Vannbransjens innovasjonsprogram, sirkulær økonomi

3–5 nye sekundærrenseanlegg og gjennomførte i 2019 omfattende markedsdialog for å undersøke mulighetene for å utvikle mer fleksible og kostnadseffektive mellomstore anlegg. Teknologiutviklingsnettverket startet et nytt Norsk Vann prosjekt i 2019 om «Anskaffelser i Vannbransjen – muligheter og barrierer for innovasjon», i godt samarbeid med Difi, med mål om å bidra til mer «hverdagsinnovasjon».

VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig forening, men med Norsk Vann som sekretariat. Fra høsten 2019 har Norsk Vann avsluttet sekretærtjenesten, og VAnnforsk har inngått avtale med Alexandra Seidinger (eget firma) som overtar denne jobben. Norsk Vann fortsetter som styremedlem i VAnnforsk for å sikre god koordinering med eget innovasjonsarbeid og for å fremme godt samarbeid i hele verdikjeden. Vannbransjens innovasjonskonferanse ble arrangert i Oslo 25. april med Norsk Vann som medarrangør, i samarbeid med Tekna, Vannklyngen, VAnnforsk og Oslo kommune.

Arbeidsgruppe for mikroplast For vannbransjen er mikroplast en dagsaktuell problemstilling knyttet til både drikkevann, avløpsvann og slam. Fra medlemmene i Norsk Vann er det en stor interesse for temaet mikroplast, og det er et stort informasjonsbehov. Gruppa har hatt 5 møter i 2019, og har vært styringsgruppe for prosjektet «Kartlegging av gjennomførte makro- og mikroplastundersøkelser i slam, jord og planter, - en oversikt over utførte undersøkelser – oversatt til norske forhold», som utgis i 2020. Gruppa avslutter sitt arbeid første halvår 2020.

Arbeidsgruppe for mikroplast.

Vannbransjens innovasjonsprogram (VIP) Et enstemmig Storting vedtok i 2017 å be regjeringen fremme et forslag til et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Folkehelseinstituttet utarbeidet året etter en utredning med forslag til «Vannbransjens Innovasjonsprogram» (VIP) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, med bred involvering av en rekke sentrale aktører, herunder Norsk Vann. Regjeringen fulgte opp ved å skrive i Folkehelsemeldinga for 2019 at de vil «vurdere et program for teknologiutvikling i vannbransjen», og i Prop. 1 S (2019–2020) foreslo regjeringen 5 millioner kroner per år i tilskudd til et slikt program i inntil fem år, betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Eldre- og folkehelseministeren inviterte til møte 31. oktober 2019 for å diskutere utformingen av programmet. På dette møtet fremførte Norsk Vann et felles budskap sammen med MEF, Huseierne, KS og Vannklyngen der vi var tydelig på at et slikt program må omhandle både vann og avløp, at vi bør opp i en årlig satsing på 100 millioner kroner og at dette bør finansieres som en del av gebyrene (50 kroner fra hver abonnent). Det vil være en prioritert oppgave for Norsk Vann å jobbe videre i 2020 for at VIP skal bli realisert.

Sirkulær økonomi Vann- og avløpsanleggene i kommunene kan bidra til det grønne skiftet og en mer sirkulær økonomi, gjennom bl.a. økt produksjon av ren energi og biogass, og økt utnyttelse av ressursene i avløpet. Flere pågående prosjekter der Norsk Vann er involvert adresserer sirkulær økonomi, som Recover-prosjektet i regi av bl.a. SINTEF, NTNU og NMBU, samt flere sentrale medlemmer. En del av dette vil bli videreført i EU-prosjektet Wider Uptake. Sirkulær økonomi er også et viktig tema i SFI-WIN-søknaden, som blir avgjort i 2020.

NMBU og NIBIO har fått midler av Forskningsrådet til å etablere «Forum for sirkulær økonomi i norsk avløpsbransje». Forumet er åpent for alle som jobber med avløp og slamhåndtering og vil legge til rette for kommunikasjon og kompetanseutvikling.

For å realisere potensialet i den sirkulære økonomien er det imidlertid behov for mer fremtidsrettede og avklarte rammebetingelser på avløps- og gjødselvareområdet, for å kunne utvikle dagens avløpsrenseanlegg til morgendagens ressursbehandlingsanlegg. Norsk Vann er tydelig i dialog med myndighetene på at vi trenger:

• Regelverk som stimulerer til å lage nye produkt basert på kretsløpsressurser • Regelverk som stimulerer til innovasjon og til å lage nye produkter basert på ressursene • Ikke-diskriminerende regelverk som ikke skiller på opphavet til det nye produktet, men som stiller nødvendige kvalitetskrav til sluttproduktet • End-of-waste kriterier