MED INNLEDNING), SØN 15. MARS KL. 16.00, TIR 24. MARS KL. 21.00, FRE 27. MARS KL. 18.00, SØN 29. MARS KL. 18.00, ONS 1. APRIL KL. 20.00

I andrefilmen Archipelago skildrer Joanna Hogg med sin særegne stil en velstående britisk familie som ferierer i et sommerhus. Scenene kan framstå som nærmest tilfeldige slices of life, men gjennom den hverdagslige praten og de bedagelige situasjonene – og ikke minst den idealistiske sønnens insistering på å inkludere deres innleide kokk i familiehyggen – oppstår en presis, innfløkt og humoristisk studie av sosiale relasjoner, hvor Hogg dessuten tar opp klasseaspekter noe mer direkte enn i sine to øvrige filmer. Aleksander Huser

UNRELATED STORBRITANNIA 2007, REGI: JOANNA HOGG MED: KATHRYN WORTH, TOM HIDDLESTON, MARY ROSCOE ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 40MIN

TIR 3. MARS KL. 20.45, ONS 4. MARS KL. 18.00, SØN 8. MARS KL. 19.00

Unrelated handler om en kvinne i førtiårene på ferie i Toscana med gamle venner, som finner mer tilhørighet med deres tenåringsbarn enn sine jevnaldrende, til dels fordi hun tiltrekkes av unge Oakley. En usedvanlig moden debutfilm, som kombinerer stilsikker eleganse med subtil historiefortelling, og ikke minst humor med sårhet. Filmen etablerer dessuten Hoggs unike evne til å integrere landskap og arkitektur i fortelling, så vel som formspråk. Aleksander Huser CINEMATEKET 2 | 2015 19

Jonathan Glazer Innenfor rammene av en kommersiell verden skaper Jonathan Glazer stor kunst. Vi viser alle spillefilmene hans i mars og april, inkluderte den mye omtalte Under the Skin.

likhet med mange andre, la vi merke til Jonathan Glazer på den tiden da han laget en rekke fantastiske musikkvideoer for band og artister som Massive Attack, Radiohead, Blur og UNKLE. Men også når

Sony Bravia, der en rivningsklar boligblokk, 70000 liter maling, 1400 koordinerte små eksplosjoner og et filmteam på over 200 personer skapte en symfonisk fargeballett. Musikkvideoene og reklamefilmene,

«Jeg engasjerer meg ikke noe mindre om filmen er 60 sekunder lang enn om den varer i en og halv time.» han begynte å regissere reklamefilmer på 90- og 2000-tallet, viste talentet hans seg, som i «Surfer»-reklamen for Guinness, flere for Stella Artois og ikke minst den ene for 20 CINEMATEKET 2 | 2015

men også kortfilmene og langfilmene hans, er alle preget av en påfallende sikker formbevissthet og et ønske om å utforske film som medium – utnytte de rene filmiske

kvalitetene og fortelle det som kun lar seg fortelle på den måten. Her er rene utsnitt, velkomponerte bilder, og ofte en dynamisk klipp. Du finner en balansert miks av det brå og det kontemplative, uventede vendinger, humor, men også en dragning mot noe mørkere, noe mer surrealistisk. Ingenting er tilfeldig, alt er konseptualisert, og det er nettopp dette, evnen til å foredle en idé til et gjennomført filmatisk prosjekt, som er Glazers styrke. «Jeg tilnærmer meg hvert prosjekt som en film,» har han sagt, «Jeg engasjerer meg ikke noe mindre om filmen er 60 sekunder lang enn om den varer i en og halv time.» Han utdyper: «Det handler om å ha en veldig sterk følelse av noe, og så finne en måte å artikulere den

01.03 – 01.04 JONATHAN GLAZER

UNDER THE SKIN USA 2013, REGI: JONATHAN GLAZER MED: SCARLETT JOHANSSON, ADAM PEARSON, PAUL BRANNIGAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 47MIN

FRE 6. MARS KL. 19.00, ONS 11. MARS KL. 21.00, FRE 13. MARS KL. 19.00

1. Jonathan Glazer har også jobbet med musikkvideoer og reklame, men begynte karrieren som trailerre-

Jonathan Glazer arbeidet i vel ti år med å realisere Under the Skin, som mange mener var en av de beste filmene fra 2014, vi inkludert. Scarlett Johansson spiller (aldeles mesterlig) en navnløs alien, som, ikledd en annen kvinnes hud, har som oppgave å skaffe til veie mennesker og lokke dem inn i en slags hule der de kan konserveres. Hun er en fremmed, men også fremmedgjort i menneskenes verden – uten reelle sosiale relasjoner, uten menneskelige følelser. Men ved å være i vår verden og interagere med mennesker, våkner noe i dette vesenet – et jeg, en vilje, men også en ny sårbarhet. En vakker, kompromissløs og original film, der du som publikummer nærmest vokser sammen med hovedkarakteren, dersom du åpner for det. En film som simpelthen må oppleves på stort lerret. «A masterpiece». – Robbie Collin, The Telegraph

gissør, som i følge ham var en utmerket måte å lære seg hva film er, og hvordan en film kan konstrueres. 2. Nicole Kidman i Birth 3. Under the Skin ble blant annet spilt inn i Glasgow, der Scarlett Johansson kjørte rundt i en kassebil fylt med skjulte kameraer og plukket opp menn, som først etterpå fant ut hvem de hadde sittet på med.

med bilder og lyd». På den ene siden har Glazer kontroll over verkene sine, samtidig, som den sympatiske personen han er, understreker han at kunstnerisk kontroll ikke er vanskelig når man har et godt team som jobber mot samme mål. Resultatet er intense filmer, som snur opp ned på genrer, forestillinger, forventninger, og kan gi tilskueren den vidunderlige følelsen av at filmene kommer under huden på deg. H Hege Jaer

BIRTH

SEXY BEAST

USA 2004, REGI: JONATHAN GLAZER

STORBRITANNIA/SPANIA 2001, REGI: JONATHAN GLAZER

MED: NICOLE KIDMAN, CAMERON BRIGHT, DANNY HUSTON

MED: RAY WINSTONE, BEN KINGSLEY, IAN MCSHANE

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 40MIN

ENGELSK TALE, ISLANDSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 28MIN

SØN 1. MARS KL. 19.00, ONS 4. MARS KL. 20.00,

TIR 24. MARS KL. 19.00, FRE 27. MARS KL. 19.00,

TIR 10. MARS KL. 19.00

ONS 1. APRIL KL. 18.00

Ti år etter at Annas ektemann Sean brått døde, planlegger hun bryllup med sin nye kjæreste. Men så dukker en ti år gammel gutt opp og påstår at han er Seans reinkarnasjon. Births kvaliteter ligger i det utrolige skuespillet og det gjennomarbeidede, subtilt stiliserte billedspråket (med foto av Harry Savides), som gjør filmen til noe helt annet enn en historie med overnaturlige elementer.

Gal er pensjonert London-gangster, nå bosatt i et fredelig Spania sammen med kona. Så dukker en gammel og helt uberegnelig kjenning fra underverdenen plutselig opp. Glazers debutfilm er en konsentrert og ladet affære, nesten et kammerspill. Formsikker, nervepirrende, tidvis surrealistisk og med suverene skuespillerprestasjoner, gjør Sexy Beast deg mørkredd, selv når solen steker. CINEMATEKET 2 | 2015 21

NORSK ELITESERIE I vårt nye konsept «Norsk eliteserie» presenterer vi de beste norske filmene, og forteller deg hvorfor vi mener de er det. Vi velger fra hele den norske filmhistorien, men vi plukker bare ut en film i hvert program. Og vi viser den bare én gang. Det blir altså ingen parade av små og store snurrigheter fra den norske filmens kronglete historie, det blir i stedet spesielt utvalgte filmer som har så sterke filmatiske kvaliteter at de fremdeles føles relevante for oss nå, i 2015, på en eller annen måte – menneskelig, kunstnerisk, sosialt, filosofisk eller politisk. Eller fordi de er spesielt morsomme, underholdende, spennende eller gripende. For det er nettopp det vi går etter; de filmene som fortsatt føles vitale, gode og vesentlige. Ikke filmer som kun har en historisk relevans, fordi de er viktige i filmografien til en gitt regissør eller skuespiller, eller den mest typiske filmen for en eller annen tidsbestemt tendens. Vi kommer i utgangspunktet ikke til å gå etter de mest opplagte filmene. Vi kommer heller ikke til å gå etter de minst kjente filmene, nødvendigvis. Men vi har en klar ambisjon om å oppdage og kanskje revurdere en og annen norsk film som fortjener det. Vi håper at det blir akkurat passe uforutsigbart, men vi garanterer at det blir bra. Hver gang kommer vi til å invitere med oss noen som kan være med å presentere filmene. Vi håper det blir uformelle, morsomme og engasjerte samtaler om norske filmer det faktisk er verdt å snakke om.

NORSK ELITESERIE

TI KNIVER I HJERTET NORGE 1994 REGI: MARIUS HOLST MED: MARTIN DAHL GARFALK, JAN DEVO KORNSTAD, KJERSTI HOLMEN, REIDAR SØRENSEN, BJØRN FLOBERG, BJØRN SUNDQUIST NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 35MIN

TOR 5. MARS KL. 19.00

Ti kniver i hjertet var den sagnomsuste spillefilmdebuten til Marius Holst, som vakte stor oppsikt da den kom i 1994 / 95. Filmen ble vist i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Berlin i ‘95, og vant priser både der og på andre festivaler i utlandet. Mottakelsen av filmen var gjennomgående positiv, og selv om de største avisene hadde noen innvendinger og forbehold, var en kritiker som Harald Kolstad, kritikerstandens mest kompromissløse, svært entusiastisk: «Når så vi en sikrere, kunstnerisk mer gjennomført norsk langfilmdebut enn dette? Ti kniver i hjertet plasserer med ett slag Marius Holst i teten av våre unge filmregissører.» Marius Holst kom fra London International Film School i 1990 med eksamensfilmen Besøkstid, som ble lagt merke til, og med Ti kniver i hjertet seilte han opp som en av de nye norske regissørene som alles blikk var rettet mot. Når vi ser igjen Ti kniver i hjertet nå, 20 år seinere, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Det er lite som har skjedd i norsk film siden som utfordrer denne filmens status som en av de mest imponerende debutfilmene våre. Faktisk er det interessant å se hvor godt filmen har tålt tidens tann; det er nesten som om de 20 årene har gjort filmens nostalgiske grunntone dypere og tidskoloritten tydeligere og mer tiltalende. Som om filmen har modnet som vin. Lars Saabye Christensen hadde i 1994 allerede gjort seg sterkt bemerket i norsk film, med Brennende blomster (1985), Herman (1990) og Telegrafisten (1993) – tre av lyspunktene i norsk film på denne tiden.

Likevel er det grunn til å hevde at Saabye Christensen kanskje aldri har vært bedre på film enn han var i Ti kniver i hjertet, som har så mange av de motivene og det karakteristiske spillet mellom lyse og mørke stemninger som mange forbinder med Saabye Christensens historier. «Det var den sommeren jeg ble mørkredd…» I tillegg har filmen et råsterkt karaktergalleri, med den unge Martin Dahl Garfalk (senere «Hotel Cæsar»-stjerne) og Jan «Devo» Kornstad i sentrum, og mer etablerte skuespillere som Kjersti Holmen, Reidar Sørensen, Bjørn Sundquist, Bjørn Floberg, Gisken Armand og Ingar Helge Gimle i de andre rollene – og alle er gode. Spesielt har Bjørn Flobergs lettere diabolske vaktmesterfigur blitt stående som en referanse: «Jeg kan høre hjerteslagene dine helt hit, Otto. Gud teller hjerteslagene dine. Han vet hvor mange du har.» Videre bidrar Philip Øgaards foto og musikken til Kjetil Bjerkestrand og Magne Furuholmen til å skape det suggererende bildet av de langsomme sommerferiedagene i Oslo på 60-tallet hvor Otto finner et lik i skogen, og den uutgrunnelige Frank utfordrer ham til å kaste stein på dommeren. Til tross for at dette er en av de definitive klassikerne i nyere norsk film, er den i skrivende stund ikke tilgjengelig noen steder, hverken i butikk eller på nett. Benytt da heller sjansen til å se den på 35mm hos oss – dette er en film som virkelig kler det analoge filmformatet. H

FØR VISNINGEN AV TI KNIVER I HJERTET blir det en samtale hvor Marius Holst og andre medvirkende snakker om filmens tilblivelse og skjebne. Samtalen modereres av cinematekleder Jan Langlo. CINEMATEKET 2 | 2015 23

Venligst udlånt af Det Danske Filminstitut, Billed- og Plakatarkivet.

STUMFILMKONSERTEN 08.03

Stumfilmkonserten Opplev film med levende musikkakkompagnement, akkurat slik stumfilmer ble vist i stumfilmperioden. Av og til får vi besøk av utenlandske musikere til disse visningene, men som oftest er det vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Luhr som trakterer instrumentene.

KJETIL SCHJANDER-LUHR

VED VESTERHAVETS VOVER – TELEGRAFSTOLPEN OG TILHENGEREN PÅ FARLIGE VEIER VESTER VOV-VOV, DANMARK 1927, REGI: LAU LAURITZEN MED: CARL SCHENSTRØM, HARALD MADSEN, KARIN NELLEMOSE

Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. I fjor debuterte han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. – Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Luhr. 24 CINEMATEKET 2 | 2015

UTEN TALE, NORSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, SORT-HVIT, 1T 10MIN

SØN 8. MARS KL. 18.00

Danskene hadde sin helt egen versjon av Helan og Halvan i det komiske paret Fy og Bi – Fyrtårnet og Bivognen, på norsk kjent som Telegrafstolpen og tilhengeren. Disse sjarmerende klossmajorene var kjent langt utenfor Danmarks grenser, og laget rundt 50 korte og lange filmer tilsammen. Populariteten var så stor at de overlevde langt inn i lydfilmens tid, den siste film med Fy og Bi ble gjort så sent som i 1955. En av parets mest kjente filmer er Ved Vesterhavets vover – Telegrafstolpen og Tilhengeren på farlige veier fra 1927, en filmtittel

som også har gitt navn til Københavns velrenomerte arthaus-kino Vester vov-vov. Her møter vi guttene ved vesterhavets salte bølger, hvor de er kommet for å forsøke seg som fiskere. Uten det store hellet naturligvis, men så er det da andre ting som er viktigere. Særlig å forhindre den lumske fiskeoppkjøperen Søren Bak fra å slå kloa i krovertens vakre datter, vidunderlig spillt av Karin Nellemose, kanskje bedre kjent for sin rolle i Dreyers Du skal ære din Hustru.

[L]

TIRSDAG 10. MARS 1800 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L] 1900 BIRTH Jonathan Glazer side 21 [T] 2000 BOYHOOD Richard Linklater side 47 [L] 2100 LANDSKAP I TÅKE Theo Angelopoulos side 46 [T]

1900 UNRELATED Joanna Hogg side 19 [T] 1930 EN VAKKER HISTORIE Claude Lelouch side 46 [L] 2100 TO DAGER, EN NATT Luc og Jean-Pierre Dardenne

Lau Lauritzen side 24 [L]

TIRSDAG 24. MARS 1800 TEKNOLUST Lynne Hershman-Leeson side 35 [L] 1900 SEXY BEAST Jonathan Glazer side 21 [T] 2000 HELVETETS ANATOMI Catherine Breillat side 35 [L] 2100 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [T]

ONSDAG 18. MARS – SØNDAG 22. MARS: EURODOK – DEN EUROPEISKE DOKUMENTARFILMFESTIVALEN Se eget program og egen katalog

TIRSDAG 17. MARS Stengt pga lukket arr.

SØNDAG 15. MARS 1400 Barnas cinematek: ROBIN HOOD [L] 1600 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L] 1800 The Dream that Kicks: TOWN AND COUNTRY side 37 [L] 1900 HELVETETS ANATOMI Catherine Breillat side 35 [T] Introduksjon ved Sara Orning 2000 NUREJEVS DON QUIXOTE R. Nurejev & R. Helpmann side 46 [L] 2100 ARCHIPELAGO Joanna Hogg side 19 [T]

LØRDAG 14. MARS 1300 Barnas cinematek: PONTUS OG TRYLLESTAVEN OG ROSA ARMAGEDDON [L] 1500 Barnas cinematek: RONJA RØVERDATTER [L] 1700 ALL THAT HEAVEN ALLOWS Douglas Sirk side 35 [L] Introduksjon ved Gary Needham 1930 PEEPING TOM Michael Powell side 35 [L] 2030 Førpremiere: SONG OF THE SEA Tomm More side 47 [T]

FREDAG 13. MARS 1800 TEKNOLUST Lynne Hershman-Leeson side 35 [L] 1900 UNDER THE SKIN Jonathan Glazer side 21 [T] 2000 NUREJEVS DON QUIXOTE R. Nurejev & R.Helpmann side 46 [L] 2100 TO DAGER, EN NATT Luc og Jean-Pierre Dardenne side 38 [T]

TORSDAG 12. MARS 1800 Design og arkitektur på stort lerret: EXHIBITION Joanna Hogg side 39 [T] Introduksjon ved Benedicte Sunde 1900 JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DU COMMERCE, 1080 BRUXELLES Chantal Akerman side 35 [L] Introduksjon ved Patricia White 2100 EKTESKAP PÅ ITALIENSK Vittorio de Sica side 7 [T]

ONSDAG 11. MARS 1800 EKTESKAP PÅ ITALIENSK Vittorio de Sica side 7 [L] 2000 ARCHIPELAGO Joanna Hogg side 19 [L] 2100 UNDER THE SKIN Jonathan Glazer side 21 [T]

1815 SUMMERTIME David Lean side 45 [L] 2000 WACKEN - THE MOVIE - 3D Norbert Heitker side 41 [T] 2015 NEBRASKA Alexander Payne side 38 [L]

Ben Russell side 41 [T]

TIRSDAG 31. MARS 1800 A SPELL TO WARD OFF THE DARKNESS Ben Rivers &

MANDAG 30. MARS 1800 BIRTH OF THE LIVING DEAD Rob Kuhns side 41 [L] 2000 NIGHT OF THE LIVING DEAD George A. Romero side 41 [L]

SØNDAG 29. MARS 1400 Barnas cinematek: KULE KRYP [L] 1600 SUMMERTIME David Lean side 45 [L] 1800 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L] 1900 EKTESKAP PÅ ITALIENSK Vittorio de Sica side 7 [T] 2000 ORDET Carl Th. Dreyer side 48 [L] 2100 NEBRASKA Alexander Payne side 38 [T]

LØRDAG 28. MARS 1300 Barnas cinematek: PONTUS OG TRYLLESTAVEN OG ROSA ARMAGEDDON [L] 1500 Barnas cinematek: TOY STORY [L]

FREDAG 27. MARS 1800 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L] 1900 SEXY BEAST Jonathan Glazer side 21 [T] 2000 MANHUNTER Michael Mann side 41 [L] 2100 EKTESKAP PÅ ITALIENSK Vittorio de Sica side 7 [T]

TORSDAG 26. MARS 1800 SUMMERTIME David Lean side 45 [L] 1900 EN MANN OG EN KVINNE Claude Lelouch side 46 [T] 2000 PEEPING TOM Michael Powell side 35 [L] 2100 IM KELLER Ulrich Seidl side 7 [T]

ONSDAG 25. MARS 1800 EKTESKAP PÅ ITALIENSK Vittorio de Sica side 7 [L] 1900 NORSK KORT: BILDE FOR BILDE side 45 [T] 2000 ALL THAT HEAVEN ALLOWS Douglas Sirk side 35 [L] 2100 IM KELLER Ulrich Seidl side 7 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

side 38 [T]

SØNDAG 8. MARS 1400 Barnas cinematek: RONJA RØVERDATTER [L] 1600 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L] 1800 Stumfilmkonserten: VED VESTERHAVETS VOVER

LØRDAG 7. MARS 1300 Barnas cinematek: WALL-E [L] 1500 Barnas cinematek: SUPERMAN - THE MOVIE

FREDAG 6. MARS 1800 TO DAGER, EN NATT Luc og Jean-Pierre Dardenne side 38 [L] 1900 UNDER THE SKIN Jonathan Glazer side 21 [T] 2000 EN VAKKER HISTORIE Claude Lelouch side 46 [L] 2100 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [T] Møt Viv Albertine

TORSDAG 5. MARS 1800 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L] 1900 Norsk eliteserie: TI KNIVER I HJERTET Marius Holst side 22 [T] Presenteres av Marius Holst og andre medvirkende 2000 BOYHOOD Richard Linklater side 47 [L]

ONSDAG 4. MARS 1800 UNRELATED Joanna Hogg side 19 [L] 2000 BIRTH Jonathan Glazer side 21 [L] 2100 EN MANN OG EN KVINNE Claude Lelouch side 46 [T]

TIRSDAG 3. MARS 1800 Filmsalongen: FJOLS TIL FJELLS Edith Carlmar side 33 [L] Møt Unni Bernhoft i samtale med Per Haddal 1900 EN MANN OG EN KVINNE Claude Lelouch side 46 [T] 2045 UNRELATED Joanna Hogg side 19 [L] 2100 LANDSKAP I TÅKE Theo Angelopoulos side 46 [T]

SØNDAG 1. MARS 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: THE PLAYHOUSE OG THE BOAT Buster Keaton [L] 1600 EN VAKKER HISTORIE Claude Lelouch side 46 [L] 1900 BIRTH Jonathan Glazer side 21 [T] 2000 BOYHOOD Richard Linklater side 47 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 50 [T]

CINEMATEKET MARS 2015

RBARELLA Roger Vadim (1968)

Ben Russell side 41 [T]

TIRSDAG 14. APRIL 1800 Filmsalongen: LITEN IDA Laila Mikkelsen side 3 [L] Møt Lise Fjeldstad i samtale med Per Haddal 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2015 SUNSET BOULEVARD Billy Wilder side 45 [L] 2030 ACCATTONE Pier Paolo Pasolini side 12 [T]

ONSDAG 22. APRIL 1800 DECAMERONEN Pier Paolo Pasolini side 14 [L] 1900 NORSK KORT: KJÆRLIGHET OG ÅRSTIDER E. Myska side 45 [T] 2015 SCARFACE Brian De Palma side 7 [L] 2100 LA RICOTTA + SVINESTIEN Pier Paolo Pasolini side 12 [T]

TIRSDAG 21. APRIL 1800 MEDEA Pier Paolo Pasolini side 14 [L] 1900 UNDER THE CHERRY MOON Prince side 46 [T] 2015 STILLE LYS Carlos Reygadas side 48 [L] 2100 MATTEUSEVANGELIET Pier Paolo Pasolini side 13 [T]

SØNDAG 19. APRIL 1400 Barnas cinematek: DU ER SPRØ, MARIKKEN [L] 1700 STORE STYGGE FUGLER OG SMÅ SØTE P. P. Pasolini side 12 [T] 1800 The Dream that Kicks: FILM DOUBLED FOREVER CHANGES side 37 [L] 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2000 VINTERSØVN Nuri Bilge Ceylan side 39 [L] 2030 MATTEUSEVANGELIET Pier Paolo Pasolini side 13 [T]

LØRDAG 18. APRIL FILMSEMINAR PIER PAOLO PASOLINI: 1100 ØDIPUS REX Pier Paolo Pasolini. Forelesning ved Jon Rognlien side 13 [T] 1415 MEDEA Pier Paolo Pasolini. Forelesning ved Camilla Chams side 14 [T] 1730 DEKAMERONEN Pier Paolo Pasolini. Forelesning ved Ove Solum side 14 [T] 1300 Barnas cinematek: PONTUS OG TRYLLESTAVEN OG ROSA ARMAGEDDON [L] 1500 Barnas cinematek: WALL-E [L]

FREDAG 17. APRIL 1800 Pasolini-seminar: TEOREMA Pier Paolo Pasolini Forelesning ved Roberto Chiesi side 13 [T] 1900 SCARFACE Brian De Palma side 7 [L] 2100 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T]

TORSDAG 16. APRIL 1800 BARBARELLA Roger Vadim side 44 [L] 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2000 VINTERSØVN Nuri Bilge Ceylan side 39 [L] 2030 SCARFACE Brian De Palma side 7 [T]

Giordana side 15 [T]

[L]

TORSDAG 30. APRIL 1800 Aisthesis: NÅNTING MÅSTE GÅ SÖNDER Ester Martin Bergsmark side 49 [T] Introduksjon ved Malene Dam og Natalie Hope O’Donnell 1815 MIDNIGHT COWBOY John Schlesinger side 44 [L] 2030 TUSEN OG EN NATT Pier Paolo Pasolini side 15 [L] 2100 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T]

ONSDAG 29. APRIL 1800 UNDER THE CHERRY MOON Prince side 46 [L] 2000 STALAG 17 Billy Wilder side 44 [L] 2100 SALÒ ELLER SODOMAS 120 DAGER P. P. Pasolini side 15 [T]

TIRSDAG 28. APRIL 1800 STORE STYGGE FUGLER OG SMÅ SØTE P. P. Pasolini side 12 [L] 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2000 STALAG 17 Billy Wilder side 44 [L] 2030 VEIEN TIL CANTERBURY Pier Paolo Pasolini side 14 [T]

SØNDAG 26. APRIL 1400 Barnas cinematek: LOTTA FRA BRÅKMAKERGATA 1600 ØDIPUS REX Pier Paolo Pasolini side 13 [L] 1800 BaNeFF: THE MAN WHO DEFENDED GAVRILO PRINCIP Srdan Koljevic side 43 [L] 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2030 TUSEN OG EN NATT Pier Paolo Pasolini side 15 [T] 2100 BaNeFF: LITTLE BUDO Danilo Beckovic side 42 [L]

LØRDAG 25. APRIL 1300 Barnas cinematek: MICROKOSMOS [L] 1500 Barnas cinematek: KIKIS BUDSERVICE [L] 1600 LA RICOTTA + SVINESTIEN Pier Paolo Pasolini side 12 [T] 1700 BaNeFF: THE HEALING Ivan Jovic side 42 [L] 1900 BaNeFF: TRAVELATOR Dušan Milic side 43 [L] 1900 AFTERLIFE Virág Zomboràcz side 49 [T] Møt regissøren! 2100 BaNeFF: THE KIDS FROM THE MARX AND ENGELS STREET Nikola Vukcevic side 43 [L]

FREDAG 24. APRIL 1800 BaNeFF: THE WEIGHT OF CHAINS 2 Boris Malagurski side 43 [L] 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2030 BaNeFF: CHEFURS RAUS Goran Vojnovic side 42 [L] 2100 VEIEN TIL CANTERBURY Pier Paolo Pasolini side 14 [T]

TORSDAG 23. APRIL 1800 Film og psykoanalyse: SHAME Steve McQueen side 50 [T] Foredrag ved Helene Amundsen Nissen-Lie 1815 STALAG 17 Billy Wilder side 44 [L] 2030 BARBARELLA Roger Vadim side 44 [L] 2100 SALÒ ELLER SODOMAS 120 DAGER P. P. Pasolini side 15 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

Marco Tullio

1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2000 STILLE LYS Carlos Reygadas side 48 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 50 [T]

Giordana side 15 [L]

SØNDAG 12. APRIL 1400 Barnas cinematek: MICROKOSMOS [L] 1600 SUNSET BOULEVARD Billy Wilder side 45 [L] 1800 PASOLINI - EN ITALIENSK FORBRYTELSE

LØRDAG 11. APRIL 1300 Barnas cinematek: AMAZONIA [L] 1500 Barnas cinematek: WALL-E [L]

FREDAG 10. APRIL 1800 Rock noir: Double bill: RUDE BOY Jack Hazan & David Mingay + TOMMY Ken Russell side 29 [L] 1900 GOODBYE TO LANGUAGE Jean-Luc Godard side 6 [T] 2030 SCARFACE Brian De Palma side 7 [T]

TORSDAG 9. APRIL 1800 SUNSET BOULEVARD Billy Wilder side 45 [T] 1830 VINTERSØVN Nuri Bilge Ceylan side 39 [L] 2030 ACCATTONE Pier Paolo Pasolini side 12 [T]

ONSDAG 8. APRIL 1800 MYSTERIOUS SKIN Gregg Araki side 47 [L] 2000 ORDET Carl Th. Dreyer side 48 [L] 2100 MANHUNTER Michael Mann side 41 [T]

TIRSDAG 7. APRIL 1800 UNDER THE CHERRY MOON Prince side 46 [L] 1900 SCARFACE Brian De Palma side 7 [T] 2000 NEBRASKA Alexander Payne side 38 [L]

PÅSKE: INGEN VISNINGER

1800 SEXY BEAST Jonathan Glazer side 21 [L] 1900 MANHUNTER Michael Mann side 41 [T] 2000 EXHIBITION Joanna Hogg side 19 [L]

ONSDAG 15. APRIL 1800 MYSTERIOUS SKIN Gregg Araki side 47 [L] 2000 STILLE LYS Carlos Reygadas side 48 [L] 2100 PASOLINI - EN ITALIENSK FORBRYTELSE Marco Tullio

CINEMATEKET APRIL 2015

ONSDAG 1. APRIL 1500 WACKEN - THE MOVIE - 3D Norbert Heitker side 41 [T] 1700 A SPELL TO WARD OFF THE DARKNESS Ben Rivers &

10.04 ROCK NOIR

ROCK r i o N Rock Noir er Cinematekets egen rock ‘n’ roll-kino, der Truls Mollerin i hver programperiode byr på nøye utvalgte titler. PRIS FOR ROCK NOIR DOUBLE BILL: KR. 80/100

RUDE BOY

TOMMY

STORBRITTANNIA 1980, REGI: JACK HAZAN & DAVID MINGAY

STORBRITANNIA 1975, REGI: KEN RUSSELL

MED: RAY GANGE, BARRY BAKER, THE CLASH

MED: OLIVER REED, ANN-MARGRET, ROGER DALTREY, ELTON JOHN, ERIC CLAPTON

ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 41MIN

FRE 10. APRIL KL. 18.00 (DOUBLE BILL)

Rude Boy beveger seg i det uklare grenselandet mellom dokumentar og fiksjon, og er filmet over en periode på flere år. Mange av karakterer spiller seg selv, deriblant hele den originale besetningen av The Clash. Vi følger Rude Boy, en sint ung fan av The Clash. For ham er dette bandet stemmen til et opprør mot et Storbritannia han ikke liker. En farlig posisjon for et band å være i, og svært vanskelig å leve opp til. Det var nok derfor bandet senere stoppet filmens videre distribusjon, noe som har gjort den nesten umulig å få sett. Synd, da filmen er spekket med heftige konsertopptak av The Clash. Vår kopi har noe fadede farger, men er likevel vel verdt et besøk.

Tommy er en musikal basert på The Whos rockeopera fra 1969. Tommy blir blind, døv og stum etter å ha sett faren bli drept av moren og hennes elsker. I årene som følger, utsettes han for mye rart i et forsøk på å bli kurert. Løsningen viser seg å ligge i en pinballmaskin, som gjør ham til en stor helt og et religiøst ikon. Filmen har mange stjerner på rollelisten, inkludert The Who selv, Tina Turner, Eric Clapton og Elton John. Ann-Margret fikk en Golden Globe Award for sin rolle, og var også nominert til en Oscar for beste kvinnelige skuespiller. Pete Townshend ble også nominert for en Oscar for sitt arbeid med å tilpasse musikken til filmen. CINEMATEKET 2 | 2015 29

18. – 22. mars går den fjortende utgaven av dokumentarfilmfestivalen EURODOK av stabelen. Dette er Cinematekets egen dokumentarfilmfestival. I alt 14 norske filmer blir vist under festivalen, og i tillegg byr vi på et eksklusivt utvalg av ny europeisk dokumentarfilm. Det komplette programmet slippes i begynnelsen av mars, men titler og nyheter vil bli lagt ut på www.eurodok.no også før den tid. Festivalkatalogen foreligger også i begynnelsen av mars. Følg med på www.eurodok.no og på Cinematekets Facebook-side.

30 CINEMATEKET 2 | 2015

Også i år kan du kjøpe festivalpass som gir deg adgang til alle filmene på hele festivalen. Dette koster kun kr. 300 og kan kjøpes i billettluka. Alle de norske filmene vises gratis. Her finner du fire smakebiter fra årets EURODOK-program.

18.03 – 22.03 EURODOK 2015

RED ARMY USA/RUSSLAND 2014, REGI: GABE POLSKY MED: SLAVA FETISOV, VLADISLAV TRETIAK, SCOTTY BOWMAN RUSSISK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST

MASTER OF THE UNIVERSE

DCP, FARGER, 1T 25MIN

TYSKLAND/ØSTERRIKE 2014, REGI: MARC BAUDER

VISNINGSTIDER ANNONSERES SENERE

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

VISNINGSTIDER ANNONSERES SENERE

Møt Rainer Voss, tidligere finansakrobat i megamillionersklassen, og i sin tid en av Tysklands ledende bankmenn. Gjennom intervjuer følger vi hans karriere, fra dereguleringen av finanssektoren på 1980-tallet via krisa i Asia på slutten av 1990-tallet opp til vår tid. Den reflekterte, men tidvis svært så selvopptatte Voss forteller om sin opplevelse av miljøet han var en del av: skyhøye lønninger, luftige finansprodukter, tvilsom moral, lange netter på kontoret og en livsstil det blir avisoverskrifter av. Kontrasten mellom følelsen av enorm makt, og bare å være en brikke i et større spill om profitt, blir mer og mer slående ettersom Voss forteller. Intervjuet ledsages av kameras bevegelser rundt og gjennom Frankfurts tårnende skyskraperlandskap. Master of the Universe er en urovekkende og stemningsfull film om en egen verden i verden. TIFF

Sovjetunionen hadde 80-tallets suverent beste ishockeylandslag. De plukket sine spillere fra Den Røde Arme og anført av kaptein Slava Fetisov tok de hjem OL- og VM-gull med et utsøkt spill som iblant liknet mer på isdans enn hockey. Det er Fetisov selv som forteller om lagets vekst og fall: En historie om samhold og svik, om å savne familien etter elleve måneder på treningsleir, og om hvordan perestrojka og den kalde krigens slutt ikke løsnet den politiske ledelsens jerngrep om laget – snarere tvert imot.

THE SALT OF THE EARTH FRANKRIKE/ITALIA/BRASIL 2014 REGI: WIM WENDERS OG JULIANO RIBEIRO SALGADO PORTUGISISK, FRANSK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST

IM KELLER

DCP, FARGER OG SORT-HVIT, 1T 55MIN

ØSTERRIKE 2014, REGI: ULRICH SEIDL

VISNINGSTIDER ANNONSERES SENERE

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 21MIN

VISES UNDER EURODOK (VISNINGSTIDER ANNONSERES SENERE), OG: ONS 25. MARS KL. 21.00, TOR 26. MARS KL. 21.00

Da det ble kjent at Ulrich Seidl skulle lage en dokumentar om østerrikere og hva de gjør i sine kjellere, var det vanskelig å ikke tenke på Josef Fritzl og Natasha Kampusch, og kjenne frysningene nedover ryggen. Men Seidl har laget en film om kjelleraktivitetene til et knippe ukjente, tilsynelatende normale østerrikere. Skjønt, normale og normale; her er messingblåsende nazister, et par som praktiserer S/M, en godt voksen dame som oppbevarer kopier av spedbarn i skoesker, en operasyngende skyteinstruktør og mer. Visuelt slående, til dels sjokkerende, men også humor og varme, og spor av humanisme i skildringen av alle disse menneskelige raritetene. «Et mesterverk.» – Montages.

Denne Oscar-nominerte filmen er en fantastisk hyllest til den verdenskjente brasilianske fotografen Sebastião Salgado og hans livsverk. Filmen er regissert av Wim Wenders og Salgados sønn Juliano, og tar deg med på en visuell reise gjennom fotografens karriere og liv. Du blir sugd inn i historiene av Salgados behagelige stemme, av de fantastiske og tidvis grusomme bildene og av den fortryllende musikken. Et absolutt must! CINEMATEKET 2 | 2015 31

FILMSALONGEN

Sorgen og gleden – og gleden i sorgen

I mars og april får Per Haddal nok en gang gjevt besøk i Filmsalongen, når Unni Bernhoft og Lise Fjeldstad kommer innom til visningene av Fjols til fjells og Liten Ida.

Filmsalongen denne gang lar vi «sorgen og gleden vandre tilhobe». Men vi foretrekker å begynne med gleden over et ferskt minne. Under de nordiske filmdager i Lübeck i november forrige år, den viktigste innfallsporten for vår nordlige film på det europeiske kontinent, ble Unni Bernhoft ettertrykkelig hyllet. Som alltid sjarmerende presenterte hun to av sine komedier, Støv på hjernen fra 1959 og Fjols til fjells fra 1957. De stammer fra norske filmkomediers storhetstid, slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Da toppet de besøkslistene på kino suverent.

32 CINEMATEKET 2 | 2015

Bernhoft kommer til Filmsalongen tirsdag 3. mars kl. 18.00 for å fortelle om sin karriere på scenen og foran kameraet, spesielt om arbeidet med Fjols til fjells. Tanken var å hente frem hennes Millionær for en aften, for den fortjener det. Og dessuten er den komedien ufortjent småglemt. Men ingen tjenlig kopi var tilgjengelig. Trist nok. En sikker vinner Men den eviggrønne Fjols til fjells er en sikker vinner, også så mange år og stilskifter senere. Filmen er en frydefull oppvisning i Bernhofts gløgge, florlette, friske og

sødmefylte ungpikestil, perfekt for datiden og så forskjellig fra nåtidens norske filmer. Synge kunne hun også. Og så Leif Juster da, som fikk nystartet sin filmkarriere med Fjols. Det var en stund siden krigstidens Den forsvunne pølsemaker, en humørpille i triste tider. Etter Fjols ble filmer bygget rundt hans langstrakte komikerpersonlighet og fremtoning, ikke minst via Arne Skouens Bussen. Fjols begynte på hans eget revyteater Edderkoppen, som crazykomedien «Bare jatt me´n», hvor blant andre Bernhofts far Bias og hennes senere ektemann Bjørn

FILMSALONGEN

FJOLS TIL FJELLS NORGE 1957, REGI: EDITH CARLMAR MED: LEIF JUSTER, UNNI BERNHOFT NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 41MIN

TIR 3. MARS KL. 18.00

Sand bidro med tekst. Edith Carlmar bragte Fjols effektivt over på filmduken. Og lot Liv Ullmann flagre forbi i verdenstjernens første og særdeles korte (samt stumme) opptreden på kino. For oss kinogjengere i tenårsalderen var Fjols like fornøyelig som for pensjonister. Jeg har fått rapporter om at dette fortsatt er tilfelle. Stort gladere og mer bevisst tøvet har ikke mange norske filmer vært. Men så foregår den da også på «Hurlumhei høyfjellshotell», om jeg ikke minnes feil. I skyggen av krigen Vi som var publikum for Fjols dengang, levde fortsatt noe i skyggen av den annen verdenskrig. Vi opplevde hvordan jevnaldrende «tyskerbarn» og NS-barn ble mobbet, isolert, utfrosset. Intet vakkert syn. Barna kunne ikke hjelpe for foreldrenes valg, de som sluttet seg til Hitler, som var blant verdenshistoriens mest forførende og morderiske forbrytere. I 1981 kom det tre filmer som bestyrket Norges datidige posisjon som et pionerland for kvinnelige filmregissører. Anja Breiens Forfølgelsen vant pris på Venezia-festivalen. Videre Løkkebergs stormfulle Løperjenten. Og Lise Fjeldstad vant den svenske Amanda, Guldbaggen, for sin hovedrolle som Liten Idas mor. Laila Mikkelsens hadde nennsomt filmatisert Marit Paulsens dokumentariske og evigsvarte roman. Filmen rommet sjelerystende prestasjoner av

de to og av syv-åringen Sunniva Lindekleiv i tittelrollen. Med disse tre filmene bestyrket også norsk film sin noe oversette posisjon som oppvektskildrer. Det som foregår i en oppvekst, bestemmer gjerne mye av det senere liv, det vet vi så inderlig vel. Og oppveksten oppleves ofte som mer dramatisk enn voksenlivet. Film kan ofte gi inntrengende skildringer av ondskapens mer eller mindre skjulte utfoldelse, sett med barneøyne. Tittelen Liten Ida låter jo som en folkevise og antyder det evige og universelle ved det som i bunn og grunn belyses her. Fjeldstad kommer til Filmsalongen tirsdag 14. april kl. 18.00, for å fortelle om sin filmkarriere som nok kan kalles variabel, men jeg ville i tillegg si variert, med likt og ulikt. Brennende blomster og Dagny pleier å fremheves. Men karakteristisk nok vant hun sin Amanda for tv-dramaet «Dødsdansen». De beste rollene fikk hun foran tv-kameraet. Fjeldstad er en usedvanlig staselig, statelig, kultivert og intelligent skuespiller, med dype røtter i lyrikkens verden, ikke bare dramatikkens. Samtidig har hun en skarp psykologisk sporsans. Hun er også en musikalsk regissør og står bak mange oppsetninger både på scenen og i Radioteatret. Og så har hun altså gitt oss sin inntrengende morsstudie i Liten Ida, en filmprestasjon så sterk at sorgen også blir til glede, paradoksalt nok. H Per Haddal

«Da lo folk» heter Bjørn Brøymers kloke biografi over vår lengste komiker Leif Juster. Det gjorde folk absolutt både i 1957 og alltid siden over Fjols til fjells, blant de mest forfriskende og folkekjære humørspredere i norsk komedietradisjon. Juster er den lett hysteriske portier og Unni Bernhoft den søte og rådsnare pikkoloen i gutteklær. Vår første kvinneregissør Edith Carlmar så nå lettere på livet enn tidligere. Den eviggrønne forviklings- og forvekslingskomedien er rørende naiv og generøst lattermild. Velopplagt gjøgling med datidssjarm.

LITEN IDA NORGE/SVERIGE 1981, REGI: LAILA MIKKELSEN MED: SUNNIVA LINDEKLEIV, LISE FJELDSTAD NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 19MIN

TIR 14. APRIL KL. 18.00

Liten Ida kikker med store øyne inn i de voksnes verden. Hun mobbes fordi moren har vært sammen med en tysk SS-offiser. Mot slutten av krigen og i etterkrigsårene utsettes hun for ondskap og overgrep som sårer hardt, vondt og varig. Hendelsene filtreres gjennom barnet Idas inntrykksvare sinn. Sunniva Lindekleiv gjør en følsom og moden tittelrolle. Lise Fjeldstad vinner med sin kloke innlevelse den svenske Guldbaggen for sin rolletolkning av moren. Og Liten Ida er Mikkelsens betydeligste film. Særdeles severdig. CINEMATEKET 2 | 2015 33

The Pleasure and Politics of Looking Hvordan er kjønn knyttet til hvordan vi ser på film? Hvem identifiserer vi oss med, og hvem får være subjekt og objekt i filmens verden? Denne serien presenterer filmer som tematiserer blikket på film, og hvordan denne aktiviteten henger sammen med kjønn, begjær, identitet og teknologi.

echdels lov har satt fokus på kjønnsbalansen blant skuespillere, men denne serien vil også se på hvordan selve filmmediet forholder seg til kjønn, og stimulere til en utvidet samtale om hvordan filmen som medium opprettholder og skaper muligheter for begjær og identifikasjon, og former blikket vi ser film med. I Peeping Tom knyttes mannens skjulte blikk på kvinnen til mord og perversjon. I Jeanne Dielman, 23 Quai de Commerce, 1080 Bruxelles utfordres blikket 34 CINEMATEKET 2 | 2015

på kvinnen som objekt. I Helvetets anatomi ber en kvinne en mann om å betrakte henne når hun er «umulig å betrakte». Gjennom fem filmer fra fire tiår utforskes blikket vi ser film med, og hvordan dette er avhengig av kjønn både i salen, bak kamera, på lerretet og i samfunnet og kulturen for øvrig. Visningsserien er del av seminaret «The Pleasure and Politics of Looking», som i tillegg til Cinemateket finner sted på UKS (Unge Kunstneres Samfund) 13.-15. mars. Initiativtakere bak seminaret og visnings-

programmet er filmskaper Sara Eliassen og filmviterne Sara Orning, Maria Moseng og Sara Rundgren Yazdani. Prosjektet er støttet av Institutt for medier og kommunikasjon og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, Fritt Ord og Norsk Filminstitutt. H

13.03 – 15.03 THE PLEASURE AND POLITICS OF LOOKING

JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DE COMMERCE, 1080 BRUXELLES

ALL THAT HEAVEN ALLOWS

PEEPING TOM

USA 1955, REGI: DOUGLAS SIRK

USA 1960, REGI: MICHAEL POWELL

BELGIA 1975, REGI: CHANTAL AKERMAN

MED: JEANE WYMAN, ROCK HUDSON, AGNES MOOREHEAD

MED: KARLHEINZ BÖHM, MOIRA SHEARER, ANNA MASSEY

MED: DELPHINE SEYRIG, JAN DECORTE

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 29MIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 41MIN

FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 3T 21MIN

LØR 14. MARS KL. 17.00 , ONS 25. MARS KL. 20.00

LØR 14. MARS KL. 19.30, TOR 26. MARS KL. 20.00

Regissør Douglas Sirks uredde komposisjoner og symbolrike bruk av farger gjør dette til et høydepunkt i Hollywoods melodramatradisjon. Samtidig er miljøene skildret med en ikke ubetydelig undertone av ironi, noe som løftet sjangerens anerkjennelse. Det friksjonsfrie livet i suburbia settes på spill når enken Cary faller for den unge gartneren Rick, til både Country Club-vennene og barnas misnøye. Under overflaten av sosiale ritualer viser Sirk et konformt småby-Amerika som straffer voksne kvinner både for å vise begjær og for å ta ansvar for egen lykke.

Denne berømte filmen om selve grunndriften i spillefilmen – voyeurismen – var i sin tid så forhatt at den ble tatt av kort tid etter premieren, og nesten ødela Michael Powells karriere. Vi følger det hemmelige livet til en focus puller ved et britisk filmstudio, og hans morderiske jakt på kvinner med kameralinsen som agent. Helt fra den ikoniske åpningsscenen demoniseres selve kameraets viewfinder, noe som ikke bare skaper en refleksiv og allegorisk ramme for filmens tematikk, men også gjør publikum til medløpere i morderens voyeurisme.

TOR 12. MARS KL. 19.00

Alain Robbe-Grillets mekaniske nyroman var en inspirasjon da belgiske Chantal Akerman gjorde denne filmen, 25 år gammel. Møysommelig og rytmisk brettes de daglige rutinene til enken og ettbarnsmoren Jeanne Dielman ut, hvor også diskrete soveromsbesøk av middelaldrende menn inngår. Akerman og fotograf Babette Mangoltes spektakulære komposisjon av interiører og hverdagsdetaljer gjør dette til både suspensfylt samtidsdiagnose og klaustrofobisk dekonstruksjon av familiemelodramaet.

HELVETETS ANATOMI ANATOMIE DE L’ENFER FRANKRIKE 2004, REGI: CATHERINE BREILLAT MED: AMINA CASAR, ROCCO SIFFREDI

TEKNOLUST

FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 17MIN

USA 2002, REGI: LYNN HERSHMAN LEESON

SØN 15. MARS KL. 19.00, TIR 24. MARS KL. 20.00

MED: TILDA SWINTON, KAREN BLACK, JEREMY DAVIES, JAMES URBANIAK, JOSH KORNBLUTH, JOHN O’KEEFE ENGELSK TALE, UTEKSTET, HDCAM, FARGER, 1T 25MIN

FRE 13. MARS KL. 18.00, TIR 24. MARS KL. 18.00

Biogenetiker Rosetta Stone utvikler en oppskrift der menneskelig DNA kan overføres til Self Replicating Automatons (SRAs) og klone seg selv i tre eksemplarer. Disse klonene holdes i live ved injeksjoner av et mannlig Y-kromosom som kun finnes i sperma. Filmens framtidsbeskrivelse bærer preg av at den er laget tidlig på 2000-tallet, men har et relevant blikk på koblingen mellom kjønn og teknologi, samt hvordan minneproduksjon og begjær påvirkes av levende bilder. Regissør Lynn Hershman Leeson er billedkunstner og filmskaper. Filmene hennes har vært vist ved Sundance og Berlin, hun er innkjøpt av blant annet MOMA og aktuell med en utstilling på ZKM Center for Media and Art i Karlsruhe.

I dette intime kammerspillet tilbyr en kvinne en homofil mann penger for å sitte og se på henne gjennom fire netter. Regissør Catherine Breillat er kjent for sin intellektuelle og visuelt eksplisitte tilnærming til seksualitet, kjærlighet og intimitet. Her blir blikket på den nakne kvinnekroppen som omgir oss daglig, problematisert og gjengjeldt. Hva slags makt bærer blikket, og hva skjer når distansen mellom den som ser og den som blir sett på kollapser? CINEMATEKET 2 | 2015 35

THE DREAM THAT KICKS Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator

THE DREAM THAT KICKS

TOWN AND COUNTRY Five English Panoramas: Five films trace a psychogeographic map through East London, out into the hinterlands and beyond. We visit the wild and tamed; the forgotten and remembered; landmarks and buildings which cast spells and long shadows. SØN 15. MARS KL. 18.00

FILM DOUBLED FOREVER CHANGES Projectors invade the auditorium to reveal seven amazing double screen works – three seminal classics and four from the British new analogue wave. Interaction, juxtaposition, synchronization and repetition drive these films. The action here is not just happening on the filmstrips – it also belongs in the moment of projecting. SØN 19. APRIL KL. 18.00

VERTICAL REGI: DAVID HALL, STORBRITANNIA 1969, 16MM, 17MIN

In this seminal film, Hall manipulates perceptual assumptions. Geometric shapes of three dimensional sculptures stand and lie in the filmed landscape. Careful attention to laws of perspective and manipulation of framing and composition enable Hall to contradict initial visual information and to violate expectation.

BERLIN HORSE REGI: MALCOLM LEGRICE, STORBRITANNIA 1970, 16MM, 9MIN

Found footage is re-filmed from the screen, a horse is led through solarized effects that colour it blue and red and acid green and yellow…repeated backwards and superimposed and negative, a beautiful film enhanced by Eno’s score (made specifically for this piece).

NORWOOD REGI: PATRICK KEILLER, STORBRITANNIA 1983, 16MM, 26MIN

ANGLES OF INCIDENCE REGI: WILLIAM RABAN, STORBRITANNIA 1973, 16MM, 12MIN

An early work from this highly regarded film maker. A topographical exploration combining fictional commentary with imagery derived from a journey across the north of England from Jodrell Bank to Whitby.

An investigation into ways of presenting cubist space on the flat surface of the film screen. The image is a view through a window, the window-frame providing a constant spatial reference point. The film is just as it was filmed in the camera.

HACKNEY MARSHES REGI: JOHN SMITH, STORBRITANNIA 1978, 16MM, 15MIN

E LP DR BK PL PF ST NN REGI: RICHARD BEAVEN, STORBRITANNIA 2014, 16MM, 2.5MIN

An improvisation recorded over the course of one day, from dawn to dusk. A film edited in camera and shot from one position in the middle of the 112 football pitches that cover Hackney Marshes in East London. Through selection of shots and changes in cutting pace and speed of camera movement, the film fluctuates between record and abstraction.

Tree, hoop, hand, vice, rubber ring, compression and expansion.

NOCTURNE REGI: EMILY RICHARDSON, STORBRITANNIA 2002, 16MM, 5MIN

A film shot entirely at night in the deserted streets around the East End and Dockland areas of London. The film reveals the presence of the past, of the dead, the concealed history of a city filled with shadows. COBRA MIST REGI: EMILY RICHARDSON, STORBRITANNIA 2008, VIDEO FROM 16MM, 8MIN

Cobra Mist explores the landscape of Orford Ness and the traces of its military history, the experiments in radar and the architecture of the Atomic Weapons Research Establishment. The buildings have been left to deteriorate – secrets are slowly revealed through image and sound.

PASSAGE REGI: BEA HAU, STORBRITANNIA 2014, 16MM, 2.5MIN

Luminous objects are hauled left and right to meet at an interstice, at moments full of absence. UNTITLED ( INSERTIONAL) REGI: JENNY BAINES, STORBRITANNIA 2014, 16MM, 2.5MIN

Repeated absurd actions are performed for camera, across both frames, in and out of sync. OXO XOXO REGI: KAREL DOING, STORBRITANNIA 2014, 16MM, 2.5MIN

A film palindrome. Reading this film becomes an active game; images appear upside-down, forward-backward, negative-positive. RAZOR BLADES REGI: PAUL SHARITS, STORBRITANNIA1968, 16MM, 25MIN

A frenetic vision challenges our eyes, ears and minds to withstand a barrage of high powered and often contradictory stimuli revealing the positive-negative dynamics of sexuality, birth, growth, reality, horror, confusion, absurdity, suicide, sprinkled stars, stuttering stripes, naked bodies, Fluxus instructions, cuts by a straight razor, shaving cream, etc… CINEMATEKET 2 | 2015 37

SECOND RUN

SECOND RUN Filmene du gikk glipp av

Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å se på kino, blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

TO DAGER, EN NATT

NEBRASKA

DEUX JOURS, UNE NUIT

USA 2013, REGI: ALEXANDER PAYNE

BELGIA 2014

MED: BRUCE DERN, BOB ODENKIRK, WILL FORTE

REGI: JEAN-PIERRE OG LUC DARDENNE

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, SORT-HVIT, 1T 50MIN

MED: MARION COTILLARD, OLIVIER GOURMET, FABRIZIO RONGIONE, PILI GROYNE, SIMON CAUDRY

SØN 29. MARS KL. 21.00, TIR 31. MARS KL. 20.15, TIR 7. APRIL KL. 20.00

FRANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 35MIN

FRE 6. MARS KL. 18.00, SØN 8. MARS KL. 21.00, FRE 13. MARS KL. 21.00

Sandra får vite at sjefen på solcellefabrikken der hun jobber har gitt kollegene valget mellom å motta en bonus på 1000 euro hver eller å la henne beholde jobben. Ledelsen har ikke råd til begge deler. Hun har én helg på å gå rundt fra kollega til kollega, og overtale dem til å takke nei til de ekstra pengene slik at hun selv ikke skal bli arbeidsløs – en ekstremt ydmykende situasjon det er umulig å komme seirende ut av. Å miste jobben i et kriserammet Europa er ingen spøk, men hva vil skje dersom kollegene må gi fra seg noe de desperat trenger for hennes skyld? Dardenne-brødrene har i en årrekke levert ærlige og nedstrippede filmer fra hjertet av Europa. Med filmer som Løftet, Rosetta og Barnet har de fortalt om menneskesmugling, bunnløst trist barndom, arbeidsledighet og desperasjon, blant vanlige mennesker i vår egen verdensdel, og slik tvinger de oss til noe så banalt som å tenke over det vi som regel tar for gitt. For første gang bruker regissørbrødrene en stor internasjonal stjerne i en av filmene sine, og Marion Cotillard takket visstnok ja uten en gang å ha sett manus. Hun viser seg å være et glimrende valg. Usminket og uglamorøs briljerer hun som den herjede og desperate Sandra.

38 CINEMATEKET 2 | 2015

Alexander Payne kommer fra Nebraska, og flere av hans tidligere filmer har handlingen lagt til denne padde-flate, litt anonyme staten midt i USA. Dit ønsker den eldre Woody å dra for å hente en milliongevinst som han har fått beskjed om at ligger og venter på ham. Som den sta gamle gubben han er, lykkes det Woody å få sønnen David med på opplegget, til tross for at sønnen forstår at dette vil bli en bomtur. Også Woodys kone er mildt sagt lite begreistret: «I never knew the son of a bitch even wanted to be a millionaire! He should have thought about that years ago and worked for it!» På veien fra Montana til Nebraska stikker far og sønn innom byen der Woody vokste opp, der Woodys innbilte millionærstatus skaper kaos. Nebraska er et melankolsk portrett (noe sort-hvittfotograferingen bare forsterker), en bittersøt komedie om familielivets og alderdommens utfordringer, og historien om et liv, som ble det det ble. Wayne begynte faktisk å jobbe med filmen parallelt med suksessfilmen Sideways. Men fordi Payne ikke ønsket å gjøre to road movies etter hverandre, satte han denne filmen på vent. Payne ønsket fra første stund å bruke Bruce Dern, kjent fra filmer som Silent Running, The Great Gatsby og They Shoot Horses, Don’t They, men møtte motbør. Det ble likevel som Payne ville, og Bruce Dern er fullstendig overbevisende i rollen som den sære, smått forvirrede Woody, noe prisen som beste mannlige skuespiller i Cannes er et bevis på.

SECOND RUN

DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

DESIGN OG ARKITEKTUR på stort lerret

I dette konseptet som er et fast innslag i hvert program, setter vi opp filmer som enten direkte eller indirekte tar for seg forhold rundt design, arkitektur og byutvikling. Visningene er et samarbeid mellom Cinemateket og Norsk designog arkitektursenter (DOGA). Visningene alternerer mellom de to stedene. I forkant av visningen av Exhibition 12. mars vil Benedicte Sunde, kurator og prosjektleder ved DOGA, holde en innledning. VINTERSØVN KIS UYKUSU TYRKIA 2014, REGI: NURI BILGE CEYLAN MED: HALUK BILGINER, MELISA SOZEN, DEMET AKBAG, AYBERK PEKCAN, SERHAT KILIC TYRKISK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 3T 16MIN

TOR 9. APRIL KL. 18.30, TOR 16. APRIL KL. 20.00, SØN 19. APRIL KL. 20.00

Tyrkiske Nuri Bilge Ceylan har siden debuten med den stilsikre Kasaba (1997) vært en av de europeiske filmskaperne det har vært aller mest interessant å følge. Med sin rolige, kontemplative og visuelt sofistikerte filmstil plasserer han seg i nærheten av filmskapere som Abbas Kiarostami, Antonioni og Tarkovskij, men han har likevel sitt eget uttrykk. Ceylan må også være en av de filmskaperne som er tyngst premiert med priser fra de viktigste filmfestivalene, med Gullpalmen fra Cannes for sin siste film, Vintersøvn, som et foreløpig høydepunkt. Vintersøvn handler om den velstående hotelleieren Aydin, som koser seg med å skrive moraliserende avisspalter mens leieboerne i landsbyen herses med av pengeinnkreverne hans. Hjemme har Aydin ofte de beste hensikter, men han ser ikke hvordan arrogante innblandinger sårer en forbitret kone og en nedbrutt søster. Når vinteren isolerer det lille samfunnet, vokser også konfliktene. Vintersøvn er Nuri Bilge Ceylan på sitt mest tilgjengelige, og en film som fikk unisont god mottakelse over hele linja. «Den knivskarpe dialogen gjør Vintersøvn til et massivt, dobbeltbunnet mesterverk skapt av en regissør som også har fininnstilt de filmatiske nyansene som ligger i de største dramaene.» – Dagsavisen. «…an immaculately crafted character piece» – Empire

EXHIBITION STORBRITANNIA 2013, REGI: JOANNA HOGG MED: VIV ALBERTINE, LIAM GILLICK, TOM HIDDLESTON ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 44MIN

TOR 5. MARS KL. 18.00, FRE 6. MARS KL. 21.00, SØN 8. MARS KL. 16.00, TIR 10. MARS KL. 18.00, TOR 12. MARS KL. 18.00, SØN 15. MARS KL. 16.00, TIR 24. MARS KL. 21.00, FRE 27. MARS KL. 18.00, SØN 29. MARS KL. 18.00, ONS 1. APRIL KL. 20.00

Joanna Hoggs Exhibition er en formsikker, elegant og subtil skildring av et ressurssterkt kunstnerpar, som etter mange år fortsatt strever med å nærme seg hverandre, intellektuelt så vel som seksuelt. Filmen utspiller seg hovedsaklig innenfor parets hus, et modernistisk bygg av arkitekten James Melvin, som blir en integrert del av handling, tematikk og estetikk. Hovedrollene gestaltes med dempet spill og naturlig autentisitet av Viv Albertine fra punkbandet The Slits og kunstneren Liam Gillick. En særegen, suggererende og dypt fascinerende film. Aleksander Huser

CINEMATEKET 2 | 2015 39

INFERNO FILM

Så ble det metal på Cinemateket i påska også i år. Vi samarbeider igjen med Inferno-festivalen og setter opp noen titler som bør være obligatoriske for enhver med smak for den tyngste delen av det musikalske spektrumet, og god film.

radisjonen tro blir det en blanding av dokumentar og fiksjon – alt fra et møte med skaperne av den klassiske skrekkfilmen Night of the Living Dead i dokumentaren Birth of the Living Dead, direkte etterfulgt av en fin 35mm-kopi av den originale filmen. Tungrockens historie er spekket med festivaler, men ingen er vel mer legendarisk enn Wacken Open Air, og i Wacken – The Movie

40 CINEMATEKET 2 | 2015

får vi se i 3D hva 18 kameraer dokumenterte under festivalen i 2013. Mange har sett Nattsvermeren, Hannibal og Red Dragon – alle filmatiseringer av Thomas Harris’ bøker. Men kanskje ikke alle har fått med seg den første og beste – Michael Manns stilfulle Manhunter. Sist, men ikke minst, går vi til den kunstnerisk utfordrende, men ytterst givende A Spell to Ward of the Darkness. En søken som ender i Oslo med et primærskrik

når Queequeg og vår helt Robert A.A. Lowe spiller opp til dans. Alle med billett eller pass fra Inferno kommer inn på disse visningene til medlemspris (kr. 50). H

27.03 – 08.04 INFERNO FILM

A SPELL TO WARD OF THE DARKNESS

BIRTH OF THE LIVING DEAD

MANHUNTER

FRANKRIKE/ESTLAND/TYSKLAND 2013

USA 2013, REGI: ROB KUHNS

USA 1986, REGI: MICHAEL MANN

REGI: BEN RIVERS & BEN RUSSELL

MED: GEORGE ROMERO, LARRY FESSENDEN, GALE ANNE HURD

MED: WILLIAM PETERSEN, KIM GREIST, BRIAN COX

MED: ROBERT A.A. LOWE, HUNTER HUNT-HENDRIX

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DIGITAL, SORT-HVIT, 1T 16MIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 38MIN

MAN 30. MARS KL. 18.00

FRE 27. MARS KL. 20.00, ONS 1. APRIL KL. 19.00,

TIR 31. MARS KL. 18.00, ONS 1. APRIL KL. 17.00

Er det mulig å komme i kontakt med sitt spirituelle indre i en moderne verden? Robert A.A. Lowe er på reise for å finne dette ut, som medlem av et hippiefelleskap i Estland, som eremitt langt nord i Finland og som sanger/gitarist i black metalbandet Queequeg under en konsert i Norge. Ben Rivers og Ben Russell har konstruert et vidunderlig og metafysisk mesterverk av en film, som ikke er sikker på om den stiller noen spørsmål, eller gir noen svar. Tross alt, er det ikke det en reise handler om?

ONS 8. APRIL KL. 21.00

Betydningen til George Romeros horrorklassiker, Night of the Living Dead, er ikke mulig å overvurdere. Den skapte en helt ny type filmmonster, den kjøttetende zombien. Alle senere filmer, bøker, tegneserier og dataspill hvor zombien får lov til å herje, refererer tilbake til denne filmen. Men skaperne av filmen fikk ikke en krone tross den voldsomme suksessen. Hvorfor? Hør Romero selv fortelle historien, sammen med andre involverte, filmvitere, produsenter og filmskapere, alle med sine egne innfallsvinkler til en viktig del av vår kulturhistorie.

Dette er det originale førsteforsøket på å overføre Thomas Harris’ bøker til lerretet, og i Michael Manns kyndige hender ble dette den komplekse, mørke, forstyrrende opplevelsen som de andre filmene (Nattsvermen og Hannibal) bare hintet om. For å kunne fange en seriemorder, må du være i stand til å kunne tenke som en seriemorder, og den evnen har Will Graham. I Manhunter vil til og med publikum begynne å gjøre det, og glimtvis se ned i den mørkeste avgrunn. Gåsehud-garanti!

WACKEN – THE MOVIE – 3D TYSKLAND 2014, REGI: NORBERT HEITKER MED: MOTÖRHEAD, DEEP PURPLE, ANTHRAX, RAMMSTEIN, HENRY ROLLINS, ALICE COOPER

NIGHT OF THE LIVING DEAD

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP 3D, FARGER, 1T 35MIN

USA 1968, REGI: GEORGE ROMERO

TIR 31. MARS KL. 20.00, ONS 1. APRIL KL. 15.00

MED: JUDITH O’DEA, RUSSEL STREINER, DUANE JONES ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 36MIN

MAN 30. MARS KL. 20.00

Zombien var allerede en gjenganger i horrorfilmgenren, men da alltid knyttet til Karibien og voodoo. Romero og medforfatter John Russos genistrek var å plassere den i en velkjent setting og la den gjenfødes som et produkt av den moderne tid. Det som gjør Night of the Living Dead så effektiv som skrekkfilm er den depressive tonen filmen er holdt i. Sort-hvitfotograferingen, de ukjente skuespillerne og det faktum at alle normale spilleregler for hvordan en skrekkfilm skal være blir brutt, gjør at filmen blir uforutsigbar. Solidaritet i krisesituasjoner er en myte Romero ikke tror på. Kun frykten holder karakterene sammen, og når frykten går over i panikk, blir samholdet det første som ryker.

18 3D-kameraer har fanget galskapen som er Wacken Open Air-13, komplett med konserter, intervjuer med musikere og fans, og noen helt utrolige bilder som får deg til å føle at du var der i det øyeblikket teppet åpnet seg. Sett av 95 minutter i en av Norges beste kinosaler – høy musikk, gamle helter, 3D og et glass med noe kaldt å drikke. Sammen med blant andre Deep Purple, Anthrax, Rammstein og Annihilator. CINEMATEKET 2 | 2015 41

Balkan New Film Festival I år åpnes dørene for den fjerde utgaven av Balkan New Film Festival. Festivalen presenterer et utvalg av de mest interessante nye filmene fra Balkan. Utvalget er bredt, og spenner fra rene komedier til dokumentarer som retter søkelyset mot sentrale politiske og sosiale problemer. Filmene som vises er enten produsert på Balkan, handler om Balkan eller har en relevans for Balkan. Dette er filmer som ikke er tidligere vist i Norge. Kom og se filmene, mingle, møt filmskapere og mye mer!

BaNeFF er en spennende blanding av premierer, interessante gjester og samtaler om trender innen filmproduksjonen på Balkan. BaNeFF er en omreisende filmfestival med base i Stockholm, og som går av stabelen i en rekke svenske byer. Dette er andre gang festivalen kommer til Oslo og Bergen. Se www.baneff.com for mer informasjon.

CHEFURS RAUS!

THE HEALING

LITTLE BUDO

CEFURJI RAUS!, SLOVENIA 2013, REGI: GORAN VOJNOVIC

ISCELJENJE, SERBIA 2014, REGI: IVAN JOVIC

MALI BUDO, SERBIA 2014, REGI: DANILO BECKOVIC

MED: BENJAMIN KRNETIC, EMIR HADZIHAFISBEGOVIC, DINO

MED: JOVO MAKSIC, RADOVAN MILJANIC, NEMANJA JEREMIC

MED: PETAR STRUGAR, SERGEJ TRIFUNOVIC, TIHOMIR STANIC,

HAJDEROVIC, IVAN PASALIC

SERBISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

PETAR BOZOVIC, SLOBODAN CUSTIC

SLOVENSK/SERBOKROATISK TALE, ENGELSK TEKST

LØR 25. APRIL KL. 17.00

SERBISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 35MIN

SØN 26. APRIL KL. 21.00

DCP, FARGER, 1T 40MIN

FRE 24. APRIL KL. 20.30

Marko, Adi, Aco og Dejan har alle sine bekymringer, men verre skal det bli når de en natt stoppes av politiet. Det er lett å glemme hvor sårbare invandrerfamilier kan være, ikke bare avskåret fra sin kultur, men også fra slekt og venner. Og hvis foreldrene ikke kjenner kodene i det nye landet, kan de vanskelig lære eller råde sine barn. Dermed kan det fort bli gatas regler som gjelder. baneff 42 CINEMATEKET 2 | 2015

I dette dramaet er hovedpersonen en ortodoks munk som befinner seg i en svært vanskelig situasjon. Vi følger ham på hans vei til åndelig gjenreisning, symbolsk fremstilt i starten av munkens reise. Vanning av et tørt og dødt tre gjentas gjennom filmen og er ledemotivet som illustrerer det absurde i munkens skjebne. Musikken er ved Nektaria Karantzi, og hennes bysantinske sang bidrar til å forsterke skildringen av en spirituell oppvåkning. baneff

Kirurgen Drago begår en katastrofal feil under en operasjon, og en ung gutt, sønnen til en lokal mafiaboss, dør. Fra dette øyeblikket er Dragos eneste sønn Budos liv truet. Drago sender derfor sønnen til Beograd, for å leve under beskyttelse av Dragos gamle venner. Budo utnytter situasjonen til å bli kjent med Beograds natteliv, helt uvitende om at hans beskyttere ikke er det de gir seg ut for å være. baneff

24.04 – 26.04 BANEFF 2015

THE WEIGHT OF CHAINS 2 SERBIA 2014, REGI: BORIS MALAGURSKI SERBISK OG ENGELSK TALE, SVENSK TEKST DCP, FARGER, 2T 4MIN

THE KIDS FROM THE MARX AND ENGELS STREET

FRE 24. APRIL KL. 18.00 – MØT REGISSØREN!

DJECACI IZ ULICE MARKSA I ENGELSA, MONTENEGRO 2014, REGI: NIKOLA VUKCEVIC MED: MOMCILO OTASEVIC, GORAN BOGDAN, ANA SOFRENOVIC, EMIR HADZIHAFIZBEGOVIC, BRANKA STANIC MONTENEGRINSK (SERBOKROATISK) TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 36MIN

LØR 25. APRIL KL. 21.00

På en og samme natt vil den 30-år gamle storebroren Stanko drepe en mann for første gang, mens lillebroren Vojo på 16 år vil elske for første gang. Dette er historien om to brødre, to dramatiske hendelser, to årstider og to sider av en by med en splittet identitet (Titograd i kommunisttiden, nå Podgorica). Dualiteter og motsetninger er et viktig tema for regissør Nikola Vukčević, som også er professor i filmregi på den nasjonale filmskolen i Cetinje. The Kids from the Marx and Engels Street var Montenegros kandidat til årets Oscar for beste fremmedspråklige film. baneff

The Weight of Chains 2 er oppfølgeren til den populære og kontroversielle filmen til Boris Malagurski. Her ser Malagurski nærmere på krisen på Balkan og retter søkelyset mot de underliggende årsakene til hvorfor forholdene for folk i det tidligere Jugoslavia fortsatt er så tøffe, samt mulige veier videre. Den retter også et kritisk blikk mot løsningene foreslått av Vesten, i form av EU-medlemskap og nyliberale økonomiske reformer. Filmen inneholder intervjuer med Noam Chomsky, Oliver Stone, Carla Del Ponte, R. James Woolsey og mange andre. baneff

TRAVELATOR SERBIA 2014, REGI: DUSAN MILIC MED: NIKOLA RAKOCEVIC, BORIS ISAKOVIC, KHETANYA HENDERSON, ADRIAN ELIZONDO

THE MAN WHO DEFENDED GAVRILO PRINCIP

SERBISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 39MIN

BRANIO SAM MLADU BOSNU, SERBIA 2014, REGI: SRDAN KOLJEVIC

LØR 25. APRIL KL. 19.00

MED: NIKOLA RAKOCEVIC, VUK KOSTC, NEBOJSA GLOGOVAC, VAJA DUJOVIC SERBISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 36MIN

SØN 26. APRIL KL. 18.00

Dette er historien om utredningen og rettergangen etter attentatet mot erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo 1914, som utløste første verdenskrig. Dramaet utspilles i rettssalen og ses gjennom øynene til den unge advokaten Rudolf Zistler, som var utnevnt av domstolen til å forsvare 24 medlemmer av den serbiske organisasjonen «Unge Bosnia» og selve morderen Gavrilo Princip. Rudolf Zistler, den glemte kjempen i den historiske rettergangen, var den eneste som virkelig forsvarte de anklagde, til tross for faren for å bli lynsjet av de østerrikske offiserene. baneff

En tenårings-hacker og dyktig gamer veksler mellom virkelighetens hverdag og spilleverden. Preget av de vanskelige forholdene i hans eget liv, forvandles han til en morder – som en karakter i et av spillene. Dette blir starten på en lang reise for å utføre et bestillingsdrap på et vitne, som med ny identitet lever i sus og dus i en annen kunstig verden – Las Vegas. Er det dette han har trent til å bli hele livet? baneff CINEMATEKET 2 | 2015 43

CINEMATEKENE VISER

Cinematekene viser Cinematekene i Norge samarbeider om felles digitale visninger på landets sju cinematek – i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Mange av filmene Cinematekene viser i mars og april er kjente amerikanske filmer fra 50- og 60-tallet, som klassikerne Sunset Boulevard og Midnight Cowboy. Men vi har også tatt med Ekteskap på italiensk, en nyrestaurert komedie med stjernene Marcello

Mastroianni og Sophia Loren, regissør David Leans ukjente perle Summertime, og ikke minst Exhibition som i tillegg til å vises på alle Cinematekene er Månedens film her i Oslo i mars.

BARBARELLA

MIDNIGHT COWBOY

STALAG 17

FRANKRIKE/ITALIA 1968, REGI: ROGER VADIM

USA 1969, REGI: JOHN SCHLESINGER

USA 1953, REGI: BILLY WILDER

MED: JANE FONDA, JOHN PHILLIP LAW, ANITA PALLENBERG

MED: JON VOIGT, DUSTIN HOFFMAN, SYLVIA MILES

MED: WILLIAM HOLDEN, DON TAYLOR, OTTO PREMINGER

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 38MIN

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 53MIN

ENGELSK OG TYSK TALE, UTEKSTET, DCP, SORT-HVIT, 2T

TOR 16. APRIL KL. 18.00, TOR 23. APRIL KL. 20.30

TOR 30. APRIL KL. 18.15, SØN 3. MAI KL. 20.00,

TOR 23. APRIL KL. 18.15, TIR 28. APRIL KL. 20.00,

SØN 10. MAI KL. 20.00

ONS 29. APRIL KL. 20.00

Midnight Cowboy er skutt på location i New York, og skildrer forholdet mellom Joe Buck, som tjener til livet opphold ved å tilby amorøse tjenester til byens rike fruer, og den sykelige småkjeltringen Ratso. Schlesingers film er et sterkt, velskrevet og velspilt drama. Trass i sin X-rating (senere nedgradert til R), fikk den hele syv Oscar-nominasjoner, og stakk av med tre: beste film, beste regi og beste manus.

Stalag 17 er en av Billy Wilders mest underkjente filmer, og en av de mer utypiske filmene med handlingen lagt til andre verdenskrig. En gruppe amerikanske fanger sitter i en tysk fangeleir, men fordi en av dem er en forræder, blir alle fluktplaner raskt kjent. Med stram dramaturgi, men likevel fylt av spontanitet og masse svart humor, skildrer Wilder samholdet, kameratskapet og jakten etter tysteren i fangeleir 17.

Før Jane Fonda ble politisk korrekt og trimvideostjerne, var hun Barbarella, universets mest sexy babe og den eneste som genererer nok seksuell energi til å sprenge den onde keiserens «orgasmatron». Filmen var basert på Jean-Claude Forests tegneserie, og regien var ved Fondas daværende ektemann, Roger Vadim, men noe hjelp til manuset hadde Vadim fått av Terry Southern, mannen bak manus til Easy Rider og Dr. Strangelove. 44 CINEMATEKET 2 | 2015

CINEMATEKENE VISER

NORSK KORT

NORSK KORT Norsk kort fokuserer på ny norsk kortfilm. SUMMERTIME (ALT. TITTEL SUMMER MADNESS), USA 1955, REGI: DAVID LEAN MED: KATHARINE HEPBURN, ROSSANO BRAZZI

Onsdag 25. mars kl. 19.00 fokuserer vi på ny norsk animasjonsfilm under headingen Bilde for bilde. Det vil bli vist både ferdige filmer og work in progress. Mer informasjon på nettsidene medio mars. Onsdag 23. april vil vi under headingen Film og konvergens ha premiere på filmen Kjærlighet og årstider.

ENGELSK TALE, UTEKSTET. DCP, FARGER, 1T 39MIN

TOR 26. MARS KL. 18.00, SØN 29. MARS KL. 16.00, TIR 31. MARS KL. 18.15

David Lean regisserte både Broen over Kwai og Lawrence of Arabia, men dette var visstnok hans personlige favoritt. Den single sekretæren Jane Hudson fra Ohio reiser på midler oppspart gjennom et langt arbeidsliv, på ferie til drømmebyen Venezia. Beruset av den vakre byen lar hun seg kurtisere av butikkeieren Renato. Snart er hun mer opptatt av Renato enn av byen, og når ferien nærmer seg slutten må hun bestemme seg for om dette er en sommerromanse eller noe mer alvorlig. KJÆRLIGHET OG ÅRSTIDER NORGE 2015, REGI: EDUARD MYSKA, FOTO OG KLIPP: AUDUN NERLAND PRODUKSJON: COAXFILM, 25MIN

ONS 22. APRIL KL. 19.00 PREMIERE

SUNSET BOULEVARD USA 1950 REGI: BILLY WILDER MED: GLORIA SWANSON, WILLIAM HOLDEN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, SORT-HVIT, 1T 50MIN

TOR 9. APRIL KL. 18.00, SØN 12. APRIL KL. 16.00, TIR 14. APRIL KL. 20.15

Den aldrende stumfilmdivaen Norma Desmond planlegger et grandiost comeback og Joe Gillis tar på seg jobben med å skrive manuset som skal gjøre henne til stjerne igjen. Billy Wilders mesterverk er spekket med bihistorier, meta-plan og referanser til filmhistorien, og regnes dessuten som et av de kraftigste angrepene av Hollywoods filmindustri.

Av og til blir film teater. Noen ganger blir teater film. Den Oslo-baserte teatergruppa Teater Vildenvei satte opp teaterstykket «Kjærlighet og årstider» våren 2014, basert på lyrikeren Gunvor Hofmos tekster og om hennes liv. Nå er teaterstykket blitt til en kortfilm med samme tittel, tatt opp på Gaustad Sykehus høsten 2014, der Hofmo tilbrakte perioder av sitt liv. I år er det 20 år siden Hofmo døde, 74 år gammel. Hennes liv og skjebne er behandlet i flere bøker og kortfilmer de siste årene – som blant annet spillefilmaktuelle Henrik Martin Dahlsbakkens novellefilm Tiden i mellom (fritt basert på Hofmos opplevelser under krigen, 2009) og boken til Jan Erik Vold, «Mørkets sangerske» (2004). Hofmo er en av Norges fremste poeter og er sammenlignet med Emily Dickinson og Edith Södergran. Teater Vildenvei er en prisbelønnet og populær teatergruppe , som er organisert under Oslo Universitetssykehus HF(OUS), klinikk psykisk helse og avhengighet. Mange av skuespillerne i teatret har selv erfaring med psykiske lidelser, og teateret har vært veien ut til et kreativt og meningsfullt liv. Skuespillernes erfaringer gir et spennende bakteppe til filmen. Teaterleder, instruktør og regissør, Eduard Myska, vil presentere filmprosjektet og Teater Vildenvei.

CINEMATEKET 2 | 2015 45

PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

EN MANN OG EN KVINNE UN HOMME ET UNE FEMME FRANKRIKE 1966, REGI: CLAUDE LELOUCH MED: ANOUK AIMÉE, JEAN-LOUIS TRINTIGNANT, PIERRE BAROUH FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER/SORT-HVIT, 1T 42MIN

EN VAKKER HISTORIE

TIR 3. MARS KL. 19.00, ONS 4. MARS KL. 21.00,

LA BELLE HISTOIRE, FRANKRIKE 1992, REGI: CLAUDE LELOUCH

TOR 26. MARS KL. 19.00

MED: GÉRARD LANVIN, BÉATRICE DALLE, VINCENT LINDON, PATRICK CHESNAI FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 3T 22MIN

En enkemann og en enke besøker sine barn, og forelsker seg. Men får de hverandre? Dette er det noe tynne plottet i en film som etterpåkloke kritikere har elsket å hate, men som publikum i sin tid gikk mann av huse for å se. En film som dannet skole for skildringen av romantiske følelser, med sitt varme sensommerlys, sky blikk mellom mann og kvinne, og disse lette, diskrete berøringene når ingen andre ser på.

SØN 1. MARS KL. 16.00, FRE 6. MARS KL. 20.00, SØN 8. MARS KL. 19.30

Han har tatt fram den ekstra breie målarkosten sin her, Claude Lelouch. Den vakre fortellinga utspeler seg over eit par tusen år, og salige Jesus er med foran kamera. Vi ser dei same karakterane i notida og for 2000 år sidan. Eller er det dei same personane?. Det startar langt tilbake i tid, med at ein mystisk vandrar klarer å temje ein sverm med ville bier for ei gruppe spedalske. Dei vert drepne like etter av romerske soldatar. 2000 år seinare ser vi at ein briljant småsvindlar, spelt av det erotiske flaggskipet Béatrice Dalle, fell pladask for ein sigøynar. Han er identisk med vandraren frå 2000 år tilbake, og småsvindlaren er ein av dei spedalske. Tilfeldig?

LANDSKAP I TÅKE

NUREJEVS DON QUIXOTE

UNDER THE CHERRY MOON

TOPIO STIN OMICHLI

NUREYEV’S DON QUIXOTE, AUSTRALIA/STORBRITANNIA 1973

USA 1986, REGI: ROGER NELSON & MICHAEL BALLHAUS

HELLAS 1988, REGI: THEO ANGELOPOULOS

REGI: ROBERT HELPMANN & RUDOLF NUREJEV

MED: PRINCE, JEROME BENTON, KRISTIN SCOTT THOMAS

MED: TANIA PALAIOLOGOU, MICHALIS ZEKE

MED: RUDOLF NUREJEV, RAY POWELL, LUCETTE ALDOUS

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 41MIN

GRESK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 5MIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 51MIN

TIR 7. APRIL KL. 18.00, TIR 21. APRIL KL. 19.00,

TIR 3. MARS KL. 21.00, TIR 10. MARS KL. 21.00

FRE 13. MARS KL. 20.00, SØN 15. MARS KL. 20.00

ONS 29. APRIL KL. 18.00

Theo Angelopoulos rendyrket i løpet av en lang karriere sin stil, og var en av de mest særpregede filmskapere i vår samtid, frem til sin brå og tragiske død i 2012. Hver kveld forteller tenåringsjenta Voula skapelseshistorien til sin lillebror Alexander. Og Landskap i tåke handler nettopp om det; om kulturelle røtter, om historien og mytenes kraft, om hvor det er vi kommer fra, og hvor vi er på vei.

Her er en ordentlig godbit for alle med interesse for dans og ballett: Oppsetningen av «Don Quixote» med Rudolf Nurejev i tittelrollen er noe av det mest imponerende som er festet til film. Filmen fikk fantastisk mottakelse ved premieren i 1973, men har siden vært omtrent umulig å få sett. Med denne filmen ville Nurejev gjøre for dansefilmen det West Side Story gjorde for musikalen, og resultatet er rett og slett briljant.

På oppfordring fra publikum satte vi opp 30-årsjubilanten Purple Rain tidligere i år, men de vil ha mer, så vi har hentet Under the Cherry Moon fra arkivet. Her spiller Prince Christopher Tracy, en pianist som jobber ved den franske riviera en gang på 1940-tallet og forelsker seg i den vakre, formuende Mary (Kristin Scott Thomas i sin debutrolle faktisk!).

46 CINEMATEKET 2 | 2015

PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

14.03 FRAME BY FRAME

BOYHOOD USA 2014, REGI: RICHARD LINKLATER MED: PATRICIA ARQUETTE, ELLAR COLTRANE, ETHAN HAWKE ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 45MIN

SØN 1. MARS KL. 20.00 TOR 5. MARS KL. 20.00, TIR 10. MARS KL. 20.00

Med Boyhood skrev Richard Linklater seg rett inn i filmhistorien. Han fulgte de samme skuespillerne gjennom en 12-årsperiode, fra 2002 til 2013, og resultatet er blitt en helt unik og autentisk oppvekstskildring der det ene øyeblikket nærmest flettes inn i det andre. Filmen haddde premiere på Sundance januar 2014, høstet fantastiske anmeldelser internasjonalt og ble av svært mange kåret som en av de aller beste filmene i 2014.

Frame by Frame Frame by Frame ble startet av Foreningen for animert film i 2006, og er en inspirasjonsdag og et samlingssted med filmvisninger og seminarer for alle animasjonselskere. MYSTERIOUS SKIN USA 2004, REGI: GREGG ARAKI MED: BRADY CORBET, JOSEPH GORDON-LEVITT ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 39MIN

ONS 8. APRIL KL. 18.00, ONS 15. APRIL KL. 18.00

Dette er en av de rystende og vakre filmopplevelsene som setter seg i ryggmargen. Gregg Araki var tidligere kjent for undergrunnsfilmer som Totally F***ed Up og The Doom Generation, men med Mysterious Skin tok han skrittet over i en type film med langt bredere appell. Brian tror at neseblodet og marerittene skyldes at han ble bortført av aliens som åtteåring. Samme år ble Neil forført av fotballtreneren sin, og de to hendelsene setter dype arr i personlighetene til de to guttene.

Årets arrangement går av stabelen lørdag 14. mars. En av programpostene er visningen av Tomm Moores Song of the Sea, og noen av plassene på denne visningene vil være tilgjengelig også for dem som ikke deltar på Frame by Frame. Cartoon Saloon – et irsk Studio Ghibli! Irland har lenge skjult en animert skattkiste som verden foreløpig ikke helt har rukket å oppdage, men studioet Cartoon Saloon, med regissør Tomm Moore i front, har begynt å markere seg som et friskt og særegent tilskudd til tegnefilmens verden. Først med den Oscarnominerte debuten The Secret of Kells, og nå med den lenge etterlengtede, og nok igjen Oscarnominerte Song of the Sea.

Song of the Sea tar utgangspunkt i de keltiske sagnene om selkies – hamskiftende skapninger som er halvt menneske, halvt sel – og lar mytene møte den moderne verden. Eventyret starter den dagen lille Saoirse finner en skjellfløyte – en fløyte som viser seg å være nøkkelen til den avdøde morens mystiske fortid, og Saoirses egen fremtid… Ønsker du å finne ut mer om Frame by Frame eller melde deg på, sjekk: fxf.no.

CINEMATEKET 2 | 2015 47

MIRAKLENES TID 29.03 – 21.04

ORDET DANMARK 1955, REGI: CARL THEODOR DREYER MED: HENRIK MALBERG, EMIL HASS CHRISTENSEN, PREBEN LERDORFF RYE, CAY KRISTIANSEN DANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 2T 2MIN

SØN 29. MARS KL. 20.00, ONS 8. APRIL KL. 20.00

Miraklenes tid Denne påsken kommer det en stillfaren liten sensasjon av en film på kino – den tyske filmen Korsveien. I den forbindelsen viser vi to filmer som Korsveien står i nært slektskap til, på flere måter: Carl Th. Dreyers Ordet og Carlos Reygadas Stille lys.

ietrich Brüggemanns Korsveien forteller, i fjorten stilrene tablåer, historien om en ung jente som lever i en strengt religiøs familie, og som vil gå langt, svært langt, i sin tro. Filmen er så rolig, så behersket, så enkelt fortalt, og samtidig så sterk og engasjerende – ja, tidvis til og med morsom – som noen film kan bli. Et lite mirakel av en film. Det er den i likhet med Carl Th. Dreyers Ordet (1955) og Carlos Reygadas’ Stille lys (2007), to filmer som også er svært rolige i formen, men som har en nærmest eksepsjonell emosjonell kraft. Mange regner Dreyers Ordet som en av filmhistoriens største filmer. Ikke minst er det mange regissører som holder Ordet høyt; Lars von Triers Breaking the Waves og Riget står i stor gjeld til denne filmen, James Schamus plasserer den på andre plass på lista over sine favorittfilmer. William Friedkin har fortalt at Ordet var en direkte inspirasjon for Exorsisten. Forfatte48 CINEMATEKET 2 | 2015

ren Paul Auster skrev om den i sin roman «Invisible»: «Normally, you would not be interested in a film about Christianity and matters of religious faith, but Dreyer’s direction is so exact and piercing that you are quickly swept up into the story, which begins to remind you of a piece of music, as if the film were a visual translation of a two-part invention by Bach». Filmen handler om en tro som er så sterk at den kan trosse døden, og har kanskje filmhistoriens mest minneverdige sluttscene. Meksikanske Carlos Reygadas’ Stille lys utspiller seg på sin side i et religiøst samfunn i Mexico, og er direkte inspirert av Dreyers film. Dette er også en rolig fortalt og svært visuell filmopplevelse, som gjør et uutslettelig inntrykk. Disse tre eksepsjonelle filmene utgjør en fantastisk trio med mange likheter, men også hvert sitt særpreg. H

Ordet forteller om konflikten som oppstår når sønnen til den velstående Borgen vil gifte seg med skredderdatteren, i tillegg bekjenner de to familiene seg til to helt ulike former for kristendom. Ikke bare braker de to familieoverhodene sammen, Borgens sønn Johannes har studert teologi og blitt gal – han tror han er Jesus. Ordet er mesterlig fortalt gjennom en serie lange kontinuerlige tagninger, med en stilistisk renhet som kan ta pusten fra deg. En på alle måter eksepsjonell filmopplevelse.

STILLE LYS STELLET LICHT, MEXICO 2007, REGI: CARLOS REYGADAS MED: CORNELIO WALL, MIRIAM TOEWS, MARÍA PANKRATZ PLATT-TYSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 25MIN

SØN 12. APRIL KL. 20.00, ONS 15. APRIL KL. 20.00, TIR 21. APRIL KL. 20.00

I Mennonitsamfunnet kjemper familiefaren Johan med seg selv og Gud, når han faller for en annen kvinne enn sin kone, i dette vakre studiet av kjærlighet og tilgivelse. Med amatører i nesten alle roller og et tålmodig, insisterende kamera skaper Reygadas et minimalistisk melodrama. Det spirituelle temaet og modelleringen med lys er en hyllest til Dreyer, mens miljøskildringen fra de gudfryktige, hardtarbeidende mennonittene er verdig, original og eksotisk.

AISTHESIS // SPESIALVISNING

Aisthesis

Aisthesis er et konsept som fokuserer på møtet mellom film og filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement. On Thursday April 30th, Aisthesis will host a talk by Malene Dam and Natalie Hope O’Donnell, followed by a screening of Something must break (Nånting måste gå sönder) from 2014. The talk will be held in English and will last about 30 minutes. In «Gender Trouble» (1990) Judith Butler makes the point that gender is a construction, and highlights the power of language to construct and subvert identity through naming. Ester Martin Bergsmark’s film, which traces the budding romance between

Andreas and Sebastian/Ellie, is a testament to the fluidity of the category of gender, and the transformative potential that resides in naming, for oneself. Drawing on the queer theories of Butler and Rosi Braidotti, the film can be seen as part of a wider project critiquing normative gender constructions by affirming the unfettered nature of desire, which moves across a spectrum of gender presentations. As curators with a special interest in queerness and gender identity, Malene and Natalie will contextualise the film in relation to the work of Braidotti

Ny ungarsk film

UTOELET, REGI: VIRÁG ZOMBORÀCZ

Oslopremiere på den nye ungarske filmen Afterlife, og møte med regissøren! I samarbeid med den ungarske venneforeningen i Norge, har vi på nytt gleden av å invitere til en eksklusiv visning av en flunkende ny ungarsk film. Denne gangen er det den kritikerroste filmen Afterlife (2014). Regissør Virág Zomborácz vil være til stede ved visningen.

and Butler, drawing on examples of artists operating in the expanded field of gender performativity. Natalie Hope O’Donnell is a curator and PhD research fellow at the Oslo School of Architecture and Design. Malene Dam is a curator and artist currently based in Copenhagen, and a recent graduate from the Center for Curatorial Studies at Bard College, New York.

AFTERLIFE MED: MARTON KRISTOF, LASZLO GALFFI, ESZTER CSAKANYI, KRISZTINA KINCZLI, ZSOLT ANGER UNGARSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30 MIN

LØR 25. APRIL KL. 19.00 MED REGISSØRBESØK

Mozes er en sky ung teologistuderende mann med et stort mindreverdighetskompleks. Når hans autoritære far dør, og dukker opp som et umælende spøkelse, søker Mozes råd hos en synsk bilmekaniker, og hos den halvveis rehabiliterte rusmisbrukeren Angela. Til slutt bestemmer Mozes seg for å prøve å gi sin far evig hvile og utnytte situasjonen til eget beste. Dette er en stilsikker, og imponerende selvsikker spillefilmdebut – velspilt, smart iscenesatt, med smakfulle doser magisk realisme og full av elegant visuell humor. En komedie om sorg, selvrealisering og kunsten å finne den riktige balansen mellom liv og død. CINEMATEKET 2 | 2015 49

TROLL I ESKE // FILM OG PSYKOANALYSE

TROLL I ESKE SØN 1. MARS KL. 21.00, SØN 12. APRIL KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Den frie vilje, Control, Du levande, No Country for Old Men, The Wrestler, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, The Act of Killing, Blind, Turist og mange, mange flere.

Film & psykoanalyse

Psykoanalyse er en teori om menneskelig utvikling, om personlighetsdannelse og om psykopatologi. Med jevne mellomrom arrangerer vi sammen med Norsk Psykoanalytisk Forening visninger under fanen «Film og psykoanalyse», der ulike kapasiteter holder et foredrag i tilknytning til en filmvisning.

SHAME STORBRITANNIA/USA 2011, REGI: STEVE MCQUEEN MED: MICHAEL FASSBENDER, CAREY MULLIGAN, JAMES BADGE DALE ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 35MIN

Torsdag 23. april kl. 18.00 vil Helene Amundsen Nissen-Lie holde et foredrag før visningen av Steve McQueens films Shame. Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO og psykolog ved Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen, Diakonhjemmet Sykehus. Hun er publisert i flere av de viktige fagtidsskriftene for psykologi, som «Clinical Psychology and Psychotherapy», «Journal of counseling psychology» og «Psychotherapy Research», og har også bidratt med et kapittel til antologien «Psykoterapeuten. En antologi om terapeutens rolle i psykoterapi». 50 CINEMATEKET 2 | 2015

TOR 23. APRIL KL. 18.00

Brandon har alt. God jobb og leilighet midt på Manhattan. Han er kjekk, har selvtillit og karisma. Kort sagt, han er drømmemannen. Men bak den perfekte fasaden skjuler det seg en ensom mann. For Brandon klarer ikke nære forhold. Han har ingen venner eller familie. I tillegg har han et umettelig behov for sex, et evig jag etter seksuell beruselse og tilfredsstillelse. Noe som kanskje ikke er et problem for en moderne mann i New York, der tilgangen til uforpliktende sex er enorm. Inn i Brandons liv stormer søsteren Sissy. Hun har et sterkt behov for omsorg og omtanke. Kan hun finne det hos Brandon? Michael Fassbender er strålende i rollen som den sexavhengige Brandon og vant prisen for beste skuespiller i Venezia. «En film om sex, avhengighet og kjærlighet med tre av filmverdenens største, unge talenter i øyeblikket» - Klassekampen

CINEMATEKET år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo BILLETTER (ORDINÆRT) Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). MEDLEMSKORT Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et

Som medlem får du følgende fordeler: • redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær • tilbud om hjemsendt programkatalog • rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket • rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

FORESTILLINGER: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt. TELEFON SENTRALBORD 22 47 45 00 TELEFON BILLETTLUKE 22 47 45 89 FAX 22 47 45 99 EPOST: cinemateket@nfi.no INTERNETT: www.cinemateket.no FACEBOOK: Cinemateket i Oslo TWITTER: cinemateket INSTAGRAM: cinemateketioslo Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene.

PROGRAMKATALOG 105 – 2/15 Redaktører Irene Torp Halvorsen (irene.torp.halvorsen@nfi.no), Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no) Billedredaktør og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Geir Friestad, Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Kaia Høidalen, Greg Pope. Takk til Per Haddal, Aleksander Huser, Sara Orning, Sara Eliassen, Maria Moseng, Sara Rundgren Yazdani og baneff for omtaler. Takk til Per Haddal og Aleksander Huser for artikler. Takk til Tore Myklebust, Kjetil Kvale Sørensen, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen, Bent Kvalvik – Nasjonalbiblioteket / Lone Sardemann, Tobias Lynge Herler – Det Danske Filminstitut / Luca Di Vito, Erle Wold – Istituto Italiano di Cultura / Roberto Chiesi / Camilla Chams Henriksen / Ove Solum / Jon Rognlien / Cinecittá Luce / Carmen Accaputo – Cineteca di Bologna / Monica Giannotti – Surf Film / Peter Langs – NBCUniversal / Unnur Sande, Anne Marte Nygaard, Svend B. Jensen – Arthaus / Rob Young – by:Larm / Viv Albertine / Aida li Pera, Lita Robinson – Visit Films / Alexandra Baliño, Selena Saldana – FilmNation Entertainment / Joe Kreczak – Artificial Eye / Andrew Orr, Jonathan Schey – Independent Films Company / Marius Holst / Håkon Øveraas / Runar Pettersen, Torje Norén – Inferno-festivalen / Turbine Agency / Jelena Mila – BaNeFF / Justin Theatre Production / M.A.M.M.A production / Mária Faskerti - MBK Ungarsk venneforening i Norge / Virág Zomborácz / Astrid Guger, Youn Ji - Autlook Film / Nick Varley – Park Circus / Julia Kelly – Hollywood Classics / Marte Marstrand, Benedicte Sunde – Norsk designog arkitektursenter (DOGA) / Helene Amundsen Nissen-Lie / Yaprak Morali – Frame by Frame / Per Haddal / Lise Fjeldstad / Unni Bernhoft / Tor Fosse, Kristian Fyllingsnes – Tour de Force / Malene Dam / Natalie Hope O’Donnell / Wild Bunch Annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no)

Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no) Direktør, Norsk filminstitutt Sindre Guldvog Cinematek-leder Jan Langlo Daglig drift / Programarbeid Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo Andre medarbeidere Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Norisa Ismaili (billettør), Jannick Stendal Hansen (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Inge Strand (maskinist), David Ådalen (maskinist). Kino-koordinator Ida Gulbrandsen Kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 6500 eksemplarer

CINEMATEKET 2 | 2015 51

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo