Cinematekkatalogen mai/juni 2015 by Norsk filminstitutt

CINEMATEKET 4/2015

PROGRAMKATALOG NR. 107 MAI/JUNI

ROB TREGENZA

PAUL THOMAS

ANDERSON Han er mannen bak filmer som Boogie Nights, Magnolia og There Will be Blood og regnes som en av Hollywoods viktigste auteurer. Se filmene hans i mai og juni.

side 8

CINERAMA

Opplev spektakulære reisefilmer i Cinerama, det første spektakulære bredfilmformatet fra 50-tallet.

side 14

I mai har du en unik mulighet til å få sett spillefilmene til den amerikanske regissøren og fotografen Rob Tregenza, som besøker Cinemateket.

side 18

Alfabetisk filmliste 50 20.000 DAYS ON EARTH Iain Forsyth & Jane Pollard 7 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily Amirpour 48 ACT OF KILLING (DIRECTOR’S CUT), THE J. Oppenheimer 53 ALT OM MIN MOR Pedro Almodovar 20 ARC, THE Rob Tregenza 25 ARVEN Anja Breien 34 ATT ANGÖRA EN BRYGGA Tage Danielsson 51 AVENGERS: AGE OF ULTRON (3D & ATMOS) Joss Whedon 31 BALLET MÉCANIQUE Fernand Léger & Dudley Murphy 44 BFFs Andrew Putschoegl 39 BLUE VELVET David Lynch 26/33 BONJOUR TRISTESSE Otto Preminger 11 BOOGIE NIGHTS Paul Thomas Anderson 16 CINERAMA HOLIDAY Robert L. Bendick & Philippe De Lacy 17 CINERAMA’S RUSSIAN ADVENTURE Boris Dolin, Wassili Katanjan, Roman Karmen, Solomon Kogan, Leonid Kristi & Oleg Lebedev 54 DEN ALVARSAMMA LEKEN Anja Breien 35 DET STORE BLÅ Luc Besson 34 DO THE RIGHT THING Spike Lee 22 DØDEN ER ET KJÆRTEGN Edith Carlmar 45 DUNNO Y2: LIFE IS A MOMENT T. Gjevjon & S. Sharma 31 EN ANDALUSISK HUND Luis Buñuel & Salvador Dali 31 ENTR’ACTE René Clair 33 FERIESABOTØREN Jacques Tati 43 FOUND AND LOST: HYMNS TO THE AMERICAN WEST Diverse 46 GJØKEREDET Milos Forman 46 GRANDMASTER, THE Wong Kar-wai 37 GREAT MUSEUM, THE Johannes Holzhausen 38 HAISOMMER Steven Spielberg 39 HATET Mathieu Kassovitz 51 IDEALISTEN Christina Rosendahl 12 INHERENT VICE Paul Thomas Anderson 21 INSIDE/OUT Rob Tregenza 47 JAG STANNAR TIDEN Gunilla Bresky 41 JERSEY BOYS Clint Eastwood 50 JURASSIC PARK Steven Spielberg 44 KIDNAPPED FOR CHRIST Kate S. Logan 47 KORSVEIEN Dietrich Brüggemann 6 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont 48 LOOK OF SILENCE, THE Joshua Oppenheimer 50 MAD MAX 2 - LANDEVEIENS KRIGERE George Miller 11 MAGNOLIA Paul Thomas Anderson 12 MASTER, THE Paul Thomas Anderson 49 MIDNIGHT COWBOY John Schlesinger 35/45 MY SUMMER OF LOVE Pawel Pawlikowski 37 NATIONAL GALLERY Frederick Wiseman 37/52 NEW RIJKSMUSEUM, THE Oeke Hoogendijk 25 NORSKE BYGGEKLOSSER Pål Bang-Hansen 50 PAINT YOUR WAGON Joshua Logan 35 PAULINE PÅ STRANDEN Eric Rohmer 45 POLYESTER John Waters 11 PUNCH DRUNK LOVE Paul Thomas Anderson 44 REGARDING SUSAN SONTAG Nancy Kates 16 SEARCH FOR PARADISE Otto Lang 16 SEVEN WONDERS OF THE WORLD Tay Garnett, Paul Mantz, Andrew Marton, Ted Tetzlaff & Walter Thompson 34 SEVEN YEAR ITCH, THE Billy Wilder 45 SKEIVE KORTFILMER Diverse 34 SKJÆR I SJØEN Knut Andersen 33 SOMMAREN MED MONIKA Ingmar Bergman 17 SOUTH SEAS ADVENTURE Richard Goldstone, Basil Wrangell, Carl Dudley, Francis D. Lyon & Walter Thompson 43 STAR WATER SPIRAL Diverse 40 STELLA DAYS Thaddeus O’Sullivan 49 STRANGER, THE Orson Welles 38 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica 21 TALKING TO STRANGERS Rob Tregenza 39 TERMINATOR 2 - DOMMENS DAG James Cameron 12 THERE WILL BE BLOOD Paul Thomas Anderson 38 THIS IS CINERAMA Merian C. Cooper 38 TIL SISTE ÅNDEDRAG Jean-Luc Godard 26 TOUCH OF EVIL Orson Welles 35 TRIP TO ITALY, THE Michael Winterbottom 54 TROLL I ESKE Overraskelse! 37 VATICAN MUSEUMS 3D, THE Marco Pianigiani 47 VERDEN VENTER Mariken Halle 50 VIRGIN SUICIDES, THE Sofia Coppola 46 VIVIANES KAMP Ronit Elkabetz & Shlomi Elkabetz 17 WINDJAMMER Louis de Rochemont III & Bill Colleran 40 WOMAN WHO MARRIED CLARK GABLE, THE Thaddeus O’Sullivan

2 CINEMATEKET 3 | 2015

22 26 14

Mai // Juni 6 MÅNEDENS FILM Bruno Dumonts overrasker med L’il Quinquin og du møter iranske vampyrer i A Girl Walks Home Alone at Night.

8 PAUL THOMAS ANDERSON

Mannen som mange regner som den viktigste auteuren i Hollywood.

14 CINERAMA

Kurator Greg Pope presenterer avant garde- og kunstfilm.

44 SKEIV WEEKEND

Skeive filmer under Skeive dager.

46 SECOND RUN

Noen filmer fortjener en sjanse til på kino.

Opplev spektakulære reisefilmer i Cinerama, det første bredfilmformatet som kom på 1950-tallet.

48 MÅNEDENS DOKUMENTAR

18 ROB TREGENZA

49 CINEMATEKENE VISER

42 THE DREAM THAT KICKS

Bli bedre kjent med verkene til den amerikanske filmskaperen, produsenten og filmfotografen Rob Tregenza - og møt mannen.

22 NORSK ELITESERIE

De beste norske filmene: Edith Carlmars Døden er et kjærtegn.

24 FILMSALONGEN

Per Haddal får besøk av Bjørn Sand og Anja Breien.

26 MÅNEDENS KLASSIKER

Otto Premingers Technicolor-klassiker Bonjour Tristesse og Orson Welles ruvende Touch of Evil.

31 STUMFILMKONSERTEN

Tre klassiske eksperimentelle verk, signert Luis Buñuel og Salvador Dali, René Clair, Fernand Léger og Dudley Murphy.

32 SOMMER PÅ CINEMATEKET

Få sommerfølelsen!

Joshua Oppenheimers prisbelønte dokumentarer The Act of Killing og The Look of Silence.

Klassikere og nye filmer i sju norske byer samtidig.

50 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER 51 ATMOS To nye titler i Dolby Atmos. 52 DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET

Film om design, arkitektur og byutvikling.

53 NORSK KORT

Ny norsk kortfilm.

53 FILM OG PSYKOANALYSE

Tonya Sue Madsen holder foredrag om Alt om min mor.

54 TROLL I ESKE Overraskelsesfilm!

54 SEMINAR: ALVOR OG LEK

Anja Breiens filmliv.

36 MUSEUMSOPPLEVELSER

Opplev storartet kunst – på kino.

38 FILMHISTORIEKURS

Åpent kurs i filmhistorie i samarbeid med Universitetet i Oslo, med tilhørende filmvisninger.

40 THADDEUS O’SULLIVAN

Den irske filmskaperen gjester Cinemateket med sin nyeste film Stella Days.

41 ROCK NOIR

Musikk og film i skjønn forening.

ØVRIG STOFF: 2 Alfabetisk titteloversikt 3 Innholdsoversikt 4 Arrangement og info 5 Verdt å vite Filmkaféen 27 Kalender

Oversikt over alle visningene i programperioden.

55 Informasjon og kolofon CINEMATEKET 3 | 2015 3

ARRANGEMENT OG INFO

GJESTER I FILMSALONGEN MØT ROB TREGENZA 10., 12. og 13. mai kommer den amerikanske filmskaperen, produsenten og filmfotografen Rob Tregenza til Cinemateket for å presentere sine filmer, Talking to Strangers, The Arc og Inside/Out - tre totalt unike filmer som blant annet Jean-Luc Godard er en stor fan av.

Tirsdag 5. mai kl. 18.00 kommer Bjørn Sand til Per Haddal i forbindelse med visningen av Pål Bang-Hansens komedie Norske byggeklosser. Og tirsdag 2. juni kl. 18.oo kommer Anja Breien, i anledning hennes 75-årsdag, for en samtale og en visning av Arven.

FILMHISTORIEKURS

MØT THADDEUS O’SULLIVAN

De populære filmhistoriekursene, der professor Ove Solum og universitetslektor Jon Inge Faldalen holder forelesninger om vesentlige filmer, epoker og retninger i filmens historie, kombinert med visninger (på 35mm) av de relevante filmene, fortsetter. Kurset er et samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Les mer på side 38 og 39.

Den irske regissøren Thaddeus O’Sullivan besøker Cinemateket i 28. og 29. mai for å holde en mesterklasse og være til stede ved visningene av Stella Days fra 2011 og den BAFTA-nominerte kortfilmen The Woman Who Married Clark Gable (1985).

4 CINEMATEKET 3 | 2015

VERDT Å VITE

Karina og Terrick er på plass i Filmkaféen.

Velkommen til

Filmkaféen! Filmkaféen er åpen alle dager, og byr på en rekke velsmakende retter og noe godt i glasset som du kan nyte i restauranten eller på den hyggelige uteserveringen, før eller etter filmen. Her finner du alt fra croissanter, wraps, supper, salater, men også burger og tapas. Menyen finner du på nettsidene våre.

Fredag 5. juni inviterer vi til fest i Filmkafeen. Karina Castberg og hennes stab tok over driften i vår og har allerede drevet kafeen i et par måneder, men nå er det klart for den offisielle åpningen. Det begynner med film kl. 18.00, og fortsetter med alskens herligheter utover kvelden. Detaljer annonseres seinere! Åpningstider: Mandag - fredag: kl. 08.00 - 21.00 / Lørdag: kl. 10.00 - 17.00 / Søndag: kl. 10.00 - 21.00 CINEMATEKET 3 | 2015 5

MÅNEDENS FILM

Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.

LI’L QUINQUIN P’TIT QUINQUIN, FRANKRIKE 2014. REGI: BRUNO DUMONT MED: ALANE DELHAYE, LUCY CARON, BERNARD PRUVOST, PHILIPPE JORE, PHILIPPE PEUVION, CINDY LOUGUET FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 3T 20MIN

FRE 15. MAI KL 19.00, ONS 20. MAI KL 20.00, FRE 22. MAI KL 19.00, TIR 26. MAI KL 20.00, TOR 28. MAI KL 20.00, SØN 31. MAI KL 19.00, ONS 3. JUNI KL 20.00, SØN 7. JUNI KL 16.00, TOR 11. JUNI KL 20.00, TIR 16. JUNI KL 20.15

At den franske filmregissøren Bruno Dumont skulle gå fra sine renskårne eksistensielle drama til en genuint morsom kriminalhistorie, kom som en stor overraskelse. Men sjelden har noe så uventet føltes så riktig, ja nærmest naturlig. Dumont holder seg da også i regionen som han er knyttet til og har utforsket i sine tidligere filmer, og her finnes rikelig av hans sedvanlige mørke – i form av avsindig vold, sorg, hat, tanketomhet, og noe grunnleggende ondt som tilsynelatende ikke lar seg kontrollere. Det begynner med at man finner en død ku i en gammel bunker. Inne i kua ligger deler av et hodeløst menneske. Den som får oppgaven med å løse dette groteske mysteriet, er politimannen Van der Weyden, hvis kroppsspråk er definert av en rekke ticks som får ham til å virre litt i alle retninger, slett ikke ulikt etterforskningsmetoden hans. Sammen med sin assistent Carpentier prøver han å samle spor og komme til bunns i saken, som raskt eskalerer når nye lik dukker opp. I tillegg distraheres Van der 6 CINEMATEKET 3 | 2015

Weyden av nysgjerrige lille Quinquin, som han stadig støter på i nærheten av åstedene. Quinquin på sin side setter pris på at det endelig skjer noe interessant i en ellers kjedelig sommerferie. Li’l Quinquin er en kinoversjon av tv-serien som Dumont laget for Arte France. I likhet med David Lynchs tv-serie «Twin Peaks», der drapet på Laura Palmer var en katalysator for å kunne fortelle og fortape seg i et stort persongalleri og et underlig univers, er den døde kua kun et utgangspunkt. Men hva Li’l Quinquin forteller, er åpent for fortolkninger. Er det en misantropisk miljøskildring, en oppveksthistorie, et kjærlighetsportrett, en samtidskommentar, et innlegg i en rasismedebatt, en religionskritikk, et ruralt portrett, en nyskapende kriminalfortelling, eller er det en «episk farse», slik New York Film Festival beskrev den som? Eller er filmen alt på en gang? Uansett bobler Li’l Quinquin over av overskudd og ikke minst humor, og noen av scenene topper nesten Jacques Tati når

det gjelder treffende situasjonskomikk. Mye av komikken skapes av Van der Weyden, som ikke hører hjemme i dette jordbrukssamfunnet og som ofte trår helt skjevt sosialt. Andre ganger er det den åpenbare dysfunksjonaliteten som får publikum til å gapskratte – senile besteforeldre som dekker bord ved å kaste ting, eller en begravelse som mer eller mindre kollapser seremonielt på grunn av udugelighet hos alle som skal avvikle den. Denne siste scenen er dessuten ikke bare morsom, den er dypt ubehagelig – og denne kontrasten går igjen i hele filmen. Det nydelige nordfranske landskapet, med sine bølgende åkre, havet der i det fjerne, er også åsted for det unevnelige, og det i rikt monn. Li’l Quinquin har blitt tatt svært godt i mot, av kritikere og publikum, og i Frankrike kåret Cahiers du cinéma likeså godt Li’l Quinquin til årets beste film i 2014. «Wonderfully weird and unexpectedly hilarious» – Scott Foundas, Variety.

MÅNEDENS FILM

A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT USA 2014, REGI: ANA LILY AMIRPOUR MED: SHEILA VAND, ARASH MARANDI, MOZHAN MARNO, DOMINIC RAINS PERSISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, SORT-HVIT, 1T 47MIN

FRE 5. JUNI KL 20.00, SØN 7. JUNI KL 20.00, ONS 10. JUNI KL 20.00, FRE 12. JUNI KL 20.00, SØN 14. JUNI KL 20.00, ONS 17. JUNI KL 18.00, TIR 23. JUNI KL 18.00, TOR 25. JUNI KL 18.00, SØN 28. JUNI KL 19.00, TIR 30. JUNI KL 19.00

Vinden sukker tungt gjennom folketomme gater, mørket har senket seg i mer enn en forstand i Bad City. Arash ønsker seg bort og har den lekre bilen (Ford Thunderbird) som skal bringe ham ut av byen. Men i veien for flukten, står hans narkomane far og den enorme pengesummen han skylder til byens dealer og hallik – Saeed. I nattemørket vandrer byens fortapte sjeler og en vakker, men farlig pike med en uslokkelig tørste. Det er ikke spesifisert hvor Bad City ligger, men språk og kultur antyder et MidtØsten med sterk vestlig påvirkning (selv om filmen faktisk er skutt i California). Smakfullt tonesatt med en blanding av moderne og tradisjonelt påvirket arabisk musikk, er A Girl Walks Home Alone at Night en film som ligner på lite annet. En gotiskromantisk iransk vampyr-western, med sterke feministiske undertoner, hvor drømmen om et bedre liv langsomt males i stykker. Ana Lily Amirpour spillefilmdebuterer med denne versjonen av en kortfilm hun lagde noen år tidligere. Selv om den nærmest bugner over

av film- og andre kulturelle referanser, er det helt tydelig at dette er en svært personlig film, hvor hennes egen kultur resonerer varmt mot møtet med Amerika, og der håp og ensomhet kan gå hånd i hånd. I lekkert sort-hvitt foto og mesterlig lyssatt, blir mørket en ugjennomtrengelig barriere, og Amirpour dirigerer bevisst vårt fokus dit strålene fra gatelyktene og bilene sprer sitt sparsommelige lys. En perfekt setting for nattens skapninger, særlig dem som er ikledd den tradisjonelle svarte chadoren. I brytningen mellom det ultramoderne og det eldgamle finner vi skrekken og romantikken. Tålmodig og uredd lar Amirpour de enkelte scenene ta den tiden de trenger, for slik å hente ut hver eneste lille flik av de intense stemningene som utgjør filmens egenart. Amirpour er en regissør som har sine helt egne meninger om hva som er viktig i en genrefilm, uansett om det er skrekk, melodrama, romantikk eller gangsterfilm. Like egenrådig er hun når det gjelder kul-

turelle som geografiske referanser. Langt der ute finner vi slektskap til storheter som Lynch, Cocteau og Vigo, men det er også en tråd som knyter Amirpour til den iranske filmens poetiske historiefortelling. Hennes neste film omtales som en dysfunksjonell kjærlighetshistorie i et samfunn av kannibaler, hvor Jim Carrey og Keanu Reaves er med på laget. Det skal bli uhyre interessant å se om hun greier å beholde sin egenrådige visjon i møtet med storkapitalen… Uansett er dette blant de mest originale vampyrfilmene på mange år, ved siden av Only Lovers Left Alive ( Jim Jarmusch 2013) og Perfect Creature (Glenn Standring 2006). «This is what cinema was invented for, a rapture in the school of the surreal, indifferent to the time-wasting fallacy that movies have, or should have, anything to do with realism.» – David Thomson, New Republic.

CINEMATEKET 3 | 2015 7

PAUL THOMAS ANDERSON

Paul Thomas Anderson – en amerikansk filmarkeolog

En vedvarende interesse for å bryte ned myter om amerikanske brytningsperioder, har skrevet Paul Thomas Anderson inn i filmhistoriebøkene som en viktig kontemporær regissør. Vi viser så godt som alle langfilmene hans i mai og juni.

aul Thomas Andersons tid som filmstudent gjør seg godt som anekdote, særlig siden han i dag er å regne som en av de mest filmhistorisk bevisste regissørene i Hollywood. Filmskaperen rakk knapt å spisse blyantene på filmskolen ved New York University – allerede etter to dager takket han for seg, etter å ha oppdaget at studiet ikke var det han hadde forventet. I stedet underviste Anderson seg selv ved å se filmene som favorittregissørene hans likte. Den tekniske biten lærte han gjennom bøker og magasiner. «Man kan lære mer av John Sturges’ kommentarspor på laserdisc-utgivelsen av Bad Day at Black Rock, enn man kan i løpet av 20 år med filmskole», sa Anderson i forbindelse med lanseringen av Boogie Nights i 1997. Året før hadde regissøren gjort sin spillefilmdebut med Hard Eight, men ser man filmografien hans under ett i dag, er det liten tvil om at det var Boogie Nights som satte tonen for Anderson som auteur. Fokuset på gode rollefigurer var til stede også i debuten, men Boogie Nights var i tillegg

8 CINEMATEKET 3 | 2015

en strammere regissert og tematisk rikere film. Periodedramaet springer ut fra den amerikanske pornofilmindustrien i California på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet, der vi følger et rikholdig sett med karakterer – anført av den nykronede pornoprinsen Dirk Diggler (Mark Wahlberg). Boogie Nights gjør oss for første gang kjent med Paul Thomas Andersons nærmest arkeologiske interesse for amerikansk kultur og historie, og da gjerne brytningsperioder i det moderne USA. Både Boogie Nights og There Will Be Blood (2007) baserer seg – med alle sine ulikheter – på en klassisk rise

Thomas Andersons soleklare hovedverk, der han for alvor brøyter seg fram til kirsebærskålene for å lange i seg med idoler som Kubrick og Altman. Man kan kanskje få en følelse av at det blir i overkant tydelig hvor mye There Will Be Blood vil være et «grandiost epos» og «et mesterverk». Det er likevel nær sagt umulig å være uenig i at et slikt kampestein-format som filmen beskjeftiger seg med, er en sjeldenhet i dagens filmindustri. Mesterverkets rolleensemble er imidlertid langt mer konsentrert her enn i Boogie Nights og i påfølgende Magnolia (1999) – i stedet lar Anderson to

Boogie Nights gjør oss for første gang kjent med Paul Thomas Andersons nærmest arkeologiske interesse for amerikansk kultur og historie, og da gjerne brytningsperioder i det moderne USA. and fall-struktur, som bringer tankene til moderne Hollywood-epos fra 1970-tallet; en åpenbar inspirasjonskilde for Anderson. For mange er There Will Be Blood Paul

ensomme menn få være omdreiningspunkt for sin omfattende epokeskildring. Forholdet mellom oljemagnaten Daniel Plainview (Daniel Day-Lewis) og predikanten Eli

PAUL THOMAS ANDERSON

CINEMATEKET 3 | 2015 9

PAUL THOMAS ANDERSON

Sunday (Paul Dano) går som en rød tråd gjennom den sorte oljespruten, der bekkene leder fram til et avslørende bilde av et Amerika bygget på falske premisser og grådighet. Også i Andersons siste film Inherent Vice (2014) tas det utgangspunkt i en bestemt periode, for å skitne til mytologier knyttet til et progressivt og ofte romantisert USA. Men mens There Will Be Blood, og til dels også den like glimrende The Master (2012), oppleves som «større» Anderson-filmer, er Inherent Vice mer som en snål kuriositet å regne i regissørens filmografi. Inherent Vices off-beat og lettere paranoide tone bringer tankene til den urolige dramakomedien

1. Paul Thomas Anderson sammen med Daniel Day-Lewis under innspillingen av There Will be Blood 2. Aimée Manns musikk til Magnolia er en viktig bestanddel i filmen. Paul Thomas Anderson regisserte videoen til en av sangene, «Save Me», og spilte den inn under de siste opptaksdagene. 3. Joaquin Phoenix spiller hovedrollen i Inherent Vice, som er Andersons foreløpig siste film, basert på boken til Thomas Pynchon med samme navn.

personen Larry «Doc» Sportello ( Joaquin Phoenix) er forvirret, men hvem hadde ikke blitt dét? Rundt ham blander tvilsomme sekter, kriminalitet, dop, lover og regler seg til et uoversiktlig kosmos. Alt er innhyllet i et teppe av THC, som også gjennomsyrer tonen i selve filmen. Motkultur og «det etablerte» er ikke lenger like enkelt å skille; alt flyter sammen og fra hverandre igjen, og

Det later til at han for hver nye film ønsker å utforske nye innfallsvinkler på lyd- og bildesiden uten å overdrive. Punch Drunk Love (2002), men er noe nytt og annet – vanskeligere å få grep om, mindre tilgjengelig og likevel med en definert tematikk. Vi er i California, nok en gang er det samfunnsendringer i emning – denne gang er det blomsterkransene fra hippie-tiden som er i ferd med å visne hen. Hoved10 CINEMATEKET 3 | 2015

spørsmålet om hvem og hva som er «autentisk» løser seg opp i hasjrøyk og blir borte med vinden. Paul Thomas Anderson er blant forkjemperne for at 35mm-formatet skal bestå, og også Inherent Vice ble skutt på analog film. Her ble Anderson gjenforent med

fotograf Robert Elswit, som ble byttet ut til fordel for Mihai Malaimare Jr. og et litt annerledes fotografisk uttrykk i The Master, men som ellers har stått bak kameraet på samtlige Anderson-filmer. Selv om han i så høy grad verdsetter grundige manus med gode rollefigurer (han skriver alltid filmene sine selv), er Anderson også en svært audiovisuelt orientert filmskaper. Det later til at han for hver nye film ønsker å utforske nye innfallsvinkler på lyd- og bildesiden uten å overdrive – som for eksempel det eksperimentelle og unaturlige lydbildet i Punch Drunk Love – i tillegg til å holde fast ved filmatiske grep som Steadicam-bruk og lengre tagninger. Andersons stabilitet har ennå ikke gått utover viljen til å gi seg i kast med nye innfallsvinkler til filmmediet, hvilket har ført til den posisjonen regissøren har i dag, som en Hollywood-auteur man kan regne med. H Sveinung Wålengen

PAUL THOMAS ANDERSON

BOOGIE NIGHTS USA 1997, REGI: PAUL THOMAS ANDERSON MED: MARK WAHLBERG, BURT REYNOLDS, JULIANNE MOORE, HEATHER GRAHAM, PHILIP SEYMOUR HOFFMAN ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 37MIN

TOR 7. MAI KL 20.00, ONS 20. MAI KL 20.30

MAGNOLIA USA 1999, REGI: PAUL THOMAS ANDERSON MED: JASON ROBARDS JR., JULIANNE MOORE, TOM CRUISE, PHILIP SEYMOUR HOFFMAN ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 3T 8MIN

SØN 3. MAI KL 16.00, ONS 27. MAI KL 20.00

Mer enn litt inspirert av Robert Altmans Short Cuts og Nashville må man nok si at Paul Thomas Anderson er, både i stil og innhold, men han viser seg å ha et såpass fast grep om regien at det får lov til å passere. I følge regissøren selv er filmen delvis basert på sanger av Aimee Mann, og noen replikker er hentet direkte fra tekstene. Magnolia utspiller seg i løpet av en trykkende dag i San Fernado Valley, hvor vi følger livene til elleve svært forskjellige karakterer (og en rekke bikarakterer). Etter hvert viser det seg at de har mer til felles enn man skulle tro, og i sentrum av denne intrikate veven står det tvilsomme tv-programmet «What Do Kids Know?». Her får små barnegenier lov til å danke ut voksne motstandere i kunnskapstester. En mørk og melankolsk eim av brutte forhåpninger og sårede personligheter ligger over Magnolia som et teppe. Den underliggende katastrofestemningen underbygges av solide rolletolkninger, hvor de følelsesmessige utbruddene kommer som små rystelser med forvarsler om det jordskjelvet vi aner skal komme. En nesten gammeltestamentlig film om skyld og tilgivelse.

I sin andre langfilm tok P. T. Anderson tak i en kortfilm han laget som 17-åring, og oppdaterte den med et helt annet budsjett i ryggen. Men historien var den samme: en ungdom oppdages på grunn av sin overdimensjonerte termos og gjør rask karriere i 70-tallets pornoindustri. Burt Reynolds angret bittert på at han ble med og sparket agenten sin, før han oppdaget at filmen ble en suksess og at han selv ble nominert til sin hittil eneste Oscar for rollen som pornofilmprodusent med kunstneriske aspirasjoner.

PUNCH DRUNK LOVE USA 2002, REGI: PAUL THOMAS ANDERSON MED: ADAM SANDLER, EMILY WATSON, PHILIP SEYMOUR HOFFMAN, LUIS GUZMAN, MARY LYNN RAJSKUB ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 35MIN

ONS 3. JUNI KL 18.00, ONS 24. JUNI KL 18.00

Her møter vi Adam Sandler som en forknytt forretningsmann med et enormt raseri som ligger og ulmer like under overflaten. Og etter en litt uheldig omgang i sex-telefonen, roter han seg borti madrasselgeren og utpresseren Dean Trumbell, som i Philip Seymour Hoffmans skikkelse er kongen av denne filmen. I hver scene han er med i, våkner filmen til liv og sprudler med en helt ny energi. CINEMATEKET 3 | 2015 11

PAUL THOMAS ANDERSON

THERE WILL BE BLOOD USA 2007, REGI: PAUL THOMAS ANDERSON MED: DANIEL DAY-LEWIS, MARTIN STRINGER, KEVIN J. O’CONNOR ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 38MIN

ONS 17. JUNI KL 20.00, FRE 26. JUNI KL 20.00

Her blir vi fortalt en moralsk fortelling av stor symbolsk og samfunnskritisk verdi. Daniel Plainview bygger egenhendig et oljeimperium i en fattig landsby. Fortellingen veves ut via langsomme scener med lange kamerakjøringer, som sammen med et modernistisk soundtrack får en nesten hypnotisk effekt på tilskueren. Man suggereres inn i et mektig univers der filmens to hovedkarakterer står som symboler for kapitalismen på den ene siden, religionen på den andre og deres respektive fallgruver.

THE MASTER USA 2012, REGI: PAUL THOMAS ANDERSON MED: JOAQUIN PHOENIX, PHILIP SEYMOUR HOFFMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T 17MIN

TOR 25. JUNI KL 20.00, TIR 30. JUNI KL 20.00

I etterkrigstidens Amerika lider den drikkfeldige veteranen Freddie Quell av posttraumatisk stress, men får hyre på båten til den karismatiske predikanten Lancaster Dodd. Dodd tar Freddie under sin vinge i den voksende sekten sin. Et underlig, men sterkt bånd utvikler seg mellom de to mennene. Mange har spekulert i hvorvidt Dodd er inspirert av scientologiens far, L. Ron Hubbard, men filmen er nok mer en parallell historie enn en biografisk tilnærming. 12 CINEMATEKET 3 | 2015

INHERENT VICE USA 2014, REGI: PAUL THOMAS ANDERSON MED: JOAQUIN PHOENIX, JOSH BROLIN, OWEN WILSON, KATHERINE WATERSTON, REESE WITHERSPOON ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 28MIN

TIR 5. MAI KL 21.00, TOR 21. MAI KL 21.00, TIR 2. JUNI KL 21.00

Etter samarbeidet i The Master, gjør Joaquin Phoenix nok en eminent rolletolkning i en Paul Thomas Anderson-tittel. Her er handlingen lagt til California på 1970-tallet og Phoenix spiller hovedrollen som detektiven Larry «Doc» Sportel. Tid og sted, og ikke minst den tykke tåka av rus som omgir karakterene, samt den absurde humoren, kan absolutt gi assosiasjoner til Coen-brødrenes The Big Lebowski. Men filmene er også svært ulike, ikke minst har Inherent Vice en annen struktur, den er skeivere og mye mer psykedelisk. Du finner også flere noir-elementer her, og flere har trukket linjer til Robert Altmans The Long Goodbye. Om filmens plot til tider er vanskelig å gripe (eller røyklagt om du vil), står uansett en forsvinningssak som involverer Docs gamle kjæreste i sentrum for handlingen, og Doc prøver å finne ut hva som har hendt. På sin ferd lar Anderson han møte et festlig galleri med snodige karakterer. Filmen er basert på Thomas Pynchons roman – Paul Thomas Anderson omtaler seg selv som en storfan av Pynchon, og har hatt lyst til å gjøre noe med verkene hans i lengre tid. Dette er imidlertid første gang Pynchon har gitt tillatelse til at en av hans bøker blir filmatisert. Det litterære forelegget til tross, så har Anderson lykkes med å gjøre noe annet enn en ren adapsjon – det er hans filmatiske valg og grep som imponerer. Som Peter Bradshaw i The Guardian entusiastisk oppsummerte i sin anmeldelse: «Watching it is like encountering a higher order of film-making, more advanced and evolved. The mystery of Doc’s lost love has a freaky power, but also delicacy, melancholy and charm. I can’t wait to see it again.»

CINEMATEKET 3 | 2015 13

CINERAMA 06.05 – 09.05

LADIES AND GENTLEMEN – THIS IS

CINERAMA K

Cinerama var det første bredfilmformatet på 50-tallet, og for første gang i Norge kan Cinemateket presentere Cineramas reisefilmer.

inobesøket på slutten av 40-tallet sank drastisk da publikum i stedet for å gå på kino ble sittende hjemme for å se på tv. Publikum måtte lokkes tilbake til kinosalene, og kinoene måtte tenke nytt. Man ønsket å gi publikum en opplevelse av å være i filmen, ved å vise et bilde som var så stort at det helt dekket øyets horisontale synsfelt med et enormt buet lerret. Ved opptak og projeksjon ble tre 35mm-filmstrimler tatt i bruk, samt 7-kanals magnetlyd. Cineramas første produksjon, This is Cinerama, ble vist på bare én kino i New York i 1952. Til tross for det, kom filmen på topp-10-listen over de mest innbringende filmene det året. I Norge er det kun

14 CINEMATEKET 3 | 2015

Windjammer som ble vist i dette teknisk utfordrende og dyre 3-strip-formatet. Spektakulære reiser Cinerama-kameraets objektiver egnet seg ikke til nærbilder. Derimot fungerte det svært godt til totalbilder og som subjektivt kamera plassert på biler, båter og fly. På 50-tallet var det ikke vanlig for amerika-

nerne å reise til andre land, og Cinerama spesialiserte seg (etter den første filmens enorme kassasuksess) på å lage reisefilmer fra hele verden. Filmene tar deg med på en spektakulær reise verden rundt, og er et godt bilde på hvordan amerikanerne så på både Europa og mer eksotiske reisemål. Publikum strømmet tilbake til kinosalene, og formatet var en stor suksess. Særlig

«Travel around the world with Cinerama, from Venice to Madrid, from Edinburgh Castle to the La Scala opera house in Milan, and concluding with a flight across America in the nose of a B-25 bomber» – This is Cinerama

06.05 – 09.05 CINERAMA

i USA ble Cinerama utbredt, og de store kinoene fra 20-tallet med 3000 – 5000 plasser ble bygget om for å tilpasses framtidens format. Kinoene måtte installere nye store bredformats-lerret, i tillegg til tre kinomaskiner og en separat 7-kanals lydgjengiver. I tillegg var det fire kinomaskinister til stede på hver forestilling, noe som gjorde systemet kostbart i bruk.

ville gått tapt hadde det ikke vært for David Strohmaier og Randy Gitsch. Ingen ønsket å betale for restaurering av filmene, og både negativer og kopier var lagret i en fuktig kjeller i Los Angeles. Strohmaier laget en dokumentarfilm om Cinerama for noen år siden, og fikk innpass hos nåværende eier av

filmene, Pacific Theatres. På et lite budsjett har han skannet negativer og kopier, og greid å lage digitale visningskopier av alle Cineramas filmer. David og Randy vil være tilstede for å holde en kort introduksjon foran hver visning. H Jan Eberholst Olsen

Krevende format Den store ulempen ved å bruke tre separate filmstrimler ved projeksjon, er at det på lerretet blir to synlige skjøter hvor filmbildene overlapper. Det var store utfordringer ved projeksjonen, da hver kinomaskin måtte gå helt i synk med de to andre. Publikum ble etter hvert lei av å se på skjøtene på lerretet, og reisefilmene sank i popularitet. De andre Hollywood-selskapene sto ikke på sidelinjen. Både CinemaScope og VistaVision, basert på vanlig 35mm-film, ble introdusert kort tid etter Cineramas suksess, og på midten av 50-tallet ble 70mm introdusert. 70mm ble markedsført som «Cinerama out of one hole», altså like visuelt imponerende som Cinerama, men enklere og billigere å betjene. Cineramas etterliv Cineramas filmer, inkludert Windjammer,

Cinerama-formatet består av tre 35mm-filmstrimler og et separat 7-kanals magnetlydspor. På lerretet framstår det som ett sammenhengende panoramabilde.

CINEMATEKET 3 | 2015 15

CINERAMA 06.05 – 09.05

THIS IS CINERAMA + FORFILM: IN THE PICTURE

SEVEN WONDERS OF THE WORLD

USA 1952, REGI: MERIAN C. COOPER & GUNTHER VON FRISCH

USA 1956, REGI: TAY GARNETT, PAUL MANTZ, ANDREW MARTON, TED TETZLAFF & WALTER

FORTELLERSTEMME: LOWELL THOMAS

THOMPSON

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T 2MIN + PAUSE

FORTELLERSTEMME: LOWELL THOMAS

ONS 6. MAI KL 17.30

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T + PAUSE

TOR 7. MAI KL 17.30

Den første Cinerama-filmen første spektakulære scene er filmet fra første vogn i en berg- og dalbane, og gir den dag i dag et sug i magen og en følelse av å være i filmen. Når filmen ble presentert, var det teknikken og ikke historien som var det store trekkplasteret. Et gigantisk buet filmlerret sammen med 7-kanals stereofonisk lyd ga en filmopplevelse verden ikke hadde sett maken til. This is Cinerama tar deg med på en reise til La Scala i Milano, en helikoptertur over Niagara Falls, videre til Venezia og til tyrefekterarenaen i Madrid. Del II er den klart mest underholdende, med sine fantastiske vannskisekvenser fra Cypress Gardens i Florida. En svært spektakulær film som startet hele 50-tallets bredfilmeventyr.

Av antikkens sju underverker er det bare ett som eksisterer i dag, nemlig Kheopspyramiden. Denne filmen tar publikum med fra pyramidene og videre til andre spektakulære fenomener verden rundt. Vi følger eventyreren Lowell Thomas på jakt etter den moderne verdens underverker med kameraet festet til hans ombygde B-25, «Smasher», og får se storslåtte og fargerike scener fra både naturlige underverker – som Grand Canyon og Victoria-fallene – og menneskelagde – som Sfinksen og Taj Mahal. På veien blir vi også presentert for afrikansk dans, japansk teater og andre kulturelle innslag.

CINERAMA HOLIDAY

SEARCH FOR PARADISE

USA 1955, REGI: ROBERT L. BENDICK & PHILIPPE DE LACY

USA 1957, REGI: OTTO LANG

MED: JOHN MARSH, BETTY MARSH, FRED TOLLER

MED: LOWELL THOMAS

DCP, FARGER, 2T 8MIN + PAUSE

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 59MIN + PAUSE

ONS 6. MAI KL 20.30

TOR 7. MAI KL 20.30

Cineramas andre produksjon følger samme mal som første film: store, spektakulære bilder fra deler av verden som var ukjent for de fleste i salen dengang. Filmen klipper mellom to ektepar på reise – et amerikansk par som er på ferie i Europa og et sveitsisk par på reise i USA. Cinerama-produksjonsteamet under ledelse av Louis de Rochmont hadde nå lært seg hvilke scener som så mest imponerende ut i Cinerama. Spesielt utendørs-sekvensene i de sveitsiske alpene fungerer svært godt. Laget midt på 50-tallet gir den et godt bilde av amerikanernes syn på verden og er herlig underholdende i all sin kitsch-het.

Dette var Lowell Thomas tredje Cinerama-reise (etter This is Cinerama og Seven Wonders of the World). Nok en gang tok han med seg trippelkameraet på tur, denne gangen i Marco Polos fotspor på jakt etter det jordiske paradis. Vi blir tatt med opp til verdens tak i Himalaya og Katmandu, videre til Kina og Kashmir, og på en farefull reise nedover Indus i en liten gummibåt. På veien ser vi kroningen av en ny konge og besøker stammefolk i Hunza.

16 CINEMATEKET 3 | 2015

06.05 – 09.05 CINERAMA

SOUTH SEAS ADVENTURE

WINDJAMMER

USA 1958, REGI: CARL DUDLEY, RICHARD GOLDSTONE, FRANCIS D. LYON, WALTER THOMPSON &

WINDJAMMER – THE VOYAGE OF CHRISTIAN RADICH

BASIL WRANGELL

USA 1958, REGI: LOUIS DE ROCHEMONT III & BILL COLLERAN

MED: DIANE BEARDMORE, MARLENE LIZZIO, TOMMY ZAHN

MED: LASSE KOLSTAD, HARALD TUSBERG, KÅRE TERLAND, SVEIN ERIK LIBÆK

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T 4MIN + PAUSE

ENGELSK OG NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T 22MIN

FRE 8. MAI KL 17.30

LØR 9. MAI KL 13.30

Dette er den femte og siste av de opprinnelige tre-strips Cinerama-reisefilmene. Her tas publikum med på øyhopping fra Hawaii til Australia og tilbake til Honolulu gjennom fem forskjellige små historier: En pen jente er på sightseeing på Hawaii, en fransk maler drar til Tahiti i Paul Gauguins fotspor, en soldat vender hjem til New Zealand og noen episoder til – altså mye mer narrativ filmfortelling enn i de andre Cineramafilmene. Orson Welles har fortellerstemmen i deler av filmen, som dessuten antageligvis for første gang viser strikkhopp på film.

I samarbeid med Stiftelsen Christian Radich inviterer vi til en sjelden Windjammer-visning på Cinemateket denne dagen, med påfølgende fjordtur med Christian Radich. «Plutselig glir teppet til side, bildet vokser og vokser, til det får slike dimensjoner at vi simpelthen ikke tror det vil stoppe!» Premieren på Windjammer på Colosseum i Oslo 25. april 1958 var en sensasjon. Her fikk publikum bli med på en fantastisk seilas, og vaklet sjøsyke ut etterpå. Før filmen blir det en introduksjon av produsentene bak den digitaliserte versjonen.

CINERAMA’S RUSSIAN ADVENTURE RUSSLAND 1966, REGI: BORIS DOLIN, VASILY KAFANIAN, ROMAN KARMEN, SOLOMON KOGAN, LEONID KRISTI & OLEG LEBEDEV FORTELLERSTEMME: BING CROSBY ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 2T 7MIN + PAUSE

FRE 8. MAI KL 20.30

Russerne lagde selvsagt sitt eget 3-panelsystem, Kinopanorama. Få av Kinopanorama-filmene ble vist utenfor østblokklandene. Denne spillefilmen er klippet sammen fra 15 timer med opptak, og tar deg med på en episk reise fra polarsirkelen til Sørishavet, via Sibir, Moskva og Leningrad. Det russiske landskapet og den russiske kulturen egnet seg ypperlige til denne type reisefilm. Fra sirkuset i Moskva får vi se løver ri på hester (!), og Bolsjojballetten er selvsagt også med. Mer overraskende er bilder fra industriell hvalfangst og brutal villsvinjakt i ørkenen. Alt ledsaget av fortellerstemmen til den russofile livsnyteren Bing Crosby.

MATINÉ OG EKSKLUSIV BÅTTUR MED CHRISTIAN RADICH! Båttur og film: Pris pr. person: kr. 590. På fjordturen serveres fiskesuppe, drikke kjøper du selv. Du kan velge bare å bli med på fjordturen, men med kombinasjonsbilletten får du et godt tilbud på en helaften med Windjammer og Christian Radich! Avreise fra Akerhuskaia etter filmen. Retur ca. kl. 21.30. OBS! BEGRENSET ANTALL PLASSER. KUN FILM: KR. 100 | KUN BÅTTUR: KR. 550

CINEMATEKET 3 | 2015 17

18 CINEMATEKET 3 | 2015

10.05 – 13.05 ROB TREGENZA

Rob Tregenza Den amerikanske regissøren Rob Tregenza er et ubeskrevet blad for de fleste, men for noen ganske få er han også en av den amerikanske filmens best bevarte hemmeligheter. Blant tilhengerne hans finner vi størrelser som Jean-Luc Godard og kritikerguruen Jonathan Rosenbaum.

a Richard Brody, den profilerte filmskribenten i The New Yorker, skulle skrive en sak om et arrangement i New York i 2013 hvor han selv skulle intervjue den franske regissøren Leos Carax om hans film Holy Motors, benyttet han anledningen til i stedet å anbefale et annet arrangement som fant sted samme kveld i Brooklyn, hvor den mer ukjente amerikaneren Rob Tregenza skulle vise sin film Talking to Strangers – «…en bemerkelsesverdig film, som også er eksepsjonelt sjelden (jeg kan ikke huske sist den ble vist i New York).» Når vi nå viser Rob Tregenzas filmer for første gang i Norge, inviterer vi samtidig til et møte med en av de største uoppdagede amerikanske filmskaperne. Så hvem er Rob Tregenza? Vi skal tilbake til 1988, da Tregenza vakte oppmerksomhet med debutfilmen Talking to Strangers. Det spesielle med den filmen, er at den består av ni ubrutte ti minutters tagninger med flytende og tidvis virtuose

kamerakjøringer som fanger inn karakterer og situasjoner fra Baltimores gater. Det som er ekstra imponerende, er at filmen ble spilt inn 1:1, med kun én tagning av hver scene. Tregenza finansierte filmen selv med inntekter fra reklamefilm, og filmet og regisserte selv denne vågale og eksperimentelle filmen som vakte tidels stor oppmerksomhet da den ble sluppet i 1988. Kritikerguruen Jonathan Rosenbaum ga den fire stjerner («masterpiece»), og omtalte den som «et banebrytende verk» som på flere måter utfordrer «eksisterende kategorier og antagelser»; både formelt, med de lange ubrutte tagningene med direkte lyd, men også innholdsmessig, da filmen tematiserer møter mellom fremmede, som på ulike måter spiller roller og iscenesetter seg selv i møtene med personer som ikke kjenner dem. Men det gjør også noe viktig med vår rolle som tilskuere, da filmen ikke har noen tydelig og pålitelig hovedperson som vi kan identifisere oss med, og heller ikke introduserer de andre karakterene på en tradisjonell

1. Rob Tregenza på settet til Inside/Out, filmen hvor Jean-Luc Godard står som ukreditert produsent. 2. Et slående visuelt tablå fra Tregenzas andre film, The Arc. 3. Utførligre kamerakjøringer preger alle Tregenzas filmer. 4. Rob Tregenza er en av den amerikanske filmens best bevarte hemmeligheter. Til daglig underviser han i film

og driver Cinemateket i Richmond, Virginia.

CINEMATEKET 3 | 2015 19

ROB TREGENZA 10.05 – 13.05 måte – de er og forblir fremmede for oss – og filmen blir, som Rosenbaum påpeker, kanskje mer en type film hvor man identifiserer seg sterkere med filmens regissør enn med noen av karakterene. Men det handler ikke bare om form: «Det er en type film som blir enda mer imponerende når du ser den i lys av det moderne og klassiske temaet den tar for seg,» skriver Richard Brody i The New Yorker, «og den nesten altfor velkjente karakteren i sentrum, en følsom ung mann i storbyen.» En av dem som ble spesielt begeistret da han så denne filmen, var ingen ringere enn den franske legenden Jean-Luc Godard. I Talking to Strangers så han en parallell til sin egen Til siste åndedrag: «Det jeg liker med måten Rob Tregenza går ut i gata på, er at det er noe nytt, igjen – det er nødvendig for ham å gå ut i gata på den måten. Det skjer

ikke i andre unge filmer i dag.» Godard valgte ut Talking to Strangers til en visning på filmfestivalen i Toronto i 1996, og skrev en entusiastisk tekst om filmen i

«One of the best cinematographers on the planet.» – Jonathan Rosenbaum programmet, hvor han omtale fire av filmens ni segmenter som «bemerkelsesverdige og til tider forbløffende». Han var ikke like begeistret for alle delene av filmen, men for ham var nettopp det poenget: Det er ikke en «perfekt» fiksjonsfilm, men en film som viser oss virkeligheten uten å pakke den inn i en konvensjonell ramme. «There is a great tradition in solitary America of being in love with reality,» skriver Godard, «- from

1. Talking to Strangers består av ni ubrutte ti minutters tagninger. 2. Norske Mikkel Gaup spiller politimannen i Inside/Out (1997)

20 CINEMATEKET 3 | 2015

Thoreau through Man of Aran and Faces. And Rob Tregenza belongs to that tradition – that of speaking and listening to our daily reality. Not simply of loving life – not the

candid camera, no, a reflective camera.» Talking to Strangers innledet et samarbeid mellom Tregenza og Godard, som resulterte i filmen Inside/Out, hvor Godard fungerte som ukreditert produsent. I hovedrollene finner vi også to av de samme skuespillerne som Godard brukte i sin film For Ever Mozart, som også ble vist i Toronto i 1996. Det var videre planlagt at Tregenza skulle være Godards fotograf på deler av Historie(s) du cinéma og en kortfilm til kompilasjonsfilmen Paris, je t’aime, men det ble det ikke noe av. Godard var imidlertid ikke den eneste filmskaperen som så Tregenzas talenter som fotograf. I 1998 fotograferte han Alex Cox’ Three Businessmen, og den ungarske mesteren Bela Tarr hyret ham som fotograf på den fantastiske Werckmeister Harmoniak i 2000. Tregenzas egne filmer har havnet i skyggen av filmene til de mer profilerte regissørene som gjorde seg gjeldende i den uavhengige amerikanske filmen på 90-tallet. Dels fordi de har vært utilgjengelige og nærmest umulige å få sett, men også fordi de – og det er viktig å understreke – er langt mer eksperimentelle og både form- og innholdsmessig ambisiøse enn de mer ordinære indiefilmene. Noen vil reagere på mangelen på plot i Tregenzas filmer, andre vil reagere på skuespillet, som ikke følger «god dramatisk spillestil» i tradisjonell forstand. Men hva mener vi med god dialog og godt skuespill?, spør Jonathan Rosenbaum. «Det vi vanligvis mener, er dialog og skuespill som er veltalende, vittig, tydelig og troverdig, og som til sammen «sier noe» om verden. Men denne filmen er ikke interessert i å «si noe» eller å skape noe som er veltalende, vittig, tydelig eller troverdig om noen gitt virkelighet, bortsett fra den som kameraet og mikrofonen fanger inn. Den er i stedet interessert i å gjøre noe – å skape noe sammen med oss tilskuere.» H Jan Langlo

10.05 – 13.05 ROB TREGENZA

THE ARC USA 1991, REGI: ROB TREGENZA MED: ASH ADAMS, GREGORY FENNELL, CATHERINE FOGARTY ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 36MIN

TIR 12. MAI KL 20.00 - MØT REGISSØREN!

TALKING TO STRANGERS USA 1988. REGI: ROB TREGENZA MED: KEN GRUZ, DENNIS JORDAN, MARVIN HUNTER, CARON TATE, HENRY STROZIER, BRIAN CONSTANTINI ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 30MIN

SØN 10. MAI KL 20.00 - MØT REGISSØREN!

Rob Tregenzas Talking to Strangers kom i 1988, og ble tatt imot som en av de viktigste og mest originale filmene på begynnelsen av den store independent-bølgen som skulle prege den amerikanske 90-tallsfilmen. Den anerkjente kritikeren Jonathan Rosenbaum kalte den et «mesterverk» og «en oppsiktsvekkende debutfilm», og Dave Kehr beskrev den som en «imponerende formell tour de force, og en film med ofte urovekkende følelsesmessige kvaliteter». Filmen gjorde at regissøren Rob Tregenza ble oppdaget av størrelser som Jean-Luc Godard, Bela Tarr og Alex Cox, som alle ville jobbe med ham. Det usedvanlige med Talking to Strangers er at det er en film som i sin helhet består av ni ubrutte ti minutters tagninger, filmet i Baltimores gater, med et kamera som beveger seg opp og ned og inn og ut av bygninger og langs gatene i teknisk imponerende kamerakjøringer. Det spesielle er også at hver tagning ble gjort bare én gang, med direkte lyd, og dette gir filmen – for å si det med Rosenbaum – en følelse av risiko og usikkerhet: «the possibility of accident and error hovers over every moment suspensefully, as in a jazz improvisation.» Talking to Strangers har ikke noen tradisjonell handling, men følger en karakter, den aspirerende kunstneren Jesse, som beveger seg gjennom byen, og filmen skildrer hans møter med ulike mennesker – ulike fremmede. Det er ikke en konvensjonell film med et vanlig handlingsforløp og karakterer man kan identifisere seg med. «Det mesterlige med Talking to Strangers,» skriver Rosenbaum, «kan ikke beskrives med de vanlige Oscar-kategoriene. Tregenzas foto er mesterlig selv etter de mest konvensjonelle standarder, mens dialogen og skuespillet er det rett og slett ikke.» Den mest berømte beundreren av denne filmen, er den franske nybølgelegenden JeanLuc Godard, som valgte den ut til Toronto Film Festival i 1996. I programmet skrev han entusiastisk om scenene i filmen: «Four of these scenes are remarkable and at times astonishing, that is, softly and strongly imbued with the marvelous: The Streets – the Bank – The Priest – The Water Taxi.» Godard mente at spesielt den tredje scenen i filmen – bankscenen – burde representere «en absolutt modell som alle såkalte filmskoler burde vise til alle sine såkalte studenter». «It’s a unique, powerful film» – Richard Brody, The New Yorker.

Filmens åpning, den nesten ti minutter lange tittelsekvensen, er et lite mesterverk i seg selv. I korte tablåer fortelles et halvt liv uten et eneste ord, visuell stenografi i slående effektive og vakre bilder. Vi vet nå allerede historien om sveiseren som holdt på å bli fagforeningspamp, men falt i unåde. Resten av filmen er bruddstykker av hans liv på veien, møter med mennesker hvis liv han ser ut til å påvirke. I en prosess hvor hans jordiske gods blir stadig mindre finner, han andre verdier, andre måter å utvikle seg på.

INSIDE/OUT USA 1997, REGI: ROB TREGENZA MED: TOM GILROY, BÉRANGÈRE ALLAUX, STEFANIA ROCCA, FRÉDÉRIC PIERROT, MIKKEL GAUP ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 55MIN

ONS 13. MAI KL 19.00 - MØT REGISSØREN!

Jean-Luc Godard fungerte som (ukreditert) produsent på den tredje filmen til Rob Tregenza, hvor vi også møter skuespillere fra Godards film For Ever Mozart. I sveipende sort-hvit CinemaScope tar Tregenza oss med til et mentalsykehus. Men handling og karakterer er underordnet det visuelle, og du bør ikke forvente deg noe i nærheten av Gjøkeredet, men i stedet en «ekstraordinær visuell opplevelse» (Hollywood Reporter). CINEMATEKET 3 | 2015 21

NORSK ELITESERIE I konseptet «Norsk eliteserie» presenterer vi de beste norske filmene, og forteller deg hvorfor vi mener de er det. Vi velger fra hele den norske filmhistorien, men vi plukker bare ut en film i hvert program. Og vi viser den bare én gang. Det blir altså ingen parade av små og store snurrigheter fra den norske filmens kronglete historie, det blir i stedet spesielt utvalgte filmer som har så sterke filmatiske kvaliteter at de fremdeles føles relevante for oss nå, i 2015, på en eller annen måte; menneskelig, kunstnerisk, sosialt, filosofisk eller politisk. Eller fordi de er spesielt morsomme, underholdende, spennende eller gripende. For det er nettopp det vi går etter; de filmene som fortsatt føles vitale, gode og vesentlige. Ikke filmer som kun har en historisk relevans, fordi de er viktige i filmografien til en gitt regissør eller skuespiller, eller den mest typiske filmen for en eller annen tidsbestemt tendens. Vi kommer i utgangspunktet ikke til å gå etter de mest opplagte filmene. Vi kommer heller ikke til å gå etter de minst kjente filmene, nødvendigvis. Men vi har en klar ambisjon om å oppdage og kanskje revurdere en og annen norsk film som fortjener det. Vi håper at det blir akkurat passe uforutsigbart, og vi garanterer at det blir bra. Hver gang kommer vi til å invitere med oss noen som kan være med å presentere filmene. Vi håper det blir uformelle, morsomme og engasjerte samtaler om norske filmer det faktisk er verdt å snakke om.

NORSK ELITESERIE

DØDEN ER ET KJÆRTEGN NORGE 1949 REGI: EDITH CARLMAR MED: CLAUS WIESE, BJØRG RIISER-LARSEN, INGOLF ROGDE, GISLE STRAUME NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 32MIN

TOR 11. JUNI KL 19.00

Flere av Edith Carlmars senere filmer høstet mer ros enn Døden er et kjærtegn, slik som Aldri annet enn bråk og Fjols til fjells, men i ettertid er det vanskelig å se at hun har gjort en finere film enn denne. Utroskap, heftige kjærlighetsscener, klasseoverskridelser, sterke kvinnefigurer, erotiske undertoner – og alt basert på en virkelig hendelse. Norge anno 1949 var ikke helt klar for dette, flammende appeller mot filmen ble vedtatt i foreninger som kjempet for den norske moralen og enkelte kinoer nektet å sette filmen opp. Edith selv mottok drapstrusler, mens folk strømmet til kinoene og den endte med å bli en av årets best besøkte filmer. Vi befinner oss i samtidens Oslo. Bilmekanikeren Erik får et godt øye til direktørfruen Sonja, som er den som tar det første skrittet. Dette blir starten på et lidenskapelig forhold som skal snu opp ned på begges liv. Besettelse, sjalusi og klassemotsetninger sender dem begge ut i en destruktiv bane med en uunngåelig utgang. Likevel tenker Erik mot slutten: «…å sitte her og lengte etter henne og ønske at det var en himmel eller et helvete der vi kunne møtes igjen.» Edith Carlmar var allerede vel etablert i den norske filmen før hun valgte å debutere som regissør. Etter å ha blitt overtalt av Lillebil Ibsen til å jobbe på Tancred Ibsens Gjest Bårdsen (1939) som script, avanserte hun raskt til produksjonssekretær og produksjonsleder på filmer som Bastard (Helge Lunde 1940), Tørres Snørtevold (Ibsen 1940), Hansen og Hansen (Alfred Maurstad 1941), Det æ’kke te å tru (Toralf Sandø 1942) og Den hemmelighetsfulle leiligheten (Ibsen 1948). Etter et mellomspill

hvor hun hospiterte hos Denham Studios i Storbritannia og lærte mye om effektiv filmproduksjon i tre måneder, mente hun tiden var inne for selv å styre en filmproduksjon. Sterkt støttet av sin mann som var filmens produsent, kjøpte de rettighetene til Arve Moens «Døden er et kjærtegn» og Carlmar Film A/S ble etablert. Otto Carlmar skrev manus og Kåre Bergstrøm, en av datidens store norske filmfotografer (og senere mannen bak De dødes tjern), ble hentet inn som teknisk regissør i tillegg til foto. Og slik fikk Norge sin første kvinnelige regissør, sin første film publisert som fotonovelle, sin første film hvor erotikken får så stor plass… Boka «Døden er et kjærtegn» ble av Dagbladet kåret til en av Norges 20 beste krimromaner i 2009, og også filmen holder stand som et høydepunkt, ikke bare i Edith Carlmars filmografi, men i den samlede norske filmhistorien. Døden er et kjærtegn kan på mange måter stå som eksempel på det at vi også her hjemme lot oss påvirke av film noir, når disse amerikanske krimdramaene ble sluppet løs på norske kinoer etter krigen. Dynamikken i det ulovlige kjærlighetsforholdet, den vaklende moralen og dansen mot katastrofen er alle trekk vi forbinder med disse mørke krimfilmene. Sterke kvinner, farlige kvinner, gjerne både erotiske og følsomme på en gang – kompliserte personligheter som gir skuespilleren stort rom. En kvinnekarakter som ikke er et offer, som vet hva hun vil ha. Også seksuelt, noe som Carlmar ikke legger skjul på, og dette var vel det mest opprørende av alt – kvinnen som nyter. H

FØR VISNINGEN AV DØDEN ER ET KJÆRTEGN inviterer vi til en samtale om filmen og dens kvaliteter. Samtalepartnerne annonseres på nettsidene og i nyhetsbrevet vårt. CINEMATEKET 3 | 2015 23

Filmsalongen

med Per Haddal I mai og juni kommer Anja Breien og Bjørn Sand på besøk til Per Haddal i Filmsalongen, i forbindelse med visningene av Arven og Norske byggeklosser.

nja Breien er en av våre aller synligste regissørprofiler. Og komikeren Bjørn Sand var synligst på filmlerretet i selskap med Rolv Wesenlund og Pål Bang-Hansen. Med humør forteller Arven og Norske byggeklosser om individer som utsettes for vrangvillige systemer eller overivrige mennesker som 24 CINEMATEKET 3 | 2015

fanges i nettverk av intriger, utslag av sinnets absurde og uberegnelige veivalg. 2. juni feirer Filmsalongen Anjas 75-årsdag (12. juli) med en samtale, før vi viser Arven, som kom i 1979. Ingen norskprodusert film har senere kunnet kopiere hennes prestasjon, å bli tatt ut til hovedkonkurransen på Cannes-festivalen.

Mannen som skulle bygge hus Men først, den 5. mai, kommer Bjørn Sand, som de fleste husker best som den røft reaksjonære innringer Stutum. Dialogene med Totto Osvold i radio og fjernsyn var hårreisende. I november i fjor ble Sand og hans hustru Unni Bernhoft invitert til de nordiske filmdager i Lübeck, den viktigste

FILMSALONGEN innfallsporten til kontinentet for Nordens filmkunst. Under et tilbakeblikk på nordiske komedier presenterte og representerte Bernhoft Fjols til fjells (Bernhoft og Fjols besøkte Filmsalongen i mars) og Støv på hjernen. Sand var like sjarmerende mann for Norske byggeklosser. Som revyforfatter arbeidet Bjørn Sand ofte sammen med sin svigerfar Bias Bernhoft. De to bidro til den norske originalutgaven til Fjols, og revysuksessen på Edderkoppen teater, «Bare jatt me´n!» Sammen skrev de senere manus til Operasjon Løvsprett og Operasjon Sjøsprøyt, samt bidro til andre filmer. Bjørn Sand gjorde så karriere i NRK, både i radio og fjernsyn, ofte som manusforfatter og «bakmann». Den offentlige berømmelsen kom med Stutum. Sand berget også Pål Bang-Hansens største publikumssuksess, Norske byggeklosser fra 1972. Rolv Wesenlund skulle med sine åtte roller (!!!) ha motspill fra sin faste parhest Harald Heide Steen jr., men parhesten ble syk like før innspilling. Sand lot seg overtale til ta rollen som den forbløffede husbygger. Filmen fikk med ham et noe annet og mye tørrvittigere preg, uten å tape det minste på det. Vi møter den skarpsindige 86-åringen til munter samtale før filmen – og om komedie generelt. Og minnes også den lekne gjøgleren Wesenlund. Bang-Hansens filmografi Mange har glemt at Pål Bang-Hansen var mer enn en uforlignelig programleder for film på NRK i en menneskealder. Han skrev og regisserte seks spillefilmer og flere kortfilmer. Det er grunn til å sette ekstra utropstegn ved systemkritikken hans. Den åleglatte hemmelige agent Douglas var skrevet som en lite publikumsvennlig, ganske ekkel Wesenlund-rolle. Kronprinsen innbragte Bjørn Sundquist filmkritikerprisen for filmdebuten. Her refser igjen Bang-Hansen det sosialdemokratiske system for å ha sveket idealene. Internasjonalt sus Det er et internasjonalt sus over Anja Breien og hennes filmer. Så kom hun fra filmskolen IDHEC i Paris, hvor hun studerte med Gullpalmevinneren Theo Angelopoulos, hadde brukt Cinemateket der flittig, noe

hun har fortsatt med i Oslo hele livet. Og skaffet seg innpass på regilinjen med en smart manøver, for der hørte ikke kvinner hjemme. Ennå. I norsk sammenheng er filmografien makeløs: Formsikker, intelligent, sympatisk, frisk, humørfylt, sårbar. Filmene rører ved besværlige hendelser i livet, gjerne for ekstra utsatte mennesker, uten å nærme seg det overopphetede, enn si gå i fistel. Gjennombruddet kom med Hustruer fra 1975, et velopplagt svar på John Cassavetes-komedien om Husbands på rangel. Det ble så til en enestående trilogi med Hustruer – ti år etter og Hustruer III, i samarbeid med de tre kvinnerollene. Arven var i Cannes, og Forfølgelsen vant pris på Veneziafestivalen. Den allvarsamma leken holder noen for å være hennes beste. Filmsalong-verten hadde mulighet til å følge Breien en del internasjonalt: Det var en fornøyelse å se og høre henne turnere pressekonferanser på fransk, filmkunstens eget språk. Kvinnelige regissører Anja ble på mange vis den første blant kvinner i registolen som kom etter den ensomme svale Edith Carlmar: Vibeke Løkkeberg, Laila Mikkelsen, Bente Erichsen, en epoke hvor Norge hadde de fremste og beste kvinneregissørene i verden. Regissør Liv Ullmann sprang frem fra den svenske Bergman-tradisjonen. Ingmar Bergman var forresten en mentor for Breien også, sammen med Henning Carlsen, og hun var forøvrig script på Sult. Nå har vi langt flere kvinner i regirollen, men trenger enda flere. Også i senere år, etter at systemet fant ut at kvinner over 50 ikke bør lage spillefilmer i Norge, har Breien skrevet manus, søkt støtte, laget prisbelønte kortfilmer og dratt ut i debatten både for norske filmer og for kvinners utfoldelse også bak kameraet. Hos Anja Breien gjennomlever tilskuerne ikke bare dilemmaene, men inviteres til å reflektere over de tankemønstre, ritualer og strukturer som er med på å skape dem. Slikt skaper hennes spesielle posisjon i norsk filmhistorie. H Per Haddal

NORSKE BYGGEKLOSSER NORGE 1972, REGI: PÅL BANG-HANSEN MED: ROLV WESENLUND X 8, BJØRN SAND, THEA STABELL NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 34MIN

TIR 5. MAI KL 18.00 - MØT BJØRN SAND

«Om morgenen visste vi aldri hva Rolv skulle finne på i dagens løp», sukket Pål Bang-Hansen om den uforutsigbare innspillingen av Norske byggeklosser. Jazzmusikeren Wesenlund elsket å improvisere. Det ga en ubesværet utfoldelse av liv og røre. Ekstra risikofylt var det fordi han fylte hele åtte roller. Komedien om den frustrerte husbyggeren som stadig snublet i byråkratiet (en tørrvittig Bjørn Sand), ble dermed tilført innfall med en egen publikumsvennlig sjarm. Per Haddal

ARVEN NORGE 1979, REGI: ANJA BREIEN MED: ESPEN SKJØNBERG, ANITA BJÖRK, HÆGE JUVE NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 35MIN

TIR 2. JUNI KL 18.00 - MØT ANJA BREIEN

Skipsreder Skaug dør som barnløs enkemann. Familien kan overta formuen dersom arvingene blir enige om å drive rederiet videre. Med tragikomiske smil i øyekroken røper Breien en avvæpnende evne til å avdekke hva som kan røre seg på dypet hos dem som arver: Forvirring, dårskap, grådighet og ondskap, men også strukturer som er med på å skape dette. Her slipper Espen Skjønberg til i en av sine altfor få storroller i norsk film. Arven har stil og schwung, en ærgjerrig filmatisk sporsans. Per Haddal CINEMATEKET 3 | 2015 25

MÅNEDENS KLASSIKER

To restaurerte mesterverk Under headingen Månedens klassiker finner du godbiter fra filmhistorien, som vi har nye 35mm-kopier av, eller som foreligger i restaurerte utgaver, enten digitalt eller på film.

BONJOUR TRISTESSE

TOUCH OF EVIL

VEL MØTT VEMOD, USA 1958, REGI: OTTO PREMINGER

USA 1958, REGI: ORSON WELLES

MED: JEAN SEBERG, DAVID NIVEN, DEBORAH KERR, MYLÈNE DEMONGEOT

MED: CHARLTON HESTON, ORSON WELLES, JANET LEIGH, MARLENE DIETRICH

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 33MIN

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, SORT-HVIT, 1T 51MIN

SØN 31. MAI KL 20.00, TOR 4. JUNI KL 18.15, TIR 9. JUNI KL 18.00,

TIR 5. MAI KL 18.15, SØN 10. MAI KL 16.00, ONS 13. MAI KL 21.00,

TIR 16. JUNI KL 19.00, TIR 23. JUNI KL 19.00

FRE 15. MAI KL 20.00, ONS 20. MAI KL 18.00

Det er sommer på rivieraen i denne herlige, fargemettede Technicolor-klassikeren av Otto Preminger, hvor Jean Seberg og David Niven spiller en datter og en far som tilbringer late og lettkledde dager i sola i et samspill som har fått enkelte til å spøkefullt omtale filmen som «Bonjour incest». Filmen er både iøynefallende og lekker, og på grensen til det usømmelige og hedonistiske – noe som i sin tid fikk New York Times til å avfeie filmen som «umoden» og preget av dårlig smak. Ikke rart at mange ble forvirret av denne filmen, for den har mer til felles med de europeiske filmene som skulle komme utover 60-tallet (Fellini, Antonioni, Godard), enn med de amerikanske 50-tallsfilmene som kom før. Otto Preminger eksperimenterer med originale billedkomposisjoner, elegante kamerakjøringer og innovativ klipping, og krydrer det samtidig med CinemaScope og Technicolor, en superlekker tittelsekvens av Saul Bass, klær av Givenchy, Cartier og Hermès, og en sexy rollebesetning. Jean Seberg dukket to år senere opp som den nye bølgens første ikon i Jean-Luc Godards debutfilm Til siste åndedrag. Godard har sagt at rollen hennes der var en fortsettelse av rollen hun spilte i Bonjour tristesse: «Jeg kunne tatt det siste bildet i Premingers film,» sa Godard, «og lagt til tittelen «Tre år senere»».

6. mai er det 100 år siden Orson Welles ble født. Dette markerer vi med å vise hans seine mesterverk, Touch Of Evil, som månedens klassiker i mai. Touch of Evil er en av de store film noir-klassikerne – og den regnes ofte som den siste. Den kom i 1958 da mange anså genren som død. Likevel greide Orson Welles å tilføre nye elementer: Ved hjelp av nyskapende fotografering, suveren bruk av locations og overbevisende skuespillerprestasjoner, skapte han en intens og spennende krimfilm. Orson Welles spiller selv en av hovedrollene i filmen som den korrupte politisjefen Quinland, som har sin høyst private tolkning av rett og galt. Det er en dyster historie Touch Of Evil formidler. Her finnes hele repertoaret av mørke ingredienser; narkotika, korrupsjon, mord og rasisme. I forbindelse med filmens 40-års jubileum klippet man om Touch of Evil til Orson Welles ønsker, slik han hadde spesifisert i et langt memo til Universal etter deres inngripen i den ferdige filmen. Ikke bare hadde de klippet den om, de hadde også satt inn nye scener skutt av en annen regissør. Dette memoet ble lenge ansett som tapt, men ble funnet igjen i Charlton Hestons personlige papirer. Det er denne versjonen vi viser her, i Widescreen 1: 1,85, slik Welles opprinnelig så for seg filmens format da han filmet.

26 CINEMATEKET 3 | 2015

CINEMATEKET 1 | 2015 27

[L]

TORSDAG 21. MAI 1800 THE NEW RIJKSMUSEUM Oeke Hoogendijk side 37/52 [L] 1900 SOMMAREN MED MONIKA Ingmar Bergman side 33 [T] 2015 THE ACT OF KILLING (DIR. CUT) J. Oppenheimer side 48 [L] 2100 INHERENT VICE Paul Thomas Anderson side 12 [T]

ONSDAG 20. MAI 1800 TOUCH OF EVIL Orson Welles side 26 [L] 2000 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L] 2030 BOOGIE NIGHTS Paul Thomas Anderson side 11 [T]

TIRSDAG 19. MAI 1800 NATIONAL GALLERY Frederick Wiseman side 37 [L] 1900 SOMMAREN MED MONIKA Ingmar Bergman side 33 [T] 2100 KORSVEIEN Dietrich Brüggemann side 47 [T]

LØRDAG 16. MAI 1300 Barnas cinematek: 1. KLASSINGENE [L] 1500 Barnas cinematek: DU ER SPRØ, MARIKKEN

FREDAG 15. MAI 1800 THE LOOK OF SILENCE Joshua Oppenheimer side 48 [L] 1900 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [T] 2000 TOUCH OF EVIL Orson Welles side 26 [L]

ONSDAG 13. MAI 1800 Design og arkitektur: THE NEW RIJKSMUSEUM Innledning ved Ragna Jacobsen Oeke Hoogendijk side 52 [L] 1900 INSIDE/OUT Rob Tregenza side 21 [T] 2100 TOUCH OF EVIL Orson Welles side 26 [L]

TIRSDAG 12. MAI 1700 TERMINATOR 2 - DOMMENS DAG James Cameron Foredrag ved Jon Inge Faldalen side 39 [T] 1800 THE STRANGER Orson Welles side 49 [L] 2000 THE ARC Rob Tregenza side 21 [L] 2030 HATET Mathieu Kassovitz Foredrag ved Ove Solum side 39 [T]

SØNDAG 10. MAI 1400 Barnas cinematek: CHARLIE OG SJOKOLADEFABRIKKEN [L] 1600 TOUCH OF EVIL Orson Welles side 26 [L] 1830 THE LOOK OF SILENCE Joshua Oppenheimer side 48 [T] 1800 THE DREAM THAT KICKS: FOUND AND LOST - HYMNS TO THE AMERICAN WEST side 43 [L] 2000 TALKING TO STRANGERS Rob Tregenza side 21 [L] Møt regissøren! 2030 MIDNIGHT COWBOY John Schlesinger side 49 [T]

1900 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [T] 2000 BONJOUR TRISTESSE Otto Preminger side 26/33 [L]

Dali, René Clair, Fernand Léger & Dudley Murphy side 31 [L]

LØRDAG 30. MAI 1300 Barnas cinematek: SUPERPAPPA OG PELÉ OG MORGENFUGL OG MURMELDYR [L] 1500 Barnas cinematek: CHARLIE OG SJOKOLADEFABRIKKEN [L] SØNDAG 31. MAI 1400 Barnas cinematek: PONYO PÅ KLIPPEN VED HAVET 1600 SKJÆR I SJØEN Knut Andersen side 34 [L] 1800 Stumfilmkonserten: EN ANDALUSISK HUND + ENTR’ACTE + BALLET MÉCANIQUE Luis Buñuel + Salvador

[L]

FREDAG 29. MAI 1800 STELLA DAYS - Møt regissøren! Thaddeus O’Sullivan side 40 [L] 2000 Dolby Atmos: IDEALISTEN Christina Rosendahl side 51 [T] 2045 FERIESABOTØREN Jacques Tati side 33 [L]

Whedon side 51 [T]

TORSDAG 28. MAI 1800 Thaddeus O’Sullivan: Mesterklasse og kortfilmerside 40 [L] 1830 THE GREAT MUSEUM Johannes Holzhausen side 37 [T] 2000 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L] 2100 Dolby Atmos: AVENGERS: AGE OF ULTRON – 3D Joss

ONSDAG 27. MAI 1800 PAULINE PÅ STRANDEN Eric Rohmer side 35 [L] 1900 NORSK KORT Ny norsk kortfilm side 53 [T] 2000 MAGNOLIA Paul Thomas Anderson side 11 [L] 2100 MAD MAX 2 - THE ROAD WARRIOR George Miller side 50 [T]

TIRSDAG 26. MAI 1800 THE LOOK OF SILENCE Joshua Oppenheimer side 48 [L] 1900 NATIONAL GALLERY Frederick Wiseman side 37 [T] 2000 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L]

LØRDAG 23. MAI 1300 Barnas cinematek: CHARLIE OG SJOKOLADEFABRIKKEN [L] 1500 Barnas cinematek: MORMOR OG DE ÅTTE UNGENE I BYEN [L]

FREDAG 22. MAI 1800 MAD MAX 2 - THE ROAD WARRIOR George Miller side 50 [T] 1900 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L] 2000 Rock Noir: JERSEY BOYS Clint Eastwood side 41 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

LØRDAG 9. MAI 1300 Barnas cinematek: 1. KLASSINGENE [L] 1330 WINDJAMMER Louis de Rochemont III & Bill Colleran side 17 [T] 1500 Barnas cinematek: KIKIS BUDSERVICE [L] 1715 BÅTTUR MED WINDJAMMER side 17 [Oslofjorden]

Roman Karmen, Solomon Kogan, Leonid Kristi & Oleg Lebedev side 17 [T]

2015 BLUE VELVET David Lynch Foredrag ved Jon Inge Faldalen side 39 [L] 2030 CINERAMA’S RUSSIAN ADVENTURE Boris Dolin, Wassili Katanjan,

Dudley, Francis D. Lyon & Walter Thompson side 17 [T]

FREDAG 8. MAI 1700 HAISOMMER Steven Spielberg Foredrag ved Jon Inge Faldalen side 38 [L] 1730 SOUTH SEAS ADVENTURE Richard Goldstone, Basil Wrangell, Carl

2000 BOOGIE NIGHTS Paul Thomas Anderson side 11 [L] 2030 SEARCH FOR PARADISE Otto Lang side 16 [T]

Andrew Marton, Ted Tetzlaff & Walter Thompson side 16 [T]

TORSDAG 7. MAI 1800 THE STRANGER Orson Welles side 49 [L] 1730 SEVEN WONDERS OF THE WORLD Tay Garnett, Paul Mantz,

ONSDAG 6. MAI 1700 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica Foredrag ved Ove Solum side 38 [L] 1730 THIS IS CINERAMA Merian C. Cooper side 16 [T] 2000 TIL SISTE ÅNDEDRAG Jean-Luc Godard Foredrag ved Ove Solum side 38 [L] 2030 CINERAMA HOLIDAY Robert L. Bendick & P. De Lacy side 16 [T]

2100 INHERENT VICE Paul Thomas Anderson side 12 [T]

Oppenheimer side 48 [L]

TIRSDAG 5. MAI 1800 Filmsalongen: NORSKE BYGGEKLOSSER Møt Per Haddal i samtale med Bjørn Sand side 25 [T] 1815 TOUCH OF EVIL Orson Welles side 26 [L] 2000 THE ACT OF KILLING (DIRECTOR’S CUT) Joshua

SØNDAG 3. MAI 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: THE COPS + THE BLACKSMITH Buster Keaton [L] 1600 MAGNOLIA Paul Thomas Anderson side 11 [L] 1900 SOMMAREN MED MONIKA Ingmar Bergman side 33 [T] 2000 MIDNIGHT COWBOY John Schlesinger side 49 [L] 2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 54 [T]

LØRDAG 2. MAI 1300 Barnas cinematek: DU ER SPRØ, MARIKKEN [L] 1500 Barnas cinematek: KIKIS BUDSERVICE [L]

CINEMATEKET MAI 2015

XX.XX – XX.XX XXXXXXX XXXXXXXXX

XXXXXXX XXXXXXXXX XX.XX – XX.XX

SKJÆR I SJØEN Knut Andersen (1965)

28 CINEMATEKET 1 | 2015

CINEMATEKET 1 | 2015 29

2000 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L]

Carlmar side 22 [T]

TORSDAG 11. JUNI 1800 PAULINE PÅ STRANDEN Eric Rohmer side 35 [L] 1900 Norsk eliteserie: DØDEN ER ET KJÆRTEGN Edith

2100 JURASSIC PARK Steven Spielberg side 50 [T]

Amirpour side 6 [L]

ONSDAG 10. JUNI 1800 THE TRIP TO ITALY Michael Winterbottom side 35 [L] 2000 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

LØRDAG 20. JUNI 1300 Barnas cinematek: MARIKKEN PÅ JUNIBAKKEN [L] 1500 Barnas cinematek: PONYO PÅ KLIPPEN VED HAVET 1700 SKEIVE KORTFILMER Diverse regissører side 45 [L] 1900 POLYESTER John Waters side 45 [L]

FREDAG 19. JUNI 1800 20.000 DAYS ON EARTH Iain Forsyth & Jane Pollard side 50 [L] 1900 KIDNAPPED FOR CHRIST Kate Logan side 44 [T] 2000 PAINT YOUR WAGON Joshua Logan side 50 [L] 2100 POLYESTER John Waters side 45 [T]

TORSDAG 18. JUNI 1800 THE TRIP TO ITALY Michael Winterbottom side 35 [L] 1900 BFF’S Andrew Putschoegl side 44 [T] 2000 DO THE RIGHT THING Spike Lee side 34 [L] 2100 REGARDING SUSAN SONTAG Nancy D. Kates side 44 [T]

2000 THERE WILL BE BLOOD Paul Thomas Anderson side 12 [L] 2100 THE GRANDMASTER Wong Kar-wai side 46 [T]

Amirpour side 7 [L]

ONSDAG 17. JUNI 1800 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

TIRSDAG 16. JUNI 1800 VIVIANES KAMP Ronit Elkabetz & Shlomi Elkabetz side 46 [L] 1900 BONJOUR TRISTESSE Otto Preminger side 26/33 [T] 2015 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L] 2100 THE GRANDMASTER Wong Kar-wai side 46 [T]

2100 THE GRANDMASTER Wong Kar-wai side 46 [T]

Amirpour side 7 [L]

[L]

SØNDAG 14. JUNI 1400 Barnas cinematek: LOTTA FRA BRÅKMAKERGATA [L] 1600 JAG STANNAR TIDEN Gunilla Bresky side 47 [L] 1800 THE DREAM THAT KICKS: STAR WATER SPIRAL side 43 [L] 1900 THE VATICAN MUSEUMS 3D Marco Pianigiani side 37 [T] 2000 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

LØRDAG 13. JUNI 1300 Barnas cinematek: MORMOR OG DE ÅTTE UNGENE I BYEN [L] 1500 Barnas cinematek: MARIKKEN PÅ JUNIBAKKEN [L]

2030 DET STORE BLÅ Luc Besson side 35 [T]

Amirpour side 7 [L]

FREDAG 12. JUNI 1800 THE VIRGIN SUICIDES Sofia Coppola side 35 [L] 1830 20.000 DAYS ON EARTH Iain Forsyth & Jane Pollard side 50 [T] 2000 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

2000 THE MASTER Paul Thomas Anderson side 12 [L] 2100 ATT ANGÖRA EN BRYGGA Tage Danielsson side 34 [T]

Amirpour side 7 [T]

TIRSDAG 30. JUNI 1800 MY SUMMER OF LOVE Pawel Pawlikowski side 35 [L] 1900 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

2015 PAINT YOUR WAGON Joshua Logan side 50 [L] 2100 DO THE RIGHT THING Spike Lee side 34 [T]

Amirpour side 7 [T]

SØNDAG 28. JUNI 1400 Barnas cinematek: MARIKKEN PÅ JUNIBAKKEN [L] 1600 THE SEVEN YEAR ITCH Billy Wilder side 34 [L] 1800 VIVIANES KAMP Ronit Elkabetz & Shlomi Elkabetz side 49 [L] 1900 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

LØRDAG 27. JUNI 1300 Barnas cinematek: SUPERPAPPA OG PELÉ OG MORGENFUGL OG MURMELDYR [L] 1500 Barnas cinematek: PONYO PÅ KLIPPEN VED HAVET [L]

FREDAG 26. JUNI 1800 MY SUMMER OF LOVE Pawel Pawlikowski side 35 [L] 1900 ATT ANGÖRA EN BRYGGA Tage Danielsson side 34 [T] 2000 THERE WILL BE BLOOD Paul Thomas Anderson side 12 [L] 2100 VIVIANES KAMP Ronit Elkabetz & Shlomi Elkabetz side 49 [T]

1900 THE SEVEN YEAR ITCH Billy Wilder side 34 [T] 2000 THE MASTER Paul Thomas Anderson side 12 [L] 2100 GJØKEREDET Milos Forman side 50 [T]

Amirpour side 7 [L]

TORSDAG 25. JUNI 1800 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

ONSDAG 24. JUNI 1800 PUNCH DRUNK LOVE Paul Thomas Anderson side 11 [L] 2000 VERDEN VENTER Mariken Halle side 47 [L] 2100 JURASSIC PARK Steven Spielberg side 50 [T]

1900 BONJOUR TRISTESSE Otto Preminger side 26/33 [T] 2000 VERDEN VENTER Mariken Halle side 47 [L] 2100 THE VIRGIN SUICIDES Sofia Coppola side 35 [T]

Amirpour side 7 [L]

TIRSDAG 23. JUNI 1800 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

SØNDAG 21. JUNI 1400 Barnas cinematek: SUPERPAPPA OG PELÉ OG MORGENFUGL OG MURMELDYR [L] 1600 MY SUMMER OF LOVE Pawel Pawlikowski side 35/ [L] 1800 REGARDING SUSAN SONTAG Nancy D. Kates side 44 [T] 1900 ATT ANGÖRA EN BRYGGA Tage Danielsson side 34 [L] 2000 DUNNO Y2: LIFE IS A MOMENT T. Gjevjon & S. Sharma side 45 [T] 2100 GJØKEREDET Milos Forman side 50 [L]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

TIRSDAG 9. JUNI 1800 BONJOUR TRISTESSE Otto Preminger side 26/33 [L] 1900 THE VATICAN MUSEUMS 3D Marco Pianigiani side 37 [T] 2000 JAG STANNAR TIDEN Gunilla Bresky side 47 [L] 2100 KORSVEIEN Dietrich Brüggemann side 47 [T]

2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 54 [T]

Amirpour side 7 [L]

SØNDAG 7. JUNI 1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: THE BALLOONATIC + THE LOVE NEST Buster Keaton [L] 1600 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L] 1900 THE VATICAN MUSEUMS - 3D Marco Pianigiani side 37 [T] 2000 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

LØRDAG 6. JUNI 1300 Barnas cinematek: MORMOR OG DE ÅTTE UNGENE I BYEN [L] 1500 Barnas cinematek: LOTTA FRA BRÅKMAKERGATA [L]

Amirpour side 7 [L]

FREDAG 5. JUNI 1800 THE GREAT MUSEUM Johannes Holzhausen side 37 [L] 1800 Fest i Filmkaféen - annonseres seinere [T] 2000 A GIRL WALKS HOME ALONE AT NIGHT Ana Lily

1815 BONJOUR TRISTESSE Otto Preminger side 26/33 [L] 2000 FERIESABOTØREN Jacques Tati side 33 [L] 2100 20.000 DAYS ON EARTH Iain Forsyth & Jane Pollard side 50 [T]

Almodovar side 53 [T]

TORSDAG 4. JUNI 1800 Film & psykoanalyse: ALT OM MIN MOR Pedro

ONSDAG 3. JUNI 1800 PUNCH DRUNK LOVE Paul Thomas Anderson side 11 [L] 1800 DEN ALVARSAMMA LEKEN Anja Breien side 54 [T] 2000 LI’L QUINQUIN Bruno Dumont side 6 [L] 2100 KORSVEIEN Dietrich Brüggemann side 47 [T]

TIRSDAG 2. JUNI 1800 Filmsalongen: ARVEN Anja Breien Møt Anja Breien i samtale med Per Haddal side 25 [T] 1815 SKJÆR I SJØEN Knut Andersen side 34 [L] 2000 DET STORE BLÅ Luc Besson side 35 [L] 2100 INHERENT VICE Paul Thomas Anderson side 12 [T]

CINEMATEKET JUNI 2015

XX.XX – XX.XX XXXXXXX XXXXXXXXX

XXXXXXX XXXXXXXXX XX.XX – XX.XX

30 CINEMATEKET 1 | 2015

STUMFILMKONSERTEN

Eksperimentelle mestere Opplev film med levende musikkakkompagnement, akkurat slik stumfilmer ble vist i stumfilmperioden. Vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Luhr trakterer instrumentene. Denne kvelden byr vi på et spennende program der du får se tre klassiske eksperimentelle verk, signert Luis Buñuel og Salvador Dali, René Clair samt Fernand Léger og Dudley Murphy. ENTR’ ACTE

BALLET MÉCANIQUE

EN ANDALUSISK HUND

FRANKRIKE 1924

UN CHIEN ANDALOU, FRANKRIKE 1929

REGI: RENÉ CLAIR

REGI: FERNAND LÉGER & DUDLEY MURPHY

REGI: LUIS BUÑUEL OG SALVADOR DALI

STUM, 35MM, SORT-HVIT, 22MIN

STUM, 35MM, SORT-HVIT, 19MIN

STUM, 35MM, SORT-HVIT, 17MIN

SØN 31. MAI KL 18.00

Clairs dadaistiske mesterverk ble opprinnelig laget til en oppsetning på et dadateater i Paris, og åpner med at en kanonkule avfyres rett mot publikum. Entr’ acte bombarderer sansene og er et eksempel på det som kalles ren film – der filmskaperen skal fokusere på filmens rene elementer som bevegelse, komposisjon og rytme. Francis Picabia, som ga Clair oppdraget med å lage filmen, beskrev den som en et verk som «ikke har respekt for noe annet enn retten til å brøle av latter». Se opp for en rekke kjente fjes i cameoroller her, deriblant Man Ray og Marcel Duchamp.

Den franske kunstneren Fernand Léger var fascinert av filmmediet, og i 1924 laget han Ballet mécanique i samarbeid med amerikaneren Dudley Murphy. Denne dadaistiske kortfilmen står støtt som et av de viktigste verkene innen eksperimentell film, og har inspirert mange andre eksperimenterende filmskapere. I filmen veksler bilder av mekaniske objekter med bilder av ansikter, kroppsdeler og abstrakte former, i et forsøk på å bevise at det er mulig å lage en interessant film ut i fra helt enkle objekter og fragmenter.

Luis Buñuels regidebut er en av filmhistoriens mest berømte filmer. Buñuel laget filmen sammen med sin venn og kunstnerkollega Salvador Dali. De var påvirket av surrealismen og André Bretons manifest, og ønsket å lage en film uten handlingslogikk, med bilder fra det «ubevisste» og fra drømmeverdenen. Det er derfor fåfengt å forsøke å tolke eller gi noe handlingsreferat fra filmen. Nevnes bør likevel åpningsscenen, der Buñuel «åpner våre øyne» med en av filmhistoriens mest berømte og sjokkerende scener, der et øye snittes med en barberkniv. CINEMATEKET 3 | 2015 31

Sommer på Cinemateket Vi lader opp til varmere dager med et knippe filmer, gamle og nye, der sommeren er en viktig bestanddel. I alt tolv filmer har vi plukket ut, og filmene spenner fra Ingmar Bergmans Sommaren med Monika, som vakte furore i 1952, til Michael Winterbottoms The Trip to Italy som kom i fjor. Serien kunne lett ha vært ti eller hundre ganger så stor – det er uendelig mange filmer å velge mellom – og mange har sikkert personlige favoritter som ikke er med her. Men intensjonen vår har ikke vært å lage et «beste av de beste»-utvalg, men å sette opp en miks av sommerlige filmer med 32 CINEMATEKET 3 | 2015

sterke filmatiske kvaliteter. Her finner du sol, sjø, vann og varme, ferie, flørt og spenning, men også forviklinger, heteslag og impulsive handlinger. Her er også rikelige doser humor, i filmer som Feriesabotøren, Skjær i sjøen, The Trip to Italy og ikke minst Cinematekets egen sommerklassiker Att angöra en brygga. Sjelden har sommeren fortont seg så fargesprakende som i Otto Premingers technikolorerte Bonjour Tristesse, men også

en sort-hvit film som Sommaren med Monika fremkaller følelsen av sommer når Harriet Andersson løper barbeint og lettkledd over svabergene. Lettkledd var også Marilyn Monroe i Billy Wilders The Seven Year Itch, filmen der hun kjøler ned «anklene sine» over luftekanelen til t-banen, og finner på en rekke fantasifulle triks for å unnslippe sommerheten: «Maybe if I took the little fan, put it in the icebox, then left the icebox door open, then

SOMMER PÅ CINEMATEKET

FERIESABOTØREN LES VACANCES DE MONSIEUR HULOT, FRANKRIKE 1953, REGI: JACQUES TATI MED: JACQUES TATI, NATHALIE PASCAUD, MICHÈLE ROLLA, VALENTINE CAMAX, LOUIS PERRAULT FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 54MIN

FRE 29. MAI KL 20.45, TOR 4. JUNI KL 20.00

Jacques Tati var noe for seg selv – og er fremdeles noe for oss andre. Han hadde en unik regi-signatur; kjennetegnet av en forkjærlighet for paradokser, ironisk observasjon, lydlig humor og samfunnskritikk. Med sine underfundige filmer videreutviklet han slapstickgenren, samtidig som han beviste at intelligens og eksperimentering ikke utelukker underholdning. Karakteren Monsieur Hulôt (spilt av Tati selv), en klosset, nysgjerrig og vennlig mann, alltid utstyrt med snau frakk og pipe, dukker for første gang opp i Feriesabotøren. Det er sommer og herr Hulôt har bestemt seg for å dra på ferie. Men – drømmen om et avslappet og vellykket opphold ser raskt ut til å spoleres.

1. Sommeryre naboer i New York i Billy Wilders klassiker The Seven Year Itch. 2. Stemningsfulle My Summer

SOMMAREN MED MONIKA

BONJOUR TRISTESSE

of Love er fotografert av Ryszard Lenczewski, som

SVERIGE 1952, REGI: INGMAR BERGMAN

VEL MØTT VEMOD, USA 1958, REGI: OTTO PREMINGER

også samarbeidet med Pawel Pawlikowski på Ida. 3.

MED: HARRIET ANDERSSON, LARS EKBORG, DAGMAR EBBESEN

MED: DAVID NIVEN, DEBORAH KERR, JEAN SEBERG

Det er en etablert tradisjon her på Cinemateket å vise

SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 36MIN

ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 33MIN

komedien Att angöra en brygga sommerstid.

SØN 3. MAI KL 19.00, TIR 19. MAI KL 19.00,

SØN 31. MAI KL 20.00, TOR 4. JUNI KL 18.15,

TOR 21. MAI KL. 19.00

TIR 9. JUNI KL 18.00, TIR 16. JUNI KL 19.00, TIR 23. JUNI KL 19.00

left the bedroom door open, and soak the sheets and pillowcase in ice water... no, that’s too icky!». Den enkleste måten å avkjøle seg på, om man er i nærheten av sjø og hav, forblir uansett å ta seg et bad, og i Det store blå utvides dukkerten til noe mye mer, når vi blir med Jacques ned i dypet, til det store, vakre og hemmelighetsfulle blå. H

Dette er en av viktigste tidlige Bergmanfilmene, om ungdomstid og voksenliv, drøm og realitet, frihet og ansvar, med den svenske skjærgården som åsted for tidvise magiske lykkescener. Uredde Monika blir kjæreste med den litt mer reserverte Harry. Begge misliker måten de blir behandlet på av småfulle foreldre, klåfingrede varebud og trangsynte sjefer, så de stikker av. «Vi har gjort opprør!!» roper de fornøyd, men snart innhenter virkeligheten dem.

Det er sommer på rivieraen i denne visuelt iøynefallende Technicolor-klassikeren av Otto Preminger, hvor Jean Seberg spiller rollen som inspirerte hennes karakter i Godards Til siste åndedrag. Filmen har originale billedkomposisjoner, elegante kamerakjøringer og innovativ klipping, en superlekker tittelsekvens av Saul Bass, klær av Givenchy, Cartier og Hermès, og en sexy rollebesetning. Hva mer kan man ønske seg? CINEMATEKET 3 | 2015 33

SOMMER PÅ CINEMATEKET

THE SEVEN YEAR ITCH GRESSKAR I NØD, USA 1955, REGI: BILLY WILDER MED: TOM EWELL, MARILYN MONROE, SONNY TUFTS ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 45MIN

TOR 25. JUNI KL 19.00, SØN 28. JUNI KL 16.00

ATT ANGÖRA EN BRYGGA SVERIGE 1965, REGI: TAGE DANIELSSON

Forlagsmannen Richard skal tilbringe sommeren i sin varme leilighet i New York, for å lese gjennom manuskriptet til en ny bok: «Mannen og det ubevisste». Den første natten uten familien rundt seg, oppdager han at en veldreid sommerdrøm av en kvinne har flyttet inn over ham. Hennes erotiske utstråling og den hete byen viser seg å være brensel for Richards fantasiliv. Dette er Billy Wilders klassiker innenfor den lette amerikanske komediesjangeren, hvor Marilyn Monroe lufter skjørtene (til sin ektemann Joe DiMaggios fortvilelse og irritasjon).

MED: HANS ALFREDSON, TAGE DANIELSSON, MONICA ZETTERLUND, GÖSTA EKMAN SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 46MIN

SØN 21. JUNI KL 19.00, FRE 26. JUNI KL 19.00, TIR 30. JUNI KL 21.00

Nordens største sommerklassiker! Tage Danielssons mektig populære komedie er en tilsynelatende harmløs harselas, full av banale slapstick og gags, men den kan også ses på som en hyllest til anarkiet og det glade vanvidd i det ellers så grå sosialdemokratiske «mønsterbruket» som Sverige var på sekstitallet. Handlingen i filmen er egentlig uten betydning, men kort fortalt går den som følger: En gruppe mennesker skal feire sommerkvelden på en øy, men får problemer med å legge seilbåten inn til brygga. Med dette nesten banale utgangspunktet får vi servert en glitrende oppvisning i ren fysisk komikk. Lignende galskap er ikke blitt laget i skandinavisk film verken før eller siden! Her benyttes et stort register med velkjente komedieknep som trekker veksler på både Chaplin, Keaton og brødrene Marx.

SKJÆR I SJØEN NORGE 1965, REGI: KNUT ANDERSEN MED: HENKI KOLSTAD, SOLFRID HEIER, TONE DANIELSEN NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, FARGER, 1T 38MIN

SØN 31. MAI KL 16.00, TIR 2. JUNI KL 18.15

DO THE RIGHT THING GJØR DET RETTE, USA 1989, REGI: SPIKE LEE

En freidig komedie om sol, sørland og farlige forelskelser, basert på Arthur Omres novelle «Sensommer». Filmen fikk mye oppmerksomhet allerede før den var ferdig innspilt, fordi en pastor ved navn Nils Meidell Møll hisset seg opp over mengden av norsk naken hud, og i et innlegg i Fædrelandsvennen hevdet at politimyndighetene «har plikt til å hindre at [skuespillerne] skal utsettes for en slik usømmelighet». 34 CINEMATEKET 3 | 2015

MED: DANNY AIELLO, SPIKE LEE, RICHARD EDSON, JOHN TURTURRO, ROSIE PEREZ ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 59MIN

TOR 18. JUNI KL 20.00, SØN 28. JUNI KL 21.00

Sommer i Brooklyn. Hetebølge. Varmen får aggresjonsnivået til å stige. Spike Lees tar oss med til et nabolag dominert av fargede innbyggere og sentrerer handlingen rund Sal’s Pizzeria. Vi møter et brokete galleri av karakterer, fra den italienskættede eieren Sal og hans to sønner, til det arbeidssky budet Mookie (Lee selv), den vandrende ghettoblasteren Radio Raheem, den politiske rabulisten Buggin Out og den aldrende drømmeren Da Mayor. Alle mener de at de gjør det rette, slik som i Malcolm X-sitatet «You’ve got to do the right thing», mens Spike Lee spør oss hvordan vi vet at det vi gjør er den rette tingen?

SOMMER PÅ CINEMATEKET

DET STORE BLÅ

PAULINE PÅ STRANDEN

THE VIRGIN SUICIDES

LE GRAND BLEU, FRANKRIKE 1988, REGI: LUC BESSON

PAULINE À LA PLAGE, FRANKRIKE 1983, REGI: ERIC ROHMER

USA 2000, REGI: SOFIA COPPOLA

MED: JEAN-MARC BARR, ROSANNA ARQUETTE, JEAN RENO

MED: AMANDA LANGLET, ARIELLE DOMBASLE, PASCAL GREGGORY

MED: JAMES WOODS, KATHLEEN TURNER, KIRSTEN DUNST,

FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 5MIN

FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 35MIN

JOSH HARTNETT

TIR 2. JUNI KL 20.00, FRE 12. JUNI KL 20.30

ONS 27. MAI KL 18.00, TOR 11. JUNI KL 18.00

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 30MIN

Det store blå er en dypt personlig filmatisering av Bessons pasjon for dyphavsdykking og for havets «mennesker»; delfinene. Manus ble utarbeidet i fellesskap med blant annet Jacques Mayol, hvis liv filmen delvis bygger på. Mayols dykkerprestasjoner gjorde ham til en av tidenes mest fantastiske fridykkere. Jacques dras mot de store dyp der hans «familie» delfinene bor, og dykker dypere enn mennesket fysisk sett skulle være i stand til. En meget vakkert fotografert film som kun bør ses på stort lerret.

På et feriested i Normandie tilbringer tenåringsjenta Pauline ferien sammen med sin noe eldre og nylig fraskilte kusine, Marion. En dag møter Marion en gammel venn, Pierre, og hans venn, den selvsikre forfatteren Henri. Pierre prøver seg på Marion, mens hun faller for Henri, som på sin side...? Pauline blir iakttager til det hele, mens hun selv opplever søt musikk med den jevnaldrende Sylvian. «[Rohmer] serves up this innocuous sex roundelay with exquisite control. It’s all lowkey conversation, and there’s a thin veneer of chic over everybody.» (Pauline Kael)

FRE 12. JUNI KL 18.00, TIR 23. JUNI KL 21.00

De fem blonde tenåringssøstrene Cecilia, Mary, Bonnie, Lux og Therese Lisbon passes nøye på av sine religiøse foreldre. Allerede er jentene noe mystisk og fjernt for guttene i gaten, men når Cecilia tar livet av seg, sperrer herr og fru Lisbon resten av jentene inne. Jeffrey Eugenides’ genistrek av en roman ble ansett for å være umulig å filmatisere, men Sofia Coppola klarte seg godt. Her er lekkert foto, et perfekt soundtrack, glitrende skuespill, en utsøkt sans for tidskulør og en lavmælt, treffende humor.

MY SUMMER OF LOVE STORBRITANNIA 2004, REGI: PAWEL PAWLIKOWSKI MED: NATALIE PRESS, EMILY BLUNT, PADDY CONSIDINE ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 26MIN

THE TRIP TO ITALY

SØN 21. JUNI KL. 16.00, FRE 26. JUNI KL 18.00, TIR

STORBRITANNIA/ITALIA 2014

30. JUNI KL 18.00

REGI: MICHAEL WINTERBOTTOM MED: STEVE COOGAN, ROB BRYDON, CLAIRE KEELAN ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 55MIN

ONS 10. JUNI KL 18.00, TOR 18. JUNI KL 18.00

The Trip to Italy er reisefilm nummer to med det underholdende motsetningsparet Steve Coogan og Rob Brydon (komikkens ying og yang). Interessant nok blir rollene deres snudd en smule på hodet i denne filmen, der de to utforsker Italia på en ny gourmetrunde. Mens Bryden flørter med damene, ser Coogan ut til å ha modnet litt. I helt nydelige omgivelser (fra Piemonte til Capri), over deilig mat og vin, improviserer Coogan og Brydon i stor stil. Fullstappet med sol, humor og filmreferanser, er denne filmen det perfekte feriesubstitutt!

16 år gamle Mona kjeder livet av seg på

landsbygda i Yorkshire. Hun bor sammen med broren som etter et fengselsopphold er blitt nykristen og prøver å omvende hele nabolaget. Så møter hun overklassejenta Tamsin og en ny verden åpner seg. Den polske regissøren Pawel Pawlikowski, kanskje mest kjent for Ida (2013), skaper sammen med skuespillerne levende og komplekse karakterer i denne drømmende og langsomt fortalte filmen. CINEMATEKET 3 | 2015 35

MUSEUMSOPPLEVELSER De siste årene har det dukket opp en rekke utmerkede filmer, primært dokumentarer, som tar publikum med inn i kjente museer og samlinger.

e finnes i alle store byer og metropoler, og tar vare på og formidler fortidens mestre og deres verk. Noen er mer kjente enn andre, mange er viktige turistattraksjoner. Det hviler en historisk og kunsthistorisk tyngde over dem, og et alvor. Dette er steder der vaktene står stramt og følger med, mens publikum studerer mesterverk med stor konsentrasjon, og aldri finner på å være høylytte eller løpe, slik Godards tre rebelske karakterer i Outsiderbanden gjorde. Institusjoner der småbarna utålmodig drar i foreldrene, benker tilbyr hvile til trette ben, overstimulerte hjerner fremprovoserer blodtrykksfall, og forståsegpåere krangler om 36 CINEMATEKET 3 | 2015

fortolkninger. Samtidig er museene også arbeidsplasser, der klassiske arbeidslivkonflikter utspiller seg, slik vi blant annet får se i Johannes Holzhausens The Great Museum om Kunsthistorisches Museum i Wien. Mange museer har også måttet gjennomgå krevende omstillinger og ombygginger, noe vi er vitne til i Oeke Hoogendijks underholdende The New Rijksmuseum. I sin film om Londons berømte National Gallery, ønsket den anerkjente dokumentaristen Frederick Wiseman å komme bakenfor rammene og inn i kunstverkene, «antyde at de er noe levende som forteller sin egen historie», samtidig som filmen, i likhet med de fleste

av Wisemans øvrige filmer, er en studie av en institusjon. Felles for disse filmene er den unike tilgangen vi får – det eksklusive blikket inn i kulissene. Dessuten tilbyr de oss en nærhet til verkene i disse samlingene. Ta Marco Pianigianis The Vatican Museums, der du, i 3D, får bli med til en av verdens største kunstsamlinger, Vatikanmuseene, der mange av høydepunktene fra renessansekunsten befinner seg. Kamera tar deg med på en tur du aldri kunne ha fått til ved fysisk å være der, og i tillegg slipper du køståing. Kanskje det skal vise seg at museum i blant er best på kino? H

MUSEUMSOPPLEVELSER

NATIONAL GALLERY FRANKRIKE/USA/STORBRITANNIA 2014, REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 3T

TIR 19. MAI KL 18.00, TIR 26. MAI KL 19.00

THE GREAT MUSEUM DAS GROSSE MUSEUM, ØSTERRIKE 2014 REGI: JOHANNES HOLZHAUSEN DCP, FARGER, 1T 34MIN

TOR 28. MAI KL 18.30, FRE 5. JUNI KL 18.00

Denne dokumentaren forteller hva som skjer i kulissene på kulturinstitusjonen Kunsthistorisches Museum i Wien: Konservatoren som oppdager at Rubensmaleriet han restaurerer har mange lag med ulike motiv, eller en annen konservator som holder på å miste tålmodigheten med modellskipet han skal rekonstruere. Det er personalkonflikter, uenighet om markedsføring og store spørsmål som hvordan et klassisk museum kan tilpasse seg krav om moderne utstillingsmetoder. Dokumentaren er uten kommentarer eller intervjuer. Kameraet observerer bare dagligdagse situasjoner i dette store tradisjonsrike museet, fylt med kunst som vil overleve alle sine ansatte.

Når dokumentarfilmlegenden Frederick Wiseman tar oss med til Londons National Gallery, er det nesten bedre enn å besøke museet selv. I løpet av tre fascinerende korte timer tar vi med på en tur gjennom museet, som vanlig uten intervjuer, fortellerstemmer og andre forklarende elementer – her er bare kunsten og menneskene som opplever den og reflekterer rundt den. For en gavepakke! «…watching National Gallery is pleasurable and immersive because [Wiseman] is a wonderful storyteller. It is also unexpectedly moving.» – The New York Times.

THE NEW RIJKSMUSEUM NEDERLAND 2014, REGI: OEKE HOOGENDIJK NEDERLANDSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

ONS 13. MAI KL 18.00, TOR 21. MAI KL 18.00

THE VATICAN MUSEUMS - 3D ITALIA 2014, REGI: MARCO PIANIGIANI ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP 3D 4K, FARGER, 1T 20MIN

SØN 7. JUNI KL 19.00, TIR 9. JUNI KL 19.00, SØN 14. JUNI KL 19.00

Ingen dyr reise, ingen køståing, og tilgang til Vatikanets avstengte områder. I 3D og 4K er dette en fantastisk mulighet til å oppleve Vatikanets unike kunstsamling på nært hold. Hele veien informativt fulgt av professor Antonio Paolucci, direktøren for Vatikanmuseene. Her er de alle sammen: de klassiske statuene fra Michelangelos Pietà til Fontanas moderne former; maleriene til Giotto, Leonardo da Vinci, Van Gogh, Chagall and Dalì; de ekstraordinære freskene til Raphael og de spektakulære arbeidene til Michelangelo i Det sixtinske kapell. Og mange, mange fler…

Bygget som huser Rijksmuseum i Amsterdam ble i 2004 stengt for renovering. Da sto Oeke Hoogendijk klar med sitt team for å dokumentere det som skulle være et fem år langt prosjekt. Det kom, selvsagt, til å ta dobbelt så langt tid. Hoogendijk lar oss oppleve byggets transformasjonsprosess, og gir et medrivende og avslørende innblikk i arbeidet, der vi møter sjefer, bygningsarbeidere, arkitekter, interiørarkitekter, kuratorer, byråkrater og byens syklister, alle med sine meninger, følelser og kampsaker. CINEMATEKET 3 | 2015 37

Dypdykk i filmhistorien I samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har vi gleden av å invitere til en ny runde med åpne kurs i filmhistorie. På disse kursene holder professor Ove Solum og universitetslektor Jon Inge Faldalen forelesninger om vesentlige filmer, epoker og retninger i filmens historie, kombinert med visninger av relevante filmer. Kursene begynte i januar og var veldig populære.

Det er vanlig billettsalg til disse forestillingene, og billetten inkluderer både foredrag og film. Disse arrangementene er åpne for alle, men inngår samtidig i Institutt for medier og kommunikasjons emne «Filmhistorie» våren 2015.

SYKKELTYVENE

TIL SISTE ÅNDEDRAG

HAISOMMER

LADRI DI BICICLETTE, ITALIA 1948, REGI: VITTORIO DE SICA

A BOUT DE SOUFFLE, FRANKRIKE 1960, REGI: JEAN-LUC GODARD

JAWS, USA 1975

MED: LAMBERTO MAGGIORANI, ENZO STAIOLA, LIANELLA

MED: JEAN-PAUL BELMONDO, JEAN SEBERG

REGI: STEVEN SPIELBERG

CARELL, GINO SALTAMERENDA

FRANSK OG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT,

MED: ROY SCHEIDER, ROBERT SHAW, RICHARD DREYFUSS

ITALIENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 49MIN

1T 30MIN

ENGELSK TALE, NORSKE TEKST, 35MM, FARGER, 2T 4MIN

ONS 6. MAI KL 17.00 - FOREDRAG VED OVE SOLUM

ONS 6. MAI KL 20.00 - FOREDRAG VED OVE SOLUM

FRE 8. MAI KL 17.00 - FOREDRAG VED JON INGE

Sykkeltyvene er en av de store italienske klassikerne, og selve nøkkelfilmen innen neorealismen. Etterkrigstidas Italia, rammet av fattigdom og arbeidsledighet, rommet mange tragiske enkeltskjebner, og det var disse de italienske neorealistene grep tak i. En ytterst veldreid historie, og en film med et klart samfunnskritisk innhold, men det er likevel den rørende skildringen av far og sønn filmen huskes best for.

På lavt budsjett og med en anarkistisk holdning, kom Til siste åndedrag som et friskt pust og satte punktum for det viktigste året i etterkrigstidens filmhistorie: 1959. Ut fra en banal forbryterhistorie, skapte Godard en formmessig revolusjonerende film og bidro til å definere «den nye bølgen». En sensasjon og en kassasuksess som gjorde Godard til Gud blant cineaster og andre filmfreaks.

FALDALEN

38 CINEMATEKET 3 | 2015

Kassasuksessen Haisommer skremte kinogjengere bort fra badestrendene, dyttet en ung Steven Spielberg inn på regissørenes A-liste, og forandret Hollywoods syn på hvordan filmer skulle lanseres. Den er noe nær den perfekte skrekkfilm, og beretterteknisk så bra at tilskueren så og si føres mot haikjeften med bakbundne hender ettersom dramatikken vokser.

06.05 – 12.05 FILMHISTORIEKURS

TERMINATOR 2: DOMMENS DAG TERMINATOR 2: JUDGMENT DAY, USA 1991 REGI: JAMES CAMERON MED: ARNOLD SCHWARZENEGGER, LINDA HAMILTON ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 18MIN

TIR 12. MAI KL. 17.00 - FOREDRAG VED JON INGE FALDALEN

BLUE VELVET USA 1986, REGI: DAVID LYNCH MED: ISABELLA ROSSELINI, KYLE MACLACHLAN, DENNIS HOPPER, LAURA DERN, DEAN STOCKWELL ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T

FRE 8. MAI KL 20.15 - FOREDRAG VED JON INGE FALDALEN

Blue Velvet var en av 80-tallets mest kontroversielle filmer. At filmen umiddelbart oppnådde kultstatus var kanskje ingen overraskelse, tatt i betraktning dens skrudde perspektiver på amerikanske klisjeer og Lynchs status som kultregissør etter Eraserhead. De første bildene i filmen, akkompagnert av Bobby Vintons fløtesang med samme tittel, er nærmest demonstrative i sin kitschaktige idyllisering. Det hele minner om grelle postkort fra 50-tallets USA: et hvitt stakittgjerde mot en klar blå himmel; noen unaturlig røde tulipaner; en brannbil med vinkende brannmenn kjører sakte nedover gaten. En middelaldrende mann vanner plenen utenfor sin trygge forstadsvilla. Plutselig får mannen krampetrekninger, mister vannslangen og segner om på gresset. Mens vannslangen fortsetter å sende kaskader av vann utover plenen, begir kamera seg egenhendig ut på vandring ned i gresset til innsektene. Der finnes en verden ute av kontroll, hvor det yrer og myldrer, og hvor billene i en orgie av hvesende lyd er i ferd med å fortære et bytte, eller hverandre. Denne scenen er typisk for Lynch og understreker det som mange av filmene hans har til felles: At under overflaten, uansett hvor harmonisk den kan virke, lurer alltid fordervelsen. Gjennom hovedpersonen, Jeffrey, en adrenalin-hektet voyeur og alle svigermødres drøm, blir vi introdusert for den dunkle historien om sangerinnen Dorothy Valens og hennes forsøk på å få tilbake sin bortførte sønn. Og vi møter psykopaten Frank Booth, som terroriserer henne. Dennis Hoppers rollefigur er muligens den mest bisarre psykopaten som noensinne har funnet veien til kinolerretet, med Dean Stockwells skrudde rollefigur som en god annenkandidat. Jeffrey spionerer på Dorothy og Frank, og rapporterer regelmessig til sin «love interest», Sandy, om de bisarre tingene han har vært vitne til fra klesskapet. «It’s a strange world, isn’t it?», sier han til Sandy, og etter hvert som filmens handling avdekker et slags «mørkets hjerte», oppstår det en gjensidig tiltrekning dem imellom. Blue Velvet inneholder en god del vold som typisk nok fikk størst oppmerksomhet da filmen kom, men denne volden antydes i større grad enn den skildres detaljert. Dessuten har filmen kvaliteter som ofte er blitt overskygget av filmens voldelige og bisarre elementer, som for eksempel den tematisk effektfulle bruken av farger, de originale lydeffektene og en eksemplarisk bruk av filmmusikk.

Oppfølgeren til James Camerons action- og science fiction-suksess fra 1984 viste seg å overgå forgjengeren i publikumsappell. Mye på grunn av Arnold Schwarzenegger. Men for feinschmeckerne er ikke Terminator 2 bare en oppvisning i styrke og action, iblandet comic relief i replikkvekslingen. Den har blitt stående som den første filmen siden King Kong som førte special effects-teknologien videre.

HATET LA HAINE FRANKRIKE 1995, REGI: MATHIEU KASSOVITZ MED: VINCENT CASSEL, HUBERT KOUNDÉ, SAÏD TAGHMAOUI FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, SORT-HVIT, 1T 35MIN

TIR 12. MAI KL 20.30 - FOREDRAG VED OVE SOLUM

Mathieu Kassovitz representerte en ny generasjon filmskapere i Frankrike. Hans debutfilm Hatet, som så mange andre debutfilmer i Frankrike på 90-tallet, handler om unge mennesker uten store fremtidsutsikter i et multietnisk samfunn. I en drabantby har tre unge gutter fått fatt i en pistol som en politimann skal ha mistet under gateopptøyene kvelden i forveien, der en 16 år gammel gutt ble drept. CINEMATEKET 3 | 2015 39

REGISSØRMØTE 28.05 – 29.05

Thaddeus O’Sullivan Møt den irske regissøren Thaddeus O’Sullivan, som kommer til Cinemateket 28. og 29. mai. I tillegg til at O ‘Sullivan skal gjøre en mesterklasse, viser vi langfilmen Stella Days (2011) og den BAFTAnominerte kortfilmen The Woman Who Married Clark Gable (1985).

1. Thaddeus O’ Sullivan 2. Martin Sheen i hovedrollen som filmelskende katolsk prest i Stella Days. 3. Du finner Bob Hoskins og Brenda Fricke i hovedrollene i The Woman Who Married Clark Gable.

The Woman Who Married Clark Gable, vakkert skutt på location i 35mm og sort-hvitt, er en utforskning av katolismens og filmens kraft. De monokrome kontrastene understreker de veldefinerte moralske verdiene som er styrende for både sosial oppførsel og kjønnsroller, og den kulturelle estetikken som ligger i den irske grunnloven av 1937. I sitt selvbiografiske essay, «Dreaming in black and white», understreker O’Sullivan at dette billedspråket gjør det mulig for filmen å «segue from church to cinema, from Dublin to San Francisco, from the humdrum to Hollywood, as the fantasy world gradually envelops and enthrals Mary as much as it distresses the homely George ». O’Sullivan ble født i Dublin i 1947 og emigrerte til London i 1966. Etter en periode med strøjobber studerte han ved Ealing College of Art og tok en MA i film ved The Royal College of Art. Hans tidlige filmer var eksperimentelle, «strukturalisiske», blandingsfilmer som utforsket hvordan hukommelsen fungerer, særlig hos irske immigranter i Storbritannia. Han har arbeidet i den britiske og irske filmindustrien siden sent 70-tall som en anerkjent

filmfotograf, med noen sporadiske perioder i USA. Senere har han regissert en rekke prisvinnende spillefilmer, som December Bride (1989), Nothing Personal (1995), Witness to the Mob (1999), Ordinary Decent Criminal (2000), The Heart of Me (2003), Into the Storm (2008) og den hittil siste langfilmen Stella Days (2011). Hele tiden har han også jobbet for tv, der han har regissert enkeltstående filmer og episoder for en rekke populære serier både i Storbritannia og Irland. Blant de mer kjente her hjemme er nok «Single Handed», «Amber», «Silent Witness» og «Vera». Hvordan filmens drømmer og katolisismens bekjennelsestro kan leve side ved side i 50-tallets Irland er et tema som dukker opp igjen i Stella Days, med vår egen John Christian Rosenlund som filmfotograf og både Storyline og Paradox inne på produksjonssiden. Martin Sheen skinner som den filmfrelste presten som kjemper mot sin bokstavtro biskop i en irsk småby. O’Sullivans lette touch og Rosenlunds vakre bilder gjør dette til en usedvanlig velkomponert og underholdende filmopplevelse. Professor Lance Pettit, St. Mary’s University

ARRANGEMENTER: TOR 28. MAI KL. 18.00 MESTERKLASSE OG KORTFILMER – MØT THADDEUS O’SULLIVAN I SAMTALE MED PROFESSOR LANCE PETTIT FRE 29. MAI KL. 18.00 STELLA DAYS (1T 40MIN) - MØT REGISSØREN

40 CINEMATEKET 3 | 2015

ROCK NOIR

For første gang på stort lerret! Vi er glade over å kunne fortelle at vår siste visning før sommerferien er en Oslo-premiere! Clint Eastwood sin film fra 2014, Jersey Boys, settes denne kvelden opp i Tancred. Bli med på en helaften viet Frankie Valli og kompani.

ROCK NOIR

JERSEY BOYS USA 2014, REGI: CLINT EASTWOOD MED: CHRISTOPHER WALKEN, FREYA TINGLEY, JAMES MADIO, VINCENT PIAZZA ENGELSK TALE, NORSK TEKST, BLU-RAY, FARGER, 2T 12MIN

Rock Noir er Cinematekets egen rock ‘n’ roll-kino, der Truls Mollerin i hver programperiode byr på nøye utvalgte titler. Visningen denne kvelden er gratis. Husk å ta ut plassbillett på forhånd, enten ved å stikke innom billettluka eller kjøp via nettsalget (da tilkommer et gebyr til leverandør på kr. 5). VISES I SAMARBEID MED WARNER BROS. ENTERTAINMENT NORWAY

FRE 22. MAI KL. 20.00

Jersey Boys er et biografisk og musikalsk drama, basert på den Tony Award-vinnende musikalen med samme navn, som har vært en kjempesuksess på Broadway i ti år. Filmen forteller historien om Frankie Valli, Bob Gaudio, Tommy DeVito og Nick Massi, fire gutter som kommer fra feil side av elven, men finner hverandre og danner den ikoniske gruppen The Four Seasons. Intet mindre enn 175 millioner plater solgte de, og det før de

hadde rukket å fylle 30 år. Dette er historien om deres prøvelser og triumfer, spekket med hits som «Sherry», «Big Girls Don’t Cry», og «Walk Like A Man». «Like The Four Seasons, Eastwood persevered through ups and downs during the 1950s and into the early 1960s; that he’s simpatico with their personal and professional travails is evident and adds heft to the film». – Hollywood Reporter CINEMATEKET 3 | 2015 41

THE DREAM THAT KICKS Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator

42 CINEMATEKET 3 | 2015

THE DREAM THAT KICKS

FOUND AND LOST – HYMNS TO THE AMERICAN WEST Four films which explore the beauty, vibrance and sadness of one culture built on the destruction of another. This programme includes work from the iconic post-beat, pre-hippie filmmaker Bruce Baillie and his contemporary adherent Paul Clipson. The films carry you on a flowing stream of images – superimposed, layered phrases – the death drive of an American dream. SØNDAG 10. MAI KL. 18.00

ANOTHER VOID REGI: PAUL CLIPSON, USA 2012, 16MM, 11MIN

Filmed in the Tenderloin night of San Francisco, this study of the eye in vertiginous color and darkness, part drip painting, part contour drawing, part cubist collage, an on-going exploration into the various in-camera processes of handheld, Super 8 filmmaking. The obscure space of urban night provides saturated palettes of color, from ATM machines, neon signs and garish alcohol advertisements. CASTRO STREET REGI: BRUCE BAILLIE, USA 1966, 16MM, 10MIN

Bruce Baillie, with his magical eye, has constructed a flowing lyric poem. A steady rhythm of pans and dissolves is set by the ponderous motion of trains over a sound track bass line of industrial noises: bangs, regular beats, whirrs, clangs and toots. Everything is carried along with the flow, the dance of exploration and perception. Castro Street is a meditation on the reality of our industrial condition, not redeeming it, but transcending it. UNION REGI: PAUL CLIPSON, USA 2010, 16MM, 14MIN

An exploration of movement, woven into layers of time, and photographed in natural and nocturnal urban spaces, ambiguous within a confluence of lights, colors and darkness. MASS FOR THE DAKOTA SIOUX REGI: BRUCE BAILLIE, USA 1963-1964, 16MM, 24MIN

«No chance for me to live mother, you might as well mourn.» – Sitting Bull, Hunkpapa Sioux Chief A visionary road movie and plangent hymn to the dream of America that never came true, this film is among the most sublime and visually soaring works of American experimental cinema. Musically melting image and sound into a lustrous and sensual poem, it offers a whisperingly intimate yet sweepingly epic meditation on the myths, the violence and the ghosts haunting the American soul.

STAR WATER SPIRAL These three film essays examine in a beautiful, hypnotic and poetic way some core elements – some basic building materials – which keep us spinning and existing on this strange planet. SØNDAG 14. JUNI KL. 18.00

MUKTIKARA REGI: JEANNE LIOTTA, USA 1999, 16MM, 11MIN

From the Sanskrit, «gentle gazing brings liberation», the title is also the name of the particular body of water which is the image-subject of the film. A silent Super 8 meditation. Landscape as inscape. Not inertly present but beckoning an active perception; a seeing and a seeing into. SPIRAL JETTY REGI: ROBERT SMITHSON, USA 1970, 16MM, 35MIN

Smithson’s spiral of basalt rocks, mud, and salt crystals juts out from the shore and coils dramatically into luminous red water. This film documents the making of this earthwork, which has attained near-mythic status as it has disappeared and then re-emerged from the lake over the past decades. A voiceover by Smithson illuminates the ideas and processes that informed the evolution of the work, with allusions to prehistoric relics and radical notions of space, scale and landscape. Poetic and oddly hypnotic, the film includes aerial footage of Smithson running along the length of the glowing spiral in what seems like an ecstatic ritual. «As I looked at the site, it reverberated out to the horizons only to suggest an immobile cyclone while flickering light made the entire landscape appear as a quake. A dormant earthquake spread into the fluttering stillness». – Robert Smithson OBSERVANDO EL CIELO REGI: JEANNE LIOTTA, USA 2007, 16MM, 19MIN

«Seven years of celestial field recordings gathered from the chaos of the cosmos and inscribed onto 16mm film from various locations upon this turning tripod Earth. This work is neither a metaphor nor a symbol, but is feeling towards a fact in the midst of perception, which time flows through. Natural VLF radio recordings of the magnetosphere in action allow the universe to speak for itself. » – Jeanne Liotta

CINEMATEKET 3 | 2015 43

SKEIV WEEKEND 18.06 – 21.06

Skeiv weekend Under årets Skeiv weekend, byr vi blant annet på tre av fjorårets mest populære titler under Skeive filmer; BFFs, Kidnapped for Christ og Regarding Susan Sontag. Det blir også gjensyn med Emily Blunt i hva som må sies å være hennes gjennombruddsfilm, My Summer of Love, og John Waters’ hysteriske klassiker Polyester med Divine og Hollywoodlegenden Tab Hunter. Polyester ga nytt liv til Hunters karriere og filmen er en god introduksjon til dokumentaren Tab Hunter Confidential, som vi viser i september med regissør Jeffrey Schwarz (Vito, I Am Divine) til stede. Det blir også kinopremiere på den norsk-indiske co-produksjonen Dunno Y2: Life is a Moment, og her blir det anledning til å møte både filmskapere og skuespillere.

Skeive Filmer feirer 25 år i 2015 og tiden er inne for en oppgradering, og i september vil festivalen få en ny identitet som OsloFusion Internasjonale Filmfestival. Vår målsetting vil forbli uendret, men bredden i programmet vil utvides og i større grad utforske hva som ligger i begrepet «skeiv». Vi håper programmet for Skeiv Weekend faller i smak og at vi ser dere igjen på OsloFusion 11. - 18. september! www.skeivefilmer.no / www.oslofusion.no

REGARDING SUSAN SONTAG

BFFS

KIDNAPPED FOR CHRIST

USA 2014, REGI: NANCY KATES

USA 2014, REGI: ANDREW PUTSCHOEGL

USA 2014, REGI: KATE S. LOGAN

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 40MIN

MED: TARA KARSIAN, ANDREA GRANO, SIGRID THORNTON

ENGELSK TALE, UTEKSTET, HD CAM, FARGER, 1T 25MIN

TOR 18. JUNI KL. 21.00, SØN 21. JUNI KL. 18.00

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 35MIN

FRE 19. JUNI KL. 19.00

TOR 18. JUNI KL. 19.00

Et intimt og nyansert innblikk i livet til en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike og provoserende personligheter. Forfatter, skribent og feminist Susan Sontag var lidenskapelig frittalende gjennom hele sin karriere og ble en av sin generasjons viktigste litterære, politiske og feministiske figurer. Nancy Kates har med tankevekkende billedspråk, spennende arkivmateriale og nærgående intervjuer, gitt oss muligheten til å observere Sontag slik hun observerte verden, bundet sammen av Sontags egne ord. 44 CINEMATEKET 3 | 2015

En komedie med alvorlige undertoner, drevet av skarp dialog, absurde situasjoner og glitrende samspill mellom manusforfatterne og hovedrolleinnehavere Tara Karsian og Andrea Grano. Kat og Samantha har vært bestevenner i en årrekke. Nysingle Kat har fått en parterapihelg i gave, og Samantha overbeviser at de to kan bruke den i stedet. De koker sammen en en serie løgner og booker plass på workshopen, der spøken tar en uventet vending.

Historiene i denne dokumentaren er vonde og dessverre mer vanlige i dag enn man skulle tro: Amerikanske tenåringer blir overrumplet midt på natten og føres ut av hjemmet uvitende om hva som venter dem. Foreldrene sender dem til Escuela Caribe, en amerikanskdrevet kristen skole og atferdsendringsprogram i den Dominikanske Republikk. Når en ung evangelisk filmskaper får fritt leide til å filme inne på den kontroversielle skolen, oppdager hun snart de sjokkerende metodene i praksis.

18.06 – 21.06 SKEIV WEEKEND

MY SUMMER OF LOVE STORBRITANNIA 2004, REGI: PAWEL PAWLIKOWSKI MED: NATALIE PRESS, EMILY BLUNT, PADDY CONSIDINE ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 1T 26MIN, 35MM, FARGER

POLYESTER

SØN 21. JUNI KL. 16.00, FRE 26. JUNI KL 18.00, TIR

USA 1981, REGI: JOHN WATERS

30. JUNI KL 18.00

MED: DIVINE, TAB HUNTER, EDITH MASSEY, MINK STOLE 35MM, FARGER, 1T 26MIN

FRE 19. JUNI KL. 21.00, LØR 20. JUNI KL. 19.00

John Waters har selv sagt at Polyester er en konvensjonell film om konvensjonelle ting, inspirert av Douglas Sirks melodramaer. Og ganske riktig, den handler om far, mor, barn, hus og hund. Mor er en 150 kilo tung transvestitt, far driver en pornokino, junior er en limsniffende fotfetisjist og hunden begår selvmord. «Min innfallsvinkel er litt annerledes». Dette var den første Waters-filmen som New Line Cinema produserte, med et budsjett på $300 000, og var et definitivt farvel til do-it-yourself-metoden og -estetikken som preget 70-tallsfilmene hans.

16 år gamle Mona kjeder livet av seg på landsbygda i Yorkshire. Hun bor sammen med broren som etter et fengselsopphold er blitt nykristen og prøver å omvende hele nabolaget. Så møter hun overklassejenta Tamsin og en ny verden åpner seg. Pawel Pawlikowski, kanskje mest kjent for Ida (2013), skaper sammen med skuespillerne levende og komplekse karakterer i denne drømmende og langsomt fortalte filmen.

KORTFILMPROGRAM DIVERSE, DCP, 1T 30MIN

LØR 20. JUNI KL. 17.00

DUNNO Y2: LIFE IS A MOMENT INDIA/NORGE 2014, REGI: TONJE GJEVJON & SANJAY SHARMA MED: ZEENAT AMAN, EDITH ROTH GJEVJON, TONJE GJEVJON HINDI, ENGELSK OG NORSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 33MIN

SØN 21. JUNI KL. 20.00 MED GJESTER FRA FILMEN TIL STEDE

Vi viser et utvalg av festivalens mest populære kortfilmer, samt noen smakebiter på hva som vil vises under festivalen i september. Programmet varer ca. 90 minutter

Dette er en frittstående oppfølger til Bollywoodfilmen Dunno Y…Na Jaane Kyon, den første indiske filmen som viste et kyss mellom to menn. Den er resultatet av et langt samarbeid mellom to svært ulike land og kulturer, India og Norge, og ifølge filmskaperne det første prosjektet i sitt slag. To unge menn, pakistanske Aryan og indiske Ashley, møtes på en sauna i Oslo. De finner raskt tonen og forholdet utvikler seg, men det er bare ett problem: Om kun få dager kommer familie og venner fra India for å feire Aryan og den vakre Aisha, kvinnen han er forlovet med. CINEMATEKET 3 | 2015 45

SECOND RUN Filmene du gikk glipp av

Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å se på kino, blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

THE GRANDMASTER

VIVIANES KAMP

YI DAI ZONG SHI, KINA 2013, REGI: WONG KAR-WAI

GETT: LE PROCÈS DE VIVIANE AMSALEM

MED: TONY LEUNG CHIU-WAI, ZHANG ZIYI, ZHANG JIN, SONG HYE-KYO, CHANG CHEN

ISRAEL 2014, REGI: RONIT ELKABETZ & SHLOMI ELKABETZ

MANDARIN OG KANTONESISK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 2MIN

MED: RONIT ELKABETZ, MENASHE NOY, SIMON ABKARIAN, SASSON GABAY, ELI GORSTEIN

SØN 14. JUNI KL. 21.00, TIR 16. JUNI KL. 21.00, ONS 17. JUNI KL. 21.00

HEBRAISK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 56MIN

TIR 16. JUNI KL. 18.00, FRE 26. JUNI KL. 21.00, SØN 28. JUNI KL. 18.00

Yip Man var Bruce Lees læremester og en legendarisk utøver av den eldgamle formen for kung fu kjent som wing chun. I de senere årene er det kommet en rekke filmer og tv-serier som mer eller mindre virkelighetsnært omhandler Yip Man, men bak The Grandmaster står Wong Kar-wai, og det skulle borge for en helt egen tilnærming. Hans velkjente stil, hvor hvert bilde er en visuell nytelse og den altoverskyggende stemningen er nostalgi for en tapt tid, preger også The Grandmaster. Her er historien ikke et bakteppe, men en levende deltager som former alle de involvertes skjebne og styrer valgene de må ta. Kinas turbulente siste 100 år, er en historie om krig, borgerkrig og en kultur i sterk endring. Yip Man og de andre utøverne av kinesisk kampsport blir konservatorer – ikke bare av den enkelte grens hemmelige bevegelser, men av hele filosofien og moralen som ligger bak. Tony Leung og Zhang Ziyi er ikke først og fremst kampsportutøvere som er blitt skuespillere, selv om de gikk gjennom år med trening før filmen ble skutt. Deres evner som skuespillere var det viktigste, selv om alle kampscenene er mesterlig koreografert av Yuen Woo-ping, og mye vekt er lagt på nøyaktig å gjengi de forskjellige skolenes stil. Den versjonen av filmen som finnes tilgjengelig her i vesten er en litt annen en hva det hjemlige publikum fikk se. Kulturelle og historiske referanser som et kinesisk publikum straks ville tatt, må utdypes litt mer, uten å komme i veien for selve fortellingen. Uansett forhold til kinesisk kampsport, er dette en mesterlig skildring av kung fus gullalder og et visuelt fyrverkeri som fortjener å bli sett i en kinosal. 46 CINEMATEKET 3 | 2015

Viviane Amsalem vil skilles. Hun lever i et kjærlighetsløst ekteskap, men som jødisk kvinne er hennes rettigheter begrenset: Hun må ha både ektemannens og en jødisk domstols tillatelse for å få gett, dokumentet som bekrefter at ekteskapet er oppløst. Når mannen hennes setter seg på bakbeina, blir hun fanget i et nett av rettslige formaliteter og religiøse regler. Hun kan hverken gifte seg på nytt eller gå videre i livet før hun klarer å overtale ham. Hvor lang tid kan det egentlig ta? Hele filmen finner sted i en spartansk innredet rettssal der alt Viviane gjør og har gjort granskes, diskuteres og fordømmes ned til hver minste detalj av ektemannens advokat og tre mannlige dommere. Av og til må man nesten le litt av det tåpelige i situasjonen, så fjernt fra moderne rettssystem, men mest av alt er det provoserende å være vitne til Vivianes desperasjon og mannens poengløse prinsipprytteri. Det absurde dramaet strekker seg over måneder og år og viser en gammeldags og kvinnefiendtlig skyggeside av det ortodokse jødiske samfunnet. Vivianes kamp har visse likhetstrekk med den iranske Nader og Simin – et brudd (Farhadi 2011), men er mer intens og klaustrofobisk, og har en mye tydeligere samfunnskritikk. Filmen er siste del i en trilogi om ekteskap og kvinneundertrykkelse i Israel laget av søskenparet Elkabetz.

SECOND RUN

VERDEN VENTER NORGE/SVERIGE 2014 REGI: MARIKEN HALLE MED: NINA HABER, BIANCA KRONLÖF, ELIN SÖDERQUIST NORSKE OG SVENSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 51MIN

TIR 23. JUNI KL. 20.00, ONS 24. JUNI KL. 20.00

JAG STANNAR TIDEN SVERIGE 2014, REGI: GUNILLA BRESKY ENGELSK, RUSSISK OG SVENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 21MIN

TIR 9. JUNI KL 20.00, SØN 14. JUNI KL 16.00

Dette er Gunilla Breskys kritikerroste dokumentar om den russiske krigsfotografen Vladislav Mikosha, som jobbet for Sovjetunionen under den andre verdenskrigen. Som 17-åring begynte Mikosha å jobbe som kinomaskinist. Da han kjørte Robert J. Flahertys Nanook, som han så fra maskinrommet, ble han hypnotisert. Han opplevde dokumentarfilmen og virkelighetsgjengivelsen som svært frigjørende og meningsfullt, og dro til filmskole i Moskva. Som filmassistent i Moskva filmet han Stalin i 1.mai-paraden og sverget stille troskap til denne mektige mannen og Sovjetunionens formål. Tyskerne meldte raskt inntog i russiske farvann og Mikosha fikk i oppgave å dokumentere marineinfanteristene i aksjon. Han filmet den såkalte beryktede «svarte døden», og skulle bidra til en stadig voksende propaganda-maskin, som skulle vise helter med overmenneskelige krefter, og ikke realiteten slik den var, der døden var overalt. «Ikke vær redd for å vise andre menneskers lidelse, gråt selv, men film», rådet den store filmregisøren Aleksandr Dovsjenko Mikosha. Jag stannar tiden belyser den menneskelig psyke i lys av krig og fordervelse. Vedvarer det menneskelige? Kan vi bli immune mot krigens anormalitet? I filmen får vi høre Mikoshas egne ord, ved hjelp av hans dagboknotater og hans kones berettelser. Videre gjengis krigen nesten utelukkende av Mikoshas egne bilder og filmklipp. Det oppstår nesten en slags dukketeatereffekt, der vi som ser bildene, kanskje sitter for trygt i kinosalen. Eller kanskje man kun vet hva krig er, i det den oppleves, i sin fullstendighet.

Med utgangspunkt i en kafé og noen av dem som jobber der, finner vi i Verden venter en rekke karakterer som venter: På at ting skal roe seg ned, på å ha nok penger til å kunne starte et aksjeselskap, noen venter på maten eller på å bestille, bli snakket til eller bli enig, noen venter på et barn, og noen på en fest. Og vi venter på dem som venter. «Ikke siden Erik Løchens filmer har noen filmskaper laget mer interessante filmatiske motforestillinger her til lands.» – Jon Inge Faldalen, Rushprint.

KORSVEIEN KREUZWEG, TYSKLAND 2014 REGI: DIETRICH BRÜGGEMANN MED: LEA VAN ACKEN, FRANZISZA WEISZ, FLORIAN STETTER TYSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 50MIN

TIR 19. MAI KL. 2100, ONS 3. JUNI KL. 21.00, TIR 9. JUNI KL. 21.00

Denne lavmælte tyske filmen om en ung religiøs jente, er trolig en av årets beste. Den forteller, i fjorten stilrene tablåer, om jenta som lever i en strengt religiøs familie, og som vil gå langt, svært langt, i sin tro. Filmen er så rolig, så behersket, så enkelt fortalt, og samtidig så sterk og engasjerende – ja, tidvis til og med morsom – som en film kan bli. Det er en fengslende, nesten hypnotiserende filmopplevelse , mye takket være den 15 år gamle debutanten Lea van Acken. CINEMATEKET 3 | 2015 47

MÅNEDENS DOKUMENTAR

Joshua Oppenheimer Den amerikanske filmskaperen har lykkes noe helt utrolig med The Act of Killing og oppfølgeren The Look of Silence: åpnet verdens øyne for grusomhetene som ble begått i Indonesia på 60-tallet, satt i gang politiske endringer i Indonesia, men også forandret dokumentarfilmgenren. Joshua Oppenheimer har gått veien fra personlig å bli grepet over ofrenes vitnesbyrd, til å finne de psykologiske og filmatiske grepene som gjorde det mulig å offentliggjøre historiene og få indonesernes dødsskvadronmedlemmer til å, for første gang i sine liv, erkjenne hvilke overgrep de hadde vært med på. Med en nesten utenkelig miks av grusomhet, kløkt og visuelt arrestende iscenesettelser, har Oppenheimer bevist at et kamera kan være et våpen, et redskap til forsoning og aktivisme i praksis. Begge filmene har gått sin seiersgang på de mest toneangivende filmfestivalene og vunnet en lang rekke priser.

THE ACT OF KILLING

THE LOOK OF SILENCE

NORGE/DANMARK/STORBRITANNIA 2012

DANMARK/NORGE/STORBRITANNIA/FINLAND/INDONESIA 2014

REGI: JOSHUA OPPENHEIMER & CHRISTINE CYNN

REGI: JOSHUA OPPENHEIMER

INDONESISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 39MIN

INDONESISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 39MIN

TIR 5. MAI KL. 20.00 , TOR 21. MAI KL. 20.15

SØN 10. MAI KL. 18.30, FRE 15. MAI KL. 18.00, TIR 26. MAI KL. 18.00

På 1960-tallet myrdet Indonesias dødsskvadroner over en million mennesker. Disse drapsmennene dyrkes i dag som helter i Indonesia. Oppenheimer møter noen av lederne og bruker deres lidenskap for Hollywood til å få dem til å gjenskape sine grufulle handlinger i en fiksjonsfilm. Resultatet er en grensesprengende hybridfilm som avdekker overgrepene som ble gjennomført og mentaliteten som lå til grunn. «En moderne klassiker som vi garantert vil vende ofte tilbake til i årene som kommer.» – Kjetil Lismoen, Aftenposten.

Her fortsetter Oppenheimer sin utforskning av Indonesias håndtering av massedrapene på millioner av mistenkte «kommunister» i 1965 og 1966. Adis bror var en av dem som ble drept, og etter å ha sett Oppenheimers klipp hvor dødsskvadronmedlemmene forteller sine historier, konfronterer han personlig de skyldige. De fraskriver seg konsekvent all skyld. «There’s something quiet and powerful and simple about that movie. It’s one of the most elegant, one of the most emotionally powerful films I’ve ever seen.» – Errol Morris

48 CINEMATEKET 3 | 2015

CINEMATEKENE VISER

Cinematekene viser Cinematekene i Norge samarbeider om felles digitale visninger på landets sju cinematek – i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Orson Welles ble født for 100 år siden i år, og de norske cinematekene markerer jubileet ved å sette opp en ny digital versjon av hans film The Stranger. Welles distanserte seg riktignok fra filmen, men den fortjener å bli sett. «It still contains enough of

his personal touches and pre-occupations to elevate it above the generic thriller, to a movie that belongs alongside his other artistic successes,» mener J. D. Lafrance i Senses of Cinema. I tillegg viser vi 1996-restaurasjonen av Touch Of Evil, les mer på side 26.

MIDNIGHT COWBOY

THE STRANGER

USA 1969, REGI: JOHN SCHLESINGER

DEN FREMMEDE, USA 1946, REGI: ORSON WELLES

MED: JON VOIGT, DUSTIN HOFFMAN, SYLVIA MILES

MED: ORSON WELLES, EDWARD G. ROBINSON, LORETTA YOUNG, PHILIP MERIVALE, RICHARD LONG

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, FARGER, 1T 53MIN

ENGELSK TALE, UTEKSTET DCP, SORT-HVIT, 1T 35MIN

TOR 30. APRIL KL. 18.15, SØN 3. MAI KL. 20.00, SØN 10. MAI KL. 20.30

TOR7. MAI KL 18.00, TIR 12. MAI KL 18.00

Midnight Cowboy er skutt på location i New York, og skildrer forholdet mellom Joe Buck, som tjener til livet opphold ved å tilby amorøse tjenester til byens rike fruer, og den sykelige småkjeltringen Ratso. Schlesingers film er et sterkt, velskrevet og velspilt drama. Trass i sin X-rating (senere nedgradert til R), fikk den hele syv Oscar-nominasjoner, og stakk av med tre: beste film, beste regi og beste manus.

Professor Rankin (Orson Welles) er en kjekk skolelærer med en mørk fortid. Han ankommer den døsige småbyen Harper, og gifter seg med datteren til stedets rikeste og mest ansette mann. Rankin forfekter tilintetgjørelse av alt som heter tyskere. I Praha sitter en krigsforbryter, en bøddel fra konsentrasjonsleirene, og venter på å bli hengt. Som ved et under åpnes dørene til friheten, og like etter er en ny mann på vei til Harper. Men som en skygge følger et medlem av krigsforbryter-kommisjonen etter ham. CINEMATEKET 3 | 2015 49

PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

GJØKEREDET

PAINT YOUR WAGON

JURASSIC PARK

ONE FLEW OVER THE CUCKOO’S NEST

USA 1969, REGI: JOSHUA LOGAN

USA 1993, REGI: STEVEN SPIELBERG

USA 1975, REGI: MILOS FORMAN

MED: LEE MARVIN, CLINT EASTWOOD, JEAN SEBERG

MED: SAM NEILL, LAURA DERN, RICHARD ATTENBOROUGH,

MED: JACK NICHOLSON, LOUISE FLETCHER, DANNY DE VITO

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 34 MIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 6MIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 14MIN

FRE 19. JUNI KL 20.00, SØN 28. JUNI KL 20.15

ONS 10. JUNI KL 21.00, ONS 24. JUNI KL 21.00

Til tross for at tiden for store musikalfilmer var på hell, gjorde Paramount et siste, kjempedyrt forsøk på å filmatisere en Broadway-musikal mot slutten av 60-tallet. De gjorde det ikke enklere for seg selv ved å ta med seg tre skuespillere som overhodet ikke kunne synge. Ben Rumson og Pardner er kompanjonger i gullrushet i California. Ben kjøper seg en kone av en mormoner. Hun mener at etter å ha levd med en bigamist, er det hennes tur til å ha to menn. De tre slår seg ned sammen i No Name City, gulljegernes by.

Noen filmer belyser og informerer, noen provoserer, andre kan ses gang på gang uten at man går lei – det er ekte filmmagi. Jurassic Park inngår definitivt i sistnevnte kategori, og Steven Spielbergs storslåtte dinosaur-trilogi som imponerte publikum på 90-tallet er fortsatt like god i dag som den gang! Det kommer en ny Jurassic-film i 2015, men denne første filmen er dens visjonære forgjenger. Bli med og se disse veldige skapningene på Jurassic Park mens de overtar den avsides tropiske øya på Isla Nublar!

SØN 21. JUNI KL 21.00, TOR 25. JUNI KL 21.00

Jack Nicholsons McMurphy soner en dom for voldtekt og står i fare for å bli sendt på straffarbeid på grunn av en del episoder i fengselet. Han later som han er gal og blir sendt til en institusjon for observasjon. Gjøkeredet er ingen komedie, men den er morsom. Boka filmen er basert på, skrevet av Ken Kesey, ble på 60-tallet en kultbok for alle som ikke følte seg hjemme i det etablerte samfunnet. Filmen høstet hele fem Oscars – ikke overraskende fikk Jack Nicholson prisen for beste mannlige hovedrolle.

20.000 DAYS ON EARTH REGI: IAIN FORSYTH & JANE POLLARD MED: NICK CAVE, WARREN ELLIS, BLIXA BARGELD, SUSIE BICK ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 37MIN

TOR 4. JUNI KL 21.00, FRE 12. JUNI KL 18.30,

MAD MAX 2 – LANDEVEIENS KRIGERE

FRE 19. JUNI KL 18.00

MAD MAX II – THE ROAD WARRIOR, AUSTRALIA 1981, REGI: GEORGE «DOC» MILLER MED: MEL GIBSON, BRUCE SPENCE, MICHAEL PRESTON, MAX PHIPPS

Dette er en strålende musikkdokumentar, og en film som både er en gudegave til Nick Cave-fans og et musiker- og kunstnerportrett så fullt av stemninger, morsomme situasjoner og interessante betraktninger, at det ikke er nødvendig å være fan av Cave for å like den. Filmen følger Cave en dag i hans liv, der han jobber med albumet «Push the Sky Away», besøker «Nick Cave-arkivet» og spiser lunsj med den frodige Warren Ellis. 50 CINEMATEKET 3 | 2015

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 36MIN

FRE 22. MAI KL 18.00, ONS 27. MAI KL 21.00

Australia er lagt øde etter en atomkrig og den tidligere politimannen Max Rockatansky kjører hvileløst rundt i det golde landskapet på jakt etter postapokalypsens mest verdifulle varer; mat og bensin. Max slår seg sammen med en gruppe overlevende, som forsvarer seg mot en hensynsløs gjeng under ledelse av den skamferte skikkelsen «The Humungus». Ozploitationklassikeren Mad Max 2 får i år selskap av det som blir den fjerde Mad Max-filmen i rekken. Tidsmessig er den nye filmen lagt til tiden før Mad Max 2, men etter Mad Max. Hvorfor ikke lade opp med et gjensyn med filmen som frem til nå har blitt sett på som den beste?

30.05 ATMOS

Opplev Dolby Atmos! Norsk filmlydforening arrangerer lørdag 30. mai et seminar om bruken av det nye lydsystemet Dolby Atmos i skandinaviske filmer. I forkant av dette seminaret viser vi to filmer i dette 360-graders lydsystemet, som vi fikk installert i fjor høst. Dette er din eneste sjanse i Oslo til å høre filmene slik de er laget, ettersom Tancred er den eneste kinosalen i Oslo med dette systemet.

AVENGERS: AGE OF ULTRON – 3D

IDEALISTEN

USA 2015, REGI: JOSS WHEDON

DANMARK 2015, REGI: CHRISTINA ROSENDAHL

SKUESPILLERE: SCARLETT JOHANSSON, CHRIS EVANS, COBIE SMULDERS, SAMUEL L. JACKSON

MED: PETER PLAUBORG, SØREN MALLING, THOMAS BO MALLING, JENS ALBINUS

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, FARGER, 2T 22MIN

DANSKE TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 54MIN

TOR 28. MAI KL. 21.00

FRE 29. MAI KL. 20.00 - MED INTRODUKSJON

Marvel Studios presenterer Avengers: Age of Ultron, den episke oppfølgeren til den største superhelt-filmen gjennom tidene. Når Tony Stark prøver å kick-starte et sovende fredsbevarende program, går ting galt og jordens mektigste helter, inkludert Iron Man, Captain America, Thor, The Incredible Hulk, Black Widow og Hawkeye, blir satt på den ultimate testen når planetens skjebne henger i en tynn tråd. Når den onde Ultron dukker opp, er det opp til The Avengers å stoppe ham fra å gjennomføre hans grusomme planer. Urolige allianser og en uventet handling vil snart bane vei for et episk og unikt globalt eventyr.

Et amerikansk B-52 bombefly styrter i 1968 nær Thule-flyplassen på Grønland. Flyet har fire hydrogenbomber om bord, men regjeringen får raskt ryddet opp etter ulykken. 20 år senere ser gravejournalisten Poul Brink sammenhengen mellom ulykken og alvorlige sykdomstilfeller blant de tidligere ansatte på Thule-basen. Både den amerikanske og danske regjeringen legger lokk på saken, men Brink lar seg ikke stoppe av den grunn, og sannheten bak flystyrten er langt mørkere og omfattende enn antatt. Regissør Rosendahl bygger filmen på autentiske begivenheter, støttet av overbevisende arkivmateriale, og filmen høstet meget god kritikk etter premieren i Danmark i april.

CINEMATEKET 3 | 2015 51

DESIGN OG ARKITEKTUR PÅ STORT LERRET XX.XX – XX.XX

Design og arkitektur på stort lerret I hver programperiode setter vi opp filmer som enten direkte eller indirekte tar for seg forhold rundt design, arkitektur og byutvikling. Visningene er et samarbeid mellom Cinemateket og Norsk design- og arkitektursenter (DOGA). Visningene alternerer mellom de to stedene. I forkant av visningen av The New Rijksmuseum 13. mai kl. 18.00, vil utstillingsdesigner ved Nasjonalmuseet, Ragna Jacobsen, holde en innledning. Hun har blant annet jobbet med utviklingen av det

nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. The New Rijksmuseum inngår også i serien Museumsopplevelser, les mer om de andre filmene på side 36 og 37.

THE NEW RIJKSMUSEUM NEDERLAND 2014, REGI: OEKE HOOGENDIJK NEDERLANDSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, FARGER, 1T 30MIN

ONS 13. MAI KL. 18.00 - INTRODUKSJON VED RAGNA JACOBSEN.

Bygget som huser Rijksmuseum i Amsterdam, tegnet av Pierre Cuypers, sto klart i 1885. Da hele museet stengte i 2004 for å renoveres, oppgraderes og ikke minst moderniseres, sto Oeke Hoogendijk klar med sitt team for å dokumentere det som skulle være et fem år langt prosjekt. Det kom, selvsagt, til å ta dobbelt så langt tid. Hoogendijk lar oss oppleve byggets transformasjonsprosess, og gir oss også et medrivende og avslørende innblikk i arbeidet: diskusjoner og sjauing, oppturer og nedturer og forsinkelser. Vi får møte sjefer, 52 CINEMATEKET 3 | 2015

bygningsarbeidere, arkitekter, interiørarkitekter, vaktmesteren som lover å ta like godt vare på huset som om det var hans kone, kuratorer, byråkrater, alle med sine meninger, følelser og kampsaker. Dessuten har menneskene utenfor bygget sine oppfatninger om det «nye museet», ikke minst byens syklister. «Hoogendijk has created an artifact that 400 years hence may prove as vital a window into Amsterdam culture as any of the Dutch masterpieces hanging in the museum itself.» Peter Debruge, Variety.

NORSK KORT // FILM & PSYKOANALYSE

NORSK KORT

Norsk kort fokuserer på ny norsk kortfilm. KORT FRAMTID, ONS 27. MAI KL. 19.00

Det korte formatet går en lys tid i møte, er det mange som spår. De fleste ser i dag kortfilm på mobil og nettbrett. Mange mener de nye digitale plattformene er som skapt for det korte formatet. Hva er mulighetenes marked her? Hvem tjener eller taper på å legge ut, spre og tilby kortfilm av høy kunstnerisk verdi, bredt, billig og tilgjengelig for det allmenne publikum?

Møt de nye distribusjonsaktørene i bransjen. Det blir også premiere på nye kortfilmer. Arrangeres i samarbeid med Kortfilmfestivalen. Fri entré, men husk å ta ut plassbillett på forhånd.

FILM & PSYKOANALYSE Psykoanalyse er en teori om menneskelig utvikling, om personlighetsdannelse og om psykopatologi. Med jevne mellomrom arrangerer vi sammen med Norsk Psykoanalytisk Forening visninger under fanen «Film og psykoanalyse», der ulike kapasiteter holder et foredrag i tilknytning til en filmvisning. Torsdag 4. juni kl. 18.00 vil Tonya Sue Madsen holde et foredrag etter visningen av Pedro Almodovars film Alt om min mor fra 1999. Foredraget har tittelen «Sorg, begjær og identitet». Tonya Sue Madsen er psykolog og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt. Hun jobber ved Bup Vest, og i deltids privatpraksis.

ALT OM MIN MOR TODO SOBRE MI MADRE, SPANIA 1999, REGI: PEDRO ALMODÓVAR MED: CECILIA ROTH, ELOY AZORIN, MARISA PAREDES, PENÉLOPE CRUZ, CANDELA PEÑA SPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 43MIN

TOR 4. JUNI KL. 1800

En bursdag og en teaterforestilling får en tragisk avslutning. Alenemoren Manuela opplever at sønnen hennes blir drept i en ulykke. Tapet gjør at hun vender tilbake til fortiden i Barcelona, som igjen fører henne inn i fremtiden, takket være et fargerikt og sterkt kvinnemiljø, hvor den største heltinnen er en prostituert transvestitt. Et av Pedro Almodovárs mange særtrekk er evnen til lek. Selv om Alt om min mor har en mer inderlig tone enn mange av hans tidligere filmer, leker han også her: Med filmhistorien (bare tittelen antyder det med referansen til All about Eve), med forestillinger om mors-, kvinne- og venninnerollen, og med melodramaet som genre. CINEMATEKET 3 | 2015 53

TROLL I ESKE // NORSK KORT

TROLL I ESKE SØN 3. MAI KL 21.00, SØN 7. JUNI KL 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Den frie vilje, Control, Du levande, No Country for Old Men, The Wrestler, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, The Act of Killing, Blind, Turist og mange, mange flere.

SEMINAR: ALVOR OG LEK – ANJA BREIENS FILMLIV

Anja Breien fyller 75 år i 2015. Nasjonalbiblioteket markerer jubileet med et fagseminar om én av Norges fremste og mest allsidige filmregissører. Innledere under seminaret er Ingunn Økland, Eivind Røssaak, Ellen Engelstad, Ingrid Ryberg, Johanne Kielland Servoll, Ingrid Synneva Holtar, samt Anja Breien selv. Seminaret er gratis og åpent for alle. Påmelding på www.nb.no

54 CINEMATEKET 3 | 2015

DEN ALVARSAMMA LEKEN SVERIGE/NORGE 1977, REGI: ANJA BREIEN MED: STEFAN EKMAN, LIL TERSELIUS, KATARINA GUSTAFSSON, ALLAN EDWALL SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 39MIN

ONS 3. JUNI KL. 18.00

Lydia og Arvid treffer hverandre første gang i 1987. Det blir ikke noe forhold mellom dem da, for Arvid er dårlig økonomisk stilt, og har lite å tilby. Lydia gifter seg med en eldre, rik mann, flytter til et gods på landet og får barn. I 1902 gifter også Arvid seg, med datteren til en velstående byggmester. Han stiger i gradene i avisen han er ansatt i, og ender som utenriksredaktør. Lydia og Arvid møtes tilfeldig igjen i 1907. Hun forlater mann og barn og flytter til Stockholm, hvor Arvid bor. De blir elskere, men Lydia krever ikke at Arvid skiller seg. Hun har derimot forhold på si, og når Arvid oppdager et av dem, kommer det til et oppgjør mellom dem. Basert på Hjalmar Söderbergs roman, er dette Breiens kritikerroste studie av et kjærlighetsforhold fra århundreskiftets Stockholm.

CINEMATEKET år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo BILLETTER (ORDINÆRT) Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett). MEDLEMSKORT Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. Du kan også lade opp kortet ditt for helt et

Som medlem får du følgende fordeler: • redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær • tilbud om hjemsendt programkatalog • rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket • rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken) ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG: Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

FORESTILLINGER: Vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk Filmweb samt nettsidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk Facebook og Twitter for siste nytt. TELEFON SENTRALBORD 22 47 45 00 TELEFON BILLETTLUKE 22 47 45 89 FAX 22 47 45 99 EPOST: cinemateket@nfi.no INTERNETT: www.cinemateket.no FACEBOOK: Cinemateket i Oslo TWITTER: cinemateket INSTAGRAM: cinemateketioslo Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene.

PROGRAMKATALOG 107 – 4/15 Redaktører Irene Torp Halvorsen (irene.torp.halvorsen@nfi.no), Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no) Billedredaktør og fotograf Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no) Skribenter Geir Friestad, Irene Torp Halvorsen, Jannicke Stendal Hansen, Norisa Ismaili, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Greg Pope. Takk til Per Haddal og Bård Yden for omtaler. Takk til Per Haddal og Sveinung Wålengen for artikler. Takk til Tore Myklebust, Kjetil Kvale Sørensen, Håvard Oppøyen, Arild Jørgensen, Bent Kvalvik – Nasjonalbiblioteket / Lone Sardemann, Tobias Lynge Herler – Det Danske Filminstitut /Jerry O’Donovan – Embassy of Ireland / Thaddeus O’Sullivan / Professor Lance Pettit, St. Mary’s University / Oddleiv Vik – Kudos Family / Bjørg Veland - KIB Media / Ove Solum / Jon Inge Faldalen / Anne Marte Nygaard, Nille Stormoen, Svend B. Jensen, Lene Juliussen – Arthaus / Astrid Guger, Youn Ji - Autlook Film Sales / Marcello Paolillo, Franco di Sarro – Nexo Digital S.r.l. / Nick Varley – Park Circus / Marte Marstrand – Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) / Ragna Jacobsen, Nasjonalmuseet / Per Haddal / Bjørn Sand / Anja Breien / Tor Fosse, Kristian Fyllingsnes – Tour de Force / Mariken Hallen – Vapen & Dramatik / Chloé Faulkner – Norsk Filmklubbforbund / Martha Otte – TIFF / David Strohmaier, Randy Gitsch / Thomas Hauerslev – in70mm.com / Christan Radich – Venneforeningen / Einar Corwin / Rob Tregenza / Bård Ydén – Skeive Filmer / Hannah Horner - Doc and Film International / Marcello Paolillo, Franco di Sarro – Nexo Digital S.r.l. / Stig Holte – NFLF – Norsk Filmlydforening / Lene Hjertøy – Walt Disney Studios Motion Pictures Norway / Frank Stavik – Fidalgo A/S / SF Norge A/S / Annike Jarnes – Warner Bros. Entertainment Norway / Fiorella Moretti – NDM International Sales / Ola Renolen – Storytelling / Tanya Sue Madsen / Marius Olsen – Another World Entertainment / Johan Ericsson – Svenska Filminstitutet

Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no) Direktør, Norsk filminstitutt Sindre Guldvog Cinematek-leder Jan Langlo Daglig drift / Programarbeid Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo Andre medarbeidere Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), Åsmund Bøe (billettør), Knut Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist), Norisa Ismaili (billettør), Jannicke Stendal Hansen (billettør), Christina Iverson (resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Stian G. Klasbu (billettør), David Løite (printkoordinator/maskinist), Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen (maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Inge Strand (maskinist), David Ådalen (maskinist). Kino-koordinator Ida Gulbrandsen Kinoinspektør Jan Eberholst Olsen Trykk Zoom Grafisk, 5500 eksemplarer

Annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no) Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy

CINEMATEKET 3 | 2015 55

56 CINEMATEKET 1 | 2015

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo